Page 1

fresk

De frivillige gode hjelperne Side 6–7

Miljø på dagsorden

Gjesteskribenten

Alltid på vakt

Side 24–25

Side 13–15

Grønt sykehus Side 18–19

INTERNMAGASIN FOR HELSE NORD-TRØNDELAG • NR. 1 • 2014


Spesialisten på helseartikler VI HJELPER DEG!

BLÅRESEPT/E-RESEPT Som offentlig godkjent leverandør av helseartikler har Namsos Bandasje oppgjørsavtale med Helfo, og vi tar med glede imot blåresepter/e-resepter og rekvisisjoner. Vi formidler de produktene du trenger innenfor områdene:

• Vi har alltid tid til deg • Vi er spesialister på det vi driver med • Vi er faglig oppdaterte og vet hva som finnes av hjelpemidler til enhver tid • Hos oss får du produkter som passer deg best! • Vi foretar hjemmebesøk etter avtale • Vi bringer varene hjem til deg, hvis du ønsker det

• Hoftebeskyttelse

• Inkontinens, urinlekkasje, og urinretensjon

• Diabetes • Stomiutstyr

• Brystprotese (fører • Kroniske sår også BH, bikini og badedrakt) • Ernæring

B Verftsgata 1 • 7800 Namsos • Tlf 74 27 08 00 www.namsosbandasje.com – post@namsosbandasje.com

••• 2 •••

FRESKMELDINGA 1 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••


LEDER

Fugl Føniks broer mellom IKT-systemer som ikke snakker sammen i utgangspunktet. Vi er faktisk de eneste i verden som fortsatt holder på Doculive pasientjournal, og det underliggende pasientadministrative systemet skal jeg ikke engang skrive noe om. Det er svært få som ikke mener at IKT-systemene over tid gjør sykehusene i stand til å behandle flere på en bedre måte. Ingen ønsker papirjournalen tilbake. Og det er sikkert en rekke IKT-prosjekter som har vært vellykkede fra ende til annen. Men noen helt sentrale prosjekt har strødd så mye sand i sykehusmaskineriet at skepsisen blant medarbeiderne er stor og velbegrunnet. Dette er det svært krevende utgangspunktet for IKT-revolusjonen i Midt-Norge de kommende årene. Utfordringene er monumentale. Ikke fordi nytt journalsystem vil være langt mer effektivt for klinikken. Ei heller fordi systemet vil legge grunnlag for en betydelig kvalitetsheving på behandling, pasientinformasjon og forskning, for å nevne noe. Utfordringen er at vi først må strømlinjeforme behandlingen i Midt-Norge, og i neste omgang bygge standardene inn i et

Nr. 1 – April 2014 Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag Ansvarlig utgiver: Helse Nord-Trøndelag HF Redaktør: Trond G. Skillingstad E-post: trond.skillingstad@hnt.no Tlf: 74 21 56 31 /916 93 826

INNHOLD

Selv om vi av og til kunne tenke oss det, er det ikke mulig å hoppe av samfunnsutviklingen når toget går. Og avgangene kommer stadig tettere, særlig for oss som driver med sykehus i en eller annen stilling. Som helsetjeneste må vi ta inn over oss en forsknings- og teknologiutvikling som til stadighet utfordrer etablerte sannheter og krever at vi gjør ting på en ny måte. En ting som treffer oss alle, er utviklingen innen IKT. Den går i rasende fart og farten er økende. Slik sett er det nærmest noe ulogisk over det å lage en omfattende strategi og handlingsplaner for IKT i sykehus, fordi mulighetene ser annerledes ut når alle organer har fått sin orientering og gjort sine vedtak. Men akkurat nå står vi ved et veiskille som er enormt betydningsfullt. Helse Midt-Norge planlegger å bruke mellom en og to milliarder kroner på å ta i bruk ny pasientjournal og pasientadministrativt system. Det er lagt en strategi, det er utmeislet handlingsplaner og vedtakene er på plass. I dag har vi et vell av ulike og til dels dårlige IKT-systemer som spiser tid og frustrasjon i klinikkene som allerede opplever sterkt rasjonaliseringspress. Vi bruker store ressurser på å bygge

journalsystem som hjelper oss til å gi god behandling. Og i bunnen ligger et IKT-omdømme i sykehusene som er svekket i utgangspunktet, men som må reise seg som en fugl Føniks opp av asken – og bygge tillit. Det kommer til å bli både krevende, viktig og spennende å skrive norgeshistorie i Midt-Norge.

Leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

3

Direktøren har ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

NTNU jakter gode ideer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

5

Frivillige hjelpere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

6

Blodgiver i særklasse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

8

Sprællcup . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Der lavsesong er et fremmedord . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Forside: De har alle på en eller måte vært rammet av kreft. Nå bruker de sin erfaring og energi til å arbeide som frivillig for pasientene på Kreftpoliklinikken ved Sykehuset Levanger. Fra venstre: Randi Lykke, Ruth Floan Knutsen, Åse Qvam, Sofie Risberg og Anne Marit Neergaard. Foto: Svein H. Karlsen

Smånytt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Sats, layout og annonsesalg: Trio Media, Namsos

Sangsvaler øver til konsert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Opplag: 3 000

Gjesteskribenten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Distribusjon: Sendes til alle ansatte i Helse Nord-Trøndelag m.fl.

Kokte seg til NM-medalje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Grønt sykehus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Åpner sårpoliklinikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Nye muligheter med ny maskin . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

På tampen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2014

••• 3 •••


Direktøren har ordet

Utviklingsplan for Helse-Nord-Trøndelag Helse Midt-Norge har brukt 12–13 milliarder kroner på å bygge St. Olavs hospital. I løpet av de neste årene skal det brukes 3–4 milliarder på nytt sykehus på Møre. Hva så med vårt fylke? Må våre sårt tiltrengte investeringer bare settes på vent? Svaret mitt er nei. Nettopp derfor lager vi en “Utviklingsplan”. Det betyr i korte trekk at vi analyserer utviklingstrekk og ser hva som må til i Nord-Trøndelag

for at vi skal fortsette som en moderne trygghetsbase for vår befolkning.

Viktig plan Bak planen står en gruppe erfarne personer fra Helse Nord-Trøndelag: Mads E. Berg, Kathinka Meirik, Kjell Griegel, Randi Sudbø Brandtzæg, Thor Naustdal, Wenche Pedersen Dehli, Sveinung Aune, Tore Westerheim, Sølvi Helene Sæther og Liv Haugen.

Nå er planen til diskusjon i styret og blir sendt på høring i kommuner, fylkeskommune og andre naturlige for å få engasjement rundt framtida for sykehusene våre. Her vil jeg at også du som leser dette blir med i diskusjonen.

Hvorfor viktig? Hvorfor er dette så viktig? Fordi vi må sørge for at spesialisthelsetjenesten også i vårt fylke får utvikle seg i takt med utviklingen i teknologi, medisinskteknisk utvikling og forskning, for å nevne noe. Vi kan ikke slå oss til ro med at nå er investeringsbehovet så stort i de andre foretakene at vi må settes på vent. Vi må hele tida sørge for at vi er med på utviklingen. Men for at vi skal lykkes med det, må vi ha dokumentasjon for hva som er nødvendig.

Nytt sykehus? Ikke så rent sjelden hører vi utsagn som at vi burde hatt bare ett sykehus i NordTrøndelag, for eksempel i Steinkjer. Eller at vi burde inngå tettere samarbeid med St. Olav. Vi har tatt det på alvor og gjort analyser av alternativene, satt opp mot en fortsatt satsing på dagens to-sykehus-modell. Alternativene er vurdert og gitt karakter fra 1 til 4 innenfor kvalitet, nærhet, samfunnsutvikling, økonomi og drift. Resultatet av denne vurderingen ble slik: 1. Fortsatt to sykehus i Nord-Trøndelag

12

2. Akuttsykehus i Namsos og Sykehuset Levanger i tettere samhandling med St. Olav 10 3. Bygge nytt sykehus i Nord-Trøndelag i Steinkjer-området

7

Det er gjort et grundig arbeid av en gruppe av framtredende ansatte. Selvfølgelig vil alt dette skape diskusjon og engasjement, men konklusjonene står på et meget sterkt fundament.

Vil kreve investeringer uansett Å satse på våre to sykehus innebærer også vesentlige investeringer – nærmere to milliarder kroner i perioden fram mot 2030. Moderne sykehusdrift vil kreve store investeringer, både i eksisterende anlegg og ikke minst til moderne medisinsk utstyr. Jeg håper dere har fått et visst innblikk i hva en utviklingsplan er. Et svært viktig dokument. Jeg ønsker hver enkelt av dere med i diskusjonen om hvordan vi utvikler helseforetaket vårt.

••• 4 •••

FRESKMELDINGA 1 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••


NTNU TECHNOLOGY TRANSFER JAKTER GODE IDEER:

Industridesignere demonstrerte lege-App Overlege i indremedisin, Florentin Moser (ved akuttmottaket St. Olavs Hospital), har sammen med NTNU TTO utviklet et App-basert diagnoseverktøy for DVT-pasienter.

– Har du en god ide? Vi tar mer enn gjerne gode forslag, funn og ideer videre, sier Siri Bye G. Johansen og Jørgen Nordahl fra NTNU Technology Transfer.

– Har midler, trenger ideer! Så langt har NTNU Technology Transfer skaffet til veie 500 millioner til utvikling av gode ideer. Men hittil har de ingen prosjekter fra Nord-Trøndelag. Siri Bye G. Johansen og Jørgen Nordahl fra NTNU sitt innovasjonsverktøy – TTO (Technology Transfer) – har i flere runder vært rundt i de midtnorske sykehusene og informert om mulighetene. – Vi er verktøyet som alle ansatte i helseforetakene i Midt-Norge kan benytte når det gjelder ideutvikling og innovasjon. Vi hjelper gjerne, sier duoen. Siden starten har TTO reist rundt 500 millioner kroner til utvikling og realisering av gode ideer. – Vi er en faggruppe som kan bistå når det gjelder det å søke om midler, patentsøkning, finansiering av studier og håndtering av rettigheter. I nært samarbeid med NTNU, forskningsmiljøer og sykehusansatte, vil vi gjerne utvikle gode ideer, sier Johansen og Nordahl. I møtet med en av HNT sine klinikker presenterte de noen prosjekter det jobbes med.

– Vi vet av erfaring at det er mange gode ideer der ute, og at mange ikke når fram med sine funn og innovasjoner. Rett og slett fordi det er krevende å bedrive utvikling, søke utviklingsmidler, patenter og rettigheter. Kort fortalt ønsker vi å ta oss av alt rundt ideen, slik at de som er oppfinnere og utviklere, kan konsentrere seg om denne delen av nyvinninger, sier Johansen og Nordahl. Fagfolkene fra NTNU vil gjerne bli bedre kjent med sykehusmiljøene i NordTrøndelag, og vil takke ja til eventuelle invitasjoner – slik at informasjon om mulighetene kommer fram til de aktuelle miljøene. Les mer om innovasjonsverktøyet her: www.hnt.no/no/Fagfolk/Forskning-ogutvikling/Innovasjon-og-utvikling/123414/ AV SVEIN H. KARLSEN

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Industridesignerne Anders Kjøllesdal og Jonas Asheim i selskapet Nice har på oppdrag fra NTNU TTO jobbet med Mosers ide. Nylig demonstrerte de App-verktøyet for avdelingsoverlege Jon Hj. Sørbø ved Medisinsk klinikk Sykehuset Levanger. – Vi vil gjerne høre hva erfarne leger sier når de får demonstrert verktøyet. Ikke alene for å få god respons; mest av alt er det viktig å få korrigert feil og mangler, sier Kjøllesdal og Asheim. Avdelingsoverlege Sørbø fikk et relativt godt innblikk i versjonen det nå jobbes med, og førsteinntrykket er positivt. – For leger i mottak kan et slikt verktøy være nyttig, og ut fra det jeg hittil har sett, tror jeg dette arbeidet har noe for seg. Med tanke på å stille en god diagnose, og ut fra det iverksette et godt behandlingsløp, vil et diagnoseverktøy for DVT-pasienter være velkomment, sier avdelingsoverlege Jon Hj. Sørbø. De unge industridesignerne har merket seg at flere leger benytter seg av nettbaserte “oppslagsverk” med retningslinjer, prosedyrer og faktaopplysninger. – Lykkes vi med utvikling av denne type verktøy, kan legene ha med seg lesebrett eller iPad i legefrakken – og skaffe seg faktabaserte opplysninger der og da, i stedet for å måtte logge seg inn på en stasjonær pc. Vi tror dette kan være et godt supplement, sier utviklerne. AV SVEIN H. KARLSEN

Utviklerne og industridesignerne Anders Kjøllestad (til venstre) og Jonas Asheim (til høyre) fikk gode tilbakemeldinger fra avdelingsoverlege Jon Hj. Sørbø da de demonstrerte et diagnoseverktøy for DVT-pasienter.

FRESKMELDINGA 1 • 2014

••• 5 •••


“Den største gleda i livet

Avdelingsleder Aud Marit Vongraven (til venstre) er full av lovord når hun skal beskrive de frivillige hjelperne – Randi Lykke (fra venstre), Åse Qvam, Sofie Risberg, Ruth Floan Knutsen og Anne Marit Neergaard.

De er godt voksne damer, fulle av livserfaring, godt utviklede sosiale antenner og ikke minst et varmt, bankende hjerte. Kreftpoliklinikkens frivillige gjør en forskjell. – De ansatte gjør en god jobb med å skape trivsel i en travel hverdag. Men vi så at det var et behov for “det lille ekstra”. Noen som har bedre tid, og som kunne yte en form for ekstraservice. Det er nettopp det de frivillige hjelperne bidrar med, sier Aud Marit Vongraven. Det er ingen tvil om at avdelingslederen og øvrige ansatte er imponert over innsatsen damene fra Kreftforeningen legger ned. – Det er et behov for denne type tilbud i avdelingene. Det fungerer meget godt hos oss på Kreftpoliklinikken. Sammen med Kreftforeningen jobber vi nå for

••• 6 •••

FRESKMELDINGA 1 • 2014

å få på plass et lignende tilbud også i kirurgisk sengepost, forteller Vongraven.

Kreftforeningen For et par år siden resulterte det i en samtale med Kreftforeningen. Tema var frivillige inn i sykehuset. Siden har ting utviklet seg. Nå har avdelingen en frivillig ordning på plass, til beste og glede for pasientene. – Vi er så glade for at vi fikk til dette. Damene gjør en fantastisk innsats for pasientene. De bidrar sterkt til at livet på Kreftpoliklinikken ikke bare er trist og alvorlig. Deres tilstedeværelse bidrar sterkt

til at smil, lunhet og humor også preger dagene her hos oss, sier Vongraven – og smiler. Smilet sitter løst også hos de fem hjelperne i Kreftforeningens blå-turkise vest. “Frivillig hjelper” inne i et hjerte på en button tydeliggjør ytterligere at de ikke er behandlere – men omsorgspersoner med fokus på pasientene. Ruth Floan Knutsen, Randi Lykke, Åse Qvam, Anne Marit Neergaard og Sofie

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••


er å gjæra andre glad” Risberg har alle på en eller annen måte erfaring med kreftsykdom. Livserfaring som er tung å bære, men samtidig god ballast å ha med seg i funksjonen som frivillig hjelper for Kreftforeningen.

Startet i det små Åse Qvam oppdaget en annonse i Adresseavisen for noen år siden. St. Olavs og Kreftforeningen søkte etter frivillige. Hun ville bidra, og pendlet en periode mellom Innherred og Trondheim. Nå er hun en av de “gode hjelperne” ved Sykehuset Levanger – sammen med Ruth, Randi, Anne Marit og Sofie. Fra mandag til torsdag møter minst en av dem opp og jobber dugnad mellom kl. 10 og 13. Etter en innkjøringsfase har de nå satt opp turnus, ordner vikarer når det er behov for det – og sørger egenhendig for at tilbudet fungerer til beste for pasientene. Det eneste avdelingen må bidra med er bestilling av vaffelrøre, mat, frukt og annet som må til. Resten ordner damene selv. De er mer enn godt kjent på avdelingskjøkkenet, oppholdsrommene og i korridorene.

gang. Utsagnet er veldig dekkende for det jeg tror vi alle føler, sier Sofie Risberg.

Aktiv forening Anne Marit Neergaard er veldig godt fornøyd med måten avdelingen og Kreftforeningen tar imot dem. – Kreftforeningen følger oss veldig godt opp. De tilbyr kurs og samlinger, og bidrar positivt til at vi kan gjøre en best mulig jobb som frivillig. Det å få gjøre det litt koselig for noen, er en god følelse, forteller Anne Marit. For nettopp koselig og trivelig er dekkende stikkord. Midt i en krevende livssituasjon bidrar damene med lyspunkter i livet. Mat, kaffe, vafler, frukt og smoothie. Ofte kombinert med en god samtale. Men de trenger seg ikke på. – Vi er der hvis noen trenger oss. Ikke alle ønsker å snakke eller fortelle. Kanskje har de nok med seg selv der og da. Det respekterer vi alltid, forteller hjelperne. Det store flertallet av pasientene benytter seg av tilbudet. Svært mange lysner opp når hjelperne kommer på avdelinga.

Viktig tilbud – Vi ser at dette betyr mye for mange. De sprer omsorg, de lytter, de er gode til å snakke og forstå, og så sprer de mye varme og glede. Vi er veldig, veldig glade for at vi fikk til å skape et slikt tilbud ved Kreftpoliklinikken. Nå håper vi å få til noe lignende på flere poster, sier avdelingsleder Aud Marit Vongraven. At pasientene setter pris på de frivillige hjelperne, kommer også tydelig til syne gjennom minnegaver som pårørende velger å gi til det mange kaller “Englene våre” – etter at deres nærmeste har gått bort. Da brukes pengene på nyttige ting pasientene kan trenge, nå sist en smoothiemaskin. Damene vet bedre enn de fleste hvordan trivsel kan skapes og spres. Helt til slutt vil de bare ha sagt følgende: – Vi er veldig imponert over personalet på Kreftpoliklinikken. De løper og har det travelt, men det er alltid godt å komme hit. De er så positive, gir oss gode tilbakemeldinger og sørger for at vi alltid føler oss velkommen. Det inspirerer! AV SVEIN H. KARLSEN

Verdifullt å bidra I utgangspunktet fem ulike damer, uten spesiell kjennskap til hverandre før de nå framstår som en sammensveiset venninnegjeng med felles interesse. Praten går usedvanlig lett i lag med hjelperne. Vi er ikke det minste i tvil om at de bidrar positivt i avdelingen. – Det føles verdifullt å kunne bidra, gi noe tilbake. I tillegg føler jeg at vårt bidrag blir verdsatt. Det gjør godt å være her, sier Ruth Floan Knutsen. – Alle vi har vært berørt, som pårørende eller pasient. Det gjør oss ekstra motivert med tanke på oppgavene vi har. Det er viktig å kunne tilby pasientene mer enn behandling, sier Randi Lykke. Åse Qvam som startet først som frivillig er glad det hele organiseres gjennom Kreftforeningen. – Jeg synes det er viktig med vesten. Det viser at vi har en funksjon, og den gir trygghet. For meg personlig gir det veldig mye å bidra med frivillig arbeid. Selv om brukerne er syke, er det mye godt humør her, legger Åse til. Sofie og Anne Marit er enige, og påpeker at de alle har levd en god stund, er pensjonister og ikke minst – de har mye å gi! – Den største gleda i livet er å gjæra andre glad, har en klok person sagt en

De har livserfaring, omsorg og tid. De frivillige hjelperne ved Kreftpoliklinikken gjør en viktig innsats for pasientene i en krevende livsfase. Men i følge dem selv får de minst like mye tilbake selv. – Det gjør godt å kunne hjelpe, sier Randi Lykke (fra venstre), Ruth Floan Knutsen, Åse Qvam, Sofie Risberg og Anne Marit Neergaard.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2014

••• 7 •••


Blodgiver i særklasse! Inspirert av skolekameratens legefar, valgte Audun Stokke å bli blodgiver i januar 1962. Siden den gang har han latt seg tappe jevnlig i over 52 år. Nylig ga han sin siste skjerv ved Blodbanken i Namsos. Tapning nummer 242! – Det finnes bare en Audun, blodgiver i særklasse, sprudler bioingeniørene ved Blodbanken Sykehuset Namsos. Mandag 31. mars tok de farvel med sin trofaste giver. Som takk for alle enhetene med blod og plasma, ble det blomster, gul sydvest og jerntabletter på den nå 70 år gamle blodgiverpensjonisten.

Overrasket med blomster Men det var ikke bare Audun som fikk blomstertakk. Alle på avdelingen fikk hver sin bukett med langstilkede roser. – Tusen takk for godt samarbeid og trivelige stunder her på Blodbanken. Disse har dere ærlig fortjent, slo Audun Stokke fast mens han delte ut blomster og klemmer. Han er tydelig på at ved Blodbanken har han alltid følt seg velkommen og ønsket. – Det å gi blod er både viktig og givende, men det er også veldig hyggelig å møte fagfolket på Blodbanken. Over år blir vi blitt godt kjent, og tonen mellom oss har alltid vært god. Det er nesten så en ikke merker stikket. Jeg kan trygt anbefale

andre å gjøre det samme, forteller Audun Stokke.

FAKTA BLODBANKEN I HNT

Stilte alltid opp Fagfolkene ved Blodbanken kvitterer gladelig, og forteller om en særs trofast, pliktoppfyllende og hyggelig blodgiver. – Audun har alltid vært til å stole på. Ikke bare møter han opp når vi ønsker det, eller har spesielle behov; han har også overrasket oss med medbrakt kake, forteller produksjonsleder Eva K. Dahl. Audun Stokke har vært viktig for mange over år. Med blodtypen A RhD + har blodet hans vært anvendelig i mange sammenhenger. Utstyrt med den mest vanlige blodtypen har han vært etterspurt. I sitt 53. år som blodgiver avsluttet han epoken med tapning nummer 242.

Startet ved Ullevål Det hele startet den gang unge Audun Stokke gikk på skolen i Oslo. Ullevål sykehus trengte blodgivere, og en av skolekameratenes fedre – en lege ved sykehuset – oppfordret ungdommen om å gi sin skjerv.

• Helse Nord-Trøndelag har blodbank ved begge sykehusene i fylket. • Avdelingene er organisert i Medisinsk serviceklinikk, driftet av avdeling for laboratoriemedisin. • De to blodbankene tapper cirka 4 000 enheter årlig. • Pr. tiden er det registrert 1 500 blodgivere ved Sykehuset Levanger og 900 ved Sykehuset Namsos.

Oppfordringen ble fulgt og ni fra klassen meldte seg til tjeneste. Siden den gang har Audun stilt opp fast og trofast hos ulike blodbanker i landet. – Jeg er fra Overhalla og bor der nå. Men som yrkesaktiv i Flyvåpenet har jeg tjenestegjort på Orion ved Andøya flystasjon i over 11 år, og mange år ved flyskolen på Værnes. Hele tiden har jeg valgt å gi blod. Siden 2001, da jeg pensjonerte meg fra Forsvaret, har Blodbanken i Namsos vært mitt faste giversted, forklarer Audun Stokke. 70-åringen er frisk og i full vigør. – Jeg har vært frisk i alle år, og bruker ingen medisiner. Det har derfor vært helt naturlig for meg å bidra. Jeg håper det har kommet til nytte, slutter Audun Stokke. At hans bidrag har vært viktig, er det ingen tvil om. – For oss har det vært kjempetrivelig og nyttig å ha Audun som trofast giver. Vi håper flere følger hans eksempel. For blodgivere har vi alltid bruk for, sier produksjonsleder Eva K. Dahl. AV SVEIN H. KARLSEN

Blodgiver Audun Stokke fikk blomster fra damene ved Blodbanken, men hovedpersonen selv overrasket nok bioingeniørene aller mest. Audun overrakte nemlig roser til samtlige ved Blodbanken i Namsos. Fra venstre: bioingeniørene Anne Marie Aagård Husby, Eva K. Dahl (produksjonsleder), blodgiver Audun Stokke, Siri Hegland og Siv Solum Buvik.

••• 8 •••

FRESKMELDINGA 1 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••


SPRÆLLCUP

i ny drakt

Idrettsprestasjoner og utkledningstradisjoner smeltet sammen i en intens volleyballcup. 70 kamper senere sto Akuttmottaket på toppen av pallen. Sykehuset Namsos arrangerer såkalt Sprællcup hvert år. Årets resept var ny; fotball ble byttet ut med volleyball. Det la absolutt ingen demper på arrangementet, snarere tvert imot. – Hele 20 lag meldte seg på, og det var stor stemning både på tribunen og på banene gjennom hele dagen, sier arrangementssjef Marianne Moen Langås fra Akuttmottaket. Minst halvparten av spenningen med Sprællkøpp er å se hvordan de enkelte lagene ser ut. Kreativiteten er nemlig stor. Spillerne kommer i alt fra vanlige t-skjorter til lag som stiller som

ugjenkjennelige klovner, teletubbies og vikinger. Enkelte stilte i år også med alpinhjelmer – for sikkerhets skyld. – Det er imponerende å se hva enkelte lag legger i dette, og det er med på å lage flott stemning på disse arrangementene. Samtidig som alle kan være med og utkledningene er heftige, handler det fortsatt om å vinne kamper. Derfor tar vi lagbilder temmelig tidlig på dagen, før deltakerne renner bort inne i draktene sine, sier Langås. Med rundt 250 sykehusfolk fordelt på 20 lag som spilte 70 kamper i løpet av dagen, gikk det rimelig heftig for seg. Og til tross for utkledningene: Vinnerinstinktet er sterkt – og økende utover dagen. TEKST: TROND G. SKILLINGSTAD

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

OG

FOTO: MATHIS HEIBERT

FRESKMELDINGA 1 • 2014

••• 9 •••


• • • 10 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••


•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2014

• • • 11 • • •


Kortere vei tilbake

Raskere tilbake

Namdal Rehabilitering på Høylandet tilbyr arbeidsrettet rehabilitering etter avtale med Helse Midt-Norge. Ordningen heter Raskere tilbake, og gjelder personer som er ferdig medisinsk utredet, er i yrkesaktiv alder og har antatt fortsatt arbeidsevne.

Henvisning kan skje av fastlege, avtalespesialist, sykehusspesialist, bedriftslege, kiropraktor og manuell terapeut. Les mer om ordningen på våre nettsider www.namdalrehab.no

Oppholdene vil bli avviklet både som gruppeopphold og som individuelt opphold.

• • • 12 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••


– Vi er til for befolkningen døgnet rundt, 365 dager i året! Nærmere 13.000 pasienter ble i fjor tatt i mot av spesialsykepleier Terje Fagerstad (til venstre), avdelingssykepleier Jørgen Selmer og de 53 andre sykepleierne i Akuttmottaket ved Sykehuset Levanger.

– Her er døra aldri låst Avdelingssykepleier Jørgen Selmer er ikke nevneverdig opptatt av å planlegge for lavaktivitet. Rett og slett fordi noe slikt ikke finnes i avdelingen. Mens andre stenger tilbudet – og befolkningen prioriterer ferie og høytider – er det høysesong på akutten. I snitt kommer det noe over 30 pasienter til akuttmottaket daglig, 365 dager i året. – Det er vanskelig å peke ut høysesonger, men de siste årene har vi hatt svært mye å gjøre når andre har fri og ferie. Kanskje ikke så rart, for i feriene reiser vi mer og er mer aktive. Det er da ulykkene skjer, sier Jørgen Selmer.

Pulserende sentral Et mannskap på totalt 55 sykepleiere tilbyr alltid hjelp til trengende. Akuttmottaket ved Sykehuset Levanger har holdt til i dagens lokaler i nokså nøyaktig ti år, på bakkeplanet vegg-i-vegg med den kommunale legevakta. Passe nært andre viktige funksjoner i sykehuset. Akuttmottaket er sykepleierdrevet. Leger og andre som yter innsats, er til daglig ansatt i andre avdelinger, men utgjør sammen med sykepleierne viktige team når behovet for rask og god behandling er til stede. FreskMeldinga har vært “flue på veggen” over en periode. Vi kan skrive under på at oppgavene er mange, varierte og krevende.

Her kommer alt fra en knekt lillefinger til hjertestans, krybbedød og for eksempel hardt skadde fra ulykker.

Spesialister – Jeg har jobbet her siden 1996, og synes fortsatt jeg lærer noe nytt på hver eneste vakt, sier sykepleier Terje Fagerstad. Han forteller at han trives veldig godt med variasjonen vaktene gir. Han er en av to som er utdannet akuttsykepleier i avdelingen. Avdelingssykepleier Selmer vil gjerne ha flere slike på laget, og håper inderlig at spesialutdannelsen består. – Vi har tidvis hatt flere spesialister. Intensivsykepleiere, operasjon og anestesi – men i og med at de har en spesialitet som hører hjemme i andre avdelinger, forsvinner de ofte dit. Nettopp derfor er det så viktig at akuttsykepleie-utdanningen ved høgskolen i Trondheim består, selv om ansvarlig myndighet ikke har lovpålagt slikt utdanningstilbud i Midt-Norge, sier Jørgen Selmer. Han forteller at de greide å motivere flere sykepleiere til å starte spesialisering nå fra nyttår. Om halvannet år vil avdelingen ha flere med spesialistutdannelse. 55 personer er knyttet til avdelingen, fordelt på 36,5 årsverk. Ni er menn, resten kvinner. Alle sykepleiere med erfaring og egnethet til å arbeide i et pulserende miljø. Av de 55 tilsatte er 11 knyttet til

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

andre avdelinger, og arbeider kun helg i akuttmottaket. – Uten denne ordningen i samarbeid med andre avdelinger, hadde vi hatt store problemer med å få turnuskabalen til å gå opp. Vi er veldig glade og takknemlige for denne løsningen, sier Selmer.

Tøff og krevde – Det kan være en tøff arbeidshverdag i akuttmottaket med mange ulike hendelser. Nettopp derfor er det viktig for oss å bygge et sammensveiset lag. Vi har sterk tro på sirkulasjon som arbeidsform, og er trygge på at denne organiseringen bidrar til at hver enkelt blir trygg og dyktig i de ulike rollene, forteller avdelingslederen. – Det at vi får prøve oss i ulike roller, gir viktig og interessant erfaring. Vi har helt klart nytte av å kjenne hverandres oppgaver. Gjennom denne måten å jobbe på, bidrar også avdelingen til å gi nykommere rask innføring i hele akuttmottakets oppgaver, sier spesialsykepleier Terje Fagerstad. At kompetanse, erfaring og drillet samarbeid er viktig i sykehusets akuttmottak er en selvfølge, men det kommer ikke av seg selv. Over år har avdelingen satset på øvelser, tilleggsutdanning og opplæring. Derfor har Akuttmottaket to fagutviklingssykepleiere. AV SVEIN H. KARLSEN

FRESKMELDINGA 1 • 2014

• • • 13 • • •

AKUTTMOTTAKET LEVANGER

13.000 av de som kom til Akuttmottaket ved Sykehuset Levanger i fjor, ble værende til observasjon eller lagt inn. Hvert eneste døgn året igjennom, står alltid et stort apparat parat til å gi nødvendig og livgivende behandling.


AKUTTMOTTAKET LEVANGER

“Alle som kommer hit Uansett hvilken forfatning du kommer i – om du er gammel eller ung, hvit eller farget, ruset eller edru – hos Inger Engan og kollegene blir du tatt godt imot. Akuttmottaket er bokstavelig talt et mylder av pasienter, sykehusansatte, ambulansefolk og pårørende. Stillhet og ro tilhører sjeldenhetene. De 55 sykepleierne har mange prosedyrer og indekser å støtte seg på, men den viktigste parolen trenger de ikke noe oppslagsverk for å huske: – Alle som kommer hit skal få hjelp, så enkelt kan hovedoppgaven vår oppsummeres, sier koordinator Inger Engan.

Sjefen på vakta Enten det er dag, aften eller natt – er det alltid en ansatt med denne rollen i Akuttmottaket. Kapteinen på laget. Sjefen på vakta. – I et akuttmottak må det aldri være tvil om hvem som har ansvaret. Når koordinatoren sier hopp, skal det hoppes, smiler Inger Engan lurt. Det sies med glimt i øyet, men det er også den nakne sannhet. Hvert vaktskift har alltid en koordinator, hvert eneste døgn alle dager i året. Den som sørger for at alle som kommer blir sett, registrert, behandlet og fulgt opp. – I mange av tilfellene er det oversiktlig, rolig og greit – men når det er kritisk, når det er hektisk og når det er mange hendelser samtidig – ja, da må det være tydelig hvem som er leder i rommet. Mange av de som jobber i avdelingen kan bekle rollen. Som et minimum må sykepleiere ha minst to års erfaring i Akuttmottaket før opplæring i rollen som koordinator gis.

Sykepleier Inger Andersen har arbeidet ved Sykehuset Levanger siden 1985. Fra 1995 har Akuttmottaket vært hennes arbeidsplass, her som operatør på legevakt- og kommunikasjonssentralen.

• • • 14 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2014

Intern opplæring Utdanningen skjer internt, og over år har rollen blitt finslipt til å fungere optimalt for vaktlagene. Også koordinatorene går inn i øvrige funksjoner, gjennom sirkuleringen og rundturnusen. Det gir trygghet i rollen som vaktleder. – Vi har mange oppgaver. Akuttdatabasen skal ajourføres, sørge for at alle opplysninger blir lagt inn, loggene holdes oppdatert og hele tiden sørge for at vi i mottaket er best mulig forberedt til å ta imot det som kommer. Som regel vet vi om de vanskelige og krevende oppgavene i god tid før ambulansen ankommer. – Hva er god tid for dere? – Får vi 10–15 minutter på oss, er vi godt rustet og forberedt. Mer trenger vi ikke, sier Inger Engan. Hun forteller at det kan være hektisk på vakt. Fullt på alle fem undersøkelsesrom, alle i sengene på obsposten, folk i senger på gangen og høyt aktivitet på legevakta. Da gjelder det å “kunne snu seg”.

Teamjobbing

Allsidigheten setter hun pris på, og best liker hun å jobbe i team. Få til ting sammen. – Vi er en sammensveiset gjeng med godt humør. Det gjør oss også i stand til å takle de tøffe situasjonene også.

Hun liker å sirkulere – ha ulike oppgaver. Som koordinator blir det lite pasientkontakt, men det får hun i fullt monn på de andre vaktene.

– Du er tydelig på hva som er best med jobben; men hva er verst? – Det er tungt når ting går galt. For eksempel å ta imot foreldre som har ringt inn og fortalt om et livløst barn,

Sykepleierne kan ikke forlate vaktrommet, sofagruppen har med andre ord flere funksjoner. Fra venstre og rundt bordet: Trude Hybertsen, Inger Engan, Jørgen Selmer, Aud Hallingsgård, Sturla Røiseng og ambulanselærling Malin Kjerkreit.

Mellom vaktskiftene samles mannskapet til overlevering. Fra venstre og rundt bordet: Linn Hammer, Inger Solli, Aud Hallingsgård, Cathrine Fossum, Gunn Lunde, Therese Ovesen og Terje Fagerstad.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••


skal få hjelp!”

FAKTA AKUTTMOTTAKET SYKEHUSET LEVANGER Organisert i Kirurgisk klinikk Klinikkleder: Hilmar A. Hagen Avdelingsleder: Jørgen Selmer Antall ansatte: 55 (11 arbeider kun helg, og er knyttet til andre avdelinger) Antall årsverk: 36,5 Yrkesgrupper: Sykepleiere TURNUS OG SIRKULASJON Akuttmottaket følger rundturnus alle ukedager, året igjennom. Dagvakt: 07.15–15.00 Aftenvakt: 13.30–22.00 Nattvakt: 21.30–07.30 Minimumsbemanning på vaktene fordeler seg slik: Seks på dag, åtte på aften og fire på natt. Helgene organiseres litt annerledes. 17 personer må til for å få turnusdøgnet til å gå opp på helg.

Sykepleier Inger Engan hadde rollen som koordinator da FreskMeldinga besøkte Akuttmottaket. Her viser hun fram et av de fem undersøkelsesrommene som er laget spesielt med tanke på de yngste pasientene som kommer inn til behandling.

og som etter hvert kommer hit med sitt krybbedøde barn. Slike ting er tunge og gjør selvsagt noe med oss. Da er det fint å kjenne hverandre godt, og få snakket om traumatiske hendelser, forklarer Inger Engen.

Hektisk sentral Mens Inger Engan registrerer en ny pasient i akuttdatabasen, og kolleger spiser en matbit og puster ut i sofagruppa bak i baktrommet, vokter sykepleier Inger Andersen kommunikasjonssentralen bak glassveggen – vegg-i-vegg med den kommunale legevakta. – Det er størst trafikk i helgene og på kveldstid. Da har vi både legevakttelefonen og vår egen sentral. På ei vakt kan det fort bli 100 samtaler, sier Inger Andersen. – Jeg tenker nokså ofte på hvordan jeg selv ville likt å bli tatt imot, og prøver så godt jeg kan å ta innringerne på alvor. Være konsentrert, lytte og stille de riktige kontrollspørsmålene. Det er viktig å få avklart hvor alvorlig situasjonen er, og eventuelt iverksette de tiltak som må til for at innringeren får den hjelpen han eller hun trenger, forteller Andersen.

Inger Andersen trives godt sammen med kolleger og med ulike oppgaver. Hun gruer seg aldri til å gå på jobb.

Uforutsigbart – Jeg liker det uforutsigbare. Aldri å vite hva dagen bringer, kombinert med variasjon, gir meg mye. Her får vi mange faglige utfordringer, sier Inger Andersen. – Får dere tilbakemelding fra brukerne? – Ikke så mye direkte, men det virker som mange er takknemlige for å få ei seng og hjelp når de kommer til oss. Så sender vi dem ofte videre, og ser ikke mer til dem. Men en gang husker jeg at vi fikk blomster. Det var fra en MC-gjeng i Verdal som var fornøyd med at de fikk god og skikkelig behandling, smiler Inger Andersen – før en ny telefon ringer. Et sted mellom 12 og 13.000 personer blir årlig lagt inn på sykehuset via Akuttmottaket. Det gir et snitt på over 30 per dag. AV SVEIN H. KARLSEN

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

AKUTTMOTTAK/ØYEBLIKKELIG HJELP Akuttmottaket mottar årlig mellom 12 og 13.000 personer som blir lagt inn. I mottak kommer alle som har behov for øyeblikkelig hjelp. Mottaket har fem undersøkelsesrom. To av rommene har foldevegg mellom seg, og benyttes til traumemottak. Ett av de øvrige rommene kan også benyttes ved traumer. OBSERVASJONSPOST Egen sengepost i avdelingen med fire senger. Benyttes til lettere tilstander, der pasientene ligger til observasjon inntil 24 timer. Pasienter som plasseres her blir enten sendt hjem eller innlagt ved annen avdeling, eventuelt flyttet til annet sykehus. DAGPASIENTBEHANDLING Denne funksjonen benyttes til pasienter som trenger intravenøst, blodoverføring eller annen behandling som tidligere måtte til medisinsk avdeling for å få hjelp. I 2013 fikk 650 pasienter behandling ved denne avdelingen. KOMMUNIKASJONSSENTRALEN Telefonsentral med inntil tre arbeidsplasser. Mottar alle inngående samtaler til legevakt på ettermiddag og natt. Minimum en pleier på vakt. I tidsrommet 15.30–22.00 – samt i helgene, bemannes sentralen med to sykepleiere. LEGEVAKTA Sykepleier fra akuttmottak bistår leger på legevakta på kveld, natt og helg. Det er et nært samarbeid mellom legevakt og Akuttmottak, og det arbeides på tvers av legevakt og akuttmottak. Legevakta er et kommunalt ansvar.

FRESKMELDINGA 1 • 2014

• • • 15 • • •


Nye spesialsykepleiere Rett etter nyttår fikk Sykehuset Namsos tilbake et stort kull med ferdigutdannete spesialsykepleiere. Begivenheten ble markert med kake og blomster, der de ulike klinikkene benyttet anledningen til å gratulere sine medarbeidere med bestått eksamen og avsluttet spesialisering. Samtlige er nå i arbeid ved ulike avdelinger. Vi stiller oss i rekken av gratulanter!

Nye spesialsykepleiere som har fullført sin videreutdanning (januar 2014): Foran fra venstre: Line Myrvold (intensiv), Elin Evensen Hestmo (operasjon), Mona Osen (operasjon), Silje Sandnes (operasjon) og Bente Kristiansen (operasjon). Bak fra venstre: Adisa G. Magnussen (intensiv), Anette Leksås (anestesi), Trude T. Hofstad (operasjon) og Hege Stakset (intensiv).

Over 40 år ved sykehuset Pleiepersonalet ved Gyn/fødeavdelingen, Sykehuset Levanger, teller 65 ansatte – mange med lang fartstid. Forleden ble det markert at dette firkløveret (bildet) har over 40 års tjeneste hver ved sykehuset. Bodil Sakshaug (fra venstre), Anne Lise Moen, Anne Mette Hjelde og Kristin Herstad tilhører stammen av trofaste medarbeidere. Det kan nevnes at avdelingen er full av rutine. 11 av de ansatte er over 60 år, og snittalderen i avdelingen har passert 50 år.

Fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget

1986

t e s u h e k Sy s når o s m a N målet elskap utfordret

Hanne Borgan (bildet) hadde fra før fagbrev i salg og service, men ønsket også å få et synlig bevis på at hun har kompetanse innen kontorfaget. Hun har derfor pendlet strekningen Kvam–Levanger i ett og halvt år for å gjennomføre lærlingtiden ved Sykehuset Levanger. Fredag 14. mars kunne hun senke skuldrene, lærlingperioden var fullført og fagprøven bestått. Resultatet ble karakteren meget godt, noe som ga henne fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget.

ks s Trafik os med tanke Namso s m set Na i årets Sykehu tørste bedrift n s rdringe li ne utfo på å b n k e a D tr . s på sløp Namso usansatte tatt tsh rif e d k e y s b r ha n med uset hart e m m a arm. S sykeh å get ved tyder p idrettsla ilisert, og alt r e m m o ob HNT m 00 personer k ehuset 2 k y t S at mins øpe for i. -jogge-l til å gå øndag 25. ma nen s an s o lv s a d, h Nam de stun ker løs, har n e iv r k Is bra før det Det er måned te seg. ld e m er trent 0 7 1 d cirka nten u er 50 e – e ll la kron plass ti or bare en artig F t. n e eller utr rtnummer og g åmeldin sta får du d din p n e S . e no els opplev .karlsen@hnt. .h elta d in e il v v s Helse Nord-Trøndelag inviterer til introduksjonsdag for nyansatte til m du o ll eller te r g i mai. Ved Sykehuset Levanger arrangeres dagen 7. mai, mens – og fo a, mellomlan eller yp 8. mai er blinket ut for nyansatte ved Sykehuset Namsos. Program i kortlø (8 km) – med ila for dagen kommer senere. Målgruppen er alle faste ansatte som folkem d. ti n te tidligere ikke har deltatt på denne dagen, og alle vikarene som u ••• nærmeste leder mener har utbytte av å delta. Programmet strekker seg over hele dagen. Påmeldingsadresse legges ut på Innblikk.

Introduksjonsdag for nyansatte

Doktorgrad 1 Bjørn Gjervan (bildet) ved Psykiatrisk Klinikk i Helse Nord-Trøndelag (Sykehuset Levanger) disputerte ved NTNU rett før jul. Gjervan bygget sin doktorgrad på voksne med ADHD, der 149 personer med diagnosen har deltatt i forskningsprosjektet. Studien viste blant annet at voksne med ADHD i stor grad ofte verken fullfører utdanning, eller havner i arbeidslivet. Forskeren la fram funn som viser at det er viktig å starte behandling tidlig, for å begrense utfordringene personer med slik diagnose har. 16 • • • Dette FRESKMELDINGA er Gjervans andre doktorgrad.


Nytilsatte NAVN Ivan Jovanovic Martin Schevik Lindberg Nhung Tuyet Thi Le Marcelo Cabrini Eva Kristin Lian Ignacio Catalan Rosalie Broekhof Randi Solem Tonje Holter Helen Holtan Ebbesen Dag Inge Rennan Iversen Heidi Karine Nilsen

TITTEL Overlege Psykolog Psykolog Overlege Seksjonsleder Overlege Overlege Lege i spesialisering Sekretær Sekretær Fagarbeider Fagkokk

Kake for lavt sykefravær Gyn/Fødeavdelingen ved Sykehuset Levanger feiret forleden med kake. Bakgrunnen for den smakfulle markeringen er avdelingens positive utvikling når det gjelder sykefravær. I februar ble det registrert 1,8 prosent fravær, noe som avgjort hører med til sjeldenhetene. Avdelingen med 79 ansatte har hatt en positiv sykefraværsutvikling. Fra 8,3 prosent i 2012 til 3,75 prosent i 2013, og altså 1,8 i februar i år. Absolutt grunn til å feire!

ARBEIDSSTED Ortopedisk avdeling NA Psykologer LE Psykologer LE Avdeling for bildediagnostikk LE Servicesenteret Medisinsk avdeling LE Psykiatrisk klinikk NA Psykiatrisk klinikk LE Servicesenteret Servicesenteret Drift LE Kjøkken LE

e Fornøyd er eg turnusølndelag har i kjøtel-t

Doktorgrad 2

Konstituert overlege Eivind Ness-Jensen (bildet) ved Medisinsk avdeling ord-Tr prosjek ved Sykehuset Helse N rekrutterings re ulike av nte t e e m n n le Levanger disputerte a p v im ere med å Ett av fl t. if 25. februar i år. r jobbet d r av ordinæ føring m Ness-Jensen o tiltak i n s n u r at gje lse med turn bygget sin doktortiltak e e k li ø b s r nde mover a fr grad på forskning blant deltakere il spørreu v re lle kull cirka fi i HUNT 2 og 3, og har sett på tilbakeleger. A sitt opphold, trikts m ut i dis februar r strøm av mageinnhold til spiserøret. spurt o e is e r fra r de Refluks (halsbrann og sure oppstøt) uker fø økelsen ært godt s r e d n .U r sv tjeneste rnuslegene e Samtlige kan gi skader på slimhinnene i spisetu raksis. p r viser at ø røret og redusert livskvalitet. Hos in p s s med når vi fornøyd ter svarer ja e noen få kan refluks også bidra k ø s den dre å respon fale an usene til utvikling av kreft i spiserøret. e b n a vil sykeh d om de n e Studien viser bl.a. at personer e v ls øke eneste Unders . turnustj g som har gått ned i vekt, har større la e lt d e røn enk i Nord-T opp, og hver gå sjanser for å redusere plager. Det å et er splitt lbud om et samme er tilfellet blant personer ti få il v m klinikk resultatene so som har sluttet å røyke, men dette et m sarbeid gjenno g in gjelder de som har normalvekt. r d e rb ledd i fo n. ke i klinik

Doktorgrad 3 Overlege Anders Svare (bildet), Medisinsk klinikk ved Sykehuset Namsos disputerte 21. mars. Svare bygget sin doktorgrad innenfor samfunnsmedisin på forskning blant deltakere i HUNT 2 og delvis HUNT 3. Han har sett på sammenhengen mellom stoffskifte og bl.a. risiko for brudd. Studien viser at en gruppe kvinner med høyt eller lavt stoffskifte kan ha høyere risiko for hoftebrudd enn andre. Det finnes lite forskning innenfor dette feltet, og • • • •er• en • •av• de • •få• som • • •har• •en•langsgående •••••• Svares• studier innretning og et stort materiale å forske i.

•••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2014

• • • 17 • • •


INNEN 31.12.2014 SKAL HELSE NORD-TRØNDELAG VÆRE MILJØSERTIFISERT:

Grønt sykehus PROSJEKTGRUPPEN Helse Nord-Trøndelag har besluttet at foretaket skal være miljøsertifisert i tråd med ISO 14001 innen utgangen av 2014. Dette er prosjektgruppen: Jan Kjøren (innkjøpssjef), Tore Westerheim (leder eiendomsavd.), Per Otto Røiseng (arbeidsleder portør), Ove A. Pedersen (miljøleder), Roar Strand (seksjonsleder eiendomsavd.) og Tone Wanderås (hovedverneombud). Prosjektleder: Ove A. Pedersen. Leder styringsgruppen: Tor Ivar Stamnes. HVORFOR GRØNT SYKEHUS? • Det er nødvendig for å ivareta vår felles jordklode – våre barns felles miljø og klima. • Vi som “leverandører” av helse kan ikke forsvare at vi samtidig “leverer uhelse” (unødig påvirker miljø og klima negativt – som igjen gir oss og andre helseproblemer). • Ansatte og samfunn forventer det. • Stortinget har vedtatt det som et krav til oss. KARBONNØYTRAL Karbonnøytral betyr at netto karbonutslipp reduseres til null, gjennom en åpen prosess for beregning av utslipp, reduksjon av utslipp og tiltak som veier opp for utslipp som gjenstår (for eksempel å kjøpe klimakvoter).

– Vi som produserer kan ikke skape “UH Prosjektleder og miljøleder Ove A. Pedersen ser ikke mørkt på holdningsendringen som må til for at vi skal bli “Grønt sykehus”. Han spår suksess, og rapporterer om stort miljøengasjement i alle klinikker. Siden 2012 har Helse Nord-Trøndelag satt miljø på dagsordenen. Kampen for miljøet er formalisert i et prosjekt der målet er å bli miljøsertifisert innen 31. desember 2014. Målene for foretaket, klinikkene og ansatte er for lengst satt. – Visste du at vi årlig til sammen bruker strøm tilsvarende 1 000 eneboliger? Visste du at vi kaster 750 tonn søppel, eller 300 kilo pr. ansatt – og visste du at vi kjører rundt ekvator 37 ganger årlig med personbil? spør en offensiv og engasjert miljøleder. Ove A. Pedersen er ikke bare miljøvernleder og utdannet mikrobiolog, han er også prosjektleder og motivator for “Grønt sykehus” i Helse Nord-Trøndelag.

Hva kan jeg gjøre? En stor del av jakten på et bedre miljø, også i sykehusene, handler ifølge Pedersen om holdningsendringer. – Hva gjør jeg for å bidra? Slår jeg av pc’n før jeg går fra jobb, har jeg slukket lyset, senket temperaturen og sortert søppel? Eller har jeg etterspurt de miljøriktige produktene når jeg valgte leverandør? spør Pedersen når han understreker at alle kan gjøre en forskjell. Eksemplene er mange. Prosjektgruppen for “Grønt sykehus” har gått grundig til verks. De vet hvor skoen trykker, og hvor potensialene er størst. – Det sier seg selv at vi som faktisk produserer helse, ikke kan skape “uhelse”. Folk som arbeider med helsa til folk, vil

BÆREKRAFTIG UTVIKLING En økonomisk og sosial utvikling der man sørger for å dekke de grunnleggende behov innenfor de rammer som naturen setter, uten å ødelegge for kommende generasjoners mulighet til å få dekket sine grunnleggende behov. KLIMAKVOTE Man betaler for rettigheter til å slippe ut et definert antall tonn CO2-ekvivalenter, dvs. kompenserer for skaden dette utslippet utgjør. 1 kvote = 1 tonn CO2ekvivalenter. DRIVHUSEFFEKT Betegnelsen drivhuseffekt er et bilde på at atmosfæren i likhet med drivhus holder energien innefanget – og gir en global oppvarming. Drivhuseffekten er kort sagt atmosfærens evne til å slippe gjennom sollys og samtidig holde på mesteparten av varmen sola gir. I politiske diskusjoner blir det ofte skilt mellom en naturlig og en menneskeskapt drivhuseffekt. Her er bidraget fra menneskeskapte klimagasser viktig.

• • • 18 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2014

– Vi er minst 2 500 ansatte i foretaket. Noe av det fine med det, er at en liten innsats fra alle vil gi stor effekt, sier miljøleder og prosjektleder for “Grønt sykehus” – Ove A. Pedersen.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••


helse, ELSE”!

gjennom aktiv bruk av Lync, videomøter og samkjøring. Vi skal øke omfanget av kildesortering, vi skal redusere energiforbruket med to prosent pr. år. Vi skal stille strengere krav til våre leverandører, både når det gjelder miljø og etikk, og vi skal jobbe for å redusere våre utslipp, forklarer Pedersen. Målene er overkommelige, spesielt hvis alle tar delansvar.

Egne nettsider være motiverte når vi nå kjører i gang e-læring og motivasjonskampanjer i forhold til innføringen av system for miljøstyring, sier Ove A. Pedersen.

Engasjementet er der Han mener at han har belegg for å være optimist. – Vi som jobber med dette – og som er ute i klinikkene og snakker om miljø – møter veldig motiverte folk. Mitt inntrykk er at det store flertall ønsker å bidra, sier Ove A. Pedersen og fortsetter: – Mange kommer med forslag om tiltak, og det virker som nærmest alle er enige i at vi kan forbedre oss innenfor satsingsområdene vi har blinket ut. Det er veldig artig at motivasjonen er på topp blant ansatte i alle ledd, forteller Pedersen. Prosjektet har blinket ut fem konkrete innsatsområder sammen med et generelt mål om at HNT skal drive opplæring, holdningsskapende arbeid og praktisk tilrettelegging når det gjelder miljøpolitikken som er vedtatt. De fem innsatsområdene er transport, avfall, energi, innkjøp og utslipp. – Kort fortalt skal vi redusere reiselengden vår med personbil og fly. Det gjør vi blant annet

De som ønsker å gå dypere inn i tematikken, finner mye og nyttig materiale på prosjektets sider på Innblikk (intranettet). Trykk på “Grønt sykehus”flagget, så havner du på sidene som i tillegg til å informere om målene, hvordan ISOsertifiseringen skal nås, og oversikt over kontaktpersoner – formidler nyheter om for eksempel haikeportal og hvordan endret kjøreteknikk reduserer drivstofforbruket. – Vi er minst 2 500 ansatt i foretaket. Noe av det fine med det, er at en liten innsats fra alle vil gi stor effekt. Blant annet derfor er det så viktig at sykehusene engasjerer seg i kampen for jordas miljø, slår Ove A. Pedersen fast. Som et ledd i arbeidet med “Grønt sykehus” har alle klinikker hver sin miljøkoordinator og en miljøgruppe som i disse dager skaper egne handlingsplaner for hvordan målene i miljøpolitikken skal nås. Og en ting helt til slutt, presiserer “Grønt sykehus”generalen: – Husk at vi gjør dette også for våre barnebarns miljø og livsvilkår. Vi må oppmuntre hverandre til å like ansvaret for miljø!

Sårpoliklinikk åpnet i Namsos Kirurgisk klinikk har åpnet et nytt tilbud ved Sykehuset Namsos. Nå kan pasienter med sår oppsøke Sårpoliklinikken. Virksomheten holder til i lokalene til Kirurgisk poliklinikk i første etasje. I første omgang vil tilbudet være tilgjengelig to dager i uka. Mandag og torsdag fra 08.30 til 15.30. Den nye poliklinikken har knyttet til seg to sykepleiere som har tatt videreutdanning i sårpleie. I tillegg vil to av avdelingens leger ta imot pasienter. Avdelingens øvrige fagpersoner og ansatte vil bidra ved behov. Når det er ønskelig, vil det samarbeides tverrfaglig med ergoterapeuter, diabetessykepleiere, fotterapeuter og for eksempel TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted). Tilbudet gjelder alle typer sår som krever oppfølging og behandling, og alle pasienter kan henvises. Nye henvisninger vil bli vurdert og håndtert ukentlig. Sykehuset Namsos ber om at eventuelle spørsmål rettes til telefon 74 21 58 88. Sårpoliklinikken og fagpersonalet vil være behjelpelig med både veiledning og opplæring i sårbehandling – dersom det er avdelinger i sykehuset som ønsker det. – I utgangspunktet har vi sett at det er et behov, og gjennom etableringen av Sårpoliklinikken ønsker vi å bedre pasienttilbudet. Gjennom etableringen håper vi også å få til et bedre samarbeid med distriktet. Pasientene vil få med egen sårjournal fra sykehuset, slik at man får en bedre dokumentasjon og oppfølging for hver enkelt pasient, noe som også innebærer at hjemkommunen kan følge opp behandlingen fra sykehuset, slik at pasienter med lang reisevei ikke behøver å dra til sykehuset for å skifte på sitt sår hver uke. Overordnet er ambisjonen å bidra positivt til å sette sårbehandling inn i et bedret system – til beste for pasientene, sier avdelingsleder Kari Østgaard og sårsykepleierne Evelyn Irene Norheim og Monica Schwartz. Legene Dimitri Vorontsov og Erik Arstad Elden vil også være tilknyttet Sårpoliklinikken. – Både våre egne fagfolk og leger ute i distriktene kan henvise pasienter til oss. Våre sykepleiere har gjennomført videreutdanning i sårpleie, og samlet mener vi at klinikken kan gi pasienter god og faglig riktig pleie, sier avdelingsleder Østgaard. AV SVEIN H. KARLSEN

AV SVEIN H. KARLSEN

HNT TAR MILJØ OG KLIMA PÅ ALVOR Det gjør vi ved: • å ha miljøbevisste medarbeidere og ledere • å ha oversikt over vår miljø- og klimapåvirkning • å sette oss høye miljømål som vi lever opp til • å ha et styringssystem som sørger for kontinuerlig forbedring av miljøet • å kjøpe inn smartere, forurense mindre • å tilfredsstille de lovbestemte miljøkrav • å informere våre brukere, samarbeidspartnere, kunder og leverandører om vår miljøpolitikk

Sårpoliklikken ved Sykehuset Namsos vil tilby behandling to dager i uka. Fagfolk fra Kirurgisk klinikk vil bemanne det nye tilbud. Fra venstre: Operasjonssykepleier Sigrid Mære Aaring, lege Dimitri Vorontsov, avdelingsleder Kari Østgård, operasjonssykepleier Monica M. Schwartz og sykepleier Evelyn Norheim. Lege Erik Arstad Elden vil også være knyttet til Sårpoliklinikken.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2014

• • • 19 • • •


Standardutstyret som ikke ligner prisen. Vinter-pakke

kr 5.900,Spar opptil kr 4.900,Ăšj{tn{rwp|j{vn{vnmosn{wtxw}{xuu Ăšyyj{vnmnkjt|n}n{ *Gjelder Ambition og Elegance-modellene.

Noe av standardutstyret pĂĽ Ambition: ÚėĂ&#x;|xwn{|urvj}{xwrl ĂšĖěĆju~vrwr~v|onup ĂšjmrxăvnmĚÖÄ?Ćkn{¡{rwp||tsn{vČ—Č–Äą ĂšuĂ•rwm~n{ox{jwxpkjt Ăš jwm|o{nn Ăš}x{ts¡{ntxvy~}n{ Ăš~u}ro~wt|sxw|{j}}r|trww Ăšxvrwpjwmunjrwpqxvn Ăšnpw|nw|x{

NYHET!

Madsen Bil AS

Motorpartner Namsos AS

Havneveien 1, 7650 Verdal Tlf. 415 53 000

Navarveien 5A, 7820 Spillum Tlf. 74 22 66 80

• • • 20 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2014

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••


HYBRIDKAMERA TIL TI MILLIONER ER PÅ PLASS:

Flere får hjelp raskere Helse Nord-Trøndelag har investert nærmere ti millioner kroner i nytt utstyr ved Avdeling for bildediagnostikk. Den nye SPECT/CT-maskinen bidrar til at Sykehuset Levanger har det beste og mest moderne utstyret som finnes i landsdelen. Onsdag 26. mars ble en merkedag. Endelig kunne fagfolkene ved Avdeling for bildediagnostikk presentere det nye hybridkameraet. Dagen ble markert med snorklipp ved direktør Arne Flaat, kaffe og kake, og demonstrasjon for tv, radio og aviser. Budskapet var tydelig: En kostbar, men god investering for helsa til innbyggerne i Nord-Trøndelag!

Raskere diagnose For nå kan flere komme til undersøkelser raskere, ventetida vil bli redusert – og ikke minst kan flere få en diagnose raskere, mer effektivt – og dermed komme tidligere i gang med livreddende behandling. – Tidligere rakk vi å undersøke fem–seks pasienter pr. dag. Nå håper vi å kunne kjøre igjennom 10–15 pasienter daglig. På sikt vil dette bety kortere ventetid, sier medisinsk fysiker og strålevernskoordinator Mari Gårseth. Sammen med radiografer og leger ved avdelingen har de vært gjennom opplæring og øving. Nå er de i full gang med pasientundersøkelser.

Avansert utstyr Det nye utstyret er en SPECT/CT, et såkalt hybridkamera. Det vil si to maskiner i en. SPECT er en forkortelse for singlephoton emission computed tomography, det vil si bildeopptak ved hjelp av gammastråling. CT står for computed tomography, og her benyttes det røntgenstråling for å ta bilder. Begge kameraene kan ta tredimensjonale snittbilder gjennom kroppen. Man kan deretter smelte bildene sammen for å få mest mulig informasjon ut fra bildene. Det er også mulig å ta bilder hver for seg. Det er først og fremst kreftpasienter som får dra nytte av det nye utstyret.

Direktør Arne Flaat klippet snora til undersøkelsesrommet og markerte at nyinvesteringen nå er gjennomført. Foto: Marte Skjesol, Levangeravisa

Mange pasientgrupper De vanligste undersøkelsene er skjelettundersøkelser av pasienter med prostataeller brystkreft med spørsmål om spredning til skjelettet. I tillegg gjøres mange hjerteundersøkelser, samt undersøkelser av nyrer, skjoldbruskkjertel, hjernen, lymfeknuter med mer. Åpningen av nymaskinen ble behørig markert. NRK, tv, radio og aviser møtte opp for å fortelle om hva investeringen betyr for innbyggerne i Nord-Trøndelag. Foto: Marit Røvik Skjerve

Endelig på plass! SPECT/CT-maskinen er nå tatt i bruk. Medisinsk fysiker og strålevernskoordinator Mari Gårseth (fra venstre), “pasient” Tone Ramberg på tur inn i trommelen, og fagradiograf Turid Øyum demonstrerte nykameraet for media og andre 26. mars. Foto: Marte Skjesol, Levangeravisa

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Det nye utstyret har blant annet programvare for å gjøre undersøkelser med svært lave stråledoser. På CT-undersøkelser vil stråledosene kunne reduseres med opptil 50 prosent. Avdelingen vil benytte utstyret til å gjøre vanlige CT-undersøkelser på dager der det ikke er nukleærmedisinske pasienter, og dermed avhjelpe det vanlige CT-programmet – samt få ned ventetidene. Den vil være et godt supplement og en back-up til allerede eksisterende CT. Investeringen er på 7,3 millioner kroner. I tillegg kommer kostnader til ombygging og serviceavtaler. Bildene vil bli beskrevet av spesialister innen nukleærmedisin ved St. Olavs Hospital. AV SVEIN H. KARLSEN

FRESKMELDINGA 1 • 2014

• • • 21 • • •


Korfeberen har igjen bredt seg i Helse Nord-Trøndelag. 500 medarbeidere har øvd inn 11 sanger og er snart klare for scenen. For så vidt har allerede noen inntatt scenen. En ganske stor gjeng var nemlig gjesteartister da D.D.E. hadde konserter i Steinkjer og Namsos. Men snart venter de store finalene. 25. april braker det løs i Namsos kulturhus. Dagen etter er det dobbeltkonsert på Levanger videregående skole.

Maskot fra “The Voice” “Lyden av Trivsel” ble en knallsuksess i 2011, og administrerende direktør Arne Flaat lovet der og da at det skulle komme en oppfølger. Å følge opp det som den gangen ble skapt, betyr imidlertid risiko på høyt plan. – Forrige gang fikk vi enorm påmelding, utrolig stemning og voldsom oppmerksomhet fram mot fire fulle konserthus. Slikt bør man egentlig ikke forsøke å følge opp engang. Men da direktøren ga marsjordre mot slutten av 2013, var det bare å gi full gass igjen, sier informasjonssjef og resirkulert prosjektleder Trond G. Skillingstad. Forskningen fra første runde konkluderte i styrket engasjement, arbeidsmiljø og egenopplevd helse. Navnet på oppfølgeren ble dermed “Lyden av Helse”. Thomas Brøndbo og Ronny Grannes ble igjen hyret inn som korinstruktører. I tillegg ble opplegget krydret med Publiners-brødrene Ronny og Bertil Bertelsen. Og midtveis

• • • 22 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2014

i prosjektet kom overraskelsen fra “The Voice”, Adrian Jørgensen, som allerede har inntatt maskotrollen i korene.

En av fem med I oppkjøringen ble det arrangert Rockebad både i Namsos og Levanger, og artistene fungerte som gatemusikanter i sykehuskorridorene. Etter en intens kampanje var opptellingen klar. – Vi passerte faktisk 500 påmeldinger fra Stjørdal i sør til Kolvereid i sørvest, og det er jeg meget fornøyd med. Vi snakker om et oppfølgingsprosjekt med korsang på fritida – at en av fem medarbeidere kaster seg på er egentlig ganske utrolig, sier Skillingstad. Om du nå hører folk i påskeløypene som nynner på “Jag ringer på fredag” eller “Mamma Mia”, så vet du grunnen. Direkte etter påska skal korene i ilden. Sykehusmedarbeiderne er popstjerner for en stakket stund. – Det ble grundig dokumentert effekter i forrige runde. Å satse på medarbeidere, både i form av faglige og sosiale tiltak, er gull verdt for en kompetansearbeidsplass som sykehus er. Vi skal være en attraktiv arbeidsplass, både for de som jobber i sykehusene i dag og de som vi har bruk for i framtida, sier Skillingstad.

INTERE SSERT? •

Namso s-k i Nams onsert 25. apr il kl. 18.3 os kultu rhus. B på www illett kjø 0 .namso pes skino.n • Bank o. ett i NT E Arena k alle ans l. 21.00 att . For resepsjo e. Billett kjøpe s i syke nen. hus• Levan ger-kon serter 2 på Leva 6. apr ng kl. 16.0 er videregåen il de skole 0 og kl. 18.30. B i sykehu illett kjø sreseps pes jonen. • Bank ett på L evange skole kl. r videre 2 Billett k 1.00. For alle a gående jøpes i sykehus nsatte. resepsjo nen.

AV SVEIN H. KARLSEN

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••


FAKTA • Korinstruktører er Thomas Brøndbo, Ronny Grannes, Bertil Bertelsen, Ronny Bertelsen og Adrian Jørgensen. • Støttet finansielt av Helse Midt-Norge RHF (200 000) og KLPs ildsjelpris (150 000). • Drøyt 500 deltakere fordelt på 11 kor: Fire Namsos-kor, seks Levanger-kor og ett Stjørdal-kor. • Ukentlige øvinger med opphold for vinterferie og påskeferie. I alt 11 øvinger i prosjektets regi. • Tre stemmer innøves i hver sang. Mot slutten innøves koreografi etter beste evne. • Følgende sanger er med i Lyden av Helse: Vinsjan på kaia, Dains med dæ, Langt igjæn te Royal Albert Hall, Den du veit, Hungry heart, Roar, Jag ringer på fredag, Mamma mia, Levva livet, Rockin’ all over the world, Fire fine lænestola.

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2014

• • • 23 • • •


Lokalsykehuset – viktig for oss i Utkant-Norge Mange har nok registrert at vi politikere er aktive på sosiale medier. Det prøver jeg også å være. Målet er selvsagt å nå folk med politisk budskap. Et annet mål er også at journalister og andre oppdager at jeg har noe å melde. Bakgrunnen for at jeg nå er gjesteskribent i FreskMeldinga er nettopp en statusoppdatering på Facebook. Jeg benytter gjerne denne anledningen til igjen å gi ros til alle som jobber på sykehuset i Namsos for en suveren serviceinnstilling. Jeg opplevde faktisk å være ferdig før jeg hadde time!

omsorgen man er i stand til å gi ved mindre sykehus og mindre avdelinger, var for meg svært viktig. Særlig som nybakt mor i en alder av 22 år var jeg fryktelig usikker, men den tryggheten et kompetent og omsorgsfullt personale ga meg i de døgnene jeg var der etter fødselen, var uvurderlig. Var man usikker og til tider småbekymret som gravid, er det allikevel Utenfor allfarvei bare forbokstaven når det kommer til Som politiker har jeg deltatt i mange å bekymre seg for barna etter at de har diskusjoner om helsetilbudet i distriktene, blitt født. men som tidligere fiskeriminister og Da er behovet for den tryggheten medlem av finanskomiteen, har det et lokalsykehus kan gi enda ikke vært en sak jeg har frontet Særlig ved viktigere. Med dette bakteppe utad. Jeg har ikke mer erfaring små sykehus er er det lett å forstå at folk tar som pasient eller pårørende til gatene når man føler lokalenn det folk flest har. en avhengig av sykehuset er truet. Derimot kan jeg mye om å kunne bruke Sykehusdebatt må først og å bo godt utenfor allfarvei, og legene på flere fremst handle om kvalitet og vet mye om hva som betyr noe områder. kapasitet, men det er også en for folk i distriktene. Trygghet er debatt om muligheten til å bo og et svært viktig stikkord. arbeide i distriktene. Da handler den Som mor til tre unger har jeg også om muligheten til å rekruttere folk selvsagt vært i kontakt med helsevesenet til næringslivet i distriktene. i forbindelse med svangerskap og fødsler. Første gangen i 1985 og siste i 1998. Jeg skal ikke diskvalifisere alle fedre fra Viktig debatt å mene noe om dette, for det tror jeg Som jeg skrev har jeg (heldigvis) liten mange fedre gjør, men jeg tør påstå at man egenerfaring fra helsevesenet. må ha vært gravid for å forstå hvor viktig Særlig når det kommer til alvorlige ting, følelsen av trygghet er. men jeg tror jeg evner å forstå at når Og for å forstå hvor ekstra viktig det det virkelig røyner på, er det ikke hvor er å gi trygghet til gravide i distriktene, sykehuset ligger som er det viktige, men må man bortimot ha bodd der selv. hvor jeg kan få best hjelp. Rimelig nærhet til en fødeavdeling gir Eller sagt på en annen måte; hvor er trygghet for unge mennesker som vil bo sjansen til å overleve størst? i distriktene og stifte familie. Da er det også lett å se at logikken tilsier at et sykehus der det blir utført 500 hjerteoperasjoner er å foretrekke framfor et Trygghet der det blir utført ti. Derfor er jeg opptatt Vi finner trøst i ambulansehelikopteret, av at sykehusdebatt må dreie seg om men vet at det er dager da det ikke hvordan vi organiserer sykehusene, for benyttes på grunn av dårlig vær. å ivareta både tryggheten og kvaliteten. Da er to timer i ambulanse – med rier, Vi må evne å balansere disse behovene langt nok. mot hverandre. Jeg tenker ennå tilbake til mine tre Mange er opptatt av å diskutere opphold på sykehuset i Namsos, med ventelister. Det er sikkert et viktig mine nyfødte barn, med stor glede. Den

• • • 24 • • •

FRESKMELDINGA 1 • 2014

måleparameter, men jeg tror også det er viktig å skille på ventelistene. Om jeg må vente litt for å få operert min hallux valgus, er det ikke farlig, men å måtte vente på å komme i gang med kreftbehandling er mye verre, ikke minst psykisk.

Brakk foten Da jeg brakk foten, fikk jeg hjelp umiddelbart. I debatten om ventetider glemmer vi at 80 prosent av alle som legges inn i offentlige sykehus er øyeblikkelig hjelppasienter, som får akkurat det, hjelp med en gang. Mange av de som venter gjør ofte det på en enkel operasjon eller utredning som kan gjøres på dagtid eller poliklinisk. Utfordringen er ofte at legene som driver det behandlingstilbudet som kan hjelpe mange på dagtid, også er de som må hjelpe pasientene som kommer inn øyeblikkelig. Særlig ved små sykehus er en avhengig av å kunne bruke legene på flere områder.

Forvente mye Vi skal forvente mye av helsetjenesten, men helsetjenesten må også kunne forvente noe av oss. Da jeg kom raskt til behandling, var det nok fordi en annen pasient ikke møtte opp til sin time. Pasienten hadde muligens gode grunner til dette. Men realiteten er også at vi misbruker mye verdifull kapasitet i helsetjenesten fordi pasienter ikke møter opp til timene sine. I Helse Vest regnet de ut at 82 000 konsultasjoner gikk tapt fordi pasienter ikke møtte opp, og heller ikke meldte fra. Og om en hadde klart å bruke denne tapte kapasiteten, ville en klart å redusere helsekøene vesentlig. Tusen takk til alle som hver dag gjør en fantastisk innsats i helsevesenet!

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••


GJESTESKRIBENT I FRESKMELDINGA

Lisbeth BergHansen (51) Bosatt i Bindal (sokner til Sykehuset Namsos) Stortingsrepresentant for Nordland (Ap) siden 2013, sitter i finanskomiteen Vararepresentant til Stortinget 1997–2001 og 2009–2013 Politisk rådgiver (Fiskeridepartementet) 1992–1996 Statssekretær (Statsministerens kontor) 2000–2001

Foto: Bjørn Tore Ness, Namdalsavisa

Fiskeri- og kystminister 2009–2013

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2014

• • • 25 • • •


N M - F I N A L E N F O R I N S T I T U S J O N S K O K K E F A G E T: Finalepallen i årets norgesmesterskap: Gull til laget fra Oslo Universitetssykehus (i midten), sølv til Hospitalet Betanien og bronse til Brita Finseth og Bjørn Sandnesmo fra Sykehuset Namsos. Foto: Kjøkkenskriveren.

Medalje nummer FIRE Kokkene ved Sykehuset Namsos gjorde på ingen måte skam på institusjonens NM-historie. I sykehusets sjette mesterskapsfinale sikret duoen Brita Finseth og Bjørn Sandnesmo medalje nummer fire. Juryen i norgesmesterskapet under Smak 2014 fikk en stri oppgave. Finalistene presterte på svært høyt nivå. Til slutt kom dommen: Sykehuset Namsos sin duo var det finalelaget som leverte best på spesialkosten. De sikret seg dermed en gjev tredjeplass! Det betyr NM-bronse nummer to på seks finaler. I tillegg har kokkene fra Sykehuset Namsos gull og sølv i premieskapet. Uttelling med medalje i fire av seks mesterskap viser stabilt høyt nivå. Duoen Brita Finseth og Bjørn Sandnesmo gikk for gull, men bronse var på ingen måte noe nederlag. – Vi er veldig fornøyd med pallplass. Nivået i finalen var svært høyt i år. Vi fikk beste skår av alle lagene på diett, og det er jo det vi holder på med til daglig. Så vi er fornøyd med tredjeplassen, sier Brita og Bjørn. Det var laget fra Oslo Universitetssykehus som vant gullet, mens laget

Finalelaget fra Namsos serverte denne retten til lunsj.

• • • 26 • • •

fra Hospitalet Betanien i Bergen stakk av med sølvet. Lagene hadde en krevende finaledag under Smak 2014 på Lillestrøm. Selve konkurransen startet klokken 10. To timer seinere skulle mellommåltider for 12 personer serveres, klokken 14 lunsj og klokken 16 middag. Før 17.30 skulle kjøkkenet være ryddet og ordnet. – Gikk alt etter planen, Brita og Bjørn? – Vi utførte finaleoppgaven som planlagt. Utfordringen var å få lagt opp alle tallerkenene til leveringstidspunkt. Veldig godt da å ha med ivrige støttespillere på tribunen. De var der uansett resultat. – Dere har vært med før, hvorfor valgte dere å delta igjen? – Vi så at det var en utfordrende oppgave. Det gjør at vi blir kreative og får et ønske om å løse oppgaven på best mulig måte. Det er en personlig utfordring, og det gjør noe med arbeidsmiljøet. NM blir fort en snakkis,

Hovedretten var ikke mindre delikat.

FRESKMELDINGA 1 • 2014

når det smakes og utprøves nye retter – og mange ønsker å bidra med sin kompetanse. At deltakelsen i tillegg er god reklame for foretaket og kokkefaget, bidrar også til at vi ønsket å stille opp, sier Brita og Bjørn. – Nå er det hele fire år til neste mesterskap. Stiller dere? – Det er langt fram til neste gang det er NM. Målet er å få andre interessert i konkurransen, slik at vi kan bidra med vår kompetanse og være mentorer. Men hvem vet, når oppgaven kommer, er det noe som skjer i hodet. Da snur kanskje tankene inn mot oppgaveløsning igjen, avslutter årets bronsevinnere. Det hører med til historien at finalelagene fikk i oppgave å lage fire måltider for til sammen 55 kroner pr. person (måltider til 12 personer). Mellommåltid, lunsj, middag og dessert. Rettene måtte følge Helsedirektoratets anbefalinger i Kosthåndboka. AV SVEIN H. KARLSEN

Det hele ble avsluttet med denne desserten.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••


KJØKKEN OG BAD

GARDEROBER

D Ø R E R , V I N D U E R , G U LV

OVNER

Norske forhold fortjener norske produkter I Interiørsenteret finner du flere norske produkter. Vi kommer gjerne hjem til deg og hjelper deg med planlegging og tegner forslag.

KJØKKEN

OVNER

GARDEROBE

INNREDNING

MAN-FRE: MAN FRE TORS: LØR: MaN–frE: 09 09-16 –16 ◆ Tors: 0909-18 –18 ◆ Lør: 1010-13 –13 firma@interiorsenteret.no 480 0 45 500 500, firm firma@interiorsenteret.no www.interiorsenteret.no besøk oss!oss! w www.interiorsenteret.no w besøk

WOW Reklame AS

Vi leverer og monterer alt komplett. God norsk vintertid fra Interiørsenteret.

Interiørsenteret Verdal, Tangenveien 3045 500 Interiørsenteret Verdal, Tangenveien 30, tlf. 480 Interiørsenteret Levanger, Moan, tlf.Moan 480 45 500 Interiørsenteret Levanger, Interiørsenteret Namsos,Namsos, Niels Bjørums gt. 2E, tlf. 914 Interiørsenteret Niels Bjørumsgt 2E 67 135/977 83 822

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

FRESKMELDINGA 1 • 2014

• • • 27 • • •


RETURADRESSE:

Helse Nord-Trøndelag Sykehuset Levanger 7600 Levanger

Olav Bremnes (55 år)

Han har jobbet mye med prosjekter de siste årene, men i bunnen er han psykiatrisk sykepleier. Nå tar han ansvar som konstituert samhandlingssjef. Olav Bremnes liker utfordringer.

Konst. samhandlingssjef i HNT Prosjektleder Psyk, klinikk (Sykehuset Namsos) Utdannet psykiatrisk sykepleier

Hva er det beste med jobben din? Mange utfordringer. Jeg er skrudd sammen slik at jeg trives med å ha mange baller i lufta samtidig. Det som er krevende, er å ta dem ned i riktig rekkefølge. Hva opptar deg i jobben? Kanskje ikke så rart, men det handler om samhandling. Både i sykehusene, i kommunene og ikke minst mellom sykehus og kommuner. At vi i fellesskap brenner for å gi pasienten et mest mulig smidig behandlingsløp. Hva er viktig for å samhandle godt? Jeg tenker ofte på at vi kan lære mye, og bli bedre, av pasientene. Hva tenker de i forhold til behandlingen de får, hvordan opplever de samarbeidet mellom oss og kommunene? Hva mener de vi kan gjøre bedre? Det å lytte til pasientene er viktig på mange måter, også i forhold til samhandling. Når du ikke er på jobb. Hva bruker du fritida til? Jeg er en ivrig kajakkpadler. Vi har en fantastisk kyst, så jeg padler både i Namsos, Flatanger og Vikna. Et folkelig miljø som passer meg godt. Så godt at jeg er leder i Namdal Kajakklubb. Andre hobbyer som opptar deg? Jeg trives veldig godt med barne- og ungdomsarbeid. Bruker noe tid på å kjøre ledertreningskurs for konfirmanter i Den norske kirke. Og så synger du i kor? Nei, vet du hva. Denne gangen fikk jeg det ikke til. Konsertene kolliderer med planlagt ferietur. Det er kjempesynd, for jeg trives veldig, veldig godt i sangkor. Ikke bare selve sangen, men det å bli kjent med nye kolleger var også veldig fint. Hvis du var direktør i HNT for en dag, hva ville du gjort? Ojsann, den var vanskelig. Men jeg ville nok ha startet en prosess for å få slått sammen spesialisthelsetjenesten og helsetjenesten i kommunene. Vi burde ha vært slått sammen, til beste for brukerne. AV SVEIN H. KARLSEN

Freskmeldinga nr.1 2014  

Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag - nr. 1 2014

Freskmeldinga nr.1 2014  

Internmagasin for Helse Nord-Trøndelag - nr. 1 2014

Advertisement