Issuu on Google+

Frikadellen

ANSA Danmarks medlemsblad, 19 årgang 03/2014 Aasiaat. Foto: Einar Mortenssønn Løken


INNHOLD

4 6 8 10 11 12

Sommerjobb på Grønland Reiseintervju med Einar Mortensønn Løken som jobbet på rekefabrikk ved hjelp av Nordjobb

Matbloggen StudenterSult Premiere på Frikadellens nye matbloog spesialdesignet til danmarksstudenter!

Studenter på børsen Les om HS-invest, studentgruppe som har spekulert på Oslo-børsen siden 1966 med gode resultater

Sjømannspresten hilser Bli kjent med vår gode sjømannsprest og hva han gjør for vår medlemmer

5 ting du må vite fra lånekassen Lånekassen forteller hva du bør være spesielt oppmerksom på som utenlandsstudent

Benytter du deg av ANSAs goder?

2

Medlemssgoder, arrangementer og andre danmarkstips


Den kloge danske At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en Indbildning, naar han mener at kunne hjælpe en Anden. For i Sandhed at kunne hjælpe en Anden, maa jeg forstaae mere end han — men dog vel først og fremmest forstaae det, han forstaaer. Naar jeg ikke gjør det, saa hjælper min MereForstaaen ham slet ikke. Vil jeg alligevel gjøre min Mere-Forstaaen gjældende, saa er det, fordi jeg er forfængelig eller stolt, saa jeg i Grunden istedetfor at gavne ham egentligen vil beundres af ham. Men al sand Hjælpen begynder med en Ydmygelse; Hjælperen maa først ydmyge sig under Den, han vil hjælpe, og herved forstaae, at det at hjælpe er ikke det at herske, men det at tjene, at det at hjælpe ikke er at være den Herskesygeste men den Taalmodigste, at det at hjælpe er Villighed til indtil videre at finde sig i at have Uret, og i ikke at forstaae hvad den Anden forstaaer. (Søren Kierkegaard)

Arnager, Bornholm. Foto: Trine Vådal

3


Aasiatt. Foto: Einar Mortenssønn Løken

Sommerjobb i

Aasiat, Grønland

I

2012 snublet Einar Mortenssønn Løken fra Kjelsås i Oslo over internett og fant Nordjobb. En organisajon som hjelper unge mellom 1828 med å finne sommerjobb og bolig i et annet nordisk land. Han søkte på industri og frodige øyer, og fikk tilbud om en jobb hos et rekemottak på den lille øya Aasiaat på Grønland. Einar pakket kofferten og reiste med fly til københavn, transit til Kanger og 40 minutters propellflyreise til Aasiaat. Grønland er som Norge i den forstand at folk har valgt å bo langt fra hverandre. Asiaat ligger på vestkysten, og med sine ca 3100 innbyggere, sykehus, inuittmuseum og fiskefabrikk er byen den 5. største på Grønland. Øya er en del av Diskobukten, et vakkert skjærgårsområde med fredede øyer hvor du kan studere fugle- og

4

hvalelivet. Området er ofte omtalt som ”de tusens øyers land”. Einar forteller at han fikk høyfjellfølelse av å komme til Aasiaat. Et trefattig landskap hvor stein og ur dominerer rundt fargerike hus og grønt gress.

N

ordjobb hadde ordnet med bolig i den videregående skole på øya. En billig husleie og husrom med andre nordiske ungdommer gjorde at Einar fikk et hyggelig opphold, bortsett fra en utedo. ”Eller ikke akkurat et utedo i den forstand at det var innenfor, men det var kun en sitteplass med et hull over en pose. Hver uke kom det en mann og fjernet denne posen, og satte på en ny. Fire finske jenter fikk byttet denne leiligheten av nordjobb like før vi kom, men jeg tenkte det


Disco bay, Aasiaat. Foto Einar Mortenssønn Løken

ikke var så ille”.

J

obben ved rekemottaket bestod av å pakke frosne reker og finpille reker. Han fikk erfare samlebåndsarbeidernes hverdag, og et innblikk i matvareindustriens verden, da de sendte rekene til Danmark for å bli pakket og etterpå sendt tilbake til Grønland hvor de lokale kjøpte de frosne rekene i dagligvarebutikken. Einar forteller videre at de fikk lunsj hver dag, som bestod av ferdigretter pakket i hvite isoporpakker, så det var vanskelig å fnne ut hva de inneholdt, kanskje et kyllinghjerte? Basislønnen var ikke av norsk standard med sine 70 kr i timen, men med allverdens bonuser fra nattbonus, provisjon og selgerbonus tjente han gode 20 000 kr for 4 uker.

O

pplevelsen av Grønland ble den viktigste erfaringen, forteller Einar. Å bli kjent med en annen kultur og lære litt av et annet språk.

Nordjobb har også et kultur- og fritidsprogram. Penger fra fondet brukte de på en god middag med et grønlandsk danseband og det utviklet seg en moshpit i festlaget. Einar vil anbefale de som ønsker seg til Grønland å ta noen dager fri for å reise rundt og oppleve andre steder i landet. Padle kajak, spise moskus eller isbjørn og se den vakre naturen. Et annet tips han vil gi til oss halv-dansker er å ikke snakke dansk, da mange grønlendere ønsker å løsrive seg fra Danmark. MEN de kan godt snakke sin skoledansk med nordmenn. Nordjob er en organisasjon som hovedsaklig finansieres v Det Nordiske Ministerråd og arbeider for å forbedre samarbeid i det nordiske arbeidsmarkedet. De kan hjelpe deg med å skaffe relevant sommerjobb i Danmark eller i et annet nordiske land utenfor Norge. Det er gratis å søke. Du kan finne mer info og ledige jobber på: www.nordjobb.org Skrevet av Trine Vådal

5


STUDENTERSULT

Vårmat til norske studentmager Av Julie Viker Aanensen

Jeg vet ikke om det blir sett på som helt normalt når man sier at man valgte studiested ut fra matprisene. Derfor sier jeg ikke det, men heller at det var en vesentlig faktor som veide tungt på jasiden for Danmark den gangen jeg skulle velge studiested. Senere har selvfølgelig også skjenketider, dansk humor og gratis lege for hypokondere også blitt tilføyet. Også hindbærsnitter selvfølgelig. Likevel: å leve som student i landet hvor mozzarella koster fem kroner er en gigantisk fordel. I hvert fall for et matauk av en Oslo-jente som bruker mer tid på kjøkkenet

6

enn på lesesalen og har sjokolade tatovert på ribbena. ! Selv ßyttet jeg min sultne kropp til Danmark for snart to og et halvt år siden, først til København og siden til Århus. Her skulle jeg lese religionsvitenskap, skrive matblogg og spise hindbærsnitter. Jeg tilhører nemlig den typen menneske som eier kjøkkenredskaper for unevnelige summer og som opprettet en egen sparebøsse for et fremtidig Noma-besøk det minuttet jeg ankom København, men som også jevnlig drar hjem til Oslo for å fylle opp kofferten med Spaghetti a la Capri.

Jeg kjøper alltid økologiske sitroner, men spiser utelukkende First Priceskinke på brødskiva. Jeg verdsetter stavmikseren min så høyt at jeg til tider har vurdert å la den få en plass i smykkeskrinet mitt, men har fremdeles ikke klart å sette av penger til en vannkoker. Med andre ord: jeg er en helt vanlig student med den ambisiøse planen om å minne dere alle om hvilke enorme muligheter man har som sulten, norsk student i det danske land.


Å lage mat til sin egen studentmage kan gi inntrykk av å kreve en del. Maten skal være rask, næringsrik, og fremfor alt: billig. Samtidig skal du både unngå det bebreidende blikket til Birte på Netto når du kjøper de billigste skrapeggene (”tænk sgu på de stakkels kyllingene, nordmand!”) og når du kjøper den litt dyre boksen med skyr (”hvor lever i bare godt på olien i stjal fra os…”) For la oss bare slå det fast, en gang for alle: norske studenter bader da ikke i penger. (Men det er likevel lov å godte seg litt over de stakkarene som valgte å bli i Norge, der man ikke har hørt om hindbærsnitter og mozzarellaen koster 30 kroner stykk…) Men nei, det krever ikke særlig mye å lage absolutt fantastisk velsmakende mat på en drøy halvtime med kun en halvtreller igjen av studielånet. La sesongråvarene, ukens tilbudsaviser og det du har i kjøkkenskapene bestemme hva som skal på dagens middagsbord, og ikke minst: bruk fantasien a. Sesong meg her og sesong meg der, her skal jeg nemlig presentere deg for den ene ulempen med den Þne danske vŒren: det er liksom ikke sŒ mange sesongråvarer å velge mellom... Agurken og tomatene begynner så vidt å komme, men det er liksom det. Heldigvis vet Julie råd. Sjokolade er nemlig aldri ute av sesong. Og alle elsker sjokolade. I denne utgaven presenterer jeg deg derfor for en av mine beste sjokoladekaker: trøffelkake uten mel, og det er ikke fordi jeg er glutenallergiker (gudskjelov), men fordi sjokoladekaker er best slik: med så lite mel som mulig. Her snakker vi relativt få og enkle ingredienser – og skikkelig lang holdbarhet. I tillegg fŒr du en litt vŒrlig mufÞnsoppskrift med blåbær (ja jeg vet, blåbær kommer om høsten) og hvit sjokolade. Kos deg a!

!

Om forfatteren Julie Viker Aanensen er 22 år og studerer Religionsvitenskap ved Aarhus Universitet. Hun er lidenskapelig opptatt av mat og driver den sporadiske bloggen studenterfor.wordpress.com på fritiden.

Trøffelkake

150 g mørk sjokolade 100 g smør 1 ts vaniljesukker 2 ts sterk kaffe (evt. 1 ts chilipulver) 1 1/2 dl sukker 3 egg 1,2 dl kakaopulver Smelt sjokolade sammen med smør over vannbad. Rør godt med en gaffel slik at det hele blandes Þnt. I en liten kopp blander du så sammen vaniljesukker,

kaffe og chili (kan utelates). Bland inn i sjokoladen. Hell over i en større bolle og bland inn sukker. Pisk inn to hele egg og en eggeplomme, ett av gangen. Rør inn i deigen sammen med kakao. Pisk en eggehvite stiv og bland inn med en slikkepott. Hell i en liten, smørt form. Stek i 23 minutter på 190 grader og la hvile på en rist.

MufÞns med hvit sjokolade og blŒb¾r 3,5 dl hvetemel 2 ts bakepulver 1/2 ts salt 1 egg 1,5 dl sukker 1/2 dl smeltet smør 1 dl melk 1 ts kanel 1 ts vaniljesukker Frosne blåbær Litt hvit sjokolade Bland sammen alt det tørre i en stor bolle. I en mindre bolle mikser du de resterende ingrediensene

til blandingen er jevn og lys. Bland de to rørene sammen. Ha i det du vil av sjokolade og frosne blåbær (eller andre bær/ sjokolade). Hell røren i en smurt mufÞnsform eller eventuelt små papirformer. Stek i ca. 30 minutter på 175 grader. Hvis du har brukt en mufÞnsform kan du eventuelt ta de ut av formen og gi de fem minutter til i ovnen. Avkjøl og ha melisglasur over.

7


Studenter på børs siden 1966 Ved Copenhagen Business School (CBS) drives og eies et aksjefond av nåværende og tidligere studenter fra Norge. Formålet til fondet, som ble opprettet på 60-tallet, er å øke studentens forståelse for aksjemarkedet. Dagens ledere ser fondet som en praktisk motvekt til den teorien man får gjennom studier. HA-Invest ble startet i 1966 og initiativtaker var Erik Must, da han var student ved det som den gang het Handelshøjskolen i København. Han har siden hatt en lang karriere innen finanssektoren og har fortsatt eierinteresser i Norges eldste investeringsbank, Fondsfinans. Det som oppstod som en klubb for aksjeinteresserte for snart 50 år siden lever i dag i beste velgående, og driftes fortsatt av studenter ved CBS. Fra fondet ble opprettet har antall andelshavere økt til at det er i dag 8

Foto: http://www.ha-invest.dk

ca. 5000 utstedte andeler. Da Erik Must tok initiativet til HA-Invest var startkapitalen på 10.000 (1966 kroneverdi). I dag er porteføljen verdt ca. 750.000 norske kroner og det har siden oppstart vært både oppturer og nedturer. I forbindelse med finanskrisen sank verdien av porteføljen betraktelig, men i etterkant av krisen har fondets forvaltere gjort gode innvesteringer og dette har gitt resultater. Ledelsen ønsker å trekke frem blant annet kjøp og salg av Norwegian Air Shuttle (NAS) og Marine Harvest (MHG), med nominell avkastning på henholdsvis 101 og 94,8 %. Slå børsen Forvalterne er de første til å innrømme at som student så kan man ikke alt. Sammen forsøker de allikevel å se trender og å spille på hverandres kunnskap. Det offisielle målet er å slå Oslo børs hvert år, men det å jakte kortsiktig profitt er ikke forvalternes fokus.


Profilen deres er å investere basert på langsiktige trender, og ettersom møtene ikke avholdes utenfor skoleåret er det nødvendig at porteføljen er slik at man er trygge på at den kan stå urørt gjennom ferier. HA-Invest er ikke en lukket klubb. På de ukentlige møtene er stemningen avslappet og det er høyt under taket. Som norsk student i København kan du fritt delta på møter hvor du får høre om

HS-Invest på besøk i Aker i 2009 Foto: http://www.ha-invest.dk

porteføljens utvikling så vel som det generelle makrobildet. Ønsker du i tillegg å være med å fatte beslutninger om fondets investeringer eller driften av organisasjonen, da kan du kjøpe deg en andel. På denne måten blir du deleier i fondet og du får stemmerett ved møter og generalforsamling. Andelsprisen justeres hver uke etter porteføljens verdi og prisen ligger i inneværende uke på 170 kr. Måten kjøp og salg av aksjer gjøres på er at det på møtene åpnes for diskusjon om spesifikke sektorer. Innenfor sektorene pekes det ut selskaper som medlemmene finner interessante. Det settes så ned utvalg som på påfølgende møte legger frem et «case», hvor de presenterer aksjen og vurderer den opp mot sammenlignbare selskaper. Deretter stemmes det over kjøpsbeslutningen. På samme måte stemmes det over salgsbeslutninger om det er ønske om å droppe en aksje.

Et viktig møtested I tillegg til å avholde møter og generalforsamling arrangeres det hvert år en tur til Oslo hvor medlemmene får muligheten til å besøke porteføljeselskaper og finansinstitusjoner. På årets tur som arrangeres i mars vil medlemmene blant annet besøke investeringsbanken ABG Sundal Collier. Konseptet bak HA-Invest frister også studenter ved andre skoler. Nylig var en gruppe fra Høyskolen i Bergen (HIB) på besøk for å høre om driften av fondet. Målet med besøket var å dra nytte av erfaringen med fondsforvaltning på dette nivået, og bruke dette i oppstartfasen av et tilsvarende fond ved HIB. I forbindelse med 50-års-jubileet i 2016 planlegges et større arrangement for andelshaverne. Det vil si at alle som har kjøpt seg inn siden fondets opprettelse skal inviteres. Nåværende styre ser det som veldig viktig å markere at fondet har hatt studenter på børs i 50 år. Les mer om HA-Invest på http://www.hainvest.dk/. Anders Sangvik Halvorsen Økonomiansvarlig ANSA Danmark 25.02.2014

9


Når du studerer i utlandet åpnes en ny verden.. Faglige utfordringer, ukjente kulturopplevelser og møter med nye mennesker fyller raskt en spennende timeplan. I et fremmed land kan det samtidig være godt å skimte noe av det kjente. Sjømannskirken ønsker å være er et slikt holdepunkt for deg som studerer i utlandet - der det ikke finnes noen sjømannskirke håper vi at studentpresttjenesten kan være et slikt holdepunkt. Vi er i dag tre studentprester som har vår tjeneste i Europa. Danmark er ett av ”mine” land, og jeg håper etter hvert å få besøkt alle studiesteder her hvor det finnes norske studenter. .Jeg har et godt og tett samarbeide med ANSA og reiseruten legges derfor ofte i forhold til deres arrangementer, men jeg oppsøker svært gjerne også studiesteder med små grupper eller enkeltstudenter hvis jeg får tips eller invitasjon til dette. Sammen med ANSA har studentprestene utarbeidet en beredskapsplan 10

Rønne, Bornholm. Foto: Trine Vådal

som trer i kraft ved alvorlige hendelser som rammer norske studenter i utlandet. Men vi bistår også gjerne studenter som tar kontakt for samtale ved problemer av mer privat karakter. ”Hverdagsproblemene”, mistrivsel, depresjon, relasjonsproblemer o.s.v. er nok det vi oftest møter når vi reiser rundt for å snakke med dem som har tatt kontakt. Men det blir også mange spennende samtaler om tro og tvil. Jeg setter stor pris på om du tar kontakt for samtale! Send meg gjerne også en mail om hva som skjer i byen din i kommende semester, eller bare for å si hei. Jeg vil gjerne understreke at jeg som prest har absolutt taushetsplikt. Vi sees forhåpentligvis snart! Hilsen Bjørn Olav Bøe Studentprest Europa vest Mob.: +47 950 50 684


5ting du må vite

om Lånekassen 1. Ny og enklere løsning for elektronisk signering av avtalen om støtte

Har du BankID eller Buypass, kan du signere avtalen om støtte på Dine sider. Les mer om løsningen og hva du trenger for å kunne signere elektronisk på lanekassen.no. Det er i nettsøknaden du gjør valget om e-signering. Dersom du har valgt papirbilag og ønsker å endre til elektronisk signering, må du sende en ny søknad.

2.

Omgjøring fra lån til stipend skjer høsten 2014

Omgjøring fra lån til stipend skjer nå først høsten året etter at eksamen ble tatt, når Lånekassen har mottatt likningsopplysningene fra skatteetaten for det året du tok eksamen. Har du inn sendt eksamensresultater fra utdanning i utlandet og savner omgjøring for eksamener tatt våren 2013? Du må nok vente til likningen for 2013 er klar, noe som normalt skjer i løpet av høsten 2014.

3.

Behovsprøving av utdanningsstipend og forsørgerstipend

Stipend blir behovsprøvd mot person og kapitalinntekt. Viser skatteligningen i Norge at du har inntekt over de fastsatte grensene, vil du få gjort om en del eller hele stipendet til lån. Mottar du støtte fra Lånekassen i mer enn sju måneder i 2013 og skatteligningen viser en inntekt på 151 216 kroner, blir stipend reduert med fem prosent per måned av inntekt over grense. For 2014 er beløpsgrensen på 157 265 kroner. Dersom du mottar trygd, er fribeløpet

lavere. Har du formue over 344 021 kroner blir stipendet redusert med to prosent per måned av formue over grensen. For 2014 beløpsgrensen på 357 782 kroner. Mer informasjon finner du på lanekassen.no

4.

Husk sende inn eksamensresultatene dine

På Dine sider finner du en oversikt over omgjøring og eksamensresultater. Tar du utdanning i utlandet, er du selv ansvarlig for å sende inn eksamensresultatene. Vær oppmerksom på at du kan gå glipp av stipend om du venter for lenge. Lånekassen kan gå opptil fire år tilbake i tid fra kalenderåret vi mottar de endelige eksamensresultatene – tidligere var grensen på åtte år.

5.

Kun støtte til fulltidsutdanning og opphold på studiested

Lånekassen kan kun tildele støtte til fulltidsutdanning. Får du fritak for fag på bakgrunn av tidligere utdanning og derfor planlegger å ta mindre enn 60 ECTS i løpet av undervisningsåret, vil du derfor ikke ha rett til støtte fra Lånekassen. For å unngå å komme i en slik situasjon, kan du velge nye fag og dermed fortsatt være i fulltidsutdanning, Velger du deltidsutdanning, plikter du å melde fra til Lånekassen. Til slutt vil vi minne om at du må oppholde deg på lærestedet for å ha rett til støtte fra Lånekassen. Det betyr at du må bo der hvor du studerer, også når du for eksempel skriver på masteroppgaven din.Ved overgang fra bachelor til master, må du sende inn vitnemål/karakterutskrift som viser bestått bachelor så snart du har mottatt dette.

Lånekassen ønsker lykke til i det nye år!

11


Julebord i Odense. Foto: http://ansabloggen.no

Benytter du deg av alle våre ANSA-goder? ANSA Forsikring

Er skreddersydd for deg som utenlandsstudent, og er markedsledende på produkt og pris. Forsikringen gjelder også sykler. Les mer her: http://www.ansa.no/no/For_studiene/Medlemskap/ANSAforsikring1/

Wundercard

I Danmark får du wundercard gratis på kjøpet av en ANSA-forsikring. Kortet fungerer som et DBS Wildcard, hvor du får 50 % rabatt på DBSs togreiser i Danmark alle ukedager, bortsett fra fredag og søndag hvor du får 25 % rabatt. Reis ut og opplev alle kroker av Danmark.

Dobbeltmedlemskap

Visste du at du kan få medlemskap i ANSA og en partnerorgansiasjon for en og samme kontigent. Ansa har blant annet samarbeid med Econa, Norsk fysioterapautforbund, Tekna og Medisinstudentforeningen. Et medlemsskap i disse organisasjoner vil gi deg informasjon om utviklingen av ditt fagområde i Norge og andre gode fordeler for deg som ønsker deg tilbake til Norge etter studiene. Les mer her: http://www.ansa.no/For_studiene/Medlemskap/ Dobbeltmedlemskap/

Arrangmenter i hele landet.

Lokallagene i ANSA organiserer mange flotte arrangement hvert år som DU kan være med på! Du behøver ikke være tilknyttet lokallaget for å komme på et arrangement. De større arrangementene dekker også ofte transport til byen. Ovenfor er bilder fra ANSA Odenses julebord med over 120 deltakere. Ser det ikke hyggelig ut? Les mer om denne vakre julebord-aften på ANSA-bloggen her: http://ansabloggen.com/2013/12/06/ansa-danmark-julebord-i-odense-2

12


RUSSEFEST & SPORT - Esbjerg 10.mai Du er herved invitert til Esbjergs tradisjonelle russefest og idrettsbonanza. Tidligere har det vært over 110 deltagere fra hele Danmark, og nå vil Esbjerg gjenta suksesssen. Dagen starter med god sunn konkurranse i volleyball, innebandy og kanonball. Når kvelden ankommer samles folket til grillfest iført de gode gamle russebuksene, og kvelden avsluttes med intim diskostemning i partytelt. Redaktøren anbefaler! Prisen for deltagelse: Medlemmer: 50 NOK Ikke-medlemmer: 150 NOK Det vil bli mulighet for overnatting for de tilreisende. Frist: 24.03.2014 Les mer her: https://www.facebook.com/ events/237426543048181/?ref_dashboard_filter=upco-

Benytter du deg av de

Pleie din sykkel hos Statoil:

Utvalgte statoil-satsjoner tilbyr et gratis lån av verktøy til å vedlikeholde din sykkel. Her kan du vaske, pimpe og pumpe sykkelen med trykkluft, og låne en gratis pleiekasse fra betjeningen med diverse sykkeloljer, skrunøkler og lappesakker. Oversikt over sykkelpleie-steder finner du her: https://kunde.statoil.dk/nuv-rendecykelplejepladser

danske goder?

Lære at tale dansk:

Innflyttere over 18 år har rett på gratis danskundervisning i Danmark. Det gjelder til og med for oss halvdanske fjellaper. Flere kommuner i Danmark tilbyr danskkurs spesielt rettet mot personer som snakker flytende norsk eller svensk. Henvende deg til din kommune for å få mer informasjon om hvor du øve dine bøde konsontanter. Københavnere har sitt eget flotte tilbud her: http://www.studieskolen.dk/da/Dansk-forudlaendinge/Kurser/Skandinaver.aspx

13


Kontaktinformasjon til landsstyret Den 21-23 mars, vil det bli valgt et nytt landstyret i Danmark. Alle e-postadresser følger stillingen, og vil derfor forbli de samme også etter helgens valg. Telefonnummerene er derimot ikke knyttet til ANSA. Nye telefonnummer vil bli tilgjengelig på ANSA Danmarks nettside kort tid etter valget.

Landsleder Scott Stousland landsleder.danmark@ansa.no +45 22 74 33 38 Nestleder Mia Steffenssen nestleder.danmark@ansa.no +45 71 72 99 89 Økonomiansvarlig Anders Halvorsen okonomi.danmark@ansa.no +45 25 30 20 99 Web- og informasjonsansvarlig Ida Jentoft info.danmark@ansa.no +45 21 96 72 69 Rekrutterings- og markedsansvarlig Ingrid Klemp marked.danmark@ansa.no +45 40 35 39 42 Redaktør Trine Vådal redaktor.danmark@ansa.no +45 42 48 80 59

Takk for oss!

s & ro s i r , s u tip u å bidra d r a H ker d end oss s n ø eller dellen? S a i Frik en mail! e gjern


Frikadellen - vår 2014