Page 1

.

Inspirasjon og praktisk e-publisering – nr. 1/2018

TEMA: SKRIVEFUNDERINGER


kreativweb nr. 1

Nr. 1/2018

Noen må skrive fortellingene Side 4

Hvor kommer ideene fra? Side 6

Lar inspirasjonen vente på seg? Side 8

«Om å skrive» – kjente forfattere om skriveprosessen Side 9

Podkast: Øvelse gjør mester Side 10

Det er aldri for sent – eller for tidlig Side 11

Sult – begynnelsen til Hamsuns bøker Side 13

Tre kortfilmer om skrivesperre Side 14

Ikke skriv til du går lei. Skap en fast rutine. Side 22

Oppslagstavlen, bøker og tips Side 24

Siste side: «Eit ord» av Olav H. Hauge 2


«Hvor får du ideene fra?» er kanskje det spørsmålet forfattere oftest blir stilt. Ideene er der hele tider, sier Neil Gaiman. Forskjellen mellom forfattere og oss andre er at de legger merke til dem. Prøv selv. La deg inspirere av avisoverskrifter, tjuvlytt til samtaler på toget, eller glo på folk i kaffebaren og dikt opp historier om dem. Forfattere gjør gjerne sånt. En dikterhjerne kverner konstant. Når du ser noen som tilsynelatende snakker med seg selv på gaten, kan det være en forfatter som diskuterer med karakterene sine. Hun som titter i handlevognen din, kan være en forfatter i observasjonsmodus. Forfattere sitter ikke og venter på inspirasjon. I stedet har de faste skriverutiner som de følger. Noen skriver en halv time eller en time eller to hver dag eller noen dager i uken, eller 500 ord eller 1000 ord. Det er ikke antallet timer eller ord som teller, men at man skriver regelmessig. Å sette av regelmessig tid til skriving er et valg, sier Kristian Firing i podkasten «Øvelse gjør mester». Å ikke ta seg tid til å skrive er også et valg. Det er aldri for sent – eller for tidlig – å starte. I Ellen Ugelstads dokumentarfilm kan vil følge en gruppe pensjonister mellom 72 og 100 år på skrivekurs. Emma Sumner skrev og ga ut bok da hun var 8. Og inspirasjonen? Den kommer som en del av skriveprosessen. Hvis du vil skrive, skriv – og les – mye. Ha alltid en notatbok for hånden. Dette og mer kan du lese om i denne utgaven av #kreativweb, der vi tar et lett utenfra-blikk på skriveprosessen. God lesning!

Solveig Hansen redaktør E-post: solveig.hansen@transonline.no Blogger om skriving og e-publisering: TransOnline-bloggen | Z for short | Vignettes from a Writer's Den Forsidebilde: Pixabay.com Artiklene må ikke viderepubliseres uten tillatelse.

3


4 Bilde: Pixabay.com

Noen mĂĽ skrive fortellingene


Tekst: Solveig Hansen Biblioteker og bokhandler! Hyllemeter på hyllemeter med bøker, fulle av fortellinger som tar deg hit og dit og tilbake igjen. Noen kunder lar seg villig fortape mellom hyllene. Andre vet nøyaktig hva de skal ha, og går rett til seksjonen for romantikk, krim eller sci-fi – eller til bøker om hvordan man bygger en fornem fuglekasse eller strikker et par stripete sokker. Alle sjangerne til tross, bøkene har én ting til felles: Noen skrev dem, ord for ord. Med blyant eller penn på papir på en engelsk herregård. På en bærbar Royal-skrivemaskin et sted i Spania eller Italia. Eller kanskje på en PC anno 2018 på kaffebaren rett rundt hjørnet. Faktum: Noen må skrive fortellingene. Helter og skurker, kaffedrikkende, donutspisende politidetektiver, stjernekikkere, stjernekrigere, elskende og forlatte, feer, rosaprinsesser og bortkomne katter. Hvis du vil lese om dem, må noen skrive historiene om dem. Oppgaven faller på forfatterne, ordsmedene som lever av og for ord og bruker dagene til å sjonglere med fraser til disse faller ned på riktig sted. Noen ganger lykkes de i å skremme vettet av deg eller få deg til å smile eller grine eller lengte etter litt romantikk. Andre ganger trekker du bare likegyldig på skuldrene, eller kanskje du nikker enig og sier at sånn måtte det gå. Men du får ikke alltid en lykkelig slutt. Skrive, redigere, skrive om. Skriving er ofte en møysommelig og langtekkelig prosess, som vist i filmen Genius. «Se på alle disse bøkene», kommenterer forfatter Thomas Wolfe idet han kommer inn på kontoret til redaktør Maxwell Perkins første gang. «Har du noensinne tenkt på all svetten som ligger bak hver linje? Små trosbekjennelser ropt ut i den mørke

natten. I den kalde, mørke natten når vinden hviner, i et forfengelig håp om at noen skal lese og forstå.» En dikterhjerne kverner ustanselig, overalt. Tenk på det når du ser en person som tilsynelatende prater med seg selv. Det kan være en forfatter som diskuterer med karakterene sine. Det er helt normalt. Eller hvis noen titter nysgjerrig i handlevognen din i matbutikken, kan det være en forfatter i observasjonsmodus. Kanskje lar hun seg inspirere av den lange handlelisten din, og på veien mot melkehyllen begynner en fortelling å svirre rundt i hodet hennes. Hun forestiller seg kanskje at du skal ha familieselskap – svigerforeldrene dine kommer – og at du har skrevet en nøyaktig liste over ingrediensene i de tre rettene du har tenkt å servere. Du har tatt deg vann over hodet og er fullt klar over det etter det desperate ansiktsuttrykket ditt å dømme, og noe skjærer seg. Noe må selvsagt skjære seg, ellers har vi ingen konflikt. Litt friksjon må det være, ellers blir det fort bare en tam beretning. Noen forfattere er mest produktive tidlig om morgenen, mens andre foretrekker timene etter midnatt, når verden rundt sakker farten og det blir stille. Tenk på det neste gang du ser det enslige lyset i toppvinduet i en ellers mørklagt bygning kl. 3 om natten. Det kan være en skrivehule der en forfatter er i ferd med å sette siste hånd på verket. Kanskje en bok om R, som står utenfor barndomshjemmet, fast bestemt på at hevnens time har kommet, alt på side 187. På den neste siden krysser han den røde linjen, opphisset og med et svart blikk, og det er ingen vei tilbake. THE END. Hva med en fortelling om en forfatter sett gjennom øynene til en leser? Kanskje du vil skrive den? 5


Hvor kommer Tekst: Solveig Hansen Visesanger Øystein Sunde ble en gang spurt hvor han fikk ideene sine fra. Bestiller dem fra en postordrekatalog, svarte han. Også den britiske forfatteren Neil Gaiman pleide å gi morsomme svar, som at ideene kom fra en «Månedens idé»klubb. Etter hvert gikk han over til bare å si at han finner på dem i hodet sitt. Han forteller om dette i essayet Where do you get your ideas? Ideene er overalt i og rundt deg. La deg inspirere av avisoverskrifter (japansk mann snakker igjen med kona etter å ha tiet henne i hjel i 20 år), tjuvlytt til andres samtaler på toget (han som livet har fart hardt med, og som forteller at det var musiker han ville bli, men faren tvang ham til å bli elektriker som ham selv), eller glo på folk i kaffebaren og dikt opp historier om dem. Eller still deg selv spørsmål som disse fra Gaimans essay: Tenk om ...? Tenk om du våknet opp med vinger? Tenk om du kunne krympe til en knapp? Tenk om kattene en gang styrte i verden? Naturlige oppfølgingsspørsmål til kattespørsmålet er: Hvorfor gjør de det ikke lenger, og hva tenker de selv om det? Lurer på hva ... Lurer på hva hun gjør når hun er alene. Ideene er alltid der og utvikles etter hvert som fortellingen skrider frem. Det er en del av skriveprosessen. Skrivingen, ikke jakten på ideer, er den virkelige jobben. Ikke desto mindre er «Hvor får du ideene fra?» kanskje det spørsmålet forfattere oftest blir stilt. 6

fra? «Du får ideer hele tiden. Forskjellen mellom forfattere og andre er at vi legger merke til dem.» – Neil Gaiman Klekk ut en fortelling Tenk på alt du kan gjøre med egg i en fortelling. Du kan la hovedpersonen spise dem til frokost sammen med bacon og pølser og to Bloody Mary på et hotell i Bergen der han deltar på en konferanse for mellomledere, men utviste dårlige lederegenskaper overfor seg selv kvelden før. Du kan la en ektemann servere frokost på sengen til den syke konen sin, speilegg stekt på én side, plommen hel, slik hun liker det. Han kan være en genuint omsorgsfull, pensjonert ektefelle – eller kanskje ikke, noe du lar leserne få vite noen sider senere når du avslører de ekstra ingrediensene i egget. Du kan la en mor steke pannekaker for å muntre opp et ungt, knust hjerte, en gest de minnes mange år senere. Kakk et egg åpent fra innsiden, med et unisont Aww fra tilskuerne når en babydrage titter frem og spyr ut en liten flamme. Den kan selvsagt vokse seg alt annet enn søt og bli til et killerbeist på side 92. Skriv en kortfortelling om et egg som ikke vil klekke fordi beboeren er redd for å forlate komfortsonen. Men ut må han. Eller bare stikk ut på kjøkkenet og smell sammen en omelett.


Bilde: Pixabay.com 7


Lar

vente på seg? Begynn å skrive, så kommer den.

Tekst: Solveig Hansen «De gamle mennene i lobbyen», fortalte Tom Waits i et intervju med Guardian, «det var dér historiene var.» Det var der han fisket etter låter. «Historiene kommer ikke til deg, du må søke dem opp.» Sånn er det. Hvis du bare sitter og venter på inspirasjon, får du ikke skrevet stort. «Inspirasjon er for amatører. Vi andre bare setter i gang», sa Chuck Close, maler, fotograf m.m. Inspirasjonen og ideene kommer som en naturlig del av skriveprosessen. Det ene fører til det andre, og plutselig får ordene luft under vingene. En by reiser seg for ditt indre blikk, fylles med mennesker og liv, det er fremtiden eller 1960-årene eller en skyttergrav under første verdenskrig. Deretter detaljene: en gul kjole, røde lepper, og et galant løft med hatten idet to møtes. Når vi føler oss uinspirert eller umotivert, er det bare én ting å gjøre: ta tastaturet fatt og komponere ett ord om gangen for å få motoren i gang. Fordi skriving er jobben vår. Piloter flyr herfra til dit, kirurger opererer en pasient om gangen. Det er deres jobb. Vi ser ikke leger som bare står der og venter på inspirasjon, eller et fly som står stille på rullebanen fordi piloten er rammet av pilotsperre. Selv om det ikke finnes noen «riktig måte» å skrive på, er faste rutiner sunt for den kreative flyten. Skriv herfra til dit, en halv time eller to timer eller 500 ord hver dag – eller kanskje et blogginnlegg om å vente på inspirasjon mens du venter på inspirasjon som en annen amatør. 8

Inspirasjonen bak noen kjente bøker: José Saramago stilte seg selv et hypotetisk spørsmål: Hva om døden plutselig uteblev? Det førte til Dødens uteblivelse. David Mitchell spurte: Hvordan ville det sett ut hvis du plasserte et speil midt i boken og så fortsatte å skrive til du kom tilbake til begynnelsen? Han brukte ideen da han skrev sci-fi-romanen Cloud Atlas. Khaled Hosseini så et innslag om Taliban i Afghanistan. Blant alt som ble forbudt under deres styre, var å løpe med drager, noe Hosseini selv hadde gjort som barn i Kabul. Han skrev en 25 sider lang fortelling som han plukket frem igjen et par år senere. Det ble til Drageløperen. Ian McEwans far pleide å fortelle om opplevelsene sine fra den annen verdenskrig. McEwan bruker noen av dem i Om forlatelse. I boken lar han faren få en «gjesteopptreden» der han kjører forbi på en Harley Davidson. Kilde: How 50 Famous Authors Find Writing Inspiration

«Du setter deg ved skrivemaskinen og blør.» – Fritt etter Ernest Hemingway


 «Noe må man vite om karakterene på forhånd», sier Lars Saabye Christensen. Han pleier å legge opp en orienteringsløype med øyeblikk, handlinger eller scener som karakteren må gjennom.  Per Petterson komponerer ikke bøkene sine. «Jeg har ingen plan.» Historien utvikler seg underveis, som om det er stoffet som «komponerer seg».  Jon Fosse er skeptisk til å tenke ut noe før han skriver det. Ting skal skje i skrivingen. «Det å finne på ting, og liksom tenkje det ut slik og slik. Nei.»  Jo Nesbø plasserte kvinnen i vannsengen og mannen oppi tørkestativet for å gjøre det visuelt attraktivt.  Alt Dag Solstad hadde før han begynte på Genanse og verdighet, var en mann som kom ut av et hus, det regnet, og han hadde problemer med å slå opp paraplyen. Det var ikke så mye å skrive om, før hele scenen sto klart for ham: Mannen kommer ut fra lærerværelset, omgitt av elever, og slår paraplyen i stykker mot drikkefontenen i raseri. Når Solstad står fast, hyler han. Høyt. Et primalskrik. Dette er noe av innholdet i Hans Olav Brenners Om å skrive, der han intervjuer etablerte forfattere om skriveprosessen.

Flere bøker om skriveliv:

9


Øvelse gjør mester

Øvelse er en kjent disiplin i Forsvaret. Det er ingen tilfeldighet at Gardens drilltropp omtrent aldri mister geværene i bakken. «Øvelse gjør mester», sier Kristian Firing, førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen, i denne podkasten. Det gjelder også for skriving, bare man kommer i gang. Lysten til å skrive må etterfølges av handling, regelmessig skriving. Det er et valg. Å ikke ta seg tid til å skrive er også et valg. «Man setter seg ned, og den minste mulighet man har til å tenke på at man bør gjøre noe annet, den bruker man», sier Firing. «Den SMS-en bare må jeg bare svare på.» «Hmm... litt vanskelig dette her, kanskje skulle jeg sjekke litt på nettet.» Litt blir fort til mye, og hele skriveøkten går i vasken. Hva gjør man så for å unngå distraksjoner og komme i gang? Etabler en fast rutine: Hell litt «lim» på stolen og bestem deg for å sitte der i to timer eller en time eller en halv time og bare skrive. Start med utkast nr. 0, og ta det derfra. Firing har sammen med Frode Moen skrevet boken Nøkkelen til akademisk skriving: øvelse gjør mester. De kaller det en motivasjonsbok for akademisk skriving.

10


Det er aldri for sent ... Det er beboerne på Bekkelagshjemmet et godt eksempel på. I Ellen Ugelstads dokumentarfilm Jeg skriver følger vi en gruppe pensjonister mellom 72 og 100 år på skrivekurs i regi av Kirkens Bymisjon. Kurset varer i ti uker og holdes av profesjonelle forfattere. Filmen kan leies på Filmarkivet.no. Hjemmeside: jegskriver.net

... eller for tidlig Emma Sumner var 8 år da hun publiserte Fairies of Waterfall Island: The Search for the Missing Crystal. Den handler om feer og menneskebarn som må slå seg sammen for å finne den bortkomne Vannkrystallen og redde magien på Waterfall Island. Først må de konfrontere Den onde feen. Hun hadde en god mentor i faren. Da Emma fortalte at hun ville skrive en bok, ga han henne denne utfordringen: – Skriv ett kapittel – Skriv minst 150 ord – Skap tre forskjellige karakterer, med bakgrunn – Lag en plan for resten av boken Det gjorde Emma, og vel så det. Les mer om hvordan de utarbeidet en strukturert og gjennomførbar skriveplan, leide proffe designere og markedsførte boken: From idea to publication: How Emma (8) selfpublished her book. Emma har nå en solid forfatterplattform, komplett med nettsted og Facebook-side, klar for nye skriveprosjekter. 11


Gater er til for å bli utforsket, oppdaget og spradet langs som om de var en catwalk. Fra tid til annen burde vi iføre oss flanørskoene og slentre gatelangs. Dreie ned den gaten, stikke hodet rundt det hjørnet, si Hei til en fremmed. Observere. Sette oss ned på en kaffebar og studere menneskene som går forbi. Deretter gå hjem og skrive om det.

12 Bilde: Mag Pole/Unsplash


«Dag efter dag strævet jeg med mit arbeide, undte mig knapt tid til å sluke min mat før jeg atter satte mig til å skrive. I den tid var både sengen og mit lille vaklende skrivebord oversvømmet med notiser og beskrevne blade som jeg vekselvis arbeidet på, føiet nye ting til som kunde falde mig ind i løpet av dagen, strøk over, frisket op de døde punkter med et farvefuldt ord hist og her, slet mig fremover setning for setning med den værste møie.»

Knut Hamsuns Sult (1890) beskriver den smertefulle tilblivelsen til en forfatter, en ikke navngitt ung mann som går rundt i gatene i Kristiania, konstant på sultegrensen og desperat etter å holde på verdigheten. Sulten han føler, er både fysisk og mental, og en gang spiser han nesten blyanten. Innimellom tjener han noen kroner på å selge artikler til en avis, men er uvillig til å ta andre jobber. I boken forteller han om opplevelsene fra gatevandringene og møtene med folk. Det ender med at han mønstrer på et skip og forlater byen. «Sult er begynnelsen til mine bøker», skrev Knut Hamsun til Georg Brandes, dansk kritiker og litteraturforsker. Les og hør Sult på nettet: Nasjonalbiblioteket Project Gutenberg Engelsk lydbok på LibriVox

Sult ble filmatisert i 1966, med Per Oscarsson i hovedrollen og Henning Carlsen som regissør. Du kan se filmen flere steder på YouTube, som her med engelske undertekster. 13


Hva skjer i et forfatterhue når ideene stopper opp?

Tre kortfilmer om skrivesperre

Adaptation, The Shining, Swimming Pool, Wonder Boys, Barton Fink, Stranger Than Fiction ... det finnes mange filmer med skrivesperre som en del av plottet. Også kortfilmskapere har latt seg inspirere av temaet. De tre kortfilmene på neste side skildrer på hvert sitt vis denne miserable tilstanden: Den første viser hvordan det ser ut i hodet på en forfatter som sliter med å finne noe å skrive om og eksperimenterer med forskjellige karakterer. I den andre filmen forteller forfatteren om skrivesperren til en fremmed person. Den tredje viser hvordan en frustrert manusforfatter (spilt av Bryan Cranston) begynner å oppleve historien han prøver å fortelle. 14


Writer's Block (6 min) Av Robby Spark Inspirasjon finnes overalt bare man er oppmerksom. Det er i hvert fall det vår mann i filmen håper på. Fra kafébordet sitt ser han en bil med et «Pirate Pizza»-skilt på døren, og går i gang med en historie om to pirater som duellerer på en strand. De duellerer og duellerer og duellerer til han trykker på Deleteknappen. Så blir han inspirert av et forelsket par noen bord unna og setter fortrøstningsfullt i gang med en fortelling om to elskende som nyter et måltid under stjernehimmelen mens de ser hverandre dypt inn i øynene. Plutselig blir de angrepet av ninjaer. Delete. Til slutt ender alle karakterene – de duellerende piratene, det forelskede paret, ninjaene pluss et dusin andre – opp på den samme stranden, og kaoset er komplett. Hvis du noen gang har lurt på hvordan det ser ut i hodet på en forfatter som prøver å komme opp med en fortelling, får du svaret her.

Writer's Block (4 min) Av Jeff Easley «Har du hørt om skrivesperre?» «Hva er det? En slags forstoppelse?» «Mer en forbannelse.» Omtrent slik går samtalen mellom to karer som sitter på hver sin benk ved siden av hverandre i en tom park. Den ene er forfatter med skrivesperre, den andre ... vel, se selv. Forfatteren blir inspirert av den andres historie, men vet ikke at denne også blir inspirert.

Writer's Block (13 min) Av Brandon Polanco Grensen mellom virkelighet og fiksjon viskes ut i denne kortfilmen, litt inspirert av The Shining (Ondskapens hotell), kanskje. En manusforfatter får ikke til en scene som involverer en kvinne i tettsittende, sort kjole, og han begynner å fantasere om henne. Eller gjør han? Filmen ble til under et avbrudd i innspillingen av Cold Comes the Night, der Bryan Cranston har hovedrollen. Han improviserte en manuskonkurranse på settet og lovet å spille hovedrollen hvis han likte det vinnende manuset. Vinneren var Brandon Polanco. 15


The scream There I was, staring at an empty screen without the slightest idea of what to write about. The next thing I knew, I was screaming, first to the blank screen, then to my mirror image, then from the street corner and the rooftop, from the top of the Eiffel Tower and on to Kilimanjaro, higher and higher, and then back to the freaking screen. My letters of distress were all returned unanswered. Eventually, I ran out of places to scream from. Then I started to write. That was a good scream. Zol H, 2018 16


17 Bilde: Pixabay.com


18 Bilde: Pixabay.com


Dame i rødt Trodde du at karakterer forsvinner bare fordi du skriver dem ut av en fortelling? Tro om igjen. De begynner en vandring fra forfatter til forfatter og bønnfaller om å bli skrevet: Hva skal det bli av meg? Tenk deg at du skribler ned følgende idé til en fortelling på en gul lapp: En forfatter holder en presentasjon på byens Grand Hotel. Plutselig blir han vitne til at en rødkledd kvinne tvinges med makt ut av rommet av en mann med et knivarr tvers over kinnet og et stygt flir. Hun snur seg desperat mot forfatteren, og han kan lese leppene hennes: Hjelp meg! Så sukker du resignert: Herregud – og putter den gule lappen i skuffen, oppå de andre gule lappene med halvhjertede plott, og glemmer alt om den. I mellomtiden gjør den forlatte forfatteren det til sin oppgave å finne kvinnen i rødt, og starter reisen fra forfatter til forfatter. Noen ganger gjør han et kort stopp i en bok, kanskje stående på et åsted der han speider etter henne. Iblant blir han tauet inn til avhør, før han slippes fri og forsvinner fra nok en fortelling. Du er fullstendig uvitende om alt dette inntil en ny bok skaper overskrifter når en forfatterdebutant slipper krimromanen Dame i rødt. Kritikere og lesere er fra seg av begeistring: «Sensasjonelt!» «En ny Mankell!» Boken handler om en forfatter som under et foredrag på byens Grand Hotel ser en rødkledd kvinne bli dradd ut av rommet av en mann med et knivarr tvers over kinnet og et stygt flir. Forfatteren starter jakten på henne og følger sporene hennes fra by til by, land til land. «Dame i rødt?» mumler du for deg selv, og et vagt minne om en karakter på en gul lapp murrer litt hodet ditt. Det kan skje.

(Tekst: Solveig Hansen)

19


On the corner of Grafton and Duke I squandered my time trying to define him, so I erased him from my story and left him standing on the corner of Grafton and Duke. If you encounter him on the corner of Grafton and Duke, a vague, elusive character, not yet fully written into life, be kind to him. Zol H, 2018 20


21 Bilde: Pixabay.com


Ikke skriv til du går lei. Skap heller en fast rutine der du skriver litt hver dag. Tekst: Solveig Hansen Renner Twitter- og Facebook-feeden din over av skrivesitater? Vel og bra, men hvis du mener alvor med den der boken, er det bare å sette seg ned og skrive. Det beste skriverådet er å skrive, ikke vente på inspirasjon. Gullsitater fra forfattere som har fått det til, kan være inspirerende. Selv foretrekker jeg de mer håndfaste rådene som har med skrivehåndverket å gjøre. Jeg er ikke romanforfatter, men jeg liker å skrive om skriveprosessen og hvordan karakterer blir til. 22

For å få førstehåndskunnskaper testet jeg forfatterrollen for noen år siden, et skriveeksperiment som ble til kortfortellingen Person søker forfatter. Konklusjonen var at jeg nok aldri kommer til å skrive en bok – et bokprosjekt virker for stort og uoverkommelig med alle sine detaljer. Piffen forsvinner fort, og jeg legger skrivingen til side. Et annet spørsmål jeg har balet med, er hvor mye forfatteren kan endre uten at autentisiteten forsvinner. Person søker forfatter handler om en karakter som kom til meg, og jeg skrev historien hans slik den fremsto for meg. Det eneste jeg


endret, var stedet for handlingen. En bevisst beslutning som forstyrret skriveflyten litt, merket jeg, men samtidig ga det meg en følelse av kontroll og autoritet. Når jeg nå skal i gang med neste skriveeksperiment, Forfatter søker person, der jeg må dikte opp en karakter, skjønner jeg jo at fortellinger kan skapes på mange måter, fra det intuitive til en mer systematisk oppbygging. En kombinasjon av plan og inspirasjon er kanskje det beste, lærte jeg på et skrivekurs. Jeg tror likevel at overtenking og overredigering kan føre til at nerven i fortellingen blir borte. Skrivespy, idéstrukturering, fleksibel intuisjon: Jeg har pløyd meg gjennom skriveveiledninger, webinarer og skriveblogger for å finne råd og tips. Her er de tre viktigste tingene jeg har lært:

❶ Unngå maratonskriving. Jeg har en tendens til å skrive time etter time bare for å bli fort ferdig. Resultatet er at jeg går lei og legger vekk hele skriveprosjektet. For en befrielse det var å høre at etablerte forfattere anbefaler at du skriver kanskje bare en halv time eller en time eller to timer hver dag. Eller 500 ord eller 1000 ord. Det er ikke timene og ordantallet i seg selv som teller, men det at du skriver hver dag. Tenk på det: Hvis du skriver 500 ord hver dag, har du en fortelling på 50000 ord i løpet av 100 dager. Kanskje en kortfortelling i løpet av en uke, eller en mikrofortelling hver dag hvis du skriver historier på 100 ord. Jeg liker sammenligningen mellom skriving og trening. Du trener ikke flere timer i strekk, bare for å stoppe i ukevis. Du setter av tid, hver dag eller noen dager i uken. Gjør det samme med skrivingen, så holder du skrivemuskelen i form. Disiplin er en treningssak.

❷ Tenk scener, ikke bok. En bok har en begynnelse, en midtdel og en slutt. Jeg er god på begynnelser, for så å hoppe rett til slutten. Midten – selve boken, så å si – er det verre med fordi det er der diktingen i stor grad foregår. Det blir fort uoversiktlig hvis du tenker på boken som én lang handling. Tenk scener i stedet, har jeg lært. En bok består av mange scener, der den ene fører til den neste til fortellingen er ferdig. Du skriver normalt ikke en fortelling lineært fra begynnelse til slutt, men hopper frem og tilbake. Kanskje har du allerede viktige scener du vil ha med. Fyll da ut med scener som leder frem til disse. Enkeltscener er lette å flytte rundt på, enten du skribler dem ned på gule lapper som du henger opp på veggen, eller bruker et verktøy som Scrivener til å strukturere ideer.

❸ Alt må kunne reforhandles. Er intuisjon nærmest noe sakralt, eller hvor mye kan forfatteren endre? «Alt i fortellingen må kunne reforhandles», sier Robert Olen Butler, professor i kreativ skriving, i webkasten Inside Creative Writing. I løpet av 17 to timers økter skrev han en 4000 ord lang fortelling på direkten. Seerne kunne følge hele prosessen fra idéunnfangelse til ferdig utkast. Han skrev hver kveld, noen ganger 300 eller 400 ord, andre ganger nærmere 600. Han beskriver også sin egen skriveprosess og sier at målet er å skape en naturlig helhet der alt harmonerer med alt. Men alt må altså kunne reforhandles. Ikke lås deg til en bestemt idé eller avslutning. Du risikerer å miste den naturlige flyten. Tre gode råd. Det beste skriverådet er likevel å skrive. Skriv. Bare skriv. 23


Bøker: Henrik H. Langeland: Fortellekunst Jørgen Moltubak: Fortellemagi Morten Harry Olsen: Skrivehåndverket Christine Calvert: Skriv for nettet – kort og godt

Skriva er et svensk skrivemagasin, kanskje et av de beste i Norden. Sören Bondeson: Sju steg för att lyckas med din 24 roman


Vis deg frem på nettet Wattpad.com – last opp boken din, kapittel for kapittel, og få respons mens du skriver. Mest engelske tekster, men en del på norsk. Norske sider: Diktkammeret – norsk diktforum der diktlærer Helge Torvund kommenterer utvalgte dikt. Skriveverkstedet – Facebook-side der du kan legge ut tekstsnutter God Skriv – skriveverksted og nettsamfunn for å dele tekster å gi tilbakemeldinger på hverandres tekster

Mike Hanski: Want to Be a Better Writer? Read More 25


Eit ord Eit ord – ein stein i ei kald elv. Ein stein til – Eg må ha fleire steinar skal eg koma yver. Olav H. Hauge, 1966

26

kreativweb

#kreativweb 1 2018  
New