Issuu on Google+


ANTIKVA Antikva er en snill og mild skrifttype som er meget lettlest. Antikva er en samlebetegnelse for skrifttyper med serifer som er duolinære, dvs kontrast mellom hårstrek og grunnstrek. Den bygger på den romerske monumentalskriften. Antikva er mye brukt i mengdetekst som for eksempel; bøker, aviser, magasiner, foldere og annet grafisk matriel med mengdetekst. Grunnen til dette er at antikva er en skrifttype som er god å lese i mengdetekst. Antikva omtales også som serif. Vi deler antikva i tre hovedgrupper: GAMMELANTIKVA:

Fra renesanse tiden fortrinnsvis i Italia ca. 1420 – 1580. Kontrasten mellom grunnstrek og hårstrek er forholdsvis liten, men tilstede. En kan nesten se merket etter meiselen på seriffene. Eksempel: GARAMOND garamond MELLOMANTIKVA:

Fra barokken ca. 1600 – 1780. Trykkekunsten ble utviklet og papirkvaliteten bedre. Forfinet og håndtegnet. Eksempel: BASKERVILLE baskerville NYANTIKVA:

Fra nyklasisismen ca. 1770 – 1830 Stor kontrast mellom grunnstrek og hårstrek. Ekslempel: BODONI bodoni


G

rotesk Det ble behov for et sterkere virkemiddel innen skrifttypene, og grotesk skrifttype ble utviklet. Groteskskrifene er monolineære som egyptienne, men mangler serifer. De har en enkel og usmykket form som gir assosiasjoner til enkelhet, nøytralitet og saklighet. Fete snitt gir følelse av kraft og tillit, magre snitt kan være stilrene og elegante.

De viktigste kjennetegnene på grotesk er at det er liten eller ingen kontrast mellom grunnstrek og hårstrek og ingen serifer. Grotesk egner seg også meget godt som mengdetekst. Om det er antikva eller grotesk som egner seg best som mengdetekst er et omdiskutert tema; er lesbarheten best med eller uten serifer? Det er en smak sak, og kommer an på hvordan mengdeteksten skal brukes til. Vi deler grotesk i to undergrupper; gammel - grotesk og ny - grotesk. Som hos egyptienne har de eldste formene en liten, men markert kontrast mellom grunnstrek og hårstrek. Det samme gjelder for en del skrifter fra 1950 årene og senere, som for eksempel helvetica, folio, univers. Trettiårs skriftene er mer geometriske og mangler kontrast som for eksempel futura, erbar, spartan. Groteskgruppen omfatter også en del skrifter som har enkelte likhetspunkter med antikva, som for eksempel gill og optima Grotesk omtales også som sans serif.


EGYPTIENNE Vi deler Egyptienne i to grupper: Gammel egyptienne: Overgangen mellom serif og stamme er avrundet og det er markert en liten kontrast mellom grunnstrek og hårstrek. Eksempler er Clarendon, Consort, Volta. Ny egyptienne: Disse skriftene er bygget over den runde sirkelen, den rette linjen og den rette vinkelen, de har liten eller ingen kontrast og heller ingen overgang til serifene. Eksempeler er Beton, Memphis, Stymie, Rockvell. En spessiell variant av egyptienne kalles for Italienne, den har ekstremt lange seriffer og bokstavene er ofte smale. Italienne blir ofte knyttet til western- kulturen Egyptienne er en skrift som egner seg mindre bra i mengdetekst, da den ikke er så godt lesbar. Det finnes enkelte egyptienne som er bedre egnet som mengdetekst som for eksempel clarendon. Clarendon er en overgang fra antikva. Verdana er en egyptienne som er laget for bruk på nettet, leses på skjerm. Egyptienne skriftene har en litt konstruert form og skaper assosiasjoner til konstruksjon, industri og teknikk. Magre snitt kan være utsøkt elegente opg litt femenine, og kan ha en sprø og sart tone. Egyptienne er en monolineær skrift, det vil si at den har liten eller ingen kontrast mellom grunnstrek og hårstrek. Skriften har serifer, kraftige, plateformede serifer. De har små eller ingen avrundinger i overgangen mellom bokstavstammen og sreifene. Utløperne på minusklene a, c, f, r og yer runde i gammel-egyptienne, og rett avskåret i nyegyptienne. I italienne er serifene kraftig markert, klart tykkere enn grunnstreken, og bokstavene som helhet er ofte smale. Egyptienne omtales også som slab serif.


FANTASI

Skrifter med en utpreget fantasifull, forsiret eller overdådig form. Fantasiskriftene går under diverse gruppen, som omtaler alle skriftene som ikke passer i en av de øvrige gruppene. Skriftene I denne gruppen brukes ofte for å skape spesielle efekter.

Forklaringstegnet: en savnet del av det typografiske repertoar?

Inntil for noen tiår siden kunne man i norsk faglitteratur i blant finne en c snudd opp ned, etterfulgt av et kolon. Betydningen av dette var “det er”, “det vil si”, “det betyr”. I dag er dette såkalte “forklaringstegnet” så å si ikke brukt. Men kanskje kunne vi ha behov for det?


En skrift som har satt dype spor etter seg Oslofonten på skilt og fortau! Der Henrik Ibsen daglig spaserte fra sin bolig i Arbins gate til Grand Café er fortauet dekorert med 69 Ibsen-sitater. Bokstavene, i skrifttypen Oslofonten, er støpt i stål og nedfelt i granitten. I sentrumsgatene omkring er gatenavnskiltene også utført med Oslofonten. Dette er en skrift som har satt dype spor etter seg – bokstavelig talt.


Folder typografi