Page 1

MAI 2014 / KR 29

MAC MILLER LIVE:

SAMFUNDET I SIN HULE HÅND ASTRID SMEPLASS Ut-awards mest lovende artist om forventninger og sine mål for 2014

LEI AV Å BLI DULLET MED Håndsyklist Børge Pettersen satser alt mot Paralympics-deltakelse


INNHOLD

LEDER

Postadresse: TRD, St Olavs gt 1, 7016 Trondheim Telefon: 414 28 245 Besøksadresse: TRD, St Olavs gt 1, 7016 Trondheim Ansvarlig redaktør/direktør: Torgeir Aarsund Trapnes Redaktør: Torgeir Aarsund Trapnes Utgavesjef: Torgeir Aarsund Trapnes AD: Torgeir Aarsund Trapnes

Fornøyde publikummere på Mac Miller-konsert. Foto: Natt& Dag

Velkommmen! Velkommen som leser av dent aller første utgaven av #TRD. Vi i redaksjonen har sett oss lei på det dårlige utvalget av gode magasiner som retter seg mot ungdommen. Dette har vi lenge ønsket å gjøre noe med, og resultatet holder du i hendene akkurat nå. Her vil vi holde deg oppdatert på nyheter, aktualiteter og kultur i og rundt Trondheimsområdet. I dette første nummeret har vi en rekke interessante saker, og vår hovedsak i dette nummeret er konserten Mac Miller gjorde på Samfundet. Publikum var i ekstase over Pittsburgh-rapperens kveld i Trondheim, og vi gir deg hele kvelden oppsummert. I andre musikkrelaterte nyheter, så har vi også møtt Astrid Smeplass og tatt en prat om musikkarieren, livet og veien videre for den tidligere Idoldeltakeren, som øyner en tilværelse i Stockholm. Les også det sterke møtet med Børge Pettersen, sykkeltalentet som fikk karieren snudd på hodet, etter han ble lam fra brystet i et møte med en lastebil. Pettersen tok derimot den lange veien tilbake i sykkelsetet, og jobber knallhardt for å nå målet om en OL-plass i håndsykling-konkurransen under Paralympics i Rio i 2016. Ut over dette ønsker vi deg en god lesning med #TRD. Ikke nøl med å ta kontakt hvis det er noe du lurer på, eller om du bare vil gi ris og ros! God lesning!

2 #TRD

Reportere: Tore Hilmarsen, Ine Espevik Larsen, Tommy lyng, Anette Sivertstøl Redigerer: Torgeir Aarsund Trapnes Annonsesalg: Telefon: 416 18 684 E-post: annonse@trd.no Annonsebestilling og materiell: e-post: kontakt@trd.no Abonnement: Du kan bestille #TRD på følgende måter: Telefon: 414 28 245 e-post: abo@trd.no #TRD på nett: www.trd.no Adresse: TRD, kundeservice, 7016 Trondheim Pris helårsabonnement: kr 348,Pris halvårsabonnement: kr 174,-

Mac Miller i aksjon på Samfundet. Foto: Foto.samfundet.no

4

Lei av å bli dullet med Håndsyklist Børge Pettersen om veien mot Paralympics 2016

10

Aseksualitet

12

Grand Budapest Hotel

14

Mac Miller

Aseksuelle «Sara» om livet som aseksuell og det å være i et forhold

Vi anmelder den aller nyeste Wes Anderson-filmen med mer!

Vi oppsummerer festkvelden med den amerikanske rap-kometen

20

Astrid Smeplass Ut-awards mest lovende artist om forventninger og sine mål for 2014

24

Konserter

26

SinnsykShit

30

Ustillinger

Vår oversikt over de artistene vi ser aller mest fram til å oppleve i år

Vi har møt grafittikunstneren som vil sette igang tankeprosessen hos folk

Det beste av kommende utsillinger dette året #TRD 3


LEI AV Å BLI

DULLET MED

Håndsyklist Børge Pettersen ønsker ikke medfølelse. Han vil heller bli sett for det han presterer som idrettsutøver. Tekst og foto: Ine Espevik Larsen

4 #TRD

#TRD 5


BØRGE PETTERSEN

– Folk trenger ikke å heie bare vi gjør helt vanlige ting, sier Børge Pettersen (41). Han sitter i rullestolen midt på gulvet i leiligheten på Lade, og har nettopp unnagjort tre timer styrketrening. Nå har han disket opp med kaffe og smurt seg et par brødskiver, før han snart skal i gang med dagens sykkeløkt. Hvis Børge når målet om å delta i Paralympics for håndsykling i Rio 2016, vil det være som første nordmann gjennom tidene. «Fremtredende tapere» Funksjonshemmede har gjennom tidene slitt med å bli inkludert i samfunnslivet. Under Paralympics på syttitallet var det ingen deltagere fra Sovjetunionen. Grunnen? Blant de 250 millioner innbyggerne fantes det visst ingen funksjonshemmede. Også her til lands var folk skeptiske til handikapidretten. I 1976 kunne man i VG lese følgende sitat av overlege Gunnar Oftedal: «OL for handicappede er ekstremt vanvidd! Og jeg nærer en meget sterk skepsis mot all konkurranse handicappede imellom, fordi taperne her er mer fremtredende enn noe annet sted.» Men er det noe som helst taperaktig ved å stake seg opp bratte skibakker, mil etter mil, med kun stavene? Eller å svømme med armene, mens bena henger tunge og slappe bak? Å sykle opp en bratt bakke kan være litt av en kraftanstrengelse når man sykler med beina. Se da for deg å gjøre det samme med bruk av armenes muskelkraft.

Før ulykken var Børge en av landets mest lovende syklister. Men så tok rittet Selbu Rundt en uventet vending.

Dramatisk sykkelritt Tilbake til Lade. Børge tar en bit av brødskiva, og slenger den ene foten over den andre. Sitter på hendene, så overkroppen blir lettere å holde oppe. Han har ikke alltid sittet i rullestol. På slutten av nittitallet var han en av landets mest lovende syklister. Men en junidag i 1999 skulle karrieren få en brå slutt. Børge skulle bare sykle Selbu Rundt, som en oppvarming før NM. Omtrent tre kvarter ut i rittet ligger Børge og tre andre i tet. I det de runder en sving, kommer det en lastebil i mot. Kollisjonen er uunngåelig. En havner i grøfta, en annen treffer siden på bilen og de to siste, deriblant Børge, frontkolliderer. Børge treffer lastebilen med hodet først, og når hjelpen kommer mangler han puls. Ambulansepersonellet jobber med ham i en hel time før det bærer til St. Olavs Hospital. Han har knust begge skuldrene og har knuseskader pluss brudd i to virvler i ryggen. Den ene lungen er punktert, den andre har klappet sammen. Han har også brudd i nakken, bekkenet og stort sett alt av ribbein. – Legene kunne ikke forstå hvordan det gikk an å overleve så mange skader, sier Børge Sannsynligvis var det idrettskroppen som reddet ham. Men den daværende 26-åringen ble lam fra brystet og ned, og sykkel-karrieren var tilsynelatende over. Alt som skjedde etter at de stod på startstreken, har Børge blitt fortalt. Hele den neste måneden er et eneste stort hull. B-preg Et drøyt år etter ulykken prøvde Børge hånd-sykling for første gang, men det var ikke helt kjærlighet ved første blikk. Gleden var ikke den samme som ved å drive med vanlig sykkel på toppnivå, og han var skeptisk til handikapidretten. – Jeg hadde inntrykk av at den bar et visst b-preg, og at det mer kunne kalles sosial aktivisering enn toppidrett, innrømmer Børge. Men i 2011 endret dette synet seg, etter at han hadde vært tilskuer under VM i København. For selv om ytterst få nordmenn driver med håndsykling, er det en stor sport i flere europeiske land. Børge forstod at dette var ordentlig idrett. –Farsken, dette vil jeg drive på med, tenkte den daværende 38-åringen. Og i europacupen i Tyskland året etter gjorde han comeback. 13 år etter forrige konkurranseritt. Siden i fjor høst har det vært full satsning, og nå er målet OL om to år. Still krav! Selv om Børge hadde endret oppfatning selv, var det fortsatt mange som regnet handikapidretten for å være nokså useriøs. – Det virket nesten som folk trodde det bare var å reise rett til OL, og kom med kommentarer som du får nok en fin reise i hvert fall, sier han. Det var først på europacupen i Tyskland han opplevde å bli stilt krav til. Det var liksom ikke godt nok så lenge du kom i mål. – Det er mye kjekkere å få skryt når det faktisk er satt krav til oss, og at vi ikke blir dulla med uansett prestasjon, sier Børge og får endelig tatt siste bit av brødskiva. Fra selvhjelp til toppidrett «Handikapidrett er ikke det samme som at to mennesker sitter og triller ball til hverandre», sa Jan Molberg, leder for Norges Handicapforbund til VG i 1976. Det er Paralympics et eksempel på. Allerede under sommer-OL 1904 i St. Louis i USA så man funksjonshemmede konkurrere i friidrett under OL, men da bare som demon-

6 #TRD

Gir alt: Her trener Børge rotrekk, hvor både rygg, biceps og skuldre får gjennomgå.

strasjonsgren. Dette ble gjort blant annet for at de olympiske utøverne skulle få noen pausedager. Paralympics slik vi kjenner det i dag startet med den tyske legen Ludwig Guttman. Etter andre verdenskrig arbeidet han på sykehuset Stoke Mandeville med britiske soldater som hadde fått amputert armer og ben. Guttman mente at sport var veien å gå for å bygge opp både fysisk styrke og selvrespekt. Derfor arrangerte han i 1948 Stoke Mandeville Games for pasientene sine, parallelt med sommer-OL i London. Lekene utviklet seg etter hvert til å involvere krigsveteraner også med andre nasjonaliteter. I 1960 ble det første parallell-OL holdt i Roma, som senere har blitt regnet som de første paralympiske sommerlekene. Det var første gang utøvere med andre funksjons hemminger, og ikke bare krigsveteraner, kunne delta. De første para-lympiske vinterlekene ble imidlertid ikke holdt før i 1976. Først i 2001 skrev Den internasjonale olympiske komité og Den internasjonale paralympiske komité under på avtalen som sikrer at Paralympics blir holdt like etter ordinære OL, på samme sted. Mens det i Roma 1960 var 400 utøvere, var det steget til 4300 under Paralympics i London 2012. Og det

Børge Pettersen ∙Født 1973 i Trondheim ∙ En av få i landet som satser på håndsykling. ∙Var en av Norges mest lovende syklister, frem til en ulykke i 1999 gjorde ham lam fra brystet og ned. ∙Satser mot Paralympics i Rio 2016.

er nettopp der hvor det hele startet med Guttman og krigsveteranene, altså i London, at Paralympics skal få sitt store gjennombrudd. Lekene for to år siden utgjorde et veiskille i den paralympiske historie. Børge husker godt da han så åpningsseremonien, da utøverne kom inn i salen til tonene David Bowies «Heroes». Noen gående, andre rullende. – Hårene reiste seg på armene, mimrer han. Presidenten for den internasjonale paralympiske komité uttalte at det hadde vært «The best paralympic games ever». Også ved å se på økningen i billettsalg, ser man hvordan interessen for Paralympics har økt. Før lekene i Athen 2004 ble det solgt 1000 billetter. Beijing 2008 resulterte i 5000. I London ble det solgt hele 2,3 millioner billetter. Vil bli rørt Tore Aasen Øderud, rådgiver for idrett for funksjonshemmde i Idrettsforbundet, mener media kunne gjort en bedre jobb når de dekker handikapidretten. Han synes det blir lagt mer vekt på utøvernes bakgrunn og grad av funksjonshemming, enn selve idrettsprestasjonen. – Folk vil bare høre sterke, rørende historier, mener Øderud. #TRD 7


BØRGE PETTERSEN

«For det første ville jeg ikke være i Se & Hør. Og for det andre, så vil jeg ikke være i mediene av andre grunner enn syklingen»

Denne påstanden støtter Børge opp om, og nevner en personlig erfaring. Da han lå på sykehuset etter ulykken, var det nemlig en av hjelpepleierne han fikk et ekstra godt øye til. De to ble et par kort tid etter at han ble skrevet ut, og er fortsatt samboere den dag i dag. Den perfekte kjærlighetsreportasje, mente Se&Hør. Helt uaktuelt, svarte Børge. – For det første ville jeg ikke være i Se & Hør. Og for det andre, så vil jeg ikke være i mediene av andre grunner enn syklingen, sier han bestemt. Klar for benkpress. Treningskameratene Einar Kvarme (73) og Egil Letnes (64) hjelper Børge opp på benken. Hvert løft loggføres, så Børge og Olympiatoppen kan følge med på fremgangen.

8 #TRD

Ensomt Norges organisering av handikapidretten er unik i verdenssammenheng. Fra 1997 til 2007 ble det nemlig gjennomført en prosess for å integrere de funksjonshemmede i norsk idrett. Fra å ha et eget forbund for handikapidrett, ble ansvaret lagt på de enkelte særforbundene. I praksis betyr dette at skiforbundet har ansvar for handikappede skiløpere, svømmeforbundet har ansvar for svømmerne og så videre. Børge påpeker at enkelte forbund er flinkere enn andre til å tilby tilrettelagte aktiviteter. Han berømmer blant annet Hockeyforbundet, men mener at Sykkelforbundet har en del å lære. Det blir fort ensomt å trene 15-20 timer i uka alene. Det er nemlig kun Børge og én til i landet som virkelig satser på håndsykling. Derfor var treningsleiren på Lanzarote i februar en stor motivasjonsfaktor. Der traff han håndsyklister fra hele Europa. – Det var kjempeålreit å få treffe andre. Jeg savner det å være i et idrettsmiljø, sier Børge. For selv om han har god kontakt med sykkelmiljøet i Trøndelag, er treningskamerater fortsatt mangelvare. Det er tid for dagens andre treningsøkt. Tre rolige timer på sykkelen står for tur. Børge ruller ut på badet for å skifte. Deretter går turen inn på det vesle treningsrommet. Han hopper over fra stolen til sykkelen, som er plassert midt blant bokhyller, skiutstyr, strykebrett og en flatskjerm. Skrur på TV-en. V-cup i skøyter. Om en liten time starter sendingen av åpningsseremonien til Paralympics i Sotsji. Børge stopper plutselig syklingen og finner frem macen. Må vise en film fra Lanzarote. Filmen viser håndsyklist Roar Thoen fra Sandnes.

Med kamera festet på hjelmen, suser han i full fart nedover veien. Det er ingen søndagstur. Trærne er bare uklare omriss på sidene, møtende biler kommer i 80 kilometer i timen og rumpa hans er bare noen få centimeter fra asfalten. Steinsjuk Mange har aldri sett en håndsykkel før, og når Børge sykler utendørs mangler det ikke på nysgjerrige blikk. Folk kjører sakte forbi, henger ut av bilvinduet for å ta bilde. Noen stopper opp på andre siden av gata og stirrer. – Ansiktsuttrykkene sier bare hva faen, liksom, flirer Børge. Han har ikke noe i mot oppmerksomheten han får for håndsykkelen. De fleste synes jo det er tøft. Men det er ikke i alle situasjoner nysgjerrige blikk oppleves like positivt for rullestolbrukeren. I tiden etter ulykken kjørte Børge rundt i en kassebil. Denne var utstyrt med en heis som skulle løfte ham over fra rullestolen til førersetet. Heisen bråkte som et uvær og tiltrakk seg mange nysgjerrige tilskuere. – Jeg følte meg steinsjuk der jeg satt i heisen, sier Børge. Det gikk ikke lang tid før kassebilen ble byttet ut med stasjonsvogn. Nå løfter han seg inn i bilen selv, og det hele er gjort på 30 sekunder. Selv om NAV gir mindre støtte til vanlige biler enn kassebilene med heis, synes Børge ekstrautgiftene er verdt det. Han får fortsatt blikk når han løfter seg inn i bilen, men det er en annen type oppmerksomhet. Nå gjør han noe selv, og sitter ikke bare passivt i heisen. – Jeg betaler heller litt ekstra for å slippe å føle meg sjukere enn det jeg er. På samme måte velger jeg heller rulletrapp enn heis, sier han. Børge mener mange setter funksjonshemmede i boks, og ikke ser på dem som individuelle mennesker på samme måte som man gjør med funksjonsfriske. Han er lei av at alle opptrer så varsomt, og påpeker at mange rullestolbrukere omtrent kan gjøre alt annet enn å gå opp en trapp. – Folk må slutte å synes synd på oss. – Synes du synd på deg selv, da? Børge smiler. – Nei, jeg synes ikke synd på meg selv. ○ #TRD 9


ASEKSUALITET

ASEKSUALITET

«Da vi hadde sex for første gang merket jeg at noe ikke stemte. Verken hode eller kroppen følte noe under akten, og det gav meg ingenting. Jeg hadde lest om hvordan sex skulle være, men jeg opplevde det ikke slik. Jeg følte noe var galt med meg»

Vi lærer tidlig på skolen hvordan kroppen fungerer seksuelt og har flere seksualundervisninger på grunnskolenivå. De fleste tenker at sexlyst ligger naturlig hos alle mennesker, men en gruppe mennesker identifiserer seg som aseksuelle. «Sara» på 22 år har aldri følt seg seksuelt tiltrukket av verken gutter eller jenter. Hun synes seksualundervisningen på skolen var mest avstøtende.

Foto: iStockphoto

LIKEGYLDIGHET FOR

SEX

- Vi skulle tre på et kondom på en isoporpenis. Jeg nekta å gjøre det, og sa at det får gutta gjøre selv og stormet ut av timen, forteller aseksuelle ”Sara” Tekst: Anette Sivertstøl 10 #TRD

Provosert av helsesøster Det anslås at en prosent av verdens befolkning er aseksuelle. De mener å være født uten seksuell drift. Aseksualitet kan beskrives som: Ingen interesse for seksuell kontakt, manglende seksuell lyst, likegyldighet overfor sex. «Sara» kjenner seg godt igjen i beskrivelsen, men det gikk lang tid før hun klarte å identifisere seg selv som aseksuell. Da de skulle ha seksualundervisning på skolen ville hun ikke delta og ble opprørt i timene. -Jeg ble veldig provosert av det helsesøsteren fortalte oss. Vi skulle dra ut å ha sex og da kom alt til å være bra. Dette er inntrykket jeg fikk, og da var jo vi under 16 år, sier «Sara». Hun mener dette var de første tegnene på hennes aseksualitet og trekker spesielt frem en episode. -Vi skulle tre på et kondom på en isoporpenis. Jeg nekta å gjøre det, og sa at det får gutta gjøre selv og stormet ut av timen, forteller «Sara». «Sara» trodde lenge at dette var en form for tenåringsopprør, men likegyldigheten for sex vedvarte. For fire år siden ble hun sammen med kjæresten sin, og hun kjente for første gang et sexpress. Det gikk to år før de prøvde seg på samleie. -Da vi hadde sex for første gang merket jeg at noe ikke stemte. Verken hode eller kroppen følte noe under akten, og det gav meg ingenting. Jeg hadde lest om hvordan sex skulle være, men jeg opplevde det ikke slik. Jeg følte noe var galt med meg, beretter hun. «Sara» begynte å bli bekymret for seg selv og trodde blant annet at hun hadde hormonproblemer. Hun forteller at usikkerheten om seg selv gikk utover forholdet og de hadde problemer når hun var forvirret. Hun søkte rundt på nettet og til slutt fant hun ordet aseksuell. Etter en lang tenkeperiode var hun sikker på sin aseksualitet. Nettsamfunn for aseksuelle The Asexual Visibility and Education Network(AVEN) ble startet opp i 2001 med mål om å skape allmenn aksept og diskusjon rundt aseksualiet. «Sara» beskriver AVEN som et trygt sted hvor hun fikk svarene hun trengte, og prate med folk med samme opplevelser. -Jeg fikk være anonym og snakke ut om mine frustrasjoner. Det hjalp meg veldig mye. Det er et svært åpent samfunn hvor man kan prate om alt, forteller hun.

AVEN sier at aseksuelle møter et annet sett av utfordringer enn andre seksuelle mennesker. De har et stort mangfold i sitt aseksuelle miljø. AVEN nevner også at aseksualitet begynner å bli et emne for vitenskapelig forskning. -Medlemmene forklarer veldig fint om hva aseksualitet er og gir mange gode svar, legger «Sara» til. AVEN er den største og viktigste organisasjonen for en voksende bevegelse. I oppstarten hadde de 1200 medlemmer, men har nå økt antall medlemmer til 50 000. Seksuelle grenser Hos Helsedirektoratet har ikke aseksualitet blitt tematisert i deres arbeid med seksuell helse, og kan dermed ikke si noe om omfanget i Norge. Seniorrådgiver Harald Nyquist i Helsedirektoratet sier at det likevel ikke er fremmed. -Tematikken er kjent fra helsestasjoner for ungdom på nett. Blant annet på Klara-klok.no og SUSS-telefonen som Helsedirektoratet finansierer. Her er det mange unge som sender inn sine bekymringer og spørsmål rundt aseksualitet, forteller Nyquist. Helsedirektoratet har ikke direkte jobbet med aseksualitet. Nyquist forteller at i strategier for bedre seksuell helse har de lagt vekt på seksuelt mangfold, egne valg og respekt for egne grenser. -Å avstå fra seksuell kontakt er et valg det er viktig å respektere. Enten det skyldes manglende seksuell lyst, religiøse og sosiale normer eller andre årsaker, sier Nyquist. Helsedirektoratet mener aksept for seksuell utfoldelse og mangfold er et gode. Dette mangfoldet inkluderer også dem som av ulike grunner avstår fra seksuell omgang. -Hvis aseksuelle blir konfrontert med forventninger om seksuell kontakt, står i fare for å overskride egne grenser, sier Nyquist. ”Sara” er fremdeles sammen med kjæresten sin som har en seksuell drift og de har funnet sin måte å være kjærester på. Hun er mest interessert i nærhet og det emosjonelle. Noen ganger har «Sara» sex for å tilfredsstille kjæresten, men da er det viktig med mye kontakt under akten. -Han er veldig forståelsesfull og respekterer meg når jeg sier nei. Vi har god kommunikasjon og forholdet vårt ble mye bedre etter at vi fant ut at jeg var aseksuell, sier hun. «Sara» føler hun ikke overskrider sin egen grense, og sier de er svært glade i hverandre. -Vi må bare akseptere situasjonen slik den er, avslutter «Sara». ○ For mer informasjon om aseksualitet, og The Asexual Visibility and Education Network (AVEN), besøk www.asexuality.org #TRD 11


FILM

TOPP 3 WES ANDERSON

Rushmore (1998) Max er en eksentrisk femtenåring som gjør det dårlig som elev på privatskolen Rushmore. Han er derimot svært aktiv i skolens frtitidsaktivitetsordning, hvor han blant annet skriver og setter opp teaterstykker. Livet hans får en ny vending da han blir utvist fra Rushmore, og forelsker seg i Miss Cross, den vakre lærerinnen på den lokale barneskolen. I tillegg blir Max uvenner med den mektige stålmagnaten Mr. Blume som også elsker Miss Cox. Dette duker for en krig hvor Max må mobilisere all sin fantasi for å ødelegge for sin konkurrent. ○ Dette er den andre filmen Wes Anderson skrev sammen med Owen Wilson, som har spilt i de fleste av Wes Andersons spillefilmer. Foto: Buena Vista Pictures

Foto: Fox Searchlight

The Darjeeling Limited (2007)

THE GRAND BUDAPEST HOTEL

Ett år etter deres fars tidlige død, drar de tre brødrene, Francis, Peter og Jack Whitman på forsoningstur gjennom India; en reise som avdekker konfliktene de har seg imellom, og problemene alle har på privatfronten.Togturen går derimot ikke helt etter planen, da hendelser som involverer smertestillende midler, indisk hostesaft og pepperspray gjør at de ender opp alene midt i ørkenen med elleve kofferter, en printer og en lamineringsmaskin. I dette øyeblikket starter en ikke planlagt ny reise for de tre brødrene.

Ralph Fiennes driver et hotell i særklasse. Mord, tyveri og kampen om en enorm arv står i fokus med Europa i mellomkrigstiden som bakteppe.

Filmens historie handler om portieren på The Grand Budapest Hotel, Gustav H (Ralph Fiennes) og Zero Moustafa (Tony Revolori), «the lobby boy». Gustav H er en glatt, sjarmerende og manipulerende portier som får gjestene til å elske han. Spesielt eldre damer som han gleder fra lobbyen og helt inn til soverommet – alder er ingen hindring. Da Gustavs favorittgjest, den rike åttiårige Madam D. (Tilda Swinton), dør, reiser Gustav og Zero på en skjebnesvanger tur for å hedre den gamle damens minne. Når det viser seg at Madam D. gir et berømt og uvurderlig maleri i arv til Gustav, svartner det helt for hennes utakknemlige sønn Dmitri (Adrien Brody) og hans likeså utakknemlige søstre. Jakten på kvitte seg med Gustav starter, og rundt ham lumsker den hensynsløse ”leiemorderen” Jopling (Wilhelm Dafoe). Kunstverk Regissør Wes Andersons nye mesterverk er rett og slett fantastisk. Dramakomedienes utseende er så spesiell og underlig at du blir nærmest dratt inn i en drøm fra første sekund. Anderson viser også et Europa i mellomkrigstiden. Et mørkt teppe brer seg over kontinentet på 1930-tallet. Og i den fiktive republikken Zubrowka, en sentral12 #TRD

5

Terningkast

Wes Anderson ∙Amerikansk filmregissør og manusforfatter. Slo gjennom i 1998, med filmen «Rushmore», som han skrev sammen med Owen Wilson. ∙The Grand Budapest Hotel er Andersons 8. film i regissørstolen, og har spilt inn 141 millioner dollar på verdensbasis.

europeisk nasjon herjet av krig og fattigdom, vokser hensynsløse menn i uniformer med symboler som ligner mistenkelige på nazistenes fram. Det som også er meget spesielt er hvordan kamerabruken endrer seg igjennom historiens fortelling over tid. Den viser rett og slett tidens gang og hvordan teknologien endrer seg. Det gjør filmen veldig absurd, morsom, spennende, voldelig og fargerik på en gang. Musikken satt av Alexandre Desplat, gjør den til et kunstverk. Kjendisparty Rollebesetningen i filmen er som en utmerket kakeoppskrift. Du tar litt Adrien Brody, Jude Law og Bill Murray, blander det med Jeff Goldblum, Wilhelm Dafoe og Edward Norton og tilsetter Tilda Swinton, F Murray Abraham og Owen Wilson. Kjendisfaktoren i rollebesetningen vil ingen ende ta. Når toppingen på denne fantastiske kaken heter Ralph Fiennes, som er i knallform, må det bare bli bra. Hans tolkning av Gustav H er fantastisk. Fra topp til tå, og helt ut til barten. Uten Fiennes meget spesielle rollefigur, ville filmen blitt som å spise en kake uten glasur. • Anmeldt av Tore Hilmarsen The Grand Budapest Hotel kan sees på Prinsen Kino.

○ Anderson-gjengangerne Jason Schwartzmann og Owen Wilson utgjør de tre Whitman-brødrene sammen med Oscarbelønnede Adrien Brody i denne merksnodige dramakomedien. Foto: Fox Searchlight Pictures Foto: Twentieth Century Fox

Fantastic Mr. Fox (2009) Basert på den kjente barnebokhistorien til Roald Dahl, er Fantastic Mr. Fox den første animasjonsfilmen til Wes Anderson. Filmen forteller historien om Herr og Fru Rev, som lever et idyllisk liv med deres sønn, Ash. Etter flere år i denne tilværelsen begynner Herr Rev å kjenne på sine dyriske instinkter, og det tar ikke lang tid før han er tilbake til sine gamle vaner med å stjele mat fra nabogårdene. Ved å gjøre dette setter han ikke bare seg og sin familie i fare, men også alle de andre dyrene i området. ○ Stemmene i filmen inkluderer kjente navn som George Clooney, Meryl Streep, Jason Schwartzman, Bill Murray, Willem Dafoe og Owen Wilson. #TRD 13


” G I “B ER LL I M C A M T E K C RO

T E ND U F M A S se k k fi l a ors t S tt a s l . e r e En ful v e l ller i M c a M er d a r g e Så til d et.no

• Foto: my Lyng

m Tekst: To

.samfund ag /Foto D g o tt a N


MAC MILLER

Publikum var i ekstase over Mac Miller-konserten på Samfundet.

Publikum var kledd i typisk USA-stil. Det florerer av var folkkledd kleddi itypisk baseball capser, Publikum USA-stil. Det florerer av folk kledd i baseballcapser, NFL NBA jerseyer. jerseyer. Scenen Scenener errigget riggetmed mye lys, en DJ-stand helt bakerst og NFL og og NBA med mye en opp DJ-stand heltDet bakerst en lys, trapp på siden. er duket for amerikansk hip hop-aften. og en trapp opp på siden. Det er duket for amerikansk hip hop-aften. - Norway, make som mother****ing noise! Publikum responderer umiddelbart på Miller sine ord. Hele salen skriker for full hals. Lille, tynne Mac Miller stiller i samme stil som klientellet i salen . Blå New Yankees caps, hvit t-skjorte, jeans og en svær blå NBA drakt. En ekte amerikansk rapper.

trappen som er rigget. Gir alle i sin vei en «high-five». Med Mac bak spakene, får selv DJ Clockwork prøve seg med noen gloser. Clockwork er strake motsetningen av Miller. Mørkhudet, storvokst kar med krusete halvkort krøllete hår. Store solbriller er også på plass.

Topp stemning God flyt - Hvis ikke det her er en bra konsert. Nei da vet ikke jeg, Miller har valgt ut et hav av sanger. De store hitene kom- skriker Kristoffer Berg Stensrud inn i øret mitt. mer som perler på en snor. Publikum går bananas. Folk Kristoffer stiller med lua på halv tolv. Han har valgt en reiser seg fra stolene for å komme ned på det trange danse- litt lettere bekledning en de fleste andre i salen. Hvit tgulvet. Det er ”packed” i salen, som Mac sier. Han skal skjorte og jeans, og et bredt glis om munnen. ikke være noe dårligere selv. Han beveger seg stadig opp Han forteller han har vært Miller-fan lenge. » 16 #TRD

ME O S E K A M , Y A W -NOR ! E IS O N G IN * * * * R THE MO #TRD 17


MAC MILLER

KONSERTANMELDELSE

Helt fra det første albumet med klassikere som «Lucky Ass Bitch» og «Knock Knock». Det er ikke vanskelig å se at Kristoffer er en trofast fan. Han rapper de fleste sangene som Mac drar frem. Miller fortsetter i samme kaliber fra start til slutt. Han får stadig publikum med i konserten. - Put your hands in the air. Go left to right, left to right, roper Miller med et svært glis om munnen. Alle i salen er med. Folk koser seg virkelig med Miller på scenen. Man får en følelse av at han virkelig bryr seg om publikummet sitt. Her er det ikke noe jåleri og dill på scenen. Mannen gir alt, med hjelp av trofaste DJ Clockwork. Kjønnsdelt

Det er ikke bare gutter som stiller i «rappe-outfit». Det er flust av jenter også. Alle kledd opp i alt fra Cheerleader-kostymer til svære hettegensere. Det er ingen tvil at jentene også har hørt på Mac Miller. En håndveivende Lisa Marie Krøvel, kan fortelle at hun har fått sansen for Miller det siste året. - De jeg bor med elsker han. Han er jo tidenes beste rapper, ler hun. Iført hvit Michael Jordan drakt, tar hun sangene på rams. Her vitner det om enda en blodfan. Hun er langt fra å være den eneste jenta som kan sangene. Forrykende avslutning

Etter en vill freestyle rap, er det klart for en klassisk artist-avslutning. Mac går av scenen. Publikum står igjenskrikende på gulvet. - We want more, we want more, we want more, kaukes det. Lydnivået er ikke til å kimse av. Jammen kommer ikke pittsburghrapperen hoppende ut igjen. - You want more? Here´s the biggest of them all. Han klasker til med sin kanskje mestkjente sang, «Donald Trump». Hvis det var tvil om stemningen var god før, er det ingen tvil nå. Når tar folk helt av. Så å si alle i salen synger med. Det er tydelig at dette var et strategisk valg av Miller. Noen prøver å komme seg opp på scenen. Alle i salen blir presset fremover av de som hadde sitteplasser bak. De vil også hoppe på gulvet. Avslutningsvis kommer Miller med sin siste hillen: - I love and respect you all. Thank you so much! Ingen tvil om at Miller leverte. Publikum står håpefullt igjen, og skriker om mer atter en gang. Eminem, pass opp. ○

Mac Miller 21 årig rapper. Født i Pittsburgh, Pennsylvania. Hans egentlige navn er Malcolm James McCormick. Debutalbumet, Blue Slide Park, sluppet i november 2011, solgte cirka 145 000 kopier den første uken.

18 #TRD

#TRD 19


Super stjerne i sikte Åtte måneder gammel nynnet hun «Mikkel Rev». Da hun var to sang hun «Mamma Mia» for hele Berkåk. Sist uke ble Astrid Smeplass kåret til årets mest lovende artist på Ut-Awards. Tekst og foto: Ine Espevik Larsen

Foto: TV2


ASTRID SMEPLASS

ASTRID SMEPLASS

«Jenter på åtte til tretten forventer nok noe lignende den «Shattered», altså typisk listepop. De litt eldre forventer nok mer gitar og sånn» Helt alene på scenen har Astrid Smeplass nettopp fremført «Jolene» av Dolly Parton. Det er Ut-Awards, og Adresseavisen skal kåre det beste av trøndersk kulturliv. Nå står Smeplass backstage og følger med på skjermen. Årets mest lovende artist skal kåres. Skjermen har kun bilde, og ikke lyd. Hun ser at det røpes et navn, etterfulgt av full applaus fra publikum. Forventningsfulle blikk kastes rundt. Programlederen venter, men ingen jublende vinner kommer opp på scenen for å motta prisen. Etter en stund kommer det noen og informerer om at det er Smeplass de venter på. – Jeg skjønte ingenting. Jeg var helt sikker på at favoritten Connor Patrick skulle vinne, forteller syttenåringen om prisutdelingen som tok sted på Rockheim forrige torsdag. Når hun omsider kom seg opp på scenen, passet hun på å takke bestemoren, som hadde oppfordret alle til å stemme. Nynnet før hun snakket Kaféen Torvet: Etter idoleventyret i fjor, har livet til Astrid Smeplass blitt snudd på hodet. Hun har nå signert både platekontrakt med Playroom og låtskriverkontrakt med Sony/ATV i Stockholm. Jenta fra Berkåk har sunget så lenge hun kan huske, og har blitt fortalt at hun nynnet før hun kunne snakke. – Ifølge mamma nynnet jeg på «Mikkel Rev» da jeg var åtte måneder, men hun kan jo det å overdrive da, ler Smeplass. Scenedebuten kom ikke lenge etter. Som toåring fremførte hun ABBA-klassikeren «Mamma Mia» under talentshowet «Småstjerner i sikte» på Berkåk.

– Det blir nok pop, men jeg vet ikke helt hvilken type pop ennå. Kanskje noe lignende Lorde, legger hun til. Lorde er en jevnaldrende artist fra New Zealand, som for øvrig nettopp vant Grammy for årets låt, med sangen «Royals». Om et drøyt år er Smeplass ferdig på videregående. Da flytter hun sannsynligvis til Stockholm, et mekka for låtskrivere. – I Stockholm er det et platestudio på nesten hvert gatehjørne, og de har et av de største musikkmiljøene i hele Europa, forklarer hun. Fotball og oppvask Foruten platekontrakt, en femteplass i Idol og nesten femti tusen følgere på Instagram, er Smeplass som de fleste andre syttenåringer. Hun spiller fotball, ser Breaking Bad og tar oppvasken. Mobilen er også flittig i bruk, da batteriet nå er helt tomt for strøm. – Er det greit jeg går og legger den på lading? spør hun, og går for å finne en stikkontakt. Løsningen blir helt i enden av kaféen, rett ved den travle gangen på Trondheim Torg. Jeg lurer på om hun ikke er redd for at noen skal ta den. – Neida, jeg la den oppi en blomsterpotte, ha ha! forsikrer hun, og setter seg ned igjen.

Ingen kjærestejente Smeplass går andre året på fotballinja ved Orkanger Videregående skole. Innimellom en travel skolehverdag, prøver hun å få mest mulig tid til musikken. I helgene farter hun rundt på spillejobber og i studio, og i vinterferien skal hun til Stockholm for å skrive musikk. På spørsmål om hva hun skriver om, svarer Smeplass at hun prøver å være litt kreativ, og skrive om noe annet enn kjærlighet. – Jeg har jo aldri vært noen typisk kjærestejente, så jeg har ikke så mye jeg skulle sagt på den fronten, forteller hun.

Kjendis på godt og vondt Gjennom Idol ble Astrid Smeplass et kjent navn for de fleste. Da hun røk ut på en overraskende femteplass, ble det opprettet en facebookgruppe med 55 000 medlemmer som ville ha henne tilbake i konkurransen. Et år senere har oppmerksomheten lagt seg litt, men hun oppdager fortsatt at folk glor. – Det er jo dritartig, da! Jeg har ikke helt skjønt det ennå, at folk glor på meg, liksom, forteller hun. Venninnene reagerte forskjellig på berømmelsen. Noen få var støttende og interessert i hvordan det gikk, men mange trakk seg helt vekk. – De vet kanskje ikke hva de skal si. Det er rart når man blir kjent, hvordan det påvirker dem rundt deg, funderer hun. Også på skolen merker hun at folk har lett for å dømme. – Det er jo ikke alle som liker når noen stikker seg fram og gjør det bra. Mange tror kanskje jeg er litt høy på pæra, forteller Smeplass.

Ulike forventninger Med tittelen «mest lovende artist» følger det visse forventninger. Smeplass er forsiktig med å sette seg for store mål for året. – Det skal mye til for at 2014 blir like bra som fjoråret, men jeg håper å få gitt ut et par sanger i hvert fall, røper hun. Når det med tiden kommer en plate, tror Smeplass det vil være spredte forventninger til den. – Det er et stort alderssprik. Jenter på åtte til tretten forventer nok noe lignende den «Shattered», altså typisk listepop. De litt eldre forventer nok mer gitar og sånn, forteller hun. Selv tror hun plata går en tredje retning.

Jagerflypilot Om artistkarrieren mot formodning ikke skulle lykkes, er bacup-planen klar. Da ønsker hun rett og slett å dra i forsvaret og blir jagerflypilot. – Dette har jeg fortsatt veldig lyst til! innrømmer hun, og sier det er likegyldig for henne om hun ender opp i cockpiten eller på scenen. Det er egentlig ikke så ulike yrker, legger hun til. – Begge krever veldig mye av meg, og jeg blir utfordret til å gjøre ting jeg i utgangspunktet ikke tør. ○ Astrid Smeplass spiller under VG-lista-showet på Sortland 30. juni.

22 #TRD

#TRD 23


KONSERTER

Bigbang Øystein Greni, Olaf Olsen og Nikolai Eilertsen utgjør norges hovedeksponent for amerikansk rockemusikk. Siden 90-tallet har bandet levert noen av de aller beste sangene i norsk musikkbransje, med kjente spor som «Wild Bird», «Saturn Freeway», «To The Mountains», og ikke minst braksuksessen «Girl in Oslo». Etter at trioen bosatte seg Los Angeles for noen år tilbake, har de spilt inn noen av sine aller beste plater, til stor begeistring fra både fans og anmeldere her hjemme. Bigbangs ferskeste utgivelse, The Oslo Bowl, har høstet gode terningkast høstet gode tilbakemeldinger fra et samlet anmelderkor, så vel som å bli hyllet for sin bruk av folkemusikk sammen med det gjenkjennelige lydbildet bandet er kjent for. ○ Sammen med Valkyrien Allstars (som medvirket på «The Oslo bowl») og den amerikanske soloartisten Lissie, spiller Bigbang i Borggården den 29. august. Foto: Stian Andreassen

Biffy Clyro (UK)

Foto: Chapman Baeler

Konsertsommeren

Sommeren byr på mange flotte konsertmuligheter. Her er vår oversikt over de artistene vi ser aller mest frem til å oppleve i år

Queens Of The Stone Age (US) Queens Of The stone Age, med tidligere Kyuss-medlem Josh Homme i spissen har gjennom en tiårsperiode plassert seg i det øverste sjiktet av amerikanske rockeband. Med storsuksessen «Song For The Deaf» (av flere kritikere ansett som et av 2000tallets viktigste album), fikk bandet med alvor den oppmerksomheten de fortjente, og har siden levert meget sterke prestasjoner. Deres hittil nyeste album «...Like Clockwork» gikk rett inn på førsteplass på Billboard Top 200-lista. Albumet medvirket kjente navn som blant annet Jake Shears (Scissor Sisters) og Elton John. ○ Queens Of The Stone Age spiller i Olavshallen 8. august

Foto: Frank Maddocks

2014

Siden ”Only Revolutions” kom ut i 2009 har Biffy Clyro etablert seg i posisjonen som et av verdens aller mest populære rockeband. Skottene ga ut fire meget stødige album før dette, men det var først med radiolåter som «Bubbles» og «Many Of Horror» fra nevnte, helstøpte skive at de store massene virkelig fikk øynene opp for det hardtslående, melodiske progrock-lokomotivet fra Kilmarnock. I fjor gav skottene ut det kritikerroste dobbeltalbumet «Opposites», (som klokker inn på 78 minutter!) til god kritikk også her til lands. Albumet var todelt for å kunne fortelle tilbakeskuende låter, så vel som fremtidsrettede, , og man kunne finne framtidige livefavoritter i sanger som «Little Hospitals», «Stingin’ Belle» og «Modern Magic Formula» ○ Biffy Clyro er headliner under årets Pstereofestival på Marinen i Trondheim 15. og 16. august.

Foto: Rolfie Foto: Getty

London Grammar (UK) Da London Grammar ga ut debutplata "If You Wait" i fjor høst gikk den rett inn på andreplass på den britiske albumlista, og da billettene til bandets to konserter ved o2 Brixton Academy nylig ble lagt ut for salg, tok det mindre enn ett døgn før de ble utsolgt! I så måte kan man trygt si at bandet har slått ned som en bombe over et ikke bare britisk, men også et internasjonalt publikum. ○ London Grammar er bare én av flere store navn som spiller på Pstereofestivalen på Marinen i Trondheim 15. og 16. august. Programoversikten over hvilken dag, er så langt ikke sluppet. 24 #TRD

Bernhoft Bernhoft , eller Jarle Norman Bernhoft-Sjødin, ble først kjent som vokalist og låtskriver gjennom rockebandet Span, som ble oppløst i 2005. Tre år senere debuterte han som soloartist med plata «Ceramik City Chronicles». Bernhoft skulle få langt større oppmerksomhet da han i 2011 gav ut «Solidarity Breaks», hvor han sto for det med det meste av instrumentering og sang. Siden da har Bernhoft mottatt årets spellemann under Spellemannsprisen, og Statoilstipende under by:Larm i 2012. ○ Bernhoft spiller i storsalen på Samfundet den 27. september. #TRD 25


R E N A H

T I H S K Y S N N SI e årene. t s i s e d unstform k r i gang æ l e u t t p e o s p e n n e er å kun t er blitt p r å a h t t ne sine. i e e h e i r r S t e k l S y a s n m en Sin nnom Kunstner ssen hos folk, gje se tankepro y Lyng to: Tomm

fo Tekst og


SINNSYKSHIT

Jeg møter SinnsykShit i et atelier på Fornebu han deler med to andre kompiser. Gutten rager mellom 170-175 cm over gulvet. Luesveisen er på plass og smilet sitter løst. Den brune snekkerbuksen er har mange malingsflekker og et hull her og der. Utallige spraybokser, rammer i forskjellige størrelser og ferdigmalte lerret preger det hvite store, åpne hovedrommet. De har til og med rigget opp et eget sprayrom. Kontoret er adskilt med glassvegg og glassdører ut til hovedrommet. SinnsykShit sitter i en brun, litt eldre sofa som ser ut som kunne vært hentet hos besteforeldrene til dagens unge generasjon. Kunstnerkollektivet han er en del av kaller seg ”The Stupid Mammals”. Navnet er et pseudonym han bruker i sammenheng med kunsten. SinnSykshit er født og oppvokst i Oslo. Han er et produkt av 80- og nittitallets ungdomskultur. Illustratør, designer og visuell artist. Han gjør et røft streetart-utrykk om til moderne illustrasjonskunst. - Det er ikke enkelt å svare på hvorfor jeg begynte med kunst. Jeg har tegnet så lenge jeg kan huske, så det må ha noe med det å gjøre. Ofte føler jeg at min kunst kan bli misforstått med graffiti. Jeg har alltid hatt en interesse for graffiti, men føler ikke at egentlig er det jeg holder på med nå.

SinnsykShit har blant annet fått dekorere lobbyveggen på Comfort Hotell Express i Oslo.

Frihet SinnsykShit er i tillegg til å være kunstner, utdannet grafisk designer. Han jobber til dagligfor et firma i Oslo. Han tror selv han kombinerer de to kreative sidene sine på et ubevisst nivå. Han mener selv han trenger mer tid for å myldre på ideene for å kombinere det digitale og kunsten på en måte han er komfortabel med. Han har et klart skille om hva som er jobb og frihet. - Når jeg er grafisk designer, da jobber jeg. Kunsten er mer friheten. Gjennom kunsten vil jeg formidle noe. Jeg føler på en måte at folk ikke alltid forstår det jeg maler eller tegner. Dog gjør jeg dette meste for min egen del. Han forteller videre at han liker at folk kan oppfatte bildene hans forskjellig. - Som sagt er det en frihet, og min egen måte å protestere på i det stille. Det er alt jeg trenger selv. Folk kan da, for min del, forstå og tenke hva de vil. Men jeg liker tanken på at folk kan kjenne seg igjen i bildene mine. Hvert fall om to forskjellige personer kan oppfatte bildene forskjellig. Det setter i gang en tankeprosess hos hver enkelt. Økonomisk aspekt Videre forteller han at det økonomiske aspektet aldri har vært en motivasjon, da han begynte med kunst. - Penger blir alltid et tema etter hvert som livet krever mer. Utgiftene er et faktum, og etterhvert som produksjonen og prosjektene blir større, så trenger man også plass og utstyr til det. Det koster å betale leie, og til materialer som går med. Virkeligheten innhenter deg. Derfor er jeg foreløpig nødt til å jobbe ved siden av. 28 #TRD

SinnsykShit Norsk illustratør, grafiker og grafittikunstner, født og oppvokst i Oslo. Han er også en del av SecretWars - en Oslobasert gruppe kunstnere som lager kunst under «art battles», og andre arrangementer

Kan mye om lite - Jeg ser på meg selv som en reflektert person, ja. Samtidig så mener jeg at jeg kan veldig mye om veldig lite, og veldig lite om veldig mye. Det jeg kan mye om er det få som interesserer seg for. Jeg liker å diskutere. Ofte mot meg selv også, hvis motparten har gode argumenter. Han stopper litt opp, og tar en bit av pølsen han nettopp har laget. I kroken innerst i rommet er det rigget med kjøleskap, reol til oppbevaring og en liten hobykomfyr. Ketchupen og potetsalaten tyter ut i andre enden idet han tar en bit. Videre forklarer han at han alltid vil gi mennesker en sjanse, uansett førsteinntrykk. - Jeg prøver alltid å se det beste i folk jeg møter. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg dømmer andre. Alle gjør det, enten de vil eller ei. Å fornekte det blir for dumt. Men jeg mener at handlingene til personene, og meg selv for øvrig, har mer og si. Oppfører de seg som en dust, burde de forvente å bli behandlet som en dust. Men jeg gir alle en fair sjanse. Ofte kan førsteinntrykket mitt være helt feil, og da er jeg flink til å endre holdningen min til den personen. ○ Besøk Sinnsyktshit på: www.sinnsykshit.com #TRD 29


KUNSTUTSILLING KUNSTUTSTILLING

KUNSTUTSTILLING

Pattie Boyd Pattie Boyd er for mange mest kjent for sine ekteskap med musikerne George Harrison og Eric Clapton. Hun er en av rockehistoriens mest myteomsungne personer, med låter som «Something», «I Need You», «Layla» og «You Look Wonderful Tonight» dedikert til seg. Samtidig er hun en anerkjent fotograf tilknyttet National Geographic, og har reist verden rundt med fotoutstillingen «Through the eye of a muse.»

Foto: Pattie Boyd

○ «George, Eric & Me – a personal collection» er Rockheims første internasjonale utstilling og inneholder 45 bilder tatt av Pattie Boyd, hvorav 10 stilles ut for aller første gang. Rockheim har fått velge disse bildene fra Pattie Boyds personlige samling. Utstillingen vises fram til 31. august.

Foto: Håkon Gullvåg

Håkon Gullvåg er født i Trondheim i 1959, og arbeider hovedsaklig i Trondheim og Oslo. Han ble utdannet ved Trondheim Kunstakademi og i London, og regnes som et av landets fremste samtidskunstnere. Som maler har han hatt en sentral plass på den norske kunstscenen siden sitt kunstneriske gjennombrudd ved Galleri Dobloug i 1983, og er kjøpt inn av en rekke sentrale institusjoner og museer i inn - og utland. Fra 1995 har Gullvågs kirkeutsmykninger gitt ham posisjonen som en av landets fremste innen kirke-kunst. Omtrent parallelt får han stor anerkjennelse for sine mange portretter av markante personer i Norge. Gullvåg er mest kjent for sine litografier, men har i senere tid også fattet interesse for dyptrykk. ○ Denne utstillingen, som blir arrangert ved Galleri Elsa i Namsos, vil huse rundt 50 verk av den berømte kunstneren fra Trondheim. Utstillingen vil vare i 3 uker fra og med lørdag, 3. mai. Foto: Ketil Hardy

Ketil Hardy Ketil Hardy, født i 1970, er en anerkjent norsk konsertfotograf. Han har selv hatt bakgrunn som musiker i band som Troll og Goblin. Hardy har hatt en stor interesse for foto siden tenårene, men det var ikke før i 1996 at Hardy virkelig satset på fotografiet som yrkesvei. ○ «Rockography – konsertbilder fra Skien/Porsgrunn/Telemark» viser konsertbilder Hardy har tatt i og rundt Telemarksområdet gjennom de siste 10 årene. Utstillingen blir vist på Rockheim i Trondheim, fra 7. mars til 11. mai. 30 #TRD

Foto: Geir Nymark

Håkon Gullvåg

Geir Nymark Geir Nymark, født i Bergen i 1956, er en norsk kunstner med hovedområde som grafiker og treskjærer.siden 1979 vært bosatt på Voss, der han har egne atelierer for grafikk og skulptur. Han er utdannet ved Norsk Kunsthåndverkskole på Voss i perioden 1979-81, og studerte treskulptur under Sjur Mørkve i tiden 1981-83. Han har hatt flere utsmykningsoppdrag, blant annet for Statoil, Det Norske Teatret og Saga A/S. ○ Utstillingen hans i Trondheim holdes ved Modern Art Gallery fra 26. april til 17. mai.

Foto: Rick Griffin

FAR OUT! PSYCHEDELIC ART. US and UK Posters 1966 – 1970 Denne utstillingen presenterer visuelle høydepunkt innen psykadelia-sjangeren, basert på deler av den private samlingen til den svenske musikeren og samleren Jan Brandter. Plakatane forteller historien om da kommers blei til kunst, og plateomslaget ble en integrert del i et helskapelig kunstnerisk uttrykk. ○ «FAR OUT! PSYCHEDELIC ART. US and UK posters 1966-1970» blir vist på Rockheim fra 23. mai til og med den 12. september. #TRD 31


#TRD  

Magazine project made in my fourth semester at Norges Kreative Høyskole (Norwegian School Of Creative Studies)

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you