Page 1

ar b e i ds he f te

le

ve

l s e - l ĂŚri

n g

de

Naturo

le -g

pp

For oppholdet ved Gudbrandsdal leirskole

le i

rsk ol e. no

else

- lĂŚ r

i


Innhold

Forord..............................................................3 Velkommen til Gudbrandsdal leirskole.............4 Kart over området.............................................5 Dagsrytme ved leirskolen.................................6 Ordensregler.....................................................7 Fjellvett og fjellskikk........................................8 Friluftsloven.....................................................9 Nytten av fjellet – før og nå............................10 Aktiviteter høst og vår.................................... 13 Aktiviteter vinter............................................20 Turkart...........................................................26 Bekledning.....................................................28 Sekken...........................................................29 Førstehjelp.....................................................30 Bålfyring........................................................ 33 Mat på tur......................................................34 Villmarksleier................................................ 35 Værtegn, stjernetegn......................................36 Dyreliv i fjellet................................................38 Fisk i fjellet....................................................43 Fugleliv i fjellet..............................................44 Dagbok...........................................................49 Juleleirskole................................................... 51


Forord

Arbeidsheftet du holder i hånda inneholder en del av de temaene vi skal gjennom i løpet av leirskoleuka. Boka blir brukt hele året, derfor vil du finne stoff som ikke blir gjennomgått under oppholdet. Dette kan du lese om på egen hånd. Aktiviteter i friluft er spennende og ikke alle har erfaring med det. På Fagerhøy får du bl.a. prøvd deg på terrengsykkel, kano, klatring, snøhulegraving, skileik, truger, bueskyting osv. Hvis vi i løpet av uka har klart å gi deg minst én opplevelse du syns er topp, er vi fornøyd. Da har du noe å bygge videre på. Boka er en videreføring av 7 tidligere utgaver. Noe av innholdet er brukt tidligere. Takk til Liv Berit, Elisabeth, Tone og Allard som har bidratt i det nye heftet. Fagerhøy, august 2012. Kikke Hovind

3


Velkommen til Fagerhøy og Gudbrandsdal leirskole Fagerhøy ligger ved den kjente Peer Gynt veien, mellom Skeikampen og Gålå, 55 km nord for Lillehammer. Her har det vært tatt i mot turister i over 130 år. Blant annet har dronning Sonja, dronning Margrethe av Danmark og Bjørnstjerne Bjørnson vært gjester på Fagerhøy. Siden 1969 har vi hatt besøk av nærmere 125 000 unike og spente elever og lærere. Peer Gynts rike har som mål å være et av verdens beste områder for kombinasjonen langrenn og alpint. Samtidig gjør et mangfold av merkede stier, sykkelruter, fiskevann, bjørkeskog og åpent fjellterreng området like attraktivt på sommertid. Høy leirskolestandard har alltid vært vårt motto. Våre dyktige lærere gir dere spennende lærdom og gode erfaringer. Innendørs finner du en flott spisesal hvor det blir servert god mat, hyggelige oppholdsrom, dusj og toalett på alle rom og et godt miljø. Alle vi som arbeider ved Gudbrandsdal leirskole ønsker å gi deg opplevelser som gjør at du oppsøker naturen senere. Ansatte, Anne Marie og Kikke ønsker velkommen til fjells og lykke til med uka!

Otta

Gudbrandsdalen Hundorp

Trondheim

Vinstra

Lia

Ringebu

Kvitfjell Gålå

Gudbrandsdal leirskole

Fagerhøy

Gudbrandsdal leirskole

Fagerhøy E6

Lillehammer Bergen RV 255

Oslo

Peer Gynt vegen

Skeikampen

RV 254

Lillehammer

4


Kart over Fagerhøy Gålå Til Peer Gynt-veien

Hundorp

Kjærlighetstien Skeikampen

Ferist

12 6 11 Varden

10 7

9

5 Fotballbane 8

4 3

Ferist

2

DNT

1

N

DNT V

Ø S

Til Norgesvannet

1. Leirskolen

5. Mellomstugu

2. Skistallen

6. Garasje

10. Privat/personalbolig

3. Villaen

7. Nystugu

11. Hundegård

4. Skåle

8. Sykkelstall

12. Dieselpumpe

9. Garasje

5


Hvorfor leirskole – hvorfor være ute? På Fagerhøy lever vi etter det kinesiske ordspråket: Det jeg hører – det glemmer jeg. Det jeg ser – det husker jeg. Det jeg gjør – det forstår jeg. Å gjøre det vi skal lære er den beste metoden for å lære, og ikke minst den morsomste. Gjennom å padle kano, lærer vi å padle. For å lære å stå på ski, må vi stå på ski. Det er ikke mye som kan måle seg med å ligge duvende på Norgesvannet i en kano på en varm dag, eller å sette utfor en bakke på ski der ingen andre har satt sine spor før deg. Samtidig lærer vi noe. Leirskolen har uteaktiviteter som er spennende, utfordrende og ikke minst morsomme. Velkommen!

Dagsrytme på leirskolen 07.30 Vekking. Rydding av rom. 08.30 Frokost 09.30 Teoritime inne/aktiviteter ute 17.30 Middag 18.30 Kiosk 19.30 Lærermøte 20.30 Samling i peisestua med underholdning 22.00 Alle går på rommene sine 22.30 God natt-runde. Ro på alle rom.

6


Ordensregler ved Gudbrandsdal leirskole For å gjøre leirskoleoppholdet så lærerikt, hyggelig og trygt som mulig, trenger vi noen «kjøreregler». Når vi er så mange er det viktig at alle viser hensyn til hverandre og retter seg etter disse kjørereglene.

• Hold orden på soverom, i oppholdsrom og ellers på leirskoleområdet. Om noe skulle bli ødelagt, meld straks fra til leirskoleledelsen. • Gå ikke utenfor leirskolens område uten spesiell tillatelse fra leirskolelærer. • Røyking og bruk av åpen ild er forbudt. • Tøy skal tørkes på tørkerom. Pass på å henge opp tøyet ordentlig, da tørker det raskere. Legg ikke tøy på ovnene. Det er brannfarlig. • Hvis brannalarmen går skal alle ut så raskt som mulig. Alle møtes ute ved skistallen. Gjør deg kjent med rømningsveier ved ankomst. • Sett utesko på tørkerommet eller i gangen. • Sett skiutstyr inn i skiboden om natten. • Vis folkeskikk. Dersom du skal inn på andres rom, skal du banke på først. Rommene er private mellom kl. 22.00 på kvelden til kl. 08.00 om morgenen. Det skal være ro i huset etter kl. 22.30. Leirskolelærer går nattrunde kl. 22.30. • Vis naturvett. Ikke kast søppel på leirskolens område eller utenfor. Ta alltid med matpakkeposen hjem. • Møt presis til teoritimer og uteaktiviteter. Alle skal delta på aktivitetene. Om du pga. sykdom eller andre grunner ikke kan delta, meld straks fra til læreren din som videre gir leirskolelærer beskjed. Grove brudd på leirskolereglementet kan føre til hjemsendelse.

7


Fjellvett & Fjellskikk Naturen byr på mange herlige opplevelser, og i løpet av den uken du er på leirskole vil du lære mye om hvordan du skal ta vare på både deg selv og naturen du ferdes i. Når man legger ut på tur kommer sikkerheten først. Vi vil gi deg noen tips om hvordan du kan få en trygg og fin tur. Du har kanskje allerede hørt om Fjellvettreglene? Dette er et sett med regler som er laget for at vi lettere skal kunne ferdes trygt i fjellet. Kan man disse er man kommet langt.

De 9 fjellvettreglene 1. Legg ikke ut på langtur uten trening. 2. Meld fra hvor du går. 3. Vis respekt for været og værmeldingen. 4. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som fjellet krever. 5. Lytt til erfarne fjellfolk. 6. Bruk kart og kompass. 7. Gå ikke alene. 8. Vend i tide. Det er ingen skam å snu. 9. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig.

8


Friluftsloven I Norge har vi en egen lov om friluftsliv, nemlig Friluftsloven. Denne loven gir deg rettigheter, men også plikter. Alle som bruker naturen er pålagt å bruke den varsomt, med hensyn og omsorg. For at andre skal få en like god opplevelse er det viktig at vi alle tar vare på naturen.

Loven gir oss rett til • å ferdes fritt i utmark, både til fots og på ski • å raste, slå leir og overnatte i naturen • å bade i vann og sjø Vi er pliktige til • å vise respekt for levende dyr, planter og trær • å rydde rasteplass og leirplass • å ta med søppel hjem

Vi er ofte flere sammen på tur. Det er viktig at vi alle passer på hverandre. Spør gjerne turkameratene dine om de har det bra, og gjør alt du kan for at vi sammen skal ha det gøy. Vi holder alltid sammen. Om noen blir hengende etter, eller trenger hjelp, gi straks beskjed til turleder.

9


Nytten av fjellet før og nå Nytten av fjellet har endret seg gjennom årenes løp. Fra å være en arena for ensomme jegere på jakt etter nødvendig mat for seg og sine, til å være et tilrettelagt område hvor grunneiere slipper beitedyr og lokalbefolkningen og tilreisende kan hygge seg i fritida. Friluftsliv i fjellet Fritid er et gode vi setter stor pris på. Tidligere ble det meste av fritida benyttet til «nyttige» gjøremål. I dag bruker mange fritida til å slappe av, reise, samvær med slekt og venner, sjøliv og turer i skog og fjell. De aller fleste som besøker fjellet i fritida, verdsetter god standard på alt fra hytter, fjellstuer og hoteller, til godt tilrettelagte aktivitetstilbud. Det blir derfor brukt store ressurser på å merke, skilte og preparere skiløyper, tilby alpinbakker av god standard og stadig utvikle nye tilbud. På sommertid vil mange bruke fritida på jakt, fiske, terrengsykling, vandring, klatring, paragliding eller sitte stille ved bålet og hygge seg med gode venner. Målet med friluftsliv er å få en god opplevelse som du kan ta med deg inn i hverdagen. Som bonus bygger du overskudd og en sunn kropp – det er viktig det!

10

Jakt, fangst og fiske 10 000 år er gått siden mye av landet var dekket av is. Etter hvert som isen smeltet, fikk vi det landskapet rundt oss som vi kjenner i dag. Fjellet var en viktig bidragsyter for jegeren som skulle skaffe mat, skinn til klær, telt, båt samt bein og horn til våpen og redskap for seg og familien. For bonden som trengte mat til dyra sine og fiskeren som skulle sørge for variasjon i matveien, var også fjellet et nødvendig sted å være. I dag blir også fjellet benyttet av både fiskere og jegere. Aktiviteten er viktig for å bidra til både balanse i økosystemet, mat til den heldige fangstmann, penger i kassa for grunneierne og ikke minst selve opplevelsen ved å bedrive denne form for friluftsliv.

Setra For å kunne utnytte den jorda de hadde på gården nede i bygda til dyrking av korn og poteter, måtte dyra ha en plass å beite om sommeren. Alle bønder i bygda hadde også en «gard» på fjellet. Garden på fjellet heter i Gudbrandsdalen ei seter. Setra har som regel minst fire hus. Det er selet, «vinterstugu», fjøset og låven. Rundt setra er det et inngjerdet område som kalles for kvea.


På våren kom budeia opp på fjellet med dyra og bodde der hele sommeren. Budeia kunne være kona på garden eller ei voksen datter som syntes det var herlig å nyte friheten på fjellet. Det var stor aktivitet på setra. Budeia begynte arbeidsdagen tidlig, allerede ved 5–6 tiden om morgenen. Her fantes ingen elektrisitet, så all melking foregikk for hånd. Melka ble tømt i spann og satt til avkjøling i en bekk eller en vannkilde, slik at den ikke ble sur. Etter morgenstellet slapp dyra ut for å beite. I gamle dager ble melka tatt hånd om på setra. Melka ble separert, og fløten skilt fra. Den skumma melka ble slått opp i store jerngryter (ystepanner). Under jerngryta ble det gjort opp varme, og ostemassen ble skilt ut og bearbeidet. Mysa ble kokt sakte inn, og det ble tilsatt fløte inntil en fikk en brun masse. Denne massen ble senere rørt kald i store tretrau. Mysosten var et faktum! Det var Anne Hov som produserte den første mysosten (rauosten som den kalles her) på Solbraasetra ved Gålå i 1863. Noe av fløten ble også kinna til smør. Budeia hadde travle dager. Det gikk ofte til langt på kveld før melking, ysting, kinning og oppvasken var unnagjort. Også om vinteren ble setra brukt. I løpet av sommeren hadde de fylt låven med høy, mose og ris. Dette ble fraktet ned i bygda med hest og «slea». På noen setrer var det også aktivitet om vinteren, men da ofte i en «utvidet» sommersesong for å utnytte det fine fôret som de hadde høstet i løpet av sommeren. Det sosiale livet på setra ble også ivaretatt. Budeiene var flinke til å besøke hverandre, og i helgene kom det ofte besøk fra bygda. Det kunne være bonden som kom for å se

hvordan det stod til, men aller helst ville nok budeia ha besøk av kjæresten.

Torvbrenning Etter at aktiviteten med seterdrift økte utover på 17- og 1800-tallet, var det et økende behov for trevirke til brensel. Både til ysting av ost, og for å holde varmen, trengtes det brensel. Snart ble det mangel på både fjellbjørk og einer. Torv ble et alternativ. Den ble henta fra myrene, delt opp i passe størrelser og tørket i små skur som ble etablert i utkanten av myra. ​På Fagerhøy var det et torvhus der stien opp til skiferbruddet forlater «kjærlighetstien». I dag er problemet motsatt. Pga endringen i klima, mindre husdyrhold og andre måter å varme opp husene på, gror fjellet sakte, men sikkert til med fjellbjørk. Tidene forandrer seg – og vi med den!

Huldra De som bodde på fjellet måtte også forholde seg til huldra. Dette sagnomsuste underjordiske vesenet, som ofte framstod som en vakker kvinneskikkelse med lang kurompe, var det viktig å ta hensyn til. I dag er det ikke mange som tror at huldra finnes, men det lever fortsatt gamle budeier som påstår at de har vært i kontakt med henne. Det sies at det var svært viktig for budeia å være venn med huldra. For å bli det utførte budeia forskjellige ritualer. Det kunne for eksempel være å varsle huldra med snakk og rop om at nå er jeg i nærheten. Det var også viktig at budeia lot det stå igjen litt mat til huldra når hun reiste hjem til bygda om høsten. Huldra skulle nemlig passe på husa gjennom vinteren. Sjansen er stor for at du får høre historier om huldra under oppholdet på Fagerhøy. 11


Skiferstein Ild, vann og stein er noe av det som fasinerer oss mest. Hver uke i sommerhalvåret har mange elever latt seg imponere av skifersteinsbruddet ved Fagerhøy. Stein har blitt formet og navneskilt produsert i store mengder. I tillegg til seterdrift, var arbeidet med skiferstein en stor «industri» på fjellplatået vårt. Skifer er en bergart som kan deles i store flate heller. Den ble for det meste brukt til takstein, men på setrene rundt Fagerhøy ble skifer også brukt til å beskytte ytterveggene mot vær og vind. Skiferen ble også solgt, ofte til utlandet. Den økonomiske betydningen av dette arbeidet var stor. Det ga arbeidsplasser og dermed en kjærkommen inntekt til mange familier. Skiferbruddet var også ett av hovedargumentene for at brua over Lågen ved Hundorp ble bygd i 1924. Brua lettet transporten av skifer fra Fagerhøy til jernbanen. Geologi, læren om berggrunnen, er spennende. Jordkloden regner en med er ca. 4,5 milliarder år. Det er ca 10 000 år siden vi hadde siste istid. Den formet det landskapet vi har i dag. Dørdalsknappen, som vi kikker bort på hver dag, ble altså «født» for ca. 10 000 år siden. Fyllitten, den skiferstein som du finner i skiferbruddet ved Fagerhøy, har altså ligget der i mange tusen år. Leirskifer ble omdannet av trykk og varme ved en fjellkjedefoldning. Berget over ble tæret bort. Restene av dette skyvedekket (berget), som for mange millioner år siden ble presset innover landet vårt, danner i dag fjelltopper som Dørdalsknappen, Kantliknappen og Gråkampen. Når en løs bergart (skifer) ligger under en hardere, dannes fjelltopper med bratte skrenter. De bratte sidene ligger oftest mot sør. Dette på grunn av frostsprengning.

12

Langsomt vil vi komme inn i nye perioder som vi aldri får vite utgangen på. Menneskelivet blir altfor kort i denne sammenheng.

Jernutvinning Industrien i Norge er eldre enn mange tror. Allerede for omkring 2000 år siden ble jern utvunnet av myrmalm. I løpet av mange år har jern blitt vasket ut av fjellet. Dette jernholdige vannet ble stående i myrsumper. Der jernet skilte seg ut, sank små rustrøde klumper til bunnen. Dette er ikke jern men malm. For å få ut jernet fra malmen, bygde jernalderbøndene jernvinne, eller en blestergrop. Først grov de en grop i bakken. Veggene i gropa ble foret med leire. Nede i gropa laget de et bål av trekull. Ved siden av gropa stod en blåsebelg. Når det ble god varme nede i gropa, ble den finknuste malmen strødd oppå trekullet. Mer trekull og malm ble strødd på etterhvert. Så brukte man blåsebelgen for å få tilførsel av luft. Når trekullet brenner blir det svært varmt, så varmt at malmen smelter. Jernet samlet seg til en glødende, deigaktig klump i bunnen av gropa. Denne klumpen kunne da smeden bearbeide. Jernet ble til redskaper, jakt- og krigsvåpen, båtnagler og mye annet.


Aktiviteter høst/vår Terrengsykling Å sykle i terrenget er en utrolig morsom og annerledes opplevelse, og det er mye enklere enn det man kanskje forestiller seg. Leirskolen vår ligger i et område som er godt egnet for terrengsykling. Bare et steinkast fra døra kan du velge og vrake i stier og grusveier du har lyst å utforske. Utstyr Sikkerhet er viktig og vi sykler aldri uten hjelm. Hansker gir deg bedre grep om styret og beskytter fingrene dine ved et eventuelt fall. Setet må tilpasses før du legger ut på tur. Du skal kunne sitte på setet og fortsatt rekke ned i bakken med begge bena. Selv på små turer bør du ha med en sekk med drikke, sykkelpumpe og lappesaker.

Teknikk I terrenget er det flere hindringer å forsere, og man må derfor justere tyngdepunkt og fart for å klare å snirkle seg over/forbi hindringene på stien. Ved å holde jevn fart kommer du deg over det meste. husk Ha alltid et par fingrer på bremsene slik at du lettere får avpasset farten

Stivettregler • Du har alltid vikeplikt for gående. Sykle rett, ikke vingle frem og tilbake. Ikke sykle flere i bredden. Hold avstand til den som sykler foran deg. Begrens farten slik at du ikke er til fare eller ulempe for andre. Gå av sykkelen dersom du ikke har ferdigheter til å forsere en hindring. Gi signal når du stopper slik du at ikke forårsaker kjedekollisjon. Vis hensyn mot naturen.

13


Vedlikehold av sykkelen Vedlikehold av sykkelen forhindrer uhell og skader. Sykkelen er bygd opp av mange skruer og muttere, og under bruk vil disse etter hvert kunne ristes løs. Skru disse fast med jevne mellomrom. Ved vask av sykkelen: Bruk en bøtte med vann, litt oppvaskmiddel og en passe stiv kost. tips Smør alltid kjedet og tannhjulene etter vask.

Før du legger ut på tur må du sjekke at alt er i orden. Bremsene og hjulene det viktigste. Sitter alt som det skal er det bare å sette i gang.

Klatring Klatring har de siste årene blitt en folkesport, og man kan lett forstå hvorfor. Klatring er spennende, utfordrende, og ikke minst utrolig morsomt. Når vi klatrer er sikkerheten viktigst. Utstyr Klatring handler om å kunne stole på utstyret, og derfor lages det bare utstyr som tåler store belastninger. Når man klatrer trenger man tau, sele, karabiner og hjelm. Tauet tåler mye om man henger i det, men blir fort slitt og dårlig om man tråkker på det. Behandle derfor utstyret fint.

Klatring på topptau Å klatre på topptau er regnet som den sikreste måten å drive klatring på. Det skal mye til for at det oppstår fall med alvorlige konsekvenser. Man er festet i et tau som går gjennom et toppfeste og ned til en person som sikrer.

oppgave Hva mangler på klatrebildet?

14


Klatreteknikk Se:

Før du begynner å klatre er det lurt å se seg ut en «rute». Det er lettere å se veien opp når man står nede på bakken, enn når man befinner seg midt oppe i veggen.

Prøve:

Føl deg frem med armene og finn gode grep som hjelper deg til å holde balansen når du skal bevege deg oppover.

Plassere: Finn fotfeste der du får plass til størsteparten av skoen. Det er lettere å hvile vekten av kroppen der hele foten er plassert inntil fjellet. Gå:

Når du har funnet godt fotfeste går du rolig oppover.

Ta gjerne imot gode råd både fra den som sikrer deg og dine kamerater som står nede og beundrer dine klatreferdigheter.

Knuter Åttetallsknuten er den viktigste. Den benyttes både ved etablering av standplass og til å binde seg inn i tauet. Denne knuten kan knytes på flere måter og vi vil vise deg en av dem: 1. Begynn med å lage et åttetall ved å føre tauenden bak og over seg selv. 2. Før den så videre på undersiden og så fra oversiden ned i den løkken som er på enden. 3. Tre så enden tilbake i det enkle åtte­ tallet du nå har laget.

1

2

3

Alle som klatrer skal bruke hjelm.

Klatrevett •

Vi klatrer en og en og venter pent i kø til det er vår tur. Ikke forstyrr den som sikrer. Gå ikke under den som klatrer.

15


Kanopadling Kanopadling er en spennende og lærerik måte å oppleve vann og vassdrag på. Som fremkomstmiddel er det effektivt og naturvennlig, og har blitt benyttet helt fra indianerenes tid. På Fagerhøy padler vi på «Norgesvannet», en padletur med store opplevelser. Sikkerhet Sikkerhet er viktig når man padler og redningsvest er noe vi aldri padler uten. Før vi legger utpå er det et par regler man bør merke seg: • Sjekk at vesten sitter som den skal • Sitt rolig og len deg ikke langt til siden • Stå aldri i kanoen • Padle langs land Dersom dere må bytte plass i kanoen, må dette skje ved land for å unngå velt. En annen god regel er at to og to kanoer går sammen og holder øye med hverandre. Om kanoen skulle velte har man da alltid noen i nærheten.

Teknikk I en kano padler man som regel to og to sammen. Den som sitter foran er «motoren», mens den som sitter bak er «styrmann». For å få kanoen til å gå fremover, må man padle på hver sin side. Finn en god rytme på padlingen, da vil du raskt merke at kanoen effektivt drar av gårde.

16


Pil og bue Pil og bue er et våpen som har vært brukt langt tilbake i historien. I Afrika er det funnet pilspisser som man mener er 50 000 år gamle. Her i Norge har man funnet pilspisser som er fra Steinalderen. Fra gammelt av ble pil og bue brukt under jakt, og senere som våpen i krig. I våre dager blir pil og bue brukt som en fritidsaktivitet og sport. Bueskyting er til og med en egen OL-gren. Slik står du når du skal skyte med pil og bue: (Gjelder for høyrehendte, de som er venstrehendte gjør omvendt) Når man skal skyte stiller man seg med venstre foten fremst og høyre bakerst. Venstre hånd holder om buen og armen skal være strak. Man legger pilen i sporet, og klikker fjæren inn på buen. Deretter spenner man buen ved hjelp av de 3 midterste fingrene på høyre hånd. Pilen skal ligge mellom pekefinger og langfinger. Så trekker du pilen og buen mot høyre kinn, sikter og slipper buen med pilen. Man kan også spenne buen ved hjelp av tommel, pekefinger og langfinger. Man må være klar over at pil og bue kan være et farlig våpen og opptre der etter: • Sikt aldri på noen mens du spenner opp buen • Det er ikke lov å stå eller sitte foran den som skal skyte • Ikke forstyrr den som skal skyte. Herje og tulle kan dere gjøre senere!

17


Orientering, en innføring i kart og kompass På fjellet skifter været raskt. Det kan gå fra solskinn og god sikt, til tett tåke og dårlig sikt på et par meter. I slike situasjoner er det greit å vite hvordan man bruker kart og kompass. Målestokk

Høydekurver og ekvidistanse

Kartet er en forminsket tegning av terrenget, sett ovenfra. Alle kart har en målestokk som forteller hvor stor tegningen er i forhold til virkeligheten. Dersom målestokken er 1:50 000, betyr dette at 1 cm på kartet er lik 50 000 cm i virkeligheten. For å gjøre om cm til meter, tar vi bort de to siste nullene. Da blir 1 cm på kartet 500 meter i virkeligheten.

Kartet er en tegning av terrenget sett ovenfra. For å gjengi høydeforskjeller i terrenget har det blitt tegnet inn høydekurver. Høydekurvene går i ring og viser formen til f.eks et stort fjell eller en kolle. Det er en fast avstand mellom disse høydekurvene, og denne avstanden blir kalt ekvidistanse.

Ledelinjer Ledelinjer er detaljer i terrenget som er lette å følge. Eksempler på ledelinjer kan være elver, bekker, veier, stier eller høyspentledninger.

Karttegn Kartet består av ulike karttegn, og disse karttegna viser detaljene i terrenget. Her kan det være lurt å merke seg de mest vanlige tegnene som stier, hus, myr, bekker, steiner og koller.

Kompasset sti

hus

myr

bekk

stein

kolle

marsjretningspil

nordpil

kompasshus kompassnål nordlinjer

18


Slik tar du ut kompasskursen: • Start med å orientere kartet • Hold kartet slik at det stemmer overens med terrenget. Nord på kartet skal peke mot nord på kompasset. Finn deretter ut hvor du er på kartet. • Finn ut hvor du er på kartet (START) og hvor du skal (STOPP). • Plasser kompasset oppå kartet. Legg kanten på kompasset, med marsjretningspilen fra det stedet du er, til det punktet du skal. Vær nøye. Marsjretningspila må peke den veien du skal. Ikke bry deg om kompassnåla! • Drei kompasshuset slik at nordpilen og hjelpelinjene i bunnen av kompasshuset er parallelle med nord – sør linjene på kartet. • Ta kompasset opp fra kartet. Hold det vannrett i hånden. Snu deg og kompasset slik at kompassnåla ligger inne i kompasshusets nordpil. • Pass på at den røde delen av kompassnåla peker mot N-merket inne i kompasshuset. Marsjretningspila peker nå i den retningen du skal gå.

sølepytten

ingenmannsland

19


Aktiviteter vinter Skilek og skiteknikk Med ski på beina kan man ha mye moro, og med litt øvelse mestrer du raskt det viktigste, nemlig å finne balansen. For å bli stødig på ski kan man enten øve teknikk eller rett og slett leke seg god. Skiteknikk Man har flere gåteknikker alt etter hvor raskt man vil komme seg fremover. Turgange er den roligste som man ofte sparer krefter ved å bruke, mens diagonalgangen krever litt mer energi, men som også gjør at man kommer seg raskere frem.

Fiskebein

Ploging

Diagonalgange •

20

I motbakke benytter vi oss av en sidelengs gange eller fiskebein. Ved fiskebein går man med skiene i en v-formasjon, dess brattere bakke – dess større v. Ved en sidelengs gange stiller man seg på tvers av bakken, øvre ski settes opp i bakken og den nedre kommer etter. I unnabakke må man kunne bremse. ​ Da er ploging den letteste måten å bremse farten på. Se for deg en snøplog som skal brøyte seg vei nedover bakken. Skituppene holdes i nærheten av hverandre, mens baksidene skal presses ut og fra hverandre. Vil du bremse mye lager du en stor plog, vil du bremse litt mindre lager du en liten plog.


Skilek Man kan også leke seg god på ski og vi vil her gi deg noen ideer til et par aktiviteter. Om du har tilgang til en liten bakke kan du lage hopp i ulike størrelser. En kuleløype er også lett å lage. Finner du frem et par ekstra skistaver kan du også lett stikke en fin slalomløype og øve på svingteknikken din. Er dere flere som leker sammen kan dere prøve ut ulike stafetter og småkonkurranser, eller kanskje skiskyting med snøballkasting på blink. Mulighetene er mange – så lek i vei. Og husk : Øvelse gjør mester!

Skismøring Noen hevder at å gå på ski uten smøring er som å sykle uten luft i dekkene. Dette er kanskje noe overdrevet, men det som er sikkert er at riktig skismøring gjør skituren til en lek. Derfor vil vi her gi deg gode tips til hvordan du kan smøre skiene dine slik at du kan få stor glede av skituren som venter.

21


Topptur og løssnøkjøring Når solen stråler om kapp med blide elever, og uværet holder seg unna, er mulighetene store for at det blir topptur. På vei opp til det som kan virke som en uoppnåelig topp, bør du stoppe opp av og til, og se utover der Peer Gynt skal ha fartet rundt. Når du står på toppen, stolt over egen prestasjon, har du stor grunn til å bli imponert over utsikten. Rundt deg ser du Rondane med sine totusenmeters-topper på rekke og rad. Du ser Dovrefjell med moskusen langt borte i det fjerne og Jotunheimen med kjente fjell som Galdhøpiggen og Glittertind. Ser vi på hva som ligger nærmere Fagerhøy, har vi både Hulderheimen, Prestkampen, Skeikampen og Kvitfjell. Etter å ha nytt utsikten, er det på tide å gjøre seg klar til en fantastisk nedtur. Bakken og snøen ligger der, myk som bomull, klar til å ta i mot lyden av hyl og skrik, knall og fall. Vi har flere topper å velge mellom, men de som ligger best tilgjengelig er Gråkampen (1212 moh), Dørdalsknappen (1126 moh) og Kantli­ knappen (1050moh).

Sikkerhet og teknikk Først og fremst tenker vi på sikkerhet. Vi vurderer hvor stor risikoen er for snøskred. Risikoen øker ved: • Store mengder snø på kort tid. • Vindstyrke • Temperaturforandringer I terreng slakere enn ca 30 grader, kan du nesten alltid ferdes trygt for snøskred. På Fagerhøy unngår vi bratte sider. Vi vurderer om gruppa vil ha glede av en tur ut i ulendt terreng. Utfordringene er større og annerledes.

22

På vei oppover: Følg med på terrenget: En liten fordypning eller forhøyning i snøen kan vise seg å være enten en grop eller en stein. Ulik kvalitet på snøen gjør at en plutselig ikke flyter oppå lenger, men får en bråstopp nede i busker og kratt. På toppen: Ikke gå ut på kantene. Vinden transporterer snø, og bygger opp snøskavler. Snøkskavlen ser vi tydelig på avstand eller over oss. Står vi på en fjelltopp og utpå kanten, kan vi faktisk stå på en skavl uten å se det.

Nedkjøringen: • Sett deg litt ned for bedre balanse. • Ha tyngden litt bakpå, altså litt tung i rompa. • Bøy overkroppen litt framover. • Litt bredbeint stilling gjør at du har bedre balanse. • Lange svinger minsker farten. • Hold god avstand til bratte fjellsider. OBS! På dager der skredfaren er stor, kan man faktisk være den som utløser skredet, selv om man er i slakt terreng og holder god avstand til bratte fjellsider.

En god tommelfingerregel når en skal opp på en topp er «følg rygg, vær trygg»


Snøhule Om vinteren er ingenting sikrere enn å overnatte i en snøhule, så sant den er gravd ut på riktig vis. Det er både slitsomt og tidkrevende å grave en god snøhule, og du blir ofte våt til skinnet, men belønningen er en god og trygg soveplass når stormen herjer ute. Temperaturen inne i snøhulen vil holde rundt 0 grader, uansett hvor kaldt det er ute. Det er en del tips som bør følges før du går i gang med gravingen: • Kle deg ikke for varmt. • Vindtett og vannavisende yttertøy er viktig. • Fotposer eller gamasjer hindrer at du får snø nedi skoene. • Lange votter som dekker mesteparten av underarmen hindrer at du får snø inn mellom votter og jakkeermet. • Bruk en solid spade med krummet blad.

Slik graver du en snøhule: Finn en passende snøskavel: En god snøhuleskavel bør være minst to meter høy og tre meter dyp. Dybden på skavlen sjekker du med en sondestang eller skistav. Skavelen må ikke være overhengende eller over fem meter høy på grunn av faren for snøras. Marker der du ønsker å ha inngangen. Grav snøhulen høyt opp i skavlen, men pass på at du får et metertykt tak i hulen. Døråpningen skal være ca en skulderbredde bred og 120 cm høy. Er det flere som skal grave og senere overnatte i hulen, lønner det seg å lage to døråpninger. Avstanden mellom åpningene skal være ca 2 spadelengder.

Taket skal formes som en bue. Et buet tak synker ikke like mye sammen som et rett tak gjør. Ujevnheter i taket (som feks kanter som stikker ned) jevnes ut med enten spaden eller hender. Dette forhindrer drypping av vann. Stikk små hull i taket med en stav for å sikre jevn oksygentilførsel og lufting. Helt til slutt tetter du den ene inngangen helt. Den andre inngangen kan du stenge med ski og snøblokker når du går til ro for natten, og husk å markere inngangen fra utsiden med en stav på hver side av åpningen.

Gangen: Grav 1 meter rett inn, deretter graver du deg rett opp, til du kan stå oppreist. Deretter graver du en gang til siden så begge inngangene blir forent. Liggeplassen: Nå begynner du å grave til en liggeplass. Det er viktig at soveplassen ligger høyere enn inngangen, slik at varmluften beholdes best mulig. Pass på at soveplassen blir stor nok.

Tverrsnitt av snøhule

23


Kantgrop Kantgrop er en rask og enkel løsning hvis uværet kommer overraskende, og du må grave deg ned. Fordeler med kantgrop fremfor snøhule: • Den kan graves i små og flate snøskavler. Man trenger ikke like store skavler som en snøhule krever. • Den er rask å lage. • Man er raskt ute av vinden • Det er enklere å holde seg tørr mens man graver • Den er mindre klaustrofobisk. 30 cm snø over hodet er enklere å takle enn flere tonn med snø. Eneste ulempen med kantgrop er at man trenger fast og hardpakket snø for å lage blokker til taket.

Slik graver du en kantgrop: 1

2

Finn riktig sted En kantgrop graver du på kanten av en snøskavl. Et par meter med snø holder i massevis. 1. Grav deg ned Grav en gang ned i skavlen. Når skuldrene dine er på høyde med toppen av skavelen, har du gravd nok ned. Pass på at gangen ikke blir alt for bred. Du skal akkurat kunne snu deg rundt. Hvis du graver for bredt, blir det vanskeligere å legge på taket. 2. Skjær ut takblokker Fra hardpakket snø skjærer du ut takblokker som er ca 50 cm bredere enn gangen.Bruk helst en snøsag/snøkniv til å skjære med. Ikke lag blokkene for tykke, da blir de vanskelige å flytte.

24

3

3. Legg på taket Hvis snøen ikke er hardpakket nok til å lage blokker av, kan du legge ski og staver på tvers av åpningen først, og så legge snøblokkene oppå disse igjen. Tilpass snøblokkene Bruk snøkniven eller sagen til å finpusse takblokkene slik at de ligger så tett som mulig inntil hverandre. Tett taket Åpninger mellom takblokkene tetter du med snø fra innsiden. Flytt inn Nå er kantgropen ferdig og kan tas i bruk. Åpningen tetter du med en ryggsekk eller en snøblokk på høykant. Lag en luftekanal i taket og ta spaden med deg inn i tilfelle skavlen vokser i løpet av natten.


Truger I den store villmarken i Nord-Amerika brukte indianerne truger, eller snøsko som de kalte det. Disse ble brukt for å komme seg lettere fram i terrenget, men også til å tråkke vei slik at det ble lettere for hundespann å komme fram i dyp snø. Trugenes store overflate gjør at man nesten flyter oppå snøen. Truger kan brukes uansett mengde snø i terrenget, og man slipper å tenke på riper under skia! I dag bruker mange truger når de er på hytta, enten de skal ut og hente ved, bagasje i bilen eller vann i bekken. For de som elsker smaken av puddersnø og lange nedkjøringer er truger en genial oppfinnelse, spesielt for snowboardentusiastene. De fester snowboardet på sekken og bruker truger til å komme seg opp på de høyeste topper. Finn en god lang bakke og tråkk opp og ned noen ganger. Dette gir god trening, og ikke minst en fantastisk fin bakke som gjør aking til en fartsfylt og spennende aktivitet! Når flere går sammen: • Spar på kreftene ved å gå etter hverandre på en rekke. • Det er tyngst å gå først, men hvis man rullerer får alle hvile litt innimellom. To ting som forandrer seg når en får en truge på foten, er at foten plutselig er mye større og med metallpigger under. Disse er der for å få bedre feste på underlaget. Hold avstand i rekka og ikke tråkk på noen.

25


26


27


Bekledning «Jeg er kald, jeg fryser.» Det er uttrykk vi hører ofte. Her skal du få noen enkle råd for å unngå dette. Da får du en god opplevelse av å være ute, uansett vær. Vi kan hjelpe deg med tips til hva du skal ha på deg og hva du bør ha med i sekken. Likevel må du bevege deg for å holde varmen. Ikke glem å bevege både fingre og tær!

• På føttene: Ullsokker. Skisko om vinteren og vanntette fjellsko eller støvler om høsten og våren. Skoen må ikke være for trang. Du må kunne bevege tærne. Husk å snøre skoen godt. Det forebygger gnagsår og gir bedre balanse.

På fjellet kan været skifte fort. Det er viktig å bruke tid på å kle seg riktig og pakke ryggsekken før vi går på tur. Uansett årstid, tar vi utgangspunkt i den samme bekledningen. Riktig bekledning er avhengig av aktivitetsnivå, temperatur og værforhold. Prinsippet bygger på å transportere fuktighet bort fra kroppen, begrense varmetap samtidig som man isolerer seg for vær og vind. For å oppnå maksimal effekt bør man kle seg etter 3-lags prinsippet:

• På hendene: Votter. Beskytter mot snøen, men også mot kald vind og regn. Har du valget mellom votter og hansker, anbefaler vi votter. I en vott er alle fingrene samlet, og de kan «samarbeide» om å holde varmen. • I halsen: Buff/hals eller skjerf. Den varme lufta slipper ikke ut, og den kalde lufta slipper ikke inn. I tillegg kan ansiktet dekkes til for å beskyttes mot kulde og vind.

1. Første lag Det første laget skal holde kroppen tørr og varm. Her bør du velge ullundertøy ved lav aktivitet og lav temperatur, og superundertøy(syntetisk) til høy aktivitet. PS! Unngå bomull som gjør deg våt og kald.

• På hodet: Lue. Fryser du på tærne, ta på deg lua. Hodet slipper ut mye kroppsvarme. Lua beskytter også ørene. Hvis du ikke har hette på ytterjakka di, bør lua være vindtett. Hvis man i tillegg har snøbriller eller solbriller, vil man kunne dekke seg til, slik at du garantert ikke vil slippe ut noe varme, og være umulig å kjenne igjen! :)

2. Mellomlag Mellomlaget skal isolere ved å holde varmen inne og kulden ute. Her bør du velge et plagg av fleece eller ull. Disse materialene har god evne til å regulere temperaturen med sin kombinasjon av varmende og fukttransporterende egenskaper. 3. Ytterlag Det ytterste plagget skal beskytte mot vær og vind. Her bør du velge et vindtett eller vanntett plagg i forhold til aktivitet, temperatur og nedbør.

1

28

2

3


Sekken Alle som skal være ute på eventyr hele dagen, trenger sekk med riktig utstyr for å være forberedt på møte med sterk sol, friskt badevann, og ikke minst nedbør og vind. Det er viktig å justere sekken, slik at den blir god å bære og til minst mulig bry for nakke og skuldre. Det tyngste, f.eks termos, bør pakkes nærmest kroppen. Det som veier minst, f.eks votter og sokker, pakkes ytterst i sekken. Ting som tursjokolade og fotoapparat, legger du lett tilgjengelig. Stram skulderremmene og magebeltet.

Dette skal med i sekken: • Ekstra genser – til matpausen, kanopadling og i klatreveggen. • Ekstra vottepar – til kalde høstdager på kanovannet og på tur, og som skift til snøhulegraving. • Et par ekstra ullsokker – til skift hvis du blir våt, eller som et ekstra lag hvis det er kaldt. • Ekstra lue – til skift hvis du blir våt av snøhulegraving, eller som et ekstra lag hvis det er kaldt. • Sitteplate – som et isolerende lag mot den kalde/våte steinen, lyngen, snøen osv. • Matpakke – stor!! Vi er ute hele dagen, og er mye i aktivitet. • Termos – med varm drikke. • Drikkeflaske – med kaldt vann. Andre ting som kan passe å ha med i sekken kan være kamera, solbriller, solkrem, kikkert, badetøy, tursjokolade.

Sekken bør pakkes slik: 1

Tyngre ting som sovepose og klær som du ikke trenger å ha lett tilgjengelig.

2

Termos, drikke, ekstra klær.

3

Matpakke, sitteplate

4

På toppen pakker du ting du vil ha lett tilgjengelig, slik som en ekstra lue.

4

2

3

1

29


Forebygging og førstehjelp Førstehjelp er den «første», og i mange tilfeller den livreddende hjelpen en gir pasienten før personen kommer til lege. Behandlingen utføres med få og enkle hjelpemidler. Det er viktig å huske at førstehjelp ikke bare er hjerte-/lungeredning. Det er også gnagsåret som må plastres eller kinnet som må varmes. Nedenfor kan du lese om noen av de mest vanlige «skadene» man får på fjellet, hvordan de behandles og hva du kan gjøre for å unngå skader.

Frostskader Kan sammenlignes med brannskader og viser seg på et tidlig stadium som hvite flekker i huden. Ikke farlig, men gjør at huden tåler mindre neste gang du er ute. • Nese, kinnbein og ører er mest utsatt. • Fingre er også utsatt, hvis man går uten votter. • Tær kan være utsatt hvis man blir våt og kald. Frostskader behandles ved å legge f. eks en varm hånd på huden. Gni aldri! Det kan ødelegge hudvev. Senere er det ekstra viktig å dekke til akkurat dette området.

Solforbrenning Forekommer hele året. Solas stråler er ekstra kraftige og farlige når de treffer hvit snø, is eller blankt vann. Er du solbrent, rød i ansiktet som en tomat, men uten blemmer eller åpne sår, har du en mild form for brannskade. • Nese, kinnbein og ører er mest utsatt. Kler du av deg mer, vil naturligvis dette være utsatte områder også. Skal man ut i solen, bør man smøre seg med solkrem en stund før man drar ut. Kalde omslag virker lindrende, men skal du bruke snø, må dette legges i en håndduk eller lignende. Snø i seg selv «trekker til seg» enda mer solstråler! Kjølende krem, som after sun eller aloe vera- krem virker også lindrende. Minn hverandre på å bruke solkrem.

Pakk med deg solkrem eller en solstift i sekken, slik at du kan smøre deg i løpet av dagen. Det anbefales å bruke solfaktor 15 eller høyere. Når solen er bak et tynt skylag, Hopp og sprett eller annen bevegelse hjelper vil man ikke få direkte sollys. Solstrålene uansett hvor på kroppen du er kald! Når du vil fortsatt være så sterke at man kan bli begynner å få varmen tilbake i fingre og tær, solbrent. er det ofte en ubehagelig følelse. Huden blir rød, og det prikker/banker. Vi kaller dette for å ha «neglesprett» og du skjønner hvorfor, hvis du opplever det.

30


Snøblindhet

Gnagsår

En betennelsesaktig reaksjon. Kraftig sollys og refleksjon fra snø, is og vann gjør det viktig å beskytte øynene. Dette kan også skje selv om det ikke er direkte sollys. Snøblindhet gir en stikkende,kløende fornemmelse i øyet. Øyet vil etter hvert bli rødt, tårene vil renne og øyelokket kan hovne opp. Det kjennes som sandkorn i øyet som en ikke får ut. Som oftest vil man kjenne ubehag lenge før en får denne betennelsesaktige reaksjonen. Da er det viktig å gjøre noe med det:

Først og fremst når en går med fjellsko eller skisko. Nye eller lånte sko, krøllete sokker i skoen, sko som ikke er knytt er vanlig årsaker til gnagsår. En blir først litt sår og rød. Deretter utvikler det seg ofte til en «vannblemme». Det kan samle seg så mye væske i blemmen at den sprekker. Hælen er mest utsatt, men også tær.

Legg først et kaldt omslag over øynene. Det er viktig at dette er rent, eller at man dekker med rent gasbind eller lignende, før man for eksempel bruker en våt vott over der igjen. Deretter behandles det ved at en oppholder seg i et mørkt rom. Solbriller inne kan også benyttes, hvis det blir litt ensomt å sitte alene i mørket.

• Ta på sportsteip eller gnagsårplaster så fort du begynner å kjenne noe. • Det kan være lurt å sette på gnagsår­ plaster kvelden før du skal på tur, slik at det sitter godt. Uansett nye eller gamle sko: • Viktig å unngå for store sko • Sokken må ikke være krøllete nede i skoen. • Skoen må være snørt godt igjen! Da unngår du krøllete sokker og gnagsår.

31


Hjerte-lunge-redning (HLR)

• Prøv å få kontakt ved å snakke til eller klype personen lett i kinnene. • Prøv å skaffe hjelp. • Sørg for frie luftveier. Snu den skadde på ryggen, bøy hodet forsiktig bakover og løft haken fram ved hjelp av to fingre på hakespissen. Fjern fremmedlegemer i munn/hals (for eksempel oppkast, snøpropp, løse tannrester med mer). • Sjekk pust ved å legge øret tett inntil munnen samtidig som du ser om brystkassa beveger seg opp og ned. Hvis den skadde puster, skal personen ligge på rygg og overvåkes i ett minutt, før en legger den skadde i stabilt sideleie. Start livreddende førstehjelp (HLR) hvis den skadde ikke puster: • Legg den skadde på ryggen på et hardt underlag, bøy hodet forsiktig bakover og løft kjeven litt frem. • Sett deg på kne ved siden av den skadde, legg hendene oppå hverandre og bøy håndleddene bakover. • Start med 30 hjertekompresjoner midt på brystet. Trykk brystkassen ca. 4- 5 cm ned med en takt på 100 trykk i minuttet. Trykk rett ned med stive albuer, da sparer du muskelkraft. Husk at det er forskjell på å gjøre hjertekompresjon på et barn og en voksen mann – avpass kraften. • Etter 30 kompresjoner gjøres 2 innblåsinger. Sørg for frie luftveier. Din munn legges over den skaddes munn, og nesen klemmes sammen mellom tommel og pekefinger. Blås inn til du ser brystkassen hever seg. Man skal ikke blåse hardt og kraftig, men vanlig og i vanlig pustetakt. • Er dere to, utfører den ene kompresjonene og den andre innblåsingene. Den som utfører kompresjonene teller høyt, slik at den som ufører innblåsingene gjør det på riktig tidspunkt.

32


Bålfyring Bålet har en sentral plass i det norske friluftslivet. Det varmer og gir både kokemuligheter og hyggelige opplevelser. Å kunne lage bål har alltid vært viktig, men like viktig er det å vite hvor du kan sette bålplassen, og hvordan man slukker bålet slik at vi er trygge for skogbrann. Hvordan bygge et godt bål Hemmeligheten bak et vellykket bål ligger i riktig oppbygging og god opptenningsved. Det finnes flere båltyper, men utgangspunktet for alle er en god bålplass.

• Plasser en neve med fliser, never og småkvist i kjegleformasjon.

Finn noen flate steiner som underlag, for å hindre sår i naturen. Legg et par steiner rundt for å hindre at flammene sprer seg.

• Etter hvert kan grovere ved og kubber legges på.

Før du starter med selve bålet bør du ha samlet sammen tørr ved som du deler i større og mindre deler. Tørr bjørkenever er en sikker vinner for å få fyr på bålet. Den som skal brenne bål i skog og mark må bruke sunn fornuft. Vi har egne lover i Norge når det gjelder bålbrenning og ifølge Skogbrannloven er det forbudt å gjøre opp ild i skog og mark fra 15. april – 15. september.

Firkantbål

• Vær sikker på at du har fått god fyr før du fortsetter å legge på større kvister.

• Pass alltid på at det kommer luft til bålet. Legger man på for mye ved på èn gang, kan bålet kveles! Er veden våt, kan den tørkes i utkanten av bålet. • Tenk på skogbrannfaren Ha alltid vann tilgjengelig dersom du raskt må slukke bålet, og lag ikke større bål enn nødvendig. Husk alltid å slukke bålet grundig før du forlater bålplassen!

Pyramidebål

Vinterbål

33


Mat på tur Mat på tur smaker godt uansett hvor enkel den er. Du kan gjøre det så enkelt at du bare krydrer den vanlige matpakken og legger i et par osteskiver ekstra, men har du lyst å prøve ut noen andre triks, deler vi gjerne noen med deg. Fjellpizza To skiver med ost, krydder av eget ønske og kanskje et kjøttpålegg i midten er ikke mer som skal til for å få en herlig lunsj som bare smelter i munnen. Med nisten innepakket i folie, kan du etter bare et par minutter på hver side nyte en varm og deilig fjellpizza. Helt egenkomponert.

Pinnebrød Lag deigen ferdig hjemme slik at kan du gå rett på stekingen når bålet er klart. Bland 5 dl hvetemel, tilsett litt salt og rør inn 2 ½ dl vann. Elt deigen til den er passe fast. Form litt av deigen til en pølse og tvinn denne rundt en pinne. Stek brødet over glørne til det er gjennomstekt og slipper pinnen. Brødet kan fylles med f.eks ost el. skinke. Du kan også tvinne deigen rundt en pølse på spidd og lage «pølse i slåbrokk». Vòila, så har du ferskt brød til lunsjen midt oppå fjellet.

Innbakt banan Du trenger en banan, noen hakkede nøtter, rosiner og et par solide sjokoladebiter. Snitt bananen på langs og la skallet være på. Fyll den med nøtter, rosiner og sjokolade. Pakk den inn i folie og la bake i glørne i ca 8-12 min. En himmelsk dessert som spises med skje.

Stekte epler Er du glad i eplekake kommer denne til å falle i god smak. Du trenger et eple delt i båter, lagt på et ark av folie. Legg i en liten smørklatt, strø godt med sukker og kanel over, og pakk det inn i enda et lag med folie. Legges i glørne i ca. 15min. Vend pakken slik at eplene stekes på begge sider.

34


Villmarksleiren Lunt nedi bjørkeskogen, en kilometer fra leirskolen, finner du Villmarksleiren. Her står det to lavvoer som er bygget i tre. Begge lavvoene har vedovner og reinsdyrskinn som man kan sitte på. I Villmarksleiren kan man overnatte hvis man vil, eller bare samles med klassen til bålkos og gode historier.

Området rundt Villmarksleiren bruker vi til en rekke aktiviteter. Her finner du blant annet en natursti med ikke alt for vanskelige spørsmål. Vi sager ved, kaster på blink med vedkubber, har bålfyringskonkurranse og mye mer, og så spiser vi selvfølgelig matpakken vår rundt bålet.

Overnatte ute i sommerhalvåret Å overnatte ute er alltid spennende. Det krever litt planlegging på forhånd for at overnattingen skal bli så vellykket som mulig, men det er absolutt verdt det! Når man skal overnatte ute i naturen, kan man velge mellom en rekke forskjellige boformer. Man kan overnatte i telt eller lavvo, man kan bygge en gapahuk av tømmerstokker og granbar, man kan spenne opp en presenning eller en jervenduk mellom noen trær så man bare får et tak over seg, eller man kan rett og slett overnatte under åpen himmel. Uansett hva slags type overnatting man velger, er valg av leirplass viktig. En god leirplass ligger i ly for vinden, det er enkel tilgang på vann i nærheten, det er rikelig med brensel til bålet i området og leirplassen ligger ikke nede i en dump (her vil det samle seg vann dersom det begynner å regne). 35


Stjernetegn Hvis man velger å sove under åpen himmel, og himmelen er skyfri, er dette en perfekt mulighet til å studere stjernehimmelen. Når man er ute på fjellet eller i skogen, vil man oppdage hvor utrolig mange stjerner det er på himmelen. Og ser du godt etter, kan du se både Venus, Karlsvogna og Orions belte. Venus: Etter månen er Venus det mest lyssterke naturlige objektet på nattehimmelen. Det er ikke mulig å se Venus når jorden skygger helt for solen – dvs. midt på natten – og den kalles derfor «aftenstjerne» og «morgenstjerne».

Karlsvogna: er et stjernemønster, som utgjør en del av stjernebildet StoreBjørn. Den består av Store Bjørns syv klareste stjerner og danner bildet av en vogn. Stjernebildet har fått navn etter keiser Karl den Store.

Orions Belte: er en del av stjernebildet Orion. Beltet dannes av tre stjerner som ligger nesten på en linje under hverandre.

36


Værtegn Det vekslende været i fjellheimen har gjort at vi gjennom generasjoner har lært å se etter tegn i naturen og på himmelen når vi skal spå været. De gamle værtegnene er like aktuelle i dag som det de var for hundre år siden. «Aften rød gjør morgen sød» når kveldshimmelen er rød og flott, vil det bli fint vær neste morgen. «Morgen rød gjør aften blød» når morgenhimmelen er rød, vil det komme nedbør på ettermiddagen og kvelden. «I dag du om sola/månen ser en stor ring, i morgen du av sola/månen ser ingen ting» Ringer rundt solen eller månen er tegn på at det blir styggvær. «Når fjellet tar hatten på, er det nedbør i vente.» «Når skyer fra vest kommer som bølger, må du som regel ta regnet/snøen som følger.» «Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt ved dårlig vær.»

37


Dyreliv i fjellet Fjellet kan by på et rikt dyreliv. Det er sjelden en opplever å møte større dyr i åpent fjellterreng. Ville dyr er vare og vil derfor lett oppdage at du er i nærheten. Da trekker de seg vekk. Nede i fjellbjørkeskogen kan det være lettere å oppnå kontakt. På høsten er fjellet besøkt av jegere som jakter etter reinsdyr, elg, hare, rype, orrfugl og tiur. På grunn av økende bestand av ulv, gaupe og jerv drives det også tidvis jakt på disse rovdyrene. Når vi er ute på tur jakter vi med øynene og noen ganger med kikkert. Tidlig på våren og om høsten opplever vi det rike dyrelivet oftere enn om sommeren. På vintertid kan vi lett se hvordan dyrene beveger seg i terrenget. Da er det mange spor å forholde seg til. Ulven, fjellreven, gaupa eller jerven kan ha vært på besøk, men som regel er det rype, hare, rev, snømus, røyskatt og mår som det kan være spennende å følge sporene til. I denne delen av heftet vil du finne skisser og sportegn av de vanligste dyrene rundt Fagerhøy.

38


Gaupe Gaupa er et spennede dyr. Den er sky og nesten bare på farten om natten. Rådyr og hare er de viktigste byttedyrene vintertid. Gaupas viktigste tilholdssted er skogen. Flere har imidlertid observert gaupe mellom Fagerhøy og dalen. Gaupe Vekt: 18–38 kg Lengde: 90–155 cm

Hare Hare har vi mange av her oppe. Haren spiser småkvister og skudd på løvbusker. Den spiser også bark av løvtrærne. Om vinteren har den hvit vinterpels.

Hare Vekt: 2,2–5,8 kg Lengde: 57–67 cm

Fjellrev Fjellreven er et typisk høyfjellsdyr, som det dessverre finnes færre og færre av. Nede på Vendalen, nordøst for Fagerhøy, er det observert fjellrev. Fargen varierer mye, men det går oftest i gråblå sjatteringer om sommeren. Om vinteren er den helt hvit. Fjellreven lever for det meste av lemen og fugleegg.

Fjellrev Vekt: 4,5–8 kg Lengde: 50–65 cm Hale ca 30 cm 39


Rødrev Rødreven finnes det mange av rundt Fagerhøy, og den har nok ekspandert i fjellet på fjellrevens bekostning. Den spiser mye smågnagere, men tar også for seg av fugler og åtsler. Rødreven er lett gjenkjennelig på sin rødlige farge.

Rødrev Vekt: 4–8 kg Lengde: 60–85 cm Hale ca 30–55 cm

Ulv Ulvens kraft og mot var ettertraktet i folketroen, og derfor var det stas for en jeger å få has på en ulv. Respekten og frykten for ulven var og er stor, og betegnelsen gråbein kom til for å unngå å påkalle dyret med dets virkelige navn. Vi har flere ganger observert spor etter ulv i området rundt Fagerhøy. Ulv Vekt: 25–65 kg Lengde: 100–180 cm

Lemen Lemenet er lett gjenkjennelig på vakre, gullbrune kroppssider, svart strek langs ryggen og svart hodehette. Det lever normalt i høyfjellet, men i smågnagerår (ca. hvert tredje/fjerde år) kan den vandre ned i lavlandet. Har avkom hele året, og kan sette til verden opptil 16 unger hver 3–4 uke!

40

Lemen Vekt: 35–100 gr Lengde: 13–15 cm


Røyskatt Om sommeren er røyskatten brun på oversiden og hvit under. Om vinteren er den helt hvit. Røyskatten kjennes for sin svarte haletipp, og den er en elegant musejeger. Røyskatt Vekt: 100–250 gr Lengde: 22–27 cm + Hale ca 8–10 cm

Mår Måren er litt av en luring. Han er en mester til å gjemme seg vekk. På Fagerhøy ser vi rett som det er spor etter måren, men det er sjelden vi ser den på våre turer. Mår Vekt: 0,9–1,8 kg Lengde: 70 cm

Jerv Jerven er i Norge en ekte høyfjellsbeboer, som er nærmest uløselig knyttet til områder med reinsflokker. I tillegg til disse områdene finnes den sporadisk i sør-norske fjelltrakter. Ett og annet streifdyr kan komme innom Fagerhøy på sin ferd. Om vinteren lever den nesten bare av reinsdyr, men forsyner seg helst av åtsler hvis muligheten byr seg. Pelsen er mørkebrun, med lysere kroppssider.

Jerv Vekt: 10–15 kg Lengde: 70–83 cm + Hale ca 12–17 cm

41


Elg Elg er svært tallrik i fjellskogen og oppover i vierbeltet, også rundt Fagerhøy. Om sommeren består føden av gress og urter, bregner, sopp og lav. Om vinteren går det mest i knopper, skudd og bark av trær som rogn, osp, bjørk og furu. Når geviret feies for bast i brunsttiden kan det gå hardt utover ungtrærne.

Elg Vekt: 275–800 kg Lengde: 2–3 m

42


Fisk i fjellet I det nærmeste området rundt Fagerhøy finnes det 27 gode fiskevann. I gamle dager var fisken fra fjellet en viktig matressurs. Derfor var det viktig for bøndene å ha seter i nærheten av et godt fjellvann. Da kunne en benytte ledige stunder til å fiske. Noen større garder hadde/har også sine private fiskevann, slik at de var sikret tilgang på fisk. I dag blir fiske i fjellet sett på som friluftsliv og det er svært få som lever av denne aktiviteten. Redskap som ble benyttet var stang med flue, sluk, spinner eller mark, oter, reiv, ruser og garn. Reiv og ruser er svært lite brukt i dag. Ørret og bekkeørret finnes over alt i distriktet vårt. I noen vann kan en også få mye røye. Abbor og harr forekommer sjelden og blir sett på som negativt om den finnes. Ørreten lever av insekter, snegler og krepsdyr. Den søker opp i elver og bekker om høsten for å gyte. En ørret på mellom 200 og 500 gram regnes som fin matfisk. Er du heldig kan du få en «rugg» på 2–3 kg. Da må du holde godt i stanga.

Bekkørreten skiller seg fra slektningen ved at den har en mørk gulgrønn farge hele livet. Den blir heller ikke så stor som ørreten.

Røya lever av bunndyr, men tar også annen fisk. Den er lett å kjenne med sin røde buk. Røya går ofte i stimer. Mange pilker etter røya om vinteren. Hvis du har lyst til å prøve isfiske, så har vi både isborr og pilkeutstyr på leirskolen.

43


Fugleliv i fjellet Når vi går på våre turer, vil vi ofte se fugler som sirkler over oss. Andre ganger flyr fugler opp foran oss. Det er alltid litt ekstra gøy, hvis man da kan si hvilken fugl dette er. Nedenfor tar vi for oss noen av de vanligste fuglene her oppe.

Rype Det finnes to forskjellige arter av rype; fjellrype og lirype. Lirypa, som er litt større enn fjellrypa, holder til i vier- og bjørkebeltet. Det vil si at området rundt Fagerhøy og nedover mot litt tettere bjørkeskog er godt egnet for lirypa. Fjellrypa er knyttet til de litt mer høyereliggende fjellstrøkene, der den setter lit til kamuflasjen sin. Bli ikke overrasket om terrenget rører på seg mellom snøflekkene. Det kan være at steinene plutselig sniker seg av gårde, og at steinen slettes ikke er en stein, men en fugl!

Fjellrype vekt: 350–610 gr lengde: 35 cm

Om vinteren kan fjellrypa og lirypa ofte samles i flokker i bjørkeskogen. Begge to lever av plantekost, som bær, planter, frø av små fjellplanter, skudd og knopper. Steggen, hannutgaven av rypa, har en karakteristisk skarrende eller snorkende lyd hos fjellrypa. Mens lirypesteggen har en mer akselererende kaklelyd. Om vinteren er de helt hvite, mens sommerdrakten blir grå- og rødbrun.

Lirype vekt: 350–610 gr lengde: 40 cm

44


Storfugl Hannen kalles tiur og hunnen kalles for røy. Dette er også en meget fascinerende fugl, da den i april/mai samles på spesielle plasser til det vi kjenner som tiurleik. Tiuren er en stor fugl, og kan høres med et brak idet den lander i en furu om kvelden. Dette er bl. a for å «vise» seg for de andre hannene. Tiuren er samlet i tre- fire uker for å spille, mens røyene oppsøker leiken i en kort periode for å pare seg. Som så ofte i dyre- og fugleverden, er det hunnen som velger ut hannen, og hun ser gjerne etter den største og sterkeste av hannene. Dette er tiuren veldig bevisst på, og derfor blir det ikke alltid bare spill og leik, men noen skikkelige basketak mellom to jevngode hanner. Av den samme grunn, kan man oppleve at noen tiurer kan være aggressive overfor mennesker i spilltiden. Spillet består av tre deler: først kommer «kneppingen», som kommer raskere og raskere, så «klonken» og tilslutt «slipingen».

Tiur vekt: 2,4–6,5 kg lengde: opp til 100 cm Røy vekt: 2 kg lengde: 30–40 cm

Orrfugl Er en av de mest fascinerende fuglene vi har. Særlig på våren, i april/mai, kan vi høre orrhanen «spille» for orrhøna, for å imponere og forføre. Da hører vi en umiskjennelig buldring, avbrutt av «sjoing» og flaksing. Det er altså på våren, helst tidlig på morgenen at vi kan oppleve orrhanespill. Spillplassen ligger på en åpen plass i skogen, en myr, eller noen ganger også på et islagt vann.

Orrhane vekt: 0,8–1,8 kg lengde: 50 cm

Orrfuglen lever i fjellbjørkeskogen. Den er vegetarianer og spiser bare planteføde i form av bær (mest blåbær), kvister, knopper, bjørkerakler og frø.

Orrhøne vekt: 0,9 kg lengde: 40 cm

45


Heilo Kommer alltid tilbake til de samme stedene for å hekke, og mange av dem lever med den samme make livet ut. Den legger egg på bakken, og reiret passes av begge foreldrene, slik at ingen rovdyr kan nærme seg reiret. Man kan oppleve at en voksen heilo trekker oppmerksomheten vekk fra reiret ved å late som den har en skadet vinge samtidig som den beveger seg bort fra reiret med egg i. En sulten rev, som lukter egg, vil straks oppdage den «skadede» fuglen, og forfølge den. Når reven er godt utenfor rekkevidde av reiret, flyr heiloen avgårde, mens reven står der sulten og forvirret.

Heilo vekt: 150–200 gr lengde: 28 cm

Rugde Rugda foretrekker skogområder med fuktig bunn. Der kan den finne den maten den hovedsakelig lever av, slik som meitemark og larver. Det lange nebbet bruker den til å stikke i jorden og føle seg fram til byttedyret, som da også er larver. Man kan se at øynene på rugda sitter helt på siden av hodet. Dette kan være livsviktig for rugda, hvis det skulle komme et rovdyr på jakt, mens den selv leter etter mat nede i jorden. Siden øynene sitter helt ute på siden, vil den ha et godt øye til hva som skjer rundt seg, og lettere kunne oppdage rovdyr som f.eks. rødrev. Fuglen har godt kamuflerte farger, og kan være vanskelig å se helt til den letter taust på få meters hold før den flyr bort mellom trærne.

46

Rugde vekt: 250–400 gr lengde: 34 cm, nebb: 7,5 cm


Ravn Ofte når vi går tur, kan vi se de svarte staselige fuglene som sirkler over oss. Spesielt er de interessert i å undersøke stedene vi har hatt matpause, i tilfelle det skulle ligge igjen noe å spise. Ravnen er sky, har et utrolig skarpt syn, og er en av de klokeste fuglene vi har. Man har hørt historier om ravner som har lært seg å snakke og til og med synge. Tidligere var det ikke uvanlig å ta unger fra reiret og oppdra ravn til et tamt kjæledyr. At ravnen i følge gamle sagn og myter kunne varsle død og ulykke, er velkjent. Ravner kan bli gamle, i fangenskap har de blitt nærmere 70 år. Den typiske lyden er nasal, hul og rullende: «korrp, korrp». Ravn er vanlig over hele landet.

Ravn vekt: 1–1,5 kg lengde: 65–70 cm

Fjellvåk En stor rovfugl som blant annet foretrekker fjelltrakter, slik som på Fagerhøy. Det som kjennetegner rovfugler er at de har krumt, spisst nebb, skarpe klør og at de spiser kjøtt. Fjellvåken er derfor en av de artene som blir påvirket av antall smågnagere, som lemen og mus. Er det lite smågnagere et år, vil færre fjellvåk hekke, og antallet reduseres. I mai/ juni sees den kretsende over reirplassen, som ofte ligger i en fjellvegg. Den er lys på hode og bryst, mens buk, rygg og vingeoversider er mørke. Typisk er en svart flekk på hver vingeknoke som synes i flukt. Disse flekkene er ikke alltid like lett å se mot himmelen, derfor blir fjellvåken en gang i blant forvekslet med ørn.

Fjellvåk vekt: 0,6–1,3 kg lengde: 50–60 cm vingespenn: 1,5 m

47


Tårnfalk Mange vil påstå at falken er sjefen blant rovfuglene. Dens jaktteknikk overgår alt annet, enten det er snakk om konkurrerende naturlige fenomener eller menneskeskapte oppfinnelser. Førsteinntrykket av denne rovfuglen er en fjærdrakt med mye rødbrunt. Hannen skiller seg ut med blågrå hodehette og stjert. Et ytterligere karakteristisk kjennetegn på tårnfalken er at den under jakten står helt stille på svirrende vinder over fjelllandskapet. Den kan stå stille i opptil et halvt minutt om gangen, og noen ganger bare noen få meter over bakken. Den er helt avhengig av tilgangen på lemen og andre smågnagere. Vi ser ofte tårnfalk på Fagerhøy, og den dukker av og til opp utenfor vinduet til matsalen når vi er der inne og forteller om nettopp tårnfalken og de andre dyra vi har samlet der. Falken bygger ikke reir selv, men overtar andre arters reir. I skogen benytter den ofte gamle kråkereir.

Tårnfalk vekt: 165–290 gr lengde: 32–35 cm

48


Dagbok P책 de neste to sidene kan du skrive om dine opplevelser ved Gudbrandsdal leirskole Mandag

Tirsdag

Onsdag

49


Torsdag

Fredag

50


Juleleirskole Dagene er korte og kveldene desto lengre. Naturlig nok innbyr denne tida til inneaktiviteter og innekos. Vi har samling foran peisen med blant annet spennende historier fra lokalmiljøet. Hver dag er vi ute i snøen, men i denne perioden foregår en del aktiviteter inne også.

Førjulsaktiviteter i adventstida Opplegget er avhengig av været. Enkelte aktiviteter ligger fast i opplegget og vil bli gjennomført hvis været tillater det. Aktuelle aktiviter er: Fjellskiløping, skitur

Skileik

Graving av snøhule

Skiorientering

Besøk i Villmarksleiren

Fakkeltur i mørket

Dyr og dyrespor

Førstehjelp

Innendørs klatrevegg

Telemarkkurs

Snowboardkurs

Isfiske

Aktiviteter i juleverkstedet Hvordan er førjulskveldene uten lys og elektrisitet? Hvordan hadde de det før i tida? Vi tar opp den gamle forteller- og håndverkskunsten, og tar med ungene til en annen tid, i vårt juleverksted. Spikking

Skiferarbeid

Karding/spinning og toving

Steinsliping

Vier og einerarbeid

Lav- og plantefarging

Sukkertøyproduksjon

Lompebaking

Julefigurer av røtter

Julebakst

Lysdypping

Vi har over 200 sett ski, staver, støvler og vinddresser. Dette kan elevene låne. Spar penger – kjøp ikke nytt! Ser dette spennende ut? Ta kontakt for nærmere informasjon 51


Gudbrandsdal leirskole AS | tlf: 612 81 800 | post@fagerhoi.no | www.fagerhøy.no

Dette heftet tilhører:

Fagerhøy - Gudbrandsdal leirskole  

Arbeidsheftet 2012

Advertisement