Page 1

www.flt.no

Vårt daglige brød Nr 7 - 2018 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

STÅLkontroll i Verdal


Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

INNHOLD Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo

nr 7 - 2018

Leder

side

3

side

4

Verdal: Stålkontroll i LAFOPA

Verdal: Avdeling 108 i storform

side

Mesterbakeren i Råde

side

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Menova samler troppene

side

Faks: (+47) 23 06 10 17

Addisco:

Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Webadresse: www.flt.no E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Ledelse og Teknikk følger retningslinjene i Redaktørplakaten, det blant annet står: «Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.» Ledelse og Teknikk arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Lay-out: Tor Berglie Grafisk Design E-post: tor@glog.no Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 22.000

Ta utdanning nå!

side

Skattekutt og høyresida

side

Pensjon fra første krone

side

Gjennomføring av landsmøtevedtak

side

12 14 16 17

side

18

Portrettet: Tonje Brenna på vei oppover

Kronikk: Livslang læring

side

Realkompetanse og opplæring

side

Ledelse og arbeidsliv: Endringsbølgen og kompetanse

side

Kryssord

side

Tips for tillitsvalgte

side

Fra «forskning.no»:

Forsidefotoer: Tor Berglie

6 8 10

Teknikk, forskning, vitenskap

side

Bank og forsikring

side

22 24 26 29 30 32 34


R

EDAKTØREN HAR ORDET

astor.larsen@flt.no

Hvor skal det kuttes?

Det viser en gjennomgang NRK har gjort av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Her er kuttlisten sortert etter beløp Glutenallergikere: Regjeringen vil kutte 410 millioner kroner i støtten til glutenfri diett. Satsene til dem som har cøliaki reduseres, mens støtten til dem som ikke har cøliaki-basert glutenintoleranse fjernes helt. Alvorlig skadde og funksjonshemmede: Regjeringen vil øke innslagspunktet for statlig finansiering av særlig ressurskrevende tjenester i kommunene, med 50.000 kroner utover prisvekst. Dette er ofte saker med sterkt pleietrengende pasienter som multihandikappede eller trafikkskadde. KS anslår at kuttet vil øke utgiftene til kommunene med 300 millioner kroner. Kutter i dagpenger: Regjeringen foreslår å redusere utbetalingen av dagpenger med 80 millioner kroner neste år. Det gjøres gjennom å tilbakestille permitteringsregelverket til maksimal periode med fritak fra lønnsplikt på 26 uker for nye tilfeller.

Foto: iStock

Blant støtte- og hjelpeordningene regjeringen vil bruke mindre penger på, finner vi ordninger for hardt skadde eller funksjonshemmede, inkontinente med behov for bleier, mennesker med en svært alvorlig genfeil, personer med tannregulering, dagpengemottakere, brukere av fri rettshjelp og blinde kristne.

Fri rettshjelp: Regjeringen regner med å gi 79 millioner kroner mindre i støtte til rettshjelp neste år. Dette utgjør 10,7 prosent av alt staten bruker på ordningen. Personer med tannregulering: Regjeringen foreslår en innstramming i stønader til tannbehandling på 51,7 millioner kroner. Regjeringen utsetter kutt i støtten til nye pasienter med tannregulering (gruppe C), men kutter i støtten til etterkontroll for noen med regulering. Personer med urinlekkasje: Regjeringen ønsker å spare inn cirka 30 millioner kroner på innkjøp av bleier til folk med inkontinens og lignende sykdommer. Medfødt gensykdom: Regjeringen foreslår å spare inn seks millioner kroner på næringsmidler til pasienter med den svært sjeldne, men medfødte, genfeilen fenylketonuri/Føllings sykdom. Disse er avhengige av å følge en spesialdiett for ikke å utvikle alvorlige hjerneskader eller psykisk utviklingshemming.

Blinde kristne: Regjeringen vil spare 3,3 millioner kroner på å kutte all statlig støtte til foreningen «Kristent arbeid blant blinde og svaksynte». Hvor skal det også kuttes? Jo i skatten til de aller rikeste i dette landet, til milliardærene og kupongklipperne. Det er den såkalte Matteuseffekten som slår inn: I Matteusevangeliet heter det:: «For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har». Burde være noe å tenke på for Kristelig Folkeparti og hvilken side de skal støtte i årene som kommer.

Astor Larsen Redaktør

3


STÅLkontroll i Verdal

D

et er stål som gjelder på LAFOBA. Rustfritt stål. Det er Tony Lappalainen, sønn til en av de tre opprinnelige eierne som tar imot Ledelse og Teknikk en vakker høstdag.

- Vi server landbasert industri og offshore.For oss er det viktig at vi ikke bare står på et bein, påpeker Tony. En av de store kundene våre opp gjennom årene har jo vært Norske Skog, men det har jo nesten kollapset. Men som sagt, vi har ikke lagt alle eggene i en kurv, og blant annet satset på bygging av renseanlegg. Et eksempel er renseanlegget i Sirdal. Det er et komplisert anlegg blant annet fordi tilknytningene til renseanlegget består i hovedsak av hytter og noe hotellvirksomhet. Det er forholdsvis få helårsboliger tilknyttet anlegget. Det forventes en omfattende hytte- og hotellutbygging i årene fremover. Renseanlegget er bygget med kapasitet for fremtidig utbygging. Renseanlegget mottar svært varierende vannmengder. Det høye antallet hytter som er tilkoplet gjør at belastningen i sommerhalvåret kan variere fra minimal belastning i ukene til middels belastning i helgene. I vinterhalvåret kan belastningen variere fra minimal belastning i ukene til meget høy belastning i helgene. Maks belastning, som er den dimensjonerende belastningen, vil kun være i vinterferien og påskeuken. Det er derfor satset på prosesser som er i stand til å møte slike utfordringer. Kontrakten med Sirdal kommune ble inngått for kort tid siden.

4

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

I snart 40 år har LAFOPA vært en viktig bedrift i Verdal. På det meste hadde bediften 130 ansatte. I dag er det 60 tilbake og det går strålende.

Harri Lappalainen startet LAFOPA sammen med en annen finne og en nordmann. – Det har ikke vært noe hvilehjem, men mye moro, sier han


Totalentreprise - I dag satser vi på totalentrepriser og engeneering forteller Tony. Tradisjonelt har vi jo vært en bare en utfører, men nå gjør vi alt fra A til Å. Så legger han til: - Mange tar jo dette med rensing for gitt. Men husk at tetheten av folk øker og at anleggene av mange grunner må bli mindre i størrelse. Vi har forresten gjort en del arbeid langt vekk fra Verdal, for eksempel på Oset i Maridalen og rensestasjonen på Bekkelaget. Vi er blitt en av de støste på rensing i Norge. Det er ikke så mange bedrifter som driver på dette områdether i landet, en femseks stykker. - Og hvor går neste satsing? - Blant annet rensing i forbindelse med oppdrettsanlegg som er landbasert. Vi veit jo hva som fungerer. - Og det dere renser blir helt reint? Kan det drikkes. Ja, men jeg vil jo ikke anbefale akkurat det, sier han med et smil. Og Norge har jo ikke akkurat mangel på vann.

5


- Det er vel sterke føringer på dette området, mange regler og forskrifter? Ja, det er riktig, ikke bare er det mye å sette seg inn i, men det er også forskjell ut fra hvor i landet du befinner deg. Det er sterkere krav i innlandet enn ved kysten for eksempel. Men LAFOPA bygger også andre ting, høydebasseng for vannforsyning. Alltid er det stål som er utgangspunktet. - Det er det mest fornuftige, blant annet fordi stålet jo har en gjenbruksverdi når den tid kommer. - Vi ønsker jo å finne løsninger som ikke skader samfunnet, vi ønsker å bruke materialer som setter minst mulig fotavtrykk. Plast er jo som alle vet, ille

Kompetanse Det er viktig med riktig kompetanse for å gjennomføre bedriftens samfunnsoppdrag. Og det er ikke alltid like enkelt. - Spesialkompetanse er det vanskelig å skaffe i Norge. Oljebransjen har jo i en årrekke sugd til seg erfarne ingeniører. De gode tidene i oljebransjen har ikke bare vært bra for oss, selv om det mest er positivt. Det har ført til at vi har ansatt helt ferske ingeniører. Det er dessuten liten utdanningskapasitet når det gjelder vann og avløp og rensing.

6

- Jeg bryr meg om folk Tony Lappalainen er leder for avdeling 108 Trøndelag nord. Den er en sammenslåing av Steinkjer og Levanger. Den har ca 500 medlemmer. - Her på LAFOPA tror jeg alle er organisert, forteller Tony. Det er Fellesforbundet som er størst, men også medlemmer i Nito og Lederne. Og tre medlemmer i FLT. Han begynner å fortelle om det han syns er mest positivt: Addisco. - Jeg har gått på ett kurs, om prosjektledelse. Det var helt fantastisk, skikkelig bra for å si det rett ut. Jeg syns jo det er rart at ikke flere benytter seg av dette tilbudet. Alt er jo skreddersydd, som han sier. - Jeg ser ikke på meg selv som noen typisk fagforeningsmann, men jeg føler med hejjmme i FLT, forteller han. Jeg ble jo nærmest headhuntet til å bli ny leder i avdeling 108. Så legger han til: Ikke bruks det ordet, headhuntet altså. Jeg har ikke sittet et år ennå, men vervet er artig. Det fins mange engasjerte folk i avdelinga og mange ressurspersoner. Og i Verdal står fagforeningstaken om solidaritet sterkt.

Fellesskap - Det er riktig at «felleskap gir styrke». Det som betyr noe er å ta vare på folk, og jeg bryr meg. Skal jeg si noe negativt om LO så er det at det blir snakket for mye om Arbeiderpartiet, at man binder seg til masta. LO har gjort mye bra og presset fram mange endringer, arbeidsmiljøloven, mer ferie, full lønn under sykdom for å nevne noe. Det burde vi snakke mer om, og mindre om partipolitikk. Tony er valgt som leder for to år, men tror gjerne han stiller en gang til: - Det tar jo litt tid å bli god som leder, som han uttrykker det. Dessuten er han spent på hva Anniken Refseth, ny regionsrådgiver for Midt-Norge kan bidra med og han gleder seg til 50-årsfesten for avdelinga som skal gå av stabelen på kulturhuset på Stiklestad.


VERDAL Verdal er en kommune i Trøndelag. Byen Verdalsøra er administrasjonssenteret for kommunen, som består av kirkesognene Vinne, Stiklestad, Vuku og Vera. Kommunen grenser til Steinkjer, Inderøy og Snåsa i nord og Meråker og Levanger i sør. I øst grenser kommunen til Åre, Jämtland i Sverige. Historisk sett er det mest kjente ved denne kommunen slaget ved Stiklestad som utspant seg her i 1030, og Spelet om Heilag Olav vises hvert år på friluftsscene under olsok. Bygden er også kjent for Verdalsraset, den største naturkatastrofen i fastlands-Norge i nyere tid. Verdal er angivelig det eneste prestegjeldet i Norge som har beholdt grenser og navn uendret så langt tilbake som det kjennes kilder. Verdal er tradisjonelt et jordbrukssamfunn, men har etter etableringen av Kværner Verdal også blitt et industrityngdepunkt i landsdelen og industriparken i kommunen er landets tredje største. Ørin industriområde ved Verdalsøra rommer i dag industri innenfor en rekke næringer. Ørin industriområde ved Verdalsøra rommer i dag industri innenfor en rekke næringer. Her ligger også LAFOPA. I senere år er kommunen blitt kjent som «Lottobygda», på grunn av et uforholdsmessig høyt antall millionvinnere i lotto fra 1990-tallet og utover. Verdal kommune hadde i 2017 14850 innbyggere. Tony Lappalainen ved 3D-printeren som lager små modeller av renseanlegg etc. – Det er mye lettere å forklare kundene funksjoner og prinsipper ved hjelp av små modeller, sier han

7


Arne Ivar Jonassen foran en av bakerovnene hos Mesterbakeren i Råde i Østfold.

Gi oss i dag… Slik begynner en kjent tekst, og Mesterbakeren i Råde er en av mange bedrifter som sørger for vårt daglige brød. Ferskt hver dag, året gjennom.

A

rne Ivar Jonassen er teknisk sjef hos Mesterbakeren i Råde i Østfold. Han snakker gjerne om baking, men først legger han ut om det aller viktigste i denne verden: Hummerfisket som nettopp hadde startet da Ledelse og Teknikk var på besøk 4. oktober. Arne Ivar bor på Hvaler i Østfold, et område der det fins mye hummer, en delikatesse uten like. - Det er bra med hummer, forteller han, men dessverre er det mye

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

tyvfiske om sommeren. Det brukes bunngarn får å fange hummeren. Vi seriøse driver ikke med sånt, holder oss til tidspunktet det er lov å sette teiner. Det er blitt svært nøy med størrelsen som kan tas opp, den skal være på 25 til 32 cm. De store skal settes ut igjen, de er de mest produktive. Så legger han ut om hva forskerne

8

vet om hummeren, hvor sakte og fort den vokser, og at han ikke drikker hvitvin. - Rødvin går til alt, som han sier, og krabbene han får spiser han ikke. Han gir dem bort. Men i dag fikk jeg bare to hummer. Håper på bedre fangst i morgen.

Sint Før han legger ut om brød kommer han med en tordentale: - Sentralbordet til FLT (og noen andre LO-forbund) er en skandale. De virker totalt hjelpesløse og sist jeg ringte inn til forbundet sa jeg det like ut til dem: Skaff dere en annen jobb. Så roer han seg ned, og han setter kanelboller fram på bordet. For dagen Ledelse og Teknikk var på besøk var 4. oktober, kanelbollens dag. Som var bakt i Råde var for øvrig svært gode. Mesterbakeren leverer ferske brødog bakevarer til REMA 1000. Mesterbakeren består av 10 bakerier som hver dag forsyner butikker over hele landet med ferske brød, boller og rundstykker. Råde leverer til Østfold og store deler av Akershus, til sammen 54 butikker.

- Det er jo snakk om store avstander, fra Nesoddtangen til svenskegrensa.

Grovbrød Det går mest i grovbrød, men vi produserer jo også mye annet. Rundstykker, kanelboller, loff, mufffins og pølsebrød for å nevne noe. Og pizza ferdig til å spises. Til sammen tror jeg det er snakk om 23 typer brød. I september lanserte Mesterbakeren to nye barnebrød med nøkkelhull: Superduper Grovbrød, rikt på fiber og en god kilde til protein. I tillegg lanserte Mesterbakeren Superduper Muskelbrød – et grovbrød med 36 prosent rotgrønnsaker. Superduper Muskelbrød er et bidrag til to av Helsedirektoratets kostråd: «Fem om dagen» og «spis grove kornprodukter hver dag». Brødet er ikke tilsatt sukker. Det er for øvrig en trend at det selges ferdig oppskåret brød. – Det har tatt helt av, som Ane Ivar, sier det. - Og alle disse brødene og annet bakes hver dag? - Ja, selvsagt, det er det mange som ikke tror, men kundene vil jo ha ferske varer.


Utfordringer - Det er mange utfordringer i denne bransjen. Alt må ha riktig temperatur og det er ikke alltid like lett. Vannet som kommer inn har jo forskjellig temperatur om det er sommer eller vinter. Det er et puslespill å få produksjonen til å gå opp, hva skal bakes først og siste, vi må ta hensyn til allergener. Og så er det viktig med renhold. Og han er stolt av at bedriften er ISO-sertifisert (FSSC 22000) som er veldig omfattende. - Vi hadde revisjon i fjor og fikk ikke en eneste merknad, forteller han. – Null avvik, det er en rekord det blir vanskelig å slå. Vanskelig er det også å skaffe dyktige fagfolk. – Bakere vokser ikke på trær som han sier det. De legger stor vekt på LEAN hos Mesterbakeren i Råde, og alle – absolutt alle – må stille på tavlemøter hver dag. Der blir avvik tatt opp, og det blir gitt beskjeder om dagens arbeid.

Vi har ikke hatt noen alvorlige skader, men en del mindre, påpeker han. Vi har et spesielt fokus der. Det er en fysisk krevende jobb å her, men vi har likevel et lavt sykefravær. Arne Ivar har det tekniske ansvaret hos Mesterbakeren i Råde. Det er han som blir tilkalt om noe stopper opp, og det er han som må skru. Og han må stille opp.

Trygghet - Jeg meldte meg inn i FLT for å få en sikkerhet. Jeg har vært medlem i to og et halvt år, og er eneste FLT-medlem her i Råde. Men det fins FLTere på noen av de andre bakeriene som Mesterbakeren driver. Og jobben frykter jeg ikke for, alle må jo ha mat. Så lenge det går bra med REMA 1000, går det jo også bra med oss. Og snart skal det åpnes nok en REMA 1000-butikk, den gangen på Hvaler.

- På den måten slipper vi å stole på gule post-it-lapper, som han uttrykker. Og de er spesielt opptatt av sikkerhet.

9


Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

Arbeidsinkluderingsbedriften Menova forbereder seg på framtida og samler derfor alle produksjons – og treningsarenaene i samme hus. Det handler om å være konkurransedyktig. Og samtidig være et sted for alle de som faller utenfor ordinært arbeidsliv.

Menova samler troppene

F

ørste mars neste år skal alle tiltakene til Menova, arbeidsbedriften til kommunene Ringerike og Hole, være på plass på Kilemoen industriområde utenfor Hønefoss. I dag har Menova tre lokasjoner, henholdsvis vaskeriet på Kilemoen, Jobbfrukt og småproduksjon på Hensmoen og kontorer i sentrum av Hønefoss. Kontorene og rådgivningsdelen blir værende i sentrum, mens alle produksjons – og treningsarenaene blir lagt til Kilemoen. Det vil si VTA (VTA = varig tilrettelagte arbeidsplasser), lærekandidatene og folk med aktivitetsplikt. Det er en strategisk plan for å takle endringene som kommer.

Mange utfordringer Sist medlemsbladet var på besøk hos Menova, var det åtte FLT-medlemmer i bedriften. I dag er de bare tre igjen, og de tre er Mona Hunstad Pedersen (55) og Trond Nielsen (51) som er på vaskeriet, og Einar Sundgot (59) som er på avdelingen for Jobbfrukt og montasjeavdelingen. De er positive til at all virksomheten neste år skal være under samme tak. - Da kan vi spille på hverandre, hente og ta inn folk der vi trenger dem mest, sier Pedersen som gleder seg til å få kollega Sundgot i nærheten. Menova som arbeidsplass er hun veldig fornøyd med. – Jeg har jobbet i Menova i femten år, jeg har vel grodd fast og trives godt her. Hver dag er forskjellig. Her på vaskeriet er vi syv ordinært ansatte, og vi har cirka tyve – tredve deltakere her. VTA-erne er selve grunnfjellet hos oss. Da jeg startet hadde vi 59 VTA-plasser, men plutselig satt vi igjen med bare 37 plasser. VTA-erne skal ut i ordinært arbeid igjen, de er jo de flinkeste. Spørsmålet vi da stiller oss er om vi får inn nye. Det veit vi ikke. Nav tenker at de som er i stand til å være hos oss flere dager i uka, de er også i stand til å være i en jobb et annet sted. - Hva sliter deltakerne med? - Det er mye muskel – og skjelettplager, unge med liten arbeidserfaring som trenger tett oppfølging, det blir mer og mer psykiatri, flere med psykisk utviklingshemming og flere med rus. Det er mange ulike mennesker å forholde seg til. Noen jobber bare noe få timer i uka, andre er her hver dag. Det er en veldig tilrettelagt arbeidstid, og det blir mye oppfølging. - På min avdeling for Jobbfrukt og montasje, er vi totalt 23 personer. 13 er på VTA, 3 på AFT, 6 er på Avklaring, én kommer fra flyktningkontoret og én er støttearbeider. Vi monterer blant annet byggstrømskabler for Ahlsells og samarbeider med en plastbedrift i Hønefoss. Det er en enkel og lett produksjon, for på min avdeling har vi jo gjerne de svakeste deltakerne, de som er vanskeligst for Nav å formidle, forteller Sundgot.

10


Vi må ha en variasjon i arbeidsoppgaver, samtidig som vi skal drive kommersielt, sier daglig leder i Menova, Magne Enger. Til venstre Einar Sundgot og til høyre Mona Hunstad Pedersen.

Å kunne se enkeltmennesker

Menova ble til i 2007 da bedriftene

- Hva er motivasjonen deres?

Multipro AS og Eikli AS fusjonerte. Begge bedriftene hadde lange tradisjoner før fusjonen, Eikli så langt tilbake som 60-tallet. Menova er et kommunalt eid aksjeselskap og er leverandører av arbeidsmarkedstjenester til NAV, som er hovedoppdragsgiveren. Ringerike og Hole kommune eier henholdsvis 93 og 7 prosent av aksjene i selskapet.

- Det at jeg stadig kan forbedre meg, og at jeg har en sjef og medarbeidere som jeg kommer godt overens med. Det gir meg mye å jobbe med mennesker, samtidig som det er utfordrende å forholde seg til så mange deltakere med forskjellige diagnoser. Jeg gleder meg over å se alle deltakerne som lykkes og som kommer seg videre, sier Sundgot. Kollega Pedersen er enig. - At jeg føler at jeg kan bidra med noe. Sjefen vår Magne ser framover, tar oss med på råd, og det er motiverende. Her på jobben kaster folk seg rundt halsen på meg, hver dag, og det er så koselig. Miljøet her er veldig godt. -Hvilke problemstillinger møter dere? - Problemstillinger? Jeg ser heller på løsninger, og prøver å være løsningsorientert. Man må kunne trå forsiktig, og samtidig kunne si ifra. Jeg kaller meg selv potet, ler Pedersen. - Min utfordring er å kunne innfri alle forventningene, og det er mulig at jeg tar på meg for mye, tilføyer Sundgot.

Optimist, tross alt Daglig leder Magne Enger er optimist med tanke på framtida for Menova, selv om det er store endringer på gang i Nav-systemet. - Nav ønsker å overta flere oppgaver selv, derfor går andelen tilskudd fra Nav ned. De tar dem som er nærmest arbeidslivet, mens vi kommer til å få flere av de aller svakeste. Nav på Ringerike er en pilot i dette nye systemet, og de skal nå selv klare å håndtere 120 – 140 av våre deltakere. I 2016 hadde vi 185 deltakere på alle tiltakene, året etter hadde antallet sunket til 115. I år har det gått noe opp igjen, men vi er langt unna nivået i 2016. Menova har derfor vært nødt til å si opp ansatte i flere runder, sier Enger som mener at det er viktig med en avklaring på arbeidsfordelingen mellom Nav og attføringsbedriftene i framtida. Han tror at vi kommer til å se færre slike bedrifter som Menova. Likevel har han klokkertro på framtida for egen bedrift. - Jeg er sikker på at behovet for Menova blir alt større. Vi merker at vi nå får flere ungdommer, fremmedspråklige og folk med psykiatriske diagnoser. Vi oppfatter også at Menovas betydning er stigende i eierkommunene Hole og Ringerike. Jeg tror at de vil at vi skal være med og effektivisere kommunene, og dermed blir vi enda viktigere for kommunene.)

Menova har i dag rundt 80 ansatte, der en tredjedel er ordinært ansatte og resten er ansatt gjennom tilrettelagt arbeid (VTA og TIA). Menova tilbyr ulike praksismuligheter og varige arbeidsplasser i industrivaskeriet, i Jobbfrukt, småproduksjon og i kantine. Menova har kontorer og produksjonslokaler på industriområdene Hensmoen og Kilemoen i Hønefoss. Bedriften ønsker å gjøre en viktig samfunnsoppgave ved å inkludere mennesker som ellers faller utenfor arbeidslivet, og arbeider etter tanken om at alle kan jobbe, spørsmålet er bare med hva og hvor mye. Omsetningen i fjor var på 38 millioner.

11


Benytt medlemsfordelen

og ta videreutdanning nå Tekst og foto: MARIT GABLER

Bachelorstudenter i Teknologiledelse med vitnemål. Her sammen med ansatte fra Høgskolen på Vestlandet. Høgskolen på Vestlandet samarbeider med Addisco om utdanningstilbudet.

Som FLT- medlem kan du få gratis etter – og videreutdanning gjennom vårt utdanningsselskap Addisco, som tilbyr alt fra korte kurs til utdanning på bachelor og masternivå. Fem FLT-medlemmer har nå mottatt vitnemål for fullført bachelorgrad i Teknologiledelse, denne høsten utvider Addisco tilbudet ytterligere med et nytt studie for arbeidsledere.

Addisco har gjennom flere år bygget opp et solid utdanningstilbud til FLT-medlemmer, i samarbeid med ledende utdanningsinstitusjoner som blant annet Høgskolen på Vestlandet, Universitet i Bergen og Høgskolan Väst i Trollhättan. I følge daglig leder i Addisco , Nina Henriksen, er det dette samarbeidet årsaken til Addisco kan tilby et rikholdig og variert utdanningstilbud til medlemmene. Imidlertid er det ikke bare FLT-medlemmer som kan nyte godt Addiscos samarbeid med utdanningsinstitusjonene. - Vi får ofte tilbakemeldinger av utdanningsinstitusjonene om at samarbeidet gir dem bedre innsikt i behovene for kompetanse i næringslivet. Dessuten opplever foreleserne det som veldig lærerikt å undervise våre studenter som kan bruke erfaringer fra arbeidslivet i studiene, forteller Henriksen. Kollegene Asgeir Djupvik og Annette Hegvik i Rolls Royce Marine AS i Ulsteinvik er noen av de som har benyttet seg medlemstilbudet. Sammen jobbet de seg frem til en bachelorgrad i Teknologiledelse

Sammen til bachelorgrad i Teknologiledelse Asgeir Djupvik som er salgssjef begynte i 2010 på etter- og videreutdanning via Addisco. Målet var å fylle på med kompetanse i stillingen. Nesten et år etter begynte prosjektingeniøren Annette Hegvik fra samme bedrift, men med annet arbeidssted, også på samme utdanning. – Vi visste ikke om hverandre på forhånd, men en kollega som kjenner oss begge satte oss i kontakt. Første gangen jeg traff Asgeir kom jeg ganske fortumlet til helgesamling rett fra en jobbreise, minnes Hegvik. Etter den gang har de to motivert hverandre gjennom utdanningsløpet. Hverken Hegvik eller Djupvik hadde bachelorgrad som mål i utgangspunktet. Imidlertid hadde de to tatt flere kurs da bachelorutdanningen ble et tilbud via Addisco, derfor var ikke avgjørelsen vanskelig å ta. – Vi har pushet hverandre, diskutert fag og samarbeidet om oppgaver. Dessuten er det hyggelig å følge samlingene i regi av Addisco sammen med en kollega, sier Djupvik.

12


Medlemmer om etter- og videreutdanning gjennom Addisco 8. september mottok fem medlemmer (inkludert Anette og Asgeir, journ.anm) vitnemål for fullført bachelorgrad i Teknologiledelse.

Søk etter– og videreutdanning nå Søknadsfristen for utdanning via Addisco er 15. november. Medlemmer med tariffavtale får gratis etter- og videreutdanning via Addisco. Du finner fullstendig oversikt over studier som tilbys på addisco.no.

Anne Gry Nordberg

Lauritz Haringstad Løvø

Laboratorietekniker i Isola. Bachelor med fordypning i Teknologiledelse

Administrerende direktør i Malm Orstad AS.

Når begynte du å studere til bachelorgraden? - Jeg tok mine første kurs i 2005 og 2006, men det var da ikke planlagt å ta en bachelorgrad. Jeg ventet i 5 år før jeg kastet meg på studiebølgen igjen. Tanken på en bachelorgrad fikk jeg i 2015 da jeg innså at dette var mulig å gjennomføre. Hvordan har du planer om å bruke bachelorgraden? - Jeg ønsker å bruke kunnskapen jeg har fått ved å studere disse ledelsesfagene i arbeidslivet. Hvordan har det vært å ta videreutdanningen ved siden av jobb? - I starten var det krevende, men jeg synes det ble lettere for hvert kurs. Viktig å finne en god studieteknikk og arbeidsform som fungerer.

Bjørn Våde HR-rådgiver med operativt ansvar for bemanning i Boliden Odda. Bachelor med fordypning i Teknologiledelse

Bachelorgrad i ledelse/fordypning i Teknologiledelse

Når begynte du å studere til bachelorgraden? -Jeg har i grunnen tatt noen kurs gjennom Addisco siden 1999, som jeg har følt behov for å ta basert på stadig mer krevende stillinger jeg har hatt, men jeg hadde ingen konkret plan for å ta en grad inntil Nina en dag for noen år siden kontaktet meg og informerte om muligheten til å ta en Bachelorgrad. Hun argumenterte med at jeg hadde de aller fleste fagene på plass allerede da jeg hatt tatt flere kurs via Addisco tidligere. Hvordan har du planer om å bruke bachelorgraden? -Jeg jobber som administrerende direktør i dag. Da tenker jeg at bachelorgraden er en fin bekreftelse på at jeg har nødvendig faglig bakgrunn til å inneha en ansvarsfull stilling som det er å jobb som leder. Hvordan har det vært å ta videreutdanningen ved siden av jobb? -Det har så absolutt være krevende å finne tid til å studere ved siden av å være toppleder med stort ansvar. Det å sitte ned å konsentrere seg om fagstoffet, samtidig som det kanskje sviver rundt tanker om situasjoner på jobben er selvsagt svært krevende. Men når det er sagt, så gir det også muligheter til å henge teorien opp på en del praktiske knagger en ha sett i sitt virke som leder i det praktiske liv. Det har også vært krevende for familien, kanskje mest da barna var små. Det har selvsagt godt hardt utover fritiden, som blir kraftig redusert med en krevende jobb og studier på fritiden.

Når begynte du å studere til bachelorgraden? -Jeg startet januar 2010 Hvordan har du planer om å bruke bachelorgraden? -I overskuelig framtid blir jeg fortsatt hos min nåværende arbeidsgiver. Jeg har hatt flere ulike stillinger ved bedriften tidligere. Denne bachelorgraden gjør at

jeg kan være aktuell for flere nye stillinger i fremtiden. Hvordan har det vært å ta videreutdanningen ved siden av jobb? -Det har vært slitsomt i perioder, men først og fremst veldig interessant. Ellers hadde jeg nok ikke holdt ut alle disse årene.

13


En million nordmenn kan få bedre pensjon Stortinget skal i høst behandle et forslag som kan gi én million arbeidstakere en bedre pensjonsordning. Pensjon fra første krone! Det har vært kravet fra LOs side over lang tid. Nå kommer saken endelig opp i Stortinget, etter forslag fra Arbeiderpartiet og SV. En lovendring vil bety særlig mye for de som har lave inntekter og en dårlig tjenestepensjon – mange av dem er kvinner i privat sektor.

D

et er på tide å sluttføre pensjonsreformen ved å sikre at også lavtlønte – og særlig kvinner – får samme rettigheter som det som er vanlig i høytlønte mannsyrker. Det er på tide å tette de siste hullene i pensjonssystemet. Jo mer du tjener, jo høyere andel av lønna di avsettes til oppsparing av tjenestepensjon. Ifølge loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) skal bedriftene sørge for en tjenestepensjonsordning der man sparer minst to prosent av den ansattes lønn – det vil si: Bare den lønna som overstiger én ganger Folketrygdens grunnbeløp, som i dag er på 96.883 kroner.

Hva betyr dette i praksis? Jo, det betyr at om du har en årsinntekt på litt under 200.000 kroner, så får du bare tjenestepensjonsopptjening for annenhver krone. Hvis inntekten din er nærmere 600.000 kroner får du opptjening for fem av seks kroner. Slik forsterker man lønnsforskjellene i arbeidslivet inn i pensjonisttilværelsen.

Rammer lavtlønte hardest Denne regelen rammer alle arbeidstakere som ikke får opptjening fra første krone, men det rammer hardere jo mindre du tjener. Folk som jobber i lavlønnsyrker i privat sektor – for eksempel innenfor handel, hotell og restaurant eller renhold – straffes urimelig hardt.

14

Nå er det ikke slik at lovverket forbyr arbeidsgiverne å betale pensjon fra første krone. 400.000 arbeidstakere i privat sektor har allerede denne ordningen, i overveiende grad folk med gode lønninger og en høy opptjeningsprosent.

tjenestepensjon. I motsatt ende finner du de høytlønte – oftest menn – som får opptil syv prosent avsetning av en allerede høy inntekt, og uten at det trekkes fra noe som helst i opptjeningsgrunnlaget.

Hvor stor forskjellsbehandlingen er, kan illustreres av følgende eksempler:

Det er blodig urettferdig, og Arbeiderpartiet og SV har derfor fremmet forslag i Stortinget om pensjonsopptjening fra første krone. Det fortjener de ros for.

«Arne» jobber med forsikring, med månedslønn på 64.000 kroner og sju prosent pensjonsopptjening – gjennomsnittet for bransjen. Han har pensjonsopptjening fra første krone, hvilket de fleste med høy opptjeningsprosent har. Det betyr at arbeidsgiver setter av rundt 4.500 kroner i måneden for til hans tjenestepensjon. I motsatt ende av skalaen finner vi «Anne». Hun jobber på hotell. I overnattings- og serveringsbransjen er gjennomsnittlig månedslønn under halvparten av lønna i bank og forsikring: Drøyt 30.000 kroner. Med den lønna, uten pensjon fra første krone og med lovens minimum på to prosent pensjonssparing – som er snittet for denne bransjen – vil den årlige utgiften for arbeidsgiver være litt over 5.000 kroner. «Arne» tjener altså dobbelt så mye som «Anne», men han får ti ganger så mye pensjonsopptjening.

Kvinner taper Dette har gitt oss en tjenestepensjonsordning i privat sektor der vi i den ene enden har renholdere, butikkmedarbeidere, stuepiker, servitører og andre – stort sett kvinner, mange av dem deltidsarbeidende – som har lav lønn og dårlig

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) er først og fremst en lovbestemt ordning, og det er på tide at politikerne bringer ordningen i tråd med pensjonsreformens prinsipper. Ett av de prinsippene er at man skal ha pensjonsopptjening for hele inntekten, ikke bare deler av den.

Rettferdig opptjening Vi forventer nå at et bredt flertall på Stortinget stiller seg bak forslaget om rettferdig pensjon fra første krone når Finanskomiteen nå starter behandlingen av forslaget. Frps arbeidspolitiske talsmann har sagt at de prinsipielt er for. KrF og Senterpartiet er begge partier som setter rettferdighet høyt. Hvis Erna Solbergs Høyre slutter seg til, kan denne høsten by på et bredt forlik som bringer tjenestepensjonene i privat sektor i samsvar med prinsippene for Pensjonsreformen.


Landsmøtevedtak om avdelingstilhørighet

Landsmøtet gjorde etter behandlingen av redaksjonskomiteens innstillinger til vedtektsforslag i 2017 følgende vedtak: Forslag 14, § 3 Medlemskap «Det er det fysiske oppmøtestedet til medlemmet som vil avgjøre hvilken FLTavdeling denne vil tilhøre. Blir det strid om hvilken avdeling medlemmet tilhører, tar forbundsstyret avgjørelsen. Som eksempel kan det benyttes organisasjonsnr for arbeidsplassen. Hvor medlemmet får mest mulig igjen for medlemskapet bør vektlegges (medlemsmøter, sjansen til å delta på styremøter, årsmøter, båtturer, kurs og andre arrangement kan nevnes som eksempler).»

Avdelingstilhørighet Forbundsstyrets vurdering er at så langt det er praktisk mulig må oppmøtested være det som styrer avdelingstilhørigheten, men at det i noen tilfeller vil være mer hensiktsmessig å bruke bosted – enten fordi vi ikke har eller kan få tak i oppmøtestedet, eller fordi medlemmets mulighet til å delta i organisasjonen er mye større på bostedsadressen enn på oppmøtestedet. Det vil bli gitt informasjon til alle medlemmer som blir berørt av overføring til ny avdeling. Dette gjelder rundt 10 prosent av de yrkesaktive medlemmene. Alle vil få anledning til å reservere seg mot overføring. Hele overføringsprosessen skal være klar innen 1. januar 2019.

VEDTAK Vedtaket gjelder for alle medlemmer og har tilbakevirkende kraft. Det gis i denne prosessen en mulighet for det enkelte medlem å reservere seg mot å bli flyttet til ny avdeling. Hva er oppmøtestedet? Oppmøtestedet baseres på foretakets forretningsadresse/besøksadresse og følger opp unntakene etter følgende prinsipp: Bostedsadressen avgjør avdelingstilhørighet i følgende problemstillinger: • Medlemmer som ikke ønsker å oppgi arbeidsgiver/oppmøtested • Medlemmer som ikke har fast oppmøtested • Medlemmer med ukjent arbeidssted • Medlemmer med oppmøtested utenfor Norge (utenlands eller offshore) • Medlemmer som er uten arbeidssted på grunn av arbeidsledighet, arbeidsavklaring eller lignende • Selvstendig næringsdrivende • Medlemmer som er pensjonert • Oppmøtested avgjør avdelingstilhørighet i følgende problemstilling: Medlemmer som er studenter

15


Skatte

kutt og høyresiden Tekst: WEGARD HARSVIK, Forfatter og leder for samfunnskontakt og strategi i LO.

E

n fersk SSB-rapport viser nemlig at milliardkuttene i selskapsskatten som statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) fikk på plass, har ikke ført til større investeringer i nye arbeidsplasser. Akkurat slik all annen seriøs forskning har vist de siste femti årene. I USA har Høyres søsterparti, Trumps republikanske parti, alltid hatt skattekutt til de rikeste som det viktigste virkemiddelet i Høyresidens sin økonomiske skattepolitikk skaper politikk.

større forskjeller. Det er også meningen. Mange på venstresiden har den siste tiden på nytt kastet seg inn i debatten om «dynamisk skattepolitikk».«Skattekutt virker ikke» er det flere som litt triumferende slår fast.

Det blir bare fremmedgjørende for folk flest, og flytter ikke en eneste stemme ved valg.

For en tid siden gjorde det uavhengige utredningskontoret ved Kongressen en grundig studie der de så på sammenhengen mellom økonomisk vekst og skattekutt til de øverste inntektene i USA fra 1945 og fram til 2012. Konklusjonen var svært tydelig. Skattekuttene hadde ingen positiv effekt på den økonomiske veksten. Men så underlig det enn kan høres ut – selv om bevisene entydig er på venstresidens side: Dette er en debatt høyresiden ønsker velkommen. Når den offentlige samtalen handler om hvorvidt skattekutt til de rikeste skaper arbeidsplasser, kan høyre og venstresiden slå hverandre i hodet med tall og prosenter og tro og tvil om jobbvekst. Dermed slipper høyresiden en diskusjon de vet at de vil tape.

16

Det blir bare fremmedgjørende for folk flest, og flytter ikke en eneste stemme ved valg. Og begge sider får framstå som om man jobber for noe alle synes er en bra ting, nemlig flere jobber og vekst. Dermed slipper høyresiden en diskusjon de vet at de vil tape, nemlig om det er en god idé å skape større forskjeller og mer ulikhet i Norge. For visst virker skattekutt. Det gjør at de som har mest får beholde mer penger etter skatt – det er meningen. Foran valget i 2017 gjorde Fremskrittspartiet en interessant endring i programmet sitt. I det programmet de gikk til valg på i 2013 var partiet tydelige på at de ville ha et nytt skattesystem. Alle skulle betale samme prosentsats, en såkalt flat beskatning, fordi partiet mente at: «Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet». Det het også i samme slengen at: «Et høyt skattenivå med stor grad av omfordeling svekker viljen til å forbedre egen økonomisk situasjon. Inntektsfordelingen i samfunnet skal først og fremst være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, ikke et resultat av progressiv beskatning.» Hva ville så ha skjedd om vi hadde droppet all form for omfordeling, og lot ulikhetene være slik de er før skatt og offentlige overføringer? Det er fordi man utmerket godt vet at Frp og regjeringen her er på kollisjonskurs med befolkningen. Det såkalte Fordelingsutvalget gir en pekepinn – det har vist at ulikhetene minsker med om lag 30 prosent gjennom de offentlige overføringene. Den progressive personbeskatningen minsker forskjellene med om lag 10–12 prosent. En full gjennomføring av Fremskrittspartiets prinsipper vil altså øke ulikheten i Norge dramatisk.

I det nye programmet som ble vedtatt for perioden 2017 – 21, er politikken akkurat den samme. Fremskrittspartiet vil akkurat som før ha et skattesystem som består av et bunnfradrag og en flat prosentsats for alle over det. Men begrunnelsen for denne politikken er fjernet. Man vil altså ha en politikk som skaper større forskjeller – men man vil ikke si at det er dèt man vil. Det er fordi man utmerket godt vet at Frp og regjeringen her er på kollisjonskurs med befolkningen. Det er ikke noe rop i befolkningen etter skattekutt og større forskjeller. En undersøkelse fra YouGov på oppdrag fra tankesmien Agenda viser at det er et stort flertall som mener at omfordeling er viktig. Hele 88 prosent svarte at det var viktig eller svært viktig å bekjempe økende ulikhet. Undersøkelsen viser også at 54 prosent synes dagens skattenivå er passe. Hele 10 prosent synes vi burde skatte mer. Forskning fra Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole viser at viljen til å la de rikeste yte mer stiger dramatisk når informasjon om de faktiske ulikhetene blir gjort tilgjengelig. Det er ikke noe rop i befolkningen etter skattekutt og større forskjeller. Venstresiden bør konfrontere høyrepartiene med det de faktisk driver med, og følgene av det. Og ikke liksomdebatter om hvorvidt skattekutt til de med mest fra før skaper vekst og sysselsetting. Det har aldri vært meningen.


Annonse

Nå kan du endre ferien din helt uten ekstra kostnad

«Som medlem får du nemlig muligheten til å endre på charterreisen din èn gang etter bestilling og inntil 42 dager før avreise» ofte forbereder vi ferie lang tid i forveien fordi det som regel lønner seg å være tidlig ute med bestilling av reise og opphold. Uansett om du skal en langhelg til en europeisk storby eller to uker i sydligere strøk, er det mye som skal på plass før ferien. og det er mye som kan skje før du i det hele tatt rekker å sette deg på flyet. Kanskje er det vanskelig å booke tur med vennegjengen på grunn av den ene som aldri helt klarer å bestemme seg for om han eller hun vil være med? eller ønsker du å slå til på en ferie, men har ikke avklart ferien med din arbeidsgiver enda? er du medlem i et Lo-forbund og bestiller ferien via nettsidene til Lofavør, kan du nå benytte deg av en ny medlemsfordel fra Ving, som gir deg større frihet til å kunne ombestemme deg – helt uten kostnad. som medlem får du nemlig muligheten til å endre på charterreisen din én gang etter bestilling og inntil 42 dager før avreise.

endringer kan være for eksempel navneendring og korrigering, bytte av reisemål eller bytte av hotell og romtype. Du kan også endre på detaljer som antall reisende, dato for reisen og feriens varighet. Medlemsfordelen har en verdi på 1000 kroner per person, men vær obs på at det ikke gjelder avbestilling av ferien i sin helhet.

Dine fordeler hos Ving: - Du får alltid kr 500 i rabatt* - Du kan alltid ombestemme deg * Rabatten gjelder på alle pakkereiser med fly og hotell fra Ving (unntatt fotballreiser og uspesifiserte reiser).

Les mer på www.lofavor.no

17


? d i t am

Sosialdemokratiets Tekst: ARILD RØNSEN Foto: SCANPIX

T

onje er «Utøya-overlevende» (tipper hun er smått lei av den merkelappen), og de siste dagene før dette intervjuet finner sted har hun vært over alt i kamp mot retusjering av bilder som hver høst tas av barnehagebarn. «Unger har lov til å ha arr eller sår uten at det er noe som skal endres på», mener småbarnsmor Tonje Brenna. Vi lar begge disse sakene ligge, i samforstand. Som Tonje sier: «Tror du ikke leserne dine også er litt lei av retusjering av barnehagebilder?» Jo, det tror vi vel.

Arbeiderpartiet skal ordne opp? Tonje Brenna (31) har vært innvalgt i Akershus fylkesting i tre perioder, og bekler i dag vervet som nestleder i Akershus Arbeiderparti. Noen vil sikkert mene at hun er en politisk broiler, men de som kjenner henne vil garantert riste intenst på hodet en slik karakteristikk. «Tonje er ei skikkelig folkelig, ung dame» - slik går refrenget her. Hun har fått seg en labrador som heter Jussi (etter Björling, vil vi tro), og hun er faktisk opptatt av andre ting enn politikk. Mens huset pusses opp, har hun bodd tre måneder i kjellerstua til svigerforeldrene. Nå skal hun, i følge henne selv, snart gi dem den største gaven av alt. -Ta med meg sønnen deres og flytte ut. Men vi skal snakke politikk. - Mitt tips er at et favoritt-tema for deg kan staves sånn – sosialdemokratiet? - Korrekt. Det har aldri vært større behov for sosialdemokratiet enn akkurat nå. Finanskrise. Brexit.

18

fr

«Jeg ville bli fylkesordfører i Akershus. Så endte jeg i Viken.» Tonje Brenna sukker litt tungt, hun som ellers er så gjennomført blid.


Ung kvinne, men likevel erfaren. 12 ĂĽr i fylkestinget, en periode som rĂĽdgiver for " statsministeren. Man fĂĽr jo ikke denne typen tillit om man ikke er flink i jobben sin. "

19


Donald Trump. Se på Hellas. Folk mister jobben rundt omkring i hele Europa. Så vi kan gjerne si det på den måten: Om vi noen gang har hatt behov for sosialdemokratiske løsninger, så er det nå. Hun gleder seg over en gjennomsnittsgallup på 28,4 prosent, og vi holder oss for god til å nevne legendariske 36,9. Tonje Brenna ser stort på det. - Jeg tror mange håper, eller nærmest forventer, at Arbeiderpartiet skal ordne opp i mange av livets sfærer. Noen mener kanskje at vi har gått av moten. Og det er kanskje ikke så lett for politikken heller å henge med i en verden der det meste går stadig fortere. Men ja – vi skal gjøre vårt beste for å ordne opp. Det er vår oppgave; det er liksom derfor vi har organisert oss i Arbeiderpartiet. Vi velger å tolke det som at også nestlederen i Akershus Arbeiderparti mener ørnen i landets sosialdemokrati har et forbedringspotensial.

Nyforelska i Knut Arild Hareide? Hun mener Viken – det nye fylket som skal strekke seg fra Halden til Hardangervidda – er «en dårlig idé». Hun har liksom blitt vant til Akershus, selv om de fleste av oss vil mene at også dét fylket er smått mystisk sammensatt. Med Oslofjorden midt imellom - der hovedstaden ruver som eget fylke - ligger byene Ski, Jessheim, Lillestrøm, Drøbak og Sandvika. Lokalsamfunn som har like lite til felles som fylkets toppfotballag - Lillestrøm og Stabæk. Nå blir i tillegg Fredrikstad, Sarpsborg 08 og Strømsgodset stormakter fra samme fylke i norsk toppfotball. Hellbillies fra Ål i Hallingdal, Jonas Fjeld fra Drammen, Trond Granlund fra Lørenskog og CC Cowboys-dirigent Magnus Grønneberg fra Fredrikstad blir musikalske fylkeskamerater. Litt ugreit, kanskje? Ja. Det er ikke vanskelig å være enig med Brenna. Mastodonten Viken er virkelig en dårlig idé. Men storfylket ser ut til å bli virkelighet, paradoksalt nok takket være Kristelig Folkepartis iver etter å få gjennomført

20

regionreformen. Denne samtalen finner sted noen få dager etter at Knut Arild Hareide har meldt overgang til den breie venstresida i norsk politikk, og Brenna er opprømt.

i likestillingsspørsmål», og framhever hennes evner som allround-politiker.

- Men han gambler?

- Hun leverer alltid. Det har hendt at jeg av forskjellige årsaker har måttet melde avbud til et møte eller en konferanse. Da veit jeg hvem jeg kan henvende meg til. «Hva er temaet?» spør Tonje, og fortsetter gjerne sånn: «Gi meg en time.»

- Vi snakker gambling på høyt plan. Han har lagt seg sjøl i potten. Alt eller ingenting.

- Og hun fikser det? - Om hun gjør!

- Om Hareide får det som han vil, kan han bli klimapolitisk pådriver i en sentrum/venstre-regjering. Er du fornøyd med Arbeiderpartiets miljø- og klimapolitikk?

- Vil vi ha med Tonje Brenna å gjøre i lang framtid i norsk politikk?

- Mmm ... Vi kan bli bedre.

Før vi legger på, sier Kjersti Stenseng i all hast:

- Om jeg hadde vært med i Kristelig Folkeparti ville jeg blitt så glad for talen til Hareide!

- Unge fru Brenna - er Arbeiderpartiet virkelig hele livet? - Nei, jeg tenker på mye annet. Sønnen min, folk jeg er glad i, rødvin, trening - og nå også bikkja. Men om jeg for eksempel tenker igjennom mitt eget fotavtrykk når jeg bestiller ferie, eller leser litt ekstra om den politiske situasjonen i landet jeg besøker? Svaret er ja. Arbeiderpartiet er ikke alt i mitt liv. Men Arbeiderpartiet er det politiske verktøyet jeg har valgt, og jeg er selvfølgelig privilegert som får lov til å ha noe å si i landets største parti.

Blir det bedre tjenester? Her hopper vi for en stund ut av samtalen, bare for å gi ordet til en som burde kunne dette med Arbeiderpartiet og sosialdemokratiet, selveste partisekretæren, Kjersti Stenseng – hun som vel på sett og vis må kunne sies å være Tonje Brennas sjef. - Tonje er ei særdeles dyktig dame. Ung kvinne, men likevel erfaren. 12 år i fylkestinget, en periode som rådgiver for statsministeren. Man får jo ikke denne typen tillit om man ikke er flink i jobben sin. Hun er en uredd politiker, og veldig opptatt av at politikken virker for folk.

- Det håper jeg da virkelig; at hun fins i politikken lenge etter at jeg sjøl blir pensjonist! - Jeg er glad du ikke spurte om jeg har noe negativt å si om Tonje. Da hadde det nemlig blitt tyst i denne enden av telefonen. Den jenta hefter det ingen feil ved.

Om å løse det uløselige I skrivende stund er ikke alt vedtatt og offentliggjort, men mye rart skal skje om ikke Tonje Brenna troner på toppen av Arbeiderpartiets liste til kommune- og fylkestingsvalget neste høst. Uansett om det på toppen av lista står Akershus eller Viken. Hun snakker om å ta ansvar, om å løse det uløselige, om politikken som et håndverk. Tonje Brenna er en pragmatisk politiker, en sosialdemokrat i ordets mest grunnleggende betydning. Det er resultatene som teller. Reform, ikke revolusjon. Hun kan nok samarbeide med de fleste i politikken, både lokalt og sentralt – bare Arbeiderpartiet til syvende og sist får det som partiet vil. I hvert fall så nært innpå partilinja som mulig.

- Men hun er ikke så sikker på at ting kommer til å virke i Viken?

Hun høres litt ut som en feminin Haakon Lie av vår tid. Ikke på langt nær like streng. Men med en naturgitt teft for hva den vanlige mann og kvinne i gata måtte mene og føle. Ja, hun minner virkelig om han som vi alle veit ikke en gang trengte å åpne vinduet på Youngstorget for å fornemme hvilken vei vinden bar.

- Nei, i det spørsmålet er vi vel flere som er litt i tvil. Og jeg veit hva Tonje ville stille som kontrollspørsmål.

Og da bør det bør vel være unødvendig å legge til at en skikkelse av denne støpning trengs i ledelsen av framtidas Arbeiderparti.

- Og spørsmålet lyder? - «Blir det bedre tjenester for folk flest i fylket?» Partisekretæren karakteriserer Brenna som «tøff


Sunprime Miramare Beach, Rhodos

er

Sommerreis

1.00i ra0ba,ttKarpathos

ta, r, Dubai, Kre Cruisepakke os, Montenegro hod Mallorca, R s, Korfu e Karpatho n te e h y n og og Albania.

Cruise

DOBBEL MEDLEMSRABATT HOS VING Akkurat nå får du dobbel medlemsrabatt på utvalgte charterreiser og ruteflypakker. Det betyr at du får 1.000,– i rabatt pr. bestilling. Og husk, du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling. Rabatten gjelder nye bestillinger av charterreiser (fly og hotell) til Mallorca, Kreta, Rhodos, Karpathos, Korfu, Albania og Montenegro. Og på ruteflypakker (fly og hotell) til Dubai, samt på alle cruisepakker. Avreise i perioden 1.4.- 26.9.2019. Bestillingene må gjøres senest 16.11.2018 og via lofavor.no Sjekk lofavor.no for flere gode tilbud.

21


Livslang læring

– floskel eller realitet?

22


Tekst: Ulf Madsen, forbundsleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) Illustrasjon: iStock

U

ansett faller etter- og videreutdanning mellom to stoler. Det er både utdanningspolitikk og arbeidslivspolitikk.

Selv vil jeg hevde at politisk satsning på etterog videreutdanning er god næringslivspolitikk og sosialpolitikk hånd i hånd. For det handler rett og slett om å legge til rette for kompetanseutvikling og endring for økt effektivitet og lønnsomhet i bedriftene og AS Norge. Samtidig trygges de ansatte til å beholde jobben og være med på verdiskapningen i motsetning til å presses ut av arbeidslivet. Etter- og videreutdanning er dermed også vårt førstelinjeforsvar mot utenforskap.

Etter- og videreutdanning nevnes selvsagt i festtalene. men i den praktiske politikken er det alltid de tradisjonelle skole, utdannings og forskningsoppgaver som vinner. Kan det være slik at beslutningstakerne rett og slett mener: Den norske staten er raus og sponser din utdanning. Så får du jobb. Påfyll av kompetanse etter dette får være opp til bedriften du er ansatt i eller deg selv og din egen lommebok.

Det fremgår av SSBs lærevilkårsmonitor at samlet andel som tar etter- og videreutdanning går ned selv om overskuddet i bedriftene øker. Dette er nedslående for et arbeidsliv som er i kontinuerlig endring med behov for fornyet kompetanse. Den enkelte bedrift gjør sine egne vurderinger, men den manglende satsningen fra bedriftene er likevel et selvstendig argument for at dette også må være et politisk ansvar. Etter vår oppfatning bør det bygges opp et kompetansefond som et spleiselag mellom partene i arbeidslivet og staten som gjør det mulig for alle arbeidstakere å dra nytte av dette. Men mulighetene for etter- og videreutdanning bør også være åpen for arbeidsledige og andre som sliter med å få innpass i arbeidslivet. FLT er et LO-forbund som har tatt skjeen i egen hånd og som på egen kjøl har drevet med etter- og videreutdanning siden starten på 1990-tallet. Tusenvis av våre medlemmer har gjennom dette økt sin ansettbarhet i bedriften eller endog fått kompetanse til å kunne skifte jobb hvis det er nødvendig. Dette er finansiert gjennom tariffoppgjørene hvor FLT har avstått noe i lønn for å styrke medlemmene på utdanningsområdet. Hvorfor har vi vi som et fagforbund satset så sterkt på dette over år? Vår jobb som et fagforbund er rett og slett å yte bidrag til at våre medlemmer takler endringer, ikke kjempe mot naturlige endringer. Da er etter- og videreutdanning det aller viktigste virkemiddelet.

Det er vel og bra med universitetenes autonomi, men til nå har man i for liten grad tatt hensyn til næringslivets behov i utdanningssektoren. Selv om vi snakker om høyere utdanning, må den være arbeidsintegrert for å få flest mulig med. Den må ta utgangspunkt i praksis for så å gå til teori og ikke omvendt. Krevende for universitets og høyskoler, men våre samarbeidspartnere makter dette. De legger nemlig like mye sjel i etter – og videreutdanning som arbeidet med master – og doktorgrader. Dernest må utdanningen være kompetansegivende i universitets- og høyskolesystemet. Man må kunne bygge seg opp med studiepoeng og grader. Diplomer på veggen om fullførte kurs holder ikke. De ansatte blir deltidsstudenter. Vår erfaring er at vi lykkes best om studentene - riktignok innenfor mulighetenes rammer – kan velge studieretning selv. Vi kan fremfor alt ikke risikere at slik etter- og videreutdanning med arbeidsintegrert tilnærming blir venstrehåndsarbeid for universiteter og høyskoler. Det kan nemlig være fristende i en tid hvor man må skaffe penger fra annet hold enn fra det offentlige for å overleve. De samarbeidende universiteter må gå inn i dette med samme kraft som all annen utdanning. Og de må bygge seg opp med kompetanse både innenfor pedagogikk og med tilrettelegging for deltidsstudenter. I dag blir det færre og færre markeringer av medarbeidere med tretti, førti eller endog femti år på samme arbeidsplass. Svaret i vår tid er å forberede oss på endring. Det må bety en nasjonal politisk satsning på etter- og videreutdanning.

23


Systemet kan bli bedre, mener forskere Tekst: JAMILA BUBIKOVA-MOAN, SVEINUNG SKULE OG DOROTHY SUTHERLAND OLSEN I NIFU Foto: TOR BERGLIE

Siden 2010 har rundt 30 prosent av alle på voksenopplæring fått vurdert realkompetansen sin, og en del av dem får en avkorting av opplæringsløpet. Ordningen kunne blitt brukt av flere, og det er indikasjoner på at det lønner seg.

24


I

rapportene «Realkompetansevurdering i praksis: Erfaringer fra casestudier» og «Realkompetansevurdering: En studie av systemet for vurdering av realkompetanse i utdanning og arbeidsliv» (NIFU-rapport 2018:10) som NIFU la fram hos Kompetanse Norge på forsommeren leser vi følgende om realkompetanse: «Selv om erfaringsbasert kompetanse anerkjennes som verdifull, er det liten interesse for å bruke tid på å matche erfaringsbasert læring opp mot utdanningskrav. Vi har funnet ett eksempel på en bransje som arbeider aktivt med utvikling og testing av en ny metode for vurdering og dokumentasjon av kompetanse opparbeidet i jobben.» Senere møter vi direktør Sveinung Skule, forsker Jarmila Bubikova-Moan og prosjektleder for utredningen, Dorothy Sutherland Olsen i NIFU. - Realkompetanse er alle de ferdighetene og den kunnskapen vi får gjennom formell, uformell og ikke-formell læring gjennom utdanning, jobben og frivillig organisasjonsarbeid eller av omsorgsrollen i familien, sier Bubikova-Moan. Skule legger til at det er en vurdering opp mot fastsatte kriterier som i de fleste tilfeller er knyttet til det formelle utdanningssystemet.

Kartlegging Bubikova-Moan mener Nav bør kunne henvise til steder som kan kartlegge og vurdere kompetanse. Karrieresentrene eller voksenopplæringssentrene i fylkene vil kunne foreta en vurdering.

- Det er litt annerledes for høyere utdanning, da er det utdanningsinstitusjonen du søker, som har ansvaret, sier hun. - En vurdering av realkompetansen kan være nyttig for dem som ønsker å komplettere sin videregående opplæring, søker opptak til fagskole, eller som søker om opptak eller fritak for deler av en høyere utdanning. Informasjonen om mulighetene for en vurdering kan ofte være for komplisert og treffer ikke bestandig målgruppen, særlig innen grunnopplæring, men skjemaer kan fylles ut sammen med en veileder, sier Bubikova-Moan. - En med videregående skole og lang yrkeserfaring vil noen ganger kunne mer om en jobb enn en med høyere utdanning og mindre erfaring, legger Sutherland Olsen til.

Kjenner til ordningen - LO er opptatt av realkompetansevurdering, og innvandrere har mye å hente på en vurdering av realkompetansen sin. Byggebransjen er opptatt av det, men mange andre arbeidsgivere kjenner ikke til ordningen. Hvis du kommer med en CV som forteller at du for eksempel har jobbet med kjente prosjekter, betyr det mye, sier Olsen og nevner Lambda, det nye Munch-museet som er under bygging, som eksempel. Hun sier også at varehandelen holder på å lage egne kriterier. - Arbeidsgivere kan være opptatt av kompetanse som ikke er så lette å måle eller dokumentere, sier Skule. Det kan for eksempel være samarbeidsevne.

Må måles opp - Skal du få godkjent IKT-kompetanse du har pådratt deg gjennom 30 år som for eksempel sykepleier, må den måles opp mot eksisterende utdanninger eller sertifiseringer. Alternativet er å bruke CV-en til å fortelle det, sier Sutherland Olsen. - Innvandrergruppa blir større og større. Har man som voksen rett til grunnskole- eller videregående opplæring, kan man få realkompetansen sin vurdert gratis. Alternativet er at Nav, arbeidsgiver eller du selv dekker kostnadene. Men selv med et avkortet opplæringsløp på bakgrunn av realkompetansevurdering kan veien til et fagbrev være lang og noen velger heller å jobbe som ufaglært, sier Bubikova Moan. - Siden 2010 har 30 prosent av alle på voksenopplæring fått vurdert realkompetansen sin, og en del av dem får en avkorting av et videre opplæringsløp. I høyere utdanning er det bare 2,5 prosent som har fått en slik vurdering, så det er trolig et potensial for å bruke dette mer, sier Skule. Han forteller at det ikke finnes statistikk på hvor mange som får fritak eller avkorting av utdanningen på grunnlag av realkompetansevurdering.

sempel ved at ansatte i Nav kan mer om ordningen. Vi kan ikke si sikkert at samfunnet vil spare penger på at flere får vurdert realkompetansen sin, men det er indikasjoner på det. For eksempel ved å slippe å gi opplæring i noe folk kan fra før, sier Skule. - På den andre siden kan deltakelse i voksenopplæring gi innvandrere muligheten til å lære fagterminologien, kulturelle koder, lære noe om norske forhold. Selv om realkompetansen kan gi avkortet opplæring, kan enkelte derfor ønske å gå hele løpet likevel, sier Bubikova-Moan. - I dag er dokumentert kompetanse viktig også for arbeidsgiverne, særlig

Realkompetanse er alle kunnskaper og ferdigheter en person har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på annen måte.

Kan være noe å spare - Mye tyder på at det er mye å hente på å gjøre systemet bedre. Det bør dessuten bli mer lik praktisering av ordningen, særlig innen fagskole- og høyere utdanning. Og det er viktig at informasjonen når ut bedre, for ek

når gjelder å vinne internasjonale anbudskonkurranser, sier Sutherland Olsen.

25


Endringsbølgen må møtes med kompetanseheving FLT har invitert et knippe godt kvalifiserte personer til å skrive om ledelse, utdanning og innovasjon.

Her skriver Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge

D

en norske velferdsstaten forutsetter en produktiv arbeidsstyrke og høy sysselsettingsgrad. Men vi er midt i en bølge av endringer og utfordringer. Hvordan møter vi den?

Sysselsettingsgraden har falt de siste årene, og det er et økende misforhold mellom det arbeidsstyrken kan og det arbeidslivet trenger. Mens eldre generasjoner i Norge tidligere var høyere utdannet enn jevnaldrende i de fleste land, gjelder ikke det de yngre generasjonene. Globalisering, automatisering, kunstig intelligens og krav til bærekraftig utvikling er noen av trendene som utfordrer arbeidstakere og virksomheter. Arbeidslivet har alltid vært i endring, men endringene skjer nå raskere enn før. Det betyr at vi alle stadig må lære oss noe nytt – både for å sikre at vi har en jobb, og for å gjøre en god jobb og bidra til verdiskaping.

Mindre opplæring enn før Bare tre prosent av arbeidsstyrken er til enhver tid nyutdannet. Overalt i arbeidslivet er det folk som har behov for kompetansepåfyll. Hvorfor er det da slik at stadig færre av oss deltar i etter- og videreutdanning?

Foto: Tor Berglie

26

Arbeidslivet i Norge er i stor grad læringsintensivt - vi lærer masse nytt hele tida. Noen mener derfor at etter- og videreutdanning er erstattet. Det er galt, av to grunner: Det er store forskjeller innad i arbeids-

livet når det gjelder kompetanseheving, og det er mange som står utenfor arbeidslivet og går glipp av læringen som skjer der. Derfor må vi sørge for at det finnes gode etter- og videreutdanningstilbud også utenfor arbeidslivet.

For ti år siden deltok 11 prosent i etter- og videreutdanning. I dag er andelen 8 prosent. Det viser SSBs Lærevilkårsmonitor. Hvert år måler SSB befolkningens deltakelse i ulike former for opplæring. Lærevilkårsmonitoren måler blant annet


• LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

deltakelse i formell etter- og videreutdanning, altså opplæring som gir offentlig godkjent kompetanse, enten det er på grunnskole-, videregående eller høyere nivå. Blant dem som er i jobb, har 45 prosent verken deltatt i formell eller uformell opplæring det

siste året. Av disse var det nesten 90 prosent som ikke hadde fått noe tilbud fra arbeidsgiver. Det er altså rundt halvparten av oss som ikke får kompetanseheving utover det vi lærer av vårt daglige arbeid, og langt de fleste i denne gruppa har arbeidsgiv-

ere som ikke tilbyr opplæring. Det er et tankekors, når vårt daglige arbeid er i rask endring og vil kreve stadig mer kompetanse. Et annet tankekors er at deltakelsen blant dem over 50 år synker mest. Folk som skal jobbe i 15-20 år til, tar i liten grad etter- og

videreutdanning. Det snevrer inn deres muligheter.

Slik snur vi utviklingen For å snu utviklingen, må vi få på plass et velfungerende marked

" For å snu utviklingen, må vi få på plass et velfungerende marked for etter- og videreutdanning. Det innebærer blant annet at vi får til en kostnadsfordeling som både staten, arbeidsgivere og arbeidstakere kan godta."

27


• LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

for etter- og videreutdanning. Det innebærer blant annet at vi får til en kostnadsfordeling som både staten, arbeidsgivere og arbeidstakere kan godta. Alle tjener på at folk tar mer utdanning, men det fører til at det kan være vanskelig å avgjøre hvem som skal ta regningen. For eksempel kan det tenkes at arbeidsgiveren alene ikke er interessert i å bekoste etter– og videreutdanning for sine ansatte. Arbeidstakeren kan jo skifte jobb etter å ha blitt påspandert mer eller mindre kostbare kurs. På den annen side er det ikke gitt at en arbeidstaker er interessert i å betale særlig mye av kaka selv for at hun eller han kan være mer produktiv, all den tid arbeidsgiveren får profitten. Mange scenarioer ender med at det ikke gjennomføres etter- og videreutdanning, selv om det egentlig ville gagnet alle. En annen forutsetning for et velfungerende marked er at det opprettes tett kontakt mellom arbeidslivet og tilbydere av utdanning, slik at tilbudene som lages er relevante. For å lykkes med å utvikle gode tilbud, trenger vi kunnskap. Regjeringen har oppnevnt to utvalg som skal bidra til det: kompetansebehovsutvalget leverer årlige rapporter om kompetansebehov, og etter- og videreutdanningsutvalget skal vurdere behovet for etter- og videreutdanning, om utdanningssystemet er i stand til å imøtekomme disse behovene, og om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode.

28

Etter- og videreutdanningsutvalget skal levere sin rapport våren 2019.

Kompetanseheving krever spleiselag Vi må gjøre det mulig å bruke kompetanse vi allerede har på nye måter, både på individ- og samfunnsnivå. Da Norge fant olje, utviklet vi den kompetansen som måtte til for å utnytte ressursen. Den øvelsen - å tilegne oss

et større ansvar for etter- og videreutdanningstilbudet. Nå er fokuset nesten utelukkende på gradsutdanninger, fordi det er slik insentivene er innrettet. Dette må endres, slik at det lønner seg for universtiteteter og høyskoler å tilby også kortere kurs og moduler – både til dem som har utdanning derfra fra før, men også til folk som ikke har tatt høyere utdanning.

" UH-sektoren må få insentiver til å ta et større ansvar for etter- og videreutdanningstilbudet. Nå er fokuset nesten utelukkende på gradsutdanninger, fordi det er slik insentivene er innrettet." relevant kompetanse for nye oppgaver - den må vi gjøre igjen og igjen når arbeidslivet endrer seg. Da må vi alle yte vår skjerv. Arbeidslivet er stedet for det meste av fortløpende kompetanseutvikling. Etter- og videreutdanningstilbud må derfor utvikles i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, bransjeorganisasjoner og andre som vet hvilken kompetanse som trengs. Vi trenger et bredt anlagt samarbeid med de ulike hovedsammenslutningene, både på nasjonalt og regionalt nivå. UH-sektoren må få insentiver til å ta

Jeløya-erklæringen, regjeringens politiske plattform, varsler en rekke nye tiltak som skal bidra til at vi lærer hele livet, blant dem en kompetansereform. Det skal prøves ut nye tiltak som skal stimulere til økt deltakelse og bedre tilbud av etterog videreutdanning. Vi ser frem til at innholdet i plattformen manifesterer seg i konkrete tiltak. For skal vi sikre velferdsstaten, må vi lykkes med å gjøre livslang læring til en realitet. Det ansvaret ligger på hver og en av oss, på arbeidsgivere og på staten.

Livslang læring må være et spleiselag: den enkelte må kanskje ta seg fri fra jobb, eller bruke fritid på kompetanseheving. Da gjør man seg attraktiv både i den jobben man har og den man en gang skal få. Arbeidsgivere må legge til rette gjennom å gi ansatte tid og kanskje støtte til kurspenger. Arbeidsgivere som satser på kompetanseheving får et konkurransefortrinn – det vil bli mangel på arbeidskraft framover. Å foredle den kompetansen man har i bedriften, blir avgjørende for bunnlinja. Det offentlige må sørge for at det finnes relevante tilbud som både individer og arbeidsgivere ser nytten av å bruke. Og det offentlige må bidra med tilskudd til arbeidsgivere som investerer i kompetanse til ansatte. I bunnen ligger at vi må endre måten vi ser på læring på: Læring i veksling med arbeid må bli normen. Vi må utvikle en felles glede ved å utvikle oss videre, skape en kultur for at læring er gøy, og at det er beundringsverdig å ville lære mer. Og ikke minst: det må lages insitamenter slik at folk ser at det lønner seg å ta utdanning og lønner seg å lære hele livet.


FLTs KRYSSORD PLANETER

NATOPROBLEMET

RØRER

SKITNE

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Synnøve Stavli • 8660 Mosjøen OVERENS

SEIDEL

ORDENSTALLET

UKJENT SPASERER

DANSK ØY

TIDSANG. FORK.

EU FØR

FUGL

BÅTER IKKE PÅ

LOOPPSUMMERING

NILER

KIME

VEKT

KLAGENE

FALSK

PARTI

BY OBS

OPPHAV

SPIONENE

ESS

HELG

INNI

FLIRE

ØY

FINGER

LIKE REISENDE

NORDBOER

STORMAKT

ALTERET

PRONOMEN

KLAGE

AVTA

UNDERHOLDE

BÆRE

HJØRNER

BOKSENE

MÅL

ARTIKKEL

EPSILON

GUD

FAGLIG ORG.

DUFT

PRESIDENT

ION

VOKSER

KJÆRLIG

RØDT

GUIDE

UTLØP

STATSMANN

SPASMENE

LIKE

FORGUDE

FEMTI

BÆRET

REKLAME

RETNING

ENG

PARTI

FISK

FARGE

RAGE

MÅL

FLAMMER

GANGART

TEVLING

DRIKK

NOTE

LIKE

AVHOLDENHET

SØPPEL

TONEN

GLI

ODDE

TONN

PÅ MOTEN

LIKE

BYRÅ

TIL SKRUE

BRUSKSKIVE

TAK

NEVNER

PARTI

MUR

YTRET

DYR

LØP

RADIUS

BELEGG

RELIGION

FANGELEIR

GRØNN SAK

GLANE

NULL

AVSLAG

KVINNE GENI

ÅRER LEKER

LEVER TONE GLO

YEN

PARTI

OR. GANER

FARLIG VIRUS

A

D

K

M E D V I R K N I D A G S A V E R G R E I U F

I

T

I

K

E

N G

G I R

O V E R V E T O

N E

L E E

N

B A

N E T T

D

N I

B E K

V

L

S I

G

M A R E R I

T T E T A R A

E M U

O R N A T E R R A S L

E T N E I

V A R

K I

N G

T E V I

N N S E R

S

L

E

O S T I

S U R R E T

V

K L

Adresse:

E R

V

I

S O T E T

Postnr: Sted: E-post:

A V S P O R E Ø R N

E L

L S D I E B R A

V E V E R N E

Løsning i nr 6 - 2018

D R U

E L V E P A R T

S T E K I

I

Navn:

A R V E S A K

G R A N N E L E

R O M A N E N D

R

R U T E B

R O E R E N

VAKKER

BRUK BLOKKBOKSTAVER

F L Ø P

N A N

E R

A

Ø

DONERES

M E R

E L G J A K T

A S I

K I

B

S E N L E S E R

U T E N N

I

I

FAGMANMEN

VASKE

SJONGLERE

B

KAMERATER

G T I

N U L

L

Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 16. november 2018

29


TILLITSVALGTSEKSJONEN Denne siden er ment å motivere og å gi informasjon – spesielt til våre tillitsvalgte. Vi setter pris på spørsmål og tips om saker du ønsker på disse sidene.

Redaksjonskomiteen (RK) består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen. Møteleder er: Marit Gabler De andre medlemmene er: Frode Ersfjord Astrid Sørvåg Anita Carlstad Tone P. Eriksen Rebecca Heggbrenna Florholmen

Send tips og henvendelser til postkasse@flt.no

Kort om de nye retningslinjene for kurs og konferanser fra 2019 Det er viktig å merke seg at retningslinjene for kurs og konferanser er endret fra 2019. Fra 2019 vil kursvirksomheten i FLT være sentralisert. Forbundet vil fortsatt bidra med økonomisk støtte til avdelinger som ønsker å arrangere konferanser lokalt (ihht vedtekter og prinsipprogram). Alle avdelinger i FLT kan søke om støtte til forskjellige konferanser lokalt; avdelingskonferanse, regionkonferanse, konsernkonferanse og lønnskonferanse. Arrangementet må være et opplæringstiltak, ikke et informasjonstiltak. Videre skal innholdet være organisasjonsrelatert og relevant for FLT-tillitsvalgte og medlemmer. Gitt at gjeldende retningslinjer oppfylles, og at konferansen kan godkjennes for støtte, er følgende refusjonsberettiget: • Opphold med eller uten overnatting – herunder møterom og måltider Satser:

• • • • • • • •

konferanser med overnatting: inntil kr 1900,- pr døgn pr person konferanser uten overnatting (støtte til lokalleie og bevertning): inntil kr 600,- pr dag pr person. Reiseutgifter iht statens satser Tapt arbeidsfortjeneste (skattefritt stipend, p.t. kr 145,- pr bekreftede time) Materiell, inntil kr 500,- pr deltaker Konferanserelaterte utgifter (f.eks. kopiering, leie av projektor e.l.): Maks kr 1000,- pr tiltak Barnepass Utgifter til veileders opphold refunderes i sin helhet. Søknadsfrist for støtte Mer informasjon om de nye retningslinjene får du på vår hjemmeside, www.flt.no. til konferanser for 2019 Det er viktig for oss å oppfordre til at konferanser blir holdt innenlands, og med så få er 1. des. 2018 overnattinger som mulig. Konferansestedet bør ha godkjent tariffavtale.

Hedring av jubilanter i avdeling 18 Tønsberg 24. september ble fem jubilanter hedret for sin lange og viktige innsats for forbundet. Jubilantene har vært aktive som tillitsvalgte både i avdelingsstyret og i ulike bedrifter, men er nå pensjonister. Knut Gjersøe, Per Nyhus, Wiggo Kihle, Jens Riise og Ole Johnny Bringaker ble hedret som jubilanter i avdelingen. Alle fem har vært med å bygge opp avdelingen og forbundet med sin lange innsats. Her forteller jubilantene litt om sine erfaringer som tillitsvalgte. Bruk avtalene og hold hodet kaldt i forhandlinger De fem jubilantene har gjort seg mange og varierte erfaringer gjennom tillitsvalgtarbeidet. Imidlertid er de samstemte om viktigheten av å bruke FLTs overenskomster og avtaler aktivt som tillitsvalgt, særlig på bedriftsnivå. I forhandlinger er det kun en ting som gjelder og det er å holde hodet kaldt, det er de alle enige om. - Det er viktigste er å holde seg til saken og opptre rolig og vennlig, selv om man er aldri så provosert, sier Arild Arnås, tidligere leder av avdeling 18 og  FLTs tariffavdeling

30

(arbeidslivsavdelingen, journ.anm). Arnås var leder av avdeling 18 fra 25. april 1980 til 17. september 1986. Han ble bedt av forbundsledelsen om å lede avdelingen i det tidsrommet, da det var problemer med å få noen til å ta vervet. Flere av jubilantene har opplevd tøffe nedbemanninger i sin tid som tillitsvalgte i bedrifter, og fremhever støtte fra FLT sentralt som avgjørende for å ivareta medlemmer i prosessen. Avdeling 18 var i utgangspunktet en liten avdeling. På

begynnelsen av 1980-tallet hadde avdelingen rundt 40 medlemmer. I dag har avdelingen 149 medlemmer, noe jubilantene har bidratt til gjennom sine verv i avdelingsstyret. Det er nå et generasjonsskifte i avdelingen, som nå også er representert i forbundsstyret med nåværende leder Jens Olav Hagebakken. -Jeg har tro på fremtida for FLT og syns forbundet har vært gode til å holde på medlemmer. Dessuten er tilbudet om etter- og videreutdanning helt unikt for FLT. Ansettelsen av regionrådgiverne var riktig og vil bidra til flere medlemmer, sier Ole Johnny Bringaker.


Har du fortsatt feriedager til gode? Da bør du planlegge i god tid hvordan du skal disponere disse. Ferieloven er en vernelov som skal sikre arbeidstakerne ferieferiefritid. Det kom en innstramming i ferieloven for fire år siden, og dette gjør at ubrukte feriedager ikke kan «veksles om» til penger. Etter ferieloven har man rett til 25 virkedager ferie, som blir fire uker og én dag. I tillegg til dette har organiserte arbeidstakere fire avtalefestede feriedager, slik at man totalt har rett til fem uker ferie. Både arbeidstaker og arbeidsgiver har plikt til å påse at ferien avvikles i løpet av ferieåret. Dersom du fortsatt har ubrukte feriedager, bør du nå få planlagt hvordan de skal avvikles. Regelverket sier at man kan maksimalt kan avtale overførsel av 12 virkedager (to uker) samt de tariffestede dagene til påfølgende år. Overføring av ferie ut over det kan ikke planlegges. Dersom man likevel har ferie som i strid med ferielovens bestemmelser ikke er avviklet ved ferieårets utløp, så skal også den overføres til det året etter – det utbetales ikke. Dette gjelder også dersom det er sykdom som gjør at man ikke har fått tatt ut all ferie. De fire avtalefestede dagene er det imidlertid mulig å få utbetalt, men kun dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er enige. Dersom man ikke blir enige eller glemmer å gjøre avtale, overføres disse dagene på samme måte som annen ferie. Tidspunkt for ferie skal avtales i god tid, men ved uenighet er det arbeidsgiver som bestemmer. Mot slutten av året blir handlingsrommet mindre, og arbeidsgiver kan pålegge at ferie som ikke er avviklet må tas ut på bestemt tidspunkt til tross for at man ikke har søkt om det.

Rett på tråden Astrid Mathisen, 48 år Assisterende avdelingsleder og arbeidsleder i matproduksjon på attføringsbedriften VIA Færder. Hovedtillitsvalgt på bedriften og nestleder i avdeling 18 Tønsberg. Hvorfor ble du med i FLT? – Jeg ble medlem av FLT i 2012 da jeg startet i VIA Færder på Nøtterøy og har vært fagorganisert i flere fagforeninger fra jeg var 19 år. Det er viktig å være organisert. Hva er grunnen til at du ble tillitsvalgt?

Bildet viser jubilanter med Jens Olav Hagebakken (leder i avdelingen og representant i forbundsstyret) og Astrid Mathisen (nestleder i avdeling 18). Knut Gjersøe: Innmeldt i forbundet 1. januar 1973 og valgt inn i styret som vararepresentant 2. februar 1974. Per Nyhus: Innmeldt i forbundet 1. april 1977 og valgt inn i styret som sekretær 16. oktober 1981. Wiggo Kihle: Innmeldt i forbundet 1. november 1984 og valgt som leder i avdelingen fra 16. september 1986 til 18. mars 2004. Jens Riise: Innmeldt i forbundet 9. januar 1997 og valgt inn i styret som styremedlem 22. mars 1999. Ole-Johnny Bringaker: Innmeldt i forbundet 10. januar 1986 og valgt inn i styret som styremedlem fra 19. mars 1997.

Følg oss i digitale kanaler • FLT nettside/flt.no • FLT Facebook: Søk @LedelseOgTeknikk • FLT APP: Last ned på Google Play eller AppStore. Søk FLT. • FLT Twitter: Søk @ledelseteknikk • FLT LinkedIn: Søk forbundets fulle navn

– Jeg har lært masse som hovedtillitsvalgt og som nestleder i avdeling 18. Jeg har sittet som tillitsvalgt for bedriften i 5 år og vært aktiv i avdelingsstyret i ca. 2 år. Fagforeningenes arbeid er både spennende og viktig syns jeg, det er en av grunnene til at jeg ble hovedtillitsvalgt for bedriften. Hva har du lært som tillitsvalgt?

om FLT og en e-post om alle fordeler ved medlemskapet. Det blir også informert om hvor viktig det er å stå samlet organisert. Hvilken politisk sak brenner du for og hvorfor? – Jeg jobber jo i tilrettelagt bedrift der målet er å få flest ut i jobb. Det er mange som står årevis i kø og venter på å få et arbeidsrettet tilbud og jobb. Jeg ønsker en rettferdig fordeling av godene og en samfunnsutvikling som sikrer miljø, velferd og rettsikkerhet. Hvordan kan FLT bli mer synlig? – Alle unge er mer på nett, derfor er synlighet på nett svært viktig. Rekrutteringsarbeidet må rettes mer mot studenter og unge arbeidstagere som er i startsfasen i arbeidslivet.

– Gjennom vervet som hovedtillitsvalgt for bedriften har jeg mulighet til å påvirke egen arbeidsplass. Vervet som nestleder i avdelingen er både lærerikt og spennende. Det å være forberedt til møter med ledelsen, være saklig i forhandlinger og ved uenigheter og følge avtaleverket er svært viktig. Som tillitsvalgt liker jeg å ivareta medlemmene og sikre gode forhold på arbeidsplassen.

– Bruk tariffavtalene aktivt! Det er viktig å bruke avtalene aktivt i samarbeid med arbeidsgiver og når det opprettes arbeidskontrakter, dette sikrer medlemmene riktig lønn og ordentlige arbeidsforhold

Hva er ditt beste rekrutteringstips?

Hva liker du å gjøre på fritida?

– De unge er mye på nettet, legg ut mer reklame for FLT på nett. På min arbeidsplass får alle nye kolleger muntlig info

– Jeg syr og hekler mye, liker å være kreativ. Med en familie på 5 er aldri dagene kjedelige.

Hva mener du er den viktigste tariffsaken og hvorfor?

31


Foto: Tor Berglie

Kilde: www.forskning.no

Forskere vil utvikle allergivennlig hvete Tre av ti studenter er ofte ensomme

Ny oversikt viser hvor bedrifter kan gjøre størst utslippskutt Foretrekker du tyske biler, italienske klær og japansk teknologi? Det er nok ikke helt sant. Egentlig er de alle varer der hele eller deler av produksjonen ofte foregår i andre land.

Foto:iStock

Forbrukere flest har liten innvirkning på hvordan varer lages. Men produsenter kan gjøre en forskjell. – Bedrifter kan endre produksjonen av varer for å bidra til å redusere de globale utslippene av klimagasser, sier postdoktor Kirsten Svenja Wiebe ved Program for industriell økologi ved NTNU.

Forskere har nå oversikt over hvetens genmateriale. Nå åpner de for å lage hvete som tåler klimaendringer, gir bedre brød og som kan spises av glutenallergikere. Årlig produseres det rundt 700 millioner tonn hvete i verden. – Det er behov for å øke avlingene og forbedre kvaliteten. Da må vi kjenne hvetens DNA. Det gjør vi ved å sekvensere hvetens genmateriale, altså genomet, sier NMBU-professor Odd-Arne Olsen. Med denne nye forskningen har vi nå et fullstendig bilde av genene og geninnholdet i hver av de tre opprinnelige artene som inngår i brødhvetens genom. Det betyr at vi kan foredle fram sorter som tåler klimaendringer, som har god bakeevne og som kan spises av glutenallergikere, sier Olsen.

Men fordi handel og produksjon av varer er så globalisert, kan bedrifter som ønsker å lage produkter mer miljøvennlig, støte på problemer. Produksjonen kan bli uoversiktlig. Dermed kan det bli vanskelig å vite hvilken del av produksjonen som forurenser mest, og dermed vrient å gjøre noe med saken. Wiebe har derfor utviklet et redskap, en database som kan hjelpe bedrifter som vil forurense mindre. Målet mitt er ikke å overbevise bedrifter om at dette er noe de bør gjøre. Målet er å gi et redskap til dem som allerede er interessert i å gjøre noe. Databasen hun har utviklet viser hvilken del av produksjonen som er skitnest i form av utslipp av klimagasser. Dermed blir det enklere for bedrifter å vite hvor i de mest effektivt kan endre produksjonen og hvem de kan stille krav overfor. For eksempel kan de forlange at energien som brukes i produksjonen er fornybar. Det viktigste i denne sammenhengen er å få vridd produksjonen over fra fossil til fornybar energi. Ofte er det i praksis snakk om å fase ut produksjon som i stor grad er avhengig av kullkraft.

Dette er i lys av nye funn av senskader på fisk fra egg som har overlevd oljesøl.

Havforskningsinstituttet fraråder oljevirksomhet i Lofoten

– Mens vi tidligere hadde kontrollerte forsøk som viste økt dødelighet hos fiskeegg som ble utsatt for oljesøl, har vi nå oppdatert kunnskap om eggene som overlever. Dette viser at disse eggene kan få senskader som feilutvikling av kjeve og hjerte, sier forskningssjef Frode Vikebø ved Havforskningsinstituttet til VG om begrunnelsen for at instituttet nå fraråder oljeaktivitet i Lofoten. Organisasjonen Norsk olje og gass framholder at Havforskningsinstituttet er klar over at torskebestanden ikke er truet av oljeaktivitet. – Selv ved det verst tenkelige oljeutslippet på det verst tenkelige stedet vil ikke torskebestanden reduseres med mer enn 12 prosent. Dette fremgår av forskning som Havforskningsinstituttet selv har deltatt i, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i organisasjonen. Vikebø bekrefter at en sterk torskebestand trolig vil klare seg gjennom et verst tenkelig utslipp, men poengterer at det er verre med mindre sterke bestander, og at hyse er langt mer sårbar for oljesøl enn torsk. Foto: Tor Berglie

32


Foto: Tor Berglie

Forskere tester ut hvor lite salt vi kan ha i brødet Å redusere saltet er viktig for folkehelsen – spesielt i mat vi spiser mye av, som brød. – Vi har klart å minske mengden salt i brød, og det skal bli enda mindre. Men det er viktig å være klar over at saltet fyller flere funksjoner, sier seniorforsker Stefan Sahlström i Nofima. Salt er viktig for smak, og det fungerer som smaksforsterker. Salt binder vann, og det blir dermed dårligere vilkår for bakterier og sopp. Det forlenger holdbarheten. Salt i brøddeigen gjør også at gjæret blir mindre aktivt, men det øker bindingene mellom glutenproteinene når du elter deigen. Du trenger derfor en viss mengde salt for at deigen ikke skal bli klissete. André Løvaas jobber som baker på matforskingsinstituttet Nofima. Han er leddet mellom forskere og bedriftene når ting skal testes ut i praksis. Løvaas og Sahlström har sammen med Mesterbakeren gjort en rekke bakeforsøk med brød der saltinnholdet har variert. Forsøkene er gjort i liten skala hos Nofima og i stor skala hos Mesterbakeren. I småskala er det teknisk mulig å bake brød helt uten salt, men i storskala trengs det minimum 0,18 prosent salt. Først og fremst fordi deigen blir for klissete uten salt. Det er imidlertid verdt å merke seg at for stor saltreduksjon gir brød med mer emmen smak og mindre kornsmak, og disse faller ikke i smak hos forbrukerne, forteller Sahlström .

Foto: Tor Berglie

Foto: Tor Berglie

Sammenhengen mellom inntak av salt, blodtrykk og risiko for hjerte- og karsykdommer er dokumentert. I 2011 utarbeidet Nasjonalt råd for ernæring en strategi for reduksjon av saltinntaket i befolkningen.

Nordmenn mest kritiske til niqab og burka

- Skillet mellom demokrater og republikanere er større en noen gang Det har virkelig aldri vært så ille, ifølge en studie av samarbeidet mellom medlemmer av kongressen fra 70- tallet og frem til i dag. Danmark fikk 1. august en ny lov som forbyr kvinner å bære ansiktsdekkende klesplagg som niqab og burka ute i offentligheten. Men i Norden er nordmenn de mest kritiske til slike klær.

Til sammen 20 prosent av de spurte i Norge er imot alle slags religiøse klesplagg på kvinner, inkludert hodedekkende hijab.

I Danmark kan kvinner få 1000 kroner i bot om de bærer ansiktsdekkende plagg på offentlig sted.

I Sverige var det for eksempel til sammenligning hele 49 prosent av de spurte som svarte at kvinner bør få gå i alle slags religiøse klesplagg.

Også Østerrike, Belgia, Frankrike og deler av Italia og Spania har innført lignende lover. Restriksjonene er på linje med holdningen til et flertall i den ikke-muslimske befolkningen i VestEuropa. Men forskjellen mellom disse landene er likevel stor. Blant de spurte i Norge svarte bare 25 prosent at kvinner bør få gå i alle slags religiøse klesplagg. I alt 52 prosent i Norge sier ja til religiøse klesplagg, så lenge de ikke dekker ansiktet. De er altså imot å tillate niqab og burka.

Svarene gjør nordmenn til de klart mest kritiske til niqab og burka i Norden.

I Finland var det 44 prosent og i Danmark 37 prosent som svarte det samme. Studien viser ellers at de mest liberale i VestEuropa i synet på burkaer, niqaber og hijaber – er portugisere, svensker, dansker, finner og spanjoler. I motsatt ende av skalaen finner vi nederlendere, belgiere, sveitsere og italienere. Nordmenn er omtrent på midten, sammen med franskmenn, briter og tyskere.

I dag har vi nådd taket når det gjelder polarisering. Med disse nivåene vil det bli vanskelig å få til politisk framgang sosialt og økonomisk. Forskere har undersøkt hvordan alle medlemmer av kongressen har forholdt seg til lovforslag siden 70-tallet. På 70 og 80- tallet var det mer vanlig at en representant for demokratene kunne støtte et lovforslag som kom fra en republikaner. Men i dag er det blitt mindre av denne typen samarbeid. Man frykter at hvis dette fortsetter, vil amerikanerne få en jojo-politikk der partiene river ned hverandres arbeid så fort de kommer til makten. Dette har man allerede sett noen eksempler på, som republikanernes forsøk på å reversere helsereformen Affordable Care Ac, også kjent som Obamacare. Vi ser sterkt fiendtlighet i politikken. Selv om lovforslag nå og da går igjennom, så blir de ikke nødvendigvis værende lenge nok til å bli fullt utført. Derfor får de ikke langvarig virkning. Utviklingen er som at demokratiet blir satt i patt. Patt er en stilling i sjakk der den ene spilleren ikke kan flytte noen brikker. Løsning på knipa kunne vært å velge inn flere sentrumspolitikere til kongressen. Det vil neppe skje med det første, da det amerikanske folket også er sterkt polarisert. Sentrumspolitikere appellerer ikke til amerikanske velger.

33


Alle skader skal meldes til 02300 Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann­skader skal også meldes politiet. Spørsmål sendes på e-post til Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til: Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56) Sparebank 1 Gruppen, v/Magne Gundersen Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Postboks 778 Sentrum, 0106 Tekst Oslo. og foto: TERJE HANSTEEN Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Ny sykkel Jeg har kjøpt meg en sykkel til 15.000 kroner. Hvordan er denne dekket? LOfavør kollektiv hjem dekker tyveri av låste sykler som befinner seg innfor Norden med inntil 30.000 kroner. Egenandelen er kr. 3.000, men melder du sykkelen inn i FGgodkjent sykkelregister blir egenandelen halvert til kr. 1.500.

Foto: Tor Berglie

Magne Gundersen

Utleie

Robotklipper

Jeg har akkurat flyttet og blitt samboer i Tønsberg, men beholdt leiligheten min i Stavanger som jeg nå leier ut møblert. Gjelder innboforsikringen fortsatt for den leiligheten?

Er min robotklipper forsikret gjennom kollektiv hjem hvis den blir stjålet?

LOfavør kollektiv hjem dekker innbo og løsøre på din folkeregistrerte adresse eller der du bor mest. Den vil da ikke dekke leiligheten i Stavanger. Uansett dekker den ikke innbo og løsøre når du leier ut. Magne Gundersen

Klokkesamling Jeg eier klokker for 80–90 tusen. Vil de være dekket ved tyveri hjemme og utenfor hjemmet? Innboforsikringen dekker smykker, ur o.l. for til sammen 300.000 kroner, men dette gjelder bare innenfor hjemmet ditt. Utenfor hjemmet er det lavere grenser for erstatning ved tyveri: Ved ran og på arbeidsplassen er det maks kr. 30.000. I andre bygninger og fra bod er det maks kr. 75.000. Du bør vurdere å kjøpe en egen verdisaksforsikring på hver enkelt klokke dersom de er av veldig høy verdi. En verdisaksforsikring dekker alt som skulle skje med klokken i hele verden. Magne Gundersen

34

Du er dekket for tyveri fra privat boligs uteareal på ditt faste bosted. Dekningen ved tyveri er på inntil 30.000 kroner og tyveri av robotgressklipper vil være omfattet av denne dekningen. Egenandel ved tyveri er kr. 3.000. Magne Gundersen


Ny t go t na de vn fo – r s sa ik m r in m g e

Norges beste innboforsikring er en del av medlemskapet ditt! I over femti år har vi arbeidet for å gi gode og trygge avtaler til våre medlemmer. Noe av det vi er mest stolte av er innboforsikringen vår. Snart skifter LOfavør Kollektiv hjemforsikring navn til LOfavør Innboforsikring. Nytt navn, samme gode forsikring. • • • •

Alt innbo og løsøre er forsikret uten øvre forsikringssum Dekker skader ved brann, vann og tyveri Enkeltgjenstander, samlinger samlinger, smykker og gull er forsikret inntil 300 000,Dekker sykkel- og ID-tyveri, rettshjelp og mye mer


Nr 7-2018

Avsender: FLT • Pb. 8906 Youngstorget • 0028 Oslo

20 år med Gardermoen

Oslo lufthavn ble åpnet 8. oktober for 20 år siden. Den overtok etter Fornebu. Den ligger 45 km nord for Oslo. Lufthavnen er Norges største. Den etterfulgte Oslo lufthavn, Fornebu som Norges hovedflyplass. Den er landets viktigste trafikknutepunkt for internasjonal trafikk til og fra Norge. I 2016 benyttet 25,5 millioner passasjerer Oslo lufthavn.

innenriks- og 110 utenriksruter. Lufthavnens rutenett omfatter hovedsakelig europeiske destinasjoner, men det flys også direkteruter til enkelte asiatiske, nordafrikanske og nordamerikanske destinasjoner.

Norwegian Air Shuttle, SAS og Widerøe har baser ved Oslo lufthavn. Disse, sammen med en rekke andre flyselskaper trafikkerer omtrent 30

I forbindelse med en profilendring i juli 2013 endret Avinor flyplassens navn til Oslo lufthavn.

Lufthavnen ble utvidet i årene 2012 til 2017 for å øke kapasiteten. Den har fått en ny terminalpir, 21 nye butikker, 37 nye restauranter og barer. Utvidelsen ble offisielt åpnet 27. april 2017. Flyplassen ble totalt sett rundt dobbelt så stor i areal som tidligere og kapasiteten har økt til 40 millioner reisende årlig.

Ledelse og Teknikk nr 7 - 2018  

Medlemsmagasin for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og Teknikk nr 7 - 2018  

Medlemsmagasin for Forbundet for Ledelse og Teknikk