Page 1

www.flt.no

Nr 7 - 2017 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Jonny Simmenes: – Jeg går for fire nye år som forbundsleder

TINE, kanskje verdens fineste melk


Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

INNHOLD Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) 23 06 10 29 Faks: (+47) 23 06 10 17 Webadresse: www.flt.no E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Lay-out: Tor Berglie Grafisk Design E-post: tor@glog.no Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 22.000 Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

nr 7 - 2017

Leder

side

3

Landsmøtet: Forbundslederen ønsker gjenvalg

wside

4

side

6

TINE: Melk er blitt industri

TINE: En markedsregulator

side

Hapro blomstrer

side

FLT-appen lanseres

side

Tok master med toppkarakter

side

9 10 12 14

side

16

side

20

side

24

Billedspesial: Klimaendringene slår til

Ledelse og arbeidsliv: Den norske modellen

Kronikk: Fanget i fattigdom i EU

Portrettet: Unni Wilhelmsen tar totalstyring

side

Kryssord

side

Tips for tillitsvalgte

side

Fra «forskning.no»:

Forsidefoto: Tor Berglie

Teknikk, forskning, vitenskap

side

Bank og forsikring

side

26 29 30 32 34


R

EDAKTØREN HAR ORDET

astor.larsen@flt.no

Den beste ordningen

Etter- og videreutdanning er noe FLT har satset på. Det har vært – og er – fornuftig.

Fra utdelingen av vinemål for

Nylig har effektene av FLTs etter- og videreutdanningsordning via Addisco blitt undersøkt av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Rapporten «Partssamarbeidets kompetanseeffekter» viser svært gunstige fordeler for medlemmene. Sentralt er økt ansettbarhet. Ikke bare er medlemmer som har tatt etter- og videreutdanning mer attraktive på arbeidsmarkedet generelt, men utdanningen gir også gevinster i nåværende stilling og internt i bedriften i følge rapporten. Det siste kan Sindre Gjøystdal fra Kongsberg bekrefte: -Jeg har nytte av mastergraden i nåværende stilling som Product Delivery Manager. Det å vite om og være bevisst på faktorene som bidrar til å lykkes med suksesskriteriene i prosjektgjennomføringer er

Foto: Tor Berglie

Studie i Teknologiledelse i Bergen januar 2017.

veldig nyttig i jobben. På et mer personlig plan har mastergraden bidratt til å utvikle meg som person. Selvtilliten er styrket etter å ha gjennomført, sier han til Ledelse og Teknikk (se side 14) Etter- og videreutdanningen som FLT via Addisco tilbyr, er kompetansegivende. Slik må det være. Arbeidstakerne må få muligheten til å bygge seg kompetanse både reelt og formelt. Utdanningen skjer i samarbeid med de beste universitetene og høgskolene. Det burde for lengst være slutt på den tida hvor man fikk et verdiløst kursbevis fra bedriften. Vi må regne med å bytte arbeidsplass i stadig økende tempo. Det har mange forstått, også i fagbevegelsen. Derfor er etter- og videreutdanning

viktig for den enkelte. Men den er også viktig for samfunnet som helhet. Skal Norge klare seg bra i tiårene som ligger foran oss må vi ha en arbeidskraft som er høyt utdannet og følger med i timen. Omstillingsevne er et nøkkelord. Livslang læring må bli en realitet for langt flere enn i dag. «FLT – mer enn et fagforbund» er et slagord som har blitt brukt i åresvis. Etter- og videreutdanning er en av grunnene. Selvsagt vil det alltid være gode tariffavtaler som ligger i bunn for et forbund – og dyktige tillitsvalgte som behersker disse avtalene. Det er viktig å kunne forhandlingsteknikk. Det er et must å kjenne tillovverket, for eksempel Arbeidsmiljøloven. Men FLT har altså noe mer.

Fakta om etter - og videreutdanning i FLT I 1999 stiftet FLT aksjeselskapet Addisco. Addisco er et eget selskap som tilbyr gratis etter -og videreutdanning til medlemmene. Medlemmer med tariffavtale i privat sektor har rettigheter i FLTs Støtterordning for etter- og videreutdanning. Les mer på flt.no

Astor Larsen Redaktør

3


Går for fire nye år som forbundsleder

- Jeg går for fire nye år som forbundsleder, sier Jonny Simmenes. Jeg har fortsatt mye å gi, og jeg kjenner forbundet. Men først vil jeg snakke litt politikk.

- Som kjent, vi tapte valget. Etter valget for fire år siden, det som brakte den blå-blå regjeringen i posisjon, sa jeg følgende: Vi har fire lange og tøffe år foran oss. Rettigheter vil komme under press. Jeg kan si det samme nå. Det har allerede kommet utspill om at sykefraværet er altfor høyt, at det bør innføres karensdager som i Sverige. Det blir sagt at IA-avtalen ikke fungerer. Midlertidige ansettelser, der kommer det ingen endringer, anbudssystemet blir som før. - Men på noen av disse områdene er det vel mulig å alliere seg med Kristelig Folkeparti? - Det kan være mulig, på noen områder. KrF er for eksempel mot søndagsåpne butikker. Mange i KrF er også svært skeptiske til anbudssystemet i vekst- og attføringsbransjen. Men det vil være dumt å satse alt på at Kristelig Folkeparti ender opp riktig i disse spørsmålene. Vi må ikke glemme at KrF er en av grunnene til at arbeidsmiljøloven ble svekket i starten av denne stortingsperioden. LO, YS og Unio gikk til politisk streik som ble markert over hele landet den 28. januar 2014. Selv holdt jeg innlegg på torget i Kongsberg. Skal jeg nevne noen flere eksempler: Den blå-blå regjeringen kommer til å fortsette å skalte og valte med arbeidsmiljøloven. Det kommer til å bli mer av selvstendig næringsdrivende som blir leid inn, altså ikke fast ansatt. I Nederland – for å ta et eksempel, har denne utviklingen eksplodert. Bemanningsbransjen kommer til å vokse videre, også i bygg- og anlegg. På dette punktet er til og med NHO motstander av bemanningsbransjens herjinger, men regjeringen holder på sitt. Vi ser en utvikling som ikke er til fordel for fagbevegelsen eller den norske modellen. Slik vil vi ikke ha det her hjemme.

Framgang - Hva har FLT oppnådd de fire siste årene? - Vi har blitt langt mer synlige, spesielt det siste året. Vi blir hørt på en helt annen måte nå, både i LO og internasjonalt. Vi har også blitt mer synlige i media. Etter- og videreutdanningsmodellen vår fungerer utmerket, svært mange medlemmer tar kompetansegivende utdanning. Det gir trygghet, det gjør det lettere å skaffe seg ny jobb om det er ønskelig eller nødvendig. Til og med NHO sier at den ordningen vi administrerer er god. Og at vi anvender pengene godt. FLT har gjort seg bemerket på vekst- og attføringsfronten. Vi hadde et flott arrangement på Arendalsuka, og pamfletten «Milliarder – ikke mennesker» har satt rammene for diskusjonene på dette området. Linn Herning og Johan Martin Leikvoll, som skrev rapporten, har satt premissene, og de har også påvist at det nye anbudssystemet gir et dårligere tilbud til de svakeste gruppene. De har også dokumentert at noen får selskaper, noen med adresse i skatteparadiser, har tjent seg styrtrike på anbudssystemet.

Streiker og rettssaker - I denne landsmøteperioden har FLT vært i streik på AIM på Kjeller – sammen med Fellesforbundet og YS. Vi har hatt en stor arbeidsrettssak på Kongsberg. - Ja, vi står på for rettighetene for våre medlemmer, men primært ønsker vi jo å forhandle fram løsninger. Det er ingen endring i forbundets politikk på disse områdene.

Forbundet har jo ment at vi trenger en ny regjering. - Og det har det kommet kritikk mot?

- Det blir påstått at det er enkelt å få forbundsledelsen og administrasjonen i tale, at det er kort vei mellom medlemmene og kontoret i Oslo?

- Vi har fått noen reaksjoner, og også noen svært få utmeldinger. At noen ikke har samme syn som forbundet har jeg respekt for. Men for fagbevegelsen som helhet hadde det vært langt bedre om vi hadde fått et skifte.

- Sånn har det alltid vært, og sånn skal det være. Vi er her for medlemmene og kontoret i Oslo har svært dyktige medarbeidere. Det er grunn til å skryte av det teamet som jobber, både de valgte politikerne og de ansatte.

4

- Økonomien er god? - Ja, økonomien er stabil og god. Vi står på et solid fundament. Vi har råd til å satse, og organisasjonssaken som skal diskuteres på landsmøtet viser at vi har et handlingsrom. Her må jeg jo ta et forbehold, spørsmålet skal jo opp på landsmøtet, men innspillene til nå har i stor grad vært positive. - I alle år har det jo vært krangel i LO om organisasjonsgrenser, hvem organiserer hvem, vertikale avtaler og så videre. Hvordan står dette nå? - Min oppsummering er at det er blitt færre konflikter de siste årene, og mer dialog. Det er bra. Da jeg kom inn i forbundets administrasjon som konstituert nestleder for mer enn 17 år siden så hadde vi betydelig flere tvister med andre LO forbund enn i dag. Men det er klart dette er et


viktig punkt for forbundet, og vi kommer til å ha et falkeblikk på dette området. - Det er ikke en 9 til 4 jobb å være forbundsleder. Du har lange dager. - Ja, det er klart det blir mye jobbing. Også mange helger går jo med til å jobbe. Sånn har det vært i alle år. Men jeg har på ingen måte gått lei, det er utrolig spennende å være forbundsleder, og vi jobber for en god sak. Jeg har aldri angret på at jeg gikk inn i dette. Fortsatt tror jeg at jeg har mye å gi, og jeg har jo lang erfaring.

Vil fortsette - Tar du fire nye år som forbundsleder? - Det gjør jeg gjerne.

Motorsykkel Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

- Det har aldri vært takt og tone i FLT å annonsere sitt kandidatur på forhånd? - Nei, jeg er klar over det. Det er derimot helt vanlig i LO sentralt og i de andre forbundene. Jeg mener at en åpen diskusjon er å foretrekke, medlemmene, avdelingsstyrene og ikke minst delegatene på landsmøtet har krav på å kunne diskutere dette i god tid. Jeg vil heller si at slik dette har blitt behandlet tidligere så har det ført til ryktespredning. Det har ikke vært bra for demokratiet i organisasjonen. Derfor bryter jeg den tradisjonen.

En samtale nærmer seg slutten, Jonny skal på et møte. Men hva gjør en forbundsleder når han ikke er på jobb, eller er han bare på jobb? - Jeg kjører jo mc, det liker jeg godt, for meg er det rekreasjon. Jeg har kjørt Route 66 to ganger. Jeg har kjørt flere flotte turer i USA men ikke minst i Norge. Turene langs norskekysten og nordover til Nordkapp er fantastisk. Og når jeg har anledning drar jeg på hytta, med samboer og hunder. Hytta ligger for øvrig i Sverige. Der kan jeg slappe av mellom slagene. Men først er det altså et landsmøte som står for tur.

5


Kanskje verdens fineste melk Tekst: ASTOR LARSEN Foto: JAN LILLEHAMRE

S

entralt i Trondheim, på Tunga, ligger TINEs anlegg. Det som møter Ledelse og Teknikk er en resepsjon, eller et servicetorg for å være mer presis. Der sitter Anne Sandersen, og hun spør: - Dere skal besøke Rune Heggem? - Hvordan vet du det, er svaret tilbake. Vi har jo ikke presentert oss. - Nei, men på nettet ditt står det FLT med store bokstaver, og logoen kjenner jeg jo også igjen. Jeg er medlem selv, og regnet med at det var Rune dere skulle besøke. Han er tross alt lederen for FLT-gruppa her på TINE. Ja, han er leder i avdeling 17 også. - Du har jobbet her lenge? - Siden 1992, men fast jobb fikk jeg først i 1997. Jeg var forresten den første kvinnen i FLT-gruppa her. Og så går jeg på arbeidslederavtalen, i tillegg til servicetorget har jeg personalansvar for dem som jobber i kantina. Og så har jeg jeg bare pent å si om Rune. Så dukker Rune opp.

Konkurranse - Det er bare her i Trondheim vi produserer Biola og God Morgen, altså yoghurtblanding, forteller Heggem. Disse to produktene blir så sendt ut i landet. Vi er litt stolte av dette. - Det er blitt stor konkurranse på enkelte områder hvor TINE tidligere var enerådende? - Ja, for eksempel yoghurt. Konkurransen fra utlandet er stor. Det henger sammen med at transport er blitt så billig. Du kan

6

produsere i Frankrike, kjøre det til Norge og selge yoghurten i Kirkenes. Og det fins andre faretegn: Søtmelkskonsumet er på vei ned, det har det vært lenge. Dessuten merker vi butikkjedenes makt. Men det er jo et problem for alle produsenter, ikke bare TINE. I Oslo ville Norgesgruppen kutte ut 1.5 liters kartongen for søtmelk, og det merket man raskt på meieriet i Oslo. En annen dårlig nyhet er at importvernet forsvinner fra 2020. Og produksjonstilskuddet for Jarlsberg forsvinner. Det kan bety at produksjonen av Jarlsberg forsvinner fullt og helt til Irland.

300 ansatte - Vi er 300 ansatte her i Trondheim, og vi har ansvaret for enkelte støttefunksjoner for hele konsernet. Vi er 29 FLT-medlemmer, men har et potensial forå få med flere. Det er klart det er Næring- og Nytelse som er størst, men også Norske Meierifolks Landsforening har medlemmer her. - Du er også hovedtillitsvalgt i Tine? - Ja, men det mener jeg det bør bli en slutt på. Den funksjonen bør ligge i Oslo. Rune kan fortelle at det har vært en rivende utvikling i meirisektoren. Nå er alt blitt industri. - Faget meierist er jo på vei ut. Det er slutt på melkerampene. På de siste 40 årene har alt blitt endret. Det er en utvikling som ikke lar seg stoppe, men den har også en dårlig side: Det er viktig å fortelle nye generasjoner historia om melkeproduksjon. Som kjent, i dag er bare en prosent av norske setrer i bruk. Ved inngangen til


Det er slutt på melkerampene Det er blitt industri. Melkerampene er for lengst blitt historie. Det er blitt konkurranse både fra norske aktører og utlandet. Søtmelkskonsumet er på vei ned. Alt er ikke rosenrødt for TINE.

7


Tekst: ASTOR LARSEN Foto: JAN LILLEHAMRE og TOR BERGLIE

1900-tallet var det rundt 100.000 setrer i bruk. I dag er tallet 900. En del av den norske kulturarven er i ferd med å forsvinne.

Melkeramper I dag går alt på tank, på alle gårder er det gårdstank. Melka må hentes annenhver dag og det er spredt bosetting i Norge. TINE er pliktig til å hente melk fra bøndene, og noen steder er jo det kostbart. Noen steder er det knapt lønnsomt.

8


OM TINE

LANDSMØTET

TINE er en ledende, norsk merkevareleverandør som daglig leverer produkter over hele Norge. Rundt 11 000 bønder på 9 000 gårdsbruk er fundamentet for TINEs forretningsdrift. Flere av disse gårdene holder åpent for besøkende som vil oppleve gårdslivet og hilse på dyra. TINE tar også ansvar for å fremme småskalaproduksjon og mangfold.

- Ja, jeg skal på landsmøtet, forteller Rune Heggem. Det kommer ti delegater fra avdeling 17, pluss en pensjonistrepresentant. Vi har en aktiv pensjonistgruppe her i Trondheim.

Landbruket er en næring hvor myndighetene har etablert ordninger for å realisere politiske mål. Markedsreguleringen er en av disse. Markedsregulator har mottaks- og forsyningsplikt, samt informasjonsplikt om de reguleringstiltak som iverksettes.

- Hva syns du er det viktigste som skal opp? - Organisasjonsprosjektet er viktig. Og jeg er ikke sikker på om 9-18 er svaret på forbundets utfordringer. Vi må bruke perioden som kommer til å diskutere hele organisasjonen og hvordan den fungerer. Husk at det er stor forskjell fra sted til sted. I enkelte byer er det svært mange bedrifter og få medlemmer hvert sted. I Verdal er derimot en bedrift – Aker Verdal – helt dominerende. Du er misfornøyd med hjemmesidene våre? Ja. Det bør ryddes opp på det punktet. På en eller annen måte må det gå an å finne avdelingenes hjemmeside når du logger deg inn på FLT.no. En god ide må det være å se på hjemmesidene til konkurrentene våre. Og så må vi begynne å være litt stolte av det vi får til, for eksempel i forhold til vekst og attføring. Etter- og videreutdanningstilbudet er Heggem godt frnøyd med. Jeg har selv tatt seks kurs, blant annet Teknologiledelse og Innovasjon g endringsleelse. Det er fult mulig å sette seg på skolebenken og så etter at du er 50. Sier en aktiv 53-årint.

9


Hapro på riktig kurs Det er bedre tider for selve hjørnesteinsbedriften på Hadeland, Hapro. Det satses på flere segmenter og nye kunder strømmer til. Blant de ansatte er det også en merkbar større optimisme enn tidligere.

Det har vært en rekke opp – og nedturer siden Hapro ble etablert for 44 år siden, men i disse dager er det bare optimisme å spore blant de ansatte. Det er stort sett brede smil å se overalt. Fra 1.juli i år er selskapet delt med de heleide datterselskapene Hapro Electronics AS og Hapro Jobb og Karriere AS, slik at de nå er tre selskaper. Fra å ha vært kjent som en rein attføringsbedrift, konsentrerer de tre selskapene seg nå om ulike segmenter. I alt er de i dag rundt 340 ansatte, som fordeler seg som følger: ca. 100 i Hapro Jobb og Karriere, 13 i Hapro AS mens resten er i Hapro Electronics.

Bygger seg opp igjen Nøster vi litt tilbake i historien, så ser vi at Hapro så seint som i 2011 hadde drøyt 620 ansatte. Med dagens 340 ansatte, betyr en nesten halvering av antall ansatte i løpet av de siste seks årene. Det skyldes flere runder med nedbemanning i bedriften, forklarer klubbleder Arne K. Karlsen. - Vi mistet Cisco som kunde i 2012, de utfaset da produksjonen til utlandet. De alene stod for 60 prosent av vår omsetning på 1 milliard. Vi mistet dem faktisk nesten over natta, 120 ansatte ble sagt opp og det samme antallet ble permittert. Etter den tid ble det enda flere runder med nedbemanning og permitteringer, i alt ble da 125 ansatte sagt opp. Det var tunge prosesser, det gikk både på kompetanse og ansiennitet og vi hadde noen rettssaker. Etter det har det tatt tid å bygge oss opp igjen, men nå virker det som det skjer ting, nye kunder er på vei inn. Appear TV, Kongsberg Maritime og Nevion er kunder vi allerede har, mens Huddly er på vei inn. Pixavi er en annen og viktig kunde for oss, de lager en EX-godkjent telefon til bruk på blant annet oljeplattformer. Det er den første smarttelefonen som er

10

produsert i Norge, og fortsatt den eneste også så vidt jeg vet. Hapro har vært der gründere har startet nye ting, og vi har økende oppdragsmengder også fra gamle kunder. Vi investerte både i år og i fjor i produksjonsmaskiner for å holde oss oppdatert, og holde tritt med økt ordremengde, sier klubblederen optimistisk. – Vi ansetter nå produksjonsmedarbeidere og tekniske innkjøpere. Det betyr at vi kan ansette flere av de som tidligere jobbet her, for det er jo lettere å ansette de som har erfaring herfra fra før. I det hele tatt merker vi nå mye mer positivitet enn på lenge og det er et stemningsskifte på huset.

Mange bein å stå på Hapro produserer nå i fire segmenter, henholdsvis industri, telecom, forsvar og offshore/subsea. Det trygger virksomheten, mener Karlsen. - Vi har nå mange bein å stå på, og målet vårt er at de fire beina skal være like store, nettopp for å unngå det som skjedde med Cisco. En av våre seneste investeringer er opprettelsen av vårt EMS Offshore/Subsea Senter. Målet vårt er å tilby tjenester knyttet til industrialisering, produksjon, testing, service, vedlikehold og reparasjoner. Hapro er også medlem av næringsklyngen Subsea Eastnet. Dette er en næringsklynge av aktører i innlandet. De arbeider innenfor utvikling og produksjon av tekniske løsninger til subsea installasjoner og verktøy. Dette er bedrifter tilknyttet til TotAL-gruppen og NCE Raufoss. - Vi opplever også for tiden en betydelig vekst innenfor forsvarsrelatert elektronikk. Med vår lange erfaring har vi mye ekspertise å tilby våre kunder, understreker soløringen Karlsen som har vært med siden 2006.


Kent Roger Buajordet har vært og er en fortsatt flittig bruker av kurs fra Addisco.

De er optimister med tanke på framtida for Hapro, fra v. nestleder i klubben Frank Larsen og klubbleder Arne K. Karlsen

Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

En positiv trend

- Det er mye nytt på gang på Hapro, det går oppover, sier Baskim Ramadani

Hapro har hele 85 FLT-medlemmer, ti av dem er i Hapro Jobb og Karriere, resten er i Hapro Electronics. Med så mange medlemmer er de den nest største klubben på huset. Medlemmene har blant annet jobber som testingeniører, prosessingeniører, skiftledere, arbeidsledere og produksjonsledere. Én av dem er kosovoalbanske Baskim Ramadani, som har vært tyve år i Hapro. Lik mange andre har også han gått gradene. I dag er han skiftansvarlig for seks personer. - Det betyr å ha ansvar for at skiftet går som det skal. Jeg driver også med produksjon og programmering av maskiner. Jeg begynte som sommervikar, ble så produksjonsmedarbeider og arbeidsleder og så begynte jeg ved SMT-avdelingen (Surface Mount Technology) hvor jeg er nå. - Hva tenker du om det som nå skjer i Hapro? - Jeg er veldig optimistisk. Det er mye nytt på gang, det går oppover. Jeg trives godt, har flere familiemedlemmer som jobber her, det er også et varierende arbeid og ingen dager er like. Vi går toskift på denne avdelingen, og det synes jeg går helt greit.

Addiscomannen Det er få medlemmer ved Hapro som enn så lenge har benyttet seg av utdanningsmulighetene via Addisco, men Kent Roger Buajordet er et hederlig unntak. Snart kan han skilte med en bachelorgrad. - Jeg holder akkurat nå på med mitt åttende kurs, og det er i coaching. Tidligere har jeg tatt blant andre prosjektledelse, HR – ledelse og strategi – og virksomhetsutvikling, forteller Buajordet. - Hvorfor har du valgt å ta så mange kurs?

- Det er en positiv trend her nå, bemerker prosessingeniør Hans Inge Volden Gjærviken, også han FLT-medlem. – Det føles tryggere med kunder i flere bransjer. Jo, vi er på riktig spor nå, sier hadelendingen som har ansvaret for å følge opp prototyper, tar seg av kvalitetsoppfølging og avviksbehandling.

- Det handler om selvutvikling, og å lære noe nytt. Jeg har fått bruk for mye av det jeg har lært. Det har blitt kurs både i Bergen og i Sverige. Jeg synes ikke det tar så mye tid, det går greit og det faller egentlig veldig lett for meg, nettopp fordi det er såpass jobbrelatert.

Han trives godt og er glad for at han slipper å pendle ut av bygda hvor han har familien sin.

-Jeg er kjempefornøyd! sier en blid addiscomann.

- Ved Hapro har jeg fått muligheten til å utvikle meg, det er interessante arbeidsoppgaver og et godt arbeidsmiljø. Tror nok at jeg kommer til å bli her en god stund til ja….

- Ved Hapro har jeg fått muligheten til å utvikle meg, sier Hans Inge Volden Gjærviken

- Så du er fornøyd med ordningen? - Addisco er vel ikke nok markedsført blant medlemmene våre, innrømmer klubbleder Karlsen som selv har tatt ett kurs. – Men vi har hatt informasjonsmøter om mulighetene via Addisco.

11


Last ned, bli med Fagbevegelsen vil alltid handle om å rekruttere for å stå sterkere sammen. Da nytter det ikke å sove i timen når nye muligheter oppstår, mener forbundsleder Jonny Simmenes. Denne måneden lanseres FLTs nye mobil-app med funksjoner som rekrutteringsveiledning, verving, meldinger og nyheter. rekrutteringsveiledning, verving, meldinger og nyheter.

Tekst: FRODE ERSFJORD Foto: TOR BERGLIE

— Vi er stolte over å ha fått utviklet en mobil-app som er unik og tilpasset våre medlemmer, sier forbundsleder Jonny Simmenes. Det var FLTs landsmøte i 2013 som vedtok at forbundet skulle gi ut en applikasjon for mobiltelefoner som et nyttig verktøy for tillitsvalgte og medlemmer. — Kan du gi oss et eksempel på hvorfor man skal laste ned appen i dag? — Når lønnsforhandlinger pågår, lokalt så vel som sentralt, vil det være mulighet for tillitsvalgte til å sende direktemeldinger til alle berørte medlemmer i avdelingene, samt ta i mot tilbakemeldinger fra medlemmene. På sikt vil dette kunne virke demokratiserende, ved at flere får informasjon fra forbundet raskere, og kan gi tilsvarende raske tilbakemeldinger til sin nærmeste tillitsvalgte. Tillitsvalgte har også muligheten til å lage spørreundersøkelser, og medlemmene vil få frem overenskomsten som gjelder for dem, rett i appen, sier Simmenes. De mest kjente appene markedsføres i dag tungt og bredt. FLT har valgt en annen strategi. Simmenes påpeker at FLT-appen er for medlemmene, og mener at bruken avhenger av kvaliteten på innholdet. — Vi ønsker å vise frem forbundet fra en ny side. Vi vet f. eks. at mange medlemmer ønsker seg mer videobasert innhold, og appen gir oss muligheten til å levere dette raskt og enkelt. Det kan være introduksjoner til kurs, reportasjer samt nyheter. Vi vil bruke ressurser på et løsning som medlemmene faktisk bruker, og der har vi forsøkt å lære av de som har lyktes før oss. Og det blir selvsagt tilgang til medlemsbladet via appen. — Mange vil nok kjenne seg igjen i at mobiltelefonen fylles opp med apper og annet som man bare bruker én gang, og deretter tar opp unødvendig plass. Hvordan skal FLT unngå dette?

12

— Ved å ha tett kontakt med tillitsvalgte og følge opp tilbakemeldingene som kommer inn. Én av årsakene til at utviklingen av appen har tatt ekstra tid, er nettopp at vi ville gjøre den til mer enn et engangsverktøy. Det har vært krevende, men sluttproduktet står seg godt. Ingen andre norske fagforeninger har i dag noe som tilsvarer FLTs app. Vi har vært ambisiøse, og leder nå an på teknikk, humrer Simmenes. Et potensielt FLT-medlem kan laste ned appen, lese om medlemsfordelene og deretter melde seg inn i FLT via appen. De som allerede er medlemmer vil kunne logge seg inn med medlemsnummer. Inne i appen får man muligheten til å skru på push-varsling samt legge inn profilbilde. Begge deler anbefales for å få mest mulig nytteverdi. Skulle man treffe på et potensielt medlem som ikke vil laste ned appen for å melde seg inn, er det fullt mulig å verve vedkommende via appens vervefunksjon. Vervingen og verver blir da registrert hos medlemsservice. Hva vil skje med de andre kanalene som FLT bruker i dag for å dele informasjon? — Vi vil selvsagt være tilstede på mer tradi sjonelle plattformer også. Vi fikk blant annet nye nettsider i 2016, og ønsker også å bli mer synlig på sosiale medier som Facebook. Her gjør avdelingene våre allerede en utmerket jobb. Men for FLT er det viktig at vi forbereder oss på fremtiden også. Det er organisering og hva vi gjør sammen som er viktig for fagbevegelsen, det vil alltid ligge i bunn når vi tar i bruk nye verktøy for kommunikasjon, avslutter Simmenes. Appen ligger i dag klar for nedlasting hos Apple App Store og hos Google Play. Det enkleste er søke etter «Ledelse og teknikk». Versjonen med rekrutterings- og vervefunksjon vil være klar i forkant av landsmøtet, og presenteres der.


Last ned FLTs app: Søk etter «ledelse og teknikk» hos • Apple App Store (for iPhone) • Google Play (for Android) Hva er en app?: En mobil-app er en applikasjon (eller et program) som kan lastes ned til smarte mobiltelefoner. Apper kan levere langt rikere innhold enn nettsider, og har skreddersydd funksjonalitet. Typiske mobil-apper utvikles kontinuerlig, med bakgrunn i tilbakemeldinger fra brukerne. Eksempler på kjente leverandører av apper til mobiltelefoner er Facebook, Google, finn.no og LO-Favør.

13


Master med

topp

karakter

Tekst og foto: MARIT GABLER

Sindre Gjøystdal har vært medlem av FLT i 9 år og tidligere tatt Diploma in Project Management gjennom Addisco. Det ga mersmak og han bestemte for å ta Master of Science, som er en videreutdanningsmulighet gjennom Addisco.

-Før jeg begynte på studiene gikk jeg noen runder med meg selv. Det er viktig å ha den rette motivasjonen på plass først. Jeg skal ikke legge skjul på at det har kostet særdeles mye tid og krefter. Helger og ferier har gått med til studier, og jeg satte opp ukeplaner som jeg var veldig streng med å holde. Dette høres kanskje forferdelig ut, men det blir etterhvert en livsstil. I slitsomme perioder er det ekstra viktig å fokusere på målet, forteller Sindre. På fritiden er han ivrig maratonløper og mener videreutdanning kan sammenlignes litt med maraton. Her gjelder det også å ta en og en etappe og fokusere på målet.

Addisco gjør det mulig Tilretteleggingen fra Addisco har imidlertid vært helt avgjørende for gjennomføringen av studiet: -FLT og Addisco legger alt til rette for deg på et sølvfat slik at ikke unødig tid skal brukes på å ordne med ikke-studierelaterte ting. Addisco ordner med bestilling av flybilletter, hoteller og pensum. Det eneste du trenger å gjøre er konsentrere deg om studiene, sier Sindre. Han anbefaler andre FLT-medlemmer å ta etter-og videreutdanning på det sterkeste, men understreker at motivasjonen er avgjørende. Samtidig har det å ta master ved siden av jobb klare fordeler på flere plan:

14

- Jeg har lært noe nytt og fått et nettverk av mange hyggelige mennesker med ulike yrkesbakgrunner gjennom studiene. Kombinasjonen jobb og studier er i seg veldig nyttig, da det er mulig å dra inn lærdom fra begge plattformer og benytte om hverandre.

Øker ansettbarhet Nylig har effektene av FLTs etter-og videreutdanningsordning via Addisco blitt undersøkt av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Rapporten «Partssamarbeidets kompetanseeffekter» viser svært gunstige fordeler for medlemmene. Sentralt er økt ansettbarhet. Ikke bare er medlemmer som har tatt etterog videreutdanning mer attraktive på arbeidsmarkedet generelt, men utdanningen gir også gevinster i nåværende stilling og internt i bedriften i følge rapporten. Det siste merker Sindre godt: -Jeg har nytte av mastergraden i nåværende stilling som Product Delivery Manager. Det å vite om og være bevisst på faktorene som bidrar til å lykkes med suksesskriteriene i prosjektgjennomføringer er veldig nyttig i jobben. På et mer personlig plan har mastergraden bidratt til å utvikle meg som person. Selvtilliten er styrket etter å ha gjennomført, sier han.

Viktig medlemsfordel Forbundsleder Jonny Simmenes ser FLTs etter- og viderutdanningsordning som en av de viktigste medlemsfordelene i FLT. Han påpeker at det arbeides med å synliggjøre og videreutvikle ordningen.

-Først av alt vil jeg gratulere Sindre med vel overstått og en fantastisk god innsats! Det er akkurat slik vi ønsker at ordningen skal fungere i praksis. Jeg er stolt av å være medlem i og leder av FLT som i flere tiår har lagt til rette for at våre medlemmer kan ta etter- og videreutdanning, og ikke minst når vi ser at dette arbeidet fører fram. Helt siden 1992, da vi første gang ble enig med arbeidsgiverne om å etablere en stipendordning, har FLT finansiert kompetansegivende etter- og videreutdanning for medlemmer. Dette er en vinn-vinn- situasjon for flere parter; medlemmet får en faglig utvikling, blir tryggere i utførelsen sin jobb og øker sin «ansettbarhet» på arbeidsmarkedet, samtidig som arbeidsplassen drar nytte av den økte kompetansen, sier Simmenes.

Fakta om etter og videreutdanning i FLT I 1999 stiftet FLT aksjeselskapet Addisco. Medlemmer med tariffavtale i privat sektor har rettigheter i FLTs Støtterordning for etter-og videreutdanning. Les mer på flt.no


FLT-medlem Sindre Gjøystdal (32) har fullført master på normert tid med toppkarakter ved siden av jobb i FMC Technip. FLTs videreutdanningsordning gjennom Addisco, en god porsjon læringslyst og solid selvdisiplin gjorde det mulig.

Sindre Gjøystdal fikk A på masteroppgaven han tok ved siden av jobb gjennom Addisco.

15


Klimaendringene

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: NTB

Klimaendringer er en endring i den statistiske fordelingen av værmønstre når denne forandringen varer i en lengre periode, det vil si fra noen tiår til millioner av år. Endringene kan henvise til en endring i gjennomsnittlige værforhold, eller en tidsvariasjon av vær rundt langsiktige gjennomsnittsforhold, for eksempel flere eller færre ekstremværhendelser. Klimaendringene er forårsaket av faktorer som biotiske prosesser, variasjoner i solinnstråling mot av jorden, platetektonikk og vulkanutbrudd. Menneskelige aktiviteter har også blitt identifisert som viktige årsaker til den siste tids klimaendringer, ofte referert til som global oppvarming. Dette har sin årsak i utslipp av klimagasser som karbondioksid fra forbrenning av fossilt brensel. Vitenskapelige undersøkelser har blitt gjort for å forstå fortiden og fremtidens klima ved hjelp av observasjoner og teoretiske modeller. Klimamålinger strekker seg langt tilbake i jordens fortid, og har blitt bygget opp basert på geologiske bevis fra borehull, temperaturprofiler basert på iskjerneprøver, observasjoner av flora og fauna, glasiale og periglasiale prosesser, isotopanalyser og andre analyser av sedimentlag, og registreringer av fortidens havnivå. Nyere data er skaffet tilveie ved instrumentelle målinger. Globale klimamodeller basert på geofysikk, brukes ofte i teoretiske tilnærminger for å sammenligne med fortidens klimadata, og gjøre prognoser for fremtidige endringer. Dessuten brukes modellene for å finne sammenheng mellom årsaker og virkninger i klimaendringene. Menneskelige aktiviteter som påvirker klimaet blir kalt antropogene faktorer. Den vitenskapelige konsensus om klimaendringer er «at klimaet endrer seg, og at disse endringene i stor grad er forårsaket av menneskelig aktivitet og at de «i stor grad er irreversible.» Vitenskapen har gjort enorme fremskritt med å forstå klimaendringene og deres årsaker, og begynner å bidra til å utvikle en sterk forståelse av nåværende og potensielle konsekvenser som vil påvirke mennesker i dag og i de kommende tiår. Denne forståelsen er viktig fordi det gir beslutningstakere mulighet til å plassere klimaendringene i sammenheng med andre store utfordringer nasjonalt og verden. Det er fortsatt noe usikkerhet, og det vil det alltid være med å forstå et komplekst system som jordens klima. Likevel er det en sterk og troverdig mengde bevis, basert på flere angrepsvinkler innenfor forskningen som dokumenterer at klimaet er i endring, og at disse endringene i stor grad er forårsaket av menneskelig aktivitet. Selv om mye gjenstår å bli forstått, har kjernen av fenomet, vitenskapelige spørsmål, og hypoteser blitt undersøkt grundig, og har stått fast i møte med seriøs vitenskapelig debatt og omfattende vurdering av alternative forklaringe Den størst bekymringen ved de antropogene faktorene er økningen i CO2-nivået. Økningen er et resultat av utslipp fra forbrenning av fossilt materiale, og i mindre grad av aerosoler (partikler i atmosfæren) og CO2-utslipp ved sementproduksjon. Andre faktorer som endret arealbruk, ozonhull, husdyrhold og avskoging, har også betydning, både hver for seg og i samspill med andre faktorer. 16


17


Foto: NTB

18


Økt forskning på den norske arbeidslivsmodellen FLT har invitert et knippe godt kvalifiserte personer til å skrive om ledelse, utdanning og innovasjon.

Her skriver

ARVID ELLINGSEN

Arvid er ansatt som spesialrådgiver på feltet utdanningspolitikk i LO. Han har lang fartstid og bred erfaring fra stilling som rådgiver for Universitets- og høgskolerådet og som komminikasjonsleder i Forskerforbundet. Han er også tidligere leder av Norsk Studentunion ved UiB og NHH.

Foto: Tor Berglie Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE Foto: TOR BERGLIE

20

A

rbeidslivet har grunnleggende betydning for verdiskapning, velferd og materiell velstand i samfunnet, og for den enkeltes inntekt, helse, trivsel og identitet i lange faser av livet. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå overordnede velferdspolitiske mål med bred politisk støtte i det norske samfunnet. På sikt er det verdiskapingen i fastlandsøkonomien som må sikre norsk økonomi og norske levekår. Evne til markedstilpasning og omstilling – både i enkeltbedrifter og for økonomien som helhet – er nødvendig for å opprettholde konkurranseevne. Kunnskap og evne til læring framstår som den viktigste faktoren for økonomisk vekst.

Arbeidslivsmodellen Den norske arbeidslivsmodellen, med en partsstyrt arbeidslivsregulering på samfunnsnivå, sentralisert- og koordinert lønnsdannelse og et tillitsvalgtapparat som deltar aktivt i styring og forming av arbeidslivet på arbeidsplassnivå, har bidratt til et høyt kompetansenivå, omstillingsdyktighet og økonomisk vekst i verdensklasse. Disse sammenhengene er imidlertid ikke tilstrekkelig forstått, og heller ikke presist nok formulert i forsknings- og innovasjonspolitikken. Forståelsen av arbeidsmarkedsreguleringens betydning på vekst og velferd må styrkes for å sikre samfunnsmessig gode prioriteringer innenfor en rekke


LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

LO har foreslått et nytt forskningsprogram ”Arbeidsliv 2030”. Hensikten er å styrke kunnskapen om hva som kjennetegner den norske arbeidslivsmodellen, hvorfor den leverer verdens beste resultater og hva som er dens utfordringer. LO er opptatt av å finne mer ut av det norske paradokset: hvordan klarer Norge å ligge på verdenstoppen i produktivitet, samtidig som FoU-innsatsen bare ligger på gjennomsnittet i OECD. Det er også behov for mer kunnskap om de områder som Nordmod-prosjektet ikke gikk så mye inn på. Særlig gjelder dette kunnskap om hvordan den norske arbeidslivsmodellen fungerer lokalt, og hvordan teknologi, kompetanse og digitalisering kan bidra til å styrke partssamarbeidet.

politikkområder framover. Det gjelder ikke minst innen arbeidslivspolitikken, næringspolitikken og de næringsrettede deler av forskningspolitikken. I tillegg er den norske arbeidslivsmodellen og bedriftsdemokrati som bærebjelker, under kraftig press. Utenlandske trender og ledelsesteorier, også fra norske utdanningsinstitusjoner, presser arbeidslivet i gal retning. Derfor mener LO det er viktig å utvikle kunnskap om det som skjer av endringer på den enkelte arbeidsplass, hvordan partssamarbeidet i lov og avtaleverket utøves og virker, hvordan det endres, samt hvordan de ansattes medvirkning og medbestemmelse påvirkes av nye ledelses- og eierskapsformer.

21


LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

Vi trenger kunnskap om hvordan det norske bedriftsdemokratiet utvikler seg og kunnskap som bidrar til å videreutvikle og styrke den norske arbeidslivsmodellen.

Det norske paradokset Norge er blant landene i verden med høyest produktivitet, selv når vi ser bort fra grunnrenten fra petroleumsvirksomheten og justerer for den internasjonale kjøpekraften av inntektene. Men til tross for dette, scorer Norge generelt ikke spesielt godt når det gjelder forskning og utvikling. År etter år kommer Norge ut som middelmådig i europeiske og globale sammenlikninger. Norge bruker rundt 1,6 prosent av BNP på FoU, mens Danmark, Sverige og Finland alle bruker over 3 prosent. Det er særlig næringslivets investeringer i forskning og utvikling som skiller Norge fra de beste. Samtidig er Norge i verdenstoppen når det gjelder produktivitet i arbeidslivet. Dette er et paradoks som er vanskelig å forklare. Særlig fordi man forutsetter at lav investering i FOU også skal føre til lav produktivitet. Man kommer antakelig ikke utenom den norske arbeidslivsmodellen for å komme nærmere en forklaring på «the Norwegian puzzle». Den norske arbeidslivsmodellen legger blant annet opp til desentralisering av makt og myndiggjøring (empowerment) av medarbeiderne. Kombinert med et høyt formelt kompetansenivå og medarbeidere som gjennom livslang læring har høye problemløsningsevner, gir dette et grunnlag for såkalte inkrementelle innovasjoner, som er utviklet og initiert gjennom medarbeidernes kunnskap og engasjement. Inkrementelle innovasjoner er en serie med små forbedringer i produkter, produksjonsprosesser eller organisasjoner. Dette er ikke tradisjonelle FoU-strategier med fastlagte budsjetter, og får derfor ikke uttelling i FoU-statistikkene. Vi mangler derfor forskning på årsakene til at den norske arbeidslivsmodellen produserer produktivitet i verdenstoppen. Det er først når vi forstår årsakene vi kan være sikker på hvilke tiltak som styrker mekanismene fram mot 2030, og hvilke drivkrefter som kan svekke dem.

22

Eksisterende forskningsprogrammer utilstrekkelige

partsmedvirkning på både mikro- og makronivå bidrar til norsk omstillingsdyktighet, sosial kapital (tillitt), produktivitet og økonomisk vekst.

VAM er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge og kommer nærmest i å kunne tenkes å dekke behovet for arbeidslivsforskningen som etterlyses. Programmet dekker imidlertid et svært stort tematisk felt, mange disipliner og samfunnssektorer. Mange av disse temaene faller utenfor, eller befinner seg i randsonen, av hva som er kjernemekanismene fra den norske arbeidslivsmodellen til økonomisk vekst og velstand.

2. Arbeidsliv 2030 skal gi oss en kunnskapsbase for hvordan Norge gjennom kompetansepolitikken skal hindre økt lavlønnskonkurranse fra en rekke kilder som ventelig vil forsterkes i årene framover, og på den måten sikre bærekraften til den norske arbeidslivsmodellen.

Fafo har siden 1980-tallet gjennomført en rekke komparative studier av utviklingen i nasjonale arbeidslivs- og velferdsregimer i Norden og Europa. I 2014 ble prosjektet NordMod2030 avsluttet. Dette prosjektet ble ledet av Fafo, men forskere fra alle de nordiske landene deltok. Prosjektets hensikt var å belyse hvordan nasjonale og internasjonale utviklingstrekk har påvirket de nordiske landene, og hvilke utfordringer den nordiske modellen står overfor. Programmet ga et bredt og solid kunnskapsgrunnlag om den nordiske modellen, men hadde ikke som siktemål å gå inn på hvordan den norske arbeidslivsmodellen fungerer lokalt, og hvordan teknologi, kompetanse og digitalisering kan bidra til å styrke partssamarbeidet. Det er derfor et behov for videreføring av Normod2030.

4. Arbeidsliv 2030 skal etablere arenaer der forsknings- og utviklingsmiljøene deltar aktivt i virksomheters utviklings- og innovasjonsstrategier.

Hovedpunkter Arbeidsliv 2030 er et forslag om nytt nasjonalt og partsbasert forskningsprograminitiativ mellom arbeidslivets hovedorganisasjoner og myndighetene, sentralt og regionalt. Programmet skal gå i perioden 2019-2030. Aktivitetene skal understøtte regionale utviklingsstrategier og anvende eksisterende bedrifts- og kunnskapsklynger. Kunnskapsgrunnlaget innen feltet skal styrkes gjennom vitenskapelig produksjon og publisering.

Fire delstrategier: 1. Arbeidsliv 2030 skal styrke forsknings- og utviklingsmiljøenes kunnskap om hvordan

3. Arbeidsliv 2030 skal styrke hovedorganisasjonenes arbeid omkring bedrifts- og virksomhetsutvikling og innovasjon.

5. I tillegg vil det etableres programovergripende aktiviteter, i form av nasjonale og regionale møteplasser, konferanser og felles publisering. Internasjonal utveksling og samarbeid om gjennomføring av forskningsoppdrag oppmuntres.

Bredt partssamarbeid Samfunnet må i fremtiden lykkes med å opprettholde og øke sysselsetting og deltagelse i arbeidslivet for alle grupper. Utfordringene må vi møte med tiltak basert på kunnskap. Gjennom forskning kan vi få økt kunnskap om tilstand, utvikling og omstilling i arbeidslivet, og om hvordan vi kan sikre økt inkludering, produktivitet og verdiskaping i fremtidens arbeidsliv. LO har fremmet forslag om Arbeidsliv 2030 i revidering av langtidsplanen for forskning. I tiden som kommer vil LO jobbe for å få med de andre hovedorganisasjonene på en styrking av forskning på arbeidslivet og særlig den norske arbeidslivsmodellen. Det er også helt avgjørende at regjeringen anerkjenner at den norske modellen har bidratt til et arbeidsliv med høyt kompetansenivå, omstillingsdyktighet og produktivitet i verdensklasse. Et første skritt for regjeringen kan være at de går inn for økt forskningsinnsats på Arbeidsliv 2030.


ANNONSE

Ikke la noen andre ha det gøy med pengene dine

Forbrukerombudet anbefaler at du bruker kredittkort på reise og når du handler på nett. Da får ingen tilgang på lønnskontoen din.

«Vi anbefaler LOfavør MasterCard. Da får du 3 forsikringer som gir ekstra trygghet»

Velg kredittkortet med medlemsfordeler

Terje O. Olsson, LO sekretær

Bruk kredittkortet på ferien Når du bruker kredittkort, får du faktura og kan se gjennom regningen før du faktisk betaler den. Skulle du oppdage ukjente transaksjoner på ditt LOfavør MasterCard, gir du oss beskjed så hjelper vi deg å rydde opp. Og mens du venter på at vi tar oss av saken, har du fremdeles penger på brukskontoen din. Det blir rett og slett lettere å rydde opp i problemet.

Bruk kredittkortet når du handler på nett For å være på den sikre siden bør du alltid bruke kredittkort når du handler på nett. Det gir deg nemlig bedre rettigheter. Skulle noe skje med handelen din, som at du ikke mottar det du har kjøpt eller det er feil eller mangler på varen, så kan du faktisk reklamere til kredittkortselskapet dersom du ikke får hjelp fra nettbutikken du handlet varen i. Kontakt oss: Ring oss på 416 06 600 (tast 2, deretter 1) Les mer og søk om kortet på lofavor.no

Dine fordeler -

Ingen årsavgift Gratis reise- og avbestillingsforsikring* Gratis egenandelforsikring ved skade på leiebil Gratis betalingsforsikring i 3 måneder Gratis billettforsikring Tilbud på konserter og kulturarrangement Mulighet for kontaktløs betaling Valgfri PIN-kode Kundeservice 07-24

* Vi anbefaler deg alltid å ha helårs reiseforsikring fra LOfavør i tillegg. Nominell rente:18,30 % p.a. Effektiv rente 19,92 % p.a. Basert på et eksempel på kr 15.000 nedbetalt over 12 mnd. Kredittkostnad 1.281,-.

23


EU:

«Ei lønn å leve av» er et kjent slagord. For mange europeere er dette fremdeles noe å strebe etter. Ny rapport roper varsko.

1 av 10 arbeidstakere fanget i fattigdom

Tekst: ALF TORE BERGSLI Foto: ISTOCK

Selv om man er i arbeid, er det ikke sikkert at inntekten strekker til å ha en materiell minstestandard for et godt liv. Gruppen som ikke får tilstrekkelig inntekt gjennom sin jobbing kalles «arbeidende fattige». Stadig flere yrkesaktive i EU opplever at de synker ned i fattigdom. Ifølge en fersk rapport fra EUs utredningsbyrå Eurofound har dette vokst til et betydelig problem som må tas tak i av myndigheter og partene i arbeidslivet. Før finanskrisa, i 2007, utgjorde denne gruppen rundt 8 prosent av arbeidstakerne. De siste tallene, fra 2014, viser at gruppen har vokst til 9,6 prosent av arbeidstakerne. Og om man bruker en mer presis metode for å måle fattigdom, stiger tallet til 12,8 prosent. 24

Deltid og foretak på topp Årsakene til fattigdom kan være flere. Ussel lønn vil selvsagt stå sentralt, men rapporten peker først og fremst på en mer utbredt bruk av alternative former for arbeidstilknytting. Kort sagt er det færre som får jobbe på faste heltidskontrakter. Kun 5 prosent av gruppen oppgir at de jobber fulltid og 6 prosent at de er fast ansatt. Disse «uvanlige» kontraktene kan anta mange former. De har likevel gjerne det til felles at de gir en usikker arbeidstilknytting. Man arbeider på korte eller tidsbestemte kontrakter og uten garantier. Kontraktene gir ofte langt færre rettigheter enn en fast ansatt ville ha hatt. Dette gir gjerne en svekket situasjon både overfor arbeidsgiveren og det generelle velferdssystemet.


Eurofound har fordelt arbeidstilknyttingen som de arbeidende fattige har i følgende kategorier (flere alternativer mulig per tilknytting):

Tsjekkia ligger lavest på rundt 3 prosent, mens Romania er klart i tet med rundt 20 prosent arbeidende fattige i arbeidsstokken.

Selvstendig næringsdrivende uten ansatte: 25 prosent

Det er heller ikke alle land som har fulgt trenden med en økning i gruppen fra 2007 til 2014. Finland, Latvia, Irland, Hellas og Polen har hatt en viss nedgang i perioden.

Deltid grunnet sykdom eller funksjonsnedsettelse: 22 prosent

Hva bør gjøres?

Midlertidig kontrakt: 16 prosent

Eurofound-utrederne peker på følgende tiltak:

(Frivillig) deltid: 14 prosent Selvstendig næringsdrivende med ansatte: 14 prosent

Endre holdningen om at man kun trenger å hjelpe folk inn i en jobb for å bekjempe fattigdom.

Fast kontrakt: 6 prosent

Bedre utredninger av denne gruppen behov og utvikling.

Heltid: 5 prosent

Sikre at gruppen har de samme rettighetene til beskyttelse og velferd som øvrige grupper.

Ufrivillig deltid: 29 prosent

Utsatt problem Gruppen «fattige arbeidstakere» lever langt mer utsatte liv enn de øvrige i arbeidsmarkedet. De har det stort sett dårligere med seg selv og sin situasjon. Bolig er også et problem for mange. I tillegg mangler mange et tilfredsstillende sosialt nettverk, og føler seg ekskludert fra det gode selskap. Problemet med «arbeidende fattige» får lite oppmerksomhet i medlemslandene, påpekes det i rapporten. Dette betyr ikke at landene og arbeidslivets parter ikke bryr seg om fattigdom, men at man ser seg blind på kun å tilstrebe å løfte folk ut av fattigdom ved å tilby jobber. Man er altså i mindre grad opptatt av å se på hvilke jobber som tilbys og hvordan dette slår ut i arbeidstakernes inntekt. Bruken av minstelønn, som er de fleste lands måte å sikre en god grunnlønn, er på sin side ikke nødvendigvis tilstrekkelig når arbeidstakeren enten ikke får nok jobb eller at det ikke blir nok til å dekke behovet til familie eller husholdning.

Passe bedre på hvordan gruppen behandles ved arbeidsledighet og gi dem støtte fram til de er tilbake i jobb. Lære fra hvordan man i andre tilfeller har jobbet for å hjelpe gruppen som jobber ufrivillig deltid. Ta med boligomkostninger når man kalkulerer hvorvidt noen er fattige eller ei. Tilbud om barnehager og andre form for barnepass kan spisses for å hjelpe foreldre med usikre jobber. Øke satsningen på utdanning, opplæring og omskolering (livslang læring) Bedre og flere politiske utredninger av hvordan ulike tiltak som enten kan være rettet mot andre felt eller være mer generelle også kan hjelpe denne gruppen. Finne bedre standarder for hvordan man måler slik fattigdomspolitikk på tvers av land, velferdsmodeller og arbeidsmarked.

Noen motstrømsland Mellom EU-landene er det svært store forskjeller på hvor stor gruppen «fattige arbeidende» er. 25


26


Prosjektleder og adm dir

– Unni Wilhelmsen

Hun er enkel å gjøre avtale med. SMS fra Unni: «Snakker vi øl på pub på kveldstid, eller lunsj på Majorstua på dagtid, eller middagsmøte på Grünerløkka, eller frokostkaffe i sentrum?» Unni Wilhelmsen har tatt totalstyring over egen karriere. Forbund for ledelse og teknikk – i egen person. By the way - vi havna på Dovrehallen, kveldstid

Tekst: ARILD RØNSEN Foto: SCANPIX

Hun har vært et kjent navn i 20 år, helt siden hun debuterte med albumet «To Whom it May Concern» i 1996 – ei plate som inneholdt det som på fagspråket kalles a smash hit; «Won’t Go Near You Again». 10 år etter utgivelsen klatra den til topp ti på VG-lista, uten at opphavskvinnen hadde registrert at hun skulle feire noe slags jubileum. Når vi innledningsvis spør hvordan hun har det for tida, svarer hun: - Det spørs hva du mener? Deretter er det vanskelig å komme til orde på en stund. Unni Wilhelmsen er ikke vanskelig å intervjue; det skal hun ha. Det går ofte på inn- og utpust. - Jeg pleier å dele sånne spørsmål i tre. Livskvalitet – Det rent yrkesmessige – Helse og alder. Alt er egentlig på stell hos meg, men jeg medgir glatt at «Hver gang vi møtes» var et høydepunkt for meg, yrkesmessig. Når du får muligheten … altså – jeg er ikke dummere enn at jeg tar vare på en sånn sjanse!

delte hun nå og da en slags ekstatisk glede med enkelte av sine medsammensvorne. Det føltes kanskje slik: - Jøss, det var musiker jeg skulle ha blitt! Her skal det veldig fort legges til at dette ikke reflekterer dagliglivet for musikere flest her til lands. Unni har helt rett – «jeg er ikke dummere enn at jeg tar vare på en sånn sjanse»! En sånn sjanse er svært få forunt, og enda færre er i stand til å ta vare på sjansen sånn som Unni Wilhelmsen gjorde.

bedre til mitt legeme. Hun har spilt 1. divisjons tennis siden hun fylte 15. Hele tida i Fagerheim Tennisklubb, med tilhold i strøket rundt Carl Berners plass i Oslo. For ikke lenge siden fikk klubben ganske så uventa 250.000 inn på konto – for å pusse opp anlegget. Årsak? - Jeg hadde sendt inn søknad, forklarer Unni. – Og når jeg fikk positivt svar, tenkte jeg. «Yes! Dette kan jeg!»

I dag trener hun ofte med venner i vestkantklubben Heming – «de har alt» - uten verken å ha forlatt Hun er sjef i plateselskapet St. Ce- eller glemt klubben i sitt hjerte. cilia Music – en bedrift som har - Jeg har vært i klubben i 35 år, én heltidsansatt, og som har én medlem siden jeg var 12. Gleder oppgave; å gi ut Unni Wilhelmog sorger? Tro meg. Vi har vært sens musikk. Jo, hun kan med omringa av alkiser og sprøytehånda på hjertet si det som det er: spisser, og møtt hånflir fra - Jeg har orden på sparekontoen min.

El-gitar kan være tung Hun sliter med dårlige knær, og de fleste tror det handler om flere tiårs virke på tennisbanen. Feil.

- Jeg har trøbbel med både knærne og korsryggen. Alle tror Orden på sparekontoen det handler om tennisen, men Mye tyder på at Unni Wilhelmproblemene har utspring i gitaren sen er ganske smart, også hva min. Den fineste Martin-gitaren økonomi angår. Da hun i etterkant jeg har hatt, viste seg å være alt av «Hver gang vi møtes»-serien for stor og tung for meg. Nå har på TV 2 var ute på spillejobber, jag fire nye el-gitarer, som står

spillerne i Heming. Tidvis har jeg plukka søppel etter skoletid, hver dag. Jeg var formann i klubben. Faren min, fagforeningsmedlem siden han var 19, gikk inn som nestleder.

Perfeksjonist Som tennisspiller – hvor god er hun? Vi spør treningskamerat Lena Falck. Hun representerer Eiksmarka Tennisklubb, men er til daglig journalist i Finansavisen.

27


De Derre, her ved Jo Nesbø og Unni Wilhelmsen

Jo Nesbø om Unni Wilhelmsen - Hun er lett å leke med. En blanding av leken og flinkpike-syndrom, noe som gjør at hun alltid går til oppgaven på samvittighetsfullt vis. Sånn sett har hun hatt en oppdragende funksjon på bandet. Så absolutt, vil jeg si! - Vi trodde vi hadde fått «ei jente» med i bandet. Det vi har fått, er en kvinne, en mor, og en gutt. Unni har tjenestegjort så lenge i pop-bransjen at hun kjenner alle triksa. Hun ble så skuffa da vi fortalte at vi ikke hadde en egen bandbuss for 14 dager i Nord-Norge! - Hun er livsvarig medlem i Di Derre. - Unni er et vidunderlig menneske, og en fantastisk musiker.

- Vi trener sammen et par ganger i uka, oftest på Hemings treningsanlegg. - En snobbete klubb? - Oh, yes! - Har det budt på problemer for Unni, som jo har proletær bakgrunn? - Overhodet ikke! Unni er kameleon. Lena Falck er norgesmester i tennis fire ganger, og orker vel ikke kaste bort dyrbar treningstid på en motstander som ikke er noen match? - Unni er god, veldig god. Men hun blir veldig sur og irritert hvis hun spiller dårlig tennis! - Men du slår henne? - Nja … Jeg gjør vel det. La meg si det ofte er jevnt. - Som person. Hvordan er hun? - Smart. Kul. Morsom. Perfeksjonist til fingerspissene.

Prosjektleder Som musikere flest blir Unni ofte frustrert over hvor dårlig kunnskap de som hyrer henne har om hennes yrke. Det blir ofte sånn – «kan du ikke ta med deg en kassegitar og stikke innom»? - Jeg har med meg gitarer og en lydmann. Eyvind Hellstrøm trenger en komfyr for å lage mat i TV – skjønner du hva jeg mener? Når jeg

28

kommer opp med min enkle kravliste, blir jeg ofte «hu kjeftesmella». Det er deilig – og slitsomt. Men jeg har yrkesstolthet.

- Er du enkel å jobbe med?

- Er du enkel å jobbe med?

- En god sjef?

Vi lar spørsmålet henge i lufta en stund, mens vi telefonerer noen av hennes nære bekjente, og begynner med Knut Olsen. Han har drevet vertshus på Vålerenga i mange år, og traff Unni den gang hun var croupier på Bristol: - Unni er ei jævlig kul dame. Ambisiøs, får til det hun vil. Sjøllaga – ja, hun står høyt på respektskalaen hos meg. Men hun er alt for glad i «rare gitargreier»; det får være grenser, tenker jeg. Hun er sta som et esel. At hun driver for seg sjøl, forundrer meg ikke. Espen Stenhammer er trommeslager i Di Derre, bandet som var på jakt etter en gitarist da Knut Nesbø så tragisk gikk ut av tida alt for tidlig i 2013 – og som altså fant Unni Wilhelmsen: - Unni er veldig mye. Veldig kunstner. Sammensatt. Alle krydderblandingene på en gang. Følsom. Kan virke hard – slett ingen søt pike. Tøff. Jeg liker henne veldig godt; Unni er en snill og omsorgsfull person, selv om hun skriker etter oppmerksomhet. - Som musiker? - Er hun ikke litt Norges svar på Fleetwood Mac? Hun kommer der med sine annerledes stemte gitarer, og har slett ikke oversikt over hva tonene heter. Hun er en fantastisk sangerinne, en formidler av rang. Jeg har kjørt mye bil med henne, og skravla går! Om alt mulig! Jo, vi elsker Unni. Vi elsker henne faktisk ubetinga. Så steller vi da også pent med henne! Da er vi tilbake til Unni.

- Jeg er ikke i bråk med noen. Men jeg liker ikke skurker. Det handler om å ta ansvar. Jeg tror jeg har blitt en god prosjektleder. - Jeg håper jeg er generøs. Noen ganger må man være litt streng, men ingen skal gå med skjegget i postkassa etter å ha vært på jobb med meg.

Sommerjobb Hun har over 100 «oppdrag» i året. Heri opptatt intervju i Nitimen, så vel som jobber som innebærer flyreiser med flybytte – denne typen jobb kan ofte bli til en tredagers jobb, med overnatting i fremmed by. Hun er glad for å være kjæreste med sin lydtekniker. Livet blir litt enklere, da. - Er du administrerende direktør? - Ja. Jeg er min egen manager, setter min ære i å fikse alt sjøl. Har alltid vært sånn, selv om jeg aldri har slutta å tenke på alle som ikke får sjansen. - Nå som du spiller fast i Di Derre - hva syns en administrerende direktør om å spille andres sanger? Ikke bare det; de samme sangene, kveld etter kveld? - Det blir aldri kjedelig, men jeg er redd jeg ofte spiller feil. Spør du meg privat, så hører jeg aldri på «Rumba med Gunn». Det blir litt mye «grilldress», men jeg syns det er gøy på scenen. Unni Wilhelmsen har sin solo-karriere å ta vare på, som administrerende direktør. Men hun har til hensikt å spille med Di Derre en stund. - Med Di Derre har jeg fått fast sommerjobb resten av livet! - Som proletar? - Ja – akkurat som faren min!


FLTs KRYSSORD GIR BLÅBLÅ POLITIKK

PERSONFRAKT

FUGL

GJENGIR

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Rigmor Hoff Tofting • 3550 Gol ARTISTDUO

EDLE

VEIER

SPARKET

ELVEUTLØPET

NAG

LARVE

MIRAKLER

AVTAR

OPERA

RETNING

FLTVIRKE

FIRE

PÅ BY’N

LAND HÅND

DONERTE

HØSTE KORN

HEVE

TERGE

INNBYGGER I EU

MEN DANSK PARTI ØYBOER

TALL

DRIKK

VEKT

FLATEMÅL

LØFTENE

LEG.DELEN

RETT YTE DELER

FAGFOLK

ENER

SJENERER

VOKS

SENG

LIKE

PRONOMEN

ELV

FISK

DYR

DYR

VESEN

DYRET

BØR

ROGN

AVGIFT

SKOLEBY

BOLIG

STORKONSERN

TÅLE

PARTI

INNEHAVEREN

BÅTENE

KJELKEDELENE

FISKER

LEVER

SENDE KODE

SER

TRESLAG

STREK

TITTEL

VEKT

VAGABONDEN

1000

ARTIKKEL

SPISESTED

SENERE RYKE

TIGGE

KAKE

DISEN

ORG.

SYV

NEDERLAG

SKOLEFAG

FLATEMÅL

RYDDE

YTRE

BIBLIOTEK

KJØLE NED

PERMER

TYNNERE

500

ØKTE

FORNUFT

LAVINE

TRESLAG

GRUNNBELØP

LURING

SPANIA

RØR

EVIGHET

MEHE

B

E

S

R

L

F

L

K A R S E

B

A R E A L M Å L E T

U T S A T T E

E R

Y T R E T I

R E T

L A T E E

S P E N S T

E R T E T

K E N

E B

A N T E E L

I

E N S E T N

GRØNN SAK

EKSISTERER

LEVERE

I

BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn:

E

B A R O

HELT VANLIG

T E

Adresse:

N O R G E S G L A S S E T

U L M E N D E

I

L

E I

P

T A L E N T M Å L

T R A V E R

L E K S E N E

E P

NOTE

E

V E L F E R D S P R O F I T Ø R E R

F E

PARTI

OKSE

PARTI

VELGE

E S

TONN

BETENE

HESTEN

SMERTE

VED BELØP

IKKE AVSLÅTT

MIDJE

K

MULIGHET

G

S O N

G L

I

S

B R E D E S T E

S P

N F F

E N H I A

R E B

S N E R P E T E

I

S I

Postnr: Sted:

P E R U S

R I

N E K

O R D E N S M E N N

K J E P P E R O K A P I

R U

P E R F O R A T Ø R K

N T

E-post:

E G G

E A

E

T E D Å R M O

R I

E N E

S R Ø

E T S E T

Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 14. november 2017

Løsning i nr 6 - 2017

29


TILLITSVALGTSEKSJONEN Denne siden er ment å motivere og å gi informasjon – spesielt til våre tillitsvalgte. Vi setter pris på spørsmål og tips om saker du ønsker på disse sidene. Tips oss på postkasse@flt.no

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) Komiteen består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen. Møteleder er: Marit Gabler De andre medlemmene er: Frode Ersfjord Astrid Sørvåg Elisabeth M. Mogård Tone P. Eriksen Rebecca Heggbrenna Florholmen

flt.no Brukerveiledning - Logg inn på Min side Vi har fått en del tilbakemeldinger fra medlemmer som har problemer med innlogging på «Min side» på flt.no. Derfor har vi laget en brukerveiledning som gir deg svar på vanlige innloggingsproblemer. Trykk på linken «Problemer med innlogging? Trykk her» i teksten øverst i innloggingsfeltet. Det er ulike årsaker til at medlemmer opplever problemer med innlogging, og du vil finne svar på det meste i brukerveiledningen. Hvis du fremdeles opplever problemer med innlogging etter å ha lest brukerveiledningen, ta kontakt med oss på postkasse@flt.no eller telefon 23 06 10 29.

Gratis kurs for FLT-tillitsvalgte Se aof.no/toppskolering for påmeldingsfrister og kursbeskrivelser. Toppskolering er i hovedsak for tillitsvalgte som har gjennomført forbundets grunnskolering. FLT-tillitsvalgte som får plass på Toppskoleringskurs kan søke forbundet om dekning av tapt arbeidsfortjeneste i sin helhet.

Løp KK-mila for FLT Kvinnegruppa i FLTs avdeling 29 Kongsberg kom i gang i 2010, da avdelingen jobbet med et arrangement tilpasset kvinner.

30

-Vi ønsket å øke kvinneandelen. Andelen kvinnelige medlemmer i forbundet generelt er ganske lav (ca. 19 prosent). Siden kvinnegruppa ble startet har avdelingen opplevd en dobling i antall kvinnelig medlemmer. Jeg

anbefaler alle avdelinger å etablere en kvinnegruppe, sier Ragnhild Aufles i avdeling 29. Kvinnegruppa samles jevnlig til ulike aktiviteter og temakvelder. De har blant annet løpt KK-mila for tredje året på rad med eget FLT-lag.


Landsmøte 4. -7.november Alt om Landsmøte 2017 på flt.no På flt.no/landsmøte 2017 finner du også noen dokumenter, brosjyrer, program, nyheter og praktisk, oversikt over komiteer og annen praktisk informasjon. NB! Delegater har fått sakspapirer tilsendt via et elektronisk møtesystem.

Send inn forslag til valgkomiteen Valgkomiteen ønsker bred involvering fra hele organisasjonen og oppfordrer avdelingene å engasjere seg. NB! Alle kan sende inn forslag og innspill til kandidater. Særlig oppfordring gis til å finne unge kandidater. Valgkomiteen ønsker å gjøre så mye som mulig av arbeidet ferdig før selve Landsmøtet starter. Frist for forhåndsbehandling hos valgkomiteen settes til 20.oktober 2017, men forslag mottas helt fram mot valget. Forslag og innspill sendes Merete Jonas og Bjørn Nedreaas på e-post: merete.o.jonas@bilfinger.com og bjorn.nedreaas@hydro.com Valgkomiteen skal innstille på følgende verv til Landsmøte 2017: Politisk ledelse: Forbundsleder, 1. og 2.nestleder Forbundsstyret: 7 styremedlemmer og 5 varamedlemmer Kontrollkomite: 3 medlemmer, samt vara til disse Representantskapet i LO: 3 representanter, samt vara til disse

Rett på tråden Jorunn Egeland, 57 år Kvalitetskontrollsjef Nortura SA. Sekretær i avdeling 22 i Rogaland. Sitter i forbundets kontrollkomite som varamedlem. Hvorfor ble du medlem av FLT?

Hvordan jobber de ulike avdelingene i FLT for medlemmer og tillitsvalgte? Møt de ulike avdelingene her. I dette nummeret presenterer vi:

ORGANISASJONSAVDELINGEN Organisasjonsavdelingen består av sekretær Anita Carlstad, rådgiverne Camilla Hanses, Stein Arne Lunderbye og Elisabeth M. Mogård, og utrederne Frode Janborg og Vegard Hansen. Avdelingen ledes av forbundets 2. nestleder Arnstein Aasestrand. Avdelingen har ansvaret for forbundets rekrutteringsarbeid, medlems- og tillitsvalgtskolering og studentmedlemskap. Organisasjonsavdelingen forvalter også støtteordningene til pensjonistgrupper og kulturaktiviteter og behandler søknader til LOs Utdanningsfond og LO Stats Utdanningsstipend. Utrederne skriver svar på aktuelle høringer og bidrar til å utvikle forbundets politikk. Avdelingens medarbeidere er også veiledere på kurs og konferanser, og deltar i utvalg i FLT og i LO for øvrig.

Tannhelseforsikring i LOfavør Forsikringen dekker plutselige og uforutsette behandlingsbehov som måtte oppstå. For eksempel ordinære fyllinger, skifte av fyllinger, trekking av tenner, rotfylling, innsetting av broer og kroner eller implantater. FLT-medlemmer kan kjøpe forsikringen via LOfavør. Les mer og bestill på lofavor.no eller ta kontakt på telefon 22 83 54 00.

- Jeg ble medlem da jeg ble spurt av bedriftsgruppa på arbeidsplassen. På min arbeidsplass er det høy organisasjonsgrad i blant annet FLT. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? -Jeg har vært tillitsvalgt for både bedriftsgruppe og avdelingsstyret. Det begynte med at jeg viste interesse, da ble jeg spurt om å bidra.

få eller ingen FLT-medlemmer er det avgjørende med en ressurs som kan rekruttere på dagtid. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? -Ta vare på arbeidsmiljøloven. Jeg syns det er ille at så mange unge kun er midlertidig ansatt og opplever å gå fra den ene midlertidige ansettelsen til den andre.

Har du lært noe som tillitsvalgt?

Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig?

-Jeg har lært veldig mye. Det mest spennende har vært praktisering av avtaleverket.

-Reklame for FLT der folk ferdes er en måte å gjøre det på, en reklamekampanje hadde vært bra.

Hva er ditt beste rekrutteringstips?

Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor?

-Når det gjelder rekruttering vil jeg skille mellom bedrifter hvor FLT har flere medlemmer og bedrifter der det ikke er medlemmer fra før eller svært få medlemmer. I bedrifter der FLT allerede har medlemmer er det viktigest at bedriftsgruppa er aktiv og synlig. Det fører til at flere melder seg inn, etter min erfaring. I bedrifter med

-Det er viktig at avtaleverket er i tråd med tiden, utviklingen i samfunnet går fort. FLT har for eksempel tatt tak i bruk av tilgjengelighetsteknologi i sitt avtaleverk. Hva liker du å gjøre i fritiden? -Jeg er glad i familien min, reising og lesing og hagearbeid.

31


Foto: Tor Berglie

Kilde: www.forskning.no

Overvektige får blodforgiftning oftere

Norske butikkselgere gir ikke nok personlig kontakt

Høy vekt, lite fysisk aktivitet og røyking gjør oss mer utsatt for alvorlig blodforgiftning. Det øker også dødeligheten.

Optikere er klart beste bransje til å få kunder til å ta frem lommeboken. I mange andre butikker går kundene oftere tomhendt ut enn før. – Intern opplæring er svært viktig, sier professor.

– Vi ser at overvekt er en risikofaktor for å få blodforgiftning, sier Julie Paulsen, stipendiat ved NTNU. – Hos lettere overvektige økte risikoen med 30 prosent ved BMI mellom 30 og 35, sammenliknet med normalvektige. Personer med BMI over 40 hadde tre ganger så høy risiko som normalvektige, forklarer Paulsen.

Foto: Tor Berglie

Det viser seg at personer med BMI over 35 som røyker og er lite fysisk aktive, har nesten fem ganger så høy risiko for å få alvorlig blodforgiftning som normalvektige fysisk aktive

Et svensk analysefirma har brukt hemmelige kunder, såkalte mystery shoppers, til å rapportere Professor Asle Fagerstrøm er ekspert på markedsføring og mener butikkansatte er de hvordan selgere oppfører seg mot kunder i 245 beste merkevarebyggerne. (Foto: privat) norske butikker.

Observatørene vurderte kundeservicen i fem Selgerne tror de utsendte «spionene» er vanlige kunder. Målet er at butikkjedene kan få innspill til ulike butikker innen hver kjede. forbedringer av rutiner. – Slike undersøkelser er nå på vei tilbake igjen. På – Dette er en fantastisk fin måte å få kunnskap om 80-tallet, da SAS ga ansatte smilekurs, var hvordan butikkenes ansatte jobber, sier professor kundebehandling mye mer i fokus i markedsføringsfaget, forteller Fagerstrøm. Asle Fagerstrøm ved Westerdals Oslo school of Arts, Communication and Technology. Etter en lang periode med mer fokus på tekniske Han mener metoden med hemmelige kunder er langt bedre enn spørreundersøkelser om kundetilfredshet.

løsninger og logisitikk, har bedrifter igjen fått øynene opp for hvor viktig de ansattes atferd er.

Norske selgere er blitt mye flinkere til å ta aktiv kontakt med kundene i forhold til i fjor, viser – Å spørre kunder hvor fornøyd de er, gir ikke alltid et riktig bilde av hvor godt de ansatte jobber, analysen. sier han til forskning.no. Mens 76 prosent av ekspeditørene henvendte seg til kundene i fjor, tok 96 prosent aktiv kontakt Alt fra sportsbutikker, klesbutikker og i årets undersøkelse. møbelforretninger til apotek, elektronikkbutikker

Romantiserer de historiske statuene i USA rasisme? Krigsmonumenter og statuer i USAs sørstater har lenge skapt splid blant amerikanere. Noen vil ha monumentene fjernet fordi de vekker minner om en skamfull fortid med slaveri. Andre vil bevare dem, blant andre landets president, Donald J. Trump: «Det er trist å se historien og kulturen i vår store nasjon bli revet fra hverandre med fjerningen av vakre statuer og monumenter», skrev presidenten nylig på Twitter. Presidentens melding kom i kjølvannet av at fascistiske grupperinger som Ku Klux Klan, nynazister og Alt-Rightbevegelsen marsjerte i Charlottesville Virginia for to uker siden i protest mot planene om å rive ned en statue av sørstatsgeneralen Robert E. Lee. For å forstå hvorfor statuer og andre minnesmerker setter sinnene i kok, må vi gå tilbake i historien. Sstatuene er på overflaten uskyldige minnesmerker over falne i den amerikanske borgerkrigen, forteller han. Men under overflaten er monumentene alt annet enn uskyldige. En del amerikanere, særlig svarte, ser statuene som et signal om at hvite amerikanere er stolte av en fortid med slaveri, deretter med offisielt raseskille, rasistiske lynsjinger og hvitt herredømme.

32

De hemmelige kundene har spionert i over to hundre butikker i 48 butikkjeder fra 10 ulike bransjer. En rekke kjente kjeder som H&M, XXL, Din Sko, Bohus og Biltema er med.

Foto: Tor Berglie

20 prosent av personene som får blodforgiftning, dør av det. Det er en ganske vanlig sykdom som tar livet av over seks millioner mennesker i verden hvert år. I Norge får fire av 1000 personer blodforgiftning årlig.

og byggevarehandler er med i undersøkelsen. Årets undersøkelse er den sjette i rekken.


Foto: Tor Berglie

Hvor mange kalorier kan man forbrenne på en time? Lars Nybo er professor ved Institut for Integreret Fysiologi ved Københavns Universitet og forsker på treningsfysiologi. – De aller fleste kan forbrenne rundt 600 kilokalorier i timen, mens supermosjonisten klarer mellom 1000 og 1200. Det finnes prestasjoner på 1700. Vi kan for eksempel se på den spanske sykkelstjernen Miguel Indurains timerekord fra 1994. Den femdoble Tour de France-vinneren syklet svimlende 55 kilometer på en time.

– Høyere enn det kommer vi nok ikke, ler Nybo. Noen former for trening er bedre for å forbrenne kilokalorier enn andre. For å gjøre forbrenningen unna raskest mulig, anbefaler Nybo løping, sykling, langrenn eller bruk av crosstrainer. – Man forbrenner mer hvis man får aktivert de store musklene i beina. Derfor forbrenner man vanligvis mer ved sykling og løping enn ved for eksempel ved svømming og kajakkroing, forklarer Nybo. Kroppen forbrenner også etter trening Samtidig spiller intensiteten også en rolle for hvor raskt kroppen kommer gjennom lageret av kilokalorier. Den samme turen gir større forbrenning hvis den foregår i høyere hastighet fordi det gir høyere luftmotstand. Dessuten skjer det en etterforbrenning etter treningen. Den er også avhengig av intensiteten av treningen. Luftmotstand og etterforbrenning kan bli 10% høyere bare ved å øke fra 10 til 12 kilometer i timen. Mer avslappet trening gir større vekttap. Raske løpeturer er imidlertid ikke den riktige løsningen hvis man vil slanke seg i en fart, forteller Nybo. De færreste av oss tåler å løpe 10 kilometer for full kraft hver dag. Det vil gi skader mye raskere enn kiloene forsvinner. Det er bedre å trene ved lavere intensitet. – Å gå er veldig bra for vekttap fordi man kan gjøre det i så lenge uten å bli skadet. Det er også noe man kan fortsette med dag etter dag, sier Nybo. Sykling også er bra fordi det ofte er mulig å sykle lenge. Jo mer du trener, jo flere kalorier trenger kroppen. Idrettsutøvere opplever ofte at de går ned i vekt når de reduserer treningsmengden – det gjør nemlig at de spiser mindre. Kaloriinntak spiller stor rolle. Kaloriforbrenningen er imidlertid bare den ene siden av saken hvis man ønsker å slanke seg.

Veier med midtdeler slites mye raskere På stadig flere veier blir bilene holdt unna hverandre med midtdeler. Det har redusert ulykkene dramatisk. Men veiene slites inntil 60 prosent raskere, viser ny svensk forskning. Utviklingen av spor i veien har økt med opptil 60 prosent på møtefrie veier med en kjørefil. På disse veiene blir det færre sideforflytninger av kjøretøyer, slii at slitasjen og belastningen konsentreres om smale spor på veistrekningen..

advarer om at satsingen kan bli presset fram av interessegrupper som foreningen Nei til frontkollisjoner. Mange norske veier er for smale for midtrekkverk, påpeker Elvik. Skal det settes opp midtrekkverk, krever det derfor mange steder veldig kostbare utvidelser av veien. Elvik oppfordrertil heller å satse på en kombinasjon av andre veitiltak som han mener er billigere og like effektivt. Dette kan være rumlefelt, lavere fart og fotobokser Midtrekkverk er et godt, men veldig dyrt trafikksikkerhetstiltak. Særlig når vi vet det at finnes billigere tiltak som gir samme effekt og som kommer flere trafikanter til gode.

Forskningsingeniøren ved VTI peker på to mulige løsninger: Enten bredere kjørefelt som gjør at bilistene får et større område å fordelen kjøringen på, eller asfaltblandinger som står Rumlefelt i midten og på sidene av veibanen viser seg nå som et svært effektiv tiltak for å hindre trafikkulykker. Det er også bedre imot den økte slitasjen. Begge deler vil kreve store rimelig. I august 2017 kunne Statens vegvesen rapportere om investeringer. en reduksjon i antall ulykker med hele 60 prosent på Her i Norge har trafikkforsker Rune Elvik ved strekninger med rumlefel. Dette var langt over hva vegvesenet Transportøkonomisk institutt (TØI) vært kritisk til det han hadde forventet av et så pass rimelig tiltak. mener er en ensidig satsing på midtrekkverk. Forskeren

Ikke dyrere å bygge motorvei i Norge Å bygge motorvei i Norge koster omtrent det samme som i Sverige og Danmark, hevder Statens vegvesen. Stikk i strid med hva både forskere, politikere og medier har fortalt oss.

graves vesentlig dypere under de nye motorveiene. I Norge blir det i tillegg brukt flere kroner på å gjøre nye motorveier estetisk vakre. Også det koster litt.

Det eneste Statens vegvesen finner at reelt er dyrere i Norge enn i nabolandene våre, er lønn til dem som bygger veiene. Høyere lønninger fordyrer nye norske motorveier Medier har flere ganger rapportert om hvor lite vi får for hver med 10 prosent. I motsetning til i Sverige er dessuten krone som investeres i veier i Norge. veiarbeidet momsbelagt i Norge. Da Produktivitetskommisjonen (Rattsø-utvalget) la fram sin sammenlignbare veiprosjekter for firefelts motorvei i første rapport i 2015 skrev Dagens Næringsliv at å bygge henholdsvis Norge, Sverige og Danmark, der man også veier er over 60% dyrere i Norge enn i Sverige. Nettavisen hadde forsøkt å justere for ulikt kostnadsnivå. rapporterte at det er dobbelt så dyrt å bygge vei i Norge. Lignende påstander ble brakt videre av flere andre medier.

Foto: Tor Berglie

Nybo kom fram til følgende resultat: Indurain forbrente om lag 1700 kilokalorier.

Men er det riktig? Statens vegvesen har nå utviklet en metode for å sammenligne prisen på bygging av nye motorveier. Her justeres prisen på den nye veien for f.eks. broer, tuneller, terreng og grunnforhold. Puttes disse og et par andre faktorer inn i regnestykket – og likt sammenlignes med likt – så blir prisen for å bygge motorvei omtrent den samme. I Danmark og Sør-Sverige er det lite tele i bakken. I Norge er det mye frost og det må

33


Foto: Tor Berglie

Alle skader skal meldes til 02300 Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann­skader skal også meldes politiet. Spørsmål sendes på e-post til Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til: Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56) Sparebank 1 Gruppen, v/Magne Gundersen Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Postboks 778 Sentrum, 0106 Tekst Oslo. og foto: TERJE HANSTEEN Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Flytting Vi skal flytte i høst. Dekker innboforsikringen skader som måtte skje under flytting?

Ja, LOfavør Kollektiv Hjem har en egen flyttedekning for skader i forbindelse med inn- og utbæring mellom bolig og bil, samt under transport. Foto: Tor Berglie

Det er noen viktige begrensinger som jeg vil nevne. Skader som oppstår som riper, avskallinger, flekker og lignende er ikke omfattet av dekningen. Får du en stygg ripe i salongbordet er dette altså ikke dekket.

Det er også unntak for skade på piano eller flygel. Videre dekkes ikke tyveri når flyttingen utføres av et transportfirma. Det er derfor svært viktig at du flytter gjenstandene dine på forsvarlig måte og at de er godt sikret. Ved tyveri er erstatningen begrenset til kr 500 000 mens enkeltgjenstander og samlinger uansett er begrenset til kr 100 000 under flytteprosessen. Magne Gundersen

Innbo

Kredittkort

Jeg bare lurer på hva som regnes som innbo?

Jeg har et MasterCard som er brukt helt opp nå etter sommerferien. Og så har jeg kr. 40.000 på sparekonto. Bør jeg betale vekk gjelden på kortet med sparepengene?

Med innbo menes inventar, møbler, utstyr og andre eiendeler du eier og bruker. Ofte er dette eiendeler som du tar med deg når du flytter. Gjelder også ting som står i kjeller, loft og garasje. Gulv, vegger, tak og ledninger og rør for vann og strøm samt fastmontert utstyr som panelovn og innebygde skap regnes ikke som innbo, men som en del av boligen. Magne Gundersen

Jeg synes du skal betale ned kredittkortgjelden så fort du kan, selv om det betyr at du tømmer sparekontoen. Saldo på kredittkortet koster fort mye penger i renter, særlig om du bare betaler minimumsbeløpet. Men samtidig råder jeg deg til å fylle opp sparekontoen på nytt. Det er en god økonomivane å ikke å bruke opp alt man tjener, men legge noe til side hver måned. Magne Gundersen

Depositum Jeg skal snart flytte, men har ikke spart opp penger til depositum. Har du forslag til hvordan jeg kan løse det? Når du skal leie bolig er det vanlig at utleier krever sikkerhet i form av et depositum, gjerne tre måneders husleie. Beløpet settes på en sperret depositumskonto som du og utleier oppretter sammen. Har du ikke tilstrekkelig med penger kan et depositumslån være en god løsning. Som LO-medlem kan du gjennom LOfavør få et gunstig depositumslån med 2 prosentpoeng lavere rente enn andre kunder i SpareBank 1. I tillegg får du halv pris på etableringsgebyret. Du kan låne inntil tre månedsleier, maks 30.000 kroner og få inntil 5 års nedbetalingstid. Noe jeg ikke anbefaler er å bruke kredittkortet til å betale depositumet. Da kan du fort ende opp med å slite med en høy kredittgjeld som du vil oppleve blir krevende å betale tilbake. Magne Gundersen

34


MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Foto: Hallvard Bræin

Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262

35


Avsender: FLT • Pb. 8906 Youngstorget • 0028 Oslo

Nr 7-2017

En trist historie Den spanske sten valgte å sette inn politi med køller og gummikuler mot folkeavstemningen i Catalonia søndag 1. oktober. Over 840 mennesker ble skadet og mange stemmelokaler ble raidet av politiet. Hvis regjeringen i Madrid ønsket å vinne venner i Catalonia kunne den knapt gjort noe dummere. Den katalanske regionale regjeringa erklærer på sin side at 42.3 prosent av velgerne deltok i folkeavstemningen og at 90 prosent av dem stemte for uavhengighet.

Det er liten tvil om at regjeringa i Madrid har behandlet den katalanske uavhengighetsbevegelsen med en arroganse, og til slutt med en vold, som ikke har minsket ønsket om løsrivelse, men heller tvert om. Den spanske regjeringen hevder at Catalonia ikke ensidig kan erklære selvstendighet. Det samme argumentet ble brukt av den svenske regjeringen i 1905. Ut fra tankegang som lå bak løsrivelsen avi Norge i 1905, er det ingen tvil om at Catalonia har rett til å erklære selvstendighet. Men skulle det bli etablert en katalansk stat, er det ikke sikkert at Spania vil la den gå. Vi kan godt komme til å se hardere undertrykking og unntakstilstand som Madrids svar.

Situasjonen i Spania/Catalonia virker helt fastlåst. Oppførselen til regjeringen i Madrid får tankene tilbake gamle tider. General Franco styrte Spania med jernhånd helt fram til sin død i 1975. Under Francos diktatur ble hundretusener av mennesker fengslet og henrettet, og baskerne og katalanerne i Nord-Spania ble undertrykt. Det er minnene om denne historien som dukker opp i forbindelse med undertrykkelsen av katalanerne i dag.

Ledelse og Teknikk nr 7 2017  

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og Teknikk nr 7 2017  

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk