Page 1

www.flt.no

Nr 7 - 2016 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Spenncom på Hønefoss er best i klassen Gratis bibliotek: En suksesshistorie i Oslo En solskinnshistorie:

Permittert. Overtallig. Snudde motgangen.

Mytene om «vekstfremmende skattepolitikk» Varslere møtes med represalier og utfrysing


Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

INNHOLD Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte.

nr 7 - 2016

Leder

side

3

side

4

Kristiansund: Permittert, men fikk ny jobb

Kristiansund: To tøffe år for avdeling 40

side

Verre for varslere

side

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Usikkerhet om framtida hos AIM

side

Faks: (+47) 23 06 10 17

Årets betongelementfabrikk

side

Uføre jobber ikke mer

side

Unge står utenfor arbeidslivet

side

6 8 10 12 14 16

side

18

side

20

Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Webadresse: www.flt.no E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Grafisk produksjon: Tor Berglie Grafisk Design E-post: tor@glog.no Opplag: 22.000 Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Kronikk: Finansministeren sprer myter

Ledelse og arbeidsliv: Produktiviteten innenfra

Bibliotek: Et skattekammer for unge

side

Tips for tillitsvalgte

side

24 26

side

28

side

31

Fra Arbeidslivsavdelingen: Permitteringer

Læreplasser: Tillitsvalgte bidrar

Fra forskning.no:

Forsidefoto: Tor Berglie

Teknikk, forskning, vitenskap

side

Bank og forsikring:

side

32 34


R

EDAKTØREN HAR ORDET

astor.larsen@flt.no

Kollektive ordninger

Legestreiken ble stanset av tvungen lønnsnemd.

Foto: iStock

Det er bare å beklage at arbeidsgiverne spekulerte i dette ved ikke å ta i bruk de dispensasjonene som ble gitt.

Streiken til Legeforeningen dreide seg om fundamentale prinsipper som angår alle fagorganiserte – kollektive eller individuelle ordninger. I en kommentar fra Ledernes forbundsleder Jan Olav Brekke og FLTs forbundsleder Jonny Simmenes heter det: – Dette er alvorlig. Arbeidstidsordninger som krever omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven skal ikke avtales individuelt. Legeforeningen tar nå en viktig kamp for mange andre bransjer. Spekters, og dermed Statens krav om individualisering av avtaleverket, vil svekke det kollektive avtaleverket og dermed være med på å tømme den norske samarbeidsmodellen i arbeidslivet for innhold. Det vil åpne for flere lange arbeidsuker, høyere arbeidsbelastning og svekket sikkerhet ikke bare på sykehus, men også eksempelvis på plattformer. Den siste tiden har vi opplevd et økende press for å åpne for økt styringsrett på arbeidstid, sist ved forslagene som ble presentert i arbeidstidsutvalget. Trenden bekymrer oss.

Simmenes påpekte også følgende mens streiken enn pågikk: «Legeforeningen kjemper nå en kamp for hele fagbevegelsen. Streiken handler om en aggressiv arbeidsgiverforening (Spekter) som vil erstatte kollektive arbeidstidsavtaler med individuelle avtaler hvor hver ansatt lege skal være sin egen lykkes smed.» Legeforeningen har, i tillegg til FLT og Lederne, også fått støtte fra Politiets Fellesforbund (Akademikerne), Forskerforbundet (Unio) og SAFE (YS). Flere forskere og økonomer har også gått ut med støtte til Legeforeningen fordi «Spekter (…) vil ødelegge ordningen med kollektive avtaler».

arbeidstakernes rettigheter. Men de gjorde det i denne streiken. Legeforeningen slåss for kollektive avtaler for å fastsette arbeidstid, ikke at hver enkelt skal stå med lua i handa. Vinner arbeidsgiverne fram er det et slag mot hele den norske samarbeidsmodellen. Den kan bare fungere dersom fagforeningene er sterke – aldri ellers. Det er ikke uten grunn at forbundsleder Simmenes har kalt Spekter en «aggressiv arbeidsgiverforening». Det er Spekter som også er motparten til Norsk Lokomotivmannsforbund og som har framprovosert en streik i jernbanen. Spekter er også motpart ovenfor våre medlemmer på AIM (tidligere Luftforsvarets Hovedverksted Kjeller).

Enkelte LO-organiserte – også medlemmer i FLT – har reagert på støtten til legene. De blir framstilt som høytlønte og usolidariske. Det kan selvsagt sies mye om legene og deres lønn – eller at de historisk ikke har stått i spissen for å bedre Astor Larsen Redaktør

3


– Den dyre arbeidskraften i Norge er også en velsignelse. Den tvinger oss til å være innovative og effektive, påpeker Iren Sæterbø. Og vi ligger langt framme.

Iren Sæterbø jobber i SIV Industri-inkubator som prosjektleder for IN2offshoret og Det Digitale Kompetanseløftet Nordmøre. Hun har en bachelorgrad i petroleumslogistikk og hun har jobbet innenfor olje og gassbransjen etter at hun tok utdannelsen sin. Hun har jobbet i forskjellige administrative stillinger på Ormen Lange utbyggingen før hun de siste 8 årene har jobbet i Aker Solutions i Kristiansund. Der hadde hun flere roller, men i hovedsak innenfor HR og ressursstyring. Men i august 2015 ble hun permittert i Aker Solutions. – I begynnelsen var jeg ikke så veldig aktiv på arbeidsmarkedet, jeg var ikke det. Jeg var jo sikker på at jeg ville komme tilbake. Men i mars 2016 ble jeg sagt opp, tre måneders oppsigelse. Det var flere som måtte gå i Aker Solutions. På det meste var det vel 170 ansatte i Aker Solutions i Kristiansund. Nå er det 50 tilbke. Da ble

4

jeg også aktiv på jobbsøkerfronten. Jeg måtte ta grep. Jeg søkte på det jeg kunne, men det var jo ikke så mye å søke på i Kristiansund.

Fikk hjelp – Det må ha vært en tøff tid? Fikk du bistand fra forbundet? – Ja, jeg gjorde det. De tillitsvalgte på Aker Solutions stilte opp. Jeg fikk også bistand i forbindelse med 15-1-møte og seinere på 17-3møte. Fra forbundskontoret stilte Marius opp. Men så fikk jeg ny jobb og dermed lot vi saken ligge. Uansett: Hele saka viser hvor viktig det er å være fagorganisert.

Arbeidsløshet På Ytre Nordmøre, og det inkluderer Kristiansund, er det ganske stor arbeidsløshet. På Indre Sunnmøre er det bedre tider. Min nåværende

arbeidsgiver, SIV-Industri-inkubator, har mye av aktiviteten retta mot Indre. Her har flere av bedriftene satt omsetningsrekorder. Det er laget et nettverk i området som består av 12 bedrifter, i forskjellige sektorer, mekaniske bedrifter, innenfor treindustri, automasjon og transport – for å nevne noe. Internhandelen mellom disse bedriftene har økt kraftig. Jeg er jo opprinnelig fra Indre Nordmøre, og det er jo en fordel. Jeg bor i Kristiansund, men jobber nå 60 prosent i Surnadal og 40 prosent i Kristiansund. Opp mot offshore går det ikke like bra.

Grundere En viktig sak for oss er å hjelpe gründere, forteller Iren. – Det er mange gode ideer på Indre Nordmøre, vi hjelper grundere i gang. Og vi har et samarbeid med NTNU i Trondheim. Vi må være i forkant, ta teknologien i bruk. Den fins.


Den dyre arbeidskraften

Studier Iren har vært aktiv på studiefronten. – Jeg har nå startet på et masterstudium i Molde, kan hun fortelle. Og jeg får full støtte fra arbeidsgiver til det. Men jeg har også studert med Addisco, i årene 2009 og 2010 tok jeg personalpsykologi og prosjektledelse. Jeg tror jo også det hjalp meg til å få ny jobb. Etter at jeg ble medlem i forbundet i 2009 har jeg vært på superkurshelg. Og nå er jeg sekretær i avdelinga her i Kristiansund. En solskinnshistorie, ja vel. Men solskinnshistorier skal også fortelles, ikke minst i disse noe dystre tider.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

– For et år siden ar vi rundt 170 ansatte. Nå er vi 50 igjen. Det er lite hyggelige være blandt alle disse tomme pultene, sier Iren. 5


To tøffe år Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Hvordan står det egentlig til med avdeling 40 Kristiansund? – Jo takk, bare bra, svarer Edit Bjerkan. Men det har vært to tøffe år. Nå har avdelingen rundt 200 medlemmer, kan Edit fortelle. Men i 2008, det året jeg ble medlem, lå avdelingen helt nede, og det hadde den gjort i ti år. Nå tør jeg si at en hel region har kommet opp og gå, Haram, Ålesund, Kristiansund. Så kan hun fortelle at de store bedriftsgruppene har blitt borte. – Vi var 22 FLT medlemmer her på Aker Solutions. Nå er vi 11 tilbake. Edit forteller om sine mange år i fagbevegelsen. – Jeg har vært tillitsvalgt siden 1986. Jeg har vært med i Hotell- og Restaurant, jeg har vært i HK. Og siden 2008 i FLT. Jeg ville være med i et forbund som er tilknyttet LO, noe annet er ikke aktuelt for meg. Derfor fant jeg fram til FLT. Og jeg har brukt det som fins av kurs og utdanning i forbundet. Jeg må sies å være et dyrt medlem.

Nedskjæringer – Det har vært store nedskjæringer på Aker Solutions i Kristiansund. Skal det kappes mer? Nei, ikke i denne omgang. Det er ikke bare blitt kappet inn til beinet, det er blitt kappet i beinet. Men vi har en kontrakt med Shell og den går fram til 2018, der må vi levere. Dessuten håper vi på Zidane-feltet – eller Dvalin som det er blitt døpt om til. Dette vil primært være til fordel for Stavanger og Egersund, men også for oss i Kristiansund. – Mange i Aker Solutions i Kristiansund har måttet slutte. Har de fått seg ny jobb? – Mange har fått seg det, men slet ikke alle, forteller Edit. – Og jeg skal straks av gårde på ferie. Det fortjener hun etter to harde år. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

6


Aker Solutions Aker Solutions er et internasjonalt oljeservice-selskap som leverer ingeniørtjenester, fabrikasjon, teknologiprodukter, vedlikehold, spesialist- tjenester og totalløsninger til oljeindustrien. Hoveddelen av virksomheten omfatter leveranser til olje-, gass- og petrokjemianlegg. Konsernet har også en betydelig aktivitet knyttet til leveranser til prosjekter for gass- og kullkraftverk, metallforedling og andre utvalgte industrier. Aker Solutions ble etablert våren 2004 som Aker Kværner, først med Kværner som hovedaksjonær og morselskap. Etter flere etterfølgende reorganiseringer, ble Aker ASA hovedaksjonær i Aker Kværner sommeren 2004. Aker ASA kontrollerer 40 % av aksjene i selskapet gjennom eierselskapet Aker Holding. Akers historie går tilbake til 1841 da den første mekaniske virksomheten ble etablert ved bredden av Akerselva i Oslo [den gang Christiania]. Gjennom de første hundre år var Aker i første rekke engasjert innen mekanisk produksjon av forskjellig slag og skipsbygging. Fra tidlig i det 20. århundre var produksjon av hvalfangst-, passasjer- og lasteskip viktig, men gradvis ble produksjon av oljetankere stadig viktigere. På midten av 1960-tallet var Aker en av verdens største byggere av supertankere. Sent på 1960-tallet orienterte virksomhetene seg mot olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen. I første omgang leverte selskapet mekanisk utrustning til betong- og stålunderstell samt borerigger bygget etter eget design. Etter hvert deltok konsernet i byggingen av betongunderstell, dekksmoduler og sammenstilling av komplette plattformdekk. Aker ble en ledende leverandør av totalprosjekter, produkter og tjenester til offshoreindustrien. Entreprenøren og industrimannen Kjell Inge Røkke har som hovedeier vært en førende kraft i utviklingen av Aker siden midten av 1990-tallet. (Kilde: Wikipedia)

7


Verre for varslere Tekst: TORMUND HANSEN SKINNARMO og ASTOR LARSEN Foto: TORMUND HANSEN SKINNARMO og TOR BERGLIE

varsle blant de resterende 47 prosent er frykt for represalier og utfrysning. Én av fire som varsler svarer at de har opplevd represalier. – Hadde dette resultatet kommet fram fra kun en undersøkelse, ville jeg trodd at det var en feil. Men vi har gjort tre ulike undersøkelser, og alle viser den samme tendensen, sier forskningssjef Sissel Trygstad hos Fafo.

FLT har sammen med seks andre Nestleder i FLT Ulf Madsen er bekymret. forbund deltatt i en Fafo-undersøkelse – Jeg er bekymret. Vi skulle tro lovverket og senere års økte fokus på varsling ville føre til om varsling. Både denne undersøkel- en bedring. Istedenfor ser vi altså det motsatte. sen og en tilsvarende måling for hele FLT har vært pådrivere for en bedre varslingbefolkningen viser at stadig flere skultur, men det er åpenbart at dette arbeidet må intensiveres i årene fremover, uttaler Madsen. opplever negative konsekvenser ved varsling. Om undersøkelsen Fafo har gjennomført en undersøkelse blant et representativt utvalg i befolkningen generelt, samt en dybdeundersøkelse i forbundene FLT, Utdanningsforbundet, Sykepleierforbundet, Politiets Fellesforbund, NTL, Legeforeningen og Juristforbundet. Mer enn 3.700 FLT-medlemmer responderte på undersøkelsen. Fafo gjennomførte en liknende undersøkelse i 2010, og har sammenliknet svarene med årets undersøkelse. Hovedtendensen er at færre oppnår endringer når de varsler (dårlig varslingseffektivitet), at flere opplever represalier når de varsler og at færre ville varslet igjen. Av dem som har vært vitne til kritikkverdige forhold svarer 53 prosent at de varsler. Det største argumentet mot å

8

Private contra offentlige Arbeidstakere i offentlig sektor vurderer sine muligheter til å ytre seg offentlig som dårligere enn ansatte i privat sektor fremgår det av undersøkelsen. – Mange er overrasket over dette resultatet, men jeg tror at dette kan forklares med at store private bedrifter hvor de fleste FLT medlemmer er organisert, har sterke fagforeninger og gode samarbeidsforhold med bedriften. God varslingskultur har konsekvenser for sikkerhet, læring og utvikling på arbeidsplassen. Så selv om «våre» bedrifter kommer bedre ut i undersøkelsen har vi likevel en stor jobb å gjøre fremover fordi det er store mangler også i bedrifter med FLT- ansatte, fortsetter Madsen. FLT skiller seg ut fra de andre forbundene ved at en høyere andel er sikre på at uønskede hendelser blir rapportert enn i andre forbund. FLT er det forbundet der høyest andel svarer at de har varslingsrutiner på arbeidsplassen, og FLT-medlemmer har i større grad enn andre forbund fått opplæring i hvordan varsler skal håndteres. FLT er blant de forbundene som har høyest varslingseffektivitet. Blant FLT-med-


lemmer svarer nesten halvparten at varslingsrutinene har gjort det enklere og tryggere for arbeidstakere som varsler, mens andelen i de andre forbundene er mellom 30 og 40 prosent..

Mindre effekt Et annet tall som overrasker forskerne er at varslingseffektiviteten har gått kraftig ned. I 2010 svarte halvparten av de spurte at det hjalp å varsle. I år har tallet falt til skarve 36 prosent. Og verst er situasjonen i det offentlige. Bare 27 prosent av Norsk Tjenestemannslags medlemmer svarte at det hjalp å varsle. Sammen med Politiets Fellesforbund og Legeforeningen, kommer NTL dårligst ut blant de syv forbundene som deltok. Dette gjelder også spørsmålet om medlemmene risikerer å bli møtt med uvilje fra ledelsen. – Dette er bekymringsfullt, sier John Leirvaag, leder i Norsk Tjenestemannslag (NTL).

En stor andel frykter at det ville ført til for store ubehageligheter eller at de har sett at dette har medført store personlige belastninger for andre ansatte. Dette tallet har holdt seg jevnt over flere år, men nå frykter Sissel Trygstad i Fafo at også det kan øke.

sialdepartementet med et forslag av ytterligere oppstramming av reglene. Men panelet som diskuterte utviklingen under Fafos rapportlansering denne uken, var enige om at strengere lover ikke er nok i seg selv. Tre av ti kjenner ikke til bestemmelsene, viser undersøkelsen.

– Det at flere opplever represalier og at varslingseffektiviteten har gått ned, kan over tid føre til at færre velger å varsle. Dette kan være starten på en negativ spiral, sier hun.

– Vi snakker alt for lite om varsling. Her har fagbevegelsen en jobb å gjøre. Det vi i LO Stat kan gjøre er å få dette inn i kursene våre. Regelverket er bra, men vi må ha større fokus på det, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat.

– Våre medlemmer forvalter rettigheter på vegne av befolkningen. De skal være trygge på at rettsikkerheten blir ivaretatt. Vi ser at dette kan komme i skvis med ledelsens forventninger om effektivitet. Blant annet i NAV ser vi at det har blitt innført et tellesystem i saksbehandlingen, sier han.

Arbeidstakere i midlertidige stillinger eller som har vært i en omorganiseringsprosess i løpet av de siste to årene, er de som vurderer sine ytringsmuligheter dårligst. I undersøkelsen har de svart at de forventer at varsling har liten effekt og at de forventer represalier. Dermed kan det virke som toleransen for kritikk er mindre i omorganiseringsprosesser, mener Fafo.

Minker med omstilling

Mer kursing

Omtrent halvparten av medlemmene i de syv forbundene som var med i undersøkelsen svarer at de har unnlatt å varsle, selv om de har opplevd kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Den negative utviklingen har kommet på tross av at det i 2007 ble innført en bestemmelse i Arbeidsmiljøloven som skal beskytte nettopp varslerne. I sommer kom Arbeids- og so-

– Hos arbeidsgiverne er jeg redd viljen ikke er stor. Det går lett i praten, men er verre å få ned på papiret, sier hun.

9


En AIM av misnøye og usikkerhet

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

På AIM krangler FLT-klubben med Spekter om pensjonsordningen på bedriften, og dette vil også bli hovedsaka ved tariffoppgjøret neste år.

10


D

Øivind Kongsvold , leder i FLT avdeling 6.

et store stridsspørsmålet ved årets tariffoppgjør var pensjonsspørsmålet. Dette til tross for at Stortingets innstilling er klar: «Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Venstre, viser til at de ansatte i selskapet nylig har vært gjennom en omfattende omstillingsprosess, og at en omdanning til AS med nye eiere vil gi nye runder med omorganisering og usikkerhet. Flertallet vil understreke at de ansattes rettigheter og pensjonsordninger i statsforetaket må videreføres. Dette gjelder også avtalen om en lukket ytelsesbasert pensjonsordning i Statens pensjonskasse for ansatte i selskapet fra før omdannelsen til statsforetak». Forsvarsminister Ine Marie Søreide Eriksen fra Høyre vil imidlertid ikke godta Stortingets innstilling. Hun hevder at det er styret i AIM som må bestemme i dette spørsmålet. Hun er altså på direkte kollisjonskurs med Stortinget. Forhandlingene mellom LO-stat – på vegne av FLT på AIM – og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter på vegne bedriften – er også vanskelige nettopp fordi Spekter heller ikke vil godta Stortingets syn. Spekter vil at det i framtida skal være en innskuddsbasert ordning.

AIM Det er altså ikke uten grunn at usikkerheten og misnøyen er stor blant FLTs medlemmer på Kjeller. Neste år Tariffoppgjøret i 2017 er et såkalt mellomoppgjør. Det betyr at det bare skal forhandles om lønn. Men ikke for AIM, den nåværende tariffavtalen ble prolongert for bare ett år og utløper 31. mars 2017. Alt må derfor på bordet igjen på Kjeller både for FLT og Fellesforbundet. Det hersker også stor usikkerhet rundt eierforholdet til bedriften. Det er bestemt at bedriften skal selges, og at staten skal sitte tilbake med en eierandel på minimum 50 prosent. Hvem som er aktuelle kjøpere er imidlertid helt uklart, og heller ikke hvordan det skal sikres at staten beholder minimum 50 prosents eierandel. Det er altså ikke uten grunn at det er usikkerhet og misnøye blant FLTs medlemmer på Kjeller. Avtalen som nå er inngått – altså prolongering av tidligere avtale – har vært ute til uravstemning på Kjeller. FLTs medlemmer har godtatt den. Nå er forberedelsene i gang til tariffslaget neste år.

Aerospace Industrial Maintenance Norway AS (kortnavn: AIM Norway) er et norsk statsaksjeselskap som eies av Forsvarsdepartementet. AIM Norway ble opprettet 15. desember 2011 ved at Luftforsvarets Hovedverksted Kjeller ble omdannet til statsforetak. AIM Norway driver med reparasjon og vedlikehold av blant annet fly og helikoptere, flymotorer, flyinstrumenter, aggregater, radarer og radio-, tele- og datautstyr. Hovedkunden er Forsvaret, og de største oppdragene er knyttet til vedlikehold og modifikasjoner av F-16 og Sea King. Selskapet har som mål å være i stand til å konkurrere seg til og kunne påta seg større vedlikeholdsoppdrag for blant annet leverandørene av materiell til kampflyet Lockheed Martin F-35 Lightning II, marinehelikopteret NH90 og redningshelikopteret AW101. Foretaket har omkring 470 ansatte og holder til ved Kjeller flystasjon nord for Lillestrøm. I desember 2014 inngikk AIM Norway intensjonsavtale med Pratt & Whitney som én av tre bedrifter som vil kunne utføre vedlikehold på motorene til F35-jagerflyene. I februar 2015 streiket de ansatte i AIM Norway, med den konsekvens at Luftforsvarets redningshelikoptere ble stående på bakken. I november 2015 igangsatte Forsvarsdepartementet en prosess for å omdanne AIM Norway fra statsforetak til aksjeselskap. Erna Solbergs regjering fremmet i mars 2016 forslag for Stortinget om å omdanne selskapet og til endring i statlig eierandel. Selskapet ble aksjeselskap fra 1. august 2016.

11


Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

Best i klassen Bjørn Erik Dammen, Jim Gallagher og Hanne Kroknes har ikke tenkt å gi seg med det første hos Spenncon utenfor Hønefoss. De trives altfor godt til det.

I fjor ble Spenncon kåret til årets betongelementfabrikk. Entusiasme, initiativ, ansvar og fremtidstro preger bedriften, var juryens begrunnelse. Det er stikkord FLT-medlemmene hos Spenncon i Hønefoss gjerne bruker selv når de skal beskrive bedriften.

12


D

et er travle tider på Hensmoen industrifelt utenfor Hønefoss i disse dager. Daglig frakter mellom 20 og 50 trailere ferdige betongelementer til byggeplasser rundt om på Østlandet, blant andre til Fornebu hvor et stort leilighetskompleks er under oppføring. Aldri tidligere har det vært så hektisk, forteller transportleder og nestleder i FLT-klubben, Bjørn Erik Dammen (55). - Vi har blitt nødt til å sette bort noe av produksjonen til andre fabrikker i konsernet. Akkurat nå er det høy byggeaktivitet på Østlandet, og det merker vi godt. Felles dugnad Sånn har det ikke alltid vært. Det bekrefter FLT-medlemmene fagbladet fikk møte. Betongbransjen er en bransje med store svingninger, og med hyppige permitteringer. Senest i fjor var Spenncon midt i en stor omorganisering, og en del ansatte andre steder i konsernet måtte gå. Nå går det sakte men sikkert i riktig retning, og nærmere 7000 billass ruller ut fra fabrikken hvert år. Deler av fabrikken har 3 skift. - Denne industrien er syklisk, legger klubbleder Jim Gallagher (46) til. – Selv om det var et tøft år i fjor, kom vi gjennom det. Omstillingen innebar også at samtlige måtte ned i lønn et års tid. Det var en felles dugnad i hele Spenncon og det ble mange tøffe tak. Men det viste også hvor glade folk er i arbeidsplassene sine. Vi klarte oss mot alle odds, og med fulle ordrebøker. Hjørnesteinsbedrift Spenncons opprinnelse var bedriften Forspent Betong som ble etablert i Hønefoss i 1961. Etter flere navnebytter og oppkjøp, er det konsernet Consolis SAS med hovedkvarter i Paris som i dag eier Spenncon AS. Spenncon har fabrikker flere steder i Sør – Norge og har per dags dato 520 ansatte, 210 av dem er i Hønefoss hvor også den største fabrikken i Spenncon holder til. De andre produksjonsanleggene ligger i Bergen, Sandnes, Hjørungavåg og Verdal. Det er mange betongprodusenter i Norge, og Spenncon er blant de ledende. Kundene er i all hovedsak entreprenører som

trenger betongelementer til boligprosjekter og forretningsbygg. Det er verdt å legge til at Spenncon er en av de desidert viktigste bedriftene i Hønefoss, og flere lokale underleverandører er avhengige av å kunne levere til Spenncon. Skulle Spenncon måtte stenge dørene, ville det gi store ringvirkninger.

hvis kunden ikke har fått det han trenger. Daglig må jeg forholde meg til 10-15 byggeplasser. Hanne og Jim er tekniske tegnere og har holdt det gående henholdsvis 16 og 22 år i bedriften. Utviklingen har vært rivende for de som jobber med teknisk tegning, sier de to og husker hvordan det var tidligere med enkle hjelpemidler. I dag handler alt om 3D.

Høy fagforeningsbevissthet Høy trivsel og ryddige forhold preger bedriften utenfor Hønefoss, mener de vi snakket med. De ansatte har fått innvilget mange goder. Forholdet til ledelsen er godt og bedriften ønsker at de ansatte skal organisere seg. De aller fleste er da også det. Spenncon har en lang tradisjon for fagforeningstilknytning, og i dag er en rekke forbund representert, de fleste tilhører LO-familien. Samarbeidet fagforeningene seg imellom går bra. FLT har per dags dato 24 medlemmer, men det kan bli flere, sier Hanne Kroknes, sekretær i klubben(55). - Jeg er jo stadig på jakt etter flere. Senest i går snakket jeg med to nye potensielle medlemmer. Jeg tror nok det er sånn cirka 4-5 potensielle medlemmer der ute. Vi får se hva vi får til. - Hva betyr så medlemskapet i FLT for dere? - Først og fremst tryggheten hvis det skulle skje noe. Forsikringen er jo også et stort pluss, ja de er egentlig helt suverene. Jeg har selv måttet bruke dem ved et par anledninger, sier klubblederen. Han får bekreftende nikk fra sine kollegaer, som ikke kunne tenke seg å ikke være organisert. Sånn er det bare. Lærer hele tiden noe nytt De 24 FLT-medlemmene har som de fleste ansatte lang fartstid i bedriften og har ulike jobbfunksjoner hos Spenncon. Bjørn Erik Dammen startet for 22 år siden, han har gått gradene og har nå i flere år vært transportleder. Daglig pendler han fra Nes i Ådal.

Heder og ære - «Spenncon AS Hønefoss har fornyet seg kontinuerlig, den har vært berørt av oppturene og nedturene i byggenæringen og likevel stått frem som en bauta for bransjen. Fabrikken fornyer seg ved å bygge nye og effektive produksjonslinjer og viser samfunnsansvar ved å satse på løsninger som gir miljøgevinster, mer enn 90 prosent av vrakproduksjonen resirkuleres og gjenbrukes. Store deler av den tekniske litteraturen som bransjen nyter godt av har sitt tidlige utspring fra miljøet ved fabrikken og konsernet som den er en del av. Fabrikken er fremdeles sterkt involvert ved å sette agenda for bransjens HMS-arbeid, utvikling av veiledere og håndbøker og for videreutvikling av bransjen. Bedriften har en svært god kultur for kompetansebygging og sikkerhet i alle deler av verdikjeden, dette har resultert i kraftig forbedret produktivitet og betydelig redusert skadefrekvens de senere årene.

Ole Martin Tangen, styremedlem i FLT-klubben, har hele 32 år bak seg hos Spenncon. Men det ryktes at en dame har vært med helt siden starten i 1961.

- Vi modellerer hele bygg, all info blir lagt inn på modellen, så lages det tegninger ut av det. Mens vi før tegnet døde 2D – tegninger, bruker vi nå mye mer tid på å modellere. Hele tiden har vi sidemannskontroll og en montasjeleder som også skal ha et ord med i laget. - Hender det at dere gjør feil? - Ja, det hender, men da har det også glippet gjennom mange ledd, sier Jim som føler at han lærer noe hele tiden. Og trenger de kursing, så er det bare å be om det. Internt av to superbrukere, eller eksterne kurs.

Alle ansatte gjennomgår 40 timers HMS-grunnkurs, sammen med mange andre målrettede tiltak bidrar dette til høy skår på trivsel og samhandling på fabrikken. Bedriften har et nært samarbeide med den lokale videregående skolen, og har et stort antall lærlinger. Fabrikken har likevel en målsetting om å øke antallet læreplasser fremover, bedriften tar altså ansvar for kompetansebygging nå og for fremtiden.» Dette står blant annet å les ei juryens begrunnelse for å tildele Spenncon æresbevisningen Årets Betongelementfabrikk.

(Kilde: Byggeindustrien)

-Min jobb innebærer den daglige kontakten med byggeplassene. Det er mitt ansvar å komponere lasten som går ut, og ikke ett element går ut uten at vi har sjekket det. Det kan være heseblesende av og til. Ofte må vi svinge oss fort rundt,

13


Uføre jobber ikke mer – reform til tross Tekst og foto: ALF TORE BERGSLI Foto: TOR BERGLIE

Nye regler skulle gjøre det lettere for uføretrygdede å delta i arbeidslivet. Første halvår var det få effekter å spore. Informasjon til de uføre og tiltak overfor arbeidsgiverne kan hjelpe, påpeker Fafo-forsker

2015, første nyttårsdag: «Uførepensjon» i folketrygden ble med ett historie. Nå het det «uføretrygd». Dette var selvsagt ikke den viktigste endringen. For heretter skulle det være enklere for landets uføretrygdede (tidligere uførepensjonister) å delta på arbeidsmarkedet. Enten litt eller mye, alt etter den enkeltes ønsker og evner. Seks måneder senere kunne man tenke seg at man så noen virkninger. En gjennomgang utført av Fafo-forskerne Magne Bråthen og Roy A. Nielsen viser derimot få tegn til endring. – Et halvt år er selvsagt kort tid for at man skal rekke å finne og begynne i en ny jobb. Vi har derfor også inkludert om flere uføre enn før ønsker å jobbe i analysen. Men heller ikke dette endrer resultatene, utdyper Bråthen.

Hverken mer jobbing eller mer lyst Så langt det lar seg måle, har altså arbeidsdeltakelsen blant uføre stått på stedet hvil i sitt første halve år, viser rapporten Uførereformen: Konsekvenser for yrkesdeltakelsen. I utgangspunktet var det riktignok enkelte endringer å spore i gruppens arbeidsdeltakelse – den gikk svakt opp blant menn, og svakt ned for kvinner. Men da forskerne kun studerte hva som kunne knyttes til selve reformen finner de følgende. Blant menn har ikke reformen påvirket yrkesdeltakelsen verken for de fullt eller delvis uføre. Blant kvinner med gradert trygd, som utgjør en tiendedel av alle uføre, har reformen ført til noe lavere yrkesdeltakelse. For å dra et ordspill, kan man altså påstå at reformen som skulle øke yrkesdeltakelsen blant uføre selv havnet i et uføre i sitt første halvår. Dette betyr likevel ikke at den er dømt til å mislykkes, ifølge Bråthen: – Nei, det er den ikke. Men flere tiltak må nok til. For det første har innholdet i reformen vært uklart for mange uføretrygdede. Et annet problem er at tiltakene kun er rettet mot dem, og ikke arbeidsgiverne. En viktig barriere som hindrer oss i å inkludere uføre med funksjonsnedsettelser i arbeidslivet ligger nettopp her.

Forvirring og skepsis Fafo-forskerne understreker at reformen kan trenge mer tid på å modnes og forstås. Nettopp usikkerheten blant brukerne tyder på dette. NAV har gitt informasjon om reformen på ulike vis, men ifølge en spørreundersøkelse hadde kun 1 av 3 uføretrygdede «god» eller «svært god» kjennskapen til hva reformen innebar like før regelendringene ble innført.

14


Berettiget eller ei, kan dessuten debatten som fulgte i kjølvannet av lanseringen ha skapt mistro. Her ble risikoen for kutt i trygden vektlagt langt tyngre enn muligheten for å arbeide og dermed øke inntekten. – Ja, reformen la til rette for at det skulle bli enklere å jobbe selv om man var på uførepensjon. Dette omfattet endringer i skatte-regimet, ved at ytelsen ble skattet på linje yrkesinntekt. Særlig uføre med mye gjeld fikk dermed mindre penger å rutte med, forteller Fafo-forskeren. – Svært mange opplevde derfor stor usikkerhet om hvor mye de ville få utbetalt etter reformen. Dette kan ha overskygget de mulighetene som regelendringene ga til å kombinere uføreytelsen med arbeid.

Få kan eller vil jobbe Fafo-rapporten peker på en rekke andre, mer grunnleggende årsaker, til at reformen ikke har slått rot som ønsket – iallfall ennå. Først og fremst er mottakerne av uføretrygd en gruppe som har store helseproblemer, og som derfor er vanskelig å påvirke, om det så er med pisk eller gulrot. Å lokke med penger er altså ikke nødvendigvis til hjelp når det står på evne og ikke vilje.   Tall fra Statistisk Sentralbyrå anslår da også at kun rundt 7 prosent av de uføre som allerede er utenfor arbeidsstyrken ønsker å jobbe. Videre er 1 prosent av alle uføretrygdede registrert som arbeidsledige. En halv prosent har en deltidsjobb, men ønsker å jobbe mer. I rene tall utgjør dette rundt 25 000 personer som ønsker, men ikke fikk mer jobb på denne tiden. Relativt sett er dette ingen stor gruppe, understreker Bråthen.

Vanskelig randsone-tid Uføre-reformen kom dessuten på et vanskelig tidspunkt i arbeidsmarkedet. Fra 2013 og utover hadde arbeidsledigheten vært på stigende kurs. Det ble derfor i snitt verre for alle jobbsøkere å lykkes i jakten. Selv om forskerne har tatt denne og andre generelle utviklinger i arbeidsmarkedet med i beregningen av effekten av reformen, åpner de for at ledighetsveksten kan ha rammet uføre hardere enn de har tatt høyde for. Tidligere studier viser nemlig at en såkalt lavkonjunktur rammer dem som er i randsonen av arbeidsmarkedet hardere enn andre.

Bør arbeidsgiverne ta et større ansvar? Tvilen om dette dekker likevel ikke over et tilgrensende problem: Å forsøke å få uføre til å arbeide mer har lite å si dersom ingen har lyst til å ansette dem. – Når det er overskudd på arbeidskraft kan bedriftene velge og vrake mellom ulike søkere. De vil da gjerne gå for grupper de mener er de «sterkeste» arbeidssøkerne, sier Bråthen. En ufør person kan være en like god arbeidstaker som andre, men må oftere jobbe deltid eller ha behov for tilrettelegging. Å ansette dem ses dermed på som en risiko som mange arbeidsgivere velger å unngå. – Myndighetene bør derfor også se på hvordan det kan legges til rette for at arbeidsgiverne kan rekruttere uføre – uten at det medfører en stor kostnad eller risiko, påpeker Fafo-forskeren.

– I samfunnsdebatten snakker enkelte om at dette er en stor ubrukt arbeidsressurs. At «vi har 300 000 uføre som vi må prøve å få i jobb».  Men langt over to tredjedeler av disse har såpass store helseplager at dette ikke er særlig aktuelt.

Jobbsøkere i grenseland Han viser til at det derfor kan være langt viktigere å rette søkelyset mot dem som er i grenselandet mellom arbeidsmarkedet og uføretrygd. Eksempler er gruppen på rundt 200 000 personer som hos NAV blir klassifisert som personer med «nedsatt arbeidsevne». Her finner vi blant annet nær 150 000 som mottar arbeidsavklaringspenger. – Målet er å få denne gruppen tilbake til arbeidslivet. I tillegg til at det har verdi for hver enkelt å få delta i arbeidslivet, er det også en framtidig innsparing for staten dersom man klarer å forhindre at disse ender med å bli uføre, poengterer han.

15


Tekst: DAG OLBERG Foto: TOR BERGLIE

Mer enn 17 millioner unge står utenfor De fleste europeiske ungdommer mellom 15 og 19 år går på skole. Noen kombinerer utdanning og arbeid. En relativt liten andel – 6,3 prosent i 2015 – er verken i arbeid eller under utdanning eller opplæring (NEET-gruppen). Men ser vi på de som er mellom 20 og 34 år er det 17,6 millioner som befinner seg i denne gruppen.

Oversikter over ungdomsledigheten i EUs medlemsland omfatter vanligvis ungdom i aldersgruppen 15–24 år. En ny studie fra Eurostat analyserer arbeidsmarkedstilknytning for unge personer i aldersgruppen 20–34 år. Andelen blant disse som befinner seg i NEET-gruppen er på hele 18,9 prosent, anslår Eurofound.

Økningen i utenforskapet for unge mellom 20 og 34 år skyldes finanskrise og gjeldskrise i Europa. I 2008 var NEET-andelen i denne aldersgruppen på 16,5 prosent. Den økte til 20,1 prosent i 2013, og var altså redusert til 18,9 prosent i fjor.

Eurostat peker på flere forklaringer på kjønnsforskjellene, blant annet: Tradisjonelle kjønnsroller, der kvinnenes rolle i større grad er knyttet til familien Karriereveier, der rådgivning om yrkesvalg kan forsterke kjønnssegregering og gjøre at kvinner er mer snevre i valg av yrker Forhold ved arbeidsmarkedet, som når arbeidsgivere foretrekker å ansette unge menn fremfor unge kvinner, at det kan være problematisk for unge kvinner å vende tilbake til arbeidslivet etter barnefødsel, og at unge kvinner i større grad har jobber med lav lønn og usikre betingelser Kvinner inaktive, menn arbeidsledige Eurostat peker også på at blant mennene er det mest vanlig at de er arbeidsledige. Kvinnene er i større grad inaktive og ikke aktive arbeidssøkere. I aldersgruppen 20-34 år er 60,4 prosent av mennene i NEET-gruppen arbeidsledige, mens de resterende ble regnet som inaktive. Blant kvinnene i NEET-gruppen var fordelingen omvendt. 32, 6 prosent av dem var arbeidsledige, mens 67,4 prosent ble regnet som inaktive.

Eurostats undersøkelse peker også på at flere unge var under utdanning eller opplæring i årene mellom 2008 og 2015. Det skyldes trolig at det fantes færre heltidsjobber for unge mennesker og at flere derfor tok mer utdanning på grunn av økt konkurranse på arbeidsmarkedet

Verst for dem med lav utdanning

I 2015 var NEET-andelen blant unge i aldersgruppen 20–24 år 17,3 prosent, for aldersgruppen 25–29 år 19,7 prosent, og 19,4 prosent blant dem mellom 30 og 34 år.

Det var store forskjeller mellom landene når det gjelder denne gruppen. Noen land har en lavere NEET-andel enn gjennomsnittet, for eksempel Luxemburg (12,1 prosent), Danmark (15,8 prosent) og Nederland (18 prosent). I andre land var det mer enn halvparten av denne gruppa som stod utenfor. Det gjelder Italia (52,3 prosent), Hellas (54,1 prosent), Irland (57,7 prosent), Kroatia (58,8 prosent), Slovakia (60 prosent) og Bulgaria (71,9 prosent).

Flest kvinner som rammes Eurostats analyse viser at det er flest kvinner som rammes: 23 prosent av kvinnene og 14,9 prosent av mennene mellom 20 og 34 år er i NEET-gruppa. Når det gjelder EU-landene øker kjønnsforskjellene med alder. I 11 av landene var NEET-andelen blant kvinner mellom 20 og 25 år lavere enn NEET-andelen blant mennene. Men analyse av aldersgruppene 20–24 år, 25–29 år og 30–34 år, viser at etter som de unge kvinnene blir eldre er de også oftere ikke i arbeid eller under utdanning/ i opplæring.

16

NEET-andelen har, ikke uventet, sammenheng med utdanning. Blant personer mellom 20 og 24 år, med lav utdanning, var NEET-andelen på 38,1 prosent.

I aldersgruppen 25-29 år var NEET-andelen blant personer med laveste utdanningsnivå 43,2 prosent, og i aldersgruppen 30–34 år 39,6 prosent. Blant 25–29-åringene med høyere utdanning var det også store forskjeller mellom EU-landene. I Hellas var 36,3 prosent av dem ikke i arbeid eller under utdanning/ i opplæring. I Sverige dreide det seg om 3,9 prosent.


17


Mytene om en

«VEKSTFREMMENDE SKATTEPOLITIKK»

Så langt har vi ikke sett noen beregninger på virkningene av Siv Jensens «dynamiske skattepolitikk». Hvor blir det av tallene?

Partilederdebatten i NRK fra Arendal dreide seg i stor grad om ulikhet og skatt. Det er et faktum at ulikhetene også i Norge er blitt større de senere årene. De fire borgerlige partiene, som står bak regjeringen, hevder at det er blitt gjort svært mye for å bekjempe ulikhet i denne stortingsperioden. Likevel er altså ulikhetene blitt større. De fire partilederne skrev i en felles artikkel i Aftenposten dagen etter debatten i Arendal at «det er enkelt å redusere ulikhetsdebatten til et spørsmål om statistiske mål for økonomisk ulikhet. Da kan man argumentere for at økte skatter er det viktigste og mest effektive middelet for å bekjempe ulikhet. Men det er å gjøre debatten om – og bekjempelsen av ulikhet – en bjørnetjeneste.» Partilederne skriver at et omfordelende skattesystem er ikke det eneste avgjørende og ei heller

18

saliggjørende. De fire vil heller stimulere til økt vekst og verdiskaping, skriver de – slik at det blir flere lønnsomme arbeidsplasser som flere kan få egen lønnsinntekt fra. En rapport som ikke ble nevnt i debatten fra Arendal var rapporten «In It Together–Why less Inequality benefits All», som OECD la fram i mai i fjor. Vanligvis blir det ofte referert til OECD i slike debatter, men ikke denne gang. At regjeringen og støttepartiene ikke ønsket å vise til denne rapporten, men heller prøver å avfeie økende statistisk ulikhet som enkelt og uinteressant, er ikke vanskelig å forstå. At heller ikke opposisjonspartiene nevnte den er verre å begripe. OECD-rapporten viste ikke bare at ulikhetene i OECD-området er blitt vesentlig større i løpet av de siste tiårene. OECDs forskning påviste også at de økende ulikhetene har redusert den økonomiske veksten: Den økte ulikheten har redusert den økonomiske veksten med 4,7 prosent i perioden 1990–2010.

Regjeringspartiene gikk i 2013 til valg på at de skulle føre en vekstfremmende skattepolitikk. I stedet har de ført en skattepolitikk som særlig er kommet dem med de høyeste inntektene til gode. Det har vært veksthemmende, ikke vekstfremmende. Regjeringens produktivitetskommisjon skrev i sin første rapport at økte skatter «vil isolert sett gjøre økonomien mindre effektiv.» Kommisjonen hadde ingen tall eller statistikk som skulle underbygge denne påstanden. I stedet skriver den at kostnadene ved høyere skatter har vært «antatt» å øke progressivt med skattesatsene. Vårt hjemlige skatteutvalg, det såkalte Scheel-utvalget, skrev i sin innstilling at det ifølge OECD vil være en fordel for veksten å gjøre den personlige inntektsskatten mindre progressiv. Den progressive inntektsskatten gjør som vi vet forskjellene i samfunnet mindre. Den siste OECD-rapporten sier


imidlertid det stikk motsatte, nemlig at større forskjeller skaper mindre økonomisk vekst, ikke større. Scheel-utredningen er full av «antar», «anslår», «analyser» og endog «beregninger». Det utredningen derimot ikke inneholder, er dokumentasjon som underbygger noen av disse påstandene som framsettes. Finansminister Jensen lovte høsten 2013, kort tid etter at hun var tiltrådt, at hun i 2014 ville få utredet det som hadde vært en merkesak for Frp, den dynamiske skattepolitikken. For, som hun sa, «det har ikke vært brukt egne metoder i Norge for å gjøre denne type beregninger». Det er jo i seg selv nokså oppsiktsvekkende at man i mange tiår har snakket om de dynamiske virkningene av sine forslag om skattelettelser, uten at det er gjort noe forsøk på å beregne dem. Enda verre er det at Finansdepartementet og SSB har gått god for det ved å vise til «antakelser» om slike dynamiske virkninger. I Nasjonal-

budsjettet for 2015 kom det ingen resultater fra Jensens varslede utredning. Heller ikke i budsjettet for 2016. Budsjettet for 2017 skal legges fram om noen uker. Så får vi se om det kommer noe der. Hvis ikke, må vi kunne konkludere at alt snakket om dynamiske virkninger av lavere skattesatser har vært løse gjetninger grepet ut av luften. En betydelig del av de 18,5 milliarder kroner i lavere skatter fra regjeringen så langt, dreier seg om redusert formuesskatt, noe som selvsagt har bidratt til økte forskjeller i samfunnet. Regjeringen hevder at redusert eller helst bort-fall av formuesskatt vil øke investeringene i næringslivet og dermed skape flere arbeidsplasser.

Et hovedargument mot formuesskatten er at den diskriminerer norske eiere i forhold til utenlandske. I sin høringsuttalelse til Scheel-utvalgets innstilling skriver Institutt for foretaksøkonomi ved Norges Handelshøyskole at formuesskatten er et viktig fordelingspolitisk instrument, og at «med den kunnskap vi har i dag er det ikke grunn til å tro at formuesskatten har noen konkurranseulempe for bedrifter med norske eiere. Det er heller ikke grunn til å tro at skatter er ødeleggende for entreprenørskap.»

Tekst: HALLVARD BAKKE Siviløkonom og tidligere statsråd for Ap Illustrasjon: ISTOCK

En studie gjennomført av Norges Handelshøyskole og SSB i fellesskap, viste imidlertid at det ikke er noen forskjell i omfanget av investeringer i bedrifter der eierne betaler formuesskatt og der de ikke gjør det.

19


Produktiviteten innenfra FLT har invitert et knippe godt kvalifiserte personer til å skrive om ledelse, utdanning og innovasjon.

Her skriver

JOHAN ELVEMO RAVN: Professor, Nord Universitet,

T

Foto: TOR BERGLIE

Johan var inntil nylig senior- forsker ved SINTEF Teknologi og samfunn. Han er dr. ing. i organisasjon fra NTNU, og har 30 år forsket på bedriftsutvikling, organisajon, ledelse og partssamarbeid. I 2012 var han medforfatter av boken «Demokrati i arbeidslivet», som tar for seg den norske samarbeidsmodellen som konkurransefortrinn.

enk deg to industribedrifter som bruker den samme produksjonsteknologien. Dersom den ene av dem opererer med en timelønn for industriarbeideren på 216 kroner og er direkte konkurransedyktig med den andre der timelønnen for industriarbeideren er 16 kroner timen, så kan vi ikke la produktivitetsanalysen begrense seg til timeprisen. Det er ikke der produktiviteten gjemmer seg – selv om det er her det er enklest å måle. Det vi i stedet må gjøre er å forstå «produktiviteten som kommer innenfra»: den som skapes av organisasjonens helhet av organisering, ledelse, kompetanse, kommunikasjon og involvering. Jeg har vært arbeidsforsker i mer enn tjue år. Arbeidsforskning handler om å komme tett på «det livet folk lever i arbeid», som en god kollega en gang uttrykte det, for å studere det, for å fortelle om det til andre, og noen ganger for å bidra til å utvikle og

20

forbedre det. Det er en flott jobb. Noe av det mest givende ved den er alle anledningene jeg har hatt til å treffe folk midt i arbeidet sitt, som med innsikt og stolthet – og tålmodighet! – forklarer jobben og virksomheten for meg. Jeg har sett noen virksomheter nå, i mange størrelser og i mange bransjer. Og jeg har møtt mange kloke ledere, tillitsvalgte og ansatte rundt om i norske virksomheter. Noen virksomheter er rett og slett helt fremragende i sin måte å operere på. Folk trives, økonomien er god og pilene peker oppover. De får det til å se lett ut. Men at det ser lett ut er ikke det samme som at det ikke har kostet å komme dit. Hemmeligheten er nok møysommelig arbeid – trening. Selvsagt skapes økonomiske resultater av andre forhold også, som kronekurs, teknologi og markedssituasjon, men det jeg mener å ha belegg for å si at mange av de dyktigste virksomhetene også er dyktig når det kommer til forhold som organisering, ledelse, kommunikasjon og involvering.


LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

Jeg skal fortelle en kort historie om en slik: en industribedrift jeg har kjent til veldig lenge. Jeg lar historien begynne med da en formann for omtrent tjue år siden meldte at han ville slutte. Da nyttet Verkstedklubben høvet og fikk overtalt ledelsen til å kutte ut hele formannsleddet. Klubbledelsen mente at operatørene var klare for å ta utfordringen selv med å lede arbeidshverdagen. Ledelsen var skeptisk, men valgte å ta sjansen på å stole på de ansatte. Det gikk bra. Arbeidsorganiseringen gikk fint. Tidene var bra og bedriften vokste. Verkstedklubben mente de trengte flere ledelsesverktøy og bedriften meldte seg på programmet «Tillitsvalgte i forandring» arrangert av Fellesforbundet og TBL. Igjen vokste kunnskap og bevissthet, og tillitsvalgte så nødvendigheten i å se sin egen rolle i en større sammenheng. De utviklet evnen til å lete etter framtidsløsninger og lærte mye om hva som hemmer eller fremmer samarbeid i bedriften, både

hos ledelse, hos egne medlemmer og hos seg selv. Alt var fryd og gammen en stund og bedriften eksperimenterte, vokste og tjente penger. Så kom nedgangen, med lite salg og røde tall, og de tillitsvalgte fryktet at tiden med frihet til prøving og feiling var over, men ledelsen valgte nå å se nedgangen i et lengre perspektiv. De ansatte ble godt informert, og utprøvingen og dialogen fortsatte. Neste tøffe periode kom i 2002. Da valgte de ansatte å redusere arbeidstiden til 4-dagers uke for å dele byrden med bedriftens ordreunderskudd. De gode dagene kom tilbake igjen, og resultatene var gode. For en del år siden ble bedriften solgt til et stort globalt konsern. Konsernet har så langt anerkjent bedriftens særegne stil og valgt å la den fortsette med å utvikle sin egen vei. Og det har de gjort. For tre-fire år siden var vi på besøk på bedriften, og gikk vi gjennom produksjonshallene sammen med folk fra bedriften. På et sted stoppet omviser-

en opp og plukket opp en ståldel fra en hylle. Den var dreiet, og påført både boring og fresing i flere retninger. «Denne er laget på den CNC-maskinen der», sa han og pekte på cellen like ved. «Konsernet vårt lager akkurat samme delen på en fabrikk i Asia også», fortsatte han. «De bruker samme type maskin der også, men der er timelønnen til operatøren 16 kroner, og her er den 216. Likevel tjener vi penger her!» Hvordan kan en timelønn på 216 være konkurransedyktig i forhold til en på 16? Forklaringen til omviseren var todelt: For det første: på denne fabrikken håndterte en operatør tre maskiner, mens forholdet var motsatt på den andre fabrikken, hvor det var tre operatører på hver maskin. For det andre: vår fabrikk holdt seg med

21


LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

langt færre folk i styrende, ledende og kontrollerende funksjoner. Mindre styring og kontroll – mindre indirekte arbeid. Forklaringen er god, men den rekker ikke langt nok. Forholdet 1:3 i stedet for forholdet 3:1 blir ni-gangen i forskjell, og mange færre mellomlederlønninger utgjør også en stor økonomisk forskjell (lederne tjener ikke 16 kroner timen…). Samlet sett forklarer disse to faktorene at regnestykket kan bli fordelaktig, men for å forstå hvordan regnestykket blir mulig er vi nødt til å gå bak tallene. Vi kan rett og slett ikke sammenlikne direkte mellom casene. En CNC-operatør-rolle i case 1 er rett og slett ikke sammenliknbar med en CNC-operatør-rolle i case 2. Betjener du tre maskiner, og med lite styrende og kontrollerende ledelse rundt deg, så gjør du ikke samme jobben som om du betjener en tredel av en maskin, samtidig som at du stadig blir gjenstand for andres styring og kontrollering. Tidligere sjef ved Ekornes fabrikker, Øyvind Tørlen, er den som har formulert poenget enklest og best: «poenget er ikke lønnskroner per time, men lønnskroner per produkt». Vi må slutte å henge oss opp bare i timeprisnivået i det direkte arbeidet. Som den lille historien over har vist: Fordi denne bedriften gjennom mer enn tjue år har eksperimentert og utviklet seg med hensyn til kompetanse, ledelse og rollefordeling har de evnet å arbeide frem en selvgåenhet hos den enkelte og en organisasjonsferdighet i helheten som er slik at de greier seg med svært lite indirekte arbeid. Folk ser selv hva som skal gjøres, og er i stand til å gjøre det selv og koordinerer seg med andre. Ofte kaller vi dette for «ansvarskompetanse»: med ansvarskompetanse menes at medarbeidere i tillegg til å være kompetent i eget fag også har kvalifikasjon for å medvirke i viktige beslutninger, ta ansvar for egen arbeidsplass, egen innsats og andre kollegers arbeidsinnsats, og jobbe på selvstendig grunnlag uavhengig av om det er en leder til stede. Ansvarskompetanse er ikke noe som bedriften har en gang for alle, men en ferdighet som organisasjonen må trene på og vedlikeholde. Historien fortalt over er ikke bare en historie om suksess, men også en historie om møysommelig trening og tålmodighet. Du bygger ikke en organisasjonskompetanse som dette på et kvartal.

22

Og hvem har tid til trening og tålmodighet i dag? Dersom vi kjøper argumentet over om at poenget ikke er lønnskroner per time, men lønnskroner per produkt, er spørsmålet kanskje et annet: har vi råd til å la være? Uansett hva vi måtte få i stand av nulloppgjør og eventuelle lønnsnedganger klarer vi aldri å komme oss ned i 16 kroner timen i industrien. Vi kan kanskje bli litt billigere i timekostnaden, men vi kan ikke bli billigst. Derfor må vi tenke annerledes. Veien til å få ned antall lønnskroner per produkt går ikke først og fremst gjennom timeprisen, men gjennom hele vår tilnærming til drift og utvikling i virksomheten: dyktigheten vår når det kommer til forhold som organisering, ledelse, kommunikasjon og involvering. Produktivitet er viktig – selvfølgelig. Gode bedrifter arbeider med å forbedre seg hele tiden. Et veldig viktig hjelpemiddel for å utvikle produktivitet er naturligvis produktivitetsmålinger. Men det er viktig å måle de riktige tingene. Dersom en fokuserer på feil måltall er det bedre å la være. Dersom et industrisystem som opererer med en industriarbeiderlønn på 216 kroner er konkurransedyktig med et annet industrisystem der industriarbeiderlønn er 16 kroner timen, så kan vi ikke la produktivitetsanalysen begrense seg til timeprisen. Det er ikke der produktiviteten gjemmer seg – selv om det er her det er enklest å måle. For et par år siden inviterte vi en tillitsvalgt fra bedriften beskrevet over til å komme å forelese om utviklingsarbeid og ledelse i sin bedrift til oss på SINTEF. Han sa blant annet dette: Strategiforståelse og - innsikt er en forutsetning for en flat organisasjon. Folk må ha anledning til å sette seg inn i forhold som strategi og resultat–oppnåelse Velinformerte medarbeidere gjør de riktige valgene. Folk kan planlegge og gjøre handlinger som er i tråd med organisasjonens overordnete retning dersom de er godt kjent med den. Kompetente medarbeidere må ha de beste verktøyene. Satser du på å bygge en kompetansebasert organisasjon, så sparer du ikke på nødvendige hjelpemidler Dette er avansert organisasjonsteori, ikke hentet fra en lærebok, men fra læringshistorien til en bedrift

som har tatt seg selv på alvor, og som har arbeidet med å utvikle produktiviteten innenfra. Jeg begynte denne artikkelen med å si at jeg har vært ute og sett og lært i mange virksomheter. Jeg skylder å si at bedriften som jeg har diskutert her ikke representerer et gjennomsnitt, men snarere et av de aller beste eksemplene på avansert industriorganisasjon med avanserte ideer og begreper om sin egen drift og videre utvikling. Men jeg vil avslutte med å hevde dette: Veldig mange andre virksomheter har forutsetninger for å kunne prestere like bra.

I neste nummer skriver: CHRISTIN THEA WATHNE Forskningsleder, senter for velferds- og arbeidslivsforskning, AFI. (Arbeidsforsknigsinstituttet). Hun har skrevet doktoravhandling om målstyring og New Public Management, og er opptatt av hvordan utenlandske styringssystemer virker å vinne terreng på bekostning av vår norske tradisjon for mer dialogbasert ledelse.

BITTEN NORDRIK Forsker, senter for velferds- og arbeidslivsforskning, AFI (Arbeidsforsknigsinstituttet) Hun er opptatt av hvordan vår tradisjon for samarbeidsledelse i økende grad settes under press fra utenlandske systemer som i større grad favoriserer autoritær styring og mer «management»tankegang. Bitten er også ansvarlig for Norsk Ledelsesbarometer.


LOfavør + Ving = fordeler til deg

IKKE BARE CHARTER i Asia, på Vil du på oppdagelsesferd eller på opa Eur i klassisk charterferie vi alt har g Vin s Ho A? US i ie storbyfer t den ura akk ge sammen, og du kan vel ha. ferien du vil

FAMILIEFAVORITTEN SUNW ING Noen hotell er helt spesie lle. Noen husker du for alltid. Sunwin g Resorts er Vings egne fam Family iliehotell og det aller beste vi kan tilby bar familier. Her har vi brukt de nesiste 45 årene på å forbedre hver minste detalj for at hele familien skal få en avslappende og vellykket ferie.

E HOTELS BARNEFRITT PÅ SUNPRIM det ganske er n bar n ute er Når du reis ikke er fullt på bor deilig at hotellet du Sunprime På ? hva r elle n, av andres bar med er krig Hotels er det ingen som get – sen bas i r ille kod oppblåsbare kro ter ven r He i alle fall ingen under 16 år. fylle med kan du er bare solskinnsdag akkurat det du vil.

DINE MEDLEMSFORDELER: DET ER LOV Å OMBESTEMME SEG

Som medlem får du muligheten til å endre pakkereisen din (gjelder charterreiser) én gang uten ekstra kostnad etter bestilling inntil 42 dager før avreise. Dette gjelder endringer som for eksempel navneendring/ korrigering, antall reisende, bytte av reisemål, bytte av hotell, bytte av romtype, datoendring og forandring av feriens varighet. Medlemsfordelen har en verdi på 500,- pr. person.

500,- I RABATT PÅ ALLE REISER

Som medlem får du nå 500,- i rabatt pr. bestilling på alle* pakkereiser i tillegg til eksisterende rabatter. * Rabatten gjelder på alle pakkereiser med fly og hotell fra Ving (unntatt fotballreiser).

Bestill ferien din på ving.no/lofavor eller tlf. 815 32 600 23


Skattekammer, mer enn hyllevare Tekst og foto: ØYSTEIN HAGEN

D

eichmanske bibliotek har et slagord som gjelder alle kommunale folkebibliotek i Oslo: «Hold deg våken!» Tøyen- og Furuset holder seg våkne, og har doblet besøk og bruk i år. Biblioteket i Alexandria, grunnlagt av Alexander den store cirka i år 330 før var tid, regnes som det første betydelige biblioteket. De mellom 40 000 og 700 000 som skal ha vært der, var ikke til utlån. Da Carl Deichman (1700-1780) døde, og testamenterte boksamlingen på 7 000 bøker og 150 manuskripter til Oslo kommune, var det begynnelsen til Norges første folkebibliotek. Nå er Deichmanske bibliotek Norges mest besøkte kulturinstitusjon. Folkebibliotek er for alle. I kø Nesten… Klokka er ti på to en tirsdag. Utenfor Tøyen Biblo venter ei gruppe jenter med hijab utålmodig på at biblioteket skal åpne. Noen gutter i begynnelsen av tenåra reker fram og tilbake utenfor. Undertegnede gamlis har fått audiens hos avdelingsleder på Tøyenbibliotekene Reinert Mitthassel og TøyenBiblo-tekar Daniele Aquilar, til en sniktitt før ungdommene slipper inn. Daniele viser rundt: – Vår rolle er ikke å pådytte noen kunnskaper. Tøyen Biblo er et sted for inspirasjon, felleskap og oppdagertrang for ungdom i alderen 1015 år. Reglene vi har er få, men blir praktisert: Alle tar av seg skoa når de kommer inn. Du også. Ingen løping og

24

hojing rundt i lokalene, bruk innestemme. Du får lov til å spise og drikke når du er her, men bare i baren. Baren? En kaffe- og juicebar er innredet på en gammel Volvo lastebil midt i lokalene. Lasteplanet er erstattet av en kjøkkenseksjon med bardisk. Bak bilen er det langbord proppfullt av internettstasjoner. Brukerne kan benytte dem til å gjøre lekser, se film på Youtube eller søke etter – f.eks. – matoppskrifter. Stasjonene er hektisk i bruk, i timene etter skoletid, mest til lekser, seinere til spill, søk og underholdning. – Mange søker oppskrifter. Brukerne får lage mat etter avtale. Da kjøper vi inn ingrediensene på forhånd. Prinsippet er at alle som er på biblioteket når det skjer, skal få smake. Siden vi bare har en steikeovn tilgjengelig sier det seg selv at vi ikke kan lage pizza til alle hver gang – da blir vi ikke ferdig før stengetid, forklarer Aquilar. Lastebilen har mer å by på. Motoren er tatt ut, og innredet som et lite leserom. Ja, det er lov å klatre inn i førerhuset og brumme ivei, så lenge du ikke bråker for mye. Andre «privatsfærer» er tilgjengelige. Gondoler fra en nedlagt taubane i Østerrike er innredet og tilrettelagt for brettspill, både ludo og sjakk. Brettspill er en svært populær aktivitet på Tøyen Biblo. Snart kommer dronen som setter bøkene på rett plass etter lesning, trass at hyllene skifter plass og får ungdommenes egne katagorier: «Tynne bøker» for eksempel.

Lær kidsa koding Tøyen Biblo er ikke minst av interesse for andre frivillige aktiviteter på Tøyen. Selv om biblioteket ikke er en direkte følge av det såkalte Tøyenløftet, passer det godt inn. På scenen vil mange opptre. Her er rom for funkdansing og dj'er, kurs- og samtalegrupper, leksehjelp og mye mer. - Det er stor interesse for å samarbeide med oss. De som viser interesse for snekring kan vi for eksempel sende over til Snekkerverkstedet på Tøyen. Hver helg er det kinoforestillinger. Eneste problem er at vi må følge kinolovens begrensninger, og da kan barnegrense bli litt for barnslig for tenåringene. – Noe av de morsomste er det gode samarbeidet med gruppa som heter «Lær kidsa koding». Et par sterke maskiner med godt nett er tilknyttet to 3D-printere i mer eller mindre kontinuerlig bruk, forteller Daniele. Arbeidsbordet her brukes også til lodding og mekking. Daniele legger til at han stadig blir overrasket over iver og evne til å ta til seg ny kunnskap mange ikke har forkunnskaper til å forstå – når det må til for å mestre noe ungdommene vil. – Tilbudene må være gratis. Vi erfarer at selv en hundrelapp i årskontingent i et idrettslag sperrer for mange ute. Facebook-sidene til Tøyen Biblo er godt besøkt, med mange kommentarer, bilder og illustrasjoner som sier mye om aktiviteter og miljø. Mange

roser Tøyen Biblo, og det er heller ikke få som sier: – Hvor var det slike biblioteker da vi var unge? Moderne møteplass I biblioteksjefs Reinert Mithassels tvillingrike er det stor aktivitet også på voksenavdelingen, på den andre siden av Tøyentorget. Nå har biblioteket også åpnet lokaler i underetasjen der, i tidligere lagerlokaler. Her er det flere sitteplasser, terminaler, oppslagsverk og hyller med bøker. I første etasje kan du nyte kaffe og glo på folk som går forbi når du ikke leser bøker, aviser eller søker via egen datamaskin og bibliotekets nett. Biblioteket er fortsatt – og skal være – et sted for folk som liker bøker, på papir og i andre formater. Tilbudet er utvidet. Voksne kan få et bibliotekkort som også er et nøkkelkort. Da kan vi bruke biblioteket fra klokka 07.00 morgen til 23.00 om kvelden. Biblioteket har tatt et skritt videre. I årtier var det arena for hylletitting og blading i arkivkort for å finne relevant lesestoff. Så tok Internett over for leteprosessen, og biblioteket ble et sted å hente bøkene du hadde bestilt via nettet. Igjen er det en møteplass der folk både får noe å lese på og møter noen de kan snakke med. Om 100 år? – Dette sporet passer nok godt i Tøyenløftet, men det var Kristin Danielsen, tidligere biblioteksjef på Deichmann, som sa at bibliotekene ikke lenger skulle være et lager for bøker,


Sorry, du er for gammel til å slippe inn på det kuleste, mest framskredne folkebiblioteket på Tøyen.

men et sted for mennesker som liker å lese og møte andre. Biblioteket kan være en møteplass når nedleggelse av postkontor og digitalisering fjerner tradisjonelle møteplasser. Ingen kan vite om bibliotekene vil være borte om hundre år, eller om de fortsatt vil finnes i den formen de nå

har funnet på Tøyen og Furuset. Noe vet vi om bibliotekene om 100 år: I Nordmarka har kunstneren Katie Peterson fått plantet 1000 trær som om 100 år skal hugges og brukes til papir for bøker. Bøkene skrives av forfattere i dag, og lagres i et hemmelig rom på Deichmann. Forfatteren Margareth

Atwood har skrevet den første teksten til en av disse bøkene. 99 andre forfattere står for tur. Selv om du neppe får adgang til disse bøkene heller, er hundre år ikke så lenge i bibliotekenes livsløp.

25


TI LLITSVA LGTSE K SJON E N Denne siden er ment å motivere og å gi informasjon – spesiellt til våre tillitsvalgte. Vi setter pris på spørsmål og tips om saker du ønsker på disse sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) Komiteen består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen. Møteleder er: Kjetil Landrog De andre medlemmene er: Tormund Hansen Skinnarmo Frode Janborg Elisabeth M. Mogård Marius Træland Tone P. Eriksen Rebecca Heggbrenna Florholmen

Bli kjent med flt.no Tillitsvalgtsseksjonen vil fremover fokusere på at du skal bli kjent med de nye nettsidene til FLT. Denne gangen tar vi for oss siden for selvstendig næringsdrivende:

Selvstendig næringsdrivende Denne siden finner du ved å gå inn på flt.no og klikke på «Meny» øverst på forsiden. Klikk så på «Medlemsfordeler for selvstendig næringsdrivende». Her vil du finne oversikt over et skreddersydd medlemstilbud som FLT har laget for selvstendig næringsdrivende. Blant annet tilbyr FLT juridisk hjelp innenfor næringsvirksomhet, advokatforsikring som privatperson, kompetanseutvikling og andre privatøkonomiske fordeler. Denne siden kan benyttes som referanse ved verving av selvstendig næringsdrivende. Her finner du også informasjon om kontingentsatser.

Endringsoppsigelser

20.-22. januar 2017

Forbundet får ofte inn henvendelser fra medlemmer som opplever uønskede endringer i sine arbeidsforhold. Hvor arbeidsgiver går ut over sine myndigheter er det gjort en såkalt endringsoppsigelse.

Ny Superkurshelg vil foregå 20.-22. januar 2017 på Sørmarka.

Også ved endringsoppsigelser er en beskyttet av arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern. Og hvor endringsoppsigelsen ikke er gjort skriftlig, vil den i alle tilfeller være rettsstridig.

Kontakt forbundet for eventuelle ledige plasser.

Om det foreligger en endringsoppsigelse må vurderes for hvert enkelt tilfelle. Men generelt kan det nevnes at arbeidsgiver ikke står fritt til ensidig å endre arbeidsavtalen som er inngått. Arbeidsavtalen er en avtale som binder både arbeidstaker og arbeidsgiver. For å endre denne avtalen trenger en samtykke fra begge parter. Arbeidsgiver kan for eksempel ikke pålegge arbeidstaker reduksjon i lønn. Et slikt pålegg vil være et brudd på avtalen som er inngått mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

SuperKursHelg

Se på flt.no under kurs og konferanser.

26

Annerledes stiller det seg hvor det er arbeidsoppgavene som endres. Her har arbeidsgiver rett til å lede, fordele og kontrollere arbeidet innenfor det som kalles arbeidsgivers styringsrett. Slike endringer kan gjøres dersom de nye arbeidsoppgavene endrer stillingens grunnpreg. Hva som ligger i dette må vurderes konkret. Eksempelvis må det antas at arbeidsgiver kan pålegge en arbeidstaker å bruke et nytt it-system i virksomheten. Dette vil ikke medføre at stillingens grunnpreg endres. Motsatt kan tenkes hvor en funksjonær blir satt til å jobbe som resepsjonist i virksomheten. Arbeidsforholdet vil her være endret i en slik grad at stillingens grunnpreg vil være borte. Dersom en opplever at ens arbeidsforhold blir vesentlig endret uten at en har samtykket til endringene trenger du ikke godta dette. Både arbeidstaker og arbeidsgiver må respektere arbeidsforholdet.


Rett på tråden

AOFs Toppskolering Gratis kurs for FLT-medlemmer

Harry Monsen

Påmeldingsfrister:

56 år

• 3. november 2016: European Works Council (oppstart 10. januar 2017) • 6. november 2016: Arbeidsrett – Rettskilder (oppstart 8. januar 2017)

Avdelingsleder 012 Mo i Rana, Hovedtillitsvalgt Glencore Manganese Norway

• 13. november 2016: LO-skolen modul Solidaritet (oppstart 9. januar 2017) • 1. desember 2016: LO-skolen modul Læring (oppstart 7. februar 2017) • 4. desember 2016: Arbeidsmiljøskolen trinn 1 (oppstart 29. januar 2017) • 4. desember 2016: Arbeidsrett – Individuell arbeidsrett (13. februar 2017) Med forbehold om endringer. Mer informasjon og påmelding: www.aof.no/toppskolering. Toppskolering er i hovedsak for tillitsvalgte med forbundets grunnskolering. FLT-tillitsvalgte som får plass på Toppskoleringskurs kan søke forbundet om dekning av tapt arbeidsfortjeneste i sin helhet.

Hvorfor ble du medlem av FLT?

LO-skolen skal gjennom valgfrie moduler gi tillitsvalgte en helhetlig kompetanse. Gjennom et variert tilbud skal tillitsvalgte få muligheter til fordypning utover grunnskoleringen.  LO-skolen er tverrfaglig og gir deltakerne muligheter til å dele erfaringer, søke nye løsninger, bygge og styrke faglig samhold, og utvikle LO som samfunnsaktør.

Et helt naturlig valg da jeg skiftet jobb i bedriften. FLT hadde de beste løsningene for meg, samtidig er det et LO forbund.

For å oppnå LO-skolenålen skal man ha gjennomført minst 4 moduler. LO-skolen består av følgende moduler: • Arbeidsliv • Læring • Organisasjon • Samfunn • Solidaritet

Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt?

Modul Solidaritet skal sette begrepet solidaritet inn et internasjonalt perspektiv. Kurset skal bidra til å gi tillitsvalgte innsikt i sammenhengen mellom lokal og global aktivitet, samtidig som deltakerne skal få utvidet forståelse av hvilke arenaer den tillitsvalgte har å operere på. Varighet: 2 uker. Modul Læring har til hensikt å utvikle den pedagogiske kvaliteten i fagbevegelsen. Læring er tradisjonelt forbundet med kursvirksomhet.  Denne modulen skal behandle dette, men i tillegg undersøke hvordan læring og utvikling skjer i fagbevegelsen.  Den pedagogiske grunnopplæringen skal gi deltakerne mulighet til å utforske filosofiske, sosiokulturelle og psykologiske tilnærminger til læringsprosesser. Varighet: 8 dager (2 samlinger) + hjemmearbeid.

Aktivitetsstøtte til FLTs pensjonistgrupper Formålet for støtteordningen er å oppmuntre til større aktivitet ved å støtte registrerte pensjonistgrupper økonomisk i forbindelse med reiser og sosiale eller Rammen for disse tiltakene er på 250 000.Forbundet betaler inntil 50 prosent av utgiftene til de tiltakene det søkes for, men maksimalt 25 000,- pr år. Det er mulig å få støtte til: • Bespisning • Reise • Opphold • Lokalleie • Innledere

vil også være viktig at avdelingene har meldt inn til forbundet sentralt hvem som sitter i styret for pensjonistgruppene da det kun er de registrerte pensjonistgruppene som får støtte etter retningslinjene.

Har vært tillitsvalgt i en eller annen sammenheng siden midt på 1980 tallet, og ble kanskje valgt fordi jeg hadde meninger som samsvarte med medlemmenes. Og så kan jeg ikke si nei, når noen spør. Har du lært noe som tillitsvalgt? Mye både på godt og vondt. Å være tillitsvalgt gir deg muligheter til å være med på å utvikle både bedriften, deg selv, dine medlemmer, ja stort sett være med på å utvikle samfunnet i riktig retning. Hva er ditt beste rekrutteringstips? FLT er et naturlig valg, og så har vi det beste etterutdanningssystemet i Addisco.

gir ikke et verdig arbeidsliv. Norsk industri er i verdenstoppen både når det gjelder miljø, utvikling og kompetanse. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Har vært med i arbeidsgruppe som har lagt frem forslag om regional satsing i Forbundet, og jeg tror at dette vil gjøre forbundet både mer synlig og lettere tilgjengelig for alle medlemmene i hele landet. Aktive og mange medlemmer henger vel sammen her. Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor? Å sikre at vi har en bærekraftig og sikker arbeidsplass, fornuftig lønnspolitikk og solidaritet med lavtlønnsyrkene. Hva liker du å gjøre i fritiden? Bor i en kommune som har både fjord og fjell, så det blir litt friluftsliv. Jeg liker ellers å være sammen med familien og gode venner. Er også glad i å reise.

Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Arbeid for alle, Mindre deltid/ midlertidige ansettelser og satsing på norsk industri. Grunnen er vel egentlig åpenlys når det gjelder arbeid og stilling. Alt for mange står med lua i handa i dag, og dette

Søknadsfrist: 1. desember hvert år. Støtten utbetales ved innsending av regnskap for tiltaket. Prosjektregnskap må sendes forbundet innen tre måneder etter avholdt tiltak. Søknad må sendes via avdelingen. Det Foto: Tor Berglie

27


FR A A R BE I DS L I V S AVDE L I NGE N

Av

Marius Træland

Rådgiver/jurist

Permitteringer Ordresvikt og lignende vil kunne sette bedrifter i en vanskelig stilling. Hvor slike problemer er midlertidig vil en bedrift ønske å ”fryse” lønnskostnadene. Dette kan i noen tilfeller løses ved permitteringer av de ansatte. Permittering betyr at bedriften fritas lønnsplikt mens de permitterte arbeidstakerne ikke har rett til å arbeide. Artikkelen forsøker å belyse vilkårene for permittering. Videre ser artikkelen på saksgangen ved permitteringer for å belyse hva som er viktig for deg som tillitsvalgt.

Vilkår for permittering Adgangen til permittering er ikke regulert i lov. For arbeidstakere som er underlagt Hovedavtalen LO/NHO er permittering regulert av Hovedavtalens kapittel 8. Permittering kan foretas når ”saklig grunn” gjør det nødvendig for bedriften. Ordresvikt, vareopptelling, reparasjoner og lignende er alle forhold som kan være ”saklig grunn” for permittering. Det kreves da at driften innstilles, helt eller delvis. Det kreves videre at det utgjør et midlertidig behov. For mer permanente behov vil bedriften ha en plikt til heller å vurdere oppsigelser.

Utvelgelseskritterier Hvor deler av arbeidstakerne permitteres blir det spørsmål om utvelgelse mellom dem. Utgangspunktet er at arbeidstakere med lengst ansiennitet skal prioriteres for arbeidet som gjenstår. Ansiennitet kan fravikes hvor det foreligger saklig grunn. Særlig vil sosiale hensyn og kompetanse vurderes. Ansiennitetsprinsippet er ikke til hinder for rullende permittering. Hovedavtalen er klar på at arbeidsutvalgets spesielle stilling i bedriften skal vektlegges ved utvelgelsen. Arbeidsutvalget er en viktig del av bedriftsdemokratiet. Særlig viktig vil bedriftsdemokratiet være i perioder med permitteringer. Arbeidsutvalget er klubbens leder, nestleder o sekretær.

Saksgang Bedriften og tillitsvalgte har en aktiv drøftingsplikt. Dette gjelder særlig ved spørsmål om bedriftens økonomiske og produksjonsmessige stilling. Dersom bedriften ser at det vil kunne være nødvendig med permitteringer skal drøftelser holdes så tidlig som mulig. Det skal settes opp protokoll fra drøftelsene, hvor partenes syn skal fremgå.

28

Også etter at bedriften har kommet til at det skal gjennomføres permitteringer skal dette drøftes med de tillitsvalgte. Det er da viktig at tillitsvalgte vurderer: • Om det er saklig grunn for permittering • Om permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke • Om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringer Også her skal det skrives protokoll. Særlig viktig er det å protokollere tillitsvalgtes syn på de punktene som her er nevnt.

• arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permitteringen. Etter ti dager vil arbeidsgiver ikke lenger ha lønnsplikt. Arbeidstaker mottar da dagpenger fra NAV. Etter 26 uker vil arbeidsgiver igjen ha lønnsplikt for den permitterte ansatte. Arbeidsgiver vil da måtte lønnen den ansatte i fem dager (arbeidsgiverperiode 2). Etter dette vil NAV igjen overta plikt til å yte dagpenger i ytterligere 19 uker. Dagpengegrunnlaget utgjør 2,4 promille av arbeidstakers årslønn (oppad begrenset til 6 G). Dagpenger utgjør da ca. 62 prosent av inntekt, før skatt.

Om bedriften beslutter at det vil være nødvendig å gå til permitteringer skal det sendes ut varsel. Hovedregelen er at varselet skal sendes 14 dager før permitteringen iverksettes. Varselet skal som hovedregel angi permitteringens sannsynlige lengde og bakgrunnen for permitteringen. Hvor permittering er iverksatt skal det fortløpende vurderes om det enda er saklig grunn for permittering. Om permitteringsperioden varer i over to måneder skal situasjonen drøftes med arbeidsutvalget hver måned.

Rettigheter ved permittering De første 10 dagene i permitteringsperioden har arbeidsgiver lønnsplikt. Etter dette kan arbeidstaker søke dagpenger hos NAV om en er permittert over 50 %. Hvor det er protokollert enighet mellom tillitsvalgte og bedriften om de vurderinger som nevnt under ”saksgang” er hovedregelen at dagpenger innvilges. Det vurderes altså om det er enighet om: • det er saklig grunn for permittering. • permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke.

FAKTABOKS Hovedavtalen § 7-1 Vilkårene for permittering 1. Permittering kan foretas når saklig grunn gjør det nødvendig for bedriften. Folketrygdloven § 4-7 Dagpenger til permitterte (1) Det kan ytes dagpenger til medlem som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke […]


29


FLTs KRYSSORD ROMMELLS MENN

LINJEN

STORMAKT

KILDER

ELIMINERER

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Sigmund Gyland • Hauge i Dalane PERIODE

KJEPP

FILMLEGENDE

IKKE MØTT

FLÅTEN

SPRENG -STOFF

LEVER

NATUROMRÅDENE

SLEKTNING

HYGGE

PARTI

FLTPRIORITERING

FENGSEL

REGGAE PIL PLOG

RETNING

UKEBLAD

KORT

BYRÅ

ASTAT

LØVE

VITAMIN

NULL

SVOVEL

AFRIKANSKE

GIFTEMÅLET

SNÅL

BASAR ECSTASY

SUP

STI

ORG.

DYRET

ANELSE

FUGL

1000

NES

YTRE

LAVE

TETTSTED

ELV

ODONTOLOG

FORANDRE

KJEDENE VIRKELIG KÅT

FERSK

SALG

BOLSJEVIK

VOKS

GAMLE

RETNING

FASE

TALL

TALL

HAST

TONN

KJØLE NED

MÅL

VERKET

TOPP

KIVER

PÅLEGGSTYPE

KAR.

FINT

PRON

PARTI

VEKT

GRIP

RYDDER

UTLØP KLASSE

ESS

STRI

TALL

PYNTEDE

KLARER

VOKAL

TEVLING ESELØRET BY

SOLIDE

HORDE

COACHEN

HUS

ATLETER KORTFARGE

BYGE

GNAGE

DYR

EKKEL

FLOKK

ØLMERKE

UNG

LIST

FUGL

PLAGER

RETNING

VEIER FEM ANTA TAK

RESPEKT MAJORITET

GREI

TALL

MAN

HANK

VEKT

BOR

SPANIA

TREN

LAND

SPRITEN

I

U

U

F

R

U

K

H

M O T

Å

L

E

D E B A T T

F R A M

R U E L S E

T O S E T E R

B E R G

Ø L F A T E T

T O R S K E N U T P U S T S E N

I

E R T E R R E

E S S E

D U E N E

T R E K K E R U S E T T T

T

S K E

R I

S K E

N E K

A I

T E

P V

R Å K N E K K

R

I

R O I

I

S S E N S T E D

O L M

N N

O S E

E I

R E

L A N S E A M

I

K

R A L L A R A R B E I

Løsning i nr 6 - 2016

30

E E

O

L R E I

T Y R I

N E E S T

N N

V E G G E R V

B I

K R E V E R

E T S E N O

R I

T Ø R R U T R O

A

L E

S K I

Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 14. novmber 2016 BRUK BLOKKBOKSTAVER

B E R E G N E R

E S T E T E R

D Y R I

N I

V I

R E N

L E D E

L A K S

R A D O N E T

Navn: Adresse: Postnr: Sted:

E D

E-post:


Tillitsvalgte bidrar til å skaffe flere læreplasser

Halvparten av de tillitsvalgte har tatt initiativ til at virksomheten skal ta inn lærlinger på arbeidsplassen. Det viser tall fra LOs tillitsvalgtpanel.

Regjeringen og partene i arbeidslivet har signert en avtale om å skaffe flere læreplasser. Målet er at alle kvalifiserte søkere skal få tilbud om læreplass. I dette arbeidet kan tillitsvalgte spille en viktig rolle. I den siste undersøkelsen blant LOs tillitsvalgte svarer om lag halvparten at de selv eller andre tillitsvalgte har tatt initiativ til å ta inn flere lærlinger på arbeidsplassen de siste to årene. 40 prosent hadde ikke tatt slikt initiativ, mens 11 prosent svarte «ikke sikker». De som har ivret mest for å ta inn lærlinger, er de som jobber i kommunal sektor eller i privat vareproduksjon, som blant annet omfatter industri og bygg. Andelen er lavest innen privat tjenesteproduksjon og i staten.

Tekst: ANNA HAGEN TØNDER Foto: TOR BERGLIE

Mangelen på læreplasser er en stor utfordring i yrkesfagene. De fleste fagene følger 2+2-modellen, med to år i videregående skole fulgt av to års læretid i bedrift. Men selv om ungdom har lovfestet rett til videregående opplæring, er det ingen som er garantert å få læreplass. I 2015 ble 9000 elever, eller én av tre søkere, stående uten tilbud om læreplass. Samtidig er det stort behov for fagarbeidere i norsk arbeidsliv. Dette er bakgrunnen for den såkalte samfunnskontrakten for flere læreplasser for 2016-2020.

Må være godkjent

evante arbeidsoppgaver slik at lærlingen kan få dekket kompetansemålene i læreplanen i faget. Nær tre av fire tillitsvalgte jobber i virksomheter som er godkjente lærebedrifter. I kommunal sektor svarer åtte av ti tillitsvalgte at de jobber i en godkjent lærebedrift. Med Reform 94 ble det etablert nye lærefag rettet mot kommunesektoren. Helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget har etter hvert etablert seg som store fag, med mange lærekontrakter. Innen privat vareproduksjon, som blant annet omfatter industri og bygg, jobber 73 prosent av de tillitsvalgte i godkjente lærebedrifter. Her har lærlingordningen tradisjonelt stått sterkt. Det står ikke like bra til i privat tjenesteproduksjon. Der er det 64 prosent av de tillitsvalgte som svarer at de jobber i en godkjent lærebedrift.

Mange er usikre Samtidig er så mange som femten prosent usikre på om de jobber i en godkjent lærebedrift. Det tyder på at det er behov for mer informasjon om lærlingordningen blant de tillitsvalgte. At en virksomhet er godkjent lærebedrift betyr heller ikke at den har lærlinger. Av de som jobber i godkjente lærebedrifter, svarer nær tre av fire at de har lærling i dag. 18 prosent har ikke lærling nå, men har hatt det i løpet av de siste fem årene. De minste bedriftene er de som i minst grad har lærlinger. Dette er noe som er kjent også fra tidligere undersøkelser.

Før en virksomhet kan ta inn lærlinger, må den være godkjent som lærebedrift i det aktuelle faget. For å bli godkjent, må bedriften tilby rel-

31


Kilde: www.forskning.no

Må samarbeide om å verne Arktis Smelting av havisen har skapt større press og økt aktivitet i Arktis – verdens siste villmark. Vi kan risikere å miste viktige arter som i fremtiden kan brukes til medisiner eller mat. – Trafikken i Arktis øker. Vi skaper et større press på området gjennom aktiviteter som olje, gass, fiskeri, turisme – og ikke minst skipsfart, som har økt mye de siste årene, sier forsker som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultetet på UiT Ingvild Ulrikke Jakobsen. Arktiske statene må få til samarbeid slik at økosystemer og biologisk mangfold i havet blir tatt vare på. Et marint verneområde er et geografisk avgrenset område der myndighetene ønsker å beskytte mot for eksempel utvinning av olje og gass, fiskeri, turisme eller skipsfart. Canada, Danmark, inkludert Grønland og Færøyene, Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA, har etablert marine verneområder. Men de samarbeider i lite. – Utfordringene og truslene mot det biologiske mangfoldet i Arktis må sees i sammenheng, mener forskeren, og viser blant annet til FNs Havrettstraktat fra 1982 som angir rammene for hvilken myndighet stater har og statenes jurisdiksjon (myndighetenes grunnlag for å utøve tvang på sine statsborgere og i sitt territorium), rettigheter og plikter i de ulike maritime sonene. Marine verneområder er et rettslig virkemiddel for en mer integrert havforvaltning, men det krever mer samarbeid mellom statene, ifølge Jakobsen. For å sikre en helhetlig bevaring er det i tillegg viktig at marine verneområder etableres på det åpne hav, ikke bare innenfor enkeltstaters egne maritime soner, slik det er i dag. – Dette gjelder også i Arktis hvor større områder i framtiden vil være åpent hav på grunn av issmeltingen. Her gjelder ingen staters lovgivning. – I avsidesliggende områder som på åpent hav i Arktis, vil dette selvsagt innebære praktiske utfordringer når det gjelder å sikre at reguleringer i marine verneområder overholdes.

Over 100 000 døde av smog over Sørøst-Asia

Foto: Tor Berglie

Kraftig smog over Indonesia, Malaysia og Singapore i fjor kan ha ført til over 100 000 dødsfall, ifølge en ny studie. Forskere ved de amerikanske universitetene Harvard og Columbia anslår at dødstallene er på over 91 600 i Indonesia, 6500 i Malaysia og 2200 i Singapore. Det nye anslaget, som er kommet til ved bruk av en omfattende analytisk modell, er langt høyere enn det offisielle dødstallet på 19 gitt av myndighetene i Indonesia. Landets myndigheter har tidligere lovet å trappe opp innsatsen mot smog gjennom å blant annet avslå søknader om nye områder for palmeolje-plantasjer. Smog er et årlig problem forårsaket av branner påsatt i skogen og på karbonrike myrområder for å raskt rydde plass til områder for palmeolje- og tømmerplantasjer. Praksisen er hyppigst på den indonesiske øya Sumatra og på den indonesiske delen av Borneo, hvor vinden ofte blåser smog over til Singapore og Malaysia. Fjorårets branner var blant de verste noensinne og førte til luftveisproblemer i befolkningen, stengte skoler og avlyste flyavganger. En talsperson for det indonesiske klimadepartementet vil foreløpig ikke kommentere tallene i den nye studien, som skal publiseres i tidsskriftet Environmental Research Letters.

Kjempekrasj ga oss månen Den vitenskapelige debatten om månens tilblivelse ruller videre. Nå mener forskere de har funnet tegn på at den ble dannet av et vanvittig krasj – ikke bare et lite et. Det er heldigvis lenge siden vitenskapen skrotet hypotesen om at månen er en ost. Men å komme fram til noen enighet om hvordan den faktisk ble til, er jammen ikke så lett. Den ledende hypotesen siden 1970-tallet er at det hele skyldes en eller annen form for krasj. Observasjoner og beregninger peker nemlig mot at månen kan forklares ved at den unge protojorda i sin tid sneide borti en ukjent planet i Mars-størrelse. Resultatet var en sky med pulverisert planetskrot som etter hvert samlet seg og ble til månen. Simuleringer av et slikt krasj viser at det meste av materialet i skyen kom fra den fremmede planeten. Dermed burde altså månen være lagd av et annet materiale enn jorda. Men det er den ikke. I 2001 gjorde forskere en analyse av stoffene i steiner fra månen og jorda, og fant ut at de var like. Steinene hadde akkurat like mye av tre ulike stabile oksygenisotoper – spesielle varianter av oksygenatomet. Stoffer som opprinnelig kom fra en fremmed planet, ville hatt en annen sammensetning av slike oksygenisotoper.

32

Foto: Tor Berglie


Foto: Tor Berglie

Utvandringen fra Afrika kan ha blitt drevet av klimaendringer Kan henge sammen med endringer i jordbanen, ifølge ny datamodell. Det moderne mennesket oppsto i Afrika for rundt 200 000 år siden. På et eller annet tidspunkt begynte folk å trekke ut av det afrikanske kontinentet og inn i andre deler av verden. Hva fikk folk til å dra fra det afrikanske kontinentet? Dette var miljøet menneskene var tilpasset, så da må kanskje miljøet ha endret seg? To amerikanske forskere har laget en datamodell som forsøker å simulere menneskenes migrasjon gjennom mer enn hundre tusen år. Mange forskere har lagt fram teorien om at mennesker reiste ut av Afrika i flere forskjellige etapper, og at en viktig årsak kan ha vært at klimaet kunne endre seg ganske raskt. De store migrasjonene skal ha skjedd for mellom 126 000 og 11 000 år siden. Arkeologien Den nye datamodellen er et forsøk på å nøyaktig beskrive hvordan klimaendringer kan ha drevet folk til å flytte fra områdene de bodde i. Modellen er bygget på digre utregninger som prøver å ta høyde for faktorer som påvirker hvordan mennesker lever livene sine.

Det noen kaller kunst, kaller andre søppel. Er det mulig å slå fast om samtidskunst er det ene eller det andre? Nå forskes det på begrepet kvalitet i kunsten. I fjor fikk et par briller oppmerksomhet på Museum of Modern Art i San Francisco. To tenåringer hadde lagt dem der. De var ikke imponert over utstillingen og lurte på om de kunne gjøre den bedre. Guttene hadde det nok morsomt da de betraktet publikum som umiddelbart ble i tvil om brillene var en del av utstillingen. Historien spredte seg raskt rundt i verden ga langt flere enn to tenåringsgutter en god latter. Begrepet kvalitet er et plussord der det snakkes om kunst. Det letes etter kriterier for hva som er et godt eller dårlig. Ingen ser ut til å ha funnet dem.

Tørke Modellen sier at det skjedde fire store migrasjoner i denne perioden. De skal ha skjedd for 106 000 – 94 000, 89 000 – 73 000, 59 000–47 000 og 45 000–29 000 år siden. Forskerne mener disse periodene stemmer med tidligere klimaomveltninger, for eksempel tørkeperioder. Selv om dette er en datamodell, mener forskerne at funnene bekreftes av arkeologiske funn som kan si noe om når det var store utvandringer. Noen forskjeller er det mellom modellen og funn fra den virkelige verden. For eksempel sier datamodellen at folk kom til Kina og Europa på omtrent samme tid, for rundt 90 000 år siden. Dette stemmer ikke med de arkeologiske funnene. Det virker som om moderne mennesker kom til Europa for rundt 40 000–50 000 år siden. Akkurat hvordan de kom til Europa er et mysterium, men en teori går ut på at utvandringen skjedde gjennom Midtøsten. Men de eldste moderne menneskene som er funnet i Kina er mer enn 80 000 år gamle, noe som gjenspeiler funnene fra datamodellen.

Foto: Tor Berglie

Hva er egentlig god kvalitet i kunst?

Det kan for eksempel være om det går an å få tak i nok mat, noe som igjen blir påvirket av tørke, temperatur og så videre. Klimaendringene det er snakk om er store, ganske voldsomme endringer som skjer på grunn av lange sykluser og endringer i for eksempel jordens bane eller helning. Små variasjoner kan få store konsekvenser nede på bakken - for eksempel om jorden går inn i en istid eller ikke. Migrasjonsmodellen blir brukt sammen med klimamodeller som prøver å si noe om hvordan klimaet har forandret seg i løpet av de siste 125 000 årene.

Kvalitet blir stadig mer diskutert Nå har spørsmålet nådd forskningen. Det er det satt i gang en forskningssatsing på kvalitet i kunst i Norge. Kunsthistoriker Jorunn Veiteberg mener at vi ikke klarer å vurdere om samtidskunst er av god eller dålrig kvalitet. Vi trenger avstand i tid for å vurdere den. – Ingen er imot kvalitet. Men det er vanskelig å gi begrepet et presist innhold når det kommer til kunst. Det er lett å harselere, men kulturbrytninger skjer hele tiden. Det er først når vi får tilstrekkelig avstand i tid vi kan vurdere kunsten. Når vi er midt oppe i noe nytt som er i ferd med å bli til, slik det er med kunsten i vår samtid, er det vanskeligere å være kategorisk. Vi klarer ikke å vurdere om det er godt eller dårlig. Monet var en gang utskjelt Hun minner om at impresjonister, som Monet, Degas og Renoir som alle setter veldig høyt i dag, var utskjelt i sin samtid. Og mens Vincent van Goghs malerier oppnår skyhøye auksjonspriser i dag, så solgte han kun ett maleri mens han levde.

33


Foto: Tor Berglie

Alle skader skal meldes til 02300 Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann­skader skal også meldes politiet. Spørsmål sendes på e-post til Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til: Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56) Sparebank 1 Gruppen, v/Magne Gundersen Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Postboks 778 Sentrum, 0106 Tekst Oslo. og foto: TERJE HANSTEEN Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Vaskemaskin Dekker innboforsikringen en ødelagt vaskemaskin? Den takket nettopp for seg. Det kommer an på. Ved normal bruk vil du i en del tilfeller kunne kreve reparasjon på garantien, hvis maskinen er ny eller under fem år gammel. Er maskinen eldre, må du nok bekoste reparasjon selv. Foto: Tor Berglie

Vanlig bruk, slitasje og elde dekkes ikke av kollektiv hjemforsikringen. Plutselige og uventede hendelser som fører til skade på maskinen kan derimot være dekket. Det kan være i tilfeller som brann i boligen eller oversvømmelse i vaskekjelleren. Magne Gundersen

Flytte BSU

Student

Bryter jeg avtalen hvis jeg flytter BSU-sparepengene til en annen bank?

Jeg har en sønn som har flyttet til en ny by for å studere. Gjelder min innboforsikring for han?

Nei, det er fritt å bytte bank og flytte BSU-sparingen. Men du må gjøre det på riktig måte.

Kollektiv hjemforsikringen gjelder for barna så lenge de bor hjemme og er en del av husstanden. Når barna flytter, må de etter fylte 20 år ha egen innboforsikring.

Hvis du tar ut pengene eller overfører dem selv, regnes det som bruk uten at pengene er gått til boligformål. Da har du brutt kontrakten og må betale skattefradraget tilbake. Og da kan du heller ikke fortsette å spare i BSU.

Unntaket er hvis barnet bor borte på grunn av utdanning eller førstegangstjeneste og ikke har meldt adresseendring til Folkeregisteret. Da vil barnet være omfattet av Kollektiv hjemforsikringen.

Det du skal gjøre er å gi banken du flytter pengene til fullmakt til å overføre pengene. Da kan du fortsette BSU-sparingen akkurat som før. Magne Gundersen

Så ja, din innboforsikring gjelder også for din sønn mens han studerer. Magne Gundersen

Tapt nøkkel Jeg finner ikke nøkkelen til våpenskapet mitt. Har leita hele huset rundt flere ganger uten hell. Kan jeg få dekket låsesmed på innboforsikringen i LO? Dessverre så får du ikke dekket utgifter til låsesmed. Kollektiv hjemforsikringen dekker skader på innbo og løsøre, og våpenskapet ditt er jo helt intakt. Det er heller ingen annen plutselig og uventet omstendighet som har inntruffet og da gis det ingen erstatning. Magne Gundersen

34


WWW.LOMEDIA.NO

Hva vil du LO skal jobbe for? Hvilke krav mener du LO skal stille til politikerne foran stortingsvalget 2017? Vi vil høre din mening. Delta pü lo.no/debatt Vennlig hilsen

Jonny Simmenes Forbundsleder

Gerd Kristiansen LO-leder

LOs medlemsdebatt - www.lo.no/debatt

35


Lokførere i streik – Vi aksepterer ikke dumping av lokførernes utdanning. Vi må sikre at våre medlemmer kan frakte passasjerene trygt fram. Derfor er vi i streik, uttalte Rolf Ringdal, forbundsleder i Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF). – For NLF er det avgjørende at konkurransen vi nå ser innen jernbanesektoren ikke skal kunne føre til at utdanningen vår svekkes og blir en konkurransefaktor. Det vil skade norsk jernbane. Det vil skade brukerne av jernbanen, enten det er mennesker eller gods. I verste fall vil det også kunne svekke sikkerheten på norske spor, påpekte Ringdal noen dager etter at streiken var i gang. Ringdals eneste forklaring på hvorfor NSB og datterselskapet CargoNet setter seg på bakbeina, må være planer om å undergrave dagens utdanning.

Foto: Tor Berglie

NSB setter altså sikkerheten i fare. Lokførerne fikk derimot sikret seg en tariffavtale med Flytoget som ivaretar en kommende nasjonal standard for utdanninga av lokførere. Øystein Gudbrands, forhandlingsleder i LO Stat, uttalte følgende da streiken var det faktum: – Vi har prøvd alle veier fram til en løsning. Vi har gjort det vi kan for å unngå denne streiken. Vi er enige om en god utdanning av lokførere i Flytoget og Green Cargo, hvorfor NSB blånekter å forplikte seg til det samme er en gåte. FLT har – sammen med en rekke andre forbund i LO – gått ut med full støtte til Norsk Lokomotivmannsforbund.

Ledelse og teknikk nr 7 2016  

Magasin for medlemmer av Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og teknikk nr 7 2016  

Magasin for medlemmer av Forbundet for Ledelse og Teknikk