Page 1

www.flt.no

Nr 5 - 2017 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Stortingsvalget 2017 – hva mener partiene?


Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

INNHOLD Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

nr 5 - 2017

Leder

Hva mener partiene

Gode palestinske spillere

Attføring:

Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Lay-out: Tor Berglie Grafisk Design E-post: tor@glog.no Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 22.000 Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Forsidefoto: Tor Berglie

4

side

8

side

12

Attføring:

Faks: (+47) 23 06 10 17

Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes

side

Norway Cup:

Debatten på Arendalsuka

E-postadresse: postkasse@flt.no

3

Valget:

Telefon: (+47) 23 06 10 29

Webadresse: www.flt.no

side

Regjeringen overså advarsler Nye medlemmer på Nettbuss Fortsatt sosial dumping Aktivitet på Frøya Den norske modellen Livslang læring med Addisco

Portrettet: Gerd-Liv Valla snakker ut Tips for tillitsvalgte Kryssord

14 side 16 side 18 side 20 side 22 side 24 side

26 side 28 side 30 side

Fra «forskning.no»: Teknikk, forskning, vitenskap

side

Bank og forsikring

side

32 34


R

EDAKTØREN HAR ORDET

astor.larsen@flt.no

Ta et valg

Norge trenger en ny regjering. Fagbevegelsen trenger en ny regjering.

Foto: Tor Berglie

FLT trenger en ny regjering.

Valget står for døra. Det er bare noen dager til vi alle skal ta en viktig avgjørelse: Vil vi beholde den nåværende regjeringen eller vil vi ha et skifte? Det valget burde være enkelt – og det er viktig hva LO-medlemmene stemmer. Det kan avgjøre valget, ikke minst fordi så mange LO-medlemmer sier de vil stemme ved årets valg.

Se på skattepolitikken – den blå-blå regjeringen går bevisst inn for at milliardærene blant oss skal bli nullskatteytere. VG – som ikke er kjent for å være en spesielt radikal avis – beskriver det på følgende måte:

På fire sider i dette nummeret av Ledelse og Teknikk er det ramset opp hvordan de ulike partiene stiller seg til LOs viktigste kampsaker. Studer hvilke partier som er enige med LO og hvem som går mot fagbevegelsens krav.

• 39 flere personer vil bli nullskatteytere • 1100 av disse har nettoformuer over tre millioner

La oss se på noen eksempler: Den nåværende regjeringen har reversert viktige punkter i Arbeidsmiljøloven, ikke minst punktet om midlertidige ansettelser. Dette betyr utrygghet for mange, er du midlertidig ansatt er det vanskelig å få lån i banken – for å nevne et eksempel. Dermed er det vanskelig å komme inn på boligmarkedet. Dessuten fører ikke midlertidige ansettelser til at flere kommer i arbeid, det fører bare til at flere blir midlertidig ansatt.

«Nye tall fra finansminister Siv Jensen (Frp) avdekker hvordan en fjerning av formuesskatt på såkalt arbeidende kapital vil slå ut:

kroner

• 500

flere personer med nettoformuer over 20 millioner kroner vil betale under 50.000 kroner i året i skatt.»

av fradraget vil gjøre det mer fordelaktig å være med i en fagforening. Og er det noe de blå-blå er imot så er det en sterk fagbevegelse. Et siste punkt som er viktig for mange FLTmedlemmer gjelder attføringsområdet. Dette området er den nåværende regjeringen i ferd med å rasere fullstendig. Helt bevisst legges det opp til at velferdsprofitørene skal over ta hele attføringsområdet. De svakeste skal ut på anbud. Det er knapt til å tro. Alt dette er det mulig å gjøre noe med 11. april. Det er bare å stemme på noe annet enn de to regjeringspartiene og deres støttespillere.

Vi vil ha det sånn? Vil vi at forskjellene i Norge skal bli større og større? Eller bør vi ikke gå motsatt vei? Andre punkter er allmenngjøring av tariffavtaler, et viktig punkt for å få en viss kontroll over sosial dumping. Allmenngjøring er Høyre og Fremskrittspartiet i mot. Det samme gjelder økning av fagforeningsfradraget. Grunnen er selvsagt at en dobling

Astor Larsen Redaktør

3


STORTINGSVALGET 2017

Til deg som skal stemme Se partienes svar på LOs viktigste saker

LOs medlemsdebatt 2016-17 “Si din mening” er landets største demokratiske debatt om arbeidsliv. Nesten 100 000 medlemmer har deltatt i debatten, og sagt klart ifra om hvilket arbeidsliv de vil ha. LO-medlemmenes krav, sammen med vedtakene på LO-kongressen i mai, er grunnlaget for de 57 spørsmålene LO har stilt til de politiske partiene foran årets stortingsvalg. 95 prosent av LOs medlemmer sier de vil bruke stemmeretten. LO-medlemmenes stemmer kan avgjøre valget. Her kan du lese hva partiene mener om et utvalg av våre viktigste saker.

4

1 Nei til midlertidige ansettelser Dagens regjering har åpnet for midlertidige ansettelser også der det er behov for faste stillinger. Det gir ikke flere arbeidsplasser, bare flere utrygge jobber, og det gir arbeidsgiver større makt over arbeidstakerne. Særlig unge får problemer med å skaffe seg fotfeste i arbeidsmarkedet.

LO krever: At den generelle adgangen til midlertidige ansettelser oppheves.


2

3

4

5

Forsvar AFP

Nei til salg av Norge

Velferd i offentlig regi

Avtalefestet pensjon, AFP, er en pensjons-ordning som LO har kjempet fram og betalt for gjennom flere tariffoppgjør. AFP er en del av pensjonsforliket og viktig for at arbeidstakere kan gå av med en pensjon å leve av.

Vannkraften er en naturressurs som tilhører det norske folk. Den har gitt oss fornybar energi og lønnsomme arbeidsplasser. Det er særlig viktig at selskaper som forvalter naturressurser, sentral infrastruktur eller sentrale tjenester eies og styres av fellesskapet.

LO krever:

LO krever:

LO er imot privatisering og konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester. Helse, skole og eldreomsorg skal være fellesfinansiert, eies og drives av det offentlige, eller i samarbeid med ideelle aktører. Det bidrar til mindre forskjeller i samfunnet og sikrer at fellesskapets penger går til velferd, ikke til profitt til private.

Innfør lov om god handelsskikk

Garantier for at staten fortsatt skal være med på spleiselaget i den tariffestede AFP-ordningen.

100 prosent statlig eierskap av Statnett og Statkraft.

* FRP svarer ja, men vil samtidig fjerne AFP som en tariffestet ordning.

* Åpner for å vurdere organiseringen av Statkrafts internasjonale virksomhet

LO krever: At offentlige velferdstjenester ikke skal privatiseres og konkurranseutsettes.

Maktkonsentrasjon og monopoldannelser i matvarebransjen utfordrer arbeidsplasser i industrien og matproduksjonen i landbruket over hele landet. Det trengs en egen lov om god handelsskikk som også omfatter logistikk og distribusjon.

LO krever: En ny lov om god handelsskikk i varehandelen.

* SP skal ta dette opp på partiets landsstyremøte i oktober. ** KrF mener private og ideelle virksomheter kan være gode supplementer til det offentlige, men vil avskaffe anbudssystemet.

5


6

7

8

9

Søndag som felles fridag

Bygg ut fagutdanningen

Øk fagforeningsfradraget

Regjeringen foreslo i 2015 en full åpning for søndagsåpne butikker. Hadde den fått gjennomslag for det, ville mange flere enn i dag, både butikkansatte og andre yrkesgrupper, måttet jobbe på søndag. LO ønsker å beholde søndagen som en annerledes dag.

Fagskolen har en viktig rolle som selvstendig utdanningsvei men også som tilbyder av etter- og videreutdanning. LO vil at det skal utvikles fagskoletilbud på flere områder, at tilbudet styrkes kraftig og at det lages en opprykksordning til statlige faghøyskoler.

Allmenngjøring virker mot sosial dumping

LO krever:

LO krever:

LO krever:

At muligheten til søndagsåpne butikker ikke utvides

At mulighetene for etter- og videreutdanning for fagarbeidere styrkes og at fagskolene etableres som faghøyskoler.

At allmenngjøringsordningen må forsvares.

Allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtalene sikrer et gulv for lønnsog arbeidsvilkår, og er et effektivt virkemiddel for å unngå sosial dumping og lavlønnskonkurranse. Derfor mener LO at allmenngjøringsordningen må forsvares og forsterkes.

Et godt organisert arbeidsliv er viktig for å sikre gode lønns- og arbeidsvilkår, men har også betydning for samfunnet i stort. Det er en forutsetning for trepartssamarbeidet med myndighetene, og for en samordnet lønnsdannelse som sikrer utjevning, satsing på kompetanse og økt produktivitet. Fradraget for fagforeningskontingenten er et viktig signal om betydningen av det organiserte arbeidslivet.

LO krever: At fagforeningsfradraget økes til minst det dobbelte. * Senterpartiet vil øke fradraget, men ikke doble det.

6


STORTINGSVALGET 2017

10

11

12

13

Slå ring om fellesskolen

Behold dagens tjenestemannslov

Stopp smålige kutt i velferdsytelser

Stopp privatisering av jernbanen

Med den nye Lov om statens ansatte, innfører Regjeringen dårligere oppsigelsesvern i staten enn for arbeidslivet for øvrig. Objektive vilkår fjernes og erstattes av en uklar generell saklighetsvurdering.

Innføringen av skatt på sluttvederlaget til eldre arbeidstakere som blir sagt opp, reduksjon i barnetillegget for uføre og kutt i feriepenger til arbeidsledige rammer mennesker som allerede er i en vanskelig situasjon. Samtidig tar regjeringen seg råd til store skatteletter til de som har mest fra før. Dette er smålig og usosialt.

LO er for å ruste opp jernbanen. Men da er det ikke oppsplitting, konkurranseutsetting og privatisering som trengs. Det er samordning! Det er økt satsing på et moderne og effektivt togtilbud, utbygging av nye spor og et styrket vedlikehold.

Den offentlige fellesskolen er vår viktigste fellesarena. At alle barn og unge får like muligheter og rettigheter, på tvers av kulturer, religioner og økonomi, er en verdi i seg selv. At de møtes og blir kjent med hverandre, bidrar til inkludering, og til å bygge den tilliten som kjennetegner den norske samfunnsmodellen.

LO krever: At fellesskolen styrkes og at det iverksettes tiltak for å hindre framveksten av privatskoler.

LO krever: At dagens tjenestemannslov beholdes og om nødvendig forsterkes.

LO krever: At arbeidsløshetstrygden gjenreises til nivået fra 2013.

LO krever: At det sikres offentlig styring, drift og eierskap til jernbanen, og at privatisering stoppes.

* KrF ønsker ikke kommersielle privatskoler, men er positiv til skoler med alternativ pedagogikk eller religiøst grunnlag.

7


Norway Cup 2017 Lek og moro på ramme alvor Flere palestinske lag inntok også i år Ekerbergsletta og Norway Cup. Flere LO-forbund og LOs internasjonale

8


Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

avdeling ga økonomisk støtte og gjorde dagene til en drøm for barn og voksne.

9


Dager som blir husket Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Harde tak, men ingen alvorlige skader under kampen

Andre omgang

Terje Fjellum, (bilde over) leder i Oslo Grafiske Fagforening, er med i støttegruppa som får de palestinske fotballagene til Norway Cup.

- Vi vant vår klasse i fjor, forteller laglederen til de palestinske guttene. Vi håper jo å gjenta den bragden, er den lakoniske kommentaren i pausen. Og det går veien. Innen kampen er avblåst står det 20-0 – tror dommeren. Selv han hadde kommet litt ut av tellinga. De neste kampene blir også en lek for de storvokste palestinske guttene., 12-0 mot Sæbø 0g 9-0 mot Strandabarm. En målforskjell på 41-0 er ikke å kimse av.

– I Norway Cup knyttes det sterke bånd på tvers av bakgrunn. Det er godt å kunne dele litt av vårt paradis med barn som lever under helt andre forhold, sier Fjellum til LO-aktuelt. De 30 barna spiller ikke bare fotball mens de er i Oslo. Foruten at de sov på Haugerud skole har de besøkt Tusenfryd, spilt minigolf, tatt båten til øyene i Oslofjorden, og vært i Frognerparken og fått minner for livet. For Norway Cup er et eventyr for de palestinske barna. Lagene i år kom fra palestinske flyktningeleire i Libanon, fra den okkuperte Vestbredden og fra Gaza. Ledelse og Teknikk så kampen mellom et av lagene fra Gaza og Seljord IL. Det var åpenbart fra første spark hvordan den bataljen ville ende. De palestinske guttene (14 år) tar straks initiativet, og den første ballen ligger i mål allerede etter noen minutter.. De palestinske guttene har åpenbart trent mye, og de kom direkte fra en turnering i Danmark og til Norway CUP. Så står det 2-0. Dertter 3-0. Og det går slag i slag. Til pause har Gaza Kids skåret 10 ganger.

10

En fair kamp. Men dommeren fikk likevel mye skriving å gjøre. 20-0 måtte han notere på blokka si.


Gazastripen Gazastripen er en smal landstripe på øst-kysten av Middelhavet. Gazastripen kalles ofte bare Gaza (som også er navnet på den største byen i området). Arealet er på 360 km², og innbyggertallet 1,7 millioner (i 2012). Gazastripen bebos av palestinere og ble tidligere styrt av Den palestinske selvstyremyndigheten. Nå er det imidlertid Hamas som sitter med kontrollen over Gazastripen. Flertallet av innbyggerne er flyktninger fra den arabisk-israelske krig i 1948 og deres etterkommere. Israel kontrollerer stripens luftrom, territorielle vannforsyninger og adgang til havner. Denne kontrollen har gjort at Israel kan styre innførsel og utførsel av essensielle ressurser. Gazastripen ble i 2008 og 2014 utsatt for omfattende israelske bombeangrep som gikk hardt

FN om Palestina-konflikten

Smil og glede Det er noe eget å se de palestinske lagene spille. Det er alltid litt liv og røre rundt kampene, palestina-venner som har kommet for å heie fram lagene, eller palestinere bosatt i Norge som utgjør en moralsk støtte. Det er sang og dans og sekkepiper i aksjon (ja, sekkepiper blir brukt i tradisjonell palestinsk musikk – Vi fokuserer på å ha det gøy, som en av de palestinske lederne uttalte. Det kan jo bli tøft å reise tilbake – enten det er til en flyktningeleir eller til okkupasjon. De får glede seg til neste år.

Resolusjon 242 ble enstemmig vedtatt av FNs Sikkerhetsråd 22. november 1967. Resolusjonen skulle legge grunnlaget for en fredelig løsning i Midtøsten, og den krevde tilbaketrekning av israelske styrker fra territorier okkupert av Israel under Seksdagerskrigen i juni 1967. Den andre viktige resolusjonen om Palestina ble vedtatt av Sikkerhetsrådet 22.oktober 1973 etter Yom Kippur-krigen (6. oktoberkrigen). Den bekrefter resolusjon 242 og oppfordrer til forhandlinger mellom israelerne og palestinerne. Alle forhandlinger i ettertid har disse resolusjonene i bunn. Norge har alltid støttet

11


Attføringsbransjen under lupen Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

FLTs møte på Arendalsuka om attføringsbransjen var svært vellykket.. Det var godt besøkt, rundt 200 mennesker fant veien til arrangementet. Og temperaturen var tidvis høy. Og premisset for debatten ble lagt av FLT og pamfletten «Milliarder – ikke mennesker» utgitt av forbundet.

Det var forbundsleder Jonny Simmenes som åpnet debatten. Han la vekt på følgende: • Det er blitt mindre mangfold i attføringssektoren. • Ingen nye ideelle leverandører har kommet til. • Valgfriheten er blitt mindre, ikke større. • Attføring gir skyhøy fortjeneste • Selskaper som har kommet til er etablerte i skatteparadiser. • Selskapet «Din Utvikling», som har tatt rundt en fjerdedel av markedet har en forretningsmodell hvor de som utfører jobben er enkeltpersonforetak, ikke ordinære arbeidstakere. Det er snakk om et «løsarbeidersamfunn.» • Anbudssystemet undergraver konkurranse på like vilkår.

- Og på punkt etter punkt kan det dokumenteres at regjeringen tok feil – som hun uttrykte det. Bortsett fra på ett punkt: Prisen har gått ned, men til hvilken kostnad?

De vanskeligste sakene Et spørsmål som går igjen i debatten om anbudsutsetting er følgende: Har det ført til at flere kommer ut i jobb. Men et annet og like viktig spørsmål er: Hvordan fungerer anbudssystemet for de svakeste gruppene, de som står lengste fra arbeidsmarkedet. Det finnes per dags dato ikke pålitelige data for hvorvidt de svakeste gruppene er skjøvet til fordel for de de «enkle» brukerne. Men internasjonaleerfaringer og forskning viser at dette har skjedd andre steder der attføringsfeltet er anbudsutsatt og kommersialisert.

Høyresida Faktasjekk Deretter gikk ordet til Linn Herning. Hun har skrevet rapporten «Milliarder – ikke mennesker» sammen med politisk rådgiver i FLT, Johan martin Leikvoll. Hun tok utgangspunkt i hva regjeringen opprinnelig sa om anbudsutsetting og hva som er blitt resultatet. - Vi har faktasjekket regjeringen, som hun uttrykte det.

12

Kommersialiseringa av attføringssektoren er satt i gang av den blå-blå regjeringen og stortingsrepresentant Stefan Heggelund var sendt ut for å forsvare politikken. Ikke på et eneste område – ikke ett – kunne han dokumentere at rapporten «milliarder – ikke mennesker» tok feil. Han gjentok bare mantraet: «Vi må konkurranse i attføringssektoren». Og så prøvde han å skyve hele problemstillingen foran seg


Aren

dals

uka

Diskusjonspanelet besto av: Tidligere NRK-journalist Erik Wold som ledet debatten. medforfatter Linn Herning, Per Olaf Lundteigen (SP), Dag Terje Andersen (AP), Stefan Heggelund (H), Forbundsleder i FLT Jonny Simmenes og Anne Siri Koksrud Bekkelund Civita.

ved å henvise til at det var gått kort tid siden bransjen ble endret og at man måtte komme tilbake til saka om et års tid når det ville foreligge en rapport om spørsmålet. Hele Heggelunds forsvar var ideologisk betinget, og tok altså ikke utgangspunkt i hva fagmiljøene sier.

Politikere Fra det politiske Norge deltok også Dag Terje Andersen (Ap) og Per Olaf Lundeteigen (Sp) i debatten – uten at de brakte noe vesentlig nytt inn i debatten om attføringsfeltet. Men temperaturen stiger alltid noen hakk når politikerne kan hakke løs på hverandre, idet minste når det bare er uker igjen til stortingsvalget.

Arendalsuka Arendalsuka er en norsk politisk festival som arrangeres i Arendal hver sommer. Arendalsuka ble etablert i 2012 med inspirasjon fra Almedalsuken i Sverige. Arendalsuka ble startet som et privat initiativ med hjelp av sponsorer. Øystein Djupedal er leder for programkomiteen. Alle de store norske politiske partiene er nå deltagere. Arrangementet har vokst kraftig og sommeren 2016 var det totalt 597 arrangementer og 159 stands. Hvert år sendes det en direkte partilederdebatt fra Arendal hvor kjente politikere diskuterer nyheter og politikk. Arendalsuka er ikke unikt i Skandinavia, Danmark har sitt Folkemøde på Bornholm (siden 2011) og Sverige har hatt Almedalsuken på Gotland siden 1982.

Men på ett punkt kom det en viktig setning fra Dag Terje Andersen. På direkte spørsmål om det er mulig å reversere dette feltet og om Arbeiderpartiet virkelig ville gjøre det svarte han: - Ja, vi vil reversere dette, men detskal skje på en ordentlig måte. Avtaler som allerede er gjort må jo overholdes. Det kan altså ta litt tid å komme tilbake til en fornuftig attføringssektor, men det er altså mulig.

13


Hele rapporten kan fĂĽs ved henvendelse til FLT Forfatterne av rapporten Johan Martin Leikvoll og Linn Herning

14


Ignorerte alle advarsler En kommentar til rapporten «Milliarder, ikke mennesker. En historie om velferdsprofitører på attføringsområdet». Johan Martin Leikvoll (FLT) og Linn Herning (Velferdsalliansen) har undersøkt kons ekvensene av konkurranseutsettingen av attføringstjenester som fant sted i 2015. Jeg er blitt bedt om å skrive en kommentar til rapporten.

H

øyre/Frp-regjeringen besluttet i 2014 å sette arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne ut på anbud. Samtidig ble tiltak for ordinært ledige og tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne slått sammen. Endringene ville ifølge arbeidsminister Robert Eriksson blant annet føre til: • Flere leverandører, og dermed økt mangfold i tjenestetilbudet • Flere ideelle aktører og sosiale entreprenører som leverandører av tiltak • Lavere pris • Bedre kvalitet Leikvoll og Herning har sett på den politiske prosessen som ledet frem til anbudsutsettingen, og har tatt for seg regjeringens begrunnelser for bruk av anbud på feltet. Deretter har de vurdert resultatene av anbudsutsettingen opp mot regjeringens målsetninger. Rapporten inneholder også en beskrivelse av de nye kommersielle aktørene som dukket opp i kjølvannet av regjeringens nye politikk. Den inneholder også et svært nyttig kapittel om hva attføringsarbeid er. Rapporten bør bli pensum for høstens nye arbeids- og sosialkomité på Stortinget.

Færre leverandører Hvis man legger regjeringens egen begrunnelse til grunn, har regjeringen ikke lykkes med å nå

DEBA

sine mål. Det er blitt langt færre leverandører, og ingen nye ideelle aktører er kommet til. Flere ideelle er forsvunnet. Derimot har kommersielle aktører vunnet frem og tatt omtrent halve markedet. Ser vi til det som har skjedd i andre land, er det sannsynlig at Nav for hver anbudsrunde suksessivt vil få færre leverandører å velge mellom. Langsiktige avtaler med én leverandør svekker andre leverandører både økonomisk og kompetansemessig, og gjøre det vanskelig for disse å opprettholde virksomheten over tid. Tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne er komplekse, og det tar tid å etablere den sosialfaglig- og arbeidsmarkedskompetansen som er nødvendig for å få folk i jobb. Hvis man fortsatt ønsker å bruke anbud for denne typen tjenester, må det derfor brukes ressurser for å opprettholde et mangfold av leverandører som kan delta i fremtidige anbudskonkurranser.

Pris og kvalitet Regjeringen fikk rett i at prisene ville gå ned. Spørsmålet er om kvaliteten er like god. Får også de svakeste brukerne er godt tilbud? Har de nye leverandørene kompetansen de hevder å ha? Jo mer komplekse tjenester som anbudsutsettes,

"Heller ikke politiske motstandere har vært i stand til å finne faktafeil i en rapport som har fått så stor oppmerksomhet" jo mer kostnadskrevende er det for innkjøper å overvåke dette. Disse kostnadene må tas med når man skal vurdere lønnsomheten i anbudsutsettingen. Sammenslåingen av tiltak for ulike målgrupper er et tilleggsproblem her. Når samme tiltak skal favne flere målgrupper, rettes ofte oppmerksomheten mot de ressurssterke brukerne. Dermed oppnås på papiret bedre resultater, mens de som har mest behov for tiltak risikerer å få et mangelfullt tilbud. Tiden vil vise hvordan dette har slått ut i dette tilfellet.

TT

Eriksson ignorerte alle advarsler Arbeidsminister Robert Eriksson møtte massiv mostand da han presset gjennom anbud på attføringsområdet. Den nye politikken ble gjennomført ved hjelp av en forskriftsendring, uten stortingsbehandling, og uten noen form for konsekvensutredning. Anbud kan ha positive konsekvenser, og bidra til at leverandører strekker seg. Det legges enda mer vekt på å oppnå gode resultater. Samtidig er anbud ingen mirakelmedisin. Generelt fungerer anbud dårligere jo mer komplekse tjenestene er. Hvis anbud skal fungere også for arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne, må det gjøres store tilpasninger. NHOs holdning var at «endringer burde skje på bakgrunn av kunnskapsbasert utprøving av tiltak, systemer og organisering. Det er viktig å hindre at systemutformingen gir utilsiktede og uheldige effekter på svake grupper» (NHOs høringsuttalelse). Noen slike råd ville ikke statsråden lytte til. Rapporten viser nødvendigheten av at man nå bør ta en slik runde.

Uten faktafeil Leikvoll og Herning har levert et grundig og systematisk arbeid. Det kan ikke underslås at rapporten er skrevet som et innlegg i den pågående valgkampen, men det er bemerkelsesverdig at heller ikke politiske motstandere har vært i stand til å finne faktafeil i en rapport som har fått så stor oppmerksomhet. Hvis jeg allikevel skulle finne en mangel måtte det være en mer inngående beskrivelse av utfordringene med å bygge opp kompetansemiljøer i anbudssystemer. Jeg savner også at diskusjonen knyttes mer opp mot den etter hvert omfattende litteraturen om konkurranseutsetting av arbeidsmarkedstjenester. Jon Qvortrup, spesialrådgiver i bransjeforeningen Arbeid og inkludering i NHO

15


Menn (og ei dame) med godt humør For drøyt et år siden fikk FLT 13 nye medlemmer hos Nettbuss AS, Region Østfold. De er optimistister og tror at de vil passere rundt 20 medlemmer om et års tid. Alle gode grunner taler for å være organisert, sier medlemmene.

D

e meldte alle overgang fra Norsk Jernbaneforbund etter å ha vært medlemmer der i mange år. Det var flere grunner til at det var naturlig å melde overgang, forklarer tillitsvalgt Robin Jørgensen (38).

- Hvem skal vi som mellomledere ta parti med i en eventuell konflikt? Det er lett å få en dobbeltrolle, at vi både skal ivareta sjåfører og mellomledere. Det kunne lett ha blitt en interessekonflikt, og det var også den viktigste grunnen til at vi meldte overgang til FLT. - Hvorfor vil dere være organisert? - Det handler om å ha en fagforening i ryggen hvis det skulle skje noe, det handler også om de vanlige medlemsfordelene og etterutdanningsmulighetene som FLT har gjennom Addisco. Nettbuss oppmuntrer til videreutdanning, man gis mulighet til å klatre i systemet, og det er noen av våre medlemmer som er interessert i å benytte seg av tilbudet FLT har gjennom Addisco. Ulike arbeidsoppgaver Nettbuss AS, region Østfold, har cirka 650 ansatte og alle sjåførene er enten med i Norsk Jernbaneforbund eller Yrkestrafikkforbundet (YTF). Driftssentralen er plassert i Sarpsborg og det er også her regiondirektøren sitter. 280 store og små busser kjører seint og tidlig på kryss og tvers i hele Østfold, og alle FLTerne sitter i sentrale stillinger og passer på at maskineriet går rundt. Blant medlemmene finner vi både driftsledere, trafikkledere, bemanningsledere, nestledere og avdelingsledere, alle med ulike arbeidsoppgaver. Syv av dem sitter på nevnte driftssentral i Sarpsborg, tre av dem er i avdelingen i Sarpsborg, to i avdelingen i Halden og én sitter i Mysen. Medlemsbladet fikk møte Kai Briskeli (61) og Hans Ravneng (58), i tillegg til tillitsvalgt Robin Jørgensen. De er henholdsvis bemanningsleder, trafikkleder og nestleder, etter å ha gått gradene i bedriften. Hans er den som har lengst erfaring med Nettbuss, han begynte allerede å kjøre buss i 1979. Det ble i alt 25 år bak bussrattet, og veldig mye ekspressbuss, før han fikk andre oppgaver. -Trafikklederjobben innebærer å løse akutte situasjoner som måtte oppstå, for eksempel forsinkelser, tekniske problemer, trafikale problemer og sykdomssituasjoner. Det betyr igjen at jeg må sitte i telefonen stort sett hele tiden for å ha kontroll med hele fylket, forteller Hans som er den eneste av de tre som må jobbe skift. - Hender det at du savner jobben som bussjåfør? - Åja, det gjør jeg. Derfor håper jeg å kunne bli sjåfør igjen når jeg passerer 62 år, kanskje kombinere AFP og noe jobbing.

16

Kollega Kai flyttet fra Ringerike til Sarpsborg i 1990, kjørte så buss i mange år, og er i dag bemanningsleder. Ansvaret hans er å legge inn ferier og sykdom, og sørge for langtidsbemanning i Sarpsborg og Halden, pluss ha ansvaret for Timeekspressen, linje 3. Mens Robin som nestleder tar seg av både personale og bussene. Anbud skaper usikkerhet For fire år siden var Nettbuss med på en anbudsrunde for første gang, og det var Østfold fylke som var sist ute. De legger ikke skjul på at anbud skaper uro blant de ansatte som i alle år har vært vant til langsiktige avtaler. - Om tre år kan det på nytt bli en anbudsrunde og er anbudene store nok, fatter også flere store utenlandske aktører interesse. Det blir alt mer snakk om el-busser og det er mer utprøvd i utlandet. Man veit jo ikke hvordan et nytt selskap vil drifte. Det sies at en bussjåførjobb er noe av det sikreste man kan ha, men i forbindelse med overgang til nytt selskap kan det skje ting, sier Robin. - Så anbudene skaper mye usikkerhet? - Før anbudene begynte følte aldri jeg noen usikkerhet, da tenkte jeg at jeg hadde en sikker jobb. Men med anbudene kommer usikkerheten, for jeg har ikke lyst til å miste jobben. Men samtidig veit jeg at vi som jobber her skal ha førsteprioritet ved et eventuelt bytte av selskap, og vi tror jo at vi har sikre jobber, sier Hans.


Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

Alle bussene i Nedre Glomma, det vil si Sarpsborg og Fredrikstad, går på biogass. FLTer Cato Antonsen har ikke noe imot å fronte akkurat det.

Ingebjørg Bro har det ikke så verst på jobben. Her holdes hun oppe av fra v. Hans Ravneng, klubbleder Robin Jørgensen og Kai Briskeli. De er fire av i alt tretten FLT- medlemmer. Enn så lenge.

Bussen har en framtid - Hva motiverer dere på jobben? -Et veldig bra arbeidsmiljø, bra kolleger og at vi tror at vi har sikre jobber, til tross for at vi må være med på anbud. Vi tror også at bussen har en framtid, for folk tenker miljø og ikke alle unge velger å ta lappen, sier Hans.

bemanning til rett tid krever mye planlegging. Sykefraværet er for tiden historisk lavt, men det svinger. Vi har et visst antall reserver som vi kan ringe, for vi skal kunne takle et sykefravær på syv – åtte prosent. Og vi bare må ha folk på jobb, for bussen skal kjøre uansett.

- Vi merker at det er lukrativt for andre yrkesgrupper, for eksempel trailersjåfører, å komme til Nettbuss. Her er det ryddige forhold og bra lønninger. Vi har dessuten en lærlingeordning som er veldig bra. Lærlingene starter å kjøre buss etter fylte 18 år, men tar ikke fagbrev og eksamen før på slutten av læreperioden. Men så lenge vi er godkjent lærebedrift, kan de under tett oppfølging og opplæring kjøre buss frem til eksamen. Det betyr at man faktisk begynner å kjøre buss når man er 18 år, forutsatt bestått fagprøve, sier Robin.

Sosial og hyggelig arbeidsplass

- Hvilke utfordringer har dere i jobbene deres?

- Det løste seg greit, men hos enkelte henger det igjen noe frustrasjon, tilføyer Hans. Han beskriver ellers Nettbuss som en arbeidsplass med høy trivsel, med takhøyde og veldig sosialt med en fin tone mellom de ansatte. Nettbuss har flere sosiale samlinger i løpet av året og det finnes også en veldig aktiv veteranbussgruppe. Det er lite gjennomtrekk og ukentlig får de henvendelser fra folk som vil bli bussjåfør. Sannsynligvis menn med godt humør.

- Man må være rask til å løse problemer, og derfor må jeg kjenne nesten hver eneste sjåfør. Jeg stiller meg rett som det er spørsmålet: Er det noen vits i å ringe han? Det forutsetter at jeg kjenner sjåførene våre, og det gjør jeg. En annen utfordring er helt klart språkproblemene og kommunikasjonen vi kan ha med sjåfører med innvandrerbakgrunn. Dette er en daglig utfordring. Noen av dem snakker rett og slett for dårlig, og da blir det ofte krøll på grunn av misforståelser, forklarer Hans.

Det har i alle år vært rolige forhold hos Nettbuss, og Hans kan bare huske at han har vært med på streik to ganger siden han startet tilbake på 70-tallet. Det ble imidlertid noe turbulens i forbindelse med at Nettbuss Østfold ble innlemmet i Nettbuss Øst i begynnelsen av 2013, husker de. - Da fikk vi oppsigelse på dagen, og måtte søke på våre egne jobber. Men innlemmelsen ble rett og slett dårlig håndtert, det gikk litt fort i svingene og det skapte en del frustrasjon, forteller klubbleder Robin.

- Bemanningen kan være en utfordring, bemerker Kai. – Det å ha rett

17


DUMPING

ble ikke jumping – hva nå? Tekst: ALF TORE BERGSLI Foto: TOR BERGLIE

I 2006 trodde mange at sosial dumping og økonomisk kriminalitet kun var en kortvarig følge av arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa. – Problemene har vist seg langt mer hardnakka enn som så. Sterkere lut må nok til, ifølge Fafo-forsker Jon Erik Dølvik. Vår forståelse av de langsiktige følgene EU-utvidelsen medførte for det norske arbeidsmarkedet har endret seg i løpet av denne tiden, ifølge Fafo-forskeren. I 2004 var det mange som forventet at den omfattende arbeidsinnvandringen de første årene ville flate ut etter den første bølgen. At rekrutteringsmønsteret og lønnsdannelsen i arbeidslivet ville normalisere seg – og at de fleste arbeidsinnvandrere ville vende hjem. – Men konsekvensene har vært mer langtrekkende enn man ante da, fortalte han. Den første bølgen ble likevel ikke sett på som uproblematisk i bransjene som Fafo har fulgt i et tiår – bygg/ anlegg, industrien og hotell/servering (renhold var opprinnelig med,

18

men undersøkelsen ga for dårlig datagrunnlag). – I 2006 var et massivt flertall av bedriftene i disse bransjene helt eller delvis enige i at de hadde fått flere konkurrenter som brukte billig arbeidskraft, flere useriøse aktører og mange utenlandske konkurrenter etter EU-utvidelsen. Dette varslet et skifte i både arbeids- og produktmarkedet som vi nok ikke helt forsto kraften i, sa Dølvik. Også behovet for opplæring og språk- og HMS-kunnskap blant de nyankomne arbeidstakerne kom tydelig fram i 2006-studien.

Gradvis enighet om mottiltak Til å begynne med var det stor motstand mot organiserte mottiltak, og da særlig allmenngjøring av tariffavtaler. De fleste organisasjonene både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden var skeptiske til å bryte prinsippet om fri lønnsdannelse. Mange mottiltak har likevel med tid og stunder kommet på plass. Dølvik listet opp følgende: • •

Handlingsplaner Allmenngjøring

• • • • •

Solidaransvar ID-kort Godkjenningsordninger Samordnede tilsyn Bransjeprogram  

Alle forsøk til tross: Det viste seg vanskelig å «få ånden tilbake på flaska» , kommenterte Dølvik. – De organiserte aktørene i bransjene har opplevd en rekke kollektive handlingsproblemer. Det popper opp konkurrenter som står helt utenfor deres systemer. Å snu utviklingen er vanskelig. Det er særlig kjent for aktørene i byggebransjen. Her enes nok partene om utfordringene, men det kan være uenighet om hvilke verktøy man skal bruke.

Den første stabilitet? Ankomsten av arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa økte bratt fra 2004 og det har vært netto tilvekst av antall personer hvert år siden. I senere år har vi likevel sett tegn til nedbremsing i veksten. Etter oljeprisfallet i 2014 begynte mange å vende nesa hjem. I 2016 var nettotilveksten lav. Vi fikk 32 000 nye bosatte østeuropeere, mens 31 000 dro hjem eller videre. I løpet av dette året ble det også for første gang færre polakker og litauere – de to


dominerende gruppene – som ankom Norge enn som dro. – Er dette et tegn på at vinden snur? – Tja, mon det? spør Dølvik skeptisk. – Antallet sysselsatte nordmenn har vist stagnasjon og nedgang siden 2008. Østeuropeere har hatt mer enn en dobling på samme tid. Etter en «dip» under «oljebremsen» i norsk økonomi har tilgangen økt igjen, påpekte han. Uansett utvikling må Norge belage seg på å se en betydelig – og trolig voksende – gruppe innvandrere fra de tidligere østblokk-landene som en permanent del av samfunnet: – Ikke-nordiske borgere fra EU og andre østeuropeiske land utgjør rundt 440 000 personer. Det er omtrent halvparten av alle innvandrere i Norge. Det er et punkt som ofte overses i debatten om innvandring og integrasjon. Gruppen har dessuten fått 31 000 norskfødte barn, så det vil nok måtte bygges flere skoler, barnehager og boliger enkelte steder.

Sosial jumping – med for tung ryggsekk? Fafo fikk tidlig kritikk for å være for problemorientert og å benytte begrep som «sosial dumping»

i arbeidsinnvandringens første faser. Civitas motsvar til dette var begrepet «sosial jumping» – altså at arbeidsinnvandrerne etter hvert ville klatre opp mot standardnivået til nordmenn, for eksempel målt etter lønn, skisserte Dølvik.

Selv om ankomsten av flere kvinner har gitt noe vekst i enkelte «nye» bransjer, er det fremdeles «de tre store» som benytter seg av brorparten av disse arbeidstakerne: bygg/anlegg, industrien og bemanningsbransjen. Sistnevnte bransje betjener i stor grad de to første.

Han så imidlertid få tegn til at arbeidsinnvandrerne er i ferd med å løftes opp i tråd med denne teorien. Her viste han blant annet til en undersøkelse av forskjellene i inntekt mellom sammenlignbare norske og polske menn og kvinner som ankom i 2005–2006.

Østeuropeerne jobber altså i stor grad nederst i lønnsstigen og i konjunkturutsatte deler av arbeidsmarkedet. Dette gjør dem sårbare for å bli arbeidsledige.

– Forskjellene ble ikke mindre i årene fram til 2009. Ser vi på perioden etterpå har dette heller ikke endret seg i nevneverdig grad. Det er påfallende, vektla Dølvik. Han viste her blant annet til en SSBundersøkelse som kartla hvordan polakker og litauere som ankom allerede i 2004–2005 gjorde det etter en lang periode i Norge, i 2012. Her var fremdeles en betydelig andel å finne i gruppen med lavest lønn i landet. – Vi trenger nok derfor bedre springbrett for å få fart på denne «jumpingen», påpekte Fafo-forskeren.

Fremdeles uriaspost

– Østeuropeere har i 2017 nesten like stor ledighet som blant afrikanere – fire ganger høyere enn nordmenn. Det er mulig noen vil problematisere at velferdssystemet er så godt at det ikke er noe poeng å dra hjem, men det er jo klare grenser for hvor lenge man kan leve på ledighetstrygd.

Veien framover? Det var noen gløtt bakover i tid. Men hva venter nå? – Kanskje er vi på vei inn i en periode der netto-tilstrømmingen stabiliserer seg. Men det er også tegn på at problemene med useriøsitet – et funn vi ikke helt overskuet konsekvensene av i 2006 – har blitt mer hardnakka og med uklare grenser mot renskåret økonomisk kriminalitet. Det er nok ikke utfordringer som vil gå over av

seg selv. De økonomiske insentivene for å søke arbeid i Norge har heller ikke blitt endret i nevneverdig grad, fortsatte han: – Ser vi på lønnsforskjellene mellom Polen, Baltikum og Norge, er de fremdeles formidable. Selv om det begynner å bli knapt med arbeidskraft i disse landene vil det altså fremdeles være svært attraktivt å komme og jobbe eller drive business i Norge, sa Dølvik. Han avsluttet med følgende personlige betraktning: – Virkningene av tiltakene er avhengige av om vi klarer å utnytte og videreutvikle arbeidsinnvandrernes kompetanse og å integrere dem bedre i det norske arbeidslivet. Vi må også slå hardere ned på dem som driver økonomisk kriminalitet. For dem hjelper det ikke med forbud. Her trengs det antagelig sterkere lut innen kontroll, sanksjoner og ansvarliggjøring – også blant oss som brukere.

19


Skolering og kompetanse bidrar til aktivitet

FLTs avdeling 136 på Frøya er en del av prosjekt 6.6 som har som mål å styrke rekruttering, skolering og organisasjonsarbeid i FLTs avdelinger. Før slet avdelingen med liten aktivitet. Gjennom deltakelse i prosjektet har både engasjementet og aktiviteten økt. Nå forteller avdelingsstyret om hvordan de økte aktiviteten.

Avdeling 136 tilhører et av testområdene som er valgt ut til å delta i prosjekt 6.6. Trøndelag og Sør-Vestlandet ble valgt ut til å delta, men testområdene arbeider ulikt med prosjektmålene. Trøndelagsregionen arbeider aktivt med organisasjonsutvikling og skolering. Avdelingen på Frøya som har vært en del av prosjektet siden 2016 (se fakta om prosjektet). -Avdeling 136 er en av våre store suksesser i prosjekt 6.6. Dette var en helt inaktiv avdeling som vi i løpet av ett års tid har klart å løfte. Det vi har sett er at den nære, uformelle kontakten mellom avdeling og forbundet sentralt har fungert som en trygghet og gitt avdelingen motivasjon til videre arbeid, sier Camilla Hanses, prosjektkoordinator for prosjekt 6.6.

Mer skolering og kompetanse

Tekst og foto: MARIT GABLER

-Deltakelsen i prosjektet har gitt oss økt kompetanse og tettere kontakt med FLT sentralt. Det har ført til en bevisstgjøring i forhold til egen organisasjonsutvikling, forteller Unni Hattmyr, sekretær i avdeling 136. Styremedlem Kurt Grytvik på sin side nevner tillitsvalgtskolering og kursing blant de viktigste årsakene til den økte aktiviteten i avdelingen: -Det er mye lettere å drive godt organisasjonsarbeid med den rette kompetansen. Økt kompetanse fører til bevisstgjøring og handling. Det er bred enighet i avdelingsstyret om at skolering og tilgang på fagkompetanse fra FLT

20

sentralt var det «dyttet» i ryggen som skulle til for å starte prosessen med bli mer aktiv.

Bevisstgjøring og handling For avdeling 136 ble et av de første punktene på lista å skille avdelingsstyret fra bedriftsklubben. Det bidro til at avdelingsstyret fikk bedre tid til å drive med rekruttering av nye medlemmer. Avdelingsleder Kim Inge Jørgensen har ansvar for rekrutteringen og har allerede vervet flere nye medlemmer. Han kan fortelle at et av de neste stegene i prosessen var å etablere en handlingsplan for avdelingens arbeid. -Handlingsplanen bidrar til å konkretisere mål, ansvar og aktiviteter. Det er viktig å delegere arbeidet slik at alle blir involvert, forteller Kim Inge. Kenneth Jobotn er nestleder og informasjonsansvarlig i avdelingen. Han mener en sentral del av arbeidet har vært å gjøre avdelingen mer synlig. -Avdelingen har hatt positiv erfaring med stand på arrangementer. Vi treffer potensielle medlemmer og kan fortelle om fordelene FLT tilbyr, samtidig gir det oss motivasjon til å stå på videre, forteller Kenneth. Han påpeker at avdelingens Facebookside har fungert bra som informasjonskanal. –Imidlertid er det avgjørende å holde Facebooksiden «levende» med oppdatert med innhold, derfor bør noen i avdelingen ha ansvar for nettopp dette, understreker han.

Fakta om prosjekt 6.6 I henhold Landsmøtevedtaket (2013) skal prosjekt 6.6: «styrke arbeidet med rekruttering, skolering og organisasjonsarbeid ute i avdelingene (regioner/ områder), (…) koordinere og bistå bedriftsgruppers, avdelingers og forbundets behov innen disse regionene, og (…) drive utadrettet virksomhet i samarbeid med avdelingene ute i regioner og områder med stort potensial for rekruttering». Prosjektet skal jobbe med rekruttering, skolering og organisasjonsarbeid. Disse tre områdene henger nøye sammen og danner byggesteinene i det vi kaller organisasjonsbygging. Prosjekt 6.6 startet i 2015, men avdelingen på Frøya ble ikke med før i 2016. Sør-Vestlandet og Trøndelag ble valgt ut til å delta i prosjektet. I Rogaland er Brikt-Terje Skipanes ansatt som prosjektmedarbeider og jobber med rekruttering og organisering. I Trøndelag jobbes det med organisasjonsarbeid og skolering med bistand fra FLT sentralt. Prosjektkoordinator for prosjekt 6.6 er Camilla Hanses, rådgiver i FLTs Organisasjonsavdeling. De endelige resultatene av prosjekt 6.6 presenteres 30. august 2017.


Avdelingsstyret i 136: Fra venstre vara Rune Andersen, styremedlem Kurt Grytvik, leder Kim Inge Jørgensen, nestleder Kenneth Jobotn og sekretær Unni Hattmyr.

Noen tips for å øke aktiviteten i avdelingen Her deler avdeling 136 sine erfaringer. Fyll på med kompetanse: Ta kurs i regi av FLT. Meld dere gjerne på andre FLT-avdelinger sine kurs. Det er en fin mulighet til å bli kjent med andre avdelinger og kan bidra til å legge grunnlag for videre samarbeid. Benytt fagpersoner i FLT sentralt: Inviter gjerne fagpersoner fra FLT sentralt til å holde kurs eller foredrag. Husk at det også er mulig å invitere dem til styremøter og andre samlinger. FLT sentralt kan bidra med nyttig kunnskap innen ulike fagområder. Informasjon og synlighet: Det er viktig at avdelingen er synlig. Det kan gjøres på flere måter, blant annet ved å fremheve FLTs avtaler og medlemsfordeler på arbeidsplassen, ha stand på arrangementer og etablere egen Facebookside for avdelingen. Lag en handlingsplan: Planen bør inneholde mål, ansvarsfordeling og oversikt over aktiviteter i avdelingen. Deleger arbeid: Det er viktig at alle blir involvert og ikke noen få sitter med «alt». Fordel oppgaver dere i mellom. Begynn i det små: Det er viktig å ikke jobbe med for mange mål på en gang. Velg ut noen mål og jobb for å nå disse.

21


Desto mer norsk modell, jo høyere krav til kompetanse FLT har invitert et knippe godt kvalifiserte personer til å skrive om ledelse, utdanning og innovasjon.

Her skriver

ROGER BJØRNSTAD sjeføkonom i LO

Roger Bjørnstad er LOs sjefsøkonom fra mars 2017. Bjørnstad er samfunnsøkonom med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har i en årrekke deltatt aktivt i å videreutvikle og bruke makroøkonomiske modeller. Av viktige analyseprosjekter han har erfaring fra er bla. arbeid for Kunnskapsdepartementet om å framskrive behovet for arbeids­kraft etter ulike utdanningsgrupper og for Arbeidsdepartementet om å analysere betydningen av arbeidstids­forkortelser.

Foto: Tor Berglie Fotoillustrasjon: TOR TOR BERGLIE Fotoillustrasjon: BERGLIE

22

D

en norske økonomiske modellen har vært en suksess. Det har vært en vekstmodell. Den har skapt høy velstand, mange som deltar i arbeidslivet og stor grad av likhet og tillit i det norske samfunnet. Lønnsdannelsen er bærebjelken i den norske modellen. Den overstyrer markedskreftene som skaper store lønnsforskjeller. Dette skjønner det norske folk. I Norsk Monitor sin store holdningsundersøkelse svarte 56 prosent at lønnsforskjellene er for store og bare 5 prosent at de er for små. 66 prosent mener det er en offentlig oppgave å redusere lønnsforskjellene. De innser at markedet overlatt til seg selv skaper større forskjeller. Mange har likevel som løsning at de helt frie markedsløsningene gir de beste resultatene. Denne holdningen overføres også til arbeidsmarkedet. Men i arbeidsmarkedet er det ikke slik. Til det er maktfordelingen for skjev. Markedsløsningen er for det første ikke rettferdig. Den gir ikke lønn som reflekterer innsats og kompetanse. Den gir heller ikke best allokering av arbeidskraften, og skaper derfor ikke størst økonomisk vekst og velstand. Den bidrar heller ikke til at investeringer i kapitalutstyr blir så god som den kunne vært. Den norske modellen med sentrale, koordinerte lønnsforhandlinger og små forskjeller gir bedre løsninger på alle disse punktene.

Mye av velstandsveksten i Norge skyldes altså de små lønnsforskjellene. Små lønnsforskjeller har vært mulig fordi det ikke har skapt høy arbeidsledighet og utenforskap, men snarere sterk produktivitetsvekst og høy yrkesdeltakelse. Den norske arbeidslivsmodellen har lykkes med å holde lønningene til de med lavest kompetanse på et anstendig og rettferdig nivå og samtidig hindret befolkningen i å la være å ta utdanning og tilegne seg kompetanse av den grunn. På den måten har Norge hatt nok jobber å tilby alle. I 1950 registrerte SSBs folketelling befolkningens utdanningsnivå for første gang. Da hadde om lag 30 prosent utdanning utover grunnskolen. Nå er tallene motsatt. Omtrent 27 prosent har kun grunnskoleutdanning. Utviklingen speiler en rekke store samfunnsendringer. Ett av dem er det enorme spranget i kravet til kompetanse som stilles i det norske arbeidsmarkedet. Små lønnsforskjeller har gjort at bedriftene søker å effektivisere bort behovet for manuelle arbeidsoppgaver. Det er knapt noe land i verden som har kommet lenger i dette enn norske virksomheter. Få har færre bankfilialer og butikkansatte. Selvbetjeningsgraden er svært høy. Bruk av elektronikk er i verdenstoppen. Administrasjoner er slanket til det minimale. Vi har verdens mest produktive arbeidsliv. Kravet til kunnskap og kompetanse har økt i


LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON har da vendt seg til ledere som vil bremse og snu globaliseringen, si opp handelsavtaler og begrense migrasjon. De burde heller ha vendt seg til de fagligpolitiske løsningene for et styrket trepartssamarbeid. Det har vi gjort i Norge. Derfor kan vi si at den norske arbeidslivsmodellen er å utnytte globaliseringens og teknologiens fordeler for økonomisk vekst og velstand, og samtidig beskytte befolkningen for dens negative sider. Norge har derfor både blitt et av verdens mest åpne og likestilte samfunn. Den norske modellen har både gitt økonomisk og sosial bærekraft.

ekspressfart, og det har økt mer i Norge enn i mange andre land. To krefter har slått spesielt sterkt inn: Internasjonal arbeidsdeling og teknologiutviklingen. Begge deler har ført til en sterk reduksjon i behovet for ufaglært og lavt utdannet arbeidskraft. I perioden etter 1950-tallet utviklet den norske arbeidslivsmodellen seg til å bli den vi kjenner i dag. Vi har overlatt til sterke arbeidslivsparter å i stor grad regulere lønnsnivået gjennom såkalte minstelønnsavtaler. Konsekvensen av dette er at ufaglærte arbeidere i Norge i dag er blant verdens høyest lønte. Konsekvensen er også at de er i en desto tøffere konkurransesituasjon med roboter og maskiner, arbeidere i lavkostnadsland og arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa. Norge har utfaset lavkompetansearbeidsplasser i takt med globaliseringen og teknologiutviklingen. Andre land har valgt en annen strategi. I stedet for en fast styring av lønnsnivået mellom ulike grupper, har de valgt å la lønnsforskjellene i større grad bestemmes av markedskreftene – tilbudet og etterspørselen i arbeidsmarkedet. Dermed har man håpet å unngå at teknologi og globalisering ville skape massearbeidsløshet blant ufaglærte. I stedet for å gi en feilslått lønnsdannelse skylden, har globalisering og innvandring fått skylden for svært store inntektsskjevheter. Befolkningen

Et forhold som gjør at utdanning og kompetanse har en sentral plass i norsk arbeidslivspolitikk er at det gjennom trepartssamarbeidet er etablert et rammeverk for lønnsfastsettelsen, og der norsk arbeidsliv kjennetegnes av et høyt lønnsnivå med en minstelønnsgaranti. Dette systemet kan kun legitimeres gjennom høy effektivitet og produktivitet, både hos de med lavest kompetanse og for virksomhetene totalt sett. I dette ligger det også at arbeidsgiverne har sterke insentiver for å sikre at ansatte har høy kompetanse. I alle land, og uavhengig av de formelle utdanningssystemene, vil det alltid være mange som avslutter utdanningen uten å ha særlig høy eller relevant formell utdanning. Men i land med svært lave minstelønninger, er det også et utstrakt behov for å utføre de tjenestebaserte eller stort sett manuelle produksjonsprosessene. Land med mange lavkompetansearbeidsplasser har det fordi det ikke har vært lønnsomt å mekanisere eller organisere bort de manuelle oppgavene eller investere i teknologi for å erstatte arbeidskraften med lav kompetanse. Store lønnsforskjeller mellom høyt- og lavt kvalifisert arbeidskraft har altså bidratt til å opprettholde et lavt produktivitetsnivå. Også i Norge har vi arbeidssøkere uten særlig formell utdanning. Samtidig har selv de bransjene med potensielt mest manuelle arbeidsoppgaver, som varehandelen, mekanisert bort mange arbeidsplasser. Det er én av grunnene til at Norge har verdens høyeste produktivitet. Til tross for

dette har fortsatt disse arbeidsintensive bransjene behov for mye arbeidskraft, men da til å jobbe sammen med teknologien og med stort krav til å arbeide kognitivt og selvstendig. Overvåking og veiledning er også kostbart. Det er derfor en stor grad av ansvar og frihet i selv de jobbene som krever minst formell kompetanse i Norge. Kombinasjonen av fortsatt behov for arbeidskraft med lav formell kompetanse og høy grad av teknologisering på selv disses arbeidsplasser, krever opplæring i arbeidslivet. Den norske arbeidslivsmodellen gir dermed som resultat at både arbeidstakerne, og deres organisasjoner gjennom tariffarbeidet, og arbeidsgiverne gjennom deres internopplæring, får sterke incentiver til å bygge opp realkompetanse på jobben. Sentral og koordinert lønnsdannelse er kjernen i den norske økonomiske modellen. Den har vært vellykket, men er likevel ikke særlig holdbar dersom det norske folk ikke hadde tilegnet seg stadig mer kompetanse i et stadig raskere tempo. Modellen skaper høy velstand blant annet fordi den avskaffer lavproduktive arbeidsplasser. Dersom vi ikke hadde klart å oppgradere kompetansen i samme tempo, ville krefter som ønsker å forlate modellen vunnet fram. Klarer ikke modellen å skaffe jobb til alle, er modellen ikke bærekraftig. Derfor er kompetansepolitikken trolig det viktigste politikkområdet i årene framover.

I neste nummer skriver MARKUS STEEN Forsker, SINTEF Technologi og samfunn, Markus er forsker ved SINTEF Teknologi og Samfunn. Han er opptatt av regional og industriell utvikling, entreprenørskap og innovasjon. I sin doktoravhandling har han hatt som overordnet ambisjon å bidra til forståelsen av hvordan nye industrier vokser frem.NTL.

23


Livslang læring – floskel eller realitet?

E

tter – og videreutdanning eller livslang læring er med i de fleste partiprogrammene, men uten særlige visjoner, engasjement eller virkemidler. Det foregår likevel mye på området. Store bedrifter har egne «skoler» for videreutdanning og mange bransjeorganisasjoner skolerer opp ledere og ansatte. Jeg har likevel i lang tid undret meg over politikernes manglende interesse for livslang læring når det er så viktig for AS Norge sin fremtidige sysselsettingsandel og omstillingsevne. Kanskje er det slik at politikere mener at dette området er best tjent med at partene i arbeidslivet, bransjene og enkeltindividet ordner opp selv?

Av daglig leder Nina Henriksen utdanningsselskapet Addisco AS og kommunikasjonsleder i FLT.

Jeg leder et utdanningsselskap eid av et fagforbund: LO-forbundet Forbundet for Ledelse og Teknikk. FLT har cirka 21.000 medlemmer hovedsakelig i privat sektor. FLTs medlemmer jobber i ulike bransjer blant annet som ledere, ingeniører og tekniske funksjonærer. Tusenvis av våre medlemmer har tatt etter – og videreutdanning i regi av oss, både for kunne stå sterkere i egen jobb i dag, men også for å bli mer attraktiv for andre arbeidsgivere. Så kan vi da også takke FLTs motpart NHO for at vi har fått dette til. FLTs ordning bygger nemlig på at FLT i tariffoppgjørene har prioritert etterog videreutdanning fremfor andre goder slik at det settes

av penger til dette formålet. I en rapport som snart kommer fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) slås det fast at ordningen øker medlemmenes «ansettbarhet» både i den bedriften man er i og til nye jobber. Mange hadde dessuten ikke tatt slik etter- og videreutdanning uten den tilretteleggingen i følge rapporten fra AFI. FLT lever godt med ordningen for våre medlemmer slik den er i dag, men det er synd at etter – og videreutdanning ikke settes mer i system fra myndighetene slik at flere kan få dette tilbudet. Vår erfaring er uansett at utdanningen må være arbeidsintegrert. Skal man nå frem til arbeidstakere som er i jobb og ikke er vant til å studere gjelder det eldgamle pedagogiske prinsippet om å gå fra det kjente til det ukjente. Det må samarbeides med anerkjente universiteter og høyskoler som ikke bare kan faget sitt, men også riktig pedagogikk med tilrettelegging av undervisningen som deltidsstudier for voksne. Det må bli like meritterende i høyskolesystemet å være god på etter- og videreutdanning for voksne som å få heltidsstudenten gjennom systemet til ulike grader på normert tid. Fremfor alt må man sky utdanningsinstitusjoner som gjør dette med venstre hånd for å bøte på trang økonomi. Kursbevis og diplomer for fullførte kurs er gått ut på dato.

24

Etter og videreutdanningen må være kompetansegivende i høyskolesystemet slik at arbeidstakerne (deltidsstudenter) kan bygge seg opp kompetanse både reelt og formelt. Man skal kunne ta noen få studiepoeng, men også nå frem til bachelor eller endog mastergradsnivå. Det frie valget av utdanning bør også gjelde for studenten som tar etterog videreutdanning; riktignok innenfor opptrukne rammer om hva som er mulig å få til. Så sier noen arbeidsgivere til oss at vi blir ikke med å betale for at ansatte utdanner seg ut av bedriften vår. Det hører med til historien at de aller fleste velger fag og retninger hvor man i stor grad til hensyn hva som er bedriften sitt behov. Noen utdanner seg likevel ut av den bedriften man er ansatt i, til glede for andre arbeidsgivere. Kanskje arbeidsgivere som mister arbeidskraft burde møte dette mer offensivt ved på bli attraktive for andre arbeidssøkere? Bedriftsledere må heve seg over sitt eget regneark for også å se sin innsats i hele AS Norge sine interesser. Det er slutt på tiden hvor ansatte fikk middag, hyggelige ord, klokke og bilde i lokalavisen med direktøren etter 25, 40 eller endog 50 år i samme firma. Vi må nemlig regne med å bytte arbeidsplass i stadig økende tempo. Det har fagbevegelsen og bedriftene forstått, men vi trenger hjelp fra de politiske myndighetene for å gjøre livslang læring til en en realitet for langt flere enn i dag.


Foto: TOR BERGLIE

25


V Gerd-Liv

om LO, Venstre, Ap - og 60-årsregelen

i er invitert hjem til Gerd-Liv Valla en solskinnslørdag seint i juli. Dette er hennes annet hjem. Hun har en leilighet i byen, men i sommerhalvåret flytter hun til kolonihagen på Sogn. Et lite paradis; ingen har lov til å disponere mer enn 40 kvadratmeter gulvflate. Men for noen omgivelser! Det er som å komme til en helt annen by. Hytta til Gerd-Liv er omgitt av blomster og småvokste busker og trær. Fra altanen har hun utsikt over hele Oslofjorden. Hun forklarer dette med livet som statsråd kontra LO-leder litt nærmere. – I regjering er det flere statsråder pluss en statsminister. Men det fins faktisk til enhver tid bare én LOleder.

Samarbeidskomiteen Hun har alltid vært tydelig på egne meninger, og har ikke tilegna seg kunsten å ikke provosere. Hun er dypt engasjert i FIHV – Framtiden i våre hender. Da er man strengt tatt ikke mot ulv. Man er heller ikke for kjøttproduksjon. Men der har du Gerd-Liv Valla. Hvor tett er så «samrøret» mellom LO og Arbeiderpartiet? – Det snakkes ofte om at LO har fast plass i Arbeiderpartiets sentralstyre, og det er jo sant. Men Samarbeidskomiteen er mye viktigere. I dette utvalget sitter ledelsen for de største forbunda pluss ledelsen i Ap. Møte hver mandag. – Hos LO eller hos partiet over gata? – Samarbeidskomiteen avholder sine møter i Folkets Hus. Hun beskriver tida i Arbeiderpartiet og LO som «veldig god». Men understreker at hennes jobb var å ivareta LO-medlemmenes interesser, ikke først og fremst å bedrive partipolitikk. Hun insisterer forresten på at «i Norge har vi hemmelige valg». Vel, vel. Så var det dette med sjukelønna. Tekst: Arild Rønsen Foto: SCANPIX/HALVARD ALVIK


Sjukelønn Fru Valla retter litt på solbrillene, og gir tydelig uttrykk for at dette ikke var noen enkel sak å behandle. – Det begynte idet jeg skulle velges til leder i 2001. Yngve (Haagensen) og Jens (Stoltenberg) kom til meg og foreslo et kutt i sjukelønna med 20 prosent de første fjorten dagene. Jeg sa tvert nei. I 2006 ville Jens at arbeidsgiverne skulle betale mer, et håpløst forslag. Ingen ting av dette ble noe av, og det er jeg glad for. Vi husker alle hvilken hurlumhei disse angrepene på sjukelønnsordninga skapte. En LO-leder med ansiktet dypt begravd i sine hender, en leder som knapt trodde hva hun hørte. Likevel beskriver hun tida som LO-leder som «fantastisk». – Mye jobb, ja vel. Livet mitt besto av to ting. Jobb og dattera mi. Jeg sto opp 06.00, leste aviser og gikk i møter. Mye reising, og best likte jeg besøk på store bedrifter. Artig! Sånne besøk var ofte vanskelig å avslutte. – Mange røde løpere? – Jeg reiste ikke mye internasjonalt. Kongresser i utlandet tar forferdelig mye tid, og ofte kommer det lite ut av å file på enkeltformuleringer. Nei, dette var ikke min favorittidrett.

Ansatte i styret?! Men hun husker tilbake på store øyeblikk i utlandet. I 1998 var det kongebesøk i Sør-Afrika, og LO-lederen var med i delegasjonen som fikk treffe Nelson Mandela. Stemmer det at han hadde en egen aura – at han fylte et rom på helt spesielt vis? – Ja, helt opplagt. Han, og Vaclav Havel, den tsjekkiske presidenten. Han møtte jeg sammen med Gro i 1992. Vi snakker om mennesker som utstråler verdighet og ro, mennesker som er proppfulle av erfaringer og klokskap. Studieturer til utlandet gjør det også lettere å sette ting i perspektiv.

– Jeg besøkte slummen i Rio … Altså - vi kan ikke legge ned kampen her hjemme. Men uansett hvordan vi snur og vender på det, så er det et faktum at vi her i Norge sitter på en grønn grein. Jeg glemmer ikke reaksjonen da jeg fortalte fagforeningskolleger på Cuba at vi i Norge har ett års betalt fødselspermisjon, og at 10 uker er forbeholdt pappa. De holdt på å falle av stolen!

– Ansvaret som ligger på en LO-leder er kanskje større enn det som hviler på en statsråd. Jeg veit det for jeg har prøvd begge deler!

Og det er ikke bare fagforeningsledere som lar seg sette ut av tilstandene i kongeriket. – Jeg var på et av disse møtene for rikingene i Davos, sammen med sjefen for Post Norge. Jeg innleda, og fortalte at de ansatte har avtalefesta styrerepresentasjon i bedriften. Da var det en kvinnelig CEO som reiste seg opp og sa: «Employee in your board?! Crazy!»

Lønna til lo-lederen Vi snakker om den nye LO-lederen, Hans-Christian Gabrielsen. Valla er full av lovord. – Måten han kontant avviste Jonas Gahr Støres frieri til Venstre på, gjorde at han markerte styrke. Det at lederen kan kjøre en selvstendig linje, er helt avgjørende for LO. I dette spørsmålet burde hun ha solid bakgrunn for egne meninger. – Men hvordan forklarer du at Ap-lederen holder døra åpen for Venstre, av alle partier? – Det kan jeg faktisk ikke forklare.

Når Ap går til et valg der de vil gjøre arbeidslivspolitikken til hovedsak, er det fullstendig uforståelig å be Venstre til bords. Venstre ligger til høyre for Frp i arbeidslivspolitikken. Lønna til LO-toppen – er det et ømtålig tema? Hvorfor i all verden knyttes LO-lederens lønn til hva en statsråd tjener? Valla forklarer. – Ett av argumentene den gang det ble vedtatt, var at LO-lederen ikke skulle engasjere seg i mange styreverv ved siden av jobben. Ut fra arbeidsmengde og ansvar mente vi at det ikke var urimelig å sammenligne med jobben som statsråd. Hvilke andre parametere skulle man benytte? – Gjennomsnittet av medlemmenes lønn, for eksempel? – NTL har ekspedisjonssjefer som medlem, folk som lønnsmessig er på nivå med statsministeren. Og hva med ledelsen i statlige bedrifter? Nei, jeg tror LO-lederens lønn ligger på et fornuftig nivå. Men prinsipielt er jeg for kronevis, ikke prosentvis regulering. Når LOledelsens lønn reguleres prosentvis likt med hva medlemmene får, er det klart at ulikheten øker. Tre prosent av 400.000 er 12.000. Tre prosent av 1 million er 30.000. Så enkelt er det.

Livet på den grønne grein Når Valla ser inn i framtida, er hun optimist. Hun mener LO står støtt. Utfordringene i arbeidslivet står i kø, og organisasjonsgraden varierer voldsomt. Hun snakker om privat tjenesteyting, og ikke minst om problemene i bygg- og anlegg og hotell- og restaurant og sosial dumping.

spørsmål «hva gjør du nå?», svarer jeg gjerne «nei … behøver jeg å gjøre noe, da?». Hun forbereder foredrag om 100-årsjubileet for Oktoberrevolusjonen i Russland, og er aktiv i Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne. – Her er det så mye ugjort, veldig viktig arbeid!

Vekk med 60-årsregelen Helt til slutt snakker vi om det faktum at et vedtak gjelder til et annet vedtak fattes. Det handler om 60-årsregelen for valg av LO-leder. – Dette er en tullete regel. Om valget av LO-leder skal foregå på kongressen 9. mai, kan vedkommende velges om han eller hun har fødselsdag 10. mai, men ikke hvis bursdagen er 8. mai. Sånn kan vi ikke ha det. Mange heia på Bernie Sanders ved presidentvalget i USA, verdens mektigste stilling. Så vidt jeg husker, er han 74. Nei, dette vedtaket må gjøres om. Vi gjennomfører en svært kort korrigeringsrunde via telefon, og selv om det tilmålte antall tegn er oversteget, vil vi tro våre lesere godkjenner dette tillegget: – Siden dette skal i FLTs fagblad, vil jeg gjerne få sagt at jeg var imponert over forbundets arbeid med etter- og videreutdanning mens jeg var i LO. Da sier vi det sånn!

– Jeg håper regjeringsskiftet vil bidra til å rydde opp. Jonas tok et glupt grep ved å ansette Jonas Bals som personlig rådgiver. – Har du det bra for tida, Gerd-Liv? – Ja! Veldig bra! Jeg gjør det jeg vil, holder foredrag når jeg blir spurt – og når jeg vil. Jeg syns vel egentlig at jeg har jobba nok. Når jeg får

27


Foto: Tor Berglie/iStock

TILLITSVALGTSEKSJONEN

Vi setter pris på spørsmål og tips om saker du ønsker på disse sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no

Landsmøte 4.-7. november 2017 12. juni ble forbundsstyrets innstillinger til landsmøtet behandlet i Landsrådet på Sørmarka. Landsrådet vedtok forbundsstyrets innstillinger. Forbundsleder Jonny Simmenes var fornøyd med det første Landsrådsmøtet og takket salen for en god gjennomgang. Hold deg oppdatert om Landsmøtet 2017 på flt.no og her i Tillitsvalgtseksjonen fremover. Oversikt over frister og behandlingsprosess: 24. august: Forbundsstyret innstiller valgkomité, funksjonærer, øvrige komiteer og diett. 31. august: Landsrådet velger valgkomité og gir råd i øvrige saker. Foto: Marit Gabler

Denne siden er ment å motivere og å gi informasjon – spesiellt til våre tillitsvalgte.

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) Komiteen består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen. Møteleder er: Marit Gabler De andre medlemmene er: Tormund Hansen Skinnarmo Frode Janborg Elisabeth M. Mogård Tone P. Eriksen Rebecca Heggbrenna Florholmen

Restplasser: Nytt Grunnkurs for nye tillitsvalgte 14.-17. september, Hurdalsjøen Hotell og Konferansesenter. Spørsmål om mulige restplasser til dette kurset kan rettes til rådgiver Elisabeth M. Mogård på e-post: elmo@flt. . no eller på telefon 917 satt t u 69 654. rre

u

te k

Det

er rset

Deltakere på Landsrådsmøtet 12. juni. Fra Landsrådet: Truls Instanes Riise, Janne Aasen, Vidar Viskjer, Ronald Walsøe, Harry Monsen, Lene Sivertsen, Steinar Langåssve, Jan Krokdal, Einar Øren, Christian Danmo, Bjørn Ragnar Moe, Jørn Krosvik, Bente Holtet, Gro Elisabeth Mikkelsen, Bjørn Jacobsen og Marianne Svingen. Fra administrasjonen: Nina Henriksen, Marit Gabler, Cecilie Haram, Irene Frenger, Ståle Johannesen, Astor Larsen, Tone Eriksen, Rebecca Heggbrenna Florholmen og Johan Martin Leikvoll. Fra forbundsstyret: Line Aufles, Aud Marit Sollid, Stein Arne Lunderbye, Terje Sagstad, Lars Erik Fuglesang, Merete Jonas, Ulf Madsen, Jonny Simmenes, Trond Rødsjø, Ole Martin Restad og Arnstein Aasestrand. Bildet viser ikke alle deltakere.

ve

des

Bli kjent med flt.no Tillitsvalgtsseksjonen vil i de neste nummer fremover fokusere på at du skal bli kjent med de nye nettsidene til FLT. Denne gangen tar vi for oss «Endring i arbeidsforhold»:

Endring i arbeidsforhold Her vil du få informasjon som er nyttig dersom du eller de du er tillitsvalgt for opplever endringer i arbeidsforhold som oppsigelse, avskjed eller permittering. Her finner du også lenke til endringsskjema. Denne siden finner du ved å gå inn på flt.no og klikke på «Arbeidsliv og avtaler» midt på forsiden. Klikk så på «Endring i arbeidsforhold».

28


Førstehjelpskurs med Norsk Folkehjelp I juni holdt Norsk Folkehjelp førstehjelpskurs i hjerte lungeredning (HLR) med hjertestarter for ansatte på FLTs hovedkontor. Vi anbefaler kurset som et medlemstilbud i avdelingene der det er mulig.

Rett på tråden

FLT gir støtte til Norsk Folkehjelp ved å gi midler til prosjekter som minerydningshunden Filat og yrkesskole i Yei, Sør Sudan. På førstehjelpskurset var det imidlertid de ansattes og de som møter oss (for eksempel på kurs) sin sikkerhet som sto i fokus. HLR- kurset med hjertestarter har en praktisk del med øvelser og en teoretisk del med E-læring og kurshefte. Den teoretiske delen skal gjennomgås av kursdeltakerne på egenhånd før selve kurset. Selve kurset består av praktiske øvelser med instruktører fra Norsk Folkehjelp som gir nødvendig veiledning og informasjon underveis. Den praktiske delen varer i ca. 3 timer. Som kursdeltaker lærer du bruk av hjertestarter, samt grunnleggende hjerte-lunge livredning. Cirka 4000 nordmenn dør hvert år som følge av hjertestans. Dersom flere hadde kunnet nødvendig førstehjelp, hadde flere liv vært reddet. Se mer informasjon på folkehjelp.no eller ta kontakt med oss på postkasse@ flt.no

Kurs og konferanser høsten 2017 1. juni var fristen for avdelinger til å søke om økonomisk støtte til å arrangere kurs og konferanser lokalt høsten 2017. Administrasjonen har mottatt 28 søknader, 18 til kurs og 10 til konferanser, herunder 5 regionskonferanser. Søknadene kommer fra 22 avdelinger. Søknadene er behandlet i AU og alle søkeravdelinger er tilskrevet om vedtak eller status i saken. Hvis du har søkt og savner tilbakemelding, kontakt organisasjonsavdelingen ved Elisabeth M. Mogård, elmo@flt. no. Alle godkjente opplæringstiltak blir lagt ut i aktivitetsoversikten på www.flt.no.

Hvordan jobber de ulike avdelingene i FLT for medlemmer og tillitsvalgte? Møt de ulike avdelingene her. I dette nummeret presenterer vi:

ØKONOMIAVDELINGEN John E. Høvik, Tasneem Khilji, Else M. Johansen, Dung Ngoc Pham, Irina Havnevik og Rebecca H. Florholmen (avdelingsleder) utgjør forbundets økonomiavdeling. Avdelingens hovedoppgaver er håndtering av inngående faktura og reiseregninger og utfakturering, innkreving og oppfølging av kontingent. Økonomiavdelingen er også ansvarlig for utarbeidelse av budsjett, jevnlig rapportering til forbundsstyret og utarbeidelse av årsregnskap for både forbundet og etter-og videreutdannings-ordningen (EVU). Avdelingens hovedfokus de siste to år har vært innkreving av kontingent. Vi arbeider kontinuerlig med rutineutvikling for mest mulig effektiv håndtering av innkrevingen samtidig som medlemmene blir best mulig ivaretatt. Ønsker du kontakt med oss, svarer vi på e-post til postkasse@flt.no og på telefon 23 06 10 29.

Rune Heggem, 53 år Automatiker i Tine. Avdelingsleder i avdeling 17 – Trondheim. Hovedtillitsvalgt for FLT for Tine, Tunga og for Tine SA. Hvorfor ble du medlem av FLT?

Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor?

Jeg byttet stilling og da var det naturlig å bytte til FLT.

Etter- og videreutdanning er en sak jeg brenner for. FLT sitt arbeid med etter- og videreutdanning er viktig, særlig arbeidet for å opprettholde fagskolen.

Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg begynte som avdelingstillitsvalgt i FLT, men har vært tillitsvalgt i Fellesforbundet før det. I FLT har jeg også vært studieleder i avdelingen før jeg ble leder. Det å være tillitsvalgt er interessant. I FLT er det særlig spennende med etter- og videreutdanning. Har du lært noe som tillitsvalgt? Jeg har lært mye og truffet mange mennesker. Vervet gir god menneskekunnskap og evnen til å tolke mennesker. Hva er ditt beste rekrutteringstips?

Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? FLT kan bli mer synlig i det politiske landskapet og samarbeide tettere med andre forbund. Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor? Regulering av arbeidstid er viktig. Hva liker du å gjøre i fritiden? Jeg liker å være på hytta. Dessuten er jeg glad i å fiske, både i sjø og ferskvann.

Avdelingen må støtte bedriftsklubbene. Det er viktig at FLT sentralt støtter opp om aktiviteten ute i avdelingene.

29


FLTs KRYSSORD PROFITTMÅLET

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Tom Berg • 2609 Lillehammer

FINERE

KJEMME

MOSKOVITTER

SPORTEN

PUSSE

STOR

FORFATTER

SETT

ANLEGG

VOKAL

RØR

SETE

FORBUND

HENDENE

STETTEN

PLEISE

TILBYS AV FLT FØDE

BENDSELEN

GRØNN SAK

BAR

HESTEN

LAND

ASIA

BARK

LIKE

TOPPEN

TILLATE

INNEHAVERE

AKSJONERE SJEKKER

SISU

NATRIUM

LAVVANN

DELENE

OMRÅDE

DYRA

TELE

KEISER

RETNING

TRE

SMARTE

NISSE

SNÅLE

TRINNET

IGNORERE

NORD

NESTER SALG

RYDDER

BIDIGE

PARTI

TYPE DOP

INNTA

ELTE

TYVERI

BYRÅ

ENKELTE

PUFFER

KVINNE

PLUSS

SKLIR

TANKE

VEKST

TAGG

MÅL

TO

STILET

FUGL

ART.

POND

TÆRE

REDSKAP

AVTA

ARR

KOMMUNE

NIFS

TA AV

FOTBALLKLUBB

GNAGE NES HES

RADIUS

VASKE

SENIOR

AV

FISK

HVILEN

DYR

HANDEL

KORT

FUGL

BÅT

HUNDRE

500

ENSOM

FEMTI

TALL

EPSILON

MER INTIM

HAST

SKYTE FALT BARBIES MANN

BYRÅ RYKER

FEM TEL PLASS

HÅRFARGING A

UNIKE

R

H

P

F A G F O R E N I R E L E

V

I

A B N O R M E

R

U

N G S K N U S I

U

N G

N E

S

I

D

I

N T

S A

E M

U U

L

K R I

A R M E E R

E

I

F E S T E N E K O R E R

R E

L

I

R E N

N G

A K S

N Å

I

T

I N

I

O

E T A N U R

V E L

FOSFOR TEPPE

Navn:

O

Adresse:

L E S R

I

S T A

P O L

Postnr: Sted:

L

G N I P M U D

P O T T E N E

Løsning i nr 4 - 2017

P

I

F R E S E

T E T

E D E N

A G E N T E R

30

R E

E

T E L E N E

N E R V Ø S

T Å S

GOLFBALLPINNE

PARTI YTTRIUM

I

S O N E S

E R N E

LAND

BRUK BLOKKBOKSTAVER

R O S E G

G E N E

S U R R E

N E V Ø E N P

I

S

J O T U N

A L L E

D U E L L E N

I

U R E N

E T T E R L Y S T E S

R

U P R E S

TYPE VOLVO

E-post:

D A

T R O D D E E T R A N

E D A E R

K N O L

L

Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 10. september 2017


Annonse

Skal du studere til høsten eller kjenner noen som skal? Som student sier det seg selv at lommeboken ikke tillater flere utgifter enn høyst nødvendig. Gjennom LOfavør har du en rekke fordeler spesielt forhandlet frem til deg som er student. Er ikke det fint? 3 forsikringer alle bør ha Lofavør studentforsikring er en helårs reise- og ulykkesforsikring til kr. 952,- i året. sammen med innboforsikringen som du allerede har gjennom medlemskapet ditt, er dette en super trygghetspakke.

Skal du kjøpe din første bolig? Du som er 34 år eller yngre får rabatt på boliglån og halv pris på etablering hos vår samarbeidspartner spareBank 1.

Skal du leie leilighet men mangler penger til depositum? Du kan låne inntil tre månedsleier (maks kr. 30.000) og få inntil 5 års nedbetalingstid hos vår samarbeidspartner spareBank 1.

Studentrabatt hos Nordic Choice Hotels enten du skal på storby weekend, besøke venner eller bare har lyst til å dra på en studietur, må du ikke gå glipp av denne medlemsfordelen. som studentmedlem betaler du kun kr. 599,- på Comfort Hotellene i norden og Litauen. Medlemsfordelen gjelder per natt per rom for 2 personer.

Studentrabatt hos Hertz enten du skal på ferie, helgetur, eller flytte kan du finne en passende leiebil hos Hertz. som studentmedlem, får du ekstra rabatterte priser på leiebil i norge og europa. Dine fordeler: – opptil 20% rabatt i norge og europa – Gratis Ung sjåfør Gebyr (YDF) i norge For å kunne benytte deg av fordelen må du oppgi rabattkode (CDP): 828276 og student ID må vises i utleieskranken.

sjekk alle medlemsfordelene dine på lofavør.no

31


Hyposenteret i Nagasaki

Foto: Tor Berglie

Foto: Tor Berglie

Kilde: www.forskning.no

Vikingene brukte undertøy av lin

Er atomvåpen noe å miste nattesøvnen av?

Funn fra vikinggraver på Vestlandet er analysert.

– Sannsynligheten for et angrep med kjernevåpen er veldig liten, men konsekvensene er så enorme at vi mener det er viktig å forstå hva trusselen går ut på, sier ekspert.

– Vikingene brukte også hamp til å lage tekstiler, sier Bodil Holst. Hun er professor i nanofysikk ved Universitetet i Bergen (UiB). Sammen med tekstilkonservator Hana Lukešová har hun studert materialene i tekstiler funnet i gamle vikinggraver. Rester av klærne er funnet i graver hovedsakelig fra 900-tallet. Det var arkeolog Søren Diinhoff og hans team som gravde ut funnet fra Spurkeland i Lindås kommune som inneholder rester av undertøy. Ellers er det graver funnet i Rogaland, Sogn og Fjordane og Hordaland som var et utgangspunkt for undersøkelsen. I vikinggravene ble det ofte funnet vevlodd. Det forteller om at vikingene kunne veve linstoffet selv. Plaggene som vikingene hadde tettest inntil kroppen, altså undertøyet, ble ikke så godt bevart. Bedre gikk det med klærne de hadde ytterst. Her bar de klær av ull, et materiale som i større grad har tålt årene under jorden. Plantefibrene som var i bruk i Skandinavia i den sene jernalderen og vikingetiden var lin, hamp og nesle. Jute, bambus rami og bomull var ennå ikke kommet i bruk i Skandinavia. Noen hadde silke. Men silke var en kostbar importvare, som gjerne ble kuttet i små strimler og brukt som pynt. – Noe av linen vi så på var farget blå. Det ble påvist stoffet indigotin. Vikingene kunne bruke vaid, som farget linen blå. Det er teoretisk mulig at tekstilene ble laget og farget her, sier Lukešová.

32

Det er noen tiår siden den kalde krigen tinte opp. Men temaet kjernevåpen er ikke blitt mindre aktuelt. Det finnes fortsatt nok våpen på lager til å ødelegge vår sivilisasjon mange ganger. I Asia tester Nord-Korea langtrekkende missiler de hevder kan frakte atomvåpen. USA og Russland moderniserer sitt arsenal, og atommakter i Asia utvider sitt. I FN er det nettopp forhandlet frem et førsteutkast til en traktat som skal forby atomvåpen, uten at Russland og Nato-landene har deltatt i forhandlingene. Også Japan, som lenge har jobbet mot bruk av atomvåpen. Sør-Korea, som lever med atomtrusler fra Nord-Korea, stemte mot at forhandlingene om et forbud skulle settes i gang. – Sannsynligheten for et angrep med kjernevåpen er veldig liten, men konsekvensene er så enorme at vi mener det er viktig å forstå hva trusselen går ut på, sier kjernefysiker Halvor Kippe fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Kippe er en av forskerne som har bidratt til å utvikle en metode for å verifisere at et kjernevåpen faktisk er blitt destruert. Ellers er han også regnet som en ekspert på atomprogrammene i Iran og Nord-Korea. I FFIs podcast Ugradert snakker han blant annet om atomavtalen verdens stormakter har inngått med Iran. Hva innebærer den egentlig? Og hvordan kan vi forske på atomprogrammet i et så lukket land som Nord-Korea? Sist, men ikke minst: Mener Nord-Korea alvor? Og hvor stor fare er det for at de bruker sine kjernevåpen?


Kan overspising slås av i hjernen?

Sjokoladespisere hadde sjeldnere hjerteflimmer

Når forskerne trykker på de rette knappene i hjernen til mus, begynner de små gnagerne å overspise.

En stor undersøkelse fra Danmark peker mot at kakao kan ha en positiv effekt på hjertet. Det er ikke første gang kakaoens virkning på helsa er undersøkt.

Noen områder i hjernen ser ut til å styre overspising. De kan manipuleres.

I årenes løp har det kommet ganske mye forskning som viser en sammenheng mellom sjokoladespising og bedre helse.

Bare et par-tre sekunder etter at to forskere i USA stimulerte nerveceller hos mus, kastet musene seg over matfatet. De ble særlig fysne på feit mat. Musene fikk fri tilgang til mat. På ti minutter hadde de satt til livs mer enn en tredjedel av den fettrike maten som de vanligvis bruker et døgn på å få i seg. Altså et tilfelle av kraftig overspising. Musene som de ble sammenlignet med, spiste bare fire prosent av døgndosen. Det å frata musene mat i et døgn fikk også nervecellene til å fyre av. Det samme gjorde appetitthormonet ghrelin, som signaliserer at magen er tom og kroppen trenger energi. Nervecellene kalles zi gaba, og finnes i et område av hjernen som heter zona incerta (zi).

Blant annet ser det ut til at mennesker som spiser sjokolade regelmessig har litt lavere risiko for hjerte- og karsykdommer enn de som sjeldent rører de brune godsakene. Og nå kommer altså enda en studie som peker sånn noenlunde i samme retning. Danske og amerikanske forskere konkluderer med at mennesker som spiser sjokolade hver uke, har lavere risiko for å få atrieflimmer. Det kan være viktig, siden atrieflimmer er koblet til en høyere sannsynlighet for både slag, hjertesvikt, demens og for tidlig død. Atrieflimmer, også kjent som harehjerte, er en av de vanligste forstyrrelser av hjerterytmen.

Dyp hjernestimulering i blant annet dette området brukes for å hjelpe mot motoriske problemer, for eksempel å begrense skjelving hos pasienter med Parkinsons sykdom, ifølge en fagartikkel på nettstedet kirurgen.no, som drives av Norsk Kirurgisk Forening. En del folk som får behandling i eller rundt zona incerta, overspiser også. De amerikanske forskerne lurte derfor på om det kunne være noe ved denne delen av hjernen som påvirker trangen til å spise. Musene fikk gjennomgå i to uker. Hver dag, tre ganger om dagen, stimulerte forskerne hjernen til forsøksdyrene med laser i fem minutter. Straks de skrudde av laseren, sluttet musene å overspise. På sikt førte overspisingen til at dyrene gikk opp i vekt. Men da de to ukene var over, spiste de faktisk mindre enn musene som ikke hadde fått slik behandling. De fant tilbake til normalvekten sin. Musene spiste også mindre da forskerne stimulerte nerveceller i en annen del av hjernen, paraventricular thalamus, som har forbindelser til zona incerta. Det ser med andre ord ut til at det er mulig å roe ned trangen til å overspise. Men oppdagelsen i museforsøkene betyr ikke at man verken kan eller skal gjøre dette på mennesker.

Kan jeg bruke vannflasken på nytt? På nettet kan vi lese advarsler mot å bruke vannflasker flere ganger. Men hva er sant, og hva er hysteri? Du er på vei til trening. Utenfor steker solen, og du vet at når du har stått et halvt minutt på tredemøllen, kommer svetten til å renne i strie strømmer. Du ser på den tomme flasken det har vært vann på. Er det ikke et opplagt valg å fylle den med vann fra springen? Men en av våre lesere, Troels, har hørt at det kanskje ikke er så lurt. Han forstår bare ikke helt hvorfor. «Hver gang jeg gjenbruker en vannflaske, har jeg den advarselen i bakhodet, men jeg kan altså ikke se hvorfor det skulle være et problem. Kan dere ikke hjelpe meg med enten å få den dumme tanken ut av hodet – eller fortelle meg hva problemet er?» skriver Troels.

Advarslene på nettet går blant annet ut på at flasken kan gi fra seg skadelige stoffer, skriver Troels. Vi ringer førsteamanuensis Anders Egede Daugaard, som arbeider ved Dansk Polymer Center ved institutt for kjemiteknikk ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU). Polymerer er en samlebetegnelse for plast. Men Daugaard kan ikke se noe problem med å bruke en plastflaske igjen. – Det nye vannet er ikke mer problematisk enn det vannet som opprinnelig var i flasken. Vann er vann, slår han fast.

33


Foto: Tor Berglie

Alle skader skal meldes til 02300 Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann­skader skal også meldes politiet. Spørsmål sendes på e-post til Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til: Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56) Sparebank 1 Gruppen, v/Magne Gundersen Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Postboks 778 Sentrum, 0106 Tekst Oslo. og foto: TERJE HANSTEEN Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Utenlandsferie Vi skal til Spania i sommer. Hva gjør vi om noen blir skadet eller noe blir stjålet? For det første må du ha en reiseforsikring. Har du ikke det ennå, anbefaler jeg å kjøpe en helårs reiseforsikring for hele familien. Barn over 20 år må ha egen forsikring. LOfavør har reiseforsikring med god dekning. Den kan du kjøpe i din lokale SpareBank 1. Trenger du helsehjelp, kan du ringe vår døgnåpne alarmsentral på +47 22 96 50 45. De vet hvilke behandlingssteder som anbefales der du er. Er det andre ting du trenger hjelp til når du er i utlandet ringer du +47 915 02 300. Ved ran eller tyveri må du huske å melde fra til politiet. Ta vare på politirapporten. Du kan melde saken din med en gang eller vente til du kommer hjem. Skaden melder du i nettbanken eller ved å logge deg på forsikringssidene til SpareBank1. God tur! Magne Gundersen

Ny installasjon

Student

I blokken jeg bor i skal det installeres en knapp i hver leilighet for varsling ved vannskader. Det koster meg 6-7.000 kroner. Er dette dekket av LOfavør-forsikringen?

Min datter skal studere til høsten og flytter da til Trondheim. Må hun kjøpe egen innboforsikring eller er hun dekket av min kollektive hjemforsikring?

En ny, fast installasjon i bolig omfattes ikke av LOfavør kollektiv hjem. Hjemforsikringen dekker skade på eiendeler og løsøre. Heller ikke husforsikringen til et borettslag eller sameie dekker utgifter til en slik varslingsknapp, selv om den kan bidra til å redusere omfanget ved en vannskade. Forsikring dekker bare skader som skyldes en plutselig og uforutsett hendelse. Magne Gundersen

BSU og møbler Jeg har kjøpt bolig, men har fortsatt penger igjen på BSUkontoen. Nå har jeg fått høre at jeg ikke kan bruke disse pengene til møbler. Stemmer det? BSU-pengene skal gå til kjøp av bolig, bygging av bolig eller nedbetaling av boliglån. Ikke noe annet. Hvis pengene brukes til andre utgifter, som oppussing eller innkjøp av møbler, bryter du BSU-avtalen og må betale tilbake det du har fått i skattelette. Jeg ville heller i noen måneder brukt av BSU-pengene i stedet for av lønna til å betale boliglånet. Den summen som tidligere gikk fra lønnskonto til lån, setter du heller inn på en sparekonto. Da vil du på kort tid ha sparepenger nok til møbler, uten å bryte BSU-avtalen. Magne Gundersen

34

Din datter vil være dekket av din kollektive hjemforsikring så fremt hun ikke endrer folkeregistret adresse. Hun trenger derfor ikke kjøpe en egen innboforsikring. Magne Gundersen


MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Foto: Hallvard Bræin

Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262

35


50 år med forbud

Uten en tråd er en roman av Jens Bjørneboe (bildet) Boken ble utgitt anonymt på Scala forlag. Forlaget reklamerte imidlertid med at den var skrevet av en kjent forfatter. Forfatteren Jens Bjørneboe ble relativt raskt avslørt og anklaget for å ha skrevet pornografisk. Etter en opprivende rettssak ble både Bjørneboe og hans forlegger i juni 1967 dømt i Byretten for å ha henholdsvis skrevet og utgitt pornografi. Saken gikk deretter til Høyesterett som opprettholdt dommen og skjerpet straffen noe. Forbudet mot boka er aldri blitt opphevet – men praktiseres ikke Bjørneboes kommentar til saksdokumentet fra Høyesterett var som følger: «Det er et sacrificum intellectualis uten sidestykke blant trykksaker etter renessansen. De inneholder ikke en meningsfylt setning, ikke en sammenhengende tanke, ikke en anelse av samtidig, moderne virkelighet. Denne blanding av utrolig overfladisk slurv, av virkelighetsflukt, unøyaktighet, slump, tankeløshet og dilettanteri er allikevel til å få forstand av – nettopp fordi retten har sagt farvel til all forstand. Hele dokumentet er teologisk-skolastisk vrøvl fra ende til annen; magi og overtro – en hilsen fra en åndelig verden som ikke har sett en dagsavis på årtier.» 10 år tidligere ble roman «Sangen om den røde rubin», skrevet av Agnar Mykle forbudt. Norge har altså tradisjoner for å forby romaner.

Ledelse og Teknikk nr 5-2017  

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og Teknikk nr 5-2017  

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk