Page 1

www.flt.no

Ny medarbeider: Fra NHO til Forbundskontoret

Midlertidige ansettelser øker i næringslivet

EU sier ja: Tilrettelegger for delingsøkonomi

Nr 5 - 2016 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Norway Cup: Palestinske lag med LO-støtte


Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

INNHOLD Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte.

nr 5 - 2016

Leder

side

3

side

4

side

6

Palestina: Deltok i Norway Cup

Palestina: Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo

Flyktningene tapte fotballkampen

Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo

Norway Cup:

Telefon: (+47) 23 06 10 29

De minste er med

side

Faks: (+47) 23 06 10 17

60 år og den 12. mann

side

Webadresse: www.flt.no

Lever av innovasjon

side

E-postadresse: postkasse@flt.no

Midlertidige ansettelser øker

side

Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes

Kulturstøtte til Nord-Norge

side

Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no

EU sivil ha delingsøkonomi

side

Fra NHO til FLT

side

Grafisk produksjon: Tor Berglie Grafisk Design E-post: tor@glog.no

Ledelse og arbeidsliv:

Opplag: 22.000

Hva er studiekvalitet

side

Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening

Tips for tillitsvalgte

side

Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

Dikterer tariffavtaler

side

Kryssord

side

God seniorpolitikk starter tidlig

side

Fra forskning.no

Forsidefoto: Tor Berglie

Teknikk, forskning, vitenskap

side

Bank og forsikring

side

8 10 12 14 16 18 20 22 26 28 30 31 32 34


R

EDAKTØREN HAR ORDET

astor.larsen@flt.no

Foto: Scnpix

En nødvendig sommerpatrulje

I over 30 år har LOs sommerpatrulje besøkt unge som har sommerjobb og sjekket at alt er i orden. Fortsatt er det bruk for sommerpatruljen, for i løpet av sommeren har LOs sommerpatrulje registrert brudd ved 36,5 prosent av arbeidsplassene. I det store og hele har vi et godt organisert arbeidsliv i Norge. Det meste er regulert, enten gjennom lovverket eller tariffavtaler. Selvsagt fins det unntak – for eksempel sosial dumping, spesielt innenfor enkelte bransjer, men dette blir det jo forsøkt tatt tak fra arbeidstakerorganisasjonene, ikke minst LO og LO-forbundene. Men på ett område har det vært lite framgang – ungdom og sommerjobb. Det er de samme problemene som går igjen år etter år: Manglende arbeidskontrakt, manglende opplæring, regelverk rundt overtid og pausebestemmelser er gjengangerne. Manglende arbeidskontrakt er kanskje den mest alvorlige overtredelsen og her ble det i år registrert mer enn 350 tilfeller.

Alle som skal jobbe har krav på en skriftlig arbeidskontrakt. I kontrakten blir du og arbeidsgiveren enige om hvor mye du skal jobbe, om lønn og om hva slags arbeid du skal utføre. Det er Arbeidsmiljøloven som gir deg rett til arbeidskontrakt, og som slår fast hva som skal stå i kontrakten. Årets tall på uregelmessigheter er svært høyt, men betyr likevel ikke at det er en reell økning. Grunnen er at i år er det blitt undersøkt og registrert brudd rundt verneombudsregler. De siste årene har antall brudd ligget på rundt 20 prosent – men da har ikke verneombudsregler vært inne i bildet. Det er selvsagt viktig å ta tak i regler på dette området. Man må føle seg trygg på arbeidsplassen. Hovedregelen er at alle virksomheter i Norge skal ha verneombud. LO har registrert en rekke tilfeller hvor verneombud ikke er valgt blant de ansatte, hvor sommervikarene ikke kjenner til hvem som er verneombud eller hvor det ikke finnes verneombud.

Hva kan vi lære av sommerpatruljen? For det første at det fortsatt fins en del useriøse arbeidsgivere som gir blanke i lover og regler. Men også at det ikke er nok kunnskap ute i arbeidslivet om hva som er lov og rett – på begge sider. Derfor er det nødvendig med ildsjeler som går foran, derfor er det nødvendig med LO. Ikke bare er det bra at ungdom får rettighetene sine, dette smitter over på hele arbeidslivet. Og til neste år er det på han igjen.

Astor Larsen Redaktør

3


10 dager uten frykt Mona al Said heter laglederen til de palestinske jentene fra Libanon. Jentene er 12 år – tre av dem ett år eldre, det er lov ifølge reglementet forteller Mona. Hun bor selv i flyktningeleiren Bedawi som ligger i Nord-Libanon utenfor Tripoli, landet nest største by.

I andre omgang går det enda dårligere for de palestinske jentene . Målene triller inn trutt og jevnt, og en av de palestinske jentene får en ball midt i ansiktet.

- Det er vanskelige tider, kan hun fortelle. – Det bodde rundt 15.000 flyktninger i Bedawi. Nå er det stuet inn 45.000 der, mange fra en leir i nærheten som ble totalt rasert for noen år siden. Dessuten har det kommet mange flyktninger fra Syria, sier hun.

Uhellet fører til skikkelig med neseblod og noen tårer på sidelinja. Men den palestinske jenta er tøff og kommer innpå igjen mot slutten av kampen. Men det er ingen tvil: Hvam-jentene var klart best.

Det skal innrømmes: Nostalgien brer seg hos undertegnede. Jeg bodde i området i 1982- 83, jobbet for Palestinsk Røde Halvmåne.

Smil og glede

Norsk motstand Sabra and Sjatilla Survivors skal ut i kamp mo mot Hvam fra øvre Romerike. Etter innledende hilsning – fair play – settes kampen i gang. I

4

de første minuttene ruller det fram og tilbake, men med et overtak til de norske jentene. Etter fem minutter sitter den første ballen i nettet, det blir også pauseresultatet.

Det er noe eget å se de palestinske lagene spille. Det er alltid litt liv og røre rundt kampene, palestina-venner som har kommet for å heie fram lagene, eller palestinere bosatt i Norge som utgjør en moralsk støtte. Det er sang og dans og sekkepiper i aksjon (ja, sekkepiper blir brukt i


Gi rasisme rødt kort! - Norway Cup er et fantastisk arrangement og en glimrende anledning til å promotere NISOs kampanje ”Gi rasisme rødt kort”. Det er inspirerende å se hvilken rolle idretten kan spille i kampen mot rasisme og fremmedfrykt, sier LO-leder Gerd Kristiansen som i dag besøkte Ekebergsletta. LO-forbundet NISO og Gi rasisme rødt kort-kampanjen samarbeider med Norway Cup og har blant annet spilt vennskapslandskamp mellom et sammensatt norsk og internasjonalt lag denne uka. tradisjonell palestinsk musikk). Etter kampen setter spillerne i gang med arabisk ringdans, og jentene fra Hvam deltar også entusiastisk. Hva palestinerne gjorde når de ikke spilte eller sov på Haugerud skole? De deltok i det sosiale livet på Sletta, de besøkte Tusenfryd. For Norway Cup er et eventyr for de palestinske barna. – Vi fokuserer på å ha det gøy, som en av de palestinske lederne uttalte. Det kan jo bli tøft å reise tilbake – enten det er til en flyktningeleir eller til okkupasjon. De får glede seg til neste år.

- Jeg vil berømme NISO som jobbet med denne problematikken i mange år. Gjennom kampanjen Gi rasisme rødt kort har fagbevegelsen og idretttsbevegelsen tatt et tydelig standpunkt mot all form for rasisme. Holdninger og verdier har blitt formet som et resultat av dette. LO har også bevilget støtte for deltakelse til to palestinske jentelag under Norway Cup. I over 25 år har fotballag fra Palestina fått anledning til å delta på Norway Cup og deltakelsen har vært muliggjort med støtte fra norsk fagbevegelse og Norway Cuparrangøren Bekkelaget Sportsklubb. - Dette er med å gi disse barna og ungdommene et pusterom i en ellers umåtelig tøff hverdag. Vi er så glad for å bidra til å gi de denne opplevelsen. Her viser idretten seg fra sin fineste side, sier Kristiansen.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

5


Flyktninger i Libanon

Et av de palestinske lagene som deltok i Norway CUP i år, besto av palestinske flyktninger bosatt i Libanon. Rundt 400.000 palestinere lever som flyktninger i Libanon. Tallet kan ha økt en del de siste to årene på grunn av krigen i Syria.

Hvam fra øvre Romerike vant 1-0 med målskårer Silje Berg-Knutsen i forgrunnen.

De første flyktningene kom i 1948 etter opprettelsen av staten Israel. De yngre er født i Libanon. Flyktningene er fordelt på 12 leire, fra Tripoli i nord til Tyr i Sør. Det ene palestinske laget i år kaller seg Sabra og Sjatilla Survivors. Sabra-leiren er opphørt som selvstendig enhet og inngår nå i Sjatilla. Massakrene i Sabra og Shatila fant sted i de palestinske Vest-Beirut i Libanon mellom 16. og 18. september 1982. Flere hundre ble slaktet ned av libanesiske falangister. Israelske militæravdelinger holdt til bare noen hundre meter unna, men grep ikke inn, selv om israelske offiserer tidlig fikk greie på hva som foregikk. Ifølge Wikipediaskal også israelske militære direkte ha hjulpet falangistene til å foreta massakren.

6


Gazastripen Gazastripen er en smal landstripe på øst-kysten av Middelhavet. Gazastripen kalles ofte bare Gaza (som også er navnet på den største byen i området). Arealet er på 360 km², og innbyggertallet 1,7 millioner (i 2012). Gazastripen bebos av palestinere og ble tidligere styrt av Den palestinske selvstyremyndigheten. Nå er det imidlertid Hamas som sitter med kontrollen over Gazastripen. Flertallet av innbyggerne er flyktninger fra den arabisk-israelske krig i 1948 og deres etterkommere. Israel kontrollerer stripens luftrom, territorielle vannforsyninger og adgang til havner. Denne kontrollen har gjort at Israel kan styre innførsel og utførsel av essensielle ressurser. Gazastripen ble i 2008 og 2014 utsatt for omfattende israelske bombeangrep som gikk hardt utover infrastrukturen.

FN om Palestinakonflikten Resolusjon 242 ble enstemmig vedtatt av FNs Sikkerhetsråd 22. november 1967. Resolusjonen skulle legge grunnlaget for en fredelig løsning i Midtøsten, og den krevde tilbaketrekning av israelske styrker fra territorier okkupert av Israel under Seksdagerskrigen i juni 1967. Den andre viktige resolusjonen om Palestina ble vedtatt av Sikkerhetsrådet 22.oktober 1973 etter Yom Kippur-krigen (6. oktober-krigen). Den bekrefter resolusjon 242 og oppfordrer til forhandlinger mellom israelerne og palestinerne. Alle forhandlinger i ettertid har disse resolusjonene i bunn. Norge har alltid støttet resolusjon 242 og 338.

UNRWA FN har en egen organisasjon som arbeider for de rundt fem millioner registrerte palestinske flyktningene som bor i Palestina (Vestbredden og Gazastripen) og i nabolandene Jordan, Libanon og Syria. UNRWA ble opprettet som en midlertidig organisasjon i 1949 for å ta vare på palestinske flyktninger etter 1948-krigen i Palestina. Krigen førte til opprettelsen av staten Israel, der rundt 750.000 palestinere mistet sine hjem i prosessen. I fravær av en permanent løsning for de palestinske flyktningene, fortsetter UNRWA å få forlenget mandatet sitt, nå sist til 30. juni, 2017. UNRWA skiller seg fra UNHCR ved at den retter seg kun mot de palestinerne som ble flyktninger under krigene i 1948 og 1967, og deres etterkommere.

Egypt styrte Gaza fra 1948 til 1967.

7


Alle skal med!

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

«Alle skal med», du kjenner igjen slagordet? Vel, det kunne ha vært navnet på nyoppfinnelseni Norway CUP: fotball for de aller minste, 6 til 10 år, vi snakker om treerfotball mot små mål, ballbinge. For en suksess, 450 lag deltok og spilte på Ekeberg. Det var stas for alle, spillere, trenere, foreldre eller tilfeldige forbipasserende..

To av dem som var klar til dyst på Ekeberg en fredag var Jonatan (8) og Daniel (6). Etternavnet er Nes-Myrhol og navnet Myrhol gjør jo en som er opptatt av ballspill nysgjerrig . Ja, onkelen er Bjarte, Landslagskaptein for Norge i håndball, en av de beste strekspillerne i verden. Jonatan og Daniel har noe å strekke seg etter. De to står og venter utålmodig på at de skal bli deres tur til å entre ballbingen. I mellomtiden kan de fortelle: - Vi var her på åpningsdagen, vi hørte på Marcus og Martinius, forteller de to brødrene som er bor rett i nærheten av Ekebergsletta. – Ja, vi har vært her noen ganger ellers også. Tre kamper I dag er det fotball som gjelde. Tre kamper som bare varer i sju minutter. Daniel er først ute. Men før kampen blåses i gang skal det hilses pent på motstanderlaget. Fair play er selve nøkkelordet til Norway CUP. Den første kampen går bra resultatmessig. Den tredje går ganske dårlig. Målene bare renner inn bak KFUM. Om det vi ser kan kalles fotball? Vel, det er et åpent spørsmål. For første gang i mitt liv har jeg opplevd blokkering i fotball og deretter dropping av ballen. Seksåringene løper rundt i flokk etter vallen, de sparker i vilden sky, ofte mot feil mål. Men de har det moro. Og de lærer. Litt øvet Jonatan og laget hans spiller også tre kamper. Og her er det lett å se: De kan ganske mye, de ikke bare dribler, se senrer og takler. Jonatan går ned for telling etter en stempling - et

8

beklagelig uhell. Dommeren, en 14 år gammel jente er på pletten og etter et kort avbrudd går kampen videre. Vi snakker om ekte kjærlighet – for å bruke et utrykk som Grandiosa hadde suksess med. Idrettsgleden og entusiasmen er på topp. Hvordan det gikktil slutt for lagene til Jonatan og Daniel: Offisielt er det ingen som veit resultatene, sånn er barneidretten i Norge. Ingen veit resultatene bortsett fra de små selv. Men de tåler et nederlag. De tåler å vinne også, forresten. Det er like viktig.Alle skal med «Alle skal med», du kjenner igjen slagordet? Vel, det kunne ha vært navnet på nyoppfinnelsen i Norway CUP: fotball for de aller minste, 6 til 10 år, vi snakker om treerfotball mot små mål, ballbinge. For en suksess, 450 lag deltok og spilte på Ekeberg. Det var stas for alle, spillere, trenere, foreldre eller tilfeldige forbipasserende.. To av dem som var klar til dyst på Ekeberg en fredag var Jonatan (8) og Daniel (6). Etternavnet er Nes-Myrhol og navnet Myrhol gjør jo en som er opptatt av ballspill nysgjerrig . Ja, onkelen er Bjarte, Lndslagskaptein for Norge i håndball, en av de beste strekspillerne i verden. Jonatan og Daniel har noe å strekke seg etter. De to står og venter utålmodig på at de skal bli deres tur til å entre ballbingen. I mellomtiden kan de fortelle: - Vi var her på åpningsdagen, vi hørte på Marcus og Martinius, forteller de to brødrene som er bor rett i nærheten av Ekebergsletta. – Ja, vi har vært her noen ganger ellers også. Tre kamper I dag er det fotball som gjelde. Tre kamper som bare varer i sju minutter. Daniel er først ute. Men før kampen blåses i gang skal det hilses pent på motstanderlaget. Fair play er selve nøkkelordet til Norway CUP. Den første kampen går bra resultatmessig. Den tredje går ganske dårlig. Målene bare renner inn bak KFUM. Om det vi ser kan kalles fotball? Vel, det er et åpent spørsmål. For første gang i mitt liv har jeg opplevd blokkering i fotball og deretter dropping av ballen. Seksåringene løper rundt i flokk etter vallen, de sparker i vilden sky, ofte mot feil mål. Men de har det moro. Og de lærer.


e Tøffe tak og hard åt og taklinger. Lit t gr og noen blåmerker desto en m – r så bb skru . de gle og r ive større

Litt øvet Jonatan og laget hans spiller også tre kamper. Og her er det lett å se: De kan ganske mye, de ikke bare dribler, se senrer og takler. Jonatan går ned for telling etter en stempling - et beklagelig uhell. Dommeren, en 14 år gammel jente er på pletten og etter et kort avbrudd går kampen videre. Vi snakker om ekte kjærlighet – for å bruke et utrykk som Grandiosa hadde suksess med. Idrettsgleden og entusiasmen er på topp. Hvordan det gikktil slutt for lagene til Jonatan og Daniel: Offisielt er det ingen som veit resultatene, sånn er barneidretten i Norge. Ingen veit resultatene bortsett fra de små selv. Men de tåler et nederlag. De tåler å vinne også, forresten. Det er like viktig.Alle skal med «Alle skal med», du kjenner igjen slagordet? Vel, det kunne ha vært navnet på nyoppfinnelsen i Norway CUP: fotball for de aller minste, 6 til 10 år, vi snakker om treerfotball mot små

mål, ballbinge. For en suksess, 450 lag deltok og spilte på Ekeberg. Det var stas for alle, spillere, trenere, foreldre eller tilfeldige forbipasserende.. To av dem som var klar til dyst på Ekeberg en fredag var Jonatan (8) og Daniel (6). Etternavnet er Nes-Myrhol og navnet Myrhol gjør jo en som er opptatt av ballspill nysgjerrig . Ja, onkelen er Bjarte, Lndslagskaptein for Norge i håndball, en av de beste strekspillerne i verden. Jonatan og Daniel har noe å strekke seg etter. De to står og venter utålmodig på at de skal bli deres tur til å entre ballbingen. I mellomtiden kan de fortelle: - Vi var her på åpningsdagen, vi hørte på Marcus og Martinius, forteller de to brødrene som er bor rett i nærheten av Ekebergsletta. – Ja, vi har vært her noen ganger ellers også. Tre kamper I dag er det fotball som gjelde. Tre kamper som bare varer i sju minutter. Daniel er først ute. Men før kampen blåses i gang skal det hilses pent på motstanderlaget. Fair play er selve nøkkelordet til Norway CUP. Den første kampen går bra resultatmessig. Den tredje går ganske dårlig. Målene bare renner inn bak KFUM. Om det vi ser kan kalles fotball? Vel, det er et åpent spørsmål. For første gang i mitt liv har jeg opplevd blokkering i fotball og deretter dropping av ballen. Seksåringene løper rundt i flokk etter vallen, de sparker i vilden sky, ofte mot feil mål.

Men de har det moro. Og de lærer. Litt øvet Jonatan og laget hans spiller også tre kamper. Og her er det lett å se: De kan ganske mye, de ikke bare dribler, se senrer og takler. Jonatan går ned for telling etter en stempling - et beklagelig uhell. Dommeren, en 14 år gammel jente er på pletten og etter et kort avbrudd går kampen videre. Vi snakker om ekte kjærlighet – for å bruke et utrykk som Grandiosa hadde suksess med. Idrettsgleden og entusiasmen er på topp. Hvordan det gikktil slutt for lagene til Jonatan og Daniel: Offisielt er det ingen som veit resultatene, sånn er barneidretten i Norge. Ingen veit resultatene bortsett fra de små selv. Men de tåler et nederlag. De tåler å vinne også, forresten. Det er like viktig.

9


Den

12. mann Tekst: ØYSTEIN HAGEN Foto: SCANPIX

Anders Krystad feiret 60 stort sett fine år i sommer. Etter 15 år i front har han latt lokale krefter ta over ledelsen i Football for All in Vietnam (FFAV). Krystad skal assistere den nye, lokale ledelsen i to år til før han gir seg. Ideen til FFAV kommer fra treningsfeltet på Valle, og fra foreldre med fotballinteresserte unger i VIF-Klanen. I 1995 stilte Klanen-foreldre med VIF-aktive barn opp på Norway Cup på Ekeberg med banneret: «Stopp volden - stopp rasismen Leve Vålerenga». Året etter ble Fargerik Fotball-turneringen arrangert for første gang på VIFs treningsfelt på Valle. Alle som ville spille fotball skulle få sjansen, uten å bli medlem i en fotballklubb først. Lagene i turneringen kom fra klasselag fra Osloskolene. Det ble ikke stilt andre krav enn at de kunne stille lag, og tok avstand fra rasisme og vold på fotballbanen. Statsminister Gro Harlem Brundtland åpnet den første turneringen. I år fikk Erna Solberg æren. John Carew, ekte vål’eng-gutt med innvandrerbakgrunn, huskes fortsatt. Han har også åpnet Fargerik Fotball en gang, til flere tusen ungers jubel.

Vålerenga hadde laget, stedet og supporterne som ville synge, rope, feire og feste på fotballkamp. Men det fantes også rasisme i miljøet. Noen av supporterne på «Apeberget» kom med rasistiske tilrop, kastet bananer på fargede spillere, ropte «sieg heil» under kamp. Etablering av Klanen i 1991 var begynnelsen på et oppgjør mot rasisme og bruntoner. 2 år etter ble det formulert i vedtektene: «Klanen tar avstand fra enhver form for fordommer på grunn av hudfarge, nasjonalitet og tro, og vil aktivt bekjempe rasisme og nazisme.»

17 000 barn spiller organisert fotball hver uke. 100 000 deltar i aktiviteter i FFAV-regi i løpet av et år.

– Selvfølgelig skulle vi ikke ha rasisme i norsk fotball heller. Det hang ikke på greip at VIF i et stadig mer fargerikt Norge skulle VIF-supportere kreve å få et rotekte, helhvitt elitelag. . Skulle vi liksom nekte en John Carew plass på laget fordi han hadde en annen hudfarge?

Fotball for All in Vietnam ble etablert i Hanoi, men flyttet til Hué etter to år. Hué er geografisk plassert mellom Nord- og Sør-Vietnam. Byen var utsatt under Vietnamkrigen. Nå er fotball en sterk vekst som også integrerer landet. FFAV startet opp i Vietnam, men blir i økende grad verdsatt i Asia. FIFA, UEFA, og fotballforbundet i Vietnam har fått øynene opp for barnefotball. I fjor ga det asiatiske fotballforbundet æresprisen for frivillige organisasjoners innsats til FFAV. Strategien for barnefotball via skoler er adoptert av fotballforbundet i Vietnam. Foreløpig er FFAV inne i 10 av 63 provinser, men målet er å få fotfeste i alle 30 000 skoler, dvs. alle i Vietnam.

Tanken, og ideen til turneringen Fargerik Fotball, vant fram i Norge. Norges Fotballforbund (NFF) promoterte den, og flere klubber arrangerte liknende turneringer. Oppslutningen har sviktet etterhvert, og NFF har pt. lagt den til side, men i VIF lever den fortsatt. Og i nye miljøer i flere land i det sørlige Afrika og i Vietnam.

Fotball mot rasisme – Jeg var fotballsupporter i England i en periode. Det kom mange innvandrere, og kampen mot rasismen i fotball ble viktig. Jeg kom tilbake til Norge i 1975.

10

Jenter kan drible Før prosjektet startet i Vietnam fantes ikke organisert barnefotball. Via prosjektet er det etablert 185 klubber og nesten 1500 lag.

– I starten understreket vi at det skulle være likestilling. Jenter skulle ha like stor sjanse som gutter. Det skulle etableres like mange jentelag som guttelag. De lokale kreftene mente vi var noen raringer. Ingen jenter i Vietnam spilte fotball. Vi sto urokkelig på vårt. Ingen jentelag, ingen penger. Jentene er med nå, konstaterer Krystad.

Norad og Norges Fotballforbund har finansiert prosjektet så langt, supplert av sponsorstøtte. FFAV har fått lokal sponsorstøtte bl.a. til 50 000 slitesterke fotballer til lag og turneringer over hele landet. I FFAVs fotballturnering i sommer

deltok 344 lag og 4160 spillere, trenere og lagledere. Fortsatt er Norway Cup størst, men FFAV vokser raskt. All erfaring duger Krystad ble født for seint til å gå i front i det store ungdomsopprøret. Han var 12 år da USA erklærte krig mot Nord-Vietnam, og 19 da USA tapte og trakk seg ut. Etter et opphold i England. der han ble fotballfrelst og deltok ivrig i kamp mot rasisme, nazisme og brunsvart hooliganisme, og dyp kjærlighet til Chelsea, kom han hjem igjen, proppfull av energi til å gi alt på fotballtribune Norge rundt. VIF var et naturlig hjemmelag. Krystad jobbet i NKLs kaffebrenneri. Der ble han klubbleder, og etterhvert også hovedtillitsvalgt i NNN-bedriftene som hadde tariffavtale med NKL/COOP. Ultras på fotballtribunen og fagforeningsfolk har noe felles: De støtter laget betingelsesløst, men ikke ukritisk. De gjør sitt for å få motparten til å føle seg sjanseløse. Mange ble nok forferdet da statsminister og Molde-patriot Kjell Magne Bondevik pekte ut Krystad til førstelaget i Verdikommisjonen i 1998. All erfaring duger. For Krystad la tid og organisering i Klanen, fagforening og på treningsfeltet på Valle en grunnmur som har vært til god nytte for innsatsen i Fargerik Fotball i Norge, og ulike Fotball for All-prosjekter i Afrika og Vietnam.


De fleste klarer å fylle 60 etterhvert. Å fylle årene med å løfte livslyst og fotballglede for barn i alle aldre, på tre kontinenter, er få forunt.

FFAV-turneringen i Vietnam blir større for hvert år, og kan etterhvert overgå Norway Cup. Ennå er det et stykke opp til antall lag og deltakere i Norway Cup. Aktive blir skoleflinke Forskere på Universitetet i Oslo har dokumentert at barn som leker mye utendørs blir bedre forberedt på skolegang, mer konsentrert og mer oppmerksomme på skolen. Liknende erfaringer har FFAV dokumentert: Også i Vietnam fører fotball-deltakelse til redusert skolefravær, færre skoledropouts, reduserte disiplinærproblemer og mer empati og vilje fra elevene til å inkludere funksjonshemmede og etniske minoriteter i miljøet. - Vi er gjester i Vietnam, og skal ikke påtvinge vietnameserne våre idealer. De som deltar i FFAV lærer å ta ut og lede fotballag. De får opplæring i livskunnskap på områder som trafikksikkerhet, miljø, lagdisiplin og hygiene. Dette er naturlig integrert i fotballaktivitetene, forteller Krystad. - Jentefotball har fått bred oppslutning. Ikke bare i Vietnam. På fotballarenaer over hele verden finner du nå fotballspillere med hestehale. …og de fleste av dem er jenter, konstaterer Krystad med et – litt stolt – smil. Trippel-jubileum: Ander Krystad fylte 60 år, det er 25 år siden Klanen ble stiftet, og 15 år siden Fotball for alle første gang ble arrangert i Oslo.

11


Lever av innovasjon Tekst og foto: TERJE HANSTEEN/ADIGO

D

et startet tilbake i 1995. De to ingeniørene Anders E. Aker og Øyvind Overskeid jobbet i bedriften Handicare i Fredrikstad med utvikling av elektriske rullestoler, Anders som daglig leder og Øyvind som utviklingssjef. De to kreative herrene hadde imidlertid lyst til å starte for seg selv, og en idé om å utvikle en helt ny type elektrisk rullestol hadde dukket opp. Handicare var fortsatt med, og de fikk med seg Rikstrygdeverket. At sistnevnte ble med, førte til offentlig støtte. Så begynte ballen å rulle. Satser mer på egne produkter - Vi etablerte oss først i Forskningsparken i Oslo, deretter flyttet vi til Oppegård i 1998. Hit til Langhus kom vi for tre år siden, da hadde vi ekspandert fra fire ansatte til tolv. I dag er vi sytten ansatte, og har nå både produksjonslokaler, sammenstillingslokaler og kontorlokaler her på Langhus. Hjelpemidler for funksjonshemmede holder vi ikke lenger på med, i dag er vi inne i helt andre markeder, forteller partner/daglig leder Anders E. Aker, som også er det eneste FLT-medlemmet i bedriften. -Å skulle brødfø seg på oppdragsbasert produktutvikling er steinhardt, det har blitt mye helge – og kveldsarbeid. Derfor ville vi utvikle våre egne produkter og etablere egen produksjon, det var et strategisk valg vi gjorde. Det valget har også båret frukter, og i 2016 regner vi med å omsette for 25 millioner. Fortsatt er oppdragsbasert produktutvikling hovedtyngden vår, i tillegg har vi noen egne produkter. Men i løpet av 2017 blir mesteparten av omsetningen fra egne produkter, og da får vi også mer kontroll på ting. Innovasjon i landbruket Det er roboter for landbruket som har blitt det store. Bakgrunnen er kravet fra EU om reduksjon i bruk av kjemikalier. Mens det tidligere var vanlig å bruke billig arbeidskraft fra Øst Europa til blant annet luking, har denne arbeidskraften nå blitt borte og da er roboter løsningen. Sammen med Norges miljø – og biovitenskapelige universitet på

12

Ås (NMBU) har Adigo utviklet flere typer roboter som henholdsvis luker, sprøyter mer målrettet og analyserer jorda. Det betyr igjen større avling og billigere drift. Roboten som luker skiller mellom nyttevekster og ugress. Ugressmiddelet som brukes kommer heller ikke på bakken. Produktet heter Asterix og NMBU sier at dette er et produkt som ligger helt i front internasjonalt. Adigo har fått midler fra Norges forskningsråd for å utvikle robotene. - Dette er hightech industri og her ligger Adigo helt i front i hele verden. Nå har vi også begynt å eksportere roboter til Tyskland og vi ser markeder i stor vekst. Gassturbiner fra USA Adigo er også allerede tungt inne i «det grønne skiftet». I mange år jobbet firmaet med å utvikle stirlingmaskiner, en type maskin som ble patentert allerede i 1816. Maskinen utnytter trykket som stiger i en gass som varmes opp til å skape arbeid.. - Vi jobbet på oppdrag med å utvikle denne type maskin for norske og engelske oppdragsgivere, men dette var en kostbar og komplisert affære. Derfor begynte vi å lete etter alternative teknologier, kom i kontakt med det amerikanske firmaet Capstone Turbine og vi ble forhandler av deres mikro gassturbiner for Skandinavia som kan kjøres på ulike typer drivstoff, sier Aker. Adigo så at det var et marked for turbinene med bruk av biogass. I første omgang i renseanlegg for slam/kloakk, hvor de har stor produksjon av biogass. Gassen ledes inn på turbinene og brukes til å produsere strøm og varme. Aker poengterer at dette er en mye bedre utnyttelse av gassen, i stedet for å brenne den, slik det skjer mange steder i dag. Så langt er det et renseanlegg i Follo som har installert et slikt anlegg, dessuten har Adigo solgt to anlegg til Sverige. Interessen i Sverige er også stigende, merker de, mens det her i Norge går treigere. Adigo er de eneste i Norge som leverer komplette anlegg basert på mikro gassturbiner,

som produserer strøm og varmtvann. Adigo leverer også en bioreaktor, som er utviklet sammen med et svensk firma. Dette er et helt nytt konsept, hvor man har en liggende reaktor. Slammet skrus gjennom reaktoren i løpet av en 14 dagers periode, samtidig som det blir produsert biogass. Sammen med bioteknologiselskapet Biovotec har de også utviklet en prosesslinje for å separere hinna fra kalken i eggeskall. Denne første produksjonslinja skal stå klar hos Nortura i løpet av høsten 2016. Hinna i eggeskallet skal bl.a. benyttes for å lege sår som har vansker med


Anders E. Aker har klokkertro på framtida til Adigo.

Mye av produksjonen hos Adigo handler om landbruksroboter, i samarbeid med universitetet på Ås.

Anders E. Aker og medgründer Øyvind Overskeid tok sats og satset i 1996. Innovasjon har vært nøkkelbegrepet i alle år.

å gro. Adigo er ikke involvert i dette, men har ansvaret for utviklingen av selve produksjonslinja. Attraktiv arbeidsplass - Dere lever av å være innovative? - Ja, vi lever i høyeste grad av innovasjon og de gode hodene. Det er en utfordring å få betalt for denne innovasjonen. Men vi har vært heldige og fått med oss dyktige folk, vi opplever at det er attraktivt å jobbe hos oss. De fleste er ingeniører fra NTNU, pluss noen fra NMBU. Vi har hatt presentasjoner på NTNU, og det har vært verdifullt

for rekrutteringen. Dessuten har vi studenter som jobber her om sommeren. Vi har kunnet velge og vrake blant folk, og den siste tiden har vi også merket en stor pågang fra folk som har jobbet i olje- og gass sektoren. - Hvor er Adigo om fem år? -Da har vi mer enn doblet bemanningen og driver industriproduksjon i Norge med høyteknologiske produkter på flere områder enn i dag. Teknologien vi utvikler kan også brukes i andre bransjer enn landbruket, vi ser et stort potensiale. - Hva har vært de viktigste faktorene for å overleve som firma? - Nøysomhet og at vi har pløyd overskuddet tilbake i firmaet. Pluss hardt og mye arbeid. Vi har hatt flinke folk, vært i stand til å utvikle gode produkter og hatt fornøyde kunder. Det skal være lønnsomt for kunden det vi driver med, det ønsker vi å understreke, sier Aker. - Og konkurransen? - Den merker vi, men flere lignende selskaper har avviklet. Vi konkurrerer også med bedriftenes egne utviklingsavdelinger.

Savner mer engasjement fra FLT - Hvorfor ble du med i FLT? - Jeg ble med for rundt tyve år siden, og har fått juridisk bistand fra forbundet når jeg har hatt behov for det. Jeg synes det er bra at FLT ikke er en stor organisasjon. Men samtidig synes jeg at FLT er for interessert i andre ting enn arbeidsvilkårene her til lands. Og i situasjonen landet er nå, så bør FLT delta mer i debatten hvor vi skal skape alle de arbeidsplassene vi er avhengig av fremover. Vi kan ikke tilsette mange flere i offentlig sektor og i primærnæringene er det heller ikke muligheter. I landbruket går det motsatt vei, men oppdrettsnæringen vil vokse, men det blir ikke det store antall med arbeidsplasser der heller. Etter min oppfatning er svaret industri. Det er det eneste stedet hvor man kan absorbere et stort antall folk og en vil trenge alt fra høyt utdannede til . Den debatten burde FLT engasjere seg mer i, etter min mening, sier Anders E. Aker som ikke utelukker at det kan bli flere FLT-medlemmer i bedriften etterhvert. Minst et nytt medlem er på gang, kan han røpe.

13


Økning i andel midlertidige ansettelser I underkant av 8 prosent av arbeidstakerne i Norge var midlertidig ansatt i 2015. I andre kvartal i år hadde andelen steget til 8,8 prosent.

7,9

prosent av arbeidsstyrken mellom 15 og 74 år var midlertidig ansatt i 2015, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er samme nivå som i 2011. I andre kvartal 2016 skjer det et lite sprang, til 8,8 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Fra 1. juli i fjor kom det nye regler i arbeidsmiljøloven om midlertidige ansettelser. Det ble da åpnet det for bruk av midlertidige ansettelser i inntil 12 måneder uten vilkår. Det nye regelverket har to viktige begrensninger:

Tekst: ANNE METTE ØDEGÅRD

• en karanteneperiode på tolv måneder for nye ansettelser på generelt grunnlag

I privat sektor topper overnattings- og serveringsvirksomheten statistikken over midlertidige ansatte. Generelt sett har serviceyrkene en mye større andel av sine sysselsatte på midlertidige kontrakter sammenlignet med industrien. 2010 8,3%

2011 7,9%

2012 8,4%

2013 8,3%

2014 7,8%

2015 7,9%

Utviklingen i andelen midlertidige ansatte 2010-2015 (person-

• maksimalt 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten kan være midlertidig ansatt på generelt grunnlag

er 15-74 år, alle næringer). Kilde: SSB

Undersøkelser har vist at viktige årsaker til bruk av midlertidige ansettelser er reformer og omorganiseringer, usikkerhet rundt virksomhetens framtidige situasjon og usikkert bemanningsbehov.

Det er vanligere med midlertidige ansettelser i offentlig tjenesteyting enn i privat tjenesteyting. Ansatte i privat, kommunal og fylkeskommunal sektor er underlagt arbeidsmiljøloven. Statsansatte har en noe videre adgang til midlertidige ansettelser gjennom tjenestemannsloven.

Omfanget Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er en undersøkelse om det norske arbeidskraftmarkedet som Statistisk sentralbyrå gjennomfører kvartalsvis. 2015-tallene viste at 7,9 prosent av alle arbeidstakere i Norge var midlertidig ansatt. Det var en liten nedgang fra 2013, da tilsvarende tall var 8,3 prosent, og en liten oppgang fra 2014 (7,8 prosent). I første kvartal 2016 var andelen 8,3 prosent og i andre kvartal 8,8 prosent. Det er stor forskjell mellom næringene. Midlertidige ansettelser i offentlig sektor har vært vanlig over lengre tid.  For eksempel er 14

14

prosent av alle ansatte i undervisningssektoren midlertidig ansatt, og tilsvarende 13 prosent i helse- og sosialtjenesten, viser tall for andre kvartal 2016.

Offentlige virksomheter

Undersøkelser har vist at viktige årsaker til bruk av midlertidige ansettelser er reformer og omorganiseringer, usikkerhet rundt virksomhetens framtidige situasjon og usikkert bemanningsbehov. I slike situasjoner vil det ofte oppstå et ønske om fleksibel bemanning i foretaket.

Noen utfordringer Bruk av midlertidige ansettelser i offentlige foretak kan redusere muligheten til å videreutvikle virksomhetens produktivitet og langsiktige kompetanseutvikling.


Det er også grunn til å anta at faste ansettelser skaper større entusiasme i organisasjonen enn organisasjoner som baserer seg på midlertidige ansettelser. For den enkelte person som er ansatt midlertidig, kan midlertidig ansettelser være uønsket siden det skaper usikkerhet omkring personlig økonomi og mulighet til å planlegge både karriere og privatliv. De fleste ønsker fast stilling.   Regler fra 1. juli 2015. Da ble det en generell adgang til midlertidig ansettelse uten vilkår i inntil 12 måneder. Maksimalt 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten kan være midlertidig ansatt på det nye grunnlaget, og minst én (aktuelt i små virksomheter). I de tilfellene arbeidstaker ikke får videre ansettelse i virksomheten, inntrer en karanteneperiode på 12 måneder på arbeidsoppgavene som arbeidstaker har utført i virksomheten. Etter tre år har arbeidstakere som er midlertidig

ansatt og vikarer krav på fast ansettelse. Det gjelder for de som ansattes etter 1. juli. Fireårsregelen vil fortsatt gjelde for de som har en midlertidig kontrakt på grunn av at arbeidets karakter/adskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten (altså i henhold til det «gamle» regelverket). I Tjenestemannsloven av 4. mars 1983 med tilhørende forskrifter heter det at blant annet at en midlertidig ansettelse kan forsvares der arbeidet enda ikke er fast organisert og det derfor er usikkert hvilke tjenestemenn som trengs. Tidligere regelverk (før 1. juli 2015):

Landsomfattende arbeidstakerorganisasjon kan inngå tariffavtale med en arbeidsgiver eller en arbeidsgiverforening om adgang til midlertidig ansettelse innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe som skal utføre kunstnerisk arbeid, forskningsarbeid eller arbeid i forbindelse med idrett. Dersom tariffavtalen er bindende for et flertall av arbeidstakerne innenfor en nærmere angitt arbeidstakergruppe i virksomheten, kan arbeidsgiver på samme vilkår inngå midlertidig arbeidsavtale med andre arbeidstakere som skal utføre tilsvarende arbeid.

Etter arbeidsmiljøloven § 14-9 kan midlertidig ansettelse finne sted når det skal utføres et bestemt oppdrag, ved vikariater, ved praksisarbeid eller utdanningsstillinger, av arbeidstaker som ikke fyller lovbestemt kvalifikasjonskrav, og for deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Videre for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen organisert idrett.

15


Tekst og foto: TOR BERGLIE

Det er lang dit. Det er øde. Det er lite folk. Men for et yrende liv! FLTs kulturstøtte gikk til Finmark og

«Kunesdagan» Når «Kunesdagan» arrangeres strømmer det folk til, og da blir det liv i leiren. – Hvor bor de alle sammen? – Rundt omkring er svaret, for i Finnmark er fem, seks mil rett bort i veien.

16

Lebesby kommune grenser i nordvest mot Nordkapp, i nordøst mot Gamvik, i øst og sør mot Tana og i vest mot Porsanger. Administrasjonssenteret er Kjøllefjord. Kommunen er Arbeiderpartistyrt med snaut 1400 innbyggere.

FLTs Kulturstøtte Landsmøtet i 2013 bestemte at sponsoravtalen med Eikanger-Bjørsvik skulle sies opp etter 15 år. Istedet skal FLT støtte sportslige og kulturelle aktiviteter for barn og voksne rundt om i landet. 150 000 kroner er satt av til formålet som fordeles etter søknader. Juryen som bestemmer og fordeler består av Aud Marit Sollie, Bente Kongsgård, Alf Edvard Mastersnes og Arnstein Aasestrand. Sistnevnte er leder for komitten. Stein Arne Lunderbye er sekretær. Søknad om kulturstøtte kan sendes på mail til postkasse@flt.no. Fristen for søknad 2017 er 1. september. Det må skje gjennom en lokalavdeling som anbefaler søker.


1

1 Mikkel Gaup holdt foredrag om joik og fikk med ungene på og lek.

2

2 Vegard Hansen var godt fornøyd med profileringen av forbundet. 3 Fullt hus da Arnstein Aasestrand holdt foredrag om FLT. 4 Vinner av tidenes første VM i fisking av kongekrabbe Jim Fjelldal omgitt av to konkurrenter. 5 Alf Edvard Masternes var primus motor for Kunesdagan.

3

4

«Kunesdagan» arrangeres som et sosialt treff med foredrag, fiskekonkurranser, joikekurs, jamsession, brukskunst, melkespannkasting, turgåing og selvfølgelig masser av god mat og godt drikke. Finmarkingene kan dette her. Stemninger er på topp og vi fra FLT blir ønsket hjertelig velkommen av unge og gamle. For her går alle i hop når kommer til alder og kjønn og tilhørighet. 2. nestleder Arnstein Aasestrand har sammen med kommunikasjonsog utredningsleder Vegard Hansen tatt turen opp for å overrekke FLTs kulturstøtte på 40 000 kroner. Penger som kommer godt med når bygda og kommunen kjemper mot fraflytting og lite næringsvirksomhet. Kunes har bare 24 innbyggere, men 250 gjester kom på kvelden da «Norwegian Creedence» inviterte til allsang, dans og underholdning. Skolen i bygda var senter for arrangementet, men på grunn av stor tilstrømming ble det også satt opp et partytelt i tillegg. Mange var med på både torskefiskekonkurransen og på tidenes første VM i fiske på kongekrabbe. Vinner av sistnevnte kom forøvrig fra Nøtterø i Vestfold, men var godt kjent i Finnmark og kommunen. Ved siden av Kunesdagan fikk Fores og Gausel Idrettslag fra Rogaland 17 000 kroner, og Musikkteatrets venner i Rogaland fikk 50.000.

5

å utvikle «Kunesdagan» videre ved å bygge gapahuk, holde kurs og foredrag. Det tror vi som var på besøk skal gå bra, for engasjementet og oppmøtet deltakelse på arrrangementene var formidabelt. FLT markerte seg godt med roll-up, brosjyrer og 2. nestleder Arnstein Aasestrand holdt foredrag om FLT og hva forbundet står for, og hva vi jobber med. Det var et lydhørt publikum som fulgte godt med. Alt i alt gjorde FLT seg godt synlige på arrangementet. Aasestrand håper at etterhvert som støtten blir bedre kjent vil flere søke, og FLT vil bli synlige i større og større kretser. Været var ikke på sin beste side, men med den gode stemningen blant alle til stede ble både temperatur og vindforhold fort glemt.

– Hvorfor akkurat Kunes?

Mikkel Gaup holdt joikeseminar, og samfunnshuset var fylt opp av deltagere og tilskuere. Ingjerd Gjelle holdt foredrag om internatene og om de som måtte sendes langt hjemmefra for å gå på skole.

Vi synes det er viktig å støtte utkantstrøk med levende miljø for unge og gamle og som er opptatt av lokalhistorie og kultur, forteller Aasestrand.

– Hvem hadde trodd dette for fire år siden? Ja, at det blir utsolgt på arrangement på Kunes, sier Alf Edvard Masternes som var konfransier og som ledet arrangementet.

Det var «stinn brakke» da nestlederen overrakte sjekken til ordfører Stine Akselsen fra Arbeiderpartiet. Pengene skal brukes til

Velkommen til Kunes til neste år. Da blir det ny gapahuk og fest. Og er det noe finmarkingene kan – så er det det!

17


EU vil tilrettelegge for delingsøkonomien

D

en såkalte delingsøkonomien utfordrer nasjonale regler for skatt, konkurransevilkår, arbeidstakerforhold og forbrukerrettigheter.

EU landene har håndtert disse utfordringene ulikt. Dette har lagt press på EU om å komme med retningslinjer om hvordan medlemslandene skal forholde seg til de nye forretningsmodellene. I dokumentet A European agenda for the collaborative economy understreker EU-kommisjonen at de nye forretningsmodellene kan skape muligheter for forbrukere og entreprenører. Dette kan igjen bidra til nye jobber og vekst i EU. Målet med retningslinjene er å harmonisere regelverket på tvers av EU-landene. EUs retningslinjer tar utgangspunkt i følgende spørsmål: Er virksomhetene i delingsøkonomien ansvarlig hvis det oppstår problemer? Hvilke skatteregler gjelder? Hvordan beskytter EUs lover forbrukerne? Hvilke regler for markedsadgang kan eventuelt innføres? Og hva avgjør om det er et arbeidstakerforhold?

Arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende? Er en Uber-sjåfør en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende? Dersom Uber-sjåføren betraktes som en selvstendig næringsdrivende vil sjåføren ikke ha de samme rettighetene som følger av et arbeidstakerforhold, slik som sykepenger, feriepenger, trygd og forsikringer. Virksomheter i delingsøkonomien som involverer en form for arbeidsoppdrag, slik som Uber og Upwork, anser seg ikke som arbeidsgivere, men som formidlere av arbeidsoppgaver som «kunder» eller selvstendig næringsdrivende velger å utføre. EU-kommisjonen vektlegger at det er en risiko for at gråsoner, mellom det å være arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, utnyttes. Skillet må først og fremst avgjøres i medlemslandene. Det er dermed de nasjonale reguleringene og domstolene (både nasjonalt og på EU-nivå) som avgjør om det er snakk om et arbeidstakerforhold eller om de som tilbyr tjenester er selvstendig næringsdrivende.   EU oppfordrer medlemslandene til å: Vurdere om dagens regelverk er tilfredsstillende for å imøtekomme behovene til de som utfører arbeid i delingsøkonomien. Utarbeide veiledning om bruk av regelverket i lys av delingsøkonomien.

18

Skillet mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende bør avgjøres fra sak til sak, etter tre kriterier: Virksomhetene i delingsøkonomien sin styringsrett (for eksempel om plattformen bestemmer hvordan og når arbeidet skal utføres), Arbeidets art (for eksempel omfang og om det snakk om regelmessig arbeid), og Om arbeidet er betalt eller ikke (skille mellom frivillighet og arbeid). Disse kriteriene for et arbeidstakerforhold ligner de vi finner i Norge og i andre medlemsland. Spørsmålet om virksomhetene bør anses som arbeidsgivere står derfor ubesvart fra EU-kommisjonen sin side. Implikasjonene for arbeidslivet er ikke gitt stor oppmerksomhet fra EU-kommisjonen. Hva med skatt, forbrukerrettigheter, ansvar og markedsadgang? EU-kommisjonen er tydelig i skattespørsmålet; virksomheter og tjenestetilbydere i delingsøkonomien må betale skatt. Samtidig blir medlemslandene oppfordret til å forenkle dagens skatteregler i lys av delingsøkonomien. Kommisjonen oppfordrer virksomheter til å dele data og informasjon for skatteformål, altså på frivillig basis. Videre oppfordrer EU medlemslandene om å sikre forbrukerrettigheter, og at privatpersoner som tilbyr tjenester ikke pålegges urimelige forpliktelser. Hvem er ansvarlige hvis noe går galt? Virksomhetene i delingsøkonomien er ikke nødvendigvis erstatningsansvarlige for informasjonen som blir lagret på deres sider, men de er ansvarlige for de tjenester de tilbyr, slik som for eksempel betalingstjenesten til Uber. Kommisjonen oppfordrer virksomhetene i delingsøkonomien til å sørge for at innholdet på sidene deres er lovlig og fremmer tillit. Det norske offentlige utvalget for delingsøkonomi, som skal være ferdig med sin utredning i februar 2017, skal også se på virkningene av delingsøkonomien for arbeidslivet. Utvalget vil trolig vurdere retningslinjene fra EU. LO sier følgende om EUs retningslinjer i sitt notat om «samhandlingsøkonomien»: «Det er derimot ingen tvil om at EU kommer til å være opptatt av å fremme næringsinteressene i dette spørsmålet, med fokus på økt sysselsetting. Fagbevegelsen må derfor følge denne prosessen nøye i tiden framover».


Tekst: KRISTIN JESNES Foto: TOR BERGLIE

I begynnelsen av juni la EU-kommisjonen fram veiledende retningslinjer til medlemslandene om hvordan landene skal forholde seg til delingsøkonomien. Beskjeden er klar: medlemslandene bør tilrettelegge for delingsøkonomien.

19


Tilbake i folden Han bor på beste vestkant i Oslo , og han har vært direktør i NHO. Nå er han ansatt som politisk rådgiver i FLT. Et kvantesprang?

Johan Martin Leikvoll Født: 1952 Sivil status: Gift. Tre barn Utdanning: Lærer Har jobbet som telemontør og direktør i NHO (Vekst og attføring) Nå: Politisk rådgiver i FLT

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Navnet er Johan Martin Leikvoll, og han er bergenser. Han stiller ikke sitt lys under en skjeppe. Så mye veit vi om de fleste bergensere. Han fillerister straks journalisten:

vel det som het «selvproletarisering». Der har altså Leikvoll vært.

– Jeg bor i en av de gamle arbeiderboligene til NEBB. Det flagges mer der på 1. mai enn det gjøres på Kampen, slår han fast. – Og om du ikke husker det, NEBB var en av de store industribedriftene i Oslo, lagt ned på Skøyen på Oslo vest først rundt 1988-89. Det var over 2000 ansatte på det meste.

– Nei, jeg gjør ikke det. Jeg lærte mye i den tida. Men jeg sleit litt med ml-erne, de var så alvorlige og litt kjedelig.

Eller som det heter i Wikipedia:

Og dermed forlater vi det emnet og hopper videre.

«Norsk Elektrisk & Brown Boveri AS, bedre kjent som NEBB, var fra 1908 til 1988 et norsk datterselskap av sveitsiske Brown, Boveri & Cie. (BBC) . Selskapet ble i 1988 en del av ABB. NEBB bygde blant annet elektrisk utrustning til lokomotiver og motorvogner for NSB ved fabrikkene på Skøyen og Strømmen.» Ok. 1-0 til Leikvoll. Bergenser Vi spoler tilbake. – Du er bergenser? Ja, slår han ettertrykkelig fast. Men det er klart, jeg – som mange andre - har foreldre som opprinnelig var striler, men jeg er født og oppvokst i Bergen, i Landås, en drabantby i Bergen. Foreldra mine var for øvrig lærere – Og du? – Jeg er også utdannet lærer, men jeg har aldri jobbet som det. Etter lærerskolen dro jeg rett i militæret. Så utdannet jeg meg til telemontør. Jeg jobbet som det i noen år, det var en ok jobb. Jeg lærte å skrive kort og konsist i den jobben. Det er noe jeg strever med, å være kort og konsis altså. Vi spoler litt tilbake. Vi snakker om midt på 1970-tallet, lærer som ble til telemontør, det var

20

Som den bergenseren han er: det bekrefter han. Og han skjems ikke.

– Men du var en periode sentral i AKP i Bergen? – Ja, da. Men jeg meldte meg ut allerede i 1982, slår han fast. – Det gjorde vel ikke du?

NHO – Du endte altså opp i NHO, litt av en reise? Han trekker litt på det, blir taus noen sekunder, men bare noen sekunder, han er tross alt bergenser, så begynner han å forklare. – Jeg har jobbet i en arbeidsgiverorganisasjon som skulle – og skal – verne om vekst- og attføringsbedrifter. Det er i disse bedriftene vi finner utsatte grupper. Jeg jobbet i alle år for de svake. Å begynne i den jobben i sin tid var ikke noe stort hopp. Så forklarer han om Arbeidsbedriftenes Landsforening som opprinnelig var en frittstående arbeidsgiverorganisasjon. Den endte opp i NHO i 2001. – Det var for øvrig etter forslag fra meg sier, jeg mente at det vil være det beste for vekst- og attføringsbedriftene. Jeg er fortsatt helt sikker på at det var et riktig valg. – Men du hoppet av? – Ja. Nå er det jo bare snakk om konkurranseutsetting, om kommersielt drift. Det hadde jeg ikke spesielt lyst til å stå i spissen for – for å si det sånn.

– Si noe ord om hvordan du opplevde å jobbe i Næringslivets Hovedorganisasjon – for å bruke hele navnet til NHO? – Mange dyktige folk, mye politisk diskusjon, mange sterke meninger. Jeg har en mistanke om at det er mer politisk diskusjon i NHO enn i fagbevegelsen. Så legger han til: – For meg var det viktig – hver eneste dag – å si følgende til meg selv: Du jobber her for å gjøre en innsats for de svakeste gruppene i samfunnet, ikke for å fremme NHOs synspunkter. Ikke noe New Public Management og markedsliberalisme for Leikvoll, nei.


Over til fagbevegelsen Hvorfor han endte opp i FLT? Han er jo tross alt bergenser og sier det på følgende måte: – Jeg framsnakket meg. For en del av oss er det ikke så merkelig. Vi har hørt Johan Martin på konferanser, på landsstyremøter. Han har holdt innledninger som var knallgode og helt i samsvar med hva FLT mener om vekst- og attføringsbransjen. Vi har lest innlegg fra han i pressa. Nå er han altså blitt politisk rådgiver. Og hva gjør en politisk rådgiver? – Nei, jeg veit ikke riktig. Men jeg tror jo selv at jeg er god på strategi, jeg er god til å skrive artikler.

– Men nå skal du vel mene noe om mange politiske spørsmål, ikke bar vekst og attføring?

Eller som det heter: Veien blir til mens du går.

– Ja, det er riktig. Sammen med Jonny og resten av ledelsen i forbundet skal jeg tydeliggjøre FLTs politikk. Og så vil jeg være litt kontroversiell, påpeker Leikvoll. – Jeg vil spisse budskapet innenfor alle områder FLT er opptatt av.

– Vel, jeg har stemt på alle partiene på den såkalte venstresida. Jeg får si som Jens Stoltenberg: Du må stemme på det partiet du er minst uenig med.

Så fortsetter han: – Jeg har jo opparbeider meg et stort nettverk i mine mange år i NHO.Det gjelder både i inn i det politiske miljøet – for eksempel Kristelig Folkeparti – men også andre partier og organisasjoner. Jeg har mange kontakter i presseverdenen. Men vi får se hvordan det går.

– Hvordan står du forresten politisk i dag?

Nå er han altså på plass. Leikvoll startet 15.august med å være med på Arendalsuka. Det var dager med over 20 grader i skyggen og stekende sol. Bedre debut kunne han vel ikke få.

21


Hva er studiekvalitet? FLT har invitert et knippe godt kvalifiserte personer til å skrive om ledelse, utdanning og innovasjon.

Her skriver

INGVILD REYMERT: Forsker, NIFU.

Ingvild jobber som forsker tilknyttet Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Hun er særlig opptatt av å forstå alle sidene av hva vi kan oppfatte som kvalitet i utdanningen. Hun er ellers tillitsvalgt lokalt og står tilknyttet LO- forbundet NTL.

22

S

tudiekvalitet er et mye omtalt begrep. I 2017 skal regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om kvalitet. Frist for å komme med innspill til meldingen er 1.juli. Fokus på kvalitet i høyere utdanning er ikke noe nytt. I 2003 ble kvalitetsreformen iverksatt med uttalt mål om å øke kvaliteten i høyere utdanning. Som en følge av reformen ble et eget organ for kvalitetssikring i høyre utdanning (NOKUT) etablert, og NOKUTs studiebarometer har gitt studentenes egne kvalitetsvurderinger en tydeligere stemme. Også regjeringens forrige stortingsmelding for høyere utdanning ”Konsentrasjon for kvalitet” handlet om kvalitet, og NIFU har selv to store kvalitetsprosjekter gående. På tross av stort fokus, er interessen for å definere kvalitet lavere. Kvalitet er derimot et mangfoldig og sammensatt begrep som ikke favnes av en eller et fåtall enkle indikatorer. Ofte er det også spenning mellom ulike sider av kvalitet (Frølich, Gulbrandsen m.fl. 2016). Hvilke sider av kvalitet som det norske høyere utdanningssystemet bør vektlegge mest, er et politisk spørsmål, men debatten om studiekvalitet blir mye bedre om

kvalitetsbegrepet mangfoldige sider blir godt opplyst og spenningene og målkonfliktene fremkommer tydeligere. Først da kan politikerne ta et opplyst valg om hvilke sider av kvalitetsbegrepets som er viktigst og hva som bør satses på. Lik rett til utdanning har stått sentralt i norsk utdanningspolitikk. I 1947 ble Lånekassen etablert i for å sikre lik rett til utdanning, og som et resultat av Ottesenkomiteen på 1960-tallet ble det opprettet regionale høyere utdanningsinstitusjoner over hele Norge (Aamodt og Stølen 2003). Nå kunne ungdom uavhengig av geografi ta høyere utdanning nært hjemstedet sitt. Det har også foregått en solid vekst i antall studenter. I 1960 var det 10 000 studenter og i 1975 hadde studenttallet økt til 40 000 studenter (Vabø and Aamodt 2005). I dag er det 283 115 studenter (SSB). Sammenlignet med andre land har Norge slik et relativt egalitært utdanningssystem med likestilte høyere utdanningsinstitusjoner og en svært mangfoldig studentmasse. Det kan skape noen utfordringer. For eksempel viser


LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON Eksemplifisering av hvordan ulike kvantitative indikatorer kan forstås som ulike former for kvalitet Forståelse av kvalitet

Eksempel på indikatorer

Opptakskarakter

Karakterfordeling

Antall vit. ansatte m førstestillingskompetanse/student

Opptakskarakter

Strykprosent

Karakterfordeling

Frafall på programnivå

… som relevans

Kandidatundersøkelse, andel som får relevant jobb

Andel som ikke har full stilling men som ønsker det

Arbeidsledighetstall per program/ fagområde)

Opplevd utbytte av studiet

… som effektivitet

Gjennomføring på normert tid

Gjennomføring innen et gitt antall år (utover nominert tid)

Frafall på programnivå

Studiepoengsproduksjon

… som endring og utvikling

Data i tidsserier (viser endring over tid)

… som unik og fremragende

… som bestemte standarder

Studiepoengsproduksjon

*Tabellen er hentet fra (Hovdhaugen, Aamodt et al. 2016)

studier at studenter i humaniora med under 3,5 i karaktergjennomsnitt har 40 prosent sjanse for å falle fra, og sannsynligheten for å fullføre øker tilnærmet linjert med økende karaktergjennomsnitt (Hovdhaugen, Høst m.fl. 2013). Frafallet i humaniora fag hadde derfor sannsynligvis gått ned om inntaket hadde blitt begrenset, men da hadde også inngangsporten til høyere utdanning blitt begrenset. Målet om lavere frafall og like rett til utdanning kan derfor stå i motsetning til hverandre. Det finnes flere måter å se på kvalitet. En måte er å se på kvalitet som et femsidig begrep: noe unikt og fremragende (eksellense), en bestemt standard som bør oppfylles, som noe som har relevans, som noe som produseres kostnadseffektivt og som en endring eller utvikling (Harvey og Green 1993). Tabellen over side viser hvilke indikatorer vi i dag har på de fem ulike sidene av kvalitet (Hovdhaugen, Aamodt m.fl. 2016). Forskningskvalitet blir ofte forbundet med kvalitet som noe unikt og fremragende som for eksempel forskningen

til Edvard og May-Britt Moser som vant nobelpris og indikatormål som de fleste internasjonale universitetsrankingene baserer seg på. Snakker vi om utdanningskvalitet som noe unikt og fremragende kan vi for eksempel se på høye opptakskarakterer, som sier noe om et høyt faglige nivå blant søkerne som tas inn på et studium. Men det er svært få studier som har høye opptakskrav, og det er også vanskelig å si hvorvidt opptakskarakterer kan si noe om utdanningskvaliteten i selve studiet. Kvalitet som en standard forbinder vi gjerne fra industrien om hvor mye slitasje et produkt må kunne tåle. I høyere utdanning kan gjennomsnittlig opptakskarakter for de som begynner i utdanning være et mål på kvalitet som en viss standard. Når vi snakker om kvalitet som effektivitet tenker vi gjerne på hvor effektivt, eller hvor raskt studenter gjennomfører studiet. Frafall på program- eller studieproduksjon kan også gi innsikt i kvalitet som

effektivitet. Samtidig vet vi at ulike studier er bygd opp med ulike grad av valgfrihet og med faste løp. Det er derfor lettere å ta pauser fra et studieprogram enn et annet, noe som kan være forklaringen bak frafallstallene. Relevans blir her definert som en del av kvalitetsbegrepet. NIFUs kandidatundersøkelser ser på overgangen mellom høyere utdanning og arbeidsliv, og er slikt et mål på utdanningsrelevans. Kandidatundersøkelsene viser at de aller fleste får seg jobb etter endt studie, og mistilpasningen blant kandidatene er relativt lav. Av 2012-kandidatene hadde 8 av 10 kandidatene fått jobb et halvt år etter eksamen (Wiers-Jenssen, Støren et al. 2014), og andelen av sysselsatte med mastergrad som er overutdannet et halvt år etter fullført utdanning har ikke økt på tross av at antallet masterutdanninger har økt i samme periode (Støren, Næss et al. 2014). Utfordringen med relevans som en kvalitetsindikator for utdanning er at det ofte kan si vel så mye om arbeidsmarkedet som om

23


LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON studieprogrammet. Mistilpasningen blant kandidater kan øke som en konsekvens av et vanskeligere arbeidsmarked, selv om studieprogrammet er uendret. Utdanningskvalitet som endring over tid, handler om hvordan studentene utvikler seg og tilegner seg nye kunnskaper igjennom studiet. Denne typen kvalitet er vanskeligere å måle, og Harvey har også kommentert at ofte dette er en side ved utdanningskvalitet som ofte har blitt mindre vektlagt enn den burde ha blitt. En annen måte å se på kvalitet i utdanning er som en trestegsprosess: inntakskvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Den måten å operasjonalisere kvalitet på ble blant annet brukt i Handal-utvalgets innstilling om studiekvalitet (Handal 1990), og fokuserer i motsetning til Harvey og Greens forståelse av kvalitet mer på hva som skjer i studiene, prosesskvalitet, og ikke primært på resultatkvalitet. En litteraturgjennomgang NIFU har gjort viser at det kan ligge et betydelig potensiale i å fokusere

på prosesskvalitet, siden det sier noe om aktivitetene som foregår (Damsa, de Lange et al. 2015). Valg av ulike definisjoner av kvalitet og tilhørende indikatorer gir forskjellige utfall. Dersom vi ser på kvalitet som eksellense, kommer utdanningene fra de eldre universitetet best ut, mens typiske høgskoleutdanninger vil score lavere. Måler vi kvalitet som gjennomføring, effektivitet, kommer sykepleierutdanning best ut av lavere gradsutdanningene, mens klassiske humaniora fag fra de eldre universitetene dårligere ut. Og måler vi kvalitet som relevans, dvs. om kandidater får jobb, kommer de fleste utdanning godt ut i Norge. Samtidig vil kvalitetsbegrepet være svært knyttet til svingninger i arbeidsmarkedet. Det er heller ikke opplagt hvilken relevans som er viktigst. Skal høyere utdanning være relevant for alle samfunnsgrupper i Norge? Er det viktig at høyere utdanning er relevant for hele Norge som var tanken bak opprettelsen av de regionale høgskolene? Og hvilken kompetanse må vi utvikle i dag for at den norske arbeidsstokken skal være relevant om 20 år? Velger vi derimot å legge mer vekt på hvordan studentene endres, utvikles og modnes over tid må vi kanskje erkjenne at det blir vanskeligere å måle kvalitet. Men det er heller ikke opplagt at man må velge kun et aspekt, man kan velge flere. Derimot har alle valg av indikatorer konsekvenser. Kvalitet er slikt et mangesidig aspekt, og hva vi legger i kvalitet kommer helt an på hvilken sider av kvalitet vi snakker om. Å definere hva som skal være kvalitet og hvilke sider av kvalitet som skal vektlegges mest er en politisk diskusjon, og har politiske konsekvenser. Det er ikke vår oppgave som forskere å velge hvilke sider ved

kvalitet som skal være viktigst. Men en god debatt om utdanningskvalitet bør være en opplyst debatt, der kvalitetsbegrepets ulike sider blir godt belyst og der konsekvensene av veivalgene som gjøres er tydelige.

I neste nummer skriver: ELI MOEN Professor, institutt for kommunikasjon og kultur, BI Eli er utdannet doktor i økonomisk historie og arbeider i dag på BI som professor i internasjonal og tverrkulturell ledelse. Hun er ekspert på økonomiske organisasjoner og systemer, globaliseringsprosesser, samt hvordan institusjonelle ordninger former nasjoners og bedri-fters politikk, strukturer og forretningsstrategier.

Markus Steen Forsker, SINTEF Technologi og samfunn, Markus er forsker ved SINTEF Teknologi og Samfunn. Han er opptatt av regional og industriell utvikling, entreprenørskap og innovasjon. I sin doktoravhandling har han hatt som overordnet ambisjon å bidra til forståelsen av hvordan nye industrier vokser frem.

Kilder: Aamodt, P. O. og N. M. Stølen (2003). Vekst i utdanningssystemet. Utdanning 2003 - ressurser, rekruttering og resultater. Statistiske analyser SSB. 60/2003. Damsa, C. I., m.fl.. (2015). Quality in Norwegian Higher Education: A review of research on aspects affecting student learning. Oslo, NIFU. 2015/24. Frølich, N., Gulbransen, M., Vabø, A., Wiers-Jenssen, J., Aamodt, P.O. (2016). Kvalitet og samspill i universitets og høgskolesektoren. NIFU. 2016:2. Oslo, NIFU. Handal, G. (1990). Studiekvalitet. Innstilling fra Studiekvalitetsutvalget: avgitt til Utdannings- og forskningsdepartementet 9.juli 1990. U.-o. forskningsdepartementet. Oslo. Harvey, L. og D. Green (1993). «Defining quality.» Assessment & Evalutation in Higher Education 18(1): 9-26. Hovdhaugen, E., Aamodt, P.O., Reymert, I., Stensaker, B., (2016). Indikatorer på kvalitet i høyere utdanning. Arbeidsnotat. NIFU. Oslo, NIFU. 2016:3. Hovdhaugen, E., Høst, H, Skålholt, A., Aamodt, P.O., Skule, S. (2013). Videregående opplæring – tilstrekkelig grunnlag for arbeid og videre studier?. Rapport. NIFU. Oslo, NIFU. 2013:50. Støren, L.-A., m.fl. (2014). Får nyutdannede med høyere grad arbeid i samsvar med sitt utdanningsnivå? Utviklingstrekk 1995–2013. Oslo, NIFU. 2014:53: 74. Vabø, A. og P. O. Aamodt (2005). Kvalitetsreformen og universitetene som masseutdanningsinstitusjon. Skriftserie. Oslo, NIFU STEP. 2/2005. Wiers-Jenssen, J., m.fl. (2014). Mastergradsutdannedes arbeidsmarkedssituasjon og vurdering av utdanningen et halvt år etter fullført utdanning. Kandidatundersøkelsen. Oslo, NIFU. Rapport 17/2014

24


Bouvet Reklamebyrå BBF18 / Foto: Shutterstock

GODE MEDLEMSFORDELER FOR DEG SOM ER STUDENT Som studentmedlem har du tilgang på fordeler vi har forhandlet frem spesielt for deg. Du har Norges beste innboforsikring inkludert i medlemskapet! LOfavør Kollektiv hjem har ingen øvre forsikringssum totalt sett, og som studentmedlem har du heller ingen egenandel ved skade. Student og lærlingforsikring Består av en helårs reiseforsikring og ulykkes­ forsikring til kun 952,­ i året. BSU – Boligsparing for unge Gir deg en rentefordel på 0,25 prosentpoeng på toppen av bankens allerede høye BSU­rente.

Boliglån ung Gir deg en rentefordel på 0,20 prosentpoeng på bankens ungdomslånerente, og halvt etablerings­ gebyr. Depositumslån ung Lån opp til 30 000 kroner, med 2 prosentpoeng lavere rente enn andre SpareBank 1 kunder. Du får opptil 5 års nedbetalingstid og halv pris på etableringsgebyret. Bank­ og forsikringsfordelene leveres av SpareBank 1

NYHET!

Nå får du studentrabatt på leie­ og varebil fra Hertz i Norge og deler av Europa.

Ring Medlemstelefonen Ring Medlemstelefonen 815 600 –­ tast tast 33 så så 22 815 32 32 600

LOfavør LOfavør Postboks 778 Sentrum, Sentrum,0106 0106Oslo Oslo Postboks 778

Les mer om dine fordeler på www.lofavor.no eller i LOfavør appen

lofavor.no lofavor.no

post@lofavor.no post@lofavor.no

facebook.com/lofavor.no facebook.com/lofavor.no

25


T I L L I T S VA L GT S E K S JO N E N Denne siden er ment å motivere og å gi informasjon – spesiellt til våre tillitsvalgte. Vi setter pris på spørsmål og tips om saker du ønsker på disse sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK) Komiteen består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen. Møteleder er: Kjetil Holm Klavenes De andre medlemmene er: Tormund Hansen Skinnarmo Mathias Ytterdahl Frode Janborg Elisabeth M. Mogård Marius Træland Tone P. Eriksen Rebecca Heggbrenna Florholmen

Bli kjent med flt.no Tillitsvalgtsseksjonen vil fremover fokusere på at du skal bli kjent med de nye nettsidene til FLT. Først ute er Min Side:

Min side Min side finner du ved å gå inn på flt.no og klikke på «Min side» øverst til høyre på forsiden. Logg inn med medlemsnummer (ikke de to første tallene 87) og passord (fødselsnummer ved første gangs innlogging). Her vil du finne informasjonen FLT har registrert om deg, som hvilken avtale du er på, hvilke forsikringer du har, hvilke verv du har og din nærmeste tillitsvalgt. Husk å oppdatere informasjonen slik at vi har korrekt informasjon om deg. Som tillitsvalgt vil du også få tilgang på tillitsvalgtverktøyet gjennom denne siden. Det befinner seg nederst til venstre på siden. Her kan du blant annet søke opp enkeltmedlemmer og bedrifter du har ansvar for, administrere kurspåmeldinger, sende eposter til medlemmer og endre på styremedlemmer og titler. Du vil også finne en enkel brukerveiledning nede til venstre på «Min side» når du har logget inn.

Følger du oss på Facebook? Stadig flere medlemmer følger oss på Facebook, og det er noe vi setter stor pris på. Bare det siste året har vi rundet 1500 likere på vår Facebook-side og det er en flott måte å holde seg orientert om hva som skjer i forbundet på, uten at man trenger å besøke nettsidene våre hele tiden. Her kan du også se bilder og videoer fra ulike arrangementer og kommunisere med andre medlemmer. Dessuten har du en mulighet til å gi kommentarer eller komme med spørsmål. For oss er det viktig å ha dialog med våre medlemmer og dem som følger med på vår organisasjon. Foto: Tor Berglie

Så bli med og ”lik” oss på facebook.com/LedelseOgTeknikk

26


Rett på tråden – tariff

AOFs Toppskolering Gratis kurs for FLT-medlemmer

Hallvard Løseth

Påmeldingsfrister for kurs med oppstart høsten 2016: • 11. september 2016: LO-skolen modul Samfunn (oppstart 30. oktober 2016) • 2. oktober 2016: Arbeidsrett – Kollektiv arbeidsrett (oppstart 28. nov. 2016) • 3. november 2016: European Works Council (oppstart 10. januar 2016) • 6. november 2016: Arbeidsrett – Rettskilder (oppstart 8. januar 2016) • 13. november 2016: LO-skolen modul Solidaritet (oppstart 9. januar 2016) Med forbehold om endringer. Mer informasjon og påmelding: www.aof.no/toppskolering FLT-medlemmer som får plass på Toppskoleringskurs, kan søke forbundet om dekning av tapt arbeidsfortjeneste i sin helhet.

Ung i LO modul 4 Innflytelse, kommunikasjon og rekruttering Dette kurset gir unge tillitsvalgte verktøy til å få gjennomslag for saker som er viktige for ungdom. Det blir skolering i beslutningsprosesser, og deltakerne skal bli bedre rustet til å få gjennomslag for nettopp sine saker. Kommunikasjon er en stadig viktigere del av det fagligpolitiske arbeidet. Tillitsvalgte må bli bedre til å kommunisere med medlemmer og andre, både i sosiale medier og på ulike andre plattformer. På dette kurset lærer du om grunnleggende kommunikasjonsstrategier og hvordan du skal utforme et budskap slik at du når fram til mottakerne.  Dag tre er satt av til rekruttering og organisasjonsarbeid. Unge tillitsvalgte er blant de viktigste ververne av nye medlemmer, og dette kurset skal gjøre deltakerne bedre rustet til å rekruttere medlemmer ute på skoler og arbeidsplasser.  3-dagerskurset har unge tillitsvalgte som målgruppe. Det betyr at du i tillegg til faglig påfyll, får mulighet til spennende diskusjoner med likesinnede fra hele fagbevegelsen. 

European Works Council Den Europeiske union og avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidet (EØS-avtalen) har stor påvirkning for Norge som nasjon, og norske arbeidsplasser. Dette kurset er ment å gi tillitsvalgte kunnskaper om utviklingen av sosiale, politiske, økonomiske, arbeidsrettslige og kulturelle forhold i Europa. Kurset bygges rundt fire innfallsvinkler:

32år

Leder i avdeling 116 Kyrksæterøra og leder for bedriftsklubben ved Wacker Holla Metall. Hvorfor ble du medlem av FLT? Jeg har i hele min aktive yrkeskarriere vært organisert. Når jeg ble tilbudt mellomlederstilling ble FLT et naturlig valg for meg, da FLT har gode tradisjoner ved min bedrift. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? Jeg er en engasjert person som ønsker å ha mulighet til å påvirke avgjørelser som tas ved min bedrift. Jeg har også vært politisk aktiv i over 12 år, derav 8 år som fast kommunestyrerepresentant. Det å være tillitsvalgt er noe jeg brenner for. Har du lært noe som tillitsvalgt? Som forholdsvis ung tillitsvalgt så lærer jeg noe hver dag. En lærer å tenke langsiktig og være tålmodig, noe som ikke er like enkelt hver gang. Jeg har møtt mange gode mennesker gjennom FLT som jeg har lært mye av, jeg ønsker spesielt å trekke fram Trondheimsavdelingen som tar godt vare på oss mindre avdelinger i Trøndelag.

midlertidige ansettelser som gjør det spesielt vanskelig for de unge å etablere seg. Jeg er også engasjert i at en skal legge til rette for at kraftkrevende industri fortsatt har en fremtid i Norge. Dessuten brenner jeg for at en må sikre mange hjørnestensbedrifter rundt om i Norge. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? Satse enda mer på sosiale media. Prosjekt 6.6 er ett godt tiltak, som har fått avdelingene i Trøndelag mer aktive, dette blir lagt merke til på arbeidsplassene. Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor? Det må være å bevare arbeidsmiljøloven og de tariffavtalene vi har i dag. Vi må jobbe for at våre rettigheter og innflytelse ikke blir svekket. Hva liker du å gjøre i fritiden? Å være sammen med familie og venner. Jeg spiller fotball for KIL/Hemne. Jeg er også en ivrig jeger og fisker.

Hva er ditt beste rekrutteringstips? Vi må være synlige på bedriftene og ta i bruk sosiale medier for å kunne rekruttere studenter og unge yrkesaktive.

• Historisk/ideologisk perspektiv • Markedsperspektiv • Politisk perspektiv • EU-/EØS-rett (Kilde: www.aof.no)

Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Arbeidstakernes rettigheter står på prøve. Vi ser en økende grad av

27


TARIFFAVTALENE oftest diktert innen helse og olje Foto: TOR BERGLIE/ISTOCKPHOTO

Mer enn halvparten av all tvungen voldgift fra 1990 til 2012 skjedde innenfor de to sektorene. Enkelte fagforeninger har oftere enn andre måttet bøye seg for statens diktat.

Spesielt arbeidskamp innen sektorene olje og helse har i nyere tid vært gjengangere i Rikslønnsnemnda. Av totalt 49 voldgift-sakene fra 1990 til 2012, står konflikter om nye tariffavtaler i helsesektoren for 11 og oljesektoren for 10 av statens avgjørelser om bruk av tvungen lønnsnmend, framgår det i en fersk Fafo-rapport. – Hver enkelt sak er jo spesiell. Men i perioder ser vi at enkelte bransjer ofte har havnet i tvungen lønnsnemnd, forteller rapportens forfatter Åsmund Arup Seip.

menslutning (OFS) fått diktert den nye tariffavtalen seks ganger i perioden 1990–2012. Innen helse- og omsorgssektoren har Norsk Hjelpepleierforbund/ Norsk Helse- og Sosialforbund/Fagforbundet måttet la nemnda bestemme utfallet av streiken fem ganger. Blant arbeidsgiverorganisasjonene har to organisasjoner på samme måte vært representert åtte ganger hver: KS og Oljeindustriens landsforening/Norsk olje og gass.

Flere mulige årsaker

Det kan tyde på at partene i noen bransjer har noen særegne konflikter de strir med over lengre tid, før dette så kan roe seg igjen, påpeker han.

Det kan finnes flere forklaringer på at noen av arbeidstakernes organisasjoner får sine streiker avbrutt gjentatte ganger, ifølge Arup Seips gjennomgang.

– Ett eksempel er oljesektoren, som på nittitallet var en gjenganger i Rikslønnsnemnda, men der det nå er noe færre konflikter. Dette kan skyldes at vi på denne tiden hadde en spesiell situasjon med to rivaliserende organisasjoner.

Eksempler kan være:

Nemndas gjengangere Det at to sektorer er overrepresenterte, innebærer at også enkelte fagforeninger har blitt langt bedre kjent med nemnda enn andre. Innen oljesektoren har Oljearbeidernes Fellessam-

En sterk eller standhaftig forbundsledelse kan drive interessekamp ved flittig bruk av streikevåpenet. Organisasjoner som forsøker å streike seg til større lønnstillegg enn hva andre arbeidstakergrupper har fått innvilget. Organisasjoner som ikke blir hørt eller får innflytelse. Omfattende lockoutvarsel som har bidratt til at tvistene raskere har blitt stoppet av statlig inngrep.

Lønnsnemnd: staten dikterer Tvungen lønnsnemnd – også kalt voldgift – er et middel staten har for å stoppe en pågående arbeidskamp (streik og/eller lockout) innen arbeidslivet. Dette innebærer at innholdet i tariffavtalen som har vært under forhandling blir diktert av Rikslønnsnemnda. Det skal i utgangspunktet stå viktige allmenne interesser, som liv og helse, på spill for at staten skal kunne gripe inn i en konflikt i arbeidslivet på denne måten.

28


Annonse

Din innboforskring er fortsatt best etter 50 år

På 50- og 60-tallet begynte folk flest å få større verdier i hjemmene sine. Man eide plutselig litt mer enn to kjøkkenstoler og noen gryter, og behovet for å sikre seg mot ødeleggelser meldte seg. Likevel var innboforsikring såpass dyrt at få tok seg råd til dette. I 1967 bestemte forbundene seg derfor for å tilby innboforsikringen - Kollektiv hjem til alle medlemmene.

Medlemmer i 1.mai-toget i Karl Johans Gate, Oslo, i 1966. Kilde: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (www.arbark.no).

En kamp for forsikringen

Ny unik dekning

nordmenn hadde generelt dårlig råd på den tiden. Derfor var det veldig mange som ikke hadde forsikring og flere mistet alt de eide i en eventuell ulykke. Løsningen ble å bygge opp forsikringen kollektivt. norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund (nKIF) var det første forbundet som vedtok å opprette Kollektiv hjemforsikring for sine medlemmer.

nå kommer gladnyheten: Det som allerede er norges beste innboforsikring har blitt enda bedre.

Det ble mye ståhei rundt innføringen av denne forsikringen – både omfattende omtale i avisene og en del motbør. Forsikringsselskapene fryktet blant annet at de ville tape penger, og forbundet måtte helt til høyesterett med saken. etter ett tap i retten fikk de lov til å innføre Kollektiv hjemforsikring – med den forutsetningen at eksisterende medlemmer fikk mulighet til å reservere seg mot forsikringen. Høyesterettsdommen kom i 1969 – to år etter at forsikringen først ble introdusert. Alle som inngikk medlemskap i nKIF etter dette ble obligatorisk omfattet av forsikringsordningen.

815 32 600 - tast 3 så 1

Postboks 778 sentrum, 0106 oslo

lofavør.no

@

post@lofavor.no

Les mer på lofavør.no

Dine fordeler: NYHET: Vi nedskriver ikke lenger verdi på tingene dine hvis du får en totalskade. Det betyr at du får erstatning til å kjøpe alt nytt hvis hjemmet ditt blir totalskadd n Dekker alt du har i hjemmet ditt n Har lav egenandel ved skade n Dekker typiske uhell n

Lofavør Kollektiv hjemforsikring leveres i samarbeid med spareBank 1. Gjelder ikke deg som har reservert deg eller er elevmedlem.

facebook.com/lofavor.no

29


FLTs KRYSSORD VENDE ARK

SLAVEOPPRØRERE

SKISSE

LIDELSEN

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Ruth-Anne Borge • Oslo

LIKE

LAND

PARTNERNE

GODTROENDE

IKKE TAM

NAZIORG.

FISK

TÅLER

KARAKTER

SKJØRE

PARTI

ARVE GLEFSENDE RYDDER SENG

KREVES AV LO SVART FANE

FOLKESLAG

GLOSE

PARTI ORG.

BEFALING

SNUTENE

SPANIA

ÅSSIDE

KJENT SKUTE

VITAMIN

GRUBLENDE MISLIKE

100 FESTENE

KULEDAME

HUNDER

MEN

ESS

YTRET

SEILET

DOVEN

TRESLAG

GIKT VESEN ORG.

KORT

TANGERE

HØYRENAVN TILBYS BARN I NORGE RADIUS

DEN FØRSTE

BYRÅ

SÅR

BAND OLJE

MYNTALVEN LØFTE RYDDE

HILSE

AVDRAGET

BAK

VENTE

BY

UNDERTRYKKE JOULE

HADDE PAUSE

FRITID

TANK

AVIS

FISKEN

HULL

BOKSTAV

FETT

LAND

ART.

HYDROGEN

POLITI

KILDE

SKÅTE

STOLPER

PARTI

500

LAND

UNGD.ORG.

FOSFOR

KRASSE

FIGUR

HYGGE

VISER

YTTRIUM HENRETTES

FORBILDE

PRØVE HAST

KJEMME

REGNE

BETE KJEDELIG

DOP

ART.

TONE

SUGE

ENG. TE

VOKAL

TALL

HERME

1000 NULL KRAFTUTTR.

ORDNER

HYLLE

TO

TYKK

HEKTO

VEKT

D

B

N

A

F O R D E L E N E

A

L

O

S

V E D

Å

V

I

A G R A R O P P R Ø R H A R E R S A L

I

A K S

D

L

T A N N V E R K T A M

N O T

N

V E R K

T E E N

S I

T E R E R

A R B E

S O T

T

S T E T T A R

I

E T

K N E L T I

E G N E T E

E R Y R

L E E T N N

E N E R S

D R A M S E S

Ø R

Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 6. september 2016 BRUK BLOKKBOKSTAVER

D

Navn:

U N G E N E L E D E R E N E D

R E I

K E N N E L E N T E L T E T

S N Å L T

E I

E

I

Adresse:

R E

O R

Løsning i nr 4 - 2016

RETN.

O L

S A L M E

A S K E

T Y R

R E D E R

I

E G N A M

O S

A N D E L E N E

30

B E R E D E D E R

V Å T M A R K E N E

S N E K K E R U R

B R

S T O R E

U L E

T Æ R E R

O O I

BYGE

GTRANTOPP

AVSLUTTE

A

MAT

T O

Postnr: Sted: E-post:


God seniorpolitikk starter tidligere enn du tror Tekst: TOR HERUD Foto: TOR BERGLIE

E

ikemo er utdannet økonom og kommer fra stilling som direktør i Norske Frisør- og Velværebedrifter (NFVB), en bransje i NHO-fellesskapet, der han har jobbet i 15 år. Han beskriver arbeidet han forlater som tredelt: Næringspolitisk påvirkning, tariff og lønn, og et stort arbeid for å holde frisør- og velværebransjen samlet, både i organisasjonen og som NHO-medlemmer. Tid for et skifte - I en stor organisasjon som NHO er det også åpenhet for rotasjon, likevel, alle som passerer 50 år, tenker nok litt på om det er på tide å bytte jobb. Jeg har hatt det fint i NHO og jeg jobber sammen med flotte folk, men det er ikke sikkert at organisasjonen hadde vært tjent med at jeg hadde fortsatt. Nå har jeg fått sjansen og muligheten til å gjøre noe nytt, sier Olav Eikemo, som ser fram til å begynne å jobbe med seniorpolitikk. Som murstein i et byggverk. Slik tenker han seg seniorpolitikken som en del av personalpolitikken. - Alle steinene må være på plass for at det skal fungere, sier han.

- Egentlig bør unge lære om seniorpolitikk allerede i ungdomsskolen, sier Olav Eikemo (53). Han begynner å jobbe som seniorrådgiver i Senter for seniorpolitikk (SSP) 1. august.

Eikemo er opptatt av at folk tidlig nok må tenke på hvordan siste delen av arbeidskarrieren og tiden etterpå skal bli. - Det er mange tragiske historier om folk som har levd flott, men som ikke har betalt inn noe til pensjon. Det er viktig at staten, arbeidsgiver og den enkelte tar hver sin del av ansvaret. Det er for sent når folk er fylt 50, da har de få år å tjene opp pensjon på. Alle må med

1.500 medlemsbedrifter med til sammen 8.000 personer, er medlemmer av NFVB.

Olav Eikemo har tenåringsdøtre på 13 og 15 år og er opptatt av både unge og eldre, noe NHO også er i prosjekter rettet mot ungdom i alderen 16 til 24 år.

- Dessverre er det mange mindre virksomheter som ikke er med. Mange har oppmerksomheten knyttet til det faglige, det er mange kvinner og de har omsorgsoppgaver. Frisørene for eksempel, har et ufortjent rykte om at de er så unge, men det er en målsetting å få dem til å bli enda lengre i yrket, sier han.

- Seniorpolitikk er egentlig det samme som å jobbe med frafall og utstøting i skolen. Unge som faller ut tidlig, går tapt som arbeidskraft og må få støtte fra fellesskapet uten kanskje selv noen gang kunne å bidra. Det hjelper ikke med god seniorpolitikk for dem som faller fra før de fyller 20, sier han.

Pensjonsopptjening er viktig

31


Kilde: www.forskning.no

Far er nesten alltid barnets biologiske pappa Du har kanskje hørt det du også: At ett av ti barn har en annen biologisk far. Nå er myten om de mange «postbud-pappaene» knust. Postbudet, elektrikeren og «gode venner» har i mange år vært mistenkt. Eller kollegaen hennes på jobben. At ett av ti barn i verden har en annen biologisk far enn den alle (unntatt mor) tror er pappaen, er en myte som har levd godt både i litteratur og i samtaler mellom folk. Med nye studier av DNA-et vårt er det blitt mulig for forskere å undersøke nærmere dette antatte resultatet av kvinnelig utroskap. Konklusjon: Rundt én prosent av alle barn har en annen biologisk far. Legger vi til en god feilmargin, er andelen maksimum to prosent. Evolusjonsbiologer er naturlig nok opptatt av hvem som egentlig er barns biologiske far. En teori sier at kvinner kan få evolusjonære fordeler gjennom å bli befruktet av en spennende og godt utseende hann, men at hun klokelig velger en mer familievennlig kar til å stå for oppdragelsen av barnet. Slik maksimerer kvinnen avkommets framtidsmuligheter gjennom å høste det beste hun får tak i fra to ulike menn. Lyder teorien.

2016 kan gi varmerekord for tredje gang på tre år

Foto: Tor Berglie

Det er allerede nærmest garantert at 2016 slår fjorårets globale varmerekord, ifølge forskere. Årsaken er de ekstreme temperaturene så langt i år. At klimaforskere kårer nye rekordår lenge før sankthans, er på ingen måte vanlig. Men allerede for flere uker siden var Gavin Schmidt, en av sjefene i NASA, sikker i sin sak: 2016 vil 99 prosent sikkert bli det varmeste året som noen gang er målt på kloden, skrev han på Twitter. Schmidt får støtte fra professor Tore Furevik, som leder Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen. – Det er nesten helt sikkert at 2016 setter ny temperaturrekord, sier han til NTB. Teoretisk sett er det mulig at resten av året blir helt usedvanlig kaldt, slik at rekorden ryker. Men det er lite sannsynlig, konstaterer Furevik. Grunnen til at 2016 kan cruise rolig inn til ny varmerekord, er de ekstremt høye globale temperaturene vi har hatt så langt. Hver eneste måned har knust tidligere månedlige rekorder. Februar og mars lå om lag 1,5 grader over nivået i førindustriell tid – og passerte dermed midlertidig én av grensene som landene på klimatoppmøtet i Paris sa de ville prøve å holde seg under. – Dette er en helt vanvittig temperaturøkning, sa fysiker og klimaforsker Bjørn Samset til NTB da tallene for februar var klare. Grafer som viser temperaturene over tid, stiger fra 1970-tallet fram mot år 2000, før økningen dabber av. Fra i fjor peker pilene rett til værs, og begynnelsen av 2016 henger og svever langt over alle tidligere målinger. For å finne forrige globale temperaturrekord, trenger vi ikke gå lenger tilbake enn til 2015 – en rekord som altså neppe får leve lenger enn ett år. Også 2014 var med stor sannsynlighet varmere enn noe tidligere år. 2016 kan dermed bli tredje år på rad med ny rekord. Forklaringen på den globale hetebølgen er en kombinasjon av menneskeskapt global oppvarming og det naturlige værfenomenet El Niño. En svært kraftig El Niño har det siste året løftet temperaturene som i utgangspunktet er høye på grunn av klimaendringene. I tillegg har vindretninger og lavtrykk i Nordatlanteren og Stillehavet bidratt til å øke den globale gjennomsnittstemperaturen. Blant områdene i verden som i år har hatt ekstremt høye temperaturer, er Arktis, India og den nordlige delen av Australia. På Nordpolen steg gradestokken til rundt 0 grader ved nyttår. I Norge var mai den fjerde varmeste maimåneden som noen gang er målt. Samtidig har hetebølgen i India krevd flere hundre menneskeliv. Og utenfor kysten av Australia er store deler av korallene i verdens største korallrev, Great Barrier Reef, i ferd med å dø av varme. Siden El Niño nå er i ferd med å ta slutt, vil også den globale hetebølgen avta. Det motsatte fenomenet – La Niña – kan gjøre høsten kjøligere. Bjerknessenterets sjef Tore Furevik tror likevel ikke at temperaturene over en lengre periode vil synke tilbake til nivåene vi hadde for bare noen år siden. – Utviklingen det siste året bekrefter det klimamodellene har forutsagt. Det er slik vi forventer at klimaet utvikler seg, sier han.

32


Foto: Tor Berglie

Slik får du i deg flere vitaminer Noen av eplene i butikken inneholder mye mer C-vitamin enn andre, og en laks har mest D-vitamin i forparten. Les om hvordan du kan få mest mulig vitaminer i kosten.

Foto: Tor Berglie

Har du hørt at vitaminene sitter i epleskallet? Det stemmer. Vitamininnholdet i skallet er like høyt som i hele resten av eplet. Det er like mye C-vitamin i skallet som i et helt skrelt eple, på tross av at vekten av det skrelte eplet er mye høyere. Det er stor forskjell på vitamininnholdet i forskjellige eplesorter. Melk er rik på A-vitamin. Men melkens vitamininnhold er høyest om våren og sommeren, hvis den kommer fra en ku som har vært ute på beite. A-vitamininnholdet i melka er lavest om vinteren. Det stiger med 50 prosent om våren, hvis kuene får beite gress, og det faller igjen om høsten, når kuene er tilbake i fjøset. Poteter utgjør en stor del av kosten i de nordiske landene. Potetene er rike på C-vitaminer, men hvis du vil ha størst mulig vitaminutbytte, bør du spise dem like etter de er høstet. Ti uker etter innhøsting er C-vitamininnholdet i potetene falt til nesten halvparten, ifølge forskningen til Knuthsen og kollegene hennes.

Ulven kan ha blitt tam to steder på hver sin kant av verden for tusenvis av år siden. Men forskerne er slett ikke enige om når og hvor ulv og menneske møttes første gang. De har vært venner lenge, menneske og hund. En gang for mange tusen år siden fant de sammen og den ville ulven ble etter hvert tam. Kanskje fordi ulven var en nyttig jaktkamerat og mennesket en god matmor, kanskje fordi mennesket ville spise ulven. Men det er høyst uklart hvor dette skjedde. Nå argumenterer noen forskere for teorien om at ulven ble tam to steder parallelt. De mener både DNA-analyser og arkeologiske utgravinger støtter konklusjonen deres. Både Europa og Asia? Forskergruppa har analysert DNA fra en rekke hunder, før og nå. De har genmateriale fra 59 hunder som levde for mellom 14 000 og 3000 år siden og en fullstendig genprofil, et genom, fra en 4800 år gammel hund. Dette har de sammenlignet med genene til moderne hunder og ulver. Forskerne finner to klart forskjellige profiler i det gamle DNAet. Det kan tyde på at hundene hadde to forskjellige opphav, både i Asia og Europa. Levningene etter de eldste hundene som er funnet i Øst-Asia er mer enn 12 500 år gamle. Og de første europeiske hundene ble trolig tamme for minst 15 000 år siden. Samtidig og flere tusen år seinere hadde altså hundene fra de to områdene helt ulikt DNA. Derfor kan de ikke stamme fra samme ulv, mener forskerne.

Norge har nesten ikke grønn vekst Norge har knapt nok grønn vekst og er dårligst i den nordiske klassen, viser fersk studie. Torsdag arrangerer NHO-forbundene Abelia og Norsk Industri og Handelshøyskolen BI en konferanse om smart, grønn vekst. – Regjeringen snakker om grønn vekst, grønne jobber og omstilling, men gjør ikke det som skal til. Man kan si hva som helst og kalle det grønn vekst. Det kaller jeg vås, sier førstelektor Per Espen Stoknes ved Handelshøyskolen BI til NTB. Han har sett nærmere på tall for grønn vekst fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), og konklusjonen er nedslående. – Norge henger igjen i en «brun» vekstmodell fra 1900-tallet i en verden hvor våre naboland legger om. Det er særlig to sektorer som gjør at Norge ligger etter, nemlig offshore og transport, forklarer Stoknes. Det går knapt en dag uten at regjeringen snakker om omstilling eller grønt skifte. Bare i vår har regjeringen stått i spissen for to grønne omstillingskonferanser. SSB-tall viste nylig at de norske klimautslippene økte i fjor. Norge blir da også grundig slått av våre nordiske naboland i konkurransen om hvem som har den grønneste veksten.

Foto: Tor Berglie

Når ble hunden menneskets beste venn?

Fisk inneholder mye D-vitamin. Men hvis du vil ha mest mulig vitaminer ut av et måltid laks, er det ikke likegyldig hvilken del av fisken du spiser. Innholdet av D-vitamin varierer med over 100 prosent etter hvor i fisken vi måler, fortalte seniorforsker Jette Jakobsen. Laksen har mest vitaminer i forparten og minst i halen. Målinger fra Fødevareinstituttet viser også at fet fisk ikke alltid har høyere innhold av D-vitamin enn mager fisk. Hvor mye vitaminer det er i en fisk avhenger av arten, ikke av fettinnholdet. Sild med høyt innhold av fett har altså ikke mer D-vitamin enn magrere sildearter. Fiskens vitamininnhold er også avhengig av om den har levd vilt eller kommer fra oppdrett. D-vitamininnholdet i en vill laks kan være mer enn ti ganger høyere enn i en oppdrettet laks. Men det kommer an på hvordan fiskene er alt opp. Høyst sannsynlig henger det sammen med fôret fisken har fått. Stort sett all laks du får kjøpt i butikken er oppdrettslaks.

33


Foto: Tor Berglie

Alle skader skal meldes til 02300 Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann­skader skal også meldes politiet. Spørsmål sendes på e-post til Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til: Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56) Sparebank 1 Gruppen, v/Magne Gundersen Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Postboks 778 Sentrum, 0106 Tekst Oslo. og foto: TERJE HANSTEEN Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Miste flyet Jeg skal på ferie til USA i sommer og skal mellomlande i New York. Hva er reglene på reiseforsikringen min er hvis jeg skulle bli forsinket fra Gardermoen og ikke rekker flyet videre til Los Angeles? Dersom forsinkelsen skyldes værforhold eller teknisk feil erstattes nødvendige og dokumenterte merutgifter til overnatting med inntil 1500 kroner per person. Hvis flere reiser sammen dekkes inntil 4000 per skadetilfelle. I tillegg kan du få dekket utgifter til ny billett.

Foto: Tor Berglie

Forsikringen dekker ikke dine merutgifter ved flyforsinkelse, kansellering eller overbooking. Dette har flyselskapene selv ansvar for. Magne Gundersen

Sykkelferie Jeg skal ha med sykkelen min på ferie i sommer og lurer på om den er dekket på min reiseforsikring hvis det skulle skje noe? Med LOfavør Reiseforsikring erstattes sykkelskade utenfor Norden med inntil 15.000 kroner per skadetilfelle. Toppdekningen erstatter skader på sykkel med inntil 30.000 kroner. Merk deg at innenfor Norden er det ingen dekning for skade på sykkel med reiseforsikringen. Innad i Norden er du dekket av innboforsikringen LOfavør Kollektiv hjem for tyveri av sykkel. Beløpsgrensen her er 30.000 kroner. Magne Gundersen

BSU fra 13 år

Feil på fryser

Min datter på 15 er nettopp konfirmert og ønsker å spare til bolig i BSU. Er hun gammel nok?

Jeg kom hjem fra ferien og fryseskapet mitt hadde gått i stykker. Er dette noe som dekkes av min innbo- eller reiseforsikring?

Ja, hun er gammel nok. Nedre aldersgrense for BSU-konto er 13 år. Men det er ikke sikkert det er lurt av henne å spare i BSU ennå. For å utnytte det særdeles gunstige skattefradraget på 20 prosent av sparebeløpet må hun først tjene så mye at hun betaler skatt. Betaler hun ikke skatt, får hun heller ikke noe tilbake på skatten. Jeg anbefaler henne å spare på en konto med god rente inntil hun tjener så mye at hun betaler skatt. Hvis hun sparer det årlige maksimalbeløpet på 25.000 kroner i BSU, må hun ha en inntekt på minst 70.000 kroner for å få fullt skattefradrag. Magne Gundersen

34

Skade på matvarer som følge av utilsiktet temperaturendring i fryser er dekket av LOfavør Kollektiv hjemforsikring. Skaden må straks meldes til selskapet og skadde matvarer skal oppbevares for besiktigelse. Når skaden på fryseskapet skyldes mangler, feil eller svakheter ved skapet, dekkes dette ikke av forsikringen. Men det kan hende at skaden er omfattet av garantien. Da skal du kontakte forhandler eller produsent. Er årsaken slitasje, bruk eller alder må du bære kostnaden for reparasjon eller nytt skap selv. Magne Gundersen


MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Foto: Hallvard Bræin

Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262

35


Den spanske borgerkrigen

Foto: Robert Capa/Magnum/Scanpix

Den spanske borgerkrig ble utkjempet mellom 1936 og 1939 i mellom den spanske høyresiden (kalt nasjonalister) og venstresiden (kalt republikanere), og endte med høyresidens seier. Den spanske borgerkrigen formet en hel generasjon i Norge og resten av Europa. Det er 80 år siden den brøyt ut. Bildet er ikonisk, tatt av Robert Capa og viser en republikansk soldat ved fronten som blir skutt og dør. Nasjonalistene hadde en hovedsakelig rural, konservativ, katolsk basis og ble støttet av adelen, hæren og den kastillanske kirken, og ønsket å gjeninnføre monarkiet. Venstresiden, som først og fremst omfattet sosialister, anarkosyndikalister og liberale, hadde støtte fra de nasjonale elitene og kirken i Baskerland og Cataluña, fattige landarbeiderne, og fra mer sekulære og urbane miljøer i hele landet. De internasjonale brigadene var militære enheter bestående av utenlandske mannskaper som støttet den andre spanske republikkens militære styrker.

Man regner med at cirka 32 000 mennesker fra 53 land var med i brigadene. Rundt 350 nordmenn var med i de internasjonale brigadene, hovedsakelig tilknyttet det skandinaviske kompaniet i Thälmann-bataljonen. I Norden tok arbeiderbevegelsen fra første stund side for republikken, og de sosialdemokratiske regjeringene så i 1936 mellom fingrene med våpensmugling og verving av frivillige til de internasjonale brigadene. LO og Arbeiderpartiet samlet inn i alt nesten 2 millioner kroner til humanitær hjelp, mens NKP mobiliserte norske sjømenn til å aktivt besørge smugling av våpen. Daværende partisekretær i Arbeiderpartiet Einar Gerhardsen besøkte republikken og fronten ved Madrid i 1938.

Ledelse og teknikk nr 5 2016  

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og teknikk nr 5 2016  

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk