Page 1

www.flt.no

Portrettet:

Nr 4 - 2019 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Jonas Gahr Støre om den sosialdemokratiske metoden


Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

INNHOLD Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) 23 06 10 29 Faks: (+47) 23 06 10 17 Webadresse: www.flt.no E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Ledelse og Teknikk følger retningslinjene i Redaktørplakaten, det blant annet står: «Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.» Ledelse og Teknikk arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Lay-out: Tor Berglie Grafisk Design E-post: tor@glog.no Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 22.000

nr 4 - 2019

Leder

3

side

Utdanning: Roser tilbudet

side

4

side

5

Utdanning: Addisco fyller 20 år

Minerydding: Vi møtte FLTs minehund

side

6

side

8

Minerydding: De lukter seg fram

Minerydding: Ut i felten i Bosnia

side

Slitertillegg er etablert

side

Portrettet: Jonas Gahr Støre om dagens utfordringer

side

Redaktøren sier farvel

side

Alexander Kielland-ulykken Vi ha ny gransking Kryssord

2

14 20

24 side 26 side

Kronikk: Frp for forskjeller

side

Tips for tillitsvalgte

side

Fra «forskning.no»:

Forsidefoto: Tor Berglie

10 12

Teknikk, forskning, vitenskap

side

Bank og forsikring

side

28 30 32 34


R

EDAKTØREN HAR ORDET

astor.larsen@flt.no

Bompengetøvet

Foto: Tor Berglie

Det foregår en heftig debatt om bompenger. Det er en debatt på flere plan og politikerne – fra alle partier – gjør lurt i å lytte til det som blir sagt – både for og mot.

Hvorfor blir argumentasjonen så høylytt? Først og fremst fordi innkreving av bompenger må betegnes som en «kopskatt». Dette blir definert på følgende måte i Wikipedia; «Kopskat (plattysk og nederlandsk kop, højtysk Kopf, hode) betegner en skatt hvor hvert enkelt individ betaler samme sum per hode. Skatten blir den samme uansett inntekt eller formue og tar i prinsippet ingen sosiale hensyn». Det kan ikke sies mange nok ganger: Opp gjennom historie har kopskatt ført til mange opprør nettopp fordi den blir oppfattet som svært urettferdig. Hvorfor skal en enslig mor betale like mye i skatt som en milliardær. Det er jo også sånn at kopskatt alltid har blitt forsvart av de aller rikeste. Det gjelder også bompenger i Norge. Miljøminister Ola Elvestuen fra Venstre – et fagforeningsfiendtlig parti – hevder at bompenger er helt nødvendig for å få gjennomført gode og miljøvennlige tiltak som Fornebubanen i Oslo/ Akershus, bybane i Bergen, bedre busstilbud i byen og så videre. Dette er sant å si det reine tøv. Disse

tiltakene krever selvsagt penger, men hvordan disse pengene kreves inn er et teknisk og sosialt spørsmål. Eller sagt på en annen måte: Det er ikke sånn at land uten bompenger ikke gjør noe på den fronten Elvestuen snakker om. Det er nok å ta en titt over til Sverige som knapt har noe bompengesystem (bortsett fra rushtidsavgift i Stockholm og Gøteborg.) Det er særlig deler av Fremskrittspartiet som er høylytte i debatten om bompenger. Mange fylkesledere i Frp har også gått ut og sagt at partiet må ut av regjeringen uten et gjenomslag på bompengefronten. Dette snakket er det ingen grunn til å ta på alvor. Det kommer like sikkert som amen i kirken, og er et uttrykk for dårlige meningsmålinger. Det er jo alle grunn til å minne om at Frp har finansministeren og samferdselsministeren, og at partiet har gått i spissen for å øke innkreving av bompenger. Det er jo godt mulig at mange i Frp tror på sin egen retorikk, men det er jo ikke sånn at partiet forsvarer «den lille mann». Snarere det motsatte, partiet har i stått i spissen for tiltak som rammer de fattigste. De siste årene i Norge har de

fattigste blitt fattigere, og de rike rikere. For Frp er det viktigere å være i regjering enn å stå utenfor, sånn at milliardærene kan fortsette å boltre seg. Hvordan er det mulig å komme unna den floken vi nå ser? Et enkelt forslag er jo å øke skattene for de svært rike, for selskaper som knapt betaler noe til felleskapet. Bompenger, slik det praktiseres i våre dager, er ikke veien å gå.

Astor Larsen Redaktør

3


Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Roser utdanningstilbudet - Utdanningstilbudet til FLT er jo helt unikt, sier Sindre Gjøystdal. Og han vet hva han snakker om, han tok en mastergrad i 2017, og han tok den på normert tid samtidig som han var i full jobb.

Sindre Gjøysdal mottok FLTs Utdanningspris på Landsmøte i 2017

D

et var lederen i avdeling 29 Kongsberg, Lars Christian Nilsen som sendte ut en e-post om muligheten til å studere prosjektledelse gjennom Addisco. I 2013 hoppet jeg på dette studiet og ville ta en mastergrad. Opplegget var det universitetet i Stockholm som sto bak. - Og veilederne ved universitetet ga deg drahjelp? - Ja, de stilte alltid opp forteller Sindre.

Selvtillit - Du fikk ny jobb i FMC etter at du tok mastergraden? - Ja, jeg ble tilbudt ny jobb i FMC her i Stavanger, og jeg flyttet hit og bor nå i Sandnes. Men først vil jeg snakke litt om hva studier gjør med deg. Selvtilliten blir bedre. Du føler at du mestrer noe, og jeg yter bedre på jobb fordi jeg veit at jeg kan noe. Men siden du spurte: En viktig grunn til at jeg fikk dette jobbtilbudet i Stavanger var jo at jeg hadde tatt denne

4

mastergraden i prosjektledelse. Og jeg gikk jo også opp i lønn. Sindre fikk FLTs utdanningspris i 2017. Det ga 75.000 kroner inn i kassa. - De pengene står på en sparekonto, kan han fortelle. Jeg fikk forresten prisen for masteroppgaven jeg hadde skrevet. Det var universitetet i Stockholm som nominerte meg. - Det må ha vært en svært god oppgave du skrev? - Vel, sensor syntes tydeligvis det- Jeg fikk en A.

Fragile metoder - Du skrev om fragile metoder. Hva i all verden er det? - Det er viktig følge opp kunden etter at prosjektet er avsluttet, men må gjøre det enkelt for kunden å gjøreendringer i ettertid, for å nevne et par momenter. Ellers legger Sindre vekt på at Addisco legger forholdene til rette for


Daglig leder i Addisco, Nina Henriksen.

Et unikt opplegg i 20 år FLTs etter- og videreutdanningstilbud er helt spesielt, på peker Nina Henriksen, daglig leder i Addisco siden 2010. Finansieringen av ordninger helt spesiell. Ingen andre i LO-systemet har fått dette til. - Dessuten er omfanget stort, 500 til 700 er med på dette opplegget hvert år. På samlingene i Bergen er det over 3000 unike brukere som har vært innom et kurs. Og alle kursene vi tilbyr gir studiepoeng, understreker hun. Når undertegnede forteller om dette tilbudet – og at alt er gratis – er det mange som ikke tror det jeg sier. - Det er vel fordi tilbudet er helt unikt, sier Henriksen.

studentene. Man slipper åt enke på praktiske ting som å bestille hotellrom eller flybilletter. Eller som Egon Olsen ville sagt det: Alt er tima og tilrettelagt. Han fikk også oppbacking fra bedriften. –Jeg fikk 10 studiedager fri for å studere fordi dette var relevant for jobben min. Men han legger ikke vekt på at det også koster noe å studere – ikke i penger men i slit. - Du må ha en indre drivkraft, ha motivasjon for å stå løpet ut. Du må ha selvdisiplin og være nøe med hvordan du styrer tida di. Har du samboer må du passe på og holde han/henne orientert om hva du driver med. Jeg brukte veldig mye tida på studiene, og jeg satte krav til meg selv. Og jeg kjører mitt eget løp. Jeg tror ikke jeg kunne ha skrevet en oppgave sammen med noen, forteller Sindre.

Addisco, FLTs utdanningsselskap ble stiftet 21. mai i 1999, og feirer altså 20 år i år. 7. september er det planlagt markering av jubileet i forbindelse med diplomutdeling til Addisco-studenter i Bergen. - Addisco-studentene gjør det bra? - De gjør det i gjennomsnitt bedre enn andre førstegangsstudenter, forteller Henriksen. Foreleserne syns det er moro å undervise for Addisco. De treffer jo folk som kan noe, som er i jobb, og de treffer folk fra alle bransjer. Mener du at etter- og videreutdanningsordningen er den viktigste grunnen til å melde seg inn i FLT? Nei, jeg mener ikke det. Addisco er et pluss, ja vel, og et stort pluss. Men det er viktig å fagorgansiere seg fordi det gir trygghet i arbeidslivet. Det er viktig for at den norske modellen skal bestå, det er nødvendig at det er mange fagorganiserte, påpeker Henriksen. Vil vi ha påvirkrningkraft må vi være mange, avslutter hun.

5


Norsk Folkehjelp redder liv

1

DAG

Ut i et minefelt

Det er ikke dagligdags å bli invitert til et minefelt. Og vi snakker ikke om et politisk minefelt, men et virkelig et som skal ryddes. Og de fins, midt i Europa, og det er lagt ut titusenvis av eksplosiver i Bosnia. Bakgrunnen var selvfølgelig borgerkrigen i Jugoslavia (1992-1995). Men Norsk Folkehjelp som er vertskap, tar sikkerheten på alvor, delegasjonen fra FLT blir grundig brifet på forhånd, nesten i overkant, for når det kommer til stykket er det som kjent trafikken som er det farligste. Uansett: Det bærer av sted til Sarajevo for å se menneskene og hundene i aksjon – og for å møte FLTs egen minehund, døpt FeLTa etter en navnekonkurranse. Fortsatt en valp som skal trenes opp til å redde liv.

Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Organisasjonen er medlemsstyrt og har ca. 14 000 medlemmer, og nærmere 2 200 ansatte som jobber i 33 land. Generalsekretær i Norsk Folkehjelp er Henriette Killi Westhrin og styreleder er Gerd Kristiansen. Norsk Folkehjelp ble tildelt TV-aksjonen 2011. Norsk Folkehjelps visjon er: «Solidaritet i praksis». Organisasjonens arbeid er konsentrert om to kjerneområder, «rettferdig fordeling av makt og ressurser» og «vern om liv og helse». I Norge er Norsk Folkehjelp engasjert i blant annet ulykkesforebygging, førstehjelp og redningstjeneste, inkludering og antirasisme, og drift av asylmottak. Internasjonalt driver organisasjonen fjerning av miner og eksplosiver, samt prosjekter rettet mot demokratisering, urfolks rettigheter, likestilling, og rettferdig fordeling av land og ressurser. Internasjonalt er Norsk Folkehjelp engasjert i mer enn 30 land. Lokal forankring er nøkkelen til levedyktige prosjekter, og derfor arbeider organisasjonen alltid gjennom lokale samarbeidspartnere og lokale myndigheter. Norsk Folkehjelp er en av verdens fremste organisasjoner på humanitær minerydding, og har arbeidet aktivt i Norge og internasjonalt for et forbud mot landminer. Sjefen for hundeskolen Gordana Mendunjanin og hundetrener Aida Fehimovic sammen med FeLTa.

6


Heidi G. Smerud Markedsrådgiver i Norsk Folkehjelp

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

7


Norsk Folkehjelp redder liv

DAG

2

Ut i et minefelt

– de virkelige heltene

Luktesansen, som må kunne hevdes å være hundens viktigste sans, er særdeles godt utviklet hos hunder, selv om det finnes tildels store forskjeller mellom ulike raser og hundegrupper. Sammenlignet med mennesket er luktesansen hos hunder omkring en million ganger bedre.

Hunden har i gjennomsnitt førti ganger så mange hjerneceller involvert ved utskilling av duftstoffer enn mennesket. Hos hunder utgjør i gjennomsnitt lukteorganet en flate som tilsvarer ca. 150 cm² (60-200 cm², avhengig av rase). Til sammenligning har mennesket kun 2-3 cm² å rutte med. Antallet luktceller hos hunder er ca. 70220 millioner (avhengig av rase), mot menneskets 5-20 millioner. Hunder bruker luktesansen til mange flere oppgaver enn vi mennesker gjør. Den er viktig ved jakt, for å finne, for å gjenkjenne, for å kommunisere, og for smaken hos hunder. Foruten ville canider, som ulv, prærieulv og dingo m.fl., har også pariahhunder og støvere som regel en fantastisk god luktesans, men også en rekke andre hundegrupper og enkeltraser har fremragende luktesans. Hundene vi treffer en kort kjøretur utenfor Sarajevo læres opp til å lukte fram miner – eksplosiver som deretter blir uskadeliggjort av opptrente mennesker. Det kan virke som en farlig jobb for de firbente – og ville vel også vært det – om det ikke var for den gode opplæringen. For ingen av hundene til Norsk Folkehjelp har dødd i tjeneste, uansett hvilket land de har tjenestegjort i. Det er flere titalls hunder på opplæringssenteret. Kennelen har en kapasitet på 150 hunder De skal ikke bare læres opp til å lukte seg fram etter miner, de skal også bli lydige og høre på oppasseren. De er heller ikke farlige – tror vi – for de mange kattene som oppholder seg i området. Men bjeffing er det mye av. Til sammen har hundene som Norsk Folkehjelp står bak funnet mer enn 18.000 eksplosiver.

8

Er du heldig så dreper den deg ikke – du mister bare et bein eller noe.

En liten rift i buken må fikses hos veterinæren Alma Djukic


Det går hardt for seg når hundene trenes.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

FeLTa Så kommer det store øyeblikket: Vi får hilse på vår egen hund, fortsatt er hun bare en valp, og selvsagt utrolig nydelig. Og instruktørene er ganske sikre på at hun kommer til å bli en utmerket minehund, det er nemlig ikke alle og enhver som passer inn i dette yrket. Hvor FeLTa til slutt havner vet vi ikke. FLTs forrige minehund ble sendt til Sør-Sudan og den tjenestegjorde også i Colombia. Filat som den het, lever fortsatt, men er ikke lenger i operativ tjenste.

Et praktfullt område Etter noen timers jobb er det tid for lunsj, herlig tilberedt på en grill. Våren er kommet til Bosnia, ikke den hete sommeren, men behagelige 20 grader, sol og en sval vind. Den aller beste tida, for det kan da ikke være like behageli å trene opp hundene i piskende regn eller når snøbygene står på. Men den tid den sorg for både to- og firebeinte.

Kanskje blir det Vietnam for FeLTa sin del, det fins fortsatt miner der til tross for at frigjøringskrigen var slutt i 1975.

9


Norsk Folkehjelp redder liv

DAG

3

Ut i felten Leder for kommunikasjonsavdelingen i FLT, Nina Henriksen, i full mundur

Klokka 09.00 bærer det av sted til et virkelig minefelt. Det ligger en times kjøretur fra Sarajevo. Og det har skjedd ulykker der, også en dødsulykke. Men ikke bare død og fordervelse gjør det nødvendig å uskadeliggjøre minene, mange områder er steder hvor det er gode dyrkningsforhold. En familie kan livnære seg om området blir frigitt og erklært minefritt.

Denne gangen er det ingen hunder med. Det er minerydderne selv som må gjøre jobben. Det er et skogsområde vi blir kjørt til, og terrenget er ulendt ikke helt enkelt å ta seg fram i. Det er på med full bekledning, skuddsikker vest, hjelm og visir. Her blir det ikke tatt noen sjanser. Gjennom skogen er det laget en sti, den er godt merket og blir regnet for å være helt sikker. Men utenfor sperrebåndene veit man at det ligger miner. Og det er et tungt arbeid, den skuddsikre vesten veier ganske mange kilo, og hjelmen og visiret er heller ikke lette. Du blir lett svett i utstyret, og det må jo være et helvete for minerydderne når tropevarmen slår inn. Og det kan bli svært varmt i Sarajevoområdet i juli og august.

10

Solide saker Vi har sett noen av minene. Det er snakk om solide saker som kan bli liggende i hundre år og utgjøre en fare. De er profesjonelt laget, mange av russisk opprinnelse, men også andre. Og minene i Bosnia adskiller seg fra dem som vanligvis blir utplasser i Afghanistan. I Afghanistan er minene ofte koblet opp til et lite batteri. Etter et års tid er batteriet tomt, og en mine vil ikke gå av selv om den blir tråkket på. Det fins mange forskjellige minetyper. Og de kan se ut som hva som helst. Lekebiler er et eksempel, og når et barn plukker det opp eller tråkker på det sier det bang. Beina, hånda eller livet forsvinner. Det er merkelig å tenke på, men noen har altså

funnet ut at miner som ser ut som leker er effektive. Hva slags mennesker er det det egentlig som som kommer på den slags ideer? Mellom 1996 og 2017 har Norsk Folkehjelp fått frigjort27.62 kvadratkilometer med landminer, eller Mer enn 10.000 landminer har blitt uskadeliggjort, samlet er mer enn 52.000 gjenstander funnet. Minene i det området vi besøkte ble lagt ut av kroatiske og bosniske styrker. Området var en kort periode konfrontasjonslinja i borgerkrigen. Og minekart finnes knapt.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE


Hjemturen står for tur, men noen elsker jo museer og vil sjekke hva som skjedde i krigsårene 1992-1995. Andre vil heller sitte på en uterestaurant og tenke over livet.

DAG

4

Krigstur og museer

Krigen

Bosnia-krigen var en krig som ble kjempet fra 6. april 1992 til 14. desember 1995 mellom ulike grupperinger av i hovedsak serbere, bosnjaker (bosniske muslimer) og kroater om kontroll over republikken Bosnia-Hercegovina. Den var den blodigste og mest kompliserte av krigene i forbindelse med oppløsningen av det tidligere Jugoslavia. Krigen var kompleks og hadde mange årsaker. Politiske, sosiale og sikkerhetsmessige kriser som følge av slutten på den kalde krigen og kommunismens fall i det tidligere Jugoslavia, oppbruddet av Jugoslavia som startet med dannelsen av Kroatia og Slovenia, og de påfølgende krigene var viktige faktorer. Det blir anslått av det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia at totalt 102 000 mennesker døde under krigen, av disse var 55 261 sivile. Over 40 000 ble voldtatt og ca. 1,8 millioner mennesker flyktet fra sine hjem som følge av krigen. Krigen var offisielt over med signeringen av Daytonavtalen i Paris 14. desember 1995.

Mellom 1992 og 1995 var Sarajevo åsted for den lengste beleiringen i moderne historie under krigen i Bosnia-Hercegovina.

til 87 %, antallet serbere hadde sunket til 5 prosent, mens kroater utgjorde 6 % av befolkningen.

For enkelte kan det kanskje høres litt smakløst ut å dra på turer i krigens spor. Men dette er en del av Europas nåtidshistorie, og vil du prøve å forstå hva som skjedde i Sarajevo anbefales et besøk, til tunnelene som forsørget byen med nødvendigheter under beleiringen. Offisielt døde 11541 personer i Sarajevo under krigen 1992-1995. Det det er mulig å ta seg fram til «Sniper Alley, et område som ble regnet som livsfarlig.

Ta en tur Sarajevo er ingen stor by, bare rundt 400.000 innbyggere. Sentrum og Gamlebyen er ikke store i utstrekning. Det er lett å ta seg fram. Det er fortsatt billig i Bosnia (i hvert fall sett med norske øyne). Maten er god, og øl koster lite, og smaker godt. Flyplassen er enkel å forholde seg til. Ta en tur i sommer, en litt annerledes ferie.

Bilde nederst til venstre: Museet som viser beleiringen av Sarajevo. Enkelte steder lå snikskyttere så nærme som 300 meter og skjøt. Bildet nederst til høyre: Frode Ersfjord sitter i den trange tunnelen som var livlinjen til innbyggerne. Her gikk jevnlig mat, våpen og medisiner.

Krigen forandret den etniske sammensetningen i Sarajevo. I 1991 utgjorde muslimske bosnjaker 50 prosent av befolkningen, ortodoks kristne serbere 33 % og romersk-katolske kroater 7 prosent. I 1997 hadde antallet bosnjaker steget

11


Slitertillegg etablert Tekst: ASLAK BODAHL, LO-MEDIA Foto: TOR BERGLIE

S

litertillegget omfatter de som kommer dårligst ut av pensjonsreformen. Ordningen ble først vedtatt i fjorårets tariffoppgjør, og tillegget gis til de som går av som 62-, 63- og 64-åringer og har hatt en lav arbeidsinntekt. Tillegget erstatter sluttvederlagsordningen som har eksistert siden 1966.

God erstatning

LO og YS forsyner seg av kaken som markerer at sliterordningen for tidligpensjonistene er etablert.

Det var Peggy Hessen Følsvik, nestleder i LO, og Vegard Einan, leder i YS-forbundet Parat, som fikk æren av å markere den historiske begivenheten. Begge satte navnetrekket sitt på avtalen til det som var et av LOs viktigste krav i fjorårets tariffoppgjør. – Når først sluttvederlagsordningen ble ødelagt av stortingsflertallet, er dette en god erstatning. For oss er det viktig å få på plass en ordning som ivaretar medlemmene som merker pensjonsreformen mest. Nemlig de som av fysiske årsaker ikke kan jobbe videre, sier LO-nestlederen til FriFagbevegelse. For første gang siden pensjonsreformen ble vedtatt i 2009, har det nå kommet en ordning som er spesielt rettet mot sliterne. Det er Hessen Følsvik veldig glad for. – Det handler om de som fysisk ikke er i stand til å jobbe lenger og dermed øke pensjonsgrunnlaget sitt. Etter hvert, når levealdersjusteringen får virke, ville de ha fått en så lav pensjonsinntekt at det ville ha vært vanskelig å gå av ved fylte 62 år. Derfor er denne ordningen viktig, påpeker hun.

Søknader over sommeren Slitertillegget har en tilbakevirkende kraft fra 1. januar, og Privat AFP og Sluttvederlag er klar til å ta imot de første søknadene fra mottakerne over sommeren, ifølge administrerende direktør Ingvild Marie Dingstad.

12

– Hele utbetalingen kan komme samtidig og mot slutten av året. Bedriftene får den første fakturaen i juli, sier Dingstad. I fem år fra i år skal arbeidsgiverne være med å finansiere ordningen. Arbeidsgiverne må betale 20 kroner per måned til ordningen for hver ansatt i bedriften. Forhandlingsdirektør Rolf Negård i NHO er svært fornøyd med at sliterordningen nå er etablert. – Ja, dette tror jeg er en god løsning. Det har vært et godt samarbeid mellom LO og YS i arbeidet med denne ordningen, sier han.

Slipper ekstra beskatning Det ble avgjort ganske tidlig i forhandlingene mellom LO og NHO at ordningen ville bli beskattet som en pensjonsinntekt for mottakerne. Det uavklarte var om overføringen av fondet etter sluttvederlaget skulle være arbeidsgiveravgiftspliktig. Svaret er nei. Det betyr at en allerede


sårbar gruppe ikke risikerer enda lavere pensjoner i årene som kommer. – Spørsmålene om skatt og arbeidsgiveravgift har gjort at det har tatt lengre tid enn forventet å få på plass ordningen. Mens arbeidsgiverforeningene har vært en del av tidligere ordninger, er det nå organisasjonene imellom som skal håndtere denne ordningen. Nå kan vi samarbeide med YS om en ordning som er viktig for medlemmene i begge organisasjonene, sier Følsvik.

Får penger fram til 80 år Personer født etter 1962, og som går av når de fyller 62 år, får mest fra ordningen. Disse arbeidstakerne vil få en fjerdedel av grunnbeløpet i folketrygden. Det tilsvarer 24.220 kroner i året i 2018. Dersom de venter et år med å gå av, er beløpet redusert til 16.150 kroner. Etter dette vil beløpet være 8.100 kroner i året. De som går av med pensjon etter 65 år, får ingenting. For personer født før 1962 er det også en

gradvis nedtrapping. Det betyr at en som er født i 1957, og som går av som 62-åring, får i underkant av 3.500 kroner. Mottakerne av slitertillegget får ytelsen fram til de er 80 år.

Tre kriterier Det er tre kriterier som må være oppfylt for å få slitertillegget. Det betyr at man må ha fått innvilget AFP, være ansatt i en bedrift som er tilsluttet sliterordningen og ha en gjennomsnittsinntekt de tre siste årene som ikke overstiger 690.000 kroner. Slitertillegget faller bort hvis man har en inntekt ved siden av pensjonen på mer enn 15.000 kroner.

– Det handler om de som fysisk ikke er i stand til å jobbe lenger og dermed øke pensjonsgrunnlaget sitt.

Sliterordningen er etablert som en ordning mellom LO og YS. Det vil si at NHO vil ikke være med å administrere ordningen. Det innebærer ikke at arbeidsgiverne ikke skal betale, men administrasjonen er overlatt til fagbevegelsen. Dette er den viktigste endringen fra enigheten i fjorårets tariffoppgjør.

13


Den sosialdemokratiske metoden

14


D

Tekst: ARILD RØNSEN Foto: TOR BERGLIE

en språk-skarpe leser vil allerede her oppdage at journalisten kommer litt i stuss om hvilket språk han skal benytte. Har man først sagt «sjøl», så følger naturlig nok «metta». Men det blir helt feil – det å tillegge Jonas Gahr Støre et utsagn der han omtaler en «metta» dag. Han sier «mettet», og det må han få lov til. Han får til og med lov til å si barnehaver. Sånt legger vi oss ikke opp i under dette intervjuet. Du som bare vil lese om Giske-saken, kanskje kombinert med intervjuobjektets uttalt kristne livssyn, anbefales også å bla fort videre.

- Nei, og jeg har ikke diskutert denne saken med Ropstad før. Dette er en viktig prinsipiell debatt. KrF behandler dette spørsmålet som om vi befant oss på 1950-tallet, da mor var hjemmeværende.

KrF befinner seg på 50-tallet Vi møter Arbeiderpartiets leder på hans kontor i Stortinget 2. mai. Støre farta halve Sørlandet rundt i går, men er langt fra utslitt etter lange bilturer. Snarere er han oppglødd. Det var skyfritt på Sørlandet i går. En mektig dag – og det som gjorde mest inntrykk på meg, var å møte de aller eldste. De som har gått i 1. mai-tog i 60 år.

Om jeg innimellom syns livet er slitsomt? Nei. Men kan jeg bli sliten? Ja. Det er en ærlig sak å bli sliten etter å ha gitt av seg sjøl etter en mettet dag.

Han sier det ikke akkurat sånn, men journalisten kunne gjort det for ham: 1.mai-feiringa er en imponerende tradisjon høyresida i politikken aldri vil skjønne noen verdens ting av. Nå har NRK riktig nok gjort det til en tradisjon å dekke Sylvi Listhaugs taler 1. mai; i år var det jo så mange som 200 mennesker som hørte henne snakke i Drammen – og en begivenhet av denne størrelsen må jo dekkes. Omtrent på linje med 10.000 i tog i hovedstaden. 07.45 denne morgenen, altså den dagen denne samtalen finner sted, deltok Støre i debatt med KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad. «Politisk kvarter» hadde pappaperm på agendaen, og KrF vil ha 10 uker til pappa istedenfor 15. For å være ærlig syns jeg debatten var gørr kjedelig, og hørte ikke ett nytt argument. – Blir du aldri lei av å delta i denne typen debatter?

Viktig å sove godt, og mye Av en eller annen grunn begynner han å snakke om hvorfor han ikke kan ta seg en øl kvelden før 1. mai. Ved en begivenhet der han uforvarende fikk et TV-kamera i fjeset, hadde han for noen år siden tatt et par glass vin til maten, uten på noen måte å bli berusa. Men etter at blitz-lampene var slått på i TV-ruta, spurte sønnen: «Pappa, var du drita, eller?» Han mente å se det på øynene mine! Han forteller at han evner å sove 10 minutter på dagtid hvis han vil, men mener en «power-nap» er uttrykk for at man sover for lite. President Clinton mente at for lite søvn var skyld i mange av de dårlige avgjørelsene i Washington. Jeg leser faktisk en bok for tida, en bestselger, som handler om søvn. Forfatteren mener det bare er én prosent av oss som over lang tid kan fungere godt uten nok søvn, og nok for de aller fleste er 8 timer pluss. – Så Winston Churchill tilhørte denne 1-prosenten? Det sies så. Men nå snakker vi oss vel helt bort?

Støre folder hendene – OK. Til politikken: EØS. – Ja, det er jeg for!

15


,,

Vi må ha regler som gir oss rettigheter og som beskytter. Det er dette EØS-avtalen sikrer oss.

Replikken avstedkommer god latter rundt bordet, for det er jo ikke akkurat noen bombe at Arbeiderpartiets leder er tilhenger av EØS-avtalen. Var ikke du selve arkitekten bak avtalen? Nei, det er ikke riktig, jeg var statsministerens rådgiver. Men mitt poeng er at Norge har hatt en åpen økonomi siden ’30-tallet. Vi har hatt en eksportøkonomi helt siden Hovedavtalen ble inngått i 1935. Det betyr en sårbar økonomi. Slik jeg ser det, innebærer dette at vi må ha faste og trygge rammevilkår for eksportindustrien. Vi må ha regler som gir oss rettigheter og som beskytter. Det er dette EØS-avtalen sikrer oss. Jeg drar den leksa jeg dro for Mette Nord i forrige utgave av dette magasinet. I Fellesforbundet var det på forrige landsmøte et knappest mulig flertall (229-226) til støtte for EØS-avtalen. Nå som Transportarbeiderforbundet går inn i Fellesforbundet vil dette sannsynligvis vippe Fellesforbundet over i et nei-standpunkt. «For i Transport er ingen for EØS-avtalen,» som transportarbeidernes leder Lars M. Johnsen sa til oss for to-tre måneder siden. Støre folder hendene. Ikke som i bønn, men i litt overført betydning kunne det gjerne vært tilfelle. For dette er alvor. Jeg tror ikke at Fellesforbundet sier nei. At landsmøtet der vil stemme for å melde Norge ut av EØS? Nei, det tror jeg virkelig ikke. Mange er urolige for presset på vilkårene i arbeidslivet, no jeg deler, for det er helt korrekt at det gjøres alt for lite med dette fra norske myndigheters side.

16

– Men … Fellesforbundet vil spisse kravene omkring kampen for norske arbeidsvilkår. Det støtter jeg. Hovedkampen må tas mot høyre-regjeringen. Men jeg nekter å tro at norsk fagbevegelse vil melde oss ut av EØS. – Men om Fellesforbundet sier nei, og velter LO-kongressen i samme retning, tre måneder før valget i 2021? Jeg tror som sagt ikke at det vil skje, men at de vil stille krav og ha mye de vil endre, det venter jeg. LO får ta sitt standpunkt. Men Arbeiderpartiets standpunkt ligger fast. Vi støtter EØSavtalen.

EØS – en plan B? Jonas Gahr Støre sier med et lurt smil at han «antar han har en EØS-motstander på andre siden av bordet». Det kan hende han har rett. Men i denne sammenhengen er det min jobb å spørre, ikke å mene. – Har du virkelig ingen plan B? Mette Nord er tydelig, når hun sier til oss at om LO-kongressen sier nei – ja, så må LO-ledelsen fronte det standpunktet inn mot valget i 2021? Arbeiderpartiet er for EØS-avtalen. Punktum. – Lars Johnsen mener Arbeiderpartiet ikke lenger vil være et stort folkeparti dersom partiet går inn for fortsatt EØS-medlemskap selv om LO sier nei? Jeg har sans for Johnsen, men jeg tror ikke han

er rett mann til å vurdere Ap som folkeparti. Faktum er at oppslutninga om EØS-avtalen øker i Norge. Blant folket er det et solid flertall for avtalen. Så den kjøper jeg ikke. Et solid flertall blant Fellesforbundets medlemmer er dessuten også for EØS-avtalen, og mot å si den opp. – Tenker du mye på denne problemstillinga? Nei, egentlig ikke. Men jeg bruker mye tid til å møte tillitsvalgte og organiserte for å lytte, det er av de viktigste innspill en Ap-leder får.. Og jeg er stolt over det fagligpolitiske samarbeidet, uten at vi ser likt på alle spørsmål. Da lar vi EØS være EØS for resten av denne samtalen. Jonas Gahr Støre er sterk i trua. Time will show.

Utfordring fra venstre? Vi rekker aldri å gå innom den virkelig store samtalen – den om sosialdemokratiets generelle stilling i nåtid og framtid i Europa. Men vi har tid til å snakke om det faktum at Arbeiderpartiet nå stadig heftigere utfordres fra sin venstre side – fra SV og Rødt. Støre velger en annen innfallsvinkel. Slik situasjon ser ut fra mitt ståsted, er det høyre-partiene som taper i dag. Arbeiderpartiets hovedutfordring er at folk som før har stemt på oss har satt seg på gjerdet. Jeg har hatt meningsmålinger på mellom 19 og 41. Dette er elementært: Det gjelder først og fremst å vinne sine egne. Og vi lekker overhode ikke til Frp.


,,

Med Rødts nåværende prinsipprogram som utgangspunkt, ønsker ikke Støre noe formelt samarbeid.

– Men du har fått stadig sterkere konkurranse fra dine venner i det rødgrønne selskapet? Jeg noterer at brøken for sentrum/venstre stadig øker til venstresidas fordel. Og ja – Senterpartiet vokser. Men de befinner seg på rett side av midtstreken. – Men Rødt vil du stadig vekk ikke ha noe formelt samarbeid med? Jeg ser en tydelig forskjell på SV og Rødt når det gjelder demokrati og mangfold. Der har Rødt en vei å gå. Men lokalt har vi mange steder et godt samarbeid, som i Oslo. Vi er ikke ved valget ennå, så la oss se an valgresultatet før det settes to røde streker under alle svar.

På riktig side av midtstreken La det ikke være noen tvil: Med Rødts nåværende prinsipprogram som utgangspunkt, ønsker ikke Støre noe formelt samarbeid. Kanskje er det en hypotetisk problemstilling, for Rødt har vel heller ikke akkurat gitt uttrykk for noe ønske om å sitte i regjering med Støre. Likevel – Rødt bikker sperregrensa på de aller fleste meningsmålingene, og kan altså entre Stortinget med ei gruppe på mellom åtte og ti. I så fall kan Støre bli avhengig av Bjørnar Moxnes’ stemmer, enten han vil eller ei. Rødt befinner seg på vår side av midtstreken, helt opplagt. Og det skulle jo tatt seg ut om Moxnes hadde pekt på en statsminister fra den blå siden, istedenfor en kandidat fra Arbeiderpartiet! Nå viser de fleste målingene at vi har flertall med SV

og Sp alene, så den problemstillingen er det langt fra sikkert at vi trenger å forholde oss til, men jeg vil legge til: I stedet for å konstruere debatter på venstresiden, la oss vende innsatsen mot høyreregjeringen og de fire regjeringspartiene. Vi forlater også dette spørsmålet, skjønt enige om at årets 1. mai-feiring pekte i riktig retning. Både på Sørlandet og i hovedstaden – der intervjuer og intervjuobjekt hadde personlig erfaring – var tonen mellom partiene på rødgrønn side upåklagelig. Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Senterpartiet og MDG har lært kunsten å «oppføre seg». Partienes representanter markerer sine særstandpunkt, uten å hakke på sine nærmeste. I tidsrommet mellom denne samtalen og trykkdato avholdt Rødt landsmøte der de «vaska» prinsipprogrammet. Landsmøtedelegatene fjerna alt som har med "pampeveldet" i lederskapet i fagbevegelsen og Arbeiderpartiet fra prinsipprogrammet. Videre slås det fast at "sosialisme uten demokrati er overhode ingen sosialisme". Har dette endra Støres syn på Rødts forhold til demokratiet - nemlig at partiet "har en vei å gå»? Støre svarer i en e-post: «Politikk er både ord og handling. Jeg ser at Rødt har justert ordbruken på noen områder og er stolte over at de bruker ordet "demokrati" mange flere ganger. Samtidig fikk vi med oss at Moxnes led nederlag for andre gang siden 2014 når det gjelder oppsummeringen av det samfunnet Rødt vil ha, nemlig et kommunistisk samfunn, som Karl Marx ville kalt det. Det er fortsatt et stykke unna den sosialdemokratiske visjonen for et

godt samfunn. Men vi har ingen front mot Rødt. Samarbeid er fint om saker vi er enige om. Og så håndterer vi ærlig uenighet der vi skiller lag."

CO2-fangst og –lagring – da er mye gjort Olje – og nå snakker vi virkelig om skjøre kompromiss, innad i Arbeiderpartiet. Nylig signerte den nyvalgte lederen i Oslo LO, Ingunn Gjerstad, en kronikk i Dagsavisen der hun tok til orde for at vi må skape 300.000 nye «klima-jobber» i løpet av en tiårs-periode. Med «klima-jobber», mener hun arbeidsplasser som innrettes mot å få ned klimautslippene.

Støre lar seg ikke skremme. Jeg syns det er en spennende ambisjon. 300.000 nye jobber på 10 år vil si 30.000 i året. Det kan være mulig å få til, ja det er faktisk helt nødvendig. Jeg sier det sånn: Vi lever ikke i olje-alderen. Vi lever i energi-alderen. Da olja kom, kunne vi jobbe ut fra et «skjema» skapt fra vårt vannkraftregime. Det er på skuldrene av denne tradisjonen vi nå skal bygge vår framtidige energipolitikk. Framtida ligger i fornybare ressurser – sol, vind, bølger – og olje og gass vil være med oss i mange år. – Så dermed bør vi sette en sluttdato for oljevirksomheten? Nei, etter min mening er det feil industristrategi. Vi trenger olje- og gassnæringen i mange år framover, og vi må bruke denne til å bygge ny

17


,,

Men jeg vil understreke dette: Marianne og jeg er enig om målet – en verden fri for atomvåpen.

industri. Som vindkraft til havs - et kommende industrieventyr, om vi gjør ting riktig. Det handler om å reise en grønn og blå bro; verdens befolkning flytter mot kysten. Hva kan vi få til med tang og tare i Lofoten? Og hvilke muligheter har vi ikke i tre-industrien?

Dette er i tillegg en side ved energipolitikken det ikke strides om. Alle er enige om at vi er avhengige av å få til CO2-fangst og – lagring for å nå klimamålene og begrense oppvarmingen.

– Nasjonsbyggerne som vedtok hjemfallsretten og politikerne som sørga for nasjonal kontroll over olje- og gassvirksomheten; snakker vi her om de aller glupeste grepene som er tatt i norsk politikk, sett i et hundreårsperspektiv?

Under sin 1. mai-tale på Youngstorget, sa Oslos ordfører Marianne Borgen (SV) det sånn: «Vi gir oss aldri før Norge har signert avtalen om forbud av atomvåpen!»

Det kan du gjerne si. Men jeg velger å slå et slag for de lange linjene. Nå handler det om å bygge kompetanse over generasjoner, ikke minst i energipolitikken. Kan hydrogen-sporet kanskje være den viktigste nye energikilden? Her fins mye kompetanse i norske miljøer, ikke minst blant medlemmene i FLT.

Atomvåpen-prosessen

– I dette spørsmålet er vel ikke rødgrønn side helt samstemt? Støre er i sitt ess, og lener seg energisk over bordet.

– Stoltenbergs «Månelanding»?

Husk at du nå snakker med den personen som startet prosessen om forbud mot atomvåpen. Dette gjorde vi, etter å ha stått i spissen for prosessen som førte fram til det internasjonale forbudet mot klasevåpen.

Det var en visjonær tanke! Og mer enn det, test-senteret på Mongstad skal vi være stolte av. Om vi løser problemene rundt CO2-fangst, CCS-teknologien – vel, da er mye gjort, eller som de fleste klimaforskerne sier, det er helt nødvendig at vi lykkes.

(I parentes bemerka: Mange mener at Jonas Gahr Støre ville fått Nobels fredspris for sitt arbeid med klasevåpenforbudet – om han ikke hadde vært nordmann, og medlem i samme parti som daværende Nobelkomite-leder, Thorbjørn Jagland.)

– Men teknologien fins da?

– Men hvorfor ikke bare undertegne avtalen?

Ja, men foreløpig ikke som bærekraftig teknologi i kommersiell forstand, med rørsystemer ut til sokkelen og tilgang til et forsvarlig deponi. Men husk at «månelandinga» har ført til at vi har verdens ledende testsenter for denne teknologien.

Fordi det må handle om en tekst som vi fullt og helt kan forsvare. Da handler det også om prosess, om hvordan avtalen ble til. Da vi styrte, startet og deltok vi aktivt i denne prosessen. Etter regjeringsskiftet tok Erna Solberg og Børge

18

Brende Norge ut av prosessen. Dermed tok land som Østerrike og New Zealand over styringa. Fine land, men uten de forpliktelsene som følger av NATO-medlemskapet. For et NATO-land å undertegne avtalen, slik den nå foreligger? Det er vanskelig. Det mangla ikke på advarsler i klasevåpen-prosessen, men det var vi som NATO-land som drev arbeidet, og over 20 NATO-land undertegnet. Atom-spørsmålet er ikke enklere innad i NATO, for å si det forsiktig. Men jeg vil understreke dette: Marianne og jeg er enig om målet – en verden fri for atomvåpen. – Men faktum er at vi er medlem av en forsvarsallianse som ikke bare har atomvåpen. NATO utber seg også muligheten av å bruke atomvåpen som førsteslags-kapasitet? Ja, og det er nedslående. Selv Ronald Reagan så omfanget av den trusselen et galopperende atomrustningskappløp var for USA. Han reiste til Reykjavik og ble enig med Gorbatsjov om omfattende nedrustning. I dag ser vi dessverre at nedrustningsprosessen stopper opp. Men – vi må ha et varmt hjerte og et kaldt hode. Målet må være en balansert og målbar nedrustning fra begge sider. Verden må i gang med atom-nedrustning, atomvåpenmaktene må ta ansvar, og Norge må drive på.

De kompliserte bompengene – I mange byer ble motstanden mot usosiale bompenger tema 1. mai. Syns kanskje Arbeiderpartiets internasjonalt orienterte leder at kamp-


,,

Folk reagerer på prisen, på antallet bomstasjoner, og at bompenger slår usosialt ut. Det er fullt forståelig,

en her hjemme kan bli smått navlebeskuende – spesielt på arbeidernes internasjonale kampdag? Nei, jeg tenker ikke sånn. Vi skal ta folks uro og problemer på alvor. «All politics is local.» Jeg husker en gang Tony Blair (statsminister for Labour i Storbritannia i perioden 1997-2007) fortalte om et møte han hadde med en eldre dame i en forstad til London. Han reiste rundt for å fronte de viktigste sakene før et valg, og sak nr. 1 var kampen mot atomvåpen. Han møtte en sliten kvinne i en sliten boligblokk, og spurte om hun ville støtte Labour, som var mot britiske atomvåpen. Kvinnen svarte: «Vi har ikke atomvåpen her». Så ble det en pinlig pause før hun utbrøt:. «Men vi har rotter! Fiks det først!» – Greit, men bompengestriden vil ikke stanse med det første? Nei. Jeg vil si vi har et fordøyelsesproblem når det gjelder veiutbygging og finansiering, og det ser vi i striden om bompengene. Folk reagerer på prisen, på antallet bomstasjoner, og det faktum at bompenger som en flat avgift slår usosialt ut. Det er fullt forståelig, og dette må vi finne en løsning på. Vi har foreslått et system for veiprising som kan skille mellom ulike typer biler og kjørelengder.

Støre har henvist til Gro Harlem Brundtland. Da hun overtok som statsminister var fødselspermisjonen på 15 uker. Da hun gikk av var den økt til 52 uker. En gigant-reform, tatt stegvis. Vi forsøker oss likevel. – Tannhelse. Hvorfor ikke kline til, å innføre gratis tannpleie i ett jafs? Det er jo ingen som skjønner hvorfor tanngarden ikke behandles på linje med resten av kroppen?

i å være utålmodig. Og takk for det. Vi rakk forresten ikke å komme innom verken Donald J. Trump, 6-timers-dagen, helsepolitikken generelt eller Israel. Vi snakker tross alt med en av landets fremste allround-politikere. Men nok får være nok - i denne omgang.

Vårt landsmøte vedtok en gradvis utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester. Vi begynner med å gjøre tannhelse gratis opp til 21 år og for kreftpasienter. Så vi er på vei. Gruppe etter gruppe skal løftes inn i reformen. – Men ligner ikke dette på politikken KrF, Venstre og Frp står for – der tjenestene skal behovsprøves etter inntekt?

Vi tar det steg for steg

Feil, Rønsen. De borgerlige partiene leder folk inn i fattigdomsfella; man skal få tilgang til en tjeneste hvis man tjener veldig lite. Så mister man den om man kommer over i bedre betalt jobb! Det er jo oppskriften på et liv i evig fattigdom! Nei, vi skal ta det gradvis. Det er sosialdemokratiets metode, for tannhelse skal vi starte der behovene er størst, hos eldre, unge og syke. I den store sammenhengen har vel denne metoden vist seg å være ganske vellykka?

I kampen for å gjenreise sosialdemokratiet som det overlegne styringspartiet, er det mange som roper på «den nye, store reformen». Jonas Gahr

Akkurat den påstanden er det vanskelig å være uenig i, om vi ser på det store bildet det siste hundreåret. Uten at det hindrer ungdommen

19


Larsen Spesial Astor Larsen (til venstre) sammen med fotograf Tor Berglie på sitt siste oppdrag som var i Sarajevo

Bladet du nå holder i hendene er det siste som Astor Larsen er ansvarlig for. Han faller nemlig for aldersgrensen ved fylte 70 år som er 30. august 2019. Fagbladet Ledelse og Teknikk er ifølge leserundersøkelser den viktigste informasjonskanalen for om lag halvparten av forbundets medlemmer. Dette krever et intervju med mannen som i atten år har levert nærmere hundre -og femti nummer av bladet. Larsen har bodd på østkanten i Oslo hele sitt liv. Han skyr oppmerksomhet om egen person. Et vanskelig objekt for portrettintervju. Vi har derfor også oppsøkt cafeer og kontorer på Grønland i Oslo for utfyllende informasjon. 20


Tekst: JOHAN MARTIN LEIKVOLL Foto: FRODE ERSFJORD og TOR BERGLIE

I

en leserundersøkelse av Ledelse og Teknikk gjennomført av LOmedia fra 2019 skårer bladet meget godt. Også sammenliknet med andre fagblad i LO-familien. På spørsmål om hva som er suksessoppskriften kunne jo den som ikke kjente Astor forvente å få et svar om hardt og ikke minst målrettet arbeid gjennom år. Astor Larsen er imidlertid ingen næringslivsleder. Verken en gammeldags eller en moderne. Han er riktignok blitt ansvarlig redaktør mot sin vilje fra 1.1.2018. Noen har til og med sett den nyutnevnte ansvarlige redaktøren i dress og frakk på vei til møte i den ærverdige redaktørforeningen. Man må jo tilpasse seg. Hadde det vært opp til Larsen, ville han fortsatt som før. En redaktør underlagt en forbundsledelse gir mer enn godt nok armslag for å gi ut et bra blad til medlemmene. Astor Larsen snakker ikke utrengsmål, men slår

kort og godt fast at han har samarbeidet godt med de fire forbundslederne i FLT som har vært her i hans tid. –Det var Magnus Midtbø som ansatte meg og ga meg tillit til tross for at han kunne styre sin begeistring for mitt engasjement ytterst på venstresiden eller som utenriksjournalist i Klassekampen i 14 år. Jeg ble vel ansatt fordi jeg kunne det journalistiske håndverket og ikke minst forsto fagbevegelsen og dermed FLT sin rolle. Vel er Astor Larsen både journalist og redaktør, men han er først og fremst rotfestet i fagbevegelsen fra barnsben av. Da er det vel sånn at man respekterer fagbevegelsens regler og styring selv om du slett ikke alltid behøver å være enig.

Gjentagelsens kunst og Berglie Intervjueren synes det er helt ok å høre om historien til Ledelse og Teknikk, om fagbevegelsen, at ingen av forbundslederne har blandet seg opp hva han setter på trykk eller på noen måte har presset han redaksjonelt. Men hva er hemmeligheten bak suksessen til bladet, spør jeg utålmodig om. Man må ikke la seg lure av påkledningen

med vekslende t-skjorter med for eksempel Rolling Stones eller med teksten «Jeg gjør som jeg vil» og et bilde av en katt. Nei, Larsen spesial er også respekten for «deadline» og å gjøre jobben ordentlig. Han sklir unna selvrosen og svarer heller på hva som er hemmeligheten bak all god journalistikk og oppgir tre grunner. – Gjentagelse, gjentagelse, gjentagelse, svarer han meget kontant. Man må gjenta budskapet om igjen og om igjen selv om de som blir intervjuet på arbeidsplassene skal føle at denne reportasjen nettopp gjelder dem og deres arbeidsplass. Man må ha kryssord og de samme spalter. Lay-outen må være gjenkjennelig. Egne spesialiteter som for eksempel en bakside som kåserer for eksempel om våren, om at det er 25 år siden Richard Nixon døde skal gi bladet identitet. Bildene må dessuten være gode. – Så vil jeg nevne en fjerde grunn til at vi har lykkes med bladet. Han heter Tor Berglie, og har hatt alt med oppsett, lay-out og grafisk design på bladet å gjøre. Vi trykker på glanset papir. Kort og godt betyr dette kvalitet og gjentagelse. Berglie har betydd mye. Og han

21


i norsk mediaverden, noe han mener kom av at USA og vesten på denne tiden var allierte med Saddam. I 2009 ble han utnevnt til «æresborger av Halabja» for sin innsats med å dekke katastrofen.

Effektiv, rasjonell og bekvem

hater «horunger», slår Astor kategorisk fast. Da må jeg etter litt opplæring både fra Berglie og Larsen bare forklare hva en «horunge» er. Det er et begrep fra den mannlige trykkeriverden som betyr at man skal avslutte en side med et ferdig avsnitt uten å la en setning eller to i samme avsnitt forskyves til neste side. Hvis man ikke gjør dette, utgir man et uprofesjonelt blad Det ville være en dødssynd uavhengig av om man reagerer på betegnelsen «horunge» eller ikke.

Levende reportasjer Det er ikke vanskelig å forstå Tor Berglie sin rolle både som altmuligmann i FLT og for å skape et lekkert blad. Astor Larsen og Tor Berglie har besøkt og laget hundrevis av reportasjer fra arbeidsplasser med FLTmedlemmer og tillitsvalgte i hele kongeriket. Berglie med en morsom kommentar eller to og et fotoapparat for hånden som gir de beste bilder. Larsen ikke spesielt velkledd. Mer stille, men ikke forsagt. Han lister seg innpå intervjuobjektene med enkle spørsmål. Dette har fått intervjuobjektene til å snakke forståelig om flymotorer, turbiner, vedlikehold på veiene, arbeidsledelse, pensjons-forhold eller jobben med å få attført flest mulig. Så er det da heller ingen i fagforbundet FLT som holder opp mot

22

Larsen og Berglie at også mange arbeidsgiverne er så begeistret for reportasjene at de henger dem opp på veggen i industrihallen eller for den saks skyld på direktørkontoret. Tilbake til hemmeligheten med å lage et godt fagblad eller for den saks skyld en god avis: -Bladet skal fremstå som helt nytt sammenliknet med for 10 år siden, men uten at leseren merker at det er nytt-. Og alt dette oppnår man med gjentagelsens kunst og en gradvis og meget forsiktig justering over tid. Dette er formelen for all utvikling av blad og aviser sies det fra innvidde.

Æresborgeren Intervjueren har tatt en tur rundt omkring på cafeer og kontorer på østkanten i Oslo for å høre litt mer om Astor. Og folk er ikke vanskelig å be. Han var redaktør for Ungsosialisten som jo er forløperen til Klassekampen sier en. Du må jo få med det som står i Wikepedia: at han som journalist i Klassekampen var blant de første journalistene som kom til den kurdiske byen Halabja nord i Irak, og dokumenterte massakren der 5000 ble gasset til døde, og oppimot 10 000 skadet i Saddam Huseins offensiv mot kurderne. Den gang opplevde han laber interesse for saken

Astor Larsen nyter stor respekt i mange kretser. Forbundslederen i FLT, Ulf Madsen, sier at han nok kan ha en litt uryddig fremtoning, men han har en veldig ryddig opptreden. Andre fremhever hans konkrete og lette språk hvor han nærmest danser seg gjennom artikkelen. Fra bord to på Cafekontoret på Grønland i Oslo hvor Larsen tidvis får i seg næring, leter man ikke etter ordene, men sier følgende om ham: Effektiv, rasjonell og bekvem. Det er altså ingen hvem som helst som har hatt ansvaret for Ledelse og Teknikk. Nå er arbeidsdagen på det nærmeste slutt og Astor er som vanlig nøktern i sin avslutningskommentar. -Jeg er ikke den første som går av med pensjon i norsk arbeidsliv. Stafettpinnen er nå gått over til LO-media som ikke var mitt første valg, men sånn ville FLT sitt landsmøte i 2017 det. Jeg håper at man beholder papirutgaven av Ledelse og Teknikk. Den leses. Men dette er heldigvis ikke opp til meg å bestemme. Jeg skal slutte. Det er jeg glad for selv om jeg kommer til å savne mine mange og gode arbeidskollegaer, sier han til slutt.


Arbeiderbevegelsens arkiv og biblotek © Fotograf: Ukjent

INNBOFORSIKRINGEN DIN BLE IKKE TIL UTEN KAMP Historien om LOfavør begynte som et ønske om å ta vare på arbeiderene også når de kom hjem. Etter krigen fikk de fleste nordmenn litt bedre råd. Mange kjøpte seg finere og dyrere ting, men få hadde råd til forsikring. Begynte det å brenne, risikerte mange å miste alt. I 1967 opprettet derfor LO-forbundene den første kollektive innboforsikringen. Tross stor debatt vant ønsket om økonomisk trygghet til flere fram, og dannet grunnlaget for hva LOfavør er i dag. LOfavør Innboforsikring har utviklet seg i takt med tiden, og er i dag Norges beste til glede for over 900 000 medlemmer og deres familier. Les mer om medlemsfordelene dine på lofavør.no eller last ned LOfavør-appen.

LOfavør Innboforsikring er en del av ditt medlemskap

Fint for deg. Bra for mange.

23


Alexander Kielland-ulykken

Leder av Fellesforbundet, Jørn Eggum, er åpen for å snakke med etterlatte og overlevende etter Alexander Kielland-ulykken, om ny gransking av katastrofen.

Dagsavisen skrev lørdag om Alexander Kielland-ulykken der 123 mennesker mistet livet. Ingen har tatt ansvar for den dødeligste arbeidsulykken i norsk moderne historie. Snart 40 år senere kjemper overlevende og etterlatte for å få ulykken gransket på nytt. For lederen av LOs nest største forbund har minnene om ulykken i 1980 brent seg fast. – Jeg ble selv sterkt preget av Kielland-ulykken. Hele regionen, hvor mange jobber i oljeindustrien, var i sorg i mange år, sier Jørn Eggum, som er fra Bergen. Mange av dem som mistet livet var også medlem av forløperen til Fellesforbundet: Jern og Metall.

Ny gransking Katastrofen ble gransket i 1980, og granskningskommisjonen konkluderte med at et utmattingsbrudd i ett av stagene førte til at plattformbeinet røk, og utløste ulykken. Kommisjonen mente at en svak sveis under byggingen av riggen var blitt oversett, og at dette hadde ført til sprekker i støttesøyla til plattformbeinet. Men flere av de overlevende og etterlatte klarer ikke helt å slå seg til ro med kommisjonens gransking, og jobber fortsatt for å få til en ny. Flere av disse etterlatte og overlevende er organisert i Kielland-nettverket, som jobber for å få dialog med regjeringen, Stortinget og fagbevegelsen om sitt krav. De har blitt avvist av statsministeren, arbeidsministeren og justisministeren. Nå sier Eggum at han er klar for å møte nettverket.

24

– Jeg har ønsket å møte nettverket, og er åpen for en dialog om ny gransking. Det er likevel ikke noe vi kan støtte før en behandling i forbundsstyret vårt, forklarer Eggum. Det forbundet har støttet er forskning på Universitet i Stavanger, som har gjennomgått Kielland-komplekset på nytt. Forskningen kom i bokform i 2016. – Her reises spørsmål som ble underkommunisert den gangen, sier forbundslederen.

Leder av Kielland-nettverket, Kian Reme, blir oppløftet av initiativet fra Eggum. – Dette er veldig bra. Jern og Metall organiserte mange av dem som omkom og mange av de overlevende, så det å opprette dialog med dem er både fint og viktig, sier Reme.


Medlemsfordelene du kan få glede av i sommer NYHET!

Medlemspris på billetter til Allsang på Grensen Nok en gang skal både norske og internasjonale artister dra i gang allsangstemning på Fredriksten festning i Halden. Her blir det musikk for både liten og stor hver onsdag fra 26. juni – 7. august. Dine medlemsfordeler: LOfavør pris voksen: kr 160,- til 220,(ordinær pris kr 195,- til 300,-) LOfavør pris barn: kr 55,- til 120,(ordinær pris kr 95,- til 200,-)

Les mer og bestill på lofavor.no

Medlemsrabatt hos Ving Når du bestiller en reise av Ving gjennom LOfavør er du i ekstra trygge hender. Du får alltid kr 500,i rabatt ved bestilling, og du kan gjøre endringer i bestillingen din hvis noe uforutsett skulle oppstå. (Betingelser gjelder).

Alltid 10 % rabatt på Hurtigrutens reiser langs norskekysten Med Hurtigruten kan du oppleve et bredt spekter av aktiviteter og opplevelser knyttet til norsk natur, kultur og historie, både om bord på skipene og på land. Ta gjerne kontakt med vår samarbeidspartner på telefon 71 49 38 09.

Medlemsrabatt på overnattingen

Alle som skal ut og reise trenger en god reiseforsikring! Med LOfavør Reiseforsikring er du og familien din forsikret på alle typer reiser året rundt. Avbestillingsforsikring er inkludert og det stilles ingen krav til overnatting. Reiseforsikringsbeviset ditt har du alltid tilgjengelig i LOfavør-appen. Vi gjør oppmerksom på at du kan ha kollektiv reiseforsikring gjennom forbundet ditt.

Gode nyheter for reiseglade! Det er lurt å bruke kredittkort når du er på reise. Da er brukskontoen din beskyttet. Vi anbefaler LOfavør Mastercard. Med dette kortet slipper du gebyrer ved kontantuttak i utlandet og får tre forsikringer som gir ekstra trygghet. Priseksempel ved utsatt betaling Effektiv rente 19,92 %, 15 000 kr o/12 mnd., kredittkostnad kr 1 281. Samlet kredittbeløp kr 16 281.

Du får rabatt på overnattingen på både Nordic Choice- og Scandic Hotels.

Medlemsrabatt på leiebilen Rabatt på leiebilen hos vår samarbeidspartner Hertz.

Besøk Tusenfryd og Bø Sommarland i sommer Bestiller du billetter gjennom LOfavør får du medlemsrabatt.


FLTs KRYSSORD PILSVERDIEN

JENS OG ERNA

AVTA

LÆRDE.

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Finn Karlsen • 2000 Lillestrøm TEORIENE

ORG.

TRENES

NISJER

D.E.

PARTI

SPORTSDIETTEN

FARGE

GUSTNE

ARTIKKEL

OPPEGÅENDE

BILDEL

HYLTE

I 2019 ØDELEGGE KUNSTSTRID E.S. GRIPER

NAZIORG.

SANN

SNELLE

PARTI

VESEN

MASSIVE

IS

ESSET ROM

FUKTIG MATSALENE

NØRE OPP

SENKE

EKKEL

STA SPANIA

ALVEN

PURE

EDLE

RADIUS

ARVING

ARTIKKEL

ROPE

MØBEL

RETNING

AGG

DREIS

TANKER

VEKST

KLOK

PRINTEREN

STØTTER

KJERNE

TREFFER

RAMME

VALUTA

RISPE

SNUTENE

GLITRENDE

REKE RETNING

IKKE BLIND

FLIRE TRE

DYR

KRANGLENE

SLAG

TONE

KILO

HARSK

SENGETØY

SKUFFE

GLO

BARNELEKENE

TALL

VASKE

MARK

SMERTE

RØDT

TALL

AVVIKET

VEKT

KALIUM

LIKE

E I

K L

R I

I

N

D E L

M A L E R I L D

E G O I Ø R

P O

O S E R E

T E L I

A

I

E N E R G I

I

I

STUDIEORG.

ROMF.ORG.

BLODTYPE

VEKST

BYGE

TAK

LIKE

KJØTTET

BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse:

L

K N Y

G

Postnr: Sted:

Ø R E T

N N S A T T I

UNGD. ORG.

S

P R E G N A N T

O S T E N

Løsning i nr 3 - 2019

E L U E R

F E R D I

E T N E

K R O

D A F

S A F E O S

VILT

N G

T A F A T T E

O S T E F A T E T

E

Ø R I

T

E T E

E T

HVILE

R O P E R

Ø Y N E

N A R R

N N E

S T E R

E G E T

26

T R A

T

N Y E R E R E

U N G E R

S N E

S P

T R Ø N D E R E

K N E P E T

R R E T

A F T E N I

A K T

K R E E R E R

O F T E I

F O G

E N D O M S S K A T T

S N O K E T

L

FUGL

TRESLAG

BLODTYPE

TESLA

FORLYST

E

VIE

DRIKK

ETTER NSB

S

TONN

STUDERER

EKSISTERER

V E S T E R

PARTI

LEVER

FASE

F

REKKE

VEKK

PLUSS

A

NILESER

TRÅDER

EVNENE

G U L E

TUSEN

E

D E E N E

E U R

E-post:

E

V R E D E N

Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 1. august 2019


Har du en god studentoppgave og vil vinne 000?!!

. 0 15

Gjør som disse jentene og søk FLTs utdanningspris på 150.000 kroner. I 2016 vant NTNU-studentene, Synne Mari Pedersen og Sunniva Bratt Slette, FLTs utdanningspris for sin masteroppgave. Gå inn på flt.no og finn utdanningsprisen i hovedmenyen eller bruk QR-koden og se hvordan premien kan bli din. Søknadsfrist 1. september hvert år. Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) deler hvert år ut en utdanningspris på 150.000 kroner. FLT er et LO-forbund med over 21.000 medlemmer, og vi er det forbundet som er best på etter- og videreutdanning. Du trenger ikke være medlem for å vinne prisen, men sjekk gjerne ut vårt studentmedlemskap på www.flt.no.


Frp for forskjeller Det sterke engasjementet mot bompenger er ikke bare en reaksjon mot noe. Det er også et uttrykk for noe – et samfunn der finansieringen av fellesskapet skjer på en sosial måte. Prinsippet «yt etter evne, få etter behov» ligger dypt i den norske folkesjela. Det skaper derfor uro at høyreregjeringen gradvis og i det stille endrer innretningen på skattesystemet vårt.

S

kattekutt på toppen og ned-skjæringer for dem som tjener minst, forvitrer langsomt den omfordelingen som har vært viktig i skattesystemet vårt – der de som har den sterkeste ryggen skal bære den tyngste børa. Vanlige folk merker økte avgifter og gebyrer som ikke er gradert etter inntekt, mens de som har mest gleder seg over store skattekutt. Men finansministeren leverer bare den politikken hun er valgt på – at forskjellene øker er ikke en utilsiktet og uheldig bieffekt av Fremskrittspartiets økonomiske politikk. Det er meningen at det skal bli sånn. I det programmet de gikk til valg på i 2013 var Fremskrittspartiet tydelige på at de ville ha et nytt skattesystem. Alle skulle betale samme prosentsats, en såkalt flat beskatning, fordi partiet mente at: «Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet». Det het også i samme slengen at: «Et høyt skattenivå med stor grad av omfordeling svekker viljen til å forbedre egen økonomisk situasjon. Inntektsfordelingen i samfunnet skal først og fremst være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, ikke et resultat av progressiv beskatning.» I det nye programmet som ble vedtatt for perioden 2017–21, er politikken akkurat den samme. Fremskrittspartiet vil som før ha et skattesystem som består av et bunnfradrag og en flat prosentsats for alle over det. Men begrunnelsen for denne politikken er fjernet. Man vil altså ha en politikk som skaper større forskjeller – men man vil ikke lenger

28

si at det er det man vil. Når man går gjennom hva høyreregjeringen faktisk har brukt budsjettene til siden de overtok, er det et tydelig bilde som trer fram. Vanlige folk, den jevne arbeidstaker rammes, skatte- og avgiftssystemet blir mindre utjevnende – helt etter hensikten. De har strammet inn i fradragsreglene for kost og losji for pendlere, og ilagt mer skatt for arbeidstakere som må reise i jobben. De fikk vedtatt å skattlegge overgangsstønaden for enslige forsørgere som lønn, reduserte kilometergodtgjørelsen, strammet inn reglene for høye utgifter for pendlere, økte merverdiavgiften, de har gjort kostgodtgjørelsen for arbeidsfolk dårligere i flere omganger, kuttet i arbeidsløshetstrygden, i barnetilleggene i flere ordninger, fri rettshjelp for de svakeste og skattlagt sluttvederlagsordningen for slitere, det har blitt flere og høyere egenandeler på helsetjenester. Til sammen har dette gitt over 15 milliarder i kutt for vanlige folk. Løpende pensjoner har blitt kraftig underregulert, og vi har hatt fire år med realinntektsnedgang for alderspensjonister. Der har høyreregjeringen også hentet inn 7,5 milliarder. Andre som er avhengige av trygd og støtte fra fellesskapet har også fått realkutt i ytelsene. Det er penger de har hatt god bruk for til nye skattekutt, hvert eneste år, fordelt nettopp slik de varslet før valget i 2013. De 0,1 prosent rikeste betaler nå to prosent mindre skatt enn før høyreregjeringen overtok. Fremskrittspartiet og Høyre leverer et flatere skattesystem til de rikeste. Men opprøret mot flate avgifter og gebyrer kan tyde på at de ikke helt har fått med seg folket. Nå må venstresiden få plassert ansvaret der det hører hjemme. Wegard Harsvik, leder for samfunnskontakt og strategisk arbeid i LO.)


VELKOMMEN TIL

Med blant annet: • RIVAL SONS • LITTLE STEVEN

• WALTER TROUT • ULF LUNDELL • BILLY F. GIBBONS

• DUMDUM BOYS • BIGBANG

1.– 4. AUGUST 2019 Notodden Blues Festival er Norges største bluesfestival, og viden kjent som «Europas beste bluesopplevelse». Årets utgave av Notodden Blues Festival, blir virkelig en opplevelse og en folkefest uten like med storheter som blant annet Little Steven & The Disciples of Soul, Supersonic Blues Machine med special guests Billy F. Gibbons, Eric Gales og Joe Louis Walker, Walter Trout og Rival Sons. I tillegg får festivalen besøk av rockelegendene i Dumdum Boys, samt et etterlengtet gjenbesøk av Bigbang og den store svenske viserockeren Ulf Lundell kommer også endelig til Notodden. I år utvider festivalen repertoaret – både når det gjelder band og spillesteder. I Notodden teater vil det gjennomføres to eksepsjonelle konserter; 40-års jubileumskonserten til Notodden Blues Band, og Notoddens egne Damer i Blues får storfint besøk av The Como Mamas fra Como, Mississippi. Du som medlem får 20 % i rabatt på både dagspass og festivalpass hvis du kjøper innen 20 juli. Få også med deg solidaritetskonserten «Somliga går med trasiga skor» søndag 4. august. En vakker historie om blues og fagforeningsarbeid. Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival!

• En folkefest av og for folket! • Notoddens historie har vært og er i stor grad fag-

• Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kultur-

bevegelsens og arbeiderklassens historie. Det er i fagbevegelsen som i bluesen – det er i møter mellom mennesker man skaper den gode stemningen og opplevelsen.

Bestill via lofavor.no/ferie og opplevelser, eller i LOfavør-appen. Betaler du med ditt LOfavør Mastercard har du billettforsikring inkludert. Les mer på lofavor.no/kredittkort Priseksempel ved utsatt betaling Nominell rente 18,30 %. Effektiv rente 19,92 %, kr 15 000, o/12 mnd.; kredittkostnad kr 1 281. Total kostnad kr 16 281.

opplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis! «Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet – derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år».

Stand: Har du spørsmål eller konkrete saker du ønsker å diskutere med noen? – Møt oss på LO stand midt i byen, fra torsdag t.o.m.lørdag, fra kl. 10.00 –18.00.

29


TILLITSVALGTSEKSJONEN Denne siden er ment å motivere og å gi informasjon – spesielt til våre tillitsvalgte. Vi setter pris på spørsmål og tips om saker du ønsker på disse sidene.

Redaksjonskomiteen (RK) består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen. Møteleder er: Marit Gabler De andre medlemmene er: Frode Ersfjord Astrid Sørvåg Anita Carlstad Tone P. Eriksen Rebecca Heggbrenna Florholmen

Send tips og henvendelser til postkasse@flt.no

Har du avtalt tidspunkt for sommerferien? Med tariffavtale har du rett til fem ferieuker i løpet av året. Ferieloven gir deg både rett og plikt til 25 virkedager ferie i løpet av året. Dette betyr i praksis fire uker med ferie, ettersom lørdag telles som virkedag. Den femte ferieuken er den såkalt tariffestede ferien, som er forhandlet frem av fagorganisasjonene. Ansatte over 60 år har enda én lovfestet ferieuke.

Avtal tidspunktet for ferien i god tid! Du bør ha avtalt tidspunktet for ferien allerede. I god tid før ferien plikter arbeidsgiver å drøfte tidspunktet for ferie med arbeidstaker eller tillitsvalgte. Som ansatt kan du kreve avklaring av tidspunktet for ferien din senest to måneder i forveien. Det er en fordel å avklare dette tidlig, ettersom arbeidsgiver i utgangspunktet ikke kan flytte på ferien mot din vilje etter at det er avtalt. (Det finnes unntak dersom det oppstår uforutsette hendelser.)

Er dere ikke enige om tidspunktet for ferien? Som arbeidstaker kan du alltid kreve at 18 feriedager (3 uker) skal gis sammenhengende mellom 1. juni og 30. september. Videre sier ferieloven at arbeidsgiver kan fastsette tidspunktet dersom dere ikke blir enige. I så fall bør du be skriftlig om en skriftlig begrunnelse for hvorfor ønsket ditt ikke kan imøtekommes. Dersom du gjør dette såpass formelt, vil det medføre at arbeidsgiver må gjøre en grundigere vurdering og gi en god forklaring. Kanskje kommer man da frem til at det kan la seg gjøre likevel, eller at dere finner frem til en alternativ løsning som kan fungere for begge parter.

Endring av ferietidspunktet Dersom arbeidsgiver ønsker å endre ferien din etter at dere allerede har avtalt tidspunktet, skal det drøftes med deg og eventuelt tillitsvalgt. Da er det viktig at du opplyser om de merutgiftene en slik endring kan medføre. Slike utgifter kan søkes erstattet hos arbeidsgiver. Vær oppmerksom på at du må opplyse om dette før i forkant før endringen gjøres. Slike utgifter kan ikke presenteres i ettertid slik at det kommer som en overraskelse for arbeidsgiver.

Sykdom i ferien Blir du syk, kan du kreve å få tilsvarende antall feriedager utsatt til senere. Det krever at du har legeerklæring, og at den og ditt krav om utsettelse leveres raskt etter ferien.

Takk for samarbeidet! Ledelse og Teknikk sin mangeårige redaktør Astor Larsen går av med pensjon til høsten, det samme gjør også grafisk designer og fotograf Tor Berglie.

Ferie som ikke ble avviklet – utbetaling eller overføring til året etter? Arbeidsgiver og arbeidstaker har begge plikt til å påse at ferie avvikles. Feriedager kan ikke «veksles om» til lønn. Dere kan imidlertid avtale å overføre inntil 12 virkedager (to uker) pluss den tariffestede uken. Om arbeidsgiver har skyld i at du faktisk ikke har fått avviklet ferie, kan du søke økonomisk erstatning.

Les på www.flt.no og i ferieloven § 6, 7 og 9.

Det blir da LO Media som overtar ansvaret for Ledelse og Teknikk. Kai Hovden er ansatt som ny redaktør og tiltrer stillingen i løpet av høsten. Redaksjonskomiteen vil benytte anledningen til å ønske Kai velkommen, og takke Astor og Tor for godt samarbeid.

Foto: Tor Berglie

Det kan bli enkelte endringer i Tillitsvalgtseksjonen fremover.

30


Nytt fra regionene

Rett på tråden

Region øst I region øst fortsetter vi å besøke medlemmer og tillitsvalgte i bedriftene. I juni skal vi bl.a. til flere Tine-lokasjoner. Er det flere som ønsker besøk for sommeren, ta kontakt! Vi kommer også veldig gjerne hvis noen vil ha tips og råd til å opprette bedriftsgruppe og rekruttere medlemmer og tillitsvalgte lokalt. 

Trenger din avdeling bistand fra regionrådgiver?

Foto: Marit Gabler

Ellers planlegges ny regionkonferanse og andre konferanser til høsten, og flere stands på studiesteder. Vi vil også vurdere å fortsette med kaffetreff for medlemmene på egnet sted en gang i måneden. Region øst ønsker alle en god sommer!

Fredrik Flesner

Ta kontakt med regionrådgiveren i din region ved å gå inn på https://flt.no/artikler/ regioner-i-flt/ eller ved å trykke på «Regioner i FLT» i hovedmenyen på flt.no. Du finner også kontaktinformasjon på regionrådgiverne ved å gå inn på «Kontakt» i hovedmenyen.

Jobber i Durapart AS. Er styremedlem i bedriftsklubben og vara i avdeling 009 Arendal Hvorfor ble du med i FLT? – Jeg har alltid vært organisert, også på tidligere arbeidsplasser. Grunnen til det er at jeg liker å være med å påvirke det som skjer på arbeidsplassen. Hva er grunnen til at du ble tillitsvalgt?

Foto: Tor Berglie

– Jeg har erfaring som tillitsvalgt fra tidligere, da var jeg i et YS-forbund i offentlig sektor. Gjennom vervene jeg har per nå, har jeg fått bedre innsikt i hvordan det fungerer i privat sektor. Hva har du lært som tillitsvalgt?

Følg oss i digitale kanaler • FLT nettside/flt.no • FLT Facebook: Søk @LedelseOgTeknikk • FLT APP: Last ned på Google Play eller AppStore. Søk FLT. • FLT Twitter: Søk @ledelseteknikk • FLT LinkedIn: Søk forbundets fulle navn

Sommertid for administrasjonen i FLT Fra 15.mai til 15.september er den ordinære kontortiden i FLT fra kl. 08.00 til 15.00. Resten av året er den fra kl. 08.00 til 15.50.

God sommer!

– Jeg kan mye om lover og regler etter mange år som tillitsvalgt. Ellers har jeg lært en del om det å hjelpe, her er det viktig å være bevisst på sin rolle. Jeg skal ikke ta over saken til et medlem, men veilede dem om hvor de kan finne hjelp. Hva er ditt beste rekrutteringstips? – Aktivitet i avdeling og bedriftsgruppe er avgjørende, og avholde møter og arrangementer som tiltrekker. Nylig henvendte jeg meg til forbundet for å få profilartikler. Jeg lagde små «goodiebags» til hver enkelt. Det falt absolutt i smak.

Hvilken politisk sak brenner du for og hvorfor? – Jeg syns bonuslønn kan fungere bra for å motivere til ekstra innsats. Da skal det ikke gå på individ, men på gruppe, team og avdeling. Ellers er pensjon en viktig sak. Det er lurt å planlegge rundt pensjon så tidlig som mulig. Hvordan kan FLT bli mer synlig? – Forbundet burde være mer synlig i pressen. I tillegg bør forbundet sentralt være synlig ute i avdelinger og bedriftsgrupper. Hva mener du er den viktigste tariffsaken og hvorfor? – Jeg har ingen spesiell sak. Hva liker du å gjøre på fritida? – Jeg har alltid vært aktiv med barna innen sport, men nå har de begynt å bli store. I tillegg er jeg glad i golf. Golf er kanskje en idrett hvor FLT bør investere i noen «giveaways», som golfballer for eksempel.

31


Foto: Tor Berglie

Til tross for flere store ulykker og terrorangrep den siste tiden, har flyskrekken i Norge gått ned siden 80-tallet. Den største risikoen ved å fly er fantasien vår.

Kilde: www.forskning.no

Færre har flyskrekk Bunaden er ikke bare et politisk plagg

Foto: Tor Berglie

– det er et internasjonalt forbilde for miljøvennlig klesbruk

I 1986 satte 5 prosent av befolkningen i Norge aldri sine ben i et fly. De hadde det forskerne kaller alvorlig flyskrekk.

I I 2015 var tallet bare 0,5. Likevel er flyskrekk en av de vanligste fobiene som finnes i verden i da Det finnes mange ulike grader av flyskrekk, fra de som ikke flyr i det hele tatt til de som er litt engstelige, for eksempel under letting og landing.

Mens bunadens politiske symbolkraft har vært løftet fram denne våren, har dens forbilderolle i miljøsaken blitt gjemt. Bunaden er et strålende eksempel på klær som ikke er offer for motens påståtte svingninger.

Hvor redd er du? 0 = Ikke redd i det hele tatt. 1 = Litt redd noen ganger. 2 = Alltid litt redd. 3 = Veldig redd noen ganger. 4 = Alltid veldig redd, men flyr likevel. 5 = Alltid veldig redd, noen ganger unngår jeg å fly på grunn av det. 6 = Flyr aldri på grunn av flyskrekk.

Nå som bunadspolitidiskusjonen er lagt død, dukker en spennende bunadsdiskusjon om politikk opp.

– Vi pleier å si at risikoen for å dø når man skal ut å fly er null – pluss skjebnen, sier professor og spesialist i psykiatri Øyvind Ekeberg. Han har lang fartstid i temaet flyskrekk og står undersøkelsen.

Unni Irmelin Kvam skrev i VG at «bunaden er et politisk plagg». Der minnet hun om at norske stortingskvinner i 2005 gjorde bunaden til galla-antrekk på Slottet, for å unngå terningkasthysteriet, og hvordan bunadsgeriljaen sprer sitt budskap ikledd bunader i lokale aksjoner mot nedleggelse av helsetilbud. Sist vi sjekket Instagram hadde emneknaggen #bunadsgeriljaen 1024 innlegg med bunadskledde mennesker. Bunaden har en politisk sprengkraft fordi den helt fra starten har vært et politisk plagg og stadig har evnet å bære skiftende budskap.

Hvem hører du på når du skal kjøpe vin? Følger du ekspertenes råd når du kjøper vin? Eller lytter du til anbefalingene fra en venn med peiling? Ny, norsk forskning kaster lys over dette.

Slik ble spørsmålet om flyskrekk presentert for personene i undersøkelsen:

Men hvor farlig er det egentlig å fly?

– Poenget er at risikoen for flyulykker er så liten at vi ikke klarer å få noe mengdebegrep for hvor liten den er. Derfor er det mest dekkende å si at den er null. Med skjebnen menes ikke at det er skjebnebestemt at noen skal dø under en flytur, men at man kan være ekstremt uheldig og dø i alle situasjoner man befinner seg i. Selv om mange kanskje liker å tro det, klarer vi aldri å eliminere all risiko, sier han. – Bør vi ikke egentlig være mer redde? – Nei, fordi det er så utrolig trygt å fly, gjentar Ekeberg. Virkeligheten har en evne til å korrigere for skrekkfantasier. Professoren mener at når vi mennesker nå har blitt så smarte at vi klarer å beherske luftrommet, krever vi en høyere grad av sikkerhet enn når det gjelder aktiviteter på landjorda.

Skal du kjøpe nytt stereoanlegg, bruker du trolig en del tid på prøvelytting før du kjøper. Ja, kanskje tester du også flere anlegg før du bestemmer deg? Og trenger du nye jeans, tar du gjerne tur i prøverommet. Det er to typer informasjon eller kvalitetssignaler når folk skal kjøpe opplevelsesprodukter: Uttalelser og vurderinger fra eksperter og kjøpsanbefalinger fra kompetente venner eller bekjente. Men folk foretrekker uansett anbefalte produkter – enten de er anbefalt av uavhengige eksperter ved et høyt terningkast eller at de er anbefalt av kompetente venner og bekjente. Det er nå gjennomført et eksperiment blant noen norske vindrikkere, som snart publiseres. Først ble vindrikkerne bedt om å se for seg situasjonen der de er på polet og skal kjøpe en rødvin de ikke før har smakt. Og så er betingelsene rundt dette valget manipulert langs dimensjonene litt/mye anbefalt av uavhengige eksperter, og anbefalt eller ikke anbefalt av en kompetent venn eller bekjent. Vinekspertene veier tyngst når venner ikke har sagt noe. Kort fortalt er det mye mer sannsynlig at folk kjøper en vin klart anbefalt av en uavhengig vinekspert (terningkast 5) enn en vin som er mindre anbefalt (terningkast 3). På samme måte kjøper folk heller en vin når den er anbefalt av en venn eller bekjent med peiling enn når så ikke er tilfellet.

Foto: Tor Berglie

Mye tyder også på at de uavhengige vinekspertenes anbefalinger veier tyngre enn rådene fra venner og bekjente i denne sammenhengen. Mendet finnes også en viktig nyanse; en såkalt interaksjonseffekt: De uavhengige vinekspertenes anbefalinger veier klart tyngre når viner ikke er anbefalte av venner og bekjente enn når de er det.

32


Forskere vil heller restaurere gammel skog enn å plante ny Forskere mener at internasjonale planer om å plante skog ikke vil være nok for å nå klimamålene. Verden e må redusere klimagassutslippene med 40-50 prosent innen 2030 for å begrense oppvarmingen til under 1,5 graders økning. Det enkleste og billigste er å fange opp karbon med naturlig skog. Plantasjer er nemlig mindre effektive. Dette er en skandale. De fleste mener skoggjenoppretting er å bringe tilbake naturlige skoger, men flere politikere kaller monokulturer for skogvern. Verre er det at klimafor-delene bli borte. Plantasjer er mye dårligere til å fange opp karbon enn det naturlig skog er. Naturlig skog vil også hjelpe mennesker i fattige områder, bevare biologisk mangfold. For å greie 1,5 graders-målet forsøker man å gjenopprette skog på størrelse med India, innen 2030. Land som satser på naturlig skog fanger opp 40 ganger mer karbon enn plantasjer og seks ganger mer enn skogslandbruk. Årsaken til at plantasjer er dårlige til å fange opp karbon er at de høstes omtrent hvert tiår, noe som betyr at karbonet som ble lagret i trærne, går tilbake i atmosfæren. Forskerne mener at for å nå klimamålet på 1,5, bør områdene heller blir brukt til å restaurere naturlig skog. Men naturlige skoger er ikke tilstrekkelig til å møte våre klimamål. Utslippene fra fossilt brensel og avskoging må også stoppe. Foto: Tor Berglie

Norge mangler god gravjord. Det kan fort bli et problem På flere norske gravplasser er jorden full av leire som gjør at gravens innhold ikke brytes godt nok ned. Nå jobber forskere for å finne ut om nye jordarealer egner seg som gravjord.

det bra. Problemet oppstår når jorden er slik at den holder tilbake så mye vann at oksygen ikke slipper til. Uten oksygen er det ikke bakterieliv som bryter ned organiske materiale. For god drenering, altså at jorden ikke klarer å holde på vann i det hele tatt, er heller ikke optimalt. Tørr jord gir bakterieliv, og kan føre til mumifisering. Gravferdsloven skal bidra til at det er ledig plass til minst tre prosent av befolkningen. Gravinnhold skal helst forsvinne i løpet av fredningstide på 20 å. Det betyr at en grav ikke kan gjenbrukes i denne perioden. Hvis innholdet ikke er nedbrutt etter dette, kan graven ikke brukes.

– Av jord er du kommet, til jord skal du bli, sier presten og kaster jord på kisten etter den er blitt senket i graven. En velkjent del av det kristne begravelsesritualet, men om det faktisk stemmer at du blir til jord er ikke alltid sikkert. På flere gravplasser er jordmassene slik at nedbryting av kister og det som er i dem ikke skjer. Dette i tillegg til befolkningsvekst og større pågang, fører til at flere opplever plassmangel og må utvide.

Det finnes retningslinjer for hvor godt nedbrutt gravinnholdet skal være før plassen kan gjenbrukes. Knokler skal blant annet være grove og ikke artikulerte, altså de skal ikke henge sammen slik de gjorde da de var i kroppen. Er det virkelig gode nedbrytingsforhold i jorden skal man helst ikke finne noe som helst etter fredningstiden .

Foto: Tor Berglie

Det blir trangere om plassen på norske gravplasser, og forskere undersøker nå om forholdene på nye areal ligger til rette for at en naturlig nedbryting faktisk kan finne sted. Det er nemlig slett ikke tilfellet overalt.

Derfor er det viktig at det gjøres grundige undersøkelser av massene på stedet og at kistegravfeltene blir bygget opp på riktig måte. Dette av hensyn til de pårørende og de som arbeider på gravplassen. Det også har en praktisk og økonomisk side ved seg.

Hans Jakob Nes er kirkeverge i Molde kommune. – Det er for få sentrumsnære gravplasser slik er nødt til å gå til innkjøp av nye areal. Utvidelsen skyldes økt pågang, ikke nødvendigvis manglende nedbrytning, sier han. Forskerne fant ut at jordmassene på de nye arealene egner seg som gravjord, men bare ned til en drøy halvmeter. Under dette fant de kompakt og klebrig leirjord med intakte planterøtter og annet organisk materiale – en tydelig indikasjon på at naturlige nedbrytningsprosesser i liten grad finner sted. Har jorden god drenering, og holder tilbake noe vann, er

33


Alle skader skal meldes til 02300 Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann­skader skal også meldes politiet. Spørsmål sendes på e-post til Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til: Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56) Sparebank 1 Gruppen, v/Magne Gundersen Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Postboks 778 Sentrum, 0106 Tekst Oslo. og foto: TERJE HANSTEEN Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Jeg har stillas til en verdi av kr. 75.000. Det ligger på min eiendom, utenfor garasjen. Er dette forsikret av innboforsikringen?

Flystreik

Foto: Tor Berglie

Kostbart stillas

På grunn av flystreik måtte jeg kjøpe en ny og dyrere billett med et annet flyselskap. Dekker reiseforsikringen merutgiftene mine? Reiseforsikringen dekker ikke tap, skade eller utgifter som direkte eller indirekte har sammenheng med streik.

Utstyr som stillas er omfattet av LOfavør innboforsikring. Når stillaset oppbevares ute, på egen eiendom er du dekket for tyveri og hærverk i forbindelse med tyveri.

Ved kansellering på grunn av streik skal flyselskapet gi deg pengene tilbake eller tilby en alternativ reise. Du kan kreve å bli ombooket snarest mulig eller på et senere tidspunkt.

Siden stillaset ikke er sikret når det ligger på din eiendom, er erstatningsbeløpet begrenset oppad til kr. 30.000.

Hvis du har fått tilbud om gratis ombooking og ikke benyttet deg av det, vil du nok bare få refundert billettutgiftene til den kansellerte reisen. Magne Gundersen

Ditt utstyr er betydelig mer verdt enn kr. 30.000 og derfor vil jeg anbefale deg å sikre det på en betryggende måte, eventuelt låse det inn i en bod, garasje eller lignende. Magne Gundersen

Er el-sparkesykkel dekket av innboforsikringen?

Airbnb i Spania Vi har leid et rom i Spania gjennom Airbnb. Dekker reiseforsikringen tyveri fra rommet eller merutgifter om utleier plutselig kansellerer? Tyveri fra rommet dekkes av reiseforsikringen, men verdigjenstander som for eksempel klokker, smykker og elektronikk må låses inn i safe eller oppbevaringsboks når du ikke bærer det med deg. Forsikringen dekker ikke merutgifter som følge av at utleier plutselig kansellerer. Dette er et forhold som reguleres i avtalen mellom dere som gjester og utleier. Jeg anbefaler å lese vilkårene nøye på forhånd samt sjekke anmeldelsene som verten har fått av tidligere gjester. Magne Gundersen

34

El-sparkesykkelen må som andre gjenstander være innelåst eller under oppsyn for å få full erstatning. Setter du fra deg sparkesykkelen på gaten og låser den, er den ikke omfattet av forsikringen ved tyveri. Jeg kan også nevne at det er en ansvarforsikring inkludert i LOfavør Innboforsikring som gjelder ved bruk av små elektriske kjøretøy. Skulle du være uheldig og skade noen kan denne forsikringen være god å ha, for slike skader kan bli kostbare. Det er viktig at du følger regelverket for bruk og ikke trimmer sykkelen for at den skal gå fortere. Brytes disse reglene kan du miste krav på erstatning. Magne Gundersen

Foto: Tor Berglie

Foto:iStock

El-sparkesykkel er som annet ordinært innbo og løsøre omfattet av LOfavør Innboforsikring og gjelder der du har din faste bolig. I tillegg er du dekket for tyveri hvis el-sparkesykkelen midlertidig er oppbevart i en annen bygning innenfor Norden.


MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Foto: Hallvard Bræin

Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262


Avsender: FLT • Pb. 8906 Youngstorget • 0028 Oslo

Nr 4-2019

Takk og farvel Det har gått 18 år siden jeg ble ansatt som redaktør i FLT. Det er til sammen blitt 142 numre av Ledelse og Teknikk, alle i tett samarbeid med Tor Berglie som har stått for layout og foto. En stor takk til han som har holdt ut med meg i alle disse årene. En stor takk også til de ansatte på forbundskontoret, ingen nevnt, ingen glemt. Alle har stilt opp når det har vært behov for råd eller hjelp. Og ikke minst en stor takk til alle medlemmer og tillitsvalgte. På alle bedriftsbesøk er Tor og jeg blitt godt mottatt. Det er blitt mange reportasjer og mange kopper kaffe.

Har jeg lært noe gjennom disse 18 årene? Ja, selvsagt. Først og fremst at fagbevegelsen er viktig, selv om jeg mente det når jeg søkte jobben i FLT, det var derfor jeg søkte. Men kanskje enda viktigere enn jeg trodde i 2001. Det er en kjent sak at undertegnede på enkelte områder har et annet standpunkt enn det FLT står for. Det gjelder for eksempel EU og EØS. Jeg har aldri sett på det som viktig å framheve mine personlige standpunkter. For først og fremst har jeg lært at det er viktig at vi fylker oss omkring det som forener oss, ikke det som splitter, at vi ikke rir egne kjepphester, verken politisk eller personlig.

La meg avslutte med et dikt av Bertolt Brecht: Jeg trenger ingen gravskrift, men Hvis dere trenger en gravskrift over meg Skulle jeg ønske at der stod: Han kom med forslag. Vi har prøvd dem. Med en slik innskrift ville vi alle bli æret – Astor Larsen

Profile for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og Teknikk nr 4 - 2019  

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og Teknikk nr 4 - 2019  

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk