Page 1

www.flt.no

Skanska:

Han ble vervet som student Nr 3 - 2017 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Haram:

Teknologi på øverste hylle på NordVestlandet

NorDan – hjørnesteinsbedriften på Moi i Rogaland


Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

INNHOLD Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) 23 06 10 29 Faks: (+47) 23 06 10 17 Webadresse: www.flt.no E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Lay-out: Tor Berglie Grafisk Design E-post: tor@glog.no Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 22.000 Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året

nr 3 - 2017

Leder

side

3

Nordan: Vindusfabrikk på trygg grunn

side

4

Varmt vann i springen

side

8

side

10

side

12

Haram: Verdiskapning i vest

Haram: Høyteknologiske båter

Haram: En aktiv FLT-avdeling SV: Nei til velferdsprofitørene 50 år som fagorganisert Ble vervet som student Vellykket arrangement i avdeling 22 På vei mot faghøyskole Seksuell trakassering Tips for tillitsvalgte Kryssord Nei til anbud

14 side 16 side 18 side 20 side 22 side 24 side 26 side 28 side 29 side 30 side

Fra «forskning.no»:

Forsidefoto: Tor Berglie

Teknikk, forskning, vitenskap

side

Bank og forsikring

side

32 34


R

EDAKTØREN HAR ORDET

astor.larsen@flt.no

Terror i Stockholm

7. april rammet terroren Sverige og Stockholm. En lastebil kjørte i stor fart inn i en menneskemengde på Drottninggatan med det mål å drepe og lemleste flest mulig. Flere ble drept, også barn, og mange ble skadet.

Den antatte gjerningsmannen er en 39-årig usbeker som skal ha fått avslag på sin asylsøknad. I sosiale medier har den tiltalte uttrykt sympatier for jihadistiske grupper som Hizb ut-Tahrir, Den islamske staten og al-Nusra. Det svenske samfunnet har taklet terrorangrepet rolig og sindig. Politi, brannvesen og sykebiler var raskt på plass. Folk har vist solidaritet og medmenneskelighet, og mange tilbød seg å hjelpe dem som hadde problemer med å komme seg hjem etter at T-banen og annen transport var stengt. Terroren i Stockholm har blitt gjennomført tidligere i andre europeiske byer, i Nice, Berlin og London. Gjerningsmannen har vært av samme type som i Stockholm. . Den salafistiske jihadismen er en realitet som det ikke går an å snakke vekk, og den har appell også til mennesker som er vokst opp her i Norge. Denne ideologien er nylig aktualisert av dommen mot Ubaydullah Hussain, som i en årrekke har rekruttert unge til IS-krigen i Syria og Irak.

Det norske salafist-miljøet rundt Profetens Ummah er de siste årene blitt kraftig svekket, men ideologien lever i beste velgående og trusselen fra den kan knapt undervurderes – til tross for at de aller fleste muslimer tar avstand fra vold og terror. Norske muslimer har vendt ryggen til det salafist-jihadistiske miljøet. Sammen med effektivt politiarbeid og straffeforfølgelse har det blitt resultater. Likevel har den voldelige ideologien fortsatt appell hos enkelte og må bekjempes med alle midler på linje med den kampen som tidligere ble ført mot voldelige, nynazistiske grupperinger. Terroren kan ramme igjen, uansett hvilke krefter som blir satt inn for å bekjempe den. Det er umulig å stenge av alle veier i en by, og det er umulig å hindre at lastebiler blir stjålet og brukt til terror. Men det må gjøres mest mulig for å minimalisere omfanget av terror og muligheten til å gjennomføre aksjoner. Det må bli klart for alle at god integrering av personer

som kommer nye til Norge er viktig. Det er videre viktig at alle i Norge blir behandles likt, enten de er kristne, muslimer eller ateister for den saks skyld. Dersom grupper blir forskjellig behandlet kan det lett føre til bitterhet og demed øke faren for terrorhandlinger. Et velfungerende liberalt samfunn er det beste vernet i kampen mot mørke krefter.

Astor Larsen Redaktør

3


Fra flom til ny flyt Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE/NORDAN

E

kstremværet Synne slo tiI i begynnelsen av desember 2015. Det gikk hardt utover den sørlige delen av Rogaland, og Moi hvor NorDan har sin viktigste fabrikk, var ikke noe unntak. Det var snakk om 150-års flom. Samlet sett kom skadene opp i over 300 millioner kroner, da er ikke skader på biler, båter og campingvogner med i tallene fra Norsk Naturskadepool. Det er heller ikke skader på infrastruktur som veier og jernbane. Ekstremværet slo altså til mot NorDans vindusfabrikk. Det er Øyvind Hognestad, FLTs kontaktperson på bedriften som forteller: - Hele fabrikken sto under vann. På det høyeste gikk det 90 cm opp på veggene. Størstedelen av arbeidsstokken ble permittert, men noen ble jo tilbake for å rydde og tørke opp. Først til påske var alt i gjenge, kan Hognestad fortelle.

Så vil han fortelle om eierne av bedriften: NorDan ble grunnlagt i 1926 og har dermed over 90 års erfaring i bransjen. Bedriften  har i dag vokst til et konsern med ca. 1500 medarbeidere og en konsernomsetning på 2,2 milliarder kroner. Men det begynte i det små. I 1919 kom den nyutdannede hjulmakeren Johannes Rasmussen fra Sjælland til Stavanger for å få seg arbeid mens han venter på visum til USA. Han får arbeid hos Byggmester Karl Sunde og avanserer til formann 25 år gammel. I 1922 kommer han til Moi på grunn av et byggeoppdrag, og han blir kjent med Tøri Tonette Skjeggestad. I 1925 bygger han bolig. De får tre sønner som arbeider hele sin karriere i bedriften. I 1926 innreder han et verksted på 28 kvm hvor det blir snekret vinduer, dører, trapper og annet.

Verst gikk det utover motorer og det elektriske anlegget. Alle motorer ble sendt til Danmark for å reparert. Og alt som var produsert og sto i fabrikken og kom i kontakt med vann, måtte kastes.

- I dag er det tre sønnesønner av Johannes Rasmussen som står for driften av NorDan, forteller Hognestad. – Og vi er veldig forøyde med at bedriften er lokalt forankret, de er opptatt av samfunnet her på Moi. De ville satse etter storflommen, det var jo ingen selvfølge. Men de investerte 65 millioner. NorDan er jo en nøkkelbedrift her på Moi.

- Alle vinduene måtte skrotes, forteller Hognestad.

Nye tider

- Gode nok priser, det er hovedutfordringa, påpeker Hognestad. Men vi har et godt salgsapparat og NorDan er en sterk merkevare, påpeker han.

Det aller viktigste i tid framover er å få bedre flyt i produksjonen, forteller Hognestad. I dag er det kanskje 30 trucker som kjører rundt og flytter på produktene. Vi må få til at vi tar varer inn i den ene enden og får ut vinduene i den andre enden – uten å måtte dra halvferdige produkter på kryss og tvers.

For NorDan har jo konkurrenter, ikke minst fra import.

Og de er godt i gang, det kunne Ledelse og Teknikk se med selvsyn. En tur gjennom fabrikken

Utfordringene Den største utfordringen er å holde kostnadene nede:

4

Vi merker jo at det er mye import av dører og vinduer. Vi har jo forsøkt å løse dette ved at vi også har etablert oss i Polen. Alt glasset vi bruker kommer fra Polen. Det blir sendt på trailer til Moi. Alle trevarene kommer fra Finland, det blir mange billass i løpet av en uke.


2016 ble et svært godt år for NorDan – til tross for flommen som rammet bedriften på Moi i desmber 2015. Og NorDan er viktig for lokalsamfunnet, vi snakker om en hjørnesteinsbedrift. 5


viser hvor det blir bygget om for å få til denne flyten. Dessuten kommer det stadig nye avnserte løsninger på plass i dører og vinduer. Det gjelder ikke minst på låsesida. Nå kan alt styres via mobiltelefonen. Ringer det på kan du se i mobilen hvem det er selv om du er utenlands. Og bedriften tenker på framtida, den er opptatt av å ta inn lærlinger. - Vi tar inn 4-5 stykker hvert år. Noen kan komme rett fra 10. klasse. Mange er svært flinke selv om de ikke er best i teori, påpeker Hognestad.

det jo ikke så mye å snakke om etter at Fellesforbundet har forhandlet ferdig.

Nesten alt blir produsert etter ordre.

- Blir Addisco brukt av medlemmene?

- Vi produserer ikke for lager, forteller Hognestad. - Jo forresten, om vinteren er det litt produksjon for lager, men ellers lages alt på ordre. Det er mye logistikk som skal til for å få det til å gå i hop, alt glasset fra Polen for eksempel kommer på ordre og blir levert til oss i riktig størrelse og pakket i riktig rekkefølge.

- En holder på nå, og to har søkt og ønsker å begynne til høsten. Bedriften betaler jo inn til dette, og bør jo få noe igjen for det.

- Det er vel en del brekkasje på alt glasset? - Noe er det jo, det skal ikke så mye til . Glasset kommer landeveien på trailere, og en uheldig bråstopp kan jo være nok. FLT FLT er selvsagt representert på NorDan. - Her på Moi er vi 22 medlemmer, i Egersund er det 11 og på Otta er vi seks, forteller Hognestad som tydeligvis har full oversikt. Nito har kanskje fem eller seks medlemmer. FLT har medlemmer både på Teknisk funksjonæravtalen og Arbeidslederavtalen. Den store aktiviteten er det vel ikke, men vi forsøker å drive litt sosial virksomhet. Og dessuten har vi jo lønnsforhandlinger. Men ofte er

6

På runden rundt i bedriften treffer vi på Kjell Morten Skåland, medlem av FLT og tidligere studieleder i avdeling 22. han har tatt flere kurs i Addisco-regi. - Jeg ønsker med tid og stunder å ta en MBA, forteller han. Akkurat nå har jeg en pause i studiene fordi jeg bygger hus. FLT har jo fantastiske på etter og videreutdanning. Vi knuser jo Nito på det området. Det er viktig for den enkelte og for bedriften at de ansatte har kompetanse, påpeker han. Besøket på NorDan går mot slutten. Det blir å kjøre halvannen time til Sola og flyplassen med en følelse av å ha vært på en mønsterbedrift.

En viktig arbeidsgiver Nordans fabrikker er hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene, og NorDan er en viktig arbeidsgiver både i Norge, Sverige og Polen. Nordan teller i dag rundt 1400 medarbeidere fordelt på ledelse, salg og marked, produksjon og produktutvikling. Europeisk tilstedeværelse Hovedmarkedet til NorDan er Norge, Sverige, Storbritannia og Irland, men Nordan eksporterer også til en rekke andre land. Hovedkontoret ligger på Moi i søndre Rogaland. Nordan har fabrikker på Moi, Otta og Egersund i Norge. I Sverige har Nordan fabrikker i Värnamo, Kvillsfors og Tanumshede. Det fins også en fabrikk i Wolsztyn i Polen. Tradisjoner for kvalitet Helt siden etableringen i 1926 har Nordan produsert innovative produkter av høy kvalitet med trevirke som viktigste råvare. Selv om mye har skjedd innen produksjonsteknikker måler Nordan seg fortsatt o på kvaliteten på håndverket som blir levert. Bedriften har dører og vinduer i årene, og lange tradisjoner for kvalitet.


7


Varmt vann døgnet rundt Neste gang du tar en dusj, send en vennlig tanke til Hokksund. Til familiebedriften OSO Hotwater som iherdig har produsert varmtvannsberedere sammenhengende siden 1932. Fortsatt er bedriften den ledende produsenten i Europa av dette viktige produktet.

8


D

Dette er OSO Hotwater

et er travelt i Hokksund, men ikke verre enn at fire karer har tatt seg tid til en prat med medlemsbladet. De fire er naturligvis alle FLT-medlemmer, og det var et naturlig skifte fra Fellesforbundet til FLT da de for ikke så mange år siden fikk nye stillinger hos OSO Hotwater. I alt er de åtte medlemmer, men innrømmer at de nok kunne ha vært flere, hadde de bare spredt det gode budskapet. Fordeler med private eiere Mange har jobbet lenge i bedriften, det snakkes om folk med fartstid på over førti år. Har man først kommet til OSO Hotwater, så blir man her. Det er svært liten turnover. Kai Breche (52) kan skilte med snart 30 år på samme sted, mens Tom Krogsund (53) har vært her siden 2001, Johan Breche (46) kom hit i 2007 og det samme gjorde Bjørn Natland (46). I dag er de 125 ansatte i Hokksund, 25 i Åmål i Sverige og 15 i England. Men Kai kan huske at de var flere for noen år siden. – Vi var nesten 130 operatører i 2008, da gikk linjene for fullt. I løpet av den tiden jeg har vært her, har det jo gått opp og ned. Jeg kan bare huske én permittering i løpet av snart 30 år, og så har det vært noen få oppsigelser, men mer har det vært snakk om frivillig avgang, sier Kai. Han legger til at folk trives godt, arbeidsmiljøet er godt og lønningene er greie. Folk er dedikerte og har en god porsjon yrkesstolthet. Det er ryddige forhold og kort vei til ledelsen. Både Kai og Tom sitter i konsernstyret. – Dere jobber i en familiebedrift. Fordeler og ulemper ved det? De trenger ikke lang betenkningstid for å svare på det spørsmålet. - Jeg synes det er en stor fordel med private eiere. I dag er det tredje generasjon som driver bedriften og de er genuint interessert i å produsere beredere, og ikke tenke profitt. Daglig leder og deleier Sigurd Braathen er veldig flink til å investere og pløye pengene tilbake til bedriften, årlig investeres det for rundt 15 millioner. Pengene de tjener er bundet opp i fabrikken, dessuten har det ikke vært

OSO Hotwater har spesialisert seg på produksjon av varmtvannsberedere. Bedriften startet sin virksomhet i Oslo i 1932 og flyttet hovedvirksomheten til Loesmoen ved Hokksund i 1964. Siden 1984 har bedriften vært en del av konsernet OSO Hotwater Group, som har flere datterselskaper i Norge, samt i Storbritannia.

De ser ingen grunn til å skifte jobb, for trivselen er høy hos OSO Hotwater i Hokksund. Fra v. Johan Breche, Bjørn Natland, Kai Breche og Tom Krogsund.

noen gullår hos oss, vi merket jo også finanskrisa, forklarer Tom. Må være på høyden OSO Hotwater er nærmest enerådende på det norske markedet når det gjelder varmtvannsberedere, per dags dato har de rundt 70 prosent av markedet. Konkurrentene i Norge er Høiax og et par mindre produsenter. I Europa er det mange produsenter av varmtvannsberedere, og OSO Hotwater konkurrerer med alle. Bedriften eksporterer i dag rundt 30 prosent, men målsetningen er hele tiden en voksende eksportandel. Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

- Eksportmarkedet er det vi skal vokse på, her skal vi få et høyere volum, og derfor investeres det også mye. OSO er stadig på jakt etter nye markeder, men ting tar tid, og den siste kunden vi fikk i Tyskland tok det fire år å etablere et samarbeid med, sier Kai. Det skjer stadige forbedringer av produksjonen, flaskehalser lukes vekk for å få til en mer strømlinjeformet produksjon og det automatisere hele tiden. Men automatiseringen går imidlertid ikke ut over antall ansatte, understrekes det, den bare gjør ting lettere. Alle tiltakene skaffer bedriften flere kunder, men også mer krevende kunder. Nye EU-direktiver krever også sitt. Det betyr også stadig kursing og kompetanseheving av ansatte, ting står aldri stille og de medlemsbladet snakket med,

føler at de hele tiden lærer noe nytt. En egen utviklingsavdeling kan OSO Hotwater også skilte med, hvor flere ingeniører er i sving. Så er da også resultatet et produkt med topp kvalitet og svært miljøvennlig, mener de. Bare det siste året har vannforbruket gått ned med en tredjedel, strømforbruket har også gått ned. Ulike jobber FLTerne vi fikk snakket med, har ulike roller hos OSO Hotwater. Alle har gått gradene fra produksjon til de jobbene de har i dag. Kai er linjeleder på eksportlinja og kaller seg også for personalleder for de som er i produksjonen, det innebærer blant annet at han må ta seg av sykemeldinger. Tom er assisterende sveiseleder og ansvarlig for stålmottaket, hans jobb er å kontrollere at sveisen sitter og det som måtte dukke opp av reparasjoner av sveiseapparater. Så er det Johan som er innkjøpsansvarlig på produksjonsteknisk avdeling, noe som betyr innkjøp av ting til produksjonen for å holde den i gang, mens Bjørn er kvalitetskontrollør av innkommende varer som brukes i produksjonen.

Grunnleggeren av bedriften, Reidar Frölich Braathen, var smed og flyløytnant, og han var en pioner innenfor elektriskog autogen sveising av rustfritt stål. Den første bedriften lå ved Akerselva. Hovedproduktet var helt fra starten varmtvannsberedere i helsveiset stål, men det ble også produsert benkebeslag, kokegryter, vedkjeler og annet utstyr for industribedrifter, storkjøkken og sykehus. Alt før andre verdenskrig hadde bedriften en arbeidsstokk på 100 mann. I 1964 ble produksjonen i Oslo flyttet til Hokksund i Øvre Eiker, der det ble bygd opp en moderne fabrikk som muliggjorde ekspansjon for produksjon av varmtvannsberedere til massemarkedet. I 1971 var OSO den første i verden til å serieprodusere rustfrie varmtvannsberedere, og bedriften har seinere beholdt posisjonen som den ledende produsenten i Europa. OSO har siden starten vært en familiebedrift. Sigurd Braathen er i dag hovedaksjonær og administrerende direktør, mens broren Christoffer Braathen er sentral i arbeidet med design og produktutvikling. 25% av produksjonen selges til såkalte «OEM-kunder», det vil si til andre produsenter av grønne teknologier for oppvarming av bygninger, der varmtvannsberedere inngår som en del av varmepumpeanlegg, solfangere og biobrenselløsninger. OSO har i mange år hatt en klar miljøprofil og fikk i 2004 prisen for Beste Miljø og ENØK produkt i 2004. (Kilde: OSO Hotwater/Wikipedia))

– Jeg sjekker da at de er bra nok før de blir montert på berederne. Jeg er også kalibreringsansvarlig for alt verktøy og kjører produkttester for å teste holdbarhet. De andre medlemmene som ikke var tilstede da medlemsbladet var innom, er Steffen Overaa, Roy Magnussen (som har tatt videreutdanning via Addisco), Magne Baklid og Jostein Bredesen.

9


Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Haram er ikke en stor kommune, men verdiskapinga er stor. I Brattvåg og Søvik finner du ikke mange børsmeklere eller papirflyttende byråkrater, men industriell ekspertise, enten du er operatør, tekniker eller leder. FLT er selvsagt godt representert på de store bedriftene i kommunen, Vard og Rolls-Royce.

Verdiskaping i vest Det er Ravinthrakumar Suntharalingam som tar imot Ledelse og Teknikk i Søvik og Vard Group. Heretter bare kalt Kumar. Du skjønner hvorfor.

10


11


Høyteknologisk båt

M

en Kumar som er leder avdeling 109, er ikke alene, og det er Bjørn Arne bakken, nestleder i bedriftsgruppa og studieleder i avdelinga som først griper ordet. Han vil snakke om Addisco. - Jeg var til stede på arrangementet i Bergen i januar. Det var et fantastisk arragement, og jeg kan bare si: Jeg var utrolig stolt av å få være tildelt diplom. Adisco er utrolig viktig for forbundet. Kursene til Addisco er sykt gode. Det er et godt argument for å verve medlemmer. Det er jo noen som ikke vil melde seg inn i FLT på grunn av den nære kontakten med Arbeiderpartiet. Men tilbudene fra Addisco skulle de gjerne hatt. (En liten parantes her, ved valget i 2015 ble Fremskrittspartiet det nest største partiet (21.3) etter Senterpartiet (21.4). Arbeiderpartiet kom først på tredjeplass (20.1). Skipsbygging Det er skip de driver med på Søvik. Det ligger to båter der tiden. De er spesielt opptatt av dykkerbåten, et høyteknologisk vidunder som skal leveres til Singapore. Den skal altså brukes

12

i forbindelse med dykking på dypt vann, for å reparere eller legge ut kabler og rør. Dykkerne er inn i trykkameret i 28 dager, det er ikke akkurat danseplass der inne. - Jeg skulle hatt godt betalt for å ha en sånn jobb, utbryter fotografen. - De har godt betalt, påpeker studieleder Bakken lakonisk. Her er det tenkt på sikkerhet. Skulle det mot all formodning oppstå en brann om bord, kan båten deles av i to slik at brannen ikke vil spre seg til hele fartøyet. Det fins selvsagt et ekstra kontrollrom som kan styre det hele om ulykken skulle være ute. Skrogene til de fleste båtene blir bygd i Romania, og så slept til Nord-Vestlandet. - Men all utrustning skjer her på Søvik. Når båtene går herfra er de tipp-topp. Og det er mye som skal til, det skal sveises og

snekres, det skal males og legges rør og strøm. Sveisung er Kumars område. Maling har Bakken ansvaret for. - Og det er ikke bare å male i vei. Alt skal dokumenteres og loggføres. Det er rederiet som bestemmer fargen, forteller Bakken. Cruiseskip Som kjent er offshoremarkedet for nedadgående – i det minste midlertidig. - Det ligger tre supplyskip i opplag ikke langt unna, forteller FLTerne, dere kan se dem når dere kjører tilbake til Ålesund. Vard Group, som for


øvrig er italiensk eid, satser nå mer på cruiseskip og vi skal bygge fire stykker. Verftet på Søvik er ikke verdens største. Det har ca 170 fast ansatte. - Men når det er på det mest hektiske her, kan det være mer enn 1000 personer innenfor portene her. Det er de fast ansatte og innleide. Det fargerike fellesskap Kumar kommer opprinnelig fra Sri Lanka. Det framgår av navnet hans – hvis du skriver ut det hele, det er på 28 tegn – at han er tamil. - Jeg er fra Jaffna, den største tamilske byen på øya. Jeg kom til Brattvåg i 1986 og ble faglært sveiser, forteller han. Nå har han rykket opp i gradene, men de to barna hans kommer nok til å gjøre det enda bedre. De studerer begge i Trondheim. Kumar ble valgt til leder i avdeling 109 for tre år siden. - Den gangen lå avdelinga nesten helt nede, forteller han. Nå er det blitt masse aktivitet. Mer om det på neste side.

Haram Haram er en kommune på Sunnmøre i Møre og Romsdal, har ca. 9000 innbyggere. Den grenser i øst mot Vest-nes og i sørøst mot Skodje. Over Grytafjorden i sør ligger Ålesund kommune, og mot vest ligger øykommunen Giske. Mot nord i Harøyfjorden er kommunene Sandøy og Midsund. Kommunesenteret i Haram er Brattvåg, med 2300 innbyggere. Kommunen har mye industri, der de største bedriftene er VARD (tidligere STX) i Brattvåg og Søvik, og Rolls-Royce i Brattvåg, Tennfjord og på Longva. På grunn av mangel på arbeidskraft har lokalindustrien importert arbeidskraft, hovedsakelig polakker.

Styret i FLT Avdeling 109 Haram: Fra venstre bak: May Iren Skarbø Giske, Børge Solem, Bjørn Arne Bakken Sittende foran: Ravinthrakumar Suntharalingam, Gry Haukås og Sten Haugen.

13


Ned til fire dagers uke Rolls-Royce er den andre hjørnesteinsbedriften i Haram. Den ligger i Brattvåg, senteret i kommunen. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Det er ikke akkurat full fart på Rolls-Roce for tida. Et oppslag på Internett forteller om mange nedbemanninger og permitteringer de siste åra. - Det har vært tre tøffe år, forteller Aleksander Nedrevold, hovedtillitsvalgt på Rolls-Royce Marine. Og ennå er det ikke helt over: - Vi skal ned på fire dagers uke, kan han fortelle. Det skjer for å unngå permiteringer, en mer rettferdig byrdefordeling. Men det må understrekes at dette ikke skal gå utover kundene eller leveringsfristene vi har. Uansett: Vi er nødt til å senke kostnadene. - Nedbemanninger og permitteringer har vel også gått utover FLT-medlemmene på bedriften? Jo, men vi har ikke tatt den verste støyten, det har gått verst utover Fellesforbundet og Nito.

14

- Og hvem er den største konkurrenten til FLT her på Rolls-Royce? - Det er Nito, helt klart. De har vel en rundt 80 medlemmer. FLT-gruppa har vokst fra 37 til 60. Det er for øvrig hele seks klubber her på huset, og et godt samarbeid mellom disse seks Vokse Det har vært en bemerkelsesverdig vekst i avdeling 109, både i antall medlemmer og ikke minst i aktivitet. For tre år siden møtte det opp tre stykker på årsmøtet. I 2017 var det 30 personer til stede. På Rolls-Royce har FLT vokst fra 37 til 60. – Hvorfor denne veksten? – Økt aktivitet i avdelinga, sier Nedrevold. Mange blir med på grunn arrangementene som avdelinga drar i gang Det skjer en del sosiale tiltak, det er viktig. At Jonny Simmenes kom oppover hit ble jo også en liten snakkis.


«Dere er flinke til å promotere dere» er en kommentar vi ofte får. Han forteller videre: - Vi har en økt aktivitet inn mot regionen. Vi har deltatt på regionssamlinger flere ganger. Dessuten har aktiviteten i Haram smittet over på Ålesund, som er på vei oppover. Vi samarbeider om kurs. Ålesund har andre problemer enn oss, det er mange små bedrifter hvor FLT har medlemmer, de har ingen store bedriftsgrupper. - Hva gjør man konkret for å verve medlemmer? – Man spør potensielle medlemmer, så enkelt er det. Den største grunnen til at man ikke har meldt seg inn, er at man ikke er blitt spurt, påpeker Nedrevold. Så legger han til: – Vi kjenner hverandre godt her i Haram, vi kan støtte hverandre når det er nødvendig. Og vi

fikk forresten et ntt medlem i dag (6. april), det var en overgang fra Negotia. Tilbake til start Så vender vi tilbake til Vard og Kumar som er leder i avdeling 109. Han ble altså valgt for tre år siden og Bjørn Arne Bakken sier følgende om han: - Han er bare så utrolig flink til å organisere. Han sørger for at alt ligger til rette. Så har vi andre – inkludert meg selv – som er flinke til å dra med oss folk på arrangementer og kurs. Men organiseringa av det hadde ikke jeg klart. Det er vel det som Drillo i sin tid kalte «komplimentære ferdigheter». Det har alltid gitt resultater. Og det må understrekes: En av grunnene til at Ledelse og Teknikk tok turen til Nord-Vestlandet var snakket som gikk etter FLTs superkurshelg i januar i år. Dere dominerte avdeling 109.

- Vi var jo 18 stykker på Sørmarka og superkurshelga forteller Kumar. På et kurs vi avhold i Ålesund var vi 25 stykker. Og på et kurs vi skal arrangere til høsten har 40 stykker meldt sin interesse. Vi er en avdeling i siget. Altså kursing, sosiale arrangementer og samhold. Samholdet holder helt til kommunesammenslåing blir diskutert. En er for å slå seg sammen med Ålesund, en er mot og en vil ha folkeavstemning og ikke tvang. Alt er som det skal være i Haram. For på spørsmål om det ikke kunne lages en storkommune som også omfatter Molde, var svaret unisont NEI. - Det kommer ikke på tale, som det ble sagt. Fogderiene lever i beste velgående i Møre og Romsdal.

15


NEI til velferdsprofitørene Hvor står nå egentlig SV i dag. Hvilke politiske punkter mener Lysbakken er viktigst nå som stortingsvalget nærmer seg? Lysbakken sitter på et pent kontor på Stortinget og kaster seg ut i en utligning om SVs prioriteringer.

Det er en strålende dag i Oslo, og Audun Lysbakken, leder i Sosialistisk Venstreparti (SV), er i strålende humør. Han har nettopp fått se en meningsmåling hvor SV er langt over sperregrensen. – Det er jo hyggeligere å være partileder nå det går bra, kommenterer han.

– Kampen mot ulikhet, mot forskjells-Norge, er det viktigste. Vi har jo en regjering som heier fram økonomiske forskjeller, som tjener den økonomiske eliten. Vanlige folk derimot opplever kutt i sosiale ytelser. Dette må vi ta et oppgjør med. Lysbakken snakker både på innpust og utpust. Han er ivrig etter å få fram budskapet – uten å bli avbrutt av motdebattanter eller en programleder i en eller annen radiokanal. – SV har laget en brosjyre med 35 konkrete tiltak for å gjøre forskjellen i Norge mindre. - Du trenger ikke ramse opp alle 35 tiltakene, ta de viktigste punktene. – Ok. Jeg skal nevne fem punkter sier han.

16

verre, og arbeidsgivernes makt større. EØS-avtalen må ikke få lov til å gå foran norske arbeidstakeres interesser». 3. Vi må få kontroll over boligmarkedet. Slik prisene er blitt har jo ikke vanlige folk en sjanse til å skaffe seg en bolig. 4. Norges ressurser, vi må ha et stekt offentlig eierskap, det gjelder fra fisk til jernbane. Vi vil grunnlovsfeste at fisken skal komme kysten til gode, og at fellesskapet eier fisken. Vi ønsker at jernbanen skal være i offentlig drift og eie. Hjemfallsretten over vannkraften må bestå. Det er meningsløst å selge evigvarende ressurser. 5. Bedre fordeling, vi må sørge for at som har minst får mer å leve av. Husk at i dag lever cirka 100.000 barn i fattigdom. Å øke barnetrygden er et enkelt tiltak for å gjøre noe på dette området. Pensjonene vokser ikke i dag, det må vå vi gjøre noe med. Fagbevegelsen

1. Rigge om skattesystemet, det er svært viktig. Dagens blå-blå regjering gir jo lavere skatt til eliten. Dette skjer systematisk. SV vil ha skattekutt for vanlige folk.

– Hadia Tajik, nestleder i Arbeidrpartiet, hvedet i forrige nummer av Ledelse og Teknikk at den blå-blå regjeringen driver med fagforeningsknusing. Er det en karakteristikk du er enig i?

2. Vi må ta tilbake kontrollen over arbeidslivet. Som det heter i brosjyren vår: «Norge må avvise direktiver som gjør arbeidslivet

– Ja, det er jeg. Det som er viktig å huske på er at organisasjonsgrad og likhet henger sammen. Et samfunn hvor fagbevegelsen står

svakt vil også preges av ulikhet. - Bjørnar Moksnes, leder i Rødt, hevdet i Ledelse og Teknikk nummer 1 i år at bemanningsbransjen er i ferd med å ødelegge norsk arbeidsliv og fremmer organisert kriminalitet. Kommentar? – SV ønsker dagens utleiepolitikk vekk. Vikarbyråenes jobb må være å skaffe vikarer og ikke noe mer. Vi vil tilbake til loven slik den var før 2001. Arbeidsmiljøloven – Arbeidsmiljøloven er jo blitt endret de siste årene, hva vil skje på det området? – Vi vil fjerne alle de forverringene som dagens regjering har innført. Det er viktig å verne om arbeidstid og fritid. Og det er viktig at fast jobb blir regel nummer 1. Høyre og Fremskrittspartiet har svekket retten til fast jobb. På dette punktet må Arbeidsmiljøloven være klokkeklar. Vekst og attføring – Vekst og attføringssektoren er under press. Det anbudssystem den nåværende regjeringa har innført har ført til helt bissare utslag, det hevder eksperter som har satt seg inn i spørsmålet. – Her skal jeg være ærlig å si at jeg ikke kan detaljene rundt disse spørsmålene. Det er Karin Anderesen i stortingsgruppa vår som kjenner til dette.


Tekst: ASTOR LARSEN

Foto: SCANPIX

Her får undertegnede et like hakeslepp. En politiker som innrømmer at det er spørsmål han ikke kan noe særlig om, enda til en sak som angår de aller svakeste i samfunnet. Men Lysbakken tar seg raskt inn. – Norge har en regjering som er markedsfundamentalistisk. Den mener at produksjon av velferd knapt skiller seg fra annen produksjon. Den blå-blå regjeringa mener at alt egner seg for anbud og kommersialisering. Det er virkelig et ytterliggående standpunkt. Senasen er slutt. Lysbakken har – som politikere flest – mange jern i ilden. En halv time kunne han avse (det var nøyaktig samme tidsbruk som Hadia Tajik innvilget). Et innslag i radoen venter for Lysbakken som fornøyd haster av sted. Han minner igjen om at siste meningsmåling viser at SV er godt over sperregrensa på fire prosent. En ukes tid seinere har SV igjen falt under sperregrensa i følge en ny meningsmåling. Det ligger altså an til en gyser av et stortingsvalg, spennende for alle trofaste SVere, men også for alle som vil ha vekk dagens blå-blå regjering. 11. september får vi svaret.

Sosialistisk Venstreparti Sosialistisk Venstreparti (SV) er et norsk politisk parti som ifølge sitt arbeidsprogram definerer seg som «et sosialistisk parti, et miljøparti, et fredsparti og et antirasistisk parti».[3] SVs ungdomsorganisasjon er Sosialistisk Ungdom (SU). Partiet ble stiftet i 1975, men har røtter i Sosialistisk Folkeparti (SF), som ble etablert i 1961, og i valgsamarbeidet Sosialistisk Valgforbund (1973–1975), som i tillegg til SF omfattet NKP og en liten gruppe venstreutbrytere fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen for at SF og senere SV ble etablert var misnøye med Arbeiderpartiets vestlig-orienterte utenrikspolitikk under den kalde krigen. Fra 1960- til 1980-tallet stod utenrikspolitikken, spesielt arbeidet for vennskapelige forbindelser med østblokken og opposisjon mot Norges NATO-medlemskap, sentralt i SFs og SVs politikk. Partiet var nær ved å splittes i 1999, da partiledelsen og stortingsgruppen støttet NATOs krig mot Jugoslavia. Fra 2005 til 2013 deltok partiet i en regjering ledet av Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg. I stortingsvalget 2013 fikk partiet 4,1% oppslutning] og partiets stortingsgruppe består av 7 representanter. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 fikk partiet henholdsvis 4,1 og 4,3 % oppslutning, Audun Lysbakken er partileder og parlamentarisk leder.

17


50 år som fagorganisert Tekst: MARIT GABLER Foto: TOR BERGLIE

- Fagforeningsarbeid og politikk er en livsstil og det vil det fortsatt være. Jeg vil nok bruke litt tid på omstilling fra yrkesaktiv til pensjonist, men jeg gir meg ikke helt, sier Kåre Wickholm. Som pensjonist vil han få bedre tid på hytta i Risør, med kona Bente som han har vært lykkelig gift med i 39 år, og sine 3 barn og 6 barnebarn. Ved siden av politikk og fagforeningsarbeid har båtliv vært en hobby i mange år og nå vil det bli bedre tid til turer med «skjærgårdskipet» (18 fots motorbåt). Imidlertid har Kåre allerede fått forespørsel om å engasjere seg i FLTs pensjonistforening i avdeling 4 Oslo og Akershus. Engasjementet har han hatt med seg siden han flyttet fra Kongsberg som 17 åring og begynte som læregutt på NEBB (Norsk Elektrisk & Brown Boveri A/S) i 1966. Startet som 17- åring på «NEBB» NEBB var den gang en stor bedrift med rundt 4500 ansatte i konsernet og eget læreguttverksted på Skøyen. Læretiden var 3 år og 10 måneder. For Kåre resulterte læretiden hos NEBB ikke bare i fagbrev som dreier, men også i et livslangt engasjement for fagforeningsarbeid. Fagforeningsarbeidet vekket igjen interessen for politikk. - «Oslo Jern og Metall» (nå Fellesforbundet) hadde egen orientering på læreguttverkstedet og jeg ble vervet. Etter en stund begynte jeg å delta aktivt på møtene og samlingene, forteller han. - Jeg ble med fordi jeg ville påvirke egne og andres arbeidsvilkår. Når arbeidstakere står sammen i en fagforening er muligheten større for å påvirke og bidra til endringer. Dessuten appellerte verdiene i fagbevegelsen til meg. Jeg har bestandig hatt interesse for saker som utjevning av sosiale forhold, solidaritet og like lønns og arbeidsvilkår, sier Kåre, som også etter hvert ble aktiv i AUF. I felleskap og solidaritet - Det var Torbjørn Jagland som spurte meg om jeg ville være driftssjef på Utøya. Litt før det hadde jeg truffet Bente i Utøya-utvalget i AUF. De første årene

18

var Bente, jeg og eldstesønnen min Truls på Utøya hele sommeren. Kåre legger til at hele familien har vært engasjert i poltikk. Etter årene på Utøya begynte Kåre igjen på NEBB og var klubbformann i 5 år. Etter årene på NEBB ble Kåre ansatt som distriktssjef i Samvirke Forsikring , deretter begynte han i Norges Handikapforbund som personalkonsulent/kontorleder og ble medlem i FLT (tidl. NFATF). Kåre engasjerte seg raskt forbundet og ble valgt inn som styremedlem i avdeling 4, deretter ble han ansatt i FLTs Tariffavdeling. Etter noen år bestemte forbundsleder Magnus Midtbø seg for å gjøre Kåre til administrasjons og personalleder. Totalt har Kåre vært i FLT i 30 av sine 50 år som fagorganisert. Har tro på FLT - FLT er inne på et godt spor med fokus på etter og videreutdanning og har bygget godt opp under medlemmene som er ledere og tekniske funksjonærer, sier Kåre. Han mener det er særlig viktig med fokus på FLT-medlemmer som jobber i industrien fremover. På spørsmål om hvilke saker han mener har vært de viktigste i fagbevegelsen de siste 50 årene, svarer Kåre: - Viktigste? Alle saker i fagbevegelsen har vært like viktige. Det dreier seg om å jobbe med og for folk. Bedre arbeidsvilkår og snu negativ utvikling, det gjelder både på arbeidsplassen og for arbeidstakere generelt. Sammen står vi alltid sterkere. Han nevner imidlertid etableringen av arbeidsmiljøloven og styrerepresentasjon i bedriftsforsamlinger som noen av de viktigste sakene han har jobbet med. I følge Kåre er ikke fagbevegelsen mindre relevant i dag, snarere tvert om. - I individualismens tid er det ekstra viktig å bygge på felleskap og solidaritet. Vi må takle utfordringene i arbeidslivet og verden i felleskap med medmenneskelighet og solidaritet, sier Kåre. Han avslutter med å ønske FLT et godt landsmøte.

Glimt fra Kåre Wickholms 50 år som fagorganisert 1966-1971: Læregutt og fagarbeider i NEBB. Ble da organisert i Norsk Jern og Metallarbeider forbund (Jern og Metall). Klubbformann ved NEBB var da Jan Balstad. 1971-1976: Dreier på Kongsberg Våpenfabrikk. Utdannet maskiningeniør ved Tinius Olsen skole i 1976. 1976-1980: Driftssjef Utøya 1980-1986: Tilbake på NEBB. Ble valgt som leder av verkstedklubben og satt bl.a. i styret i «Oslo Jern og Metall». 1986-1988: Distriktssjef i Samvirke Forsikring, Oslo. Personalkonsulent og deretter kontorleder i Norges Handikapforbund. Var da tillitsvalgt i FLTs avdeling 4 – Oslo og Akershus og satt i styret frem til 1998. 1998-2017: Saksbehandler ved FLTs Tariffavdeling (nå Arbeidslivsavdelingen). Administrasjon- og personalleder i FLT fra 2002 og frem til mars 2017. Har vært aktiv i Oslo AP og AUF.


Administrasjons og personalleder i FLT, K책re Wickholm, blir pensjonist mars 2017. Bak seg har han 50 책r som fagorganisert, hvorav 30 책r i FLT som tillitsvalgt og ansatt. Engasjementet for fagforeningsarbeid og politikk er en livsstil for 68-책ringen som ikke gir seg helt, selv om han blir pensjonist..

19


47 år og studentmedlem Ja, det stemmer bekrefter Øyvind. – Jeg gikk på fagskolen og studerte el-kraft. Og ble studentmedlem i avdeling 4. Nå er jeg ordinært medlem. - Hvorfor meldte du deg inn i skoletida? Vel, det kom en fantastisk gjeng fra FLT opp til fagskolen og hadde stand i korridoren. Da tenkte jeg at dette måtte jo være noe. - Men du meldte deg ikke inn med en gang? Nei, det tok et år før jeg bestemte meg, andre året på skolen. - Du måtte overbevises? - Nei, jeg vil heller si at det var snakk om en påminnelse. Så legger han til: - Det er viktig å hanke inn studenter og minne dem på at det er viktig å være organisert. Ny arbeidsplass Ledelse og Teknikk er på Berger, noen mil nord for Oslo. Her holder Skanska til, en av de store innenfor bygg og anlegg. Her ligger Øyvinds nye arbeidsplass. - Hva er det som er så viktig med å være organisert? Først og fremst sikkerheten det gir. Men jeg vil understreke følgende: Skanska er en god og seriøs arbeidsplass. Det er ingen problemer med å være organisert her. - Hva med etter- og videreurdanningstilbudet til forbundet?

20


Han er blitt 47, men tok nylig fagskolen. Øyvind Skillebekk, Oslo-gutten som bodde i mange år på Vestli, meldte seg inn i FLT som student.

Vel, jeg tror det toget har gått for meg. Så tar han seg litt i det. - Vi får se, det er jo viktig å utvikle seg videre. Men Skanska har også gode tilbud på utdanningssida, kurs som også gir studiepoeng. - Du søkte og fikk jobb etter at du hadde tatt fagskolen? Ja, Skanska var en av flere jobbtilbud jeg fikk, og valget falt på Skanska. Det har jeg vært godt fornøyd med. Her blir alle tatt godt imot, og får et kom om bord-kurs, som introduserte oss om organisasjonen. Og bedriften har et godt intranett. Dessten har jeg vært gjennom et HMS-kurs. I Skanska har Øyvind ansvaret for tekniske fag Han forklarer at han skal følge opp det rørleggerne, elektrikerne, VVS- og heisfolka driver med. - Det er veldig mye som hører inn under elektrikerne, påpeker han. Og så forteller han at han selv er elektriker i bunn. Superkurs - Du deltok på superkurshelga nå i januar? - Interessen ble jo vakt etter at jeg meldte meg inn i FLT. Og det var jo naturlig å starte med kurset «ny i FLT». Jeg lærte mye den helga. Men jeg var litt ukomfortabel da jeg ankom Sørmarka.

Jeg kjente jo ingen andre som deltok. Men det ble en strålende og hektisk helg. Sørmarka er jo blitt et flott sted, bra på alle måter. Jeg kjører jo forbi der hver dag når jeg skal på jobb, men hadde aldri vært innom der før jeg skulle på FLT-kurset.

Basert på selskapets globale miljøkompetanse sikter Skanska mot å bli førstevalget når det gjelder grønne prosjekter. Skanska i er et Fortune 500 foretak og medlem av FN Global Compact. Selskapet er listet på OMX Nordiska Börs og hovedkontoret ligger i Stockholm.

- Ja, jeg kjøpte en eiendom der ute for en del år siden, et lite småbruk. Det ligger en femseks kilometer fra hovedveien. Så jeg har en lang og kronglete arbeidsvei, fra tre mil sør for Oslo til tre mil nord. Uten bil hadde det jo ikke gått. Har litt lang reisevei, men dette går greit selv om jeg er avhengig av bil til og fra jobb.

Norge er et av flere utvalgte markeder der Skanska har virksomhet. I Skanska Norge jobber det ca 4000 mennesker, og selskapet har omtrent 200 forskjellige prosjekter pågående til en hver tid. Omsetningen i Norge var på 13,7 milliarder norske kroner i 2016. 

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

-- Ja, jeg er interessert i å sette meg inn i alt som har med pensjon å gjøre. Eller også andre kurs. Men man skal jo ikke gå på kurs bare for å gå på kurs. Det skal jo være noe nyttig i det. Organisert - Du har vært organisert tidligere? Ja, den gangen jeg jobbet som elektriker og var normalt ansatt i et firma. Så jeg har jo en viss

Skanska er et av verdens ledende prosjektutvikler- og entreprenørselskap med ekspertise innen bygg og anlegg, utvikling av kommersielle lokaler, boliger og prosjekter i offentlig-privat samarbeid. Konsernet har i dag ca 43 000 ansatte i utvalgte hjemmemarkeder i Europa og USA. Omsetningen i 2016 var på 151 milliarder svenske kroner.

- Du bor i Enebakk.

- Du har kanskje tenkt å ta flere kurs i regi av FLT?

SKANSKA

ballast. Men jeg har jo også jobbet som selvstendig næringsdrivende og da så jeg ikke noe poeng i å organisere meg. Så er det tid for fotografering.

Skanska har en 100 år lang historie i Norge. Firmaet som i dag går under navnet Skanska Norge AS ble etablert allerede i 1906, under navnet Ing. F. Selmer. I 2000 overtok Skanska AB Selmer ASA, og selskapet skiftet navn til Selmer Skanska AS. Skanska AB ble grunnlagt allerede i 1887 og er i dag et av verdens største entreprenørkonsern. I 2004 skiftet selskapet navn til Skanska Norge AS.

21


Tekst og foto: MARIT GABLER

Gode relasjoner, tillit og verdier skaper suksess Tekst og foto: MARIT GABLER

Tillit, felles verdier og god relasjoner skaper suksess, mener Liv Berit Heimstad Tønnessen og Agnes Berntsen. Liv Berit brukte ukulelen i foredraget.

Hvordan kan en bedrift gå fra permitteringer og lav omsetning til å bli en suksess? Det dreier seg om gode relasjoner til medarbeiderne, felles verdier og gjensidig tillit mellom ansatte og ledelse, mener gründer Agnes Berntsen, hotelldirektør Strand Hotell Fevik og Liv Berit Heimstad Tønnessen, lederveileder og pedagog.

22

Ledelse og Teknikk treffer dem på avdeling 22 - Rogaland sin konferanse på Forus. Begge har de holdt foredrag på konferansen og funnet ut at de har mye til felles i synet på ledelse. Agnes driver Fevik Hotell med 47 årsverk og praktiserer det hun selv kaller verdibasert ledelse. Hun har en praktisk tilnærming til ledelse og bruker erfaringer fra egen bedrift. Liv Berit på sin side har en mer kunnskapsbasert tilnærming med vekt på relasjonsledelse, som kort fortalt går ut på å skape gode relasjoner og holdninger som styrker bedriftskulturen.

Felles verdier

-En god leder må være tydelig, ha klare verdier å jobbe etter og bidra til gode holdninger hos de ansatte, mener begge.

Noe av det første hun gjorde var å forankre felles verdier som alle i bedriften ble enige om. Verdiene er klokskap, vennskap, kunnskap, lidenskap og en

Da Agnes overtok som hotelldirektør på Strand Hotell Fevik i mars 2003, mente mange hun var gal. Hotellet hadde i lengre tid slitt med permitteringer, lav omsetning og dårlig omdømme. I 2003 hadde hotellet 6 millioner i omsetning årlig. I dag er omsetningen 45 millioner årlig, i tillegg er det langt flere ansatte. - Du må bygge en bedrift sten for sten. Arbeidet er tidkrevende og til tider hardt, men du ser resultatene, sier Agnes, som selv så på det som en spennende utfordring da hun overtok hotellet.


Tre om ledelse i avdeling 22 - Rogaland. Hva er en god leder?

Hanne Kjersti Knutsen

Erik Melsom

Inger Lise Netland Kolstø

Medlem i FLT siden 1999

Medlem i FLT siden 2010

Medlem i FLT siden 2002-2003

– Tydelighet, raushet og kompetanse er det viktigste hos en god leder.

– En god leder er inkluderende og lytter til medarbeidere.

– En god leder ser de ansatte og gir tilbakemeldinger. Tilbakemeldinger er generelt veldig viktige på en arbeidsplass.

porsjon «galskap» . Verdiene beskriver relasjoner til både gjester og kolleger. -Ofte er mangel på felles verdier ikke bare et internt problem i bedriften. Det vises også utad mot kundene, sier Agnes. Hun legger stor vekt på å skape tillit hos sine ansatte ved å gå foran som et godt forbilde og være en tydelig leder. Det er ikke uvanlig at hun plukker søppel utenfor hovedinngangen til hotellet sammen med de ansatte om hun har ledig tid til overs. -På den måten tar jeg del i de ansattes arbeidshverdag og står sammen med dem. Samtidig ser jeg lettere hvor skoen trykker både

blant ansatte og overfor gjestene, sier hun.

Ansatte er bedriftens gull Liv Berit er utdannet pedagog og har fordypning i ledelse. Hun er en ettertraktet lederveileder og foredragsholder. Hun mener det å være leder for en bedrift og barneoppdragelse ikke er så ulikt. Begge deler handler om tydelig lederskap som bygger på tillit og representerer gode holdninger. -Ansatte er bedriftens gull, men blant annet kan mangel på tillit hindre at ansatte får brukt sin kompetanse fullt ut. Både ansatte og bedrifter taper på det, sier hun.

Liv Berit illustrerer dette ved hjelp av kompetansetrekanten som består av kunnskap, adferd og holdning. For å kunne bruke kompetansen optimalt må disse tre fungere sammen som en god helhet. Dårlige holdninger skaper brudd og gjør at kompetansen hos ansatte ikke kommer til nytte.

vekst hemmes, sier Liv Berit. Hun legger til at når man snur holdninger kan resultatet bli ansatte som jobber sterkere, er mindre sykmeldt og framsnakker egen arbeidsplass.

Ta en verdisjekk! For å skape gode holdninger hos ansatte er tillit en nøkkel. Bedriften er sterkere når den er indre styrt, av verdier, ikke av ytre krav. Dersom ledere glemmer verdiene i en presset situasjon og heller søker til økt kontroll, kveles innovasjon og

23


LO vil ha en opptrapping av fagskoletilbudet som er mer i tråd med fremtidens kompetansebehov, og mener særlig det offentlige fagskoletilbudet må bygges ut.

På vei mot faghøyskole

FLT har invitert et knippe godt kvalifiserte personer til å skrive om ledelse, utdanning og innovasjon.

Her skriver ARVID ELLINGSEN Arvid er ansatt som spesialrådgiver på feltet utdanningspolitikk i LO. Han har lang fartstid og bred erfaring fra stilling som rådgiver for rektor ved UiO og som spesialrådgiver i forskerforbundet. Han er også tidligere leder av Norsk Studentunion.

Foto: Tor Berglie Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE

24

R

egjeringen har levert mye bra i sin melding om fagskolene. Vi har vunnet kampen om studiepoeng og at fagskolene skal defineres som høyere yrkesfaglig utdanning. Men det som mangler er en bedre balanse mellom yrkesfaglig og akademisk kompetanse. Vi trenger en regjering som vil satse mer på kompetansebygging, og vi trenger en opptrappingsplan for å sikre bedriftenes tilgang på god arbeidskraft. For å håndtere en slik opptrapping, må vi også heve nivået på fagskoleutdanning i kvalifikasjonsrammeverket og vi må utvikle fagskolene til å bli faghøyskoler. Feil utvikling over tid Fagskolen er det yrkesfaglige motsvaret til universitets- og høyskoleutdanningene. Men yrkesrettet utdanning har over tid blitt underprioritert. Den største ubalansen er på høyere nivå, noe som bidrar til lav status og søkning. Hvis vi spoler langt tilbake. Lenger tilbake enn siden nedsettelsen av Personutvalget i 1965 og diskusjonen om «den inngrodde vrangforestillingen om gradering i høy og lav utdannelse etter teoretisk dyktighet». Så kommer vi til 1950. I 1950 var det 6400 studenter på universitetene i Norge. Samtidig var det 1400 studenter på Fagskolene. Tenk det. For i dag er det over 113 000 studenter på universitetene,

og bare 8000 studenter på de offentlige Fagskolene. Skjevfordelingen i samfunnets satsing er tydelig: Mens vel 30 pst. over 16 år har universitetsog høyskoleutdanning har bare 1,4 pst fagskole ifølge SSB. Utviklingen i fagskolesektoren har derfor gått i feil retning, men det er lite som tyder på at dagens regjering vil snu denne trenden. Defensiv regjering Regjeringen har som målsetting at flere skal ta fagskoleutdanning i fremtiden. Dette kommer tydelig frem i stortingsmeldingen. Men i stortingsmeldingen „fagfolk for fremtiden“ gis det ingen anslag for hvor stort det fremtidig kompetansebehovet kan være . Det mangler en opptrappingsplan for fremtidig vekst i antall studieplasser på fagskolene. I den grad regjeringen er tydelig på noe som helst når det gjelder opptrapping av tilbud om fagskoleutdanning, så foreslår de at dette skal skje på universitetene og høgskolene (Uoh). LO er kritisk til at fagskoleutdanning skal tilbys på Uoh. Forslaget er lite begrunnet og det øker faren for akademisering av Fagskoleutdanningene.  LO frykter også at Uoh vil utkonkurrere fagskolene. NIFUs undersøkelse om Etter- og videreutdanning i høyere utdanning i juni 2016 dokumenterte at dette skjer i stor grad i dag. Det finnes eksempler på høgskoler som har opprettet tilbud innenfor EVU som er helt likt det som blir gitt på Fagskoler. Høgskolene har langt bedre økonomiske rammevilkår, og har derfor


LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

ingen problemer med å utkonkurrere Fagskolene. Med like rammevilkår ville nok situasjonen vært motsatt. Får ikke fagskoletilbud Det har vært en vekst i søkertallene på 33 % i de siste 4 årene og i år var det over 4000 kvalifiserte søkere som ikke fikk ikke tilbud om studieplass. Særlig har søkertallene økt på ledelse, helse- og oppvekst, TIP, elektro og bygg og anlegg.

fagskoletilbudet som er mer i tråd med fremtidens kompetansebehov, og mener særlig det offentlige fagskoletilbudet må bygges ut både i omfang og bredde. Et anslag kan være å doble antallet fagskolestudenter som i dag utgjør over 16 000, til 30 000 i hovedsakelig de offentlige fagskolene i løpet av en tiårsperiode, altså innen 2030. For å ruste oss til en slik opptrapping, må vi heve nivået på fagskoleutdanning i kvalifikasjonsrammeverket og legge til rette for fremtidens faghøyskole.

Regjeringen foreslo ingen nye studieplasser til fagskolene i statsbudsjett 2017. Dette til tross for at søkertallene de siste 4 årene har steget med 33%. Men 4356 kvalifiserte søkere fikk ikke tilbud om fagskolestudieplass i 2017.

Fagskoleutdanning på nivå 6 i NKR: Regjeringen foreslår ingen vurdering eller justering av fagskolenes plassering i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. I dag er fagskolene plassert på et eget nivå 5, der 5.1 er kortere fagskoleutdanninger og 5.2 er toårig fagskole-utdanning.

Fylle tomrommet

LO mener at det er en helt grunnleggende forutsetning for at fagskolen skal kunne identifiseres og videreutvikles som del av høyere yrkesfaglig utdanning at enkelte fagskoleutdanninger blir vurdert på nivå 6 i NKR. Det er også en naturlig konsekvens av at fagskolene nå skal omtales som høyere yrkesutdanning. På denne måten vil 2-årig fagskoleutdanning anses som likeverdig 2-årig høyskoleutdanning og plasseres på samme nivå i kvalifikasjonsrammeverket. Selvsagt med en vurdering etter fagskolenes yrkesfaglige egenart, og ikke basert på akademiske standarder.

De nye faghøyskolene kan på mange måter videreføre det høyskoleoppdraget som ikke lenger er synlig når de statlige høyskolene blir universiteter. De skal tilby yrkesfaglige utdanninger innenfor fagområder av betydning for lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv. I dag mangler det nasjonale perspektivet; kjøleteknikk er et eksempel på dette. Fagskolekompetanse i fremtiden Framskrivninger fra Statistisk sentralbyrå antyder at en del av de ungdommene som nå begynner en akademisk utdanning ikke kan påregne å få en jobb som tilsvarer deres akademiske kvalifikasjoner. Samtidig vet vi at arbeidskraftbehovet i fremtiden vil øke betydelig når det gjelder personell med kortvarige, yrkesrettede utdanninger. SSBs framskrivinger viser et underskudd i 2030 på 134 000 med videregående opplæring, og en underdekning på 90 000 fagarbeidere i 2035. Særlig er det behov for mer utviklede tilbud innenfor industrien, helse- og omsorgssektoren og deler av privat tjenesteyting. Vi trenger en opptrappingsplan for å få flere fagfolk i fremtiden. LO vil ha en opptrapping av

Hvis en fagskole får fagskoleutdanningene vurdert til nivå 6 i kvalifikasjonsrammeverket, må de også få mulighet til å ta i bruk tittelen „faghøyskole“. Det må åpnes for et slikt opprykk til faghøyskole i Lov om fagskoler. Faghøyskole Den yrkesfaglige utdanningsretningen framstår som lite synlig og oppfattes ofte som en „blindvei“ i utdanningssystemet. Velges studiespesialiserende videregående opplæring, gis full åpning til høy utdanning. Velges yrkesfag, begrenses utviklingsmulighetene av mangel på læreplasser og lite utbygd etter- og videreutdannings- og spesialiseringstilbud. Samtidig anerkjennes ikke videre-

utdanningen (fagskolen) som „høy“ yrkesfaglig utdanning. Regjeringen har foreslått en rekke tiltak for å styrke kvaliteten på fagskolene, og tar til orde for at de kvalitetshevende tiltakene skal evalueres tidligst fem år etter at de er satt i gang (2022). Dette er svært lenge til, og vi har ikke tid til å vente på en evaluering som skal settes i gang om 5 år, legges frem om 7 år og gjennomføres om 8 år. Det er to stortingsperioder til. LO mener derfor at dette er et alt for sakte løp. Regjeringen utsetter en videreutvikling av fagskolesektoren til faghøyskoler, som vi kan starte med i dag. Høgskolene fikk muligheten til å rykke opp til universiteter i 2003. Kriteriene for opprykk ble fastsatt politisk, og NOKUT som uavhengig forvaltningsorgan avgjorde om institusjonene oppfylte kriteriene. Etter at NOKUT har avgitt sin innstilling, behandles søknaden politisk av departement og regjering. Denne opprykksordningen ble innført uten en forutgående vurdering av om høgskolene i Norge oppfylte kriteriene eller standarden for å bli universitet. Det var fritt frem å søke for alle høgskolene som mente at de innfridde kriteriene. Fagskolene må få samme mulighet til å rykke opp til faghøyskole. Kriteriene for opprykk må fastsettes av politiske myndigheter, og behandles i NOKUT før endelig avgjørelse blir fattet i regjering De nye faghøyskolene kan på mange måter videreføre det høyskoleoppdraget som ikke lenger er synlig når de statlige høyskolene blir universiteter. Men de skal tilby yrkesfaglige utdanninger innenfor fagområder av betydning for lokalt, regionalt og nasjonalt arbeidsliv. Faghøyskolene skal bli robuste institusjoner som kan svare raskt på fremtidens kompetansebehov.

25


FAKTA:

Hva er seksuell trakassering? Seksuell trakassering defineres som regel som uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves som krekende og plagsom for den som rammes. Det er vanlig å skille mellom fysisk, verbal og ikke-verbal trakassering.

Verbal trakassering: kan skje via for eksempel seksuelle hentydninger og forslag eller kommentarer om kropp, utseende eller privatliv. Ikke-verbal trakassering: dreier seg for eksempel om nærgående blikk, kroppsbevegelser, visning av seksuelle bilder, blotting og liknende. Fysisk trakassering: omfatter alt fra uønsket berøring, klemming og kyssing til overgrep som voldtekt og voldtektsforsøk. Seksuell trakassering forekommer også i utstrakt grad på nettet, på sosiale medier, e-post eller tekst- og/eller bildemeldinger. Ulike terskler – men… Det er likevel utfordringer knyttet til en entydig definisjon på hva slags adferd som skal anses seksuell trakassering, fordi definisjonen beror på den subjektive oppfatningen hos den som oppmerksomheten rettes mot. Dette gjelder for øvrig alle former for trakassering. Personer har ofte ulik terskel for hva man vil anse som krenkende og plagsomt. Rammer kvinner mest Seksuell trakassering i arbeidslivet rammer først og fremst kvinner. Det betyr likevel ikke at menn ikke er utsatt. Menn rapporterer i større grad om trakassering fra andre menn eller mannlige kolleger, mens kvinner sjelden rapporterer om trakas-

26

sering fra andre kvinner. Det finnes lite forskning på slike atypiske former for seksuell trakassering. De få studiene som finnes, peker på at menn som rapporterer om slik trakassering, i liten grad blir trodd og ofte opplever negative sanksjoner, fordi de bryter med vanlige forestillinger om maskulinitet. Det samme gjelder kvinner og menn som rapporterer trakassering fra en av samme kjønn. I forskningen skiller man ofte mellom trakassering fra overordnede og trakassering fra kolleger. Men vel så relevant for arbeidstakere i serviceyrker som hotell og restaurant samt helse og omsorg er seksuell trakassering fra kunder, brukere, pasienter eller pårørende. Lovverkets krav Seksuell trakassering er forbudt i Norge etter likestillingslovens § 8. Det er domstolene som håndhever forbudet, mens Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) tar imot innklagede saker. Det er kun domstolene som kan konkludere om klager har blitt utsatt for seksuell trakassering eller ikke. LDO kan imidlertid behandle klager på arbeidsgivers håndtering av arbeidstakers varsling om trakassering, jamfør likestillingslovens § 25, samt klage på eventuell gjengjeldelse ved varsling, jamfør lovens § 9. Arbeidsmiljølovens § 4-3 (3) slår fast at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen

utilbørlig opptreden, herunder seksuell trakassering. Arbeidstakere har plikt til å varsle arbeidsgiver eller verneombudet dersom de blir kjent med at det skjer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen (§ 2-3 (2) d). Arbeidsmiljølovens § 2-4 slår også fast at arbeidstaker har rett til å varsle om «kritikkverdige forhold», og trakassering er dermed omfattet av varslingsretten. Arbeidstakere som varsler i samsvar med loven (varsler forsvarlig), er dessuten omfattet av forbudet mot gjengjeldelse ved varsling, jamfør § 2-5. Arbeidsgiver har ifølge likestillingslovens § 25 plikt til å forebygge og hindre seksuell trakassering på arbeidsplassen. Forebygging kan for eksempel dreie seg om å utarbeide retningslinjer eller holdningskampanjer som skal hindre at trakassering skjer. Plikten til å hindre seksuell trakassering innebærer å ta varsler om trakassering på alvor og følge opp saker. Formålet er å hindre at trakasseringen fortsetter. Arbeidsgivers plikt til å forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen vil også være omfattet av kravene til systematisk HMS-arbeid i arbeidsmiljølovens § 3-1 og § 4-1 hvor det stilles krav om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig og sikre ansattes både fysiske og psykiske helse og velferd.


27


TI LLITSVA LGTSE K SJON E N Denne siden er ment å motivere og å gi informasjon – spesiellt til våre tillitsvalgte. Vi setter pris på spørsmål og tips om saker du ønsker på disse sidene. Tips oss på forbundetsvarer@flt.no

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK)

Landsmøte Landsmøtet 4.-7. november 2017 Oversikt over frister og behandlingsprosess. 22 - 23. mai: Første gangs behandling av innkomne forslag i forbundsstyret. 12 - 13. juni: Landsrådsbehandling. 27. juni:

Innkalling, fullmaktsskjemaer og sakspapirer sendes avdelingene.

17. august:

Frist for innsending av fullmaktsskjemaer.

24. august:

Forbundsstyret innstiller valgkomité, funksjonærer, øvrige komiteer og diett.

3. september: Landsrådet velger valgkomité og gir råd i øvrige saker.

Komiteen består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen. Møteleder er: Marit Gabler De andre medlemmene er: Tormund Hansen Skinnarmo Frode Janborg Elisabeth M. Mogård Tone P. Eriksen Rebecca Heggbrenna Florholmen

Fra Landsmøte 2013

Søknad om støtte til kurs/konferanser høsten 2017 Fristen for å søke om økonomisk støtte til kurs/ konferanser i avdelingene Fristen er 1. juni 2017. Søknadsskjema for kurs/konferanser, retningslinjer samt informasjon om tilskuddsordninger finner dere på www.flt.no under «For tillitsvalgte» og i menypunktet «Kurs- og konferansearbeid». Ta gjerne kontakt med organisasjonsavdelingen hvis dere ønsker hjelp underveis!

28

Foto: Tor Berglie/iStock

Arrangementer på FLTs Facebook Nå kan du få opprettet aktiviteter din avdeling har som Facebook-eventer/arrangementsinvitasjoner synlig på FLTs hovedside på Facebook. Noen av aktivitetene i arrangementskalenderen på flt.no vil automatisk bli lagt ut som arrangementer på Facebook fremover. Bruk av arrangementsinvitasjoner på Facebook bidrar til enklere profilering av din aktivitet. Alle involverte kan invitere sine venner og det er mulig å dele arrangementet på sosiale medier, noe som gjør det synlig for flere. Vil du ha ditt arrangement på FLTs Facebookside? Send en e-post til publiser@flt.no med en kort beskrivelse av arrangementet, dato, klokkeslett og sted. Bilde kan du sende om du har, men det er ikke nødvendig. Lik FLT på Facebook


Bli kjent med flt.no: FLTs lønnskalkulator Forbundet har opprettet en lønnskalkulator for medlemmer og tillitsvalgte. Vi har fått inn data fra over 6500 medlemmer og disse utgjør grunnlaget for kalkulatoren. Forbundet håper dette kan bli et nyttig verktøy for tillitsvalgte og medlemmer. Logg deg inn på «Mine sider» og gå til flt.no/lonnskalkulator. Vær obs på at registrering på alle parametere ikke nødvendigvis vil gi en meningsfull statistikk. Forsøk med tre til fire parameter først og prøv deg frem derfra. Forbundet har ikke tidligere utviklet en lønnskalkulator. Det kan derfor være feil eller forbedringer som bør gjøres. Dersom du oppdager feil eller mangler er det fint om dette rapporteres inn til lonnskalkulator@flt.no.

Hvordan jobber de ulike avdelingene i FLT for medlemmer og tillitsvalgte? Møt de ulike avdelingene her. I dette nummeret presenterer vi: KOMMUNIKASJONSAVDELINGEN FLTs kommunikasjonsavdeling består av to kommunikasjonsrådgivere; Tormund Hansen Skinnarmo og Marit Gabler. Kommunikasjonsleder er Nina Henriksen. Kommunikasjonsavdelingen arbeider med varierte oppgaver og har blant annet ansvar for: FLTs nettside, FLTs Facebookside, jobbe med saker mot pressen, skrive innhold til b.la. nettside, foto, påvirkningsarbeid, annonsering og rådgivning. Du kan tipse kommunikasjonsavdelingen om aktiviteter og henvende deg med spørsmål om nettside, facebook, kommunikasjonskurs og kommunikasjonsrådgivning. Ta kontakt på postkasse@flt.no og merk e-posten med hva henvendelsen gjelder.

LO-kongress 2017 LO avholder kongress i Oslo Kongressenter i Folkets Hus 8. - 12. mai 2017. FLT stiller med 6 delegater i tillegg til forbundsleder. Det har kommet inn nesten 1900 forslag til LO-kongressen. Les mer på www.lo.no

Rett på tråden

Edith Synnøve Bjerkan, 54 år år Prosjektkoordinator i Aker Solutions, ny i FLTs forbundsstyre, fellestillitsvalgt i Aker ASA , klubbleder i egen region og leder av FLTs avdeling 40 - Kristiansund. Hvorfor ble du medlem av FLT? -Jeg har vært LO- medlem siden 1986. Da jeg begynte i Aker Solutions var FLT et naturlig valg. For meg var det viktig å velge et forbund i LO, da jeg er tilhenger av verdisynet LO representerer. Hva var grunnen til at du ble tillitsvalgt? -Jeg klarer ikke å la være å bry meg og har vært tillitsvalg i totalt 30 år i ulike bedrifter. Har du lært noe som tillitsvalgt? -Masse! Spesielt viktigheten av samhold, arbeidsmiljø og kunnskap. Det gjør hverdagen bedre for alle. Hva er ditt beste rekrutteringstips? -FLT må fortelle suksesshistoriene. Etter- og videreutdanningen via Addisco er helt unik for FLT. FLT er det eneste forbundet som tar voksenopplæring og livslang læring på alvor.

Jeg jobber i oljebransjen og er opptatt av Petroleumsloven. Flere politikere burde lese den nøyere. Hvordan mener du FLT kan bli mer synlig? -FLT må være synlig i media og aktivt delta i samfunnsdebatten. FLT bør si sin mening om viktige temaer som for eksempel om EØS og velferdsprofitering. Hva mener du er den viktigste tariffsaken fremover og hvorfor? -Tillitsvalgte må ha muligheter og rettigheter til å utføre sitt arbeid. AFPordningen er viktig. Hva liker du å gjøre i fritiden? -Jeg har en Yorkshire-terrier i pensjon og går daglige turer. Her på Nordmøre er det flott natur. Det å gå turer er min måte å koble av på.

Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? -Næringspolitikk er en hjertesak. Regjeringen må legge til rette for industri offshore og onshore over hele landet. Fra tidligere LO-kongress

29


FLTs KRYSSORD MEDLEMSINNSATS

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Tom Berg • 2609 Lillehammer

RYGGSEKK

GLOSE

GI

FRA EULAND

FJELL

KJEKKE

KLOK

CHIPS

ARVERETTEN

ETTERFORSKER

FOSFOR

PARTI

HYL

TOPP

RETNING

HISSER

OVERKLASSE 500 KVINNER

ULLEN

OVASJON

FORDEL

BÅND

GRAM

FARM

GEST

SPANIA

VEKK

KORT

SVING

KRY

SERVITØR AKSJONERE

MANN STIER ÅRSTID

BRAUTING HUSDYR

KAPITALIST

KÅT

GUDSHUSENE

BIT LEGE

TYVERIET

FUGL

ADELSMENN

ELV

LEDNING

FEM

LAND

SEKS

OFRE

ELV

TONN

SMELL

STAKKAR

SUPPEMERKE

EVIGHET

LITT

SELSKAP

PENT

FIGUR

MYNTER

EFTAORGAN

HIRDLEDER TIGGER

KEISER

DIETT

SLEIVET GRUPPENE

OPPGAVE

1000

SKIPPER

MATEN

ELTET

SYKDOM

NABOLAND

PRISER

KNAKE PRATET TILGJORT

KIME

HEST

AVTREDE

ENKELT

SKITT

RYDDE

LAND I EUROPA

VITAMIN

FAT

URAN

KALIUM

GLO

TRIST

BUNT

MALM

VEKT

NULL

EIM

KYRA RETNING GNAGE

PARTI

BLODTYPE

DEN GANG

TRIKSET

PRON.

YTTRIUM

SVAR

UKJENT

BILTYPE

TIDLIGERE PARTI

LIKE

BAMSENE

DRIKK

SETE

VITAMIN

VEKT PUBEN

T

S

O

V Å R

M E D

R A

Å N D

I

K

S

L O

K O N G R E S S

I

K

E

I

K E N

L E K

E L

I

D

E S T

R O E R E N

T R O

Navn:

Løsning i nr 2 - 2017

A D

E-post:

T L F A

E R K L Æ R T

R E V N E R

Postnr: Sted:

M

A N E N E

D E L E

Adresse:

S

S E N E T

P O E T E N E

E R T E

I

G R Ø N T

L P

E T Ø M S D N A L

T E L L E R E

F Ø

T T E N E

B R E N N E V I Å R

U H

A R

R A M B O O

R E K L A M E N V A N N E

T O E E G

L O V

E R E M I

F A R T E

30

S

R O M A

B E S E T T E

T

I

B R E M M E N

R E E L L E R

K

BRUK BLOKKBOKSTAVER

Y

A T O M R E A K T O R

R Ø D E R E T

Ø

O M S L A G E N E

S G A L T E N M E N E R

U

BAK

V E R V E

Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 3. mai 2017


Utsatte grupper blir taperne

Jørn Eggum

Jonny Simmenes

D

På veggen hos Sence ASVL-bedrift

Michael Evans

et var usedvanlig stor og bred motstand da dagens regjering i 2014 satte store deler av attføringsfeltet ut på anbud. Motstanden omfattet også krefter som sto regjeringen nær, som f.eks. NHO og de daværende borgerlige byrådene i Oslo og Bergen. De mente at dette i det minste burde utredes nøyere i en stortingsmelding om fagfeltet. Likevel valgte Erna Solbergs regjering å gjennomføre dette raskt og som en enkel forskriftsendring etter regjeringsskiftet. Målene var et større mangfold av leverandører, større valgfrihet, flere nye ideelle leverandører og sosiale entreprenører, samt økt kvalitet i det samlede tilbudet. Vi har etter beste evne forsøkt å finne ut hva som har skjedd etter at anbudsutsettingen har

virket en stund. Våre undersøkelser viser at det er de store kommersielle leverandørene som er vinnere på dette markedet. De fire største kommersielle leverandørene har «tatt» 50 prosent av anbudene på det største av de anbudsutsatte tiltakene. Feltet er på alle måter kommersialisert. Ikke en eneste ny ideell leverandør er kommet til. Resultatet er heller ikke flere nye sosiale entreprenører. Den sosiale entreprenøren Pøbelprosjektet er riktignok delaktig i anbud i to fylker. Her er de en underleverandør til bemanningsselskapet Adecco som står ansvarlig og har vunnet anbudene. Vi ser tydelige tegn på at resultatet vil bli som i Storbritannia etter at de på et tidligere tidspunkt anbudsutsatte disse tjenestene.

Briten Michael Evans med erfaring fra europeiske organisasjoner på fagfeltet, og ikke minst attføringsarbeid i Storbritannia, skrev i 2014 en artikkel i Aftenposten under overskriften: «Ikke gjenta våre feil». Her poengterte han at anbudsutsetting av disse tjenestene ikke fungerer i Storbritannia. Evans sine erfaringer var at antallet ideelle leverandører hadde blitt redusert og at de ideelle og ikke-kommersielle organisasjonene presses ut. Det ble heller ikke bedre tilbud for de mest utsatte gruppene. Regjeringen må stoppe opp, se på advarslene som kom før anbudsutsettingen ble vedtatt og studere erfaringene. Det er ingen skam å snu!

Jørn Eggum

Jonny Simmenes

Leder for Fellesforbundet

Leder for Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT)

31


Foto: Tor Berglie Foto: Tor Berglie

Kilde: www.forskning.no

Skal gjøre det tryggere å ferdes i Arktis Befolkningen på Svalbard har førstehåndserfaring med ekstreme hendelser som snøog jordskred eller isbjørnangrep. Derfor etableres det nå et senter for arktisk sikkerhet.

Mer av Norge kan bli beitemark 95 prosent av Norge er utmark og nesten halvparten er egna som husdyrbeite, viser ny kartlegging. For hundre år siden var utmarka det viktigste grunnlaget for mat til norsk husdyr. Marka har fortsatt stor verdi for landbruket, og i år spiste norsk sau og storfe verdier tilsvarende en milliard kroner. Ca halvparten av utmarka er egna som beite. Men dette kan mer enn dobles. Norge har bare tre prosent dyrka jord og annet jordbruksareal. Men cirka 45 prosent, eller 138 millioner dekar, av landet er utmark. Der er beiteområdene er så gode at dyrene kan spise seg store og fete. Det er beite i snaufjell, fjellskog, barskog, lyngheier langs kysten og raviner i flatbygdene. I kartleggingen klassifiseres beitene ut fra kvalitet. Ca ti prosent av landarealet er svært godt beite. Troms kommune kommer for eksempel veldig godt ut: Her gjelder det hele 22 prosent av utmarka. God og langsiktig beitebruk i utmark fordrer kunnskap om ressursen som skal forvaltes. Beitekvaliteten i utmark er ikke bare gitt av naturen selv. Det er ofte en arv etter tidligere bruk. Beiting og slått ga et åpent og grasrikt landskap, og mye av dagens vegetasjon gjenspeiler hvordan bønder drev gårdene før. I dag er beitetrykket for lavt de fleste steder i landet. Det gjør at utmarka gror igjen, med tettere trær og mindre lys og varme ned på bakken og plantelivet der. På den beste marka vil urter og bregner gi store skygger, slik at graset ikke får gro. Beitekvaliteten blir dermed sakte redusert, og må derfor skjøttes, og beite er det viktigste redskapet vi har til dette. I dag blir cirka 35 prosent av landarealet brukt av organiserte beitelag. Reindrifta regner 40 prosent av landarealet som sitt driftsareal. – Det er dermed store areal som hvert år blir høsta av beitedyr. Men arealtilgangen er i dag sterkt trua av andre interesser, sier Rekdal, og viser til både vern av rovdyr, hyttebygging, skogplanting og jakt.

32

En marinbiolog faller over bord i arktiske farvann, og kjenner det iskalde vannet. Dyvåte klær tynger henne ned – hun snapper etter pusten og prøver å holde seg flytende. Heldigvis hjelper kolleger henne opp i båten, men kulda er bitende, faren for forfrysning og nedkjøling er stor. Arktis er et område som er både risikofylt og sårbart på en gang. Det er viktig å vite om de spesielle sikkerhetsutfordringene i disse strøkene. Det nye Arctic Safety Centre som åpner i 2019, skal etableres ved Universitetssenteret på Svalbard og skal utdanne eksperter i arktisk sikkerhet. Er du langt inne i isødet, må du vente lrenge unsetning. Og en redningsaksjon er ressurskrevende. I tillegg må vi sikre hele samfunn mot risiko, som for eksempel ras. En utdanning i arktisk sikkerhet må ta hensyn til personsikkerhet, samfunnssikkerhet og industriell sikkerhet. Interessen for Arktis er økende. Issmeltingen gjør at det nå er mulig å komme til områder i nord som tidligere var utilgjengelige. På Svalbard finnes mennesker med en særegen kunnskap og erfaring med sikkerhet i Arktis. Stasjoner med vitenskapelige måleverktøy for vær, vind, bølger og skred gir tilgang til mengder av data. Befolkningen har også førstehåndserfaring med ekstreme hendelser som snø- og jordskred eller isbjørnangrep. Ekstra nødvendig er sikkerhetsaspektet når vi ser at klimaendringene fører til nye og ukjente problemer. Svalbard har opplevd uvanlige og ekstreme regnmengder, som førte til jordskred og evakuering. Nybyen i Longyearbyen ble evakuert på grunn av rasfare. – Disse erfaringene skal vi dra nytte av i det nye senteret. Det gjør at vi kan ta gode beslutninger i sikkerhetsarbeidet, sier Auestad. Arctic Safety Centre skal bidra til bærekraftig og trygg aktivitet i Arktis ved å koordinere det vi vet om arktisk sikkerhet og gjøre bruk av vitenskapelige observasjoner, beste praksis og etablerte sikkerhetsteorier. Spesialisering innen arktisk sikkerhet på masternivå blir drivkraften i senteret, men vi skal også tilby tilleggsaktiviteter og kurs, med vekt på sikkerhet på feltstasjonen, sier Auestad. Senteret håper å være bidragsyter til at også lokalsamfunnet på Svalbard bli mer sikkert. Senteret ønsker å gi tilbake til lokalsamfunnet og gjøre Longyearbyen til et sikrere samfunn. Det skal skje gjennom økt samarbeid med lokale myndigheter og kursing av lokalbefolkningen. I dag er ikke Svalbard lenger bare et kullgruvesamfunn, men et sammensatt samfunn med barnefamilier og mennesker med ulike forutsetninger for å ferdes i ekstreme miljøer. Turistene utgjør en spesiell gruppe. Med 60 000 årlige besøkende til Svalbard må aktivitetene som tilbys holde et høyt sikkerhetsnivå.


Foto: Tor Berglie

Bakterier endret sitt DNA i rekordfart Denne egenskapen gjør at de kan bli motstandsdyktige mot medisiner og vaksiner og kan sette fart på evolusjonen. Ingen har før klart å vise at bakterier kan mutere og endre sitt DNA så raskt. Det forskerne fant var et bifunn, der de skulle se om bakterier kan ta opp DNA fra en 40 000 år gammel mammut. De kan nemlig ta opp DNA fra miljøet rundt seg. I det forsøket tok bakteriene til seg mammutens DNA, men det som er helt nytt, er at forskerne i tillegg oppdaget DNA-mutasjoner som gjorde at bakteriene endret seg unormalt raskt. DNA-mutasjonene kan sammenliknes med et puslespill. Brikkene er cellenes DNA. For at en brikke skal byttes med en annen, må de være nesten identiske, men dette skjedde ikke i eksperimentene. Bakteriene tok til seg DNAbrikker som ikke lignet dem de trengte til puslespillet, og dermed kunne deres DNA endre seg unormalt raskt. Dette er nytt og grensesprengende. Tenk hvor sakte evolusjonen egentlig går. Gjennom tusenvis, ja, kanskje millioner av år, endres vi for å tilpasse oss omgivelsene. Årsaken er at det vanskelig for DNAet i cellene å finne DNA-brikker som passer. Men når brikkene ikke trenger å passe, da skjer evolusjonen raskt. Det må også legges enda et funn: Ved lave konsentrasjoner av antibiotika skjedde DNA-endringene 600 ganger raskere. Dette tyder på at noen antibiotika kan påvirke endringer i arvestoffet. Antibiotika kan dermed fremskynde evolusjonen av antibiotikaresistens og muligens endringer som gjør at vaksiner slutter å virke.

Hvorfor er lufta så dårlig i dag? Når kulden setter inn, blir luftkvaliteten i norske byer og tettsteder merkbart dårligere. Vinteren er høysesong for luftforurensning. Blant annet fordi det nå er mest utslipp fra vedfyring og piggdekkbruk. Hva er det som forurenser? Ett av de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer, er nitrogenoksider: NO og NO2, omtalt som NOx. Dette er gasser som blir dannet ved forbrenning. Eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den største kilden. En annen viktig forurensningstype er svevestøv. Forskerne deler inn etter størrelse: Svevestøv fra for eksempel vedfyring om vinteren, veistøv og eksos inneholder partikler som er mindre enn 0,0025 millimeter. Mens veistøv fra piggdekkbruk kan være større.

Årstid og meteorologi spiller en stor rolle for luftkvalitete. Vinteren er verst fordi det oftere er værtyper som gjør at konsentrasjonen av forurensende stoffer blir høyere.

Sorg blir ikke overført fra mor til foster En del kvinner rammes av alvorlig sorg under graviditeten. Årsaken kan være alt fra samlivsbrudd til dødsfall. Sorg er åpenbart en stressfaktor for disse kvinnene og mange har fryktet at det kan ramme fosteret. Norge har gode data dersom forskere vil finne ut hva som skjer med mennesker over tid. Flere samfunnsforskere bruker nå langtids-dataene som finnes om den norske befolkningen til å gjøre studier på spørsmål en rekke mennesker i verden lurer på. Forskere vet i dag mye om hva fysisk påvirkning hos en gravid – som røyking, alkohol, influensa, sult eller radioaktiv stråling – kan påføre et foster av skader. De har visst lite om hva psykisk stress kan gjøre med et foster. Men de fant ingen forskjell på barn av gravide som opplevde å miste en av foreldrene under svangerskapet og andre barn. Forskerne har sammenlignet flere resultater som kan si noe om kognitive evner, blant annet utdannelse. De har også sammenlignet hvor mye barna får i inntekt som voksne. Vi kan ikke se at alvorlig psykisk stress hos mor under graviditeten får betydning verken for barnets utdannelse eller muligheter i arbeidsmarkedet, sier Salvanes.

Elevene slutter på yrkesfag I Lofoten er det flere elever som ikke fullfører yrkesfag enn ellers i Nordland. I tillegg er det færre som fullfører i Nordland fylke enn i resten av landet. Og dette gjelder bare for guttene: Jenter i Lofoten fullfører langt oftere enn gutter på yrkesfagene. Årsakene til frafall er sammensatte, men erfaringer med mobbing, annerledeshet og sosial utrygghet ser ut til å være sentral. Andre årsaker som trekkes frem i rapporten, er mangel på lærlingplass, større krav til teori i yrkesfagene og gaming, særlig for gutter. Noen av årsakene er helt spesielle for Lofotenregionen. Blant annet kan et begrenset tilbud av videregående studieretninger føre til at elevene velger det som er tilgjengelig, ikke det de egentlig ønsker, noe som kan føre til frafall.

Foto: Tor Berglie

Foto: Tor Berglie

Om vinteren kjører vi bil med piggdekk og fyrer med ved, så kan svevestøvnivåene bli høye. I tillegg slipper kalde bilmotorer i kuldegrader ut litt mer NOx enn ellers, sier Høiskar.

33


Foto: Tor Berglie

Alle skader skal meldes til 02300 Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann­skader skal også meldes politiet. Spørsmål sendes på e-post til Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til: Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56) Sparebank 1 Gruppen, v/Magne Gundersen Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Postboks 778 Sentrum, 0106 Tekst Oslo. og foto: TERJE HANSTEEN Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Melde reiseskade Hvordan kommer jeg i kontakt med forsikringsselskapet om det skjer noe på reise i utlandet? Jeg har LOfavør reiseforsikring. Uansett hva du trenger hjelp til ved en skade, ulykke eller sykdom i utlandet, så er det bare ett telefonnummer du må notere deg.

Ring +47 915 02 300. Der vil du få hjelp hele døgnet. De kan også gi deg nyttige tips til hva du skal gjøre om uhellet er ute.

Foto: Tor Berglie

Magne Gundersen

Utleie via Airbnb

Rabatt på forsikringene

Jeg leier av og til ut leiligheten min via Airbnb. Da låser jeg alltid

Jeg har kollektiv hjemforsikring gjennom mitt forbund, men lønner det seg å ha de andre LOfavør-forsikringene?

inn PC, kamera og andre verdisaker. Dekker innboforsikringen tjuveri, skader og hærverk?

Din kollektive hjemforsikring gjelder ikke for kortidsutleie som Airbnb. Hvis noe blir stjålet eller ødelagt vil du altså ikke få erstatning. Når du leier ut via Airbnb anbefaler jeg sterkt en døgnforsikring. Den kjøper du hver gang du leier ut. Forsikringen kan du kjøpe i SpareBank 1 og koster 30 kr per døgn. Da er du dekket for både tyveri og skade. Magne Gundersen

Innboforsikring ved død Beholder kona mi innboforsikringen om jeg skulle gå bort før henne? Hun er ikke LO-medlem. Ved død vil gjenlevende ektefelle få et brev med tilbud om å fortsette med den kollektive hjemforsikringen. En slik fortsettelsesforsikring er ganske rimelig og koster for tiden 1 006 kroner i året.

I tillegg får du rabatt når du kjøper flere forsikringer. Du kan spare inntil 20 prosent om du samler alle forsikringene i SpareBank 1. Men sjekk først hvilke forsikringer du har inkludert i medlemskapet i ditt forbund. Da unngår du dobbeltforsikring – det lønner seg jo ikke. Magne Gundersen

Det er selvfølgelig frivillig å kjøpe denne innboforsikringen. Magne Gundersen

34

LOfavør har forhandlet frem et komplett forsikringstilbud hos SpareBank 1 til alle medlemmer av et LO-forbund. Disse forsikringene er enten rimeligere, har bedre dekning eller lavere egenandel enn andre forsikringer.


MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Foto: Hallvard Bræin

Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262

35


Foto: Scanpix

Pinse Pinsen er blitt kalt den «ukjente» høytiden, selv om alle kjenner til pinseliljer (bildet). Men vet du hvorfor høytiden blir feiret?

til utvelgelsen av apostlene og overgivelse av nøklemakten til Peter (Matt.16.19), og de ortodokse kristne ser på pinsen som fullførelsen av en lang dannelsesprosess.

Pinse er en kristen høytid 50 dager etter at Jesus, ifølge Det nye testamente i Bibelen, stod opp fra de døde på påskedagen. På denne dagen viste Den hellige ånd seg for Apostlene i form av ildtunger fra himmelen. En annen måte å si det på er at det faller på den 50. påskedagen. Dagen er til minne om at Den hellige ånd kom til apostlene. Dagen regnes av protestantisk kristne som fødselsdagen til den kristne kirken, mens katolsk kristendom legger kirkens grunnleggelse

Navnet pinse kommer av det greske ordet «pentekoste», som betyr femtiende. Dette var opprinnelig navnet på den jødiske høytiden sjabuót som ble feiret den femtiende dagen etter pesach. De liturgiske feiringene av pinsen i de vestlige kirkene er like detaljerte og varierte som i østkirken. Fargen rød, som symboliserer glede og ilden fra Den hellige ånd, er pinsens farge i de vestlige kirkene.

I Norge er både første pinsedag (søndag) og annen pinsedag (mandag) helligdager. Regjeringen Brundtland foreslo i 1993 å gjøre om annen pinsedag til vanlig arbeidsdag, men dette fant ikke støtte på Stortinget, heller ikke i Arbeiderpartiets stortingsgruppe.

Ledelse og Teknikk nr 3-2017  

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og Teknikk nr 3-2017  

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk