Page 1

www.flt.no

Kjemper for Rolls-Royce Nr 2 - 2018 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Hvitvasking i Harstad

‌og sju nasjonaliteter


Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

INNHOLD Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) 23 06 10 29 Faks: (+47) 23 06 10 17 Webadresse: www.flt.no E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Ledelse og Teknikk følger retningslinjene i Redaktørplakaten, det blant annet står: «Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.» Ledelse og Teknikk arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Lay-out: Tor Berglie Grafisk Design E-post: tor@glog.no Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 22.000

nr 2 - 2018

Leder

Harstad: Vaskeri i særklasse Gir service i Skoppum Kjemper for Rolls-Royce Han voktet landsmøtet Nyansatt administrasjonssjef Hun setter deg sjakk matt Smarttelefonen som sjef? Velferd under press Mindre til arbeidstakerne

side

3

4 side 6 side 10 side 12 side 14 side 16 side 18 side 20 side 22 side

Ledelse og arbeidsliv: Et lærende arbeidsliv

side

Kryssord

side

Kronikk: kompetansen som blir viktig

side

Tips for tillitsvalgte

side

Fra «forskning.no»:

Forsidefoto: Tor Berglie

Teknikk, forskning, vitenskap

side

Bank og forsikring

side

24 27 28 30 32 34


astor.larsen@flt.no

En god og balansert uttalelse

Forbundsstyret har vedtatt en uttalelse om EUs tredje energipakke og om Norge bør tilslutte seg det overnasjonale organet ACER. I uttalelse heter det blant annet: «Forbundsstyret i FLT er urolig for at tilslutning til EU s tredje energimarkedspakke vil føre til økte strømpriser som da vil være i strid med interessene til norsk industri og norske forbrukere. EU s tredje energimarkedspakke, inkludert det overnasjonale energibyrået Acer, er utfordrende for Norges interesser. Tilslutning til det overnasjonale organet Acer innebærer en suverenitetsavståelse og vil kunne true norske interesser.» Og videre: «FLT mener at det er viktig å «være føre var» når det gjelder nasjonal kontroll over norsk energipolitikk.» Det hersker ingen tvil om at tilslutning til ACER vil bety en suverenitetsavståelse. Selv lovavdelingen i justisdepartementet sier det. Konklusjonen er krystallklar: ACER vil få makt til å styre over Norge. Men for å komme unna kravet om tre firedels flertall på Stortinget for en tilslutning, tyr lovdelingen til et simpelt knep, et bestillingsverk fra justis- og beredskapsminister Sylvi Listhaug til kollega Terje Søviknes i olje- og energidepartementet: Lovavdelingen hevder at myndighetsoverføringen er «lite inngripende» og at det derfor ikke kreves noe tre firedels flertall i Stortinget. Dette standpunktet blir imidlertid kraftig imøtegått av framtredende jurister, blant annet jusprofessor Hans Petter Graver som kaller deler av argumentasjonen til lovavdelingen er «rent formalistisk». Det er mange grunner til at det bør være nasjonal kontroll over energiressursene. Strøm er en viktig innsatsfak-

Foto: Tor Berglie

R

EDAKTØREN HAR ORDET

tor i smelteverk og aluminiumsindustrien. Strømmen bør derfor beholdes i Norge og brukes til å lage viktige produkter, ikke eksporteres for at kraftselskapene skal tjene enda mer penger. Den kraftkrevende industrien må gis gode og langsiktige kraftavtaler. Det må også bli slutt på at det bygges flere utenlandskabler, kapasiteten er allerede stor nok. Det blir helt feil å sende strøm fram og tilbake over store avstander, ikke minst fordi en del av energien forsvinner på veien - eller ren sløsing. Dessuten er det enighet om at tilslutning til EUs tredje energidirektiv vil gi økte strømpriser i Norge - også for husholdningene. Det man diskuterer er hvor stor denne økningen blir, ikke om den kommer. FLT er ikke aleine om å være kritisk til regjeringens politikk på energiområdet. Også IndustriEnergi og LO og IT sier nei. Flere bør komme til og LO sentralt må presses på dette området. Det hviler også et stort ansvar på Arbeiderpartiet. Uansett hvordan dette kommer til å bli behandlet i Stortinget trengs Arbeiderpartiets stemmer for å få det gjennom.

Astor Larsen Redaktør

Forbundsstyrets uttalelse kan leses i sin helhet på flt.no

3


• Jeg har snart vært leder i FLTavdelingen her i Harstad i 12 år. Nå driver jeg valgkamp for å bli avløst, forteller Leif Roar Mikkelsen. • Det er viktig å evaluere det arbeidet som er gjort i forbindelse med verving og ansettelser av regionsrådgivere . Husk: Verving av nye medlemmer går ikke så fort som mange tror. • Hvordan det går i Nord-Norge? Vel, her i Harstad går det svært bra. Det er knapt arbeidsløshet å spore. Mange nye arbeidsplasser er på vei, blant annet i Evenes-området, påpeker han.

Alt på det rene

H

arstad ligger helt sør i Troms, ikke så langt fra fylkesgrensa til Nordland, og byen deler flyplass med Narvik. Hele regionen gjør det bra for tida. - Her er det vekst så det holder, forteller Mikkelsen. Det gjelder også min egen arbeidsplass. - Hvem er det som er kundene til Breeze? - Først og fremst sykehusene i Harstad og Narvik. De betyr vel 75 prosent for oss. Men også sykehjemmene i kommunene er viktig. Vi tar inn arbeidstøy som skal desinfiseres. Og så vasker vi litt for noen hoteller, men ikke de store landsdekkende kjedene.

kan ta unna 27 tonn tøy i uka – enda litt mer om sommeren.

Industrielt Mikkelsen tar Ledelse og Teknikk med på en rundtur gjennom vaskeriet. Det er store dimensjoner på utstyret. For vaskerier er ikke håndvask og vaskebrett. Det er derimot maskiner som

Tradisjonelt har det blitt brukt mye kjemikalier i vaskeribransjen, mye skadelig.

4

- Noen av maskinene her tar 110 kilo, forteller han. Og alt må jo tørkes, og tøyet ser strøkent ut når det er ferdig. Men det altså ikke strøket. Som daglig leder har jo Mikkelsen ansvar for arbeidsmiljøet på bedriften. - Jeg tør si at vi har et godt arbeidsmiljø her. Noen konflikter blir det jo på enhver arbeidsplass, men i det store og hele er det bra. Det jobber sju nasjonaliteter her, og vi er 23 ansatte her i Harstad. Til sammen i Breeze er det knapt 80 ansatte. Foruten avdelinga her i Harstad har Breeze vaskerier i Bodø og Tromsø. Målet er å bli landsdekkende.

- Breeze har som mål å bli Norges første økovaskeri, vask helt fri for skadelige kjemikalier., oppsummerer Mikkelsen.

Turisme Også turismen går så det suser i Nord-Norge. Kanskje litt for bra. - Hold deg unna Lofoten om sommeren, sier Mikkelsen. Det er sprengt av turismen. Men vinterturismen er i ferd med å ta seg opp. Det er jo bra. Det er mange som vil se nordlyset, sier han.


Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

- Det går jo bra i Nord-Norge, i hvert fall her i Harstad. Det kommer 1000-1500 nye arbeidsplass, blant annet på grunn av utstasjoneringen av F-35 på Evenes, forteller Leif Roar Mikkelsen. Og Breeze hvor jeg jobber, går også bra.

Primus motor i Harstad I Harstad er Leif Roar Mikkelsen primus motor i FLT-avdelingen. - Jeg har vært leder her i 12 år. Det er ingen enkel jobb. Nesten alle medlemmene våre jobber på bedrifter hvor det bare er ett enkelt FLT-medlem. Unntaket er Tine hvor det er flere, men de er spesielle også fordi det fins et system innenfor hele konsernet, forteller han. Han jobber selv på en bedrift hvor det bare er ett enkelt medlem. Han er aleine som FLT-medlem på Breeze, et større vaskeri i byen. - Jeg forsøker jo å dra i gang noen sosiale arrangementer i FLT-regi, men det er ikke så mange medlemmer som dukker opp forteller han.

rådgivere som skal ha tilhold ute. Men han advarer samtidig mot å tro på raske resultater. - Det går ikke så raskt som enkelte tror å få inn nye medlemmer. Det tar tid, og er kanskje aller vanskeligst her i Nord-Norge. Husk også at avstandene er store. Dessuten må det komme en skikkelig oppsummering av hvordan det gikk i Rogaland. Der ble det jo ansatt en for å drive med verving. Mikkelsen er altså aleine som FLT-medlem på Breeze. Han er daglig leder av vaskeriet, og han går på arbeidslederavtalen. Men IndustriEnergi organiserer operatørene. Tradisjonelt var det Kjemisk som var inne i den bransjen. - IE er aktive her på Breeze, kan han fortelle. Nesten alle ansatte er organisert i IE. Od det jobber sju nasjonaliteter her på bedriften, kan han fortelle.

Mikkelsen er opptatt av det nye organisasjonsprosjektet – gjerne kalt 9-18 – et prosjekt han har tro på. Det skal som kjent ansettes fem regions-

5


Gründerne på Skoppum

Kjetil Bergstad og Jan Haugstulen overtok sammen med to andre VBK i 2002. Det valget har de ikke angret på.

VBK AS på Skoppum utenfor Horten tar hånd om skader, gir service, bygger på og omlakkerer store kjøretøyer som busser, campingvogner, trailere, hengere og bobiler. Det er store dimensjoner på alt og materialene som brukes er stål, glassfiber og aluminium. To av eierne er Kjetil Bergstad (62) og Jan Haugstulen (54), henholdsvis daglig leder og verksmester/salgsansvarlig. De har begge vært lenge i bransjen og begge to er FLT-ere.

Mange forandringer Firmaet har en lang og omskiftelig historie å se tilbake på. Starten på VBK var Stedjeberg Auto som ble etablert i 1946 i Horten. Etter hvert byttet firmaet navn til Vestfold Bil og Karosseri, derav navnet VBK. Fram til 1982 dreide det det seg om produksjon av busser, og de 350 ansatte klarte å produsere hele 200 busser i året. Bedriften var en hjørnesteinsbedrift i det som den gang var Borre kommune og busser ble eksportert til flere land.

6

Etter hvert ble produksjonen utvidet til skapvogner og på 60-tallet ble det satt i gang med kjøl – og frysekasser. VBK hadde rundt 600 ansatte på det meste, flere produsenter ble kjøpt opp og det ble etablert flere fabrikker i Norge og Danmark. I 1970 startet VBK et samarbeid med Scan Rescue i Horten om oppbygging og innredning av ambulanser. I 1978 ble det oppkjøp av et dansk firma som produserte fryseskap og tre år senere nok et oppkjøp av et dansk firma som lagde busskarosserier. Året etter, i 1982, ble karosserifabrikken solgt til et firma i Troms og i 1983 ble bussproduksjonen lagt ned i Danmark. Reservedelsproduksjonen fortsatte imidlertid, det samme gjorde bussreparasjoner, bygging av ambulanser og kjølekarosserier. I 1987 overtok VBK verkstedet til Luftforsvarets maritime materiell og var dermed i gang med vedlikehold av fly og bakkeutstyr.


Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

Fire ansatte overtok firmaet i 2002 og satset alt. Det har vært mye jobb og mange utfordringer, men de har ikke angret. I dag omsetter de for ti millioner og er 10 ansatte. Rundt 1400 kunder fra hele landet sørger for at de har nok å gjøre.

De ansatte tar over Mot slutten av 90-tallet ble VBK delt i fire selskaper, henholdsvis VBK Karosseri, VBK Interiør, VBK Ambulanse og VBK Forsvar. Dette var det første steget mot et fullstendig salg av firmaet. - Det ble tre firmaer igjen, VBK Karosseri AS, VBK Toginteriør AS og VBK Nordic som drev med ambulanser og forsvarsmateriell. Den kjente Astrupfamilien eide VBK i mange år, men de fant ut at de like gjerne kunne selge firmaet til et investeringsselskap. I 2002 ble VBK Karosseri slått konkurs, og lokale ansatte fikk tilbud om å overta firmaet i Horten, avdelingene i Oslo og på Jæren ble overtatt av lokale selskaper. Vi var fire ansatte som tok sjansen på å kjøpe konkursboet og vi forpliktet oss til å skaffe jobb til minimum åtte av de tidligere ansatte, forteller Bergstad. De fortsatte i de samme lokalene, men måtte snart finne seg nye

7


lokaler. Kommunen lot dem velge tomt, og VBK var dermed blant de første som etablerte seg på Langmyra industriområde i 2005. I dag er det rundt tyve bedrifter på området. - Vi er fortsatt fire eiere som eier 25 prosent hver, men det er bare Jan og jeg som jobber i bedriften. Omsetningen ligger på rundt 10 millioner i året og alt overskudd pløyes inni drift og nedbetaling av bygget. Verkstedet er på 2000 kvadratmeter, og tomta er på 3, 5 mål.

Må ha mange bein å stå på - VBK driver med alt utenom motor og drivverk. Vi jobber med stål, aluminium, glassfiber, lakkering, hydraulikk, service og kontroll samt montering av bakløftere. VBK er veldig god på reparasjon av glassfiber, oppretting av skader og vi er veldig gode på hydraulikk. Derfor har vi fått til avtaler med utenlandske firmaer om VSE (Vehicle Steering Elec-

8

tric), som dreier seg om hydraulisk styrte akslinger på hengere eller enkeltakslinger på bil. Vi er også gode på det som heter Walking Floor, det er en gulvkonstruksjon med langsgående seksjoner som beveger seg etter et bestemt system for å få lasten ut av tilhengeren, sier Haugstulen. Det er ofte vanskelig å planlegge produksjonen hos VBK, for mye av det de jobber med, handler om skadereparasjoner. Og man vet aldri når folk bulker. Det kan like gjerne skje i løpet av natta. Men alt handler ikke om reparasjoner hos VBK. De selger også Effer-kraner og Dhollandia –


bakløftere, selv om salget står for lite av totalomsetningen. – Vi håper å kunne øke kransalget, men det er ettermarkedet vi skal tjene penger på. Vi merker at det som øker mest er reparasjon av bobiler og campingvogner. Andre jobber er reparasjon av båter og delelakkering for firmaet KCL som også holder til her. Målsetningen er å ha enda flere bein å stå på framover. Framtida handler nok om enda flere bobiler og kranbiler.

Læretid på Horten Verft Mens Bergstad tar seg av det administrative, er kollega og medeier Haugstulen mye ute på verkstedet. Bergstad er utdannet mekaniker, og Haugstulen har bakgrunn som sveiser, platearbeider og karosseriarbeider. Begge gikk læretiden på det kjente Horten Verft som hadde 2000 ansatte på det meste. Bergstad begynte hos VBK i 1987, Haugstulen i 1991. - Hva er motivasjonen deres for å drive VBK?

-Det er å se helheten, og at det går bra med driften, svarer Kjetil Bergstad raskt. Jan Haugstulen har også klare tanker om hva som er motivasjonen hans. - At kundene er godt fornøyd og at vi leverer det produktet de vil ha. - Og utfordringene? - Det er vanskelig å finne dyktige og allsidige håndverkere. Yngre arbeidstakere er ikke så allsidige som før. Det dreier seg både om interesser og nysgjerrighet, mener Bergstad. - Over til FLT. Hvorfor er dere organisert i forbundet? - Jan ble med i 2002 og selv ble jeg med i 1998. For oss er det helt naturlig å fortsette medlemskapet. Vi er jo fortsatt ansatte og arbeidsledere, selv om vi også er eiere. Jeg har også sittet som kasserer i Avd 03 i Horten i flere år, avdelingen har i dag rundt 200 aktive medlemmer, avslutter Bergstad.

9


Supersamling hos statsråden — Min jobb er å være opptatt av arbeidsplasser i Norge. Det inkluderer hvilke satsninger vi har og hvordan vi kan løfte frem den marine næringen.

serte om at en norsk eier vil være en fordel, men spesielt en ny eier som vil bevare fagmiljøet og arbeidsplasser i Norge, og derav den fagtunge maritime klyngen som har blitt bygget opp over mange tiår.

Ordene tilhører statsråd i Nærings- og fiskeridepartementet Torbjørn Røe Isaksen, og falt under et møte med hovedtillitsvalgte fra FLT, Fellesforbundet, Tekna, Nito, Lederne og Negotia.

— Norge som sjøfartsnasjon har også mye ugjort for fremtiden. Dette er en næring med stort potensial. En rekke områder har sett mye teknologisk utvikling, og denne vil fortsatt gi betydelig etterspørsel for den kompetansen vi sitter med på Sunnmøre, forteller Nedrevold.

Møtet var unikt, med både hovedtillitsvalgte og forbundstopper fra seks forskjellige fagforeninger som sammen er bekymret for hva et eierskifte for Rolls-Royce Marine vil ha å si for norske arbeidsplasser og kompetanse. — Vi er verdensledende i Norge på levering av høyteknologisk utstyr til skipsindustrien. 25.000 fartøyer i verden seiler i dag med utstyr produsert av Rolls-Royce Marine. Dette tilsvarer en fjerdedel av verdens sivile flåte, påpeker hovedtillitsvalgt i FLT, Aleksander Nedrevold.

Varslet salg Det ble i januar i år kjent at det britiske moderselskapet Rolls-Royce nå ønsker å selge den maritime delen av sin virksomhet. 1600 ansatte i Norge er nå usikre på fremtiden sin i bedriften.

Det er i omlag 3600 ansatte i Rolls-Royce Marine globalt, hvorav nær 1600 er ansatt i Norge. Dette gjør Rolls-Royce Marine til den største bedriften på Sunnmøre.

Vil følge prosessen tett Næringsministeren lovte å følge med på prosessen rundt eierskifte for RollsRoyce Marine videre, og ba om konkrete forslag som vil kunne bidra til å bevare norske arbeidsplasser i næringen. — Det var et positivt møte. Vi har også hatt en god dialog med bedriftsledelsen og tar gjerne nye møter med næringsministeren hvor vi kan komme med konkrete forslag til hvordan staten kan bidra aktivt, avslutter FLTs Nedrevold.

Det er bred enighet blant de fagorgani-

Fakta om Rolls-Royce Marine • 1600 ansatte i Norge • Utstyr og design på 25.000 seilende skip på verdensbasis • 12.6 milliarder i omsetning i 2016 • Sto i 2015 for 268 millioner NOK i forsknings- og utviklingsmidler • Lokalisert i Ålesund, Ulsteinvik, Hjørungsvåg, Brattvåg, Longva, Trondheim, og Bergen. • 43 prosent i Rolls-Royce Marine er ansatt i Norge.

10

Tekst og foto: FRODE ERSFJORD


Seks fagforbund var samlet for å diskutere fremtiden til Rolls-Royce Marine hos næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

11


Dersom du var delegat eller tilhører på landsmøtet til forbundet, har du sett han. Ragnar Solbakken

12

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

var en av vaktene på landsmøtet i november i fjor. Han var det for fire år siden også. Han var en av dem som sørget for at alt gikk riktig for seg.

Ragnar Solbakken Oslo-gutt Født 1940 Grafisk trykker Pensjonistgruppa til avdeling 4 Landsmøtevakt


Fiin gammel årgang

Landsmøtets voktere

H

vor skal jeg begynne? Jo, på Aas og Wahl, det legendariske trykkeriet i Oslo, ett av de virkelig store på på 1950-tallet og en 30 år framover. Det ble nedlagt fullt og helt i 1988. Som kjent trykkes alt i våre dager, norske bøker og magasiner, i Latvia og Litauen. Det er knapt trykkerier tilbake i Norge. Merkur grafisk holder riktignok ut, det er der Ledelse og Teknikk blir til – selv om arbeidskraften er billigere i de baltiske statene. På Merkur er det ordnede forhold, tariffavtaler som gjelder. Men tilbake til Aas og Wahl, det var der jeg traff Solbakken for førte gang. Året må ha vært 1970. Han var en du la merke ti som nytilsatt sommervikar. Han var boktrykker – eller trykker i det typografiske fag som det vel heter offisielt. Og selvsagt med i fagforeningen. Den gangen var man det – ellers fikk man ikke jobb, så mektig var Norsk Grafisk Forbund. - Jeg er født i 1940 og begynte i læra i 1956, det var fire års læretid den gangen. Jeg tok fagbrev hos Johansen og Nilsen, og Aas og Wahl kom først inn i bildet i 1963, forteller Solbakken. - Du var aktiv i klubben på Aas og Wahl? - Nei, ikke spesielt, men jeg var jo med, alle var det, som han uttrykker det. – Det gikk jo hardt for seg den gangen, kanskje derfor jeg var litt tilbakeholden.

Nye tider

Ragnar viser frem svennebrevet sitt. – Dette har ikke vært nede fra veggen i soveværelset siden vi flyttet inn i huset. Men la gå – du får få lov til å ta bilde da!

- Jeg var den siste som gikk ut døra på Aas og Wahl, forteller Solbakken. Året var 1988. jeg var faktor de siste årene. Det siste som var tilbake var noen Harris rotasjonspresser, offset selvsagt, men jeg var jo omskolert til «grafisk trykker». Boktrykkerkunsten forsvant jo en gang på 1970-tallet. Og for å gjøre en lang historie kort: Solbakken endte opp på Fabritius, det største av trykkeriene i Oslo, han kom over på salgssida. Og dermed var det inn i FLT, eller NFATF, som vel var forkortelsen den gang. Det var tydelig at fagorganisert ville han være. - Det var jo grafisk-klubben som ville ha meg over i FLT, forteller Solbakken. Han bor fint den gamle boktrykkeren. Han er vokst opp på «Løkka» i Oslo, men flyttet til Abildsø i utkanten av hovedstaden i 1968. - Vi bygde huset her i 1968, ja. Jeg arvet en tomt, ellers hadde jeg ikke hatt råd, forteller han. Abildsø er blitt et fint og dyrt strøk de siste 25 årene, men det var opprinnelig et arbeiderklassestrøk. Fortsatt fins Folkets Hus i området, eller Kassa som det blir kalt av folk i området. - Jeg regner meg som Abildsø-gutt, sier Solbakken. – Jeg var her mye også før jeg bygde huset vi nå sitter i.

Danmark. Trond Fahrum er leder i pensjonistgruppa, han er kjempeflink. Og det er jo hyggelig å treffes sånn sosialt. - Og så er dere vakter på landsmøtet? – Ja, jeg har vært vakt på de to siste landsmøtene. - En hyggelig jobb, forteller Solbakken. Så forteller han om pensjonisttreff med gamle kollegaer fra Aas og Wahl. - Vi er en gjeng som treffes en gang i året. Rundt 30 stykker. For samholdet var sterkt på Aas og Wahl og klubben var jo viktig for å få opp lønningene på 1970-tallet. Så heller han i kaffe for tredje gang, kona setter fram noen kaker, og vi snakker videre om gamle dager. Ingenting er som å snakke om gamle dager.

Pensjonistgruppe

Hvorfor ble det grafisk industri for deg?

- Du er med i pensjonistgruppa til avdeling fire (Oslo og Akershus), hva driver dere med der?

– Vel, jeg hadde en onkel som var typograf, en bestefar som var trykker og en tantesom var påleggerske, forteller han.

- Ikke så mye, men vi har jo noen turer hvert år. Tidligere dro vi til baltiske statene og Ungarn. De siste årene er det blitt Sverige og

13


Om å spille sammen A

nne kommer fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), en arbeidsplass mediene har skrevet mye om de siste månedene. Men Anne understreker at konflikten i SSB ikke har noe å gjøre med at hun søkte seg vekk. - Jeg har gått klar av konflikten i SSB, og når det kommer til stykket blir det vel noen riper i lakken til ale parter, sier hun diplomatisk. Diplomatisk er hun altså. Anne har en lang og god CV, en cand.polit grad fra Universitetet i Oslo innenfor samfunnsfag med videreutdanning innenfor økonomi, endringsledelse og HR på masternivå fra BI. Siden 2009 har hun vært fagdirektør i Statistisk sentralbyrå med ansvar for datainnsamling, svartjeneste, registre og metode. Etter en intern omorganisering høsten 2016 har hun beholdt fagansvaret for datainnsamling.

- Hva gjorde at du fattet interesse for stillingen som administrasjonssjef i FLT? - Jeg likte utlysningsteksten. Den var bra. Jeg fattet interesse fordi jeg tror dette er en stilling hvor det er mulig å påvirke og videreutvikle organisasjonen. Det virker som en spennende stilling og jeg lar meg fascinere av endringer. Jeg tok jo også studiet på BI, blant annet endringsledelse for å skaffe meg ny innsikt.

14

- Er du politisk interessert? - Jeg er normalt interessert, men har valgt å ikke være politisk aktiv. Jeg er jo samfunnsinteressert, men jobben min i SSB har jo vært få fram fakta, ikke komme med løsningsforslagene. For øvrig var jeg i sin tid medlem av Høyre.

- Og du har jo jobbet lenge i SSB, siden 2005, det skulle bli 13 år?

Interesser

Ja, jeg har tatt et valg. Jeg vil ha et skifte.

- Hva hun driver med utenom jobb og barn?

Utfordringene - Hva blir den største utfordringen i FLT?

- Jeg kommer ikke med en programerklæring som er fiks ferdig. Nei, jeg gjør ikke det. Det viktigste i Tok en u-sving første omgang blir å sette seg inn i Anne er sosiolog. Men det begynte forholdene, sette meg inn i organikke med samfunnsfag. Det begynte isasjonen, finne den rette rollemed studier for å bli sivilingeniør med forståelsen, forstå det indre livet i fagene kjemi, matematikk, statistikk organisasjonen. Det gjelder å finne ut IT, samfunn, miljø og bedrift på NTH. hva som gjelder og går, hva jeg skal og må forholde meg til. Dette blir Men etter 18 måneder snudde hun om, tok med seg studiepoengene fra spennende, sier Anne entusiastisk, Trondheim, dro til Oslo og litt mindre som gjentar at hun gleder seg til å ta fatt. Datoen er 3. april. «harde» fag. - Men jeg har jo hatt god nytte av de «harde» fagene, selv om jeg har utviklet meg mot ledelse, både av store avdelinger i SSB, men også med å legge til rette for utvikling av medarbeidere.

nestemannslag (NTL). Men i SSB har vi jo samarbeidet godt med fagforeningene. Og gjennom et langt liv har jeg jo vært oppe i en del situasjoner hvor man må samarbeide godt.

- Hvor godt kjenner du til fagbevegelsen? - Ikke noe utover det normale, for å si det sånn. Jeg har ikke noen inngående innsikt på dette området, men jeg er jo organisert i Norsk Tje-

- Jeg er jo interessert i musikk, og har lært jentene hjemme å spille piano. Jeg trener en del, og når jeg starter i FLT har jeg tenkt å begynne å sykle til jobb, i hvert fall en vei og toget den ande veien. Dessuten er jeg glad i å reise. Jeg liker storbyer og kultur. I påsken skal jeg til Amalfikysten i Italia. - Bo i Sorrento? - Ja. Da kommer det et godt tips: Det fins en pizzarestaurant midt i sentrum av byen som heter Franco. Fantastisk god pizza. Så fortsetter hun: - Jeg har vært i mer enn 50 land og mellomlandinger gjelds ikke. Du må ha overnattet. En ekte globetrotter altså, men nå gjelder det at hun slår rot i FLT.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE


Anne Sundvoll Født i 1971 Tre barn, to nesten voksne og en på fire og et halvt. Bor på Kolbotn rett utenfor Oslo Samboer

– Jeg er opptatt av å få mennesker til å spille sammen. Jeg har aktivt tatt et valg om å skifte jobb og jeg gleder meg til å begynne i FLT, sier Anne Sundvoll, nytilsatt administrasjonssjef på hovedkontoret til FLT. Jeg kommer ikke med en programerklæring som er fiks ferdig. Nei, jeg gjør ikke det. Det viktigste i første omgang blir å sette seg inn i forholdene, påpeker hun.

15


D

u kan knapt ha unngått å legge merke til henne. «Sjakk-Heidi». Alle veit hvem hun er, etter at sjakk ble folkesport – på TV. «Hu med fletta», som de pleier å si på min lokalpub. Hun er kjempeflink i TV-ruta, der hun geleider seere som befinner seg på sosiale medier inn mot ekspertene i studio. Men det var på ingen måte helt opplagt at hun skulle tre inn i denne rollen.

– Men veganere er enda mer ekstreme enn vegetarianerne?

– Jeg jobba som tilkallingsvikar i Dagsnytt 18, som researcher. En dag hengte jeg opp en lapp på tavla: «Vil du spille sjakk?» Uka etter ringte Arild Andersen i sporten meg.

– Bør vi alle bli veganere?

Tilfeldighetenes spill

– Du savner ikke smaken av kjøtt?

Så da ringer vi like gjerne herr Andersen.

– Jeg har ikke spist kjøtt på 20 år, og husker knapt hvordan det smaker. Så nei, jeg savner overhodet ikke kjøttet.

– NRK kjøpte sjakkrettighetene på kort varsel. Jeg mener det var 10 dager til vi skulle på lufta med første sending. Da jeg så lappen Heidi hadde hengt opp, tenkte jeg at «oi, vi har faktisk noen på huset som kan mer enn hvordan man flytter brikkene». Vi testa henne som seerkontakt, publikums inngang til sendingene – og det falt jo meget heldig ut, for å si det forsiktig. Heidi ble raskt veldig populær. Producer og prosjektleder i NRK, Reidar Stjernen, omtaler sin kollega Røneid slik: – Heidi er systematisk og veldig profesjonell. Det å ha genuin interesse for et stoffområde er jo ikke på noe vis ensbetydende med at man egner seg for å være sjangerens ansikt på TV. Men med Heidi klaffa alt. Hun skjønner hva det er å jobbe på lag, er ydmyk i forhold til helheten - og veit å justere seg i forhold til den, helheten. Fra Heidis synsvinkel, gikk alt dette fort i svingene. - De begynte å snakke om at jeg skulle være med i studio, men jeg trodde jeg hadde hørt feil. Først da de ba meg prøve klær, skjønte jeg at de mente det. Tilfeldighetenes spill, sier jeg. Så flaks kan man ha.

Aldri mer kjøtt? Hun spør om gjesten vil ha noe å bite i, men siden jeg har takka ja til indisk restaurant seinere på kvelden må jeg si nei takk. – Det er ikke fordi du er redd for å spise sånn som veganere gjør? Altså – Heidi er ikke bare vegetarianer. Hun er veganer. Ikke bare nei til kjøtt. Egg og melk er også fy fy i hennes kosthold. – Jeg oppholdt meg mye på gård i barndommen, var i fjøset og ga melk til kalvene. Men jeg skjønte tidlig at kjøtt = dyr. Da jeg flytta til Singapore som 13-åring, hadde jeg ikke tenkt over at det er mulig å ikke spise kjøtt. Så traff jeg en som levde som vegetarianer, som overtalte meg til å prøve. «Aldri mer kjøtt?» tenkte jeg, før jeg prøvde i en måned. Det gikk bra.

16

Veganere spiser ikke noe fra dyr; for meg er det bare planteriket som gjelder i matveien. – Redde verden, og sånn? Helt klart. Jeg er opptatt av miljøet, og det er dessverre et faktum at landbruket er en viktig forurensningskilde.

– Det handler om konsentrasjon. Følelsen av å vinne en bonde, langt fram i spillet. Jo, jeg kan bli fullstendig oppslukt av sjakk.

Nei, alle behøver ikke det. Men om vi alle holder oss til vegetarmat én gang i uka vil det gjøre en kjempeforskjell.

Med dette som bakteppe tør det være unødvendig å spørre hva Røneid mener om pelsdyrnæringa. «Hva skal vi ha? Tomme bur! Når skal vi ha det? NÅ!» I dette ene spørsmålet, er vi enig om at Venstre må få poeng.

Om å tape for jenter i sjakk – Mange av oss lurer på hva som er hemmeligheten med sjakk. Heidi: - Jeg tror det mye handler om forventning om at noe uventa kan skje. Noen ganger kan jeg virkelig gå dypt inn i et parti, tenke kjempelenge mellom hvert trekk. Et parti langsjakk kan ofte ta tre-fire timer. Da enser jeg ikke noe rundt meg – og blir like overraska hver gang, når jeg oppdager at det kan ha stått mange rundt meg for å se utviklinga i det partiet jeg som deltaker har vært oppslukt av. – Husker du partiene du spiller? – Vi tar jo notater underveis, men ikke spør meg om partiene jeg spilte for to år siden. – Det er da jeg forteller at jeg forleden ble utfordra av en kamerat som hadde sjakkspill på mobilen. Jeg sa som sant er, at jeg ikke kan mer om sjakk enn at jeg veit hvordan brikkene kan bevege seg. I første forsøk tapte jeg etter 42 trekk. Så vedda han en øl på at han i neste runde ville sette meg sjakk matt i løpet av fire trekk. Deal – og selvfølgelig vant han. – Så gøy! sier Heidi – og drar fram sjakkbrettet. Det viser seg at jeg har vært utsatt for en kjent utgave av «skolematte». Om man slipper motstanderen til med løper og dronning i retning bonden du har foran din egen konge, så kan det - før du veit ordet av det være slutt i løpet av fire trekk.

– #metoo i sjakkmiljøet? – Jeg har aldri opplevd ubehageligheter. En kar jeg spilte mot en kveld sa riktig nok at «jeg hater å tape for jenter». Men han er en fin fyr, og mente helt sikkert ikke noe vondt med det. Likevel forteller hun at klubben hun er medlem av, Stjernen på Grünerløkka, arrangerer kvinnekvelder, der bare kvinner har adgang. – Det er bra for rekrutteringa blant jentene. Men «beste kvinnepremie» i turnering? Intensjonen er nok god, men jeg liker det ikke.

– Hvorfor er menn bedre enn kvinner til å spille sjakk? – Det stemmer ikke! Det handler mer om hvor mange kvinner som spiller sjakk, i forhold til antallet menn. For ikke så alt for lenge siden var sjakklubber åpne bare for menn.

Sjakk – en venstreside-idrett? Da føles det på sin plass å kontakte Torstein Bae, NRKs sjakkekspert par excellence. Han åpner med å si at Heidi er «kjempeflink».


"Sjakk-Heidi" er veldig mye mer enn sjakk!

– Hun er en viktig årsak til at sjakk på TV har blitt en suksess. Riktig person. Journalistisk velorientert. – Men kan hun sjakk? – Ja, men så vidt jeg kjenner til begynte hun å spille sjakk som godt voksen? Hun er så avgjort en bra spiller på klubbnivå. Men hennes styrke som formidler av sjakkspillet, ligger først og fremst i at hun behersker sjakkens terminologi – og at hun evner å gjøre spillet forståelig for folk flest. – Mens jeg har deg på tråden, Bae. Alle «sjakk-kjendisene» i Norge befinner seg langt ut på venstresida i politikken. Fins det noen naturlig sammenheng her? – He he … Nei, jeg tror nok ikke det. Jeg kjenner ikke til så mange Frp’ere i sjakkmiljøet, men en god gjeng solide Høyrefolk har jeg nå støtt bort i.

Hva med å være bare Heidi? Jeg spør Heidi Røneid hvor hun mener å befinne seg om 10 år. I journalistikken, i sjakken, i vegetaraktivismen? – Jeg håper jeg er aktiv i alle de tre feltene. En periode ble det bare sjakk for meg, men jeg er opptatt av en hel del andre saker. Jeg jobber frilans i Rubicon, der jeg produserer podkaster om rus, jus og menneskerettigheter. Så har jeg Oslo vegetarfestival – pluss bridge, poker, og kickboksing. – Kickboksing?! – Bare mosjonsidrett for mitt vedkommende. Men jeg har oppdaga at det jeg lærer ett sted, kan jeg bruke over alt.

Tekst: ARILD RØNSEN Foto: TOR BERGLIE

– Nei … Men jeg er god på planlegging. Jeg innrømmer at jeg stadig tar meg i å innse at den første helgen jeg kan planlegge ligger to måneder fram i tid … Men nå har jeg nettopp vært på reise med min samboer på Sri Lanka i tre uker. Da skjønte jeg at det faktisk er mulig å tenke som så, at her er vi et par dager, så drar vi … hvor som helst! Jeg håper virkelig at jeg en dag skal kunne være litt mindre «planleggings-Heidi». De fleste som ser sjakk på TV, ønsker nok at NRK har Heidi Røneid med i planlegginga si mange år fram i tid. Torstein Bae har nemlig helt rett. Heidi er ekspert på dette med formidling. En helt avgjørende

– Men får du noen gang tid til bare å være Heidi?

17


Få nordmenn velger å ha

smarttelefonen som sjef

P

rogrammer på mobiltelefonen – apper – har blitt en vesentlig del av våre liv. Mange kobler oss opp til egne markedsplasser. Enkelte av disse baserer seg også på kjøp og salg av arbeidskraft. Uber – som kobler kunder og er en form for drosjetjeneste – er trolig den mest kjente (og mest kontroversielle). Debatten har rast om dette er en nyvinning som vil overta mange tradisjonelle arbeidsplasser. Det samme gjelder hvordan fenomenet skal reguleres. Stridens eple er hvorvidt de som jobber gjennom appene er i et arbeidstakerforhold eller er noe à la selvstendig næringsdrivende. Svaret påvirker både skattlegging, arbeidsgiver-ansvar og sosiale rettigheter.

Plattformøkonomi – ofte kalt «delingsøkonomi» – viser få tegn til å ta av på det norske arbeidsmarkedet. Å utføre jobboppdrag per «apper» på smarttelefonen er altså fremdeles et marginalt fenomen, ifølge oppdatert Fafo-gjennomgang.

Tilbyderne er ofte yngre enn gjennomsnittet i det øvrige arbeidslivet, mens andelen kvinner og menn varierer på tvers av plattformer og land. Først og fremst er tilbyderne personer som er på vei inn eller som sliter med å få fotfeste i arbeidslivet. Arbeidstaker eller oppdragstaker? Relevante funn for dette stridsspørsmålet oppsummerer forskerne på følgende måte:

Arbeidsforhold i plattformøkonomien mangler ofte de samme karakteristikkene som en finner i ordinære arbeidsforhold, nemlig en stabil og personlig arbeidsytelse, under arbeidsgivers ledelse og kontroll, i bytte mot betaling. Likevel kan det • FINN småjobber er plattformen flesteparten av disse oppgir å ha brukt. Svært få har vært tilby- være at disse karakteristikkene ikke er borte, men dere på de øvrige arbeidsplattformene som asso- bare kommer til uttrykk i en annen form. For dem som har vært engstelige, er det imidlersieres med delingsøkonomien, det vil si Foodora, Tilbyderne på plattformene har i hovedsak persontid lite som tyder på at fenomenet har fått noe lig arbeidsplikt. Uber, Haxi, Upwork, Konsus og weClean. betydelig omfang, ifølge Fafo-rapporten Når sjefen er en app. Plattformene utøver styring og kontroll på andre • Flertallet av tilbyderne jobber via plattformer relativt sjelden. 45 prosent oppgir at de jobber én måter enn tradisjonelle virksomheter, og graden Kalibrerte tall: 1 prosent av oss har app-jobbet av styring er ulik. Ved siden av å sikre tjenestens gang i året eller sjeldnere. Å bruke tradisjonelle metoder for å finne ut hvor kvalitet, fungerer plattformens bruk av algoritmer mange som utfører plattformarbeid («tilbydere») er • Det er likevel 30 prosent som oppgir å ha jobbet og vurderingssystemer også som et styringsverktøy ukentlig eller oftere. vanskelig, siden det er et marginalt fenomen. eller en form for ledelse, påpeker flere studier. • Resten svarer «vet ikke» eller at det varierer I en tidligere delrapport, hos oss omtalt i artikTilbyderne må i hovedsak skaffe seg det arbeidsutmye. kelen «Delingsøkonomi har fått fotfeste i Norge», styret de trenger selv. svarte om lag 10 prosent av befolkningen at de At såpass mange jobber sjelden, tilsier at inntekten en eller annen gang hadde jobbet via arbeidsplatfra slike tjenester jevnt over er lav. Noen har likev- Det er stor variasjon mellom plattformene om virksomheten eller tilbyderne tar risikoen for at tformer. el en stor brøkdel av sin inntekt fra slike kilder. den tjenesten som leveres er i henhold til det som Forskerne antok imidlertid at dette tallet var alt-for var avtalt med kunden. høyt. Dette bekreftes i den siste rapportens funn. Broket tilbudsgjeng Her har forskerne brukt en rekke ulike verktøy, Tallene fra Norge er såpass små at kjenne-tegnene Finn Småjobber og Uber størst i 2016 både spørreundersøkelser, kvalitative intervjuer på gruppen som jobber på denne måten er vanskemed plattformene og offentlig statistikk. lig å risse i stein. Funnene peker like-vel i retning Flest norgesbaserte tilbydere av arbeidskraft er Feilmarginene er fremdeles store, men tallene av at det er snakk om en sammensatt gruppe, men å finne på Finn Småjobber. Tjenesten har også hatt en vekst fra høsten 2016 til våren 2017, men samstemmer med funn i Danmark og Sverige: med en overvekt av menn. majoriteten har få utførte jobber. Snittet forble på • Om lag 1 prosent av befolkningen mellom 18 og At gruppen er svært sammensatt, er i tråd med sju utførte oppdrag. 65 år har brukt arbeidsplattformer for å skaffe internasjonal forskning. Her kommer det fram at Når man trekker fra de som ikke hadde utført noen seg betalt arbeid de siste tolv månedene. Forskmens noen nyter godt av plattformenes fleksible erne anslår at antallet spenner mellom 10 000 og entreprenørmuligheter, blir andre mer eller mindre «småjobber» fant forskerne følgende: 30 000 personer. fanget i svært usikkert og dårlig betalt arbeid. Nest størst i 2016, målt i antallet tilbydere av

18


Foto: ISTOCK

arbeidskraft, var Uber (på slutten av året trakk de den mest populære tjenesten UberPop ut av markedet, slik at dette kan ha endret seg i 2017). Ifølge skatteetaten hadde tjenesten UberPOP 1298 aktive sjåfører i Norge i 2016. Disse tjente til sammen 114 millioner kroner. Ni av ti var menn. Færre enn 500 aktive «sky-arbeidere» Internasjonalt jobber anslagsvis 8 millioner personer på nettbaserte arbeidsplattformer som er «ikke-stedbundne», altså at man kan utføre arbeidet fra hvor som helst i verden. Nordmenn utgjør en svært liten gruppe på disse plattformene. Den store majoriteten av norske profiler for eksempel på Upwork viser seg å ha ingen eller svært liten yrkesaktivitet siste måned. Basert på data fra syv arbeidsplattformer – Fiverr, Freelancer, Guru, PeoplePerHour, MTurk, Upwork, og FINN småjobber – er forskernes anslag at det til enhver tid er i underkant av 500 aktive tilbydere på ikke-stedbundne arbeidsplattformer i Norge. Flertallet av tilbydere på de fire største plattformene ble registrert innen: • salg og markedsføring (rundt 90 personer) • kreativt arbeid og multimedia (rundt 45 personer) • skriving og oversetting (30) • profesjonelle tjenester (30) • programutvikling og IT (færre enn 30). Dette er alle bransjer eller tjenester hvor det tradisjonelt har vært vanlig med frilansarbeid. Andelen dette utgjør av det norske markedet er vanskelig å fastslå. Stille før stormen? En rekke studier har forsøkt å kartlegge nedslagsfeltet digitale plattformer har på arbeidsmarkedene i ulike land. Både anslag over omsetning antallet jobbende varierer.

Flere studier viser at plattformøkonomien som helhet er i vekst, og spår at dette vil fortsette. Det er likevel få studier som er gjentatt over tid, og derfor kan si noe om denne utviklingen. Enkelte studier har dessuten konkludert med at toppen er nådd akkurat når det gjelder «kjøp og salg» av arbeidskraft. Teknologien og forretningsmodellene vil likevel kunne ha en sterk smitteeffekt, påpeker forskerne. De avslutter rapporten med følgende ord: Ny teknologi og nye, kundevennlige løsninger skaper begeistring. Samtidig er det lett å avfeie kritiske røster som å være bakstreverske og teknologifiendtlige. I vår forskning har vi fulgt plattformøkonomien fra dens gjennombrudd i det norske markedet og fram til i dag. Flere forskningsrapporter har tatt til orde for at plattformøkonomien vil vokse og endre virksomheters forretningsmodell. Samtidig er det vanskelig å skille plattformøkonomien fra selskaper som har eksistert gjennom lang tid. Hva skiller for eksempel Airbnb fra nettsteder som formidler feriehus, og Nimber fra andre transportselskaper ut over at selve koblingen mellom tilbyder og kunder er mer automatisert og mer brukervennlig? Det er nærliggende å tro at tradisjonelle virksomheter vil overta løsninger som skapes av plattformene, og at dette ikke bare vil kunne gjelde teknologi, men også tilknytningsformer. En slik utvikling vil kunne utviske skillet mellom plattformer og andre virksomheter og kan medføre at vi noen år fram i tid ikke lenger snakker om plattformøkonomi eller delingsøkonomi. Samtidig kan en kategorisering av ulike arbeidsgiverroller og formidlerroller være viktig for å klarlegge i hvilke tilfeller det er hensiktsmessig at formidleren pålegges et arbeidsgiveransvar. I slike tilfeller er ikke definisjonen av plattformøkonomien avgjørende, men hvilke arbeidsrelasjoner som skapes i lys av den nye teknologien.

19


Nordisk velferd under press

D

en nordiske modellen feires av nesten alle. Likevel er det ikke gitt at støtten følges opp med handling, advarer ny rapport fra svensk tenketank. Modellen gis æren for å ha har gitt et stort flertall av befolkningen en stor økonomisk velstand, velferd og trygghet. Vi er kort sagt rike, like og glade. Stikkord for å ha klart dette er tillit, ansvarlig økonomisk politikk, innovasjonskraft, velferd og sterke parter i arbeidslivet. Modellen har dessuten vist seg tilpasningsdyktig under kriser – inkludert under den kraftige globaliseringen og teknologiutviklingen vi har sett de siste tiårene, oppsummerer rapporten Den nordiske modellen – Hva kreves?. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Samak (se nederst i artikkelen) og avsluttet i januar 2018 den andre prosjekt-etappen etter Fafos første sluttrapport i 2015.

Ros uten kos Å hylle modellen er likevel ikke det samme som å støtte den aktivt, understreker den ferske rapporten.

nordiske modellen har imidlertid som premiss at det er bred støtte for modellens ulike deler. Støtten må være til stede både i befolkningen og blant partier og organisasjoner i det sivile samfunnet. I bakgrunnen truer svekket sysselsetting, økte sosiale forskjeller, lavere tillit mellom borgere og offentlige institusjoner. På lengre sikt kan påfølgende uro føre til at landene opplever økonomisk tilbakegang. Økt migrasjon og automatisering vil dessuten kunne legge et ytterligere press på svakhetene i fundamentet.

Her viser det til blant annet politiske beslutninger som har svekket blant annet skatteinngang og organiseringsgrad, her sitert fra rapporten: – [Modellen utfordres] ofte av konkrete politiske forslag som kan undergrave den, selv om de som legger fram forslagene, hevder at de stiller seg bak modellen. Den

20

Foto: TOR BERGLIE

Vil kaste ut tre redningsbøyer Dersom man er enig i at vi bør bevare «et samfunn med sosialt og økonomisk fellesskap», må det tiltak til, ifølge sluttrapporten. De tre viktigste de selv trekker fram er som følger: 1. Et kraftig og kontinuerlig kompetanseløft: «Folk må hele tiden ha mulighet til å omskolere seg og lære nye ting. Dette for å møte den stadig raskere utviklingen innenfor teknologi og digitalisering og tendensen til at flere er i utrygge jobber med midlertidige engasjementer, deltidsarbeid og usikre stillinger.» Bør utvikles innen et trepartssamarbeid. 2. Omfattende handlingsplaner mot sosial dumping: «Dette for å hindre at lønninger og arbeidsvilkår blir presset nedover. Trusselen fra sosial dumping

risikerer å sabotere hele ideen om et organisert arbeidsmarked der fagforeninger og arbeidsgivere sammen arbeider for økt produktivitet og for å konkurrere på kvalitet i stedet for dårligere vilkår.» 3. Øke organisasjonsgraden: «Flere må gå med i en fagforening, noe som krever en storsatsing på medlemsrekruttering. Men flere bedrifter må også melde seg inn i arbeidsgiverorganisasjonene, og samarbeidet mellom partene må være basert på tillit for at den nordiske modellen skal kunne overleve.


Å FÅR DU AKKURAT N

OPPTIL

0ra,b-att 1m.e5dl0 ems i

eiser er av pakker ...på mengd tertefly og char med både ru st ne se ill er. Best fly neste vint 5. april.

SEYCHELLENE

STORE MEDLEMSRABATTER HOS VING Akkurat nå får du opptil trippel medlemsrabatt på utvalgte reiser. Det betyr at du kan få opptil 1.000,– i rabatt pr. bestilling på charterreiser til Kapp Verde, og opptil 1.500,– i rabatt pr. bestilling på reiser til Phuket i Thailand. Og husk, som medlem kan du endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling. Du kan også få hele 1.000,– i rabatt på pakkereiser med rutefly til utvalgte reisemål. Velg mellom Mauritius, Maldivene, Seychellene, Zanzibar, Bali, Sri Lanka, Florida, Thailand og Karibia. Reisen må ha en varighet på minimum 7 netter. Rabatten gjelder nye bestillinger av pakkereiser med fly og hotell med avreise i perioden 1. november 2018–31. mars 2019. Bestillingen må gjøres senest 5. april 2018 og via lofavor.no


Mindre til arbeidstakerne Vanlige arbeidstakere får minkende andeler av inntektene. Nå ser også andelen faste stillinger ut til å gå ned.

D

et ble ikke skapt flere faste jobber, samtidig som andelen midlertidige stillinger økte. Det er konklusjonen i en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning til arbeidsminister Anniken Hauglie. Rapporten har evaluert det første året etter at adgangen til midlertidig ansettelse ble liberalisert i 2015. Hvis denne konklusjonen holder seg også på lengre sikt, noe studier fra andre land kan tyde på, har lovendringen bidratt til å forsterke det som har vært trenden i OECD de siste tiårene: at større andeler av jobbene er midlertidige, heller enn faste. Rapporten fra Institutt for samfunnsforskning peker ganske klart i retning av at liberaliseringen var en dårlig idé, og bør gjøres om. Viktigere å diskutere er imidlertid hvordan dette skriver seg inn i en mega-trend i Vesten: At arbeidstakeres posisjon blir svekket, og at arbeidstakere blir påført nye kostnader og ulemper, trass økonomisk vekst. Forutsetningen for en fair markedsøkonomi er dette: at økonomisk vekst gjøres om til jobber og lønninger. Slik har utviklingen i verden imidlertid ikke vært de siste tiårene. Stadig mindre av verdensøkonomien går til lønninger. Dette er veletablert . Hva som er mindre kjent, er at det kan se ut til at også bedriftenes andel av økonomien går ned. En studie fra University of Chicago finner nemlig at stadig mer av den økonomiske veksten går til profitt. Mindre går til lønn, men mindre går også til reinvestering i selskaper. Andelen av veksten som brukes på å gi forbrukerne billigere og bedre produkter har gått ned. Andelen midlertidig ansatte har økt, samtidig som mer har blitt tatt ut som profitt fra selskaper med mye markedsmakt.w Årsaken til denne oppsiktsvekkende omskrivingen av økonomien, er at vi har fått en mergers-and-acquisitions -økonomi, hvor oppkjøp av andre selskaper fører til økt konsentrasjon av markedsmakt, og hvor markedsmakt veksles inn i profitt for de største selskapene. En bedrifts oppkjøp av en annen er en tilforlatelig og nødvendig del av en velfungerende markedsøkonomi. Men når oppkjøp legges oppå oppkjøp, blir mange av de største selskapene satt i en monopol-lignende posisjon, med enorm makt til å sette priser og dirigere markeder.

22

Når spillekortene ikke er jevnt fordelt mellom selskapene globalt, kan giga-selskapene som sitter på de mest fordelaktige posisjonene i markedet melke penger ut av sin dominerende markedsposisjon. Ikke fordi de har et bedre produkt, men fordi de har markedsmakt nok til å støvsuge omlandet for brysomme konkurrenter. Som da AB InBev, verdens største bryggeri, kjøpte SAB Miller, en av sine argeste konkurrenter, og nå produserer hver tredje halvliter på verdensbasis. Men pilsen er fortsatt bare pils. Eller som da Google kjøpte Youtube. Eller da Microsoft kjøpte Skype. Et selskap som har enorme markedsandeler behøver ikke å reinvestere i selskapet for å holde seg flytende i konkurransen, og mer kan tas ut i profitt. Det er helt rimelig at arbeidstakere skal ta en del av ulempene med å få økonomien til å gå rundt. I de nordiske landene har arbeidstakere godtatt moderate lønnsoppgjør, fordi det har vært viktig for veksten i landene. Og i de eksportrettede industribedriftene – frontfagene – har man akseptert lavere lønn fordi det gjør de nordiske økonomiene internasjonalt konkurransedyktige. Man kunne tenke seg økt andel midlertidig ansatte var enda en slik ulempe som var nødvendig for å skape økonomisk vekst. Men det har ikke vært nødvendig for veksten i OECD å øke andelen midlertidig ansatte. Andelen midlertidig ansatte har økt, samtidig som mer har blitt tatt ut som profitt fra selskaper med mye markedsmakt. Profitten kunne altså heller ha vært brukt på lønn og arbeidsplasser. Hadde man hatt en internasjonal konkurranse- og skattelovgivning som reelt klarte å tvinge også de største selskapene til å konkurrere på like vilkår som andre, kunne man brukt overskuddet på å skape flere faste jobber, heller enn å flytte penger ut av selskapene og inn i eiernes lommebøker. Som en ny rapport fra norske Senter for lønnsdannelse viser, har andelen av veksten som går til lønninger gått ned også i Norge. Vanlige arbeidstakere får i minkende grad fruktene av den økonomiske veksten, også her til lands. Går andelen faste stillinger ned, må det da forstås som hva det er: Enda en stein til byrden.


Illustrasjon: ISTOCK

23


"Livslang læring og nærhet til arbeidslivet er også fullstendig avgjørende for å beholde de egenskapene ved den norske modellen som handler om å være på tå hev og i samarbeid"

Et lærende arbeidsliv – og universitetet FLT har invitert et knippe godt kvalifiserte personer til å skrive om ledelse, utdanning og innovasjon.

Her skriver

ØIVIND BRATBERG

Er vi i ferd med å grave en kløft mellom høyere utdanning og den norske arbeidslivsmodellen? Det spørsmålet har blitt liggende i skyggen av andre debatter i utdanningssektoren, og det er det på tide å gjøre noe med.

er førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

DAG EINAR THORSEN er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Sammen med Nik. Brandal er de forfattere av boka Sosialdemokrati. Fortid, nåtid, framtid (Universitetsforlaget, 2011) og The Nordic Model of Social Democracy (Palgrave, 2013).

Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE Foto: TOR BERGLIE

24

Foto: Tor Berglie


• LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

P

å landets universiteter og høyskoler går debatten om mål- og resultatstyring, ensidige effektivitetsmål og generelt om New Public Management. Forskere og lærere i høyere utdanning blir bedt om å skyve studenter raskt og effektivt gjennom systemet. Forskningen skal på sin side gi synlig avkastning, enten gjennom direkte leveranser til næringslivet eller gjennom bransjeintern suksess i «prestisjefylte» internasjonale fagtidsskrift med svært få lesere. Venstresiden trenger klare tanker om alternativene til dette regimet. Men diskusjonen bør også dreies mot et sårt punkt som sosialdemokrater har lagt altfor liten vekt på: Hva er effekten av stadig flere akademiske utdanningsløp for samarbeidsforholdene i arbeidslivet? Et overveldende flertall av ungdommen går nå i såkalte studieforberedende utdanningsløp på videregående nivå. Og stadig flere jobber som før krevde lite eller ingen formell utdanning, krever nå dette, og i realiteten stadig mer av det. Fagutdanninger akademiseres, og en universitetsgrad har for mange blitt en billett til å starte et sted. l Er dette virkelig veien å gå om vi ønsker å inkludere flest mulig i arbeid? Norsk arbeidsliv, i privat så vel som offentlig sektor, er kjennetegnet av flat struktur, omstillingsvilje, innovasjon og samarbeid. Det er den norske modellen på virksomhetsnivå, og det er lett å glemme hvor unik i sitt slag den er. Få, om noen land i Europa kan skilte med tilsvarende miks av konkurransedyktighet utad og solidaritet innad. En sterk fagbevegelse og samordning mellom partene i arbeidslivet gjør bildet komplett.

25


• LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

Hvorfor skulle høyere utdanning være en fare for måten denne modellen fungerer på? La oss begynne i motsatt ende. Et utdanningssystem helt i toppen er en forutsetning for denne modellen, som foruten effektivt samarbeid også bygger på høy kompetanse. Norsk næringsliv kan ikke konkurrere på lønn, men på produktivitet. Produktivitet er en konsekvens av kompetansenivå så vel som samarbeid. Det er en av den norske modellens hemmeligheter: Ikke kan vi konkurrere på lavt lønnet produksjon, for de virkelig lave lønningene eksisterer ikke. Men til gjengjeld har høyproduktive næringer et konkurransefortrinn i den samme flate lønnsstrukturen. Sammenlignet med andre europeiske land er det dyrt å lønne lavt utdannet arbeidskraft, men billig å bruke faglærte og utdannede arbeidere i Norge. En annen side ved den norske modellen er at arbeidslivet selv er lærende, fordi arbeidstakerne er det. Rollen til høyere utdanning er ikke å levere ferdig utklekte ingeniører og bedriftsøkonomer, men mennesker som har lært noe og skal lære mer. I så fall behøves hele viften av universitetsutdanninger som finnes i dag. Det er en seiglivet myte at nyutdannede fra samfunnsvitenskap og humaniora har lite å by på utenfor departementer og forlagsbransjen. Problemet er ikke at vi utdanner idéhistorikere og sosiologer, det ligger i produksjonsmodellen som høyere utdanning har blitt skviset inn i. Studenter styres gjennom utdanningsløp på enkeltbillett og med forskningskarriere som utdanningens egentlige, høyeste mål. På begge disse områdene trengs det nytenkning. Problemet med enkeltbilletten er det mest åpenbare. Fulltidsstudenten er ment å komme rett fra videregående skole, springe gjennom en bachelorgrad på de tilmålte tre år og så stupe ut i arbeidslivet. Det vil si, aller helst skal enda to år

26

fullføres, slik at mastergrad er kompetansen man går videre med. Tilbake til universitetet skal man ikke, heretter venter 45 år i arbeidslivet. De arbeidstakerne kommer til å trenge omstilling, ny kompetanse og ny motivasjon underveis. Og universitetets rolle i det arbeidet har vi knapt kommet i gang med å vurdere. Et kunnskapssamfunn bør bygges på kunnskapsutveksling. Hvor er universitetene i det bildet? Fra vårt eget fag statsvitenskap er det løse forholdet til folk i arbeidslivet et merkelig syn. Etterutdanning er noe man oftest forbinder med sykepleieren som trenger kompetanse i anestesi, eller sosionomen som trenger ekstra språkopplæring. Hva med alle som fra ulike steder i arbeidslivet forsøker å spille på lag med forvaltning og Storting, med organisasjoner i andre land, med internasjonale lover og regler? Arbeidstakerne som vi er med å utdanne i samfunnsvitenskap er den norske modellens – og det norske demokratiets – egne ingeniører. Påfyll om norsk og internasjonal politikk, en dose juss og økonomi, supplert med nye perspektiver og forsterket motivasjon; det er ikke akkurat urimelig at slike behov vil oppstå i den lange og høyproduktive yrkeskarrieren som samfunnet forventer av våre studenter. I de kommende tiårene vil behovet bare bli større. Kan universitetene være den oppgaven voksen, er det et avgjørende grep for å holde liv i det som fungerer så godt i den norske arbeidslivsmodellen. Og kan fagbevegelsen gå i bresjen for et slikt samarbeid, vil det være et vinnerkort. Hva så med utdanningens form? Vi har masseuniversiteter i Norge. Lik idrettsbevegelsen har vi bredde og inkludering som levevei, så skal toppene få hjelp etter hvert som de skyter fart. Men bredde til tross, mange av universitetets utdanningsløp er bygd opp omkring forskerkarrieren som livets høyeste stadium. For samfunnsvitere

kan det få et strøk av det komiske å studere – og gløde for – politikk og forvaltning, men uten særlig kontakt med det som faktisk er studieobjektet. Vitenskap blir stammespråk og stormløp på smale stier. Ved UiO er nå praksisopphold i ferd med å bli en integrert, men valgfri del av masterstudiet. Det er et steg i riktig retning for alle som mener at universitetsutdanning og arbeidslivserfaring bør forsterke, ikke utelukke hverandre. Ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge er også kontakt mellom studenter og yrkesutøvere i beste fall flyktig, og nesten aldri en obligatorisk del av utdanningen. Livslang læring og nærhet til arbeidslivet er også fullstendig avgjørende for å beholde de egenskapene ved den norske modellen som handler om å være på tå hev og i samarbeid. Hva vi må hindre er at arbeidslivet – og ikke minst den enkelte arbeidstaker – mister kontakten med universiteter og høyskoler. Vi må også for enhver pris unngå at utdanningsløpene blir praksisfjerne langspurter i alderen 18 til 24 år. Lykkes vi ikke med å integrere universiteter og høyskoler bedre i det produktive, omstillingsvillige arbeidslivet vårt, og dermed også i den norske samfunnsmodellen, betyr det tap for alle parter: Nyutdannede uten arbeidslivserfaring og arbeidsliv uten kompetansebygging. Universitetssektoren er i dag skjøvet langt i retning av å bygge og levere abstrakt tenkende individer på tre eller fem år. Mange av de viktigste sidene ved norsk arbeidsliv kretser om erfaring, lagarbeid og læring. Skal arbeidslivet vårt fungere i fremtiden også, krever det at utdanningsløp og arbeidsliv er bygget inn i hverandre, ikke fra hverandre. Slik blir det bedre studenter av – og bedre arbeidstakere. Å ta tak i dette er også fagbevegelsens oppgave.


FLTs KRYSSORD AKKORDBETALING

VOTERTE

HUSDYR FUGLER

REVY

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Edel Megård • 6000 Sunndalsøra ARBEIDER

ÅSSIDE

ART.

KRYDDER

KEISER

HISSE

ØREFIK

LIKE

VANLIG ROTVEKST

OPPHØYE

DYR

TRADISJON TVANGEN

UNGEN PLAGG FUGLER

ALENE

STJERNE

SPANIA

ÅSEN

TIDSROM

RYKER

MODERNE

VEIENE

ORG.

PLAGG

ARB.ØKT

SAMHOLDET

VEKSTENE

ANTA

VOKSE

500

TOPP

PARTI

BOR

TAK

AGN

LAND

RAK

NABOER

VEKT

REKKE

FUGLER

FROST

TANKETOMME

AMANTEN

BYRÅ

HANDELSFORBUND

SPORTEN

FLÅTE

PARTI

BRED

GLISE

DET GOLDE

BYGE

BOLSJEVIK

SUR

FUGLER RETNING

TO FORBRYTER

HØYRE

PARTI

UKJENT

FASE

PARTI

TONN

SNUTE

ER USIKKER

PLAGG

HEVE

TIGGE

TESLA

NOTE

TALL

VOKSENDE

GAFLET I SEG FAST

FAT RUNDE

ILDSTED

NAKEN

TALL

BREMSE FLIRER

INKAPABELT

RAD

STRID

SUSETE

VESEN

FAR

UVÆRET DRIKK OPPFØRE

BØNNFALLER

MÅNE

PUGGE

SLEMME

ART.

LEVER

LIKE

MAN

AVTAR

KONGE

NULL

GLOSE

GARN

RESERVERT

RETNING

PARTI

MÅL

RETNING

FATTIGDOMMEN

A

V

S

N O R D I S K P B

S

B E

A

R

E R

K L A F F

N G S R O M A N E N

E R O S

E

Y S

R E L E

E R T E N E

S R Å K

T

B P

S I

R E A L

A A

I

S M I

S T

L E T T V E N E R

A

A R A

M O N S U N E N

E G I

G E R

N N

E

S S A R

S N O K G B L E S E

D I E B R A M A S S T K K

I

SKÅTE

BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: Sted:

T A I

N E I

M O

S V E R M E N E R E N N E T

I

S M I

T E T T

N R K

F S

R O M

H A L E S

E L E V E N

T A R E R

L A R

E

G

N I S

TRESLAG

G L

A N E

E N D T E

V R A L T E T G I

H

S E N G R Y N S G R Ø T E N

R Ø D I

O

G L O B A L T

N E I

S P E N N I R I

L O G

TIMER

V E

T E L T

V E

R S

N O T

E-post:

Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 10. april 2018

Løsning i nr 1 - 2018

27 27


Kompetansen som blir viktigere i FRAMTIDA

Omstilling, automatisering eller såkalt kunstig intelligens kan føre til store endringer i arbeidslivet.

Digitaliseringens andre bølge skyller over oss med økende kraft.

Maskiner kan overta deler av – eller hele jobben

– Den første bølgen kom med dot.com siste halvdel av 1990-tallet og har vart fram til nå. Den var kjennetegnet ved at et tilstrekkelig antall husholdninger hadde datamaskiner tilkoblet internett. Banktjenester kunne for eksempel bli digitale, og folk trengte ikke lenger å gå i banken. Aviser, magasiner, bøker og musikk kunne bli digitale. Felles for disse sektorene var at de allerede hadde sitt hovedprodukt på en digital plattform, sier Camilla Tepfers, partner i inFuture, som utarbeidet rapporten ”Den digitale senior” på oppdrag for Senter for seniorpolitikk i fjor høst.

Mange eldre arbeidstakere (50+) i dag har vært med på hele den teknologiske utviklingen så langt. De har gått fra skrivemaskin til elektrisk skrivemaskin til PC eller Mac. Eller for å bruke et annet eksempel, de har gått fra å slå korn med ljå til selvbinder, og til skurtresker med sekker og skurtreskere med store tanker. Hva vil digitaliseringens andre bølge bety for dem?

Digitaliseringens andre bølge I stedet for PC-en eller Mac-en som hovedkanal er det nå mobiltelefonen som blir viktigst.

Tekst: TORA HERUD Foto: ISTOCK

– Digitale tjenester kan bli med oss ut i det offentlige rom. Vi kan til og med bruke telefonen til å måle blodtrykket. Det er nå verden blir proppfull av sensorer, som for eksempel i bilen, og som kan gi opplysninger om hvor og hvordan bilen blir kjørt. Det kan gi forsikringsselskapene mulighet for å gi tilbud avhengig av hvordan bilen kjøres. Datamengdene blir veldig store, noe som blir livsnerven til selvlærende maskiner. Og da er vi der at maskiner kan ta over en del menneskelige oppgaver. Den andre bølgen er noe mer enn en lineær. Det er nå gjennombruddene kommer, ifølge henne. – Det kan bety døden for personvernet, og det er derfor EUs forordning for personvern, The General Data Protection Regulation (GDPR) kommer, og trer i kraft i Norge i mai i år. Internasjonale selskaper som Facebook og Google bruker store ressurser på forberedelser. Men fullt personvern er ikke mulig dersom vi skal leve et normalt liv. Samtidig vet ikke maskinen hvem vi er, den kjenner noen opplysninger om oss men den kjenner oss ikke som individ. Det er ulikt med når et annet menneske vet noe om meg, sier Tepfers.

28

– De eldste vil fort oppleve at maskiner vil overta en andel av arbeidsoppgavene. For noen lite, for andre så betydelig at det merkes. Det som er nytt er at det vil gjelde alle, fra ufaglærte til høyt utdannede. Ingeniørene vil oppleve at simuleringsverktøy kan bearbeide erfaring fra tidligere jobber, for eksempel når det skal bygges en bro. I forberedelsene til OL i Japan brukes for eksempel droner og programvare for simulering til å kartlegge landskap og gi signaler til selvkjørende bulldosere. Slik kan to personer håndtere en jobb det var nødvendig med mange til tidligere. Et annet eksempel er nyutdannede jurister. Tidligere lærte de jobben gjennom å sammenligne dommer i mapper. Den jobben kan overtas av maskiner. Og hvordan skal juristene trenes inn i jobben da?

Viktig kompetanse for framtida Omstilling, automatisering eller såkalt kunstig intelligens kan føre til at jobber blir borte. Men Camilla Tepfers viser til virksomheter som har gått over til mye automatisering uten en eneste oppsigelse, ved å samle stordata og optimalisere. – De kan produsere på nye måter og kanskje også produsere nye produkter. Det gir nye muligheter med vekst. Andre vil tenke nedbemanning og at de eldste må gå først, sier hun. Så hvordan kan vi forberede oss, oppdatere kompetansen og bedre takle endringene? Tepfers nevner fire eksempler på viktige framtidskompetanser:


• Skarperkraft: Vi mennesker er mer kreative enn maskinene, men kreativitet er vanskelig også for oss. Da blir det viktigere å trene på skaperkraft og toleranse for usikkerhet • Informasjonskyndighet: Informasjon blir stadig mer tilgjengelig, men det å kunne bearbeide informasjon får en økt betydning. • Fordypningsevne: Kollektivt er vi nå mer kunnskapsrike enn noen gang, samtidig som vi risikerer å bli mer kunnskapsløse individuelt. Vi søker lettvint underholdning og kommer oss ikke forbi kjedelighetspunktet, som å lese bøker eller lære nye ting som er litt vanskelig. • Sosial kompetanse: Er viktig av to hovedgrunner. Bransjer som helse, personlig tjenesteyting og undervisning er i vekst. Men det menneskenære blir viktigere også i andre yrker når vi får ny rolledeling mellom mennesker og maskiner. Et eksempel er elektrikere som i dag ofte jobber i de store kjedene. Framover kan den sosiale kompetansen gjøre utslaget for å kunne etablere seg på egenhånd. Som å møte opp til avtaler i tide, være engasjert og å snakke forståelig.

Arbeidslivspolitikken vil påvirkes – Ja! svarer Camilla Tepfers på spørsmål om arbeidslivspolitikken vil påvirkes på noen måte. – Vi må tenke kompetansebygging på nytt. Før har vi lært som unge og utøvd som voksne. Fra å tenke akademisk, kan vi nå måtte tenke læring i praksis. Og lang utdanning må kombineres med mikroutdanning flere ganger. Vi må tenke annerledes. Nå sender vi gjerne arbeidstakerne på kurs og videreutdanning som tar lang tid å utvikle. I tiden som kommer må opplæringen skreddersys. Det vil bli mer integrert læring av selve arbeidsoppgavene. Hun tror også det er en fare for at inntektsfordelingen blir utfordret i Norge. – Det er ikke de samme avgiftene på maskiner i arbeid som på mennesker i arbeid. Mennesker betaler skatt til staten, som deretter kan omfordeles. Men det er ikke bare å ønske seg robotskatt heller. Da kan jobben forsvinne ut av landet. Vi trenger en drivkraft mot økte forskjeller. Og derfor er internasjonalt samarbeid veldig viktig.

29


TILLITSVALGTSEKSJONEN LO- leder hedret Jonny Simmenes

Denne siden er ment å motivere og å gi informasjon – spesielt til våre tillitsvalgte.

På sekretariatet i LOs årlige torskemiddag, 14. februar, ble tidligere forbundsleder i FLT Jonny Simmenes hedret for sin innsats med takketale og LO-fat. - Vi kjenner deg som noe så uvanlig som en stillfaren bergenser. Ja, faktisk! Bortsett fra når det kommer til diskusjoner om organisasjonsgrenser. Du er en ihuga forsvarer av FLTs forbundsgrenser. Og du har alltid, også før du kom til forbundet, vært engasjert i opplæringsspørsmål og i etter- og videreutdanning. I den senere tid har du markert forbundet ved å sette attføring på dagsorden, sa LO-leder Hans Christian Gabrielsen i sin takketale til Simmenes. Simmenes ble takket sammen med tidligere LO-leder Gerd Kristiansen og nestleder Tor Arne Solbakken, samt Rene Rasmussen (tidl. LO-sekretær) og Leif Sande (tidl. forbundsleder i Industri Energi).

Vi setter pris på spørsmål og tips om saker du ønsker på disse sidene.

består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen.

Åtte år som forbundsleder

Foto: Tor Berglie

Redaksjonskomiteen

Jonny Simmenes ble takket av etter åtte år som forbundsleder i FLT, men har hatt verv og jobbet i forbundet siden 1999. Det var tidligere forbundsleder Magnus Midtbø som ringte Simmenes med spørsmålet: Vil du gjøre en innsats for forbundet? Daværende nestleder Ottar Kaldhol hadde blitt valgt inn på Stortinget og FLT trengte en nestleder. Svaret på spørsmålet ble ja. Jonny Simmenes sa opp jobben som avdelingsleder i AOF Bergen etter kun fire måneder og vervet i FLTs avdeling 14, for å tre inn i «vikariatet» som nestleder i FLT. Etter det ble han ansatt i forbundet. I 2002 ble Simmenes landsmøtevalgt nestleder, og i 2009 forbundsleder og medlem i LOs sekretariat.

Møteleder er: Marit Gabler De andre medlemmene er: Frode Ersfjord Astrid Sørvåg Elisabeth M. Mogård Tone P. Eriksen Rebecca Heggbrenna Florholmen

Send tips og henvendelser til postkasse@flt.no

Følg oss i digitale kanaler

Innsats for evigheten

FLT nettside/flt.no

- Jonny var en dedikert forbundsleder som hadde fokus på de store sakene som etter - og videreutdanning og attføring. Han gikk heller ikke av veien for å stille opp for det enkelte medlem, enten det var i møte med disse eller ved å reise saker på deres vegne, sier forbundsleder Ulf Madsen. Da han gikk av som forbundsleder på FLTs landsmøte i 2017, sa Simmenes:

FLT Facebook: Søk @LedelseOgTeknikk

- Når man er valgt i en organisasjon er det slik at man jobber for evigheten, men må være forberedt på å gå på dagen.

FLT APP: Last ned på Google Play eller AppStore. Søk FLT.

Mange husker denne replikken, deriblant LO-leder Hans Christian Gabrielsen. I talen rettet han en stor takk til Simmenes for innsatsen, samtidig som han oppfordret ham til å følge drømmen:

Her får du med deg nyheter fra FLT når de skjer. Lik og følg oss!

FLT Twitter: Søk @ledelseteknikk FLT LinkedIn: Søk forbundets fulle navn

- Jeg håper du får anledning til å innfri drømmen din om å kjøre motorsykkel hele Route 66, fra Chicago til Los Angeles. 2000 miles!

flt.no Brukerveiledninger på Min side Ved å logge inn på Min side på flt.no kan du finne flere nyttige brukerveiledninger. Gå til fanen som heter «Brukerveiledninger» etter du har logget inn. Klikk på fanen og du får opp brukerveiledninger for FLT-APP, Min side, Tillitsvalgtverktøy og en videobrukerveiledning til flt.no og profilering på Facebook. Klikk på lenken til den brukerveiledningen du ønsker å lese eller se.

30


Bedriftsgrupper i FLT

Hovedoppgjør avholdes hvert annet år, og da kommer hele innholdet i tariffavtalene opp til revisjon. En tariff er en lønnssats som er fremforhandlet i en tariffavtale. En tariffavtale (overenskomst) er en rammeavtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver/ arbeidsgiverforening. Avtalen omhandler lønnsvilkårene, og arbeidsvilkår.

Vi presenterer FLTs bedriftsgrupper i Tillitsvalgtseksjonen framover. Ta gjerne kontakt med oss om du har tips til bedriftsgrupper vi kan skrive om.

Hvilke avtaler skal reforhandles?

Rett på tråden Foto: Tor Berglie

Hovedoppgjør 2018

Rheinmetall Norway Medlemmer: 19 Etablert: 1. desember 2007 Tariffavtale opprettet: 1. januar 2008

Overenskomst for Tekniske funksjonærer, herunder attføring, med NHO

Lena Bae, 43 år

Overenskomst for Arbeidsledere NHO Reiseliv Overenskomst for Arbeidsledere Byggfag med NHO Overenskomst for Funksjonærer med ASVL Overenskomst for Tekniske funksjonærer med SAMFO Overenskomst for Tekniske funksjonærer med GF Overenskomst med Spekter i AIM

Samordnet oppgjør Felles forhandlinger mellom hovedorganisasjonene og NHO. I praksis innebærer dette at LO fører fellesforhandlinger i privat sektor direkte med de ulike arbeidsgivermotpartene (NHO, Virke, Samfo m.fl.). Det blir holdt felles avstemming om forhandlingsresultatet. Eventuelt kan de enkelte forbund forhandle med sin motpart om spesielle saker/tilpasninger i sine avtaler. Benyttes i første rekke som betegnelse på oppgjøret i privat sektor. Innen offentlig sektor skjer det en permanent samordning gjennom LO Kommune og LO Stat, som er fellesorganer for alle LO-forbund med medlemmer innen kommunal og statlig sektor ASVL og Glass og fasadeforeningen er unntatt samordnet oppgjør. Følg hovedoppgjøret på flt.no

medlemmer for eksempel ved å invitere dem med på konferanser i regi av FLT.

Hvorfor ble du med i FLT?

Hvilken politisk sak brenner du for og hvorfor?

- Det var naturlig på min arbeidsplass, siden FLT hadde forhandlingsrett/tariff.

Overenskomst med OBOS I forkant av hovedoppgjøret har FLTs avdelinger blitt bedt om innspill til tariffrevisjon. 27. februar bestemte LOs representantskap oppgjørsform for hovedoppgjøret. I år blir det samordnet oppgjør med forbundsvise tilpasninger. AFP står sentralt.

Bedriftstillitsvalgt, avdeling 17 Trondheim. Ansatt i Fides AS

Hva er grunnen til at du ble tillitsvalgt? Bedriftsgruppas viktigste oppgave er å sørge for at medlemmenes rettigheter blir ivaretatt lokalt, igjennom forhandlinger og samhandling med bedriften. Bedriftsgruppa har en reell påvirkningsmulighet på arbeidsplassen og skaper samhold på tvers avdelinger. Jens Olav Hagebakken understreker at dette er det aller viktigste med en bedriftsgruppe. – Bedriftsgruppa har ikke noen spesielle aktiviteter utover dette, men jeg er overbevist om at bedriftsgruppa også bidrar til bedre kontakt mellom FLTmedlemmer som er ansatt her, sier Hagebakken.

- Ingen andre meldte seg. Jeg liker utfordringer og sa ja. Hva har du lært som tillitsvalgt? - Mye. Jeg har lært meg å se ting fra flere sider, både fra ansattes side og bedriftens side. I tillegg gir vervet meg mulighet til å være med på beslutningsprosesser på arbeidsplassen og dermed god mulighet til å påvirke. Samarbeidet mellom tillitsvalgte og bedrift er bra der jeg er.

Meld deg på Grunnkurs for tillitsvalgte

Hva er ditt beste rekrutteringstips?

Er du ny tillitsvalgt eller har verv uten å ha deltatt på FLTs kurs og konferanser før? Meld deg på Grunnkurs modul 1 og 2 innen 15. april. Modul 1 arrangeres 1. - 4. juni i Hurdal, modul 2 arrangeres 24. - 27. august på Sørmarka i Enebakk (starter samtidig med Superkurshelga). Mer info på www.flt.no

- Sats mer på attføring! FLT må gjerne formidle mer informasjon til medlemmene i form av å arrangere konferanser og sende ut nyheter til medlemmene om viktige saker. Det er enklere for meg å rekruttere nye

- Attføringsfeltet. Jeg mener arbeidslivet bør ha plass til flere, ikke alle kan jobbe hundre prosent av ulike grunner. Jeg har tro på å finne mulighetene i hvert menneske og gi dem et tilbud. I jobben min opplever jeg at næringslivet har blitt mer positive til dette. Hvordan kan FLT bli mer synlig? - Gi mer informasjon til medlemmene og ved å arrangere ulike konferanser. Send gjerne ut nyhetsbrev. Hva mener du er den viktigste tariffsaken og hvorfor? - Nei til anbudsutsetting av attføringsbransjen. Hva liker du å gjøre på fritida? - Jeg er veldig glad i å reise, driver med skisport og klatrer. Dessuten er jeg glad i god mat.

31


Foto:iStock

De flinkeste barna går for lut og kaldt vann

Kilde: www.forskning.no

Glem six-packen om du vil unngå ryggsmerter

Det norske skoleverket heier fram barn som er flinke i musikk eller idrett, men ikke de som er flinke i kjemi eller matte.

midten» når det gjelder evner, ifølge professoren. De evnerike barna kan utvikle atferdsvansker og bli urolige fordi de ikke klarer å sitte stille og vente på at hele klassen skal lære noe de allerede kan. Det er ofte PP-tjenesten som oppdager at disse barna egentlig er veldig intelligente og trenger mer kognitiv stimulering, men da har de allerede slitt i lang tid.

– Det norske skoleverket diskriminerer 10–15 prosent av elevene, de mest evnerike, helt fra de begynner i første klasse, sier professor Ella Maria Cosmovici Idsøe ved Naturfagsenteret. Vil du bli en bedre løper? Da kan du bare glemme å jobbe med six-packen.

Disse barna har ikke noe tilbud som matcher evnene deres og slik har det vært i alle fall siden janteloven ble nedskrevet, fortsetter Idsøe. Hun har vært opptatt av de evnerike barna og jobber hardt for å knuse mytene om dem.

Mange joggere opplever at de får vondt i ryggen etter løpeturen. Nå bekrefter en ny studie at det er en god grunn til det. Kjernemuskulaturen er de musklene som aktiviserer og holder ryggsøylen i en stabil posisjon. Det er vikitig for en sterk rygg. Men ikke alle av oss har så sterk kjernemuskulatur. Løpere med svake kjernemuskler har større risiko for å utvikle ryggsmerter, viser ny forskning fra Ohio State University. Svake kjernemuskler tvinger de mer overfladiske musklene til å jobbe hardere, viser forskningen deres. Når disse musklene må gjøre jobben for kjernemusklene, blir det ofte smertefullt når du beveger deg. – Når de dype kjernemusklene er svake, kompenserer kroppen med å ta i bruk andre muskelgrupper. Dette øker belastningen på ryggen og kan føre til ryggsmerter. Mange får feil råd Forskerne mener at flere av rådene for å styrke kjernemuskulaturen, for eksempel i treningsmagasiner, er feil. Du får ikke sterkere kjernemuskulatur av å trene sit-ups hver dag. Eller å gjøre massevis av ryggøvelser. Vil du gjøre ryggen sterkere, bør du heller satse på øvelser som har fokus på å stabilisere de dype ryggmusklene fra nakken og helt ned til underlivet. For å treffe disse muskelgruppene trengs det andre øvelser, mener forskerne. Spesielt bra er det å gjør øvelser som planken, for eksempel. Det er også bra å gjøre øvelser på ustabile flater, for eksempel en BOSU-ball.

32

– Det er for eksempel ikke sant at «de flinkeste alltid klarer seg». De barna som har store talenter på andre områder enn musikk og idrett, er ikke alltid så populære. De er blant annet mer utsatt for mobbing, og de er mer sårbare, forteller Idsøe.

En rapport fra Kunnskapssenter for utdanning viser at elever som ikke blir tilstrekkelig stimulert i skolen, sliter med både frafall, adferdsproblemer, underprestering og psykiske vansker. – Janteloven gjelder fortsatt i det norske skoleverket, kanskje fordi prinsippet om likhet er blitt misforstått. Barn er nemlig ikke like: De har like rettigheter, men veldig ulike behov!

Nederland og Tyskland har gode tilbud til evnerike barn. USA ligger også godt an: Amerikanerne ble skremt da Sovjetunionen skjøt opp SputnikDropper ut av skolen satellitten i 1957 og bestemte seg for å satse – Mange tror at det er de faglig svake elevene som systematisk på de kloke hodene. De ville at USA dropper ut av skolen, men det er heller ikke riktig. skulle beholde et teknologisk forsprang, forteller Det finnes studier som tyder på at ganske mange Idsøe. Hun er glad for at myndigheter har begynt av de evnerike elevene også kan droppe ut. å ta problemet mer på alvor, men hun er fortsatt Årsaken kan være at de er ensomme, misforståtte utålmodig. Dette handler om menneskeskjebner eller understimulerte fordi undervisningen vanlig- – og dessverre kommer fremskrittene langsomt. vis er tilrettelagt for de elevene som er mer «på

VR kan ikke måle seg med naturen Virtuell virkelighet kan gi naturopplevelser, men foreløpig er ikke teknologien god nok. De som «går en tur» med VR-briller, blir rett og slett cybersyke.

Foreløpig må VR oppleves ute i naturen for å virke: Så hvor god er teknologien til å gi de samme helsefordelene som i virkeligheten? 26 spersoner gikk en kort spasertur med ordinær naturopplevelse. I neste omgang fikk de VR-briller og kunne se 360 graders video av samme tur. De kunne se opptaket sittende, eller de kunne gå på tredemølle samtidig som de så filmen. De kjente seg igjen og følte den samme oppkvikkende effekten. Men opplevelsen hadde en negativ virkning på følelsene og humøret. Delvis forklares det med at bevegelser og film ikke hang sammen. Den filmede spaserturen gikk akkurat like raskt uansett om de satt eller gikk på tredemølle og uansett hvor fort de beveget bena. Da opplevde mange at de ble cybersyke. Altså en parallell til å bli bilsyk.


Du kan trene opp viljestyrken! Kanskje du også trenger noen tips til å sette nye rekorder, om det så er i kakebaking, kurvfletting eller kappseiling – eller bare vil ha et par triks til å ta en løpetur en iskald vintermorgen. Hva er viljestyrke er i vitenskapelig forstand?

Alle opplever impulser som arbeider mot våre gode intensjoner. For å komme i gang, trenger vi viljestyrke. Viljestyrke kan kokes ned til et spesifikt øyeblikk – når du bestemmer deg for å omsette intensjon til handling. Den siste impulsen som får deg av sted. Tenk på det som en velplassert spark fra hjernen til bakdelen. Men man kan trene viljestyrke på flere måter: 1. Sett deg et enkelt, konkret mål, som du kan klare. Det skal være ambisiøst, men innen rekkevidde. Hvis det handler om å begynne å løpe, kunne det for eksempel være «løp to kilometer to ganger i uken: mandag og torsdag klokken 8 om morgenen».

2. Skriv ned målet. Hver gang du klarer det, trener du viljestyrken. 3. Vurder hvordan du forbereder deg på å nå målet. Et tips kan være å finne fram joggeskoene og treningsklærne kvelden før. Mobilen bør kanskje være av, slik at du ikke blir fristet nyheter, blogger og fotballresultater?

7. Unngå å tenke på målet som en konkurranse. Ifølge studier innen idrettspsykologi mister mange lysten hvis fokus bare ligger på prestasjonen. Det skal være greit å bomme.

4. Øv deg på å utsette behov eller belønning. Vent med dataspill og e-post til etter løpeturen. Hver gang du gjør det, trener du viljestyrken, og det vil med tiden bli lettere å ta den løpeturen.

– Tenk: Greit, det gikk ikke. Hva kan vi gjøre bedre neste gang? Når du løfter en vekt opp og ned til du ikke klarer det mer, er det ikke en fiasko. Hvis du har gjort så godt du kunne, har du funnet ut hvor mye du klarte i da.

5. Merk deg at viljestyrken sterkest når du har sovet godt og fått i deg mat og kanskje kaffe.

8. Husk at viljestyrken kan bli utslitt. Hvis du har trent om morgenene, er det normalt å orke mindre senere på dagen. Ikke bli skuffet når det skjer.

6. Når du er ferdig med turen, kan du tenke litt på hvorfor det lyktes. Du har gjort et fremskritt. Bruk det positivt. Jo mer du tenker over det, og jo flere ganger du gjør det, jo lettere vil det være neste gang.

Foto: Tor Berglie

– Det er som med styrketrening. Det handler om å bruke den vekten du kan løfte. Er vekten for tung, blir det ikke noen trening. Det samme skjer hvis vekten er for lett; da blir det også bortkastet. Du må sette mål på et nivå der du føler at du må ta deg litt sammen, men da kan du også

klare det.

Vil kurere depresjon med lukten av baby

Mange synes at hodebunnen til spebarn lukter beroligende godt. Det har fått svenske forskere til å undersøke om det er mulig å bruke babyduft i nesespray for å lindre depresjoner.

Og det er ikke uten grunn at nybakte foreldre snuser på babyens hodebunn hele tiden. Det er ikke bare koselig, duften har en også positiv effekt på hjernens belønningssystem og gjør oss glade og harmoniske, viser forskning. Biologen Johan Lundström syntes det var så vidunderlig å lukte på sin datters hode da hun ble født, at han bestemte seg for å undersøke nøyaktig hvordan babyers kroppslukt påvirker mennesker, melder forskning.se.

Muslimer og ikke-muslimer føler at andre truer kulturen deres. Uundersøkelser fra flere land tyder på at folk som er fiendtlig innstilt til mennesker med annen religion først og fremst føler at verdiene deres er truet. Det gjelder både muslimer og ikke-muslimer. En undersøkelse er gjort i Norge, blant 205 ikke-muslimer før flyktningkrisen i 2015. De kjenner seg igjen i påstanden «Muslimer er en trussel mot norsk kultur». Frykt for terror betyr lite for muslimmotstanderne. Det er tilsynelatende heller ikke penger som motiverer dem – verken bekymringen for å miste jobben eller velferdsgodene. Men det er veldig få i undersøkelsen som har ytterliggående standpunkter. På en skala fra 1 til 7, der de som svarte 7 var mest innbitte, lå snittet på 2. 40 prosent var helt uenige i påstanden om at muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur. Foto: Tor Berglie

Vi kjenner «viljen» til å løpe en tur fordi det er så sunt og godt. Men vi kjenner også barrieren vi kan møte når vi skal av sted. «Det regner....jeg er trøtt, og jeg bør holde meg i ro....jeg må få svart på quizen på mobilen først»

Forskerne gjennomførte forsøk med 30 kvinner som skulle lukte på innsiden av luer som nyfødte hadde brukt. Samtidig studerte forskerne hjernene deres med magnetkamera. Kvinnene fikk også snuse inn andre lukter. Da forskerne sammenlignet de ulike bildene av hjernen, viste det seg at babylukten hadde en lignende effekt på hjernen som medisiner mot psykiske lidelser har. Forskerne håper nå det er mulig å utvikle en nesespray som inneholder lukten av baby, og som kan brukes som ny, ufarlig behandling mot lidelser som depresjon.

33


Foto: Tor Berglie

Alle skader skal meldes til 02300 Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann­skader skal også meldes politiet. Spørsmål sendes på e-post til Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til: Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56) Sparebank 1 Gruppen, v/Magne Gundersen Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Postboks 778 Sentrum, 0106 Tekst Oslo. og foto: TERJE HANSTEEN Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

PC-skade Foto: iStock

Jeg var uheldig og skadet PC-en min. Dekker kollektiv hjemforsikringen en ny PC eller blir den reparert? Om PC-en kan repareres eller ikke må vurderes av et verksted. Meld skaden til SpareBank 1 Forsikring på sparebank1.no eller tlf. 915 02300. Du vil da få beskjed om hva du skal gjøre. Verkstedet vil etter sin undersøkelse skrive en servicerapport som beskriver skadens omfang, mulig årsak og hva det vil koste å reparere. Det er på bakgrunn av denne rapporten at forsikringsselskapet avgjør om PC-en blir reparert eller ikke. Magne Gundersen

BSU

Segway

Er det lurt å fylle opp BSU-kontoen i begynnelsen av året eller er det bedre å vente til desember?

Jeg hadde en Segway, men den ble stjålet fra låst garasje. Tyveriet er meldt til politiet. Får jeg erstatning?

Hvis du skulle ombestemme deg, kan du ta ut hele eller deler av årets innskudd når du vil i løpet av året uten å bryte BSU-avtalen. BSU-konto har i utgangspunktet bank-Norges beste rente, men som LO-medlem får du en ekstra god rente i SpareBank 1. Magne Gundersen

Knust mobilskjerm Skjermen på mobilen ble knust, men heldigvis dekker hjemforsikringen reparasjon. Nå har jeg levert mobilen på Elkjøp og lurer på hvor lang tid tar det før jeg får den tilbake? Vanligvis tar det om lag en uke, men det kan av og til ta noe lenger tid. Du får tilsendt en link der du selv kan følge hvor langt mobiltelefonen din er kommet i prosessen. Når du henter mobilen på Elkjøp, betaler du egenandelen på 500 kroner for knust mobilglass der. Magne Gundersen

34

Kollektiv hjemforsikring dekker tyveri av ikke registreringspliktig motorkjøretøy som har en makshastighet på inntil 25 km/t. Det betyr at tyveri av Segway er dekket. Det du må gjøre er å få dokumentasjon fra politiet på at tyveriet er anmeldt og sende det videre til forsikringsselskapet. Det er vanlig egenandel på 3.000 kroner. Magne Gundersen Foto: Tor Berglie

Hvis du har 25.000 kroner tilgjengelig, vil jeg absolutt anbefale deg å sette pengene inn på BSU med en gang. Da får du mest mulig i renter på boligsparepengene dine.


Toppdekning – reiseforsikring! FLT-medlemmer får toppdekning på reiseforsikring 1.1. 2018 For medlemmer under 67 år er pris per måned kr. 83,-. For medlemmer over 67 år er pris per måned kr. 100,-. Forsikringen inngår i medlemskapet, men medlemmer som ikke ønsker forsikringen kan reservere seg på «Min side» på flt.no eller ved å ta kontakt med oss på postkasse@flt.no. Forsikringen opphører automatisk når medlemmet fyller 75 år. Les mer om toppdekning reiseforsikring på lofavor.no og flt.no.

Tor Berglie tor@glog.no • Foto: iStock

Forbundet for Ledelse og Teknikk


Avsender: FLT • Pb. 8906 Youngstorget • 0028 Oslo

Nr 2-2018

Foto: Astor Larsen

Gassangrepet i Halabja 1988

Gassangrepet mot Halabja, også kjent som «massakren i Halabja», var et gassangrep rettet mot den kurdiske befolkningen i Halabja, en kurdisk by i det nordøstlige Irak. Angrepet ble utført 16. mars 1988. Gassangrepet drepte mellom 3200 og 6000 personer og skadet rundt 7000 til over 10 000. Flesteparten av de drepte var sivile. I tillegg døde flere tusen i årene etter angrepet på grunn av komplikasjoner, sykdommer og fødselsdefekter. Selve angrepet begynte om morgenen 16. mars 1988 og varte i fire til fem timer. Byen ble først

bombardert med konvensjonelle våpen som raketter, og med napalm. Deretter ble kjemiske bomber sluppet av rundt åtte irakiske bombefly av typen MiG og Mirage over sivile områder.

Flere internasjonale firmaer leverte kjemikalier som ble benyttet til produksjon av stridsgass til Saddams regime. Det amerikanske selskapet Alcolac ble saksøkt av en gruppe irakiske kurdere for sin deltakelse i dette, men søksmålet ble avvist av en amerikansk domstol i 2011.

Ifølge kommandører i de kurdiske peshmergastyrkene ble opptil 14 bomber sluppet fra hvert fly. Øyevitner fortalte om skyer av hvit, svart og gul røyk. Det var for øvrig et grusomt syn å ta seg inn i byen to dager etter gassangrepet. Fortsatt lå hundrevis av Det hevdes at den irakiske hæren brukte flere døde tilbake, inne i husene sine eller ute på gatene. kjemiske midler under angrepet, inkludert Tror du meg ikke? Jeg var der for akkurat 30 år sennepsgass og nervegassene sarin, tabun og siden. VX. Overlevende som var blitt transportert til Astor Larsen sykehusene i Iran, var skadet av sennepsgass.

Ledelse og Teknikk nr. 2-2018  

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og Teknikk nr. 2-2018  

Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk