Page 1

www.flt.no

Nr 1 - 2018 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Mister kompetanse på vedlikehold av fly og helikoptre

ISOLA verner verdier

ADDISCO står sterkt på ISOLA


Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

INNHOLD Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) 23 06 10 29 Faks: (+47) 23 06 10 17 Webadresse: www.flt.no E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Ledelse og Teknikk følger retningslinjene i Redaktørplakaten, det blant annet står: «Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.» Ledelse og Teknikk arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Lay-out: Tor Berglie Grafisk Design E-post: tor@glog.no Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 22.000

Forsidefotoer: Tor Berglie

nr 1 - 2018

Leder

side

3

side

4

Isola; Bruker Addisco

Isola: En familieeid bedrift

side

Omsetningen øker i Cortiga

side

Odvar Nordl til minne

side

Kvinnekonferanse i Kristiansund

side

Tariffavtale allmenngjort

side

LO krever: Vedlikehold av F-35 i Norge

side

Ledighet setter livslange spor

side

Ledelse og arbeidsliv: Ja til kompetanseløft

side

Kryssord

side

Kronikk: Om å falle ut av arbeidsmarkedet

side

Kryssord

side

Tips for tillitsvalgte

side

Fra «forskning.no»: Teknikk, forskning, vitenskap

side

Bank og forsikring

side

6 8 11 12 14 16 22 24 27 28 29 30 32 34


R

EDAKTØREN HAR ORDET

astor.larsen@flt.no

Enda verre med Venstre i regjering

Statsminister Erna Solberg har allerede begynt å kalle sin nye regjering for den blågrønne regjeringen.

Det er et godt retorisk grep fra statsministeren for å skjule at den nye regjeringen ser ut til å bli enda blåere enn Solberg 1 regjeringen.

Men det er mye som tyder på at Venstre og Fremskrittspartiet er «liksommotstandere» i et felles prosjekt for å skape en politikk med mer kommersialisering av velferdstjenester, og ikke minst for på angripe den norske modellen hvor sterke fagforeninger er det sentrale elementet. Noen vil kanskje forsvare Venstre med å si at partiet har valgt en helt ny taktikk for å nå fram med sin politikk for et grønnere og et mer inkluderende samfunn: «If you can`t beat them, join them!». Det er i så fall en analyse som er meget fremmed for fagbevegelsen. Venstre er og blir det mest ytterliggående partiet i regjeringen på arbeidslivsområdet. Regjeringserklæringen er på 84 tettskrevne sider som flommer over av uforpliktende erklæringer blant annet med dugnad for mer og bedre arbeidsinkludering, økt satsning på livslang læring og flere

Foto: Scanpix

Det er det som kommer til å skje med Venstre i regjering. At Venstre har ført sine velgere bak lyset er i og for seg ikke vårt problem.

gode formål. Vi får nå se når dette ordgyteriet etterhvert skal bli praktisk politikk. Det må likevel være lov å være skeptisk når erklæringen ikke viser fram hva den skal gjøre for å oppnå dette. På arbeidslivsområdet vil regjeringen helt sikkert forsvare seg med at den er tilhenger av den norske modellen når det står på side 8: «legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende arbeidsliv». Men på samme side slipper den katta ut av sekken når det står at regjeringen «vil fortsette å modernisere og tilpasse arbeidsmiljøloven til det arbeidslivet som både arbeidstakere og arbeidsgivere ønsker». Og så konkluderer man avsnittet med å skrive: «Regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert». Vi vet hva «modernisere og tilpasse arbeidslivet» betyr. Dette kunne like gjerne skrevet:

«Denne regjeringen vil fortsette arbeide med å bekjempe opparbeide rettigheter i arbeidsmiljøloven». Og når man avslutter avsnittet med å juble for at flest mulig er uorganiserte burde dette også bekymre NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner. Dette organiserte arbeidslivet har nemlig vært et konkurransefortrinn for norske bedrifter og har bidratt til velferden. Ja. Venstre med lånte velgere på Oslo Vest og i Bærum har sannelig satt sine fotavtrykk i regjeringsplattformen.

Astor Larsen Redaktør

3


En fornøyd student Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

4


Anne-Gry Steen Nordberg har bare godord å si om Addisco. Hun har tatt en rekke kurs over lang tid. Hun har tenkt å fortsette å kapre studiepoeng. - Alt er jo tilrettelagt, som hun uttrykker det. Dessuten er hun strålende fornøyd med jobben som laboratorietekniker på Isola rett utenfor Porsgrunn. Hun er ikke den eneste på den jobben som benytter tilbudet fra Addisco.

5


- Jeg har lært utrolig mye Har du vurdert å ta studier gjennom Addisco. Gå i gang. Gå inn på hjemmesidene og skaff deg en oversikt, meld deg på. Ring til Per Hegli for råd. Nei, det er ikke Anne-Gry som uttaler dette, men det kunne godt ha vært det. For hun er strålende fornøyd med opplegget til Addisco – i likhet med andre som har vært innom.

- Alt er jo tilrettelagt, som hun uttrykker det. Ledelse og Teknikk besøker henne på Isola rett før jul. - Jeg holder på med juss nå, forteller hun, og eksamen er 10. januar. Dette studiet er lagt opp slik at jeg kan ta eksamen på nett. For øvrig fikk jeg diplom i januar 2013 etter å ha tatt Teknologiledelse. Etter det har jeg tatt et kurs i halvåret. Nå går jeg etter en bachelor-grad, og jeg vil inn på Logistikk til våren.

Prioritere - Det er klart du noen ganger må prioritere, noen ganger har jeg nok mest lyst til å reise på hytta, ikke sitte hjemme og lese. Men jeg pleier å si at jeg har et ekstra gir, jeg har tid til å trene litt også. - Og tid til å ta deg av to barn, 18 og 13 år?

6

- Ja, smiler hun fram. Mannen min godtar det også. «Så lenge du har lyst, får du holde på» sier han. Det er altså fullt mulig å være i full jobb og studere ved siden av. For mange er det jo en forutsetning å være i jobb, noe annet ville ikke økonomisk vært mulig. - Er alle disse studiene relevante for jobben din? - Alt er vel ikke like relevant, men mye er det. Det Anne Gry sns er aller viktigst, uttrykker hun på følgende måte: Studiene gir meg en bedre selvfølelse, livslang læring er viktig. Det å være utenfor komfortsonen er noe alle har godt av. Så tar hun opp det praktiske. - Alt er jo så godt tilrettelagt, for eksempel samlingene i Bergen. Og disse samlingene er viktige, foreleserne er helt topp. Og dessuten få snakket med andre som studerer og som er i full jobb.

Flere på Isola har tatt studier gjennom Addisco. Og bedriften legger til rette for dette. I forbindelse med samlinger får Anne-Gry fri med lønn for å komme seg til Bergen. Lagersjefen her på bedriften er forresten i Bergen nå. Dessuten har jo fabrikksjefen tatt kurs. - Karakterer, har du fått gode karakterer? - Man må jo ikke få en A. B og C er også bra, det er vel stort sett der jeg ligger. Man skal jo leve også. - Du har straks en bachelor, hva med å gå videre etter det. - Man strekker seg jo alltid litt videre, ja jeg kommer til å satse framover.


Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

En familieeid bedrift Isola er en familieeid bedrift. Det er de ansatte førnøyde med. – Overskuddet blir pløyd tilbake i bedriften, som fabrikk sjef Rune Olsen uttrykker det. Det er han og Anne-Gry Steen Nordberg som viser Ledelse og Teknikk rundt på bedriften.

Isola driver i byggebransjen. Det dreier seg om energieffektive bygg. Tak som er gode, vegger også, fuktsikre. Et typisk produkt er takshingel. Takpapp tenker mange når de ser et sånt tak. Takpapp, tenker mange når de egentlig mener shingel. Men du kan vanskelig finne et ord som dårligere beskriver Isola Takshingel enn «papp». Isola Takshingel har stamme av glassfilt. Den viktigste produksjonsenheten ligger i Eidanger i Porsgrunn kommune. Her ligger også administrasjon og hovedkontor. Men det er til sammen flere produksjonssteder, På Notodden og i Tsjekkia. Dessuten en heleid vindusfabrikk på Røros. Men det er rolig i Eidanger under besøket til Ledelse og Teknikk. Produksjonen står. Det er tid for den årlige vedlikeholdsstoppen.. Det er nødvendig i en bedrift som blant annet bruker asfalt i produksjonen.

- Så alle er permittert? - Nei, nei, svarer fabrikksjefen. Vi har aller mest å gjøre ved revisjonsstansen som varer en seks til åtte uker.

Nøkkeltall

tilhørende pilotprosjekter. Her kan blant annet nevnes Zero Emission Buildings ( ZEB). Innovasjon og utvikling ivaretas gjennom egen stabsfunksjon og i en operativ produkt teknisk avdeling (PTS) som er tilsluttet Isola Kompetansesenter.

Konsernet har en omsetning på ca 800 millioner. Det er til sammen 220 ansatte. Viktigste mottaker av produktene til Isola er byggevarekjedene. Men det blir solgt mye også i Sverige og Danmark. Nord-Amerika, Canada og USA er også viktig. - Vi er jo den eneste produsenten som er tilbake i Norge etter at Icopal ga seg, forteller fabrikksjefen. I tillegg til produksjon er forskning og utvikling viktige områder. Som en del av dette arbeidet er bedriften en aktiv deltager i både nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer med

7


Ser lyst på framtida

Det er gode tider for Contiga i Fredrikstad. Flere store langtidskontrakter har blitt halt i land og de ansatte er optimister. Nye folk ansettes og omsetningen øker. Det er all god grunn til å smile.

Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

D

et er hektisk aktivitet inne i den svære hallen til Contiga i Fredrikstad. 5 700 m2 gulvflate er dekket av digre betongelementer og armeringsmatter, og midt mellom dem og oppå dem er det folk. Noen er opptatt av å bøye til jern, andre fester armeringsmattene eller koster av betongelementene. En hel gjeng går vernerunden, ledet an av fabrikksjefen Jostein Lunde, for HMS står i høysetet hos Contiga. Alt er veldig stort og menneskene her inne blir veldig små.

Har økt produksjonen At det for tiden er mye å gjøre, bekrefter veteranene Tom Bredo Hansen og Tor – Erik Iversen, som begge er formenn og FLTere. -Vi har hatt en vesentlig produksjonsøkning de siste årene, og antall ansatte har bare økt. Vi er nå rundt 70 ansatte og har i tillegg seks- åtte innleid fra Adecco. Vi produserer hovedsakelig for Stor – Oslo, og har også hatt et prosjekt i Gøteborg sammen med en produsent der. Fram til sommeren neste år er det mer enn nok å gjøre. Vi leverer nå til Royal Christiania som bygger på. Det er et stort og tidkrevende prosjekt, for de skal ha spesielle løsninger ettersom det er snakk om tilkobling til eksisterende bygg. Ensjø Torg er et annet stort prosjekt, det samme gjelder Cecilie Thoresens vei i Oslo, hvor det bygges leiligheter. Ukentlig har vi en produksjon på 1500m2, og det er en stor økning sammenlignet med hvordan det var bare for to år siden. Daglig blir det produsert 20-30 elementer til boligprosjekter, lagerbygg og til kjøpesentre. Vi støper og armerer én dag, neste dag tar vi finishen og trailere kommer og henter elementene, forteller de to karene. Ved første øyekast ser ikke betongelementene så kompliserte ut, men det er lett å la seg lure. -Til tider kan dette være en komplisert og tidkrevende produksjon, det er mye armering og elektriske deler som må på plass på grunn av eventuell jordskjelvbelastning, sier Hansen. Oppe i andre etasje sitter ti konstruktører, alle ingeniører, som jobber for alle fabrikkene i Contiga-systemet.

8

Kompetanseheving Contiga har i alle år vært en trygg arbeidsplass, og med liten turn-over. Mange har vært her veldig lenge. Bredo Hansen og Iversen begynte i henholdsvis 1986 og 1987, etter å ha jobbet i skipsindustrien i flere år. Permitteringer og oppsigelser har mer vært unntaket. De kan huske at de var permittert en kort periode i 1994. I 2013 var det snakk om oppsigelser, men det endte med at dem det gjaldt ble overflyttet til andre fabrikker hos Contiga. De to skryter av et godt arbeidsmiljø, og med gode muligheter for kursing og kompetanseheving. -Utviklingsmulighetene er gode, for de som vil det. Vi tok fagbrev som


Tekst og foto: TERJE HANSTEEN

Fabrikksjef og FLTer Jostein Lunde er den enste som så langt har tatt etterutdanning via Addisco.

betongarbeidere i forbindelse med Reform 94, og da var vi sammen med flere andre her de første som gjorde det i Norge. Arbeidslederskolen har vi også tatt gjennom bedriften. Mange har tatt fagbrev etter hvert og i dag har

rundt seksti prosent av de ansatte fagbrev, forteller Iversen og legger til at det ikke er lett å finne dyktige fagarbeidere. – Derfor blir det mye internopplæring av nyansatte. Fabrikksjefen vår reiser rundt til skoler, og kundene våre forlanger en viss prosent med lærlinger. - Du satte i gang en moderniseringsprosess hos Contiga da du startet for to år siden. Hva gjorde du? - Først og fremst var det nødvendig å skape en betydelig bedre orden og ryddighet i hele virksomheten, forteller fabrikksjef Jostein Lunde og utdyper. - Dette for å skape en sikrere arbeidsplass, men også for å sikre en mer effektiv og produktiv produksjon hvor alle verktøy og hjelpemidler har

9


I alt er de fem FLT-medlemmer i Contiga i Fredrikstad. Femtemann, planlegger Espen Berg, var ikke tilstede da medlemsbladet var på besøk.

sin faste oppmerkede plass. Dette sikrer vi gjennom en systematisering og opprydding i hvert område. Videre er jeg opptatt av at vi kontinuerlig forbedrer oss, og da er involvering av de ansatte ett vesentlig tiltak sammen med visuell ledelse. Ledere og teamledere møtes hver dag til tavlemøte. Her blir både gårsdagens og dagens produksjon gjennomgått, og nødvendige tiltak fattet. Videre behandles innspill fra de ansatte når det gjelder avvik, feil eller forbedringsforslag. I oppstartsåret kom det inn 850 innspill fra de ansatte. I tillegg møtes hvert team og avdeling til ett tavlemøte hver andre uke hvor forbedringsforslag på deres egen arbeidsplass blir behandlet. - Er Contiga i Fredrikstad et annet sted i dag enn det var da du overtok? - Jeg vil påstå at vi i dag er en vesentlig mer ryddig, systematisk og trivelig arbeidsplass enn da jeg overtok. I tillegg er en del gammeldagse og utdaterte metoder og rutiner erstattet med moderne og smartere. -Hvilke tanker gjør du deg om tilvekst av fagfolk framover? - Den norske byggebransjen er støvsugd for norske fagarbeidere, og det gir også ett lønnsnivå ute på byggeplassene som gjør oss i elementbransjen mindre attraktive. Vi har allerede en relativt høy andel av fremmedspråklige ansatte, og på grunn av språkmessige utfordringer, ønsker vi å bruke lærlingordningen som en rekrutteringsmetode mer aktivt framover. Da må både vi og bransjen generelt bli flinkere til å profilere oss. Vi har derfor hatt omvisning for elever i vår fabrikk og deltatt på utdanningsmesser i år.

10

Addisco gir muligheter I alt er det fem FLT-medlemmer hos Contiga i Fredrikstad. I tidligere tider var de dobbelt så mange. I tillegg til formennene Tom Bredo Hansen og Tor – Erik Iversen, er det planlegger Espen Berg, operatør Audun Hansen og fabrikksjef Jostein Lunde som er medlemmer. -Vi har alltid vært organisert, det er en trygghet for oss, forklarer Hansen og får et samtykkende nikk fra sidemannen. – Vi har aldri måttet kontakte forbundet for hjelp, men hvis det skulle skje noe, så er det trygt å vite at vi er organisert. Fabrikksjef Jostein Lunde har benyttet seg av mulighetene Addisco gir. - Mulighetene som ligger i Addisco er helt fantastiske! Det gir deg muligheten til å ta en relevant og moderne utdannelse, samtidig som du er i full jobb. Selv har jeg tatt modulene «Total kvalitetsledelse» og «LEAN» ved Høgskolen i Bergen. Dette var kurser som formaliserte en del av den erfaringen og kunnskapen jeg hadde fra før, samtidig som det ga ett påfyll i teoretisk kunnskap og verktøy. Man finner flere spor av disse kursene i min fabrikk i dag! Jeg har nå tatt en pause i utdanningen på grunn av krevende styreverv, men planlegger å gjennomføre to moduler til for å fullføre en «Studie i ledelse».

Fakta om Contiga Betongveggprodusent med ca 70 ansatte i Fredrikstad, og er en av åtte fabrikker i konsernet i Norge. Omsetter for rundt 60 millioner i år. Hovedkontoret er i Moss, hvor det hele startet i 1913. Fabrikken i Fredrikstad ble bygget i 1963, og består av 5.700 m2 produksjonslokaler, der det produseres alle typer veggelementer, inkludert fasader. Fabrikken produserer årlig i underkant av 60.000 m2 veggelementer i betong. Konsernets selskaper har en omsetning på ca. 2,0 milliarder NOK, har 13 fabrikker i 5 land og har totalt ca. 1.200 ansatte. Eier av Contiga Holding AS (100%) er Nordic Precast Group AB. Nordic Precast Group er eid av Heidelberg Cement Northern Europe AB (60%) og KB Gruppen Kongsvinger AS (40%).


En bauta er borte

Odvar Nordli døde tirs-

dag 9. januar. Nordli runda 90 år (1927-2018). Men de siste årene var han svekket, og beklageligvis deltok han ikke i NRKs statsministerserie «Da vi styrte landet». Mange kunne hatt godt av å høre Nordli, ikke minst blant de yngre har i landet. Nordli var en politiker som ikke fins mer. Han ble den siste fra de sosialdemokratiske velmaktsdagene. Nordli kom fra en arbeiderfamilie på Tangen i Stange kommune. Han ble født inn i det harde klassesamfunnet på Hedemarken på 1920-tallet, men selv var han heldig (og dyktig) og fikk anledning til å gå på Hamar Handelsgymnasium. Han utdannet seg til revisor. Nordli meldte seg inn i AUF sommeren 1945 og i 1951 ble han varaordfører. Dette var i en tid hvor Arbeiderpartiet, ikke minst i Hedmark, sto svært sterkt. Ved stortingsvalget i 1953 fikk Ap 70 prosent av stemmene i Stange, og Nordli ble vararepresentant på Stortinget. Fra 1961 til 1985 var han fast innvalgt. Alf Skjeseth i Klassekampen - han er selv fra Hedmark som Nordli - oppsummerer det på følgende måte: «Nordli kalla seg sjølve ein politisk hånverkar meir enn ein glødande idoelog, og han tilhøyrte ein generasjon i Ap som på svenk vart kalla «gråsossar». Dei sto for eit jamt og trutt reformarbeid for å byggje ut velferdssamfunnet og fordele ressursane under samfunnsmessig kontroll, som i forvaltning av oljeressursane . En av grunnane til dei varme kjenslene ved Nordlis bortgang må være saknet av slik

«grå» politisk verksemd, i det simple sirkuset vi opplever om dagen.» Ved landsmøtet i 1975 ble Reiulf Steen valgt til partileder, mens Nordli ble statsministerkandidat. Arbeiderpartiet gjorde et brakvalg i 1977. Men det var mange tunge stunder for toppene i partiet. Delt ledelse sleit på, og både Nordli og Steen sleit med helseproblemer. Nordli kasta kortene i 1981 og Gro Harlem Brundtland overtok. Odvar Nordli var helt sentral i flere viktige reformer, Arbeidsmiljøloven og gjennombruddet i havretten under ledelse av Jens Evensen. Det var den gangen sosialdemokratiet førte en sosialdemokratisk politikk og lederen sjøl var en ekte sosialdemokrat. Tidene forandrer seg. På sine gamle dager kom også radikalismen tilbake. Han gikk sterkt ut mot å sette bestemor på anbud og han ga norske barn i fattigdom en viktig stemme. Det ble stille i rommet når han slo hånda i bordet som da han refsa Stoltenberg-regjeringa for å svikte de fattige barna. Nordli elsket Hedmark og innlandet. Der fant han lykken i livet. «Kaffevarme ved et fiskevann, en vårdag langt inne i hedmarksskogene. Her er jeg i nærheten av noe jeg vil kalle lykke», som han uttrykte det. Nå er stemmen borte.

Astor Larsen

11


En konferanse og en annerledes stjerne

FLT-avdelingen i Kristiansund hadde egen stand på konferansen. Den ble betjent av Janne Aasen og Astrid Helgheim, to ildsjeler i avdelinga. De var begge fornøyde med konferansen. - Inspirerende, som de uttrykte etter at det hele var over. Ikke så merkelig at avdelinga støttet opp om arrangementet , seks av sju styremedlemmer i avdeling 40 er kvinner. - Vi organiserer jo ledere, som de uttrykker det, og har et ansvar for å fremme likestilling og for å bevisstgjøre kvinner i arbeidslivet.

Et vidt spekter De seks innlederne på konferansen dekket et vidt spekter av erfaring, alt fra Ingrid Wirum, statsadvikat hos Riksadvokaten, til smykkekunstner Kathrine Lindman. Alle burde selvsagt vært nevnt, men i denne omgang tar vi for oss Vibeke Skofterud, Tekst: ASTOR LARSEN Foto: ASTOR LARSEN OG NTB

tidligere langrennsløper. Og ikke en hvilken som helst heller. Skofterud ble verdensmester i 2005 og 2011. Hun tok OL-gull i 2010 i Vancouver. Hun ga seg på toppnivå i 2015. Hun kom inn på kvinnelandslaget som et friskt pust (sammen med Marit Bjørgen). Som hun selv uttrykker det: Vi var litt annerledes enn lusekoftegenerasjonen . Og jeg fikk beskjed om å forandre meg. Det svarte jeg nei til. Men Skiforbundet tok til vettet, og lot Skofterud være Skofterud, selv om det satt langt inne. – Jeg har alltid vært meg sjøl og ikke latt meg presse inn i boksen. Skofterud er fra Slitu i Eidsberg kommune i Østfold. Hun flyttet tidlig hjemmefra for å å drive med langrenn på heltid. Og alle som veit hvor Slitu er, veit også at stedet ikke er spesielt egnet for

12

skigåing. Da Skofterud vokste opp der var det knapt nok snø på stedet. Slitu er i det store og hele ikke kjent for noe som helst – bortsett fra en høyblokk som står midt ute på jorde, helt for seg selv. Ja, også Vibeke Skofterud, selvsagt.

Vinnerskaller Langrenn er en individuell idrett. Hver enkelt ønsker å vinne. Likevel greide kvinnelandslaget følgende: - Vi måtte jobbe sammen, hjelpe hverandre. Målet var å gjøre landslaget til verdens beste. Og også øke sannsynligheten for at en norsk kvinne sto øverst på pallen. De som var gode til å stake lærte de andre på laget dette. De som var gode til å gå i de bratteste bakkene lærte bort dette, og så videre, forteller Skofterud i foredraget. Men hun går videre: - Holdningen ble som følger, alle skal behandles ulikt. Det som er bra for Marit Bjørgen var ikke nødvendigvis bra for meg. Dessuten er det viktig å forstå at alle er viktige, materialforvalteren er like viktig som hovedtreneren. Alle har noe viktig å bidra med. Skofterud ble altså godtatt som en annerledes stjerne – og hun kunne dra det langt. Dagen før en viktig konkurranse satt hun i baren på hotellet og tok et par glass rødvin. Det ble det jo spetakkel av, men treneren hennes forsvarte henne fullt ut. Skofterud var også åpen om baksida av medaljen, og den fins. Hun fikk spiseforstyrrelser. Og det var selvskading: - Vekt spiller en rolle i langrenn og har påvirkning på presentasjonen, som hun uttrykker det.

Den store seieren Hva hun er mest stolt av i sin karriere? Antakelig seieren i Vasaloppet i 2012. - Jeg meldte meg på og fikk følgende beskjed fra treneren min: Legg deg på skiene til frontgruppa

I november 2017 – altså en stund før «me-too» - var i gang, ble det arrangert en kvinnekonferanse i Kristiansund. Arrangør var KNN (Kristiansund og Nordmøre Næringsforum. De samlet sammen 150 deltakere, alle kvinner, og mange gode foredragsholdere til en spennende seanse. Og FLT, avdeling 40, støttet opp.

og ta dem i spurten. De har ikke en sjanse til å slå deg i en spurt. Hun gjorde det helt annerledes. Hun la i vei i et voldsom tempo, ledet med mange minutter og så fikk et stavbrekk. Hun ble tatt i gjen av mange løpere før hun fikk en ny stav. - Men jeg nektet å gi meg. Jeg satte opp tempoet igjen, og plukket opp løper etter løper. Jeg gikki mål først på ny bestetid, 4.08.24. Den rekorden står enda, sier hun og virker oppriktig stolt. – Og husk: Langrenn er et smertehelvete, det gjelder å tåle smerte. Skofterud var siste innleder på konferansen i Kristiansund. Det var også hun som høstet aller mest applaus. Full fortjent fra 150 kvinner.


Ol-mester og verdensmester i langrenn, Vibeke Skofterud , holdt foredrag om hvordan bli best.

Kristiansund og Nordmøre Næringsforum (KNN) er en medlemsorganisasjon med bred medlemsmasse fra små og store bedrifter, næringsliv, kommuner, organisasjoner og andre institusjoner i byregion Kristiansund og Nordmøre og har over 350 medlemmer. KNN skal: • Skape større vekstkraft for medlemmer, næringsliv og samfunn i regionen. • Arbeide for at regionen er en attraktiv arbeids-, bo- og serviceregion. • Stimulere til økt innovasjon og nyskapning i regionen. • Ta posisjon i viktige nasjonale og regionale beslutningsprosesser.

13


Ny minstelønn for bartendere, servitører og hotellansatte

Tekst: ALF TORE BERGSLI Foto: TOR BERGLIE

F

ra 1. januar 2018 blir tariffavtalen allmenngjort for nær alle av de 94 000 ansatte innen overnatting, servering og catering.

Det innebærer at blant annet restauranter, kafeer. barer eller hoteller bryter loven om de betaler ansatte mindre enn det som minstesatsene bestemmer – uansett om de har tariffavtale eller ikke. Dette innfører altså en absolutt nedre grense for timelønn. Før var minstelønn kun regulert om de ansatte hadde tariffavtale. Med andre ord kunne en ansatt uten tariffavtale i prinsippet jobbe for 50 kroner timen uten at dette var lov- eller avtalestridig. Helt konkret innebærer vedtaket at Riksavtalen 2016–2018 mellom NHO/NHO Reiseliv og LO/ Fellesforbundet blir pålagt som standard når det gjelder minstelønn. Arbeidslivet.no-redaktør Anne Mette Ødegård har som Fafo-forsker og leder for Fafo Østforum jobbet i en årrekke med tema som arbeidsinnvandring, sosial dumping og allmenngjøring. Vi spør derfor henne noen kjappe spørsmål om dette nye skrittet innen allmenngjøring i Norge. 1. Hvorfor kom dette vedtaket nå? – Fordi Fellesforbundet, som organiserer de ansatte, har blitt stadig mer urolig for lavlønnskonkurranse og sosial dumping i bransjen. Blant annet har andelen utenlandske arbeidstakere vært økende. 2. Hva kjennetegner arbeidstakerne og lønns- og arbeidsbetingelser i disse bransjene? – I hotell og restaurant er det mange som ikke er fagorganiserte, eller dekket av en tariffavtale. Dessuten er det er mange, blant annet ungdom, som har jobb i kortere perioder og mange er ufaglærte. – Dette er viktige forklaringer på at forholdene for mange arbeidstakere i denne bransjen er dårlige og at lønna i mange tilfeller ligger godt under det

14

som er fastsatt i tariffavtalen. Dette rammer utenlandske arbeidstakere hardest, fordi de ofte er i en mer sårbar situasjon og ikke alltid så godt kjent med sine rettigheter som arbeidstaker i Norge.

Bedre lønn – men flere konkurser? 3. Hva slags konsekvenser kan vi komme til å se i disse bransjene som følge av vedtaket – på kort og lang sikt? – Høyst sannsynlig vil det bli et lønnshopp for mange arbeidstakere. Det blir enklere for arbeidsinnvandrere å vite hva man har krav på, og Arbeidstilsynet får mulighet til å kontrollere lønn i denne bransjen. I bygg, hvor det har vært en allmenngjort tariffavtale i mange år, har ordningen vist seg å dempe negative effekter av arbeidsinnvandring. På den andre siden kan man også risikere at noen bedrifter vil gå konkurs dersom de i dag driver med svært små overskudd. 4. Med unntak av renhold, var det lenge allmenngjøringsvedtak innen «tekniske» og gjerne mannstunge bransjer som dominerte. Etter godstransport på vei og turbusser blir dette det tredje vedtaket på rad som retter seg mot servicenæringen. Ser vi en dreining?

– Ja, det kan man si. Samtidig har renhold og hotell og restaurant i flere tiår vært beryktet fordi deler av disse bransjene har vært preget av svært dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Den utløsende faktoren er trolig at andelen østeuropeiske arbeidstakere i renhold og hotell og restaurant har økt i de siste årene. Allmenngjøringslovens formål er jo blant annet å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette bidrar også til en mer rettferdig konkurranse for de seriøse bedriftene. 5. Hvilke bransjer vil kunne stå som de neste på listen over kandidater for allmenngjøringsvedtak? – Det har tidligere vært snakk om at anleggsbransjen bør allmenngjøres, men det har så langt ikke kommet noe krav om dette. Arbeidsmandsforbundet, som organiserer arbeidstakerne i anlegg, har uttrykt frykt for ikke å få gjennomslag for kravet. Bakgrunnen er strid om allmenngjøring av reise, kost, losji og skiftarbeid, noe som ville være svært viktig for anleggsbransjen. Det har også i lengre tid vært dokumentert grove tilfeller av underbetaling og dårlige vilkår for utenlandske arbeidstakere i bilpleiebransjen, uten at det har kommet krav om allmenngjøring.


Vil kunne gi mange av Norges lavest betalte et betydelig løft. Men kan også føre til konkurser.

Fakta: Ansatte innen overnatting, servering og catering Næringen «overnattings- og serveringsvirksomhet» omfatter alt fra ølkneiper til luksushotell. Det gjeldende tariffområdet som nå får pålagt minstelønn er ikke det samme som bransjekoden som Statistisk Sentralbyrå benytter, men denne kan gi en pekepinn for hva som menes med disse to bransjene: hotellvirksomhet, drift av vandrerhjem og ferieleiligheter, campingplasser (unntatt; ligger under Arbeidsmandsforbundet), turisthytter, restauranter, kantiner og catering og drift av barer/puber. Restauranter er her et vidt begrep som omfatter «restauranter, kafeterier, fastfoodrestauranter, bringing av pizza, spisesteder som leverer mat ut av huset, isbiler, mobile matboder og tilberedning av mat i markedsboder». Ifølge SSB-tall gjengitt i høringsbrevet, huser næringen totalt 94 000 sysselsatte. Servering sto for rundt 66 000 sysselsatte, overnatting for 28 000. Rundt 2 av 3 arbeidstakere har ikke tariffavtale.

De nye satsene

44 prosent av de sysselsatte har utenlandsk bakgrunn. Dette er opp fra 28 prosent i 2008.

Fra nyttår skal alle* ansatte innen overnatting, servering og catering som er over 20 år minst betales 157,18 kroner i timelønn. For yngre:

Det er noe flere kvinner enn menn som arbeider innen servering, mens det innen overnatting er omtrent like mange av begge kjønn.

Ansatte over 18 år minst kr. 125,94 i timen. 17-åringer minst kr. 111,68.  16-åringer minst kr. 102,18. Ved fratrekk i bruttolønnen for innkvartering i bedriften (for eksempel på et hotell) gjelder dessuten følgende satser som pålagt standard: enkeltrom kr. 531,55 pr. måned og dobbeltrom kr. 345,73 pr. måned.

Fafo undersøkte sist (deler av) næringen spesifikt i 2014. Rapporten Arbeidsforhold i utelivsbransjen gransket restauranter, kafeer, gatekjøkken, puber og barer. Her utgjør hyppige eierskifter, svart arbeid og konkursryttere et stort problem og medfører også tøffe arbeidsforhold for mange ansatte. Innen utelivet er nesten halvparten av de 50 000 sysselsatte under 25 år og en drøy tredjedel er ikke født i Norge. Andelen innvandrere i bransjen har blitt fordoblet fra 2001 til 2012. Det er knapt 30 prosent av de sysselsatte som har heltidsstilling. Serveringsbransjen sysselsetter også en stor andel av alle som har lavest lønn i arbeidsmarkedet: Nesten 1 av 3 over 30 år i denne bransjen befinner seg i gruppen «tiendedelen som tjener minst i hele arbeidsmarkedet».

Satsene for kokker (med/uten fagbrev) var også foreslått allmenngjort, men ble ikke inkludert i Tariffnemndas vedtak.

Fakta: Allmenngjøring

* UNNTATT arbeidstakere omfattet av Landforpleiningsavtalen (innkvartering på landanlegg) eller er i avtaleområdet til Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).

En egen nemnd – Tariffnemnda – kan bestemme at en bransje (evt. i et bestemt geografisk område) lider såpass med underbetaling at man må allmenngjøre tariffavtalen for de ansatte som jobber der.

Ordning for å stagge useriøse aktører i å skape sosial dumping og konkurransevridning. EØS-medlemsskapet var utløsende for å innføre den.

Per november 2017 er ni ulike bransjer vedtatt allmenngjort. I Norge har vi ingen generell minstelønn – det er opp til tariffavtaler å ordne dette i hver enkelt bransje. Allmenngjøring er slik sett et brudd på denne tradisjonen. Samtidig bidrar ordningen til å dempe behovet for en bredere lovpålagt minstelønn.

15


Mister kompetanse på vedlikehold av fly og helikoptre P

Norge er i ferd med å miste all nasjonal kompetanse på tungt vedlikehold av flygende materiell. Det er bekymringsfullt, sier LO-leder HansChristian Gabrielsen

Foto: TOR BERGLIE

å tidlig 2000-tallet hadde Norge flere store verksteder for tungt vedlikehold av fly og helikoptre. Dette har etter hvert blitt kraftig redusert og i dag står AIM Norway som ett av de siste store verkstedene for denne type vedlikehold, og er det siste verkstedet innen militær sektor. - Dette er svært bekymringsfullt sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, som  får støtte av Jørn Eggum, leder Fellesforbundet og Ulf Madsen, leder av Forbundet for Ledelse og Teknikk. Gabrielsen viser til at manglende oppdrag fører til at grunnlaget for AIM forsvinner og selskapet gradvis avvikles. - I løpet av det siste året har flere opplevd å bli permittert og nedbemanningen antas å fortsette fremover. Dette innebærer at verdifull kompetanse forsvinner, noe som vil  bli svært vanskelig å bygge opp igjen på et senere tidspunkt. Når Norge mottar de nye kampflyene F-35, skal disse vedlikeholdes gjennom et internasjonalt samarbeid. Per i dag har Norge

16

kun fått oppdrag som gjelder deler av motoren som vil bli testet og vedlikeholdt i Norge. Dette blir for lite, mener lederne. Vedlikeholdet av flyene bør ligge i Norge, slår Gabrielsen fast. - Både av hensyn til å sikre forsvarsevnen og norsk kompetanse - og kapasitet til å vedlikeholde egne fly. Når det gjelder helikoptre men han at tyngre vedlikehold på NH90 og Bell 412 også må gjøres i Norge. Gabrielsen, Madsen og Eggum forventer en klar handling fra myndighetene hvor Forsvarsministeren sørger for at AIM settes i stand til å vinne vedlikeholdsoppdrag for F-35 og at Forsvaret selv benytter AIM når flyteknisk vedlikehold skal utføres. Forsvarsdepartementet har mottatt et brev fra LO som belyser den kritiske situasjonen.


Forbundsleder i FLT, Ulf Madsen

Les hele brevet til Forsvarsdepartementet pĂĽ neste side

17


Dette er hele brevet

iell i Norge. ikehold av flygende mater dl ve t ng tu for se an et mp et og ko e og LO er beky mret for kapasit g ved likeholdskompetans

mtidi ke vår bek ym rin g for fre med dette brevet uttryk vil d bun for e ørt ber og rge (LO) Landsorga nisasjonen i No opp t. AIM Norway spesielt. iell. Bra athens ble kjøpt pter i Norge generelt og mh iko hel og fly en likehold av flygende mater inn tet ved gt tun kapasi for t ede kst ver e store på Ga rdermoen også 0-tallet hadde Norge fler tet for tun gt ved likehold asi kap n ege Så sent som på tid lig 200 sin S SA er tun gt t ned i 2006. Senere te store verkstedene for s verksted på Sola ble lag Norway nå er ett av de sis AIM at av SAS i 2002 og selskapet yr bet Det ld. t ved likeho er pri mært rettet mot enhet for lettere korrektiv nåværende virksomhet s pet ska Sel . tor sek lag t ned og redusert til en r ste med fok us på mi litæ mater iell i Norge og det ene ved likehold av flygende y på størst mu lig antall jagerfl ld og til enhver tid ha et eho F-16 og Sea Kin g. lik ved d me nt rsy vfo sel der Lu ftforsvarets var at Norge sku lle være (tid ligere et verksted un AIM hos er Litt av konseptet i sin tid ing der gra dato likehold og alle opp lt samarbeid og per dags de ma n ved å gjøre alt ved s gjennom et internasjona lde eho norsk jord. Dette oppnåd lik ved l ska 5 F-3 under press. des til utlandet for Nå er AIMs virksomhet utv iklet og vil måtte sen dig fer e ikk å enn er Forsyn ingskommando). ene ld og testet i Norge. Fly ene som vil bli ved likeho er det ku n deler av motor lle oppstå et betyr også at om det sku neste årene. oppgrader inger over de pet gradvis avv ikles. Det ska sel og er om nn svi for ta med i betraktni ngen at te at gru nn laget for AIM den opp igjen. Her må vi ge byg Sli k LO ser det betyr det å lig ske van bli Det å anta at art, så vil det asitet de neste 40 årene. jonal kapasitet av den ne behov for den ne type kap fremtidig behov for en nas få vil e ikk det at nå e allered ne, fremstår for oss som som F-16, så avg jør ma n en i Norge de neste 40 åre ans pet kom F-35 ska l leve like len ge ne den for vi ikke har behov vil være stabil nok til at den pol itiske situasjonen ge opp et nytt med ved likehold også vil ta ma nge år å byg det at av lys i t set lt et til å være selvforsy nt sie ligh mu s rge No at for ganske dristig. Spe der LOs kon klusjon er petansen der består og AIM i dag representerer. AIM overlever og at kom om flytekn isk mi ljø som det av ig eng avh er s ksi dig, i pra sku lle tilsi at det er nødven om en fremtidig situasjon isk kompetansen på flytekn d å sty rke den nasjonale me t tjen re videreutv ikles nå. væ ret sva e FD og For fremtidens burde, slik vi ser det, båd av F-16 til å gjelde også for Som eier av AIM Norway str ukturelt ved likehold for t site apa otk dep er erefør joner og oppgrader inger svært viktig at ma n vid å ku nne gjøre modifi kas til n ete ligh mu og side i Norge. Det er derfor 6, F-1 e krevende enn for tnevnte vil ikke bli mi ndr F-35. Ved likeholdet av sis . at flyene blir stående e for nasjonal beredskap i Norge. Det vil medføre s øre utf 5 F-3 av er av F-35 vil være avg jørend ing mener for at alle oppgrader gre ved likehold. Videre bør derfor legge til rette viss kompetanse på tyn en Forsva rsdepa rtementet er old beh vi at re sik naturl ig likeholdet rge, og at AIM vil være en vil sam men med motor ved l 412 også bør gjøres i No Bel mer på norsk jord og det og -90 NH som er rm plattfo på virksomhetskritiske vi at tyn gre ved likehold tidsløp. tnadene i mater iellets livs iva reta dette. ld en vesentlig del av kos eho lik strategisk par tner for å ved jør utg ig tid eie Sam . ske bed rifter t e gjenstand for gjenkjøp ehold utført i Norge, av nor lik Ved . ter Ved likehold er norma lt ikk tek inn t sta r mister den norske t ut til utenla ndske aktøre ldet settes til utlandet, så r. Det å sette ved likeholde ifte Det betyr at når ved likeho avg og r tte ska av m ake i for ved likeholde eget staten får store deler tilb ntene ved å ikke ku nne me ele ige ess sm kap av norske aktører, gjør at eds rin ger r de sik kerhets- og ber det skjedd betydelige end kostba rt. I tillegg kom me luttet å anskaffe F-35 er bes og t kan derfor bli økonom isk ape rsk tne par i gik k med ne som er gått siden Norge mater iell. I løpet av de åre e Storti nget at levetidsstøtt situasjonen. ategi våren 2016, vedtok str isk olit i den sik kerhetspolitiske rsp sva for al en nasjon s ld. St. 9 (2015-2016) – om vesentlige for Forsva ret I sin behand lin gen av Me petanseom råder som er kom ske ogi nol tek t ter t priori …Forsvaret har en luf tsystemer er et utvalg og forsva rskom ite på at; ksnri Ute g mi for mi litære land-, sjø- og tem ens lde bindelse uttalte en n er i sta nd til å ved likeho hetsinteresser. I den for petanse slik at industrie kom behov og nasjonale sik ker sin er ikl utv ere vid tholder og kapasitet på enkelte forsva rsi ndustr i oppret duksjons- og ved likeholds pro e, ans pet kom egeninteresse i at norsk dig elte g i at dersom nødven nære tilk nytnin g til enk systemer. Komiteen er eni t NATO-medlemskap og vår ss tro og oppdatere Forsva rets – t ate ult res enlands, kan venser for ikke er tilg jen gel ige inn ighet vil ku nne få konsek spesielt kritiske om råder levera ndør. Sli k avheng k nds nla ute r ger elle t sta en derfor at nasjonale løsnin el avheng ighet av en ann frihet. Komiteen mener dle han ale all ier te – bli en uakseptab jon nas vår skrenk nin g av nst. 185 S (2015-2016)). og dermed medføre en inn iell er helt nødvendig. (In forsyn ingssi kkerheten, ter ma tisk kri er typ enkelte inisteren iverksetter n og/eller ved likehold av te bes det om at Forsva rsm det i nn gru for utv ikl ing, produksjo bak d Me r. ngets uttalelse seg ful lt og helt til Storti LO og forbundene slutter får ved likeholdsoppdra g. kon krete tiltak for at AIM

18


LOfavør + VING = FORDELER TIL DEG

Du får alltid 500,- i rabatt (pr. bestilling) på alle* nye bestillinger i tillegg til eksisterende rabatter. *Rabatten gjelder på alle pakkereiser med fly og hotell fra Ving (unntatt fotballreiser). Du kan alltid ombestemme deg. Du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling. Fordelen gjelder fra den dagen du bestiller og inntil 42 dager før avreise, og har en verdi på 500,- pr. person. Fordelene gjelder nye bestillinger via lofavor.no eller via telefon 416 06 600. Betingelser gjelder – se ving.no/lofavor for mer informasjon.


Sendt er glemt!

F

or noen måneder siden ga hun ut «Hersketeknikker – nyttige og nådeløse» (Kagge). Ei bok om – hersketeknikk. En ung mann med boksehansker pryder omslaget, og vi kommer etter hvert til dette med kjønnets betydning når det kommer til hersketeknikk. Det er ikke så viktig med begrepet som sådan. Men det er viktig å bli obs på hva som skjer, sier Sigrid Sollund - som skyndsomt legger til:

Tekst: ARILD RØNSEN Foto: TOR BERGLIE

Maktstrukturene Mange vil vel oppleve Sigrid Sollund som en slags «frøken høyt på strå». Hun har unektelig en av de mest prestisjefylte jobbene i den hjemlige, politiske journalistikken. Men se så, om hun ikke kan få følelsen av å være oversett. For halvannet år siden fikk jeg en melding fra

Jeg vil ikke gå rundt å bli omtalt som «Fru Hersketeknikk». Det var virkelig ikke meninga. Men jeg ville undersøke om erfaringer jeg gjør i studio og ellers i livet har allmenn relevans. Kanskje de samme mekanismene gjør seg gjeldende på nær sagt alle områder der mennesker omgås?

Hersketeknikkens vesen I boka pløyer hun gjennom det som må finnes av hersketeknikker. I privatlivet, blant kolleger på arbeidsplassen, i offentlighetens påsyn – slik hun jo opptrer flere ganger i uka. I offentligheten. For alle oss som liker å følge med i hva som til daglig skjer i norsk politikk, blir man neppe mer offentlig enn som programleder i Dagsnytt 18. Ved siden av å beskrive utallige varianter av hersketeknikk, avslutter hun hvert kapittel i boka med noen råd om hvordan man skal unngå å havne i hersketeknikk-fella. Du er ikke redd for å bli litt Margrete Munthe? «Nei, nei gutt …»? Jeg så faren, derfor prøver jeg å ikke virke moraliserende. Jeg klarte likevel ikke å la være, fordi det er viktig å ikke le disse problemene bort. Er du sjøl ofte offer for andres hersketeknikk? Ikke i veldig drøy forstand, og det er viktig å være klar over at folk oppfatter disse tingene forskjellig. Det er på ingen måte sånn at den som i andres øyne utøver en form for hersketeknikk, alltid er seg dette bevisst. Man kan utøve hersketeknikk, uten på noen måte å ha ment det sånn. Men for all del – noen utøver hersketeknikkene bevisst.

20

Bjørn Myklebust. Han var ute på byen sammen med Kyrre Nakkim og Fredrik Solvang. Hvor var stakkars jeg da, liksom - som ikke var bedt i selskap? Meldinga kom samtidig som jeg leste om fraksjonering og utestengelse på arbeidsplassen. Et morsomt sammentreff. Hun forteller om episoden med en stor dose humor, og virker ikke veldig lei seg over ikke å ha fått dele et restaurantbord med sine nærmeste kolleger en sein kveldstime midt i uka. Men: Jeg snakker gjerne om maktstrukturer, og det er sånn at menn har mer makt enn damer. Men jeg legger gjerne til at det kan handle om forskjellige typer makt, som eksempelvis seksuell makt. Hvem er mest sårbar? Her er det ikke gitt at mannen er mer robust enn kvinnen. Hun pauser litt. Ja, sånn tenker nå i hvert fall jeg da. Er du enig? Det er fint om vi kan være enig, tenker nå jeg, da. He, he …

Erik Bye i nyhetsredaksjonen? Kanskje noen av hennes gjester i studio opplever hennes smittende latter som … en form for hersketeknikk? Vel, sånn tenker nå jeg, da – og nå er det altså dagens utspørrer som tenker høyt. Hvordan er boka di blitt mottatt i NRK?

Jevnt over bra. Men de som måtte mene den er idiotisk, har vel kanskje ikke hatt behov for å markere seg? Jeg er gammel nok til å vite at ikke alt som menes blir sagt i åpne rom. Maktforholda i NRK, om vi snakker kjønn? I dag sitter mange kvinner i toppledelsen. Jeg oppfatter det slik at gammel kultur – eller ukultur - på sett og vis er borte. Det fins ingen Erik Bye i nyhetsredaksjonen? Nei, vi har virkelig ingen Erik Bye i vår redaksjon!

Fru programleder Sollund Vi skynder oss å legge til at dette på ingen måte er å oppfatte som noen kritikk mot hedersmannen Erik Bye. Det er nok bare det at tidende forandrer seg; at en stil og omgangstone som var gangbar for 30-40 år siden i dag ikke ville være comme il faut. «Politisk kommentator i NRK» - har du smakt på den tittelen, og kanskje ønska deg den stillinga? En ettertrakta jobb, ja. Men vi har, slik jeg oppfatter det, en veldig flat struktur i redaksjonen. Men kanskje vikarer oppfatter det annerledes? Hva veit jeg. Du åpna en gang et partilederintervju med å


Jeg spør om vi kan snakke litt om maktforholda i NRK, og får et lattermildt svar: - Må vi det? He, he … Du som har hørt eller sett Dagsnytt 18, ville garantert kjent henne igjen. Øyeblikkelig. Sigrid Sollund er nemlig seg sjøl lik. Blid og hyggelig. Men skarp.

spørre Bjørnar Moxnes om «seksuell glede og frigjøring». Det MÅ nesten ha handla om hersketeknikk?! «Fru programleder Sollund» – høsten 2017 ble hun faktisk tiltalt på denne måten av en skipsreder som var gjest i studio – ler godt. Du greier ikke å ha en like overraskende åpning hver gang. Men Rødt hadde faktisk to avsnitt i sitt program som handla om dette!

Til fingerspissene seriøs Bør vi høre hva hennes øverste overordnede mener om Sigrid Sollund? Nyhetsredaktør i NRK, Kyrre Nakkim: Hun er veldig profesjonell. Tar ansvar. Til fingerspissene seriøs. Bruker lang tid på forberedelser. Hva mer kan jeg si? Sigrid er en utrolig hyggelig person; sprer alltid hygge rundt seg. En smittende latter, også i hverdagen? Så absolutt! Kan hun sjøl titt og ofte benytte seg av hersketeknikker? Å, ja! Hun har kvinnelige gener, om du forstår. Det er ikke alle som «helt naturlig» kan begynne å le, når det egentlig ikke passer seg. Når det er sagt - vi bruker vel alle hersketeknikker når det passer seg sånn, eller hva?

David Bowie og Graham Greene I førjulstida reiste hun mye rundt for å promotere boka, et oppdrag hun oppfatter som «skummelt». Da må jeg gjøre ting jeg ikke veit om jeg mestrer. Power Point; hva gjør jeg om skjermen svikter? Motorstopp? Ring NAF! Hva slags bøker leser du? Aldri faglitteratur. Og jeg nistirrer ikke akkurat på CNN. Min geografikunnskap stammer nok helst fra Donald Duck, mens historieforståelsen jeg måtte ha, grovt sagt, er henta fra Graham Greenes tekster – selv om jeg ikke leser ham akkurat nå. Og musikk? David Bowie. Åh, jeg likte så godt å være i samme verden som David Bowie! Hvordan står det til med gudstrua? Den er ikke så sterk. Men jeg prøver å få det til, og innrømmer å ha litt dødsangst. Mor døde i høst, og da dukker det opp tanker. I et innslag i Dagsnytt 18 presterte du å spørre Sylvi Listhaug, ei dame med uttalt religiøse preferanser– «hva ville Jesus ha ment»? Det spørsmålet er vel ikke alltid like relevant – det må du gjerne mene.

Så følger denne avvæpnende latteren igjen, da. Ikke som hersketeknikk, langt i fra. Det er bare sånn Sigrid Sollund er.

Mitt ansvar bevisst Om Dagsnytt 18 er prestisje? Hun «tenker ikke på det sånn». Men du har mye makt? Ja, og jeg prøver å være meg mitt ansvar bevisst. Når hun går på lufta, har hun som programleder vært på jobb siden 09.30 – sammen med tre reportere og en vaktsjef. Og etterpå. Er du sliten? Jeg vil nok heller si at jeg kan være litt adrenalinhøy. Noen høydepunkt fra sendingene du husker spesielt godt? Vel … den med Jesus var jo minneverdig. Men egentlig - nei. Sendt er glemt! Sånn sett har hun det vel helt annerledes enn David Bowie. Enhver utgave av Dagsnytt 18 er forgjengelig, i skarp kontrast til hva David Bowie leverte. Sendingene hans vil nemlig aldri bli glemt.

21


Foto: ISTOCK

Å være langtidsledig i de «formative år» kan få livsvarige sosiale og økonomiske konsekvenser. Tett og individuell oppfølging er en nøkkel til god bistand, ifølge Eurofound-gjennomgang.

Ung ledighet setter livslange spor

22


1,3 millioner personer. Dette er antallet blant EU-landenes yngste (15–24 år) som i 2016 hadde vært arbeidsledige i minst ett år. Dette utgjorde 5,5 prosent av arbeidsstyrken i dette alderssegmentet og nesten en tredjedel (29,5 prosent) av alle ledige i samme alder. Totalt var 11,5 prosent av EUs yngste arbeidsledige i 2016. Andelen langtidsledige er mindre enn i 2013, da 8 prosent av EU-landenes unge hadde vært ledige i minst ett år. Dette er i tråd med lysere jobbtall for EU. Like fullt er det langt høyere enn blant den middelaldrende og eldre befolkningen, hvor 3,3 prosent var ledige i 2016. Dette kommer fram i en fersk gjennomgang ført i pennen av EUs offisielle utredningsbyrå Eurofound. Akkurat denne rapporten omfatter ikke tall for Norge eller andre EØS-land.

Hvorfor så mange? Særlig to forhold kan forklare mange unges langtidsledighet: mangel på arbeidserfaring og mangel på utdanning. Mangel på utdanning gjør det tre ganger mer sannsynlig at man får status som NEET: «Not in Education, Employment, or Training». Altså at man havner helt utenfor arbeidsmarkedet (og, selvsagt, utdanningssystemet). Det er også store forskjeller. Tre land er verst ramme, med over 17 prosent (både kort og lang) ledighet blant 15–24-åringer: Italia, Romania og Bulgaria.

Merkes for livet Å oppleve tidlig langtidsledighet er ikke noe man bare vokser av seg, viser forskning. Konsekvensene vil tvert imot kunne bli livsvarige. Nærmere bestemt vil mange oppleve at den økonomiske situasjonen aldri vil løfte seg til det som vil kunne anses som et inntektsmessig «normalt» liv i hjemlandet.

har. Dette kan deretter brukes for å stake ut en ny kurs framover for den unge, tuftet på individuelle vansker og ønsker, ifølge analysen

Forslag til tiltak Eurofound avrunder med følgende råd til styresmakter og den demokratiske offentligheten:

Selv om ofte de unge kommer seg i jobb, vil dette gjerne være usikkert og dårlig betalt arbeid, enten med lavt eller intet krav om en bestemt fagkompetanse.

Forsøk å nå de unge. Alternative kanaler, som egne nettsider og sosiale medier, kan da være mest effektivt så vel som mindre kostbart.

Fattigdom er utbredt i gruppen, formodentlig særlig i land uten noe særlig offentlig sikkerhetsnett. Langtidsledighet påvirker dessuten de unge rent sosialt. Tilfredsheten med livet synker og man vil lettere bli sosialt ekskludert fra samfunnet. Dette svekker igjen troen på framtida.

Brede tiltak for å øke arbeidsevne og kompetanse. Motivere og komme forventninger i møte. Bør også for-søke å øke tilliten til de institusjonene som skal hjelpe de unge.

Generelle ordninger fungerer dårlig Å få bukt med ledighet blant medlemslandenes yngste befolkning har vært et prioritert område for EUs sentrale organer. En rekke land har innført tiltak. Disse spenner vidt, og kan ha vært både ment preventive eller lindrende, eller som mer generelle reformer for å bygge ned barrierer mellom de unge og arbeidsmarkede. I Norge ble for eksempel en oppmykning av lovverket for midlertidige tilsettelser innført med blant annet en slik begrunnelse.

Tyskland, Nederland, Luxembourg, Danmark og Sverige kommer best ut, med under 7 prosent.

Ifølge Eurofounds gjennomgang, er det viktigste at tiltakene åpner for at folk er forskjellige. En langtidsledig har dessuten ofte andre kjennetegn enn en korttidsledig.

Det er noe flere ledige kvinner enn menn i denne aldersgruppa, EU sett under ett.

Tiltak bør derfor bygge på en grundig gjennomgang av behovene den enkelte

Arbeidsgivere bør inkluderes tidlig ved utforming av tiltakene. Tiltakene bør være fleksible og desentraliserte, med gode kår for samarbeid mellom alle relevante aktører. Siden, som Tolstoj skrev, alle er ulykkelige på særegne vis, må tiltakene ta høyde for dette. De unges behov må settes i sentrum. Dette innebærer: rådgivning og opplæring, adgang til spesialiserte oppfølgingstjenester, skreddersydd arbeidstrening med bevisste valg av arbeidsplasser for utplassering – pluss god støtte og ryggdekning gjennom hele programmet.

23


Sammen om et kraftig kompetanseløft FLT har invitert et knippe godt kvalifiserte personer til å skrive om ledelse, utdanning og innovasjon.

Norge trenger en storstilt satsing på kompetanseutvikling – for alle, og gjennom hele livet. Arbeidstakere, arbeidsgivere, staten og frivillig sektor må samarbeide for å få det til.

Her skriver

GINA LUND

(født 1962) er en norsk Arbeiderpartipolitiker, utdannet som jurist fra universitetet i Oslo. Lund har bred politisk erfaring som politisk rådgiver, avdelingsdirektør og statsekretær i ulike depratement. I 2015 ble hun utnevnt til direktør i Kompetanse Norge (tidligere Vox); norges nasjonale fagorgan for kompetansepolitikk.

Foto: Tor Berglie Fotoillustrasjon: TOR BERGLIE Foto: TOR BERGLIE

24


V

• LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

elferdsstaten består fordi folk jobber. Høy sysselsetting er fundamentet for vår velferd. Norske arbeidstakere og bedrifter står overfor store utfordringer når det gjelder kompetanseutvikling. Teknologiutviklingen går raskere enn noen gang. Automatisering fjerner arbeidsplasser med lave krav til kompetanse, og nye jobber som oppstår krever ofte høyere kompetanse. Norske bedrifter som konkurrerer globalt krever stadig mer kompetente medarbeidere. Arbeidstakere med høy kompetanse vil også bli rammet av endringer i teknologi og næringsstruktur, så her snakker vi om omstillinger som gjelder oss alle. Dette er bakteppet for at regjeringen og partene i arbeidslivet for ett år siden ble enige om en Nasjonal kompetansepolitisk strategi (NKPS). Strategien skal bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor og gjør at færrest mulig faller utenfor arbeidslivet. Framover må staten og partene i arbeidslivet sørge for at strategien blir virkeliggjort gjennom treffsikre og virksomme tiltak. Flere må lære på jobben Arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen for voksne. Å delta i arbeidslivet er helt sentralt for kompetanseutvikling, om du jobber som ingeniør, lærer, elektriker eller servitør, om du har mastergrad eller om du avsluttet skolegangen etter grunnskolen. I tida som kommer må vi utnytte enda bedre de

mulighetene for kompetanseheving som ligger i arbeidsplassen, enten det dreier seg om hele utdanninger, eller kortere kurs. Arbeidsgivere må legge til rette for kompetanseheving, og ansatte må kjenne sin besøkelsestid. Det forutsetter at vi har et arbeidsliv som forholder seg til spillereglene i Norge, som aktivt satser på kompetansesporet framfor lavlønnssporet og som vil være med å bære ansvaret for dagens medarbeidere og for framtiden til den enkelte næring. De som står utenfor arbeidslivet går glipp av mye. Særlig unge og innvandrere får i mindre grad enn andre fast tilknytning til arbeidslivet og går glipp av læringen som skjer der. En av ti i alderen 18-30 år er verken i arbeid eller i utdanning, og mange av disse har ikke fullført videregående opplæring. De må også få mulighet for å lære gjennom vekslinger mellom klasserom og arbeidsplass. Flere må ta etter- og videreutdanning Stikk i strid med hva en kanskje skulle tro, er det færre enn tidligere som tar etter- og videreutdanning. Tall fra SSB viser at det er blitt færre deltakere de siste årene, uavhengig av kjønn, alder, sektor, næring og ansettelsesforhold. Og kanskje enda mer bekymringsfullt; de med lavest utdanningsnivå deltar minst, og folk over 50 år deltar mindre enn tidligere. Det som skjer er det motsatte av det vi trenger! 50-åringer trenger kompetansepåfyll for å kunne stå i arbeidslivet i kanskje 20 år til.

25


• LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

Et arbeidsliv i konstant endring tilsier at vi alle vil trenge en eller annen form for kompetanseheving gjennom livet. Vi må nå utvikle bedre og livslange opplæringstilbud for voksne. Vår gamle forestilling om at først er det barnehage, så er det skole, så jobb og så pensjonisttilværelse som venter, må endres. Barnehage og skole danner fortsatt det viktige fundamentet, men vi må belage oss på hyppige påbygninger framover. Derfor må vi få på plass et fleksibelt etter- og videreutdanningstilbud som er tilpasset voksnes liv, og som dekker regionenes behov for arbeidskraft og kompetanse. Slik påbygning må vi alle ha råd til - enten gjennom egenbetaling, gjennom lån og stipend eller gjennom offentlig støtte eller arbeidsgivers bidrag. Mange europeiske land har innført finansieringsordninger for livslang læring. Det bør vi utforske i Norge også, og jeg er glad for at Regjeringen i sin nye Jeløya-plattform sier at de vil «vurdere en ordning med Kompetansefunn etter modell av Skattefunn». Den enkelte arbeidstaker har et ansvar for å etterspørre kompetanseheving når de trenger det – vi har alle ansvar for å ha oppdatert kompetanse. Staten, UH-sektoren og andre opplæringstilbydere må utvikle et godt og fleksibelt tilbud, slik at det er reelt mulig for alle å delta i etter- og videreutdanning. Karriereveiledning for alle – alltid Arbeidsmarkedet er i kontinuerlig endring, og de fleste av oss må regne med å skifte jobb og karriere flere ganger. Karriereveiledning er en god støtte i slike overganger og vil bli viktigere framover. Et av målene til Kompetanse Norge er å lage et system for karriereveiledning som er like bra for alle – for dem som går på skolen og for dem i og utenfor arbeidslivet. Lærere som underviser i faget utdanningsvalg

26

bør ha stålkontroll på karriereveiledning og god innsikt i det vi vet om de framtidige behovene i arbeidslivet. Nav bør kunne gi oss alle gode råd om jobb og utdanning, og alle bør kunne finne god hjelp i en nettbasert, gratis karriereveiledningstjeneste. Kompetanse Norge har fått i oppdrag av regjeringen å utvikle et slikt digitalt karriereveiledningstilbud, med de offentlige karrieresentrene som en viktig del. Slike sentre finnes i nesten alle fylker og er åpne for alle over 19 år. Karriereveiledning bør bli en del av fundamentet i de nye kompetansepolitiske regionene, og samarbeidet mellom videregående opplæring, fagskolene og arbeidslivet må styrkes. Skal det skje, må skolerådgivere og karriereveiledere øke sin kunnskap om karriereveier for dem av oss som tar fagutdanninger, og arbeidslivet må «flytte inn i» skolen på en mer helhetlig måte enn i dag. Bedre kvalitet i karriereveiledningen er en investering i fremtidig velferd. Kompetanse Norge åpnet i januar i år et regionskontor i Tromsø, nettopp for å styrke arbeidet med karriereveiledning for hele befolkningen. Inkludering er en felles oppgave Vi i Kompetanse Norge er glade for at regjeringen i Jeløya-plattformen lover å jobbe mer målrettet for inkludering i arbeidslivet. For mange står utenfor arbeidslivet. Ekstrainnsats er avgjørende viktig for dem av oss som har funksjonsnedsettelser, eller er unge med lite utdanning. Aller tydeligst er behovet for inkludering av innvandrere og flyktninger. Altfor mange står utenfor arbeid, og det er dyrt for samfunnet. Det gir mindre inntekter til fellesskapets velferd, og det gjør integreringen vanskeligere. Et hovedmål i Nasjonal kompetansepolitisk strategi er å styrke kompetansen til voksne med svake grunnleggende ferdigheter, svake norskferdigheter og lite formell kompetanse.

Kompetanse Norge har ansvar for læreplanen i norsk og samfunnsfag for voksne innvandrere, og for innholdet i prøver knyttet til dette. Vi ser at mange kommuner har for lite ressurser til å tilby god nok opplæring til flyktninger og innvandrere med ulikt kompetansenivå og ulike behov. Tiden er inne for å satse på en språkopplæring der alle - enten de ikke kan lese og skrive på noe språk, eller har lang utdannelse og snakker tre-fire språk fra før - får tilpasset norskopplæring som korter veien til arbeidslivet. Arbeidslivet har en viktig rolle også i integreringsog språklæringsarbeidet. Arbeidsgivere må gi en sjanse til kandidater som trenger ekstra oppfølging, og staten må legge til rette for at arbeidsgivere skal ha mulighet til å bidra på denne måten. Det er nå det gjelder Norge må investere mye mer i kompetanseutvikling i årene framover. Vi har et pensjonsfond utland som vi investerer i utenlandske forretninger. Det er bra. Men nå trenger vi også et kompetansefond innland som investerer i kompetanseutvikling for voksne i Norge. Slike investeringer kan bli de viktigste vi gjør. Norge har alle forutsetninger for å kunne få til en slik storsatsing. Vi har et godt organisert arbeidsliv med høy produktive, høyt utdannede og endringsvillige arbeidstakere. Vi har arbeidsgivere som har vist at de både kan og vil satse og som vil omstilling, og vi har en offentlig sektor som har erfaring og styrke til å bidra tungt i et kompetanseløft. Nå må disse samarbeide enda tettere og mer forpliktende. Nasjonal kompetansepolitisk strategi er en start – nå gjelder det å fylle den med konkret innhold.


FLTs KRYSSORD VIKTIG GRO FOR FLT I DIGIGERILTALTIDA JA

SEIRE

HVINTE

500

ELV

BLY

SVAR

THRILLEREN

PARTI

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Kåre Pedersen • 3408 Tranby ER FLT EN DEL AV

VOKSER

NETT

PARTI

PLUSS

RYKENDE

ORDEN

ØY I NORD

REVNE

EGEN

KONGE

BOR

LIKE

LEVER

VENTIL

VEKT

BILDE DEN UKJENTE

LEDER

ORGANISASJON

RETTEN

GIGALITER

RADIKAL

LAND

HVILTE

GUD

SPANIA

FORVISNING

SEMJE

BRYTER

TYGG

FETT

SLUTTET

DESSERT

FUGL

LAND

ELV

VEKST

YTRE

VERKSTED

VINDEN

FLIRET

ISEN

SALGSLAG LANDSKAP

VEKT

GIKK

DRAS

ENKEL

PARTI

ROS

LIKE

BLODLØS

SELVTUKTEN LAND

HILSE

FLATEMÅL

VASKET

INSTRUMENTER ÅRER

SPRÅK

KALD VIND

NÆRT

NAZIORG.

1000

OVERTA

POLITI KORT

STATSKANAL

SLETTE

ARGON

STUDERE

FYLKE

ROMERTALL

DEL

METER

BLODTYPE

LIKE

ORDNE

OFFISER

VOKS

SKOLEBARNET

TILLATER

SAL

SØTT

VEKT

OLJEFIRMA FYSIKER

ILDSTED

TRO

KULENE

HULL

SKUMMEL

FAGFORBUND

ARTIKKEL

FLOKKENE

HARDE

SMERTE

RETNING

LØPET

KELVIN

TONN

NULL

SPASERTE

U

F

K

U

E

A

D

L

T R E P A R T S S A M A R B E I E R O T

I

T E A M E T N L

S E I

M E S S

I

R K

L

S K E I

N G E N U

A L E R F

L E

Y S T E R I

N A V N

V

S E N T R I

I E P E R O R K E R

W

E R T E I

O M

E D A M E R O S T S T O

D E L T Y P E

K O O P E R A T D L

I

I D

U R E T

N G E N E

O M E N

A G R A R E N E E

S P Y

D E D O

O S E

O A R

M

S S

E V E N T U E L L E

K R I

T T

S A N D E N

D U

B B L Å T

S G N I R E J G E R

I

S Y L

E L

G

T

S T R I

I

S E

P S

A R

BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse:

M

B L O T E T

Postnr: Sted:

B

R L E Ø K S

FISKEREDSKAP

R O T E R O M

A N N E K S N

T

TIPI

E

L O

R E E L L

E

E-post:

Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 19. februar 2018

Løsning i nr 8 - 2017

27 27


Når man faller ut av arbeidsmarkedet

Myndighetene har innført en rekke ulike ytelser og programmer for personer som sliter med å være i jobb. Disse administreres av NAV.

Tekst: ALF TORE BERGSLI Foto: ISTOCK

Alle kan få en knekk i løpet av livet. I Norge har vi velferdsordninger som skal hindre at dette går for langt. Dette kan være i overgangsperioder (for eksempel dagpenger for arbeidsledige) så vel som hjelpe når man står helt på bar bakke (sosialhjelp). Velferdssystemet er like fullt bygget på den såkalte arbeidslinja. I utgangspunktet skal alle tilstrebe å skaffe seg en brukbar arbeidsinntekt. Gulrøtter (insentiver) er lagt inn ved at arbeidet skal lønne seg rent økonomisk (man får mer i lønn enn ved velferdsytelser) og fordi det utløser flere og mer fordelaktige rettigheter (pensjon, dagpenger, foreldrepenger med mer). Arbeidslinja er likevel ikke et prinsipp uten unntak. Enkelte vil av fysiske eller psykiske grunner ikke være i stand til å jobbe, enten i perioder eller livet ut. Disse tilbys egne velferdsordninger.

1. Svekket arbeidsevne Den overordnede gruppen i dette «mellomsjiktet» vi her snakker om er «personer med nedsatt arbeidsevne». Dette er en gruppe som NAV definerer slik: … personer som på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra NAV for å få eller beholde arbeid. (…) Mange blir registrert med nedsatt arbeidsevne etter å ha brukt opp retten til sykepenger, eller fordi de fortsatt trenger tid til rehabilitering eller omskolering. Andre har vært lenge arbeidsledig, men på grunn av helsemessige utfordringer vurderes de å ha ekstra behov for oppfølging for å kunne komme i jobb. Gruppen har hatt en viss nedgang siden en topp i 2011, fra 217 000 til knappe 200 000 personer sommeren 2017. Dette utgjorde da 5,9 prosent av befolkningen (ned fra 6,0 prosent). Nær tre fjerdedeler av

28

disse har rett på arbeidsavklaringspenger (141 000). Kvinner er overrepresentert, med rundt 25 prosent høyere antall enn menn. Gruppens størrelse er altså relativt stabil over en lengre tidsperiode. Innad er det like fullt tegn til større skifter. Vi kan illustrere dette ved å sammenligne tall fra nettopp 2011 og 2017 (første halvår). I denne perioden har det vært en stor nedgang i aldersgruppene mellom 30 og 60 år. Dette svares med en vekst i antallet over 60 år. Mest bekymringsfullt for samfunnet er likevel at man også finner en vekst blant unge i 20-årene (dog ikke blant de aller yngste). Til sammen 42 000 av arbeidsmarkedets yngste (yngre enn 30 år) var i 2017 registrert med redusert arbeidsevne. På kort sikt ender omtrent halvparten i arbeid (med eller uten stønad), mens en tredjedel ender på uføretrygd. For de 16 200 personene som i 2. kvartal i 2016 forlot NAV-gruppen for «nedsatt arbeidsevne» ventet følgende skjebne 6 måneder senere: Uførepensjon/uføretrygd: 32,6 Kun arbeidstaker: 30,2 Arbeidstakere med stønad: 14,7 Arbeidssøker: 5,3 Nedsatt arbeidsevne: 3,2 Alderspensjon: 0,7 Annet (egen næringsvirksomhet, utdanning e.a.): 13,3

2. Arbeidsavklaringspenger Det mest sentrale programmet for å sikre inntekt til gruppen med nedsatt arbeidsevne er arbeidsavklaringspenger (AAP). Ordningen ble innført i 2010 som en sammenslåing av tre tidligere ytelser: Yrkesrettet attføring, rehabiliter-


ingspenger og tidsbegrenset uførestønad. Målet er likevel fremdeles det samme: å dempe antallet som ender på uføretrygd. Utredning av arbeidsevne og tilrettelegging for retur til arbeidslivet står da sentralt. De fleste i denne gruppen har jobbet, men opplevd en lengre sykemelding. NAV definerer programmet slik: Arbeidsavklaringspenger kan innvilges til personer som har fått arbeidsevnen nedsatt med minst femti prosent på grunn av sykdom. Det er et krav at det foreligger en gyldig diagnose (…) Det er også et vilkår at man enten er under aktiv behandling, deltar i et aktivt tiltak, eller at man selv etter at dette er prøvd fremdeles anses å ha en viss mulighet for å komme i arbeid, og får oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. En medisinsk diagnose kreves altså for å få AAP. Her dominerer psykiske lidelser (42 prosent i 2017), etterfulgt av muskel- og skjelettlidelser (31 prosent). Ordningen skal være midlertidig, men mange kan forlenges inntil fire år. Rundt halvparten av brukerne av AAP (eller dets forløpere) vil ende med uføretrygd, ifølge en Fafo-rapport om ordningen: Svakt synkende, men mange unge August 2017 mottok 143 000 personer arbeidsavklaringspenger. Antallet har vært synkende siden en topp i 2011, da ordningen var fersk. Også som andel av befolkningen (i samme aldersgruppe) er trenden klart nedadgående sett over tid. Fordelingen mellom aldersgrupper er ganske lik: Flest førtiåringer (37 000 i juni 2017). Det er omtrent like mange i 20-åra som i 30-åra som mottar AAP (henholdsvis 28 000 og 31 000).

siden flere har meldt overgang til uføretrygd eller tidligpensjonering . Gruppen under 20 år dertil mindre (1211 personer). Det er en klar overvekt av kvinner.

3. Uføretrygd Uføretrygd het fram til nylig uførepensjon. Det har vært en rekke endringer i ordningen, blant annet som oppfølging av Pensjonsreformen. Uføretrygd er en ytelse fra Folketrygden som gir en garantert minsteinntekt fram til pensjonsalder (67 år). At man får innvilget søknad om dette innebærer at man regnes for å ha en varig svekket arbeidsevne, noe arbeidsrettede tiltak ikke kan bøte på. Dette skyldes at man livet ut vil lide av kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelser, enten fysisk eller psykisk, medfødt eller pådratt. I loven vises det til «sykdom, lyte eller skade». Om skaden eller sykdommen oppsto som følge av arbeidet, kan man også ha rett på yrkesskade-erstatning. Selv om man er ufør, kan man ifølge nye regler jobbe så mye man er i stand til. Arbeidsevnen i gruppen er likevel såpass liten at man ikke har sett noen stor endring: Rekord-høyt antall uføre Per juni 2017 mottar 320 000 personer uføretrygd i Norge (blå søyler). Dette tallet har aldri vært høyere. Uføre målt som andel av befolkningen var imidlertid høyere i toppårene 2003 og 2004, da 10,4 prosent av befolkningen mottok uføretrygd. Juni 2017 var den samme andelen 9,6 prosent, riktignok med ny oppadgående kurs.

Gruppen 60+ er imidlertid langt mindre (14 000),

29


TILLITSVALGTSEKSJONEN Denne siden er ment å motivere og å gi informasjon – spesielt til våre tillitsvalgte.

Grunnkurs for tillitsvalgte, modul 1 og 2 Er du ny tillitsvalgt eller har verv uten å ha deltatt på FLT-kurs før? Bli med til Hurdal i juni og Sørmarka i august. Lær å ivareta medlemmenes interesser og løse saker lokalt.

Vi setter pris på spørsmål og tips om saker du ønsker på disse sidene.

Modul 1: 1.-4. juni 2018, Hurdalsjøen Hotell Modul 2: 24.-27. august 2018, Sørmarka Konferansehotell i Enebakk (starter samtidig som SKH)

Tips oss på postkasse@flt.no

Forbundet dekker reise, opphold og tapt arbeidsfortjeneste.

Medlemmer av redaksjonskomiteen (RK)

Mer info om kursinnhold, se på flt.no/ kurs og konferanser

Komiteen består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen.

Hurdalsjøen Hotell

Møteleder er: Marit Gabler

Krav til FLTs etter- og videreutdanningsfond (EVU) for 2017

De andre medlemmene er: Frode Ersfjord Astrid Sørvåg Elisabeth M. Mogård Tone P. Eriksen Rebecca Heggbrenna Florholmen

Forbundet fakturerer i disse dager krav til FLTs etter- og videreutdanningsfond (EVU) for 2017. Som en del av tariffoppgjøret i 1992 og senere oppgjør, ble det opprettet en stipendordning til etter- og videreutdanning for medlemmer i FLT som er underlagt tariffavtale. Denne ordningen finansieres ved at bedriftene betaler inn kr 1,10 per time (kr 2145,- per år for full stilling) per ansatt som er underlagt en av våre overenskomster. Dette kravet skal ikke trekkes medlemmene i lønn eller innberettes som lønn.

Henvendelser til FLT?

Dersom dere som tillitsvalgte/medlemmer får spørsmål fra arbeidsgivere om dette kravet ber vi om at de henvises til sin arbeidsgiverorganisasjon, eventuelt til FLTs økonomiavdeling.

Bruk vår felles e-post postkasse@flt.no

Les mer om ordningen på flt.no/utdanning

flt.no: Brukerveiledning FLT APP

Nye bedriftsgrupper i FLT

På flt.no/min side finner du brukerveiledning til FLT APP under fanen «Brukerveiledninger».

Ta gjerne kontakt med oss om du har tips til bedriftsgrupper vi kan skrive om.

Trykk på linken til brukerveiledning for appen i fanen.

FLT Kongsberg Automotive

I brukerveiledningen finner du informasjon om hvordan du kan laste ned appen og ta den i bruk.

30

Vi presenterer nye bedriftsgrupper i Tillitsvalgtseksjonen framover.

Medlemmer: 18 Etablert: Arbeidsutvalget i bedriftsgruppen ble opprettet mars 2017. Bedriftsgruppens viktigste oppgave er å fungere som kommunikasjonsportal mellom bedriften og medlemmene. – Ledelsen trenger kun å forholde seg til ett lite utvalg av gangen, samtidig som medlemmene stoler på at vi kjemper deres sak ved blant annet forhandlinger. Vi etterspør informasjon på vegne av våre medlemmer, forteller Linn Sandvold, sekretær i bedriftsgruppen. Hun forteller at Superkurshelgen er et høydepunkt for bedriftsgruppen.


Årsmøte – hva må vi huske på? Tiden er inne for å avholde årsmøter. Forbundets vedtekter er et viktig verktøy å bruke når man skal forberede og gjennomføre årsmøter, enten det er i avdeling eller bedriftsgruppe.

Rett på tråden

”Normalvedtekter for avdelinger” beskriver hva avdelingen skal gjøre og ”Rammevedtekter for bedriftsgrupper” beskriver hva bedriftsgruppene skal gjøre.

Maxim Foss, 26 år

Her har vi satt opp noen punkter som er viktige å huske på under planleggingen og gjennomføringen av et årsmøte. Vi anbefaler også å lese vedtektene i forkant. Disse ligger ute på FLTs nettsider www.flt.no under fanen ”Om oss”.

Avdelinger: • Avdelingene i FLT skal avholde årsmøte innen 31. mars. • Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel. Saksliste og frist for innsendelse av forslag skal fremgå av innkallingen. • Da man ønsker forutsigbarhet på årsmøtet, må sakslisten ikke være oppført med posten ”eventuelt”. • Årsmøtet fastsetter avdelingskontingent utover landsmøtets fastsatte minimumskontingent. • Årsmøtet behandler beretning, regnskap og innkomne forslag. • Årsmøtet kan beslutte å opprette egen pensjonistgruppe. • Årsberetning, regnskap og melding om valg sendes inn til forbundet senest en måned etter avholdt årsmøte.

Bedriftsgrupper: • Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel, og saksliste samt frist for innsendelse av forslag skal framgå av innkallingen. • Årsberetning, revidert regnskap og melding om valg skal sendes avdelingen. • Styret skal bestå av minst 3 personer. For å gjøre forarbeidet til årsmøtet enklere, har vi laget en mal for hva som bør være med i en årsberetning. Denne malen finner dere på flt.no/min side. Send inn vedtak om endring av avdelingskontingent til postkasse@flt.no

Studerer maskiningeniør ved NTNU Ålesund. Studentmedlem avdeling 44 – Ålesund. Sitter i studentutvalget i avdelingen og LO sitt ungdomsutvalg i Møre og Romsdal. Hvor ble du med i FLT? – Jeg fikk høre om FLT gjennom moren min. Hun jobbet sammen med Frode (Ingebrigtsen, jour. anm) som er leder av avdelingen. Jeg fikk kontakt med Frode og ble overbevist om at FLT var det riktige for meg. Hva er grunnen til at du ble tillitsvalgt?

Medlemmer uten trekk oppfordres til eFaktura Det er både kostnadsbesparende for forbundet og mest effektivt at våre medlemmer som ikke har lønnstrekk betaler kontingent via eFaktura eller avtalegiro. Oppfordre medlemmene i din bedriftsgruppe eller avdeling til å opprette eFaktura eller avtalegiro! eFaktura opprettes enkelt i nettbanken ved betaling til oss, eller ved å søke opp Forbundet for Ledelse og Teknikk i oversikten over eFaktura-tilbydere i nettbanken. Medlemmer som ønsker å betale med avtalegiro kan sende en e-post til

postkasse@flt.no

og be om skjema for avtalegiro.

– Jeg har lært mye, dessuten har jeg fått et stort nettverk. I tillegg har jeg fått god innsikt i hva som rekrutterer studenter. Som tillitsvalgt hjelper jeg mange. Hva har du lært som tillitsvalgt?

Hva er ditt beste rekrutteringstips? – Det er viktig å få fram budskapet om at FLT er spennende og «sexy». I min avdeling arrangerer vi arrangementer hvor vi har underholdning og forteller om fordelene FLT tilbyr. FLT har et veldig godt tilbud til studenter, særlig forsikringene via LOfavør er gode. Hvilken politisk sak brenner du for og hvorfor? – Nei til nullkontrakter. Hvordan kan FLT bli mer synlig? - Arrangementer med underholdning er viktig for å nå studenter. Hva mener du er den viktigste tariffsaken og hvorfor? – AFP er viktig og bør beholdes som den er. Hva liker du å gjøre på fritida? – Droneflyging og fotball. Ellers tar skolen mye tid.

– Jeg har lært mye om FLT og vært på flere kurs. Blant annet har jeg fått god innsikt i lover og regler og verving.

31


Foto:iStock

Kan kriminelle lære av TV-serier?

Kilde: www.forskning.no

Bruk av ibuprofen tas opp på europeisk nivå Nå skal bruken av virkestoffet tas opp av det Europeiske legemiddelkontoret (EMA). Det er resultatene fra en dansk undersøkelse, som slår fast at unge menn som tar smertestillende medisiner som inneholder ibuprofen, får lavere nivåer av kjønnshormonet testosteron, som får alarmklokkene til å ringe. Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk sier at studien inneholder en interessant problemstilling som det Europeiske legemiddelkontoret (EMA) vil ta på alvor. . – Dette er nytt for oss, og det er ingen tilsvarende studie så vidt jeg kjenner til. Hvis testosteronnivået normaliseres igjen når man slutter å ta medikamentet, er det ikke grunn til stor bekymring. Men siden vi ikke vet nok om langtidseffekten, er det viktig å være føre var, fortsetter han. Statens legemiddelverk har tidligere gått ut med råd om å først og fremst bruke paracetamol ved bruk av smertestillende og febernedsettende ettersom dette ikke har de bivirkningene som ibuprofen kan ha.

Foto: iStock

Bruken av paracetamol i Norge har økt, mens bruken av ibuprofen står nesten på stedet hvil. I 2007 var det 41 av 1000 personer som fikk resept på ibuprofen. I 2016 var det 42 av 1000, sier han.

Folk flest blir ikke flinkere til å skjule sporene sine om de ser på TV-serien CSI: Crime Scene Investigation, ifølge tyske forskere bak en ny studie. Om kriminelle blir det, har ikke forskerne sjekket. De mener likevel å kunne svare på om krim på TV kan gi forbryterske ideer. I TV-serien får du se kriminalteknikere granske et åsted der forbrytere har forsøkt å skjule sporene sine. Det er eksempler på kriminelle som trolig har latt seg inspirere. En amerikaner var fan av serien, og da han brøt seg inn og drepte to kvinner, vasket han blodet fra hendene med klor, brente likene og klærne sine og kastet våpenet i en innsjø.

aldre ble bedt om å rydde opp. De måtte passe på alt fra hår og blodspor til merker på fluktbilen mens de styrte figuren rundt i dukkehuset. Heller ikke her var det noen forskjeller mellom de som så mye på krimserier og andre. Det hjalp å være interessert i kriminaltekniske metoder, være ung og ha høy utdanning. De i tekniske yrker uten mye utdanning var også flinke. De tyske forskerne spurte 24 unge forbrytere om de søkte til TV-en for råd. Svaret var nei, selv om de forestilte seg at det gikk an å få tips fra krimserier. Men de sa det var mer å lære av venner.

De innsatte kunne heller ikke mer enn 23 skoleelever om kriminaltekniske metoder. Det var de 30 psykologistudentene i denne delen av studien Men kunnskapen fra TV-serien er ikke særlig som visste mest. Det kan tyde på at det er bedre nyttig. De ba 40 ungdommer om å late som om de å ta utdanning enn å se TV-serier. Eller at de som var kriminelle og stjele en PC. Noen av studentene sitter i fengsel, blir dømt nettopp fordi de er så mye på krimserier, de andre fulgte lite med på dårlige til å skjule sporene sine. slike serier. Men det var ingen forskjell mellom Riktignok hadde de innsatte større tro på å bruke gruppene på hvordan de skjulte sporene sine. hansker for å skjule sin identitet. Men om det Så laget forskerne en modell av et hus, der skyldes inspirasjon fra underholdningsverdenen playmofigurer spilte rollene som drapsoffer og eller et liv som kriminell, er det ingen som vet. knivstikkende drapsmann. 120 personer i alle

Festrøyking er livsfarlig Tar du deg en røyk på fest har du 38 prosent høyere risiko for å dø i løpet av 15 år, sammenlignet med dem som aldri røyker, viser ny norsk studie. – Festrøykerne er yngre og mer velutdannede enn de som er dagligrøykere. Det virker som om de ikke skjønner at dette kan ha meget alvorlige helsemessige konsekvenser, sier Maja-Lisa Løchen, professor i forebyggende medisin ved UiT, Norges arktiske universitet til Dagens Medisin. I studien som er publisert i BMJ Open , har hun og hennes kolleger samlet inn opplysninger om røykevanene til 4020 kvinner og 3033 menn i alderen 30 til 89 år. Dataene ble samlet inn i 2001, og i 2015 så man på dødeligheten til disse personene. – Etter at vi hadde justert for andre faktorer, fant vi at av-og-til-røyking økte dødeligheten med 38 prosent etter 15 år, sammenlignet med dem som aldri hadde røykt, sier Løchen.

32

Foto:iStock

Legemiddelverket endrer kanskje anbefalingen for bruk av ibuprofen, hvis virkestoffet svekker testosteronnivået.


Fant flere radiosignaler fra fjern galakse Tre milliarder lysår borte ligger ett eller annet som sender gjentatte kraftige glimt av radiobølger i vår retning.

Foto:iStock

Det er ikke så ofte at astronomene oppdager helt nye fenomener i verdensrommet. Men de gjorde det i 2007. Da var astrofysiker Duncan Lorimer og en av studentene hans i ferd med å kikke igjennom hauger av arkiverte observasjonsdata fra Parkes Observatory in Australia. Og så dukket det altså opp noe merkelig. Dataene fra 24. juli 2001 viste et voldsomt glimt av radiobølger. I noen få millisekunder var glimtet den sterkeste kilden til radiostråler på himmelen. Så var det borte. Dette ble etter hvert kjent som the Lorimer Burst – det første kjente kortvarige radioglimtet. Siden den gang har det dukket opp litt over 20 lignende glimt. Noen av dem er på samme måte som Lorimer Burst blitt funnet i arkivmateriale. Men etter hvert lyktes det også astronomene å observere radioglimt mens de skjedde. Og så, i 2015, kom den aller merkeligste observasjonen. Forskerne oppdaget et signal som gjentok seg. Det var altså ikke bare ett radioglimt fra et bestemt sted i rommet, men en hel serie. Dette spente bein under en av de mest sannsynlige forklaringene for fenomenet, nemlig at radiostrålingen oppstod i et krasj mellom visse typer stjerner. Forståelig nok vendte flere forskerteam teleskopene mot kilden til for de uvanlige radioglimtene, som har fått navnet FRB 121102. Til og med SETI Institute stilte instrumentene inn mot dette stedet. (SETI er en forskningsorganisasjon som leter etter signaler som kan stamme fra utenomjordiske sivilisasjoner). Resultatet av innsatsen til både SETI-teamet og en gruppe nederlandske forskere dukket denne uka opp i en felles forskningsartikkel i tidsskriftet Nature. Her kom det fram ny kunnskap, som kan hinte om hva som ligger bak fenomenet. De nye dataene viser ikke bare gjentatte signaler. I tillegg er radiobølgene svært polariserte, noe som tyder på at de er sendt ut fra et sted med ekstremt sterkt magnetfelt. Men kan det virkelig være intelligente romvesener som står bak? – Det er per i dag umulig å motbevise det, sier astronom Håkon Dahle fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Men det er nok ikke særlig sannsynlig. I artikkelen i Nature presenterer forskerne selv en annen mulig kilde, som også Dahle har mer tro på. Analysene av radioglimtene fra FRB 121102 peker mot at det kan dreie seg om en nøytronstjerne.

Når kommer den neste store krigen?

Foto: Tor Berglie

Har freden kommet for å bli, eller trekker verden bare pusten før de store krigene mellom stater vender tilbake for fullt? Siden andre verdenskrig har vi hatt få kriger mellom selvstendige stater i verden. Er dette fordi vi har blitt et fredeligere folkeslag de siste tiårene? Den kanadisk-amerikanske psykologen Steven Pinker utløste en stor debatt da han utga boka The Better Angels of Our Nature om voldens historie. Han karakteriserer tiden etter 1945–1950 som Den lange freden og påstår at verden er forandret. Han forklarer at endringen er permanent og beskrev det han kalte en humanitær revolusjon – drevet fram av demokrati, handel og opplysning – som har ført til en kraftig reduksjon av kriger mellom stater. Men Pinkers rosenrøde beskrivelse er ikke blitt uimotsagt. En av hans kritikere, Aaron Clauset kommer til Oslo for å snakke om dette ved Institutt for fredsforskning (PRIO). – Alle håper selvfølgelig at Pinker har rett, men Aaron Clauset har analysert data om alle mellomstatlige kriger fra cirka 1820 og analysen viser, etter hans mening, at Den lange freden ikke har vart lenge nok til at den kan sies å være permanent. Freden må kanskje vare ytterligere 100 til 150 år før det går an å slå fast at verden har forandret seg.

Hjelper strengere regler mot doping? Therese Johaug ble utestengt fra all idrett i 18 måneder. Russland ble utestengt fra OL 2018. Har straffereaksjonene mot doping blitt for strenge? Det var ikke uventet at prestasjonsfremmende midler inntok idretten. Doping i idrett ble på 1960-tallet erkjent som et økende problem, og det meldte seg behov for å stramme opp og systematisere spillereglene. Med juss i hånden fikk man muligheten til å sanksjonere i etterkant av konkurranser. I dag kan prestasjonen øke smed stoff som modifiserer hormonspeilet, midler som griper inn i blodcellene eller manipulerer kroppens celler. For å avdekke forbudte stoffer kreves det høyt spesifikke og presise analysemetoder som må holde tritt med utviklingen av dopingteknikker. Og jussen må justeres. Ved vurderingen av skyld skal man ta hensyn til flere ting: er det brukt mildt eller hardt stoff? Er det utvist uaktsomhet eller forsett? Ulik skyld-grad gir ulike sanksjoner. For å skaffe bevis må laboratoriene ha utstyr som fanger opp marginale mengder stoff. Den siste norske dopingsaken som vekket følelser nasjonalt og fikk betydelig internasjonal oppmerksomhet er Therese Johaugs bruk av en sårsalve. Var 18 måneders utestengelse en usedvanlig streng dom, eller fikk Johaug som fortjent? I saken ble det påstått at hun handlet uaktsomt – altså at handlingen ikke var bevisst. Men var dommerne sikre i sin dom? – Therese Johaug-dommen ble fattet med dissens, det vil si at et mindretall av dommere var uenig med flertallet. Domstolen som avsa dommen burde ha redegjort for mindretallets syn. Det er fremmed for vår rettskultur at det framgår at det er dissens, men ikke røpes hva dissensen går ut på. – Det illustrerer blant annet hvordan dommerne tenker, og det er viktig at dissenser kommer til uttrykk. Og en uttrykkelig dissens gir også en indikasjon om at utfallet kunne blitt et vesentlig annet med en annen dommersammensetning, forteller professor Solvang som for sin del mener dommen på 18 måneder var for streng.

33


Foto: Tor Berglie

Alle skader skal meldes til 02300 Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann­skader skal også meldes politiet. Spørsmål sendes på e-post til Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til: Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56) Sparebank 1 Gruppen, v/Magne Gundersen Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Postboks 778 Sentrum, 0106 Tekst Oslo. og foto: TERJE HANSTEEN Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Foto: iStock

ID-tyveri Jeg har forstått at Kollektiv hjemforsikringen dekker ID-tyveri, men gjelder det for alle i familien eller bare meg som er medlem? Hele familien er dekket når dere tilhører samme husstand. Det vil si både du som medlem, ektefelle eller registrert partner, barn, samboer og andre medlemmer av den faste husstand som har felles adresse med deg i Folkeregisteret. Også barn som bor borte på grunn av utdanning eller førstegangstjeneste og ikke har meldt adresseendring til Folkeregisteret er omfattet av dekningen for ID-tyveri. Egne barn som ikke bor hjemme omfattes av forsikringen inntil fylte 20 år. Magne Gundersen

Løsøre

Samboer

Hva menes egentlig med «løsøre» i vilkårene for kollektiv hjemforsikring?

Det står at kollektiv hjemforsikring også gjelder for samboer. Hvor lenge må man ha bodd sammen for å regnes som samboere?

Vegger, gulv, vinduer, dører og annet fastmontert utstyr som f. eks. vask og kjøkkeninnredning regnes som en del av boligen og er ikke løsøre eller innbo. LOfavør kollektiv hjem dekker skader på innbo og løsøre, men i enkelte tilfeller dekker hjemforsikringen også skade på bygningen hvis du bor i leilighet eller i leid bolig. Bygningsskader i forbindelse med tyveri dekkes med inntil 40 000 kroner. Forsikringen dekker også skade på bygningsglass og sanitærporselen ved en tilfeldig og plutselig skade. Magne Gundersen

Stebarn Er stebarn også dekket av LOfavør Reiseforsikring? Ja, både «mine», «dine» og andre barn under 20 år som tilhører husstanden er dekket av LOfavør reiseforsikring. Magne Gundersen

34

Kollektiv hjemforsikring dekker samboer med samme folkeregistret adresse som deg. Det er ikke noe krav til hvor lenge dere har vært samboere. Magne Gundersen Foto: Tor Berglie

Løsøre og innbo brukes litt om hverandre og er en betegnelse på tingene dine som du har hjemme og som ikke er en del av selve boligen. Det gjelder altså alt fra klær, møbler og elektroniske artikler til sykkel og verktøy osv.


Toppdekning – reiseforsikring! FLT-medlemmer får toppdekning på reiseforsikring 1.1. 2018 For medlemmer under 67 år er pris per måned kr. 83,-. For medlemmer over 67 år er pris per måned kr. 100,-. Forsikringen inngår i medlemskapet, men medlemmer som ikke ønsker forsikringen kan reservere seg på «Min side» på flt.no eller ved å ta kontakt med oss på postkasse@flt.no. Forsikringen opphører automatisk når medlemmet fyller 75 år. Les mer om toppdekning reiseforsikring på lofavor.no og flt.no.

Tor Berglie tor@glog.no • Foto: iStock

Forbundet for Ledelse og Teknikk


Avsender: FLT • Pb. 8906 Youngstorget • 0028 Oslo

Nr 1-2018

Sirkuset er i gang

Bjørn Dæhli, Nagano-OL 1998

Foto: Scanpix

De olympiske leker er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert fjerde år. Opprinnelig ble de holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv igjen av franskmannen Baron Pierre de Coubertin på slutten av det 19. århundre. Tidligere ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, da henholdsvis som vinter- og sommerleker.

Med utbruddet av første verdenskrig ble det satt en midlertidig stopper for OL. De planlagte lekene i 1916 måtte avlyses – man kunne ikke som i antikken stoppe krigen for å avholde lekene. Til disse lekene var det også planlagt en uke med vintersportskonkurranser, noe man i begrenset omfang forsøkte å inkludere også i noen av de påfølgende lekene. Men denne strategien hadde en rekke naturlige praktiske vanskeligheter, og under den olympiske kongressen i Lausanne i 1921 besluttet IOK å etablere et eget vinter-OL, og de første vinterlekene ble arrangert i Chamonix i Frankrike i 1924. Her deltok 258 atleter fra 16 land i 16 konkurranser innenfor 9 idrettsgrener. Vinter-OL ble fra begynnelsen avholdt i de samme år som sommer-OL, men på en annen tid av året

og i andre byer, og det ble dermed en selvstendig begivenhet fra begynnelsen av. Vinter-OL i Albertville i 1992 ble den siste vinterolympiaden som ble holdt samme år som sommer-OL. I 1986 bestemte IOK at vinter-OL skulle avholdes i en separat fireårssyklus i partallsår som ikke var skuddår. Begynnelsen på den nye syklusen fant sted i 1994 ved Lillehammerlekene. Den mestvinnende ved vinter-OL er nordmannen Ole Einar Bjørndalen, som i perioden 1998–2014 vant åtte gull, fire sølvmedaljer og en bronse i skiskyting. Ved ett OL er den mestvinnende utøveren amerikanske Eric Heiden på skøyter med fem gull i Vinter-OL 1980.

Ledelse og Teknikk nr 1 2018  

Medlemsmagasin for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og Teknikk nr 1 2018  

Medlemsmagasin for Forbundet for Ledelse og Teknikk