Page 1

El-bilene inntar veiene Nr 3 - 2019 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ă˜veraasen eksporterer til alle


Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

INNHOLD Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) 23 06 10 29 Faks: (+47) 23 06 10 17 Webadresse: www.flt.no E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no Ledelse og Teknikk følger retningslinjene i Redaktørplakaten, det blant annet står: «Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.» Ledelse og Teknikk arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Lay-out: Tor Berglie Grafisk Design E-post: tor@glog.no Trykk: Merkur Grafisk AS Opplag: 22.000

nr 3 - 2019

Leder

side

3

side

6

side

8

side

10

Region Øst: Øveraasen selger kvalitet

Region Øst: Poteter og sprit

Region Øst: Organiserer hotellansatte

Bilbransjen: Høy kompetanse hos Møller

Bilbransjen: Rekkeviddeangsten som forsvant Systemskifte i Veivesenet Flymiljøet forvitrer

side

12

14 side 16 side 18 side

Portrettet: En kampvillig sjel

Kronikk: Europas folketall Den organiserende fagforening Internasjonal pris Kryssord Tips for tillitsvalgte

side

22 side 24 side 26 side 29 side 30 side

Fra «forskning.no»:

Forsidefoto: Tor Berglie

2

20

Teknikk, forskning, vitenskap

side

Bank og forsikring

side

32 34


R

EDAKTØREN HAR ORDET

astor.larsen@flt.no

Den lange marsjen

Første mai har nettopp passert, og dagen markerer kravet om åtte timers normalarbeidsdag. Dette ble opprinnelig vedtatt på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Foto: Tor Berglie

Siden ble dette et av hovedkravene til arbeiderbevegelsen i alle land – og det ble en kamp vi vant.

30 år seinere «tok» man åttetimersdagen, året var 1918 og stedet var Thune Mekaniske Verksted på Skøyen i Oslo. Fristen om åttetimersdagen ble satt til 1. mai og ble ikke kravet innfridd var beskjeden ikke til å misforstå: Forlat jobben etter åtte timer 2. mai. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen betegner åttetimersdagen som en av de viktigste seirene til fagbevegelsen gjennom tidene, internasjonalt så vel som nasjonalt. – Utålmodigheten blant arbeiderne var nok sterk, og aksjonene den gang var utvilsomt effektive. Triumfen var uten tvil et resultat av sterkt samhold, og at mange kjempet den samme kampen, fastslår Gabrielsen. I disse tider hvor sommeren nærmer seg er det grunn til å minne om andre kamper arbeiderbevegelsn har tatt – og vunnet. En av dem er retten til ferie. Mange tar ferie for gitt, men denne retten er kjempet fram, den kom ikke rekende på ei fjøl. De første som fikk forhandlet fram rett til ferie

var typografene en gang på 1890-tallet. Etter hvert fulgte fulgte andre yrkesgrupper etter typografene. I 1916 ble retten til fire dagers ferie med lønn lovfestet. Statens tjenestemenn fikk lovfestet rett til to ukers ferie i 1918. Ferieloven kom først i 1947. Men det er grunn til å nevne mange saker som er blitt kjempet fram av arbedierbevegelsen i kamp mot høyresida i det norske samfunnet. Blant annet gjelder det stemmerett for alle, rett til selvbestemt abort som stadig er under press og diverse trygdeordninger. Det er også grunn til å nevne Statens Lånekasse for studenter. Denne gjorde at det ble mulig for alle å begynne å studere, ikke bare de rike på vestkanten. Men som sagt, høyresida i Norge gikk i mot opprettelsen. De ønsket et forskjells-Norge. Folketrygden er også et resultat av arbeiderbevegelsens kamp.

dokumentert. De fattige blir enda mer fattige, de rike blir rikere. Kampen for et rettferdig samfunn er ikke over selv om den i dag tar andre former enn kampen for åttetimersdagen i 1918. Det trengs en sterk fagbevegelse mer enn noen gang.

Astor Larsen Redaktør

Det er ikke sånn at kampen mot ulikhet er over. I dag under den borgerlige regjeringen vokser igjen forskjellene. Det er en villet politikk og godt

3


Høyt tempo i Region Øst

På besøk i innlandet Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Hvordan går det i Region Øst? Jo takk, bare bra. I hvert fall om vi skal dømme etter tempoet til regionsrådgiver Elisabeth Mogård. Utfordringene er kanskje ikke de samme som i Nord-Norge, ikke når det gjelder avstander. Men det er langt nok mellom ytterpunktene i Region Øst også. Og mange avdelinger og bedriftsgrupper å ta vare på. I siste halvdel av mars var det Gjøvik som sto på programmet, med besøk på Øveraasen (bildet), Hoff og Quality Hotel Strand Gjøvik. Og kvelden gikk med til å være tilstede på årsmøtet i avdeling 15 Innlandet.

Regionsrådgiver Elisabeth Mogård sammen med Magne Olav Sveen på omvisning hos Øveraasen. Her foran en Mercedes lastebil som er bygd om til et effektivt måkeredskap Klar for eksport til Kina.

4


Redskaper for snemåking på høyt nivå.

5


Høyt tempo i Region Øst

Selger til alle verdens land Det er store dimensjoner på produktene til Øveraasen. Og kvaliteten er den beste. FLT-gruppa på bedriften fungerer også strålende.

D

et er utstyr for snørydding som blir montert på Øveraasen på Gjøvik. Fra 1923 var det snøploger som ble hovedartikkelen. - Men det er blitt produsert motorer her i tidligere tider, forteller Magne Olav Sveen, som i mars ble valgt til ny leder i avdeling Innlandet. Han har jobbet på Øveraasen siden 1987. Fagbrev som platearbeider og de første årene var han med i Jern- og Metall, eller Fellesforbundet som det heter nå. - Du har gått den tradisjonelle veien, fra operatør og til en mer ledende stilling? Ja, det er riktig.

6

Magne Olav Sveen

Snøfjerning Snøfjerning, er det så vanskelig da? Sveen forteller om året Gardermoen ble åpnet, vi er tilbake til oktober 1998 og den påfølgende vinteren. Den var snørik og Oslo Lufthavn benyttet ikke utstyr fra Øveraasen. - Det gikk dårlig det året, forteller Sveen. Flyplassen ble stadig stengt på grunn av snø, og det var ikke mulig å fjerne den fort nok. Året etter hadde de utstyr fra Øveraasen på plass, og siden har de ikke hatt store problemer. De vil bare ha utstyr fra oss. - Det må vel være bra reklame? Ja, selvsagt, og vi bruker Gardermoen

som et utstillingsvindu. Vi tar med kunder dit. Vår satsing på konstruksjon og utvikling har gjort det mulig å rydde en 3500 meter lang rullebane på mindre enn 10 minutter. Sveen forteller dette med en viss stolthet. Og neste gang du skal ut å reise og snøen laver ned: Send en vennlig tanke til de ansatte på Gjøvik.

Hele verden - Vi har leveranser til hele verden, forteller Sveen, ikke minst mange flyplasser. Vi har levert til New York og New Jersey, blant annet Charles de Gaulle i Paris og Schiphol i Amsterdam. Vi har også levert til verdens

høyest beliggende flyplass i Tibet, Kina. Øveraasen signerte nylig en kontrakt med Port Authority Og når vi først er inne på skrytelista: Øveraasen har levert til til Sydpolen og Grønland. - Kina er jo blitt et marked nå, forteller Sveen. Når det gjelder USA går det litt opp og ned, men når de først bestiller er det alltid snakk om mange maskiner. For det er visst sånn at alle flyplasser skal ha snøryddingsutstyr. Kanskje litt merkelig for Kambodsja og Phnom Penh. Der er kulderekorden pluss


Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

13 grader, den store kuldenatta som inntraff i 1953.

Vei og tog Men det er ikke bare flyplasser som skal ryddes for snø. Jernbanen trenger utstyr, og veiene våre må jo måkes. Siden verdens første snøplog montert på bil, ble utviklet og produsert ved Øveraasen i 1923, har det vært en enorm utvikling på dette området. I dag fins det spissploger, diagonalploger og elementploger som holder fjellovergangene åpne, gjennom de tøffe vintermånedene. Øveraasen snøfresere for vei er laget for å håndtere alle typer snø, som våt, hardpakket snø eller is. I kombinasjon med hjullastere er freserene ekstremt effektive til normal snørydding, åpning av veier, utvidelse av veier så vel som opplasting av snø på lastebiler. Øveraasens snøryddingsutstyr for jernbane dekker også et vidt spekter av maskiner og utstyr, fra enkle små snøfresere og ploger, til verdens største snøfreser for jernbane med mer enn 3000 hk og en vekt på rundt 70 tonn.

Ølbokser Noen fritidsproblemer har ikke Sveen Han bor i Torpa og har en en times kjørevei til jobb. Han er en ivrig isfisker, og jakter litt. Også har han en hobby som undertegnede aldri hadde hørt om før: Han samler på ølbokser. De fleste tomme, men også noen med innholdet inntakt. - Og hvor mange ølbokser har du? - Sånn rundt 5-6000, sier han ubeskjedent. De står i andre etasje i huset jeg bor i. Men jeg mangler en boks fra Schous bryggeri. Om noen har en boks liggende fra Scous, hvor virksomheten ble nedlagt i 1981, kan de jo sende den av gårde.

Historien Bedriften ble startet av brødrene Even (1877–1948) og Hans Johannes (1883–1939) Øveraasen, fra gården Øveråsen i Vardal, vest for Gjøvik . I 1901 utvandret de til Wisconsin i USA[1] Der arbeidet de hos flere motorprodusenter og samlet erfaring på dette området. I 1907 returnerte de til Norge og i 1908 startet motorproduksjon på Gjøvik. I 1911 bygde de ny fabrikk, med eget jernstøperi. Bedriften produserte både råoljemotorer og forgassermotorer og både stasjonære motorer og båtmotorer ble laget. Motorene, som hadde fordampingskjøling, ble solgt under merkenavnet «Trygg». Bedriften utviklet også Simplex-forgasseren. Motorproduksjonen vedvarte til 1958. Bedriften utviklet også sagbrukmaskiner og barkemaskiner, men snøploger og snøfresere ble etter hvert hovedproduktet, og Øveraasen snøfresere finnes i dag på alle norske flyplasser.

7


Høyt tempo i Region Øst

Fra potet til sprit Poteten kan som kjent brukes til alt – ikke minst til å lage sprit. Det vet de alt om på Hoff i Gjøvik. Og det kan brukes alle slags poteter, men 95 prosent må være norske om de skal brukes til akevitt.

D

e blir nok aldri enige, Hedmark og Oppland om hvem som har den beste akevitten. Løiten Linje eller Gammel Opland. Men er man på Toten-sida, eller mer spesifikt på Hoff i Gjøvik, er man vel forpliktet til å si Gammel Opland. Og det er en tradisjonsrik drikk vi snakker om, faktisk har oppskriften ikke vært endret siden 1891. Gammel Opland, som opprinnelig het Opland Gammel, ble tidlig populær, og er den akevitten det selges mest av på Vinmonopolet. Norsk akevitt har tradisjonelt skilt seg fra øvrige nordiske akevitter ved at den fatlagres og at den er laget av potetsprit. For å kunne kalles norsk akevitt må den etter norsk lov være laget på sprit som er laget av minimum 95 prosent norske poteter. Det kreves 10 kilo potet for å få fram en liter sprit.

Sikkerhet Det blir produsert 2.5 millioner liter med sprit på Hoff. Mesteparten går til Arcus, men også noe til kunder som ikke er så store. Og sikkerheten er høy på anlegget til Hoff. Selve produksjonen avsprit får ikke engang Ledelse og Teknikk se med egne øyne, men FLT-medlemmene påbedriften kan fortelle følgende: - Vi må bruke godkjente klær i produksjonen. Vi må bruke spesialverktøy slik at det ikke slår gnister, kopperer det eneste som holder for å nevne noe av sikkerhetstiltakene. Sprit er jo lettantennelig. I gamle dager måtte man også ha plettfri vandel for å få jobb i fabrikken. - Og det blir kontrollert ned til siste detalj hvor mye som blir produsert? Ja, det passer Justervesenet på.

Pommes frittes Men det er ikke bare sprit som blir produsert på Hoff. Som kjent kan jo poteter spisses også, ikke bare drikkes. Pommes frittes i mange varianter er en viktig vare. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

- Hva slags poter kan dere bruke? - Mange forskjellige typer, Peik, Asterix, Laila eller Beate for å nevne noen. Er det forskjellige kvaliteter på pommes frittes? Svaret er at alt bra, men: - Storhusholdningene skal ha den beste kvaliteten, det stilles ikke like store krav til First Price. Og alt som blir produsert, blir nøye kontrollert, mange ganger om dagen. - Og ingenting går til spille? - Det stemmer. Potetskrellet går for eksempel til dyrefor. Det store spørsmålet i år er om det er nok poteter å få tak i. Tørkesommeren 1918 ga liten avling. Men det vil vel helst gå godt, konkluderer de 11 FLT-medlemmene på Hoff. Poteten er viktig for Hoff selskapet er størst i Norge innen potetforedling, og tar hånd om en tredel av landets potetproduksjon. Blant produktene er frosne, ferske og hermetiske potetprodukter, potetchips, potetmel, potetprotein og -granulat, samt potetsprit.

8


Hoff og historien Poteten har vært et sentralt næringsmiddel i Norge siden 1700-tallet. I tillegg til det daglige forbruket av denne lettvokste knollen i husholdet, var den tidlig også brukt som råvare i spritproduksjon. Potetmel ble et viktig industriprodukt som økte industrialiseringen, og utviklingen etter 1960 har gått mot stadig flere industrifremstilte potetprodukter. I 1994 samlet 4000 potetprodusenter seg i ett felles industrisamvirke: Norske Potetindustrier som tok i bruk merket Hoff. Potetmelfabrikkenes Salgskontor ble konstituert i 1941. I 1982 slo denne organisasjonen seg sammen med Brennerienes Forening og dannet Norske Potetindustrier. Noen år senere, i 1994, slo de lokale brennerier og potetmelfabrikker seg sammen med sin fellesorganisasjon, og dannet det som i dag er HOFF SA. Utviklingen av industriprodukter med potet som råvare har vært avgjørende i en lang periode der daglig konsum av potet i hushodningene har sunket til fordel for bl.a. ris og pasta. Tidlig på 1960-tallet ble produksjonen av tørket potetmos satt igang, mens pommes frites-produksjonen ble startet opp rundt 1970. Totalt har virksomheten nå rundt 100 produkter og varianter i sortimentsporteføljen. De fire fabrikkene sysselsetter over 200 mennesker, og selskapet er landets største potetforedlingsbedrift. Over en tredjedel av landets potetproduksjon leveres til Hoff.

9


Høyt tempo i Region Øst

Ved Mjøsas bredd

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Det er hennes siste dag som avdelingsleder. Hun har hatt vervet i fire år, men i mars i år ga Gro Henriksen stafettpinnen videre. Men aktiv kommer hun til å være videre.

J

eg har en tendens til å få tillitsverv, forteller Gro. Jeg tror jeg pleier å si følgende: Hvis ingen andre kan eller vil så tar jeg oppgaven. Og da kan du være sikker på at ingen verken kan eller vil. Men for fire år siden stilte hun også krav.

- Jeg forlangte å få med Jon Haugom i styret, han har lang erfaring, og han har vært til god hjelp. Det har vært gull å ha med Haugom som pensjonistrepresentant Ledelse og Teknikk er på Quality Hotel Strand i Gjøvik. Det ligger ved Mjøsas bredd og Gro er resepsjonssjef. - Vi er fem FLT-medlemmer her, og har verdens beste jobb, ellers hadde jeg ikke vært her så lenge. Hun begynt som resepsjonist på hotellet allerede i 1987, 10 år seinere var hun sjef for resepsjonen. Hun startet fagforeningskarrieren i Hotell og Restaurantarbeiderforbundet (som ble en del av Fellesforbundet i 2007). Hun gikk over til FLT i 1997 og har altså vært medlem i 22 år.

10

Gode forhold Hun kan fortelle at alle de fem FLT-medlemmene har tariffavtale. Det er et godt arbeidsmiljø på hotellet, det er ikke mange konflikter å snakke om. - Og hva er utfordringene i jobben din? - Det er et stort arbeidspress, forteller hun, Arbeidsmengden kan noen ganger bli for stor. Hotellet har 151 rom, og det dekker et stort område. De fleste besøkende er på forretningsreise, kan hun melde. – Jobben har forandret seg enormt mye siden jeg startet her i 1987, forteller hun Og alle som har vært på et hotell, og det gjelder vel de fleste, vet hvor mye en resepsjonist må kunne. Ikke bare om hotellet, men om severdigheter i området, om kollektivtrafikk, eller raskeste vei mellom A og B. Hvor er stedets beste restaurant - og så videre i det uendelige. - Men det er mye moro også. Hvert eneste år arrangerer Petter Stordalen en mellomlederkonferanse i Stockholm, alltid i Stockholm. Og Stordalen vet å lage god stemning.


Arbeiderbevegelsens arkiv og biblotek © Fotograf: Ukjent

INNBOFORSIKRINGEN DIN BLE IKKE TIL UTEN KAMP Historien om LOfavør begynte som et ønske om å ta vare på arbeiderene også når de kom hjem. Etter krigen fikk de fleste nordmenn litt bedre råd. Mange kjøpte seg finere og dyrere ting, men få hadde råd til forsikring. Begynte det å brenne, risikerte mange å miste alt. I 1967 opprettet derfor LO-forbundene den første kollektive innboforsikringen. Tross stor debatt vant ønsket om økonomisk trygghet til flere fram, og dannet grunnlaget for hva LOfavør er i dag. LOfavør Innboforsikring har utviklet seg i takt med tiden, og er i dag Norges beste til glede for over 900 000 medlemmer og deres familier. Les mer om medlemsfordelene dine på lofavør.no eller last ned LOfavør-appen.

LOfavør Innboforsikring er en del av ditt medlemskap

Fint for deg. Bra for mange.

11


En mønsterbedrift Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Det jobber om lag 120 stykker på Møller i Trondheim. Av dem er 26 medlemmer i FLT. Det kreves høy kompetanse for å drive i bilbransjen i våre dager. Det er gått mange år siden «Bobla», med luftavkjølt hekkmotor, var bestselgeren.

D

et er Bjørn Engdal, primus motor i FLT-gruppa, som tar i mot Ledelse og Teknikk i et praktfullt anlegg som selger og reparerer Volkswagen og Audi i Trondheim. Det er slett ikke vanlig at FLT har en så stor bedriftgruppe i bilbransjen. Men hos Møller Trøndelag blir det sett på som helt normalt. - Nesten alle som jobber her er jo organisert. De fleste er med i Fellesforbundet, noen i Handel og Kontor og så vi i FLT. Nå har jeg tatt initiativet til å samle alle tillitsvalgte til et fellesmøte en gang i måneden, forteller Bjørn. – Da kan vi utveksle erfaringer og fortelle om hva vi driver med. - Er det noen aktivitet i FLT-gruppa? - Vi hadde årsmøte i mars, ja. Men ellers går mye av kontakten på e-post, forteller han. - Etter- og videreutdanningstilbudet til Addisco, blir det brukt. - Jeg har jo registrert at det fins, men har ikke gjort noe med det, forteller han. Så ble det å legge ut litt om hvilket fantastisk tilbud Addisco har. At alt er gratis og tilrettelagt, og at alle kursene gir studiepoeng. Eller som fotograf Berglie uttrykker det: - Når jeg forteller om dette tilbudet, er det mange som ikke tror det de hører. Men sant er det jo lell. - Hvordan er forholdet til ledelsen? - Helt bra, svarer Bjørn kontant. Og Møller er gode på å gi de ansatte nye utfordringer. Og så er vi tilpasningsdyktige når markedet endrer seg. Bedriften tar gode grep.

12


Harald A. Møllers navn er først og fremst forbundet med Folkevognen. Da han fylte 90 år, kunne han se tilbake på 65 år i norsk bilbransje, nesten 40 av dem sammen med Volkswagen. Møllers bakgrunn var så fjernt fra bil som mulig. Da de første bilimportørene begynte sitt arbeid i hovedstaden, vokste unge Møller opp i et billøst Vadsø. Faren, som opprinnelig kom fra Trondheim, hadde giftet seg og flyttet dit 1894 og drev en omfattende pomorhandel i byen; moren var datter av byens distriktslege. Harald A. Møller tok middelskoleeksamen 1910, og etter en kort periode som telegrafbud ble han ansatt som kontormann og klarerer ved H.-F. Esbensens Dampskibsekspedition. I denne tiden fungerte han også som regnskapssjef i Finnmarkens Amtstidende. 1915 fikk Møller stilling som kasserer i A/S Sydvaranger i Kirkenes. Historiene om hvordan han reiste med hesteskyss til gruvene i Bjørnevatn i 46 kuldegrader med over 1000 lønningsposer i vesken og revolveren i fanget, minner om Det ville vesten. I Kirkenes traff han sin kommende kone. De ble gift 1919, og året etter ble Møller ansatt av sin svoger i Trondheim, Otto Borch-Nielsen, som drev A/S Maskinagentur – den eldste bilforretningen nordafjells. Her ble Møller kontorsjef – nesten uten å ha sittet i en bil før. Konjunkturene gjorde det imidlertid ikke enkelt å selge biler i begynnelsen av 1920-årene; 1923 rykket den største kreditoren – Bertel O. Steen – inn, og etter en stund måtte Møller forlate sin stilling. For en arbeidssøker i bilbransjen var det naturlig å prøve lykken i Kristiania. På veien fra Østbanestasjonen gikk Møller forbi Kolberg, Caspary & Co. i Rådhusgata. Han gikk inn, tok direkte kontakt med ingeniør Kristian Kolberg, ble ansatt og var snart en nøkkelperson i dette selskapet. 1936 stiftet han sammen med Kolberg og Josef de Caspary sin egen forhandlerbedrift, Strømmen Auto A/S, som skulle selge amerikanske biler (Dodge, De Soto) montert på Strømmens Værksted A/S Møllers amerikanske personbilagenturer hadde imidlertid liten fremtid i etterkrigstidens og bilrasjoneringens Norge. 1946 skiftet selskapet navn fra Strømmen Auto til Harald A. Møller A/S. I begynnelsen av 1947 begynte Møller å søke kontakt med det tyske Volkswagenwerk, og 1. november 1948 fikk han agenturet for Norge. Det ble én eneste bil det året, men året etter økte importen til nesten 200 biler, som man byttet med ostestoffet kasein. Så kom de store tallene. Frem til 1960 – det året bilrasjoneringen opphørte, hadde selskapet solgt ca. 30 000 Volkswagen-biler i Norge. Møller trakk seg som administrerende direktør for Harald A. Møller A/S ved årsskiftet 1971/72 og overlot stillingen til sin sønn, Jan H. Møller, mens han selv ble styreformann. Harald A. Møller døde 1987.

13


Rekkeviddeangsten som forsvant

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Bjørn Engdal kjører selvsagt Volkswagen, en e-Golf. Det samme gjør fotograf Berglie, og begge er svært fornøyd med bilen.

Slik ser det ut. Batteriet som ligger under setene i Elgolfen og driver den lydløst fremover. Ikke veldig stort, men det veier 300 kg!

- Jeg er jo en Golf-fan, forteller Bjørn Engdal. – Jeg har kjørt Golf i mange, mange år. - Men er ikke rekkevidden til elektriske bilder et minus? - Nå er jo rekkevidden blir så stor at dette knapt er et problem. Og når infrastrukturen blir utbygd, altså nok hurtigladestasjoner kan man jo bare stoppe, ta en kopp kaffe og en matbit og roe seg ned en halvtime. Og vips er det bare å kjøre videre. - Hva med hybridbilder? - De er jo jo mer komplekse med to drivlinjer. Men det fins jo ikke noe som heter rekkevideangst med hybrid.

14

Salg - Dere selger mest elektriske bilder? - Ja, det går flest av dem. Men det vil alltid være en andel som kjører bensin eller diesel Hysteriet om at absolutt alle skal kjøre elektrisk har vel lagt seg, sier Bjørn De fleste har vel hørt om «diesel-gate» og Volkswagen. Helt enkelt sagt: Det var ikke samsvar mellom virkelige utslipp og hva som ble oppgitt fra fabriken. - Hvordan påvirket denne saka Mæller-konsernet? - Det var jo trasig. Og det ble en periode mye å

gjøre. Mange bilder skulle jo inn til oss og programvare skulle sjekkes. Men Møller la en plan som ble gjennomført. Og alle visste jo at det ikke var vår feil. Jeg tror ikke det hadde noen nevneverdig innvirkning på salg av biler.

Bilgal Det nærmer seg slutten av samtalen. En omvisning i lokalene står på planen. - Vi gjør jo det meste her. Vi selger biler, vi reparerer dem. Det er bare å sette inn bilen her og uansett hva som er feil ordner vi det, alt fra skifting av frontrute til oppretting av karosseriskader. Vi har også utviklet et system som gjør at kunden kan sette inn biler – eller hente en –


«Boble» Volkswagen ble grunnlagt 30. mai 1937 i Tyskland for å produsere Folkevognen Adolf Hitler gav oppdraget til den østerrikske konstruktøren Ferdinand Porsche. Prototyper av bilen ble kalt KdF-Wagen (Kraft durch Freude = Styrke gjennom glede), og var tilgjengelige fra 1936. De første ble produsert i Stuttgart. Bilen hadde allerede sin karakteristiske runde form og VW-motoren. Erwin Komenda, som hadde vært Porsches sjefdesigner, utviklet folkevognens (også kalt «Boble») berømte form. Etter annen verdenskrig utviklet Volkswagen seg til en av verdens største bilprodusenter. Boble fikk svært god fremkommelighet på snø takket være hekkmotor og bakhjulstrekk. Forhjulene bar relativt liten vekt og presset snøen moderat godt sammen. Når bakhjulet kom i samme sporet trykket det ned snøen litt ekstra og fikk godt grep og slapp å "skyve" løssnø foran seg. Hjulene var store (15 tommer). Med kjetting på bakhjulene var det mulig å passere relativt dyp snø. Bilen skled på snøen med forhjulene høyt og bakhjulene ned på fast grunn.

når som helst på døgnet. - Blir man litt bilgal av å jobbe i denne bransjen? Ja, man blir nok det. Det gjelder også meg, sier Bjørn med et smil. Et siste spørsmål: Klarer dere fortsatt å ta service om «Bobla» blir levert inn? - Biler i dag jo noe helt annet enn for 50 eller 60 år siden. Noen av de unge ville nok slitt litt, men noen av gamlekara ville jo klart en slik jobb. Og noen som jobber her har jo en «Boble» selv, avslutter Bjørn.

Teknisk sjef Bjørn Engdal forteller at elgolfen er bestselgeren.

Både fram- og bakhjul hadde fjæring med tverrgående torsjonsarmer koblet til bakovervendte opphengsarmer, to foran og en bred arm bak. Gearkasse og differensial lå foran boksermotoren. Drivleddet på siden av differensialen var koblet til en stiv drivaksel som var festet i midten av bakhjulet, slik at på en oppjekket boble pekte bakhjulene nedover og innover, mens på en tungt lastet boble sto bakhjulene utover og nedover. Reservehjulet var midtplassert helt foran i bilen i bagasjerommet, rett foran bensintanken. Siden motoren var bak, var det største bagasjerommet foran, like over bena til sjåfør og framsetepassasjer. Flere vitsetegninger fra den tiden påpekte mangel på motor under panseret foran, eller en ekstra motor bak. Det var et bagasjerom i kupeen bak bakseteryggen, under bakvinduet. For småbarn var dette et populært sted å sitte på turen. Bilen hadde 6 volts anlegg til sent på 1960-tallet da 12 volts anlegg overtok. De siste årgangene bobler hadde McPherson hjuloppheng foran. På 50-tallet og tidlig på 60-tallet var gearstangen på forskjellige bilmerker plassert mange forskjellige steder; på rattstammen, i dashbordet eller langt framme eller lenger bak på gulvtunnelen. Bobla var tidlig ute med 4-trinns girkasse med girstang rett ned på tunnelen like ved framkanten av forsetene slik det er nesten enerådende nå.

15


Et systemskifte for Statens vegvesen Statens vegvesen blir fullstendig omorganisert. Det åpner opp for privatisering og dessuten kan hele likebehandlingsprinsippet når det gjelder veipolitikk og trafikksikkerhet stå for fall.

Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Alf Edvard Masternes, leder for FLT i Veivesenet: – Dette blir et dårligere tilbud til publikum. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

16


I dag har Statens vegvesen et over-

- Hva med likebehandlingsprinsippet?

ordnet ansvar for veinettet og sikkerheten på dette området. Dert gjelder både utbygging, drift, vedlikehold og sikkerhet. Hele dagens system skal skrotes, og Statens vegveseb skal «divisjoneres». Det uroer Alf Edvard Masternes, leder for FLT i Veivesenet.

- Ta dette med førerkortopplæring og oppkjøring. Til nå har det vært samme krav over hele landet. Dersom dette skal overlates til private er det ikke sikkert at likebehandlingsprinsippet blir bevart.

- Bakgrunnen er den såkalte regionsreformen og et enstemmig Storting, forteller Masternes. – For Statens vegvesen betyr det at bare riksveinettet heretter kommer til å være veivesenet sitt ansvar. Resten av veinettet vil ligge under kommunene eller fylkeskommunene.

- Den divsisjoneringen som er foreslått vil lette føre til «silotenkning»», og at man ikke ser helheten. Dette kan gå utover sikkerheten. Og det må jo lages et stort apparat for å føre tilsyn.

Divisjonering Slik det er lagt opp skal Statens vegvesen «divisjoneres». Det er lagt opp til følgende divisjoner: • Trafikant og kjøretøy • Utbygging • Veg, drift og vedlikehold • Transport og samfunn, herunder trafikksikkerhet, veitrafikksentralene • IT • 6 Fellesfunksjoner som regnskap og kommunikasjon Dette vil lett kunne føre til privatisering, påpeker Masternes. Ta for eksempel dette med «Trafikant og kjøretøy». Inn under dette går blant oppkjøring til førerprøven, her er det uttalt at dette er et område som kan privatiseres. Dessuten vildivisjonsmodellen føre til at viktige områder kan bli lagt ut for salg, for eksempel divisjon «Utbygging». Og her snakker vi om store summer.

Masternes påpeker videre:

- Det er foreslått at mange trafikkstasjoner skal legges ned? - Ja, det stemmer. Det vil bety et dårligere tilbud til publikum. Som det ble sagt i forrige nummer av Ledelse og Teknikk: Dersom trafikkstasjonen i Egersund blir nedlagt, betyr det at de som bor i dette området må til Stavanger for å gå opp til førerprøven. Det betyr ekstra kostnader og tidsbruk for mange ungdommer.

FLT-medlemmene Hva vil denne omlegginga av Statens vegvesen betyr for FLTs medlemmer? Alle vil jo bli berørt. FLT i Statens vegvesen er i dag organisert i seks regioner, akkurat som Veivesenet er det. Hvordan FLT-avdelingene kommer til å se ut i framtida utredes nå, og vil bli en viktig diskusjon under landskonferansen i september, sier Masternes.

Historie Opprinnelig lå ansvaret for veier under juristene i Justisdepartementet, inntil Frederik Stang i 1846 opprettet en stilling som veiassistent under Indredepartementet. Målet var å få mer fagkunnskap, men uten å la ansvaret for veiene flyttes for langt unna de politiske beslutningene i departementet. Den første veiassistenten ble ingeniørkaptein

H.K. Finne. De neste to tiårene ga en kraftig økning i statens bidrag til veiutbygging. Finne ble i 1852 etterfulgt av ingeniøroffiser Christian Vilhelm Bergh i et nytt veiingeniørkontor i Indredepartementet.

Vegdirektoratet har siden vært plassert under Arbeidsdepartementet 1885–1944, Trafikkdepartementet 1944–1945 og Samferdselsdepartementet 1946 og fram til i dag.

Et eget veidirektorat kom først i 1864, etter lang tids kamp fra ingeniørene. Christian Vilhelm Bergh ble der den første veidirektør.

17


Beredskap og fagmiljø forsvinner

F

ordelen med Kongsberg er størrelsen, og dermed muligheten til å påvirke det politiske miljøet i Norge, uttaler Øivind Kongsvold, leder i FLT-avdelingen på Kjeller. Når vi først skulle privatiseres var dette det beste utfallet. Også forbundsleder Ulf Madsen er fornøyd med salget – Dette bør styrke AIMs konkurranseevne, og bør bidra til at vi også får tyngre vedlikehold på kampflyet F-35 i Norge. FLT og LO står hardt på at det er viktig for vår beredskap at F35 vedlikeholdes her til lands, uttalte Madsen til Fri Fagbevegelse en tid tilbake. FLT ønsker at norske fly ikke skal sendes til Italia for tyngre depot- og skrogvedlikeholdet. Dette bør gjøres i Norge slik dagens F16-fly blir vedlikeholdt. Det er imidlertid ingenting som tyder på at avtalen om tungt vedlikehold blir endret. - Men vedlikeholdet kommer til å bli svindyrt, sier Øivind Kongsvold til Ledelse og Teknikk. – Men det er ingen som har peiling på hva prisen vil bli.

AIM Norway er som kjent solgt til Kongsberg Gruppen. Det er de ansatte fornøyd med, men de frykter likevel at livsviktig kompetanse vil forsvinne, og at beredskapen til Norge vil bli mindre 18

Prisen på F-35 er i det hele tatt høyt usikker. Kampflyutgiftene knyttet til Norges F-35-investering har økt med 16 milliarder til en total sum på 97 milliarder, skriver Bergens Tidende i april i år. Totalregningen for kampflyinvesteringen ligger rundt 16 milliarder kroner mer enn regnestykket i 2012, ifølge avisens beregninger.

Usikker framtid AIM Norway har vært preget av uro helt siden oppstarten som var desember 2011, da de ble endret fra Luftforsvarets Hovedverksted i Forsvaret, til å bli et statsforetak. Den gang med argumentet om at det måtte til for å kunne konkurrere om vedlikehold på de nye F35-jagerflyene. Om ikke mange år er det slutt på tungt vedlikehold av F-16 – om ikke AIM får ta

vedlikeholdet av fly fra andre land. Men det er høyst usikkert. – Men det blir jobbet med den saka, forteller Kongsvold. Et problem er imidlertid at AIM må ut av dagens lokaler på Kjeller 2022-2023. Ingen vet hvor bedriften eventuelt skal flytte. - Vi ønsker oss til Rygge, forteller Kongsvold. Det jobber 330 mennesker i AIM nå. Helt enkelt: Har vi jobb etter at det blir lagt ned på Kjeller? Det er spørsmålet han stiller.

Beredskap Kongsvold og Ole Harald Blystad, sekretær i FLT-avdelingen på Kjeller, er ikke bare bekymret for arbeidsplassene. De er også bekymret for beredskapen til Norge. - Det er klart at dersom all kompetanse på tungt vedlikehold blir borte så går det utover beredskapen, er de to samstemte om. De er også skeptiske til at alle informasjon om F-35 går direkte til USA, for eksempel feilmeldinger. Så sendes informasjonen tilbake til Norge hvis det er forhold som kan rettes opp lokalt. F-35 - Er F-35 et bra fly, det er spørsmålet som går til Kongsvold og Blystad. De to er ikke 100 prosent enige: - Med F-35 har man forsøkt å lage et fly som kan gjøre alt. Mener Kongsvold. – Derfor er det blitt mange kompromisser, og ingen er helt fornøyd. Blystad referer imidlertid til flygerne som har prøvd maskinen: - De er svært godt fornøyd, er hans kommentar. Begge er imidlertid enige om at noen neste generasjon jagerfly av denne typen ikke kommer til å se dagens lys. - Da vil det være dronene som overtar, sier de to.


Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

AIM Norway • Tidligere Luftforsvarets hovedverksted i Forsvaret. • Omdannet til statsforetak i 2011, og fikk navnet Aerospace Industrial Maintenance Norway SF • Omdannet til AS i 2016 – fortsatt med Forsvarsdepartementet som eneste eier • Spydspiss i fly- og helikoptervedlikehold i Norge • Vedlikeholder F16-flyene og Sea Kinghelikoptrene og mye annet militært materiell

Kongsberg Gruppen Kongsberg Gruppen er én av Norges ledende teknologibedrifter. Konsernet leverer avanserte systemer til alt fra offshore- og oljeindustrien, til shippingbransjen, romfart og forsvarsindustrien. Selskapet er verdensledende på flere felt, og den norske teknologien er ettertraktet i mange land, inkludert land utenfor Nato. Selskapet har 7.700 ansatte, spredt over kontorer over hele verden. Rundt 60 prosent jobber i Norge. Hele konsernet omsatte for 16,6 milliarder kroner i 2014 og hadde et resultat etter skatt på 880 millioner. Den norske stat eier 50 prosent av selskapet.

19


Tekst: ARILD RØNSEN Foto: TOR BERGLIE

En urolig, kampvillig sjel i hotell og restaurant

Du skal ikke ha vært lenge på Helena Bozicevic’ kontor for å skjønne hva som er hennes yndlingslitteratur. Titlene staves sånn: «Arbeidsmiljøloven» og «Hovedavtalen». 20


H

un styrer klubben fra et lite kontor i hotellets andre etasje. Helena er å betrakte som den selvskrevne klubblederen for de fagorganiserte på Scandic Helsfyr i Oslo. Hotell- og restaurantarbeiderforbundet ble stifta i 1931, men gikk inn i Fellesforbundet i 2007. Kontoret kan ikke akkurat karakteriseres som noen residens. Det ligner mest på et enkeltværelse som er omgjort til kontor. Husøkonomen pleide å ha dette rommet. Nå sitter jeg her, når jeg blir kjøpt fri for å drive fagforeningsarbeid en dag i uka.

Norge trengte arbeidskraft Hun kom til Norge i 1969. Den gang var Josip Broz Tito statsleder i Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Helena bodde i Kroatia. Hvorfor dro du til Norge? Jeg var skolelei, og hadde en bror som jobba her. Han mente Norge trengte arbeidskraft, og det var jo sant. Hun var 17 år gammel, og trengte ikke visum. Om du hadde et sted og bo og en jobb, fikk du automatisk oppholdstillatelse. Omtrent som reglene under EØS-avtalen, om vi har forstått dette rett.

Jeg stengte butikken! Helena ble ansatt på Grand Hotel, der hun trivdes - og hvor hun etter eget sigende ble behandla veldig bra. Derfra gikk turen til kafeteriaen på gamle Østbanen, via Dronningen på Bygdøy til et trykkeri bak slottet, før hun havna på Ritz bakeri i Tollbugata. Det var et arbeidsforhold som skulle komme til å bety mye for hennes videre liv her i Norge. Det var iskaldt i lokalene, og jeg fikk blærekatarr. Dermed stengte jeg butikken! En smule dumdristig, kanskje? Det var nok det, for dagen etter møtte det opp ei jente som kom via Manpower for å overta jobben min. Og du tenkte?

Du liker deg godt på hotellet? Veldig – det må du vel skjønne? Ellers hadde jeg jo ikke jobba her i 38 år!

Svaret blir kortere om jeg sier hva jeg ikke driver med. Jeg svømmer tre ganger i uka. Sykler, og løfter vekter hjemme. Trener minst en time hver dag. Så spiller jeg trekkspill en time i uka.

Lokale forhandlinger gir resultat!

Du spiller Jularbo-musikk, da?

Hotell- og restaurantarbeidere havner nederst på så godt som enhver offentlig lønnsstatistikk. Dette bekymrer Helena, men hun medgir at lønnsforhandlingene har fått et løft etter at de gikk inn i Fellesforbundet.

Nei. Her går det i balkanmusikk!

Lønnsmessig ligger vi likevel langt bak industrien, der det opereres med både lokale og sentrale tillegg. Vi får bare de sentrale. Her på hotellet går det så det suser, og vi burde fått mye bedre lønn. Med et smil om munnen, forteller Helena om en lokal konflikt som nylig fikk sin løsning.

Og ditt medlem fikk beholde lønna si? Yes!

Frp – har du gått fra vettet? Kroater flest er høyrevridde, om vi skal tro Helena. Hun forklarer det med at de kommer fra et ettparti-system. Men da vi antyder at kroatene kollektivt burde søke medlemskap i Fremskrittspartiet, blir det hurlumhei i annen etasje på Scandic Helsfyr. Har du gått fra vettet?! Gå hjem og sov! Ring tilbake i morgen! Om du går gjennom kandidatene på kommunevalglista til SV i Gamle Oslo, finner du Helena Bozicevic. Og hun befinner seg utvilsomt ganske langt i retning ytre venstre. Jeg har sans for Bjørnar Moxnes. Han taler arbeidstakernes sak. Hva er den viktigste saken for deg nå i forkant av valgkampen?

At den dagen jeg kan norske lover, skal jeg bruke min kunnskap til å ivareta arbeidstakernes interesser!

97 prosent organisering

Hva mener du om EØS-avtalen?

Så godt som alle som jobber på Scandic Helsfyr er organisert. Med unntak av en overordna leder – som er organisert i FLT! – er alle ansatte medlem i Fellesforbundet.

Jeg er bestemt motstander av EØS-avtalen. Jeg har gått i dybden av hva den innebærer, og som tillitsvalgt er det ikke vanskelig å velge den bort.

Helena tar fram ei bok med tittelen «Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern», et regelverk hun praktiserer slavisk.

Det snakkes mye om automatisering i arbeidslivet; har du et trygt yrke?

Hun har jobba på hotellet siden 1981, og vært klubbleder siden 1998. Nå sitter hun i styret for avdeling 10, og gjør hva hun kan for å holde kursvirksomhet utafor arbeidstida.

Jeg er en urolig sjel. Greier ikke å sitte i ro. Men når du driver med så mye på fritida blir du vel sliten? Hender det at du kommer for seint på jobb? Det har aldri skjedd. Hva gjør deg lykkelig? Å gjøre noe for andre mennesker. Det gjør meg lykkelig.

I forbindelse med en omorganisering skulle en av mine medlemmer omplasseres. Sjefen pekte på tariffen, og ville sette ned lønna. Da sa jeg klart i fra: «Tallet du peker på er minimumslønn, og det står ingen ting i sentralavtalen at du har plikt til å betale minimumslønn!»

Kampen mot midlertidige ansettelser. Jeg bruker denne for alt den er verdt, sier hun – og holder opp boka med tittelen «Arbeidsmiljøloven».

Det hender vi må ta konflikter til Fellesforbundet, men generelt sett vil jeg si vi har få problemer her på hotellet.

Man kan jo miste pusten av mindre, og det er ikke vanskelig å tro henne:

Daglig leder Trond Erik Solstad-Nilsen er daglig leder på Scandic Helsfyr. Han sier at Helena er «helt grei å forhandle med». Vi har våre uenigheter, men bare svært sjelden utvikler det seg til noe jeg vil kalle en konflikt. Vi blir som regel enige. Men hun er opptatt av å følge Arbeidsmiljølovens bokstav? Ja, det er hun - og det er bra. Sånn skal det være. Hos oss er begge parter opptatt av å følge loven; den bestemmer hva som er innafor og hva som er utafor. Men juss kan være vanskelig, og noen ting er det faktisk arbeidsgiver som bestemmer. Sånn skal det også være. Har du noen gang vært skikkelig i clinch med klubbleder Boziecevic? Nei. Jeg har vært her i tre år, og er stolt over å kunne si at vi ikke har hatt hva jeg vil kalle noen store caser. Våre uenigheter blir løst på lavest eller nest-lavest nivå. Vil du karakterisere Helena som en lojal arbeidstaker? Hun begynte på hotellet uka etter at jeg ble født, og da må man vel kunne betegnes som lojal. Men – den som har vært et sted i lang tid, tillater seg gjerne også å kritisere. Den man elsker, tukter man.

Ja. Jeg har vanskelig for å se for meg en robot be gjestene velge fra menyen.

Solstad-Nilsen registrerer at Helena Boziecevic mener hotellet «går så det suser». Sjøl formulerer han det sånn:

En urolig sjel i et sunt legeme

Ved årsoppgjøret har vi et greit resultat.

Helena er, litt forsiktig uttrykt, et aktivt menneske. I jobb, som på fritida. På spørsmål om hva hun driver med utafor jobb, kurs- og fagforeningsvirksomhet, ler hun godt.

Og vi kan neppe kritisere ham for ikke å ville drive verken den ene eller annen type forhandlinger via et LO-medlemsblad.

21


Europas folketall

– hva betyr dette for fagbevegelsen i ulike land?

EUs Øst-utvidelse har ført til enorm arbeidsvandring fra øst til vest. FN-tall viser en demografisk utvikling som bare vil tilta fram til 2045.

S

tatsminister Erna Solberg bekymrer seg over lave norske fødselstall. Fra en FN-mediane befolkningsrapport/prognose om utvikling av folketallet i Europa, viser at Norge fram til 2045 vil øke folketallet mest med ca 25%. Folketallet øker ganske kraftig i Norge, Sverige, Frankrike og Storbritannia mens de synker dramatisk i Øst-Europa. EUs Øst-utvidelse har ført til enorm arbeidsvandring fra øst til vest. FNtall viser en demografisk utvikling som bare vil tilta fram til 2045. De store endringer med tapping av kvalifisert arbeidskraft som leger og ingeniører til fagarbeidere får store negative konsekvenser for land som Romania, Bulgaria og Hellas. Disse landa vil ha behov for bistand i årene framover. Øst europeiske land i og utenfor EU (som inkluderer land på Balkan, Georgia, Moldova og Ukraina) har hele 22-24 millioner dratt vest og nordover for å jobbe. Millioner pendler der flest fedre jobber ute mens bestemødre passer barn. Er dette en utvikling venstresida skal applaudere? Den enorme

22

tapping av kvalifisert arbeidskraft fra øst til vest er underkommunisert i EU/EØS-debatten. EU kommisjonen hevdet før Øst utvidelsen i 2004: (Aftenposten 01.03.2004). «Omfanget av yrkesaktive som forflytter seg fra de 10 vordende EU-landene til dagens mer velstående EU-land, vil trolig utgjøre maksimum 1 prosent av den yrkesaktive befolkningen…» «Det viser en ny rapport som denne uken ble fremlagt av EU-kommisjonen i samarbeid med en EU-stiftelse i Dublin. — Rapporten styrker EU-kommisjonens syn at frykten for en enorm bølge av folkevandring fra de nye medlemslandene etter 1. mai er ubegrunnet, sier svenskenes EU-kommissær Margot Wahlstrøm,..». ..«Innstramningen i EU-landene overfor den mulige arbeidsinnvandringen i de vesteuropeiske EU-landene har fått EU-kommisjonen til å reagere. President Romano Prodi har stilt spørsmålstegn ved lovligheten av innstramningene i forhold til de grunnleggende prinsipper om fri bevegelse av personer i EUs indre marked.» EU-kommisjonen og eksperter på europeisk arbeidsliv har stilt seg tvilende til prognosene om at Vest-Europa skal bli oversvømmet av billige håndverkere fra det nye EU. De viser til at forflyttingene av personer mellom EU-land alltid har vært beskjeden. Europeiske yrkesaktive mennesker flytter mindre på seg enn jobbsøkere i USA.» Dette mente også toppen i LO og

AP før 2004. EU/EØS-opposisjonen i fagbevegelsen advarte mot sosial dumping, arbeidskriminalitet og lavere organisasjonsgrad som følge av fri flyt. EU fikk den tilsiktet effekt vha Øst utvidelsen med å få fart på den frie flyt av tjenester og arbeidskraft pga den store forskjell på lønns og kostnadsnivå i EU/EØS. En polsk rørlegger fortalte meg nylig at han ville hjem til familien. Han sa at polsk var språket på norske byggeplasser mens han nå måtte snakke russisk og ukrainisk på polske byggeplasser. Det er 2-3 millioner ukrainere i Polen. Det er stor mangel på ufaglært arbeidskraft sid-


Foto: TOR BERGLIE

en millioner av polske arbeidere tar seg arbeid i andre land. Polen skal importere vietnameser i jordbruket og næringsmiddelindustri samtidig som Polen sier nei til flyktninger. En rumensk rørlegger forteller meg det samme. Romania må importere billig arbeidskraft fra Asia for så kaste de ut igjen. Romania har nærmere 4 millioner færre innbyggere mens Bulgaria er redusert med 2-2,5 millioner. Det er hele 9,5 millioner færre innbyggere i Ukraina enn i 1994. Ungarn er redusert med ca 1 million mens de baltisk land har 20-25% reist til tross for innsig av hviterussere og

ukrainere. I følge FNs prognose vil det være en fortsatt dramatisk nedgang i folketall i Øst Europa fram til 2047. Norge topper statistikken med ca 25% økning. Norden, Sveits, Storbritannia og Frankrike vil folketallet fortsette å øke. Prognosen bygger på at Frankrike og Storbritannia har økt sitt folketall med over 5 millioner etter øst-utvidelsen. Både Orban i Ungarn og statsledere i Tsjekkia, Polen og Slovakia frykter for en kraftig befolkningsnedgang mens de stenger grensene for flyktninger. Danske sosialdemokrater satser på en retorikk rettet mot muslimer

mens arbeidsinnvandring er en ikke-sak. Det samme gjelder Aps Gharakhani som snakker om en «helhetlig» innvandringspolitikk uten han nevner arbeidsinnvandring og EØS. De aller fleste arbeidsinnvandrere er pendlere som er «ansatte» i bemanningsforetak som bryter med lover og regler. Vi prøver å verve, men organisasjonsgraden fortsetter å falle i Oslo omegn ned mot 12 prosent. Pendlere har et annet forhold til fagbevegelsen enn de som bor i Norge. Massiv tilgang av billig arbeidskraft dominerer flere bransjer. I tillegg har ukrainere, moldovere og

albanere enkel tilgang til rumenske/ bulgarske pass som gir arbeid i EU/EØS i motsetninger arbeidere fra resten av verden og muslimske land som blir kasta ut. Vil ikke en human likebehandling av arbeidere utenfor EØS der polske arbeidere, afghanere, chilenere, iranere og rumenere blir likebehandlet der alle får norsk lønn til tariff som en forutsetning for arbeidstillatelse være rettferdig og solidarisk? Boye Ullmann Fellesforbundet

23


"Den organiserende fagforening" Det er mange begreper som dukker opp når man snakker om hvordan vi skal få flere med i fagbevegelsen. Et av dem er organizing/organisering, eller «den organiserende fagforening».

O

rganizing er en kombinasjon av en strategi hvor hele organisasjonen har organisering som hovedmål og metoder for å bygge sterke fellesskap på arbeidsplassen. For at vi skal kunne få en meningsfull diskusjon om hvordan vi vil ha organisasjonsarbeidet i framtida, må vi ha samme utgangspunkt for hva som ligger i begrepene vi benytter. Derfor følger det nå et forsøk på å forklare hva jeg synes vi i fagbevegelsen bør legge til grunn når vi snakker om organisering. Eksempelet Fellesforbundet I uttalelsen om organisasjon fra landsmøte 2015 står det: «Fellesforbundet skal være en organisasjon basert på aktiv deltakelse og et bredt engasjement blant medlemmer og tillitsvalgte. Utviklingen av organisasjonen må derfor ta utgangspunkt i den enkelte arbeidsplass. Oppgaven til den øvrige delen av organisasjonen må i første rekke være å bidra til at tillitsvalgte og medlemmer settes i stand til å ivareta sine lønns- og arbeidsvilkår». Det er nettopp dette som ligger i å jobbe etter de såkalte organiseringsprinsippene. Vi må ta med oss det beste av det som har blitt gjort før, og putte det inn i en innpakning som passer i vår tid. Fellesforbundet er ikke aleine om å tenke i disse baner. Det er flere forbund som jobber med det samme. Mange av dem ligger også noen hakk foran oss her i Norge; 3F og HK i Danmark, USW og Unite Here! i USA og Unite i England for å nevne noen. Det som er vanskelig er ikke å gjøre et vedtak som det Fellesforbundet har gjort, men å sette i verk tiltak i praksis. Vi har ikke lykkes før det skjer noe ute på arbeidsplassene. Hva må gjøres? Organizing handler om å finne en balanse mellom å hjelpe medlemmene med å løse problemer (service), og å sette dem i stand til å løse problemene selv (organisering). HK Hovedstaden (København) definerer det slik:

24

“Organisering er opbygning af fagforeningen på din arbejdsplads. Det handler om at involvere og engagere kollegaerne om arbejdsforhold og andre spørgsmål, som er vigtige for medlemmer og potentielle medlemmer.” Det finnes ingen oppskrift på hvordan dette arbeidet skal gjøres, men en rekke metoder, verktøy og eksperimenter man kan bruke. Forbundenes oppgave er å gjøre dem tilgjengelige for avdelingene og klubbene. Det nye som må gjøres kan beskrives i tre punkter: Vi må ha et syn på medlemmene som først og fremst deltakere i et faglig fellesskap på arbeidsplassen. De er først og fremst medlemmer som kan gjøre noe. Alene – eller aller helst sammen. De er ikke kunder i et firma, eller klienter som skal ha løst sine problemer ved hjelp av andre. En ny måte å tenke organisering på arbeidsplassene. Det er der styrken bygges – ikke i avdelingen eller i forbundet. Vi må finne de som er holdningsskapende blant de ansatte, og sammen med tillitsvalgte og verneombud skal de løse saker og forbedre arbeidsforholdene sine. De skal finne saker som mange bryr seg om, og vinne dem sammen. Det gjelder å begynne med de små sakene, og bruke styrken man vinner til å ta opp de som er vanskeligere. Bygge seier på seier, og få tro på seg selv og sin egen styrke. En konsekvens av denne måten å jobbe på er en ny kultur. Både i lokale avdelinger og i forbundene. Det vil fremdeles være organisasjonsarbeidere som jobber med å få sterke klubber på arbeidsplassene. Men grunnleggende vil hele organisasjonen stille seg inn mot å ha det som en felles hovedoppgave: Bygge sterke klubber og ha fokus på de sakene de ønsker å løse. Tilbake til start! Fagbevegelsen ble startet av arbeidere på arbeidsplassene som sammen startet foreninger fordi de innså at de var sterkere sammen enn hver for seg. I de mer enn hundre årene som har gått har vi utviklet tillitsvalgtopplæring, lederutvikling,

verneombudsordningen. Ansatt jurister, økonomer og samfunnsvitere. Vi har fått en arbeidsrett, og institusjonaliserte sentrale forhandlinger hvor vi vinner saker for medlemmene. I tillegg har vi LO-Favør ordninger som gir forsikringer og rabatter til medlemmene. Det som ble startet av og med medlemmene, er blitt til en organisasjon som jobber for og til dem. Denne utviklingen er selvfølgelig gjort ut i fra et ønske om å styrke arbeiderne sin posisjon. Men den festningen vi har bygget har kanskje blitt så sterk at den har tatt fra arbeiderne muligheten til å selv forandre og forbedre sin arbeidsplass. Så slagordet for organisering kan være: - Gi fagforeningene tilbake til medlemmene! Et nytt syn på medlemmene I organiseringstankegangen er medlemmet selv en aktør som kan skape forandring på sin arbeidsplass – sammen med sine kollegaer. Som det har fungert i det siste er helten i fagforeningen den ansatte som løser saker for medlemmene. I framtiden bør helten være opinionsdanneren eller den tillitsvalgte som får med seg de andre, og lager et fellesskap på arbeidsplassen. Istedenfor å løse saken på vegne av klubben eller medlemmet, er avdelingens og forbundenes jobb å bidra til at klubben og medlemmene får selvtillit nok til å ta diskusjonen (eller kampen) med bedriften. Dette er jo å gå tilbake til røttene. Når dette får utvikle seg er det også erfaring for at det blir et behov for å utvikle faglige nettverk mellom de tillitsvalgte og aktivistene på arbeidsplassene, hvor de kan dele erfaringer og metoder, og utvikle den faglige identiteten. Dette må forbund og avdeling legge til rette for.


Tekst: KJETIL LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Endringer i avdelinger og forbund Et av de store fagforeningsstrategiske spørsmålene er jo hvordan vi skal agere når medlemstilgangen og arbeidsplasser endres. HK og 3F i Danmark er kanskje de som har kommet lengst i dette arbeidet i Norden. De jobber med hvordan alt som skjer i forbundet – hvordan nye medlemmer blir tatt imot, service og ytelser, nettverksbygging og arbeidsplassbesøk – kan settes inn i en organiserende tankegang. Hvordan kan vi være tett på og samtidig ha respekt for, og ønske, at medlemmene kan og vil selv? Det finnes ikke en fasit på hvordan dette kan gjøres, men mange ulike metoder og ideer. Det viktige er at vi tør å prøve å gjøre ting på nye måter, og at hele organisasjonen, ikke minst på toppen, favner tanken om å bli en organiserende fagforening, og signaliserer dette sterkt utover i organisasjonen. Noen praktiske problemstillinger Hvis vi er enige om at det viktigste for forbundet er å ha klubber og medlemmer på flest mulig

bedrifter bør jo det også reflekteres i hvordan vi bruker pengene. Er det slik i dag at forbundet bruker mest penger på ansatte og aktiviteter som retter seg mot organisasjonsbygging og arbeidsplassorganisering? Hvis vi ser på antall årsverk i forbundenes lokale avdelinger; er det slik at hoveddelen av disse beskjeftiger seg med det vi anser å være hovedoppgaven? Hvis svaret er nei, hva bør gjøres? Er det vedtektsmessige endringer som må til? Hvordan endrer vi praksis når avdelingene er selvstendige juridiske enheter?

egisk analyse og kampanje. Noen tilbyr også å legge opp kampanjer for lokale avdelinger. Å ha organisasjonsbygging og organisering som det klart uttrykte felles målet for alle som jobber i forbundet kan også bidra til å bygge ned skott, og få organisasjonen til å dra mer i samme retning. (Kjetil Larsen er ansatt i Fellesforbundet)

Når vi skal få opp organisasjonsgraden og bedre lønns- og arbeidsforholdene i en bransje er det ofte noen bedrifter og noen geografiske områder som er strategisk viktigere enn andre. Driver vi i dag med tilstrekkelig analyse og strategisk tenkning i organiseringsarbeidet fra forbundenes side? Burde dette være en naturlig oppgave for de som har ansvaret for tariffarbeidet i de ulike bransjene? Noen forbund (særlig utenfor Norge) har flyttet kapasitet over fra for eksempel arbeid opp mot departementer og direktorater, og over til strat-

25


Pris for Faglige Rettigheter 2019 Arthur Svenssons internasjonale pris for faglige rettigheter for 2019 går til den filippinske fagforeningsaktivisten France Castro. Hun får prisen for sin mangeårige kamp for å organisere lærere og for å slåss for grunnleggende arbeidstakerrettigheter på Filippinene. politioffiserer på Filippinene drevet en organisert kampanje der de hetser og offentliggjør opplysninger om fagorganiserte lærere.

Et modig menneske France Castro er et av de modige menneskene som står opp for demokrati og arbeidstakerrettigheter. Hun jobbet som lærer og tok initiativ til å starte fagforening i byen Quezon. Etter få år ble hun generalsekretær for Alliance for Concerned Teachers (ACT) og sto i spissen for å samle filippinske lærere i en felles fagforening. ACT under ledelse av France Castro har på kort tid vokst til å bli en av de største fagforeningene på Filippinene. Forbundet inngikk i 2016 den første tariffavtalen for lærere i offentlige filippinske skoler, en avtale som også anerkjenner streikeretten.

Fagbevegelsen under press Fagbevegelsen er under voldsomt press over hele verden. Når ulikheten og presset på demokratiske rettigheter øker, er det arbeidsfolk og fagbevegelsen som ofte er de første ofrene og samtidig er de viktigste forsvarerne for demokrati og rettferdig fordeling. I denne kampen trenger vi tøffe modige ledere som France Castro. Barnearbeid er utbredt på Filippinene. Og få er fagorganisert. Foto: NTB/Scanpix

F

og fagforeningsaktivister opplever trusler og forfølgelse, og må slåss for grunnleggende rettigheter som selv å kunne organisere seg og mot forfølgelse fra myndigheter og arbeidsgivere.

Det er ekstrem statlig vold i landet og undertrykking av sivile rettigheter. Arbeidstakere

Tross trusler og forfølgelse finnes det modige mennesker som slåss for demokrati og menneskerettigheter. Regimet har særlig gått til angrep på fagforeningsaktivister blant lærere og journalister. Noen er drept og mange fengslet. Dødstrusler er ikke uvanlig. I den seinere tid har

ilippinene er ifølge International Trade Union Confederation (ITUC) et av de ti verste landene i verden for arbeidstakere og tillitsvalgte. Ifølge ITUC respekterer ikke landet de grunnleggende arbeidstakerrettighetene: Retten til å organisere seg og forhandle kollektivt, samt retten til beskyttelse mot barnearbeid, diskriminering og tvangsarbeid.

26

Prisen tildeles en person eller organisasjon som i særlig grad har virket for å fremme faglige rettigheter og/eller styrke fagorganisering i verden. Prisen er en internasjonal pris opprettet av Industri Energi og deles ut årlig av «Komiteen for Arthur Svenssons Internasjonale Pris for Faglige Rettigheter». Prisen er på NOK 500.000. Halvparten går direkte til prisvinner og et tilsvarende beløp settes av til oppfølgingsarbeid knyttet til prisvinneren eller nærliggende prosjekter. Prisen vil bli delt ut under et arrangement 12. juni på Rockefeller i Oslo.


FLTs KRYSSORD PLETTER

SPIONENE

VINNER

UNIVERSITET.

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Kåre Karlsen • 4820 Froland

RIBBETOPPEN

ENER

UTETT

HERSKEREN

HERSKEREN

STYREHJUL

STØVLER

GRAM

FORFØLGE

ØVER

SINT

FLÅTE

KAMPSYMBOLER

PEDANTISK

AVGIFT

GAULER

SNUSE

EROBRE TAK

MALERI

VIER

PLATE

MYNT ROT

TONN

SKAPER

NORDMENN

TITT

TYPE SPORT

SVINN

DAMPE

TATT

SE

LØFTET

ATLETER

KAFE

RUSTET

LAND

KLOVN

VEKT

SPANIA

RETNING

DEL AV KORN

OBJEKTIV

ANTAR

DRIKK

UNGD.ORG.

RUNDE

PART

PARTI

ELV

FOMLETE

FRI

FERSKERE

LEVER

VÆSKE

KUNSTNER

SPISE

KVELD

ORGANISASJON

PLAGG SUGE

AFR. LEDER

BILMERKE

FISKE RYKER

KLAR

SELVNYTERE

HUND

KJERNE

BARN

EPSILON

PENGESKAP

SUSETE

ER FLT DEL AV

KEISER

GARNENE SVANGER

FANGE

INNEHA

KIKKE

TYKK

U

E

A

H

U

U

0

R E T T F E R D I G H E T E R

V E E N E I

R

O D I

N

M A T S O P P

S E

A

I

A T

I

S E

I

M S I L

I

N E N E

TANKENE

TALL

SPRÅK

E E N

U T T Æ R E T E R

N I

R O E R E N I

S K

U K E V

T J O R E R

E U

S

R I

O N

L

E D E R R

I

S T E N G E

L E K

I

T E R G E T

E

R E V E R

E N E R E N

Løsning i nr 2 - 2019

BANNORD LIKE

HARMEN

BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: Sted:

T A N K

E R S

KLOKKE

EKSISTERER

N Y

N E T T V E R K E N E S E

ECSTASY

A S

O L L E S

BLODTYPE

F A R S E

G L O R I

D E N T

E L S E

Ø R E

K I

T E

K R E

E S S E T

E L I

S L A R V

E S K E

L E R K E N E V A R E R

V

D E L

R K L E T E

A P T E

L A

T V E R R E

G J E N G

S N I

B

F O R

HANKEN

URAN

KOMMUNE

PÅLEGGET

VERS

NOTE

MATRETTEN

KRAFT

B I

RETNING

UTLØP

GRUNNBELØP

A

SERIEFIGUR

TO

TANGERE

DRAFT KLYNKE

ARTIKKEL

SPESIELT

HAST

LEGE

LUE

ARVEANLEGG

RADIOKUNDEN

A

E-post:

E N A K T E R K R E T A

T V

Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 1. juni 2019

27


Nyhet:

Beskyttelse mot ulovlig og krenkende nettpublisering Det er et faktum at stadig flere utsettes for netthets, utpressing og hevnbilder og behovet for å få hjelp til å slette falske profiler, nakenbilder og sjikanerende utsagn på nett er større enn noen gang. Mange føler seg både maktesløse og rettsløse. For å øke rettssikkerheten på dette området har HELP Forsikring lansert produktet WebHELP. Dette er en god nyhet for våre medlemmer. Fra og med 1. januar 2016 endres nemlig dekningen i medlemsfordelen HELP kollektiv advokatforsikring. Da erstattes ID-tyveri med WebHELP. Dette gir medlemmer med advokatforsikring tilgang til juridisk bistand og hjelp til å få slettet eller avindeksert innhold på internett. I 2015 ble Kollektiv Hjem-forsikringen utvidet til også å dekke ID-tyveri. Dermed ble det en dobbeltdekning for medlemmer med kollektiv advokatforsikring. I stedet for denne unødvendige dobbeltdekningen, erstattes ID-tyveri av WebHELP i advokatforsikringen vår. I sum gir dette økt trygghet i privatlivet.

LOs Utdanningsfond

Tildeling av stipend for studieåret 2019/2020 Søknad om stipend kan fremmes av enkeltmedlemmer i LO med rettigheter i Utdanningsfondet og som på søknadstidspunktet har sammenhengende medlemskap siste tre år, og 1 års sammenhengende medlemskap hvis du skal ta allmennfaglig utdannelse som fører fram til studiekompetanse, eller praksiskandidat kurs etter & 3,5 i opplæringsloven. Fondet yter støtte til 1) Helårsstudium (2 semester) Stipendets størrelse:

Ansiennitetsprinsippet behandlet i Høyesterett

Inntil kr. 13.500,- pr. studieår. Søknadsfrist for studieåret 2019/2020: 15 mai 2019 (fristen er absolutt )

Høyesterett slår fast at ansiennitetsprinsippet står i en særstilling, at det skal tas utgangspunkt i ansiennitet ved nedbemanning. Ansiennitet kan bare fravikes når det foreligger klart dokumenterte og saklige grunner.

2) Utdanning av kortere varighet enn pkt. 1

Høyesterett har for første gang behandlet ansiennitetsprinsippet etter Hovedavtalen LO-NHO i den såkalte Skanska-saken.

Kortere kurs:

Høyesterett er enig med LO i at enhver vurdering av hvem som skal sies opp skal starte med og ta utgangspunkt i ansiennitet.

AOFs Lese- og skrive kurs med datatekniske hjelpemidler

Høyesterett slår fast, i tråd med tidligere dommer fra Arbeidsretten, at det ikke er tilstrekkelig at ansiennitet inngår i en sluttkontroll, eller kun er ett av flere likestilte momenter i en helhetsvurdering, slik NHO og Skanska hevdet. Høyesterett er også enig med LO i at subjektive kriterier ikke kan tillegges noen vekt ved vurderingen uten at dette «kan belegges med solid dokumentasjon». I forlengelsen av dette understreker Høyesterett viktigheten av en fullt ut etterprøvbar og forsvarlig saksbehandling fra arbeidsgivers side. Brudd på kravene til saksbehandling vil alene kunne medføre at oppsigelser er usaklige, slik også dommen i Høyesterett viser. Høyesterett fastslår at vekten til ansiennitetsprinsippet er relativ og kan variere fra sak til sak, typisk skal det mindre til for å fravike ansiennitet ved korte ansettelser og små ansiennitetsforskjeller, enn ved lengre ansettelser og større forskjeller i ansiennitet. De konkrete ansiennitetsforskjellene var ikke tema for Høyesterett

28

Praksiskandidat kurs § 3,5: Inntil kr. 10.500,- pr. skoleår. Inntil kr. 4.000,- pr. studieår kr. 10.500,- pr.skoleår. Søknaden må fremmes før eller mens studiene er i gang. For studier som avsluttes med eksamen eller fagprøve anses denne som avslutning av studiet. Anmodning om utbetaling av stipend kan skje i løpet av skoleåret eller senest 3 uker etter at det omsøkte tiltaket avsluttes. Søknader kan sendes fortløpende, fortrinnsvis elektronisk på www.lo.no og blir behandlet en gang i måneden. Fullstendige retningslinjer for fondet og søknadsskjema kan også fås ved henvendelse til Landsorganisasjonen i Norge, LOs distriktskontorer eller fagforbundet ditt.


Dinamo | Foto: Catharina Caprino

En uforutsett utgift til lørdagsgodteriet Noen ganger skal det ikke så mye til. En liten bit av noe godt, så går tanna. Tannlegeutgifter er en av de største uforutsette utgiftene for mange. God tannhelse styrker både immunforsvaret og reduserer risikoen for flere alvorlige sykdommer. Hvert år er det over 140 000 nordmenn som ikke har råd til tannlegebehandling. Derfor tilbyr vi deg og din familie ekstra trygghet med LOfavør Tannhelseforsikring.

LOfavør Tannhelseforsikring får du fra kr. 60 per måned. 29


TILLITSVALGTSEKSJONEN Denne siden er ment å motivere og å gi informasjon – spesielt til våre tillitsvalgte. Vi setter pris på spørsmål og tips om saker du ønsker på disse sidene.

Redaksjonskomiteen (RK) består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen. Møteleder er: Marit Gabler De andre medlemmene er: Frode Ersfjord Astrid Sørvåg Anita Carlstad Tone P. Eriksen Rebecca Heggbrenna Florholmen

Send tips og henvendelser til postkasse@flt.no

Regionrådgiver Øst, Elisabeth M. Mogård på bedriftsbesøk.

Foto: Tor Berglie

Nytt fra regionene Region Vest • Den siste måneden har gått med til årsmøter i avdelingene, og regionrådgiver har også vært så heldig å bli invitert ut til bedriftsklubbers årsmøter. • Vært med på stand på Aker Solutions og en veldig artig dag på Fagskolen i Hordaland.

Er du blitt TILLITSVALGT I DIN BEDRIFT? Husk å melde fra til oss! For å kunne yte den beste servicen overfor deg som tillitsvalgt, er vi avhengige av å få vite hvem som er blitt valgt inn i de forskjellige vervene.

• Regionrådgiver har også hatt møte med LO Sogn og Fjordane og Fellesforbundets avdeling i Haugesund. • I følge tallene i medlemsregisteret har det vært en positiv trend i Region Vest med økning av medlemmer. Runden i Rogaland har gitt uttelling, ifølge avdelingsleder i avdeling 22. • Planen videre nå er bedriftsbesøk i Sogn og Fjordane, samt fortsette samarbeidet med Fellesforbundet i Stavanger og Haugesund og LO Sogn og Fjordane.

Send oss en beskjed på postkasse@flt.no.

Takk for at du er tillitsvalgt – det betyr noe!

Region Øst • Etter en travel marsmåned med mange årsmøter og jubilantfeiringer i avdelingene, fortsetter Region Øst det kontinuerlige arbeidet med oppsøkende virksomhet ute blant medlemmer og tillitsvalgte. • I starten av april avholdt regionen sitt årsmøte i Askim med bl.a. praktisk rekrutteringsarbeid i felt på agendaen. Avdeling 4 Oslo og Akershus og Avdeling 15 i Innlandet arrangerer lønnskonferanser på kveldstid i april.

30

• Vi er også til stede på flere studiesteder, gjerne sammen med lokal LO Studentservice. I mars måned fikk region øst 44 nye medlemmer, og vi ønsker oss flere.

Region Midt • Avholdt årsmøte i Region Midt. Det ble satt ned noen konkrete mål om å øke medlemstallet i de enkelte avdelinger, og det skal jobbes for å øke aktiviteten der tiltakene blant annet er å lage noen rekrutteringsarrangement. • Det er fokus på å hjelpe inaktive avdelinger opp å gå, og det er ønskelig å delta på enkeltarrangementer der er FLT er synlig. Dette er noen av oppgavene som det skal jobbes konkret med fremover. • Det har også vært gjennomført flere positive bedriftsbesøk, og den jobben fortsetter fremover.

Trenger din avdeling bistand fra regionrådgiver? Ta kontakt med regionrådgiveren i din region ved å gå inn på https://flt.no/artikler/regioner-i-flt/ eller ved å trykke på «Regioner i FLT» i hovedmenyen på flt.no. Du finner også kontaktinformasjon på regionrådgiverne ved å gå inn på «Kontakt» i hovedmenyen.


Tariffoppgjør og lønnsforhandlinger

Foto: Frode Ersfjord

Foto: Marit Gabler

Rett på tråden

Årets sentrale tariffoppgjør mellom LO og NHO ble avsluttet mandag 1.april ved mekling mange timer på overtid. Resultatet ble et generelt tillegg på kr 2,50 pr time, som vil si kr 4 875,- i året ved full stilling. Ikke siden 2008 har det generelle tillegget ligget så høyt. Våre medlemmer som har overenskomst for tekniske funksjonærer, overenskomst for arbeidsledere hotell- og restaurant eller overenskomst for arbeidsledere i byggfag, er direkte omfattet av dette. Det ble også avtalt et lavtlønnstillegg, men der er ikke FLT’s overenskomster omfattet. Men årets lønnsoppgjør er langt fra ferdig. Det er viktig å huske at det også skal holdes lokale lønnsforhandlinger ute i hver enkelt bedrift. Den største delen av lønnsutviklingen for FLTs medlemmer skjer normalt gjennom de lokale forhandlingene, og kommer ikke fra det sentrale oppgjøret. Det er viktig at det føres reelle lokale forhandlinger etter gjeldende overenskomst med bakgrunn i bedriftens konkrete situasjon. De lokale lønnsforhandlingene skal baseres på de fire kriterier, bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter og konkurranseevne.

Foto: Frode Ersfjord

Partene i oppgjøret anslo at samlet årslønnsvekst i industrien vil være 3,2 prosent i 2019.

Heidi C. Apeland, 34 år Teamleder lager på Fretex Miljø AS Vara i forbundsstyret og styremedlem i avdeling 004 Oslo/Akershus Hvorfor ble du med i FLT? – Jeg var organisert i Fellesforbundet som servitør, men etter at jeg ble hovmester byttet jeg forbund. Jeg er veldig fornøyd med muligheten for etterutdanning som jeg har fått i FLT. I tillegg tilbyr FLT mange kurs, og jeg har deltatt på flere. Hva er grunnen til at du ble tillitsvalgt? – Etter kurset «Ny i FLT» på Lillestrøm endte jeg opp som tillitsvalgt. Hva har du lært som tillitsvalgt? – Å, det er så mye. Alt fra forhandlinger om lønn til å bli trygg i bruk av regelverket i det daglige på jobb. Hva er ditt beste rekrutteringstips?

FLTs etiske retningslinjer

– Fremhev Addisco som medlemsfordel.

Etter vedtak på Landsmøtet i 2017 er de etiske retningslinjene for ansatte, medlemmer og tillitsvalgte i FLT nå klare. Forbundet ønsker en bevisstgjøring på etikk i alle organisasjonsledd.

Hvilken politisk sak brenner du for og hvorfor?

Hva gjør du dersom du opplever at en tillitsvalgt er beruset i et møte på dagtid? Hvor går grensene mellom varsling og intern arbeidsmiljøsak? Dette er spørsmål som krever refleksjon. I tillegg til varslingsplakat og etiske prinsipper, inneholder FLTs etiske retningslinjer en refleksjonsmodell. Et viktig ledd i implementeringen av de etiske retningslinjene i organisasjonen, vil være bevisstgjøring gjennom diskusjon og refleksjon. Forbundet har derfor utviklet et eget spill til bruk på kurs og samlinger. FLTs ansatte fikk prøve testversjonen av spillet. Spillet inneholder kort med ulike dillemaer innenfor temaene i de etiske retningslinjene. Spillet skal etter planen være ferdig til høsten. Du finner etiske retningslinjer på Min side eller du kan gå inn på «Om FLT» i hovedmenyen og trykke deg inn ved å klikke på «Mer om FLT». Etiske retningslinjer ligger som en egen transportboks (https://flt.no/artikler/flts-etiskeretningslinjer/).

– Vet ikke om jeg kan si at jeg brenner for dette, men jeg er veldig opptatt av hva som kommer til å skje når min kommune Sørum blir slått sammen til Lillestrøm kommune ved årsskiftet. Særlig tenker jeg på hvordan det vil påvirke skolegangen til barna og fritidsaktivitetene de er med på. Jeg er også opptatt av hvordan det blir å pendle til Oslo, syns det ofte er komplisert å reise kollektivt. Hvordan kan FLT bli mer synlig? – Det er vanskelig å svare på, men vi som er aktive i forbundet må være flinke til å dele innlegg i sosiale medier blant annet. Hva mener du er den viktigste tariffsaken og hvorfor? – Lik lønn for likt arbeid. Hva liker du å gjøre på fritida? – Jeg er aktiv med barna og engasjerer meg i fritidsaktivitetene de er med i. Ellers er jeg sosial med gode venner, gjerne med god mat og drikke. I tillegg liker jeg å strikke.

31


Kilde: www.forskning.no

Rester etter 140 ofrede barn i Peru Aldri før har det blitt funnet så mange barn som har blitt ofret på ett sted i Sør-Amerika. I 2011 begynte det å stikke opp knokler fra et sanddekket område ved stillehavskysten i Peru. Dette stedet ligger få kilometer fra hovedstaden til Chimú-kulturen som eksisterte fra omtrent 900 e.Kr til 1470. Arkeologer fant spor etter en brutal masseofring av over 140 barn, tre voksne og 200 lamaer. Ofrene lå i et 700 kvadrameter stort område. Karbon-14 dateringer viser at dette skjedde en gang rundt 1450. Skjelettene er godt bevart, og man fant store kuttmerker på brystebeinene til mange av barna. Kuttene er svært like, og det er ingen tegn til unøyaktige kutt, så forskerne mener de var gjordt en erfaren person. Ribbeina hos mange av barna var blitt tvunget til side. Dette kan være for å ta ut hjertet, en type ofring som er kjent fra Inka-ofringer. Kjemisk analyse av 36 barn viste at de var fra 6 til 12 år. Noen av lamaene hadde også åpnede bryst, og hadde blitt slått hardt i hodet. Det er ingenting på funnstedet som gir en klar forklaring på hvorfor denne masseofringen skjedde. Men gravene ligger i et lag med tykk leire, hvor det blant annet har blitt bevart fotavtrykk i det som en gang var våt leire. Dette er utypisk for dette tørre område, ifølge forskerne, og de spekulerer i om ofringene kan ha hengt sammen med en stor flom, som kunne hatt store konsekvenser for livet her.

Disse tiltakene ga 70 prosent mindre radon i norske boliger Tiltakene mot radon som ble gjort i 274 boliger på begynnelsen av 2000-tallet er fortsatt effektive i dag. Radonnivået i disse boligene er redusert med 70 prosent. I Norge kan det være høye konsentrasjoner av den radioaktive gassen radon innendørs. Det skyldes både de geologiske forholdene, klimaet og måten vi bygger boligene på. Radon medvirker til rundt 300 lungekreftdødsfall årlig. Gassen kan komme inn i boligen din gjennom utettheter. Når vi puster inn radon, bestråles luftveiene, noe som kan føre til lungekreft. I perioden 1999–2003 satte 1000 norske boliger i verk tiltak mot radon. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) konkluderer med at radonnivået i boligene er redusert med 70 % i løpet av de 15 årene som har gått fra det første tiltaket og fram til i dag. Undersøkelsene er gjort i 274 av de 1000 boligene. Det mest effektive tiltaket mot radon i denne undersøkelsen viste seg å være et innvendig radonsug, også kalt radonbrønn. I de 80 boligene som valgte en slik løsning ble radonnivået redusert med over 70 %. Et radonsug er en vifte som suger opp den radonholdige lufta under boligens betongsåle og ut gjennom et rør i huset som ender på taket eller i ytterveggen. Andre effektive tiltak var bedre ventilasjonog at utettheter og sprekker mot grunnen ble tettet.

Uansett ville en slik ofring ha kostet samfunnet dyrt, så de som utførte ofringen må ha ment at dette var svært viktig å gjennomføre.

Dette er gruppene som sprer antisemittisme i Norge

Menneskeofringer er et stort og komplisert felt, men det er noe som folk har holdt på med i tusenvis av år. Menneskeofringer har blitt sett på som det mest betydningsfulle noen kan tilby gudene, som du kan lese mer i denne forskning.no-saken.

Fem grupper peker seg ut som avsendere av antisemittiske ytringer:

Ytre høyre og konspirasjonsmiljøet er verst. Men fiendtlige holdninger mot jøder finnes også i andre miljøer, som for eksempel blant kristne og vaksinemotstandere. Ytre høyre: Grupperingen står bak den mest synlige antisemittismen. I tillegg til kjente ekstreme miljøer, som Den nordiske motstandsbevegelsen, finner man versjoner av alternativhøyre - og identitærbevegelsen. Sistnevnte definerer seg selv som patriotisk, konservativ og etnopluralistisk. Ytre venstre: Antisemittismen på venstrefløyen er ofte knyttet til Israel–Palestina-konflikten. Det kan være krevende å skille mellom politisk kritikk av Israel og antisemittiske ytringer. Konspirasjonsmiljøer: Antisemittisme finnes på enkelte nettsider til alternativmiljøer. F.eks. innen anti-vaksine, alternativ medisin og åndelighet, samt på sider som er opptatt av konspirasjonsteorier. For eksempel kan det være kort vei fra skepsis til vaksinering av barn, via påstander om at medisinindustrien presser på for å øke utbredelsen av vaksinering, og til påstander om at det er jødiske eiere som står bak disse selskapene. Muslimske miljøer: Politiet forteller at det ikke er uvanlig at muslimsk ungdom slenger antisemittiske uttrykk, men at det ikke er sikkert at dette skyldes antisemittiske holdninger. Det finnes muslimske nettverk og organisasjoner som for har invitert holocaustfornektere til sine arrangementer. Kristne miljøer: Ekspertene pekte på antisemittiske ytringer med røtter i kristen anti-judaisme. Slike ytringer er blant annet knyttet til forestillingen om jødene som gruppen som tok livet av Jesus.

32

Foto: Tor Berglie

boliger


UV-lys, varmebehandling og organiske syrer kan hindre at flere blir matforgiftet Generelt er mattryggheten i Norge god, men fremdeles er det mange utbrudd av matbårne sykdommer og behov for kunnskap som gir tryggere mat. Nå tester forskere ulike metoder mot bakteriene Listeria og E.coli. Den siste uka har for eksempel ti fylker i Norge opplevd utbrudd av bakterien salmonella. Smittekilden er mest sannsynlig en matvare. – Det er ganske mange tusen registrerte matbårne sykdomstilfeller i året og sikkert også store mørketall på grunn av tilfeller som ikke er meldt inn. For de som blir syke kan det ha store konsekvenser, og i Norge har vi hatt dødstilfeller fra smitte av både matbåren Listeria og E. coli, sier forsker Askild Holck ved Nofima.

– Vi har også brukt salter av organiske syrer blandet inn i produktene. Dette ga en veksthemmende effekt på Listeri. Problemet ligger spesielt hos slike langtidslagrede produkter som ikke er varmebehandlede. Da får bakteriene muligheter til å vokse. Forskerne fikk også tilgang til et parti med 300 kilo varmebehandlet kyllingkjøtt som var blitt forurenset med Listeria i kommersiell produksjon.

Da fikk de mulighet til å studere hvordan Listeria spres og vokser i realistiske prøver. Det bidro blant annet til at forskerne fant ut hvor mye Listeria spiseferdig kyllingkjøtt kan inneholde, uten at maksimumsgrensen i lovverket overskrides på siste forbruksdag.

Butikker kaster enorme mengder mat. To studenter mener nye strekkoder kan sette en stopper for alt matsvinnet Forskerne ved Nofima har gode muligheter for å studere sykdomsfremkallende bakterier og virus i det de kaller en patogen prosesshall. – Dette er en innesluttet produksjonshall hvor vi kan tilsette matvarene sykdomsfremkallende bakterier under forskjellige betingelser. – Vi så blant annet på bakterier på råvarer. Kan vi gjøre noe med råvarer før de går inn i en prosess? Er det mulig å forandre på prosessen for å gjøre maten tryggere? Kan vi lagre den på en slik måte at bakteriene ikke vokser og heller dør under lagringen? Forskerne så på hva som skjer når bakterier blir utsatt for stress på forhånd. De brukte UV-lys på egg, kylling og laks for å redusere bakterier, med gode og effektive resultater.

Ørret, røye og sik kan forsvinne fra innsjøene i nord De har allerede innvirkning på innsjøenes økosystemer, fiskearter og menneskene som er avhengig av dem for næringsfiske og rekreasjon, viser en studie. Forskerne har studert livet i 30 innsjøer i Europa som ligger nord for polarsirkelen. Her har de funnet at kortere vintre og lengre, varmere somre fører til dramatiske endringer.

kaldere vann. Men fiskearter som trivdes i de opprinnelig kalde vannene må gi tapt for andre og mindre smakfulle arter, som mort, hork og abbor, som er bedre tilpasset høyere vanntemperatur og en annen næringsstruktur.

– Å reversere disse trendene er ekstremt utfordrende, men ved å samarbeide, dele ideer og informasjon, håper vi å forstå hvordan og hvor raskt menneskelig aktivitet omformer slike nordlige økosystemer.

Det er klare tegn til at ørret, røye og sik, blir fortrengt av mer varmekjære fiskearter i noen vann. Endringer i klimaet fører til endringer i hvordan områdene rundt innsjøene brukes, med mer skogbruk, gruvedrift og landbruk som påvirker næringssammensetninge. Forskerne har undersøkt hva fiskene spiser. Innsjøer i disse kalde, nordlige områdene har vanligvis krystallklart og drikkbart vann. Næringskjeden starter normalt med små alger som vokser på sjøbunnen. – Med høyere vanntemperatur og mer tilførsel av næringsstoffer ser vi vekst av mikroskopiske planter i vannsøylen, som gjør vannet mørkere og mer grumsete. – Virvelløse dyr og fisk gjør seg avhengig av denne nye e næringen. Disse innsjøene nord for polarsirkelen fungerer nå som om de er i Sentral-Europa, sier Hayden.

Klimaendringer omtales gjerne som et problem først og fremst for fremtidige generasjoner. Men allerede nå påvirker de innsjøene våre i nord på en urovekkende måte

Varmere vann inneholder opp til 100 ganger mer fisk enn

33


Alle skader skal meldes til 02300 Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann­skader skal også meldes politiet. Spørsmål sendes på e-post til Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til: Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56) Sparebank 1 Gruppen, v/Magne Gundersen Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Postboks 778 Sentrum, 0106 Tekst Oslo. og foto: TERJE HANSTEEN Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Endre kjørelengde Jeg regner med å kjøre lenger enn planlagt i år. Hvordan endrer jeg kjørelengden på LOfavør bilforsikringen min? Du kan enkelt endre kjørelengde ved å logge inn på sparebank1. no. Du bare klikker på bilforsikringen i oversikten og så kan du selv endre til ny årlig kjørelengde. Foto: Tor Berglie

For å slippe bekymring om kjørelengde kan du velge Smart bilforsikring. Med en smartplugg i bilen vil kilometerne registreres automatisk. Det koster ikke noe ekstra og du betaler kun for de kilometerne du kjører. Magne Gundersen

ID-tyveri

Ekspedisjon til fjells

Vil utgifter jeg har hatt etter ID-tyveri være dekket av innboforsikringen?

Dekker reiseforsikringen deltakelse på en ekspedisjon til Himalaya?

Med LOfavør Innboforsikring får du assistanse og rådgiving for å begrense skadeomfanget og forebygge økonomisk tap. Trenger du juridisk bistand dekkes kostnader for inntil kr 1.000.000 for saker som omhandler ID-tyveri. Kostnadene skal godkjennes av selskapet på forhånd.

Ekspedisjoner er ikke dekket av LOfavør Reiseforsikring, men jeg anbefaler deg absolutt en forsikring. Det skal du normalt kunne få tilbud om hos de som organiserer ekspedisjonen. For vanlige fjellturer vil reiseforsikringen dekke opptil en høyde på 6 000 meter. Unntaket er for fjellturer som krever klatretau, da klatreturer har en vesentlig høyere risiko. Magne Gundersen

Selve det økonomiske tapet ved ID-tyveri er ikke dekket.

Foto:iStock

Foto:iStock

Magne Gundersen

34


MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Foto: Hallvard Bræin

Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262


Avsender: FLT • Pb. 8906 Youngstorget • 0028 Oslo

Foto: Scanpix

Nr 3-2019

Tricky Dick 22. april var det 25 år siden president Richard Milhouse Nixon døde.

Nixon ble født 9. januar 1913 i California, og han var USAs 36. visepresident 1953–1961 og landets 37. president 1969–1974. Han er den eneste amerikanske presidenten som har fratrådt frivillig. Nixon ble nominert som presidentkandidat for Republikanerne og stilte i valget i 1960 mot Demokratenes John F. Kennedy. Nixon tapte valget med knapp margin etter en kontroversiell stemmetelling i Chicago, Illinois. Han bestemte seg for ikke å søke nominasjon til valget i 1964, der Barry Goldwater led et av Republikanernes største valgnederlag gjennom tidene mot Lyndon B. Johnson.

I 1968-valget vant Nixon presidentvalget mot demokratenes norskættede kandidat Hubert Humphrey. Hans første og viktigste oppgave var nå å få USA ut av Vietnam på hva han selv kalte en «ærefull» måte. I 1972-valget vant Nixon en av tidenes største seire i et presidentvalg, mot demokratenes liberale kandidat George McGovern. Nixon hadde et sterkt fokus på utenrikspolitikk som president. Han ble kjent for sin «détente»politikk (avspenning), som gikk ut på å normalisere forholdet til Sovjetunionen i håp om å redusere spenningen mellom supermaktene. Som en del av denne strategien, åpnet han ved et overraskende

kinabesøk i 1972 USAs relasjoner med Kina for første gang siden revolusjonen i landet. Nixon ble den første, og hittil eneste, amerikanske president som før valgperiodens utløp har trukket seg frivillig. Nixon kunngjorde sin beslutning 9. august 1974, da det ble klart at Kongressen var i ferd med å sluttføre prosedyren for å stille ham for riksrett på grunn av Watergate-skandalen.

Profile for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og Teknikk nr 3 - 2019  

Medlemsmagasin for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og Teknikk nr 3 - 2019  

Medlemsmagasin for Forbundet for Ledelse og Teknikk