Page 1

www.flt.no

Nr 2 - 2019 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Mette Nord i Fagforbundet er lei privatisering og profittjag

Verdiskaping i Møre og Romsdal


Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk

INNHOLD Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) er et fagforbund for ledere, ingeniører og teknikere. FLT er tilsluttet LO. Forbundet har ca. 22.000 medlemmer og har 31 ansatte. Besøksadresse: Hammersborggt 9 • 0181 Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) 23 06 10 29 Faks: (+47) 23 06 10 17 Webadresse: www.flt.no E-postadresse: postkasse@flt.no Ansvarlig redaktør: Astor Larsen E-post: astor.larsen@flt.no

Leder Tillitsvalgte er ryggraden

I verdiskapingens rike

Addisco får skryt

Propeller og båter

side

8

side

10

side

12

Undersøkelse: Fagbladet er populært

Portrettet: Mette Nord snakker ut

side

LOs tariffpolitiske uttalelse

side

16 18

side

22

side

26

Penger for skattekutt

Forsidefotoer: Tor Berglie og Scanpix

6

Møre og Romsdal:

Ledelse og Teknikk arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Opplag: 22.000

side

Møre og Romsdal:

Ledelse og arbeidsliv:

Trykk: Merkur Grafisk AS

3 side 4 side

Møre og Romsdal:

Ledelse og Teknikk følger retningslinjene i Redaktørplakaten, det blant annet står: «Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.»

Lay-out: Tor Berglie Grafisk Design E-post: tor@glog.no

2

nr 2 - 2019

Den norske modellen

Kronikk: Foreldrepermisjon: Hva er lønnsomt?

side

Kryssord

side

Tips for tillitsvalgte

side

Fra «forskning.no»: Teknikk, forskning, vitenskap

side

Bank og forsikring

side

28 29 30 32 34


R

EDAKTØREN HAR ORDET

astor.larsen@flt.no

Regjeringen raserer Statens vegvesen

Ett eksempel er trafikkstasjonen i Egersund. Den er i en konsulentrapport utarbeidet av Capgemini Consulting foreslått nedlagt. Dette har selvsagt ført til lokale protester, LO i Dalane går for eksempel mot nedleggingen. LO i Dalane skriver blant annet: «Forslaget innebærer at tjenestene flyttes til Forus/Stavanger. Dette fører til økt reisetid og økte kostnader for alle. Spesielt rammer dette skoleelever som vil få redusert undervisning og utfordringer med fraværsgrensene.» Men også Høyre-politikere i området protesterer – det samme gjelder Fremskrittspartiet. Dette må sies å være toppen av frekkhet. Det er tross alt deres egen regjering som går inn for raseringen av Statens vegvesen. Og samferdselsministeren kommer fra Frp. Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har advart stortingsflertallet mot å regionalisere Statens Vegvesen ved ensidig å overføre ansvaret for fylkesveiene fra Statens Vegvesen til Fylkeskommunene. En rapport fra Vegdirektoratet har i likhet med FLT advart mot dette fordi dette vil føre til tap av kompetanse og det vil heller ikke bli billigere.

Foto: Tor Berglie

Etter ordre fra regjeringen har Vegdirektoratet laget et sentraliseringsforslag om Statens vegvesen. Dette forslaget bør snarest mulig legges i en skuff. Så får man utrede dette på nytt og se hva som tjener lokalmiljøene og trafikksikkerheten

Regjeringen vil imidlertid ha dette gjennom så fort som mulig. Innen påske skal dette arbeidet være ferdig og i begynnelsen av mai skal anbefalingen fra Statens vegvesen oversendes departementet. FLT organiserer mange fagpersoner i Statens vegvesen, og forbundet har ved flere anledninger påpekt at dagens organisering av veisektoren gir større trafikktrygghet. Nå er det grunn til å frykte for trafikksikkerheten. Om det ikke er mulig å reversere reformen fullt og helt, kan vi sette ned foten for de verste konsekvensene som jo betyr nedleggelse av en rekke kompetente trafikkstasjoner. Alf Edvard Masternes er hovedtillitsvalgt for FLT i Statens vegvesen. I et intervju I Dalane Tidende sier han følgende: «Vi er opptatt av at Statens vegvesen skal ha gode tjenester over hele landet. Dette hensyntas i for liten grad i den rapporten som konkluderer med at mange trafikkstasjoner bør legges ned.»

Alle vakre ord om regionalisering vet vi nå ikke bare fører til tap av kompetansearbeidsplasser, men også en gigantisk sentralisering som rammer lokalmiljøene. Dette er en villet politikk fra den blåblå regjeringen. Husk det ved neste valg.

Astor Larsen Redaktør

3


Tillitsvalgtåret 2019

D

et er de tillitsvalgte som forvalter Hovedavtalen og forhandler med ledelsen, som sørger for at tariffavtalene overholdes, som verver nye medlemmer og som hjelper medlemmene ute på arbeidsplassene.

- At disse oppgavene blir ivaretatt på en skikkelig måte er avgjørende for medlemmene. Nettopp derfor skal Tillitsvalgtåret benyttes til å verdsette tillitsvalgtes uvurderlige innsats. Som en del av kampanjeåret vil det bli lansert intervjuer med tillitsvalgte og historier om det å være tillitsvalgt i LOs fagblader og på LOs hjemmesider og kanaler i sosiale medier. I tillegg skal Tillitsmannen av Einar Gerhardsen få en ny giv i 2019. - Einar Gerhardsens klassiker skal være utgangspunktet for en ny video som skal fungere som et verktøy der tillitsvalgte kan få en enkel og kort introduksjon om det å være tillitsvalgt i ulike roller, forklarer Olsson. - LOfavør skal bruke Tillitsvalgtåret til synliggjøring av tillitsvalgfordelene i LOs samleforsikring, og samtidig formidle informasjon og kontakt inn mot sine leverandører for å finne måter på å sette fokus på de tillitsvalgte. Utfordringene mange tillitsvalgte erfarer er at de ikke blir tatt med i drøftinger, de får ikke fri til å skolere seg og vanskelig tilgang til arbeidsgiver. Forskningsstiftelsen Fafo har fått i oppdrag å analysere disse problemstillingene og det er planlagt rapportlansering under Arendalsuka 2019.

4

- Summen av disse tiltakene utgjør Tillitsvalgtåret 2019. Med det vil vi løfte fram de ukjente heltene i vårt tillitsvalgtapparat. LOs ledelse og ledelsen i forbundene skal besøke flest mulig tillitsvalgte der ute i året som kommer og det gleder jeg meg stort til, avslutter Terje Olsson.

Tillitsvalgte i FLT Forbundsleder Ulf Madsen er også fornøyd med at søkelyset blir satt på den viktige rollen tillitsvalgte spiller. - Det var LO-kongressen i 2017 som vedtok at de skulle settes fokus på de tillitsvalgte. Det skjedde etter initiativ fra El og It hvis jeg husker riktig, forteller Madsen. Det var opprinnelig meningen at 2018 skulle være tillitsvalgtåret, men det ble først året etter. - Hva er den største utfordringer ved å være tillitsvalgt? - Tid og respekt, svarer Madsen kontant. Er du tillitsvalgt på heltid er det stort sette ikke store problemer, men for svært mange tillitsvalgte for FLT er det vanskelig å få nok tid. - Men dette er jo regulert? Det skal gis «nødvendig tid». Ja, det står så, men hva er «nødvendig tid?» Alle har jo også en jobb de må utføre. Og det er ikke akkurat karrierefremmende å være tillitsvalgt. Uansett, mange må nok bli tøffere i rollen. Operatør og funksjonær Madsen fortsetter:


- Det er de tillitsvalgte som er ryggraden fagbevegelsen og det er gjennom tillitsvalgte vi kommer i kontakt med medlemmene. Neste år marker LO Tillitsvalgtåret og 2019 skal brukes til å øke statusen til de tillitsvalgte, sier LO-sekretær Terje Olsson. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

§ 5-6 De tillitsvalgtes arbeidsforhold Tid til tillitsvalgtes arbeid Hovedorganisasjonene er enige om at de tillitsvalgte skal få nødvendig tid til å utføre sine oppgaver iht. Hovedavtalen.

Forbundsleder i FLT Truls Madsen

- Det er nok lettere å være tillitsvalgt i operatørforbundene. Det er større aksept for at operatørene trenger tillitsvalgte. Når du er funksjonær, mellomleder eller skiftleder, blir du ofte sett på som del av ledelsen i bedriften. Vi som kan historia om dannelsen av FLT veit hvilket helvete det var i 1951 da NFATF ble dannet. Situasjonen er vel bedre i dag, men fortsatt lever holdningene om at funksjonærer ikke trenger å fagorganisere seg.

Dersom en av partene ønsker det, skal det føres lokale forhandlinger om en avtale om tid som tillitsvalgte trenger for å utføre arbeid innenfor ordinær arbeidstid. Samlet tid avpasses etter arbeidets omfang. Dersom partene ikke blir enige, behandles tvisten etter § 2-3. Hva som er nødvendig tid for utføring av arbeid for tillitsvalgt vil variere fra bedrift til bedrift. Det kan være en løsning å inngå avtale om en tidsramme. Store bedrifter har ofte inngått avtale om en tidsramme. Også i små og mellomstore bedrifter kan det være hensiktsmessig å inngå en slik avtale.

Politisk ledelse i forbundet vil i tida som kommer ut på bedrifter og snakke med tillitsvalgte. De gjør en viktig jobb. De fem nyansatte regionsrådgiverne har som en viktig oppgave å hjelpe de tillitsvalgte.

5


Verdiskaping i Møre og Romsdal Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Vi er i Møre og Romsdal, Ulsteinvik. Og dette er området for verdiskaping, det ene verftet etter det andre holder til i området. Og så er vi i Ivar Aasens rike. Her står nynorsken sterkt.

Anniken Refseth på omvisning hos Rolls-Royce Marine

6


Nils-Tore Øvrebø, Hermod Helset, Håkon Ulstein og Frode Steinnes – alle med i styret i bedriftsgruppa på RollsRoyce Marine.

7


Verdiskaping i Møre og Romsdal

Propeller, elektriske ferger og nynorsk

D 8

Ulstein Verft er et av flaggskipene i distriktet. Byggingen av en hybridferge som skal trafikkere strekningen Sandefjord-Strømstad er godt i gang. For sammen med en rekke andre verft og bedrifter står Møre og Romsdal for en enorm verdiskaping. Det er distriktene som holder Norge i gang. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

et er regionsrådgiver Anniken Refseth som er på tur i Møre og Romsdal. Hun er rådgiver for Midt-Norge, det vil si Trøndelag og Møre og Romsdal. Det er et stort område, det er flere avdelinger, mange FLT-medlemmer og det er ganske sikkert et potensial for å få med flere. Det gjelder å serve disse medlemmene.

svipptur innom resepsjonen og deler ut materiale om hva FLT står for. Det blir lagt i posthyllene til alle som er aktuelle for FLT-medlemskap. En hyggelig resepsjonist hjelper gladelig til.

Vi har landet i Ålesund og kjørt videre mot Ulsteinvik. Målet er Quality Hotel i Ulsteinvik. Det lever for øvrig opp til navnet sitt, god kvalitet. Men dessverre bare ett FLT-medlem, det er til gjengjeld kjøkken sjefen. Maten er aldeles nydelig. Men dagen etter ankomst er det ut på veien. Første stopp er Hotell Ivar Aasen – selvsagt oppkalt etter nynorskens far. Ingen FLT-medlemmer på hotellet, men Anniken tar en

Vårt neste stopp er Furene, en attføringsbedrift hvor FLT har forsøkt å få innpass, men hvor det er Lederne som står sterkt. Lederen for Lederne på bedriften dukker opp, Toril Sørheim. En riktig hyggelig jente som forteller litt om bedriften. Furene ble etablert i 1971. Bedriften er eid av Norges Handikapforbund og Møre og Romsdal Fylkeskommune. Bedriften er medlem i NHO Service. Furene har et omfattende

Lederne


Bilde til venstre: Jon Hatløy. Bildet til høyre: Odd Ivar Engebakken, Adolf Petter Espeseth, Atle Molskred og Bjørn Røren. Alle fra Ulstein Verft.

samarbeid med næringslivet på Søre Sunnmøre. Toril Sørheim sier det på følgende måte: - Vi har jo jevnlige diskusjoner om hva som passer oss best, hvor vi hører hjemme. Det er ikke usannsynlig at vi ender opp i FLT. Her er det altså all grunn til å drive oppfølging, og hun fikk også FLT-materiale utlevert.

Verdiskaping Siste stopp på første dag på veien er Havyard Design og Solution. Havyard er tidligere kjent som Løland Verft, Kleven Løland og Kværner Kleven Leirvik. Selskapet ble etablert i 1928 og produserte i starten maskindeler til vannkraftsindustrien. På 1930-tallet utvidet de og startet produksjon av fabrikkmaskiner og kabellbaner. Deres første skip var «Loftesnesferja», som ble bygget i 1938, og som trafikkerte Loftesnessundet i Sogndal med kabeltrekk. Utover 1950-tallet bygde selskapet

fiskebåter til flere redere, og leverte samtidig flere fiskefartøy til både Island og Færøyene. I 1956 ble Fylkesbaatane den største kunden til verkstedet, som mottok en rekke ferger fra Løland.

Det er tydelig litt forvirring rundt dette, men det går seg til.

LO har til Arbeiderpartiet, forteller han.

- Er det mulig å verve flere? Det er spørsmålet som blir stilt

En bedrift med lange og stolte tradisjoner. De møter Anniken Refseth med kaffe, Alle fem medlemmene på Havyard Design og Solutions er til stede.

Og de er fornøyd med FLT, de påpeker at det jo koster litt å være medlem, men at man virkelig får noe tilbake, både gode forsikringer – som HELP.

- Bedriften oppforer jo alle til å organisere seg, forteller Frode Nerem. Bedriften ser at vi er lagspillere. Husk at i 95 prosent av tida er vi samarbeidspartnere, det er bare fem prosent av tida vi er virkelige motparter. Og i 2012 fikk FLT tariffavtale på bedriften

- Det er bare å ta en telefon til HELP så stiller de opp, forteller ett av medlemmene fikk hjelp i en sak.

Så er dagen over som det heter i sangen. Og Anniken, fortgraf Tor Berglie og undertegnede, sammen med en rådgiver fra hovedkontoret i Oslo er på vei tilbake til hotellet. Ikke de store avstandene i dag, bare litt over en halvtime å kjøre. Det er nok langt verre for Leif Roar Mikkelen, regionsrådgiver for Nord-Norge når han skal ut å serve sine 19 avdelinger. Vi kommer trygt hjem til Quality og starter forberedelsene til de neste to dagene.

Forvirring Tradisjonelt blir jo Møre og Romsdal sett på som en del av Vestlandet. Men regionsinndelinga til forbundet er litt annerledes. Møre og Romsdal og Trøndelag er en region.

Svaret er: Ja.

Men ikke minst Addisco får skryt: - Jeg tok Teknologiledelse og skulle jeg gjort det uten Addisco ville det vel kostet meg 70.000 kroner, forteller Knut Marius Leine. Men alt er gratis. Det som blir brukt mot oss noen ganger er den sterke bindinga

På Havyard Design og Solutions fant vi fra venstre: Frode Nerem, Paul Arild Sandvik, Rune Pettersen og Andre Tødenes. Sittende foran Knut Marius Leine.

Toril Sørheim

9


Verdiskaping i Møre og Romsdal

Flere propeller, båter og et hotell

B

runnvoll har sitt hovedkvarter i Molde, men vi besøkte avdelingen i Volda. Bedriften er en stor og viktig bedrift i regionen og den har lange tradisjoner, helt tilbake til 1913. I 2017 ble Brunvold kåret til Norges smarteste industribedrift. Bak kåringen sto Norsk Industri og Siemens. «Brunvold ligger i forkant av alle utviklingstrekk og kan være et godt forbilde andre industriledere kan kjenne seg igjen i og lære av», uttalte juryen den gangen.

Dag to startet som dag en, et besøk på et hotell hvor FLT ikke har medlemmer., Thon Hotel Fosnavåg. Her ble det, som dagen før, spredd materiell om hva FLT står for. Også denne gangen med god hjelp fra en hyggelig resepsjonist. Men det er Brunvold, en av de gamle traverne i verftsindustrien i Møre og Romsdal som er hovedmålet.

Kirsti Gjørvad fra bedriftsledelsen kom og presenterte Brunvold for Anniken Refseth og Ledelse og Teknikk. Bedriften har samlet rundt 460 ansatte, omsetningen er 1. milliard. Ved avdelingen i Volda er det 135 ansatte, og det er blitt mye bygging av fiskebåter de siste årene. I Volda er det først og fremst gir, propeller og styringssystemer som står på dagsordenen. Det er snakk om store produkter. - Alt blir designet og tegnet her, forteller Gjørvad, men mye blir maskinert i utlandet, i Tyskland og Spania. Brunvold leverer på bestilling, vi produserer ikke for lager. Vi spesialtilpasser disse produktene som ingen andre.

Elektrisitet Det snakkes mye om elektrifisere dette og hint, også maritime produkter. Og det skjer mye i den virkelige verden på dette området.

10

Color Lina har bestilt en hybridbåt. Den kan gå et par timer på bare batteri. Fergen skal settes inn på strekningen Sandefjord-Strømstad, og inne i Sandefjordsfjorden vil denne ferga gå på batteri. Når den har kommet ut av skjærgården fyres dieselmotorene opp. I svensk skjærgård vil båten fortsatt gå på diesel, dette fordi restriksjonene er sterkere i Sandefjord enn i Strømstad. - Generelt, sier Knut Arild Egseth, FLTs mann på bedriften, har vi en stabil arbeidsstokk, bedriften tar inn lærlinger. - Og dere får anledning til å ta etter- og videreutdanning gjennom Addisco? Ja, en som jobber her har tatt en master, kan Egseth fortelle.


Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE

Leder for bedriftsgruppa på Brunvold, Knut Arild Egset

- Og det fins mulighet til å rekruttere flere til FLT?

fra Sparebank1 og en liten delegasjon fra Oslo og regionsrådgiver.

- Ja, det burde absolutt være mulig. På Brunvoll her i Volda er det ni FLT-medlemmer. Det burde vært en god del til.

Anniken presenterte seg for forsamlingen, fortale om de nye regionene og hva som ble henens jobb framover Sparebank1 gikk gjennom forsikringene som ligger i medlemskapet. Det ble en diskusjon om Addisco og hvilken «komparativ» fordel etter- og videreutdanningsordningen utgjør. Og en diskusjon om at materialet FLT lager også må finnes på engelsk – og gjerne polsk. Og så vare det middag på Quality Hotell hvor medlemsmøtet ble avholdt. Kjøkkensjef Anita Humbersett, FLT-medlem, har åpenbart orden på troppene sine for klippfisken smakte fortreffelig.

Og så kom kritikken opp. Det er viktig til å lytte til kritiske merknader. - Mange har like bra eller bedre forsikringer enn Sparebank 1. LOfavør er ikke bra nok, som en uttrykte det.

Medlemsmøte Avdeling 101 har innkalt til medlemsmøte i anledning av at Refseth er på besøk. Og det skal sies: Det er ikke lett å mobilisere til den type aktivitet. Det møter fram sju medlemmer, en som ikke er medlem, men interesssert i FLT, en

Så var det å forberede seg til dag tre og hjemreise.

Rolls-Royce Første punkt på torsdagen var Ulstein Elektro. Her kom det opp en gammel, men viktig problemstilling: Bruk av midlertidige ansatte og innleie. Dette var økende ble det påpekt av John Hatløy, Bjørn Røren og Atle Moldskred, alle FLT-medlemmer på bedriften. Siste punkt på programmet i Møre og Romsdal er kort besøk på

Roll-Royce i Ulsteinvik. Rolls Royce Marine er kjøpt opp av Kongsberggruppen til applaus fra de ansatte. Alle ansatte ønsket seg en norsk eier og offisielt skjer salget 1. april. Er det så mer og si om Møre og Romsdal og Sunnmøre? Ikke annet enn at det er her verdiskapingen foregår, ikke på et skrivebord i næringsdepartementet i Oslo. Det burde vi alle husk på.

11


Fagbladet blir lest

Det er blitt gjennomført en leserundersøkelse av Ledelse og Teknikk. Den ble gjort av LO-media. 16.500 medlemmer ble spurt om hva de syns om bladet. Noe over 4.000 svarte på undersøkelsen, av dem 25 prosent kvinner.

D

et er blitt gjennomført en leserundersøkelse av Ledelse og Teknikk. Den ble gjort av LO-media. 16.500 medlemmer ble spurt om hva de syns om bladet. Noe over 4.000 svarte på undersøkelsen, av dem 25 prosent kvinner. 4.000 er en høy svarprosent og borger for at tallene er pålitelige. Det var bare medlemmer som forbundet sentralt har e-postadressen til som fikk tilsendt undersøkelse. Resultatet av undersøkelsen var positiv, og viser at Ledelse og Teknikk treffer målgruppen bra. Forrige leserundersøkelse var i 2011. Den ga også et positivt resultat selv om resultatet denne gangen var enda bedre. Noe av det mest interessante med undersøkelsen er at de fleste vil motta bladet i papirutgave. Diskusjonen en god stund har vært om man bør bør gå over til bare digital utsendelse. Tallene viser at dette ligger et stykke fram i tid.

Det føres statistikk over dette og det viser seg at bladet i svært liten grad leses på nett. Kun 20 til 50 ganger blir hvert nummer lastet ned, og tiden det leses på nett er i snitt om lag tre minutter. Dette er svært lite, men flere andre opplever det samme. Diss tallene hadde selvsagt vært høyere uten en papirutgave, men likevel: De fleste liker å lese blader i trykt utgave. Dette til tross for at mer enn 3.000 av de som svarte oppgir at de daglig eller ukentlig er på sosiale medier. Over halvparten av de spurte oppgir Ledelse og Teknikk som sin viktigste informasjonskanal om FLT. Tre av fire mener at Ledelse og Teknikk er en viktig del av medlemskapet. Det gleder også at de aller fleste oppfatter bladet som saklig og troverdig, og det er stor tillit til innholdet. Jevnt over mener medlemmene at åtte utgaver er passeofte.

Som de flest vet kan man gå inn på FLTs hjemmesider og laste ned bladet og lese det på skjerm-

www.flt.no

4.000 er en høy svarprosent og borger for at tallene er pålitelige. Det var bare medlemmer som forbundet sentralt har e-postadressen til som fikk tilsendt undersøkelse.

Tekst: ASTOR LARSEN Grafikk: TOR BERGLIE Foto: ISTOCK

Ledelse og Teknikk

Nr 1 - 2019 Medlemsblad for Forbundet for Ledels

e og Teknikk

Bjørn Somm snakker om erud i fagbevege tiden lsen

Rundtur i Ro galand nr 1-2019indd.indd

1

25.01.2019

Første nummer av fagbladet kom på nyåret i 1952. Motivet på forsiden var kjemigraf Alf R Nordli i arbeid med forbundets emblem. NFATF (Norsk forbund for arbeidsledere og tekniske funksjonærer) het forbundet den gangen. På landsmøte i 1994 skiftet vi navn til FLT.

12

13.47


Hvor ofteleser du følgende spalter og områder i bladet? Vet ikke Bank og forsikring Intervjuer og portretter Artikler om lønn, tariff, Bokomtaler, kryssord, etc Arbeidsplassreportasjer Internasjonalt stoff Samfunnspolitiske artikler Nyhetsreportasjer 0

500 Alltid

1000 Ofte

1500 Sjelden

2000 Aldri

2500

3000

3500

4000

Vet ikke

13


www.flt.no

storget • 0028 Oslo

Nr 1/2014 Medlemsblad for

Forbundet for

Ledelse og Teknikk

Her er noen av resultatene fra undersøkelsen

Nr 8-2014

Norges kommende sangstjerne Lydia Hoen Tjore underholdt for Addiscos studenter

Avsender: FLT • Pb. 8906 Young

Alder på som har svart

ssuelle ene er å det et vil si Deretter r neste rslaget get

30.01.14 14:43

Under 30 år

177

30 - 44 år

683

45 - 59 år

1722

60 år eller eldre

1416 0

200 400 600 800 1000 1200 1400 1600

Catalonia vil ha Catalonia (katalan selvstendighe sk: Catalunya, span sk: Caña, fransk: Catalogn Hvor ofte leser du talu bladet? t e) er et

I folkeavstemnin ga i Catalonia i november skulle velgern e svare på to spø rsmål: Vil du at Catalo nia skal bli uav hen gig ? Vil du at Catalo nia skal bli en egen stat? Opptellinga vist e at 80,72 sva rte ja på begge spø rsmål.

Vet ikke

81

Noen utgaver

1522

Ingen utgaver

420 1975

Hver utgave Omslag Lede

lse og Teknikk

8-14.indd 1

0

500

historisk område i det nordøstlige Spania, som i dag danner en autonom enhet. Catalonia grenser til Frankrike og Andorra i nord , Middelhavet i øst, Valenciaregionen i sør og Aragón i vest. Den autonome enheten har 7,6 millioner innbygg ere, og hovedstaden er Barcelon a. Catalonia er den regionen i Spania med stør st industriell prod uksjon. Et viktig symbol for Catalonia er det gul- og rødstripede flagget Senyera, som stam mer fra det aragonesiske flag get. I nyere tid har det oppstått bevegelser som kjemper for kata lansk selvstendighet. Dette har grun nlag i den katalans ke kulturen, som i klare trekk skiller seg fra den spanske.

1000

Under den span ske borgerkrigen sto det kamper i Catalonia , og etter borgerkr igen co mak ten, og all katalansk kultur ble forb katalanske kulturen ble først tillatt igjen et cos død i 1975, da Catalonia ble en autono Katalansk er Cata lonias offisielle språ k, sammen med kast iljansk (eller span sk), som er offisielt i hele Spania. Det er jo blitt svæ rt populært å reise til Barc lona. Husk å ikke kalle katalanerne for spaniere, ikke kall språ ket deres spansk – og husk hvilket fotballag som er den store stjernen.

1500

2000

1200

1400

Hvordan vil du helst lese bladet? Vet ikke

195

På papir

1419

E-post/nyhetsbrev

599

Digitalt

915

Både papir og digitalt

870 0

400

800

Hvor stor eller liten tillit har du til innholdet i bladet? Vet ikke

363

Stor tillit

2238

Middels tillit

787

Meget stor tillit

502 77

Liten tillit 31

Ingen tillit 0

14

500

1000

1500

2000


Avdeling 29 Kon gsberg

gstorget • 0028 Oslo

Nr 8/2014 Medlemsblad

for

Forbundet for

Ledelse og Tekn

ikk

– sponser morge ndagens ingeniører

Omslaget på "Ledelse og Teknikk" nr 8 i 2014 fikk mye skryt. Billedserien forteller om gutten som deltok i konkurransen om å programmere en robot under Lego-dagene på Kongsberg. Og det gikk vel ikke helt som han hadde tenkt... Fagbladet har kommet ut med 8 nummer i året og har inneholdt et vidt spekter av artikler, intervjuer, repostasjer fra inn- og utland. Bladet er en viktig del av medlemsskapet Helt enig

Foto: NTB

t harde n tok Franbudt. Den ter Franom region.

cek

...ikke helt som planlagt...men ba re

955

Ganske enig

1486

Verken/eller

962

Ganske uenig

199

Helt uenig

236

Vet ikke

160

vent til neste år...

0

400

800

1200

1600

25.11.14 10:12

Alder på som har svart

Bladet kommer ut 8 ganger i året. Hva synes du?

Under 30 år

177

For ofte

30 - 44 år

683

Passe

45 - 59 år

1722

For sjelden

60 år eller eldre

1416

Vet ikke

0

200 400 600 800 1000 1200 1400 1600

534 2993 86 385 0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

Bladet er relevant for min yrkesgruppe Helt enig

Inneholder hjemmesidene til FLT det du har bruk for?

641

Ganske enig

1490

I stor grad

857

Verken/eller

1168

I noen grad

1815

Ganske uenig

238

I liten grad

279

Helt uenig

190

Ikke i det hele tatt

Vet ikke

271

Vet ikke

0

400

800

1200

1600

34 626 0

200 400 600

800 1000 1200 1400 1600 1800

15


«Fleksibilitet»? Folk etterspør trygghet og langsiktighet.

V

i møter Mette Nord på hennes ikke alt for prangende kontor i Oslo sentrum. Utsikten er slående, men ifølge forbundslederen enda mer imponerende sett fra kantina i niende etasje. Hun kommer rett fra en konferanse der riksadvokat Tor-Aksel Busch har snakka om seksualisert vold som våpen i krig og om arbeidslivskriminalitet. Hvor det fins arbeidslivskriminalitet? Der det er penger. Follow the money. Sier hun mens hun rydder bordet for strikkevotter og -luer. På personlig initiativ har hun satt i gang en strikkedugnad for flyktningene som kommer til Europa over Middelhavet, og det bugner av fargerike klær giverne åpenbart har lagt sjela si i.

Det er mye å bekymre seg over for tida. Stikkord: NHO. Forvaltninga av EØSavtalen. Den sterkt høyre-dominerte regjeringa. I sum en eksplosiv cocktail. Tekst: ARILD RØNSEN Foto: SCANPIX

Om å frigjøre arbeidskraft Mette Nord er ei mektig dame. Tilhører hun eliten? Ja, hun gjør nok det. Men denne elite-debatten har jo kommet helt ut av kurs. Selvfølgelig trenger vi flinke fagforeningsledere. Liksom vi har behov for våre flinkeste forfattere, musikere og skuespillere. De fleste av oss vil mene at til og med vår idretts-elite beriker våre liv. Nord leder landets største fagforbund, og sjekker telefonen for å finne nøyaktig medlemstall per dato. Displayet viser 366.960. For å lede dem, har Fagforbundet 260 i arbeid i hovedstaden, 100 ute i distriktene. Forrige helg var hun i Helsinki, på møte i Samak – Samarbeidskomiteen for de nordiske sosialdemokratiske partiene og landsorganisasjonene. Denne absolutte eliten av nordiske sosialdemokrater har sett framover med utgangspunkt i en analyse av den nordiske modellen. Kan den overleve? De har drøfta de økte forskjellene, sosial dumping, barn og ungdoms oppvekstsvilkår – ja, til og med om hvordan vi skal holde produktiviteten oppe, og helst øke den. De frykter gammel, ikke ny teknologi. Men vil ikke robotene ta jobben fra mange? Noen jobber er det faktisk bra at robotene tar! Jeg vil heller snakke om å frigjøre arbeidskraft. Vi får et fattig samfunn om folk ikke får bruke evnene sine. Verdien av arbeid er mye mer enn penger. Men, ja. Vi må betale skatt, sånn at de som ikke kan bidra i arbeidslivet har skuldre å stå på. Det høres ut som du er sosialdemokrat? Jeg er nok det, ja!

16

Trygghet og langsiktighet Nord mener de kollektive avtalene er under press, også her i Skandinavia. Hun er lei privatiseringsiveren og profittjaget. Ikke minst ergrer hun seg over dette stadige maset om «valgfrihet». Folk flest oppfatter det jo ikke sånn. Når økonomisk makt samles på stadig færre hender, føler folk tvert imot uro. De få som eier, blir rikere og rikere. Dette skaper motkrefter, som kan gi seg kraftig uttrykk i form av protester. Kan vi få en bevegelse a la de franske gule vestene også her hjemme? Ja – og vanlige arbeidsfolk etterstreber ikke «fleksibilitet». Det folk etterspør, er trygghet og langsiktighet. Hun er opptatt av kreativiteten som utvises for å omgå eller bryte regler i den hensikt å ikke betale folk anstendige lønninger. Journalisten oppfatter det sånn at Bring kan være et stikkord: Posten – av alle! – har oppretta et selskap i Slovakia, hvorfra de rekrutterer sjåfører fra Romania og Bulgaria – som jobber på «internasjonal» tariff. Ned mot 30 kroner timen, om vi skal tro Lars M. Johnsen i Transportarbeiderforbundet. Og det skal vi jo. Problemet er at disse sjåførene driver utstrakt transport også innenlands i Norge, såkalt kabotasje. De har lov til å ta tre såkalt «tilfeldige oppdrag» i løpet av sju dager når de befinner seg her i landet, men dette viser seg å være en regel som brytes over en lav sko. Mye av virksomheten er med andre ord direkte lovstridig, og selvfølgelig en alvorlig trussel mot arbeidsforholda til norske transportarbeidere. Politikk funker Fagforbundets leder snakker seg varm om betydninga av høy organisasjonsgrad og kollektive avtaler, og er lei av ullent «stammespråk». Det snakkes nær sagt i enhver sammenheng om «avbyråkratisering». Hva betyr det? Ofte pakkes innholdet inn i et uforståelig språk. Du har aldri lyst til å hoppe over i politikken? Jeg er halvveis der. Vedtakene vi gjør, forutsetter som regel at vi må søke støtte hos de politiske partiene – og vi planlegger godt for nye tider. Godt og vel 300 Arbeiderparti- og Senterpartiordførere utgjør en brannmur mot borgerlig politikk. De er portvoktere for 500 milliarder kroner i året. Så politikk funker?


Politikk funker. Ikke minst når det kommer til å vise hvor viktig de tekniske tjenestene er. Vann og avløp, brannsikring, søppelhenting. Det er mer betydningsfullt med en streik i vann og avløp enn om redaksjonen i Civita skulle legge ned pennen ei uke? Nettopp. De som befinner seg lavest på lønnsskalaen syns som regel minst, men betyr i det store og hele mest. 6-timersdagen og sjukefraværet Vi snakker om det omseggripende uvesenet som består i at alt mellom himmel og jord skal «måles», og er skjønt enig om dette: Når IA-avtalen sier at til dels kronisk sjuke mennesker skal inn i arbeidslivet, følger det naturlig at sjukefraværet for disse gruppene vil ligge høyt. Det er heller ikke alle som kan ha hjemmekontor. «Jeg har en rapport jeg må få lest, og kan like gjerne gjøre det hjemmefra.» Ikke like enkelt for en hotellansatt eller en sjukepleier, enn si for flygelederen. Vi kommer nok alltid ned – men vi vil gjerne trygt ned! Er du tilhenger av 6-timersdagen? Vi har det i vårt program, og LO vil utrede konsekvensene av kortere arbeidstid. Ikke som et mål, men som et virkemiddel. Vårt mål er at folk skal ha det fint på jobben, og leve gode liv på fritida. Handlingsrommet i EØS-avtalen Holdninga til EØS-avtalen seiler opp som det store stridsspørsmålet i fagbevegelsen. Etter at den mektige avdeling 5 i Bergen har snudd fra ja til nei, tyder det meste på at Fellesforbundet ved neste korsvei vil gå inn for å si opp avtalen. Da er ikke veien lang til et nei på LO-kongressen i mai 2021. Spørsmålet opptar naturligvis Mette Nord, og hun er tydelig bekymra. Regjeringa drar handlingsrommet stadig lenger mot høyre. Retten til midlertidige ansettelser utvides, og kommunene tvinges til utstrakt konkurranseutsetting. Høyre og Frp har fjerna retten til kollektiv søksmålsrett i bedrifter der vi ikke har medlemmer, mens retten til å være uorganisert oppmuntres. Men vil vi bli kvitt alle problemene om vi sier opp EØSavtalen? Svaret er nei. Ytre venstre sier et klart og entydig nei til EØSavtalen, og nå får de følge av Christian Ty-

bring-Gjedde og Sylvi Listhaug på ytre høyre flanke. Bekymrer dette deg?

Hva om kongressen sier nei til EØS; kan LO-ledelsen da fronte et ja?

Ja. Men jeg registrerer jo at ytterfløyene har vidt forskjellige argumenter for å være mot avtalen.

Nei. Leder-teamet må fronte hva kongressen bestemmer.

Er det mulig å utfordre EØS på lønnsspørsmål og i arbeidslivspolitikken?

Strikking og lydbøker

Ja, men ingen har gjort det. Blå-blå-blå politikk I EØS-spørsmålet står hun på flertallslinja i forbundet. Landsmøtet avviste å si nei til EØS, men stilte noen bastante krav til hvordan avtalen skal fungere. Hun bruker eksporten av fisk som eksempel: Ingen har det så travelt som fersk fisk! Problemet er at regjeringa bruker EØS-avtalen til å fortsette blåblå-blå politikk. Trist, men ikke overraskende. Følger du nøye med på rettssaken rundt Aleris? Definitivt, og utfallet vil få store konsekvenser. Hvis Aleris vinner … Vel, det vil være drøy kost for Fagforbundet. Dette høres ut som en trussel? Det er ikke ment som trussel, men som konstatering av en realitet. Man behøver ikke ha drevet politisk taktikkeri i et langt liv for å skjønne at et LO-nei til EØS fire måneder før stortingsvalget i 2021 vil få konsekvenser for Arbeiderpartiet. Derfor er Mette Nord nærmest livredd for at «NHO-sprell» skal stikke kjepper i hjula for avtalen.

Mette Nord tjener godt, men er enig med Gerd-Liv Valla. Ved neste lønnsoppgjør må også Fagforbundet komme fra ord til handling, hvilket betyr at ledelsen får lønnsøkning som kronetillegg, ikke prosentvist. Dette er faktisk eneste måten å gjøre det på, om man ønsker å «klemme sammen» lønnsgapet. Hva gjør du på privaten, Mette Nord? Er du for eksempel ofte på kino? Dessverre alt for sjelden. Jeg er for det meste på jobb, men heldigvis har jeg barnebarn. Tida med dem beriker virkelig livet. Så er jeg glad i håndarbeid. I det hele tatt – jeg liker å gjøre helt vanlige ting som helt vanlige folk driver med. Får du lest noe ut over sakspapirer? Jeg hører lydbøker mens jeg strikker og gjør reint. Jeg er fan av alt det kan bli lyd av! På vei ut, stikker hun til meg en tynn brosjyre. «Fagligpolitisk regnskap 2013 fra Stoltenberg II-regjeringen.» Mette Nord er ikke bare veldig sosialdemokrat. Hun er veldig Arbeiderpartiet.

Jeg er enig med Hans-Christian Gabrielsen, som sier at NHO og regjeringa har satt ei lunte under avtalen. Og de sitter med fyrstikkene.

17


Tariffpolitisk uttalelse LOs tariffpolitisk uttalelse for mellomoppgjøret 2019

Har Partene har gjennom lønnsoppgjørene og på annen måte bidratt vesentlig til at norsk økonomi har snudd til ny oppgang etter oljeprisfallet i 2014. Fagbevegelsen tok ansvar i den usikre økonomiske situasjonen oljenedturen innebar, skriver LO i sin tariffpolitiske uttalelse for mellomoppgjøret 2019. Uttalelsen ble vedtatt av LOs representantskap 19. februar.

1. Forhandlingsgrunnlaget Følgende er formulert i det vedtatte meklingsforslaget mellom LO og NHO ved tariffrevisjonen i 2018: "Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs representantskap. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 - fjorten - dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 - fjorten - dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2019). Mellomoppgjøret 2019 Partene har kommet til enighet om å gjennomføre en felles utredning om mulig omlegging av dagens AFPordning. Utredningen skal søkes å være ferdig i løpet av desember 2018 slik at en ny ordning kan avtales inntatt i mellomoppgjøret 2019." Det er tilsvarende reguleringsbestemmelse i andre områder av privat

18

sektor. Også med KS, Staten og Spekter er det åpnet for forhandlinger om eventuell ny offentlig tjenestepensjon i andreårsklausulene. Gjennomføringen av utredningen det er vist til i møteboka mellom LO og NHO om en ny AFP-ordning, gjøres sammen med myndighetene. Utredningsarbeidet er underlagt myndighetenes utredningsinstruks og er således et omfattende arbeid. Dette vil ta lengre tid enn det LO og NHO så for seg i tariffoppgjøret. Målene for en ny modell ligger fast. En ny modell vil sikre at langt færre uforskyldt mister ytelsen selv etter mange år i en AFP-bedrift, og at AFP vil bli mer forutsigbar og gi større trygghet for fremtidig pensjon. Dette skal oppnås gjennom en ytelse som er knyttet til tid i AFP-bedrift og som med full opptjening i ordningen er på linje med dagens nivå. Det tas sikte på å framlegge en felles utredning høsten 2019, i god tid før oppgjøret i 2020. Medlemmene skal ta stilling til innholdet i en uravstemning før oppgjøret.

2. Hovedutfordringene Norsk økonomi er i en historisk sett svært svak konjunkturoppgang. Etter nær uendret produksjon i norsk industri fra 2016 til 2017, tok veksten seg noe opp i fjor og det er nå mer optimistiske meldinger fra industriledere. Årsaken til at konjunkturoppgangen er så vidt svak ligger blant annet i at næringsstrukturen i norsk økonomi er mye endret de siste 15 årene. Svært lavt rentenivå,


Foto: TOR BERGLIE

svak inntektsvekst i husholdningene og sosial dumping har bidratt til at penger har blitt kanalisert til boligmarkedet og lavproduktive næringer. Gjeldsgraden i husholdningene er rekordhøy. Mange av arbeidsplassene som har vokst fram er ikke i tråd med et høyproduktivt norsk arbeidsliv og står derfor i fare for å forsvinne raskt. Partene har gjennom lønnsoppgjørene og på annen måte bidratt vesentlig til at norsk økonomi har snudd til ny oppgang etter oljeprisfallet i 2014. Fagbevegelsen tok ansvar i den usikre økonomiske situasjonen oljenedturen innebar. LO er imidlertid skuffet over drahjelpen på enkelte politikkområder. For det første har det lenge vært ført en for svak politikk for å beskytte deler av norsk arbeidsliv fra sosial dumping. Svakt organiserte bransjer har vært spesielt utsatt. Lønningene har reelt sett stått stille for dem som

står aller svakest i arbeidsmarkedet. Dette har i hovedsak vært blant uorganiserte, men også i godt organiserte bransjer har bruk av bemanningsselskaper og kontraktører utfordret norske lønns- og arbeidsvilkår. Bransjeprogram som samarbeidet mellom partene i bygg- og anlegg og myndighetene om seriøsitetskrav ved offentlige anskaffelser, ser imidlertid nå ut til å bære frukter. Problemene gjør seg gjeldende i større deler av arbeidslivet og LO ønsker at disse erfaringene overføres til en nasjonal standard som kommer useriøsiteten til livs. Innskjerpingen i Arbeidsmiljølovens krav ved utvidet innleie, får virkning fra i år. Tydeliggjøringen av at fast ansatte skal ha lønn i bemanningsbransjen og bedre rettigheter til utvidet stilling for deltidsansatte, er også endringer som vil kunne styrke seriøsiteten i arbeidslivet framover. Det er spesielt viktig å ha kontroll over utviklingen innen arbeidsliv og

lønnsdannelse når etterspørselen etter arbeidskraft er høy innen enkelte bransjer.

ker grunnlaget for offentlig sektor og velferdstjenestene.

Regjeringen sier at målet med politikken er å få kapitaleierne til For det andre har regjeringens å investere i kompetanse og ny skattepolitikk bidratt ytterligere til næringsvirksomhet. Selv om det en skjev byrdefordeling. Eierne har fått store skattekutt. Etter reduksjon nå er en viss oppgang i investeringene både offshore og landbasert i av satsene i bedriftsbeskatningen petroleumstilknyttet virksomhet, fra 28 til 23 prosent, fortsetter er investeringsutviklingen generelt regjeringen med ytterligere kutt til historisk svak – både i næringsvirk22 prosent i 2019. Skatt på formue somhet og i kompetanse. I en sunn og arv er kuttet med 8,3 milliarder økonomi bør bedriftenes overskudd kroner. Samtidig har regjeringen skjerpet beskatningen av lønnstakere reinvesteres. Det har i for liten grad skjedd de siste årene. med vanlige lønninger på en rekke områder, blant annet ved å stramme inn i fradragsreglene for kost og losji Utviklingen i arbeidsmarkedet for pendlere, og ilagt skatt på kost Jobbveksten tok seg opp gjennom og losji for arbeidstakere som er på 2017 og 2018, etter en svak utvikling reise. i 2015 og 2016. Bygge- og anleggsSamlet sett er skattene redusert med bransjen og forretningsmessig 25 milliarder kroner de siste fem tjenesteyting, der utleie av arbeidårene. Det aller meste til de med skraft er den største undernæringen, høyeste formuer. Regjeringen varsler fortsetter å stå for en stor del av i tillegg nye kutt. Skattekuttene svek-

19


økningen, og utgjorde 37 prosent av den samlede sysselsettingsøkningen fra 2017 til 2018. Bygg og anlegg har over tid vært en svært viktig driver i norsk økonomi. Fra 2014 til 2017 kom halvparten av økningen i antall sysselsatte innen denne bransjen.

prosent av arbeidsstyrken registrert helt ledige i desember. SSBs arbeidskraftundersøkelse viste en arbeidsledighet på 3,5 prosent i 4. kvartal 2018.

Andelen sysselsatte (15-74 år) gikk opp med 0,8 prosentpoeng (pp) fra 2017 til 2018, etter å ha falt med 4,8 pp i perioden 2008-2017. I 4. kvartal var 67,6 prosent av befolkningen sysselsatt. Ifølge sesongjusterte tall kom den største delen av økningen i begynnelsen av året. Sysselsettingen er altså fortsatt for lav og det er behov for forsterkede tiltak for å bringe sysselsettingen opp på tidligere nivåer.

Det svært lave internasjonale rentenivået de siste 15 årene reflekterer de store økonomiske utfordringene i verden. Etterspørselen er for lav. Det skyldes skjevere fordeling av inntekt og formue, innsparingstiltak i offentlige budsjetter, deregulering og liberalisering som skaper usikkerhet og store overskudd i næringslivet som ikke brukes på investeringer i ny næringsvirksomhet. Rentene er forsiktig på vei opp – også i Norge.

I tillegg er det et betydelig antall som jobber deltid. I 2018 arbeidet 25 prosent av alle sysselsatte deltid. Blant kvinner var andelen 37 prosent. 66.000 personer har forsøkt å få lengre arbeidstid – de er undersysselsatte slik Statistisk sentralbyrå definerer det. Det er 5.000 flere enn i 2017. Mer enn to tredeler av undersysselsatte er kvinner. Dette utgjør en samfunnsutfordring som det er viktig å løse. I tillegg til å bidra ytterligere til det kjønnsdelte arbeidslivet, rammer det manges mulighet til å delta i samfunnsutviklingen enten det gjelder muligheten til å få boliglån eller tilgang på kompetansehevende tiltak på arbeidsplassen.

I en slik situasjon er det viktig at Norges Bank er varsom med for raske rentehevinger. Vi har ikke erfaring med en så lang periode med lave renter, der kapitalen har blitt konsentrert i boliger, næringseiendom og aksjemarkedet. En renteheving vil føre til reprising av markedene og et brått fall vil smitte over til produksjon og sysselsetting.

Det var en nedgang i arbeidsløsheten også gjennom 2018, men svakere enn året før. Nedgangen har først og fremst kommet i fylkene og yrkene som var rammet av nedgangstidene i oljebransjen. Ifølge Nav var 2,3

20

Rentene på vei opp

Det er videre viktig å unngå en sterk styrking av kronekursen. En ensidig norsk renteheving vil kunne bidra til det. Sterkere norsk krone vil nulle ut konkurranseevneforbedringene som ansvarlig lønnsvekst har bidratt til. En reduksjon av inflasjonsmålet må ikke framskynde renteøkningene.

Lønnsdannelsen Landsdekkende tariffavtaler og forhandlinger på sentralt nivå, legger til rette for en koordinert lønnsdannelse. Koordinering eller

samordning innebærer at partene tar hensyn til økonomien samlet og konkurranseevnen i sine lønnskrav. Sterk samordning gjør det mulig raskt og bredt å reagere på endringer i økonomien gjennom lønnsveksten. Dette for å trygge grunnlaget for høy sysselsetting og lav arbeidsløshet. Mellomoppgjøret i 2015 er eksempel på dette. Oljenedturen preget økonomien i årene deretter. 2016 ga reallønnsnedgang med lavere lønnsvekst og betydelig høyere prisvekst enn lagt til grunn ved tariffoppgjøret.  Svært lav lønnsvekst på 1,7 pst for alle grupper ifølge nasjonalregnskapet, ble fulgt av en fortsatt lav vekst på 2,3 pst i 2017. Sammensetningseffekter der grupper med høyere lønn ble redusert i antall og opplevde lavere lønnsvekst, gjorde seg fortsatt gjeldende om enn ikke i samme grad som året før. For LO er fordelingshensyn viktig.  I kollektive forhandlinger på sentralt nivå, kan lavlønn og likelønn ivaretas i større grad enn hvis alt overlates til markedet.  Gevinsten samordning gir, skal fordeles gjennom små lønnsforskjeller.

yrker og stillinger og kvinner jobber langt oftere deltid enn menn. I tillegg til at lavlønnsproblemet og deltidsproblematikk i stor grad samtidig er et likelønnsspørsmål, er det klart at enkelte yrker med mange kvinner gir lav uttelling for kompetanse. Dette gjelder både offentlig og privat sektor. Likelønnsprofil på sentralt og lokalt avtalte tillegg må videreføres og understøttes av strukturelle tiltak mot kjønnsdelingen og for mer likestilling i arbeidslivet. Ulik verdsetting av kvinner og menns arbeid må motvirkes gjennom lik betaling av arbeid av lik verdi. Likelønnsutfordringen må løses både tariffpolitisk og politisk. Dette bør være grunnlag for et strategisk og systematisk likelønnsarbeid. Det behøves flere tiltak i arbeidslivet. Tilstrekkelig bemanning, kompetanseutvikling og å fremme heltid, vil bidra til å løfte kvinneyrkene. Stimulering til delt foreldrepermisjon er videre viktig.  Både myndigheter og arbeidsgivere har her et ansvar. 

Utjevningen mellom menn og kvinners gjennomsnittlige lønnsnivå går imidlertid tregt. Halve forskjellen skyldes et kjønnsdelt arbeidsliv, og den andre halvparten finner man ingen annen forklaring på enn at kvinner er kvinner og menn er menn.

Det kan være mer krevende å få resultater i fordelingspolitikken i oppgangstider og rommet for lønnsvekst er høyere. Det gjelder generelt og for lønnsrelasjonen mellom kvinner og menn spesielt. Erfaringsmessig løper da mannsdominerte grupper i toppen ifra, mens det i flere kvinnedominerte bransjer er et press nedover i lønninger og betingelser.

Lønnsuttellingen er lavere der vi finner mange kvinner, og småbarnsfasen har økt lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Kvinner og menn jobber i ulike næringer,

De fornyede vedtakene om allmenngjøring er et viktig virkemiddel for å møte en utvikling med økt ulikhet og manglende likelønn, sammen med tilbakeholdenhet på arbeidsgiversid-


en overfor ledere og andre som ofte har ledet an i lønnsvekst. Videre er det den samordnede lønnsdannelsen med sentrale tillegg et av de viktigste virkemidlene mot økende lønnsforskjeller. I enkelte tariffområder er de sentrale elementene blitt svekket, noe som svekker samordningen. Dette gjelder spesielt i staten og er en utvikling LO mener må snu. I 2016 inngikk staten for første gang to ulike hovedtariffavtaler med ulike system for fastsettelse av lønn for ansatte i samme stillinger og med samme arbeids- og ansvarsområde. Bakgrunnen er regjeringens ønske om kun lokale forhandlinger. LO kan ikke akseptere å påta seg ansvaret for samordningen i Staten – som frontfagsmodellen er avhengig av – dersom lønnsfastsettingen skyves til lokale forhandlinger, uten at streikeretten følger med og dermed uten at partene sentralt har innflytelse over lønnsfordelingen. I henhold til lov om offentlige tjenestetvister er streikeretten i staten lagt på sentralt nivå. Staten leverer ikke nødvendig lønnsstatistikk til hjelp i oppgjørene, selv om det er noe de er forpliktet til. Uten statistikk knyttet opp mot stillingskodene, kan ikke de sentrale partene i forhandlingene følge utviklingen i forhold til likelønn, lavlønn, lederlønn mv. LO kan ikke akseptere at administrerende direktører og statlige toppledere vedvarende får en høyere lønnsutvikling enn arbeidstakerne for øvrig. Nye tall for lønnsvekst for toppledere i industrien viser at

veksten ligger langt over frontfagsrammen, og veksten er tiltakende. Normen som settes i frontfaget skal gjelde alle.

3. Inntektsutviklingen i 2018 og utsiktene for 2. avtaleår Prisstigningen fra 2017 til 2018 målt ved konsumprisindeksen, ble på 2,7 prosent.  Det er høyere enn lagt til grunn under forhandlingene i 2018. Prisutviklingen for elektrisitet med nettleie er som i 2016 en hovedforklaring.  Med en gjennomsnittlig årslønnsvekst foreløpig beregnet til 2 ¾ prosent både for industriarbeidere, industrifunksjonærer og industrien i alt, ble reallønnsutviklingen beskjeden. Samlet for alle lønnstakere var lønnveksten 2,8 prosent i fjor. Reallønnsveksten er dermed beregnet til 0,1 prosent. Prisutviklingen for Norge fra 2018 til 2019 anslås av TBU til om lag 2,2 prosent. Lønnskostnadsveksten per sysselsatt hos handelspartnerne ser ut til å kunne bli 3 ½ pst i 2019 ifølge tall fra OECD.

4. Krav til lønn Kravet ved hovedoppgjøret i 2018 som skal følges opp for annet avtaleår lød: LO krever økt kjøpekraft til alle.  Kravene til lønn skal fremme likelønn, bekjempe lavlønn samt sikre garantiordningene. Konsumprisveksten ble klart sterkere enn anslått av Beregningsut-

valget i 2018. Elektrisitetsprisene inkl. nettleie bidro sterkt til dette, da de økte med nær 26 pst fra 2017.  Bidraget til endringen i prisstigning i 2018 var 0,9 prosentenheter.  Historisk svak lønnsutvikling og høy prisvekst, har gitt svak reallønnsutvikling de siste årene. På grunn av den sterke prisveksten var dette tilfelle også i 2018. For likelønn viser tallene fra Beregningsutvalget fortsatt tilnærming mellom kvinners og menns lønn samlet fra 2017 til 2018, og stabilitet eller tilnærming i de forhandlingsområdene det foreløpig foreligger tall for. Et hovedprinsipp i frontfagsmodellen er å sikre en jevn fordeling av verdiskapingen til kapital og arbeidskraft, både i industrinæringene og i tjenestenæringene. For frontfaget har vi lyktes. I industrien har fordelingen historisk svingt rundt et normalnivå. I private tjenestenæringer har det derimot vært en betydelig endring i inntektsfordelingen. Gevinstene fra den samordnete lønnsdannelsen hentes ut av kapitaleierne i deler av næringslivet som følger etter frontfaget. De skulle i større grad kommet alle til gode gjennom lavere forbrukerpriser på varer og tjenester. Misforholdet er ikke bærekraftig over tid.

av sterkt bedret konkurranseevne, er dette hensynet særlig relevant for å unngå ytterligere skeivheter i inntektsfordelingen. Norsk økonomi er inne i en moderat konjunkturoppgang, der særlig petroleumsinvesteringer ventes å gi ringvirkninger i 2019. Utsiktene for andre avtaleår og framover er positive, men de aller nyeste prognosene peker på noe lavere vekstutsikter internasjonalt enn tidligere. Det er tre politikkområder som har bidratt til å løfte økonomien etter lavkonjunkturen fra oljeprisfallet i 2014. Det er budsjettpolitikken med økt oljepengebruk, pengepolitikken med svært lave renter og lønnsdannelsen med ansvarlig lønnsvekst. I lys av de bedrede konjunkturene har regjeringen lagt vekt på at budsjettpolitikken normaliseres og Norges Bank har startet en normalisering av rentenivået. På samme vis er det nå behov for en normalisering av lønnsveksten.

5. Forhandlingsfullmakt Sekretariatet/forhandlingsutvalgene gis fullmakt til å utforme de endelige kravene på basis av retningslinjene over.

I partenes og myndighetens arbeid for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse der hensynet til sysselsetting prioriteres, er det avgjørende at alle grupper omfattes. I en tid der deler av økonomien sliter tungt mens andre nyter godt

21


Revisjonist? Javisst! 

FLT har invitert et knippe godt kvalifiserte personer til å skrive om ledelse, utdanning og innovasjon.

Her skriver

N

ØIVIND BRATBERG er førstelektor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

DAG EINAR THORSEN Førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (og medlem i Norsk Tjenestemannslag)

22

esten alle politiske bevegelser og ideologier har sine nedsettende betegnelser på erklærte hovedmotstandere. Det gjelder i høyeste grad den marxistisk inspirerte delen av venstresiden, der det å være «revisjonist» er noe av det verste skjellsordet man kan få slengt etter seg, fullt på høyde med «kapitalist» eller «reaksjonær».   I denne tradisjonen er det å være revisjonist ensbetydende med å være en slags sviker eller frafallen, en som har sviktet sine idealer og kamerater. Ofte kan ulike grupperinger ryke i tottene på hverandre over hvem som har mest rett, litt som ulike kirkesamfunn kan være rykende uenige om hvordan bortgjemte detaljer i Bibelen skal tolkes. Rene idealer trumfer andre forstyrrende hensyn. Troen på evige sannheter erstatter politisk nysgjerrighet og nytenkning.  Hva man nå velger å kalle denne tilnærmingen til politikken: sosialdemokratisk er den ikke. Nei, noe nær det motsatte er tilfellet. Blant de ideologiske tradisjonene på den politiske venstresiden er selve troen på at gradvise endringer er mulig, nødvendig og ønskelig et av de virkelig iøynefallende særtrekkene ved sosialdemokratiet. For sosialdemokrater er det viktig å forme samfunnet i sitt bilde, gjennom å bidra til frihet for alle, sosial utjevning og et sterkere demokrati. På den andre siden er man imidlertid også villig til å endre seg i takt med

samfunnsutviklingen, og ikke minst ta inn over seg teknologisk og økonomisk endring, og tilpasse politikken til den. Dette siste poenget går helt til kjernen av sosialdemokratiske partiers klemme i dag. De har en storslått historie å se tilbake på, ikke minst i Skandinavia. Arbeiderpartiet var det norske samfunnets sjefsstrateg gjennom mesteparten av etterkrigstiden og helt opp til vår egen tid. Gerhardsen og Brattelis

grunn at sosialdemokratiet var avhengig av «naturlig» solidaritet, kontroll over nasjonale grenser, og ikke minst gode og stabile vilkår for en helhetlig planlegging av samfunnet og økonomien. Med andre ord: Løpet er kjørt. Det er relativt mange nå som sier at sosialdemokratiet må se bakover. At man må reversere de feilene som uten tvil har blitt gjort de siste tiårene, at sosialdemokrater må søke tilbake til røttene sine, og finne

"Sosialdemokratiet på sitt beste er både styringsparti og endringsagent, og på sitt verste en bevegelse som hviler på sine laurbær, og kun er opptatt av å ta vare på det som har vært" Ap var samfunnsbyggere, velferdsstatens verger, og forvaltere av den særegne norske modellen bygget på trepartssamarbeid og høy produktivitet.

tilbake til et opprinnelig og uforfalsket sosialdemokrati anno 1949. De vil at man i 2019, stilt overfor dagens politiske og økonomiske utfordringer, skal stille spørsmålet «Hva ville Gerhardsen gjort?» Disse Men arv kan man ikke leve på – det vil tilbake til en tid da samfunnet sømmer seg dårlig for en bevegelse kunne styres ovenfra og ned, fra som alltid har hatt som mål å skape Youngstorget og regjeringskonen bedre verden. Et halvt århundre torene. Alt som har kommet etter senere må venstresiden æres, ikke har vært en eneste stor utforbakke, næres av denne historien. Å vokte og Arbeiderpartiets rolle må derfor museet for historiske bragder har være å bli et konservativt parti, som liten politisk verdi her og nå. At alt skal bremse opp samfunnsutviklinvar bedre før – at storhetstiden var gen og verne om det som alt er da og ikke nå – blir lett en selvoppoppnådd.  fyllende profeti. Da legger man til


• LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

Hvilke konkrete virkemidler som brukes i kampen for økt individuell frihet og rettferdig fordeling, det er og bør være av underordnet betydning. Knapt noe står fjernere fra den sosialdemokratiske tradisjonen enn det vi kan kalle «virkemiddelfundamentalisme». For å ta et eksempel: Mens andre på venstresiden mer enn gjerne kan mene at det er et poeng i seg selv at staten skal eie det aller meste, har ikke sosialdemokrater på samme måte vært opptatt av å benytte bestemte virkemidler for å oppnå sine mest grunnleggende mål. Det er også verdt å merke seg at de som nå i vår tid er aller mest forelsket i Gerhardsen og etterkrigstidens planøkonomi, de representerer miljøer som også fantes på 1950-tallet. Også den gang ble Gerhardsen, regjeringen og Arbeiderpartiet beskyldt for å ha sveket sine idealer, mens alt var mye bedre under Nygaardsvold. Og på 1930-tallet fantes også de samme kreftene, som mente at det begynte å gå den veien høna sparket den dagen Hornsrud dannet regjering og ministersosialistene tok over styringen av Arbeiderpartiet. I essaysamlingen New Fabian Essays fra 1952 diskuterte den britiske Labour-politikeren Roy Jenkins hvordan målet om mer likhet burde forstås av den sosialdemokratiske bevegelsen. Jenkins’ mål var å ta disse nokså filosofiske problemene ned på et mer konkret nivå. Sosialdemokrater bør ikke kaste bort tid og krefter på drømmer om hvordan ting kan bli perfekte, men børFoto: hellerTor prøve å finne Berglie ut hvordan ting kan bli bedre. 

23


• LEDELSE • UTDANNING • INNOVASJON

Det ideologiske budskapet handler om retning, ikke bestemmelsessted. Å være sosialdemokrat, hevdet Jenkins i sitt essay, er å være radikal her og nå. Valget av virkemidler må begrunnes i hva som er hensiktsmessig sett i lys av disse grunnleggende målene. I 1950-tallets Storbritannia handlet dette om å erstatte et antikvarisk skolesystem og om å skattlegge fast eiendom og uvirksom kapital. Skatt på arbeidsinntekt og aktive investeringer i næringsvirksomhet hadde på sin side nådd et nivå hvor det var lite mer å hente for fellesskapet. Men Jenkins  mente samtidig at i andre sammen-

henger og til andre tider kunne praktiske avveininger om virkemidler lede fram til andre konklusjoner.

Det endelige målet er intet for meg, å bevege seg mot en stadig bedre verden er alt.

Jenkins’ resonnement er en god illustrasjon på hvordan ord som pragmatisme og handlekraft ble viktige honnørord for den sosialdemokratiske bevegelsen i tiden etter siste verdenskrig. Hele bevegelsen hadde også en grunnleggende fremtidstro i kroppen: Politikk kan forme samfunnet til det bedre.  Eller som den tyske forfatteren og sosialdemokratiske politikeren Eduard Bernstein, som i sin tid ble kalt revisjonist av «rettroende» marxister oftere enn man kunne telle, uttrykte det rundt det forrige århundreskiftet:

Hva har den norske venstresiden glemt på veien? Pragmatisme, handlekraft og optimisme er tre stikkord som bør gjenopplives – foruten nysgjerrighet. 2020-tallets uløste oppgaver er ikke de samme som 1950-tallets. Nye utfordringer krever nye svar. Sosialdemokratiske partier har de siste tiårene vært gjennom flere runder med ideologisk loftsrydding, drevet fram av endringer i politisk, økonomisk og sosial samfunnsstruktur. I noen grad har slik opprydding i gammelt tankegods hatt sin bakgrunn

i et ønske om å appellere til nye velgergrupper. Ideologisk nyorientering har imidlertid også skjedd fordi arbeiderbevegelsen på sitt beste er en lærende bevegelse som alltid er villig til å endre kurs. Ikke all samfunnsendring er til det bedre, og her ligger også noe av grunnen til det pessimistiske synet på politisk endring som råder på store deler av venstresiden i dag. Høyrebølgen på 1980-tallet ga innpass for markedsliberalistiske ideer på områder som tidligere var skjermet, mens migrasjon og globalisering tilsynelatende har gjort det mye vanskeligere å bedrive mer tradisjonelle former for samfunnsplanlegging.  Men den eneste bærekraftige strategien for en bevegelse som vil forme Norge i tiårene som kommer, er å gå inn i sin tid. Å lytte, lære og ta ansvar – og å stå på samme side som det arbeidende folk, enten de er 1950-tallets industriarbeidere og bønder, eller 2020-tallets mer mangfoldige skare av lønnstakere. Sosialdemokratiet på sitt beste er både styringsparti og endringsagent, og på sitt verste en bevegelse som hviler på sine laurbær, og kun er opptatt av å ta vare på det som har vært.

24


Arbeiderbevegelsens arkiv og biblotek © Fotograf: Ukjent

INNBOFORSIKRINGEN DIN BLE IKKE TIL UTEN KAMP Historien om LOfavør begynte som et ønske om å ta vare på arbeiderene også når de kom hjem. Etter krigen fikk de fleste nordmenn litt bedre råd. Mange kjøpte seg finere og dyrere ting, men få hadde råd til forsikring. Begynte det å brenne, risikerte mange å miste alt. I 1967 opprettet derfor LO-forbundene den første kollektive innboforsikringen. Tross stor debatt vant ønsket om økonomisk trygghet til flere fram, og dannet grunnlaget for hva LOfavør er i dag. LOfavør Innboforsikring har utviklet seg i takt med tiden, og er i dag Norges beste til glede for over 900 000 medlemmer og deres familier. Les mer om medlemsfordelene dine på lofavør.no eller last ned LOfavør-appen.

LOfavør Innboforsikring er en del av ditt medlemskap

Fint for deg. Bra for mange.

25


Pengegaveribytte mot skattekutt

A

rbeidsgiversiden gir mer pengestøtte til politiske partier enn noensinne, og nesten uten unntak er det Høyre og Frp som mottar pengegaver fra denne gruppen. Mediafokuset er ofte på at LO og en del av de tilsluttede fagforbundene, gir pengestøtte til politiske partier. Gjerne fulgt opp med kommentarer fra høyresidens politikere og sympatisører om at LO må slutte å gi valgkampstøtte til Arbeiderpartiet. Noen ganger viser de også til at LOs motpart på arbeidsgiversiden, NHO, har sluttet å støtte Høyre. Slike vinklinger er ufullstendige. Selv om NHO gradvis avviklet pengestøtten til politiske partier fra fem millioner kroner i 2000 til ingenting i 2005, har likevel bedriftseiere, eiendomseiere og kapitaleiere fortsatt å gi store pengegaver til høyresiden i norsk politikk. Samlet er pengestøtten fra de som tilhører arbeidsgiversiden langt større enn den var på det tidspunktet NHO besluttet å ikke lenger gi pengestøtte til politiske partier. Det er absolutt ingen grunn til at det skal etablere seg en oppfatning om at arbeidsgiversiden ikke lenger gir pengestøtte til Høyre og Fremskrittspartiet. Fakta er at de som tilhører arbeidsgiversiden gir mer pengestøtte til politiske partier enn noensinne, og nesten uten unntak er det Høyre og Frp som mottar pengegaver fra denne gruppen. I forbindelse med Stortingsvalgene i 2013 og 2017, samt kommunevalgene i 2011 og 2015, mottok Høyre mer penger fra de som tilhører arbeidsgiversiden enn noensinne før. Sist ute er forretningsmannen Arne Fredly, som i 2001 flyttet til Monaco og ikke lenger betaler skatt til Norge. Fredly gjorde ingen hemmelighet av at det var norske skatter og avgifter som førte til at han i 2001 flyttet til Monaco. Fredly som etter sigende skal være god for 1,6 milliarder kroner, har gitt Høyre 100.000 kroner til årets valgkamp, skriver Klassekampen. En av Norges aller rikeste menn, eiendomskongen Olav Thon, fortalte i 2013 om sin støtte til Fremskrittspartiet i helsiders annonser i Aftenposten og VG før valget.

Illustrasjon: ISTOCK

26

17. oktober i 2017 skrev VG: «De 82 gavmil-


Når ILO i år fyller 100 år, er det Arbeidsgiversiden gir mer pengestøtte til politiske partier enn noensinne, og nesten uten unntak er det Høyre og Frp som mottar pengegaver fra denne gruppen, skriver LO-sekretær Are Tomasgard.

de Høyre-sympatisørene kan komme til å spare anslagsvis 230 millioner kroner på kuttene i formuesskatten, viser VGs tall. Til sammen har disse 82 personene en formue på over 27 milliarder kroner, ifølge skattelistene for 2015.» Blant giverne til Høyre, var det den gang Leif Ovesøn Høegh, som hadde fått størst skattelette med over 31 millioner kroner. Også kjente næringslivsfolk og givere til Høyre, som Christen Sveaas har fått betydelig fordeler av skattepolitikken til Høyre/Frp-regjeringen. En gjennomgang av de offentlige giverlistene for sist stortingsvalg (2017), viser at det er mange som har direkte interesse av lavere skatt på formue, som gir pengestøtte til partier som lover kutt i formueskatten – og som har gjennomført slike kutt for de formuende etter 2013. Det er blitt ubehagelig liten avstand mellom en giver som har direkte interesse av å oppnå lavere skatt – og de politiske partiene som gir rause skattelettelser. Professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo, Oddbjørn Knutsen, advarte allerede i august 2013 mot denne utviklingen. Han sa da blant annet: «Når det er enkeltpersoner som gir store summer, i motsetning til en større organisasjon, så oppfattes det som mindre legitimt» Knutsen sa også «at når enkeltpersoner oppnår en fordel som følge av en politikk som har fått støtte fra en større organisasjon, så oppfattes det som mer demokratisk og legitimt enn når det er enkeltpersoner som har støttet et parti med store pengebeløp. – Det gjør partiet sårbart for spekulasjoner om at særinteresser og enkeltpersoner har påvirket utformingen av politikken.» Spørsmålet politiske journalister burde stille seg, er om det er bedre eller verre i et etisk perspektiv at eierne av bedriftene nå gir pengestøtte direkte

til politiske partier i stedet for som tidligere, da arbeidsgiverorganisasjonen NHO bevilget pengestøtte til Høyre på vegne av næringslivet?

Neste LO-kongress avholdes i mai 2021, og det vil overraske meg om flertallet skulle stemme imot å gi pengestøtte til politiske partier.

Realiteten er at disse, og andre som tilhører arbeidsgiversiden, har økt pengegavene til høyresiden i norsk politikk de senere valgperiodene.

Både fordi LO ikke har så rike enkeltmedlemmer som NHO. Og fordi Høyre/Frp-regjeringen har vist seg å jobbe aktivt mot arbeidstakernes interesser på mange områder.

Uansett hvor mye det måtte benektes fra giverne og partiene som mottar gavene, sitter mange igjen med opplevelsen at giverne får godt tilbakebetalt gjennom skattelettelser fra den blåblå regjeringen. Hva da med pengestøtten fra LO til partier på venstresiden i norsk politikk? Pengestøtten fra LO og forbundene foregår etter demokratiske prinsipper og i full åpenhet. Det er LO-kongressen som vedtar hvem som skal få støtte og hvor mye. Kongressen består av delegater fra LOs 26 forbund og er pekt ut etter demokratiske prinsipp av forbundene de representerer. Alle medlemmer kan sende inn forslag til sine respektive forbund i forkant av kongressen. Forslagene som får oppslutning av de demokratisk valgte organene i forbundene, går videre til kongressen hvor forslagene behandles endelig. Det har vært stor oppslutning om at LO skal bidra med pengestøtte til de politiske partiene på venstresiden. LO- kongressen i 2017 vedtok med stort flertall å gi pengestøtte til Ap, SV og SP. For å illustrere at dette er reelle demokratiske prosesser, kan jeg blant annet opplyse om at de 16 delegatene fra forbundet jeg selv er medlem i og representerer, stemte imot at LO skulle gi pengestøtte til politiske partier da de stemte om dette under LO-kongressen i 2017.

Aller best kom dette til uttrykk 28. januar 2015, da 1, 5 millioner norske arbeidstakere gikk til politisk streik mot regjeringens svekkelse av arbeidsmiljøloven. Men også i saker som pensjon fra 1. krone, skattlegging av sluttvederlaget, kutt i opparbeidede rettigheter og angrep på søndagen som fridag – kan være gode eksempler på hvorfor arbeidstakernes organisasjoner vedtar å støtte politiske parti som vil en annen og mer arbeidstakervennlig politikk. Et siste, men dog meget interessant perspektiv, er hvordan det norske bedriftsdemokratiet fungerer når det gjelder pengegaver til de politiske partiene. Etter loven skal det velges representanter for de ansatte i bedriftenes styrer. Jeg kan faktisk ikke erindre å ha hørt noen gang at ansattes representanter i norske virksomheter har fått anledning til å stemme over forslag om å bevilge penger til de politiske partiene på høyresiden. Like fullt bevilges det altså mer penger enn noensinne til høyresiden – fra de som tilhører arbeidsgiversiden. Og det gis mer skattelette enn noensinne – som udiskutabelt gir mange av de som har bevilget pengegaver til Høyre og Frp, fordeler.

LO vil fortsette å gi pengestøtte til politiske partier så lenge det er flertall for dette på kongressen.

27


Foreldre tar perm som gir mest penger

Tekst: JULIE LØDRUP, LOS LEDELSE Foto: TOR BERGLIE

Under overskriften «Flere mødre velger ulønnet permisjon» og intervju med en mor som planlegger åtte måneder ulønnet permisjon, presenterer DN nye tall fra Nav mandag 21. januar.

R

Rapporten viser riktignok at andelen mødre som tar ulønnet foreldrepermisjon, har gått opp, sammenlignet med for ni år siden. Men Nav-rapporten forklarer dette i stor grad som en økning i andelen som tar 100 prosent dekning og kombinerer dette med ulønnet permisjon (men rapporten tallfester det ikke). Dette er også noe som er blitt mer lønnsomt i perioden, sammenlignet med å ta ut 80 prosent kompensasjon, som i dagens ordning øker den samlede foreldrepengeperioden fra 49 til 59 uker, eller totalt henholdsvis 46 og 56 uker etter fødsel. For øvrig viser rapporten at både gjennomsnittlig tid med lønnet permisjon og gjennomsnittlig tid med ulønnet permisjon blant mødre har gått ned i perioden: I 2008 tok mødrene i gjennomsnitt i overkant av 19 uker ulønnet permisjon. I 2017 var gjennomsnittet 13 uker. Mødres gjennomsnittlige tid med lønnet permisjon har gått ned fra 43 uker i 2008 til 40,4 uker i 2017. Samtidig har fedrekvoten økt fra seks uker via 14 uker i 2013 og så ned til ti uker i årene 2014–2018.

Det er godt belegg for at fedres uttak i stor grad følger kvotens lengde. Rapporten viser at også blant dem som tar ut 80 prosent kompensasjon, er det en betydelig andel som tar ut ulønnet permisjon i forlengelsen av den lønnede, hele 23 prosent. Det er fremdeles en likestillingsutfordring at det i all hovedsak er kvinner som svekker sin tilknytning til arbeidslivet for å bøte på tidsklemma i familien. Men gitt at man ikke har rett til barnehageplass før fylte ett år, er det i beste fall svakt belegg for å presentere disse tallene i en kontekst om at flere kvinner velger å ta lange ubetalte permisjoner. For mens DNs vinkling kan bygge opp under at kvinner ønsker å være lenger hjemme, er det en vel så relevant konklusjon at dagens innretning der 100 prosent uttak klart lønner seg, fører til at flere velger 100 prosent i 46 uker etter fødsel og sper på med noen uker ulønnet permisjon for å få tidskabalen til å gå opp. En billig måte å avbøte dette på, er å gjøre det for eksempel like lønnsomt med 80 prosent uttak (og lengre tid) som med 100 prosent uttak. På den måten kan flere sikres viktige rettigheter som følger med foreldrepengene.


FLTs KRYSSORD MÅLENE

DIFFUSJON

MAT

TYSK SELSK.

GUDEFJES

Vinner av forrige nummers kryssord er: • Tore Ydse • 7650 Verdal

PARTI

OLME

EØSNASJON

VEKST

FOT

LENGSEL

VEIENE

KARAKTER

EGOMARKED I VEKST

RETNING

BEDUGGET

VIL FLT HA LØNNSART

TÆRET FRUKT GRISERI

BANDELEDER TELE

DUO

TOTALEN

SKJERMER

SEKS

RAGET

RART FERDEN

HVISLING

LIV

RETNING

KJØRETØY

NULL

FUGE

FOTTØY

USLE

LINE FØRST OG SIST

TANKE

SIFRENE

I ORDEN

VESEN

HVILE

POPULÆRT

PRØVE

GASS

AVDELING

VOKSER

METT

TEPPET

MØKK

MØTT PÅ NY

KRIGER

LOVSTRIDIG HEV

ASIATISKE

DEL

LIKE

RETNING

KARER

LAND

MIDTE

PEN OMTALE

AFR. BY

KAMPEN

ORDNE

ELV

BUKK

BOR I EU

BOKKUNDER

LEGET

RETNING

LYSKILDE

DYR

EN

BYRÅ

PARTI

BLODTYPE

OMRÅDE

INNSJØ

TONN

YTRET

LØP URT

PUR

LITT

FISK

FIN

PENGEPRIS

U

R

K

O

H E L E

U

F O L K E T

I

O

S T A

I

U I

P A R T

N N S T

E L D E S

I L L

N I

G

K

D

T

LIK URO

I

I

L

S E S

O D E N E N R Y

E N

D N A H

D N A L

M

N

E U R O

E K L E

Løsning i nr 1 - 2019

N

SPANIA

YTTRIUM SITRE

BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn:

S L

J

Postnr: Sted:

E I

N

E V I

G

B R E

Adresse:

E

S T A G A

A G E

I

L

D U K

O F R E

T E

T R O

E

N E B B E T E

S T R E S S

M A N N E N

BYRDE

T E R T E

S E L E N E

R E S T

TAK

E R

E T T

E D I

U L V E N

R E

R E A L E T H

500

A K E R S E L V A

T E T T E R E

S N A K K E

T

K A N O N B E F A L

M O N A R K

S P A R T E I

N G

E N E R G I

A G E N T E R T V

I

E R

E L E V

R A T

N

KLAR

KOLLE

HUNDEN

L E

RYKE LANGVARIG

RETNING

VEKT

P I

METALL

DAMP

KORT

S

PARTI

DYRET

ULEMPEN

RADIUS

TRIUMF

TALL

E-post:

E

P E N G E T R Æ R

Send løsningen sammen med denne kupongen til: FLT • Pb 8906, Youngstorget • 0028 Oslo Frist for innsending er 3. april 2019


TILLITSVALGTSEKSJONEN Denne siden er ment å motivere og å gi informasjon

Nytt fra regionene

– spesielt til våre tillitsvalgte. Vi setter pris på spørsmål og tips om saker du ønsker på disse sidene.

Redaksjonskomiteen (RK) består av FLTs kommunikasjonsrådgivere samt en fra hver avdeling. Dette for å fange opp det som rører seg i organisasjonen. Møteleder er: Marit Gabler De andre medlemmene er: Frode Ersfjord Astrid Sørvåg Anita Carlstad Tone P. Eriksen Rebecca Heggbrenna Florholmen

Send tips og henvendelser til postkasse@flt.no

Årsmøter i lokalavdelingene Innen 31. mars skal alle avdelinger ha avholdt årsmøte. Du vil finne informasjon om årsmøtedato og sted for din lokalavdeling på www.flt.no/aktivitetsoversikt. Grunnkurs for tillitsvalgte modul 1 og 2 Vi arrangerer også i år Grunnkurs modul 1 og 2 for nye tillitsvalgte, eller for tillitsvalgte som ikke tidligere har gått kurs. Grunnkurs modul 1 avholdes i tiden 23.-26. mai 2019: Det kreves ingen forkunnskaper for å melde seg på Grunnkurset, men det er en fordel å ha gått «Ny i FLT» Grunnkurs modul 2 avholdes i tiden 22.-25. august 2019: Kriteriet for å gå Grunnkurs modul 2, er at man har gått Grunnkurs modul 1 (Når du melder deg på modul 1 blir du automatisk påmeldt modul 2 i tillegg) Begge Grunnkursmoduler vil bli avholdt på Hurdalsjøen Hotell og Konferansesenter i Hurdal i Akershus. Påmeldingsfrist for begge moduler er 29. mars 2019 (for påmelding, se www.flt.no/ aktivitetsoversikt)

30

Region Vest

Gjennomført ververunde sammen med Fellesforbundet avdeling 25 i Stavanger og møtte flere potensielle medlemmer. Vi har avtale om å gjøre dette flere ganger, men også komme tilbake og ha infomøte med alle som vi kan organisere på noen av de store hotellene. En veldig stor takk til avdeling 25 i Fellesforbundet og Marek Bogucki som var med på å åpne dørene til dette. Deltatt på karrieredager på Høyskolen Kristiania med flere engasjerte elever. Invitert tilbake med stand på neste arrangement. Vært på bedriftsbesøk og møtt både engasjerte medlemmer og tillitsvalgte, også fått være med på noen bedriftsklubbers årsmøter. Regionrådgiver har lyttet til dem og presentert seg selv og gitt informasjon om hva forbundet kan bistå med. Regionrådgiver har vært med på 15-1 møter og bistått medlemmer der de har hatt behov.

Region Øst I februar avholdt regionen regionkonferanse med temaer som bruk av sosiale medier, GDPR og den nye designhåndboka. Neste regionsamling blir regionens årsmøte 3.-4. april i Askim med bl.a. praktisk rekruttering i felt på agendaen. Medlemmer og tillitsvalgte med familie er blitt invitert til LOfavør-kvelder lokalt. I mars starter vi opp et prøveprosjekt «Kaffetreff» en gang i måneden på Jessheim Storsenter. Vi fortsetter med bedriftsbesøk ut over våren og ta gjerne kontakt med regionrådgiver eller avdeling hvis dere vil ha besøk av oss.

Region Sør

Regionrådgiver bruker mye tid på møter og andre oppgaver i forskjellige bedrifter og med forskjellige avdelinger.

Region Nord

Regionrådgiver har vært på reise rundt i Nord Norge. Besøkt alle avdelinger, bortsett fra 4. Avdeling 061 Narvik har hatt årsmøte og fått valgt et nytt styre. Avdelingen har ikke vært særlig aktiv og dette var første årsmøte siden 2010. All ære til de som har tatt tak i avdelingen for å få opp aktiviteten og gi et bedre tilbud til medlemmene som tilhører denne avdelingen. 11. april skal det være årsmøte i avdeling 143 Alta. Det er også ei avdeling som har hatt veldig liten aktivitet i mange år. Det er noen aktive medlemmer som har sagt ja til å være med på å få opp aktiviteten. De trenger hjelp fra noen til og håper at flere av våre medlemmer i Alta regionen stiller opp og hjelper dem.

Trenger din avdeling bistand fra regionrådgiver? Ta kontakt med regionrådgiveren i din region ved å gå inn på https://flt.no/artikler/regioner-i-flt/ eller ved å trykke på «Regioner i FLT» i hovedmenyen på flt.no. Du finner også kontaktinformasjon på regionrådgiverne ved å gå inn på «Kontakt» i hovedmenyen.


Foto: Frode Ersfjord

Foto: Marit Gabler

Krav til FLTs etter- og videreutdanningsfond for 2018 Forbundet fakturerer i disse dager krav til FLTs etter- og videreutdanningsfond (EVU) for 2018. Som en del av tariffoppgjøret i 1992 og senere oppgjør, ble det opprettet en stipendordning til etter- og videreutdanning for medlemmer i FLT som er underlagt tariffavtale. Denne ordningen finansieres ved at bedriftene betaler inn et beløp per time per ansatt som er underlagt våre overenskomster. Satsen per time er regulert fra 01.04.2018 for de fleste av våre overenskomster • Medlemmer underlagt følgende avtaler betaler kr 1,10 per time (kr 2145,- per år for full stilling): • Arbeidsledere NHO • Arbeidsledere Glass og Fasadeforeningen • Arbeidsledere SAMFO Medlemmer underlagt følgende avtaler betaler 1,10 per time for januar-april 2018 ( kr 715,- per år for full stilling)

Rett på tråden Truls Instanes Riise

• OBOS med datterselskaper Medlemmer underlagt følgende avtaler betaler kr 1,10 per time for januar-mars 2018 og kr 1,20 per time for april-desember 2018 (kr 2291,25 per år full stilling):

Arbeidsleder Nordkyn Vekst AS, Kjøllefjord Leder avd. 094 Honningsvåg og 5. vara i forbundsstyret

• Tekniske funksjonærer NHO • Arbeidsledere NHO Byggfag • Arbeidsledere NHO Reiseliv • ASVL

Hvorfor ble du med i FLT? – Jeg har alltid vært fagorganisert og FLT er forbundet jeg hører hjemme i.

• Tekniske funksjonærer Glass og Fasadeforeningen

Hva er grunnen til at du ble tillitsvalgt?

• Tekniske funksjonærer SAMFO

– Jeg meldte meg frivillig da vi hadde valg for noen år siden.

Dette kravet skal ikke trekkes medlemmene i lønn eller innberettes som lønn. Dersom dere som tillitsvalgte/medlemmer får spørsmål fra arbeidsgivere om dette kravet ber vi om at de henvises til sin arbeidsgiverorganisasjon, eventuelt til FLTs økonomiavdeling.

Hva har du lært som tillitsvalgt?

Les mer om ordningen på flt.no/utdanning.

– Jeg har lært meg masse om lover og regler i arbeidslivet. Det har jeg hatt bruk for noen ganger i alle mine år som organisert. Hva er ditt beste rekrutteringstips? – Det bør legges vekt på sikkerheten ved å være organisert, vi har for eksempel mange gode forsikringsordninger. Som organisert får du muligheter til å ta ulike kurs for å få ny lærdom. Hvilken politisk sak brenner du for og hvorfor? – Tvangssammenslåinga av Troms og Finnmark. Dette er maktarroganse på høyt nivå fra Regjering og Storting! Hvordan kan FLT bli mer synlig? – FLT bør bruke media litt mer aktivt. Forbundet kan bli flinkere å profilere seg på seminarer, konferanser og kurs hvor det er representanter fra næringsliv, andre forbund og utdanningsinstitusjoner.

Følg oss i digitale kanaler • FLT nettside/flt.no • FLT Facebook: Søk @LedelseOgTeknikk • FLT APP: Last ned på Google Play eller AppStore. Søk FLT. • FLT Twitter: Søk @ledelseteknikk

Hva mener du er den viktigste tariffsaken og hvorfor? – Alle skal ha lik lønn for likt arbeid, og få slutt på sosial dumping. Hva liker du å gjøre på fritida? –  Jeg liker å være sammen med familie og venner, lage god mat og reise. I tillegg er jeg med i revylaget der jeg bor.

• FLT LinkedIn: Søk forbundets fulle navn

31


Antibiotikaresistens-gen på Svalbard

Foto: Tor Berglie

Kilde: www.forskning.no

Med riktig oppskrift slipper bakerne å jobbe om natta Nattarbeid er slitsomt – både for bakerens kropp og helse og bakeriets lønnsomhet. Tromsø Bakeri gikk til forskningen for å få hjelp til å slippe belastende nattarbeid. Når du kan nyte duften og den herlige smaken av nybakt brød til frokost, har bakerne jobbet i flere timer. For at de ferske brødene skal rekke å bli både bakt, hevet og stekt før frokost, må prosessen starte midt på natten. Det er både slitsomt for de ansatte i bakeriet – og dyrt for bedriften. Men ingen ønsker jo at kundene skal måtte spise gammelt brød. Det har Tromsø Bakeri og Nofima jobbet intenst for å finne svar på. – Vi går gjennom oppskriftene – resepten på fagspråket – for å finne den som skal gjøre at brødene kan langtidsheve over natta. Vi har prøvd og feilet, men nå begynner det å sitte. Vi har klart å løse utfordringene med prosessen og er i gang med langtidsheving, sier en fornøyd sjefsbaker Torbjørn Kristiansen.

Hvordan kan bakterier med et gen som alle frykter, ha havnet i jord med permafrost i Kongsfjorden på Svalbard bare få år etter den første pasienten ble syk i India? Et viktig gen som er koblet til resistens mot siste generasjon av antibiotika, karbapenemer, er nå påvist i jordprøver i Kongsfjorden på Svalbard i 2013. Dette genet ble oppdaget i januar 2008 hos en pasient på Ørebro sykehus i Sverige. Pasienten var av indisk opprinnelse og kom fra et sykehusopphold i Punjab. Det viste seg at bakterier med dette resistensgenet hadde sin opprinnelse i sykehus i Mumbai, men genet fikk likevel navnet «New Dehli Metallo-betalaktamase» eller bla-NDM-1 I ettertid har det spredt seg til de fleste land, særlig med amerikanere og europeer som flyr til India for billige operasjoner, såkalte medisinske turister. Det er forbundet svært høy dødelighet med å få infeksjoner med bakterier som har dette antibiotikaresistens-genet. I 2010 fant man den første pasienten i Norge med en infeksjon med dette genet. Han hadde i 2009 blitt operert i India og hadde fått en kronisk infeksjon som det var vanskelig å kurere. I dag er det funnet 75-80 tilfeller i Norge. Et noe spesielt funn i prøvene fra Kongsfjorden var at de også fant et gen (pncA) som gjør at tuberkulosebakterien Mycobacterium tuberculosis blir resistent mot medikament som brukes i behandling av pasienter med komplisert tuberkulose. Verdens helseorganisasjon har definert dette medikamentet, pyrazinamid, som kritisk viktig i behandling av pasienter. Det ble også funnet store mengder av gener som kan gjøre at andre antibiotikagrupper blir virkningsløse. Men hvordan kan bakterier med et gen som alle frykter havne i jord med permafrost i Kongsfjorden på Svalbard, bare få år etter den første pasienten ble syk i India?

Kort fortalt: Brøddeigen skal lages dagen før og langtidsheves over natta. Ferske brød stekes neste morgen – uten at alle bakerne har jobbet natt.

Og hvorfor finner vi resistensgener mot de viktigste antibiotikagruppene, samt gener som muliggjør sammenkobling og overføring til andre bakterier i jord langt borte fra sykehus og antibiotikabruk?

– Det er en hard belastning å jobbe natt. Og det er dobbelt så dyrt å ha folk gående på natta. Det skal holde med én nå framover – og på sikt skal alle jobbe dagtid, sier Kristiansen.

«Skiftarbeid» hos drektige sauer ga mindre lam

For at brøddeigen ikke skal heve på en times tid, slik enhver hjemmebaker er vant med, er det mange faktorer som skal tilpasses. Det bakerne gjør er å bremse enzymaktiviteten i deigen ved å senke pHverdien. Det fordrer riktig blanding, riktig temperatur og andre forhold.

Sauer som fikk forstyrret døgnrytmen, fikk lam som var nesten en halv kilo lettere. Studien tyder på at skiftarbeid hos gravide selv tidlig i svangerskapet kan påvirke fosterveksten. – Overførbarhet til mennesker er mulig, sier norsk forsker. Studien kan ha en viss overføringsverdi til mennesker. Den tyder på at skiftarbeid hos gravide kan påvirke fosterveksten, mener forskerne bak studien. De mener derfor at funnene bør legge føringer på regler for skiftarbeid blant gravide. – Resultater fra eksperimentelle studier på dyr er ikke direkte overførbare til mennesker. Men de gir oss en viktig pekepinn på hvilke mekanismer som kan ligge til grunn, sier førsteamanuensis Jelena Mrdalj ved Institutt for biologisk og medisinsk psykolog ved UiB.

Foto: Tor Berglie

32

Foto: Tor Berglie


Hjelp til egentrening fikk flere ansatte i form

Derfor lytter ikke sjefen til andres råd

Dårlig trente ansatte hos Posten og Bring ble motivert til et aktivt liv etter at de fikk støtte til egentrening. Tiltaket fikk ikke sykefraværet ned.

En smart leder ansetter folk som er flinkere enn seg selv. Da er det dumt å ikke involvere og høre på dem. Likevel tar ledere beslut-ninger uten å lytte til råd og innspill.

Cathrine Pedersen ved Norges idrettshøgskole målte kondisen hos medarbeidere i selskapene, og ble overrasket over hvor dårlig det sto til. – Dette er folk som gjerne går 20 000 skritt daglig, og som har fysisk krevende jobber, men de fleste lå under nivået for fysisk form som helsemyndighetene anbefaler.

dagsvondter, psykosomatiske plager, som jo gjerne henger sammen med sykefravær. Både den økte aktiviteten og at deltakerne opplevde støtte fra de andre kollegaene underveis, virket positivt inn på disse plagene. Pedersen mener at flere bedrifter må starte lignende prosjekter som det Posten og Bring satte i gang, for hjelp til egentrening er et viktig tiltak for folkehelsen.

Alle fikk kartlagt kondisjon, blodtrykk, kolestero, livvidde, og spørsmål om helse og livsstil. De fikk lære om fysisk aktiviteter. Det viktigste budskapet var kanskje hvor lite trening som skal til for å bedre helsa betydelig. Det å gå fort opp en bakke er intervalltrening så god som noen, og at trening må tilpasses den formen man er i. De fikk bestemme hvordan og hvor mye de ville trene. Deltakere opplevde støtte, mestring, og fikk gjøre egne valg.

Studentene ble så tildelt lederroller der maktposisjonen enten var trygg og stabil, eller den var utrygg og kunne mistes hvis de gjorde dårlige beslutninger. Så fikk de opp det samme bildet, og fikk så et råd fra en som hadde gjort oppgaven før. – Ledere i en truet maktposisjon, lyttet mindre til råd enn de som hadde en stabil maktposisjon, forteller Seljeseth. I det første eksperimentet fikk de bare vite at rådet kom fra en som hadde gjordt oppgaven tidligere, ikke om det var en ekspert. Kanskje ledere som opplever posi-sjonen sin truet, blir mer kritiske til hvem de får rådene fra?

Deltakerne møttes og fikk luftet hvordan det gikk. Noen ville ha tips til øvelser for styrke, kondisjon og intervalltrening, og råd om mat og drikke etter trening. Tiltaket viste at det nytter å støtte medarbeidere til å bli mer aktive på egen hånd.

For å undersøke dette, gjorde Seljeseth et nytt eksperiment. Nå fikk de en indikasjon på kvaliteten i rådene. Noen fikk vite at rådene fra en av de fremste ekspertene på feltet, mens andre fikk råd fra en som var gjennomsnittlig god.

Ved oppstart lå 70 prosent av deltakerne godt under anbefalt nivå fra norske helsemyndigheter, som er fem halvtimer fysisk aktivitet med moderat til høy intensitet hver uke. Ett år senere var denne gruppa redusert til 47 prosent.

Lederne som hadde en stabil maktposisjon, lyttet mer til eksperter enn ikke-eksperter. Men ledere med en utrygg maktposisjon lyttet like lite til rådene, enten de kom fra en ekspert eller en ikke-ekspert.

Tiltaket for de 202 deltakerne førte ikke til lavere sykefravær, men disse hadde heller ikke særlig høyt sykefravær fra før. – Vi klarte ikke å få med de medarbeiderne som hadde høyt sykefravær. Men tiltaket hadde effekt på hverFoto:iStock

enn én meter innen 2100. «Havnivået kan stige dobbelt så mye som tidligere antatt», skrev NRK i en artikkel. Tidsskriftet Nature publiserer en studie som kaster et nytt blikk på den samme mekanismen. Og som legger anslagene betydelig lavere. For mange av oss kan det høres forvirrende ut. For klimaforskerne er det et nytt lite steg på veien. Ingen enkeltstudie kan slå fast hva som er fasiten. – Men vi har vist at isklippenes ustabilitet ikke ser ut til å være en viktig mekanisme for å beregne tidligere havnivåendringer. Fotoillustrasjon: Tor Berglie

Psykolog Ingvild M. Seljeseth ville finne ut hvorfor dette er vanskelig for noen. 200 studenter fikk et bildet av et glass fylt med erter, og skulle anslå hvor mange det var.

Demper frykten for ekstrem havnivåstigning Men den avblåses ikke. Dette er ikke siste ord.

Forskere jobber kontinuerlig for å gjøre klimamodeller bedre. I 201 advarte forskere om en mulig stigning på 15 meter fram mot 2500. Antarktis alene ville bidra med mer

Og derigjennom mener han at det ikke var hold i bølgene fra noen år tilbake. Der vi måtte ta høyde for en drøy meter innen 2100 og 15 meter innen 2500 fra bare Antarktis. Helge Drange sier til forskning.no at de fleste klimaforskere mener det er lite trolig at havet stiger med mer enn én meter per århundre. Totalt. Edwards og kollegaene tror halvmeteren er maksimum av hva Antarktis alene kan føre til i 2100. Og sannsynligvis mindre.

Ledere som står i fare for å miste makt-posisjonen sin, blir naturlig nok stresset i situasjonen, og føler posisjonen sin truet. De kan da fastholde sin beslutning selv om de får kvalifiserte råd om å endre kurs. Men det kan også være en annen årsak til at de ikke lytter. – Den utrygge leder vil kunne tenke at han fremstår som mindre kompetent enn rådgiveren, antyder Seljeseth. – Det å høre på råd oppleves som en sosial kostnad der han fremstår som inkompetent, usikker og kanskje også vinglete. For å undersøke dette, satte forskerne opp et tredje eksperiment. I stedet for å beregne hvor mange erter det var i et glass, skulle deltakerne i lederrollene komme med anslag på forventet kursutvikling i aksjemarkedet. Hvis det er slik at truede ledere ikke lytter til råd fordi de er redde for å fremstå som mindre kompetent enn rådgiveren, så vil den sosiale kostnaden kunne fjernes om de får råd fra intelligente maskiner i stedet for fra mennesker. Resultatene fra det tredje eksperimentet støtter opp om dette. – De truede lederne lyttet mer til et råd når det kom fra data-algoritmer enn hvis det samme rådet kom fra et menneske, sier hun. Når ledere opplever at de sitter trygt, er de mer villige til å lytte til råd enn når de føler at posisjonen sin truet. – Paradokset er at de ledere som vil ha mest å vinne på å lytte til råd, er mindre villige til det, konkluderer hun.

33


Alle skader skal meldes til 02300 Ringer du fra utlandet er skadetelefonen +47 80080281. Alle tyveri- eller brann­skader skal også meldes politiet. Spørsmål sendes på e-post til Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise magne.gundersen@sparebank1.no, eller skriv til: Kontakt SOS International: +45 70 10 50 50 (faks +45 70 10 50 56) Sparebank 1 Gruppen, v/Magne Gundersen Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Postboks 778 Sentrum, 0106 Tekst Oslo. og foto: TERJE HANSTEEN Veihjelp via bilforsikringen: +47 33 13 80 80 (direkte til Falck)

Utleie av rom Vi skal leie ut et møblert rom til en student. Hva er dekket av innboforsikringen? Når du leier eller låner ut boligen og du samtidig bor i den, gjelder LOfavør Innboforsikringen i inntil 1 år for de samme skadene du selv ville vært dekket av, med noen unntak.

Foto: Tor Berglie

Skadeverk/hærverk eller tyveri av dine eiendeler dekkes ikke når du gir noen lovlig adgang til boligen din. Dette er derfor en risiko du tar når du leier ut. Tyveri fra låste rom vil imidlertid være dekket. Jeg kan også nevne at ved utleie gjennom Airbnb, dekker de skadeverk gjennom sin vertsgaranti. Leietaker må ha en egen innboforsikring for sine eiendeler.

Mobilskade Er dekningen for skader på mobil i innboforsikringen like bra som SWAP hos Telenor? Jeg har ikke full oversikt over hva Telenor sin forsikring dekker, så dette må du sammenligne selv. Men dekningen i LOfavør innboforsikring er veldig god når det gjelder mobiltelefon.

I tillegg til de normale skadene som skyldes brann, vann og tyveri fra boligen har du også en kaskodekning (uhellsdekning) i innboforsikringen. Det vil si at du også er dekket for tilfeldig og plutselig fysisk skade på for eksempel mobilen.

gen, men ikke utenfor Norden. Egenandelen er kr. 1 000. Forsikringen dekker ikke hvis du mister eller glemmer telefonen, slik at den blir borte for deg. Magne Gundersen

Typiske uhell med mobilen som er dekket er hvis den blir revet ned, går i bakken eller lignende. Denne dekningen gjelder også utenfor boli-

Bil og ungdom

MC i utlandet Jeg skal til spania og vil leie motorsykkel. Blir en eventuelt skade på denne likestilt med leiebil?

Magne Gundersen

Nei, dessverre. Reiseforsikringen dekker kun egenandel ved skade på leiebil, og ikke MC. Magne Gundersen

Kan forsikringen av bilen min stå i navnet til foreldrene mine? Hvis den skal stå i mitt navn blir det dyrere fordi jeg er ung og ikke har bonus.’ Nei, dette kan du ikke gjøre. Når du er eier og hovedbruker, må forsikringen stå i ditt navn. Da sikrer du deg samtidig at det er du som tjener opp bonus for hvert år du kjører skadefritt.

Foto: Tor Berglie

Med LOfavør bilforsikring får du en meget rask bonusopptjening. Bonusen starter på 40 prosent og ved skade er bonustapet på maksimalt 10 prosent. Magne Gundersen

34


MED DIN STØTTE ER DET FAKTISK MULIG

Det finnes to muligheter for å redusere antallet miner og klasebomber i verden. Vi kan la uskyldige mennesker finne dem. Eller vi kan fjerne minene før det skjer en grusom ulykke. Som Folkehjelper støtter du Norsk Folkehjelps arbeid verden over. Ditt månedlige bidrag vil blant annet utdanne lokalt ansatte mineryddere. Slik får folk i Laos muligheten til selv å fjerne de livsfarlige bombene. Din støtte vil redde liv. Bli med oss i kampen for en minefri verden!

STØTT OSS FAST – BLI FOLKEHJELPER OG GI 200 KR I MÅNEDEN. Foto: Hallvard Bræin

Se www.folkehjelper.no eller send sms: FH til 2262


Avsender: FLT • Pb. 8906 Youngstorget • 0028 Oslo

Foto: Tor Berglie

Nr 2-2019

Vår Våren eller foråret er en av de tradisjonelle fire årstidene, og består av månedene mars, april og mai. Den astronomiske våren varer fra vårjevndøgn til sommersolverv. Innen meteorologien defineres våren gjerne som den perioden da normal døgnmiddeltemperatur for det aktuelle stedet er mellom 0 og 10 °C og stigende. I artikkelen om årstid er oppgitt når våren etter dette begynner en del steder i landet.

natt er like lange, og skyldes at jordens akse står vinkelrett på en tenkt linje trukket mellom solen og ekvator. Vårjevndøgn eller jamvår faller på 20. (i Norge frem til og med 2047) eller 21. mars og høstjevndøgn på 22. eller 23. september.

Tradisjonelt er våren positivt ladet. Våren er et symbol for barndom, for å våkne opp av dvalen og for oppblomstring.

Tidspunktene for jevndøgnene er ikke faste, men faller omtrent seks timer senere hvert år, og beløper seg til en hel dag hvert fjerde år. De nullstilles av skuddårene. Den gregorianske kalenderen er konstruert for å følge årstidene så nøyaktig som det er praktisk, som er ganske godt, men ikke helt perfekt.

Jevndøgn inntreffer de to dagene i året da dag og

21. mars kalles «det offisielle vårjevndøgn». Det er

denne datoen som er utgangspunkt for når påsken kommer i ulike år: Første påskedag er første søndag etter første sykliske fullmåne på eller etter 21. mars. Det er imidlertid ikke den virkelige månens bevegelse som bestemmer påskedagen, men en tenkt middelmåne som beveger seg med jevn hastighet og ikke har noe uregelmessig bevegelsesforløp som den virkelige (reelle eller astronomiske) månen er kjent for.

Profile for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og Teknikk nr 2 - 2019  

Medlemsmagasin for Forbundet for Ledelse og Teknikk

Ledelse og Teknikk nr 2 - 2019  

Medlemsmagasin for Forbundet for Ledelse og Teknikk