Issuu on Google+

Norsk

Tollblad

04/2012 04 4/20012 M Medlemsblad edlemsblaad for for Nor Norsk rsk TTollerforbund ollerfforbund

Hva har du gjort i sommer? sside idee 4-5


Norsk Tollerforbund

I hytt(e) og pine Vi tollere ”mesker” oss på strandperlene langs kysten, melder tv2. no. Det skal vi være glade for.

red.anm

Med fete typer og negative adjektiver brakte tv2.no frem denne saken om at feriehjemmene brukes av tollansatte, mens kommuner og private festeeiere gjerne hadde sett at de kunne legge sine hender på beliggenhetene. For hvem vil vel ikke ha tilgang til en hytte i strandsonen? Misunnelsen er som regel en stor drivkraft, og at andre har lyst til å bruke tomtene de 14 nedlagte tollstasjonene ligger på er forståelig. Men nå har det seg faktisk slik at det er ikke almennheten som eier byggene - det er tollvesenet. Og etaten har valgt å tilby bruk av dem som feriehjem for sine ansatte, akkurat som andre etater har gjort med bygningsmasse de ikke lenger bruker operativt i nevneverdig grad. Reportasjen benytter spalteplass til å harselere med hva som var den opprinnelige bruken, festeprisen på fem kroner et enkelt sted, og ”alle” har vært med på å anskaffe bygningene en gang i og med at de er betalt av Staten en gang for lenge siden. Vi kunne gjerne begitt oss inn på å polemisere innholdet i denne saken, men ser egentlig ikke behovet for det. Hyttene er regulert gjennom statsbudsjettet av 1959 - til bruk som feriehjem for toll- og avgiftsetatens ansatte. Og tollvesenet vil heldigvis fortsatt bruke dem til det. Dermed er dette en ikke-sak. At andre fortsatt har lyst på eiendommene kan vi forstå, men man kan ikke få alt man har lyst på. Jeg vil også tro at allemannsretten gjelder like godt ved våre ferieboliger som for de 442.769 andre hyttene og feriehusene som ligger spredt rundt omkring i landet, så vi ødelegger heller ikke for noens adkomst eller frie ferdsel. At ikke ”alle” kan bo i nettopp de 14 gamle tollstasjonene tror jeg allmenheten kan leve godt med. Det som er urovekkende er hva enkelte mener om at vi som statsansatte skal ha tilgang til goder. Et gode er positivt ladet, og er noe en arbeidsgiver kan og bør kunne tilby sin ansatte. Dette er med på å skape trivsel og å gjøre arbeidsplassen attraktiv for rekruttering. Skal statsansatte bli tilbudt et gode, vil det alltid være betalt av ”folket”, gjennom statsbudsjettet, så bruker man det som motargument påstår man samtidig av vi ikke skal ha anledning til å motta goder i staten. Det er en begrensning vi stiller oss sterkt imot. Lønna vår betales i så måte også av ”folket”, det betyr ikke at alle skal få tilgang til lommeboka mi for det! Det er begrenset hva man som statsansatt kan få av goder, sett i forhold til i det private. Nettopp fordi vi forvalter penger fra det offentlige - alles penger. Derfor er det gledelig å kunne melde at disse feriehjemmene koster samfunet lite. Vi holder dem vedlike med dugnadsarbeid av ansatte, og leien dekker det meste av driftsutgiftene. I tillegg brukes de ansattes egne velferdspenger til å holde feriehjemmene ved like. Dermed kan vi holde fanen høyt og ”meske oss” med god samvittighet. Så får tv2 anskaffe seg sine egne hytter til sine ansatte.

Steinar MK K side 2 Norsk Tollblad

nr. 4-2012

INNHOLD

UTGIVELSE NR 4/2012

Reportasjer

Hva gjør vi i ferien? H

side 4-5

Vi invitererer medlemmene til å fortelle om hva de har gjort i ferien V

Beiløp i Brüssel B

side 10-11

Tollere T o konkurrerer i gateløp i Belgia

Hvorfor driver vi med tillitsvalgtopplæring H

side 12-14

Et innblikk i hva man oppnår med kursing i NT E

Polsk Ping Pong P

side 16-17

Norske tollere deltok i ”toll-EM” i Polen N

Velferdens vaktbikkje V

side 21

Bladet som feirer 100 år i år B

Rekordhøy yrkesdeltakekse R

4-5

side 23

Eldre arbeidstakere står lenger i jobben E

Meninger

Red.Anm R

side 2

Redaktørens blikk på verden R

Kronikk K

side 3

Forbundslederen har ordet F

Eksempelets makt E

side 18-19

Leserbrev L e fra Børre Berg

8-9

Faste Spalter

Min Forening M

side 8-9

Temarapport T e fra Oslo og Akershus Tollerforening

Under Lupen U

side 6-7

Refleksjoner fra forbundskontoret R

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

10-11

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT) Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S) Forbundsleder: Fredrik Støtvig fredrik.stotvig@toll.no Telefon: 22 86 03 18 Mobil: 95 13 04 25

Kasserer: Hans Helge Fredriksen hans.helge.fredriksen@toll.no Telefon: 69 36 22 10 Mobil: 92 06 37 34

Redaktør: Steinar Myhre Knutsen tollblad@online.no Telefon: 90 59 16 18

Politisk Rådgiver: Stein Borvik stein.borvik@toll.no Telefon: 22 86 03 17

1. nestleder Jon Thesen jon.thesen@toll.no Telefon: 22 86 03 19 Mobil: 99 52 13 30

Opplag: 2250 Postadresse: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 Dep. 0032 OSLO

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Hjemmesider: www.norsktollerforbund.no www.facebook.com/norsktollerforbund

Trykkeri: Møklegaards Trykkeri AS 1601 Fredrikstad www.moklegaard.no Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2012 Redaksjonen avsluttet: 19. august 2012 Frist for innsendelse av artikler til neste nummer: 26. september 2012 eller etter avtale med redaktør


www.norsktollerforbund.no

Kan vi også lære noe? I

skrivende stund er det kun få dager siden 22. juli kommisjonen la frem sin nedslående rapport om de involverte myndighetsorganers innsats på den mørkeste dagen i norsk etterkrigshistorie. Mitt klare førsteinntrykk er en usminket, ærlig og for mange en ganske så brutal rapport. Media har allerede startet heksejakten og forlangt at hoder må rulle. Det stilles krav om at noen skal ta ansvaret for at så mye gikk galt den skjebnesvangre dagen 22. juli 2011.

J

eg skal ikke her ta stilling til hvem som bør forlate sin post på bakgrunn av funnene i rapporten, eller om avganger som skjedde kort tid etter at rapporten ble offentliggjort var riktige. Jeg er mer opptatt av at man lærer av de feil som åpenbart ble begått. Det er et tragisk faktum at langt flere liv kunne vært spart om beredskapen hadde fungert som den skulle. Samtidig må vi ikke glemme at de aller fleste gjorde det som stod i deres makt i en svært dramatisk og uoversiktlig situasjon. Det er lettere for alle å se hva som burde vært gjort annerledes når vi nå sitter med fasiten i hånden.

dette må fremmes som forslag til Finansdepartementet som et ekstraordinært tiltak. Jeg forventer at slike beslutninger tas og at penger følger med. Det vil være helt urimelig av Regjeringen å sende regningen nedover i systemet.

A

vslutningsvis vil jeg gjenta meg selv. Tollvesenet er en naturlig medhjelper overfor politimyndighetene i håndhevelsen av terrorbekjempelse og samfunnssikkerhet generelt. Vi er i realiteten den eneste myndighetsutøveren på grensen og har ansvaret for kontroll av all import og eksport av varer. Vi stilles stadig overfor nye utfordringer og ser at nye varer som medfører en trussel mot liv, helse og miljø er økende. Regjeringen har derfor en mulighet nå til å styrke dette arbeidet gjennom økte bevilgninger. I fjor fikk politi, PST og forsvar økte rammer i tilknytning til beredskap og samfunnssikkerhet, mens tollvesenet fikk et reelt kutt.

O

m rapporten konkluderer med noe, er det at vi ikke må være ansvarspulveriserende når det gjelder å sette i verk tiltak som ivaretar ommisjonens forslag til tiltak når det gjelder samfunnssikkerheten. Da må også tollvesenet bli samhandling, koordinasjon og kommunika- gjenstand for økte bevilgninger og en oppgradesjon internt og mellom ulike etater må gjen- ring av IT-, kontrollsystemer og bemanning. nomgås grundig. Det kommer frem av rapporten et ansvaret ligat forsvar og tollvesen ikke ble informert om at det ger i regjeble besluttet å innføre skjerpet grensekontroll, noe ring og som først ble effektuert to til tre timer etter at bomd e p a r t e m e n t , ben smalt i regjeringskvartalet. Jeg vil igjen undermens vi skal streke at det ikke er tollvesenets oppgave å stenge grensen på jakt etter eventuelle gjerningsmenn, gjøre vårt for å men har tollvesenet i dag klare prosedyrer på hvor- følge opp at vi dan slike og lignende hendelser skal håndteres? er så gode som Kunne tollvesenet med sin tilstedeværelse på gren- vi kan være.

K

D

sen bistått politiet? Og ikke minst er sikkerheten for tjenestemennene god nok på grensen?

D

ette er spørsmål vi som etat må stille oss. Vi må ha gode prosedyrer og kanskje disse bør være enda bedre koordinert opp i mot de regelverkseierne vi opptrer på vegne av? Samtidig forventer jeg at regjeringen også har tollvesenet i tankene når det skal iverksettes nødvendige tiltak som bedrer sikkerheten for statens tjenestemenn, og tiltak som hever beredskapen og tryggheten i samfunnet. Et viktig tiltak for å bedre beredskapen er at også tollvesenet må på nødnettet så snart som mulig. Norsk Tollerforbund har tidligere sendt brev til Toll- og avgiftsdirektoratet og bedt om at

Fredrik Støtvig side 3 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

HVOOR DRAR VI OGG HVEM M VANT DEET FINE VÆRET? Sommer og ferietid er et høydepunkt i året for de fleste av oss. 3- 5 uker med fri, sosialt samvær, reise, opplevelser og forhåpentligvis fint vær. Hva velger vi statsansatte å bruke disse ukene på? Blir det en tur til utlandet med solgaranti, er vi aktive og nysgjerrig på opplevelser eller liker vi rett og slett å ta livet med ro på hytta eller hjemme? tekst: Karin Tanderø Schaug og Steinar Myhre Knutsen

Hva hver enkelt har gjort på ferie kan fort bli en inspirasjon for andre. Derfor vil vi gjerne at DU deler med oss dine opplevelser fra i sommer.

Del på FACEBOOK På disse sidene setter vi på trykk noen få bilder og inntrykk fra tre av våre medlemmer, men vi vil at flere henger seg på ”ferie-karusellen”. I NTs gruppe på Facebook finner du et innlegg med disse bildene, og vi vil at du fortsetter tråden og poster dine egne feriebilder, med en kort kommentar til hvordan ferien din har vært. Selvsagt blir det premier av sånt. Hovedpremien er et betalt opphold på Bardøla hotell, med halvpensjon for to personer.

Blir deltakelsen stor nok, trekker vi ut en ny premie for hvert tiende bilde som legges ut på tråden! Og det er lov å delta med flere bilder! For å delta må du være medlem av Facebook-gruppen Norsktollerforbund, noe som over 1/3 av medlemsmassen vår allerede er. Om du av en eller annen grunn ikke er medlem så kan du sende bilder og tekst til Norsk Tollblads redaksjon på følgende adresse: tollblad@online.no - merk eposten med FERIEKARUSELLEN, og du vil likevel delta i konkurransen.

Pål Otto Sørensen

Raggnarr Dahl

Sommeren e 2012 2 har vær ært r veldig innholdsrik med familieforøkelse på selveste St.Han ns, s slektstre t ff i Steigen, ferdigstillelse av diverse uteprosjekte er og kval va itetstid sammen med venner og familie. År Årets ets so somm mmer har stort sett e vært til t brakt i nord og det fine væ ærett og og de d go gode de temperatu tu urene kan man skrive en svært tynn bok om, m men det finnes mye merr enn god o t vær å tenkke på. å Det har vært en en go god d inve inve nveste ste terrin ring av ferietid d å brukke den på å famili ill e og venner. Har også g hatt gleden gs en n av å være op ppne p vnt ntt so s m refe f ree lliias fe aso so son on o offi f ce ffi cer er i for forbin bindel bin delse del de se e med d Tr Troms oms omsø msø ms IL sin sine e kval kval ka kampe mpe per till Eur per pe E ropa Eu opa op a leagu lea le ag agu gue i fo gu fot otba tba allll,l, hv h orr man m er ma er ve ert og guide gui d i egen de g by ge by og o sø ørge ge g er ffor or at at dom dommer om mmer mere, e d e, dom o mer me e vei veiled ve leder leder led er og g ka kam mp p-insspek ekkttør ør få får et så så godt og g in i nholds nho hollds d rik rik ri i to opph pphold pp pph d som mulilig(g g(g (god (g od tre od tre en nin ing till To titil Tolle ercu rcc p 2013 rcup 3). ) Sis Si te fer fe erieuke ieu euke ke ble ble ku kurse rse rse en satt a mo at mott Holmesttran rand d og herr ha h r vi h hatt a kj att kjemp mp pefint vær ærr, sså å ssomm omm omm me ere re en 2012 0 ha harr for for min de dell værtt bra. vær Det et ha harr vært vært en e vå v t og g kald l somme mmer mer med d mye my grråvæ å r. åv r Eneste Ene En neste n te po te p si-tive e er e at det ikke e har h vær ærtt snø, skkjønt dett had adde ad de e vi jo o 28. 28 ma maii – en en tid ma mange nge an nser so som m somm mmer… e er… Var som en ko kolle lle ega sa sa for orr å væ vvær ære hyggel hyg ge ig: ”S gel ”Syne yness du har ha fåt å t litt i farge rg jeg”, hvor jeg je ba bare re e som o sa om sant ntt var va måtte måt te rep replis isere er at ”Ja,, dett må i så å fal a l være æ rust”. Syne y ess det e b bes esskr kri r ver sommer som mervær været e gan ganske ske så go g dt, me men n som som ord ordtak tak a et sie ak er ”Fin nnes nes es ikkke e dårrlig ig vvæ ær, bar are e dårl årlige ige e kl klær! ær!”

side 4 Norsk Tollblad

nr. 4-2012

I somm m er har je eg gjor o t litt litt fo forsk rsk skkjjel je e lig i . Jeg e sta ta arte r t somm rt somm mm merf errrferi erien er en med en d en n ukke uke ke i Fin Finlan land and d, hvo vor jeg je eg g rep repres pres re esent es esent e tert erte rte e Norg orge rge u unde nd nde d rE Euro uropam uro pamesters amest e ers erskka kkaa pet p pe et i B Bencchr Ben hrest Shoo ot n , pres oting ot resisj isjon nssskytin ing g med rifl rifle. e Littt variab variable resultat sul tater, er, me men en en indi indi ndivid vid duel ue l 4.-p 4.-plas lasss ssom om bes beste te res result ultat at e err je eg fo eg fornø rnøyd yd d med.. Jeg med Jeg e har og o så bessøkt fa famil mi ien i Trø Trrø ønde delag, samt delag de mt ha hatt tt no oen n deil eilige ige dager dag er på hyt ytta yt ta på å Opp O pdal d l, med sne dal snekri k ing kring g av red r ska sk psb psbod od o d. Me M st min minne ikt va ner ar imid imid midler lertid forr ler fo orri rrige ge e uke ukess sykk ykkelt e ur på Har elt ardan danger dan gervid ger ervid vii da, da hvvor jeg sy sykle klett rall kle rall allarv ar eie arv eien n fra fra a Hau H gas g tøl tit l Flåm Flåm åm sa samme mme m n med med min i br bror or og m søste min sø øste s er. st r. Det D va varr en en fant fant ntast astisk ast isk op opple plevel ple velse, vel se me med d utro ro olig l va akke kk r natu natur. r. Vær Væ ærre ett i so omm merr har ar væ vært rt vel veldig dig ve v ksl s end nde. e Det ha e. harr vært vært ”m ”mytj ytjii vær” ytj vær” ær”,, som om vi sier e i Trøn ndelag. del de elag el ag. a g. Al g A t fra kal kaldt dt vær væ me med ed øsen øsende sen e de reg regnvæ nvær, nvæ r, til va var a mt og g go god dt med ed str s åle ål nde nde e so ol. Jeg ha harr ette ette tterr hver hver vertt blit litt itt sså å gamm gamm ammel el at je je ha jeg har slu lut utttet u t å se ep på å værrett og og vær v mel væ meldin dingen din gen,, og gen og sser er hel heller ler er på kalend kal ka enderen n ;;-)


www.norsktollerforbund.no

Frode Kulseth

Årets sommer ble innledet med dagsturer i båt på øya, med vær av ymse slag. Vær er viktig. Sikkert og visst må man forberede seg når solhungeren blir stor og man vil garantere seg for solrike sommerdager. Derfor, med gode anbefalinger og etter noe planlegging før jul, satte vi kurs mot Nerja, en vakker liten by på solkysten. Der ble det 14 innholdsrike dager med barna, familie, venner, sol og bading. Helgen etter gikk turen til Trysil og slektstreff med 140 deltagere. På tross av øsende pøsregn ble det en minnerik helg og nye bekjentskaper ble stiftet. Så kom om de det et jjaggu ag noen kjempefine dager medio august også, der vi fikk vært utpå i nydelig vær. ag

Steinar Myhre Knutsen

Åre Å r tts re s fe ffer erie e ie h ha har ar vvæ ar ærrtt en n pe per p erfe e fe er fek fekt ekkt kom e om omb mb bina ina na nasjo asjon sjo on med ed sol so ol,, bad ol adi ding d ng, g go g de e venner ve ven e ne en ner n er is er isped ped pe edd litt ittt kku ultu ultu lturhi tu urh rhi hiist h storisk ssto tto oris rissk p påfy åfyll. åfy å fy yll Ty yll Tyr yrk rki rkia rki ka h har ar b ar blitt bl bli liitttt en en sik sikker ikkkker ke er slla a-g i vår ger å fa f milie, og g vå vårt rtt and n re besøk i dettte solsikre nd e og og hist i orierike ke landet ga ytter e lig gere e me mersmak. Sa mer S mme en m me ed god o e venn ve er tilbra r kkte e v mestep vi e art arten en av tiid den i full full av avsla slappe ppett modu odus lang lang gs bas basseng g og g s and str and.. For o en his histo to orie orie einte nteres resser ser e t som som me eg e g, skad kadet et det ikke ikke at a den antikk ant ikke e stor torbye byen n Efesos, fes esos og ruinene e ett e err et et av ve verd ver dens syv den syv y und u erer ver e ker e lå ba bare re en litten dro rosje sj tur sje ur fr fra a hote otelle lle et. t Været Vær et her hj hjemm jemm emme e har ell el ers ik ikke ke vær værtt noe noe å skry skry kryte te av a des esver verre, ver re, sellv om om den den nye n grriliillle en n må sie es å ha a bl b itt go godt dtt inn innkjø kjørt lik kjørt likeve ev l! eve

side 5 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Hvorfor er lønnsnivået i Modellen sier at konkurranseutsatt sektor forhandler først. Enkelt forklart er konkurranseutsatt sektor den delen av industrien som selger varer og tjenester i Norge i konkurranse med importerte varer, eller på det internasjonale markedet. Denne delen av industrien vet hvor mye lønnsøkning de har råd til å ta ut, uten at det vil påvirke varens pris, slik at de ikke får solgt sine varer i konkurranse med utenlandske konkurrenter. Det frontfaget fremforhandler i sine tariffoppgjør, setter den økonomiske rammen for de andre sektorene. Denne modellen har vi forhandlet etter helt siden Odd Aukrust lanserte den i 1966, og er av mange økonomer gitt æren for den norske suksessen med økt kjøpekraft og stabil økonomi, år etter år.

På bakgrunn av statistikk som viste at våre medlemmer hadde en dårligere lønnsutvikling enn sammenliknbare grupper, gikk Norsk Tollerforbund (NT) i 2010 ut og krevde en bedre lønnsutvikling for våre medlemmer enn de øvrige gruppene i staten. Ingen bedre forslag så langt De gruppene vi sammenliknet oss med var kriminalomsorgen, samt politi- og skatteetaten, som hadde hatt en bedre lønnsutvikling enn oss de siste årene inn mot oppgjøret i 2010. Når resultatet etter oppgjøret i 2010 forelå, viste det seg at våre medlemmer hadde fått en bedre lønnsutvikling enn de nevnte gruppene, og således hadde NT, langt på vei, oppnådd det vi ville i oppgjøret 2010!

Fortsatt etterslep Siden vi fortsatt hadde et etterslep etter oppgjøret i 2010, gikk NT ut og sa at opphentingen hadde begynt, og varslet således at vi ville mer. I oppgjøret 2011, som var et mellomoppgjør, ble det ikke satt av penger til justeringsforhandlinger, og muligheten for å kreve en bedre lønnsutvikling for våre medlemmer sammenliknet med andre falt bort. Inn mot hovedtariffoppgjøret i 2012, var NT på nyt ute og meldte at vi krevde en lønnsutvikling som skulle minske etterslepet til sammenliknbare grupper. For å videreføre en god likelønnsprofil i lønnsoppgjøret 2012 ble det foretatt et justeringselement i hovedforhandlingen som ga mange av våre medlemmer et fortjent lønnsløft (både blant kvinner og menn), men egne justeringsforhandlinger ble det ikke satt av midler til, således ble det heller ikke i 2012 mulig å kreve en bedre lønnsutvikling for våre medlemmer.

Frontfagmodellen I tariffoppgjørene forhandles det om hvor stor lønnsøkningen skal være, og hvordan pengene skal fordeles. I Norge forhandler vi etter frontfagsmodellen.

side 6 Norsk Tollblad

nr. 4-2012

minus prisstigning = reallønnsvekst), altså at vi kan kjøpe mer varer og tjenester for lønnen vi får i år enn vi kunne i fjor.

Her oppstår forskjeller

Så kan partene bli enige om å sette av penger til justeringsforhandlinger. Dette er forhandlinger mellom de samme sentrale partene som i hovedforhandlingene, men det er altså her forbundene og etatslederne må forsøke å ivareta sine medlemmer/ansatte. Det er i disse forhandlingene det oppstår lønnsforskjeller mellom ulike grupper og stillinger. Her kan NT eksempelvis kreve at tollinspektør (Lønnsramme 17) og førstekonsulent (Lønnsramme 22) skal bli prioritert. Det var i dette oppgjøret NT krevde mer til våre medlemmer i 2010, og fikk! Dessverre ble det altså ikke satt av midler til Modellen må også ta mye av æren for justeringsforhandlinger i 2011 eller 2012. at arbeidsledigheten er lav og det ikke er lekkasje av arbeidskraft fra konkurranseFordelinger lokalt utsatt sektor til skjermet sektor (skjermet Så til det siste elementet, lokale forsektor er næring som ikke har konkurranse handlinger. Dersom de sentrale partene fra utlandet, eksempelvis statlig sektor). blir enige, kan det settes av midler til loDet at frontfagmodellen har holdt stand kale forhandlinger – for enkelte bedre i så mange år må nærmest ses på som et kjent som 2.3.3 forhandlinger. Hvor mye bevis på at den er en suksessoppskrift. Modellen er stadig oppe til diskusjon i penger som settes av, bestemmes av de senulike miljøer, men ingen har til nå kommet trale partene og fremkommer som en proopp med en bedre forhandlingsmodell! Ser sentsats av lønnsmassen. Alle virksomheter vi rundt oss i verden forstår vi at måten vi i staten får da en prosentvis lik tildeling. Da er det slik at Fornyings-, administar ut lønnsveksten på i Norge (etter fronttrasjons og kirkedepartementet finner den fagmodellen) er bra for norsk økonomi og totale lønnsmassen på de enkelte forhandderav også bra for arbeidstakerne. lingssteder (eksempelvis hver enkelt tollreNår den økonomiske rammen er begion og TAD) og beregner prosentsatsen stemt, må partene bli enige om hvordan de sentrale partene har fremforhandlet om pengene skal fordeles. Rammen kan fordetil et eksakt kronebeløp. Dette kronebeløles på tre elementer; Generelle tillegg, justeringsforhandlinger og/eller lokale lønnsfor- pet tildeles så de ulike forhandlingsstedene handlinger. Det er opp til de sentrale partene og fordeles i lokale forhandlinger. (YS stat, LO stat, Unio, Akademikerne og Fornyings-, administrasjons og kirkedepar- Hvorfor får da vi mindre? tementet) å avgjøre hvor mange og hvilke av Så tilbake til lønnsutviklingen til våre disse elementene som skal benyttes. Det er medlemmer. Vi forhandler altså etter også opp til de sentrale partene å bestemme frontfagmodellen, på lik linje med ”alle hvordan den fremforhandlede rammen skal andre”, og NT hevder at vi i justeringsfordeles på de elementene som skal benyttes. oppgjørene får bedre uttelling enn sammenliknbare grupper – hvordan kan vi da Generellt tillegg - løft for alle ha en mindrelønnsutvikling? Statistikk NT har fått tilgang til viser at Generelle tillegg er en fordeling som gir alle ansatte et lønnsløft, uavhengig av stilling, ca 40% av all lønnsdannelse i statlig sektor ansiennitet, eller hvor man jobber. De gene- skjer lokalt. Det er betydelig mer enn hva relle tilleggene har historisk sett vært av en slik som settes av til lokale 2.3.3 forhandlinger størrelse at de sikrer alle ansatte en reallønns- gjennom tariffoppgjørene. Det betyr at arvekst. Med reallønnsvekst menes at lønnsvek- beidsgivere i staten bruker mer penger på sten er større enn prisstigningen (lønnsvekst lønn enn hva de får tildelt i lønnsoppgjørene.


www.norsktollerforbund.no

tollvesenet så lavt,

OG HVA KAN VI GJØRE MED DET?

I statlig sektor ansettes det stadig flere med høyere utdannelse, i tråd med statens ønske om å være en høykompetanse-arbeidsplass. I kampen mot universitets- og høyskoleutdannede er det mange av våre grupper som kommer til kort i en slik diskusjon. Våre tollfaglige grupper har etatsutdannelse, og selv om etaten ansetter tollaspiranter hvor mange har høyere utdanning, er fortsatt Toll- og avgiftsetatens kompetansesenter (TKS) en etatsskole. Ut fra dette må NT ta en diskusjon med TAD på om vår etatsutdanning kan/ bør knyttes opp mot en høyskoleutdannelse. Samtidig må NT og arbeidsgiver fortsette å få de sentrale partene i lønnsoppgjøret til å forstå at vår etatsutdanning er en spesialtilpasset utdanning, som er Restriktivt departement Tollvesenet ligger under Finansdeparte- best tilpasset for å løse etatens oppgaver. mentet og er svært restriktive når det gjelder å bruke penger på lønn, ut over det som blir Bruke mer av eget budsjett tildelt i lønnsoppgjørene. NT vet at toll- og Videre har vi en jobb å gjøre med tanke avgiftsdirektøren ikke ønsker at regiondirek- på at tollvesenet i langt mindre grad enn antørene legger penger av eget budsjett inn i de dre bruker penger av eget budsjett på lønn. lokale 2.3.3 forhandlingene. Likeså ønsker Her opplever vi toll- og avgiftsdirektøren han at pengene som tildeles til drift skal bru- som svært prinsippfast. For å løsne på dikes på nettopp drift for å oppnå best mulig rektørens grep om pengesekken, må NT i resultater for etaten, og ikke på lønn. samråd med medlemmene legge en strategi Følgelig forekommer 2.3.4 forhandlin- som gjør at arbeidsgiver forstår at vår komger sjeldnere i tollvesenet enn i andre etater. petanse må verdsettes med lønn, på samme Det at de ansatte i etaten er svært stabil ar- premisser som i andre statlige virksomheter! beidskraft, gjør at det er mindre behov for NT oppfatter toll- og avgiftsdirektøren å bruke lønn for å rekruttere og beholde ar- dit hen at han synes vi er mer verdt enn hva beidskraft, sammenliknet med andre etater. som gjenspeiler seg på lønnsslippen. Siden Videre er det slik at NT ikke har fått lederen ikke ønsker å bruke egne midler gjennomslag for å opprettholde/opprette på å ta igjen etterslepet, må vi gå i dialog særavtaler for våre medlemmer. Tvert i mot og ha en felles strategi inn i de fremtidige mistet vi retten til kompensasjon for ”nød- lønnsoppgjørene. Det bør være mulig, selv vendig opphold på forretningsstedet” etter at om vi er uenige i etatens vurderinger når arbeidsgiver ønsket å reforhandle avtale om det gjelder å ikke bruke av eget budsjett på arbeidstid og overtidsgodtgjørelse i 2010. lønn. Det at vi er uenige på ett område, må Det er svært krevende å opprettholde/frem- ikke føre til at vi ikke kan samarbeide på forhandle særavtaler uten at arbeidsgiver områder hvor vi har felles interesser. enten må, eller ser at de får noe igjen for å betale mer for tjenestene de ansatte yter. Utsettsordning gir lavere lønn Så har vi en del andre forhold som dessHva nå? verre er med på å legge til rette for en mindreFasiten viser altså at vi kommer godt ut lønnsutvikling i tollevesenet. Utsettsordninav lønnsoppgjørene, men likevel blir lønns- gen er et slikt eksempel. Ordningen praktiseres tapere! Dette må bli NTs største oppgave å i flere tilfeller slik at kompetansestillinger som løse i neste landsmøteperiode. Det er ingen burde vært lyst ut, bli tildelt tollinspektører på utsett. En slik praktisering av ordningen taper lett oppgave, men heller ikke umulig! For de av dere som har fulgt lønnsopp- våre medlemmer på lønnsmessig! Videre må vi se på om det er arbeidsgjørene de siste årene, så har dere sikkert registrert at høyere utdanning blir brukt som et tidsordninger i tollvesenet som bør gis argument for at enkelte grupper skal få bedre økonomisk kompensasjon, formalisert gjennom særavtaler. Utfordringen er at lønnsutvikling sammenliknet med andre. Dette skjer i all hovedsak på fire måter: • Arbeidsgiver bruker penger fra eget budsjett (driften) til å øke de pottene de får tildelt til lokale 2.3.3 forhandlinger. • Arbeidsgiver bruker penger fra eget budsjett til å føre såkalte 2.3.4 forhandlinger utenom de lokale 2.3.3 forhandlingene, eksempelvis for å rekruttere og beholde personell. • Arbeidsgiver bruker lønnssystemet, og ansetter nyansatte i høyere lønnsalternativ, også dette ved å bruke penger fra driften. • Det inngås særavtaler om økonomisk kompensasjon for avvik fra normalarbeidstiden.

enkelte arbeidstidsordninger i vår etat kan opphøre dersom krav om kompensasjon, utover hva som fremkommer av hovedtariffavtalen, blir fremsatt. Vi må passe på at ikke et krav om kompensasjon ender med at arbeidsgiver svarer med å tilby mindre gunstige arbeidstidsordninger, som jobb annenhver helg og splittvakter. Vi har også en utfordring med å få etatens ledelse til å forstå at fleksibilitet og arbeidsinnsats må kompenseres med lønn. Som et siste eksempel kan nevnes mangel på et avansementsystem i etaten. Våre tollfaglige medlemmer får stillingsbeskrivelsen tollinspektør etter to år i tjeneste. Det bør, samtidig som man ser på mulighet for å knytte TKS opp mot et høyskolesystem, ses på en etterutdanningsmodell som ut fra ansiennitet og etterutdanning gir avansement også i stillingsbeskrivelse.

Hva kan vi love? Over har vi forsøkt å skissere hvorfor lønnsnivået blant våre medlemmer er som det er, og hvilke utfordringer og muligheter som ligger i å løfte det opp på til et nivå hvor sammenliknbare grupper ligger. For inneværende landsmøteperiode la vi en strategi for at NTs medlemmer skulle få bedre uttelling i lønnsoppgjørene. Den strategien lyktes vi med, men sterk lokal lønnsdannelse utenom de tildelte rammene i andre statlige virksomheter, og i andre sektorer, gjør at vi fortsatt henger etter. Norsk Tollerforbund må derfor legge en strategi for lønnsdannelse som omfatter mer enn selve lønnsoppgjørene! Hvilke områder som må sees på har vi allerede nevnt. Hvordan vi konkret går løs på oppgavene, bør sentralstyret beslutte umiddelbart etter Landsmøtet i november. Vi lover ikke gull og grønne skoger, eller at vi i 2015 har tatt igjen mindrelønnsutviklingen, men lover at vi skal jobbe knallhardt både i YS-systemet, opp mot toll- og avgiftsdirektøren og administrasjonsavdelingen i TAD og politisk ledelse for at dere skal få den lønnen dere fortjener! Dere kan bidra med konstruktive innspill overfor lokalforeningene som gjennom Landsstyret kan påvirke dette arbeidet i neste landsmøteperiode.

Fredrik og Erik Bredo side 7 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Gult er fortsatt kulere!

En gul vest, nei mange gule vester, endret denne våren. Ja, vi argumenterte godt og det ble litt mer i lommeboka.

oss på uterestaurant, gjerne med en frase på innøvd framandspråk. Og han gjør sitt beste på svorsk tilbake. Uansett med et smil. Også andre nordmenn får et smil av oss der, fordi vi kommer fra samme by. I alle fall samme land. Som fjellfant hilser jeg også her hjemme, men da langt unna brosteinen på Karl-Johan!

Selv synes jeg vi fikk mer enn bare det. Vi begynte å hilse på folk vi ikke kjente. Ikke med mumlenikk, men et ekte realt hei og et smil på lur. Rent uvant for en nordboer…

Det er rart det der med felleskap. Plutselig var vi alle innafor, de i vester sto ikke alene! Arbeidslivets mange ord og uttrykk ble dagligdagse. Vi som streiket vet at man ikke melder seg opp til frontfag på universitetet. Mon tro om han kjedet seg, akademikeren, som satt for seg selv og hadde en ”teknisk pause”. Hva nå enn det er i streiketider? Med et slikt utgangspunkt var det veldig hyggelig å være streikevakt. Smil og godord fra kollegaer og forbipasserende, mens trikkefører Syversen fløytet og hilste i det han for forbi! Til og med en av byens løse fugler stoppet opp og ga oss gode argumenter for fortsatt kamp, ønsket lykke til, og ruslet videre.

Kanskje ikke helt, for vi gjør det jo i syden. Vi hilser på spanjolen som serverer Oslo & Akershus Tollerforening Alexander Fauchald, lokalforeningsleder

I gul vest fikk vi høre mye av forbipasserende, så en og annen uenig sjel måtte vi vel også regne med. — Nyttig å få vite at jeg som statsansatt skal være glad for å få betalt såpass som jeg gjør. Uten kunnskap eller særlig utfordrende jobb, er jeg jo satt til å gjøre en tjeneste for de som faktisk har begge deler. Da må lønna mi også være Men dette endret seg en varm maidag. Barnetoget var riktignok unnagjort, og folkemengdene hadde ikke bunader, men gule vester. Den varme vårsola var på plass, liksom for å bekrefte at gult var fargen denne morgenen. Men ingen nordmann uten sunn skepsis til de gulkledde. Streiker de for meg også? Mer lønn? Får vi ikke det samme som de andre der ute?

side 8 Norsk Tollblad

nr. 4-2012


deretter. Til det er det bare å rette seg opp Det er kanskje noe i det, man tar seg i stram givakt! Greit å få avklart akkurat ikke tid til å prate med ukjente folk i den det der… gata der. Selv om vi tok på oss gule vester, eller kanskje nettopp derfor. Vi får gi Jens En som til vanlig er glad i å hilse og litt tid. Kanskje hilser han ordentlig på oss prate er Jens, i alle fall på tv. Der deler han til neste høst. Da har han sikkert også lyst ut roser. Denne gangen ville vi ha penger. til å slå av en prat, med et håp om at det er Statsministeren møtte vi på Karl-Johan på roser vi vil ha… vei til en viktig debatt på TV 2. Alltid like Ja, vi ble litt rikere denne våren. All hehøflig med et kobbel av rådgivere og livvakter på slep. Men det ble ikke noe ”Hei, der og ære til streikevaktene våre, som gjorde en kjempeinnsats! Nå er streikevesten jeg heter Jens” på oss denne dagen.

tatt av. I skapet får den kanskje en bedre plass enn konfirmantdressen og møllkulene. Det er jo ikke sikkert det går 28 år til neste gang. Vi vil nok huske denne våren, som vi husker Solo-reklamen fra 1984: Gult er kuult!

Alexander Fauchald lokal streikegeneral

Oppgrader ditt YS medlemskort Det koster deg ingen ting å oppgradere til YS MasterCard. Du kan bruke kortet både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 3 % sparerente fra første krone. Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet. Ingen årsavgift.

Oversiktlig nettbank. Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker.

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA. Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351.


Norsk Tollerforbund

Beinløp i Brüssel

Tollerre k To klar lar are till start: sta t rt: Mar M ia ia og og Ran Randi andii er kla l re for la fo å ffor orsva are e Nor N ge ges es i kon ko kur kurran ran nse s med m an a dre to olle l ere re fra he ele Eur Europa opa p (i (innf nnfelt elt)) og 35.0 elt 35.00 00 0 ”vanli ”va nlige” ge” e lø øper pere. e.

Sjarmerende svenske og treg trønder representerte Tollvesenet i 20km de Bruxelles 27.mai 2012. tekst: Randi Omli foto: privat

Innta plassene! Det sies at trøndere ikke er spesielt impulsive av seg, men utlysningen på intranett 24.jan om å ”Delta på tomilsløp i Belgia” trigget nysgjerrigheten. Bak invitasjonen sto belgisk tollvesen som inviterte to kollegaer fra hvert av de 22 medlemslanda i European Customs Sports Association (http://www. ecsa-sports.eu/) til å stille i en egen konkurranseklasse for tollere. Eneste kvalifiseringskravet fra arrangørens side var å være i god form. Det var lagt opp til kollegialt samvær før og etter selve løpet. Opphold og

side 10 Norsk Tollblad

nr. 4-2012

deltagelse samt en del av reisen ville bli dekket av Tollernes Idrettsforening (TIF). Påmelding for norske tollere foregikk etter først til mølla prinsippet. Invitasjonen dukket opp veldig til rett tid. Maria Berglund hadde gjennomført sitt førte halvmaraton høsten 2011, noe som gav mersmak og jeg hadde trent med tanke på delta på Birkebeinerløpet i år. Ca et kvarter senere sto derfor to tollrevisorer fra Tollregion Midt-Norge øverst på den norske deltagerlista, med kort frist til å bestemme seg.

skulle faktisk representere toller-Norge i en internasjonal konkurranse. Behovet for en god plan meldte seg. Jeg fant arrangementets eget 14 ukers treningsprogram som jeg satte min lit til. Maria hoppet rett på tredemølla, ble værende der i to timer, og gjorde så opp status for videre forberedelser etterpå. Det er 2 timers avstand mellom Steinkjer og Trondheim, av den grunn avtalte vi kun ei felles treningsøkt. Vi skulle møtes tidlig i mai for å se om løpestil og 15 års aldersforskjell var forenelig eller om vi måtte satse på å slå følge med noen andre av de andre 35.000 startende i Brussel. Et nytt moment dukket Klar? Om jeg var overraskende kjapp til å opp; Maria var blitt gravid underveis i halv melde oss på, så var Maria en racer på å maraton-forberedelsene! Hun løper likevel, bestille flybilletter og sende søknader til med pulsklokke og jordmors tillatelse. mulige sponsorer. Etter et par måneder var reisen fullfinansiert. Tusen takk til TIF, Ferdig…. Trondheim bedriftsidrettslag, Midt-Norge Lørdag 26.mai dro vi av sted, med jogTollerforening og Norsk Tollerforbund for geskoa i håndbagasjen. Alle forberedelser økonomisk støtte! I tillegg har Tollregion som kunne gjøres var gjort. Vi hadde ikke Midt-Norge og tollerforening lokalt bi- mange uløpte sideveier eller gangstier på dratt med representasjonseffekter. hjemmebane. Innimellom ”lykke til” og ”så sprekt” På flyplassen sto belgiske kollegaer og kom nå prestasjonsangsten snikende. Vi ventet. En av tollvesenets egne sjåfører


www.norsktollerforbund.no

Tid T iid fo forr fell felless esskap es k og feirin ng ng ng: g: Ma Mar a ia a fan nt rask rask to onen nen m me ed interna i asjo sjo onal n e koll na kol ollege oll ege ger (till ve vens nst nstre) ns sstre re) re) e). ). U n nd nde de der bank n et nk ett t en tt en (i m mid iidte ten)) ble ble e det titid d for god gode e histori riierr og ikk kkke min m mins inst st pre premie m utd mie u eling. g Be Best ste te løper te løpe lø p i kla per k sse ss n ECSA ECSA Do D uan uan ne e - el eller ller err to ollk lklas assen assen as sen - ble eA Arrnau aud Now au o owe ( ill h (t høy øyre) øy e) ffrra Fran rankrike ke.

skysset oss til hotellet hvor representanten for arrangør, den alltid tilstedeværende, Rita de Wolf ventet med info. Deretter fulgte velkomstdrink, hilserunde og middag. Årets ECSA-deltagere i tillegg til Norge var fra: Sverige, Storbritannia som stilte med løpere fra Wales, England og Skottland, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Tyrkia, Italia, Frankrike, Nederland, Luxembourg, og selvfølgelig vertsnasjonen selv, Belgia. Samtalen rundt middagsbordet dreide seg mye om forventa sluttider. Det norske laget fant det lurt å legge seg tidlig for å være best mulig forberedt. Etter letter nervøst inntak av sportsfrokost var det felles avgang med undergrunn til start. I startområdet fulgte fotografering; hold inn magen, spenn musklene og smiiiil! Før start fikk vi oppleve idrettsutøveres mest primitive behov i en sådan stund. Dokøen ble lang og kampen om de beste plassene i hekker og busker var i gang. Da følte vi oss som vinnere, som slapp å delta i akkurat den konkurransen.

Løp! Vi hadde gjort oss noen tanker om hvordan man kan se an formen spesielt til de mannlige deltagerne på startstreken. Hypotese: Dess høyere shortsens nederkant er over bakken, dess høyere tempo kan man forvente. Hvis det i tillegg er splitt på shortsen bør man bare glemme å henge på. For øvrig er taktikk fra start overflødig, man blir med når startskuddet går, etter et par km får man vurdere om det er riktig tempo. Vinterens og vårens trening var slett ikke bortkastet. 20 km er langt, ja, og det må sies at ”uphills” i Brussels gater har langt færre høydemeter å forsere enn de fleste traseene vi har løpt i Trøndelag. Langt mer livlig er det også. Stemningen langs løypa var stor, med musikk og heiarop, sånt gir medvind. Drikkestasjonene var godt organiserte og kjærkomne innslag. Severdighetene og parker passerte på rekke og rad. Triumfbuen Cinquantenaire i Jubilee Park var om mulig enda mer imponerende ved målgang enn ved start.

I mål!!! Enhver målgang er en personlig seier ut fra egne forutsetninger. Løpet ble gjennomført både med rullestoler, barnevogner, ledsager, veldedige formål, og selvfølgelig av vanlige mosjonister og de mer proffe som løper for resultatets skyld. Vi kom i mål med kun positive opplevelser. Ikke alle gjorde det. Det er meldt om over 600 små og store skader, derav 25 til sykehus. Varmen var nok den skumleste motstanderen denne dagen. Med to mil i beina og et glass i hånden konverserte vi lett med kollegaer fra hele Europa. Utpå kvelden fløt tittelen ”Audit Enforcement Officer from Customs Region Central Norway” og toll- og sportsrelaterte tema ganske så lett. Heder og ære hører med en slik kveld. På stive og støle bein, mottok blide og fornøyde kollega diplomer og utmerkelser. Vinneren i ”tollerklassen” for herrer ble Arnaud Nowe fra Frankrike med tiden 1:08:16, som var 24.plass i selve løpet. For damer var Sadie Jenkins fra Wales raskest, med tiden 1:40:27. Tsjekkia ble beste nasjon sammenlagt. For øvrig var det mange spreke tollere på startstreken, hele fire kom inn blant de 40 beste, totalt sett. Riktig sportsinteresserte kan ta en titt på resultatene på: http://www.20kmbrussels.com/ Tollere er å finne i klassen ”ecsa douane”.

Restitusjon Mandag morgen var det tid for oppbrudd for de fleste og avskjed med hyggelige kollega. Egentlig var det bare ”på gjensyn” for to dager etter hjemkomst dukket det opp en bryllupsinvitasjon fra en av de tyrkiske kollegaene. Vi ble et døgn til og hadde bare noen få planer på programmet; belgisk sjokolade, belgiske vafler og nasjonalretten; blåskjell m/pommes frites, gjerne på Grand Place. I tillegg hadde vi sett for oss en bestemt veskebutikk, om vi så skulle være nødt til å krype til denne. Vi fullførte i fin stil i så måte også.

Rom R om for tur uriste ste en: n: F Før ø ør hj hjemr jem m eis e e rakk rakk kk M Ma ari ria og o g Ran R dii en ssma Ra ma ak av av Brüs rü üssse ü üss sels seve evv rdi rd dighe di hete ter er (fra top op pp pen pe e ): en ): Blåskj skjjell e og og po omme es frititess (m ((mo m ules ett fr frit rites) es) es ss), Gran an nd Plac a e og o en n ”litten” en” k en kje nn nni n ng - Mann nneke eken Pis. eke s Sportslig hilsen fra

Maria Berglund og

Randi Omli

(løpende sekretær)

side 11 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Hvorfor driver vi med Norsk Tollerforbund har utdannet mange tjenestemenn og tillitsvalgte de siste årene. Kurset går over 4 trinn der de kurses i hovedavtalen, hovedtariffavtalen, arbeidsmiljøloven, forhandlinger, presentasjon og konflikthåndtering for å nevne noe. Tjenestemenn fra alle lokalforeningene har vært representert og ryktet sier at dette er KJEMPEBRA! tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

Med det som bakgrunn fikk jeg delta/observere på trinn III i våres. Stedet var Geilo og hotellet var Bardøla Høyfjellshotell hvor Norsk tollerforbund avholder mange av sine arrangementer. Jeg fikk her en mulighet til å prate med deltakere, kursledere og forbundslederen.

Kan det være bortkastet? Det jeg lurer på og som kanskje mange andre også lurer på er blant annet hvorfor forbundet bruker så mye tid, penger og ressurser på dette? Hva får de egentlig igjen for det? De siste årene har mange gjennomgått disse kursene og det er ikke plass til alle i styrer og stell. Kan det sånn sett være bortkastet tid? Forbundsleder Fredrik Støtvig har lang erfaring etter 11 år i forbundet og han er ikke i tvil om at dette er viktig. – Har dere noen oversikt over hvor mange kurs dere har holdt de siste årene? – Gjennomsnittlig kjøres det to tillitsmannskurs i året. I tillegg til dette avholder vi kurs i tilknytning til landsstyremøtene, samt enkelte fagkurs for tillitsvalgte, forklarer Fredrik Støtvig. – Hvor mange har deltatt? – Hvis vi sier at det er ca 20 deltakere pr kurs, vil jeg tippe at i overkant av 100 medlemmer har gjennomført kursene siden 2001 da jeg ble tillitsvalgt på heltid, antyder forbudslederen. – Hvorfor satser dere så mye tid, penger og ressurser på dette?

Klare Kla re forr si sis stte ste te tr t inn nn:: De Denne nne gj g eng en en en n ha har h a ne ar est ste en full fullfør ulllllfør f t stig fø tigen ige en n i NTs Ts utd utdann ann an anni nning ing gsfo sforlø rlø øp. All A erede red e er er mang nge av de nge em m val va gt inn nn n n i llokkals a tyr yyrrer er og g såg sågar arr i llan and a an n ndssttyre yrett. t.

– Kursene finansieres gjennom de såkalte OU midlene (Opplærings- og Utviklingstiltak) som er en del av de opparbeidede rettighetene våre i tariffavtalen. NT mottar hvert år en god sum med penger som skal brukes til dette formålet, noe vi ikke hadde hatt mulighet uten denne ordningen. Da måtte i så fall medlemskontingenten økt betraktelig. Det å kurse medlemmer og tillitsvalgte er et av satsningsområdene våre. Vi har en egen studieleder som er 2. nestleder noe som også er vedtektsfestet i forbundets vedtekter. Vi har ressurser til å benytte oss av de beste foredrags- og lærekrefter, noe som igjen bidrar til mange motiverte

Høy y sttanda and nd n da arrrd ard d: Un Under der ku der kursd r ele rs l n i ko k nfl flikt ikthån håndte dterin ring g bruk bruk rukes e det es dett bl de blant blant a an nnet ett pr prof offfe ofe esjo jonel ne nel elle le s esp sku essp spililllller ere e re re i ro rol olllles o espil p lett, det pi e hel he ele e eval aluer uerre u res av psy psykol kolloge og oger ge g er ssom om mg gir irr si s n tilb lbake ake k mel elld din ng. g.

side 12 Norsk Tollblad

nr. 4-2012

Viktig Vik ktig ti bæ bæreb re reb eb bje jelke ke: e Fo Forb rbund dsle ds led eder er Fre Fre Fr edri drikk Stø Stø Støtvi øtvig g skry ryter te er av N NT Ts utd uttd da d a an nn nn nni niingsstil tii bud b d..

og kompetente tillitsvalgte. Jeg er ganske sikker på at samtlige i dagens landsstyre har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre tillitsmannsopplæringen. Det er heller ingen tvil om at det er et pre for arbeidsgiver at de møter godt skolerte tillitsvalgte som er bevisst i sin rolle, utdyper han. – Hva får forbundet tilbake? – Vi får tilbake topp motiverte og skolerte tillitsvalgte, som er villige til å gjøre en jobb for fellesskapet i Tollvesenet. mener Støtvig. – Vil dere fortsette å utdanne på denne måten også i fremtiden? – Åpenbart. Jeg er ganske sikker på at NT graver sin egen grav om vi ikke fortsetter denne satsingen. Det er en jungel av lov- og avtaleverk som de tillitsvalgte må forholde seg til. Tillitsmannskursene tar for seg det


www.norsktollerforbund.no

tillitsmannsopplæring?

Her errr og er og fru ru kur k san an nsva varli va rllig: g: IIn nnsa nssatse tse en Errik ikk Br Bredo edo d Sc S hel e bre bred d og og Lisb issb beth h An nge gel g e tve eit h har a la ar lagt gtt ne ned e ha ar gjor g ortt dem e kjæ ære og o god godtt lilikt ikt av ma m nge nge.. På ett kur kurs va kurs alg llgte fa fak akktis a ttiissk delt eltake akeren ake en ne å a arrra ran nger ger erre ”gif giftem temål” tem ål” de dem mim me e ello llllom llo m for f å sørg rg ge for for at a d de e sku kulle lle lle e ho holde lde sa samme mmen og lage flfler mm erre re ku kurrss. s.

grunnleggende, men jeg kan påstå det at man aldri blir ferdig utlært i dette gamet. Selv har jeg vært sentralt tillitsvalgt i 11 år, og lærer fortsatt noe hver dag, legger Støtvig til. – Har dere noen oversikt over hvor mange som kommer tilbake og jobber aktivt som tillitsvalgte? – Nei, men det er mange. Jeg synes det er helt ok at noen faller i fra. Det er en fair sak å finne ut at dette ikke er noe for meg, men forhåpentligvis kan de være gode ambassadører for NT sentralt og lokalforeningene. Det å tilegne seg kunnskap er aldri noe negativt, selv om du ikke skal bruke den selv i hverdagen, sier NTs forbundsleder. – Er det noen spesielle hendelser eller personer som har gjort et spesielt inntrykk i løpet av disse årene?

– Til det vil jeg si mange. Foruten regel- og avtaleverk, kjører vi kurs i bl a forhandlingsteknikk, presentasjonsteknikk, rollespill m.m. Jeg har sett noen som har vært svært spente og ganske nervøse, men som i gjennom de fire trinnene har turt å utfordre seg selv, og fått selvtillit. Mange av disse sitter i landsstyret i dag – det er vi veldig fornøyd med!

Kursledernes motivasjon Erik-Bredo Schelbred er kursansvarlig i Norsk Tollerforbund, og sammen med Lisbeth Angeltveit har disse to sammen hatt ansvaret for de siste rundene med tillitsmannsopplæring. Hva er det egentlig som motiverer dem i denne jobben? – Jeg motiveres av å se utviklingen blant

enkeltpersonene. Det er alltid noen som blomstrer opp løpet av kursene, finner sider ved seg selv som de kanskje ikke visste de hadde og det i seg selv er motiverende. Personlig får man jo også påfyll ved å få møte så mange forskjellige mennesker. Sånn sett er jeg privilegert, mener Lisbeth Angelveit. – For meg et det viktig å gi tillitsvalgte kompetanse til å møte arbeidsgiver på en god måte. Det er godt å vite at tillitsvalgte lokalt også er utrustet med kunnskap. På den måten vil de kunne gjøre en enda bedre jobb for medlemmene. Som tillitsvalgt ser jeg at det nytter å gjøre noe. Man kan få til store ting og endringer hvis man i tillegg til engasjementet også har kunnskapen. Det er også viktig å huske at mange av emnene vi kurser medlemmer uansett fortsetter på neste side...

Støtte fra YS: NT Ts utda td da d anni anning nn nni n ni ni n ngs ng g pla lla attf tfform merr b bllilir lag bli agt gt me gt m rke rke ke titil og Y YS S lede de er Tore o Eu Eugen ge g e Kvvalh alheim eim m (s ( tåe tå åe ende nde de titilil venstr de en tr ens t ) stil tre tilller err al alltltititid opp ssom om forel om fore fo rel elese e eser se ser på ett av trinn på nnene ne e i løp løp lø pet et av av for forrløp fo løp pet et YS et. S St Statatt led der Pål ål N. Ar Arnes ne n e es esen en (ikke (ik ik e avb a ild i et) t) komme mm r også al a lti ltid d iinno nnom e nno ett av kurs urrs u ursene r ene en e n . ne

side 13 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund ... forts. fra forrige side

vil komme til nytte i den jobben de har i etaten, sier Erik Bredo Schelbred. – Er det noen hendelser eller personer som har gjort ekstra inntrykk på dere da? – Det må være å se han eller hun som kommer på trinn 1, litt sjenert og usikker, blomstre opp og fire år senere sitter som leder av sin lokalforening, erindrer Lisbeth. – Jeg husker jo også de som kanskje oppfattes som «kranglete» med sin forening og som kommer inn på kurs med ønsket om» å ta over roret «slik at ting skjer. Det å se at de får innblikk i lover og regler og deretter en ny forståelse og kanskje respekt for foreningsarbeid, er gøy. De trenger ikke nødvendigvis ta på seg verv senere for uansett hva de velger å gjøre sitter forbundet igjen med en lagspiller, påstår Erik.

Tollerforening og Jan Magne fra Vest- Norge Tollerforening og de er henholdsvis styremedlem og nestleder i sine respektive foreninger. – Hvorfor velger dere å være tillitsvalgte? – Fordi jeg er over middels engasjert. Jeg er også opptatt av solidariteten. Fagforeningsarbeid er viktig og jeg trives godt med det. Det som fasinerer meg er jobben med å ivareta medlemmenes rettigheter på alle forskjellige nivåer. Uten fagforeninger hadde arbeidstakernes rettigheter mildt sagt vært dårlige i forhold til hvordan det er Kursdeltakernes drømmer i dag. Mine grunnprinsipHva tenker deltakerne om kursene? per er rettferdighet og folJeg fikk en prat med to kursdeltakere som keskikk, forteller Vigdis. etter en uke med lange dager begynner å – Jeg vil at rett skal kjenne det på kroppen. Men med så spen- være rett. Kollegaer skal få nende fag og krevende forelesere som for- det de har krav på. Det er venter engasjement og bidrag er det bare å viktig for meg. Jeg er også stå løpet ut! Dagene blir ikke avsluttet før opptatt av at den enkelte Sen en nd alle på ku kurs: rs: Vi Vigdi g s Lund gdi Lunde e me mener ,at alle e har h noe å lære av kur kursen sene e i NT T, gjer gjerne ne e ogs også å lede lederne rne n i tollvesen s et! i 18-19 tiden og det sier sitt. arbeidstaker skal ha et av Vigdis Lunde fra Øst- Norge best mulig arbeidsmiljø slik at han kan yte best oppgaver og tema som gjør at vi får økt mulig, samt trives på job- forståelse for hvordan vi fremstår for anben. Da er det viktig å kvit- dre, samt hvordan vi kan prøve å løse kontere ut ting som gjør at det flikter. Dette er viktige momenter vi drar oppstår frustrasjoner, så nytte av i vårt daglige arbeid. Vi har også tidlig som mulig. Her kan fått en bedre forståelse for hvordan mekatillitsmannsapparatet bidra nismene mellom arbeidstaker og arbeidspå en konstruktiv måte, giver fungerer. Dette er totalt sett viktige legger Jon Magne til. ting som alle arbeidstakere skulle hatt en – Hva syns dere om kur- gjennomgang av, forteller Jon Magne. sene? – Det som har vært best har vært å lære – Jeg syns de er kjem- om Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen. pebra. Vi har fått utrolig Dette fordi det er regelverk vi tillitsvalgte god faglig balast til å utbruker så og si daglig. Videre har presentaføre oppgavene våre. Alle sjonsteknikk vært lærerikt (og skummelt), burte egentlig få være med og konflikthåndtering var også veldig lærerpå disse kursene. Også lerikt. Delen med "møteoppførsel" på trinn derne, mener Jon Magne. I burde vært obligatorisk for samtilige til– De er veldig bra. Jeg kunne nesten tenkt meg at satte, det hender titt og ofte at folk avbryde var enda lengre slik at ter og skravler i vei i munnen på andre... vi kunne fordype oss enda Jeg setter et aldri så lite spørsmålstegn ved mer. Jeg har blitt sikrere at våre ledere på forskjellige nivåer er langt på regelverket og meg selv fra like godt utdannet i HA og HTA som som tillitsvalgt, sier Vigdis. oss tillitsvalgte. Dette er noe ledelsen bør ta – Er det noe spesielt som på alvor. Send alle på kurs hos Erik-Bredo i utmerker seg på kurset som « disse temaene, da får de seg nok noen ahaopplevelser, sier Vigdis og ler. best»? – Vil dere anbefale dette for andre kol– Det viktigste vil jeg si er at du får utvikle deg legaer? Fag glig ig ba ig balla llasttt:: Jo Jon Magn Jon ag gn g ne føle øle øl ler at han n ha harr ffå har ått utv tv vikle ikkl ikl kle seg eg som person. Gjennom Her var svarene enstemmige: seg g so som pe ers rs rso son on gje g nno gj nnom kurs u sene n e. ne disse kursene har vi hatt – Ja, så absolutt!!

side 14 Norsk Tollblad

nr. 4-2012


Medlemsfordel - Norsk Tollerforbund - et naturlig valg

Direkte innkjøpspris på strøm - kun Kr. 39,50 /mnd for medlemmer

Mange er opptatt av at strømavtalen til enhver tid skal følge markedsprisen, såkalt spotpris, på kraftbørsen Nord Pool Spot. Her fastsettes strømprisen time for time og gjenspeiler derfor både produksjon og forbruk i de ulike område i Norge. Det er disse områdeprisene som er vår innkjøpspris. NVE har som målsetning at alle sluttkunder i Norge i løpet av noen år skal ha AMS, avanserte måle– og styringssystem. Dette vil blant annet innebære at nettselskap kan innhente forbruket hos den enkelte time for time. Med Direkte innkjøpspris vil man allerede nå følge timesprisene på Nord Pool Spot, basert på netteiers forbruksmønster, hvor veid gjennomsnittpris spesifiseres på faktura. Dette vil innebære at man får den til enhver tid riktige prisen i markedet.

Fakta om Direkte innkjøpspris: du betaler samme innkjøpspris som Ustekveikja Energi time for time i det område den leveres+ kr. 39,50 /mnd ingen påslag ingen bindingstid ingen årsgebyr gir deg strømregning med etterskuddsvis betaling Ingen krav til eFaktura eller AvtaleGiro gir deg den til enhver tid riktige prisen som er i markedet, hvor prisen spesifiseres mellom hver måleravlesning - om du ikke har automatisk avlest måler, så send inn ekstraordinære avlesninger! er den strømavtalen som i gjennomsnitt har vært mest gunstig ifølge Statistisk Sentralbyrå

Bestill Direkte innkjøpspris her Avtalen gjelder kun privat husholdning (ikke næring, herunder sameier borettslag, idrettslag, etc.). Se ustekveikja.no for vilkår og mer informasjon.

Ustekveikja Energi holder til på Geilo og er heleid av Hol Kommune. Vi er kjent for å være et rimelig alternativ til de store og ofte dyre regionale strømleverandørene. Vi har flere ganger vært landets rimeligste. Det er fordi vi er en liten organisasjon, har få ansatte, lave kostnader og ikke minst fokus på å være en serviceinnstilt strømleverandør som alltid jobber for lave strømpriser! Ustekveikja Energi AS, Geilovegen 68, 3580 Geilo. Tel 32087000 Fax 32087010 post@ustekveikja.no www.ustekveikja.no


Norsk Tollerforbund

Polsk ping pong

Fo Fo For ornøy n de del nø deltag tagere tag ere:: Li L nda d Karls rlsen l e en n og Jostteiin Hagen H jubl blett for f hv h ertt po poeng eng de de to tok, tok k, m me en d de et hold holdt old ld dt iikkkke ke tiil å gå å vviider dere fra a de e inn nn nled e end nde e runn dene. dene den de e.

Tidligere i år deltok tre tollere fra Tollregion ØstNorge i bordtennisturnering i Polen. tekst: Steinar Myhre Knutsen

foto: Privat

European Customs Sport Association (ECSA) har hatt årlig bordtennisturnering i Polen siden 2001, og med et aktivt ping-pong mijlø i Fredrikstad tok tre tollere utfordringen i å stile til internasjonal dyst 17-20 mai i år.

Førstereis til Polen Østfoldtollernes bedriftsidrettslag deltok for første gang i denne turneringen og Linda Karlsen, Jostein Hagen og Jørn Rasmussen representerte Norge. Like utenfor Warsawa ligger forstaden Otwock. Her ligger Undervisningssenteret til det polske finansdepartementet som er vertssted for turneringen. I år deltok 80 utøvere fra hele Europa. Norges representanter melder at det

var et meget høyt nivå på både turnering og deltakere, hvor blant annet to av ungarerne spilte i den tyske bundesligaen til Hvo H or skal k vii?: ?: Jo Jostein ste ein in og Jørn Jør Jø ørn spør spør ør to to vi v llige ge vanlig. Jørn og Jostein spiller i bedriftese- hjelpe hje je pe ere e om vei veien e vid en vide ere e fr fra Lodz odz.. rien, mens Linda er fersk i sporten - Norge stilte altså med glade amatører i forhold til 9-11 i avgjørende sett. I mix-klassen endte mange av konkurrentene. det med 3-1 tap mot Tyrkia.

Nådde ikke helt opp

Skapte gode relasjoner

Jostein Hagen og Linda Karlsen stilte i åpen klasse og begge ble utslått i kvalifiseringen til videre gruppespill. Jørn Rasmussen tok seg videre i klassen 50+ og havnet på en godkjent 8. plass. I menn ”double” ble det tap i innledende kvalifisering med 3-2 for Poznan. Jevne sett, men til slutt endte det med tap

Alle finalene ble spilt på lørdag for fulle tribuner og med to dommere ringside. Det hele ble avsluttet med en høytidlig medaljeseremoni. Utenom de offisielle kampene så ble det også spilt mange timer bordtennis hver dag, og derav skapt gode relasjoner med kollegaer fra deltagerlandene. På banketten ble det utdelt en gave fra

Be Bes este te nor norske sk : Jø ørn Rasmussen kom lengst av de norske, og det h ho hol oldt o dt ttil tiili e en n åt å tendep plas ass. s. I møte me m d spil spilller ere e som som til da daglig g er e å finne i na nas asjoonal seri nale erier er, be bet ”bed b riftslaget” fra Østfold godt i fra seg likevel.

side 16 Norsk Tollblad

nr. 4-2012


www.norsktollerforbund.no

Resultatliste nasjonsoversikt: 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9)

I slag aget: et:: Jo oste st in in Hag ag gen en i godt dr d iv. Me Men n det det ho hol o dt desver ve re ikkke hel helltlt iin nn. n

Norge til vertskapet som ble godt mottatt! Grillfest og dans ut i de små timer avsluttet banketten. – De polske arrangørene hadde lagt mye arbeide i arrangementet, sett med våre øyne: Ett meget godt arrangement som vi gjerne kommer tilbake til neste år, istemmer de tre norske deltakerne som også vil skryte av deres gode hjelper i Polen: – Vår kontaktperson, Agnieszka Kot, sørget for at vi kom fram og tilbake uten noen som helst problemer. og takk til våre polske venner for et minnerikt arrangement, hilser de tre.

Polen 1 Ungarn 1 Polen 2 England 1 Finland England 2 Ungarn 2 Norge Tyrkia

Ove err rrra rakte ktte t hiilsen: lsen lse n:: Jø Jørn rn Ras Ra mus mu sen mu en n ov ove erl rlleve ve errte te en n lilitte ten en en opp pmer me m er erkso so omhe mhe het tiill a arr r ang rr gøre øren ne e som om m hi hilse ils ls n ffra lse ra de e nor no orske ske sk del d de elta e tak akern ak ern rne e.. e

Fle Fl l re kla klasse sser: sse r De r: De tr tre en nors orske ors ke sti stilte e i flere ere kla asser sse se er i lø øp pe pet et et av av ttu urne nerin ringen gen.. Her Her er e Jostei tein n Jost Jostein ein n Hagen og Jør ørn Rasm ør asmuss uss s en en i aks ksj sjon n i menn nenes ene es dobb ob bb b bel. ell. el

Kol ollleg leger og lege g ven en nner ne ne err: I løp øp ø pet et av de de fifir fire re dage ag ne ag e ble l m ma an godt kjent kje nt med nt me hvve erandr era nd n dre e,, h her he er er err Linda Liinda flflank ankkert ank ert avv u uttøve v rre ve e fra Finlan an nd ((til t ve til vens e ssttre re) e)) og e og Tyrk Ty yrki r a.

Prr mie Pre mie i utd ut eli eliing: ng ng: g D De essve erre e bl ble det et in ing ngen ng n med m alj aljjer er til tiill de no ors rs e uttø rsk ø øv verne den de d e ne e gan g gen ga g . Det ge et err ik ikk kke bes est sstte tem emt om m No Norg rge ge se sende de er utøv tøvere og også så å nes ne te eå år. r r.

side 17 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Eksempelets makt for å utvise godt lederskap er like i begge leire. Ledelsen skal hele tiden være et godt eksempel for sine undersåtter og vise faglig klokskap, pågangsmot og evne til selv å stå på. Ledelsen skal ikke la undersåttene stri seg halvt i hjel og samtidig spare seg selv. Det gir dårlige signaler til allmuen dersom sjefen selv går og kjøper seg en sjokoladeplate og VG samtidig som han/hun anmoder gutta på gulvet til å yte sitt ytterste. Videre er det dårlig psykologi om sjefen ber undersåttene å overholde arbeidstiden mens han selv kommer sent og går tidlig fra jobb.

I vår dagligtale omgås vi gamle, velbrukte ordtak og uttrykk. Tidligere generasjoner benyttet seg mye mer av ordtak og uttrykk enn oss i sin daglige konversasjon. innsendt av: Børre Berg, Drammen

I noen fremmedspråk er bruk av ordtak vesentlig den dag i dag. La oss sette lupen på et dagligdags uttrykk som stadig har sin fulle berettigelse. ”Eksempelets Makt” kan, som jeg prøver å belyse i mitt åndsverk, settes inn i flere forskjellige settinger i dagliglivet.

I yrkeslivet Det er en særs utakknemlig jobb å være offiser/befalingsmann i det engelske forsvar i krig. Befalingsmannen går side ved side med første linje i angrepsformasjonen med hevet tjenestevåpen og er et eksempel på tapperhet og djervhet for sine menn. Den uredde attityden smitter over på mannskapet og får selv de mest engstelige infanterister til å glemme redselen og yte sitt ytterste i strid. Det hadde ikke gitt de samme gode signaler til mannskapet om offiseren hadde ligget på magen bak en stein og fulgt angrepet gjennom kikkert! Spranget i ren action er kanskje stort mellom et engelsk infanterikompani i angrep og et norsk tollvesen i arbeid, men prinsippene

side 18 Norsk Tollblad

nr. 4-2012

Som kjent er den greske stat i disse dager i alvorlige pengeproblemer. Rett ut kan vi si at hele landet har gått konkurs. En av årsakene til dette er det i alle samfunnslag har vært upopulært å betale skatt. Fra og med skipsrederen til og med herr Papadopolos som helst gjerne drikker sin te under et tre mesteparten av dagen, har det ikke vært ”in” å betale skatt! Når samfunnstoppene i et land signaliserer klart og tydelig at de ikke vil bidra til felleskassen, ender det med tragedie. For hva er vitsen med felles skatt hvis de store inntektshaverne nekter å være med på det og de eneste som bidrar er lønnsmottakerSynder mot egne regler Noe vi ofte overser i det daglige liv er ne som må oppgi sin inntekt. hvordan andre legger merke til vår adferd med tilhørende vaner og uvaner. Det er Dårlige eksempler ikke alltid allmuen gir sin daglige misnøye I vårt fedreland har det vært tilfeller der til kjenne overfor patronen når han/hun avholdte ordførere i store byer har unngått utviser dårlig ledelse (og vise versa). Når arveskatt og partiledere i Stortinget har lederen har holdt sin ukentlige/månedlige leiet ut husvære uten myndighetenes tillaredegjørelse over rikets tilstand i avdelin- telse. Det blir en bittersøt smak i munnen gen og til slutt kommer inn på avkorting til allmuen da de som gir landet Norge sitt av kaffe/røykepausen, så sier den eldste; lovverk IKKE selv er villig til å følge det! Så kan du godt si at også disse utga”Greit nok det sjef! Vi begynner å gjøre det ver av ”Homo Sapiens” også kan gjøre feil! da du begynner å gjøre det!” Jeg setter en femmer på at denne ytring Greit nok, men da er de jo dårlige eksemlufter ut mye eder og galle i avdelingen og pler for sine undersåtter og et tidig spørsfår lederen til å lede sin avdeling nesten på mål kommer på våre lepper; Hva er så vitlik linje med ”Den gode hyrde” i Bibelen. sen med ledere med høye gasjer p.g.a. stort Som en avslutning på kapittel ”a” i min ansvar dersom de ikke selv etterlever det epistel så vil jeg si at jeg overhode ikke har reglement de er satt til å håndheve, og sålenoe i mot strenge, firkantede ledere som des ikke lever opp til det ansvar de er gitt? Toppen av usmakelighet hva angår svik har fælt lite å gå på. Disse ledere er ufarlige i den forstand at man alltid vet hvor i mot uttrykket ”Eksempelets Makt” er de befinner seg i landskapet. Videre har jeg da kirkelige ledere har tråkket i baret. Jeg stor respekt for mennesker som er ganske glemmer ikke da en kjent TV-pastor i USA hadde syndet på alle måter og var bokstavedirekte og taler rett ut av posen. Men ”fytterakkern” å sint jeg blir hvis lig tatt med buksene nede! Pastoren hadde den strenge sjef selv synder mot det han selv lekt doktorleken med en kvinne som inneholder høyt eller at den frittalende selv blir hadde verdens eldste yrke og det hele var fornærmet av det andre sier til ham/henne! blitt overvåket og tapet av ivrige amerikanI slike situasjoner forvandler jeg meg fra ske journalister. Etter avsløringen stod han frem på TV og sa mens han gråt sine moDr.Jeckyll til Mr. Hyde på tiendeler! dige tårer; ”Oh my God I have sinned!” Seansen var så patetisk at jeg i fullt sinI samfunnslivet Selv om vi lever i et av verdens fineste ne slo av fjernsynsapparatet og mistet for demokratier med likhet og brorskap, så evig tid troen på amerikanske TV-pastorer! har også vi øvrighetspersoner som leder de ymse samfunnsinstitusjoner. Gitte le- I familien dere kan være statsråder, næringslivsledere, Første gang jeg selv forstod meningen ordførere eller biskoper i den katolske eller med uttrykket ”Eksempelets Makt” var lutherane statskirken. Om de vil eller ikke da jeg ble far. Når jeg begynte å bruke et så er deres levemåte til allmenn beskuelse. moteord i heimen tok det i snitt 2 dager I stor utstrekning vil deres adferd bli lagt før min førstefødte snappet opp ordet og merke til av mannen i gata. begynte å bruke det. Min kone har ofte


www.norsktollerforbund.no

gode formuleringer og er et klokt menneske! Hun sa til meg; ” Vokt språkbruken din! Han kommer til å lære å banne, men det skal ikke være av deg!” Jeg husker at jeg grøsset litt bare ved tanken på hvordan min gjøren og laden ble gransket av det kjødelige avkom og så etterliknet 100%. Tross alt er bruken av språket en liten bit av det store hele hva angår barneoppdragelse og ”Eksempelets Makt”. Viser foreldrene en dårlig attityd m.h.t. vanlig simpel høflighet overfor sine medmennesker, så er egget lagt. Empati må også læres av de små i tidlig alder og dette igjen betinger at rikelig med empati blir gitt innad i familien. En voldelig form for barneoppdragelse er av det verste. Alle former for korrigeringer må foretas på en vennlig måte uten noen form for ørefiker. En ting har i hvert fall historien lært oss; Den som ble slått, slår selv siden!

Som far så sønn Forresten så viste en bedrøvet ungdomsskolelærer og hyttenabo sitt ansikt forleden dag ute på hytta. Vi tok noen kaffekopper og coockies sammen på verandaen, og

grunnen til hans melankoli var en hendelse på jobben noen dager tidligere; En av hans elever hadde kjørt med en uregistrert moped til skolen. Dette hadde læreren sagt at han ikke måtte gjøre om igjen, og etter mye pedagogisk innsats hadde eleven lovet at det ikke skulle gjenta seg. Etter skoletid kom elevens far og hentet sønnen på en uregistrert Harley Davidson. Jeg må jo forresten si at all ovennevnte moralprat er lett å føre i penn fra en hytteveranda i skjønne Sande kun akkompagnert av Evergood presskannekaffe og fuglesang. Det er ikke alltid lett å si ”Fillern” da junior på 5 år ser at faderen treffer tommelen med hammeren i fullt pådrag. Videre tar det sin mann å si ”Dette går nok bra” da bakdøra på bilen er repet opp med skarpe steiner. En god kamerat var plaget av mangel på søvn i en 8-ukersperiode da minstemann holdt et sant helvete hver natt. Det skumle for meg var å se de sorte ringene som vokste opp rundt øynene hans og at jeg faktisk begynte å ane konturene av en framtidig barnemorder i det ellers milde fjeset hans. Men Folkens! Vi får gjøre så godt vi kan

og ikke gjøre tabber folk har gjort før. Det er ikke lett å være et godt eksempel for sine kjære hele tiden. Og hva svarer du din sønn på 6 år den dagen han kommer hjem fra sin kamerat og har hørt årets sommerslager. Undrende spør han deg; ”Pappa, pappa! Hva betyr I`m horny,horny,horny!?” Tollerhilsen fra

Børre B

Det er bare tre ting du trenger for å skape verdier:

En plan i hodet, en lidenskap i brystet og en bank i ryggen.

Lett å snakke med

side 19 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

NORSK TOLLERFORBUND RørosBanken er en lokal sparebank som er: Liten nok - til å ivareta hver enkelt kundes behov. Stor nok - til å inneha den erfaring, kompetanse, produkter og løsninger som våre kunder krever. Lokalbank - med forankring i Rørossamfunnet, de verdier og den kultur dette representerer. Nasjonalt rettet - med hele Norge som marked.

Som NTmedlem får du RørosBankens beste vilkår og enda litt til. LÅN TIL BOLIG RørosBanken tilbyr deg som NTmedlem bedre lånebetingelser enn andre kunder i banken. Boliglån gis som et nedbetalingslån eller et Fleksilån (rammelån) og rentebetingelsene avhenger av sikkerheten som stilles. Lån innenfor 60% av markedsverdi på boligen tilbys p.t med 0,1% bedre lånerente enn beste tilbud for øvrige kunder. Fleksilån innenfor 70% av boligens markedsverdi er p.t 0,3% bedre enn for andre kunder. RørosBanken kan tilby fullfinansiering av bolig (mot tilleggssikkerhet), ta kontakt for å få en oversikt over betingelsene.

ANDRE LÅN RørosBanken tilbyr også lån til kjøp av bil / motorsykkel / campingvogn, forbrukslån eller byggelån til gode betingelser.

LØNNSKONTO, NT-KONTO Du og din ektefelle/samboer tilbys gebyrfri lønnskonto der dere får betalingskort (debetkort), kredittkort og nettbank med nettpost. Det er ingen årsgebyr på nettbank eller kort og all bruk av nettbank og kort er gebyrfri. Nytt fra 2012 er at årsgebyret på kr. 200,- er fjernet og det gjelder alle nye og eksisterende kunder. Lønnskontoen kan få en kredittramme på kr. 25.000. Debetrente på benyttet kreditt beregnes med 0,604 % pr. måned, men ingen provisjoner beregnes.

RENTER PÅ INNSKUDD Renter på innestående beløp på din brukskonto, nt konto, beregnes i intervaller og til meget gunstige vilkår. Rørosbanken har til enhver tid et tilbud om innskudd med en fast rente over en gitt tidsperiode. Betingelsene varierer, så spør oss om gjeldende tilbud.

side 20 Norsk Tollblad

RørosBanken, Postboks 304, 7361 RØROS tlf.: 72 40 90 00, fax:72 40 90 01 nr. 4-2012 e-post:firmapost@rorosbanken.no - www.rorosbanken.no


www.norsktollerforbund.no

Velferdens vaktbikkje – Hvis ingen noen gang blir sint på deg, er det ikke sikkert at du har gjort jobben din som journalist, sier ansvarlig redaktør for Velferd, Karin Helene Haugen (63). tekst og foto: Tora Herud SSP

I år feirer magasinet 100 år med Velferdkonferansen 2012: «Velferdens grenser».

Feirer 100 Feirer 100 år:: An A sva svarli rlig g reda d kt ktø ktør, tø Kar Karin Hel Helene He ene Ha H uge g n, i blad bladet et Vel e fer f d oppl oppl ppleve ev r at blad det har in nnfl flyte ytelse yte lse og g i øk øke kende gr grad ad bli blirr site bl ertt av and andre med andre me ier ier.. I 12 år å ha harr hun u sit sittet tet et so som m vakt vakttbik bii kje fo f r velf velfferd erden. en.

Kritisk velferdsdebatt – Trygdeetaten abonnerte tidligere på Velferd til alle sine 7.000 ansatte, men sa opp alle abonnementene over natten fordi de syntes at vi var for kritiske, sier redaktøren. ”Det kunne endt med gravøl”, leser vi i siste utgave av Velferd. Nå har magasinet et opplag på 2.500, men bladet har langt flere lesere fordi det går på sirkulasjon på svært mange arbeidsplasser, blant annet i NAV. Siden 2008 har bladet fått egen post på statsbudsjettet. I innstillingen sin skrev Arbeids- og sosialkomiteen: «Flertallet har fulgt de faglige diskusjonene i bladet Velferd med interesse og mener det fyller en viktig rolle i velferdsdebatten. Flertallet vil understreke betydningen bladet har for at det føres en kritisk velferdsdebatt i Norge, og at det derfor bør sikres tilstrekkelige økonomiske rammevilkår. Velferd er en unik møteplass for brukere, samfunnsforskere og ansatte i velferdsstaten”.

Arbeidslinja består Velferd startet som Sykeforsikringsbladet i 1911, ble deretter til Social Trygd i 1937 og til Sosial Trygd i 1945. Siden 1997 heter magasinet Velferd. Temaet på årets konferanse er: ”Velferdens grenser Også den sjenerøse velferdsstaten må ha grenser – men hvor skal de gå?” – Hvem har rett til alle disse ordningene som har vokst fram? Det er en sterk økning i antall innvandrere. Norge er med i Schengen, og mennesker som kommer hit fra EØS-land har mange av de samme rettighetene som nordmenn, sier Karin Helene

Haugen og viser til at arbeidslinja har bestått under alle politiske vær- og føreforhold. ”For det er viljen til arbeid som teller, det er viljen som frigjør eller feller, som skiller mellom verdig og uverdig trengende. Og det har den gjort i over 1000 år”, skriver hun i den siste lederartikkelen og viser til Magnus Lagabøter. – Tigge fikk bare de som hadde vist at de ikke kunne jobbe.

med seriøs, god og nyhetsskapende journalistikk. Hun omtalte magasinet som en vaktbikkje og sa at når landets politikere planlegger å lage en gigantisk velferdsetat ved å slå sammen trygdeetaten, Aetat og sosialtjenesten, da vil det være av stor viktighet å ha et oppegående bransjeblad som Velferd på arenaen.

Elsket og hatet

– Velferd retter seg primært mot mennesker i arbeidsfør alder, men vi har jo en aldrende arbeidsstokk her i landet. Eldre og arbeid er derfor noe vi skriver om i nesten hvert eneste nummer, og vi har mange seniorer som lesere. Vi skriver om den demografiske utviklingen og om endringer i pensjonssystemet, sier hun, som selv snart fyller 64 år. Den tidligere skuespilleren på Det Norske Teatret og Hålogaland Teater skiftet beite halvveis i yrkeskarrieren og tok deretter både universitetsutdanning og journalistutdanning. Siden har hun frilanset, vært redaktør av Fysioterapeuten og skrevet to historiske bøker før hun ble redaktør av Velferd for 12 år siden. – Det er fint å kunne ha flere roller opp gjennom livet. Før var det én arbeidsplass og så fikk du gullklokke. Jeg synes det er gøy å jobbe. Det er gøy å lage blad og jeg har veldig flinke ansatte, sier hun. På spørsmål om hva hun regner som velferd i eget liv, er svaret: Å få ligge på sofaen og lese romaner.

– Det vi skriver må være balansert og vi skriver om hyggelige ting også, om alle de flotte og flinke menneskene som jobber i velferdsstatens tjeneste. Vi opplever nå at vi i økende grad blir sitert av andre medier, og en sak fra oss satte nylig dagsorden på Stortinget. Den var om Nav som svikter folk med lese- og skrivevansker. Det er jo ikke bare på skolen folk har slike problemer, de følger med videre i arbeidslivet, sier Karin Helene Haugen, som også har opplevd å bli skjelt ut som rasist på grunn av en artikkel hun skrev i Velferd. – Du skal ikke stikke hodet langt ut før du merker det, sier hun. Derfor setter Velferd-redaktøren pris på det Høyre-politiker Torbjørn Røe Isaksen nylig skrev til henne i en epost: «Bladet er informativt, interessevekkende, uavhengig og faglig sterkt! En avgjørende veiviser for oss som skal bestemme politikken på arbeids- og sosialfeltet.» Da Velferd ble kåret til Norges beste fagblad av Fagpressen i 2005, sa juryleder Eva Bratholm at Velferd setter dagsorden

Flere roller i livet

side 21 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Rekordhøy yrkesdeltakelse

Mens yrkesaktiviteten totalt sett har gått noe ned, er dette ikke tilfelle for eldre arbeidstakere. Yrkesaktive personer over 50 år forventet i 2011 å være aktive i yrkeslivet i 11 år til. Det er 0,1 år eller mellom fem og seks uker lenger enn i 2009, ifølge bladet Arbeid og velferd. tekst og foto: Tora Herud, SSP

IA-avtalens delmål 3 er at ”Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år)”.

Begynner å gå i riktig retning – Nå er vi halvveis i perioden, hva tenker du om de nye tallene, Kari Østerud, direktør i Senter for seniorpolitikk? – Der er gledelig at yrkesaktiviteten for de over 50 år endelig øker litt, og at utviklingen igjen begynner å gå i riktig retning. Endringen er imidlertid ikke veldig stor; yrkesaktiviteten har økt med drøye fem uker. Målet er seks måneder innen utgangen av 2013. Det betyr at innsatsen på delmål 3 i IA-avtalen må intensiveres fremover.

Flere tar ut tidligpensjon – Tallene viser at flere kvinner er i arbeid

side 22 Norsk Tollblad

nr. 4-2012

og at en vesentlig del av økningen skyldes nettopp kvinnene. Hva forteller det oss? – Flere kvinner som passerer 50 år, har vært yrkesaktive ”hele livet”, og dette påvirker også sysselsettingen etter fylte 50 år. Utdanningsnivået har dessuten økt, og det gir også økt yrkesaktivitet. – Flere enn forventet tar ut tidligpensjon fra folketrygden. Betyr økningen i yrkesaktiviteten at de likevel fortsetter i arbeid?

– Det er mye som tyder på at mange benytter seg av muligheten til å kombinere arbeid og pensjon. Dersom det bidrar til at flere kan jobbe lenger, er det veldig positivt. Det blir spennende å følge denne utviklingen fremover. En ”liten” bekymring kan være at tilknytningen til arbeidslivet blir løsere fordi fler velger deltid og mer midlertidige arbeidsavtaler. På sikt kan dette virke negativt på sysselsettingen.

Er du i permisjon eller er du en av våre trofaste pensjonister? Om du ikke lenger er tilknyttet tollvesenets epostsystem vil vi gjerne nå deg på din private epost-adresse. På den måten kan du fortsatt få nyhetsbrev fra våre nettsider og annen informasjon som blir sendt ut elektronisk. Send inn dine nye adresseopplysninger via epost til: norsktollerforbund@toll.no, eller postdresse: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 dep. 0132 Oslo samme adresser brukes ved oppsigelse av abonnementet.


B-PostAbonnement Returadresse: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 Dep. 0032 OSLO

Hvordan har du forsikret familien din? Det finnes mange måter å forsikre familien på, men ikke alle er like gode. Som YS-medlem kan du få en familieulykkesforsikring for bare 91 kroner i måneden. Slik kan du sørge for at familien er forsikret hvis noen i din husstand rammes av en ulykke som fører til medisinsk invaliditet. Ring Gjensidige på 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys.


Norsk Tollblad nr 04-2012