Issuu on Google+

Norsk

Tollblad

02/2014 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Regjeringens ambisjon ligger fast


Norsk Tollerforbund

Ord i sådann stund INNHOLD Der det er splid, kan vi bringe harmoni. Der det er feil, kan vi bringe sannhet. Der det er tvil, kan vi bringe tro. Og hvor det er fortvilelse, kan vi bringe håp...

red.anm

Med de ordene, fra Margareth Thachers tale da hun for første gang ankom statsministerboligen Downing Street 10 etter å ha vunnet valget i 1979, fikk det britiske folk fornyet tro på at nedgangstidene skulle snu. Et årtie med streiker og økt fattigdom skulle, riktignok først etter noen år, ende i en kraftig økonomisk vekst og velferdsøkning. I de samme ordene ligger også mye av oppgaven til Norsk Tollerforbund i tiden som kommer. Medlemmer vil ha forskjellige forventninger og holdninger til hva som er i ferd med å skje i etaten vår. Rykter, halv- og usannheter vil spre seg rundt kaffebordene. Ansatte vil føle uro, usikkerhet og sågar kanskje også angst for fremtiden. Norsk Tollerforbund vil gjøre sitt for å holde medlemmene sammen, vi skal åpent og ærlig formidle hva som faktisk skjer - og ikke skjer. Og vi skal gjøre vårt aller beste for å ivareta hver enkelt av våre medlemmer. Finansministeren har en ambisjon. Hun uttaler selv at hun tror at hennes (?) idé vil gjøre at det blir til det bedre. Hun sier at dette vil styrke og rendyrke tolletaten. Vi sier at hennes ambisjon vil slå feil. Vi sier at det hun tror vil skje, ikke vil skje. Vi sier at vi uansett må styrkes, fordi vi er rendyrket som kontroll- og innkrevingsetat allerede. Finansdepartementet vil ikke vise frem hvilke analyser som forteller om kostnader og gevinster for dette prosjektet - kanskje det ikke finnes, hvor enn skremmende den tanken er? Uansett mangler det materiale vi faglig og saklig kan angripe. Å angripe beslutningstakeren istedet gir sjelden en god effekt - med mindre man er politiker selv. Finansministeren vil at de kommende utredningene skal finne løsningene som skal fylle hennes ambisjoner. Og her i ligger handlingsrommet! Vi vil i utredningene vise at effektiv avgiftsinnkreving og grensekontroll oppfylles ved at de fleste oppgavene tollvesenet gjør i dag - fortsatt bør gjøres i tollvesenet. At grensesnittet mellom etatene, som det så fint heter i oppdragsbrevene, bør ligge så langt over i tollvesenet som mulig. Så må vi kanskje tåle at enkelte endringer må til. Noe kan flyttes over til Skatt uten for store konsekvenser, og andre områder for forbedring skal vi være konstruktive til i prosessen. For å vise at vi har samme ”forståelse” som regjeringen når det gjelder fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Utredningene vil være en viktig arena for oss fremover - men langt fra den eneste. Flere tiltaksområder er blinket ut - og vi har mye på lager i stridssekken om vi ser at dette bare blir fornying, og ikke forenkling OG forbedring. Når det gjelder hvor Norsk Tollerforbund står i denne saken, hva vi mener og hva vi kjemper for, lener jeg meg til nok en engelsk statsminister for å uttrykke vår standhaftighet: ”Vi skal ikke gi etter eller feile. Vi skal fortsette til det er slutt. Vi skal kjempe i direktoratet, vi skal kjempe i regionene og på tollstedene, vi skal kjempe med en økende selvtillit og en økende styrke, vi skal forsvare vår etat uansett hva kostnaden måtte bli. Vi skal kjempe for grensekontrollen, vi skal kjempe for fastsettelsen, vi skal kjempe for tollrevisoren og for økonomisk kontroll, vi skal kjempe for dem alle - og vi skal aldri gi opp!” ...og forøvrig... lønna skal opp!

side 2 Norsk Tollblad

Steinar MK nr. 2-2014

UTGIVELSE NR 2-2014

Reportasjer

En uke med ETO

side 7-9

Landsstyremøtet ble selvsagt preget av ETO

Info om NTBUF

side 12

Hva skal du skrive på selvangivelsen?

Nye styresammensetninger

side 13

Det har vært årsmøter i lokalforeningene

Hvor skulle vi høre hjemme?

side 14-15

Andre del i serien om forbundets 35-årige historie

Minneord

7-9

side 25

To kolleger har gått bort

Krever mer for de statsansatte

side 26-27

YS mener det er uholdbart at de statsansatte sakker akterut i lønnsutviklingen igjen

Meninger

Red.Anm

side 2

Redaktørens blikk på verden

Kronikk

side 3

Forbundslederen har ordet

Sekken med ETO

side 6

Debattinnlegg fra Merete Nicolaysen

Kjære Siv

side 12

Leserinnlegg

Jeg vil ha tilbake mein kampf

side 16-17

Debattinnlegg fra Helge Lindrup

Tjenesteforsømelse?

side 24

10-11

Leserinnlegg fra Per Terje Inderrdal

Faste Spalter

Under lupen

side 4-5

Bygges den nye staten på løs grunn?

Min Forening

side 10-11

Fra Øst-Norge tollerforening

Smådrops fra Drammen

side 18-19

Innlegg fra Børre Berg

Reiselyst

side 20-23

Reisereportasje fra Sør-Amerika

20-23 Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)

Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S) Forbundsleder: Fredrik Støtvig fredrik.stotvig@toll.no Telefon: 22 86 03 18 Mobil: 95 13 04 25

Kasserer: Hans Helge Fredriksen hans.helge.fredriksen@toll.no Telefon: 69 36 22 10 Mobil: 92 06 37 34

Redaktør: Steinar Myhre Knutsen tollblad@online.no Telefon: 90 59 16 18

Politisk Rådgiver: Stein Borvik stein.borvik@toll.no Telefon: 22 86 03 17

1. nestleder Erik-Bredo Schelbred erik.bredo.schelbred@toll.no Telefon: 22 86 03 19 Mobil: 90 61 01 90

Opplag: 2250 Postadresse: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 Dep. 0032 OSLO

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Hjemmesider: www.norsktollerforbund.no www.facebook.com/norsktollerforbund www.twitter.com/norsktollerforbund Tags: #norsktollerforbund / #NTlønn

Trykkeri: Møklegaards Trykkeri AS 1601 Fredrikstad www.moklegaard.no Redaksjonen avsluttet: 06. april 2014 Frist for innsendelse av artikler til neste nummer: 13. juni 2014 Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2014

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

Hva var det som traff oss? D Y

et at forrige nummer av norsk tollblad S Stat og YS reagerte også kraftig da ikke inneholdt en artikkel, et innlegg, det ble kjent at departementet hadde en setning eller et eneste ord om den besluttet å overføre bl.a. innkrevingsoppgavene fra tollvesenet til skatteetaten. reformen vår etat nå står overfor, synes jeg – Et klart brudd på trepartssamarbeidet og er ganske betegnende for en svært mangelmedbestemmelsen, og slett personalbehandfull prosess fra Regjeringens side. ling, var reaksjonen fra YS. Saken er også ellom utgivelse en og to i 2014 har Re- tatt opp med Kommunal- og moderniseringsgjeringen skissert en ny oppgavefor- departementet der partene var enige om at deling mellom toll og skatt. Ansvaret disse erfaringene var viktige å diskutere, slik for innførsels merverdiavgift og særavgifter at en kan ta lærdom av det som har skjedd.

M

skal overføres til skatteetaten og grensekontrollen for tollvesenet skal styrkes. Mellom utgivelse en og to har NT vært i møter med politisk og administrativ ledelse i Finansdepartementet, mottatt utkast til oppdragsbrev, gitt tilsvar og mottatt endelige oppdragsbrev. Mellom utgivelse en og to har NT avholdt sitt landsstyremøte som ble gjestet av Finansminister Siv Jensen og der landsstyret vedtok en strategiplan for ETO (Endringer av Tollvesenets Oppgaver).

V

i har vært kritiske til denne prosessen så langt, og det synes jeg vi har vår fulle rett til. Alt tyder på at viktige beslutninger er tatt uten at arbeidsgiver eller arbeidstakerorganisasjonene har vært involvert, og uten at det vises til konsekvensanalyser eller gevinstrealiseringer. Sammen med de andre tjenestemannsorganisasjonene i tollvesenet har vi anmodet om innsyn i beslutningen og den dokumentasjon som er lagt til grunn for beslutningen. Vi stilte dessuten spørsmål om avgjørelsen burde vært utredet i henhold til regjeringens utredningsinstruks av 24. juni 2005. Finansdepartementet gir til svar at interne dokumenter kan unntas offentlighet og at dette omhandler en politisk beslutning der bestemmelse om medbestemmelse etter hovedavtalen ikke er gjeldende. Når det gjelder forholdet til utredningsinstruksen vises det til at løsningen skal utredes mellom etatene og at denne vil være offentlig.

J

eg har uttalt til Finansministeren at NT ønsker å være positive og konstruktive i utredningene som nå skal iverksettes. Slike utredninger må imidlertid ha et åpent og fritt grunnlag og ikke være styrt av viktige beslutninger som allerede er foretatt. Vi forventer at det i forkant av endelige beslutninger blir gjennomført reelle prosesser i form av kartlegging, gevinst- og konsekvensanalyser.

V

i som forbund er også opptatt av, og er positive til, å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, og med det tollvesenets oppgaveløsning overfor brukerne. Det betyr at vi ikke er fornøyd med at man bare FORNYER, uten at det samtidig følger en betydelig forenkling og forbedring.

H

ele etaten er berørt, mange spørsmål står ubesvart og mange vil føle en stor usikkerhet i tiden fremover. NT skal love at vi etter beste evne skal ivareta medlemmenes informasjonsbehov og ikke minst de personalmessige utfordringene vi nå står overfor. Vi bretter opp ermene folkens! ...og forøvrig... lønna skal opp!

Fredrik Støtvig side 3

www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Bygges den nye Under lupen

Hvordan skal de folkevalgte fatte beslutninger? Etter tverrfaglige utredninger og konsekvensanalyser sammen med underliggende etater og organisasjoner? – eller som en maktelite i de lukkede rom? fra forbundskontoret: v/Fredrik Støtvig

Tollvesenets hovedoppgave er i særavgifter og merverdiavgift dag å sikre staten inntekter og å skal flyttes til skatteetaten, og man ble samtidig lovet at grenbeskytte samfunnet. sekontrollen skal styrkes. Det er sunt og fornuftig at også Gjør mye ut av lite tollvesenets oppgaveløsning blir Ved å tilrettelegge for de lovsett på. Det er derimot bekymlydige og sanksjonere mot de ringsfullt at politikerne beslutter som ikke er lovlydige, sikret de en organisering før det foreligger 1850 ansatte staten 212 000 konsekvens- og gevinstanalyse. 000 000 i inntekter i 2013, og At regjeringen har beslutbeslagla ca 70% av all beslag- tet en reform uten utredning – i lagt narkotika i Norge. hvert fall ikke som tollvesenet I tillegg ivaretar tollvesenet eller Norsk Tollerforbund har oppgaver for 26 andre etater og sett – fremstår som unorsk, og tilsyn. Med et budsjett på 1,53 et klart brudd på den norske milliarder kroner beskytter altså modellen. Å beslutte først og tiltollvesenet samfunnet mot illegal passe utredningen i etterkant er innførsel og utførsel, samt sikrer et tvilsomt bidrag til avbyråkrastaten store inntekter, med en tisering og effektivisering. restanse på imponerende 0,2%.

klær, mat og andre forbruksvarer. En av de store utfordringene knyttet til økonomisk kriminalitet er at denne ofte har sitt utspring i illegal omsetning av legale varer! Et eksempel på dette er at omsetning av falske merkevarer er etter narkotika den illegale vareførselen som har størst økonomisk omfang. Økonomisk kriminalitet finansierer all annen type kriminalitet som terror, narkotika, våpenhandel og menneskehandel. At denne kontrollen ses i sammenheng er avgjørende for samfunnssikkerheten, næringslivet og arbeidsplassene i Norge. Det er således en formidabel utfordring å skille kontroll av legal og illegal inn- og utførsel.

Illegal handel - legale varer

Kontroll over landegrensen Fare for økt byråkrati En ukritisk flytting av oppga4. mars ble ansatte i tollvese- omfatter kontroll av både ulovnet informert om at ansvaret for lige varer og legale varer som ver fra tollvesenet til skatteteten vil kunne medføre økt byråkrati ved at næringslivet får flere etater å forholde seg til, og redusert sikkerhet ved at tollvesenet fratas kontrollområder. Norsk Tollerforbund skal bidra med konstruktive forslag i den videre prosessen, både hva gjelder å effektivisere og avbyråkratisere avgiftsinnkrevingen og å styrke grensekontrollen.

Bekymringsfull og mangelfull

KNALL START

Markedets mest knallmagiske innboforsikring!

Det behøver ikke bli så veldig dyrt å etablere seg. Som medlem i Norsk Tollerforbund kan du kjøpe YS Innbo som er markedets kanskje aller rimeligste og beste innboforsikring. Denne inkluderer også ID-tyverisikring. YS Innbo koster kun fra kr 44 per måned. Bestill YS Innbo enkelt på 03100 og les mer på gjensidige.no/ysknallstart

Godtar ikke en forverring

Vi vil derimot ikke stilltiende godta at det foretas dyptgående endringer som helt klart vil forverre og forvanske, under dekke av å fornye deler av offentlig sektor. Vi setter vår lit til at de ansvarlige politikere ser at gevinster og konsekvenser må utredes før endelige beslutninger i denne saken.

side 4 Norsk Tollblad

nr. 2-2014

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

staten på løs grunn? PRESSEMELDING NORSK TOLLERFORBUND 02/2014 04. mars 2014

Norsk Tollerforbund

Norsk Tollblad

NT Nett

BYGGER NYTT UTEN Å SE KONSEKVENSENE REGJERINGEN HAR I DAG OFFENTLIGGJORT SIN BESLUTNING OM Å ENDRE OPPGAVEFORDELINGEN MELLOM TOLLVESENET OG SKATTEETATEN, OG SAMTIDIG STYRKE TOLLVESENETS GRENSEKONTROLL. ENDRINGENE ER MENT Å HA EFFEKT INNEN 1. JANUAR 2016.

Regjeringen ønsker konkret: • • •

å styrke grensekontrollen å flytte ansvaret for særavgifter fra tollvesenet til skatteetaten å flytte ansvaret for merverdiavgift ved innførsel fra tollvesenet til skatteetaten

Norsk Tollerforbund er svært kritiske til om en slik oppgaveoverføring vil gi de nødvendige effektiviseringsgevinster, og etterlyser en skikkelig konsekvensutredning og en dokumentert gevinstrealisering av forslagene. Det foreligger ei heller en oversikt over hva en slik omorganisering vil koste. Hittil er det kun uttalt en ønsket effekt av oppgaveendringen, uten at det er fremlagt noe som kan dokumentere at slike effekter faktisk kan oppnås. Her tyder det på at regjeringen først har bygget huset, for deretter å hente inn arkitekten til å tegne det. Dette er ikke god byggeskikk. NT frykter også at overføring av oppgaver vil gi et kompetansetap som vil få betydelige negative konsekvenser for etatens evne til fremtidig oppgaveløsninger.

HOLDT UTENFOR PROSESSEN I forrige uke var NT i møte med Finansministeren. Her ble vi forespeilet at disse oppgaveoverføringene er ambisjonen til regjeringen. «De gode løsningene» skulle man finne frem til i løpet av prosessen. Når vi i dag ser informasjonen som er delt på intranett og i allmøter over det ganske land er det tydelig at sluttresultatet allerede langt på vei er bestemt av regjeringen. Den videre prosessen er derfor i stor grad låst. Det som skal utredes er hvordan overføringen i praksis skal bli gjennomført – ikke OM det er hensiktsmessig og effektiviserende å gjennomføre dem. NT ble i samme møte gitt garantier for at vi som organisasjon skal være med i den videre prosessen. Her skal vi være konstruktive bidragsytere. Vi ønsker ikke å sette oss på bakbeina der vi ser at det er et potensiale for effektivisering. Men vi forbeholder oss samtidig retten til å si klart i fra der vi ser at resultatet vil bli det motsatte!

INNKREVING AV SÆRAVGIFTER OG MERVERDIAVGIFT Regjeringen vil at særavgifter og merverdiavgift skal innkreves av skatteetaten. Tollvesenet skal fortsatt ha ansvar for innførselsregelverket og for grensekryssende vareførsel og passasjertrafikk. Dette vil gi store utfordringer i forhold til grensesnittene mellom etatene. Tollvesenet og skatteetaten får i oppdrag å utrede hvordan disse endringene kan gjennomføres på en best mulig måte. Ingen detaljer er pr nå klarlagt. NT stiller spørsmål til om oppgaveflyttingen vil gjøre det mindre byråkratisk eller mer effektivt for næringslivet eller etatene. NT krever sin plass i disse prosessene og vil arbeide for at tollvesenet også i fremtiden skal være en sterk og selvstendig etat, uavhengig av hvilke oppgaver som eventuelt blir overført.

STYRKING AV GRENSEKONTROLLEN Norsk Tollerforbund er selvsagt positive til at grensekontrollen skal styrkes. Etaten selv skal utrede hvilke oppgaver, fullmakter og ressurser som bør tilføres eller styrkes. Begrenset politimyndighet skal utredes sammen med justismyndighetene. Regjeringen har som ambisjon om å få flere tollere på grensen og bedre muligheter til å håndheve loven. Her har etaten en stor mulighet til å påvirke sin egen fremtid, og Norsk Tollerforbund vil jobbe for at vi får de ressursene og midlene vi trenger for å løse våre fremtidige oppgaver. NT har lenge arbeidet for å øke bemanningen i tollvesenet, samtidig som det investeres i ny og effektiv teknologi. Samtidig har NT også lenge ment at det er en rekke oppgaver som naturlig kan og bør løses av tollvesenet, som eneste etat med faktisk tilstedeværelse på grensen. Det blir derfor spennende å se hvordan slike oppgaveutvidelser kan være med på å gjøre offentlig sektor mer effektiv og mindre byråkratisk.

PERSONALMESSIGE KONSEKVENSER Blir nevnte oppgaveendringer innført vil det medføre at flere ansatte i tollvesenet må bytte arbeidsgiver og/eller arbeidsoppgaver. Vi minner regjeringen på at de har lovet at INGEN skal sies opp i tollvesenet, og at de som eventuelt overføres til skatteetaten skal i hovedsak tilbys samme arbeidsoppgaver i samme by. Norsk Tollerforbund vil under hele prosessen arbeide for at våre medlemmers interesser blir ivaretatt på best mulig måte. www.facebook.com/norsktollerforbund

side 5

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Sekken med ETO som var stor og udefinerbar. Inni sekken lå det tre beslutninger. En beslutning om at ansvaret for særavgifter skulle flyttes fra toll til skatt. En beslutning om at ansvaret for MVA ved innførsel flyttes fra toll til skatt. Og en beslutning om at grensekontrollen i tollvesenet skulle styrkes. Sekken med ETO ble tredd over de ansatte i tollvesenet og de måtte begynne å føle seg frem i mørket. Hvordan skal endringene gjennomføres? spurte en toller. Hvilke gevinster er det å hente? spurte en annen. Hvilke konsekvenser vil endringene medføre? spurte en tredje.

Nøkkelfeen

Det var en gang en ny regjering som kom til makten. De varslet endringer og de kom med tre løfter. De ville fornye, forbedre og forenkle offentlig sektor. Et kaldt grøss krøp nedover ryggen på de ansatte i toll- og avgiftsetaten da de hørte dette. De så for seg at det ville komme nye budsjettkutt. Den dyrebare tollersvetten lå tett under huden og truet med å trenge igjennom. Det ville komme endringer, de var blitt advart.

Beslutningssekken Månedene gikk og de vel 1900 ansatte i toll- og avgiftsetaten fortsatte sitt møysommelige arbeid med å kreve inn de 210 milliardene som de årlig tilførte statskassen. Klokken tolv en vanlig tirsdag banket det på. Regjeringen sto der med en sekk

En fe kom plutselig til syne. «Jeg er feen Tollerskjønn. For å finne ut av dette må dere ta dere frem til det runde bordet hvor politikerne sitter. Dere må bruke den gyldne nøkkelen som heter trepartssammarbeid. Dette er en nøkkel som åpner et samarbeid mellom politikerne, arbeidsgiver og tillitsvalgte slik at dere sammen vil finne svar på disse spørsmålene og veien ut av sekken. Nøkkelen må legges på bordet og vil låse partene til prinsippet om konsensus, likeverd mellom partene og dialogpreget kommunikasjon. På denne måten vil alle partene føler et kollektivt ansvar. Når prinsippet om konsensus blir oppfylt, vil alle parter føle delaktighet og eierforhold til de konklusjoner som trekkes. Ingen vil føle seg som vinnere eller tapere. Dette oppnås når man blir enig gjennom dialog og har fokus på å lytte. For å skape likeverd er det viktig at alle har lik adgang til alle dokumenter slik at alle har samme innsikt i saken. For å oppnå dialogpreget kommunikasjon må man være opptatt av å lytte til andre og være villig til å komme frem til en kollektiv enighet fremfor å stå på egne meninger og oppfatninger.»

Valgte tre krigere

Artikkelforfatteren arbeider som tollrevisor ved Tromsø regiontollsted og er inne i sin tredje periode som styremedlem i Sentralstyret.

Merete Nicolaysen,

De var tollere alle og enhver. De motvirket ulovlig inn- og utførsel av varer. De sørget for riktig deklarering, fastsettelse og rettidig innbetaling av toll og avgifter. På denne måten beskyttet de samfunnet og sikret staten inntekter. I snitt krevde hver ansatt inn over 110 millioner hvert år til statskassa. De jobbet lojalt og ivrig slik at måltallene skulle bli grønne. De anså seg selv som en rendyrket grense- og avgiftsetat hvor den

korte avstanden mellom avdelingene ga gode og lønnsomme resultater for samfunnet. Alle de vel 1900 ansatte kunne ikke reise ut for å finne det runde bordet hvor politikerne satt. De ble enige om å velge tre lojale og kunnskapsrike medarbeidere som skulle ta seg frem til det runde bordet. De var også enige om at de måtte belyse tollvesenets verdikjede for å finne veien ut av sekken.

Inn i de mørke kroker og kriker For å kunne bruke det gyldne nøkkelen trepartssammarbeid, var de unisont enige i at sjefen som het Arbeidsgiver og representant for de ansatte som het Tillitsvalgt måtte være blant de tre. Men hvem skulle den tredje være? Etter en kort tenkepause var de ikke i tvil. Det måtte bli han som het Tollinspektør. Han var syvende generasjons toller og hadde jobbet innen for tolv avdelinger. Før første halvår i fjor hadde han vært med på å sikre at resultatet fra den økonomiske kontrollen ble på 425 millioner kroner. Han hadde i samme år vært med å bidra til 3.900 beslag av narkotika og 35.700 tollbeslag. I tillegg hadde han vært med på å sikre at krav på 9,463 milliarder i årsavgift ble innbetalt til statskassen. Det var ingen som bedre enn han kunne belyse verdikjeden slik at den fremsto klar og tydelig også for politikerne. De ansatte ga de tre utvalgte tillit og lojalitet i sekkene sine og de håpte at dette ville gjøre stegene lettere når de kom til mørke kroker og kriker. Til gjengjeld lovte de utvalgte å sende jevnlig informasjon til de som måtte stå igjen og vente, slik at de ikke skulle miste håpet. Med dette tok de tre utvalgte apostlenes hester fatt, og red inn i solnedgangen. Tilbake sto de ansatte. Noen var redde og usikre på hva fremtiden ville by på. Noen var spente og syntes dette var en god ide. Andre var sinte og lurte på hvordan dette kunne skje. Til tross for de forskjellige følelsene de hadde, så sto de samlet og de fortsatte sitt arbeid som samfunnsbeskyttere og avgiftsinnkrevere, mens de ventet på at de tre utvalgte skulle finne veien til det runde bordet og kreve at nøkkelen trepartssammarbeid skulle tas i bruk. Og er ikke nøkkelen tatt i bruk, så er det nok mørke i sekken den dagen i dag.

Merete

side 6 Norsk Tollblad

nr. 2-2014

https://twitter.com/NorskTollblad


En uke med ETO


Landsstyremøte 01-2014

Norsk Tollerforbund

Endringer i Tollvesenet oppgaver (ETO) har vært et gjennomgående tema under denne ukens landsstyremøte i Norsk Tollerforbund. tekst: Steinar Myhre Knutsen foto: Karin T. Schaug og Steinar M. Knutsen

Selv om «livet» går sin gang i etaten, også etter at beskjeden fra Finansdepartementet kom i begynnelsen av mars, var det naturlig at ETO fikk hovedrollen. Sjelden har det vært så mange inviterte foredragsholdere og gjester på et landssmøte som har snakket om samme tema.

Øverste «sjef» møtte NT Finansminister Siv Jensen var først ute på tirsdag. Hun tok seg tid til en god time med eget innlegg og svarte på mange spørsmål fra de tillitsvalgte. Om man ikke fikk de konkrete svarene man helst hadde ønsket var møtet en god erfaring for begge parter, og Jensen lovet å lytte på organisasjonene og at hun ønsket en reell involvering fra Norsk Tollerforbund.

ETO Strategiplan

ETO ble deretter en stor post på saks- Tolldirektøren i dialog Onsdag fortsatte temaet med besøk av listen på selve landsstyremøtet. Deltakerne tolldirektør Bjørn Røse. Han fortalte sin verfikk en grundig orientering om hva som sjon av ETO-prosessen frem til nå og gikk i har skjedd i prosessen frem til nå, hva har dialog med landsstyret. NT satt i gang av tiltak og planer for veien videre. En viktig del av dette var å vedta ETO strategiplanen, slik at denne nå er Støtte fra YS Stat godt forankret i hele forbundet. Torsdag gjestet YS Stat-leder Pål N.

Norsk Tollblad

nr. 2-2014

Arnesen landsstyremøtet. Tradisjonelt har YS-Stat delt sine planer for våres lønnsoppgjør, men denne gangen tok Arnesen også opp YS Stat sitt syn på ETO. Han lovet NT sin støtte i de kommende prosessene, og sto fast ved sine tidligere uttalelser om at måten beslutningene er tatt på er brudd på hovedavtalen og grunnlaget for trepartssamarbeidet.

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

– Dere har vår fulle oppbacking i den Utvalget slår fast at den inntektspolitiske situasjonen dere er oppe i, kunne Arnesen samarbeidsmodellen har vært avgjørende de siste 12 årene for den lønnsveksten man har understreke. hatt, og konklusjonen er at dette samarbeidet bør videreføres. Samarbeidet (mellom stat, Lønnsoppgjøret i staten Noe tid for å snakke lønn ble det li- arbeidsgiver og arbeidsgiverorganisasjoner) så kevel, og YS Stat-lederen presenterte de langt har bidratt til en god utvikling i Norge. Selv om konjunkturene svinger, treffer siste tall og målsetninger for det kompartene i lønnsoppgjøret ganske bra, memende oppgjøret. Teknisk beregningsutner utvalget. valg (TBU) viser at lønnsveksten i staten i 2013 endte på 3,5%. Hvor rammene blir i år er ennå usikkert, men det vi vet er at Flere gjester Under finansministerens besøk var også overhenget fra i fjor ligger på 0,8%, noe som er gledelig lavt i forhold til i fjor når Akademikerne og NTL invitert, i tillegg til ansattrepresentant i etatens sentrale tilsetdet lå på 2,4%. Tas glidningen på 0,6% med er altså ningssråd, Per Røsdal Johansen og Sentralt 1,4% av «potten» allerede brukt opp fra Hovedverneombud, Kim Kvalvik. De to årets oppgjør. Dette er ganske lavt i for- sistnevnte var også tilbake torsdag, sammen hold til tidligere år, noe som gjør hand- med tidligere forbundsleder Paul Gunnar lingsrommet større nå som forhandlingene Zindel (også han i sentralt tilsetningsråd) og Karl Martin Husebæk, fra ØNT. starter opp. Husebæk orienterte fra sitt arbeid med I tillegg til økonomi skal også hovedtariffavtalen opp til forhandling nå som kravspesifikasjoner for tjenestebiler, mens det er et hovedoppgjør. YS Stat tror ikke Kvalvik ga ett innblikk i aktuell saker fra pensjon blir tema i år, ei heller regjeringens vernetjenesten. varslede ønske om å se på nye definisjoner på normal arbeidstid. NTs lønnsstrategi Arnesen utelukker likevel ikke at arNTs lønnstrategi/lønnskamp var også beidstid kan bli et tema, dersom dette en viktig del av sakslisten. Landsstyret kan kommer frem gjennom andre sektorer – berolige medlemmene med at denne i leblant annet har lærerne signalisert at de ver godt videre, på tross av ETO. NT har har dette som kampsak i år. Ut over dette vedtatt at denne jobbes videre med paraler det spilt inn mange forslag til den tekst- lelt med ETO-prosessene. NT understrelige delen i hovedtariffavtalen. ker at dette er en flerårig prosess og målene som er satt i lønnstrategien står fast.

Holden III Senere på torsdagen var det mer orientering om lønn. YSs sjefsøkonom, Helle Stensbakk, holdt et innlegg om Holden III-utvalget. Dette utvalget har sett på hvordan lønnsdannelsen i Norge foregår og kommet med innspill til hvordan dette bør gjøres i fremtiden.

www.facebook.com/norsktollerforbund

Øvrige saker Av andre saker som ble tatt opp under dette landsstyremøtet var oppfølging av ekstraordinært landsstyremøte vedrørende medbestemmelse, utsettsordningen, SIC, ELSA, rekruttering og verving, kravspesifikasjoner for tjenestebiler, bortfall av tjenestepensjon for

tillitsvalgte, vedtektsendringer i MNT, SNT og OATF. I tillegg til de faste orienteringspostene regnskap, kursvirksomheten, aktuelle saker for forbundskontoret mm.

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Moderniseres vi tilbake

4 mars kom overraskelsen: Regjeringen har vedtatt at store deler av tollvesenets oppgaver skal flyttes til skatteetaten. Dette helt uten forutgående prosess eller medvirkning.

Øst-Norge Tollerforening John Søberg, lokalforeningsleder

Moderne tider - den gang: Norge har lenge vært en sjøfartsnasjon, og seilskutene lå tidligere tett i havnene. i Fredrikstad ca hundre år etter sin storhetstid - under Tall Ships Race i 2005.

Verken etatens ledelse, eller naturlige høringsinstanser er tatt med på råd. Vi som tillitsvalgte er overkjørt, hovedavtalen i staten er tydeligvis ikke verdt blekket den er skrevet på. Vi håper virkelig ikke dette skal være malen for fremtidige omstillinger i offentlig sektor.

at store deler av avgiftsinnkrevingen skulle overføres til skatt. Men vi blir ikke mer effektive av å miste store deler av oppgavene våre. Tvert i mot frykter vi at vi mister det helhetsbildet vi har i dag hvis deler av verdikjeden vår forsvinner. Våre oppgaver henger tett sammen, grensekontroll og økonomisk kontroll er to sider av samme sak.

Mister helhetsbildet Ett av målene skal etter sigende være Intensjon om forbedring å styrke grensekontrollen, men på dette Regjeringen ønsker å forbedre, forenpunktet ble vi ikke presentert for et eneste kle og fornye staten. Dette er en intenkonkret forslag. Hva skal denne styrkingen sjon som vi er helt enige i og ønsker å bestå i? Det eneste vi ble presentert for, var bidra til. Vi hilser selvfølgelig en styrking

side 10 Norsk Tollblad

nr. 2-2014

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

til seilskutetida? forstår at skoler, sykehus og andre offentlig oppgaver må finansieres. Det viktigste for meg er at det jeg må betale, faktisk går til de formål de er tenkt til og at ikke store deler forsvinner til unødvendig saksbehandling. Regjeringen har nå vedtatt at ansvaret for særavgifter skal overføres til skatteetaten. Tollvesenet er i dag en svært effektiv avgiftsinnkrever, jeg vil påstå at vi er best i klassen når det gjelder hvor lite penger vi bruker for hver krone vi krever inn. Erfaringsvis koster alle statlige omstillinger store beløp, så jeg har vanskelig for å forstå hvorfor man skal bruke flerfoldige millioner skattekroner på å reparere noe som ikke er ødelagt.

Økt fare for svindel Regjeringen har også vedtatt at ansvaret for merverdiavgift ved innførsel skal overføres til skatteetaten og vurderer samtidig utsatt innkreving av avgiften, sammen med øvrig oppgjør av mva. Hvis dette blir en realitet, må vi fortsatt ekspedere alle varer over grensen og fastsette korrekt avgiftsgrunnlag. Besparelsen ved ikke å kreve inn avgiften samtidig er helt minimal. Men jeg frykter at skattebetalerne får en stor tilleggsregning, i og med at skatteetaten må gjøre store deler av jobben vår en gang til i etterhånd for å kreve inn avgiften. Var det dyrere løsninger, mer dobbeltarbeid og mer byråkrati denne regjeringen gikk til valg på?

Hva har endret seg? Disse majestetiske skipene er fotografert utenfor tollboden arkivfoto: Steinar Myhre Knutsen

av grensekontrollen velkommen, like velkommen er alle gode forslag som kan gjøre arbeidet vårt mer effektivt. Men vi må si fra når det fattes vedtak som man tydeligvis ikke innser hele rekkevidden av. Vi er nemlig redd for at det som nå er vedtatt vil føre til dyrere løsninger og mer dobbeltarbeid.

Tollvesenet er best i klassen Alle skatter og avgifter er i utgangspunktet en byrde for beboerne i et land, men nødvendig. Jeg skal ikke påstå at jeg betaler min skatt med glede, men jeg

Utsatt innkreving av mva ble grundig utredet så sent som i 2006 og det ble konkludert med at dette ville være en dyrere måte å kreve inn pengene på. I tillegg pekte utredningen på at dette ville gjøre det enklere å gjennomføre svindel med avgiften. På bakgrunn av disse konklusjonene ble forslaget skrinlagt av et samlet storting. Jeg kan ikke forstå at det har skjedd noe som helst som skulle forandre konklusjonen fra 2006. Et annet aspekt som også må tas i betraktning, er at dette kan føre til at norske bedrifter blir utkonkurrert. Hvis man kan vente med å betale mva for importerte varer, men må betale umiddelbart når man handler fra norske bedrifter, s�� vil dette føre til en likviditetsfordel i favør av utenlandske bedrifter på flere hundre millioner kroner årlig. Er dette vurdert?

Møte fremtiden, ikke fortiden Når vi har bedt finansministeren om en begrunnelse for vedtakene, så har vi blitt møtt med at Tollvesenet skal spisses, for at vi skal bli enda bedre. Men vi er en liten etat som er svært spisset allerede. Våre primæroppgaver er ekspedisjon og kontroll av varer som krysser grensen og oppkreving av alle avgifter i forbindelse med dette. Vi har i dag et totalansvar for dette området. Det smugles mye mer enn sprit og narkotika. Også helt legale varer smugles for å omsettes svart eller brukes i avgiftssvindel. Vi frykter at det helhetsbildet vi har i dag vil smuldre opp og kontrollen vår settes mange år tilbake. Og at vi ender opp med at to etater bare ser fliker av det vi i dag har oversikt over. Vi blir fortalt at dette er «back to basic» for vår etat, men vil vi dit? For her snakker vi virkelig om en lang tidsreise, Tollvesenet har 400 års historie som avgiftsinnkrever. Det har skjedd mye siden seilskutetida og jeg håper vi også i fremtiden skal kontrollere mer enn illegale varer. Hvis finansministeren tar en liten tenkepause og tar oss med på råd, så er jeg helt overbevist om at vi sammen vil finne bedre og mer effektive løsninger!

John side 11

www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Kjære Siv Du skal vite at vi har vært svært stolte over det vi har bidratt med til landets beste. Dette har vi oppnådd fordi vi gjennom vår utdanning og opplæring har fått helt spesielle kunnskaper om varer, vareførsel og avgifter.

Kunnskapen er viktig

Norge 28.mars 2014

Jeg skriver dette brevet til deg i dag fordi du er min sjef. I disse dagene føler meg liten, svært liten, så godt som overflødig og nærmest unyttig. Sånn har jeg og mange av mine kollegaer i Tollvesenet hatt det siden 4. mars i år.

Føler meg unyttig Som du sikkert har forstått føler jeg meg i dag unyttig fordi ditt departement ikke har forstått at de kunnskapene jeg og mine kollegaer har, er helt nødvendig for å kunne gjøre en god jobb med både avgifter, økonomisk kontroll, service og grensekontroll. Du skal vite at jeg har vært glad i min arbeidsplass, mine kolleger og i etaten. I Tollvesenet har vi hatt en særegen og god etatskultur. Lav turnover og minimalt korttidsfravær viser at vi har trivdes her. Helt til marerittet kom 4. mars. Jeg har trodd at vi har vært gode, Siv. Det sa nemlig Per Kristian Foss, Kristin Halvorsen og Sigbjørn Johnsen, som også har vært våre sjefer. Vi kunne også ha blitt enda bedre i årene som kommer om du bare hadde gitt oss en mulighet til å vise det. Hvorfor har du ikke spurt oss ansatte eller etaten før du bestemte deg? Jeg er overbevist om du ikke kan nå dine mål med å gjennomføre det dere nå har vedtatt og frykter at dette betyr begynnelsen på slutten for det norske Tollvesenet.

Jeg mener at denne varekunnskapen er helt nødvendig for å kunne beregne korrekt toll, særavgifter (også innenlands) og innførselsmoms. Det er nettopp disse kunnskapene som har bidratt til at vi kan bidra med 210 mrd kroner til landets inntekter og vise til at 99,78 % av alle avgiftskrav faktisk blir betalt. På samme måte er det disse kunnskapene som har gjort oss i stand til å oppfylle alle de krav forventningene departementet ditt har hatt når det gjelder saksbehandling og service. Kunnskapene er også nødvendig for de av oss som utfører økonomisk kontroll og revisjon. Grensekontrollen er like viktig for meg som den er for deg Siv. Jeg kan ikke forestille meg et Tollvesen uten grensekontroll, men heller ikke et Tollvesen uten nødvendig varekunnskap ift avgifter og ulovlige Ha en fortsatt fin dag da Siv. varer. Varekunnskap må til for å kunne bestemme avgifter og for å skille lovlige Med ubetydelig hilsen fra varer fra ulovlige. Tollvesenet står forresten bak størstedelen av beslaglagt narkotika i en ansatt landet. For enkelte typer narkotika utgjør i Tollvesenet Tollvesenets andel over 70 %.

Til dere som har mottatt bidrag fra NTBUF i 2013 eller 2014. Som vi tidligere har meddelt anbefaler vi at dere deklarerer utbetalingen i selvangivelsen. De fleste av dere fikk bidraget i 2013, noen mottok overføringen i år. Vi anbefaler at teksten nedenfor oppgis som merknad inn i selvangivelsen for respektive skatteår (fikk du utbetalt bidraget i fjor, fører du inn på årets selvangivelse - fikk du pengene i år, skal det føres inn i neste års selvangivelse). I tillegg anbefaler vi at dere i forbindelse med denne teksten også angir det beløpet dere har mottatt, fordelt på bidragsandel og utbytteandel. Dette står i det brevet dere har mottatt. "Jeg mottok i 2013 bidrag fra Norsk Tollerforbunds begravelses- og understøttelsesfond. I henhold til Finansdepartementets uttalelse av 17. oktober 1986, fremgår det at Norsk Tollerforbunds begravelses- og understøttelsesfond omfattes av unntaket fra den alminnelige skatteplikt, jfr. Skattelovens § 2-32 første ledd. Fondets skattemessige status er også behandlet i Skattedirektoratets korrespondanse med Norsk Tollerforbund, jf. senest direktoratets brev 18. mars 2010. I henhold til uttalelsene i de nevnte brevene anser jeg at bidraget ikke er skattepliktig." Selv om de fleste av dere allerede har totalbeløpet oppført som formue i selvangivelsen, har ikke Norsk Tollerforbund innberettet dette til Skatt for deg.

side 12 Norsk Tollblad

nr. 2-2014

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

Nye styresammensetninger I vinter har det vært årsmøter rundt omkring i landet. Her viser vi oversikten over de nye styrene i fem av foreningene.

Vest-Norge Tollerforening Styret Leder: Bård Ynnesdal, Bergen Nestleder: Bjørn Martin Nilsen, Bergen Medlem: Morten Kambe, Haugesund tollsted Medlem: Nina Lindø, Stavanger tollsted Medlem: Irene S. Bratteberg, Ålesund tollsted Medlem: Remie Bjørge, Bergen Vara: Linda Standal, Bergen Vara: Marianne Aarseth, Bergen Revisorer Revior: Revisor: Vararevisor: Vararevisor:

Stig Strømstad, Bergen Per Ove Sele, Bergen Gunn Tofte, Stavanger Atle Hansen, Stavanger

Valgkomité Nils Johan Øvrebø, Bergen Edgar Vigrestad, Stavanger tollsted Ronny Svoren, Ålesund tollsted Odd Bjarne Mikalsen, Stavanger tollsted Lokalt tilsettingsråd Ansattrepresentatnt: Vararepresentant: AMU Ansattrepresentant: Vararepresentant:

Frode Johannessen, Bergen Kåre Haukalid, Stavanger Arne Nilsen, Bergen Inger S. Leikvoll, Stavanger

Midt-Norge tollerforening Styret Styreleder: Nestleder: Sekretær: Kasserer: Medlem: Medlem: 1.Vara: 2.Vara: 3.Vara:

Trygve Gjemstad, Trondheim Anna Maria Berglund, Trondheim Ann-Kristin Dahle, Mo/Helpdesk Frode Viggen, Trondheim Marius Hermansen, Narvik./Bjørnefjell Erlend Størseth, Trondheim Kristin Nordtømme, Trondheim Anne Grethe S. Karlsen, Bodø Bent Ove Fløde, Trondheim

Plasstillitsvalgte Steinkjer: Torhild Myrvold Vauldalen: Jørn Andre Sevatdal Junkerdalen: Daniel Høyås Tilsettingsrådet Ansettrepresentant: Vara: Vara: Revisorer Revisor: Vara revisor:

Jostein Pedersen, Narvik Tonje Evensen, Trondheim Hilde Lehne, Bodø Sigrid Åsvang, Bodø V&V

Revisor: Vara revisor: Valgkomité Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Medlem: Varamedlem: Varamedlem:

Christian Fuglem,Trondheim Hanne Saur, Trondheim Terje Johansen, Trondheim

UFE i ”17. mai-tog” Den europeiske paraplyorganisasjonen for finans- og tollpersonell i europa - Union des Finanzpersonals in Europa (UFE) maner til demonstrasjonstog. På selveste 17. mai oppfordrer UFE alle medlemmer til å gå i protesttog i Brüssel. Organiasjonene som også Norsk Tollerforbund er medlem av, vil markere mot en situasjon som stadig er forverrende for tolletater omkring i Europa. De ønsker å • stanse de brutale strukturelle reformene i toll- og skatteetatene som gjennomføres uten reell medbestemmelse (høres det kjent ut ETO. red.anm) • de vil stanse de dype kuttene i ressurser, lønninger og pensjoner • de vil stanse de massive oppsigelsene i toll- og skatteetatene • se vil ha bedre arbeidsforhold og bedre opplæringsforhold for ansatte i toll- og skattetater.

Ingunn Skogheim, Bodø Cecilie Skogrand, Trondheim Paul Andreas Kaald, Trondheim Trine Lise Strand, Narvik Geir Olsen, Trondheim Hilde Lehne, Bodø Mona V.Vestnes,Trondheim.

Nord-Norge Tollerforening

Sør-Norge Tollerforening

Oslo og Akershus Tollerforening

Årsmøte 19. mars

Årsmøte 8. februar

Årsmøte 21. mars

Leder: Nestleder: Sekretær: Kasserer: Medlem: 1.vara: 2.vara: 3.vara:

Ragnar Dahl, Tromsø Per-Tore Hansen, Hammerfest Camilla Sundfær, Storskog Rune E. Fagerfjord, Tromsø Geir Eriksen, Helligskogen Jon Even Johansen, Kivilompolo Aina Smuk Rolstad, Kirkenes Tor J. Breines, Harstad

Leder Nestleder Sekretær Kasserer 1. styremedlem 2. styremedlem 1. vararepresentant 2. vararepresentant

Lill Anita Stensland Rune Gundersen Kim Kvalvik Kari Wie Kjell Erik Hille Alexander Larsen Frode Kulseth Tore Vareberg

Leder: Nestleder: Sekretær: Kasserer: Medlem: Medlem: Medlem: 1.Vara: 2.Vara: 3.Vara:

Alexander Fauchald Karin Tanderø Schaug Ron Erling Pedersen Børge Nicolaisen Anne Kristin Riis Olsen Nina Sypriansen Monsrud Ove Thomas Bang Mette Lonstad Stine Bråten Tove Bakken

side 13 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

HVOR SKULLE VI HØRE HJEMME

Hvor hører tollern hjemme? YS eller LO? ? Den andre store kampen i vår historie, etter r valget om sammenslåing, var valg av hovedsammenslutning. Var YS rett for vår nye organisasjon eller var det mest riktig å være del l av den største og mest kjente, nemlig LO? ? tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

side 14 Norsk Tollblad

nr. 2-2014

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

Etter at avgjørelsen om å slå sammen Norsk Tollerforening (NT) og Norsk Tollertjenestemannsforbund (NTF) var tatt måtte det tas et nytt valg om hvilken hovedsammenslutning den nye forbundet skulle knytte seg til. Dette måtte avklares før Norsk Tollerforbund skulle se dagens lys 1. januar 1980. To menn sto for valgkamp og reiste land og strand rundt i en periode over seks måneder. Endelig resultat ble klart gjennom uravstemning den 26. april 1979. På YS-siden hadde vi den erfarne og meget karismatiske, Finn Fredriksen (43 år) fra NT, mens på LO-siden hadde vi den litt yngre (28 år), meget engasjerte og uredde, Odd Arne Kristiansen fra NTF. Disse to «stilte til kamp» i alle tolldistrikter, store som små, og prøvde med sin overbevisning og å vinne stemmer på det de mente var det rette valget. Etter 35 år er disse to fortsatt gode venner, og en formiddag denne vinteren møtes de og mimrer over gode stunder. De har mye å fortelle og Kristiansen starter fortellingen med følgende spøkefulle forklaring «Jeg hadde aldri en sjanse mot den ringreven der, men får skylde på at jeg var ung av alder».

HVA VAR HOVEDARGUMENTENE? Kristiansen husker godt standpunktet og hvorfor han var overbevist om at LO var rett. Det var så enkelt som at LO hadde en helt annen maktposisjon i arbeidslivet. Han mente vi burte organisere hos de som var størst, og da med mest makt. YS var på den tiden en liten hovedsammenslutning og hadde ikke satt sitt varemerke ennå. På den andre siden hadde YS sitt største argument med at de var politisk uavhengige, noe som var Finn sitt beste argument. Tallene viste også at medlemmer av NT den gangen hadde noe høyere lønn enn de fra NTF og LO, noe som medlemmene selvfølgelig var opptatt. Man tenkte at valg av hovedsammenslutning kunne ha noe med det å gjøre. Kristiansen trekker frem en som var YS sitt beste salgsargument, og det var Erling Petter Roaldsvik, leder av YS–stat. Han var en utrolig leder og fikk YS på kartet. Han var en mann som hadde stor respekt også i LO.

1. januar 2015 runder Norsk Tollerforbund 35 år. Vi tar et tilbake-

hyggen de hadde SERIE blikk på de noen av de viktigste sammen, den gjenhendelsene/sakene i forbundet i denne perioden sidige respekten for hverandres 1/2014: Hvordan ble vi til standpunkt og enkeltmennesker og 2/2014: Et vanskelig valg situasjoner som sitter sterkest. 3/2014: Kampen for tollersjelen For Fredrik4/2014: Omfattende oppussing sen kommer minnene fra turen 5/2014: Tålmodighetsprøven alltid opp når han spiser riskrem. Dette var en favorittdessert i 1979 og overalt hvor de bodde og spiste, så ønsket han seg riskrem til dessert. Kristiansen sitt beste minne var en spesiell middag i Ålesund. Etter møtet inviterte formannen begge to hjem hvor kona hadde laget verdens beste torskemiddag. Kristiansen forteller at han verken før eller senere har spist så god torskemiddag. Det faktum at de hadde stelt i stand denne kvelden var et av høydepunktene.

VALGET BLE YS OG KRISTIANSEN TREKKER SEG

Da valget med et tydelig flertall endte på YS, var Kristiansen klar på at han trakk seg fra sine verv. Han ønsket ikke videre arbeid i Norsk Tollerforbund og overlot lederverv og ansvaret til Fredriksen. Dette var på alle måter helt udramatisk og det eneste rette. Han støttet fullt opp om den nye foreningen i tollvesenet, men ønsket fremover å fokusere på jobb. Dette skulle vise seg å ikke vare altfor lenge. For allerde to år senere var Fredriksen klar for å gi seg. Prosess med sammenslåingen, valg av hovedsammenslutning, bygge opp organisasjonen og holde medlemmene samlet, begynte å tære på og motivasjonen var dalene. Et helt naturlig valg, var da å ringe Kristiansen. Fredriksen forteller at å få inn den tidligere NTF-formannen var helt avgjørende for Norsk Tollerforbund på dette tidspunktet. Å få inn Odd Arne Kristiansen som leder av NT, med tyngden, politikken og kunnskapen, var den beste arvtager han HVORDAN BLE INFORMASJONEN ORGANISERT? kunne få. Kristiansen virket samlende på et forSpørsmål om hovedsammenslutning var for mange bund som ennå ikke hadde kommet over alle barnepersonlig og dermed ble det også følsomt. Det var sykdommer etter sammenslåingen. Han kunne dermed derfor viktig at informasjonen var utdypende, in- forlate skuta i trygge hender. formativ og balansert. For de som allerede hadde gjort seg opp en mening, ble det oppfordret til å VERDENS BEST JOBB ha et åpent sinn med tanke på hva som kunne tilbys Kristiansen derimot, fra «de andre». tror at han aldri ville Møtene rundt omkring i landet ble organisert kommet tilbake hvis ikke over periode på seks måneder, nettopp for å gi hvert Fredriksen hadde ringt. medlem tid til å innhente informasjon, ta del i mø- Tillitsmannsarbeid var for ter og tilegne seg den kunnskapen man trengte for han (på det tidspunktet) å kunne ta et standpunkt. Alle lokalforeninger ble et tilbakelagt kapittel. kurset med tillitsmenn fra begge hovedsammenslutSå hvorfor takket han ningene, møter ble holdt i alle tolldistrikter og i ja.? Jo, nettopp fordi det alle lokalforeninger med Fredriksen og Kristiansen er verdens beste jobb. Elsom gjester og informasjon ble sendt skriftlig og ler det var det tidligere i gjennom Norsk Tollblad. På denne måten håpet de å hvert fall, legger han til. nå alle. Alle hadde også mulighet til å komme med Man får være med på å avinnlegg til Norsk Tollblad, men det ble oppfordret gjøre viktige ting og man til en saklig debatt og ingen skittkasting. lærer etaten å kjenne på en På selve medlemsmøtene var oppmøtet stort og fantastisk måte! Fredriksen og Kristiansen hadde derfor gode arenaer for sine budskap. Alle møtene ble startet med at de ...fortsettelse følger. hadde hvert sitt innlegg etterfulgt av spørsmål fra salen. Og på tross av engasjement og temperatur var møtene alltid dannet og under saklige former.

HVA HUSKER MAN BEST ETTER EN SLIK RUNDE? I dag, 35 år senere, er det først om fremst www.facebook.com/norsktollerforbund

Andre forbundsleder: Odd Arne Kristiansen overtok roret i NT etter Finn Fredriksen i 1982.

side 15 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Jeg vil ha tilbake «Mein

Neida, slapp av. Jeg er ikke medlem i gammelnazistenes venneforening, bare Tollmuseets Venner. Den «Mein Kampf» jeg tenker på er etatens egen «Tollkalender». Tollkalenderen var en oversikt over alle etatens ansatte. Den inneholdt informasjon om når man begynte i etaten og i nåværende stilling, fødselsår og tjenestested.

Den enes død... Jeg vet ikke når tradisjonen med å utgi denne startet, men det kan være snakk om et par hundre år. Den eldste Tollkalenderen jeg har er fra 1893 og den nyeste er fra 2003. Om noen har utgitt utgaver etter 2003, er gått meg hus forbi. Klengenavnet «Mein Kampf» kom fra det faktum at opprykkssystemet i tidligere tider var relativt rigid. Hver gang et navn høyt på listen røk ut, enten det skyldtes «naturlig

avgang» eller andre forhold, rykket de nedenfor et hakk oppover. Altså kom man en plass nærmere høyere lønn og status for hvert navn som kunne strykes foran i køen. Den enes død den andres brød, med andre ord.

også en annen fordel med eldre ledere. Hvis de er ubrukbare, forsvinner de i hvert fall ut etter relativt kort tid. En yngre leder, derimot, kan det ta mange år å bli kvitt. Ja kanskje det til og med må en omorganisering til.

Håp også for de best kvalifiserte Ryktene om min død...

Artikkelforfatteren, Helge Lindrup arbeider i TAD og er inne i sin første periode i sentralstyret. Han er også NTs fondsformann i NTBUF.

Det er ikke sikkert at dette systemet var en så mye dårligere utvelgelsesmetode enn metodene som brukes i dag, ved hjelp av «hodejegere» og andre eksperter. Som vår tidligere forbundsleder, Jens Grønsand, sa en gang vi diskuterte hvilke egenskaper som var viktig i lederstillinger: «Jeg går inn for ansiennitet, for da har også den best kvalifiserte en mulighet til å få stillingen». En annen av mine eldre kolleger påpekte

Min sjef i bedriftskontrollen («spesialkontrollen» som det ble kalt den gangen) ble en gang svært opprørt. Han hadde vært alvorlig syk, og det gikk til og med overdrevne rykter om hans død. Etter sykeperioden ventet en overraskelse da han kom tilbake på sitt kontor. En sjekk rask sjekk viste at noen hadde vært inne på kontoret hans og «ajourført» hans personlige eksemplar av Tollkalenderen.

side 16 Norsk Tollblad

nr. 2-2014

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

Kampf»! Med en linjal var det trukket en strek tvers over navnet og personopplysningene, og ytterst i høyre marg var det tegnet et lite kors. Min sjef fant det, på grunn av de nevnte ryktene som hadde versert, i og for seg akseptabelt at noen hadde foregrepet begivenhetene. Men som han sa: «Han burde ha nøyd seg med å rette sin egen «Mein Kampf». Å gå inn på mitt kontor og kludre i min utgave er for frekt!».

Kulturforskjell i bruken På min første utenlands tjenestereise, til et møte i WCO på 80-tallet, var jeg så heldig å treffe noen kolleger fra andre land. Jeg benyttet anledningen til å spørre min danske kollega om de hadde «Mein Kampf» i Danmark også. Han var noe spørrende til det, men da jeg fikk forklart hva det var, sa han: «Nåså! Ja vi har slike i Danmark også, men det for å følge med på når kollegene har fødselsdag. Da går vi bort, sier gratulerer med dagen og får ”en lille en”.» Vi kan vel konstatere at det var en kulturforskjell her mht. tolkalenderens anvendelsesområde.

Utilgjengelig historie I dag har vi selvfølgelig Trio, som til og med har bilder av medarbeiderne – noen bilder er kanskje heldigere enn andre, riktignok. Problemet med Trio er at historien ikke tilgjengelig. For oss «Mein Kampf» samlere var det jo mulig å sjekke ut f.eks. hva Anne het før hun byttet etternavn «som følge av ekteskap» (slik det pleide å stå i «Personalmeldinger» før i tiden), når Ola byttet tjenestested fra Oslo til Trondheim, når Kari begynte i direktoratet, eller om det var riktig at onkelen til Petter har jobbet på Fornebu og i tillegg var den samme personen som deltok i OL i 1988. For ikke å snakke om når Lise har fødselsdag (det er ikke alle som er på Facebook) – selv om formålet ikke skulle være å få seg «en lille en». Kanskje ikke viktig vil noen mene, men man ble faktisk bedre kjent med kollegene på den måten.

Etatens identitet Derfor dette ønske om å gjenopplive tradisjonen med utgivelse av Tollkalender, f.eks. hvert annet år. Hvorfor dette sluttet i 2003 vet jeg ikke. For alt jeg vet, kan det skyldes strengere personvernregler, dårligere økonomi (men er den så mye dårligere enn i 1893?) eller bare likegyldighet/manglende prioritering. Nett som jeg sitter og finpusser på

artikkelen, springer bomben om at «Finansdepartementet vil komme med en kunngjøring om endringer av Tollvesenets oppgaver». Det kan jo spørres om ikke NTs sentralstyremedlemmer bør fokusere på viktigere temaer, for ikke å snakke om hva etatens ledelse bør prioritere den nærmeste tiden? Bør da kanskje dette ønsket droppes nå? Blir timingen feil? Jeg tror ikke det. Tollkalenderne opp gjennom tidene gir glimrende «snapshots» av Tollvesenets organisering. Jeg har alltid ment at historien er viktig for etatens identitet. Slagkraften i en felles historiebevissthet og en felles etatskultur bør ikke undervurderes. Jeg tror det i dagens offentlige sektor er mer uvanlig enn vanlig å ha den typen etatskultur som vi har i vår etat. Historien gir oss en felles plattform som gjør det mulig å dra lasset sammen når de store oppgavene skal gjennomføres. Det heter jo at «den som ikke kjenner historien, er nødt til å gjenta den». Og jeg kan ikke utelukke, ut fra det lille jeg har hørt, at noen f.eks. ønsker å gjeninnføre skillet mellom «indre»

og «ytre» tjeneste i Tollvesenet. Jeg er en varm tilhenger av helhetstenkning for å løse etatens (og statens) arbeidsoppgaver. Etter min mening ville dette innebære et alvorlig feilgrep. Jeg håper det ikke vil bli aktuelt, men en tollkalender 2014/2015 kan også gi svaret hvis noen om en del år spør: «Hvor var du da Tollvesenet brakk ryggen?

side 17 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Ordtak i tiden

”Deilig er jorden” er min favoritt-julesalme. Når vi kommer til salmens 2. vers så synger vi en setning som vekker de mest intime følelser i hjerterota; ”Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang”. Og slektene, eller generasjonene det refereres til, har vært forskjellige i mange ting, der i blant språkbruk. Som det ivrige språkmenneske jeg er, så er det nettopp denne side jeg vil analysere i dag.

Før var det ordtak overalt Min mors generasjon hadde sine favorittord og uttrykk, min generasjon har sine, og min sønn eller datters generasjon har sin språkflora. Min sønn fremhever ofte at det til og med er stort gap mellom moteordene han og hans jevnaldrende benytter og det som 14-16 åringer benytter i dag. Jeg vil først dvele ved min mors språkbruk, som jeg finner meget interessant. Hennes generasjon benyttet ordtak meget ofte for å få frem sitt budskap. Så mangfoldig og rikt var utvalget av ordtak og uttrykk i hennes tid at det kan skrives en bok om forholdet. La oss sette disse ordtakene inn i sin rette form ved å komme med eksempler. Som liten gutt våknet jeg ofte til ordene; ”Stå opp min venn! Husk at morgenstund har gull i munn!” Og spiste jeg lite til frokost sa hun ofte; ”Du spiser som en sommerfugl!” Hvis hun plundret i det hun utførte et arbeid, og jeg fulgte med i prosessen, sa hun; ”Nå skal vi se sa mannen til den blinde hesten!” Hvis en plutselig, ulykkelig hendelse skjedde, sa hun;” Ja, ja. Ingen kjenner dagen før sola har gått ned!” Utallige var ordtakene hun benyttet og de var skreddersydd enhver anledning. Hvis hun hørte et dumt utsagn fra et ubehøvlet menneske sa hun; ”Ja, ja, tomme tønner ramler mest!” Og hvis den ubehøvlede personen hadde vært svært plump i sine meninger, sa hun; ”Han der ville jeg ikke hatt i skjulet mitt en gang!”. Dersom man prioriterte feil i pengebruk sa hun: ”Dette er å kaste perler for svin!” Og

forskjellige måter å se ting på ble skildret i for stort lass for den stakkars hesten som ikke ”Hver sin lyst sa tapperen. Han drakk mens de klarte å dra lasset. Det hender nok at trillebora andre slåss!” Et mye brukt kraftuttrykk for å er for tungt lastet med ved! understreke en plutselig, oppstått situasjon var; ”Saft suse, prester og profeter!” og blærete men- Låneuttrykk fra Sverige nesker fikk sitt i ”Hovmod står for fall!” Jeg vil heller ikke glemme min kjære far i hans bruk av ordtak og uttrykk. Han var ”en Når katta får fjær mann på gølvet”, men avslørte så menn ikke Det hendte jeg bare brøt sammen av latter dette ved å ha et vulgært ordforråd. Han benytpå grunn av at hennes ordtak traff situasjonen tet også ordtak og uttrykk i sin hverdag men 100 prosent. En gang skulle jeg stable opp noe ikke med så høy frekvens som min mor. Jeg tørr granved her oppe i Tomineborgveien. Epi- kan huske flere av de humoristiske tesene og soden skjedde før jeg flyttet opp hit selv. Jeg rev flire av de den dag i dag, lenge etter at han gikk meg opp kraftig på de skarpe kantene på veden bort. Han bannet sjelden, men gjorde han det p.g.a. manglende bruk av arbeidshansker. Jeg skjønte vi at noe meget galt var fatt. Hvis han kom inn i stua mens jeg blødde på hendene var bestyrtet over noe så sa han;” Nei, har du i små sår. Dama mønstret meg litt ovenfra og sett maken! Nå skal de fattige ha wienerbrød!!” ned mens hun rørte ut fløten i kaffen med en Svenske teser og ordtak var ”inn” på sekstiteskje. Hun sa med en ironisk setningsmelodi ,” tallet, og fatter`n tok godt for seg av disse utJa, ja! Gærne katter får revet skinn! trykkene. Gikk noe galt så kunne han si; ”Sju Dersom en person hun hadde møtt eller tusen jäklar i min sjel!” sett på TV var i grensesonen hva angår å få henVar han svett etter et hardt stykke arbeid nes sympati eller ikke, sa hun; ” Ja, ja, han er kunne han si; ”Her luktar skit, och jag er ennok bra, bare han får mat nok!” Et av hennes sam!” Han hadde også et uttrykk som han slutfavorittuttrykk tok for seg det å ha for stor grad tet å bruke da sønnen kom i kjønnsmoden alder av tålmodighet eller love for meget, bla. i valg- og begynte å skjønne litt grovere humor. Jeg vet tider; ”Dette vil skje, da katta får fjær!” jeg har et voksent og intelligent publikum som Gjerrige mennesker hadde hun særdeles lite skjønner at uttrykket som nå kommer må nevtil overs for. Et uttrykk både hun og hennes mor nes i dette kåseriets litterære og således kunstnebrukte for å ta avstand fra gjerrighet var; ”Husk, riske sammenheng. Uttrykket tok for seg viktigdet kommer ingen ting til en lukket hånd!” Et heten av å være tålmodig, selv i de mest intime annet uttrykk var og er fremdeles i dag; ”Husk vi situasjoner i livet; ”Vasta, vasta Louvisa, tils jag får ingenting å ta med oss da vi drar!” får min pek i orning!” Og var det hendelser hvor Et tredje litt vulgært uttrykk som ble brukt det på forhånd var åpenbart at det ville gå til i tiden var; ”Han er så gjerrig at han slipper sin Bloksberg, sa han etterpå; ”Ja, ja sånn er det og fis i medvind under frakken!” sånn blir det! Først klør det og siden svir det!” Jeg vil avslutte faderens ”avdeling” med et ordtak som er meget intelligent og tidløst. Jeg Enøyd jævel Da hun ble bestemor og fikk besøk av sine skjønte det ikke som liten, men nå i oljealderen barnebarn så glemte hun nok noen ganger at hvor Ola Nordmann lever med høy sigarføring og uttrykkene var i grenseland hva angår mangel stort forbruk, skjønner jeg berettigelsen av ordtapå bluferdighet. Min mor var en meget habil ket; ”Det skal en god rygg til å bære gode dager.” sydame og den skapte lærer til ungene i strikking, hekling eller sying De litt tøffe ordtakene røpet seg en gang min datter på fem år skulle tre i en sytråd i en nål for meg da jeg skulle sy igjen et hull i en strømpe. Hun plundret meget med å få sytråden inn i nåløyet. Så sa hun til meg; ”Vet du hva farmor sier pappa, da hun plundrer med dette? Hun sier ”Blundar du din enøgade jævel!” Jeg ble sjokkert av utsagnet, men klarte å holde meg rolig. Jeg sa; ”Sier du det, sier du det!” En gang vår datter på fem år fikk hjelp til å ta på et par sko av både meg og sin bror på syv år, sa min sønn til meg mens vi begge strevde med å hjelpe Christine; ”Pappa, farmor sier i slike tilfeller; ” To mann om en maur!” Jeg lo godt! Intet er så vittig som det som kommer fra barnemunn. Et uttrykk, eller ordtak om du vil som jeg selv siterer under min utøvelse av egen vedsamlermani er ”Tar du den, tar du den, sa mannen som lastet på tømmer til hesten”. Til slutt må det jo bli et

But I said butter! Hva angår personer som sjelden tyr til banning, så står det stor respekt av disse menneskene. Jeg vil i så måte nevnte en kjær kollega og sjef for meg som het Tormod Rønning. Han gikk altfor tidlig bort og ble savnet lenge etter sin bortgang. Rønning var en gentlemann til fingerspissende og hadde som sterkeste uttrykk når trafikkantene var ufine;” Nei nå har jeg ikke hørt på maken! Dette er direkte hårreisende! Med hensyn til min generasjon og dens bruk av ordtak og uttrykk, så er det nok av det beskjedne slag. Vi kan ha tatt med oss noen ordtak fra vår fars generasjon, men få er funnet på selv. ”Jomen sa jeg smør”, er en gammel, god traver. Å oversette ordtak til et fremmed språk er meget krevende. Min gamle engelsklærer på gymnasiet oppdaget dette da han som sommerskolelærer i England hørte en norsk elev oversette uttrykket til engelsk; ”Yes, but said

side 18 Norsk Tollblad

nr. 2-2014

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

I butter” var ingen umiddelbar slager hos engelskmennene. ”Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli” er et tidløst uttrykk. Likeens ” Det er bedre med en fugl i hånden enn ti på taket!” eller ”Nød lærer naken kvinne å spinne!”

Mye ull I en situasjon som enten er dramatisk eller humoristisk så vil et ordtak sette rette ord på situasjonen. For mange år siden arbeidet det en person i ekspedisjonen på Drammen tollsted som nå for lengst har forlatt tollvesenets rekker. Vedkommende person var et oppkok av nye forslag til forbedringer hver dag og dette kunne være en smule anmasende for kollegene. Det var ikke måte på kreativiteten, men det ble liksom aldri noe mer enn å lansere forslagene til forbedringer. En dag sluttet tjenestemannen og da han pakket sakene sine, ryddet pulten og gikk ut av lokalet, ble det en knugende stillhet igjen i lokalet. Så sa den eldste av oss med klingende stemme; ” Ja, ja. Mye skrik og lite ull, sa fanden da han klippet grisen”! Ytringen var en innertier og fremskaffet kraftig, vedvarende humring hos skrankepersonalet. Min generasjon har også tidløse ordtak som beskriver det å måtte ty til nødløsninger for å komme i mål i en situasjon; ”Smuler er også brød” eller ”I nøden spiser fanden fluer!” ”Lite men godt, sa mannen, han pattet katta!” er nok et av uttrykkene man ikke lærer sine barn. Mens ”Alle monner drar, sa musa som tisset i havet!” kan godtas under tvil.

Kunne erstatte banning Da barna var små, måtte man for enhver pris unngå å banne hvis noe gikk galt. Ordtak eller uttrykk var da greit å ty til. Det hendte jeg sa ”Kyss katta!!”, hvis jeg traff tommelen med hammeren. Min sønn er like filosofisk skrudd sammen som sin far. Ca. 6 år gammel sa han alvorlig etter min bruk av nevnte uttrykk; ”Pappa, hvorfor er det så ille å kysse en katt?” Jeg svarte at kattens tenner og tunge er særdeles lite innbydende å gi et kyss. Min påstand ble tydeligvis prøvet ut med toutch av fingeren en dag Sindre besøkte onkel Jan med tilhørende katt av utsøkt klasse. (Perserkatt) Han sa etterpå; ”Pappa, pappa! Kattens tunge var som grovt sandpapir!” Jeg nikket smilende tilbake fordi min sønn hadde forstått budskapet.

Egne uttrykk under trykk Min hjerne er som en kjele med popcorn i kok. Min fantasi kjenner ingen grenser. Dersom jeg mangler et uttrykk for situasjonen så finner jeg opp et uttrykk. Her kommer et lite knippe til et oppegående publikum som er funnet på i situasjonen der og da og brukt siden i tilsvarende situasjoner. For ordens skyld blir uttrykkene eller definisjonene kun ytret overfor

nære venner eller kolleger og ikke i offentlig sammenheng! Det første ble nok til etter å ha arbeidet med litt smarte bruktbilimportører over lengre tid; ”Personen var så sleip at jeg måtte ha salt i hendene før jeg hilste på ham!” Hvis en person har ti tommeltotter så kan jeg si; Han var så upraktisk at hvis han laget ei fuglekasse så boret han hullet i kassa mot stammen!” Hvis en person er meget religiøs uten å lytte til andres mening kan jeg si; ”Fyren var mer kristen enn Vår Herre sjøl!” Og er det en meget ivrig friluftsmann jeg har med å gjøre kan jeg si; ”Han var så preget av villmarkslivet at det vokste mose opp av ryggen hans!” Et menneske helt blottet for manerer som også har stygt vokabular kan få merkelappen ”Han/hun hadde IQ som en fersk kneip!” Dersom ei jente har topp utseende men null utstråling kan jeg si; ”Ei flott jente, men ingen husmortype som tar deg i mot hjemme iført forkle med lommer og serverer deg kjøttkaker og stuet kål!” En lite sjarmfull fremtoning kan få stempelet; ”Han hadde sjarm som en blandemaskin!” eller ”Han/hun var så menn ingen bilselgertype!” Et par-tre egenproduserte definisjoner av helvete også: ”Helvete på jord er å være født inn i en akademikerfamilie hvor samtaleemnet stort sett dreier seg om eksamener. Og så har du lyst til å bli rørlegger!” Vi tar også med et utsagn i fra egen erfaring med en fyr jeg kjenner godt; ”Helvete på jord er når du fra og med barndommen er pekt ut til å ta over som sjef i en familiebedrift, også har du lyst til å gjøre noe helt annet!” Kanskje disse siste uttrykkene skal avsluttes med ordtaket til min favorittonkel Emil; ”Ti munnen min, så får du sukker!”

Nesten borte

voksen alder la jeg merke til at han sa at guttene hadde døgnet, det vi si vært oppe et helt døgn.

SMS-generasjonen Vi får avslutte med de aller yngste i denne språkmessige sammenhengen, d.v.s. 14-16 åringene. De har så langt jeg har hørt overhodet INGEN forhold til ordtak av førstnevnte slag. Denne yngste generasjon har jo faktisk funnet opp et eget, kodespekket og sterkt forkortet språk når de sender SMS-meldinger. Dette ”språket” er blitt studert over tid og har fått erfarne filologer til å bli imponert. De yngste strør om seg med coole uttrykk som jeg kun har en mindre innsikt i. Uttrykkene har tydelig link til stor tidsbruk på internet og øvrige sosiale medier.” Det er helt konge!”, sies det. Eller ”Det er dig å komme hit!” ”Det er sykt bra eller fett!”, er stadig i bruk. Toppen av kransekaka var å høre kommentarene under avviklingen av ”Freestyle”-øvelsene i OL. Her brukte man uttrykket ”fake grab”, ”reel” og ”run”. En setning ble fanget opp av Børre B`s antenne og lagret på ”harddisken” da en utøver sa; ”Det er dig å treffe railen skikkelig i første runnet!” Om ordtak er interessant og morsomt å forske på og ”blåse liv i”, så er det kanskje mer moro når folk bruker ordtak på feil måte. En gammel tollerkollega sa ”Det går inn og ut av øret!”. Det han mente var ”Det går inn det ene øret og ut av det andre!” Og under vinter OL klarte den meget sjarmerende langrennsløper Heidi Weng å få det norske folk til å smelte for henne da hun sa et ordtak feil; ” Ja, jeg må bøye meg i hatten!” Det var et lykkelig øyeblikk for meg. Ordtakene er ennu ikke glemt!

I min sønn og datters generasjon er bruken av ordtak og faste uttrykk nesten falt bort. Jeg vil si at istedenfor nevnte ordforråd har man noen særdeles saftige benevnelser av personer og hendelser som man tar for seg av. Når disse nærmest injurierende benevnelsene ble brukt i heimen under oppveksten, var det stundom et helvete å holde seg alvorlig hvis situasjonen tilsa det. Det første uttrykket jeg hørte var ”Hun er ei berte!” Med dette mentes ei litt selvsentrert jente som var rundhåndet med bruk av sminke og som satt og glippet med øynene. ”Ei bitch” var nok en Evadatter som ikke hadde det med å sjarmere sine medmennesker. Å beskrive personers utseende har vært og er tabu i min familie. Dette gav min sønns generasjon fullstendig blaffen i. En gang ble benevnelsen ”Pizzatryne” benyttet på en person som hadde mange kviser og uren hud i fjeset. I dette tilfellet tok jeg på Og til slutt, husk; ”Den som ler sist ler best!” min alvorlige maske og bad min sønn og dennes kamerater om å bruke hodet med valg av beskrivende ord. Dette ble ignorert fullstendig Hilsen og like etter brukte guttene ”forvellede ører” om en person som hadde merkelige ører. I Børre B

side 19 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Bak Klisjéene Argentina og Chile. Sør-Amerika bak klisjeene - samfunn, kultur og historie”. Dette var tittelen som lokket meg til å melde meg på denne to ukers turen arrangert av Temareiser Fredrikstad med Arnt Stefansen kjent fra NRK som reiseleder.

Reiselyst

Byens finansstrøk med sine mektige skyskra- sentrale bygninger, parker og monumenter. pere går under tilnavnet ”Sanhattan”, Santiagos Manhattan. Oppe på høyden Cerro San Militærkuppet 1973 Det er naturlig at militærkuppet i 1973 Christobal får vi god oversikt over storbyen der den ligger omkranset av fjell på alle kanter. og det 17 år lange militærdiktaturet frem til Vi rusler rundt i byens gater til fots og beser 1990 under Augusto Pinochet - som etterlot

tekst og foto: Leif S. Jørgensen Tollernes seniorforening Oslo og Akershus

Sammen med 30 andre nordmenn møtte jeg full av forventning på Gardermoen en ettermiddag tidlig i februar. Første etappe gikk til Paris der vi hastet fra en terminal til en annen for å nå nattflyet og den 14,5 timer lange flyturen over Atlanterhavet og Brasil til Chile ved Stillehavet. Etter å ha skuet ned på de mektige Andesfjellene badet i solskinn lander vi i hovedstaden Santiago og må straks kle av oss både jakke og genser. Under den to uker lange rundturen har vi deilige sommertemperaturer fra 23 til 38 grader Celsius.

Møte med ambassadøren Etter en velkomstdrink og lunsj på vårt hotell, hadde vi ettermiddagen fri til å slappe av etter den slitsomme reisen og til å vandre litt rundt i Santiago på egen hånd. Om kvelden var det velkomstmiddag på en god chilensk restaurant sammen med Norges ambassadør til Chile, Hege Araldsen. Hun orienterte om situasjonen i dagens Chile og om forholdet mellom våre to land. Hun svarte også på spørsmål om ambassadens viktige rolle under militærkuppet i 1973.

Santiago de Chile Neste dag starter vi vår utforskning av hovedstaden under ledelse av Arnt og vår lokale guide José. Santiago med sine 4 millioner innbyggere fremstår som en moderne storby.

Vo oldso ol dsom m hist hist isto orie: Ba orie: Bak forf orfatt orfatt attere e n (ned ere ne eders erst) er t) ser t) sse er vi er v et et p pa anor nor o ama ma avv de den mode od rne rne st storb byen yye en en Sa antia antia an tiago, go, o, so s mo også gs er gså e ho oved vedsta sta aden n i Chi Chi h le. le. La le an nde nd de t h har ar en ar n tra tra tr ragis gissk nærhist ærh his iist stori st ori o r e ettte ttt r a att pres esiies ide den en nt A Alle llle ende d (ø de (øvve ver erst erst s til ti ve venst nstre) ns re) blle styr ty yrtet te tet ett i 197 e 97 973 73 3.. Ett Etter Et er ku kup uppet u pe bl ble m mer err e enn nn n 30 30000 00 0m me enne n ske ker ke tortur to tor ortu tu urre ert rt på på flflere ere e e idret idrret id rettss etttss ssstadion tad tad adi dioner io ion on ne err i lland a an and n ndet, nd de de ett, e en na avv de dem em e err de d den en so en som mn nå å he heter h eter e Es Estad tadio tadio io Vic Viic Vi cctttor o or Ja Jara a (øverst til høyre). Den berømte musikeren, Victor Jara, var en av de drepte etter kuppet. Minnet om de drepte og torturerte kan oppleves i museet, Memoria y de los Derechos Humanos (midten til høyre)

side 20 Norsk Tollblad

nr. 2-2014

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

Over fjellet: I Casablanca-dalen (til venstre) ble det tid til vinsmaking på vingården Indomita, før turen gikk i buss over Andesfjellene. Fjellet er porøst og raser lett ut (midten). Etter en grensepassering hvor man kunne slippe å ta ut bagasjen sin om man betalte en femtilapp, var gruppen fremme i Argentina. Første stopp var i byen Mendoza (til høyre) en by som i tillegg til å være landets vinhovedstad kan skilte med mange flotte parkanlegg.

mer enn 3000 mennesker døde eller savnet - sto sentralt under vårt opphold i Santiago. Etter å ha sett det restaurerte presidentpalasset som kuppdagen ble bombet og satt i brann og der president Salvador Allende ble drept, dro vi til Museo de la Memoria y de los Derechos Humanos. Dette er et nybygget museum og minnesmerke over de som ble drept eller som fortsatt er savnet etter militærkuppet. Ved hjelp av store videoskjermer, lyd og bilder kunne vi gjenoppleve de dramatiske hendelsene 11.september 1973. Mer enn 3000 mennesker ble drept under kuppet og mer enn tretti tusen mennesker ble torturert i den påfølgende tiden. Vi kunne ikke unngå å bli dypt berørt av det vi hørte og så i dette museet.

Sangeren Victor Jara Fra museet gikk turen til ”Stadion Victor Jara” som tidligere het ”Stadion de Chile”. Dette er et innendørs stadion for ballspill. Til dette og andre stadioner ble tusener av mennesker brakt i septemberdagene 1973 og torturert og der mange også ble drept. Sentralt blant disse står den berømte sangeren Victor Jara. I et lite rom i kjelleren under dette stadionet ble han torturert gjennom flere dager og senere ble hans legeme funnet i en sidegate gjennomhullet av 40 skudd. Vår gruppe er av de første nordmenn som har fått komme ned i denne kjelleren og inn i dette spesielle kjellerrommet. Arnt Stefansen kunne også fortelle fra et møte med Victor Jara’s enke Joan under en reise i Chile nylig.

bussen for å kjøre de 120 kilometerne ut til kysten. Chile er jo en stor vineksportør og underveis gjorde vi et stopp ved vingården Indomita i Casablanca-dalen. Her vi fikk en grundig innføring i vinprodusentenes utfordringer i det spesielle klimaet i kystområdene i Chile og selvfølgelig fikk vi smake på tre av gårdens kvalitetsviner. Fremme ved kysten inntar vi først en deilig lunsj i Viña del Mar før vi drar videre til Valparaiso. Begge byene har flotte sandstrender og er yndet reisemål i weekender og ferier for folk fra Santiago og andre byer. Særlig Valparaiso er fargerik der den ligger i skråningen ned mot havet og der byens mange kabelbaner er et viktig transportmiddel for befolkningen.

Mendoza i Argentina, en lang busstur som tok nesten åtte timer. Jeg hadde jo sett den mektige fjellkjeden fra flyet, men ble overrasket over hva jeg fikk se på nært hold. Fjellene er ikke kompakte slik jeg er vant med fra Norge og andre steder. Steinen er meget porøs og raser lett ut og danner store raviner. Bilveien er bred og slynger seg i sikksakk oppover fjellsidene, men fullstendig uten antydning til stabbesteiner eller autovern. Selv for oss nordmenn er dette imponerende naturomgivelser. Vi krabber sakte oppover og gjennom et pass som ligger på ca 2800 meter over havet og kommer der til en grensestasjon der det tar en god time å komme oss gjennom pass- og tollkontroll mellom de to landene. På argentinsk side betaler vi ca 50 norske kroner hver for å slippe å ta all bagasje ut av bussen for Forfatteren Pablo Neruda I Valparaiso besøkte vi Fundación Pablo tollkontroll. På vei opp ser vi også den topNeruda, huset der forfatteren Neruda bodde pen som skal være fjellkjedens høyeste, nemlig fra 1961 til sin død i 1973. Huset ligger høyt Cerro Aconcagua som er 6962 meter høy. oppe i skråningen med flott utsikt over byen. Husets grunnflate er liten, men med sine Argentinas vinhovedstad Byen Mendoza og området rundt har fem etasjer gir det er sjarmerende inntrykk for den besøkende. Neruda var politiker for satt Argentina på vinens verdenskart de sekommunistpartiet i Chile, men da kommu- nere år. Spesielt er områdets Malbec-viner nismen ble forbudt i 1948 ble det utstedt blitt berømte. Her besøkte vi vingården arrestordre på ham og han måtte leve flere Norton som faktisk eies av Swarovski som år i eksil. Han har også vært ambassadør til er mer kjent for sine krystallsmykker og Frankrike og han fikk Nobelprisen i litte- -figurer. Etter en omvisning på vinmarker ratur i 1971. Den episke diktsyklusen Den og produksjonslokaler samt litt prøvesmastore sangen (Canto General) betraktes som king, fikk vi her servert et herlig femretters hans hovedverk. Under bussturen tilbake måltid med tilhørende kvalitetsviner. leste Arnt for oss fra dette verket.

Jordskjelvområde Over Andes med buss

Vi hadde bare to overnattinger i MenEtter fem dager i Chile setter vi oss på doza, men under sightseeing i byen la jeg Tidlig en morgen setter vi oss på bussen vår for å krysse over Andesfjellene til spesielt merke til de mange parkene.

Chile også på vinkartet

fortsetter på neste side...

side 21 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Vår lokale guide kunne fortelle at disse har en meget viktig rolle som tilfluktsted under de mange jordskjelv som området er utsatt for. Byen er en av Argentinas største i folketall og er preget av sjarmerende lavhusbebyggelse.

Buenos Aires Fra Mendoza går turen videre med innenriksfly til Argentinas hovedstad Buenos Aires hvor vi skal bo de siste fem nettene av vår rundreise i Sør-Amerika. Fra vår hotellbase tar vi byen i øyesyn med vår lokal guide Maria og vi tar utflukter til naboområdene. Vi besøker mange kjente steder og monumenter i Buenos Aires og får et godt inntrykk av byens atmosfære.

Eva Perón - kjent som Evita Ikke langt fra havnen og elven Rio de la Plata ligger presidentpalasset Casa Rosada (Det rosa huset) der Eva Perón holdt mange av sine berømte taler fra balkongen. Hun døde av kreft 26.juli 1952 bare 33 år gammel. Hennes mann Juan Perón var landets president fra 1946-1955 og startet en ny presidentperiode i 1973, men døde året etter og ble etterfulgt av sin tredje kone Isabel Perón. Isabel Perón ble styrtet av en militærjunta i 1976. Foran presidentpalasset ligger Mai-plassen. Mange av dere har vel hørt om ”Bestemødrene på Mai-plassen” - bestemødrene som hver tirsdag i mange år etter militærkuppet demonstrerte for å få vite skjebnen til sine sønner og sønnesønner som forsvant etter militærkuppet. Vi besøkte også Recoleta-kirkegården og så mausoleet til familien Duarte der Eva Perón ligger gravlagt.

Tango og fotball Dette er to ord mange forbinder med Buenos Aires og Argentina. Vi besøkte den fargerike bydelen La Boca og så der bl.a. stadionet der fotballegenden Diego Maradona startet sin karriere. En kveld inntok vi restauranten La Ventana (Vinduet) der vi først inntok en herlig middag med den møreste biffen jeg smakte under disse to ukene. Etter maten fulgte en to timer lang forrykende og intens tangoforestilling. En virkelig minneverdig kveld.

Gauchoene på pampasen Vi kunne jo ikke ha besøkt Argentina uten å ta en tur ut på pampasen og besøke en ekte gaucho-ranch eller estancia. To timers busstur utenfor hovedstaden ligger

Argentina: På balkongen til det ”rosa” palass (øverst) sto Evita og holdt sine flammende taler. Nå ligger hun begravet på Recoleta-kirkegården (midten til høyre). På 1. mai-plassen (midten til venstre) stiller fortsatt bestemødrene opp hver tirsdag og etterlyser sine sønner og sønnesønner som forsvant under kuppet i 1976. Den fargerike Bydelen La Boca (nederst) er blant annet godt kjent for fotball. Maradona startet sin karriere der.

side 22 Norsk Tollblad

nr. 2-2014

https://twitter.com/NorskTollblad


estanciaen La Candelaria med sitt slott av et hovedhus (El Castillo). Etter en omvisning i hovedhuset og på ranchen vanket en deilig grill-lunsj etterfulgt av et danseshow og deretter oppvisning av gauchoenes ferdigheter på hesteryggen. Jeg må innrømme at jeg har sett flottere hesteforestillinger andre steder i verden, så med to timers reise hver vei ble dette en noe slitsom opplevelse.

Over Rio de la Plata Elven Rio de la Plata er hele 50 kilometer bred ved Buenos Aires. På den andre siden av elven ligger den tidligere portugisiske kolonibyen Colonia del Sacramento i nabolandet Uruguay. En sjarmerende småby som står oppført på UNESCOs verdensarvliste. Båtturen over elven med hurtiggående bilferge tok noe over en time hver vei. ”Verden er ikke stor” er det noe som heter. Her i Colonia møtte jeg en reisevenn fra min siste tur til Kenya i november i fjor! Tilbake i Buenos Aires var det om kvelden tid for gruppens avskjedsmiddag på byens kanskje mest berømte kjøttrestaurant Cabaña Las Lilas. Neste formiddag begynte den over et døgn lange hjemreisen via Paris og Amsterdam.

Mat og drikke De to ukene i Chile, Argentina og Uruguay ble også en gastronomisk rundreise med velsmakende fiske- og kjøttretter samt lokale kvalitetsviner. Jeg må dessverre også innrømme at et par av biffene jeg smakte på turen hadde konsistens som skosåler. Vi inntok våre måltider både på små rustikke spisesteder og på fasjonable restauranter og hoteller.

Våre reiseledere Dette var andre turen der jeg har hatt Arnt Stefansen som faglig reiseleder. Arnt er den perfekte reiseleder både faglig og sosialt - et vandrende leksikon. Arnt er fast bosatt i Rio de Janeiro og reiste nå direkte dit fra Buenos Aires for å planlegge en ny turpakke. Målet er å tilbringe en uke rundt nyttår i Rio med kanskje den mest spektakulære nyttårsfeiring på den berømte Copacabana-stranden i selskap med nær to millioner feststemte brasilianere. Arnt gjennomfører også årlig tre rundturer i Spania der en av dem tidligere er beskrevet her i bladet. Ved siden av Arnt deltar også en teknisk reiseleder på alle turer. GOD REISELYST!

Las Pampas og Uruguay: Et besøk på ranchen for å se argentinske cowboyer (øverst), eller gauchoer. Etter å ha krysset elven Rio de la Plata, var reisefølget i Uruguay og byen Colonia del Sacramento (midten) Her ble det danseshow, og jammen traff forfatteren på ett reisefølge fra forrige tur i Kenya (nederst). Verden er ikke stor!


Norsk Tollerforbund

Tjensteforsømmelse? Som vi alle kjenner til, så regulerer Midlertidigforskriften personers adgang til å innføre og midlertidig bruke utenlandskregistrert motorvogn i Norge uten betaling av avgifter. Dette er vel og bra, men det må selvfølgelig oppfylles flere dikterte krav for å få lov til å kjøre den utenlandskregistrerte bilen i Norge. Mange oppfyller kravene og kan kjøre lovlig i Norge, men jeg vil påstå at det er enda flere som ikke oppfyller kravene og derfor kjører ulovlig. Vi som fortsatt følger med litt i trafikkbildet og leser bilskilter, ser jo hver dag at det er enormt mange utenlandskregistrerte kjøretøyer, men hvilken status de har i forhold til regelverket, vet jo vi ikke før de har blitt kontrollert.

Kontorsjef Audun RønMå kontrolleres ningen, publiserte i feDet er nettopp det som er kluet, å foreta bruar en artikkel på in- kontroller for evt. å avdekke uregelmessigtranett som omhandlet heter. Men er vi flinke nok til å foreta kontroller? Eller skaper det for mye hodebry for kontroll av utenlandsk- å sjekke opp mot regelverket? Er det kanskje registrerte biler rett et ukjent område for mange tjenestemenn? Jeg sa litt flåsete i min forrige «stil» til utenfor kontordøra til deskens nyhetsavdeling i Sør-Norge; Tenk om alle utenlandskregistrerte biler som beSandefjord tollsted. innsendt av: Per Terje Inderdal, Drammen

finner seg ulovlig i Norge kunne trylles om til en spritflaske eller en hasjklump? Du verden så enklere det hadde vært for oss å oppdage smuglerobjektet. Er det noe vi er flinke på, så er nettopp den tradisjonelle smuglervaren. Det er liksom så enkelt og greit å håndtere, særlig når arbeidsoppgaven og gjennomføringen av et beslag er så godt innarbeidet gjennom alle år. Vi gjør det nesten i blinde. Det kryr av slike oppi dagen smuglerobjekter, men av en eller annen grunn så fungerer ikke «kontrolløyet» optimalt. Er vi slappe eller redde for å ta en slik kontroll?

Undertegnede som syntes dette var et meget bra tiltak, snekret sammen noen bokstaver for b.la. å gi skryt til Audun, men også for å komme med noen tanker om alle de utenlandskregistrerte biler som finnes ulovlig i Norge. Min tanke og intensjon var at besvarelsen som ble sendt til «deskens nyhetsavdeling» i Sør-Norge, skulle komme på trykk. Kjære kolleger, dessverre kom ikke mine bokstaver på trykk, men jeg gir meg Går vi glipp av mange penger? ikke. Vi får satse på at Norsk Tollblad kan Jeg husker at vi for noen år siden i et formidle mine tanker istedet. møte med regelavdelingen fra Kristiansand, fikk beskjed om at vi ikke skulle bry Mange oppfyller ikke kravene oss om utenlandskregistrerte biler med en Hovedregelen etter det norske avgifts- verdi under 50.000.-. Regelavdelingens systemet, er at det i utgangspunktet skal be- representant på dette møtet, refererte den tales merverdiavgift ved innførsel av absolutt gang til et skriv/brev fra TAD om hvordan alle varer til Norge, jfr. merverdiavgiftsloven. lokalforvaltningen skulle forholde seg til Gudskjelov finnes det en del lover, forskrifter denne type ufortollede varer. og regelverk som regulerer til innførsel uten å Vi vet jo at overtredelse av midlertidigforbetale avgift. Tenk om vi måtte fortolle abso- skriften, medfører plikt til å betale avgiftene lutt alle motorkjøretøyer som passerer grensa! (engangsavgift, merverdiavgift og eventuelt

HFK-avgift) som ville ha påløpt dersom den avgiftspliktige hadde forholdt seg til gjeldene regler. Dette sammenfaller med avgiftene som betales for andre tilsvarende motorvogner som skal benyttes i Norge. Overtredelse av midlertidigforskriften kan også føre til administrative tillegg. Går vi glipp av mange penger i statskassa her? Prøv et enkelt regnestykke selv, så skal du få se.

Opp til oss selv Vi må også huske på at skatte- og avgiftspolitikken ikke er en del av EØS-avtalen, og at det derfor i utgangspunktet er opp til Norge å regulere bruken av utenlandskregistrerte motorvogner her i landet. Dette er jo som sagt regulert i forskrifter osv., men er det godt nok regulert? Er det for komplisert? En utlending som skal sette seg inn i dette regelverket, hva forstår de? Kanskje de ikke vet at de kjører ulovlig? Er det kanskje regelverket som gjør at vi står på for lite for å avdekke avgiftsunndragelser? Hva forstår vi? Er det derfor vi har mistet oversikten og styringen? Eller bryr vi oss ikke om hva vi er satt til å håndheve av «de over oss». Kanskje Tollvesenet har tatt på seg for mange arbeidsoppgaver?

Hvem bryr seg? Hvor mange ganger har vi ikke hørt folk har sagt; «Hvorfor får ikke Tollvesenet ryddet opp i all den ulovlige kjøringen med utenlandskregistrerte biler». Konkurransevridning er det visst noe som heter! Burde bilbransjen ha raslet mer med sablene overfor myndighetene? Driver Tollvesenets med tjenesteforsømmelse? Eller er det et feil begrep å bruke? Man behøver jo ikke være rakettforsker for å skjønne at noe må gjøres for å få bukt med dette nasjonale smuglerproblemet. Selv en enkel og stakkarslig tollinspektør som meg med IQ nok til å åpne tolltariffen, dog med ca. 27 år i etaten, skjønner det. Fortsett «Tut og kjør», eller er det egentlig ikke fritt fram? I say no more...

Per Terje

side 24 Norsk Tollblad

nr. 2-2014

https://twitter.com/NorskTollblad


Minneord OVE Ragnar Rudsjordet

Jack Henning Holm

08.10-1936 – 19.03.2014

25.03-2014

R

agnar begynte i Tollvesenet 25. november 1957 som såkalt leid tollassistent ved Oslo tollsted. I sin tid i Oslo var han innom en rekke oppgaver og titler (som mange i dag er historie), før han i 1985 ble tilsatt som en av de første tollrevisorer i etaten. Ragnar var svært interessert i sitt arbeid og brakte uttrykket «faglig dyktig» til et helt eget nivå. Han var også i flere år lærer ved Tollskolen, og med sitt helt spesielle engasjement og hyggelige vesen lærte mange å kjenne Ragnar.

I

1987 begynte Ragnar ved Kongsvinger distriktstollsted som tolltrafikkinspektør. Dette var en stilling som krevde stor tollfaglig kompetanse, og slik sett kan man trygt si at rett mann var på rett plass. Alle hadde jo hørt om Ragnar som en «faglig legende», men vi erfarte raskt at dette ikke var hans eneste kvalitet. Han kom raskt inn i vårt gode arbeidsmiljø, og var som vi forventet dyktig, men også samfunnsengasjert, hjelpsom og viste stor omsorg for andre. Han var bestemt i sine meninger, men balanserte gjerne dette med et gutteaktig glimt i øyet, uten at vi var i tvil om hva han mente.

I

1990 ble Ragnar ansatt som kontrollsjef, og selv om han da ikke var engasjert på Tollskolen, hadde han god kontakt med andre på tvers av regioner. Det var nok mange som søkte råd og hjelp hos han når de hadde en tollfaglig utfordring, uavhengig av hvilket tolldistrikt man tilhørte. Ragnar dykket ned i utfordringen med største selvfølgelighet, mens andre satte på kaffen ble det sagt og ventet på at utredningen på Kongsvinger skulle bli ferdig. De siste årene før han gikk av med pensjon ble han «kvitt» lederansvaret, og kunne jobbe med det han likte aller best, nemlig faglige utfordringer.

R

agnar gikk av med pensjon i 2004 nær 68 år gammel, rett etter gjennomføring av omorganiseringen/regionalisering i Tollvesenet. Han var svært stolt av etaten og alle dens oppgaver, og han ville sikkert ha hatt klare meninger om denne tids tanker om endringer av etaten. På tross av sin sykdom som han hadde den siste tiden, var han fortsatt opptatt av hva som skjedde i Tollvesenet, og hvordan det sto til med oss på Kongsvinger. Ragnar sovnet stille inn 19. mars. Hvil i fred. Jørn Eidlaug

Kongsvinger tollkontor

D

en 25. mars 2014 fikk vi den tunge beskjeden om at vår avholdte kollega hadde sovnet stille inn. Jack hadde vært syk lenge og sykdommen forverret seg stadig den siste tiden. Vi var derfor forberedt på at det gikk mot slutten, men det var uansett like trist når det skjedde. Hamar tollsted er lite og vi har et familiært forhold til hverandre. Det påvirker hverdagen for oss alle, når en av oss blir alvorlig syk og går bort.

J

ack var en veldig omgjengelig person og var genuint positivt innstilt. Han hadde alltid tid til en prat og var med på alt som ble arrangert av sosiale arrangementer utenom arbeidstid. Dette gjaldt både lokale og regionale arrangementer, og selvfølgelig tollercupen. For Jack var det viktig å knytte bånd også på det personlige planet. For mange av oss var Jack både kollega og venn.

J

ack begynte i tollvesenet i 1979. Han ble omstasjonert fra Gardermoen til Hamar på starten av 90-tallet. Han utdannet seg da til tollrevisor, men har også jobbet med andre ting her på Hamar siden det. Med sin tålmodige, milde og vennlige væremåte, så egnet Jack seg veldig godt til arbeid som innebar mye publikumskontakt. Til tross for at han hadde en alvorlig sykdom, så holdt Jack motet oppe. Og han sto i full jobb helt til det aller siste. Jack kommer til å bli savnet i miljøet på Hamar. Takk for det du har betydd for oss! Vi lyser fred over Jacks minne! John Søberg

Hamar tollkontor


Lønnsoppgjøret 2014 Det tekniske beregningsutvalgets rapport - grunnlaget for lønnsoppgjørene 2014: Beregningsutvalget la 17. februar 2014 fram en foreløpig utgave av sin hovedrapport foran hovedoppgjøret i 2014. Rapporten gir bl.a. oversikt over utviklingen i de senere år i lønninger, inntekter, priser og konkurranseevne. Siden februar er det innarbeidet ny statistikk og annet materiale, bl.a. tall for lønn etter kjønn og utdanning og for samlet lønns- og inntektsfordeling.

Lavere lønnsvekst For lønnstakere i gjennomsnitt anslår utvalget lønnsveksten til 3,9 prosent i 2013, som er lavere enn året før. Siden februar foreligger det oppdaterte lønnstall for enkelte grupper. For industrien i NHO-bedrifter var lønnsveksten i 2013 samlet 3,9 prosent, 3,5 prosent for arbeidere og 4,3 prosent for funksjonærer. For kommuneansatte er samlet lønnsvekst beregnet til 3,7 prosent. For ansatte i helseforetakene og for statsansatte er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 3,8 og 3,5 prosent fra 2012 til 2013.

Industriarbeidere i NHO-bedrifter Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter NHO-bedrifter i industrien i alt Virke-bedrifter i varehandel Finanstjenester Statsansatte Kommuneansatte Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene Ansatte i helseforetakene

Norsk Tollerforbund

fra 2012 til 2013 3,5 4,3 3,9 4,0 6,7 3,5 3,7

prosent til 2014 1,2 1,4 1,3 1,0 1,0 0,8 0,5

3,6 3,8

0,8 0,7

Tabell 2 Gjennomsnittlig årslønn for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder Industriarbeidere i NHO-bedrifter Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter Virke-bedrifter1 i varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet i NHO-området Finanstjenester Statsansatte Kommuneansatte - Undervisningspersonell i kommunene - Øvrige ansatte Helseforetakene i Spekter Ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene 1

2012

2013

88,8 80,4 84,0 95,6 74,1 92,3 92,2 97,1 91,9 82,2

89,2 81,2 83,7 95,7 73,8 92,5 92,5 97,7 91,2 83,0

96,3

96,8

Tallene er påvirket av strukturelle endringer, i første rekke sterk økning i antall kvinnelige butikkmedarbeidere, som er en yrkesgruppe med relativ lav lønn.

Tabell 3 Gjennomsnittlig månedslønn for alle kvinner som andel av gjennomsnittlig månedslønn for alle menn for hhv. heltidsansatte, per årsverk og medianlønn for heltidsansatte 2012 2013 Gjennomsnittslønn per dato for heltidsansatte

88,3

87,9

Gjennomsnittslønn per dato per årsverk

86,5

85,8

Median lønn per dato for heltidsansatte

94,2

93,4

Mindre overheng i 2014 Lønnsoverhenget til 2014 i de største forhandlingsområdene anslås i gjennomsnitt til 0,8 prosent. Dette er 1 prosentpoeng lavere enn til 2013. Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører i næringsvirksomhet økte med 2,9 prosent fra september/oktober 2012 til samme tidspunkt i 2013. Toppledere i offentlig sektor økte gjennomsnittslønnen med 4,2 prosent i 2013.

Økt lønnsforskjell Lønnsforskjellene blant lønnstakere samlet sett økte noe fra 2012 til 2013. Over en noe lengre periode har lønnstakere med de høyeste lønningene økt sin andel av samlet lønnssum, mens lønnstakere med lavere lønninger har fått sin andel redusert. Andelen lavlønte var uendret fra 2012 til 2013.

Over den siste tiårsperioden har andelen også vært om lag uendret totalt sett, mens den har gått ned for kvinner. Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjorde 85,8 prosent av menns i 2013. Dette er lavere enn i 2012, men høyere enn i årene før. En nærmere analyse viser at den økte lønnsforskjellen siste år særlig er knyttet til ulike uregelmessige tillegg for kvinner og menn. Etter tariffområder ble lønnsforskjellene i 2013 redusert for industrifunksjonærer og industriarbeidere i NHO-bedrifter, ansatte i helseforetakene og i øvrige virksomheter i Spekterområdet og for undervisningspersonell i kommunene/fylkeskommunene.

Konsumprisveksten Utvalget anslår nå en gjennomsnittlig konsumprisvekst på om lag 2¼ prosent fra 2013 til 2014. Anslaget er ¼ prosentpoeng lavere enn det som ble gitt i den foreløpige rapporten som ble lagt fram i februar. Den norske kronen har gjennomgående styrket seg den siste tiden og terminprisene i kraftmarkedet har falt. I 2013 var veksten i KPI 2,1 prosent.

Forventet økt ledighet Utvalget merker seg at ulike anslag for utviklingen i norsk økonomi i 2014 tyder på en vekst under trendvekst. Det forventes at arbeidsledigheten øker litt i 2014.

side 26 Norsk Tollblad

nr. 2-2014

https://twitter.com/NorskTollblad


YS fornøyd med ny IA-avtale

www.norsktollerforbund.no

-Nå må IA-arbeidet intensiveres! – Jeg er svært glad for at arbeidslivets parter har kommet til enighet om en ny IA-avtale. Dette er en god avtale. Og den forplikter alle parter til å fortsette å jobbe for et mest mulig inkluderende arbeidsliv, sier YS-leder Jorunn Berland. tekst og foto: Liv Hilde Hansen, YS

Den nye IA-avtalen er signert. Den nye avtalen er blitt forenklet. Tillit og forebygging er nøkkelord. Nå starter det konkrete arbeidet. som er i ferd med å falle ut av arbeidslivet avtaleperioden ut 2018. må fanges opp i tide, sier YS-lederen. – Dette er viktig for YS og våre forbund. Tillitsvalgtes rolle må styrkes YS vil nå jobbe aktivt for å støtte opp om alle – YS er klar til å gå løs på det som er Økt fokus på unge de tre delmålene i avtalen, sier YS-lederen. vårt ansvar. Vi skal skolere våre tillitsvalgte Den nye avtalen har økt fokus på inYS er skeptisk til normert sykemelding. og sentrale personer i forbundene. Det kludering av personer med nedsatt funk– Det er ikke enkelt å tidfeste hvor forebyggende arbeidet med helse, miljø og sjonsevne. Særlig unge med nedsatt funklenge en enkelt arbeidstaker bør være sysikkerhet (HMS) skal være i fokus. Derfor sjonsevne prioriteres i den nye IA-avtalen. er det svært viktig at rollen til de tillitsvalg– Dette er en utsatt gruppe og YS støt- kemeldt. Her vil det være individuelle forte nå styrkes. Det er de som kan fange opp ter fullt ut denne prioriteringen, sier Jo- skjeller. Dette spørsmålet må vi finne en god løsning på i det videre arbeidet, sier signaler på arbeidsplassen hvis det er for- runn Berland. hold som ikke er som de skal være. Ansatte Sykelønnsordningen er fredet i YS-leder Jorunn Berland.

- Uholdbart at de statsansatte sakker akterut nok en gang – De ansatte i staten lønnsvekst enn de ansatte i staten. Dette er direkte uholdbart, poengterer Arnesen. sakker akterut lønnsTBUs tall viser at funksjonærene i NHO-bedriftene hadde en årslønnsvekst messig nok en gang i på 4,3 prosent i 2013, mens de statsansatforhold til sammenlign- tes årslønnsvekst var 3,5 prosent. bare grupper. Vi krever at dette rettes opp under Etterslepet må kompenseres som avtales sendet kommende lønns- tralt– ogLønnsutviklingen lokalt for konkurranseutsatt næoppgjøret i staten, sier ringsliv, skal være normgivende for de Pål N. Arnesen, leder i øvrige oppgjørene. Det har Holden IIIutvalget slått fast. Da kan ikke de ansatte i YS Stat. staten leve med en mindrelønnsutvikling, slik tallene for 2013 viser, sier Arnesen. TBU har lagt frem den endelige rappor– Vi har et etterslep som må kompenten om årslønnsveksten i 2013. seres. YS Stat krever at staten, som er arbeidsgiver for 150 000 høyt kompetente Funksjonærer drar i fra medarbeidere, er seg sitt ansvar bevisst. – Funksjonærene i NHO-bedrif- Staten må gjøre sitt for å ta igjen dette ettene har 0,8 prosentpoeng mer i årlig terslepet under lønnsoppgjøret.

Partenes ansvar – Under NHO-konferansen ga statsminister Erna Solberg uttrykk for at hun synes lønnsoppgjørene har vært litt for høye de siste årene. Det er en underlig uttalelse, påpeker YS-leder Jorunn Berland. – For det første er det partene i arbeidslivet som har ansvaret for lønnsoppgjørene. Statsministeren bør derfor være svært forsiktig med å uttale seg om lønnsoppgjørene. Det kan bidra til å forkludre forhandlingene. For det andre minner jeg om innstillingen fra Holden-III-utvalget for bare en måned siden, sier Berland. – Det går og har gått bra i Norge. Arbeidstakerorganisasjonene har vært ansvarlige. Det vil de også være i fremtiden, poengterer Berland.

side 27 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


B-PostAbonnement Returadresse: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 Dep. 0032 OSLO

Sparing er «Verdens beste idé!» Takk for mange hyggelig rådgivningssamtaler i forbindelse med avviklingen av NTBUF. Mange har hatt fokus på egen pensjon og videreført sparingen. Vi tar gjerne en prat med deg, hvis du ikke allerede har startet. Ta kontakt med en av våre autoriserte finansielle rådgivere.

Hege Brynhildsvoll hmb@rorosbanken.no 468 79 750

Ann-Kristin Feragen akf@rorosbanken.no 469 49 109

Alf Gunnar Sandvik ags@rorosbanken.no 975 62 098

Ståle Fredheim sfr@rorosbanken.no 917 00 240

Egil Harry Langeng ehl@rorosbanken.no 918 33 522

Nina Stokkvin nst@rorosbanken.no 415 56 148

Janne Schjølberg jhs@rorosbanken.no 976 63 974

Postboks 304, 7361 Røros firmapost@rorosbanken.no

T +47 72 40 90 00 F +47 72 40 90 01

NO 956 548 888 rorosbanken.no


Norsk Tollblad nr 02-2014