Issuu on Google+

Norsk Tollblad 02/2011 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

”Blålyssaken” skaper storm på Stortinget side 3, 16-17


Norsk Tollerforbund

Kor e alle helter hen?

Innhold

Da tillater jeg meg å stjele et sitat fra en av byens store sønner, selv om jeg fortsatt sverger til musikk med mer bass og trommer enn det eggumske univers med melankolske betraktninger på bergensdialekt. Eggum åpner med ” Då eg va liten va det snop og godver”, og det er nesten akkurat slik jeg husker min første tollercup. Godværet var nok heller grått, men all snopen, pølsene og vaflene veide mer enn godt nok opp for en 10-åring som fikk jobbe i kiosken tidlig på 80-tallet. Etter debuten gikk det mange år før jeg deltok på min neste tollercup igjen, og denne gangen var jeg faktisk blitt ansatt i etaten. Is og pølser ble byttet ut med støvler og øl. Mange cuper har det blitt, over det ganske land, og slik som den unike begivenheten den er, har jeg og mange kolleger gode minner om disse ”sjøslagene” på land. For tollercup er en langbåren tradisjon som fotballen bare er en del av. Mer viktig er det sosiale. Muligheten til å treffe kolleger man ikke har sett siden tollskolen, eller bare har snakket med over telefon. Stemningen er alltid upåklagelig, innsatsen likeså, selv om ferdighetene varierer svært. Men det er jo nettopp det som gjør cupen så tilgjengelig for alle. Man behøver faktisk ikke kunne spille fotball for å delta - det er jo bare en måte å ha det gøy i sammen på. Selv er jeg et godt eksempel på det siste. Jeg er ivrig fotballfan, elsker mitt FFK og de røde djevlene fra øya i Nordsjøen (som spiller Champions Leaguefinale under årets bankett - Glory-Glory!), men mine egne ferdigheter ligger langt fra hva jeg tror og håper på selv. Det har ikke hindret meg i å score mål, både i den ene og andre målet på banen, jeg har mottatt seierspokal like ofte som jeg ikke har gjort det - det er en mulighet man ikke har hatt siden man ble for gammel for knøtteligaen, og sport plutselig handlet om å være best. For Tollercup handler ikke om å være best, på tross av premier og det lille av prestisje som ligger i det. På banen spiller man gjerne over evne, og enkelte taklinger blir i overkant seriøse, men etterpå er de fleste like fornøyd uansett resultat - man har nemlig gjort noe i sammen. Blitt gode venner med folk man kanskje kjente så godt fra før, om i det hele tatt. I år er det altså i Bergen det skal skje. Påmeldingen av fotballag er skuffende liten, men kubblagene har overtatt mange av deltakerne. Det svir litt i et fotballhjerte at et pinnespill ser ut til å fenge mer enn vennkapelig lek med lærkula, men slik er det nå blitt. Og all ære til de som spiller kubb - de har gjort sitt for at cupen har overlevd, at vi tollere fortsatt har denne unike muligheten til å treffes på denne måten. For å avslutte med et sitat litt mer i min egen gate, kommer jeg med følgende anmodning til Bergen By: ”Hæhæhei, vi er tilbake, og vi har tenkt oss gjennom taket.... Vi er bønda i fra nord, ta vel i mot oss...Sommer er fotball, går aldri lei, harry eller ei vi er på vei”.

Steinar MK side 2 Norsk Tollblad

nr. 2-2011

Utgivelse nr 2/2011

Reportasjer

Seniorpolitikk i tollvesenet

side 4-5

Forbundsforbrødring

side 8-9

Norsk Tollblad har truffet en toller som stod til 70 år.

Norsk og svensk sentralstyre har møttes på grensen

Info om lønnsoppgjøret

side 13

IT-strategi i tollvesenet

IT-avdelingen holdt foredrag under Landsstyremøtet

side 14

side 15

red.anm

Jeg skal ikke mistenkes for å være Eggum-fan, men årets Tollercup avvikles tross alt i Bergen siste helgen i mai.

Hva ble status fra årets mellomoppgjør?

Dødsdopet rammer kun i Norge Nytt farlig narkotisk stoff florerer i landet

Uungåelig at ulykker vil skje

side 16-17

Minneord

side 21

Kompetanseheving for egen regning

side 28

YS-sider

side 30-35

Siste utvikling i blålyssaken

Reidar Erling Martinsen er gått bort Vanskelig å delta på seminarer uten å få fri og støtte Aktuelle nyheter fra YS og YS-Stat

4-5

Meninger

Red.Anm

side 2

Kronikk

side 3

For egen regning

side 12

Noen inntrykk fra en vinterferieuke i Marokko

side 18-19

I grenseland

side 22-23

Redaktørens blikk på verden Forbundslederen har ordet

Debattinnlegg fra Merete Nicolaysen Leserbrev fra Leif S. Jørgensen

Leserbrev fra Hans Arne Stordahl1

Trening i arbeidstiden

side 24

Juristen og tolleren

side 25

De Nære Ting

side 26-27

Leserbrev fra Rune Langnes

Leserbrev fra Morten Kittelsen Leserbrev fra Børre Berg

16-17

Faste Spalter

Under lupen

side 6

Min Forening

side 7

Min Forening

side 10-11

Kampanje mot svart arbeid

Temaartikkel fra Sør-Norge Tollerforening

Statusrapport fra Midt-Norge Tollerforening

Tollerhistorier

En engasjert tidligere toller forteller tollerhistorier

side 29

18-19 Forsiden: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT) Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

Hjemmeside: www.norsktollerforbund.no

Forbundsleder: Fredrik Støtvig fredrik.stotvig@toll.no Telefon: 22 86 03 18 Mobil: 95 13 04 25

Kasserer: Hans Helge Fredriksen hans.helge.fredriksen@toll.no Telefon: 69 30 40 43

Redaktør: Steinar Myhre Knutsen tollblad@online.no Telefon: 90 59 16 18

Politisk Rådgiver: Stein Borvik stein.borvik@toll.no Telefon: 22 86 03 17

1. nestleder Jon Thesen jon.thesen@toll.no Telefon: 22 86 03 19 Mobil: 99 52 13 30

Opplag: 2250

Redaksjonen avsluttet: 08. mai 2011

Postadresse: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 Dep. 0132 OSLO

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer: 15. juni 2011 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Trykkeri: Møklegaards Trykkeri AS 1601 Fredrikstad www.moklegaard.no Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2011


www.norsktollerforbund.no

Kunnskapsmangel fra politisk hold!

F

ravikelse av veitrafikkloven og utrykningsstatus er en vedvarende problemstilling som Norsk Tollerforbund jobber med. Spørsmålet er som kjent reist politisk av FrP i et såkalt dokument-8 forslag til Stortingets justiskomite. Beklageligvis har flertallet (les representanter fra regjeringspartiene) kommet med en anbefaling til Stortinget om at forslaget skal avvises. Partiet Høyre derimot fremmer forslag om at regjeringen skal foreta en vurdering av behovet for forskriftsendringer vedrørende tollvesenets behov for å benytte sine kjøretøy som utrykningskjøretøy i noen særlige tilfeller.

”Varsle politiet”

Representantene fra regjeringspartiene støtter seg til justisministerens uttalelse som er som følger: ”Jeg er i mot å utvide adgangen til bruk av utrykningskjøretøyer med bruk av ”blålys”. Allerede i dag er det slik at også politiet er pålagt strenge restriksjoner i bruk av utrykningskjøretøyer, blant annet på grunn av faren for ulykker. Det vil også kunne skape uryddige situasjoner at det ble etablert to ”konkurrerende” etater som kunne foreta utrykning under samme hendelse, idet jeg antar at utrykning først vil være aktuelt ved mistanke om alvorligere straffbare handlinger. Her bør tolletaten – som i dag – varsle politiet”.

Mangler kompetanse

Dette er bare trist lesing og jeg stiller spørsmålstegn til Statsrådens kompetanse på området. Det kan virke som politiske prinsipper går foran gode praktiske og sikre løsninger. Uttalelsen blir så meningsløs når alt vi ber om er å utøve jobben vår på en forsvarlig og effektiv måte. Faren for ulykker er betraktelig større slik tollkontrollen foregår i dag, noe dere kan lese mer om på side 16-17 i dette bladet, og forøvrig dekkes saken fortløpende på NT Nett. Jeg frykter at det må en alvorlig ulykke til, før de ansvarlige politikere reagerer. Mangel på kunnskap blir enda mer fremtredende når Statsråden hevder det kan oppstå situasjoner

hvor to ”konkurrerende” etater kan foreta utrykning under samme hendelse, og at vi bør gjøre som vi gjør i dag – varsle politiet. Tolltjenestemenn vil alltid varsle politiet, hvis noen stikker av fra tollkontroll. Det er et faktum at politiet ofte ikke er i nærheten av kontrollstedet, og det er i disse situasjonene at Tollvesenet har behov for å kunne fravike veitrafikkloven og få utrykningsstatus på noen av våre tjenestebiler. I tillegg er det et viktig å varsle omverdenen om at det foregår en offentlig kontroll.

Stor medieinteresse

Saken har nok en gang vært belyst i flere medier i forbindelse med at flere stikker fra tollkontroller. Saken er etter vår mening gått langt på overtid utredningsmessig og vi må forvente at arbeidet med dette snarest blir ferdigstilt. Vi har derfor henvendt oss til ledelsen i Toll- og avgiftsdirektoratet og etterlyst et svar på når direktoratets utredning vil bli sluttført og når saken ventelig skal oversendes Finansdepartementet. I tillegg har vi tilskrevet politikere fra Arbeiderpartiet hvor vi har bedt om møte med representanter fra både finansog justiskomiteen. Vi håper at et slikt møte kan komme i stand snarest mulig, slik at vi på en god og informativ måte kan vise dem de utfordringer våre kolleger i grensekontroll e n har.

Fredrik Støtvig side 3 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Seniorpolitikk i Tollvesenet Frode Thuen skriver bok Når begynte du i tollvesenet seg ikke. Og det var bra fFor jeg har hatt veldig utbytte av den kunnskapen i senere tid. om ulike faser i voksen- og hvor har du jobbet? – Jeg begynte i 1995 på Fornebu som livet. Ta grep om eget liv sentralborddame og postansvarlig. Det var Etter å ha lest artikkelen, og utfordre seg selv er vel heller tilfeldig at jeg fikk den jobben. Jeg kjenner du deg igjen i dette var i mellom jobber og var i den forbindelse med ”det nye arbeidslivet”? nøkkelord. på NAV i Drammen. Der hang det en bitte tekst: Karin Tanderø Schaug foto: Line Brandstorp

Men hvilke tanker har våre eldste medarbeider til dette temaet? Er de enige i politikken som er satt, kjenner de seg igjen i satsingen på dem, og kanskje viktigst, føler de seg verdsatt her hos oss?

Står frem til 70 år

Norsk tollblad har vært så heldige å få intervjuet Hilde Kopperud som nettopp fylte 70 år (mars 2011). Det er kun to uker igjen til hennes siste arbeidsdag hos oss, men midt en travel arbeidsdag fikk hun tatt seg tid til en liten prat om dette temaet.

side 4 Norsk Tollblad

nr. 2-2011

liten notis om jobb på Fornebu. Jeg kom altså på intervju og fikk jobben. Jeg var der frem til Fornebu ble nedlagt i 1998. – Deretter gikk veien til Driftsplankontoret på tollbua i Tollregion Oslo og Akershus og til slutt til regelavdelingen i Schweigaardsgate.

Er det en periode i Tollvesenet du husker spesielt godt?

– Driftsplankontoret! Jeg har hatt det bra alle steder, men kombinasjonen med kollegaer, sjef og arbeidsoppgaver var helt spesiell der. Der var alt nytt og spennende og Ivar Martin Olsen var en fantastisk sjef. Samtidig var det å jobbe med Mona Jøstne og Bente Strand så utrolig morsomt. – Jeg vil også nevne Kleveland. Han slet veldig med meg for at jeg skulle forstå hvordan en tolldeklarasjon fungerer. Men han ga

– Ikke i det hele tatt. Jeg har alltid prøvd å følge med. Syns de har vært spennende og moro. Og det har jo vært noen forandringer i løpet av årene. Kanskje jeg ikke har hengt med så godt som jeg har trodd selv, men faktisk så tror jeg at jeg hadde fått beskjed om det. Det var større forandring for meg i en alder av 54 år å gå fra det private til det offentlige med tanke på alle reglene i Tollvesenet. – Det har blitt noen morsomme episoder rundt dette med å gå tjenestevei for eksempel. Der jeg kom fra var jeg vant til å gå direkte til den skulle måtte gjelde, men når jeg prøvde det her, fikk jeg klar melding om ta det tjenestevei. Jeg har vel prøvd å følge dette, men kanskje ikke alltid.

Føler du at IA-avtalen kan ha bidratt til at du har stått så lenge. Og fungerer den?


www.norsktollerforbund.no

– Kan ikke si jeg har merket så mye til dette. Kanskje heller omvendt. Det var veldig tungt å miste noen av ”senil- dagene”(som jeg liker å kalle dem) for noen år tilbake. Det var faktisk 4 dager ( gikk ned fra 12 til 8 dager, red.anm.) og det er en del. Jeg var da 65 år og de dagene var kjærkomne. – Jeg har en syk mann hjemme med Parkinson og i den forbindelse var det ekstra fine dager å ha. Det var lettere å be om en senildag enn kanskje en velferdsdag.Dette er jo ikke en problemstilling jeg er alene om. Det er mange seniorer med syke ektefeller. Ved gi noen ekstra seniordager eller kanskje dager tilsvarende ”sykt barn” dager, vil det kunne gjøre hverdagen lettere for mange. Det mener jeg er god seniorpolitikk.

Var det noen spesiell periode du tenkte; ”Nå er jeg for Hvert år forsvinner melgammel for dette gamet”? – Nei. Den tanken har aldri streifet meg. Jeg har hele tiden fått gjøre det jeg vil og jeg har blitt hørt. Har jeg hatt for lite å gjøre etter min mening så har det dukket opp andre oppgaver som jeg kunne gjøre for andre kontorer i vår avdeling. – Britt Bustgaard som har vært min sjef de siste årene har alltid hatt døren åpen, både for problemer på det private plan og arbeid. Det har vært en god trygghet. Mine gode kollegaer Steinar Nyløkken og Mona Løken har også bidratt til at jeg har hatt det så bra. De har veiledet meg og svart på alle spørsmål jeg måtte ha!

Hva vil du savne?

– Alt - Jeg vil savne hverdagen min med gode kollegaer som ikke er der lengre.

Hva gleder du deg til?

– Høres rart ut kanskje, men jeg gleder meg til å slippe rennende nese og øyne. Det er kjent sak her i Schweigaardsgate at etter klokken 14 blir luften tørr, tett og hodene likedan.

Hadde du trodd du ville jobbe helt til 70 år?

– Å ja. Jeg har jobbet siden jeg var 14 så det har egentlig vært en selvfølge. Men alt har en ende. Jeg ville nok ikke jobbet lengre nå, uansett om jeg fikk lov eller ei. Vi ønsker Hilde lykke til videre og takker for alle årene sammen her tollvesenet.

lom 50 og 100 milliarder kroner ut av samfunnsøkonomien som en direkte følge av svart arbeid og økonomi. Dette er penger som kunne ha vært brukt til samfunnets beste: Barnehageplasser, Sykehussenger, Veibygging, Utdanning. Svart økonomi er blitt et betydelig samfunnsproblem. Derfor har vi skapt en allianse mellom Skatteetaten og sentrale parter i arbeids- og næringslivet. Gjennom samarbeidet ønsker vi å bidra til en utvikling som skal gi like konkurransevilkår, gode arbeidsplasser og virksomheter som etterlever lover og regler. Derfor skal du kjøpe varer og tjenester under ordnede forhold: • Du får en beskrivelse av arbeidets innhold og omfang • Du får dokumentasjon for avtalt betaling • Du har forbrukerrettigheter ved mangler • Du har rett på forsikringsoppgjør ved skader • Du blir ikke ansvarlig for yrkesskader Ved å kjøpe under ordnede forhold er du med på å sikre et seriøst nærings- og arbeidsliv, som tar ansvar for varer og tjenester du har behov for i ditt daglige liv. Derfor skal du jobbe under ordnede forhold:

Skatteetaten

Faktum er at midlene kunne ha rettet opp en god del av de skjevhetene folk flest er opptatt av å gjøre noe med. Men den svarte økonomien stjeler mer. Den stjeler grunnlaget for en rettferdig konkurranse. Den stjeler arbeidstageres rettigheter og fremtidsutsikter. Og den stjeler sannsynligvis en god porsjon nattesøvn. Vi jobber for at det skal bli nulltoleranse for svart arbeid i Norge. Er du med oss? •

Du får en lovpålagt arbeidsavtale som beskriver viktige rettigheter for deg som arbeidstaker • Du får et opptjeningsgrunnlag for pensjoner, sykepenger og stønad ved ledighet • Du har rett til feriepenger • Du får sluttattest som dokumenterer arbeidspraksis Ved å jobbe under ordnede forhold bidrar du til å opprettholde et seriøst arbeids- og næringsliv. Derfor skal du ansette folk under ordnede forhold: • Du skaper ikke en uønsket konkurransevridning i din bransje • Du fratar ikke den ansatte opptjening av pensjons og stønadsrettigheter • Du blir ikke ansvarlig for yrkesskader • Du bidrar ikke til trygdemisbruk dersom den ansatte også mottar offentlige stønader. Ved å ansette under ordnede forhold bidrar du til å opprettholde et seriøst arbeids- og næringsliv.

side 5 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Drypp av svart - stopp lekkasjen Holdningskonferansen Naturlig nok er politiet og påtalemyndighetens rolle framtredende i dokumentet, for de som er opptatt av men også vår etat er viet plass dokumentet. svart økonomi ble avholdt 15. mars då. Tollvesenets rolle Norsk Tollerforbund var påmeldt til konferansen og deltok med 1. nestleder Jon Thesen og Stein Borvik. Konferansen ble avholdt i regi av BI, EMØK (Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet) og alliansen Samarbeid mot svart økonomi (som er representert av sentrale parter i arbeids- og næringslivet, herunder også YS, samt Skatteetaten).

Svart arbeid - en tyv

Svindel av merverdiavgift er omtalt som et eget område og regjeringen ønsker å intensivere arbeidet med å bekjempe dette problemet hvor både Tollvesenet og Skatteetaten har viktige roller. Både karusellsvindel og fiktiv fakturering gjennom organiserte nettverk, er positivt nevnt. Videre er toll- og avgiftskontroll fått et eget kapittel i handlingsplanen. Valutakontrollen skal styrkes samtidig som kontrollmetodene i grensekontrollen skal utvikles videre. Sanksjonsreglene skal settes under lupen for om mulig å finne mer hensiktsmessige løsninger enn hva vi har i dag. Etterretning, analyse og samarbeid med andre offentlige myndigheter skal styrkes. Det skal vurderes om det er behov for lovendringer for å styrke dette samarbeidet. Tollvesenet kan i framtiden gis adgang til å ilegge bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt ved overtredelse av bokføringsregleverket.

Økonomisk kriminalitet og svart arbeid er en tyv – en tyv som stjeler fra oss alle. Unndragelse av skatter og avgifter bidrar til mindre ressurser til våre felles goder, noe som igjen kan bidra til at lovlydige må betale mer. For næringslivet kan den svarte økonomien bidra til at lovlige aktører blir utkonkurrert fra sitt marked. Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet ble presentert på konferansen. Denne inneholder både en presentasjon av dagens kriminalitetsbilde, Et spørsmål om moral? morgendagens utfordringer, regjeringens På konferansen ble det hevdet at mensatsningsområder de siste årene, samt kon- neskers holdning til svart arbeid/ avgiftskrete satsningsforslag. unndragelser i bunn og grunn er et moralsk spørsmål. Videre vil gode holdninger og moral kunne trives godt dersom reglene (og avgiftene) blir oppfattet som rettferdige og rimelige, samt at man opplever å få noe tilbake fra samfunnet. Andre fremhevet at andelen lovlydige borgere vil variere i forhold til oppdagelsesrisiko og straffereaksjoner. En undersøkelse som er foretatt av Opinion om svart arbeid på privatmarkedet viser at folks holdninger til svart arbeid har

side 6 Norsk Tollblad

nr. 2-2011

bedret seg noe ift tilsvarende undersøkelse for to år siden. To tusen personer er spurt om de har kjøpt svart arbeid i løpet av de siste to årene. En av fem svarte ja, mens 14 % hadde vurdert å gjøre det samme. Den gruppen som var overrepresentert ift gjennomsnittet var unge menn, bosatt på Østlandet og som selv arbeider i privat sektor. De vanligste tjenestene for svart arbeid er renhold, dagmamma, snekker, maler og andre tjenester i hjemmet. 29 % av de som har kjøpt svart arbeid har fått dette utført av utlendinger. Et forsiktig anslag på omfanget tilsvarer en omsetning på ca fem mrd. kroner i året. Halvparten av de som deltok i undersøkelsen anser at svart arbeid er et alvorlig samfunnsproblem, mens 67 % mener at svart arbeid truer livsgrunnlaget til lovlige virksomheter. Tro det eller ei, men en av tre som kjøper svart arbeid sjekker aldri prisen på å få arbeidet utført hvitt.

Gratispassasjerer = dårlig moral?

Selvfølgelig viser undersøkelsen at arbeidstakere som er medlem av en arbeidstakerorganisasjon er mindre tilbøyelige enn andre til å kjøpe svart arbeid. Konklusjonen må bli at for å bli et bedre menneske med bra moral og gode holdninger må man bli medlem av NT. Du kan derfor gjerne spre dette til kollegaer som ikke er medlem og som ”surfer på” på din og andres innsats for lønns- og arbeidsvilkår for oss i etaten.

Stein Mer informasjon om holdningskonferansen finnes på www.samarbeidmotsvartokonomi.no


www.norsktollerforbund.no

Godt samarbeid baseres på avtaler Nytt styre: Følgende ble valgt inn på årsmøtet: Fra venstre i fremre rekke; Helle Westlie, kasserer og Tommy Røed, nestleder. Fra venstre andre rekke; Terje Jakobsen, vara og Lill A. Stensland, leder. Fra venstre bakre rekke; Finn Martin Torgersen, vara, Rune Gundersen, sekretær, Kjell Erik Hille, styremedlem og Tor Helge Hugo, styremedlem

som rettes mot deg fordi du innehar en bestemt posisjon. Å være tillitsvalgt kan oppleves som krevende og omfattende, men så er det til gjengjeld også både interessant og lærerikt. Som tillitsvalgt fremmer man medlemmenes interesser i samsvar med lov- og avtaleverk. Dette innebærer selvsagt også at den tillitsvalgte må fremme standpunkter som ikke nødvendigvis passer hvert enkelt medlem, men som er til det beste for fellesskapet. Vi har vel alle fra tid til annen oppfatninger om vår egen arbeidsplass og utøvelsen av våre oppgaver. Som tillitsvalgt har man, med hjemmel i Hovedavtalen, rett til medbestemmelse på vegne av sine medlemmer.

Nå er vi kommet godt i gang med et nytt, og helt sikkert, aktivt foreningsår. Medbestemmelse Av hovedavtalen fremgår det at tillitsDet er allerede avviklet en valgte utfører sitt verv som et nødvendig ledd styresamling og vi har re- i en demokratisering av arbeidslivet innenfor vidert vår handlingsplan. statlig virksomhet. Som tillitsvalgt har man,

med hjemmel i Hovedavtalen, rett til medbestemmelse på vegne av sine medlemmer. Det I år skal vi som lokalforening også få vår egen betyr at det på mange områder ikke skal fattes plass under nettsidene til Norsk Tollblad og beslutninger uten at man som tillitsvalgt skal det gleder vi oss til. bli informert og få anledning til å uttale seg.

Tidlig årsmøte

Årets årsmøtesamling ble avholdt tidlig i år. Allerede 29. – 30. januar var vi samlet i Tønsberg. Vi i styret synes det er hyggelig at så mange medlemmer satte av denne helga og meldte seg på årsmøtesamlingen. Dette er ikke bare et rent årsmøte, men også en fin anledning til å møte andre kolleger i regionen til en sosial samling. Vi har ved disse samlingene hatt tradisjon for å be både Norsk Tollerforbund og vår regionsdirektør for å orientere oss om sine aktuelle saker. I år hadde vi i tillegg også invitert en representant fra Statens pensjonskasse. Han ga oss en innføring i temaene om folketrygd, ordningen i Statens pensjonskasse og de ulike valgmulighetene man kan ha. Dette håper vi var nyttig, uansett hvilken aldergruppe man tilhører.

Å være tillitsvalgt

Jeg leste en gang at rollen som tillitsvalgt kunne defineres med; summen av de forventninger

Hovedavtalen er inngått med det formål å skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer. Partene har et felles ansvar for å utvikle en god, åpen og løsningsorientert samarbeidskultur. Godt samarbeid baseres på avtaler som eksempelvis Hovedavtale, Tilpasningsavtale om medbestemmelse i toll- og avgiftsetaten, Hovedtariffavtale og lovverk som arbeidsmiljøloven. Statens personalhåndbokviser til at det er gjensidige rettigheter og plikter mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte og at begge parter har plikt til å gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet. Det er med andre ord nok av regelverk som hjemler medbestemmelsen. Men det baseres også på at det er skapt en god samarbeidskultur som innebærer forståelse for hverandres roller, vilje til å finne løsninger og oppnå resultater. Dette er viktig for begge parter og vi mener at åpenhet og samarbeid vil gi god grobunn for å nå målene og en god arbeidsplass. Et godt samarbeid bygger også på tillit, åpenhet og god informasjonsflyt.

Tid og ressurser

Etter lang tid har vi som tillitsvalgte endelig fått lesertilgang i GAT-systemet. Dette har vi hevdet har vært hjemlet i arbeidsmiljøloven og det viste seg at tilgangen var implementert i systemet. Vi mener at denne tilgangen forenkler vår jobb når turnuslister skal godkjennes og hvorfor skal ikke vi som er tillitsvalgte kunne benytte de mulighetene som er laget for oss i systemet? Fra tid til annen synes vi at det kan ta unødvendig lang tid før saker blir endelig avgjort. Ut av referater ser vi at enkelte saker går igjen et utall ganger og vi mener at dette koster både arbeidsgiver og oss tillitsvalgte mye unødig tid og ekstra arbeid. Vi er klar over at vi etter Hovedavtalen har rett til tjenestefri for utøvelse av tillitsverv og bruke den tid det tar, men allikevel ønsker vi å ha et mål om bedre ressursutnyttelse og at det er rom for forbedringer på dette området. Så vil jeg bare avslutte med at nå skal vi glede oss over at vi går en fin og forhåpentligvis varm sommer i møte. Allikevel vet vi hva som venter oss om noen måneder og da er vårt håp at det blir bedre vinterbekledning for de som skal gjøre jobben i minusgrader og vind, når vinteren setter inn igjen.

Sør-Norge Tollerforening

Lill Anita Stensland, lokalforeningsleder

side 7 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Forbundsforbrødring

I april møttes sentralsty- I vårt naboland står tollerne ovenfor mange av de samme utfordringene som vi har her i rene i Norsk Tollerfor- Norge. En utveksling av ideer og strategier bund og svenske Tull- kan derfor være nyttig informasjon for begge parter. Blant annet har Tull-Kust lang erfaKust. Hensikten var å ring i å drive politsk påvirkningsarbeid, i tilutveksle erfaringer og legg til at de har et tollvesen som spesielt på kontrollsiden stadig er blitt videreutviklet. finne områder med felBlålys og promille les interesse. tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Mange av de sakene vi har høyt på agendaen i Norsk Tollerforbund, eller vil komme til å få, er allerede gjennomført i Sverige. De har i lang tid hatt blålys på flere av sine utrykningskjøretøy og anledning til å fravike

Imponerende område: Hele delegasjonen lot seg imponere over forholdene på den ”nye” tollstasjonenen på Svinesund. Kontrollrommet til den stasjonære skanneren (innfelt) likeså.

veitrafikkloven når behovene tilsier det. De siste par årene har enkelte tolltjenestemenn fått opplæring i å utføre promillekontroller, en oppgave som utføres samtidig med vanlig tollkontroll. Denne har gitt overraskende mange resultater, og viser hvilken effektiv samfunnsbeskytter tollvesenet kan være. Investeringskostadene har vært minimale, opplæring er satt i system og kontrollen stjeler ikke ressurser fra annen kontrollvirksomhet. Med alle påvirkede sjåfører det svenske tollvesenet har stanset, bøtelagt og fratatt førerkortet til de siste to årene - kan vi trygt påstå at dette har spart liv. 1/4 av alle dødsulykker på veiene i Sverige skyldes fyllekjøring, og tallene er tilsvarende i Norge. NT vil fortsette å argumentere for at norske tollere bør tildeles samme mulighet til å redde liv fra å gå tapt i trafikken. Promillekontroll: Det svenske tollvesenet har hjemmel til å utføre promillekontroll på grensen. Fredrik Støvig tester apparatet som brukes til utåndingsprøver. Hadde dette slått ut på promille, hadde en ny test blitt tatt med ”bevismaskinen” (innfelt). En prøve tatt med dette er nok til bevis i en rettsak, en prosedyre som svensk toll også utfører selv. I samme kontrollhjemmel kan tjenestemennene ta utvidet prøve (blodprøve) kontroll mtp påvirkning av narkotiske stoffer.

side 8 Norsk Tollblad

nr. 2-2011


www.norsktollerforbund.no

To ganger Svinesund

I tillegg til matnyttige diskusjoner ble det også tid for omvisninger. Kuststasjonen i Strømstad inviterte ombord i sitt kustbevakningsskip, et fartøy fire ganger større enn våre egne tollkryssere. Deretter var det tid for besøk på historisk grunn, under den gamle Svinesundbroen på svensk side. Der lå ferjeleiet og den gamle tollstasjonen som var i bruk før broen ble åpnet i 1945. Besøk på de nye tollstasjonene på både svensk og norsk side ga de respektive sentralstyrene et godt innblikk i arbeidsforhold og prioriteringer på hver side av grensen. Dette møtet var ett i rekken av en utvidet kontaktflate ovenfor våre søsterforbund i Sverige og Norge. I tillegg til den naturlig kontakten gjennom NTO (Nordisk Tolltjenestemann Organisasjon), har forbundslederne også møttes i København og nå i mai i Malmø. Et tettere samarbeid er viktig for å kunne profilere de nordiske landene inn mot EU. Vel så viktig er det å lære av hverandre og bidra med gode oppskrifter for suksess på tvers av landegrensene.

Mye å snakke om: Leder i TULL-KUST, Björn Hartvigsson (til venstre) og forbundsleder Fredrik Støtvig brukte mye av tiden til å diskutere hva de kan lære av hverandre.

Under den hvite bro...(over): Utflukten startet med et besøk under den gamle Svinesundbroa (åpnet i 1945). Før den ble åpnet gikk grensetrafikken med ferger over dette smale sundet. Demonstrasjon (under): På norsk side av Svinesund ble den nye stasjonære skanneren vist frem. Relativt stille: Under besøket på norsk (over) og svensk side (under) av Svinesund var det unormalt lite trafikk på de to traileropstillingsplassene.

side 9 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Arbeidstidsbestemmelser, • • • • •

arbeidsplanen, ressurser tilgjengelig, trafikkbildet, ønsket om uforutsigbarhet overfor de som bryter regelverket, ønsker fra tjenestemenn og selvfølgelig AML og ivaretakelse av tjenestemenns helse og velferd i bunn.

Vi tillitsvalgte skal blant annet være med å påse at AML blir fulgt. Det skulle man tro var en enkel sak, men ikke bestandig. Noen ganger er det faktisk slik at tjenestemenn ønsker å fravike AML for blant annet å få mer effektiv kontroll og dermed bedre resultater. I Tollvesenet har vi mange tjenestemenn som stiller opp og gjerne bidrar til å få de resultater som både forventes og er ønskelig fremfor å tenke på egen helse og velferd. I tillegg kommer ønsket om å jobbe mer intensivt i perioder for så å ha lengre fritid. Da kommer vi tillitsvalgte i dilemmaet; skal vi arbeide for å oppfylle tjenestemenns ønsker eller skal vi, på tvers av ønskene, arbeide for at helsen ivaretas?

overholdelse av åpningstider og mangel på ressurser fører dessverre til at vi ofte har tjenestemenn som går alene på jobb. Dette er en utfordring både for sikkerheten og for utførelsen av arbeidsoppgavene. På grensetollstedene er denne utfordringen tatt opp av medlemmer som erfarer dette på kroppen, og flere gir uttrykk for at det er en belastning som medvirker til at de har vurdert å slutte i Tollvesenet. Ved flere grensetollsteder blant annet på Bjørnfjell og i Junkerdal oppleves denne belastningen jevnlig på kroppen. Disse tjenestemennene er ofte helt alene og noen ganger også isolert, uten mulighet til å få bistand raskt fra Politi, Security eller andre ved behov. For å dekke opp rød sone på alle ankomster bruker vi i regionen overtid både i Narvik, Bodø og på Værnes. Under disse overtidsøktene er det også vanlig at arbeidet utføres av kun én tjenestemann. Dette er uheldig og uønskelig med tanke på at man betjener publikum gjennom ekspedering av varer og innkreving av penger. Det er heller ikke mulig å gjennomføre en aktuell kontroll.

Som ansatt og tillitsvalgt skal vi forholde oss til nye arbeidstidsbestemmelser, ny IA-avtale, ny Ny avtale fremforhandlet Ny IA-avtale personalpolitikk, straI Tollvesenet er det ganske nylig signert I Tollregion Midt-Norge har vi signert en ny avtale om arbeidstidsbestemmelser som samarbeidsavtale om et mer inkluderende artegiplan og mangfolds- en Norsk Tollerforbund har forhandlet med Adbeidsliv. Samarbeidet bygger på ”Intensjonsavtale ministrasjonen. strategi. om et mer inkluderende arbeidsliv 1. mars 2010 – Alle disse inneholder mye bra nedskrevne ord, men hvilket forhold har vi til de forskjellige dokumentene? Hvilken forankring har de nedskrevne ord hos oss ansatte? Mange tema går inn i hverandre og vi har engasjert oss i arbeidstid, lokal personalpolitikk, IA-avtalen og livsfasepolitikk. Alt dette kan oppsummeres ved å referere til 4. avsnitt i ny sentral Personalpolitikk for toll- og avgiftsetaten: ”Til grunn for personalpolitikken ligger et livsfaseperspektiv som tilrettelegger for en målrettet utvikling og bruk av medarbeiderne, et godt arbeidsmiljø og gode arbeidsbetingelser gjennom hele arbeidsforholdet.”

Med de forskjellene som finnes både i ulike bransjer, mellom forskjellige regioner og også innad i regioner så er det behov for en slik avtale og eventuelt i tillegg lokale avtaler som er tilpasset hver regions utfordringer. Reglene om arbeidstid i AML skal sikre arbeidstakerne mot helsemessige og sosiale belastninger. Men behovene i arbeidslivet er veldig forskjellige, og AML omfatter ikke alle utfordringer.

Alene på jobb

I Tollregion MidtNorge opererer vi med ca. 8 forskjellige turnuser tilpasset hvert sted, ulikt trafikkbilde og tilgangen til ressurser. Nye arbeidstidsbestemmelser Utnyttelse av ressurser I 2009 ble vi gjort oppmerksom på at en- til å utføre kontroll, kelte turnuser i Tollvesenet ikke var i overensstemmelse med Arbeidsmiljøloven (AML). Administrasjonen i Tollregion Midt-Norge tok en gjennomgang sammen med Midt-Norge tollerforening av de ulike turnusene, og vurderte endringer i tillegg til at det ble utarbeidet en ny avtale om arbeids- og hviletid. Foruten dette så pågår det også en vurdering av om det er behov i vår region for å søke om unntak fra AML. I blant annet denne vurderingen er det Alene på jobb 1: Alene flere hensyn som skal ivaretas; på jobb i uvær på fjel• hensiktsmessige turnuser for å få mest let. mulig kontroll og effektivitet ut av foto: privat

side 10 Norsk Tollblad

nr. 2-2011

31. desember 2013” av 24.02.2010 og ”Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen”. Inngåelse av denne samarbeidsavtalen innebærer at arbeidsgiver, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte skal samarbeide om målene med IA-avtalen; Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre


www.norsktollerforbund.no

personalpolitikk og IA-avtale.

Hva betyr det for oss?

region faktisk blir fulgt opp. Ellers vil hensikten med inngåelse av avtalen bli sterkt redusert.

Livsfasepolitikk/seniorpolitikk

Alene på jobb 2: På tur ned fra Bjørnfjell i kolonnekjøring. foto: privat

arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. NAV Arbeidslivssenter i Sør-Trøndelag er også avtalepart i regionens IA-avtale og har deltatt med god informasjon om IA-arbeidet og bidratt på en positiv måte i arbeidsgruppen. Vi har hatt flere samlinger i vår region hvor både NAV Arbeidslivssenter, arbeidsgiver, hovedverneombud, tillitsvalgte og ansatterepresentant har vært tilstede. Våre forpliktelser som tillitsvalgte: • Tilegne seg nødvendig kunnskap om HMS og IA-arbeid. • Bidra aktivt i utformingen av virksomhetens planer, målsettinger og rutiner i IAarbeidet. • Delta i dialogmøter hvis den ansatte ønsker det.

Begge har forpliktelser

Arbeidsgivers forpliktelser virker å være noe kjent blant de ansatte, disse er kort sagt; skal sørge for et godt og inkluderende arbeidsmiljø, og det skal avholdes to møter årlig hvor IA-arbeidet er eneste tema og hvor både ledelse, tillitsvalgte og verneombud er representert. Men det som kanskje er mindre kjent er arbeidstakerens forpliktelser som ansatt i en IA-bedrift: • Delta aktivt i HMS- og IA-arbeidet på arbeidsplassen slik at det settes forpliktende resultatmål i virksomheten som bidrar til å nå IA-avtalens nasjonale mål. • Opplyse om hvorvidt eget sykefravær har sammenheng med arbeidssituasjonen. I tillegg skal arbeidstaker bidra aktivt i dialog med nærmeste leder om egen arbeidsevne, medvirke aktivt i utarbeidelse og gjennomføring av egen oppfølgingsplan og nødvendige tiltak for å være i – eller komme tilbake til – arbeid helt eller delvis. Det er nok ikke alle som er klar over hva dette innebærer i praksis, derfor er det viktig med informasjon og implementering av IA-avtalen på arbeidsplassen slik at alle får et forhold til hva den innebærer. I tillegg er det viktig at den handlingsplanen som blir utferdiget for hver enkelt

Et tema vi blant annet har diskutert i forbindelse med IA-arbeidet er livsfasepolitikk/ seniorpolitikk. Hvordan oppnår vi delmål 3 b) i IA-avtalen: ”Sette aktivitetsmål for hvordan virksomheten kan stimulere eldre arbeidstakere til å forlenge yrkeskarrieren.” For å vise hvor viktig arbeidet med å få tjenestemenn til å stå lengre er nå og fremover, vil vi referere til en tilbakemelding MNT fikk fra et medlem som nærmer seg 60 år: ” Min utfordring til foreningen er å stille krav til administrasjonen/forbundet om å bli enda tydeligere på hva organisasjonen forlanger av tiltak på området. Det er ikke nok å forsiktig etterlyse ledelsens seniorpolitikk gjennom tollbladet. Her må det vises mye større engasjement fra lokalforening og forbund. Det ble tatt inn store kull av nye tjenestemenn fra slutten av 60 tallet og gjennom hele 70 tallet. Det er mange som nå nærmer seg alderen for AFP, og mener etaten noe med å ta vare på sine seniorer, ja så må det nå komme frem. Hvis derimot ledelsen ikke ønsker å beholde oss, men heller rekruttere ferske opplagte og høyt utdannede folk fra høyskoler og universiteter, da dette er mer relevant kompetanse å bygge tollvesenet videre på, ja da må ledelsen tørre også å si dette. Med andre ord forventer jeg at vår lokalforening legger trykk på denne saken. Jeg ønsker å kunne komme i tidlig dialog med min arbeidsgiver om også å finne ut av muligheten for å arbeide videre etter fylte 62. Hvis arbeidsgiver ikke har noe å tilby, da blir det helt greit å avslutte etter 40 år.”

Har man det interessant?

Når man snakker med flere seniorer så kan det virke som at det er mye som skal til før de har ønske om å stå lengre i arbeid enn til 62 år. Og da kan man stille spørsmålet: Hvor interessant har den ansatte det da på arbeid, og hvordan har den faglige og sosiale utviklingen vært gjennom mange år i Tollvesenet? Dessverre så kan det ofte virke som at kompetanseutvikling lett blir en salderingspost på grunn av resultatjaget i etaten. Den nye Personalpolitikken kommer inn på dette under punkt 2 hvor det står at våre ledere legger til rette for kompetanseutvikling i alle faser av yrkeslivet. Og det står også at våre medarbeidere bruker og utvikler sin kompetanse i alle faser av yrkeslivet. Kanskje hadde en 60-åring hatt en mer meningsfylt og spennende arbeidshverdag som ble vanskelig å forlate dersom den ansatte underveis i yrkeslivet fikk påfyll og utvikling? Og dette i tråd med hva som er motiverende for den enkelte å jobbe med og som det samtidig er behov for på

arbeidsplassen. Dersom en senior får arbeidsoppgaver hvor han/hun ikke får brukt sin lange erfaring og kompetanse, vil nok ikke avgjørelsen om å forlate jobben etter fylte 62 år bli særlig vanskelig.

Samtalen

I noen virksomheter har de for eksempel satt livsfasepolitikk som et eget tema under medarbeidersamtalen. Og dette er det viktig å fokusere på tidlig i yrkeslivet. En tjenestemann på 30 år vil kanskje gi en tilbakemelding om at akkurat nå vil jeg helst reise på minst mulig kurs og være mest mulig hjemme med familien på grunn av små barn. En 40-åring som har arbeidet innenfor et tjenesteområde i en lengre periode har kanskje behov for noe nytt eller kompetanseutvikling innenfor det området han/hun er god på. En på 50 år har kanskje fått syke foreldre og har behov for fleksibilitet og mer rutinepregede arbeidsoppgaver i en periode. Ulike behov – og dette er inkluderende arbeidsliv og livsfasepolitikk. At arbeidsgiver tar hensyn til at vi er i forskjellige faser i livet i tillegg til mer fokus på kompetanseutvikling vil kunne ha stor innvirkning på når tid vi velger å avslutte arbeidsforholdet/gå av med pensjon.

Styret i MNT Midt-Norge Tollerforening

Ingunn Skogheim, lokalforeningsleder

side 11 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Løs saken på lavest mulig nivå

Snakk om det: Problemer bør fortest mulig tas opp med dem som er involvert. Dersom det ikke gir en løsning, finnes det mange verktøy å bruke til problemløsning. Og det er mange ressurser som kan bistå en i en konfliktsituasjon. foto: SXC

En sak, uansett type, bør alltid søkes løst lokalt, på nærmest mulig plan med de som kjenner saken best. Det er slik at ”den som har skoen på, kjenner best hvor den trykker”. Og den som ser en utfordring, ser gjerne også hvilke tiltak som kan gjennomføres.

Lokalt først

Dersom saken ikke lar seg løses lokalt, bør man søke bistand eller løfte saken til neste nivå. Saksbehandlingen mellom Norsk Tollerforbund og lokalforeningene er også lagt opp slik. Før en sak løftes til forbundsnivå er det viktig å få avklart om saken er forsøkt løst lokalt og at det er forsøkt å sette i gang tiltak på lokalt plan. Det er urimelig å søke juridisk hjelp før tiltak er prøvd lokalt, og en sak kan i verste fall falle på grunn av dårlig saksbehandling. Dersom en sak skulle havne Artikkelforfatteren arbeider ved Tromsø regiontollsted og er inne i sin andre periode som styremedlem i Sentralstyret.

Merete Nicolaysen,

side 12 Norsk Tollblad

nr. 2-2011

i rettssystemet må det foreligge tilstrekkelig dokumentasjon på at saken er forsøkt løst og tilstrekkelig behandlet fra laveste nivå og opp. For noen er dette en selvfølgelighet, men korrekt saksbehandling kan lett glemmes når man føler at man er blitt tråkket på og det eneste som er godt nok, er å ta saken til høyeste hold.

kunnskaper om saksgangen. Når man sliter og har et problem eller er i en konflikt, kan det være vanskelig å kalle det en sak og ta kontakt med dem man bør kontakte. Ofte tenker man at det kanskje går over eller at det blir lettere om man prater med en kollega eller en venn. Men enkelte ganger nytter det ikke å ta det over en kaffekopp. Dersom man ikke definerer problemet og bruker riktig Verktøy I følge instruks for organisasjon og saksgang, kan i verste fall en fjær bli til fem høns og man gjør seg selv og kanskje andre saksbehandling samt diverse personalmeskollegaer en bjørnetjeneste. sige forhold, skal alle saker gå tjenestevei såfremt ikke annet er bestemt. I Tollvesenet har vi avtaler om personalpolitikk, Verneombud I toll- og avgiftsetaten har vi verneomIA, livsfasepolitikk, seniorpolitisk tiltak bud både lokalt og sentralt. I følge faktaside mulighet for leder å be seg flyttet til andre på www.arbeidstilsynet.no er verneombuoppgaver, mangfoldsstrategi, instrukser og dets rolle ”å ivareta arbeidstakernes interretningslinjer om Akan, retningslinjer for esser i saker som angår arbeidsmiljøet.” å beskytte toll- og avgiftsetatens tjenesteVerneombudet skal ”se til at virksomheten menn mot trusler og vold i tjenesten, i tiler innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet legg til rutinebeskrivelser om blant annet blir utført på en slik måte at hensynet til vernetjenesten og sentralt arbeidsmiljøutarbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd valg i toll- og avgiftsetaten (SAMU). er ivaretatt.” Det er likevel ikke alltid verneombuSett i gang dets rolle å gripe inn dersom arbeidskollePå papiret ser det ut til at toll- og av- gaene har arbeidsmiljøproblemer. Arbeidsgiftsetaten har mange verktøy for at per- tilsynet oppfordrer også til at problemer sonalsaker og problemer relatert til ar- bør først søkes løst av den som best kjenner beidsmiljøet kan behandles på en trygg og dem, for eksempel ved at den enkelte tar forsvarlig måte. Men er den enkelte ansatte opp saken med sin nærmeste overordnede. og spesielt lederne flinke nok til å bruke de Dersom saken ikke løses, er det naturlig at riktige verktøyene? Har vi nok kunnskaper verneombudet blir kontaktet. om de forskjellige rollene og kunnskap om Rollen som verneombud og rollen som saksgangen? tillitsvalgt kan lett blandes, men det er viktig Nærmeste leder som oppdager util- å huske på at dette er to forskjellige roller. I fredsstillende forhold, er den som har følge arbeidstilsynet er det er ikke ulovlig at ansvar for å ta initiativ til å løse saken. verneombudet og den tillitsvalgte er en og Det er derfor viktig at lederne har gode samme person, men da må vedkommende


www.norsktollerforbund.no

Info om mellomoppgjøret – ny lønnstabell tilYS stat og de andre ho- Generelt vedsammenslutninge- legg Det gis et generelt ne i statlig sektor kom tillegg på lønnstabelfredag 29.04 til enighet len til alle med virkning fra 1. mai 2011. med Staten i årets mel- Tillegget er gitt som et kronetillegg fra lønnslomoppgjør. tekst: Jon Thesen Det gis et generelt tillegg til alle på minimum 1,72%, noe som sikrer et lønnstillegg på minst 7000 kroner for ansatte i staten. Det er satt av 0,15 prosent til lokale forhandlinger per 1. oktober 2011. I tillegg avsettes 0,1 % pr. dato i resirkulerte midler.

Slapp mekling i år

– Norsk Tollerforbund er fornøyd med at vi kom i havn gjennom forhandlinger, og at vi slipper å gå runden gjennom Riksmeglingsmannen, uttaler forbundsleder Fredrik Støtvig etter at årets lønnsforhandlinger kom til en løsning før fristens uttløp. Oppgjøret har en ramme på om lag 4%, noe som vil kunne forhindre at lønnsforskjellen mellom statlig og privat sektor øker ytterligere.

trinn 1 t.o.m. lønnstrinn 52, og fra lønnstrinn 53 er det gitt et prosenttillegg. Tillegget utgjør som følger: • Lønnstrinn 1-34 kr 7.000,• Lønnstrinn 35 kr 7.100,• Lønnstrinn 36 kr 7.200,• Lønnstrinn 37 kr 7.300,• Lønnstrinn 38-50 kr 7.400,• Lønnstrinn 51-52 kr 7.300,• Lønnstrinn 53-98 1,72%.

Økt kjøpekraft: Minimum 7.000,- til alle gir økt kjøpekraft foralle medlemmer i NT.

Lokale forhandlinger

Det er avsatt 0,15% til lokale forhandlinger pr 1.10.2011. I tillegg avsettes 0,1% Knekkpunktene bidrar til å sikre at opp- pr. dato i resirkulerte midler. Dette betyr at det skal forhandles lokalt om 0,25% av gjøret får en likelønnsprofil. Sentrale justeringsforhandlinger vil i år lønnsmassen i statlig sektor pr 1.10.2011. Forhandlingene skal være avsluttet innen ikke bli gjennomført. – Ut i fra de økonomiske forutsetnin- 15. desember 2011. gene i dette mellomoppgjøret er dette et Protokoll fra forhandlingene og ny hovedlønnstaresultat NT og øvrige statsansatte må si seg bell finner du på NT Nett (www.norsktollerforgodt fornøyd med, mener Støtvig. bund.no).

være nøye med å skille på rollene, da ved- BHT kommende kan komme i en vanskelig posiArbeidstilsynet opplyser at de kan påsjon i en eventuell arbeidskonflikt. legge en virksomhet å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, BHT, dersom det er behov for særlig overvåking av arbeidsmiljøet i virkTillitsvalgt Tillitsvalgtordningen er ikke direkte somheten eller kontroll av de ansattes helse. lovregulert, og baserer seg på tariffavtale el- I følge arbeidstilsynet er det arbeidsgiver ler hovedavtale. Den tillitsvalgte skal som som har ansvaret for at arbeidsmiljøet i en regel ivareta arbeidstaker når det gjelder virksomhet er fullt forsvarlig. Intensjonen rettigheter i henhold til kontrakter, tariff- med loven er at BHT skal bistå arbeidsgiver avtaler og lignende. En fagforenings frem- og de ansatte med å følge med arbeidsmiljøste oppgave er å kjempe for bedre lønn et og komme med forslag til forbedringer. og gode arbeidsvilkår, som vi finner igjen i Norsk tollerforbunds prinsipprogram. I Medarbeidersamtale forbindelse med vanlige oppsigelsessaker, I tillegg til lovpålagte og andre avtalefespersonalsaker og lønnskonflikter bør den tede rammer finnes det også ledelsesverktøy ansatte snakke med sin tillitsvalgte. I de som også skal bidra til kommunikasjon meltilfellene hvor slike saker har sin bakgrunn lom den enkelte ansatt og ledelsen. Medari arbeidsmiljøet, eller konsekvenser for ar- beidersamtalen er ett av dem. Medarbeiderbeidsmiljøet, kan likevel verneombud ha samtalen skal være en likeverdig samtale og en rolle i akkurat den delen av saken. bygge på gjensidig respekt. Dersom en av

partene føler at det ikke er gjensidig respekt, kan samtalen føles meningsløs eller i verste fall oppfattes som et maktovergrep. Også her har Tollvesenet en instruks/ retningslinje. I følge denne skal medarbeidersamtalen bidra til bedre samarbeid og trivsel i tillegg til å være et styrings/planleggingsverktøy i forhold til den ansatte. Medarbeidersamtalen er en personlig samtale. Samtalen skal oppsummeres og det skal noteres tiltak og ansvarsfordeling. Dersom lederen slutter eller går over i annen stilling, skal referatene makuleres og ny leder har ingen adgang til å lese disse. Det er viktig som instruksen sier, at medarbeidersamtalen ikke skal erstatte den løpende kontakten mellom leder og medarbeider og at fokus på dialog, tillit og åpenhet er viktige faktorer for et godt arbeidsmiljø.

Merete side 13 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

IT-strategi i tollvesenet

Oversiktlig og greit: Rune Søgnen klarte å overbevise forsamlingen om at de har god kontroll på prosessen med ny IT-strategi i etaten. ITsystemene er mange og komplekse og en livsnerve i etatens virksomhet.

Virksomheten styrer Norsk Tollerforbund Omfattende område Så over til prosessen for den nye ITIT er vel for mange bare noe som er hadde i mars landssty- der. Noe vi må ”åpne” hver dag og som vi strategi i etaten. Rune Søgnen orienterte remøte og kurs på Nore- må benytte for faktisk å kunne gjøre job- landsstyret om veien frem til resultatet. For å komme ut i riktig ende og sikre ben vår. Vi kjenner navn som Tvinn, TET, fjell. resultatet jobbet de etter en metodikk som tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

Under kursdelen denne gangen var vi heldige å få besøk fra IT-avdelingen i TAD, ved avdelingsdirektør Alice Jacobsen og rådgiver Rune Søgnen. Tema for dagen var etatens IT- strategi.

Pus, Virk og AFS. Men mange av oss har ingen anelse om hvor mye arbeid som ligger bak hele Tollvesenets IT virksomhet. En ITvirksomhet som dekker et helt land med • 6 tollregioner • ca 2200 brukere • ca 2300 arbeidsstasjoner • ca 450 printere • ca 500 ulike servere • ca 90 ulike miljøer og • ca 450 ulike databaser. Vi lærte denne dagen at det er mange faktorer som styrer IT- virksomheten vår. Som for eksempel hvem skal ha hva og hvor skal dette gjøres? Sikkerheten med utfordringer som tilgjenglighet og konfidensielle krav, samt økonomi er bare noen av faktorene som spiller inn. Direktøren trakk frem flere ganger den enorme hjelpen IT- avdelingen har i de lokale IT- ansvarlige. Det er her kunnskapen ligger og de er den viktigste faktoren for å få til såkalte smidige prosesser.

Kjerneavdeling: Alice Jacobsen er avdelingsdirektør i IT-avdeling, som alle andre avdelinger er avhengig av at fungerer til enhver tid.

side 14 Norsk Tollblad

nr. 2-2011

tok utgangspunkt i hva vi gjør (virksomhetsprosesser) og hvilken informasjon disse har behov for (informasjonsbehov). Det er virksomhetens arbeid som skal styre IT'en, ikke omvendt. Dette er standpunkt som var viktig under hele prosessen. Tollvesenet kom frem til 163 virksomhetsprosesser og 118 informasjonsbehov på overordnet nivå. For mange er dette bare tall, men det kan gi en indikasjon på størrelsen på tollvesenet og hva strategien har tatt utgangspunkt i. Som Bjørn Røse sa 9. mars; – Strategien angir hvilke tiltak etaten må eller bør gjennomføre i årene fremover. En bevisst styring av IT- bruken vil gjøre at vi unngår unødvendige kostnader og risiko for feil og IT- produksjonsproblemer. Vi må lage programmer og systemer som fungerer. Historien viser nemlig at IT prosjekter kan fort ende opp som overkokt spagetti med for mange overambisiøse tanker og ønsker. Landsstyret har tiltro til at dette var et godt og stort skritt i riktig retning.


www.norsktollerforbund.no

Dødsdopet rammer kun i Norge Som eneste land i Europa siden årtusenskiftet registreres dødsfall i forbindelse med det metamfetaminlignende stoffet PMMA.

som tror de har kjøpt amfetamin. Det er ganske mange brukere i Norge, om lag en prosent bruker amfetamin daglig, sier Mørland. – PMMA er ikke noe man har gått og kjøpt. I lave doser har det en effekt som likner ecstasy, men det er mye mer giftig, har Lilliana Bachs ved Folkehelseinstituttet uttalt. I Norge er dødsfall knyttet til amfetatekst: Steinar Myhre Knutsen min eller ecstasy alene svært sjelden, mens Sist gang PMMA ble avdekket i Norge det nå er registrert 12 ofre med PMMA forekom det heller ikke så mange dødsfall blandet med amfetamin/ecstasy. – Det er absolutt grunn til bekymring, på så kort tid. Vi har sett unge mennesker som har omkommet med relativt normale konsentrasjoner av amfetamin i blodet, sier Bachs. – Dette er en veldig merkelig statistikk og det har aldri vært rapportert et så høyt antall dødsfall tidligere. Det viser seg å være et norsk fenomen - verken Finland eller Sverige har hatt ett eneste dødsfall, Russisk rulett: Kjøpere har opplevd å få PMMA sier Jørg Mørland. når de trodde de handlet metamfetamin. foto: Wikipedia Commons

Likt andre stoffer

Siden i fjor sommer er 12 personer i Norge bekreftet omkommet som resultat av akutt narkotikaforgiftning fra PMMA. Snaue 30 andre har fått påvist spor av PMMA i kroppen. Nå fryktes det at stoffet produseres innenfor Norges egne grenser. – Det er veldig likt i struktur og utseende på alle mulige måter. De som kjøper amfetamin kan ikke vite om de får amfetamin eller PMMA, sier divisjonsdirektør Jørg Mørland ved Folkehelseinstuttet. PMMA omdannes i kroppen til PMA, et narkotisk stoff kjent under navn som "Death" og "Dr. Death". Effekten inntrer gjerne noe tregere enn ved bruk av amfetamin eller ecstasy, brukeren kan derfor tro at stoffet er svakt og gjentar eller øker dosen. Folkehelseinstituttet opplyser at dødsfall kan inntre plutselig og uventet som følge av hjerterytmeforstyrrelser eller hjerneslag. Forløpet kan også ha en lengre varighet med høy kroppstemperatur, uro, forvirring, trykk i brystet, koma, kramper og deretter en progressiv svikt i de indre organer.

Norsk fenomen

De som er registrert som overdosedødsfall her i Norge har alle vært under 30 år. –Deterde"vanlige"amfetaminbrukerne,

Til forveksling lik: PMMA (ParaMetoksyMetAmfetamin) ligner til forveksling både amfetamin og ecstasy. foto: Wikipedia Commons

– Tendensen er at produsentene ofte erstatter stoff som står på narkotikalisten med andre virkningslike varianter, legger han til. Kripos avdekket for første gang PMMA i 2001 – og deretter har det vært fraværende fra markedet helt frem til i fjor sommer. annonse

Publiser t onsdag

02.02.20

11 kl. 14:2

1

Flere beslag

– Det er klart at statistikken taler i den retning at stoffet blir produsert her i Norge. I likhet med andre amfetaminliknende stoffer er det veldig enkelt å produsere, sier Mørland. Kripos har statistikk fra 81 ulike beslag av PMMA gjort av politi og tollvesen i 2010. Til sammen ble 24,6 kg av det ulovlige stoffet beslaglagt. PMMA kom først på narkotikalisten 12/11-2010. De kan ikke si mer om hvor stoffet er produsert, men det faktum at det ikke er registrert i andre europeiske land styrker mistanken om at stoffet produseres lokalt i Norge. – Narkotika kommer tradisjonelt til Norge fra utlandet, men vi vet at det er tilfeller av hjemmeproduksjon av de enkleste stoffene, sier Lars Holmen i Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF).

lverk jobb Legemidde Statens keliv. s mennes krevd sek

få ng for å er på spre

PMM A på

Stoffet har alisten. narkotik

en dødd rene, har Bjørn Carls alle i 20-å o siden fetamin) en kvinne, bca@tv2.n menn og ksyMetAm etter at fem PMMA (ParaMeto t. et full alarm steder i lande Det er slått av å ha brukt stoff 10 17.10 forskjellige rter her. 07.10.20 6 som en følge e har skjedd på TV 2s repo Publisert 0.2010 17.1 fallen Kontakt 07.1 ne? Døds juli. falle Oppdatert dosedøds om over Vet du noe ) a@tv2.no (mailto:bc se å ikke mulig – Det er pulveret på dette jell eller forsk amfetamin som og vanlig de amin, så metamfet , vet har dette eventuelt hva de endigvis ikke nødv iør overingen jon for har, sier ved seks s til Ørjan Bye alyse i Kripo narkotikan seksjon for det Bye ved TV 2. pose med iør Ørjan s med en døde av Overingen alyse i KripoO: TV 2 Å: Seks SE OGS narkotikan DØDE: stoffet. FOT Ragnjentukjent dop livsfarlige hild k-av-lite-k -etter-brudet tredje offeret Embla Helsengree for stoffe n eks-doede t som det døde av en overd nenriks/s no/in siste året ose i juli tene. har tatt i fjor, 15 w.tv2nyhe tolv liv år gamm i Norge. (http://ww 407.html) 3308 Foto: Priva el. Obduksjon stoffen viste t narkotika

siden stoffet. beslag av r for ti år Bye. ant av 20 i tablette tter, sier s gjort i overk som table er har Kripo , men da års maks to Siden i somm for ti år siden g av det iddel – med tig legem Ett e også besla er sju – Vi gjord et reseptplik og bruk. som døds bare salg A -av-nyttnorsk es PMM innførsel, iks/doede fall ble dø I dag regn konsekvens for no/innenre narko dsdope tene.na tik nyhe som el aliste w.tv2 rkotikalo t PM fengs (http://ww å ha tatt stoffet. vgivning n i høst. I EU MA i all hast en 15-åring e etter døde Rygg 2002 fra en siden har sto I l) 7876.htm ffet 20 festdop-4

at hun hadde

PMMA

i blode t.

Funnet

t PMMA a narkotik få dødsdope ng for å ikke som r nå på spre n, men verk jobbe g på sake ns legemiddel tika. rtet hørin Statens State t som narko re en forko Bjerke ved klassifiser å gjennomfø jonssjef Martin er mulig seks se om det ng for det, sier – Vi skal en godkjenni vi må da elverk. av de Legemidd tok livet saken. som om r stoff hva slags de hatt møte avslørte I dag har uttet som helseinstit Det var Folke

02.

Hun ble

ført op vært un p på den der

Regnes

FAKTA om PMMA • •

• •

Stoffet ParaMetoksyMetAmfetamin er et stimulerende halusinogen. Stoffets virkninger ligner på ecstasy og amfetamin, men hallsinasjoner, hjertebank, uro, unormale øye- og munnbevegelser og varmefølelse. PMMA er mye giftigere enn amfetamin og ecstasy, i tillegg kommer virkningen senere – noe som kan føre til økt inntak og dermed større fare for overdose. Stoffet kommer i både pille- og pulverform. Dødsfall kan inntre plutselig og uventet som følge av hjerterytmeforstyrrelser eller hjerneslag, eller ha et lengre forløp.

Flere former: PMMA kommer også i pulverform, ikke bare i piller. Stoffet er nå ført opp på narkotikalisten i Norge (11/2010). I EU har det vært klassifisert som narkotika siden 2002. foto: Kripos

side 15 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Uunngåelig at ulykker vil skje

NT i media: I løpet av de to dagene media fulgte saken kjørte to biler av veien etter å ha stukket av fra tollkontroll. foto: privat

Khat-smugleren stakk av fra tollkontroll. Minutter senere frontkolliderte mannen med et tre. tekst: Steinar Myhre Knutsen

I bilen ble det funnet 158 kg av det narkotiske stoffet khat. Gjerningsmannen er fortsatt på frifot etter å ha stukket av fra ulykkesstedet. Politiet ble varslet, men rakk ikke frem før smugleren var forsvunnet. Ulykken involerte heldigvis ingen andre enn smugleren selv. Men om ingen står frem og tar ansvar kan neste episode få langt mer dramatiske konsekvenser for flere enn gjerningsmannen.

Den beste beskyttelsen

– Norsk Tollerforbund har i snart to tiår jobbet for at etaten skal få det sikkerhetsutstyret som er nødvendig for å gjennomføre en tollkontroll hvor risikoen for alvorlig skade eller dødsfall er minimert så langt det lar seg gjøre. Den beste beskyttelsen våre tjenestemenn, uskyldige reisende og også dem man kontrollerer kan få, er en synlig måte å vise omverdenen at det foregår en tollkontroll. Verktøyet for dette er blålys, hjemmel til å fravike veitrafikkloven og uniformering på enkelte av våre tjenestebiler, sier forbundsleder Fredrik Støtvig.

side 16 Norsk Tollblad

nr. 2-2011

Tollvesenet trenger blålys for å ivarta egen og andres sikkerhet. Våre svenske naboer har hatt blålys på flere av sine tjenestebiler i en årrekke.

Ansvarsfraskrivelse

– Hittil har vi blitt møtt med ansvarsfraskrivelse. I stedet for å prioritere sikkerhet, noe som faktisk er påkrevd i hht arbeidsmiljøloven ("Når det ikke er mulig å trygge arbeidsplassen på annen måte, er det nødvendig å bruke spesielt verneutstyr", AML $3,2) har denne saken blitt et politisk spill hvor kunnskapsmangelen florerer, legger han til. Ved tidligere forslag og utredninger har justisdepartementet og politidirektoratet uttalt seg negativt om at tollvesenet skal få såkalt utrykningsstatus. De frykter at tolletaten prøver å spise seg inn på deres arbeidsområde. – Denne oppfatningen kan ikke bli mer feil. Det at vi utstyrer våre tjenestebiler med blålys og gis anledning til å fravike veitrafikkloven er ikke mer politiarbeid enn det brannvesen og ambulansetjenesten gjør i dag – det handler om å legge forholdene til rette for å gjøre den jobben man SKAL gjøre – og i tillegg å gjøre den på en sikker måte for seg selv og menneskene rundt, forklarer Støtvig.

media, slik som i Nettavisen den siste helgen i april. Artikkelen der, sammen med NT Netts pressemelding startet et skred av artikler i Nettavisen, Nrk Østfold, Fredriksstad Blad og Østlendingen. Saken ble godt belyst, og flere av NTs tillitsvalgte stilte opp til intervjuer. – I tillegg til sikkerheten på kontrollområdet vil nok tollvesenet bidra til at flere smuglere enten lar vær å stikke av – eller at de kan bli forfulgt lenge nok til at eventuelt politiet rekker frem for bistå oss, sier Fredrik Støtvig og legger til: – Men dette er en faglig bonus, og ikke nødvendigvis et hovedargument fra vår side. Vårt største ønske er at forholdene legges til rette slik at ingen skades eller omkommer som følge av våre arbeidsoppgaver.

Synlighet og autoritet

De senere års utvikling viser at situasjoner som kan utgjøre en fare i forbindelse med en tollkontroll øker i et alarmerende tempo. Det er ikke nok synlighet og autoritet til stede når tollere i en sivil bil med vanlige blinklys går ut i veien med kun en gul refleksvest og en lommelykt for å stanse kjøretøyer til kontroll. Farlig situasjoner for både tjenestemenn, de som skal stoppes for kontroll og ikke minst uskyldige forbipasserende er uunngåelig. Hittil har det som regel gått bra, men flaksen vil en gang ta slutt. Da kan det gå liv tapt – liv som kunne vært spart. – Vi som fagforening arbeider for våre medlemmer og kan ikke sitte på gjerdet å se at det spekuleres i deres sikkerhet. Her må både arbeidsgiver, vårt departement og politikere komme på banen å være seg sitt Pressen hev seg på ansvar bevisst, det må ikke gå så langt at På tross av dette er det ofte fokuset på det skjer enda flere ulykker, og kanskje også at smuglere stikker av som får oppslag i dødsfall før man reagerer, avslutter Støtvig.


www.norsktollerforbund.no

FAKTA Blålys • Uniformerte biler med blå varsellys er i bruk av mange lands tollvesen. • I Norge er det politi, brannvesen, ambulanser og militærpoliti om har denne formen for trafikkvarsling. • Blålys på kjøretøy er på verdensbasis ett kjent og akseptert signal for at vedkommende har autoritet til å stanse et annet kjørtøy. • Blålys vil også på lang avstand varsle at det foregår en kontrollsituasjon i området, og trafikanter i nærheten er pålagt av veitrafikkloven å opptre aktsomt og varsomt og innrette seg etter de tegn og anvisninger som gis i forbindelse med kontrollstedet. Dagens stans for kontroll • De langt fleste av Norges grenseoverganger er ubemannede. Kontroll ved disse må gjennomføres fra en bilpatrulje. • Pr i dag er bilene uten uniformering, og man har kun vanlige blinklys som tegn til å varsle med, i tillegg til lommelykter. • Tollvesenet har ikke anledning til å fravvike veitrafikkloven. Det innebærer blant annet at man ikke kan overskride fartsgrenser, ikke stanse i busslommer, ikke stanse på motorveier m.m • Mange reisende uttaler at de ikke

oppfatter at det er en kontroll når de blir vinket på av en lommelykt fra en sivil bil. Av dette oppstår misforståelser og trafikanter stopper ikke for kontroll. Når tjenestemenn går ut i veibanen har de på seg gule refleksvester. På avstand kan disse ikke skilles ut fra en sivil person som har tatt på seg refleksvest etter å ha fått stans på sin personlige bil (alle personer er pålagt av veitrafikkloven å bruke gul refleksvest når de går ut av et kjøretøy ved stans langs vei). Vissheten om at tollvesenet ikke kan fravike veitrafikkloven gjør det fristende for smuglere å forsøke å stikke av. Tollvesenet er avhengig av at politiet rekker fram til det stedet hvor fluktbilen sannsynligvis er på vei – kjøres det over fartsgrensen har ikke tollvesenet idag muligheten til å følge etter for å varsle hvor vedkommende kjører.

Sikkerhet

For tjenestemennene: • Å ikke har nok synlighet rund tkontrollsituasjonen fører til at det er en risiko forbundet med å vinke kjøretøy inn til kontroll. Blålys ville ha varslet om at det er behov for aktsomhet i området. • Mangelen på hjemler til å fravike veitrafikkloven kan føre til at flere smugler velger å stikke av eller unnlater å stoppe. Slik atferd fører ofte til at situasjoner som kan skape fare i trafikken, både med

tanke på hvordan vedkommende kjører, stressnivået og det faktum at det står tjenestemenn i veibanen. For publikum • Andre trafikanter ser ikke at det foregår enkontroll i området. Personer og kjøretøy i veibanen kan derfor komme brått på – noe som kan føre til alvorlige situasjoner om man er uoppmerksom. Blålys vil på lang avstand varsle at man må utøve ekstra aktsomhet. I tillegg er man forberedt på å måtte stanse for kontroll. • Dersom færre smuglere stikker av fra tollkontroll på grunn av autoriteten og synligheten blålys gir en tollkontroll, vil disse ikke lenger utgjøre en fare for andre trafikanter ved at de kjører fort og uaktsomt i trafikken for å unnslippe før politiet rekker frem og får stanset dem. For den som kontrolleres • Med blålys på tjenestebilene er det ingen tvil om at det er en etat med kontrollmyndighet som ber den reisende om å stanse. Man kan være sikker på at det ikke er personer med uærlige hensikter som forsøker å stanse vedkommende. • Med blålys som varsler nærområdet vil det være mindre farlig for deg å stanse. Andre kjøretøy vil se at det foregår en kontroll i området og agere mer aktsomt deretter.

Forlanger svar – Vi har tilskrevet TAD og bedt om en dato når en sluttrapport kan ferdigstilles, og når den skal oversendes Finansdepartementet. Forslaget fra Frp som har vært til behandling i justiskomiteen, ble anbefalt avvist 3. mai, og saken er planlagt å skulle opp til behandling i Stortinget 7. juni – Beklageligvis har flertallet (les representanter fra regjeringspartiene) kommet med en anbefaling til Stortinget om at forslaget skal avvises. Partiet Høyre derimot fremmer forslag om at regjeringen skal foreta en vurdering av behovet for forskriftsendringer vedrørende tollvesenets behov for å benytte sine kjøretøy som utrykningskjøretøy i noen særlige tilfeller, sier forbundsleder Fredrik Støtvig. Justisminister Knut Storbergets ”vikar”, Grete Faremo, skrev følgende i sin anbefaling til komiteen: ”Jeg er i mot å utvide adgangen til bruk av utrykningskjøretøyer med bruk av ”blålys”.

Gult og blått: Svenskene har hatt blålys og utrykningsstatus i en årrekke og er meget fornøyd med ordningen. Forbundsleder Fredrik Støtvig tar de svenske kjøretøyene i nærmere øyesyn. foto: Steinar Myhre Knutsen

Allerede i dag er det slik at også politiet er pålagt strenge restriksjoner i bruk av utrykningskjøretøyer, blant annet på grunn av faren for ulykker. Det vil også kunne skape uryddige situasjoner at det ble etablert to ”konkurrerende” etater som kunne foreta utrykning under samme hendelse, idet jeg antar at utrykning først vil være aktuelt ved mistanke om alvorligere straffbare handlinger. Her bør tolletaten

– som i dag – varsle politiet”. – Dette er bare trist lesing og jeg stiller spørsmålstegn til Statsrådens kompetanse på området. Det kan virke som politiske prinsipper går foran gode praktiske og sikre løsninger. Uttalelsen blir så meningsløs når alt vi ber om er å utøve jobben vår på en forsvarlig og effektiv måte, svarer Støtvig. Følg saken på NT Nett (www.norsktollerforbund.no)

side 17 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Noen inntrykk fra en

Her kommer et nytt reisebrev fra et eksotisk reisemål. innsendt av: Leif Jørgensen, KA/TAD

Turene til Cuba og India/Nepal i 2010 har virkelig gitt mersmak til en som tidligere ikke hadde vært utenfor Europa, jfr. reisebrev i Norsk Tollblad nr 2-2010 og 1-2011.

Ferie i ”eksportlandet”

Denne gang var reisemålet

Marokko, et land som for oss tolltjenestemenn er kjent som storeksportør av hasj og marihuana. Overraskende kanskje at jeg ikke så noen cannabisplanter under min rundreise i landet, men misbrukerne så jeg flere av. Landskapet var meget variert med frodige landbruksområder ute ved Atlanterhavskysten, et goldt og steinete landskap rundt Marrakech midt inne i landet og riktig så karrig oppe i Atlasfjellene og berberlandsbyene der. Det er utrolig at folk kan livnære seg i så karrige strøk, men hovednæringsvei for bøndene i disse områdene er sauehold og teppeknytting. Under fjellene ligger flere store damanlegg. Disse brukes ikke til å produsere strøm, men til sinnrike irrigasjonsanlegg for landbruket nede i lavlandet. Strøm importeres fra Spania.

60% ledighet

Befolkningen består stort sett av arabere og berbere. Det er stor forskjell mellom fattige og rike. Den offisielle arbeidsløsheten er på ca 9%, men da regnes skopussere, gateselgere og andre som selv forsørger seg på en

side 18 Norsk Tollblad

nr. 6-2010

eller annen måte som å være i arbeid. Den reelle arbeidsløsheten anslås å ligge nærmere 60%. Det gjøres en del for å sysselsette kvinner med manuelle arbeidsoppgaver i fabrikkene der vi Norge ville brukt maskiner. Analfabetismen er fortsatt meget stor, men de som går i skolen


www.norsktollerforbund.no

vinterferieuke i Marokko har fransk som fremmedspråk. Fransk er derfor det mest brukte språk ved siden av arabisk. Noen behersker også engelsk, men vi turister må være forberedt på å bruke tegnspråk for å gjøre oss forstått. Selv på hotellene og restaurantene var det dårlig med språkkunnskaper.

Spennende lukter og farger

De byene jeg besøkte hadde alle en gamleby eller medina med store bymurer rundt, mange av dem med kanonbastioner. Innenfor ligger sjarmerende gamle hus og markeder eller souker med et yrende liv. Særlig var Place Jemaa El Fna i medinaen i Marrakech med de mange soukene innenfor en opplevelse. Her var det smågater på kryss og tvers med massevis av salgsboder hvor du kunne få kjøpt det meste. Her var massevis av spennende lukter og farger. Selgerne og ikke minst tiggerne var ganske så innpåslitne. Om kveldene ble det i tillegg satt opp en rekke serveringstelt på plassen foran soukene og det ble fargesprakende folkeliv av både marokkanere og turister. Dette lar seg vanskelig beskrive. Det må oppleves.

Anbefales som vinterferiemål

Under mitt ukeslange opphold bodde jeg mesteparten av tiden i Marrakech, men hadde også et par netter i Casablanca. Fra disse to byene ble det dagsturer til andre byer som Essaouira, Rabat og El-Jadida

samt en dagstur med jeeper opp i Atlasfjellene. Marokko som feriemål kan anbefales også om vinteren.

Leif S. Jørgensen

TAD/KA

side 19 tollblad@online.no


Foto: Rob Veldhuis

Typisk. I de årene hvor utgiftene er størst, passer det dåligst å jobbe lange dager.

Lett å snakke med


www.norsktollerforbund.no

Reidar Erling Martinsen til minne Den 15. desember 2010 fikk vi det triste budskap at Reidar Martinsen hadde gått bort, etter et kort sykehusopphold. Reidar begynte som sommervikar ved Oslo sjøtollsted i 1953. I 1954 ble han ansatt i tollvesenet etter et begynnerkurs på Kongsvinger. Han arbeidet på forskjellige steder som tolloppsynsmann langs med grensa. Han jobbet på Flermoen, Borveggen, Brandval, Rotna samt Posåsen tollvaktpost. I noen år tjenestegjorde han på Oslo jernbanestasjon. Reidar bosatte seg på Flermoen i Trysil. Der traff han sin kone og stiftet familie. Han jobbet som tolloppsynsmann på Trysil tollstasjon med beliggenhet på Støa. I forbindelse

Reidar var en bestemt og grei tollstedssjef med lun humor og glimten i øyet. Han var nøye med uniformsreglementet, han var alltid korrekt kledd. Han var svært grundig i alt han foretok seg, og han var dyktig i tollbestemmelsene. Var det noe vi lurte på så var det bare å spørre han Reidar. Som pensjonist fikk han mulighet til å råde over sin egen tid, og det satte han stor pris på. Han var ofte ute i skog og mark, for han var opptatt av å holde seg i form. Han deltok i elgjakt og han likte godt å dra opp noen ørreter med fiskestanga. Han trivdes godt i sosiale lag, og han reiste gjerne på turer med tysklandbrigadens venner. med at grensetollsamarbeidet ble gjennomført i 1959 ble tollstasjonen flyttet fra Støa til Takk for alle gode minner. Østby. Han var tollstedssjef på Østby tollsted i perioden 01.10.92-31.03.96. Deretter gikk han over til pensjonistenes rekker.

Redusert arbeidstid – Redusert arbeidsdag er et av flere bidrag som kan gjøre at flere står lenger i jobb. Vi vil følge opp dette i arbeidslivspolitisk råd og gjennom tarifforhandlingene, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. tekst: YS

Han understreker at tilbud om kortere arbeidsdag bør gis individuelt og tidsbestemt, og ikke som et generelt gode til bestemte grupper. – I samarbeid med organisasjonene bør arbeidstaker og arbeidsgiver finne fram til gode løsninger for den enkelte, sier Kvalheim.

Frafall

omsorgssektoren hardt, i likhet med barnehager, skoler og forvaltning i stat og kommune. SVs sosialpolitiske talskvinne Karin Andersen mener det er på høy tid å tenke nytt. – Redusert arbeidsdag i perioder med stor omsorgsbelastning er et av flere bidrag til å hindre frafallet. Ved å lette belastningen for den enkelte, sikrer man at flere blir stående i hel stilling. Tilrettelegging vil også bidra til å unngå framtidig uførhet. Derfor er redusert arbeidsdag en oppskrift på økt bemanning, også innenfor pleiesektoren, sier Andersen til NTB. Hun lanserte forslaget om forsøk med sekstimers arbeidsdag i et intervju med Klassekampen i forrige uke, og understreker at hun er åpen for å diskutere hvordan dette skal gjennomføres i praksis. Om lag 35.000 arbeidstakere i alderen 35-55 år har omsorgsansvar for egne barn og foreldre som trenger ekstra hjelp, ifølge Klassekampen. Loven gir rett til ti dagers permisjon for å gi nødvendig omsorg til nær familie, men ikke alle er sikret lønn under slik permisjon.

En fersk undersøkelse som Arbeidsforskningsinstituttet har utført for YS blant offentlig ansatte med lavere utdanning, viser at tre av ti ansatte i såkalte velferdsyrker Lavtlønte er usikre på om de kommer til å fortsette i Arbeidsforskningsinstituttet har identijobben. 7 prosent av de spurte regner med fisert et betydelig potensial for arbeidskraft at de er blitt uføre om fem år. blant de 400.000 uten høyere utdanning i Et slikt frafall vil ramme helse- og offentlig sektor. Bare ved å redusere bruken

Marit Bratt Østby tollkontor

av ufrivillig deltid og halvere omsorgsrelatert deltid vil 21.300 årsverk bli frigjort. Undersøkelsen inngår i Arbeidslivsbarometeret som YS får utarbeidet hvert år. Det viser at avgangstrusselen ikke er forbeholdt offentlig sektor, men gruppen av lavtlønte er overrepresentert også i det private. – At det er bedre å være rik og frisk enn syk og fattig, er ingen nyhet. Det er krevende yrker med store belastninger både fysisk og mentalt vi har å gjøre med. Jeg har selv jobbet som barnehageassistent i 17 år og vet hva jeg snakker om, sier SVs Karin Andersen.

Overgang

Hun mener et nøkkelgrep for arbeidsgivere i så vel offentlig som privat sektor, er å ansette nok folk og legge til rette for en overgang fra deltid til heltid. YS-leder Tore Eugen Kvalheim er enig. Han mener de fleste arbeidstakere ønsker å jobbe, men at de av ulike grunner skyves ut. – Mange arbeidsgivere evner ikke å legge til rette for at de kan gjøre en jobb. Det er ikke tvil om at løsningene finnes på den enkelte arbeidsplass, sier han. Økt satsing på inkluderende arbeidsliv, tettere oppfølging fra Nav og satsing på etter- og videreutdanning er andre tiltak YS etterspør for å sikre at flere står lenger i jobb.

side 21 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

I grenseland arbeid og pågangsmot gjorde at begge tollstedene overlevde. I ettertid kan man bare spekulere i hva resultatet kunne blitt dersom vi, i stedet for å ”sloss mot hverandre” heller hadde brukt kreftene på en felles løsning.

Etter at jeg begynte i Tollvesenet i 1970 har jeg siden 1975 hatt min arbeidsplass i ”grenselandet” mellom Nordland og Troms fylke. innsendt av: Hans Arne Stordahl, Harstad

Mitt første opphold i dette området var ved Harstad tollsted før jeg i 1978 kom til daværende Melbu tollstasjon. Denne stasjonen ble ganske raskt flyttet til Stokmarknes og etter hvert fikk vi en ”filial” på Sortland som ble betjent to dager i uken. Deretter kom jeg til Bjørnfjell tollsted før jeg kom tilbake til Harstad i 1991.

Over fylkesgrensene

Det som hele tiden har forundret meg er hvor vanskelig det har vært å få til et samarbeid over fylkesgrensene slik at vi kunne fått en bedre utnyttelse av begge tolldistrikters/regioners ressurser. Fylkesgrensen har her vist seg å fungere som et effektivt hinder. En mulig årsak kan være gamle motforestillinger som vi alle har tatt med oss videre. Disse motforestillingene kom kanskje godt frem i forbindelse med DUP` en der ”eksistensen” til både Harstad og Narvik tollsted var truet. Men godt

side 22 Norsk Tollblad

nr. 2-2011

meget god med uttalelser fra Troms Politikammer i forbindelse med en ”oppsummering” for 2010. Her ble det blant annet sagt at flere av sakene kan knyttes opp mot organiserte narkobander med base i land som Polen og Litauen. Videre ble det sagt at det har vært en utvikling Samarbeid ved behov Vi har fått på plass en samar- der stoffet kommer direkte fra beidsavtale som bl.a gjør at vi, utlandet. Mellommennene sørpå ved behov, kan aksjonere over blir i økende grad kuttet ut. regiongrensene, vi skal kunne gi hverandre gjensidig bistand Mest mulig effektivt Denne problemstillingen kan mv. Men har vi ved en slik avtale oppfylt kravet som kom fra TAD overføres til ulovlig innførsel av i forbindelse med opprettelse av andre varer der vi også kan se de nye regionene? Her ble det for oss godt organiserte nettverk bedt om å følge opp slik at det som bakmenn for en slik virkble etablert hensiktmessige sam- somhet. Det er denne utviklinarbeidsrelasjoner og arbeidsord- gen jeg mener vi må bli bedre rustet til å bekjempe. Skal tollninger mellom regionene. I denne sammenheng er det vesenet fremstå som en aktør i også viktig å merke seg brevet fra et samfunnsbeskyttende arbeid FIN til TAD 20.12.2001 der målet er det viktig at vi, der forholdene for en ny organisering bl.a. skulle ligger til rette, sørger for å bruke være en best mulig ressursbruk tilgjengelige ressurser på en best og resultater i etaten og best mu- mulig måte. Etter min mening er lig behandling av de toll- og av- det vårt ansvar å sørge for at de giftspliktige. Har vi i dag en slik midlene samfunnet tildeler oss best mulig ressursbruk i grense- blir brukt mest mulig effektivt. Ved å se på kartet ser man tyområdene mellom TMN og TNN? delig at alt ligger meget godt til rette for å bruke de tilgjengelige Felles kontrollgrupper Etter min mening er tiden mo- ressursene i grenselandet melden at vi kommer ett skritt videre lom TMN og TNN på en ny og bei samarbeidet mellom regionene. dre måte. Felles kontrollgrupper Dette kan gjøres ved at det opp- er et godt eksempel på en slik rettes felles kontrollgrupper. For at bedre ressursutnyttelse. vi skal få en slik ”ny organisering” på plass vil det være behov for Mer slagkraft Fordelene med slike felles en minimal øking i bemanningen. Ved en slik felles organisering vil vi grupper er en bedre utnyttelse være meget godt rustet til å iva- av tilgjengelige ressurser, flere reta etatens nåværende og frem- grupper som er ute samtidig, vi tidige utfordringer i Nord Norges blir mindre forutsigbare, vi blir mer slagkraftige, vi fremstår tetteste befolkede område. I forbindelse med den nye or- som mer helhetlige og vi kan få ganiseringen av etaten som ble en etterretning som også vil omvedtatt i 2003 ble blant annet føl- fatte store deler av geografiske gende sagt: Toll- og avgiftsetaten området som vår viktigste samhar behov for fornyelse. Nye smu- arbeidspartner, Midtre Hålogaglerruter og trafikkmønstre gjør land Politidistrikt, omfatter. Noe at større del av ressursene må slikt bør kunne være med på å gi oss en bedre etterretningsinforbrukes mobilt og ute ”i felten. At vi har fått nye smuglerruter masjon som igjen kan føre til beog trafikkmønstre kan illustreres dre resultater. Den aller største


gevinsten vil være at vi ved en slik ”ny organisering” viser våre omgivelser og bevilgende myndigheter at vi selv er i stand til å finne nye og bedre løsninger i måten vi organiserer oss på. EN annen stor fordel er at vi ved en slik organisering har den nødvendige respekt for vedtaket som i 2003 bestemte hvordan den fremtidige organisering av tollvesenet skulle være ved at det ikke blir noen endringer i verken regiongrenser eller den vedtatte tollstedstrukturen.

Ikke nye tanker

Når man skal vurdere hvordan dette kan gjøres er det viktig å legge oss på minnet at tolldirektøren i intervju 7. januar i år sa seg tilfreds med etatens ressurssituasjon. Noen særlig øking i bemanningen kan vi da kanskje ikke forvente og det er da viktig at vi gjør tingene på en smartere måte. Felles kontrollgrupper er et eksempel på dette. Nå er ikke tanken om å ivareta

utgjør grensen mellom TMN og TNN. I stedet for å være opptatt av hvilke begrensninger dette medfører burde vi alle i begge regionene heller ta det som en utfordring å se på hvilke muligheter vi har til tross for den samme grensen. Nå er jeg ganske sikker på at noen sier at ”jeg snakker for min syke mor”. Dette tar jeg i så fall med meget stor ro. Min hensikt er at vi finner fram til løsninger som gir en bedre ressursutnyttelse og at vi på en slik måte vil være bedre rustet til å takle fremtidige krav til effektivisering. For er det noe som er helt sikkert så er det at vi må regne med et stadig større fokus på hvordan vi bruker de midlene samfunnet tildeler oss. på hvordan vi bruker de midMuligheter, ikke begrensninger lene samfunnet tildeler oss. Nå er fylkesgrensen fremdeles der den alltid har vært, den Hans Arne Stordahl vil være der i mange år og den

etatens interesser i dette område på enn annen måte noe nytt. Allerede i 1984-85 hadde daværende tolldistriktssjef i Nordland sammen med assisterende tolldirektør en ”kongstanke” om at det burde være mulig å organisere tollvesenet i Nordre-Nordland, Sør-Troms og Vesterålen på en annen måte. Dette er noe som er ukjent for de aller fleste men denne ”kongstanken” gikk ut på å legge ned tollstasjonen i Vesterålen, tollstedene i Harstad og Narvik og så opprette en nytt tollsted mest mulig midt i området. Hvis Lofotens fastlandsforbindelse den gang vært en realitet er det grunn til å anta at også Lofoten ville vært tatt med. Denne klart fremtidsrettede ideen kom den gangen ikke lengre enn til ”tenkestadiet” og tolldistriktsgren sene(fylkesgrensen) var en klart medvirkende årsak.

Hvordan vi har blitt en viktig del av Røroshistorien? Gjennom å satse på de som er fremtiden.

Lett å snakke med


Norsk Tollerforbund

Trening i arbeidstida

– på høy tid for oss bak skrivebordet

innsendt av: Rune Langnes, Fredrikstad

Utviklingen de senere år har gått i retning av et fysisk lettere arbeid, men for mange har det blitt langt mer ensidig. Kroppen vår trenger langt mer bevegelse, variasjon og belastning enn det de fleste får i dagens arbeidsliv.

Pålagt å stimulere

Det gjelder å holde seg frisk. Det er arbeidsmiljølovens målsetting, det er tanken bak IA-arbeidet og grunnleggende for at vi skal kunne holde sykefraværet nede.

side 24 Norsk Tollblad

nr. 2-2011

Behandling mot belastningslidelser • Spenningsdempende/stressreduserende • Bygger fellesskap på tvers av avdelinger. Arbeidsgiverne bør tenke nytt når det gjelder å forbedre arbeidsmiljøet, og dermed få ned sykefraværet. Men det viktigste er å skape et bedre liv for arbeidstakerne. Forbundsleder Knut Arne Svenkerud i Kriminalomsorgens Yrkesforbund mener alle arbeids-takere, uansett yrke, bør få mulighet til å trene to-tre timer på jobb i løpet av uka. Han mener også at treningen må følges opp med en årlig fysisk test med minstekrav til fysisk form. •

Arbeidsgiver er ifølge Arbeidsmiljøloven pålagt å stimulere arbeidstakerne til fysisk aktivitet. I paragraf 3-4 heter det at arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljøog sikkerhetsarbeidet, vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. Hindres vi fra det som med rimelighet kan beskrives som en viss grad Lavere sykefravær av fysisk aktivitet, må arbeidsgiForbundsleder Arne Johanver ta et ansvar for dette. nessen i Politiets Fellesforbund er enig. Han er overbevist om at gevinsten vil være stor for samSkape et bedre liv Trening i arbeidstida har flere funnet hvis mange, ja egentlig alle yrkesgrupper, får anledning formål: til fysisk aktivitet i arbeidstida. • Bedre fysisk form En bieffekt av fysisk fostring gjennom jobben er økt samhold og teamfølelse som igjen vil påvirke jobbtrivsel og psykisk helse. Hvis arbeidsgiver kan legge til rette for at treningen skjer i felleskap gjennom ulike kollektive aktiviteter vil dette gi økt samhold og trivsel. Erfaring tilsier også at dette påvirker folks trivsel på jobben, og med økt generell trivsel følger også lavere sykefravær. Undersøkelser har vist at støtte til fysisk trening er det viktigste sosiale godet for norske arbeidstakere. Personlig tror jeg dette er et av de viktigste tiltakene for å få ned sykefraværet i Norge. Når det samtidig er et gode som flest arbeidstakere sier er viktigst for dem, bør dette være et relativt klart signal til arbeidsgiver. Min oppfordring blir dermed: gi de ansatte som har ”skrivebordsjobb” mulighet for fysisk fostring en time av arbeidstida pr uke!


www.norsktollerforbund.no

Juristen og tolleren ”Fagfolk er fagfolk...” sa nordmannen da han kom ut fra et smau på Reeperbahn… innsendt av: Morten Kittelsen, Kristiansand

– og uten sammenlikning for øvrig skal dette handle om fagfolk.

De ”eksternes” innmarsj

Så sitter jeg her, influensa-syk, hjemme fra jobb, under VM på ski og tenker på min arbeidsplass - ja man kan jo undres på hva slags virus jeg har fått - og jeg har kommet til at det må være snart 30 års tjeneste i etaten som har satt seg i kroppen. Virus eller ei, dette skal handle om jurister og ”eksternes” inntogsmarsj i tollregionen(e), - ja helst i Sør da. For etter mange år uten ansettelser så er det på kort tid blitt ansatt mange nye mennesker, utrolig hyggelige sådan, spør du meg. Særlig mange unge aspiranter og jurister. Ikke tvil om at det er bra med nytt blod og nye kolleger i denne etaten, der trofastheten er så stor at nesten ingen slutter. Så det er bra med nye kolleger for utvikling av etatens totale fagkompetanse og den enkeltes kompetanse. Ja jeg er glad for juristenes inntogsmarsj, også når det gjelder det at Region Sør velger å betale juristene godt.(noen sier at vi betaler bedre enn andre regioner?)

MEN - ja, men:

Markedsverdien

etter hvert opparbeider en høyere kompeIkke særlig bra synes jeg!! Eksterne til- tanse på etatens regelverk, i neste omgang, settinger avlønnes etter ”markedsverdi”, gjerne tilkomme lønn som er høyere den mens trofaste fagfolk måles hverken mot erfarne tolloverinspektører eller rådgiver. marked eller verdi for Tollvesenet? Ved ansettelse av jurister, uten spesielt Ivareta et fagmiljø tollfaglig erfaring, lønnsplasseres de fra Selvsagt forstår jeg at en jurist skal og første dag 10 ltr. over tolloverinspektører må få igjen for sin utdannelse, men poenog rådgivere som har utført samme jobben get mitt er at vår ledelse også må forstå og gjennom mange år. Ja og da blir det forun- betale for den gode tollfaglig kompetanse derlig når tjenestemenn som virkelig kan som tollere har tilegnet seg gjennom manregelverket må veilede (beklager utrykket) ge år i etaten. Mulig det er gammeldags å ”uerfarene” jurister - med langt høyere forvente lik lønn for likt arbeid i dagens lønn. Ikke det at ikke vi skal lære av hver- utdanningssamfunn, men dog. En klok leandre, men lønn bør jo henge sammen delse bør vite og sette mer pris på de som med fagkunnskapen som besittes. Således er tollfaglig dyktige og har vært trofaste er dette litt av et signal å sende de trofaste mot arbeidsplassen. Ikke bare fokusere rett lønn på ekstern utdannelse, men også rett dyktige tollfaglige spør du meg. lønn på intern utdannelse og erfaring. Og så bør ledelsen ta inn over seg at dette ikke Uvurderlig kompetanse Som sagt, så er jeg glad for at tolletaten bare handler om markedspris. Det handler velger å betale juristene det ledelsen mener også om å ivareta et godt fagmiljø og et er markedspris for den kompetansen, men godt arbeidsmiljø. Om det er spesielt i Region-Sør det er det sier dessverre så alt for mye om hvor lite så store forskjeller på fagfolk lurer jeg på, tollregionen setter pris på den høye tollfagså kom gjerne med kommentarer fra andre lige kompetansen som er opparbeidet inregioner. ternt gjennom mange år. En kompetanse Poenget er i bunn og grunn å sette fosom er uvurderlig for etaten og som heller kus på at lønnsnivået for tolltjenestemenn ikke kan erstattes på kort tid av eksterne ikke henger med i markedet for fagfolk, og eller interne ansettelser eller utsett. at dette bør være et stort fokus i lønnsoppJeg mener helt klart at etaten må betale gjøret. Våre egne tollfaglige skal ha riktig fagfolk det fagfolk er verd, og med det mebetalt for det faget de utfører, og ikke bare ner jeg at en internt utdannet tjenestemann, de eksternt rekrutterte som utfører tollfagmed mange års intern opplæring og erfaring lig jobb. må betales samme lønn som en ung nyan-

Så er det jo sånn at vi har tolltjenestemenn som har vært i etaten i mer en 30 år, jobbet med tollvesenets lover, forskrifter, rundskriv osv. osv. kanskje i samme stilling i 10-20 år, kan jobben, kjenner regelverket, ja kanskje til og med vært med på utformingen av regelverket. Tjenestemenn jeg vil kalle skikkelig tollfaglige ressurspersoner. Ja hva da med dem, hvordan ivaretar etaten dem når det gjelder lønn for faglig kompetanse? (jeg tør stille spørsmålet fordi jeg ikke regner meg som en av dem, - bare så det er klart.) Ja, hvordan viser Regionene og spesielt Region Sør, at de setter pris på lang og satt jurist med de samme arbeidsoppgaver. tro tjeneste og skikkelige tollfaglig kompe- Noe annet er nærmest uetisk, spør du meg. tanse? Så får jurister som velger å bli i etaten, og

Mvh

Morten Kittelsen side 25 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

De nære ting

Trubadurene Kurt Foss og Reidar Bø skrev denne populære visen for adskillige tiår siden. Den har ligget i bakgrunn som en kulturskatt over riktig måte å leve livet på alle disse årene, men dessverre ser det ut som om vårt overflodssamfunn gir blaffen i visens innhold. innsendt av: Børre Berg, Drammen

De nære, virkelige verdier i livet finnes ofte i nærområdet og i nuet, og ikke over fjellet der borte et sted. En sideeffekt av ovennevnte tankegang er at mennesket ikke fatter at man har det meget bra akkurat nå! La oss spinne litt videre over det viktige emnet og benytte selvopplevde incidenter!

Væpnet revolusjon

En lærer jeg hadde på ungdomsskolen en gang , tidlig på 70-tallet, gav oss elever noe virkelig alvorlig å tenke på en dag. Det hadde vært en lengre, vedvarende syte- og klageprosess som innbefattet lærere, skole, lekser,

side 26 Norsk Tollblad

nr. 2-2011

pensum og fandens oldemor. Alt som foregikk i klassen var ille, og tilværelsen som ungdomsskoleelev var egentlig ikke til å holde ut! Stille og litt tilbaketrukket satt nevnte lærer og lyttet til vår unisone eder og galle. Klassestyreren hadde vi egentlig en del respekt for på tross av et flossent ytre. Han bar det ”brukne gevær” på jakkeslaget og gikk i en duffelcoat som var kjøpt på Fretex. Læreren var erklært AKP-ml`er uten åpent å gå inn for væpnet revolusjon. Øynene hans var klare og blå og intelligente. Etter å ha hørt på vår syting og klaging i lengre tid sa han på en uvant streng måte: ”Dere skal vite at dere har det meget godt alle sammen, og at dere ikke har noe å klage over! Dere har mat og klær, skolegang, foreldre som er glad i dere og ellers en sorgfri tilværelse! Men dere fatter ikke hvor godt dere har det nå. Det vil dere først gjøre senere i livet!” Lærerens tale kom som et piskeslag gjennom en noe fortettet luft. Stille satt vi der uten egentlig å fatte dybden i lærerens tale.

og en tåredryppende avskjedsstund med utdeling av vitnesbyrd fra videregående, var avreisetidspunkt for militæret der!

En forsmak på helvetet

Og det var ikke hvilke som helst dag! Det var min 20-årsdag. Avreisen foregikk på den måte at man i det ene øyeblikket tørket bort bløtkaken i munnviken fra 20-årsdagen hjemme, for så noen minutter senere å mønstre de strenge øynene til en MP-løytnant på jernbanestasjonen i Drammen! For en lite trent 20-åring uten noe form for grunntrening var rekruttskolen i Militærpolitiet en forsmak på helvete. Det var springmarsj i ett sett, push-ups og sit-ups , og man ble sannelig ikke tatt på med silkehansker. Vi løp til vi kastet opp, og det å ha blodsmak i munnen, ble snarere en regel enn et unntak! Aldri i denne kropps 55-årige historie har jeg tilnærmelsesvis vært i bedre form! Ved frokosten en av de første ukene i Vatneleiren så jeg tårer rant nedover kinnet til min bestekamerat fra Drammen, Jan.C. Litt gråtkvalt i stemmen sa han til meg; ”Faen Børre, dette Et selvstendig menneske Senere i skolegangen på vi- helvete skal vi holde ut i ett år!” deregående skole ble vi gitt ansvar av lærerne, og vi tok selv Vi hadde det godt ansvar. Da vi hadde fylt 18 år Helvete gikk over ganske fort. var vi myndige og kunne selv un- Vi ble sprekere i formen og gled derskrive i meldingsboka når vi etter hvert inn i det militære var hjemme p.g.a. sykdom eller tenkemønster og virkemønster andre årsaker. Plutselig å bli an- og fungerte meget bra! Men det sett å være et selvstendig men- faktum at vi ikke hadde opphold neske av samfunnet selv, var en i denne olivengrønne statsinstitusjonen på frivillig basis, gjorde at vidunderlig, befriende tanke! Jeg kaller de 3 årene på ”Gym- vi talte dager til vi var ferdig. Jeg virkelig gremmes i dag når naset” for de mest sorgfrie, purjeg tenker på hvor godt vi hadde purrøde skoleår i mitt liv! det, og hvor sterkt og overbeviDet eneste som lå litt i bak- sende vi talte dager fram til dimgrunnen og forpurret den full- misjonsdagen. stendige lykke var 1 - ett år På frokostbordet hadde vi 25 med militærtjeneste i ”Hærens forskjellige påleggsslag og lunsjen Transportkorps, Militærpolitiet, var på høyde med det som serveVatneleiren pr. Sandnes”, med res på høyfjellshotell. fremmøte 08.07.75. Det var gode senger å sove Etter en feiende flott russetid i, og skift av tøy og sengetøy i


www.norsktollerforbund.no

passende tidsrom. Vi hadde permturer til Tromsø for en særdeles billig penge, og jentene der oppe i nord kunne det å sjarmere oss søringer. Videre kan nevnes en stor, moderne kino med mange bra filmer og mulighet til å låne bil for å komme ut og fiske på fritida! Kort fortalt satte den store ”sperre for å skjønne livets fine trivialiteter i nuet” inn for fullt”. Våre tanker var hele tiden i det som skulle skje i tiden etter militæret og ikke i det velsignede, sorgfrie, uforpliktende nuet sammen med våre”Brothers in arms”!

Byttet uniform

Den blå beret fra ”Brigaden i Nord-Norge” ble etter 12 måneder pakket bort, og snart var det å iføre seg Det norske tollvesenets mørkeblå uniform. Så vel ved Oslo tollsted som senere ved Drammen tollsted, ble jeg tatt i mot på en vennlig og nesten faderlig måte. Etter en varierende praksisperiode i så vel indre som ytre tjeneste, ventet Tollskolen i det fjerne. De forskjellige kursene strakk seg over en ca. 2 – 3 måneder, som er en passelig lang tid for en ungdom i beste alder. I dag ser jeg på tiden på Tollskolen i Oslo som en herlig tid hvor jeg møtte kolleger fra alle kroker i kongeriket Norge og som i flere tilfeller ble mine venner for livet. For meg som er et språkmenneske, så var det nok bare å sitte å suge inn de forskjellige dialekter som ble praktisert av kandidatene i mitt kull. Fra de bløde konsonanter fra den sørlige kyststribe til trønderens apokope! Men på tross av at tiden ved Tollskolen var herlig begynte den fordømte nedtellingen av dager til avreise tilbake til eget tollsted nesten med en gang! I dag er jeg bortimot forbannet og indignert på at man ikke fattet øyeblikkets fornøyelige og trivielle fasetter! Øyeblikkene gikk blant annet ut på en god kopp kaffe sammen med fine kolleger før start om morgenen. Det å høre tollskolens rektor bruke benevnelsen ”luppe” på det vi i Drammen

kalte lupe, uforglemmelige kommentarer fra muntre østfollinger fra klassens bakrom over til tider meget tørr undervisning, og den velsignede gode følelsen å tilhøre en gammel, respektert etat. Øverste sjef var den litt tykkfalne, eldre herremann i generalsuniform, som hadde bopel i enden av Karl Johans gate!

Lærer og kollega

Lærene våre var ikke bare lærere, men også gode kolleger! På tross av dette ble rollene ikke byttet om, og gode erfaringer fra lærerne ble overlevert til kunnskapshungrige tollaspiranter! Etter endt eksamen bar det rett tilbake til hjemmehørende tollsted for å utføre tjeneste. Denne ble for øvrig ispedd særegen lukt fra gamleguttas rulletobakk, akkompagnert av evig mas om at de snart skulle gå av med pensjon. Tiden går som sagt fort, og plutselig en mai-dag i 1986 ble en toller fra Drammen, etter å ha truffet verdens godeste jente fra Drammen, smidd i hymnens lenker med den samme gode jenta, med navn Kristin. Vi benyttet tiden godt, og med 22 måneders mellomrom ble en gutt og ei jente født. Foreldrene var i himmelrik med 2 flotte unger, og tiden med små barn står for meg som de lykkeligste år i mitt liv! Likevel var det som om man hele tiden liksom ønsket at ungene skulle vokse til og bli litt større, og gjøre hverdagen lettere for oss foreldre! Vi så liksom hele tiden fremover og gledet oss til dager uten bleier, dager da man klarte å ta på seg skoene og klærne etc. Dagene raste forbi, og ungenes første skoledag ventet i det fjerne… I dag er de voksne individer på henholdsvis 24 år og 22 år som har tatt styringen på sitt gode liv.

Ta vare på nuet

linket opp mot det som faktisk skjer i dette øyeblikk. Tidsuttrykket ”presens” har en altfor liten effekt i hverdagsmenneskets dagligliv. Men da man begynner å runde noen bøyer på kanskje 40, 50, eller kanskje 55 år, setter den store nostalgi over ”forna dar” inn. Plutselig innser man at livet ikke varer evig…. En kveld setter man seg ned med en kopp kaffe og fyr i peisen og tar fram gamle fotoalbum. Man innhentes av en lykkelig fortid for en halvgammel toller med grå hårmanke. Man konfronteres med bilder hvor man var ikledd briller som Åge Aleksandersen på 80-tallet, og gransker foto over lykkelige øyeblikk for 20 - 25 år siden. Som ved et lite mirakel skjønner man plutselig en av livets gåter. Wesenlund sang for adskillige år siden; ”Din beste tid er nå, ta vare på hvert sekund!” Disse teser åpenbarer seg plutselig for deg med all tydelighet. Og endelig fatter man den alvorlige ytring til en noe flossen klassestyrer for snart 40 år siden!

Pasifisten hadde rett!

Som en konklusjon på det hele Ta vare på hvert sekund og nyt virker det som om vi mennesker øyeblikket! stadig har blikket vendt fremover i den daglige tankegang. Alt for lite Børre B av hjernens funksjon blir følgelig

side 27 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Kompetanseheving for egen regning Muligheter og tilbud for kompetansehevende tiltak for ansatte i grensekontrollen er mildt sagt begrensede. Etter endt tollskole og inkvireringskurs er det få som får muligheter til å fylle på med faglig kompetanse innenfor feltet grensekontroll. Det begrenser seg som oftest til et fåtall faglige samlinger, uten at det er en selvfølge i alle regioner.

En gyllen mulighet

Tollvesenet er en liten etat, og det faglige miljøet for grensekontrollen er tilsvarende lite. Å benytte seg av tilbud fra andre organisasjoner eller etater med tilsvarende arbeidsmål kan derfor være en vei å gå for å øke kompetansen innenfor narkotikabekjempelse. Et naturlig møtepunkt for mange har vært å delta på den årlige utdanningskonferansen i regi av Norsk Narkotika Politi-forening (NNPF), et forum som har ønsket tollere velkommen både som deltakere og medlemmer i en årrekke. Konferansen har i alle år vært godt besøkt av tollere, og i fjor høst (som de to foregående årene) var også tolldirektør Bjørn Røse en av hovedtalerne. I følge NNPFs fagblad ”motgift” formidlet han sitt budskap med et brennende engasjement omkring narkotikadebatten.

Felles mål

Medlemmene av NNPF er i hovedsak politifolk eller tollere. De to etatene har forskjellige oppgaver, men når det kommer til narkotika har de et felles mål. Å utveksle erfaringer tjenestemenn imellom og lære av hverandre, gir et faglig løft og videre motivasjon for tjenestemenn fra begge etater. At å delta gir noe tilbake i form av bedre motiverte og faglig oppdaterte tjenestemenn er utvilsomt et faktum. Det er derfor uheldig at etaten og regionene ikke legger forholdene godt nok til rette for at tolltjenestemenn skal få delta.

Begrensninger i egen fritid

Konferansen holdes som oftest i en helg, og for tjenestemenn i turnus innebefatter det at mange er på jobb. Om regionen ikke innvilger permisjon for å delta på en slik konferanse betyr det at den enkelte

side 28 Norsk Tollblad

nr. 2-2011

tjenestemann må ta ut ferie- og/eller avspassering for å kunne delta på noe som i høyeste grad kommer arbeidsgiver til gode i form av økt kompetanse. Enkelte regioner har også laget retningslinjer for avvikling av ferie- og kompensasjonsdager slik at hver og en ikke har anledning til å benytte slike dager mer enn en helg i året. Da må man velge mellom en storbyferie med kona, hyttetur med ungene, fotballtur med gutta - eller å delta på en NNPF-konferanse.

Dekker ikke utgifter

Å delta er heller ikke gratis. Det koster å oppholde seg på hotell, reiseutgifter og konferanseavgift. Enkelte regioner har noen år betalt for det hele, noen har gitt ett tilskudd, andre gir ingen støtte i det hele tatt. Men det finnes ingen sentrale

retningslinjer for slik støtte. Det er lovfestet at dette er noe man KAN gi støtte til, men det er opp til arbeidsgiver å faktisk avgjøre om man vil gi slik økonomisk støtte. Når tolldirektøren stiller på konferanse i uniform, tolkes det dit hen at han var der som en del av jobben. Kompetanseheving for tjenestemenn burde også være en del av jobben. Med tilhørende dekning av utgifter, og anledning til å delta på konferansen som en del av tjenesten og ikke egen fritid. Om regionene selv ikke ser seg tjent med egne tjenestemenn som engasjerer seg for å bli bedre i tjenesten, burde kanskje tolldirektøren selv sende noen klare signaler, gjerne fulgt av øremerkende midler til egnet bruk. Om ikke kan man risikere at tolldirektøren snart er eneste toller igjen på konferansen.


www.norsktollerforbund.no

Vær ikke snill mot seniorene – Vi skal ikke ta vare på seniorene for å være snille mot dem, men fordi de har kompetanse, uttaler Astrid Nøklebye Heiberg. tekst: Steinar Myhre Knutsen

74-åringen er tidligere Høyre-politiker, professor, forfatter, statsråd, og Røde-Kors president, nå pensjonist. Hun holdt tidligere et foredrag for tillitsvalgte i YS og Delta, på konferansen ”Seniorene – løsningen på morgendagens arbeidskraftbehov”. Hun har i alle år vært aktiv, men befinner seg nå i en aldersgruppe som ofte bli

sett på som trøtt, sliten, klagende og bare snakker om sykdom. Eldre er et ord hun absolutt ikke liker. – Dere vet vel hva etternavnet til Eldre er, spurte hun forsamlingen. – Det er Omsorg det, utdypet hun. Da liker hun bedre ordet gammel, det hører i hvert fall sammen med god og klok, selv om hun ei heller er glad i bli sett på som gammel. – Man føler seg ikke gammel om man ikke er syk, sier hun etter å ha samlet erfaringer fra seg selv, og et utall andre 60-, 70-, 80- og sågar 90-åringer. Selv fikk hun en påminnelse om at hun var i ferd med å bli gammel da hun i en alder av 70 år fikk beskjed om å slutte i jobben og rydde pulten sin på universitetet. Heiberg har også sittet som leder av

Statens seniorråd i åtte år, og vet godt hva hun snakker om. I tillegg har hun skrevet boken, ”Endring og Undring”, hvor hun utforsker alderdommen og dennes muligheter. – Jeg blir irritert og sint når jeg blir behandlet som om jeg er treg i oppfattelsen bare fordi jeg er over 70 år. Gamle har dårligere syn og hørsel enn yngre, men forskning viser at intelligensen blir høyere med årene – ikke lavere, understreker hun. Derfor mener hun at det ikke er noen grunn til å ha en øvre aldersgrense i arbeidslivet. – De som har lyst må få lov til å jobbe lenge, mener hun, men påpeker samtidig at de som har tunge jobber og er slitne av det må få slippe å jobbe lenger.

TOLLERHISTORIER Tollerbønn La oss bøye oss for tollvesenet og bekjenne vår synder. Hellige toller, himmelske vesen. Se i nåde til meg, syndige menneske, som har krenket deg med tanker, ord og gjerninger. Og kjenner lysten på rødvin i mitt indre. I dag har jeg begått den store synd å ta med meg over grensen, 50% mer vin enn du kan godta etter landets viselige alkohol - lovgivning.

Tidliger toller i Fredrikstad, Jan Helgeby, samler inn artige og uvanlige historier fra tollere over hele landet. Historiene er planlagt samlet i bokform.

For nabo fredens skyld: ha langmodighet med meg, ta ikke fra meg de edle dråper, og bøtelegg meg ikke for at jeg ikke var rask nok til å opplyse om at kvota var overtrådt. Tilgi meg alle mine synder Og gi meg å frykte deg alene Så jeg aldri kjøper en liter for mye i Sverige, men heller drikker litt mer av den hjemmelagde vinen jeg har 50 liter av hjemme i kjelleren. Med hilsen syndere, løgnere og drukkenbolter.

Har du en god tollerhistorie? Få din egen historie på trykk. Send inn ditt bidrag til tollblad@online.no. Historier vil også bli publisert på våre nettsider ut over året. side 29 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

– Samtlige ledere må vise moderasjon Mens lederne i de fleste andre bransjer viste moderasjon i fjor, økte lederlønningene mye i både varehandel, finans og statseide foretak. – Skal vi klare å demme opp for en rask renteøkning, må lederne i alle bransjer vise tilbakeholdenhet, sier Kvalheim i en kommentar til rapporten fra TBU. tekst og foto: YS

TBUs foreløpige rapport for inntektsoppgjøret 2011 viser fortsatt oppgang i norsk økonomi. Store deler av norsk næringsliv opplever bedre tider, og da særlig de som leverer til olje- og gassindustrien. Prisforventningene er lave, selv om elektrisitetspriser, valuta og matvareprisene skaper stor usikkerhet.

Ytterligere forverret

Utfordringen er at norsk industri forverret sin konkurranseevne ytterligere i 2010, som følge av både høyere lønnsvekst i industrien og sterkere kronekurs. – YS vil bidra til en fornuftig linje i årets lønnsoppgjør. En for høy lønnsvekst kan føre til at Norges Bank svarer med å heve renta raskere enn ved en lavere lønnsvekst, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. – Norges Bank må ta hensyn til situasjonen for konkurranseutsatt sektor og utsiktene til lavere prisvekst når rentenivået skal fastsettes fremover, understreker han.

Lederlønninger økte i fjor

Mens den generelle lønnsveksten lå på litt under fire prosent for vanlige lønnsmottakere i 2010, økte lønningene med mellom ni og elleve prosent for administrerende direktører og personer med lederfunksjoner i varehandel og finanstjenester. Også i de statseide selskapene økte ledernes lønn uforholdsmessig mye. Veksten i lederlønningene i andre næringer var lavere eller på samme nivå som for de vanlige lønnstakerne. – YS reagerer på at lederlønningene i varehandel, finanssektoren og statseide selskaper fortsatt øker. Mens vanlige lønnsmottakere har vist moderasjon, gjelder ikke dette for mange av våre toppledere i disse sektorene. Dette gir et negativt signal, både til vanlige lønnsmottakere og samfunnet for øvrig. Mens lederlønnene steg i disse bransjene, måtte lønnsmottakerne holde seg innenfor langt mer moderate rammer, påpeker Kvalheim.

side 30 Norsk Tollblad

nr. 2-2011

Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) (TBU) skal legge til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse for situasjonen i norsk økonomi. TBU ble oppnevnt for første gang i 1967. Utvalget er siden 1969 gjenoppnevnt for en periode på 4 år om gangen, siste gangen i november 2007. Utvalget ble da gjenoppnevnt for en ny periode inntil 30. september 2011 med følgende mandat:

• • • •

Utvalget skal i tilknytning til inntektsoppgjørene legge fram det best mulige tallmessige bakgrunnsmateriale og presentere det i en slik form at uenighet partene i mellom om økonomiske forhold så vidt mulig kan unngås. Utvalget skal, når departementet ber om det, kunne klargjøre det tallmessige grunnlagsmateriale for spesielle inntekts­politiske spørsmål. Utvalget skal legge fram oppsummeringsrapporter etter inntektsoppgjør. Utvalgets utredninger avgis til Arbeidsdepartementet.

Beregningsutvalget har siden 1967 vært et sentralt ledd i det inntektspolitiske samarbeidet. Utvalgets rapporter legger en stor del av det tallmessige grunnlaget for lønnsoppgjørene. I tillegg drøftes viktige økonomiske tema som ikke behøver å ha direkte tilknytning til rapportene. Utvalget avgir vanligvis to rapporter hvert år. En rapport foran lønnsoppgjørene som består av en foreløpig utgave i slutten av februar og en endelig utgave i slutten av mars. Rapporten gir oversikter over lønns- og inntektsutviklingen, prisutviklingen inkludert en prisprognose for inneværende år og utviklingen i konkurranseevnen. Det gis også en oversikt over utviklingen i internasjonal økonomi og norsk økonomi. I tillegg kommer utvalget med en rapport i juni med oppsummering av lønnsoppgjørene og statistikk for lønns- og inntektsfordelingen. Følgende organisasjoner og departementer er representert i utvalget:

• • • • • • • • • • • •

Akademikerne Arbeidsdepartementet Arbeidsgiverforeningen SPEKTER Finansdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon KS Landsorganisasjonen i Norge Næringslivets Hovedorganisasjon Statistisk sentralbyrå Unio Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Utvalget ledes av administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå.

Saken er opprinnelig publisert på våre nettsider, der kan du også laste ned rapporten og presemeldingen fra TBU.


www.norsktollerforbund.no

– Mange er usikre på egen jobbfremtid YS Arbeidslivsbarometer viser at mange arbeidstakere er usikre på sine egne fremtidsutsikter. - Mange er usikre på om de har god nok helse til å være i jobb om fem år. Det sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim da han oppsummerte velferdsdebatten på YS Stats konferanse. betyr økt inkludering i arbeidslivet. – Det er ikke tvil om at alderdom, sykdom og helse er en utfordring for den enkelte arbeidstaker, bedriftene, samfunnet og velferdsstaten, sa YS-lederen.

YS Arbeidslivsbarometer

YS-lederen pekte på at det er en utfordring at hver tiende nordmann i yrkesaktiv alder er ufør. Jo flere som blir ufør, dess større blir utfordringene for bedrifter og samfunn, påpeker YS-lederen, og viser til årets Arbeidslivsbarometer. – Arbeidslivsbarometeret peker nettopp på disse utfordringene. En fjerdedel av de som er spurt sier de er usikre på om de har god nok helse til å være i jobb fem år frem i tid, opplyste Kvalheim. I følge YS Arbeidslivsbarometer er denne gruppen usikre på om de har jobb, om de er uføre eller må forlate arbeidslivet om fem år. Mellom 13 og 15 prosent hevder at de kanskje, eller veldig sannsynlig, vil være uførepensjonist i løpet av fem år. – Selv om tallene ikke tilsier at 15 prosent vil være uføre om fem år, eller at en tredjedel av oss vil måtte redusere arbeidsinnsatsen, illustrerer dette at det er stor grad av usikkerhet blant norske arbeidstakere, sa Kvalheim.

velferdsstaten, sa Kvalheim under YS Stats konferanse. Selv om NHO ikke hadde gjort hjem– Hele den norske samarbeidsmodelmeleksa grundig nok, skal de ha ros for len er tuftet på dialog og diskusjon, snarere at de reiste velferdsdebatten under årets enn store demonstrasjoner og brennende NHO-konferanse. For debatten er vik- bildekk. Innenfor et slikt system behøver tig, mener YS-lederen. man ikke unngå å diskutere de vanskelige temaene, sa han, Viktig IA-avtale Kvalheim peker på at flere er i jobb Videreutvikle velferdsstaten YS-lederen understreket at IA-arbeidet – Mange av problemstillingene som enn før, men at med økt sysselsetting vil er helt avgjørende for å løse velferdsstatens nå er reist er viktige. Dette er diskusjoner flere være sårbare for sykdom og uførhet. utfordringer. vi er nødt til å ta for å kunne videreutvikle Det må vi akseptere, fordi økt sysselsetting – Arbeidslivsbarometeret viser at IAarbeidet etablerer et inkluderende arbeidsmiljø i bedriftene. Selv om man ikke får ned sykefraværet i første omgang, etableres Er du i permisjon eller er du en en trygghet. På lenger sikt vil det kunne få arbeidstakere til å velge arbeid fremfor av våre trofaste pensjonister? trygd, sa Kvalheim. Om du ikke lenger er tilknyttet tollvesenets – Samtidig viser Arbeidslivsbarometeepostsystem vil vi gjerne nå deg på din private ret at hele 14 prosent jobber på arbeidsepost-adresse. På den måten kan du fortsatt få plasser som oppleves som ekskluderende. nyhetsbrev fra våre nettsider og annen informa– For å nå de tre delmålene i IA avsjon som blir sendt ut elektronisk. Send inn dine nye adresseopplysninger via talen, må innsatsen forankres ned på den epost til: enkelte arbeidsplass. Her blir samarbeidet norsktollerforbund@toll.no, mellom arbeidsgiver, tillitsvalgt og verneeller postdresse: ombud sentral. De tillitsvalgtes rolle er Norsk Tollerforbund Postboks 8122 dep. forsterket i den nye intensjonsavtalen om samme adresser brukes ved oppsigelse av abonnementet. 0132 Oslo et mer inkluderende arbeidsliv, sa han. Foto: Trygve Bergsland

Pensjonist?

side 31 tollblad@online.no


Global forbrødring i Nagasaki Norsk Tollerforbund

Gjennombrudd for faglige rettigheter – Breaking Through! Dette blir førsteprioritet for UNI Global Union de neste fire årene. Begge YS’ nestledere deltok på verdenskonferansen i Nagasaki. tekst og foto: Terje Bergersen

YS’ første nestleder Jorunn Berland og andre nestleder Inger Lise Rasmussen, deltar på UNI Global Unions verdenskongress for henholdsvis Finansforbundet og Negotia, som begge er med i denne internasjonale fagforeningssammenslutningen. På kongressen er de i selskap med 2.200 representanter for 20 millioner arbeidstakere fordelt på 950 fagforeninger i 150 land - verden over.

Sosial trygghet og fordeling

– UNI må arbeide for å gi globaliseringen et menneskelig ansikt. Vi må arbeide for sosial trygghet og en rettferdig fordeling av verdens ressurser gjennom anstendig arbeid og arbeidsvilkår for alle, påpekte Phillip Jennings, UNIs generalsekretær, i sin innleding. Blant annet generell aksept for organisering, globale rammeavtaler og rett til forhandlinger i multinasjonale foretak, står sentralt i denne sammenhengen. Gjennom en lang rekke innlegg ble det uttrykt full støtte til den foreslåtte strategien om ”gjennombrudd”, og den ble enstemmig vedtatt.

Resolusjoner

Verdenskongressen

behandler

Generalsekretæren: Vi må gi globaliseringen et menneskelig ansikt. Generalsekretær Phillip Jennings innledet behandlingen av UNIs strategiske plan for den neste kongressperioden.

resolusjoner knyttet til kvinnerepresentasjon i UNIs besluttende organer, utfordringene med den internasjonale finanskrisen og ikke minst en fredelig utvikling i verden. Den japanske byen Nagasaki, som ble rammet så brutalt ved avslutningen av 2. verdenskrig, vår i så måte et velvalgt sted også for å arrangere denne store kongressen.

Norsk revisor (over): Jorunn Berland er en av revisorene for UNI og la fram revisjonsrapporten på møtet.

Det nytter (til venstre): Representanter fra ti selskaper i like mange land rapporterte om oppnådde resultater innen fagorganisering og faglige rettigheter. Ved mikrofonen Anna Kenny fra New Zealand.

side 32 Norsk Tollblad

nr. 2-2011


www.norsktollerforbund.no

Gratispassasjerer Flere gulrøtter

Trond Markussen i NITO vil gjerne gå enda lenger med gulrøttene. – Dersom de uorganiserte ikke kan lokkes og myndighetene ikke vil hjelpe til, må arbeidsgiverne presses til å hjelpe til. Høyere lønn og gratis barnehage, pluss at arbeidsgiverne skal betale fagforeningskontingentene. Det vil de aldri komme til å angre på, sier Trond Markussen, visepresident i NITO.

Undergraver modellen

– Vi har så langt ikke funnet noen YS-leder Tore Eugen felles virkemidler for å finne løsninger på Kvalheim ser rødt og fø- problemet. ler seg uvel av snylterne som snor seg på at orga- Spiller ingen rolle i Staten Den særlige utfordringen i Staten, er nisasjonene gjør jobben at det ikke spiller noen rolle om man er for dem. organisert eller ikke når det gjelder lønnstekst: Steinar Myhre Knutsen foto: Erik Norrus

I en kronikk i Kommunikè skriver Anders Hompeland at når verken solidaritet eller egeninteresse, pisk eller gulrot kan lokke gratispassasjer til å organisere seg, har fagbevegelsen et problem i fremtidens arbeidsliv.

– Dere er egoister

I sitt innlegg i Dagsavisen kom Kvalheim med følgende melding til den ca en million uorganiserte: – Dere er egoister og gratispassasjerer! Når han i tillegg hører NHO-sjef Bernander og Frp lovpriser et ideal der den enkelte selv fremforhandler sine egen avtaler, blir YS-lederen kvalm og føler trang til å kaste opp. Kvalheim forstår ikke de bedriftslederne som ikke vil sitt eget beste. – Et velorganisert arbeidsliv med tariffavtaler og ryddige forhold skaper tillit og forutsigbarhet, understreker Kvalheim, men innrømmer også at det ikke er lett og bli kvitt uvesenet.

utvikling. Så lenge det finnes en fagforening som forhandler for sine medlemmer henger de uorganiserte også med på lønnsspiralen – helt frem til de lokale forhandlingene. Fagbevegelsen har forsøkt å appellere om solidaritet og fordelene med å stå samlet for å utvikle avtaler om gode lønns- og arbeidsforhold. Dette argumentet selger ikke like godt inn til nye arbeidstakere som ikke har opplevd et annet arbeidsmarked enn i dag, hvor mye er regulert – takket være fremforhandlede avtaler. Mye har vært prøvd for å favne også de som velger å ikke organisere seg. Gunstige forsikringsavtaler og andre goder, skattefradrag for kontingent, AFP og pensjonsavtaler har også vært knyttet til fagforeningsavtaler. Tidligere ble også pisken forsøkt med å ilegge en ”tariff-avgift” for de arbeidstakere som nøt godt av lønnsog arbeidsvilkår som de organiserte hadde kjempet frem (ble for øvrig funnet lovstridig, jfr ”lex Askim”, midlertidig lov om organisasjonsfrihet).

Den norske modellen er hyllet som et velfungerende samarbeid. Et gjennomorganisert arbeidsmarked og trepartssamarbeid (Staten, arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene) blir brukt som et eksempel for andre land. Men det er klare trekk ved samfunnsutviklingen og i arbeidslivet som er med på å undergrave modellen og gjøre det organiserte arbeidslivet mer uoversiktlig. Individuelle rettigheter som er knyttet til lov og ikke avtale, flere og flere arbeider mer og mer selvstendig med egne tilpassede arbeidsavtaler, en mer mangfoldig og sammensatt arbeidsstyrke, flere som arbeider deltid og midlertidige kontrakter er alle faktorer som minsker viktigheten av tariffavtaler.

Avtale siden 1935

Det er kanskje historieløst å se bort fra de ”forpliktelser” arbeidstakerne har til å kjempe sammen for å få bedre rettigheter for alle. Avtalene har ligget der lenge, helt siden LO og NAF i 1935 inngikk den første hovedavtalen, og har stadig blitt forbedret. Uorganiserte argumenterer ofte med at de selv kan skaffe seg bedre avtaler enn det som er avtalefestet, og glemmer at noen faktisk må sørge for at denne sikkerhetslinen som avtalene er består. Dersom andelen av organiserte synker dramatisk vil den plattformen som de individuelle avtalene bygger videre på smuldre bort. Det ligger i ordet ”gratispassasjer” at det samtidig finnes noe eller noen å være passasjer til. Om det blir flere ”passasjerer” enn ”sjåfører” faller hele dette transportsystemet i arbeidslivet fra hverandre. Samtidig må nok også fagbevegelsen innse at vi kan være på vei inn mot et paradigmeskifte hvor myndigheter, arbeidsgivere og fagforeninger vil måtte finne nye roller.

side 33 tollblad@online.no


Tar studiepoeng i regi av YS Stat

Norsk Tollerforbund

Det rasles i papirer og blas i paragrafer. En hånd rekkes i været: – Hvis jeg blir pålagt å jobbe helg, regnes det da som overtid eller fleksitid? Et trettitalls tillitsvalgte i YS Stat er i full gang med å ta studiepoeng i tariff og personaljuss. tekst og foto: Liv Hilde Hansen

Foredragsholder Trond Rakkestad fra FAD (Fornyings-, administrasjon og kirkedepartementet) er ikke et øyeblikk i tvil: – Hvis arbeidsgiver pålegger deg å jobbe i helgen, skal dette regnes som overtid – og ikke inngå i fleksitiden. Det er viktig at dere skiller mellom dette – fleksitid og overtid, sier han og lar blikket gli over de voksne studentene.

Hovedtariffavtalen

– Da skal vi se litt på paragraf åtte, om kompensasjon for reiser innenlands, sier Rakkestad og venter. Ny rasling i papirer. Studentene blar seg frem til rett sted i Hovedtariffavtalen. De 32 studentene er alle tillitsvalgte fra forbundene i YS Stat og deltar på et helt nytt opplegg. I høst startet YS Stat opp et studium i samarbeid med Høgskolen i Vestfold: Tariffsystemet og personaljuss i staten.

side 34 Norsk Tollblad

nr. 2-2011

kunne argumentere bedre for det jeg ønsker å oppnå, forteller Lillian Borge Bersaas (44). Bersaas er driftsleder i Hordaland politidistrikt og tillitsvalgt i Norges Politilederlag (NPL). Fra før av har hun en mastergrad i rettsvitenskap. – Jeg tror dette studiet vil gjøre at jeg føler meg tryggere i rollen som tillitsvalgt. Da kan jeg bli en sparringspartner for de jeg har hentet råd hos til nå, sier Bersaas, som også har personalansvar i kraft av stillingen sin. – Jeg trenger denne utdanningen i mitt daglige virke som tillitsvalgt. Derfor er det vi lærer både interessant og relevant, mener Elin Skjellnes Nakling (49), seniorrådgiver ved Arbeidslivssenteret i Nav og tillitsvalgt i Avyo. Også Nakling har god, faglig balPolitiet og Nav last fra før, med bachelor i organisasjon og – Jeg trengte mer kunnskap om lo- ledelse. – Studiet vil gi meg en stor fordel i den kale forhandlinger, fordi jeg ønsker å På pensum står 830 sider: tjenestemannsrett, hovedavtalen, tillitsvalgtes rolle, pensjon, sosialøkonomiske og tariffmessige beregninger, spillereglene i arbeidslivet og IA-avtalen. Kurset går over tre samlinger. Og til neste år håper YS Stat å ha på plass egen lærebok. – Studiet er en videreføring av vår opplæring av topptillitsvalgte, men det nye er at man kan ta studiepoeng samtidig, opplyser Kristine Sandvik, foredragsholder og rådgiver i YS Stat. – YS Stats kurs for topptillitsvalgte har bestått i 20 år, og er en institusjon. Nå har vi ønsket å løfte det enda et hakk, ved å gi våre tillitsvalgte muligheten til å ta 10 studiepoeng samtidig, sier hun.


www.norsktollerforbund.no

Fornøyde studinner: Lillian Borge Bersaas (til venstre) og Elin Skjellnes Nakling var begge fornøyd med å kunne få tillitsvalgtkompetane og studiepoeng for samme kurs.

med at opplæringen kombineres med muligheten til å ta studiepoeng: – Dette gjør kurset til en formell utdanning, som arbeidsgiver må ta hensyn til. Studiebeviset kan også få betydning hvis en skal bytte, eller søke andre stillinger, tror Ringstad.

Gir råd til biskopen

daglige jobben min. Større kjennskap til systemet vil gjøre meg dyktigere faglig – både som tillitsvalgt og som rådgiver i Nav, sier hun. – Du argumenterer på et helt annet nivå når du som tillitsvalgt kjenner systemet og strukturen i forhandlingssystemet, tror hun.

– Dette gir oss mer ballast som tillitsvalgte. Opplæringen er noe helt annet enn et vanlig kurs, mener Nakling. – Det gir en helt annen type sertifisering å ha gjennomført et studium, med eksamen og studiepoeng. Som topptillitsvalgt får du tyngde på en annen måte enn et vanlig kurs ville gitt deg.

Attraktivt med studiepoeng

I Heimevernet

Begge to er begeistret for at de nå kan kombinere opplæringen som topptillitsvalgt i YS Stat med muligheten til å ta studiepoeng: – Det gjør opplæringen enda mer attraktiv. Dette er en genial ide, mener Elin Skjellnes Nakling, Avyo. – Opplæringen som tillitsvalgt får en helt annen status. Jeg hang meg på med en gang da tilbudet kom, forteller hun. – Du får et helt annet forhold til hele opplæringssituasjonen, tror Lillian Borge Bersaas, Norges Politilederlag. – Når man skal ta studiepoeng samtidig, er opplegget mye mer forpliktende. Vi må også jobbe mellom samlingene, i tillegg til at opplæringen kulminerer i en eksamen. Med et eksamensbevis kan en bruke opplæringen på andre måter også. Det gir opplegget mer tyngde. De svarer slik på spørsmålet om de tror studiepoengene vil gjøre at vervet som tillitsvalgt blir med verdsatt: – Ja! At jeg ble prioritert som deltaker fra forbundet mitt, er en anerkjennelse i seg selv. Og så tror jeg andre vil lytte mer til oss nå, fordi vi får bevis på at innehar denne kompetansen. YS Stat er flink til å holde kurs, skryter Bersaas.

Tommy Ringstad (34), systemingeniør i Telemark & Buskerud Heimevernsdistrikt-03 håper på å lære mye nytt i løpet av studiet: – Målet er å få inngående kjennskap til temaene, å gå i dybden, sier han. Ringstad, som er hovedtillitsvalgt i Heimevernet og medlem av Befalets Fellesorganisasjon (BFO), forteller at han fra før av har tatt kurs i både arbeidslivsjuss, forhandlingsteknikk og lov- og avtaleverk m.m. – Som tillitsvalgt i Forsvaret får jeg mange spørsmål fra medlemmene som handler om bl.a. de temaene vi studerer her. Opplæringen gir meg større, faglig tyngde og bedre forutsetning til å støtte ikke bare medlemmene men også arbeidsgiver, sier han. Som hovedtillitsvalgt har han ansvaret for rundt 250 medlemmer og 14 tillitsvalgte i HV. – Det blir dermed mange som kan trenge støtte og råd. Både arbeidsgiver, avdelingstillitsvalgte og medlemmer forventer et visst faglig nivå. Også han er fornøyd

Ragnar Grønli (64) er hovedtillitsvalgt for Parats medlemmer ved landets elleve bispedømmekontorer, men har sitt arbeidssted ved Borg bispedømmekontor i Fredrikstad. For Ragnar er de 10 studiepoengene mindre viktig: – I den alderen jeg er i nå, spiller ikke studiepoengene så stor rolle. Men jeg satser både på å ta eksamen og bestå, sier han og ler. – For all del; jeg synes det er ålreit å lære noe nytt. Jeg er i utgangspunktet utdannet lærer, er adjunkt. Og så har jeg utdanning i økonomi og arbeidsrett i tillegg. Nå jobber jeg som rådgiver for biskopen og bispedømmerådet i Borg, forteller han. – Det er stadig nye utfordringer i vervet som hovedtillitsvalgt for bispedømmekontorene. Det er alltid et forbedringspotensial og en må hele tiden holde seg oppdatert på nye ting. Jeg følger opp Parats medlemmer og er støttespiller for de tillitsvalgte ute, opplyser han. – Jeg opplever ofte at medlemmene ringer meg i stedet for Parats regionkontorer. Det er kanskje naturlig ettersom jeg forestår lokale forhandlinger om lønn og personalreglement som foregår i departementet. – Viktige oppgaver nå er å motivere kontorene til å oppdatere tilpasningsavtaler til hovedavtalen og arbeidstidsavtaler. Du vet at de færreste av oss ved bispedømmekontorene har en ni-til-fire-jobb. Hvordan skal en for eksempel forholde seg til arbeids- og reisetid utenom normalarbeidstiden? – Studiet jeg nå tar i regi av YS Stat vil gjøre meg sikrere i slike oppgaver. Det er viktig å være trygg selv når en skal gi støtte og råd til andre, sier han.

side 35 tollblad@online.no


B-PostAbonnement Returadresse: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 Dep. 0032 OSLO

SOMMER på Bardøla!

Kos deg på Geilo i sommer! Sykkeltur i vakker høyfjellsnatur, stølsbesøk med dyreliv, fisketur på Hardangervidda, actionfylt rafting, ridning i villmarka, shopping i Geilo sentrum og mye, mye mer! Bardøla ligger midt blant de gode høyfjellsopplevelsene. Hos oss får du god mat, hyggelig atmosfære og mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasjement for gjestenes velvære. Bo i moderne rom på hotellet, – eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter. Velkommen til oss!

Sofias Café & Bar Intim atmosfære og kreative oppskrifter. Eget konditori. Barocken Orkesterbar Dans og underholdning med bar og peisestue. Geilomat Produksjon av kvalitetsmat med lokal tradisjon. Tennisbane To tennisbaner rett bak hotellet. Skøytebane Belyst skøytebane. Utleie av skøyter.

Hallingtunet Stemningsfullt og tradisjonsrikt for spesielle anledninger. Utendørsog innendørs svømmebasseng Godt for kropp og sjel. Sylvias velvære Opplev en stille stund for deg selv med deilig hud- og aromaterapi. Geilo Fotklinikk Ulike behandlinger for føtter, negler og tær.

SOMMERRABATT!

Alle medlemmer av Norsk Tollerforbund får i sommer 20 % rabatt* for overnatting på Bardøla. * Rabatten gjelder i peri

oden 15. juni – 31. august

2010

Bardøla Høyfjellshotell Bardølavegen 33 3580 Geilo telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 post@bardola.no www.bardola.no

U

Uke

M

Kl. 10.00 – Smi en kr På Geilosm smeden. De og vi lar ba jernkrok. D liten omvis fabrikkloka robot! Oppm resepsjo ne

Kl. 17.00 – Barnebow La barna få bowlingban til rette, slik artig og far inne-opple Aktiviteten på Dr. Holm

Ta m For fu


Norsk Tollblad 02-2011