Page 1

Norsk

Tollblad

05/2012 05 5/20012 M Medlemsblad edlemsblaad for for Nor Norsk rsk TTollerforbund ollerfforbund

Beskjeden vi har ventet p책 sside idee 4-5


Norsk Tollerforbund

Helt satt ut, eller ? Skal utsettsordningen overta som Norsk Tollerforbunds nye ”blålyssak”?

INNHOLD

UTGIVELSE NR 5/2012

Reportasjer

Blålys, en seier for sikkerheten B

side 4-5

Finansministeren har gitt grønt lys for blålys F

red.anm

”Blålyssaken” ble satt i hermetegn fordi det man egentlig snakker om heter fravikelse fra veitrafikkloven. Det har en merkelig virkning på ord å bli satt i anførselstegn. Utsettsordningen er noe helt annet enn ”utsettsordningen”. Ordet får noe usagt tvetydig og dobbeltbunnet klebet over seg. Det kommer også frem at det egentlig ikke er et ekte ord, bare noen bokstaver som later som de har den betydningen fortelleren ønsker å formidle. Ordninger i arbeidslivet, de lovlige og regulerte sådanne, er å finne i ett eller flere regelverk - slik som arbeidsmiljølov, Hovedtariffavtale, Hovedavtalen i Staten og flere. Leter man der finner man ikke ”utsettsordningen” nevnt. Betyr det at ”utsettsordningen” ikke er lovlig? Det betyr i beste fall at den ikke er regulert av et regelverk. Man må begynne å tolke og argumentere. En praksis advokater har livnært seg på siden den romerske Cicero fikk frikjent stakkars Sextus Roscius i år 80 f. kr. Jeg skal ikke påstå at det ligger en tilsvarende konspirasjon bak ”utsettsordningen”, men det er lov å stille det samme spørsmålet som Cicero gjorde: hvem tjener på ”utsettsordningen”? I dagens største tilgjengelige oppslagsverk, internett, bør man i utgangspunktet kunne finne noe om det meste - let deg frem til historien om Cicero blant annet. Men ”utsettsordningen” er umulig å få forklart eller beskrevet på nettet. Det vil si man får opp 116 treff når man googler ordet. Det er bare det at 114 av dem stammer fra Norsk Tollerforbunds egen nettside. De siste er lenker til våre sider... Det betyr at ingen kan fortelle hva ”utsettsordningen” betyr. Når vi nevner ordet til våre venner i YS og YSStat blir vi møtt av tomme blikk som ikke forstår hvorfor vi ikke har vanlige arbeidskontrakter å forholde oss til. Nå har i det minste arbeidsgiver gått inn i en dialog med NT om dette. Hva som kommer ut av den er høyst usikkert. Man kan forstå at en arbeidsgiver ikke uten kamp vil gi fra seg en mulighet til å bruke sine ansatte hvor han vil, til hva han vil og når og hvor lenge han vil. Her vil det blir diskutert tolkninger, sedvanerett, tvetydige rettsavgjørelser og så videre og så videre. NTs holdning er at arbeidsforholdene må reguleres med et krav til forutsigbarhet og saklighet i utvelgelsen. Om det til slutt er forenlig med arbeidsgivers ønsker er uvisst. Nå gjenstår det å se om man lykkes å komme til en enighet om hva ”utsettsordningen” skal være og hva den ikke skal være. Om så skjer skal jeg gjerne legge ut en forklarende artikkel på Wikipedia slik at resten av verden skal kunne forstå hva vi snakker om. Spørsmålet er om man da kan fjerne hermetegnene eller om man rett og slett må fjerne ordet som står mellom dem. Det var forresten Ciceros husslave, Tiro - mannen som først utviklet stenografien, som førte sin herres taler i pennen. Uten ”sammenligning” forøvrig...

Steinar MK side 2 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

Venneforeningen for Norsk Tollmuseum V

side 7

Et innblikk i et møte i tollmuseets venner E

La ned grunnsten på Ørje L

side 11

Byggingen av ny kontrollgarasje endelig i gang B

UFE-kongressen i København U

side 12-13

NT var tilstede og tok pulsen på tolletatene i resten av Europa N

Sykefraværet ned for fjerde gang på rad S

side 14

IIA-avtalen A begynner å vise tegn på suksess

Melder seg ut av YS M

side 14

Maskinistforbundet har meldt seg ut av sentralorganisasjonen M

Lot seg imponere og informere på Svinesund L

side 16-17

Fremskrittspartiets gruppe i finanskommiteen fikk omvisning F

Samfunnsansvarskonferanse S

side 32

NT var tilstede på YS konferansen om samfunnsansvar N

LinkedIn - dør til nye karrieremuligheter L

11

side 34-35

Har seniorer noe på CV-nettverk å gjøre H

Store forskjeller i Staten S

side 36

IIA-avtalen A i seks statlige bedrifter

Årets TV-aksjon Å

side 38-43

NT og YS støtter årets TV-aksjon 21. oktober N

Meninger

Red.Anm R

side 2

Redaktørens blikk på verden R

Kronikk K

side 3

Forbundslederen har ordet F

For egen regning F

side 18

Taxfree-handel T a til besvær?

Skikk og bruk S

side 26-27

18

Leserbrev L e fra Børre Berg

Utdanning og opplæring i Tollvesenet U

side 30-31

Leserbrev L e fra David Mathisen

Faste Spalter

Under Lupen U

side 8-9

Refleksjoner fra forbundskontoret R

Reiselyst R

side 20-23

NTs egen reiselivsreporter rapporterer fra USA N

Min Forening M

side 24-25

Fra Vests-Norge Tollerforening F

Min Forening M

side 28-29

Fra Øst-Norge Tollerforening F

38-43

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT) Tilsluttet: Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S) Forbundsleder: Fredrik Støtvig fredrik.stotvig@toll.no Telefon: 22 86 03 18 Mobil: 95 13 04 25

Kasserer: Hans Helge Fredriksen hans.helge.fredriksen@toll.no Telefon: 69 36 22 10 Mobil: 92 06 37 34

Redaktør: Steinar Myhre Knutsen tollblad@online.no Telefon: 90 59 16 18

Politisk Rådgiver: Stein Borvik stein.borvik@toll.no Telefon: 22 86 03 17

1. nestleder Jon Thesen jon.thesen@toll.no Telefon: 22 86 03 19 Mobil: 99 52 13 30

Opplag: 2250 Postadresse: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 Dep. 0032 OSLO

Hjemmesider: www.norsktollerforbund.no www.facebook.com/norsktollerforbund

Trykkeri: Møklegaards Trykkeri AS 1601 Fredrikstad www.moklegaard.no Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2012 Redaksjonen avsluttet: 7. oktober 2012 Frist for innsendelse av artikler til neste nummer: 21. november 2012 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

Blinkende blått! M

andag 20. august 2012 er datoen mange av oss blålysentusiaster vil huske. På 21 nyhetene (TV2) ga Finansminister Sigbjørn Johnsen grønt lys til et prøveprosjekt med blålys i Tollregion Øst-Norge. Nøyaktig samme dag gikk forrige nummer av Norsk Tollblad i trykken, og vi gikk derfor akkurat glipp av å omtale den store nyheten i bladet. Regjeringens vedtak er sånn sett gammelt nytt, men saken er historisk og må derfor få sin rettmessige plass i NTs eget fagblad.

F

inansdepartementet uttaler at utrykningsstatus i grensekontrollen i hovedsak har tre formål: • Å sikre at tolltjenestebilene på en sikker måte kan observere og ta igjen kontrollobjekter • på en tydelig og sikker måte å signalisere stoppålegg • å øke sikkerheten for tolltjenestemenn, kontrollobjekt og andre trafikkanter ved stans langs landevei. Utrykningsstatus innebærer at etatens kjøretøy gis anledning til å fravike vegtrafikklovens bestemmelser om skilting og veimerking, fartsbestemmelser og forbud mot trafikk og parkering. Det er viktig å merke seg at i situasjoner der kontrollobjekter forsøker å unndra seg tollkontroll, skal tolltjenestemenn ikke drive forfølgelse, men tilkalle politi for bistand.

J

eg er kjent med at kontrollavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) har starter et forberedende arbeid i nær dialog med tollregion Øst-Norge. Det er mye som skal på plass før selve prøveprosjektet kan starte og det er viktig at dette gjøres skikkelig og ordentlig. Innkjøp og montering av utstyr, obligatorisk opplæring og instruks for tjenestemenn er eksempler på dette. 1. januar 2013 er en dato som har vært nevnt for oppstart av prosjektet, men det tror jeg de fleste skjønner ikke vil være mulig. Innkjøp av utstyr og opplæring av tjenestemenn må ut på anbud, og det i seg selv er en prosess

som vil ta noe tid. Vi har vist tålmodighet i en årrekke, så vi greier noen måneder til. Da er vi beredt til å ta det ansvaret vi har fått på en god måte, slik at dette etter prøveperiodens utløp vil bli en permanent ordning gjeldende for hele toller-Norge.

L

andsmøte nærmer seg og medlemmene skal ha mottatt sentralstyrets landsmøteberetning. Helgen 2.–4. november er det tid for å gjøre opp status for de siste tre år og stake ut kursen for de neste tre år. Jeg benytter anledningen til å ønske delegater og gjester velkommen til fjells til Bardøla høyfjellshotell på Geilo. Samtidig vil jeg oppfordre medlemmene til å lese, samt sette seg inn i de forslag som foreligger. Som nevnt tidligere vil Norsk Tollerforbunds begravelses og understøttelsesfonds (NTBUFs) videre skjebne avgjøres. I tillegg ser vi et sterkt behov for å styrke forbundskontoret med en kommunikasjonsrådgiver. Et budsjett skal vedtas og et nytt sentralstyre velges. Noen går ut og andre kommer inn. For egen del er interessen og motivasjonen høy for å gå på en ny tre års periode. Jeg håper derfor at lederen i neste nummer av Norsk Tollblad også er skrevet av meg!

Fredrik Støtvig side 3

www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Blålys, en seier for sik Aldri har en enkelt sak i Norsk Tollerforbund versert så lenge, engasjert så mange og frustrert enda flere. Mandag 20. august vil bli stående som tidenes blåmandag i NT. tekst: Steinar Myhre Knutsen

Nøyaktig klokken 21:03:17 denne mandags kvelden ga Finansminister Signbjørn Johnsen grønt lys for blålys i Tolletaten.

Ga grønt lys for blått lys I en nyhetssending på Tv2 hvor NTs forbundsleder, Fredrik Støtvig egentlig skulle bli intervjuet om noe helt annet (den sendingen kom onsdagen etter, red. anm), ”kuppet” finansministeren innslaget for å presentere en avgjørelse mange i tollernorge har ventet på i snart to tiår. – Dette vil gi tollerne en tryggere hverdag, uttalte finansminister Sigbjørn Johnsen under nyhetssendingen og bekreftet at tollvesenet endelig skal de hjemlene de trenger til å fravike veitrafikkloven. – Dette er mer enn en halv seier å regne for oss, sier en glad og lettet forbundsleder i Norsk Tollerforbund, Fredrik Støtvig. – Vi har arbeidet med denne saken i mange år, med en gradvis intensivering spesielt de siste seks årene. Dette er en gledens dag med tanke på sikkerheten til våre tjenestemenn, sikkerheten til trafikantene og sikkerheten til dem vi skal stanse for kontroll, utdyper en fornøyd forbundsleder i pressemeldingen som ble sendt ut samme dag.

Prøveprosjekt Det er i første rekke bestemt at det skal iverksettes ett prøveprosjekt i region ØstNorge med en varighet på tre år. Det er antydet at ca 30 kjøretøyer vil bli utrustet til bruk som utrykningskjøretøyer. Hvordan ordningen i praksis vil utarte seg mtp utstyr, forskriftsendringer, opplæring mm vil NT kommer tilbake til så fort dette blir avklart. Regjeringen begrunnet blant annet sitt vendepunkt i saken med at situasjonen på grensen har blitt mer kompleks. – Gjennom å ta i bruk utrykningskjøretøy vil Tollvesenet kunne arbeide på en mer

effektiv måte. Ikke minst vil utrykningsstatus og blålys til Tollvesenets tjenestebiler bidra til økt sikkerhet både for trafikantene og tjenestemennene. Utrykningskjøretøy kan gi stansningssignaler som ikke kan misforstås, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

2013. Vi vil umiddelbart gå i gang med å utarbeide en instruks for bruk av blålys og starte opplæring av personell. Vi skal også sette i gang prosessen med å gå til anskaffelse av nødvendig utstyr, sier avdelingsdirektør Eivind Kloster-Jensen.

Glad tolldirektør

Øst-Norge først ut

– Dette er jeg veldig glad for. Når Tollvesenets kjøretøy har utrykningsstatus vil dette først og fremst øke sikkerheten til publikum og tjenestemenn ved tollkontroll. Hovedhensikten med utrykningskjøretøy er at Tollvesenets tjenestemenn kan gi mistenkelige kjøretøy tydelige stoppsignaler. Slik kan farlige situasjoner unngås. Bruk av blålys er en trygg, men også effektiv måte å gjennomføre tollkontroller på. Erfaringene fra svensk tollvesen er gode, og bekrefter at sikkerheten blir godt ivaretatt ved bruk av utrykningskjøretøy, sier Røse. Det er Kontrollavdelingen i direktoratet som nå får oppdraget med å forberede prøveprosjektet med blålys. – Prøveprosjektet skal settes i gang så raskt som mulig, helst allerede 1. januar

– Det blir spennende og utfordrende for regionen å være vertskap for den treårige prøveperioden med utrykningskjøretøy, er regiondirektør i Øst-Norge, Øistein Haraldsen første kommentar. – Omfanget av prosjektet er foreløpig ikke kjent i detalj, men jeg regner med at regionen vil være representert allerede i forberedelsesfasen, sier han videre. – Jeg er glad for alle verktøy og hjelpemiddel vi får, og spesielt de som er knyttet til sikkerhet, fortsetter regiondirektøren. – Nå blir våre tjenestemenn mer synlige i trafikkbildet, særlig i stopp-situasjoner, en del av kontrollarbeidet som kan være risikopreget med de mulighetene vi har til å gjøre oss til kjenne i dag sier regiondirektøren.

side 4 https://twitter.com/NorskTollblad


kkerheten

Massiv interesse

I timene etter at nyheten var sluppet strømmet det på med lykkeønskninger på telefon og epost, facebook og twitter. Her er et lite utdrag: @paalarnesen Gratulerer med at mange års iherdig påvirkningsarbeid endelig har gitt blått lys! YS Stat leder Pål N Arnesen på Twitter

Dette vil gi alle i kontrollen ett løft:)) Godt jobbet, og takk til Sigbjørn som fikk avsluttet saken i vår favør. Bjørn @Facebook

En merkedag for etaten og et stort skritt i riktig retning! Rune @Facebook

Gratulerer Fredrik & Co, dere går inn i forbundshistorien som styret som tross mye motstand faktisk greide å lande saken til vår fordel! Det er ikke mindre enn en prestasjon når man tenker på alle de skeptise menneskene både innenfor og utenfor etaten som man har støtt på underveis! Så må vi forvalte prøveordningen godt slik at alle ser at dette makter også Tollvesenet å benytte seg av på en trygg og fornuftig måte! Igjen gratulerer, og siden jeg er oppstemt innkluderer jeg pokker meg hele Tollvesenet også jeg :-) Stein @Facebook

Tilbakeblikket Norsk Tollerforbund har hatt ”blålyssaken”, som det ”fravikelse av veitrafikkloven” er mer kjent som, oppe til diskusjon i landsstyremøter og på landsmøter siden tidlig 90-tall. Etter dup`en begynte det å bli mer og mer konkret, og en rapport ble bestilt.

2006:

Rapporten ferdigstil, tolldirektør Marit Wiig vil ikke ta stilling i saken og oversender saken til Finansdepartementet uten kommentarer. Frp og Høyre skriver i sine merknader til budsjettet for 2007 at Tollvesenet trenger blålys

2007:

NT i møte med finansminister Kristin Halvorsen (SV). Hun ville ha ytterligere utredninger og ville ta dette opp med TAD

2008: TAD utreder saken 2009: Høyre sender påny spørsmål til Finansdepartenmentet om tollvesenet vil bli gitt blålys. TAD fortsetter utredning.

2010: TAD utreder.

En gledens dag. Jeg hadde faktisk gitt opp håpet! Nå er det opp til oss som etat å vise at vi håndterer ansvaret! Gratulerer NT! Helge @Facebook

Tålmodighet og godt kontinuerlig arbeid belønner seg til slutt. Godt jobba, gratulerer. Anne Sofie Henriksen, nestleder YSStat og leder i Avyo @Facebook

Gratulerer! Det gleder et tidligere tollerhjerte at en lang kamp har gitt resultater Tore Hagen @facebook

En merkedag for både anstendigheten og den sunne fornuft, og en seier over enkelte tidligere lederes feighet og unnfallenhet. Og Siggy deler ikke bare ut pææng, han er også så ubetinget vår mann når vi trenger det som mest :-)) Roar @Facebook

Gratulerer. Dette får en tidligere toller til å minnes gode ”Blålysdiskusjoner” på Landsmøter m.m. Dette var på tide. Bra jobba. Livar @Facebook

2011:

Frp fremmer et dokument-8 forslag på Stortinget, hvor fravikelse av veitrafikkloven er et av punktene. Saken behandles i jusitiskomiteen, ledet av Grete Faremo (Ap). Hun er negativ til forslaget. Takket være stor mediaomtale og møter med politikere velger til slutt Regjeringen å sende behandlingen av saken over til Finansdepartementet, i stedet for å avvise forslaget. TAD sender rapporten over til FIN.

2012: FIN sender rapporten tilbake for ytterligere detaljer. TAD leverer

Endelig! Gratulerer, kjære kolleger. Takk til alle som har jobbet med saken igjennom mange år! Nina @Facebook

Så fikk snekkeren hammeren sin til slutt!! Kalle @Facebook

ny rappoprt.

20/08-2012 21:03:17:

Finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) gir tollvesenet klarsignal til å starte en treårig prøveordning.

Gratulerer alle sammen! Spesiell takk til forbundet som har stått på i laaaang tid. Endelig lønn for strevet. Thor-Arne @Facebook

side 5 www.facebook.com/norsktollerforbund


Norsk Tollerforbund

RørosBanken RørosBanken er en lokal sparebank som er: Liten nok - til å ivareta hver enkelt kundes behov. Stor nok - til å inneha den erfaring, kompetanse, produkter og løsninger som våre kunder krever. Lokalbank - med forankring i Rørossamfunnet, de verdier og den kultur dette representerer. Nasjonalt rettet - med hele Norge som marked. RørosBanken ble stiftet i 1842 og er en av de eldste igjenværende selvstendige sparebankene. RørosBanken er som en av 79 sparebanker med i TerraGruppen

Norsk Tollerforbund Som NT medlem får du RørosBankens beste vilkår og enda litt til. Lån til bolig RørosBanken tilbyr deg som NT medlem bedre lånebetingelser enn andre kunder i banken. Boliglån gis som et nedbetalingslån eller et Fleksilån (rammelån) og rentebetingelsene avhenger av sikkerheten som stilles. Lån innenfor 60% av markedsverdi på boligen og Fleksilån innenfor 70% av boligens markedsverdi tilbys p.t. med 0,1 % bedre lånerente enn beste tilbud til øvrige kunder. RørosBanken kan tilby fullfinansiering av bolig (mot tilleggssikkerhet), ta kontakt for å få en oversikt over betingelsene.

Andre lån RørosBanken tilbyr også lån til kjøp av bil / motorsykkel / campingvogn, forbrukslån eller byggelån til gunstige betingelser.

Lønnskonto, NT-konto Du og din ektefelle/samboer tilbys gebyrfri lønnskonto der dere får betalingskort (debetkort), kredittkort og nettbank med nettpost. Det er ingen årsgebyr på nettbank eller kort og all bruk av nettbank og kort er gebyrfri. Kontakt oss RørosBanken Kjerkgata 1 7374 Røros Tlf 72 40 90 00 Faks 72 40 90 01 www.rorosbanken.no

side 6

Nytt fra 2012 er at årsgebyret på kr.200,- er fjernet og det gjelder alle nye og eksisterende kunder. Lønnskontoen kan få en kredittramme på kr.25.000. Debetrente på benyttet kreditt beregnes med 0,604% pr. måned, men ingen provisjoner beregnes.


www.norsktollerforbund.no

Venneforeningen for Norsk Tollmuseum Denne kropp har i snart tre år innehatt det ansvarsfulle verv å være sekretær i venneforeningen. tekst: Børre Berg, Drammen

Innkallingen kommer god tid i forveien til mtet, og jeg har god anledning til å glede meg til en oppfriskende Oslo-tur. På besøk i hovedstaden Å besøke Tigerstaden har alltid for meg som Drammenser vært en spennende opplevelse hvor man blir gitt anledning til å iaktta en større del av den norske kulturelle og menneskelige fasett. Sagt på et litt mer jordnært språk så er det meget mer av det spesielle med menneskene som avsløres i Oslos hovedgater enn i Drammen. Erfaringene preller sikkert av som vann på gåsa blant folk fra Grünerløkka eller Homansbyen som bor her, men gir et uslettelig inntrykk på en ektefødt Drammenser. Med andre ord er tatoveringene større i Oslo, folks klær og hatter er mindre kjedelig i Oslo og tettheten mellom mennesker som drikker kaffe og spiser bolle med rosiner på gata er større i Oslo.

er stort og uniformenes storslåtthet vitner om at vi tilhører en gammel, ærverdig etat. Min egen favoritt blant uniformene er en førkrigsmodell. Her er skjortekraven minimal, slipset av det tekkelige slag og kronen på verket er en litt firskåren lue med liten skygge som det oser autoritet av. Videre innover i museet avdekkes tollkasser, plomberingstenger og gamle kalkulatorer. Dukker ikledd uniformer skaper en spesiell atmosfære.

Egen ”museumslukt” Jeg reiser med tog fra Drammen til Oslo. Jeg går med vilje av på Nasjonalteateret stasjon og promenerer nedover Karl Johan på vei til møtet. Mine øyne brukes med full kapasitet i det jeg passerer Kirkeristen, jeg dreier mot høyre og ser snart Steinpakkhuset i det fjerne. Jeg henvender meg til en hyggelig mannsperson i tolleruniform på ”Infosenteret til Oslo tollsted” og blir låst inn til Tollmuseet, hvor møtet skal finne sted. I det jeg entrer lokalet til museet så slår den spesielle luft og lukt i mot meg. Litt satt ut for øyeblikket på grunn av synsinntrykkene, så stopper jeg opp og gransker innholdet i det første utstillingsvinduet i Tollmuseet som tar for seg uniformer. Mangfoldet blant de gamle uniformene

Møtet i det ”indre” Møtet venter på meg som kommer fra Drammen. Jeg er nødsagen til å bryte opp fra den behagelige beskuelsen av Tollmuseets indre utstilling, for så å entre biblioteket bak Tollmuseet hvor møtet finner sted. Her sitter en lydhør, oppegående forsamling og venter på meg, innbefattet det øvrige styret i foreningen. Jeg ønskes velkommen av venneforeningens leder. Kun mikrosekunder går fra jeg deiser ned i en ledig stol, til nytrukket kaffe akkompagnert av en fylt kjeks står foran meg på bordet. Sekretæren tar opp sin referatblokk Og selvfølgelig bli medlem i Norsk Tollmumed tilhørende penn, og begynner å føre seums Venneforening referat over hva som sies på møtet kontra det vedtatte møteprogram. Møtet holdes i vennlige, kollegiale forsekretær Børre B mer. Det er promotering av Tollmuseet

Tid T idlig lig ve venne nnefor foreni ening: ng Ans Ansatt atte ved Osl Oslo o sjøt jøtoll ollste sted d fra fra a ca 189 890-1 0-1895 895 9 .P Pakk ak hus akk u et ba bakgru bak grunne nnen n hus h user dag dagens ens to tollm llmuse useum. um. ffoto oto:: priv privat at / Oslo Os Mu Museu seum m

og hva det står for som ofres atskillig hjernekapasitet blant møtedeltakerne. Latteren sitter løst. Jeg hever blikket og mønstrer personene som sitter i mot meg på den andre siden av bordet. Herre min salige! Blikket mitt møter levende legender i tollmessig sammenheng! Personer som var avholdte lærere på tollskolen for decennier siden og som har en livslang innsats i tollvesenet! Jeg senker blikket og fortsetter å føre referat over ordveksling og vedtatte saker. I et ledig øyeblikk så oppsummerer jeg for meg selv; For å kunne gjøre en utfyllende jobb i en etat så er det viktig at hele historien bak etaten er i personens øvre etage! Med andre ord; en historieløs toller blir en toller med noe mer tafatt holdning til etatens gjøren og laden. Beste måte å tilvende seg etatens historie på er aktivt å studere Norsk Tollmuseums nettsider med tilhørende artikler og bilder, og besøke museets utstilling.

side 7 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Tål modig

DEL ORDET OG SMAK PÅ BITENE LENGE

Vi skriver juni 1984, og fallskjermtruppen Bugari Armando deltar i formasjonshopp over Göteborg. Kameratene Petter Aas og Ronny Helgesen kommer seg ut av flyet 3 km over bakken snart står luftens helter på skjermene til hverandre. Med ett blir Ronny fanget innunder Pet- bestemme mye helt på egenhånd. ter sin vinge. Petter roper: ”Jeg cutter!” En idé eller ønske om forandring for”Nei! er svaret. ”Jeg må få viklet meg ut, mes en stund inne i hoded før tanken deles ellers går jeg rett i bakken!” med andre i form av et ønske eller krav. Etter formidling oppstår sannsynligvis en forventning om umiddelbart handling, i beste Hører på andre I tollvesenet har vi mange kloke ledere! fall at saken blir avgjort før fredagskaffen. Dette virker logisk – ”nå har jeg sagt fra!” I tillegg finnes det sikkert en og annen som ikke er så kloke - i alle fall ikke hele tiden. Men dette skal handle mest om de kloke, Må være tålmodige og modige som gjerne låner øret til råd fra sine medarEn klok og handlingsglad tillitsvalgt (det beidere eller fra de tillitsvalgte. Disse leder er forventet at de skal være nettopp dét) ønmed stø hånd og ønsker innspill velkom- sker naturligvis å få saken raskt belyst hos men, selv om de for så vidt har makten til å arbeidsgiver… og det er her ordet tål modig

kommer inn under lupen denne gangen. Vi som er valgt til å tale andres sak må tåle at et spørsmål kan ta lang tid å få behandlet – i alle fall hvis problemstillingen er ny for arbeidsgiver. I tillegg skal vi være modige nok til å stagge medlemmets og arbeidsgivers iver etter å ta snarveier for å få saken løst før nødvendige steiner er snudd. Informasjon om eventuell framdrift må ofte gis for å holde motet oppe hos dem som er berørt.

”Befriende” ærlig Et svar fra arbeidsgiver som er presset fram på kort tid og med makt (kommer tilbake til dette) er sjelden til gunst for de som kjenner skoen trykke. Overfor NT har arbeidsgiverne vært befriende ærlige i denne landsmøteperioden: ”Vi kan godt gi dere et svar hvis det haster, men i så fall blir svaret nei!” Blålyssaken er nok det beste eksempelet på at Norsk Tollerforbunds tålmodige arbeidsform til slutt kan bære frukter. Når vi i dag hyller tolldirektøren og regjeringen for kloke beslutninger må vi ikke glemme ivrige kolleger og tillitsvalgte (spesielt i Øst-Norge) som utrettelig har måttet argumentere mot eget forbund, mot etatsledelsen og til sist mot stortingspolitikerne. Hvis de på 90-tallet hadde hatt en anelse om at ørkenvandringen skulle vare til 2012, hadde de sannsynligvis kastet fra seg stoppspaker og lommelykter på startstreken!

Den neste blålyssaken I juni 2012 fryktet vi at bruken av utsett fort kunne bli den neste blålyssaken. Saken ble etter flere års diskusjon fremmet for landsmøtet 2009 med kravet om at NT skulle arbeide for å avvikle ordningen. Istedenfor å sette saken på spissen besluttet landsmøtet og senere landsstyret å sette sammen et utvalg som skulle utrede saken. Rapporten fra utvalget ble lagt fram for tolldirektøren senhøsten 2011, og på forbundskontoret ble forventningene stilt inn på at vi i godt samarbeid med arbeidsgiver skulle drøfte fordeler og ulemper ved praktiseringen av utsett i regionene i dag. I de fleste sammenhenger kan etaten og våre medlemmer glede seg over en sterk

side 8 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

SAS EuroBonus American ExpressÂŽ Card

HK 1012 / AMSA0083

tolldirektør, og Bjørn Røse er slett ikke redd for ü ta opp kampen med de tillitsvalgte hvis han finner det formülstjenelig. Men i spørsmület om utsett forble han taus til tross for gjentatte muntlige purringer fra NT sin side. I juni fikk vi altsü en anelse om at tolldirektøren ikke ønsket ü drøfte utsett, og pü direkte spørsmül svarte Røse at han ikke ønsket etatens deltakelse i et part-sammensatt utvalg.

Tülmodighet fremfor kamp Pü forbundskontoret ble det rigget til kamp! Hissige brev ble skrevet og pressemeldinger lü klare til publisering pü NT-nett. Norsk Tollerforbund kunne enkelt oppnüdd goodwill i egne rekker, og vi kunne muligens püført tolldirektøren en verbal skrape i lakken. Men ville vi greie ü rikke arbeidsgivers syn pü utsett? Neppe! Sü derfor kom utrolig nok den gode gamle tülmodigheten til nytte igjen! I skrivende stund har vi hatt flere konstruktive møter med arbeidsgiver der mange aspekter er belyst. Vi kan ikke love at vi blir enige, og vi kan ikke si nür eventuelle drøftinger blir sluttført. Men vi er nü pü god vei!

Tilbake i 1984 oppleves sekundene som timer, og tülmodigheten settes pü prøve. Den ene VET at han kan redde livet med et raskt grep i hündtaket - den andre mü stole pü at de to ikke har noe uoppgjort...

Makten ligger i regelverket Er det bare ledelsen som har makt? Tenker du nü de tillitsvalgte ikke har midler ü ty til? Jo da, tillitsvalgte, verneombud og hver enkelt kan finne støtte i for eksempel Arbeidsmiljølov, Ferielov, Forvaltningslov, Hovedavtalen i Staten, Hovedtariffavtalen i Staten, Lov om offentlig tjenestetvist, Tjenestemannslov. Ved et tilfelle i denne landsmøteperioden vurderte Norsk Tollerforbund om det var pü sin plass ü ty til hovedavtalens §39 om arbeidsgivers brudd pü pliktene etter hovedavtalen. NT kunne püvise at arbeidsgivers representant hadde benyttet uredelige metoder for ü oppnü �seier� i en konkret drøfting. Vüre tillitsvalgte tvilte seg fram til at bruddet pü god drøfting kun ble pütalt muntlig for ü unngü at det ellers gode samarbeidsforholdet skulle fü seg en knekk. Arbeidsgiver ga uttrykk for at de tok situasjonen pü alvor, og saken ble løst i minnelighet. Dette handlet ikke om ü �ha noe pü den andre� eller at det mütte et balletak til. Spørsmület gjaldt gjensidig tillit, noe som lengden fungerer bedre enn en konfrontasjonslinje!

PARFYME BONUS -RĂ HUHVMRNRODGHERQXVHUVROEULOOHERQXVHURJNDIIHERQXVHU GXVLNUHUGHJGHVWRUDVNHUHNDQGXGUDSnGLQQHVWHERQXVUHLVH %HWDOPHG6$6(XUR%RQXV$PHULFDQ([SUHVV&DUGRJRSSWMHQ (XUR%RQXV(NVWUDSRHQJ SnDOWGXNMÂĄSHU

6ÂĄNSnwww.americanexpress.no/ysclassic/

Endelig roper Ronny: Jeg er fri, du kan cutte! Bugari Armando landet trygt pĂĽ beina i GĂśteborg ogsĂĽ denne gangen, selv om nedslaget var noe hardere enn vanlig.

Det finnes mange gode grunner til ü minne om et gammelt fynd-ord: All makt gjør seg best nür den ikke blir brukt!

www.facebook.com/norsktollerforbund

American Express er et registrert varemerke under American Express. Kortet er utstedt av DNB Bank ASA i henhold til lisensavtale med American Express. side 9 * Innenlands yreiser gir ikke EuroBonus-poeng pü grunn av reguleringer i norsk lov. Effektiv rente 25,8 %, kr 15 000,- o/12 mnd. Totalt krtollblad@online.no 16 688,-


Norsk Tollerforbund

side 10 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

La ned grunnstenen på Ørje Den nye kontrollhallen skal stå klart til bruk sommeren 2013. 2000 kvadratmeter og oppstillingsplass for 25 vogntog vil gi en ny hverdag for ansatte og brukere av tollstasjonen. tekst: Steinar Myhre Knutsen foto: privat

– Kontrollen blir lettere å gjennomføre og trafikksituasjonen blir bedre når den nye kontrollhallen står ferdig. Også ekspedisjonen vil få det bedre, selv om den fortsatt skal være i det eksisterende bygget, sa regiondirektør i Tollregion Øst-Norge, Øystein Haraldsen. – Samfunnets behov endrer seg og gir nye krav til infrastruktur. Dette er viktig å følge opp for Statsbygg, både for små og store prosjekter. Vi ønsker å bidra til gode løsninger og oppfylle Toll- og avgiftsetatens krav til eiendommen, sa Statsbyggsdirektør Øivind Christoffersen. Under seremonien ble det gravd ned

Gr vde Gra vde ned ne ed grru run unnst u nst nste ns ens ns skri k n kri net ne et: Sta Sttta S atss tss sekr kkrretæ tæ tær ær Roge g r Schj ge cch hjerv errvva fra e fra Finans Fin nans a d de ep a ep art rteme me ente nttet, et, t, foreto for o eto or etok den n ssym yym mbo bol o sk sske kke ha handl ndl ndling dling ingen en med d å ta t det de et fø et ørs rsstte rst e spad pa adeta etta eta e takket ke ett. e

et grunnstensskrin, som inneholder tegninger av det nye bygget. Den symbolske handlingen ble utført av statssekretær i Finansdepartementet, Roger Schjerva. – Det har vært en lang vei frem til denne markeringen. Men etter at vi endelig skrinla fellesprosjektet med svenskene, har det gått fort når beslutningen om et eget

Man Mange nge involverte: Regiondirektør ø Øystein Øys ys n H Haraldsen ar ldssen ara (øverst til venstre) takket de mange involverte. Tre av de som har vært delaktige, Kontorsjef Gro Lene Gundelsby, verneombud Vigdis Lunde og kontorsjef Håkon Grogh.

norsk prosjekt var på plass, erkjenner han. – Toll- og avgiftsetaten gjør en viktig jobb med å beskytte samfunnet mot innførsel av ulovlige varer og som innkrever av skatter og avgifter. Den nye kontrollhallen her på Ørje, hvor det har vært en trafikkøkning på over 50 prosent de siste ti årene, vil gjøre dette arbeidet lettere, mente Scherva.

Til T Tilste i ste ede ved d by byg gge g sta tarrt: rttt: Sta S tss sekrretæ ær Roge Roge ge er Schj hjerv ervva (til ( ve v nst stre) re) re repre prese senterte Finans ter nssde dep part a eme e ntte em tet und under nedl edlegg eggelsse av gru run un nnst sten ene e en n nen til Ørj Ørjess ett etterlen lengte engte g de kon ontr on tro trolga rolga garas g ra je.. He Her samm amm men en me med d re regiondirek ekktør tør Øystein Harald ldsen ds n.

side 11 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

UFE-kongressen i København Rasjonaliseringer i offentlig sektor river ned tollvesenet over hele Europa, det er hovedinntrykket fra kongressen i Union des Finanzpersonal en Europa (UFE). tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Tolletater i Europa klarer ikke lenger å løse de oppgaver de er satt til å løse, og effektiviteten har blitt kraftig redusert. Dette er påstandene fra flere av medlemslandene under UFE-kongressen.

Hva er UFE? UFE er en europeisk organisasjon for arbeidtagerorganisasjoner med medlemmer fra skatte- og tolletater. Norsk Tollerforbund er medlem, og møter i UFE`s Customs Comittee (tollkomitéen). UFE har årlige møter i toll- og skattekomitéen, og annethvert år er det samtidig en felles kongress. I år var denne kongressen avholdt i København. Les mer om UFE i faktaboksen et annet sted på siden.

Le er tol Led tollk lko kom omit mit iteen een een n: Peter Pet ette err Lo Loc ockhar oc kharrtt (til (til vens vens ensttre tre) fra En Eng n land og Jør ørn rn Ri R se fra a Da Danma nmark rkk err vicepr vic epresi esient entte err i UFEFE-pr p sidiet pre sidiet sid iie et. D De e llede ed edet ede d tm møt øtet øte te et i to tollk ollk llkomi om omitee omi miteen te tee ee med god godtt humø um mør på på tros trosss a avv de de alvor alv l orl orlige ige ge e tema tte ema aene.

fremstår mer eller mindre som lammet og De siste årene har medlemsorganisa- ute av stand til å levere effektive tjenester. sjonene hver gang uttrykt sin bekymring I mange medlemsland har for hviken retning de nasjonale tolletatene vi passert en grense hvor utvikler seg. I år fikk vi en rekke rapporter rasjonalisering har gått så som desverre beviste at de fæle antagelsene langt at det går ut over efman tidligere har hatt nå flere steder har fektiviteten. blitt til virkelighet. Serge Colin, president UFE Størst er krisen i de landene som også sliter mest etter finanskrisen, slik som HelSamtidig har ansatte i flere medlemslas, Italia, Spania, Portugal og Irland. Her land måtte akseptere en nedgang i lønn på er budsjettkuttene så kraftige at etatene opptil 40% over få år. I ly av finanskrisens krav til handling har også en rekke regjeringer foreslått, og i enkelte tilfeller gjennomført, drastiske kutt i tradisjonelle opparbeidede rettigheter. Ferie og arbeidstid, økonomiske kompensasjoner, pensjonsrettigheter og stillingsvern er bare noen områdene som er utfordret. Selve retten til å organisere seg er også under press. Fagforeningsarbeidere i fere blir nektet fri for å bedrive tillitsvalgtarbeide og må avfinne seg med å gjøre mesteparten av arbeidet på fritiden. I England ønsker man å frata statsansatte streikeretten, en av grunnpilarene for en fagforening, og nærmest et synonym på hvilken makt en arbeidstakerorganisasjon har somr ris bak speilet.

Urovekkende trender

Rasjonalisering NTs d de eleg egate eg er ffølg ølllg ølg ger er med med:: 1. me 1. og og 2. 2. nes e tle leder der err, Jon o Thesen (til venstre) og g Eri Erikk Bredo Schelbred bre d fulg gte te d deb ebatt atte tten en un und nd der møt møtet et i toll tollkom k iteen.

Årsaken ligger i at alle regjeringer føler seg nødt til å rasjonalisre offentlig sektor. Dette bør ikke nødvendigvis være ett onde,

side 12 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

Fakta om UFE

Københ havn n: In Ing ngen ge tvi t l om hvor v ma vo man n er er i ve erd rde d n når de nårr man an tr treff effer eff err på den en lilile le hav havfru frue. fru e Åre e. Å ts År kon ongre gre ress ss ble le e av avhol holdt i Køb ho hol øbe b nhavn, nha havn, n om o to år mø øtes ma m nn nn i Brüs ü sel s .

effektiviseringsgevinster er nok å finne i de Flere land erfarer at regjeringenes ønfleste etater. Men rapportene tyder nå på ske om kutt i offentlig sektor fører til at mange tjenester blir privatisert, uten at de Rasjonalisering er noe vi må nødvendigvis klarer å levere de tjenestene de er bedt om å levere. leve med. Et fersk eksempel for dette er OL i LonErling Andersen, direktør Skat DK don i sommer. Selskapet G4S var leid inn fot å at men har nådd, og i flere tilfeller passert, ivarta hele sikkerheten under arrangementet. et krysningspunkt mellom rasjonalisering Kort tid før lekene åpnet ble det avslørt at de og effektivitet. Jakten på å slanke offentlig ikke var i stand til å løse den store oppgaven. sektor begynner nå å gå ut over de tjenes- Den britiske staten måtte gå til det skritt å tene offentlig sektor skal levere. Som et ek- innkalle hæren for å ivarta vaktholdet. sempen skal man i Italia fjerne over 20.000 statsansatte innen utgangen av året! Av samme årsåk sliter også de fleste med nedskjæringer på personellsiden. Tolletatene er bedrifter som alle går med overskudd, i den forstand at budsjettene er langt lavere enn de inntektene de genererer. Kutter man for mye i budsjettene kan skadene bli så dype at de ikke vil heles. Da må andre overta de oppgavene som samfunnet krever at blir gjort.

Rol Ro olige iig ge sv s ens ensker en kerr: S Sve verig rige e var e ett avv få få lan nd ssom om m ku kun nne nne e ra rap ppo orte ere e om m en en rellat attiivtt p ati pos po ossiti itt v itiv utv utvik tvik tv iklling ikl in ng frra hjem jem e la lan andet a de e.

• Etablert i 1963 • ca 400.000 medlemmer fordelt på 20 medlemsland og 40 fagorganisasjoner • Er inndelt i to komiteer, en for skatteorganisasjoner, en for tollorganisasjoner • Komiteene møtes årlig. Kongressen (begge komiteene) møtes annethvert år • Mellom møtene ledes UFE av et presidium (styre) hvor også lederne av de to komiteene er med • Nåværende UFE-president er Serge Colin, Frankrike • Tollkomiteen ledes av Klaus Leprich, Tyskland • Sekreteriatet er for tiden stasjonert i Tyskland • Hvert land betaler kontigent til UFE ut i fra antallet medlemmer, men organisasjonen har ingen lønnede tillitsvalgte eller ansatte • UFE er representert i EU-parlamentet, EU-kommisjonen og EUs økonomiks e og sosialkomite.

Norden i særstilling Vi har våre utfordringer også i Norden, men sammenlignet med land lenger sør i Europa kan vi foreløpig virke priviligert. Men all erfaring tilsier at utviklingstrender før eller siden også kommer til landene i nord. Derfor er det viktig å kjenne til situasjonen, slik at nødvendige kursendringer kan foretas før man går i de samme fellene andre land har gått i. Danskene merker kuttene i sin etat, og er spent på hva den kommende omorganiseringen vil føre til. Som kjent er våre danskene kolleger slått sammen med skatteetaten, og tolldelen av det samarbeidet har blitt marginalisert over de siste 20 årene. I dag er det kun 500 tolltjenestemenn igjen i Danmark. Det er like få som i miniputtstaten Luxembourg. 1. nestleder Jon Thesen leverte Norges landrapport, og brukte mye av tiden til å uttrykke støtte til europeiske kolleger som

Nasjonsrapporten: Hvert land rapporterer om status innenfor sine etater. Denne rapporteringen er en viktig del av UFE-møtene hvor man får anledning til utveksle erfaringer med hverandre.

sliter langt mer enn oss i Norge. Likevel la han frem de bekymringer vi har med varslede budsjettkutt, mangelfull rekruttering og for lite midler til nødvendige investeringer.

side 13 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Sykefraværet ned for fjerde gang på rad Sykefraværet har aldri vært så lavt under IA-avtalen. tekst: YS

Sykefraværet er nå nede på seks prosent, viser nye tall fra SSB. – Sykefraværet har sunket for fjerde gang på rad. Tiltakene i IA-avtalen virker, slår YS-leder Tore Eugen Kvalheim fast.

Laveste nivå under IA-avtalen Sykefraværet har gått ned fra 6,5 til 6,0 prosent fra 2. kvartal 2011 til 2. kvartal 2012. Dette er det laveste nivået på sykefraværet i hele IA-avtalens levetid. IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet, for å få ned sykefraværet, sørge for at flere personer med nedsatt funksjonsevne kommer i jobb og øke pensjonseringsalderen. – Det systematiske arbeidet med sykefraværet har mye av æren for nedgangen. En rekke nye tiltak knyttet til IA-avtalen ble iverksatt

for ett år siden, påpeker Kvalheim og viser til: Tidligere og tettere oppfølging av sykemeldte, sanksjoner ved manglende oppfølging av den sykmeldte, nettbasert opplæringsverktøy og faglige veiledere for sykemeldere.

riktig vei for å nå målet om en nedgang i sykefraværet med 20 prosent innen utgangen av 2013, sier Kvalheim. – Som tallene viser, har vi hatt en nedgang på hele 14,2 prosent siden 2. kvartal 2001. Vi skal fortsette med det vi ser virker, og holde trykket oppe for å få sykefraSkal nå 20% innen 2013 – Det er ingen tvil om at vi nå er på været ytterligere ned, sier Kvalheim.

Melder seg ut av YS

Det norske Maskinistforbundet (DNMF) melder seg ut av YS tekst: YS

YS mottok i september melding om at forbundsstyret i DNMF har vedtatt å melde forbundet ut av YS, og søke medlemskap i Unio. – Jeg beklager sterkt at forbundsstyet i DNMF er kommet til denne beslutningen. Siden 1977 har YS opparbeidet en sterk kollektiv tilstedeværelse i privat sektor. Halvparten av våre medlemmer og forbund finnes i privat sektor, og dette er en felles plattform for utvikling som DNMF nå mister. Ikke minst er utfordringene innenfor samferdselsområdet noe mange

forbund i YS deler, og jeg tror disse best kan møtes i et felleskap med andre YS-forbund. Etter min oppfatning blir ikke den faglige styrken i Norge sterkere ved slik organisasjonshopping, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim. YS avventer nå en skriftlig utmelding. Etter YS sine vedtekter § 19 kan en tilsluttet organisasjon melde seg ut av YS pr. 31. desember med et varsel på minst 12 måneder. Utmeldt organisasjon taper ethvert krav på YS, dets kasse og fonds, jfr garantiavtalens pkt 10. Videre heter det: "Etter varsel om utmelding er sendt YS, kan ikke organisasjonens medlemmer ha tillitsverv i eller for YS." Dette gjelder også tillitsverv i sektorene. YS er videre forpliktet til å ivareta DNMFs tariffmessige forpliktelser for de avtaleperioder som allerede er inngått.

side 14 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

*

H K Reklamebyrå 0812

YS Medlemskort med MasterCard – flere fordeler og gode vilkår Som medlem i Norsk Tollerforbund har du mulighet til å skaffe deg YS Medlemskort med MasterCard. Du kan bruke kortet både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet 3 % sparerente fra første krone Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet

Ingen årsavgift

Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker

Oversiktlig nettbank

Les mer og søk på ysmedlemskort.no Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA. www.facebook.com/norsktollerforbund

side 15 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Lot seg imponere og informere Politisk påvirkning har stått på dagsordnen hos NT i lang tid, det innebærer blant annet å informere våre folkevalgte om hva tollvesenet har, hva vi trenger og hvorfor vi må ha det. tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

NT har møter med de fleste partier i posisjon og opposisjon. Sist ut var Fremskrittspartiets fraksjon i jusitskomiteen, som var invitert til Svinesund for å se på forholdene der generelt, og hvilke utfordringer vi har i etaten spesielt.

Fra kutt til satsing Fremskrittspartiet har lenge vært en ihuga motstander av unødvendig offentlig byråkrati, og har så lenge de har vært i opposisjon argumentert for kutt i offentlige budsjetter. Etter tidligere møter, og ikke minst etter besøket på Norges største grenseovergang, har smått om sen politikerne endret noe av sitt syn. –Til tross for en voldsom vekst i trafikken over grensen har budsjettene for tolletaten stort sett vært de samme. Flere oppgaver, de samme pengesummene. Noe kan sikkert alltid rasjonaliseres... ...men vi snakker her om våre betjenter som vokter vår riksgrense. Her stoppes menneskesmuglere, narkotika, store partier med øl og sprit. Og ved terror har våre

Tra Travel ravel ve t på grøn øn nn sone one:: De e be bes e øk es øke kke en nde d fikk se hvorda de hvo orda rd n trafikk rafi fikk kken en er en hel e t vvanl anlig anl ig g ett etttterm ermidd idd iddag dd dag g på p Sv vviines nes person per sonbil nbiler biler e som in innpa p ss pa sse erte te e gj gjenn ennom n om m grø grø ønn son one ep på åE E6 6. 6.

kontorsjef Asle Farberg og spesialrådgiver Per O. Johansen som vertskap. De foreleste om tolletaten generelt og forholdene i region Øst-Norge spesielt. Deretter fulgte en omvisning på Svinesund tollstasjon, med ilagte momenter som objektutvelgelse på grønn sone, hundesøk med narkotikahund, skanning av Imponert av tjenestemennene lastebil, samt at de fikk lære om, og se i Siden Frp ville besøke Svinesund, praksis, de forskjellige systemene vi har stilte regiondirektør Øistein Haraldsen, med skanning, skiltgjenkjenning, kameraovervåkning, ekspeisjonstjeneste mm. At programmet traff blink kan Leirstein bekrefte: – I dag fikk jeg allikevel et innblikk i hverdagen for norske tollbetjenter som imponerte meg. Vi møtte ledelsen ved stasjonen og tillitsvalgte for Øst-Norge Tollregion. Vi har sett narkotikahund i aksjon, og scanning av tungtransport. Jeg er imponert. – Vi har sett tollbetjentene i aksjon og hvordan de plukker ut mistenkelige personer som passerer våre riksgrensen. Og vi har sett hvor hektisk man har det ved skrankene for å behandle alle deklarasjoner for varer ut av EU og inn i Norge. Jeg er imponert. – Takk til de som idag gjorde vårt besøk mulig. Stor takk til norske tollbetjenSka anni n ng g: Svi g: Sv nessund und er e de et e enes neste nes te tol t lsttede edett i No N rge me med d en ffast astmon ast onte ont on te ter errt skanner ne fo ne f r lastte- ter, sier en tydeligvis fornøyd besøkende bilerr. r. Før demo onst stras rasjon ra jonen en fik fikk de besøken fikk esø øken e de en gje g nom nomgan gang gan g av h hvvo vvor o dan dan de d t hele l funge n rte. ng stortingsrepresentant. vakter ved grensen en viktig oppgave. Dette vet vi nå alt for godt etter terroren som Norge opplevde i fjor. Tollerne ved riksgrensen har ikke nødvendig utstyr og sikkerhet ved behov for å sperre grenseovergangene, den jobben storsamfunnet ønsker, skriver stortingsrepresentant Ulf Leirstein etter besøket.

side 16 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

på Svinesund

ANP AN NPR: R: Skl Sk tgj tgjenk gjen enk nkjen jennin jen ni gss ssyst ysteme ys mett falt faltltt i sma smakk hos hos sto storrtingsr tin gsrrepr ep p ese esenta ntant nte nt n te ene. ne. De ne De me mente n de nte dette tte va varr både både in inneneefo pe fo for perso rsonv rso nve n ern rne ne et og et et nødv ødvend endig end ig hje elpe lpemid middel mid del,, samt del samt en eff e ekt ktivseri kt ivsseri ering n av av re res essur surser ser e.

sund und,, og hvor hvor vordan dan to tolle llerne lle rn ar rne arbei be det me bei m d å pl p ukk kke e ut aktu aktu uell elle e kont kontrol rol o lobjek lob objek ekter ekter te er fr fra den sstr fra trrie e sstr t øm trømm ømm ø m mmen med

Eget møte med NT Etter omvisningen i regionens regi var det duket for NT å komme med sine orienteringer, og de besøkende fikk anledning til å stille utfyllende spørsmål - som ble besvart etter beste evne. NT, som møtte med forbundsleder Fredrik Støtvig, nestleder Jon Thesen, politsk rådgiver Stein Borvik, samt lokalforeningsleder i ØNT, John Søberg, var enige om at møtet hadde endt med en større forståelse for tollvesenets situasjon, og behov. Noe Leirstein bekrefter: – Mitt inntrykk er helt klart, norske tollbetjenter må få på plass nødvendige investeringet, et eget investeringsbudsjett må bevilges av Stortinget, idag må nødvendige investeringer tas fra driften! Tolletaten må kobles til nødnettet på lik linje med politi, helse og brann. Kameraer må bli permanent

ved de kjørbare grenseovergangene som er ubemannet, uttaler Leirstein i sin egen blogg. – Jeg skal sammen med mine kollegaer i FrP jobbe for at våre flinke tollbetjenter får nødvendige ressurser til å kunne gjøre den jobben storsamfunnet ønsker. Takk til de som idag gjorde vårt besøk mulig. Stor takk til norske tollbetjenter! hilser stortingsrepresentanten. Frps besøkende var: Per Sandberg (nestleder), Hans Frode Kielland Aspmyhr (Akershus), Åse Michaelsen (Vest-Agder), Ulf Leirstein (Østfold), Vidar Karlsen (rådgiver justisfraksjonen) og Børge Sandnes (Frp Media). Fra NT stilte Fredrik Støtvig (forbundslder), Jon Thesen (1. nestleder), Stein Borvik (politisk rådgiver) samt John Søberg (lokalforeningsleder) fra ØNT og redaktøren av NT Nett/Norsk Tollblad, Steinar M Knutsen.

Kontro Kon trollr tro l om ll llr ommet omm ett: Mic Michae hae ae else sen (fra se (fra ra a venst sttre re) e) Ha auge ugen, n, Aspmyh Asp myhr, Lei myh Leirst Le r e rst ein ei in og og Sa andb db berg erg r fikk kk se hvi h lke hv ke e syyste teme vakts mer v kts va tsjef sjef ef Grand Grandahl and ndahl n ahl rå rår år over ove over ver er i kontro kontro rro ollr llllro ro omm mm met. ett Bl e Blant an nt ann nnet nn e hvor viktig ig g det det er me med d kame kam am raover ver errvåking våkin våk i .

Ferske beslag: Per P Sa an nbe be erg (f (fr fra høy øyr ye e)) og o Han Hans Froro o de Kielland Aspmyh myh yh hr fikk fikkk se s na n rko rkotik tikka på nært æ ho hold. old d Kontrolls l jef Asle Far arber ar be ber e g (til t ve ens nst s rre) e) og g re regio egiondi gio d rek gio ektør tø ø Øii tein Haraldssen (ba Øis Ø bak) ba k) for k) forkla orkla kl rer rer hv re hvordan hvord ord dan a partie parti t på 140 kg Khat ble blle le avvdek de kket ke e.

Allsidig progam:: S Sto ortingsgru ruppen u fifikk kk se e hv hvor orrdan rdan sto store re de del eler el er av kon ko tro ollv lvirk lv rksom som mhe hetten en art a er e se seg eg g titill dagl daglig. agl glig. ig. ig g Blant ant ntt a an n nnet beh bl hund u e un esø sø øk (fra øk ra a ve venstre) venst nsttre re), re) e), pers bil son bilkon kontro trollll på grøn nn sone og skan kannin kan ning g avv las lasst stebi e ler fr eb fremv emvist ist stt un under derr be de der besøk besø sø søket øket. t

side 17 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Taxfree-handel til besvær?? om tollekspedisjon (les: fortollingsautomat). Denne utviklingen er meget betenkelig, men føyer seg inn i rekken av økende oppgavemengde på de fleste av Tollvesenets ansvarsområder, uten at etaten tilføres nødvendige økte bevilgninger og økte ressurser.

Flyplasstrafikken øker og øker

Jeg har nettopp hatt gleden av å delta på styresamling i Midt-Norge tollerforening (MNT), denne gang også sammen med Nord-Norge (NNT) og Vest-Norge (VNT) tollerforeninger. Foreningene hadde selvstendige møteagender, dog med en felles møtedag hvor erfaringsutveksling og aktuelle saker var tema.

Betjent rødsone En av sakene som ble gjenstand for diskusjon, var Tollvesenets tilstedeværelse for å betjene rød sone ved landets lufthavner. Runden rundt bordet viste at det, i alle fall for tollregionene TNN, TMN og TVN, i økende grad foretas prioriteringer der rød sone (for de lufthavner hvor rød/ grønn sone er etablert) står ubetjent, og uten at det finnes noe alternativt tilbud

Artikkelforfatteren, Jostein Pedersen, arbeider som spesialrevisor ved Narvik Tollsted, og sitter som styremedlem i Sentralstyret så vel som kasserer i styret i Midt-Norge Tollerforening.

Når det gjelder nettopp flytrafikken til/fra utlandet, kan man enkelt slå fast at denne trafikken øker i aksellererende tempo. Det blir stadig billigere å fly, og de fleste flyselskap utvider hele tiden sine rutetilbud. I tillegg ser man en stadig økning i tilbud på charterreiser både til kjente og til nye destinasjoner fra turoperatørene. Verden blir stadig mer internasjonal, og Norge opplever en svært Betjente te e flypla flypla ass s r: Tol sse To lve v sen ve se enet er e for forpli plikte ktet et ttilil å ha ha et ffort ort rtolrtololpositiv økonomisk utvikling. For- lingstilbbud u på p flypla flypla la asse s n ne, e me enerr arrtik t kelfor forfat fattter te eren. en. n retnings- og kommersielle reisefotto: To Tol ollve ve es sen nett formål øker, og private reisende bruker trolig mer penger på fritid, reise og langt fra utbygd over alt hvor det i dag er et opplevelser enn noen gang tidligere. Dette reelt behov for slike. må også Tollvesenet ta inn over seg.

Tjener ikke brukerne Forpliktelse Tollforskriften § 3-2-2 gir bestemte føringer for hvor luftfartøyer til/fra utland kan anløpe. Som hovedregel skal luftfartøyene gå til lufthavn med såkalt ”internasjonal status”. Unntak fra hovedregel om anløp ved internasjonal lufthavn (andre tillate lufthavner er listet opp med navn i eget vedlegg til tollforskriften) gjelder ”småfly” (startvekt max 5.700 kg/max. 10 passasjerplasser) og er gitt på bestemte vilkår, bl.a. at de reisende ikke kan bringe med varer utover den såkalte ”reisende-kvoten”. Det må kunne utledes ved tolkning av disse reglene at Tollvesenet har en forpliktelse til å gi den reisende som ankommer fra utlandet med varer til fortolling anledning til å deklarere og betale påløpne avgifter ved ankomsten. I første rekke innebærer dette at Tollvesenet må legge til rette med nødvendige personellressurser som kan betjene trafikantene. Dersom slike ressurser likevel ikke er mulig å stille til rådighet, har Tollvesenet en plikt til å etablere et alternativt tilbud. Dette tilbudet, i form av etatens fortollingsautomater, er utviklet og i bruk ved mange innpasseringssteder, men

Det er derfor etter mitt syn ikke holdbart at Tollvesenet ”svømmer mot strømmen” og tyr til løsninger som ikke tjener brukerne. Tollvesenet bidrar gjennom manglende tilbud om tollekspedisjon ved lufthavner med internasjonal status til å tvinge i utgangspunktet ærlige reisende til å måtte smugle. Jeg våger også den påstand at å unnlate oppmøte på slike lufthavner uten at innpasseringsstedet har et fortollingstilbud, er sterkt i strid med etatens gjeldende strategiplan, herunder følgende strategier: • Strategi nr. 1 (om bl.a. ”enkel grensepassering”), kulepunkt nr. 2, • Strategi nr. 2 (om bl.a. ”effektiv grensepassering”), kulepunkt nr. 1, • Strategi nr. 3 (om bl.a. ”enkel betaling”), kulepunkt nr. 1, • Strategi nr. 9 (om bl.a. ”god sørvis”), kulepunkt nr. 5, • Strategi nr. 10 (om bl.a. ”moderne teknologi”), kulepunkt nr. 1.

Jostein

side 18 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


Norsk Tollerrforrbun nd og YS støtter årets TV-aksjon

TV-aksjonen NRK går til Amnestys arbeid for å avdekke og stanse brudd på menneskerettighetene.

BLI BØSSEBÆRER! Ring 02025, send sms TVA til 2080 eller gå inn på blimed.no


Norsk Tollerforbund

12.mai tok jeg sammen med 47 kjente og ukjente nordmenn turen over dammen til USA. I løpet av 15 dager rakk vi å besøke Virginia, District of Columbia, Maryland, Pennsylvania, New Jersey, New York, Connecticut, Massachusetts og Rhode Island.

Reiselyst

tekst og foto: Leif S. Jørgensen Tollernes seniorforening Oslo og Akershus

Vi startet vår rundreise i Washington DC i sør og avsluttet i Boston i nord. Med hotellbaser i de fire byene Washington, Philadelphia, New York og Boston gjorde vi utflukter til kjente og mindre kjente severdigheter i og rundt disse byene.

Leif og Leif og ”Abe Abe”: ”:: E En n hvi hviililil samm sa sam amme a men me med ed d den en dav avvære æ n nde pr nde pre pres esi es s den si d ten, ten, Abr ten bra ra aham Li Linco nco n oln, un u der d et besøk et besøk bes kiG Gett ettysb et burg u .

Sikkerhetstiltak Jeg må innrømme at jeg hadde forventet strenge sikkerhetstiltak ved inn- og utreise fra USA. Bortsett fra at jeg på forhånd hadde søkt innreisetillatelse via nettportalen ESTA, opplevde jeg en rask og smidig innpassering på flyplassen i Washington der tollere sto for pass- og innreisekontroll. Ingen i vår gruppe ble stoppet i den etterfølgende tollkontrollen så lenge vi hadde fylt ut tolldeklarasjonen vi fikk utlevert på flyet. Utreiseformaliteter på flyplassen i Boston gikk minst like glatt. Derimot opplevde vi stadige sikkerhetskontroller når vi besøkte kjente severdigheter rundt om i de ulike statene.

Mat og drikke Nå forstår jeg godt hvorfor mange amerikanere er så overvektige. Matporsjonene er enorme og svært mange retter er fritert og med pommes frittes som eneste tilbehør. Men jeg oppdaget også fort at det var ganske vanlig å be betjeningen om å få med seg resten av retten hjem til ”hunden”. Derav begrepet ”doggy bag”. Det overrasket meg dessuten at mange restauranter

Ver V Ve erden de s stør tørst tø ste sa ste st samli m ng: ml mli ng g Na Natio Nat ion onal on al Air al Airr An And Sp pac pa a e M ac Mus use us seu um m h har ha arr en en e en norm norm rm m sa s mli mling ml n av av fly fly, rakett rak ketter er og g rom ro omfar arrttø a tøy øy yer er.

side 20 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

Variert program: Maleri fra kampene om Gettysburg (fra venstre), Amish-folket bruker ikke moderne hjelpemidler, Manhattan Skyline, et besøk på ”cheers-baren” i Boston og travle gater i New York.

ikke hadde anledning til å servere alkohol. Cola var mange steder den mest vanlige drikken til maten, derfor drakk jeg mer Cola i løpet av disse dagene enn jeg normalt gjør i løpet et par år. Frokosten på hotellene var heller minimalistisk. På de to første av våre fire hoteller besto den utelukkende av donuts, muffins og wienerbrød servert på papptallerkener. På de to øvrige hotellene, hvorav det ene et Hilton-hotell, var det hvite duker på bordene og menyen var utvidet med eggerøre og bacon.

Washington I hovedstaden var vi typiske turister og besøkte de obligatoriske stedene: Washington-monumentet, Lincoln Memorial, Arlington-kirkegården med graven

til Kennedy, Capitol Hill, Det Hvite Hus, The Mall med museene til Smithsonian Institution (av mange kalt museumsmilen), Roosevelt Memorial og det nyoppførte minnesmerket over Martin Luther King for å nevne noe. Vi tilbrakte også et par spennende timer på National Air & Space Museum like ved hovedflyplassen utenfor Washington. Her finner du verdens største samling av fly, raketter og romfartøyer. I samlingen finnes bl.a. et Concordfly, ”Enola Gay” som slapp atombomben over Hiroshima, spionflyet Blackbird, Gemini 7, Apollo 11 og romfergen Discovery. Museet var enormt og vel verd et besøk. Utenfor Washington besøkte vi også Mount Vernon, plantasjen der USAs første president George Washington bodde frem til sin død i 1799.

Slagmarken i Gettysburg Gettysburg er en liten by i Pennsylvania som under den amerikanske borgerkrigen (1861-1865) skulle få sitt navn skrevet inn i historien for all ettertid. 3.juni 1863 braket mer enn 70.000 soldater sammen i det som over tre dager skulle bli det blodigste slaget i hele konflikten. Tilbake på slagmarken lå ca 50.000 døde og sårede da slaget var over. Vi besøkte både slagmarken og Cycloramabygningen der vi både fikk se en filmatisering av slaget og et enormt panoramamaleri som ved hjelp av lyskastere og lyd levendegjorde de viktigste hendelsene under slaget.

Amish Country Det mest spennende under oppholdet i Philadelphia var nok besøket i Amish Country ca en times busstur utenfor byen. Det finnes bortimot 200.000 amiske i USA og vi besøkte den største kolonien av disse i området ved byene Lancaster og Intercourse (bynavnet bør ikke oversettes til norsk). De amiske var en religiøs bevegelse som var mot Luthers lære og som ble forfulgt i Europa. Mange valgte derfor å utvandre til USA og dannet der bondesamfunn som fortsatt den dag i dag prøver å være så selvforsynt som mulig. Moderne hjelpemidler som bil og traktor benyttes ikke, mens hest og vogn er et vanlig syn langs veiene. Husene deres har heller ikke innlagt strøm og klesstilen er meget spesiell både for menn og kvinner. Vi fikk også oppleve et amisk hus fra innsiden.

17.mai i USA Kjente Kje nte sy symbo mboler mbo ler:: De fleste ler este st kjjenn nner e ig er igjjen e disse se mon onume nume um nte ntene ne i Whas Whas hasing ing ngton t , Linc ton n oln Me Memomooriall (øve ria (øve v rst rs fr fra a vens enstre tre), tre ) Arl ), Arling ing ngton to krrigskir ton igs gskir k keg k å ård rd og De D tH Hvit v e Hus. vit us .

Siste dag i Philadelphia falt sammen med vår nasjonaldag. Vi samlet oss derfor i parken utenfor Independence Hall hvor fortsetter på neste side...

side 21 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


uavhengighetserklæringen ble undertegnet 4.juli 1776 og nabobygget hvor du finner den kjente frihetsklokken Liberty Bell og sang ”Ja vi elsker” og ”Norge i rødt, hvitt og blått”. Flere i reiseselskapet hadde tatt med seg norske flagg og 17.maisløyfer.

The Big Apple I løpet av fire dager trålet vi New York på kryss og tvers. Du verden så mye å se og oppleve! Vi skulle gjerne hatt et par uker bare her, men det får bli en annen gang. Vi besøket Uptown Manhattan, Downtown Manhattan. Midtown, Greenwich Village, Harlem, Central Park, Ellis Island, Frihetsguddinnen, Broadway, Times Square og masse andre steder. Noen steder var likevel så spesielle at de fortjener litt mer omtale.

Ground Zero På stedet der World Trade Center sto inntil terroraksjonen i 2001 er det nå et minnesmerke som det norske arkitektfirmaet Snøhetta har vært med på å utforme. Der de to tvillingtårnene sto er det nå anlagt to store vannbasseng hver med samme omkrets som tårnene hadde. Det var en spesiell stemning blant alle de besøkende på plassen. Ved siden av reises nå en enorm bygning i stål og glass. Bygningen, som heter Freedom Tower, dominerer allerede byens skyline og har med 2/3 av sin planlagte høyde på 541 meter nettopp passert høyden på The Empire State Building.

Byen sett i ørneperspektiv En kunne jo knekke nakken ved å skue opp langs fasadene på byens utallige skyskrapere (kravet var minst 45 etasjer for å kunne kalles skyskraper). Da var det en ganske annerledes opplevelse å se byen fra oven. Vi besøkte nemlig utsiktsplattformen i 86.etasje i The Empire State Building. Her tar heiser deg i ekspressfart opp til 80.etasje før du må ta en ny heis opp til utsiktsplattformen. Denne dagen var imidlertid heiskapasiteten mellom 80. og 86.etasje sterkt redusert, For å slippe å vente i nærmere 45 minutter på 80.etasje, fikk vi tilbud om å ta trappene opp det siste stykket. Noen av oss takket ja og ble med møtt av applaus fra vaktene da vi kom opp. Utsikten herfra var formidabel i alle himmelretninger! På toppen av bygningen rager et høyt smalt tårn slik at bygningen totalt er på 102 etasjer.

Plimot Pli m h Plan mo mot anta antat ation ion:: Sør Sø ø fo forr Bos ost ston n lillig ig gger ger g e et e le even vende ve de e mu musse m eum um u m so som om vvise i r dagl ise ag gligl gllive g vett i 16 627 27 til titl de e før første ste e pi pilgr grrime men me ne e som om kom m over e fr er fra Europa, fra uro ropa pa og pa, og in ndia aner erne ne som va varr her er fra f fø fr før.

Broadway New York og særlig Broadway er berømt for ekstravagante musikaler og hensynsløse kritikere. På Broadway og de nærmeste gatene finnes et hundretall scener. Vi fikk en kveld oppleve sceneforestillingen av ABBA-musikalen ”Mamma Mia” på Broadway og dagen etter kom vi backstage på Radio City Music Hall som også er kjent for dansetruppen Rockettes.

Nordmenn går bananas

klær og mote samt noen spisesteder. Satsene for skatt og moms varierer sterkt fra stat til stat, og her i Massachusetts var tekstilvarer helt fri for avgifter. Prisene på kjente merkevarer var derfor det halve eller mindre av prisen for tilsvarende varer hjemme. Butikkene var dessuten så utspekulerte at handlet du i en butikk, så fikk du rabattkuponger i tre av de andre butikkene, og disse måtte selvfølgelig brukes. Da ferden gikk videre mot Boston, var volumet av de reisendes bagasje økt ikke så rent lite. Jeg må innrømme at også jeg lot meg friste.

Under den lange transportetappen fra New York til Boston tok vi en fire timers lunsjstopp i Wrentham Village. Dette er Boston og omland Boston har spilt en sentral rolen landsby, eller mer korrekt et Outlet, bestående av 170 utsalg for merkevarer innen le i USAs historie, spesielt under

side 22 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


Nyde Ny Nyd elig mat: eli mat: att Mat Ma M at m må å ti til på en lla an tur. ang an

uavhengighetskrigen mot Storbritannia. De fleste har vel hørt om The Boston Tea Party. Byen er i dag mer kjent som universitetsby. 250.000 unge studerer i dag ved byens 60 høyere læreanstalter der universitetet Harvard kanskje er mest kjent. Her har bl.a. John F.Kennedy og Barack Obama tatt høyere utdanning. Da vi besøkte Harvard, var de i ferd med å rigge opp scene og utplassere 15.000 stoler til den avslutningseremoni som skulle skje dagen etter. Noen av oss fant også frem til baren Cheers, eller rettere sagt en kopi av den egentlige baren som ble brukt i TVserien med samme navn. Et glass kald hvitvin ved bardisken behaget oss vel etter å slentret gatelangs i byen. Noen av de andre opplevelser vi hadde mens vi bodde i Boston fortjener egen omtale.

strender, koselige kystbyer og mange fyrtårn et populært sommermål for amerikanerne. Under en times båttur utenfor byen Hyannis fikk vi bl.a. se sommerstedene til flere medlemmer av Kennedy-familien og andre kjente amerikanere. Rhode Island er den minste av USAs stater. På begynnelsen av nittenhundretallet hadde byen Newport sin gullalder og mange av landets rikeste familier bygde sine overdådige herskapshytter her. Vi besøkte ”Breakers Mansion” som var Carnegiefamiliens lille ”sommerhytte” med bare 70 rom og som de kun brukte et par uker hver sommer. Jeg for min del vil heller benevne Breakers som et rikt utsmykket slott verdig en kongelig familie.

Hjemreisedag

To innholdsrike uker hadde gått så alt for fort og om kvelden 26.mai skulle vi sette oss på nattflyet hjem til Norge. Denne dagen tok vi oss likevel tid til å besøke Old Sturbridge Village. Denne landsbyen en times reise utenfor Boston er et levende museum som gjenskaper livet på New Englands landsbygd i perioden 1790-1830. På samme måte som Folkemuseet på Bygdøy i Oslo inneholder landsbyen et stort antall antikke bygninger, butikker, skole, verksteder, flere vanndrevne møller og en gård i Plimoth Plantation full drift. Det er lagt opp til at de besøkende Byen Plymouth ligger ved kysten sør for skal få en levende og interaktiv opplevelse, Boston og det var her de aller første pile- lære om tidsepoken. snakke med ”innbyggrimene fra England kom i land og stiftet gerne” og ta del i aktiviteter selv. den første kolonien i 1620. De fleste har vel også hørt om Mayflower som brakte med seg 102 immigranter. Plimoth Plantation Reiselyst? Dette er faktisk mitt åttende reisebrev er levende museum som viser dagliglivet i Norsk Tollblad. Artikkelen beskriver bare på syttenhundretallet for både indianere i en liten del av alt det spennende vi oppWampanoag-stammen og immigrantene levde i USA. Mitt mål med artiklene er å som kom med Mayflower. Skuespillere gi dere lesere av bladet lyst og inspirasjon hadde ikledd seg de ulike roller og vi ble uttil selv å reise ut i verden og oppleve nye fordret til å sette dem fast ved å spørre om steder og kulturer. Jeg har valgt å delta på steder, hendelser og gjenstander som ikke turer arrangert av profesjonelle selskaper, var kjent eller oppfunnet i 1627. Spurte vi for det første er det lite inspirerende å reise om Oslo, bare ristet de på hodet for den alene og for det andre at jeg alene ikke ville byen hadde de ikke hørt om, derimot var klart å få med meg mer enn en brøkdel av Kristiania kjent for dem. Ingen av oss klarte det en pakketur inneholder. Selv om jeg å sette dem fast. Vi inntok også en herlig et par dager etter hjemkomsten fra USA varm lunsj her, men både meny og dekkegikk over i pensjonistenes rekker, har jeg tøy var fra syttenhundretallet. Gaffelen var fått mange oppfordringer om å fortsette den gang ikke oppfunnet, så måltidet ble med mine reisebrev. Jeg ønsker dere god inntatt med kniv, skje og fingrene. reiselyst!

Cape Cod og Rhode Island Cape Codhalvøya er med sine endeløse

Leif

Old Sturbridge Village: Et interaktivt museum utenfor Boston, hvor de besøkende kan snakke med ”innbyggerne” fra 1790-1830.


Norsk Tollerforbund

Nøkkelen ligger i kontidette kan skje bygges opp over tid, men tar kun et øyeblikk å rive ned. Til slutt i artikkelen vil vi • - og gi positiv oppmerksomhet til komme med et lite varskorop. Tollvesenet dem som tør å utfordre er en uniformert etat og et synlig bevis på hvem vi er. Etaten er i endring, takler for En kombinasjon av disse elementene er eksempel uniformsreglementet dette? nødvendig for at det skal fungere. Det kan skape dyp frustrasjon om en leder etterlyProsesser/kommunikasjon: ser tilbakemeldinger og utfordrende innDette er et tema som aldri går ut på spill, og deretter går i dekning eller oppledato. Alle former for samkvem krever kom- ves som utilgjengelig. En leder i vest sa ofte munikasjon. I arbeidslivet er regler for dette at vedkommende hadde en åpen dør for nedskrevet. Hovedavtalen (HA) i staten er alle som hadde noe på hjertet. Dette er vel inngått med det formål å skape et best mu- og bra, men den samme lederen sa på et selig samarbeidsgrunnlag mellom partene på nere tidspunkt at nå var vedkommende lei alle nivåer. I tillegg skal HA bl.a. ha som av maset fra enkelte medarbeidere. Dette formål å: ”- være et redskap for å utvikle ble sagt etter en periode der engasjementet ledelse, medbestemmelse og arbeidsmiljø” var stort på en enkelt sak. Terskelen for å gi ærlige tilbakemeldinIhht HA er det inngått en tilpasningsger er i min erfaring ofte vesentlig høyere avtale i etaten. Den inneholder etatens enn det lederen er oppmerksom på. Leutfyllende bestemmelser til HA sine regler deren har makt til å påvirke menneskers om medbestemmelse på arbeidsplassenn. For et foreningsstyre er Dette er de overordnede og de skrevne re- arbeidsvilkår og karrierer. Hvis du tror at ofte enkeltsaker og kort gler som gjelder for samarbeid og kommu- din sjef vil fryse deg ut, snakke nedsettennikasjon mellom ledelse og organisasjo- de om deg eller bruke andre hersketeknikhorisont det som preger nene. Som i mange andre tilfeller kan disse ker for å straffe deg, hvorfor risikere å gjøre hverdagen. Tillit, trover- avtalene bli kun fine ord på glanset papir. seg upopulær gjennom å være uenig med ganger sitter vi i styret igjen med en lederen? Hvorfor skal akkurat jeg ta den dighet og god kommuni- Noen opplevelse av at alt var bestemt på forhånd ubehagelige oppgaven med å utfordre og kasjon er det et langsik- og selve prosessen kun ble et spill for gal- kritisere den som bestemmer? Hvordan beslutningene tas har i de leriet. Arbeidsgiver får gjennom sin sak, tig perspektiv på. fl este tilfellene stor betydning for det vimen er resultatet til beste for regionen? dere arbeidet. Etaten/regionen må legge Vi må aldri glemme at det som øker Dette er avgjørende faktorer som påvirker til rette for åpenhet og takhøyde, og ikke vår mulighet over tid til å samarbeide og muligheten for enighet og felles forståelse skape en kultur der ubehagligheter blir tilfinne gode løsninger. Dette er noe som må er god kommunikasjon mellom partene. dekket og skjult. Dette må gjøres gjennom Dette krever at partene må fysisk sette seg ned og snakke sammen. Derfor er det å tillate kritisk kommunikasjon. Ingen ønVest-Norge Tollerforening viktig at arbeidsgiver ser etter ledere som sker å være en del av en organisasjon der de Bård Ynnesdal, lokalforeningsleder er ”menneskeorientert”, dvs. at de er mer halelogrende smiskerne blir vinnere! opptatt av ”se” sine medarbeidere enn å grave seg ned i skjema og tall. Lokalt lønnsoppgjør Høsten 2012 gjennomføres det loTillit til de ansatte lønner seg kale lønnsforhandlinger i de ulike tollreLedere trenger motforestillinger, enten gionene. I TVN skal partene fordele kr man er foreningsleder eller annen leder. 903.936,-. Beløpets størrelse er ikke det Det er mange dårlige prosjekter som er viktigste når partene setter seg til forhandigangsatt av en leder som er omgitt av kun lingsbordet. I 2010 forhandlet vi om kr ja-mennesker. Uten korrektiver over tid, 668 591,-, det gikk ikke bra og endte med får en gjerne urealistiske høye tanker om brudd. I 2011 forhandlet vi om skarve kr 198 711,-, det gikk mye bedre. seg selv og sine ideer. Samarbeidsklimaet mellom partene Hva kan ledere gjøre for å legge til rette for konstruktiv motstand fra egne medar- er det viktigste for at forhandlingene skal beidere? Det starter med at en tar aktive kunne gjennomføres på best mulig måte. grep, og ikke bare venter på at ting skal skje. Lokale lønnsforhandlinger er krevende og fordrer at partene har vilje og evne til å En leder kan aktivt: • - invitere medarbeidere til å gi tilba- lytte til hverandre. Selv om lønnsøkningen som ble gitt i de sentrale forhandlingene kemeldinger, • - ta seg tid og opprette arenaer hvor garanterer en reallønnsvekst for alle, er det

side 24 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

nuerlige forberedelser

Før Fø F ørste e med me brudd: V me Vesst-N -Norg -Norg o e toll toll o erffore ore r nin ing ng skkap ap apte pte e his histor to orie orie e ved å værre den en ffør ø ste lo lokal kalfofo ren re en ning ingen en som gikk tilill brudd en d un u der de de d lo oka kale lønn lønn nsfo sforha rha rh ha h andl andl ndliing ingene for to år sside inge ide en. n De D hå håper de slippe pper å gjenta pper j den re rea e ksj ksjonsfor ksjons onssfo for orm men. Fra ven men. enstr en st e: e For Fo Forbu orbun bu dsl dsle ed r Fred ede redrik red rrikk S ri Sttøtv øtvig, ig le ig, l de er i VN er VNT NT Bår Bå ård Ynne Ynn nne ne n esdal, Irene eB Bra atte tteber ber b be erg og Jost osttein e V Vå åge.

jobber i en etat som utøver legitim makt på vegne av samfunnet, og uniformen er et viktig symbol som gir tillit, autoritet og forventninger blant folk flest. Møter du en tolltjenestemann i uniform, skal du vite at han er utdannet og kan faget sitt. Uniformen er også et symbol for yrkesstolthet og faglig integritet. Tolleryrket har en viktig samfunnsfunksjon, og det følger ansvar med å bære uniform. I uniformsreglementet til Toll- og avgiftsetaten står det at uniformen er etatens ansikt utad, og at dette forplikter både når det gjelder uniformens utseende og bærerens holdning og oppførsel. Når det gjelder etiske krav fikk vi allerede på tollskolen beskjed om at dette også gjelder utenom arbeidstiden. Vi er tollere 24 timer i døgnet, noe som forplikter oss til å følge de normer og regler som finnes innenfor fagområdet vårt. Dette skaper felleskap, identitet og lojalitet til jobben. I tillegg til at det ansettes tollaspiranter, får vi flere kollegaer som ikke gjennomfører grunnutdanning på TKS. Vi snakker om økonomer, jurister osv. Spørsmålet som naturlig kommer er: Kan ansatte som ikke er tollfaglig utdannet, har tjenestebevis og deltar i kontroll, bære uniform ved behov? I Tollregion Vest-Norge har dette temaet skapt diskusjoner i den siste tiden. I Toll- og avgiftsetatens uniformsreglement benyttes begrepet uniformsplikt. Plikten omfatter tjenestemenn med tollUniformering faglig utdanning som enten utfører konToller er et yrke hvor identitet og pro- troll, ekspedisjonsvirksomhet og/ eller har fesjon er synlig gjennom uniformen. Vi kontakt med publikum/speditører. Plikten fortsatt penger i den enkelte sin lommebok vi snakker om. Inngangen til lokale forhandlinger i 2010 var ødeleggende for VNT sin del når vi tenker på forhandlingsklima. Det er sikkert flere grunner til at det oppgjøret endte hos Statens lønnsutvalg! Mer om det på side 26 i Norsk Tollblad nr 01/11. Nøkkelen til gode forhandlinger ligger i kontinuerlige forberedelser gjennom hele året. Ikke minst god og jevnlig kontakt mellom partene. Tillit, et godt samarbeidsklima og gode forhandlingsløsninger skapes ikke først og fremst i forhandlingsmøte, men gjennom samarbeid over tid. For å sammenligne med når en ansatt blir sykmeldt, er det for eksempel regler for at det skal være dialog mellom nærmeste leder og den sykmeldte. Det er for seint å skape en god dialog når vedkommende ikke er på arbeid. Forholdet mellom leder og den sykmeldte må pleies når konfliktnivået er lavest og både leder og ansatt er på jobb. Lønnsforhandlinger består i stor grad å fordele penger. All forskning viser at store lønnsforskjeller ikke er til det beste for måloppnåelse, arbeidsmiljø og andre parameter som er viktig på en arbeidsplass. Dette er viktig å ha i bakhodet når enkeltgrupper mener de fortjener mer enn andre grupper (og får det….)

omfatter også ledere for enheter som utfører denne type arbeid. Uniformsplikt for øvrige ledere og tjenestemenn er strengt regulert til tre situasjoner (representasjon, kontakt med media og ekstern undervisning). Der en naturlig forståelse av disse tre alternativ ikke kan tolkes dit hen at det er snakk om kontrollsituasjoner. Uniformsreglementet sier ingenting om hvem som kan eller har rett til å bære uniform. Betyr dette at det ikke er noen begrensninger med hensyn til hvem regiondirektøren kan tillate å bære uniform? VNT er sterkt i tvil og mener at uniformsreglement er en prinsipiell sak som eventuelt bør tolkes likt i hele tollvesenet. I skrivende stund har derfor VNT bedt Norsk Tollerforbund ta tolkningen av uniformsreglementet opp med TAD. Uniformen betyr mye for mange tollere, vi benytter derfor anledningen til å fremheve viktigheten av et gjennomtenkt og godt uniformsreglement som tolkes og praktiseres likt i hele tollvesenet.

Mvh

Styret i VNT

side 25 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Skikk og bruk er blitt revidert etter som tiden er skredet frem, og har Toppen Beck som redaktør i siste utgave. La nå Børre B spinne videre på fenomenet ”Skikk og Bruk”ut i fra erfaringer fra jobb og fritid, og hva jeg har opplevd av mangel på praktisering av gitte uttrykk i hverdag og fest.

I bryllup Første gang jeg for alvor møtte boken i all dens vesen var da min eneste svoger i dette liv bad meg være toastmaster i hans bryllup. Anmodningen medførte et slikt ansvar at min kropps første reaksjoner var kaldsvette, høy puls og flakkende blikk i retning min kjære svoger. Jeg svarte ham et dempet ”selvfølgelig vil jeg det”, men angret meget med en gang jeg hadde sagt det. I mentalhygienens ærend ble svogerens anmodning røpet overfor fenomenale kolUttrykket skikk og bruk leger på skranken ved Drammen tollsted påstår for mange mennes- følgende dag. Jeg har aldri hatt pokerfjes, og åpenbare bekymring for prosjektet stod ker som et kaldt gufs fra min spikret i mitt ansikt mens jeg spurte kjære en vond middelalder. kolleger om råd. Som alltid når jeg har delt I ytterste konsekvens bekymringer med mine kolleger, så kom rådet med en gang; ”Børre, frykt ikke! Undersøk i påkaller uttrykket vage boka ”Skikk og Bruk” og se hvordan bryllupsminner om avstraffelse middagen med dens taler og øvrige verbale skal avvikles i ordentlige former!” p.g.a. dårlig oppførsel i innslag Som sagt så gjort. Boka hadde et eget barndommens rike. kapittel for bryllupsmiddag hvor blant annet rekkefølgen for talerne var skissert. Det stod innsendt av: Børre Berg, Drammen bl.a. når forlover skulle tale, og når brudgommen skulle takke for sin tilkomne kone. Jeg ble meget imponert over den skisDe fleste råd og oppsummeringer av regler serte orden og rekkefølge, tydelig innarbeifor samkvem mellom mennesker er sam- det etter lange tradisjoner oppover i histolet i en bok med navn ”Skikk og Bruk”. rien. Bryllupsmiddagen ble en stor suksess! I de tidsriktige bokutgaver har det stått bl.a. tidspunktet for når en mannsperson I finere selskap kunne benytte brune sko i selskap, når lyse I dagens samfunn er det aldri snakk om dresser var passende, og for øvrig alt om at røking ved bordet tillates under middahvordan et sølvbryllupsbord skulle dekkes. gen. Det var det heller ikke for 15 år siden i et bryllup jeg var i, av den enkle grunn Relasjoner at vertskapet IKKE hadde satt frem askebeEn skarp formaning om assortemen- ger til gjestene. Dette forhindret imidlertid tet av redskaper på et godt utstyrt kjøk- ikke at noen ”amøber” blant gjestene tok ken glemmer jeg aldri fra en eldre utgave vekk kaffekoppen fra skålen og benyttet av boka; ”Et kjøkken uten østerskniver er dette som askebeger. Jeg kjente at hjertet ikke noe kjøkken!!” pumpe helt opp i hodet, så sint ble jeg. På tross av dette er ”Skikk og Bruk” Det skjedde mange rare ting i oveni mellommenneskelige relasjoner intet å nevnte bryllup. Blant annet var det bruspøke med. Det danner ofte basis for hva dens onkel som ikke likte fløtegratinerte som er tillatt og ikke tillatt i de forskjel- poteter, og hadde fått kjøkkenet til å koke lige settinger da mennesker møtes. Boka egne poteter bare til ham.

I det kjøkkenpersonalet lettere irritert serverte denne ubehøvlede mann kokte poteter overdrysset med hakket persille, så uttrykte han høyt og tydelig ovenfor det festkledde publikum; ”Nå kan dere sitte der med de fæle potetene deres!” Børre B har aldri vært noen stor danser á la Gene Kelly eller Fred Astaire. Men han har faktisk gjennomgått et dansekurs sammen med sin kjære kone Kristin for noen år siden. Det å kunne utføre en enkel dans på dansegulvet i hyggelig selskap er etter min mening noe ethvert menneske MÅ kunne lære seg, og det er en lære for livet! I ovennevnte bryllup ble bryllupsvalsen en selsom opplevelse for det bivånende publikum. Flåsete sagt var det umulig å se om det var vals, Rørospols eller ”breakdance” som de nygifte utøvet forsøk på der ute på dansegulvet. Bryllupsvalsen ble etterfulgt av en slapp applaus, akkompagnert av stive, falske smil blant bryllupsgjestene.

Den lille samtalen Det neste punkt jeg vil analysere fra nevnte bryllup er manglende/fullstendig bortfall av evnen til å utøve såkalt ”smalltalk” eller hyggeprat/koseprat på norsk. Jeg vil faktisk si at dette punkt er så viktig for et selskaps suksess, at jeg kaller det ”Skikk og Bruk” å kunne føre en enkel samtale i et trivelig selskap. Jeg var meget heldig med borddame i nevnte bryllup da min borddame faktisk var min kone. Men mannen rett over bordet for meg hadde et rent helvete med å holde praten i gang. Mer enn en gang syntes jeg synd på ham da omtrent alle hans forsøk på å starte en samtale ble besvart med ”ja” eller ”nei,” samtidig som borddama kom med et sjenert smil. Jeg skjønner godt at sjenerthet er et alvorlig problem å hanskes med. Men man skyller nok den andre part i selskapet å kunne føre en LITEN samtale, i hvert fall om vær eller vind eller kanskje siste nytt om kongehuset. Videre under dette punkt kommer noe som jeg selv kaller essensen i ”Skikk eller Bruk” og en opptreden som til de grader viser om du er en gentleman eller ikke. Og hva er det? lurer du på. Rett og slett det punkt at en bordkavaler trekker ut stolen for sin borddame da hun setter seg og skyver den på plass etter henne! Jeg irriteres umåtelig da jeg ser at dette punkt ignoreres av bordkavalerene under en middag. Jeg irriteres så inn i helvete da jeg vet at bordkavaleren er en notorisk

side 26 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

kvinneforfører med bidragstrekk som svikter hensyn til publikums oppførsel, og jeg vet at mitt syn er en smule konservativt. på dette fundamentale punkt. Jeg har opplevd høylytt latter og nærmest fortelling av vitser før man går inn i kirken. Rett historie til rett publikum Dette er oppførsel under enhver kritikk. ViHistorier og vitser hører naturlig med dere synes jeg at det bør utøves et visst skjønn i så vel bryllup som feiring av 50 eller med hensyn til hva slags klesdrakt deltakerne 60-åringer. Men tenk grundig på hva slags skal ha på. Jeg har opplevd hullete olabukpublikum du skal fortelle vitsen til! Mer ser, hvite sokker i sandaler og jeg har sett enn en gang har jeg opplevd at vitsen som sjakkrutete sommerdresser i begravelse. Det blir fortalt er så blottet for bluferdighet mest hårreisende var allikevel et signalrødt (meget grov)at kun fortelleren ler av vitsen etterpå. Dette blir ofte en pinlig affære for slips som en deltaker hadde på seg. Fargen på slipset var så glorte at det kunne ha reddet så vel vitseforteller som alle fremmøtte. Inntak av alkohol vil jeg også nevne un- livet ditt dersom du spaserte langs en mørkder dette punkt. Dere husker mannsperso- lagt riksvei en trist høstkveld. For noen år siden kom det et hjertenen i det fatale bryllupet som ikke likte fløtesukk i menighetsbladet på Åssiden fra gratinerte poteter? Om han ikke likte dette sokneprest Per A. Sveaas m.h.t. oppførsel så var han en hund etter øl, og ble ”godt brii forbindelse med at kisten føres ut fra sen” utover kvelden. Dette var en dårlig måte kirken til ventende bårebil utenfor kirken å ære sin niese, bruden, på i hennes bryllup. etter seremonien. Innlegget i menighetsAlkohol er et så skummelt nytelsesmiddel at bladet var ironisk skrevet og fremskaffet en ellers stille person kan bli skravlete, og en kraftig humring hos meg. Jeg gjengir noe fredsommelig person kan bli slåsskjempe. fra innlegget slik jeg husker det; Omgang med den alkoholholdige ”Jeg vet at røykerne blant dere er meget drikk må aldri gå på bekostning av den røykesjuke etter seremonien inne i kirken. ære og respekt man skal vise de mennesker Det er jo ikke lov til å røyke der inne mens man feirer i selskapet! begravelsesseremonien finner sted. Allikevel ber jeg dere om ikke å ta opp røykepakka Et fast håndtrykk med en gang dere er ute av kirken for så Til slutt et lite men vesentlig punkt å begynne å røyke FØR kisten er plassert som heter håndtrykket. Det blir sagt at i bårebilen. Det tar jo ikke så lang tid selve enkelte amerikanske presidenter har valgt handlingen utenfor kirken etterpå. Vent til medarbeidere bl.a. etter om de har et fast bårebil kjører bort fra kirkeområdet av henhåndtrykk eller ikke. syn til den som er gått bort og de etterlatte”. Jeg liker et fast håndtrykk, og lurer fælt Toppen av kransekaka er allikevel å da en person har et så slapt håndtrykk at glemme å slå av mobiltelefonen når man min hånd under seansen nesten glir ut av er i begravelse. Dette er noe vi alle kan personens lanke. I min egen fantasis ver- gjøre, men er bent fram utilgivelig dersom den kaller jeg et slikt håndtrykk for ”Fiske- det ringer under seremonien og ringelyden pudding i hvit saus!” er ”Knockin´ on ´Heavens Door.” Ytterligheten hva angår faste håndtrykk hørte jeg for en del år siden da ver- På arbeidsplassen densmesteren i mannlig fribryting skulle Til slutt i mine filosofier vil jeg ta for kåres. Kampen ble avbrutt før den begynte meg min gode arbeidsplass, som er tollvefordi den ene deltager knuste hånden til senet. Jeg smiler for meg selv da jeg tenden andre da de hilste på hverandre. Dette ker på hva min kjære mor sa en gang om blir nok å trekke det noe langt. de som arbeider i tollvesenet etter at jeg

I begravelse Jeg vet faktisk ikke om normal oppførsel i begravelse er nevnt i boka ”Skikk og bruk”. Selve regien i begravelser er strengt trukket opp av så vel den kirkelige liturgi som familiens særskilte ønsker i seremonien. Men Børre B har sin egen interne oppfattelse av hva som er OK og ikke OK med

selv hadde skrytt av mine medarbeidere til henne; ”Børre, skjønner du ikke at dette er ordentlige folk!” Og det er det, og følgelig få konfrontasjoner og uvennskap er det i blant oss. Jeg tror at grunnen til dette er nettopp fordi vi stort sett følger reglene fra ”Skikk og Bruk”, bevisst eller ubevisst i vår hverdag som tollere. Her noen eksempler; • Om noen av oss kjøper noe, så viser vi

unnelse for det, ikke misunnelse! Hvis to personer er i en god samtale om et tolltariffnummer så blander vi oss ikke unødig inn for å prate om trivielle saker! • Det bankes på døra til sjefen før vi går inn. • Dersom en kollega har vært hos legen så spør vi ikke” hvorfor” før den det gjelder selv forteller det! • Det settes på kaffe eller te til nestemann da man selv tar siste kopp • Og så videre og så videre! Min litt summariske omgang med ”Skikk og Bruk” i tollvesenet avslører kun at tingenes tilstand er bra etter mitt skjønn. Men forresten…. Vet du hva du kan gjøre for å få Børre B skikkelig forbannet på kort tid? Da tar du ham i hånden for å hilse på ham og ser på naboen hans istedenfor Børre B da du håndhilser. Hans reaksjon da vil du aldri glemme! •

Ha det riktig bra!

Børre B side 27

www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Tilstedeværelse, hverdager,

Vi skjønte fort at dette om engasjement, om glede, sorg, sykdom, • Det er ikke alltid så lett å finne ut om man skal gå av når man fyller 62 år. vennskap, familiebånd, gode kollegaer, var profesjonelle skue- baksnakking og tidsklemma. Kort sagt om Kanskje er jobben viktigere enn vi tror og hvordan blir hverdagen uten livet. Og det går det jo an å lage teater om. spillere og ikke et pådet sosiale nettverket som arbeidsplastrengende pedagogisk sen er? Hva skal tiden fylles med? Gjenkjennbart korrekt kursopplegg. Innimellom kommer skuespillerne Sang og skuespill lå på veldig nær, ofte så nær at det blir rørende. Læring på scenen Det blir så fryktelig gjenkjennbart! Det er Etter forestillingen var det en etterarbeiet meget høyt nivå. jo oss det handler om! dingsdel, der vi ble utfordret til å komme Det virker helt utrolig at det går an å lage knakende godt teater av IA-avtalen, men på den annen side så handler jo dette om mennesker. Det handler om hverdager, Øst-Norge Tollerforening John Søberg, lokalforeningsleder

med løsninger. Vi kunne stille spørsmål direkte til rollefigurene. Vi kunne instruere dem og de spilte opp igjen scener med andre løsninger. Vi ble utfordret til selv å delta på scenen. En spennende og uvant måte å jobbe og lære på! Erfaringsutveksling og plenumsdiskusjon sto også på dagsorden. Forestillingen ”Til stede” er produsert av teatergruppen ”Kulturværste” fra Fredrikstad, med tekst av Hans Petter ThøgerAktuelle problemstillinger Forestillingen berører mange problem- sen og musikk av Svein Gundersen. Jeg stillinger og vi fant alle noe som var aktuelt antar at det er den eneste i sitt slag i hele verden: Forumteater basert på IA-avtalen! for oss: • Klarer man å være 100 % til stede be- Undertegnede gir terningkast seks! standig? Klarer vi å sette grenser når det blir for mye? Roller i IA-arbeidet • Hvordan er vi som kollegaer og medBakteppet for kurset var IA-avtalen. Vi mennesker når noen sliter? Hva gjør tillitsvalgte har blitt en stadig mer aktiv og vi selv for et godt arbeidsmiljø? Står vi deltakende part i denne avtalen og har selvimot baksnakking og negativitet? stendige plikter for at avtalen overholdes. • Hva gjør du som leder, med krav om ØNT har brukt mye tid på denne avtalen resultater og effektivisering på den de siste to årene. Den største utfordringen ene siden, og mennesker med indivi- har vært å finne ut hvilken rolle vi har i detduelle behov på den andre siden? te arbeidet. Arbeidsgiver har en del verktøy • Hvorfor skal man bry seg og ta på seg i kassa si, det skal følges opp med samtaler tillitsverv? Hvorfor skal man bruke av og oppfølgingsplaner innenfor gitte frister. sin tid til dette? Men vår rolle er ikke like klart definert. Skuespillerne på scena fremstår rett og slett som mennesker av kjøtt og blod. Mennesker på godt og vondt. Mennesker med gode og dårlige sider. Mennesker med feil og mangler, men også vilje til å bidra og gi av seg selv. De fleste gjør så godt de kan, men det er ikke alltid like lett. Jobben krever sitt og privatlivet krever sitt, vi er hele mennesker.

side 28 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

engasjement og mye annet

For å komme litt videre, så ønsket vi å kurse våre tillitsvalgte om temaet. Tanken vokste og vi endte opp med å arrangere et kurs for samtlige tillitsvalgte, verneombud og ledere i hele tollregionen. Kurset ble finansiert med prosjektmidler, OU-midler og bidrag fra foreningen og ledelsen. Vi tror det er svært nyttig med felles læring, erfaringsutveksling og diskusjon om temaet. Vi er spredd over store geografiske avstander og kan ikke lykkes uten at arbeidet er skikkelig forankret.

Plass til alle Målet med IA-avtalen er å gi plass til alle som kan arbeide. Men dette er ikke alltid like enkelt. Ledelsen har sine mål og resultatkrav, og for mange er det andre ting enn jobbsituasjonen som også spiller inn. Hvis vi skal ha mulighet til å lykkes, så er det helt avgjørende at alle drar i samme retning. Arbeidsgivere må legge til rette, men den enkelte arbeidstaker må også bidra og forsøke å finne løsninger. Først da blir vi virkelig gode! Etter kurset er det selvfølgelig fortsatt ikke tindrende klart hva som er rollen til tillitsvalgte og verneombud på alle nivåer. Men alle har vi et ansvar for et godt arbeidsmiljø. Alle har et kollegialt ansvar for å være medmennesker. Alle har ansvar for å se hvem som sliter og forsøke å bidra, avlaste og ta et ekstra tak. Alle har et ansvar for å si fra og gjøre oppmerksom på ting som ikke går som de skal. Og vi tillitsvalgte har kanskje litt mer av dette ansvaret enn alle andre. På dette området er øyne, ører og hjertet vel så viktig som avtaler og regelverk. Vi bryr oss og er til stede så godt vi kan!

Verdig eller uverdig avgang I hele sommer har det gi deg tilbakemeldinger om hvordan du utfører jobben din, skal du bare sitte og gått en debatt i media vente på at datostemplingen inntreffer om man bør endre/opp- og at ”problemet” løser seg selv. Er det heve eller helt fjerne så veldig verdig? reglene om øvre alder- Vet når det er på tide å gi seg grenser i arbeidslivet. Tydelige forventninger, tilbakemeltekst: Kari Østerud, Senter for Seniorpolitikk

Både lave særaldersgrenser og 70-årsregelen i arbeidsmiljøloven har vært diskutert. Debatten har gått på om det fortsatt skal være tillatt å si opp en medarbeider utelukkende på grunn av oppnådd aldersgrense eller om disse reglene bør oppheves eller endres.

Hva er verdig avgang? Et vanlig argument for å beholde aldersgrenser i arbeidslivet, at man trenger regler som sikrer folk en verdig avgang ut av arbeidslivet. Da lurer jeg litt på hva som egentlig menes med en verdig avgang? Ligger det en slags insinuasjon i dette om at når du nærmer deg en gitt aldersgrense, ja da svikter både evnen til å vurdere sine egne arbeidsprestasjoner eller til å håndtere tydelige tilbakemeldinger fra sjefen? Og for at lederen din skal få slippe å

dinger, dialog og samhandling med ledere og kolleger, ja sånn trenger også eldre arbeidstakere å ha det på jobben. Jeg synes ikke det er et verdig alternativ å måtte avrunde arbeidskarrieren med et par år på ”tørkeloftet” mens man venter på å bli datostemplet ut av arbeidslivet. Et ønske om å få lov til å jobbe lenge, må selvfølgelig møtes med tilsvarende forventinger om å levere det jobben krever. Det gjelder uansett alder, og i et ”aldersfritt” arbeidsliv møtes også eldre arbeidstakere med både krav, forventninger og tydelige tilbakemeldinger. Dersom vi lykkes med det, tror jeg også at folk flest vil forstå når det er på tide å gi seg.

Flere artikler om arbeidsliv og seniorpolitikk på www.seniorpolitikk.no

side 29 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

Utdanning og opplæring Følge samfunnsutviklingen

Opplæring og utdanning i samfunnet skjer både innenfor og utenfor det formelle utdanningssystemet. innsendt av: David Mathisen, Svinesund

Etatsopplæring er et eksempel på opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. I dagens samfunn går utvikling mot at opplæring i arbeidslivet i økende grad skjer ved koblinger til det formelle utdanningssystemet.

Lederen i Norsk Tollerforbund Fredrik Støtvig, sa under jubileet i mai, at vi bør tenke i retning høgskole og tollbachelor. Dette er jeg enig i. Om etaten skal fortsette å følge samfunnsutviklingen må utdanningen gå i retning av høgskole. Men det finnes mange utfordringer ved en slik løsning, som jeg ikke skal gå veldig nøye innpå her. Men et interessant eksempel er Politihøyskolen som i flere år har fått kritikk av politistudentene og ansatte i Politiet fordi undervisingen er for lite yrkesrettet etter omgjøringen til høgskole. De har ment at flere av fagene har blitt for teoretiske og gitt lite utbytte i lys av yrket de skal uttøve. Historisk sett er ikke politihøgskolen gammel. De har også hatt etatsutdannelse, som senere ble forandret til Statens Politiskole. I 1992 ble Statens Politiskole omdannet til Politihøgskolen. Politihøgskolen fikk full institusjonell akkreditering som høgskole18 juni 2004. I perioden 1992–2004 hadde høgskolen akkreditering for enkeltstudier på høgskolenivå. De som mener Tollvesenet henger veldig etter Politiet tar feil. Tollvesenet må følge samfunnsutviklingen og etatsutdanning er ikke fremtiden. Etaten må nærmere seg en mer formell utdanning og høgskole. Flere av tollfagene finnes derimot ikke i det formelle utdanningssystemet. Derfor vil Tollskolen, med sin lange og stolte historie, leve videre, men i en annen form og innpakning som en del av en formell utdanning.

Tollskolen I mai i år markerte Tollskolens sitt 75– års jubileum. Det er ingen tvil om at vi kan være stolte av Tollskolen. Skolen har utviklet seg i takt med kravene til etaten og samfunnet gjennom 75 år. Nå er tiden moden for å vurdere om Tollskolen skal videreutvikles som etatsutdanning eller om det bør tenkes nytt, mer i retning av en høgskole. Tollskolen har i dag allerede enkelte koblinger til det formelle utdanningssystemet. Det tilbys utvalgte høyskolefag som for eksempel flerkulturell forståelse, sosiologi og prosjektarbeid. Dette er positivt. Prosjektarbeid er et relevant fag for et samfunn og arbeidsliv i stadig endring. Flerkulturell forståelse og sosiologi gir rom for refleksjon og tanker omkring det flerkulturelle Norge og det norske samfunnet sett i sammenheng med det arbeidet vi utfører.

Opplæring på arbeidsstedet Opplæring og oppfølging på arbeidsstedet vil alltid være en viktig del av utdannelsen. Internasjonale studier viser at læring, utvikling og mestring skjer best på arbeidsplassen, i det arbeidsmiljøet hvor en jobb skal utføres.

For at opplæring i arbeidssituasjonen skal finne sted, må tjenesten organiseres slik at den gir rammer og rom for et pedagogisk og didaktisk opplegg. Skillet mellom de to begrepene kan beskrives ved å si at didaktikk har et mer presist fokus på pedagogikkens kjernevirksomhet, undervisning/ opplæring, mens pedagogikken favner flere sider ved opplæringssituasjonen som for eksempel hvordan mennesker er organisert og samarbeider på en arbeidsplass. I arbeidsmiljøloven § 3-2 står følgende: ”at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig”. Tjenestemenn som har fullført Tollskolen har ikke fått god nok opplæring, øvelse og instruksjon for å gjøre sin jobb på sin respektive arbeidsplass. Det finnes betydelig forskningsmessig belegg for at opplæring som f.eks. skjer på skole, kurs eller seminarer, atskilt fra den daglige arbeidssituasjonen, har betydelig mindre påvirkningskraft og kompetansebyggende effekt, enn opplæringen som skjer som en integrert del av arbeidet. Om kompetanse er et hus, så er Tollskolen grunnmuren i vår kompetansebygging. Resten av huset blir til gjennom å integrere opplæringen som en del av arbeidet på sin respektive arbeidsplass og arbeidssituasjon.

Læring er en sosial handling I Tollvesenet hører jeg ofte, i opplæringssammenheng, uttrykket «Learning by doing». Det velkjente uttrykket stammer fra den amerikanske filosofen og psykologen John Dewey. Mange i Tollvesenet og andre arbeidsplasser misbruker dette utrykket på det sterkeste. Dewey sa egentlig "learn to know by doing and to do by knowing". Min erfaring er at arbeidsplasser som ikke har gode betingelser for

P arb På arbeid eidspl eid splass spl assen: ass en: n: Eld Eldre re e og og erfarn erffarn arne ttjjen jen nstemen ste tem menn lære men ærerr opp opp de yng yngste ste.. ste i usttras ill r jon jonsfo sfoto: sfo to: No Norsk rsk To T llb llblad lad

side 30 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

i Tollvesenet opplæring og ikke har noen organisering som gir muligheter for læring og undervising, gjemmer seg bak dette uttykket. At opplæring skal skje ved at en uerfaren tjenestemann jobber sammen med en erfaren tjenestemenn uten et pedagogisk og didaktisk opplegg er ikke opplæring etter min mening, uansett om man kaller det ”Learning by doing”. Læring forutsetter en sosial handling. Den sosiale handlingen er et grunnelement hvor læring blir til gjennom deltaking og kommunikasjon mellom individer, og ideer og erfaringer utveksles. Dette satt i et pedagogisk og didaktisk perspektiv. Det finnes ingen fasit på hvordan man skal organisere opplæring på arbeidsplasser, enhver må finne en organisering som passer deres profesjon. Men jeg vil nevnte noen betingelser som jeg mener må vektlegges i opplæringen på arbeidsstedet i Tollvesenet: 1. Motta opplæring i en praksis/prøve periode som inngår i utdanningen. 2. Ha veiledningen som skal finne sted i selve arbeidssituasjonen. Det bør være faste veiledningstimer. Veiledningstimer har fellestrekk mot opplæring, terapi og selvrealisering. 3. Opplæringen på arbeidsplassen må organiseres og settes i et system, så det er mulig å kvalitetssikre at tjenestemann har fått den nødvendige opplæringen for å utføre sine arbeidsoppgaver på en tilfredsstillende måte, og fått den opplæringen tjenestemannen har krav på i henhold til arbeidsmiljøloven. Systemet skal også fange opp tjenestemenn som ikke har fått nødvendig opplæring eller ikke er egnet til å utøve de oppgavene tjenestemannen er satt til å utøve. 4. Opplæringen skal ikke gjøres av en tilfeldig kollega, men skal gjøres av

Tol l

sk ole

Innhold

Opplæringsansvarlig en ”fadder/opplæringsansvarlig” som inngår som en del av opplæringssystemet på arbeidsplassen. Jeg vet at mange tollsteder ikke har noen form organisering eller system for opplæringen på arbeidsstedet. Samme tollsteder har heller ingen kvalitetssikring av kompetansen til sine ansatte. Dette syntes jeg er en urovekkende situasjon. Arbeidsgiver vet ikke hva sine ansatte er gode til og hva de er dårlige til. For at en arbeidsplass skal kunne utvikle seg, både med tanke på resultater og kompetanse må ledelsen vite hvor forbedringspotensial ligger.

Ansatt Her er det bare å reflektere over de ulike relasjonene mellom opplæringsansvarlig-innhold, opplæringsansvarlig-ansatt og ansatt-innhold. En skjematisk opplæringssituasjon på en arbeidsplass. Et viktig punkt, som ikke kan vises skjematisk, er at kvaliteten på opplæringen avhenger av den opplæringsansvarliges dyktighet i å skape betydningsfulle møter mellom opplæringsansvarlig og ansatt. Dette forutsetter at den opplæringsansvarlige har direkte kontakt med de ansatte som skal gjennomgå opplæring. Om tollvesenet hadde hatt en fadderordning kunne opplæringsansvarlig vært byttet ut med fadder.

Opplæringens akser Opplæring består av tre grunnleggende Aldri bortkastet tid Jeg har aldri forstått hvorfor mange elementer, lærer, elev og innhold. Til sammen danner disse tre elementene en trekant. I Toll- arbeidsgivere ikke prioriterer opplæring vesenet kan vi for eksempel kalle elementene på arbeidsstedet høyere, ettersom all forskning viser at opplæring integrert på aropplæringsansvarlig, ansatt, innhold. beidsplassen har størst påvikningskraft og kompetanseøkende effekt. Med et organisert opplæringsopplegg, satt i et system, kan opplæringen også gjøres på en effektiv måte. I enkelte perioder vil kanskje produksjonen på arbeidsplassen være mindre, om ansatte skal gjennomgå opplæring. For vår del vil kanskje antall resultater gå litt ned i enkelte perioder. Men da må man tenke langsiktig. Opplæring er en langsiktig investering.

e l o gsk

David side 31 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Samfunnsansvarskonferanse

Norsk Tollerforbund

YS arrangerte denne et nært samarbeid med sine leverandører og opptreden å bidra til en bærekraftig samsamarbeidspartnere. For å tydeliggjøre hva funnsutvikling. Det vil si langsiktige og måneden sin tredje kon- som forventes har YS utarbeidet retnings- bærekraftige investeringer. De ekskludeferanse der samfunns- linjer for etisk handel. Retningslinjene dek- rer verstingene fra sine lister, er aktive og grunnleggende krav til menneskerettig- utøver eierskap. På denne måten håper de ansvar var tema. Tar vi ker heter, arbeidstakerrettigheter og miljø. å påvirke, sette samfunnsansvar på dagsorsom bedrifter og som den og bidra til bærekraftighet. Gjester fagorganisasjoner samGro Graden, Norges utvalgsmedlem Fair Union funnsansvar? i Norges kontaktpunkt for ansvarlig nætekst og foto: Karin Tanderø Schaug

YS-leder Tore Eugen Kvalheim åpnet med å fortelle om de forskjellige arenaene YS engasjerer seg og hvor de viser samfunnsansvar. Konferansen er ment å gi inspirasjon og kunnskap, øke bevisstheten og til å hjelpe forbundene med å sette samfunnsansvar på dagsorden!

Hva er samfunnsansvar? YS jobber i dag aktivt for å fremme gode arbeids- og miljøforhold i alle sine leverandørkjeder. De ønsker med det å gjøre

En ”re ettf ttferd erd r ig” g fa ag gfo foren reniin ing: ng n g: Knu Kn nut Roge oge gerr A erssen fra De And Delta lta fo forta rta rt t lte tte e om er e far arring a ingene f Fa fra Fair irr Uni Union. on.

ringsliv informerte om OECDs retningslinjer i flernasjonale selskaper, mens Ane Tusvik Bonde, regionalt ansvarlig for ØstEuropa og Kaukasus ved Human Rights Foundation ga oss betraktninger om hvorfor norske firmaer bør ta samfunnsansvar ute. Bonde trakk frem Hviterussland, Russland, Aserbajdsjan og Georgia som verstinger når det gjelder fagorganisering og rettigheter og hun understreket hvor viktig det er at norske virksomheter er bevisste dette i sine investeringer. Tar virksomheter i dag etiske hensyn og hvor stor innflytelse har aktører ved for eksempel innkjøp. Kan man bruke den innflytelsen til å ta samfunnsansvar? Fremtiden i våre hender gjennomførte nylig en undersøkelse om etikk i noen av de største kommunene i her i landet og resultatet her var ikke oppløftende. Carin Leffler fra Fremtiden i våre hender kunne fortelle at kommunene i dag ikke tar etisk ansvar når det gjelder anskaffelser. Derimot hadde gjestene fra KLP og Norgesgruppen dette høyt på dagsorden. KLP som er Norges største livsforsikringsselskap og som forvalter over 300 milliarder kroner ønsker gjennom samfunnsansvarlig

Siste gjest var Knut Roger Andersen fra Delta som fortalte om Delta som i dag er en fair Union. Fair Union handler om verdier og holdninger, den forplikter og den ansvarlig gjør. Andersen avsluttet dermed konferansen med det budskapet om at samfunnsansvar er en nasjonal og internasjonal oppgave og noe alle nå må ta inn over seg.

KLP ta KLP ar ansv ns svar: Jea anet ette et tte te Bergan an fo orta rtalte talte e hvo hvorda vordan rda dan KLP L ten tenker ker samfu ke ker samfu un nnssans ansvar var.. var

side 32 Norsk Tollblad

nr. 4-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

gjensidige.no/ys

YS Innbo for unge til kun 59 per måned

A-20917/09-12/Foto: Sverre Chr. Jarild

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring. Bor du landlig kan månedsprisen komme ned i 41 kroner per måned. Og gjør du boligen din tryggere, kan du få enda lavere pris. ID-tyverisikring er inkludert i YS Innbo.     Kjøp YS Innbo enkelt på 03100 eller på gjensidige.no/ys.

side 33 tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

LINKEDIN:

Dør til nye karrieremuligheter? Kunne hun også dra veksler på folka på LinkedIn? Etter noen nølende skritt, kastet hun seg ut i det. Journalist Astri Vannebo (61) har på nytt utforsket teknologiens vidunderlige verden for seniorpolitikk.no. tekst: senter for seniorpolitikk

I løpet av to-tre dager er profilen fullført, sånn noenlunde. Jeg har lagt inn det nyeste av arbeidspraksis, det vesentligste av utdanning, et utvalg av «ferdigheter», mens jeg har latt persondata, oppsummering og egne publikasjoner få hvile i fred, i egne gjemmer, utenfor LinkedIns rekkevidde. Jeg inviterer i første omgang kun tre utvalgte til å bli forbundet til meg. Alle tre responderte kjapt og effektivt.

Bare tre?

En plattform for «business to business»kommunikasjon, bygging av bedriftsprofil, relasjonsbygging og rekruttering. Slik presenteres LinkedIn av en leverandør av kurs i bruk av LinkedIn.

Begrenset med åpen info Så lenge en selv ikke er innlogget med egen profil, er det noe begrenset hva en kan plukke av informasjon. Det gjelder enten en søker på venner og bekjente, tidligere og nåværende kolleger, en og annen fra et fordums kursopplegg – eller noen en bare plutselig kommer på. LinkedIn sier det rett ut: For å få hele profilen, logg på deg selv! I første omgang får jeg følgelig bare svar på om «mine» er inne eller ute, hvor mange forbindelser de har – samt noe personinformasjon på begrenset nivå.

Hvor er folka «mine»? Hvem av «mine» er så på LinkedIn? Utbyttet er magert. Av en indre sirkel på åtte «kulturelle» 60+-venninner, var bare to registrert på LinkedIn; professoren og forfatteren. Jeg utvider søket. Tar stikkprøver blant tidligere journalistkolleger. Jo da; flere er inne. Noen med en hel haug av forbindelser.

På en nåværende arbeidsplass, en utpreget kunnskapsorganisasjon, fant jeg også flere, deriblant toppsjefen, med hele 85 forbindelser. En mer fersk kollega, og dertil en racer på sosiale medier, var selvsagt inne, med 73 forbindelser, og med særdeles fyldig informasjon om seg selv, inkludert oversikt over egne publikasjoner. Under det noe tilfeldige streiftoget på søk etter «mine», er tendensen klar: «Mine folk» er – i hovedsak – ikke på LinkedIn. Er det alderen som tynger? Så visst ikke. For jeg snakker ikke bare om «mine» på 60+. Heller ikke «mine» unge artister på vei opp og fram, eller unge voksne med «ordentlige» jobber, er der. Enkelte, ja, men påfallende mange er det ikke.

Jeg logger meg innpå… Det er ingen fasit for hva en må eller ikke må legge ut av opplysninger om seg selv. Snarere er det x antall nivåer som en selv kan takke ja eller nei til. Gjør det enkelt, tenker jeg, idet jeg starter med å legge ut informasjon som jeg blir bedt om. Jeg får stadig råd om å legge ut mer. Klikk her: Få råd! Jeg lar det modnes over noen dager. Hvor mye ønsker jeg å legge ut, egentlig?

Nettstedet LinkedIn framstår raust i forhold til omfanget av personer jeg får tilgang til, og som jeg kan invitere inn, for å øke antallet forbindelser. Og jeg innser selvsagt at omfanget av potensielle forbindelser øker i takt med tallet på egne forbindelser. Neste dag sitter jeg stadig med mine tre (3) fattige forbindelser. Riktignok med dertilhørende x antall potensielle forbindelser, i den grad jeg har mage til å spørre fremmede om de vil bli forbundet med meg. Det har jeg ikke. Så det gjør jeg ikke. Noe heller ikke nettstedet oppfordrer meg til å gjøre. Tvert imot. LinkedIn anbefaler meg å ikke invitere noen til å bli min forbindelse, om jeg ikke kjenner vedkommende personlig fra tidligere. Til fattig trøst for meg og mine fattige tre forbindelser, får jeg samtidig opplyst: Profilen din ble sett av én person de siste 90 dagene. Hvilket utlagt maks kan bety: I løpet av de siste døgnene. Jeg får samtidig grei og nådeløs beskjed. Du har dukket opp i søkeresultater 0 (null) ganger de siste 90 dagene.

Jeg utvider biotopen En nyorientering er åpenbart på sin plass. Den som vil på LinkedIn, vil vel dit av en grunn? Nemlig å utvide og forsterke sitt profesjonelle nettverk. Da nytter det ikke å knøle eller å være timid, beskjeden og sky. Jeg trapper opp – og involverer fire nye utvalgte blant «mine egne», som jeg alt gjennom min tidlige rekognosering hadde sett at var medlemmer av Lenkegjengen på LinkedIn. Jeg velger to nåværende kolleger – og to kolleger fra langt tilbake, deriblant en tidligere sjef. Klikker – og inviterer dem inn som forbindelser i mitt – ennå akk så ferske – nettverk på LinkedIn. Før en halvtime var gått, hadde én av de samme fire åpenbart bekreftet med et OK. Meldingen på e-post fra LinkedIn lød i alle fall: «Gratulerer: Du og NN er nå

side 34 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


www.norsktollerforbund.no

forbindelser!». Samtidig som det framgikk at denne samme NN hadde hele 116 forbindelser. Med denne siste, var mitt tall på forbindelser oppe i fire! Kort tid etterpå, kom neste gratulasjon. Fem forbindelser, kom ikke her!

bare er å ta «a phonecall». Jeg har nok mine tvil om jeg bare kan ta en telefon til mitt bystyremedlem og si at jeg kjenner noen som kjenner noen som (tilsynelatende) kjenner deg… På samme nivå tre dukker det opp en ung kvinne med tittel arkivarferskis og zombieentusiast. Hvem av «mine» kjenner Flere kjente dukker opp Det er ikke bare «storebror» som ser noen som kjenner henne, mon tro? meg de nærmeste dagene. Også LinkedIn holder et øye med meg. Åpenbart via for- Bygg opp profilen din! Jeg får kontinuerlig gode råd på e-poshåndsinnlagte IT-prosedyrer. På e-post får jeg melding signert LinkedIn til Astri: Her ten fra LinkedIn: Legg til arbeidserfaring, har du noen tips om hvordan du kan få utdanning og ferdigheter. Det er tolv ganmer ut av den nye LinkedIn-kontoen din. ger mer sannsynlig at du mottar tilbud om Jeg kunne klikke inn på tekster som jobb og andre muligheter om du har lagt guidet meg til «Se personer du kanskje ut en komplett arbeidserfaring. Ifølge nettsiden har jeg nå vært ganske kjenner» eller «Knytt kontakt med minst 50 personer». Alt dreier seg om å finne flink: Jeg får oppgitt at jeg har fullført pro«tidligere kollegaer og klassekamerater filen min med nitti prosent. Jeg trykker (igjen) på lenken til «Slik som kan hjelpe deg med å åpne dører til forbedrer du profilen din». Jeg får opp en nye karrieremuligheter». Jeg så gjorde – og fikk opp en rekke navn; «to do»-list. Alt jeg allerede har utført, er markert med jobbtitler, hvilket område av Norge de soknet til – og på hvilket nivå de befant seg med gjennomstrekning. Det som gjenstår, og som er blitt avmerket med en gul meri forhold til meg, på LinkedIn vel å merke. ketusj (på liksom), er følgende: Legg til Hvor godt kjenner jeg dem? publikasjonene dine. Under angis det tips: Det strøymet på med navn. Noen List opp artikler, bøker og akademiske tekkjente, mange halvkjente, flere helt ukjen- ster du har forfattet. te. Navn uten nivåangivelse burde være folk jeg kjenner direkte. Men hvordan kan Hopper over småpraten LinkedIn vite at jeg kjenner sønnen til en Jeg velger å foreløpig hoppe over dette. venninne? At jeg kjenner en av mine tid- Mitt høyeste akademiske nivå er en masligere spansklærere? Eller en tidligere leie- teroppgave på BI, om enn med toppkaboer? På meg virket dette litt hm… ugreit? rakter, «Småprat på jobben». Men blir det Navn med tallet 2 ved seg, antydet at jeg ikke litt pretensiøst å komme trekkende hadde én felles forbindelse med vedkom- med dette når andre vasser i artikler publimende. Og jo, jeg kjente igjen en rekke navn sert i internasjonalt anerkjente tidsskrift! fra en bransje som en av mine tre startkontakter er nært knyttet til. Jeg er også på hils, Jeg svarer «nei» eller vagt på hils, med enkelte av dem. LinkedIn kvitterer med et foreløpig Men derfra til å invitere meg inn på de- siste råd om å dele min LinkedIn-profil på res nettverk? Nei, det sitter ennå langt inne. Facebook. Om jeg aksepterer dette, kan Jeg får assosiasjoner til yngre bekjente som jeg legge ut denne teksten på LinkedIn: Jeg – helt uten skam – spør om å få være face- har akkurat oppdatert den profesjonelle book-venner med folk de bare så vidt har profilen min på LinkedIn. Knytt kontakt hilst på. Jeg tenker; hva er det med dem? med meg og se profilen min: Astrid Vannebo. Jeg, LinkedIn & bystyret Typisk noe en bør gruble litt over, tenEt bystyremedlem dukker opp på nivå ker ferskingen på 60+. Jeg velger et foreløpig tre. Med andre ord: Av de fem jeg til nå feigt nei. Nå vil jeg først lene meg tilbake har som forbindelser, er det minst én som og se hvordan «mine» fem formerer seg, og kjenner minst én som har det samme by- hvem – om noen – som måtte finne meg! styremedlemmet som forbindelse. I ameOg der – rett før deadline – plinger det rikanske TV-serier lover man glatt at det sannelig inn en ny melding på e-posten:

YY ønsker å bli tilknyttet deg på LinkedIn. YY? Hvem er det? Navnet gir ingen umiddelbar gjenklang. Men så ser jeg arbeidsstedet hans, og ting faller på plass. YY viser seg å være et intervjuobjekt fra flere år tilbake. Jeg aksepterer. Klart YY og undertegnede skal være forbindelser! Her går det unna…!

Kort om LinkedIn Det verdensomspennende digitale nettverket LinkedIn teller, etter rundt ti års virksomhet, over 175 millioner medlemmer i over to hundre land. Brukere er dem som er lagt inn med egen profil og passord, og som når som helst kan logge seg inn for å se nærmere på kandidater på jobbsøk, profilere seg overfor mulige arbeids- og oppdragsgivere – eller for generell nettverksbygging. Og da først og fremst på den profesjonelle arena. LinkedIn hevder selv å få to nye medlemmer i sekundet.

side 35 www.facebook.com/norsktollerforbund

tollblad@online.no


Norsk Tollerforbund

NY FORSKNING:

Store forskjeller i Staten – Jeg ble overrasket over det store aldersspennet og de ulike særaldersgrensene i Staten. Men det er ikke så sjelden at folk kommer tilbake etter at de er pensjonert, sier forsker Liv Johanne Solheim ved Høgskolen i Lillehammer. tekst: Senter for Seniorpolitikk, SSP

Solheim står sammen med forskerkollega Anne Marie Berg bak studien ”Godvilje i motvind?” om inkluderende arbeidsliv (IA) i seks statlige virksomheter, regionalt i Hedmark og Oppland. Virksomhetene som er med i undersøkelsen er Forsvaret, Fylkesmannen, Fengselsvesenet, NAV, Statens vegvesen og Jernbaneverket, der det hos hver ble intervjuet en representant for arbeidsgiverne og en representant for arbeidstakerne.

Delmål 3 Forskerne skriver at det er varierende i hvor stor grad virksomhetene arbeider aktivt med delmål 3: ”Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år)”. – Hvis de statlige virksomhetene skal kunne bli foregangsvirksomheter for IAarbeid, handler utfordringene blant annet om å endre rammebetingelsene i organisasjonen, å forankre IA-arbeidet bedre i linjeledelsen og øke lederkompetansen på dette arbeidet, samt få til et bedre samarbeid med samarbeidspartnere som NAV og spesielt legene, oppsummerer forskerne.

Ulike aldergrenser i Staten Med pensjonsreformen fra 2011 kan alle med tilstrekkelig opptjening i folketrygden ta ut pensjon fra fylte 62 år, enten de fortsetter i arbeid eller ikke. Ansatte i noen statlige vrksomheter vil kunne ta ut pensjon tidligere. Forsvaret har særaldersgrense på 60 år, men de fleste går ifølge studien av når de fyller 57 år på grunn av 85-årsregelen (dvs. når alder og tjenestetid er til sammen 85 år eller mer). Fylkesmannen følger ordinær

pensjonsalder på 67 år, men mange går ifølge studien av med AFP tidligere. Gjennomsnittlig avgangsalder antydes å være 65 år. Fengselsvesenet har særaldergrense på 63 år for ansatte i turnus, for ledere og administrativt ansatte følges ordinær pensjonsalder på 67 år. De fleste i turnus går av når de fyller 60 år, på grunn av 85-årsregelen. Noen blir ifølge studien uføretrygdet før de fyller 60. Tilrettelegging består i å få folk til å fortsette til aldersgrensen 60/63 år, men ikke lenger. NAV følger ordinær pensjonsalder på 67 år. En arbeidstaker defineres som eldre ved 58+. Første mulighet for å pensjonere seg er 62 år, og ifølge studien legges det inn stor innsats for å få arbeidstakerne til fortsette lenger. Statens vegvesen følger ordinær pensjonsalder på 67 år. Ansatte regnes som eldre fra fylte 62 år. Vegvesenet har ifølge studien som mål å øke den gjennomsnittlige avgangsalderen 62,8 år til 63 år gjennom ulike tiltak. Jernbaneverket har særaldersgrenser 65 år for utearbeidene, men de kan på grunn av 85-årsregelen (dvs. når alder og tjenestetid er til sammen 85 år eller mer) gå av når de fyller 62 år. De fleste går ifølge studien av i alderen 62-65 år, men noen står til de er 70 år. Arbeidstakere regnes som eldre fra 62 år.

Store forskjeller Alderen de ansatte i de statlige virksomhetene går av spenner altså fra 57 til 67 år, og noen fortsetter til de 70 år. – I Fengselsvesenet og Forsvaret praktiseres særaldersgrensene strengere enn i de andre virksomhetene. Arbeidsgiverne finner det ikke meningsfylt å oppfordre til å jobbe lenger, fordi arbeidet er så krevende. Likevel ser vi eksempler på at pensjonerte fengselsbetjenter kommer tilbake som vikarer når de har fått hvilt seg litt, og da de dekker et verdifullt vikarbehov.

Ove ve verra erra rask ra sk ske ket: Liv k Livv Jo Joh han ha a ne n Sol Solhei hei e m har for fo osskke ske et på IA i St S ate te en. fot fo fot oto: o: Tor orra He Herud rud ud,, SSP ud

Fengselsvesenet har organiserte vakter, og mer fleksible ordninger som deltid eller kortere dag blir problematisk i denne sammenhengen. Mitt inntrykk er at det har betydning dersom virksomheten gir et signal om at arbeidstakeren må gå av ved oppnådd sæaldersgrense, sier Liv Johanne Solheim.

Livsfase- eller seniorpolitikk? – I et par av virksomhetene ble det brukt begrepet livsfasepolitikk og ikke seniorpolitikk, og det kan være fare for at fokuset på seniorene da kan forsvinne, sier hun. Fra en virksomhet opplyses det at livsfasefokuset har vokst fram som en reaksjon på et for ensidig fokus på seniorene. Et sitat i studien viser at småbarnsforeldre synes det er urettferdig at eldre har 6 ukers ferie, 14 seniordager og mulighet for å søke seg fri til ”ditt og datt”. De opplever det som en belastning når seniorene er så mye borte. – Det er vanskelig å si at dette er representativt, men det er viktig å legge merke til. Alle er heller ikke opptatt av høyere lønn, og det er viktig å finne individuelle tiltak. Dialogen mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker er viktig, slik det har skjedd i sykefraværsarbeidet, fortsetter hun. Et sitat fra en av virksomhetene i studien lyder slik: “... jeg er opptatt av at folk gjennom hele yrkeskarrieren sin skal ha muligheter for tilpasning, sånn at de faktisk ikke er utslitt når de er 60”. I denne virksomheten er det få som når aldersgrensen, de uføretrygdes før de kommer så langt.

Er du i permisjon eller er du en av våre trofaste pensjonister? Om du ikke lenger er tilknyttet tollvesenets epostsystem vil vi gjerne nå deg på din private epost-adresse. På den måten kan du fortsatt få nyhetsbrev fra våre nettsider og annen informasjon som blir sendt ut elektronisk. Send inn dine nye adresseopplysninger via epost til: norsktollerforbund@toll.no, eller postdresse: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 dep. 0132 Oslo samme adresser brukes ved oppsigelse av abonnementet.

side 36 Norsk Tollblad

nr. 5-2012

https://twitter.com/NorskTollblad


YS er samarbeidspartner med Amnesty International under årets TV-aksjon søndag 21. oktober. Dette er et konkret resultat av YS sitt mål om å ta samfunnsansvar. Norsk Tollerforbund er en del av YS-familien. Derfor oppfordrer vi deg som medlem av Norsk Tollerforbund om å bli med på verdens største dugnad. Bli bøssebærer! TV-aksjonen trenger hjelp til å samle inn penger i hele landet. Vi håper du som medlem av Norsk Tollerforbund viser stor dugnadsånd 21. oktober! Med vennlig hilsen

Fredrik Støtvig, forbundsleder

TV-aksjonen NRK går til Amnestys arbeid for å avdekke og stanse brudd på menneskerettighetene.

BLI BØSSEBÆRER SØNDAG 21. OKTOBER Ring 02025, send sms TVA til 2080 eller gå inn på blimed.no


Jen ente te fra fo folke l gruppe ppe p p n Uiigu uhur so om prottes estere er mot ot en g grru gru uppe ppe e pa arami ramili ram iliitÌr Ì e i Urumqi umq qi, hov oveds ov edstad eds ad den n i nor ord d-vest e Ki Kinas na Xi X njij ang Uyygur gu Au gu uto t omo ton mo ous us Reg gio ion ons, 7. o ju i 2009 jul 009 Denne dato 009. ato o br brøt det hi brø hitti ttt l krafftigste te ui uigur gur urrisk i ke o oppr p øre pp ppr ørett u utt i provi provi pr o nse ov n n, min inst in st 159 59 9 me enne n esk esk skerr ble ske b e dre drept, pt 1. 1.000 000 sü süret ret og g 1. 1 400 400 arr arrres restert. t. Fol Fo ollkeg o k rup r pen ru Uig ghur hur ha h r blitt utsa att tt for fo o ur urett ettffer ett ferrdig di be b han h dli dl n ng g i mang man ang n e tiü ür. fotto: o: Sca can ca npix (ett npi (ettter e ttil illattelse) l e

TV-AKSJONEN 2012 I over 50 ür har Amnesty dokumentert overgrep og grusomheter, stanset tortur og forfølgelser, og gitt beskyttelse til modige mennesker som gjør opprør. Det arbeidet skal videreføres med pengene vi für inn i ür.

bidrar du til rettferdighet for mennesker som er diskriminert, forfulgt og fengslet. • Pengene fra TV-aksjonen skal blant annet gü til ü: • Etterforske menneskerettighetsbrudd og • tilby menneskerettighetsundervisning • Gjennomføre aksjoner for at overgripere gir seg og blir stilt for retten • • Fremme rettighetene til minoritetene og

overvüke innføringen av lover som diskriminerer Gjennomføre kampanjer for at internasjonale selskaper respekterer menneskerettigheter Intensivere arbeidet for ü avdekke voldtekter I krigsomrüder og jobbe for at kvinner für oppreisning Reformere rettsystemer I Midtøsten og jobbe for løslatelse av ulovlig fengslede.

Bak de overordnede temaene vi fokuserer pü i ür; diskriminering, ytringsfrihet, krigens bakgürd, bedrifters samfunnsansvar og reformer i Midstøsten, stür enkeltindivider som har et ansikt, et navn, en stemme. Nedenfor kan du møte noen av dem og lese historier som er sentrale i ürets TV-aksjon. For ü lese hvordan disse menneskene og mange andre kan fü større frihet med penger fra TV-aksjonen.

XXXCMJNFEOP

Ă…rets sak Slagordet for ĂĽrets aksjon er STĂ… OPP MOT URETT. Pengene fra ĂĽrets TV-aksjon skal brukes til ĂĽ avdekke og stanse brudd pĂĽ menneskerettigheter. Sammen med Amnesty

*OOTBNMJOHTLPOUP

/ÂŽSJOHTMJWTLPOUP

#‘TTFCŽSFSUFMFGPO

8380 08 09005

8382 08 05200

02025


Foto: ©Fredrik Naumann/Felix Features

GENERALSEKRETÆR, AMNESTY:

6

TVAAA2012 TVA2012 2012 – SSTÅ TÅ OPP O MOT M O T URETT URE UURR ETT T

Foto: ©Amnesty International/Kaare Viemose 2008

Å

PENGENE FRA ÅRETS TV-AKSJON SKAL BRUKES TIL Å STANSE OVERGREP MOT MENNESKER OVER HELE VERDEN. AMNESTY VIL SETTE SØKELYS PÅ FEM VIKTIGE OMRÅDER.

Foto: Privat

4

Foto: ©Amnesty International

VI MÅ ALLE KJEMPE FOR FRIHET!

OMRÅDE 1: Å YTRE SEG ER EN MENNESKERETT

OMRÅDE 2: Å ELSKE ER EN MENNESKERETT

OMRÅDE 3: TRYGGHET ER EN MENNESKERETT

Ytringsfrihet: Retten til å mene, tro, og si hva man vil, er Amnestys fundament. Da blinde Chen Guangcheng avslørte at enkelte kinesiske kvinner må tvangsabortere så sent som i åttende måned for å føye seg etter landets ettbarnspolitikk, ble han fengslet i fire år. Der ble han mishandlet og banket opp. Siden 2010 har han og familien sittet i husarrest. Ingen får besøke dem.

Diskriminering: Når homofile i Latvia våger å gå i parader for å vise at de elsker en av samme kjønn, møter de en vegg av sinte bestemødre som roper homofobe slagord. Noen har på seg beskyttelsesdrakter for å understreke at de syns homofili er synonymt med aids. I Russland og Øst-Europa møter homofile fordommer, trusler og vold fordi de krever at diskrimineringen mot dem skal ta slutt.

Krigens bakgård: Voldtekter og seksualisert vold er en like stor del av krigen som bomberegnet. I krigsherjede Kongo er kvinner fritt vilt for soldater. Når de forlater hjemmet sitt for å hente mat blir de gjengvoldtatt på bestialsk vis. Så blir de etterlatt til seg selv – helsehjelp finnes ikke.

Millioner av mennesker over hele verden risikerer alt – også sitt eget liv - for å spre kunnskap og meninger i land der ytringsfriheten er innskrenket. I Russland blir opposisjonelle og demonstranter dømt til strenge straffer. I Midtøsten og Nord-Afrika kjemper folk som tok til gatene under den arabiske våren fortsatt for ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og retten til å drive uavhengige organisasjoner.

Å bekjempe diskriminering er blant Amnestys viktigste oppgaver. I flere land blir kvinner diskriminert av lovverket, som heller ikke beskytter dem mot vold. Også romfolket er utsatt for omfattende diskriminering i Europa; I Italia mister mange hjemmene sine over natten, og i Slovakia starter diskrimineringen ved fødsel. Her blir friske og normale rombarn plassert på egne spesialskoler med redusert pensum.

PENGENE FRA TV-AKSJONEN SKAL BRUKES TIL Å:

PENGENE FRA TV-AKSJONEN SKAL BRUKES TIL Å:

PENGENE FRA TV-AKSJONEN SKAL BRUKES TIL Å:

t &UUFSGPSTLFNFOOFTLFSFUUJHIFUTCSVEE t 5JMCZNFOOFTLFSFUUJHIFUTVOEFSWJTOJOH t 4U“UUFNFOOFTLFSFUUJHIFUTGPSLKFNQFSFTPN forsvarer ytringsfriheten t (KFOOPNG“SFJOUFSOBTKPOBMFBLTKPOFSGPS°QSFTTF overgripere til å frigi samvittighetsfanger

t 'SFNNFSFUUJHIFUFOFUJMNJOPSJUFUFSHKFOOPNOBTKPOBMF og internasjonale organisasjoner t 0WFSW°LFPHNPUBSCFJEFJOOG“SJOHFOBWMPWFSTPN diskriminerer kvinner og minoriteter t "SCFJEFGPSBUEJTLSJNJOFSUFCMJSGVMHUPQQJSFUUTWFTFOFU t (K“SFMPCCZBSCFJEJVUWBMHUFMBOENFEN°MPN°G° slutt på diskriminering

t 4FUUFnFSFFUUFSGPSTLFSFUJM°BWEFLLFWPMEUFLUFSPHTFLTVBMJTFSU vold mot kvinner og barn, og jobbe for at de får oppreisning t 1FLFVUEFBOTWBSMJHFPHLSFWFBUPWFSHSJQFSOFCMJSTUJMUGPSSFUUFO t 4UZSLFPQQMSJOHFOBWNFOOFTLFSFUUJHIFUFSGPSNZOEJHIFUFS og politi t +PCCFGPSBUQBSUFSJLPOnJLUMFHHFSOFEW°QOFOF

Uskyldige ofre for voldelige konflikter finnes overalt. I Colombia, Irak, Tsjetsjenia, Gaza og Sudan er overgrep på sivilbefolkningen for lengst blitt en sørgelig del av hverdagen. Amnesty jobber for internasjonal oppmerksomhet rundt disse overgrepene, og større trygghet for de rettsløse.

TVA2012 VA2012 1 – STÅ S TÅ OPP MOT M O T URETT URET URE U RRETT RE T

7


I 50 Ă…R HAR AMNESTY DOKUMENTERT OVERGREP OG GRUSOMHETER, STANSET TORTUR OG FORFĂ˜LGELSER, OG GITT BESKYTTELSE TIL MODIGE MENNESKER SOM GJĂ˜R OPPRĂ˜R. Jeg har truffet noen av de over 50.000 samvittighetsfangene Amnesty har bidratt til ĂĽ fĂĽ løslatt. I dag bor ere av dem trygt med sine familier i Norge. Hvert møte gjør meg sterkere i overbevisningen om at Amnesty betyr mye for frihet og rettferdighet i verden. Jeg glemmer aldri da jeg traff Gendun Rinchen, en tibetansk aktivist, som sa til meg: â€?Uten dere hadde jeg ikke vĂŚrt her i dagâ€?. I ĂĽr har Amnesty fĂĽtt TV-aksjonen for tredje gang. Vi er stolte og ydmyke. Stolte fordi TV-aksjonen er en enorm anerkjennelse av arbeidet vi gjør hver dag. Ydmyke fordi det er et stort ansvar ĂĽ ta hĂĽnd om pengene det norske folk gir oss i verdens største dugnad. Det er ingen liten forpliktelse ĂĽ pĂĽta seg.

Pengene skal brukes til ĂĽ lyse opp de mektiges mørke kroker. De steder der ytringer møtes med vold, der fredelig kamp for et verdig liv gir ĂĽr i fengsel, og der penger kan kjøpe statsledere pĂĽ bekostning av vanlige folks liv. Vi skal forandre situasjonen for disse menneskene, og stanse overgrep. Kampen for menneskerettigheter er en kamp vi alle mĂĽ kjempe. Historien viser at respekt for menneskeverd ikke blir levert pĂĽ et sølvfat, men er noe vi mĂĽ kreve. Det gjør vĂĽre medmennesker i for eksempel Egypt, Iran, Kina og Nigeria i dag. For det fortjener de vĂĽr oppmerksomhet. VED Ă… STĂ˜TTE TV-AKSJONEN NRK 2012 STĂ˜TTER DU EN FREDELIG KAMP FOR MENNESKERETTIGHETER. TUSEN TAKK FOR AT DU STĂ…R OPP MOT URETT!

John Peder EgenĂŚs

Foto: ŠKadir van Lohuizen/NOOR

Foto: Privat

GeneralsekretĂŚr, Amnesty International i Norge

5

Ă…

DETTE ER AMNESTY INTERNATIONAL

8

OMRĂ…DE 4: Ă… LEVE I VERDIGE OMGIVELSER ER EN MENNESKERETT

OMRĂ…DE 5: Ă… BLI BEHANDLET RETTFERDIG ER EN MENNESKERETT

Bedrifters samfunnsansvar: Da oljen ble oppdaget i Nigerdeltaet i

Nigeria i 1958 trodde folk at fremtiden var sikret. Over femti ĂĽr senere er ďŹ skeren Christian Lekoya Kpandei mer hjelpeløs enn noensinne. Enorme oljeutslipp i 2008 fra Shell har drept ďŹ sken, gjort folk syke og etterlatt hundretusener i en intens stank av olje. Shell skylder pĂĽ sabotasje. Fire ĂĽr senere har ingen ryddet opp.

Reformer i Midtøsten: Da 25 ür gamle Maikel Nabil kritiserte Egypts militÌre ledere pü Facebook i mars 2011 ble han dømt til to ürs fengsel. En ere müneder lang sultestreik og intense kampanjer fra omverdenen sørget for at han ble løslatt. Men det er ikke godt nok. Pü ett ür har militÌret som tok over for Mubarak stilt 12 000 demonstranter for militÌre domstoler. Ingen har fütt forsvare seg.

Internasjonale selskaper tjener milliarder pü ü bryte menneskerettigheter og utnytte lokalbefolkningen og deres naturressurser. Ofrene har liten innytelse, og de für sjelden erstatning. Katastrofer i samme skala som Nigerdeltaet har ogsü skjedd i India og LatinAmerika. Amnesty vil stille selskapene som stür bak til ansvar.

I Egypt, Tunisia og andre stater i Midtøsten er det behov for ü bygge opp nye rettssystemer. Det vil gjøre det vanskeligere ü fortsette med ulovlige fengslinger, tortur og mishandling. Uavhengige domstoler sikrer og beskytter ytringsfriheten og er med pü ü øke respekten for menneskerettighetene.

PENGENE FRA TV-AKSJONEN SKAL BRUKES TIL Ă…:

PENGENE FRA TV-AKSJONEN SKAL BRUKES TIL Ă…:

t +PCCFGPSBU4IFMMSZEEFSPQQJ/JHFSEFMUBFU t %PLVNFOUFSFPHHKFOOPNG“SFLBNQBOKFSNPU selskaper som misbruker mennesker og miljøet t 1°WJSLFTFMTLBQFSTFOUSBMUPHMPLBMUUJM°UBTJUU samfunnsansvar pü alvor t "SCFJEFGPSBUVSGPMLG°SNFSJOGPSNBTKPOPH innytelse nür store selskaper etablerer seg

t #JESBUJM°CZHHFPQQSFUUTTZTUFNFSJ.JEU“TUFO og Nord-Afrika t 4BNBSCFJEFNFELWJOOFHSVQQFS MPLBMFPSHBOJTBTKPOFS og advokater for at kvinner skal fü mer innytelse t 'PSUTFUUF°FUUFSGPSTLFPHSBQQPSUFSFPN menneskerettighetsbrudd t +PCCFGPSBUnFSFVMPWMJHGFOHTMFEFCMJSM“TMBUU

TVA2012 VVA2012 – STÅ S TÅ OPP PPP MOT M O T URETTT

r7FSEFOTTU‘STUFNFOOFTLFSFUUJHIFUTPSHBOJTBTKPO r(SVOOMBHUJ-POEPOJBWBEWPLBU1FUFS#FOFOTPO/PSTLF"NOFTUZCMFFUBCMFSUJ r)BSNFEMFNNFSPHTU‘UUFTQJMMFSFJ/PSHFPHPWFSNJMMJPOFSJWFSEFOGPSEFMUQ›MBOE r"SCFJEFSEFSNFOOFTLFSTGSJIFU SFUUGFSEJHIFUPHWFSEJHIFUFSUSVFU rh7FSEFOTWBLUCJLLKFvPWFSW›LFSNZOEJHIFUFS TUPSFTFMTLBQFSPHBOESFNBLUIBWFSF r&SQPMJUJTLVBWIFOHJHPHUBSLVOJNPUTUBUTTU‘UUFUJMNFOOFTLFSFUUJHIFUTVOEFSWJTOJOH

XXXBNOFTUZOP

TVA2012 TVA2 VA2012 VA AA201 20 – STÅ S TÅ OPP PP MOT MO M O T URETT U RETT

9


TVA2012 – STÅ OPP MOT URETT

Foto: IRFS



KASTET I FENGSEL FOR ET FACEBOOK-INNLEGG En kjølig vinterdag i februar 2011 blir Jabbar Savalan arrestert i Baku i Aserbajdsjan. 20-åringen får ikke snakke med en advokat, og blir mishandlet og tvunget til å tilstå at han har oppbevart narkotika i jakkelommen. I retten blir han dømt til fengsel i to og et halvt år. Anklagen mot ham er falsk. Som frittalende blogger og politisk aktiv betaler Jabbar en høy pris for sitt engasjement. Forbrytelsen han har begått er at han på Facebook har oppfordret til en demonstrasjon mot regjeringen i Aserbajdsjan. Det er nok til at han blir fratatt friheten sin i over to år.

11 måneder senere vandrer Jabbar ut av fengslet. Da har flere millioner av Amnestys frihetsforkjempere verden rundt skrevet appeller til presidenten og protestert mot den umenneskelige behandlingen Jabbar blir utsatt for.

MENNESKER SOM JABBAR GODTAR IKKE AT DE BLIR FORSØKT BRAKT TIL TAUSHET. NÅR DE STÅR OPP MOT URETT BLIR DE KNEBLET, FORFULGT OG TORTURERT. HVER OG EN AV DEM TRENGER VÅR OPPMERKSOMHET.


BLI MED! DU KAN VÆRE MED PĂ… Ă…RETS TV-AKSJON PĂĽ blimed.no ďŹ nner du mye mer informasjon om ĂĽrets aksjon. Her kan du lese hva du kan gjøre som frivillig, laste ned skoleopplegget, bilder og annet materiell. PĂĽ blimed.no kan du ogsĂĽ melde deg som bøssebĂŚrer. TV-aksjonen er en tradisjon de frivillige er med pĂĽ ĂĽ bevare. PĂĽ bildene ser du noen av vĂĽre mange tusen ildsjeler. Uten de frivillige kan vi ikke gjennomføre TV-aksjonen i alle landets kommuner. Takk for deres innsats!

SOM FRIVILLIG KAN DU BLANT ANNET: t 7FSWFC“TTFC�SFSFTPNTLBMCFT“LFBMMFIVTTUBOEFSQ°BLTKPOTEBHFO t .PCJMJTFSFMPLBMFMBHPHGPSFOJOHFSUJM°CMJNFEQ°57BLTKPOFO t &OHBTKFSFMPLBMUO�SJOHTMJWPHTLPMFSUJM°TLBQFNFEJFPQQNFSLTPNIFU

XXXCMJNFEOP

DET NYTTER:

SLIK JOBBER AMNESTY Amnesty mener at hvis rettighetene til ett menneske krenkes, krenkes rettighetene til hele menneskeheten. Det er en ďŹ losoďŹ som forplikter, og som gjør at vi aldri gir oss. Derfor oppnĂĽr vi positivt resultat i 1 av 3 saker vi engasjerer oss i. Amnesty har en unik arbeidsmetode. Vi deler ikke ut mat eller telt, men etterforsker, informerer, aksjonerer og underviser. Amnesty har 300 erfarne etterforskere som researcher og avdekker overgrep. Etterforskerne intervjuer fanger, følger rettssaker, snakker med menneskerettighetsgrupper og med familiene til de som utsettes for overgrep. Denne informasjonen blir skrevet i rapporter og spredt i media, pĂĽ Twitter, Facebook, konferanser, i foredrag og i alle tenkelige informasjonskanaler. Amnesty vet at overgripere trives best i det skjulte. Oppmerksomheten gjør det vanskeligere for dem ĂĽ fortsette overgrepene. Neste steg er ĂĽ aksjonere. Amnesty mobiliserer mennesker over hele verden som gĂĽr ut pĂĽ gata, lager kampanjer og protesterer pĂĽ nett. Samtidig gjør Amnesty lobbyarbeid overfor politikere, regjeringsfolk, nĂŚringslivsledere og de som har ansvar for at overgrep skjer. En hasteaksjon kan ha som mĂĽl ĂĽ fĂĽ en fange frigitt. Da klarer Amnesty ĂĽ mobilisere 170 000 mennesker verden rundt pĂĽ 24 timer. For ĂĽ forebygge overgrep er det viktig at folk kjenner rettighetene sine og vet hvordan de kan stĂĽ opp mot overgrep. Derfor er undervisning i menneskerettigheter en viktig del av Amnestys arbeid. Organisasjonens internasjonale undervisningsarbeid ledes av Amnesty i Norge.

HAN SLAPP UT FORDI AMNESTY IKKE GLEMTE HAM Ali Saki overlevde tortur i et av verdens mest beryktede fengsler fordi han visste at Amnesty var engasjert i saken hans. For tjue ĂĽr siden kom han til Norge. Ali var politisk fange i Evinfengselet i Teheran pĂĽ ĂĽttitallet fordi han var aktiv i Irans sosialistiske bevegelse. “Jeg satt pĂĽ cellen i 17 mĂĽneder uten lufting. Det var ingen vinduer og lyset var slukket det meste av døgnet. NĂĽr jeg var ute av cellen ble jeg torturert. De pisket meg pĂĽ undersiden av føttene med strømkabler for ĂĽ fĂĽ meg til ĂĽ snakkeâ€?. En dag ble det tent et lys i det stummende mørket Ali befant seg i. Ironisk nok var det fangevokteren som tente hĂĽpet. Mens han torturerte Ali skrek han â€?din jĂŚvla idiot, verken Amnesty eller noen andre kan hjelpe deg. Jeg tar livet av deg!â€?. Da skjønte Ali at han ikke var alene. Utenfor samarbeidet Amnesty med den norske ambassaden i Teheran. Sammen sørget de for at Ali slapp fri og kom til Norge hvor han ble gjenforent med familien sin. I dag bor Ali i Oslo. Han er blant Amnestys mest aktive medlemmer.

Foto: ŠTom Henning Bratlie

TVA2012 – STÅ OPP MOT URETT




B-PostAbonnement Returadresse: Norsk Tollerforbund Postboks 8122 Dep. 0032 OSLO

gjensidige.no/ys

YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets         aller rimeligste. Gjør du boligen din tryggere, kan du få enda lavere pris. ID-tyverisikring er inkludert i YS Innbo.  

Bestill YS Innbo på telefon 03100 eller på gjensidige.no/ys. 

I-00000/00-12/Foto: Sverre Chr. Jarild

82 000 MEDLEMMER HAR YS INNBO

Norsk Tollblad nr 05-2012  
Norsk Tollblad nr 05-2012  

Fagblad for Norsk Tollerforbunds medlemmer.

Advertisement