Page 1

NYE TORVET - et mulighetsstudie


RISØR TORV

2


INNHOLD Innledning.....................................3

Hva er et torv og hva er Risør torv? Hva er et mulighetsstudie og hvorfor lager vi det? Tidligere arbeid med torvet Torvet og trafikken

Medvirkning

Hvordan vil Risørfolk ha torvet? Generelle premisser

Fire scenarier

1. Den bilfrie aktivitetsplassen 2. Det historiske torvet - Storstua 3. Miljøtorvet 4. La det være som det e

Oppsummering

Ble vi noe klokere? Tips og valg for veien videre

RISØR TORV

3


HVA ER ET MULIGHETSTUDIE OG HVORFOR LAGER VI DET? Risør kommune ved Risør utvikling og vekst (RUV) er i gang med å se på en framtidig utvikling av Risør torv. Dette arbeidet skal danne grunnlag for en nøktern oppgradering av torvet i tråd med bystyrevedtak om «Nye Torvet» (saksnr. 8/17, 16.02.2017). Denne mulighetstudien ble ferdigstilt i mars 2018. Rådmannen mener at det er spennende å se på ny utforming av Risør Torv, og ønsker å etablere et nytt og nøkternt prosjekt med målsetting om å skape et enda mer levende og aktivt byrom for Risør. I boligundersøkelsen som Feste Grenland AS gjennomførte, ble gode møteplasser nevnt som et viktig tiltak for økt attraktivitet i sentrum. Utvikling av gode møteplasser og utearealer er også vesentlig for kommuneplanens gjennomgripende tema “folkehelse og levekår”. Torvet er Risør kommunes tusenårssted og viktigste møteplass. Tilrettelegging for mer liv og innhold på Torvet er derfor av stor betydning for Risør kom-

RISØR TORV

mune generelt og sentrum spesielt. Mange er av den oppfattingen at torvet med sin sentrale plassering er dårlig utnyttet og noe slitent. Torvet i Risør har en unik beliggenhet midt i byen, og det er et stort potensiale i hvordan dette kan utnyttes. Torvet er en viktig del av sentrum og økte aktiviteter på torget vil også ha positive ringvirkninger for byen og handelen. Det har tidligere vært utarbeidet forslag og ideskisser til Torvet (Miljøestetisk plan 2001 og Østengen og Bergo 2006). Oppgradering av torvet har også ligget inne i handlingsprogram og økonomiplan uten at noe har blitt realisert. I 2013 ble Torvet tatt ut av økonomiplanen. Mulighetsstudiet har som formål å bringe torvet tilbake på agendaen igjen. Dette er første fase i prosjektet “Nye Torvet” og belyser muligheter for en oppgradering av dette sentrale byrommet. Mulighetsstudiet skal danne grunnlaget for de neste fasene i prosjektet: Prosjektering og gjennomføring.

Torvet er på mange måter folkets plass. Derfor er dette mulighetsstudiet basert på Risørinnbyggernes meninger og ideer. Barn og unge har vært særlig viktig å få med. Videre har innspill fra aktører som bruker torvet til arrangementer vært hørt. Dette mulighetsstudiet er et forsøk på å sortere og visualisere de tanker og ideer som har kommet inn i medvirkningsprosessen. Responsen i medvirkningsprosessen har vært god og basert på innspillene som har kommet inn er det utarbeidet fire ulike scenarioer som belyser fremtidige muligheter for Torvet. Det understrekes at scenariene kun er illustrative og må ikke ses som fastslåtte løsninger, men kun som skissemessige utgangspunkt for en videre konkretisering i prosjektets fase 2: Detaljprosjektering. (Risør kommune har mottatt 100 000,- i støtte fra Aust-Agder Fylkeskommune til prosjektering av “Nye Torvet”)

4


HVA ER ET TORV OG HVA ER RISØR TORV? Et torv er sammen med gater og plasser et av «de harde» byrommene som i hovedsak har fast dekke bestående stein, asfalt eller lignende. Torv kan også ha innspill av blå eller grønne elementer i form av vann og vegetasjon. Torv kan være store eller små. Et torv kan innby til handel, bevegelse, lek, arrangementer eller sosiale møter. Torvet skal ofte være et sted for alle: barn, ungdom, voksne og eldre. Utfordringen ligger i å lage et byrom som er interessant og inviterende for flere brukergrupper. (Byrom - en idehåndbok, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2017). I tillegg skal torvet i Risør fungere til mange ulike arragementer. Torvet er i dag et naturlig sentrum i byen, et hjerte i Risør. Torvet har et areal på ca. 800 m2 og fungerer i dag både som festplass, konsertarena, handelsted, tusenårsted, møteplass, båthavn og rekreasjonsområde. Hovedvekten av aktivitetene på Torvet utspiller seg i sommerhalvåret. Torvet er et flerfunksjonelt og verdifullt areal med stort potensiale. Byrommet defineres av omkringliggende bebyggelse og gateløp, samt indre havn. Mortensenkvartalet sin fasade mot

RISØR TORV

Indre havn er torvets fondvegg. Risør vokste frem på 1600-tallet ved havnen. På denne tiden gikk sjøen lengre inn enn dagens indre havn. Torvet i Risør lå opprinnelig lengre opp i byen der Carstensens gate i dag møter Kirkegata under Kirkeberget. Reguleringen og oppbygningen etter bybrannen i 1861 ga den kvartalstrukturen vi kjenner i dag. Byen ble bygget raskt opp etter bybrannen og Torvet ble flyttet ned til havnen der det ligger i dag. Siden den tid har dette vært et handel- og møtested i mer enn 150 år. Det meste av bygningsrammen som omkranser torvet er oppført i samme tidsrom (etter bybrannen) er derfor helhetlig i volum og uttrykk. På Torvet kan man tydelig lese kvartalstrukturen i Risør. Gateløpene og fasadelivet rammer inn torvet som byrom. Torvets fondvegg består av Torvet 2 og 3 og Havnegata 2. Torvet 2 (Sparebanken Sør) ble oppført i 1862-63 av lege Carsten Henrik Schanche Scheen. Torvet 3 er en hjørnebygning oppført i 1868-69 og huser i dag sportsbutikken. Havnegata 2 (Vinmonopolet) ble oppført i 1963 av Christian Huus Thiis.

Stilmessig er det sen-empire som preger bygningene. Torvet har i mange år hatt tradisjonell torvhandel som primærfunksjon. Folk kom reisende med hest og kjerre fra feks Randvik eller med Øysangferga og sto på faste plasser. Denne tradisjonelle torvhandelen har i dag nesten forsvunnet. De fleste kjøper nå varer i butikk eller på nett, og det er ikke lengre like lønnsomt for produsenten å selge sine varer på torvet. Torvet har nå stadig flere matvogner/salgsboder som serverer mat, ofte tilberedt i vognen. En annen trend er omreisende selgere som selger f.eks solbriller og suvenirer, produkter som ikke har lokal tilknytning. Men fortsatt har man enkeltpersoner som selger kortreiste og/eller selvproduserte produkter, men da i en begrenset periode, gjerne kun enkeltdager/helger. I tillegg har man markedsdager som Bondens Marked. Torvet, både i Risør og andre byer har de siste årene måtte redefinere sin rolle som byrom. Det er først og fremst blitt en arena for liv/aktivitet og kulturelle aktiviteter, og handel/marked er i dag sekundært.

5


RISØR TORV

6


TIDLIGERE ARBEID MED TORVET Det foreligger allerede en god del ideskisser og forslag til en oppgradering av Torvet. Erfaringer herfra er viktig å ta med seg i det videre arbeidet. Her er det mange tanker og refleksjoner som er verdifulle. Dessuten er flere av tiltakene i de tidligere planene å finne igjen i forslagene som har kommet inn fra befolkningen i det pågående arbeidet. Dette kan tyde på at det er aspekter ved de tidligere forslagene som fortsatt er aktuelle og har festet seg i den «kollektive torvbevisstheten» i Risør. Miljøestetisk plan, 2001 Miljøestetisk plan ble utarbeidet i 2001 og var en overordnet plan med mål om et aktivt og trivelig bysentrum med basis i bærekraftig utvikling. Et av delmålene i planen var at Torvet skal være byens store møteplass. Dagens situasjon slik den er beskrevet i miljøestetisk plan er i stor grad uendret og fortsatt gjeldene: Torvet er et stort areal uten variasjon i belegg og deler av selve torgarealet har en betydelig helning. Mellom torvarealet og gata foran

RISØR TORV

Sparebanken er det etablert et skille/ rabatt med vegetasjon som i noen grad deler byrommet i to. Torvet fungerer på mange måter godt både som møteplass og for torghandel. Det bør legges opp til å utvikle videre de kvalitetene som eksisterer. Hovedgrepet planen foreslo var at Torvet skulle rettes opp slik at det fikk et mer horisontalt/flatt dekke. Dette var foreslått gjennomført med en trapp/et amfi med en høydeforskjell på ca. 1 meter i sørøstre hjørne av torvarealet. I tillegg til amfiet anbefales andre endringer i form av fjerning av midtrabatten, fjerning av trær, et definert enveiskjørt gateløp og nytt mer variert belegg. Det vektlegges at materialbruk og møblering bør være av høy kvalitet da Torvet er et viktig byrom og Risørs 1000 års sted. God kvalitet på “gulvet” vil øke statusen og viktigheten av rommet. Det legges i rapporten til miljøestetisk plan frem at man har diskutert ulike forslag/ ideer som ikke er tatt videre, bla. på grunn av at flere av elementene

oppfattes som fremmedelementer i byrommet. Dette innebærer bla. aktivitetsplass for barn og ungdom, scene, skulptur og fontene. Østengen og Bergo, 2006 I 2006 gjorde landskapsarkitektfirmaet Østengen og Bergo et konsulentoppdrag for kommunen, hvor de la frem et forslag til oppgradering av deler av Kragsgata, Strandgata og Torvet. Både Kragsgata og Strandgata har blitt opprustet, men prosjektet med Torvet ble ikke gjennomført. Løsningen som ble foreslått på Torvet, viderefører både konseptet med torvhandel og fleksibilitet uten store, nye installasjoner/møblement på Torvet, men i kantsonene. Både «sittestein» og scene ble inkludert, samtidig som Torvgata ble foreslått med nytt dekke og begrenset trafikk. Midtrabatten fjernes i dette forslaget og ny gang- og sykkelvei etableres langs torvet. Helningen ned mot vannet var foreslått videreført, og dekke med integrert lys. Trær mot sjø var foreslått fjernet.

7


Østengen og Bergo sitt forslag, 2006:

RISØR TORV

Fra Miljøestetisk plan, 2001:

8


Fra Miljøestetisk plan, 2001:

RISØR TORV

9


TORVET OG TRAFIKKEN

Torget er i dag i stor grad rammet inn av vei og parkering. Dette må man ta stilling til ved en oppgradering av Torvet. Flere av innspillene i medvirkningen tar for seg ulike veiløsninger og ønsker knyttet til trafikken. Enkelte mener Torvet bør stenges helt for biltrafikk, mens andre påpeker at det er svært viktig å bevare dagens vei og parkering. Det foreslås også mange nyanser innenfor disse ytterlighetene, som blant annet enveiskjørt gate og utvidelse av torvarealet mot Torvet 1 (turistinfo / Risør by). Parkeringsplanen for sentrum ble vedtatt i januar 2018. Her ble forslaget om å fjerne parkeringsplassene ved Torvet nedstemt. Parkeringsplanen er ikke en juridisk bindende plan og ved en oppgradering av Torvet vil det være naturlig å ta en ny vurdering av trafikksituasjonen.

RISØR TORV

Dagens situasjon: Torvet har veier og trafikk på tre av fire sider, samt fire parkeringsplasser som ligger tilknyttet Torvet.

Mulighet: Dagens parkeringsplasser fjernes og dette arealet frigis. Dagens rabatt/bed fjernes eller noe tilsvarende flyttes lengre bakover mot Sparebanken, for å skape skjerming mot veien.

10


Mulighet: Dagens vei gjøres enveiskjørt i for å redusere trafikken tilknyttet Torvet og gi mer areal. Dette har også vært foreslått tidligere i Miljøestetisk plan.

RISØR TORV

Mulighet: Historisk gikk Torvet helt inn mot Torvet 1. Dagens “utposning” fjernes og veien rettes ut. Man får mer areal, samtidig som Torvet rammes tydeligere inn. Denne muligheten kan kombineres med alle de øvrige veiløsningene.

Mulighet: Veien foran Sparebanken og dagens utposning ved Torvet 1 fjernes. Denne løsningen gir mest areal til Torvet, dobbelt så mye som dagens situasjon. Gir større spillerom for dagens arrangementer og etablering av nye aktiviteter.

11


Flyfoto 1947: Det er båter i havna og flere trær langs havna. Torvet er en åpen og sammenhengende plass uten opparbeidet veisystem slik vi har i dag. Torvets kanter. Trærne langs det som i dag er Sparebanken er her

Situasjonskart Gnr. Bnr. Grensene er ikke rettsgyldige 23.10.2017 Målestokk 1:500 Risør kommune

RISØR TORV

Flyfoto 1970: Veier og parkeringsplasser har gjort sitt inntog på Torvet, og deler plassen opp på en ny måte. Felter for handel i Torvets sørøstre hjørne, mot Kragsgata.

Situasjonskart Gnr. Bnr. Grensene er ikke rettsgyldige 23.10.2017 Målestokk 1:500 Risør kommune

12


Flyfoto 2004: Tatt sommerstid. Her ses uteservering på Solsiden. Veien er som idag med unntak av dagens parkeringsplasser. Indre havn er fyll av båter og det er boder og handel på Torvet. Benker og blomster er plassert ut langs havna og Torvets kanter.

Situasjonskart Gnr. Bnr. Grensene er ikke rettsgyldige 23.10.2017 Målestokk 1:500 Risør kommune

RISØR TORV

Flyfoto 2016: Det nyeste flyfotoet av Torvet. Strandgata er oppgradert og parkeringsplassene bak Torvet er etablert. Uteserveringen er forsvunnet og området brukes til benker/blomster.

Situasjonskart Gnr. Bnr. Grensene er ikke rettsgyldige 23.10.2017 Målestokk 1:500 Risør kommune

13


RISĂ˜R TORV

Tidligere uteservering tilknyttet 14 torvet. I innspillene kommer det frem at mange savner dette.


MEDVIRKNINGSPROSESSEN Hvordan vil Risørfolk at Torvet skal være? Dette mulighetsstudiet er basert på medvirkning. I utformingen av et så sentralt byrom er det viktig at innbyggerens meninger og ønsker legges til grunn. Det å oppnå full enighet om utformingen av et byrom er en umulighet. Men det er allikevel mulig å gjøre mange til lags, og det er ikke minst viktig at alle får muligheten til å si sin mening og at disse tas på alvor. Det har vært særlig viktig at barn og unge har fått muligheten til å si sin mening, da de ofte er en gruppe som ikke blir hørt på tross av at deres meninger om byrommene er utrolig viktige. Medvirkningsprosessen begynte allerede ved kommunens stand på Trebåtfestivalen 2017. Her ble det drevet medvirkning spesielt rettet mot barn. I oktober ble det arrangert et åpent medvirkningsmøte for alle, på Torvet. I den forbindelse ble det samtidig satt opp en idepostkasse. Kassa med tilhørende postkort og tegnesaker sto

RISØR TORV

på Torvet i syv uker slik at folk kunne stikke innom med sine torvideer. Responsen var veldig bra og det kom inn hele 317 forslag. Postkassa og postkortene var en hands-on og kanskje gammeldags form for medvirkning i disse digitale tider. Men det var et poeng at folk skulle tegne, skrive og mene på stedet. Fysisk være der og reflektere over stedet på stedet. Det var også et påskudd til å skape litt ekstra liv på torvet i en ellers nokså stille periode (oktober/november). Det har også vært tatt kontakt med barne-, ungdom- og videregående skole i Risør hvor ideer til torvet har blitt implementert som en oppgave i undervisningen. Her har det kommet inn mange flotte og verdifulle innspill. Videre er det oppfordret til innspill fra aktører som bruker torvet som arena for arrangementer. Villvin, trebåtfestivalen, festuka, verneforeningen, historielaget og Risørby.

Medvirkningen har resultert i mange grundige forslag som viser at folk har tatt seg tid til å formidle sine tanker. Det er tydelig at dette er et viktig byrom som engasjerer Risørfolk. En stor del av forslagene har også vært overaskende lette å sammenfatte, det er tydelig at mange tenkte i samme baner. Samtidig er det et stort spekter av forslag. Spørsmål / utgangspunkt for torvideer har vært: • Hva er det beste ved Torvet? • Hva gjør du der? • Hva kan bli bedre på Torvet? Hva savner du der? • Hva må til for at du vil være på Torvet? • Hvordan ser Risør Torv ut i fremtiden?

15


Foto: Tine Karlsvik

RISØR TORV

16


Foto: Stig Sandmo

Foto: Tine Karlsvik

RISØR TORV

Foto: Tine Karlsvik

17


Jeg e torve r sjeldent t fo på kjede rdi det er lig de r

som skute get av e r t En ass, la geri l lekeptrebåtbyg r Risø

Vi trenger en åpen plass, uten for mye dilldall

Torve grønt t må ha fru Jordb om somm kt og æ e er – k r og grøn ren. ortrei nsakEt mu st lykke. st!

r pe p a r e t en. red ot sjø g å b Lag ed m r deili ina i n te be De med et. n e sitt van

Rød g Risør ranitt er den m steinen, oppg å vi bruke rad i av To eringen rvet.

r et et e i en v r To erom dag t r pus el hve trav

r fint Torvet e t e som de

Jeg har veldig lyst på trampoline på torvet, for hvem liker vel ikke trampoliner!? Alle gjør det.

Før i t i og deda var torv hadd t skjedd et mye s e t e vær t fint å mer der. Dørre få de e t tilba t ke.

Det h gøy m adde vær t menn ed mange e s ke det h adde r her, også tiltru flere kket seg ku butik nder til kene.

st til å Jeg har ly e på d kunne ba nde te ly F t. torve – Det e n li o tramp ! rt dritkult hadde væ

er at d torvet e dit e m te s Det be vil kan komm m hvem so øte hverandre m og

Vi savner Solsiden cafe!

ler noe å Det mang rvet, jeg gjøre på toeg flere ønsker m ter aktivite

Det k an benk bli noen ben er der o flere viktig kene kan g på e ting det st å på m som «ta va iljøet re »

med Det beste det er t torvet er a er der il b ingen

D me et bes festi d torvet te v blir fl alene. Hv er alle a i å bru tt er det s torvet let ke fo rang r flere tere eme nter. ar-


GENERELLE PREMISSER Mulighetsstudien belyser åpent og idemessig ulike tilnærminger til utforming og bruk av torvet basert på de innspillene som er kommet inn i medvirkningsprosessen. Allikevel er det noen generelle premisser som bør/må legges til grunn i alle forslagene. Videre bør også oppsummerende punkter fra tidligere arbeid med torvet legges til grunn. Dette er forøvrig elementer som i stor grad samsvarer bra med de innspillene som har kommet frem i medvirkningsprosessen:

• En oppgradering skal skje i henhold til vedtak om Nye torvet og være en nøktern oppgradering • Universell utforming skal vektlegges • En oppgradering av Torvet skal ta hensyn byens identitet og historie. Sentrum sitt særpreg og kulturhistoriske kvaliteter skal bevares (se DIVE analyse) • Området må være tilrettelagt for handel og arrangementer. • Torvet skal være flerfunksjonelt og inkluderende for flere grupper.

• Det må være fremkommelighet for utrykningskjøretøy • Det bør legges opp til å utvikle de kvalitetene som eksisterer. • Nytt og mer variert belegg • Vektlegge høy kvalitet i materialbruk og møblering (Torvet er et viktig byrom og Risørs 1000 års sted) • Amfi / Trapp / Scene • Bevare den åpne fleksible plassen - installasjoner/ møblement legges til kantsonene


FIRE SCENARIER:


SCENARIO 1

Den bilfrie aktivitetsplassen


Mange etterspør mer aktivitet på Torvet. Særlig barn og unge. Dette scenarioet legger frem en løsning der man stenger gata ved torvet. Dette frigir areal til aktiviteter og skaper en bilfri plass som oppleves tryggere for lek og opphold. Mange ønsker et bilfritt torv, særlig barna, og flere av innspillene fremmer ønske om å stenge biltrafikken på torget slik at det skapes en sammenhengende plass fra fasaden til Sparebanken Sør og ut mot indre havn. Det finnes mye dokumentasjon på at folk trives bedre i bilfrie miljøer. Parkering og gater med bilkjøring inviterer i liten grad til andre aktiviteter. Ved å fjerne veien på Torvet frigir man areal til menneskelig aktivitet. Økt opphold i gode byrom gir mer mennesker i sentrum og dermed også mer handel. Undersøkelser viser at bilister handler mest for hver handletur, men gående og syklende handler oftere og legger samlet sett igjen mer penger i butikkene (Hva betyr gateparkering for handelen? Oppsummering av norske og internasjonale studier, Vegdirektoratet, 2015). Mange småbyer har lite bilfrie arealer og Risør er intet unntak. På tross av at dette viser seg å være et suksesskriterie i byer som satset på bilfrieområder i sentrumsutviklingen. Aktivitet i form av en lekeplass og/eller badeplass er mye nevnt i innspillene.

RISØR TORV

Scenario 1 - Den bilfrie aktivitetsplassen

Trampoliner, dyr til å leke på, klatrestativ/ en skulptur til å klatre på, en treskute, skøytebane, akehaug, husker og skile er stikkord som går igjen. Det er i Norge flere eksempler på at etablering av lekeplass på torvet har bidratt til en revitalisering og økt bruk av området, som feks. Sandefjord og Arendal. Dette har i sin tur hatt innvirkning på det omkringliggende bylivet i form av økt handel osv. Badeplasser i sentrum har også vist seg å være populære trekkplastre i sentrum, bla. i Lillesand og Arendal. En badeplass i sjø vil innebære at vannkvaliteten i indre havn må forbedres og båttrafikken må holdes tilbake slik at vannspeilet foran Torvet åpnes opp. Vannlek i og ved et vannelement på Torvet er også en mulighet. Mange ønsker seg vannelemnet/fontene, og dette kan fungere dekorativt og samtidig oppfordre til aktivitet/lek.

en del av et urbant friluftsliv og kobles tydeligere til resten av byens gater, parker, havnepromenaden og turstiene i de bynære naturområdene. Dette kan feks gjøres med skilt tilsvarende de som finnes på lyktestolpen mot Strandgata i dag. Det er viktig å fokusere på årstidsvariasjon i aktivitetene slik at man sikrer liv året rundt.

• Lekeplass

• Skøytebane

• Trampoliner • Badeplass

• Vannfontene/vannelement • Snøhaug til å ake på

Torvet benyttes i dag allerede som utgangspunkt for ulike aktivitetsarrangementer som for eksempel start og målområde for triatlon og ulike løp. Dette scenariet ønsker å legge ytterligere tilrette for denne typen arrangementer. Bla. med scene, trappeamfi, et rettere dekke, flere el-utak og festeordninger for telt osv.

• Utekino

Risør er et sjø - og naturnært sentrum og dette er en kvalitet man bør fremheve og bruke. Torvet kan også benyttes som

• Trappeamfi

• Bedre tilrettelegging for arrangementer

• Oppholdsplasser / uteservering tilknyttet aktiviteter

22


Nye oppholdsplasser tilknyttes aktiviteter, feks med uteservering tilknyttet lekeplass. I tillegg til benker som ikke kommersielle oppholdplasser Trappeamfi tar opp høydeforskjellen på torvet. Gir nye oppholdmuligheter og fungerer som en tilskuerarena ved arrangementer og aktivitet Midlertidig skøytebane settes opp i vintersesongen i tilknytning til julegrana og trappeamfi. Her kan man også lage akehaug på vinteren. Enkelte foreslår også å ha skøytebanen på vannet. Lys og vannelement kan intergreres i nytt dekke

Noen av dagens trær kan evt fjernes for å åpne opp fasaden og gi rom til opphold og mer aktive fasader. Arealer som tilrettelegges for aktivitet (feks lekeplass) legges i torvets kanter slik at man bevarer en åpen og flerfunksjonell plass. Brede sittetrapper som går helt ned til vannet gir nye oppholdsarealer og tilgang til sjøen

Treskute som kan brukes som kombinert scene, lekeplass og utgangspunkt for bading.

Det stenges for båttrafikk slik at vannspeilet ved torvet holdes åpent og kan brukes til bading

1:500

N


Hvis t det orvet b lette li re å r flatt er flere b r arra nge uke for men ter

til å r lyst å a h g Je ep e bad de kunn n . Flyte – t e v r to oline tramp e vært add Det h kult! drit

Steng gata så Torvet blir større!

Jeg ønsker meg badeplass og rent vann

RISØR TORV

ler noe å Det mang rvet, jeg gjøre på to flere eg ønsker m r aktivitete

Scenario 1 - Den bilfrie aktivitetsplassen

et ent på torv Jeg er sjeld r kjedelig de r e t e d i rd fo

Jeg har veldig ly st på trampoline p å torvet, for hvem liker vel ikke tram poliner!? Alle gjør det.

24


RISĂ˜R TORV

Scenario 1 - Den bilfrie aktivitetsplassen

25


Arendal har hatt stor sukess med anlegging av lekeplass på Torvet. Dette har ført til mer bruk av torvet og positive ringvirkninger for handel pga økt aktivitet.

Trappeamfi fra Larvik Torg. Trappene tar opp terrenget og fungerer samtidig som oppholdsareal.

Torvet brukes i dag som utgangspunkt for mange aktiviteter i dag og dette kan man legge ytterligere til rette for. Her fra Risør festuke.

Torvet i Kristiansand har vannelement med intergret lys på kveldstid. Dette synes flere er en god ide å få også på Torvet i Risør.

RISØR TORV

Scenario 1 Eksempler

26


Mange gir uttrykk for at de savner Solsiden cafe. Kafe / uteservering kan gi mye liv til et byrom, slik som her i Kongsberg hvor denne kafeen var en del av revitaliseringen av Torggata.

Mange ønsker å kunne bade på Torvet. I Lillesand har man hatt stor suksess en liten bystrand, midt inne i havnebassenget.

Utekino kan man arrangere, til og med på vinteren. Dette eksemplet er fra torvet i Tromsø. Utekino kan kombineres med feks skøytebane og trappeamfi.

Skøytebane på torvet i Kristiansand er et av mange eksempler på hvordan vinteraktiviteter trekker folk til byen i en ellers “død” sesong.

RISØR TORV

Scenario 1 Eksempler

27


RISØR TORV

28


SCENARIO 2

Det klassiske torget Storstua

RISØR TORV

29


Dette scenariet legger opp til et mer “nøytralt” torv, med tradisjonelt innhold og bruk. Scenariet innebærer at man oppgraderer Torvet med klassiske elementer som fontene, kunst, benker og beplanting/ blomster. Disse elementene går klart igjen i en stor andel av forslagene. Videre spiller uteservering/kafe og servering en viktig rolle i innspillene. Kafeliv er en lavterskel møteplass som gir liv til byrommet. I tillegg til sitteplassene et serveringsted kan gi må det også legges til rette for gode ikkekommersielle sitteplasser. Folk ønsker seg flere gode og varierte sitteplasser til ulike brukergrupper og behov. I dette scenariet ser man for seg en utvidelse av torget bakover slik at torget som plass blir større og gir mer areal til opphold/marked/festival osv. Torvets fondvegg synligjøres ytterligere (redusere trær og fjerne/redusere trafikk/parkering). Dette bidrar til å gjøre Torvet mer tydelig/ lesbart og formidle kvartalets historie. Dagens plantefelt fjernes og veien tones ned og gjøres om til enveiskjørt gate. Fontene / vannelement er en gjenganger i innspillene. Dette ble også anbefalt i miljøestetisk plan som et tilskudd til vannspeiliet i havnen, og et element som kunne myke opp byrommet. Klassiske fontener, fontene som kunstverk, vann i dekket, og en “vannrenne” over Torvet er eksempler på varianter som er forslått. Et trappeamfi

RISØR TORV

Scenario 2 - Det klassiske torget - Storstua

er tegnet inn i dette scenariet, da mange ønsket seg dette. Noe tilsvarende det miljøestetiskplass foreslo. Andre har pekt på at dette er en del av den historiske Skottebakken. Dette kan være et argument for at terrengformen i Torvets sørvestre hjørne bevares slik den er. Det har tidligere vært foreslått en mer permanent sceneløsning, da dagens mange løsninger ikke alltid er like heldige. I dette forslaget videreføres scenen tegnet av Østengen og Bergo i 2007. Dette bidrar til å utvide torget og benytte seg av nærheten til vannet som en kvalitet. Blant annet har kammermusikkfesten konkrete innspill til utformingen av en eventuell scene, bla med tanke på lyd/akustikk og sol/lysforhold. Arrangører og evt artister bør involveres i utformingen om man velger å gå for en scene på Torvet. Historien kan gjenspeiles i elementer i utformingen, men samtidig kan man gi rom for et mer moderne uttrykk. En dialog med historikere/historielag kan være nyttig i veien videre for å kunne se både fremover og bakover i oppgraderingen av Torvet. Det er i tidligere analyser (Stedsanalyse for Risør, Asplan Viak / Miljøestetisk plan ) vektlagt at materialbruk, møblering m.v på Torvet bør være av høy kvalitet og

reflektere plassens viktighet i byen. Det har i innspillene til torvet kommet mange ønsker blant annet om nye benker/oppholdsmuligheter, vannelement, leke- og badeplass, nytt dekke, scene, belysning og beplantning. Dette kan alle være gode utgangspunkt for et integrert kunstprosjekt. Videre nevnes Torvet som et naturlig sted for formidling av byen og historien.

• Flere oppholdsmuligheter • Kunst • Flere blomster og årstidsvariasjon • Scene • Formidling • Fontene • Tilrettelegging for arrangementer • Uteservering • Trappeamfi 30


Enkelte trær fjernes for å åpne opp plassen og gjøre fasaden mer tydelig i byrommet. Sykkelparkering - Evt under tak og med lademulighet. Som et alternativ til dagens bilparkering Trappeamfi tar opp høydeforskjellen på torvet. Opphold og tilskuerarena. Rammer inn området og skaper samtidig mange sitteplasser. Dekke rettes opp og plassen holdes, med unntak av fontenen åpen for arrangementer Scene ut mot vannet (som vist i Østengen og Bergos forslag fra 2006). Utformingen av en scene må ta hensyn til faktorer som sollys, lyd, akustikk osv. Uteservering, trappeamfi, brede trapper ned mot vannet, scene og benker gir mange ulike oppholdsplasser

Enveiskjørt gate på torvet. Brede overganger og sammenhengende dekke for trygg og tydelig adgang til Torvet. Fontene skaper midtpunkt , attraksjon og møteplass Vegetasjon som buffer mot vei, fungerer romdannende for nye oppholdsplasser. Flere ønsker seg lengre sesong / mer variert beplantning på torvet Eksisterende trapper ned mot sjøen er fine oppholdsarealer og fungerer godt i dag. Disse steintrappene kan ses på bilder tilbake til 1800-tallet og er historiske elementer på torvet som bør bevares. Disse kan feks suppleres med trapper i tre som er varmere å sitte på større deler av året I likhet med scenario 2 stenges også her indre havn for båttrafikk slik at vannspeilet foran Torvet er åpent. Det bør legges opp til en handlebrygge, slik at folk lett kan benytte sjøveien inn til byen 1:500

N


RISØR TORV

32


SCENARIO 3

Miljøtorvet

RISØR TORV

33


Endringer i klima og miljø er en av vår tids store utfordringer og noe man må være bevist i planlegging av offentlige byrom. Mange kom med forslag som fremmer et mer bærekraftig torv. Det er mange tiltak man kan gjøre for at torvet blir et mer miljøvennlig og klimatilpasset byrom, feks kan gode løsninger for håndtering av overvann kan gi byrommet kvaliteter, feks i form av vannrenner og regnbed.

promenaden og turstiene i de bynære naturområdene. Skiltene som i dag står på torvet er gode veiledere i byen og viser vei til mulighetene utfra torvet som et sentrum. Disse kan utvides til også og vise til turområder og andre byrom og parker. Dette er tilbud som er attraktivt for alle befolkningsgrupper. Dette kan også bidra til å se torvet som en del av et byromsnettverk og ikke et isolert byrom.

kun 9 sykkelparkeringsplasser i Risør sentrum (Risørhuset og Strandgata). Etablering av flere gode og tydelige sykkelparkeringsplasser kan bidra til at flere velger sykkel fremfor bil til byen. Det er stadig flere som har dyre sykler og vil gjerne ha muligheten til å sette syklene trygt fra seg og lade EL sykler. (En bilparkering = plass for syv sykler)

Et vannelement vil mange ha på Torvet. Fra Indre havn til Tjenna gikk en kanal som var en kombinasjon av en bukt og utreningen fra Tjenna. Gateutvidelse førte til at denne kanalen til slutt ble lagt i rør under bakken i 1853. Denne kanalen gikk over det som i dag er torvet. Dette kan ses på prospekt av Risør fra 1817 (Bævers prospekt). I dag er håndtering av overvann en voksende utfordring. Man kan tenke seg en overvannsløsning som henspiller til Tjennakanalen har det blitt foreslått. Dette gir torvet et vannelement som både er historisk, visuelt og funksjonelt.

Noen innspill foreslo urban dyrking på Torvet, dette har vært et populært tiltak i mange byer. Det gir muligheten for folk å dyrke egne grønnsaker samtidig som det skaper felleskap og en sosial møteplass.

• Drivhus

Mange barn nevnte dyreliv som et fint aspekt på torvet og svanene, endene og fuglene var viktige å ta vare på. De ønsket seg også flere dyr på torvet eller skulpturer av dyr som man kunne klatre på.

• Lokale planter (skjærgården)

Barna hadde et stort fokus på miljøet. De ønsket blant annet mindre trafikk og et tog som kunne kjøre i byen i stede for biler. Sykkelparkering er nevnt av mange i alle aldre . Det er per i dag

• Urbant friluftsliv

Videre kan Torvet benyttes som en del av et urbant friluftsliv og kobles til resten av byens gater, parker, havne-

RISØR TORV

Scenario 3 - Miljøtorvet

• Nyttevekster • Felles dyrking • Marked • Lokal overvannshåndtering • Regnbed • Uteservering / Kurs • Sykkelparkering

34


Sykkelparkering og gratis sykkelutleie med tilsvarende stativ på parkeringene på Tjenna og rutebiltomta. Gir folk muligheten til å parkere bilen utenfor sentrum og fremdeles bevege seg effektiv rundt i sentrum. En bilplass tilsvarer plass til syv sykler. Kombinert drivhus (for felles dyrking og nyttevekster), overbygget oppholdsplass med lys (for lengre sesong) og sykkelstativ under tak. Elsykkel og mobillading via solceller i tak. Og et lite sykkelverksted hvor alle kan reparere sykkelen sin selv. Opphold langs havnekanten og under trær. Disse plassene er tilkyttet busstoppen slik at folk kan sitte her mens de venter på bussen.

Gate kun for sykkel og kollektivtransport. Enveiskjørt Tilrettelagt for handel (feks av lokale råvarer) og uteservering/opphold knyttet til dette og fasaden Vannelement som er både visuelt og funksjonelt i form av åpen overvannshåndtering. I regnbedene brukes typisk vegetasjon fra øyene. Hardføre og lettstelte planter vegetasjon tilpasset lokalt klima. Representerer Risørs kobling til havet og kystkulturen. Regnbed fungerer også som buffer mot veien. Sittekanter langs bedets kanter gir nye oppholdsplasser med god utsikt over plassen.

1:500


Flere nyttevekster. Planter fra skjærgården (siv og andre karrige arter, strandløk, strandkål osv.)

Det kan bli noen flere benker der og på benkene kan det stå viktige ting som «ta vare på miljøet».

Fellesdyrking hadde vært hyggelig!

Endringer i klima og miljø er en av vår tids store utfordringer. Dette bør gjenspeiles i kommunens planlegging

RISØR TORV

Jeg synes torvet er koselig og fint, men hvis ingenting skjer med klima og forurensingen er jeg redd det ikke blir så fint på torvet lengre

Torvet må ha frukt og grønt om sommeren. Jordbær og grønnsaker – kortreist lykke! Et must!

36


RISØR TORV

37


Mange ønsket en tydeligere buffer mot veien. Kombinert vegetasjon og benker i torvets ytterkanter kan brukes til å skape definerte og skjermede rom for opphold. Feks i organiske former som her.

Vann er populære innslag for folk i byen. Eksempel her er fra Trondheim. Man fører effektivt bort vannet og det fungerer samtidig som en yndet lekeplass. Klimatilpasning kan gi gode kvaliteter til byrom.

Urtehagen i Oslo, en offentlig kjøkkenhage driftet av de som bor i nærområdet. En grønn møteplass som har både sosiale, kulinariske og kunnskapsformidlende funksjoner

En bil kan tilsvare syv sykler. Undersøkelser viser at bilister handler mest for hver handletur, men gående og syklende handler oftere og legger samlet sett igjen mer penger i butikkene.

RISØR TORV

38


RISØR TORV

39


RISØR TORV

40


SCENARIO 4

La det være som det e

RISØR TORV

41


Det er ikke alle som ønsker at Torvet skal oppgraderes. Noen synes det er helt greit sånn som det er og peker på kvaliteter som allerede er der. Nærheten til sjøen, svaner, arrangementer, julegrana, mye liv på sommerstid osv. Videre fremgår det av innspillene at enkelte mener at veien og parkeringsplassene slik de er i dag er viktige å bevare pga handelen. Bilene bidrar også til liv i sentrum utenfor sommersesongen var det noen som sa. Enkelte sier at Torvet er fint som det er, men kanskje man kunne fått noen flere benker og oppholdsplasser, feks en sittekant på dagens bed/midtrabatt.

Parkeringsplassene på Torvet er viktige å bevare.

RISØR TORV

r emtiden e En dag i fr om i dag kt s det helt li

Å sitte på en benk med en is i hånda ved vannet virker kanskje som en drøm for mange, men akkurat det kan du gjøre på torvet i Risør

bra Torvet fungerer kj ns e man allerede. Men ka benker kan få noen nye

Bruk p e på no ngene e ann et.

r fint Torvet e t e som de

42


1:500

N


RISØR TORV

44


Nærhet til sjøen, beliggenhet midt i byen, bryggekant til å sitte på, svaner og julegrana er positive elementer på dagens torv.

Torvet, her i oktober, er nokså folketomt og brukes i stor grad til gjennomgang.

RISØR TORV

Parkering og vei ved Torvet. Midtrabatten/bedet deler rommet i to og skjermer Torvet for trafikken. Noen av innspillene synes det er viktig å bevare dette som det er.

Torvet fungerer fint som det er sier noen. Torvet våkner til liv på sommerstid. Båtliv, turister, arrangementer og isspising er stikkord som folk setter pris på.

45


OPPSUMMERING Risørfolk har gjennom medvirkningsprosessen hatt muligheten til å bringe sine muligheter til torgs. De mange innspillene som har kommet inn har loddet stemningen på hva folk ønsker seg, og mulighetstudiet er et forsøk på å sortere og visualisere folks meninger og ideer. Scenariene må ikke ses som låste løsninger, men har som formål å legge frem muligheter og ideer som befolkningen foreslår og danne et godt grunnlag for videre veien vider: prosjektering av “Nye Torvet”. Elementer fra de ulike scenariene kan kombineres og justeres. Man kan for eksempel ha lekeplassen i scenario 2 i kombinasjon med elementer fra Mijløtorvet. Kanskje blir deler av torget blir som det er, mens det etableres en badeplass ut mot havnen osv. Kanskje kan man ta med flere elementer og tenke en trinnvis gjennomføring av tiltakene. Mulighetsstudien anbefaler på bakgrunn av innspillene og scenariene følgende oppsummerende punkter for veien videre:

RISØR TORV

Bevare den åpne og flerfunksjonelle plassen Nye funksjoner på Torvet bør legges til kantarealene. Her kan man legge inn mange ulike funksjoner og samtidig bevare den åpne dynamiske plassen. Aktivisering av kantsonene kan også bidra til å ramme inn arealet og skape sammenhenger mot resten av gatene og byen. Legge vekt på stedets kvaliteter og fremheve og videreutvikle disse Dagens torv har flere kvaliteter som kan videreføres og utnyttes bedre i en oppgradering. Det er viktig å fokusere på det som allerede er positivt med torvet og slik få mer av det som er bra. Det er særlig viktig å fremheve det stedstypiske og bevare Risørs identitet og historie i oppgraderingen. Sats på en målgruppe Det er umulig å komme til en felles enighet om hva som er den beste bruken av et offentlig byrom. Man kan ikke gjøre alle til lags, noe som gjenspeiles tydelig i innspillene som har kommet inn. Samtidig som Torvet skal være en plass for alle er målgrupper er viktig, man kan få mye igjen for å ta noen tydelige grep. For

mange kompromisser kan ende opp med byrom som er verken det ene eller det andre. Ved å vektlegge feks brukergruppen barn drar dette igjen med seg voksne/ foreldre/besteforeldre. Involvering og samarbeid med fagpersoner og brukere underveis i utformingen I prosjekteringsfasen er det viktig at fagpersoner og brukere blir involvert hele veien. På denne måten sikrer man et godt sluttprodukt. Dette gjelder blant annet for elementer som lekeplass, tilrettelegging for arrangementer, scene, vannelementer/overvannsløsninger, universell utforming, trafikkløsninger, materialbruk osv. Aktuelle aktører kan være ungdom/ barn, de ulike rådene, Statens vegvesen, fylkeskommunen, brannvesenet, Agder kollektivtrafikk, arrangører av konserter/ festivaler, ergoterapeut, blindeforbundet osv. Felles befaringer på stedet er viktig. Hva er mulig å gjennomføre / hva er vanskeligere å få til / hva er lettere enn man tror osv. Aktivisering av fasader Mange etterspør i innspillene mer næring tilknyttet Torvet og da særlig en form for

46


kafe/servering. Aktive fasader og liv på gateplan bidrar til et godt byrom, her har torvet et stort potensiale. Torvet rammes inn av bygningene som omgir det og fasadene gir byrommet kvalitet gjennom sin helhetlig og gode arkitektoniske utforming. Det er allikevel flere av disse fasadene som i liten grad henvender sin virksomhet ut mot torget. Man bør legge til rette for at denne type virksomhet kan etablere seg her. Dette vil være en mer permanent og visuelt god løsning enn feks vogner som kommer og går. Bilfritt byrom / reduksjon av trafikk Etablering av bilfrie gater og byrom er et tilbakevendende kriterie for norske byer som har lykkes med sentrumutvikling. Et bilfritt areal foran Sparebanken sør gir feks Torvet nesten dobbelt så mye areal og kan tilrettelegges for liv og aktivitet på en helt annen måte. Andre muligheter innebærer en redusering av biltrafikk ved at gaten gjøres enveiskjørt og parkeringsplasser fjernes eller at gaten kun forbeholdes kollektivtransport og sykkel. Området kan for eksempel reguleres til gatetun eller miljøgate. Dette vil innebære gangfart og at kjørebanen ikke

RISØR TORV

markeres med kantsten eller annet som gir høydeforskjell mellom kjørebane og øvrig dekke. Dette vil fremdeles gjøre at arealet er åpent for kjøring, men det vil skje i et redusert omfang og på fotgjengernes premisser. Et sammenhengende dekke kan redusere opplevelsen av kjørefelt og legge opp til et såkalt shared space, som innebærer samhandling fremfor segregering av ulike trafikantgrupper. Gaterommet utformes uten eller med begrenset skiltbruk og ofte med et sammenhengende dekke med redusert bruk av avgrensinger og kanter. Tydelige innganger til et område er viktig, slik at man opplever at dette er annerledes enn andre veier og dermed tar mer hensyn. Dette kan gjøres feks en liten opphøyning i det man svinger inn. Sykkelparkering er nevnt av mange. Det er per i dag kun 9 sykkelparkeringsplasser i Risør sentrum (Risørhuset og Strandgata). Handelen i Havnegata og sentrum generelt mangler sykkelparkering. Etablering av gode og tydelige sykkelparkeringsplasser kan bidra til at flere velger sykkel fremfor bil til byen. En parkeringsplass for en bil tilsvarer syv plasser for sykkel. Ved å

bytte ut en bilparkeringsplass med sykkelparkering gir man potensielt plass til 7 kunder fremfor 1,2 (snitt personer pr bil). Flere trygge sykkelparkeringer gjør det enklere å sykle flere steder i sentrum. Torvet er en naturlig møteplass i byen og det er mange som bor og arbeider i Risør sentrum. Dette gjør at mange har gå- og sykkelavstand til Torvet. Det er stadig flere som har dyre sykler og vil gjerne ha muligheten til å sette syklene trygt fra seg, ikke bare inntil et tre eller en husvegg som i dag er alternativene. Det bør derfor etableres flere gode sykkelparkeringer, både under tak og med mulighet for lading av EL-sykler som mange i dag har. Kunne man feks ha laget en Risør bysykkel med stativer på innkjøringsparkeringene og på Torvet? Syklene kunne vært tilpasset handel med feks store kurver. Materialbruk og møblering Torvet har i dag et gulv av betongstein. Dekket er stedvis slitent, humplete og lite for seg gjort i ender/møter med andre materialer. Det har tidligere blitt påpekt at materialbruken på torvet må være av høy kvalitet. Dette fremgår både i miljøestetisk plan og vedtaket om «Nye Torvet». Risørs identitet og eksisterende materialbruk

47


er viktige utgangspunkt. Det bør legges opp til en materialbruk som passer inn i bybildet og Risørs trehusbebyggelse. Det er viktig å velge gjennomgående materialbruk og gjenkjennbare elementer både i belegg og møblering. Et nytt belegg gir mulighet for et mer universelt utformet gulv på torvet med feks med integrerte ledelinjer osv. Det innhentes gode eksempler rundt om kring i byen og fra andre tilsvarende byer. Materialbruk vil også ha et miljøaspekt som det er viktig å være bevist - gjenbruk / kortreise materialer osv. Torvet skal være tilrettelagt for både barn, ungdom, voksne og eldre. Møblering bør gjenspeile ulike behov. Det bør legges opp til mer fleksible og varierte sitteløsninger til forskjellige bruk og brukergrupper. Innspillene sier blant annet følgende: • Flere benker • Benker som henvender seg mot hverandre • Benker med bord • Bord og benker med stikkontakter Vegetasjon Det er mange muligheter for utvikling av vegetasjonen på torvet og mange av

RISØR TORV

innspillene ønsker seg nye/flere blomster/planter. Plantevalg kan gjenspeile stedets identitet og historie i større grad. Blant annet kan man benytte arter fra skjærgården eller gamle hager i Risør. Feks kunne arter fra Hollenderhagen bidra til å skape en rødt tråd mellom byrommene. Mye av vegetasjonen fra skjærgården og balastplanter er hardføre og lettstelte planter, og vegetasjon tilpasset lokalt klima. Stauder, flerårige planter og nyttevekster kan brukes i større grad. Belysning er viktig for å skape trygghet og trivsel. Lik belysning / armatur som er gjennomgående den som er der i dag. Armaturene kan kombineres med mulighet for oppslag av bannere til diverse arrangementer. Man kan i tillegg til tradisjonell armatur tenke belysningsløninger integrert i dekke, benker og amfi. Kunst Risør er en kunst og kultur by og dette burde gjenspeiles i et så sentralt byrom. Risør kommune har søkt KORO (Kunst i offentlig rom) om midler til et integrert kunstverk. Tilsagn på disse midlene vil gi muligheten til å ha en kunstner med

i prosjektet fra prosjektering til gjennomføring. Det har i innspillene til torvet kommet mange ønsker blant annet om nye benker/oppholdsmuligheter, vannelement, leke- og badeplass, nytt dekke, scene,belysning og beplantning. Dette kan alle være gode utgangspunkt for et integrert kunstprosjekt. Årstidsvariasjon Man bør legge opp til at torvet kan være en aktiv plass gjennom hele året og ikke bare i sommersesongen. Eksempler kan være skøytebane, takoverbygg/lune oppholdsplasser, vegetasjon og arrangementer (vår/høstmarked, julemarked, nyttårsfeiring osv). Drift Punktene nevnt over fordrer drift og vedlikehold. Rutinemessig vedlikehold er viktig for at byrom skal fremstå som attraktive og det bør utarbeides en en enkel drifts- og skjøtselsplan for det nye torvet. Løsninger knyttet til drift og skjøtsel bør vektlegges i videre prosjektering.

48


STYRKER /DAGENS SITUASJON

SVAKHETER / UTFORDRINGER

MULIGHETER

• • • • • •

• Mangel på alternative arealer til bilog båtplasser om man fjerner disse • Skape et byrom som er interessant og inviterende for folk i alle aldere og med ulike preferanser • “Vinterdøden” - Lite aktivitet i vintersesongen • Bed/midtrabatt deler rommet i to • Dekke og bed fremstår som slitent • Parkering og trafikk er dominerende og opptar store arealer • Delvis helning kan være upraktisk ved arrangementer / handel • Flere omkringliggende fasader med handel / næring som i liten grad henvender seg ut i byrommet. • For mange søppelbøtter • Møblering (Benker, søppeldunker, lyktestolper) er litt slitne og lite helhetlig • Lite tilrettelagt for sykkel. Det finnes ingen sykkelparkering • Ingen hverdagsaktiviteter / ingenting å gjøre der • Barn og unge mangler

• Bedre tilrettelegging for arrangementer og handel • Tilrettelegge for større grad av publikumsaktivitet / utadrettet virksomhet i byggene som henvender seg mot torvet • Formidling - historien og byen • Gjøre torget større • Fjerne trær (øke sikt/opplevelse av sjø og omkringliggende fasader) • Redusere biltrafikken - etablere sykkelparkering • Tilrettelegge for barn og unge • Bedre møblering / flere oppholdsplasser • Økt kvalitet og helhet i materialer og møblering • Årstidsvariasjon • Økt tilrettelegging for universell utforming • Koble Torvet tydeligere til resten av byen • Benytte seg av og videreutvikle eksisterende styrker

• • • • • •

Sentral beliggenhet Nærheten til sjøen Menneskene og livet (sommeren) Arena for mange arrangementer Tilknyttet kollektivholdeplass Kort vei til “alt” - et naturlig senter i byen Omkringliggende bebyggelse har helhetlig volum og uttrykk Bebyggelsen definerer byrommet tydelig Torvets fondvegg (Torvet 1,2 og Havnegata 2). Kulturhistorisk lesbarhet (bybrannen og reguleringen, havna) Landskapsformene rundt Åpenhet – ulik bruk av plassen


Søylediagrammet viser en prosentvis fordeling over de mest sentrale og tilbakevendende temaene /ønskene i innspillene.

Trapp / Amfi

Mer blomster / Annen vegetasjon

La det vĂŚre som det er

Badeplass / Bademuligheter

Tilrettelegging for sykkel

Steng eller reduser veien / Mer areal

Servering / Kiosk

Mer marked / aktivitet


Formidling Infotavle, skjermer osv.

Fontene / Vannelement

Flere benker / Mer varierte oppholdmuligheter

Bevar vei og parkering

Tak / pavilion Klima/ pergola til tilpasninger / ĂĽ sitte i og klimatiltak under

Kunst / skulptur

Lekeplass

Nye Torvet - Mulighetsstudie  
Nye Torvet - Mulighetsstudie  
Advertisement