Tidsskriftet A 2/2016

Page 1

tekno

2/2016


Fakultet for arkitektur og billedkunst

Kunnskap for en bedre verden

www.ntnu.no/ab - www.facebook.com/ab.ntnu


innhold

Evolusjon, revolusjon / 05 Hva skjer A? / 06

leder og fra arkivet oppdateringer

Revitaliser The Sims / 08

kommentar

ARCHIGEN© 2020 / 12

hovedreportasje

WTF? TKM! / 18

fotoreportasje

Mindgames - play with your mind / 26

artikkel

Å gå mot rulletrappa / 32

artikkel

8 ting jeg misliker med å tegne på datamaskin / 34 Y - Blokka / 36 Kretsløp 2.0 / 42 Trapp og hus blir kladæsj / 46 Hvem jobber jeg egentlig for? / 48

Forside Ruben Ratkusic

kommentar innsendt bidrag illustrasjonsreportasje fjerneverdig kranglekroken


Sørenga byggetrinn 6 Ark. MAD / Ill. Eve Images 3 av 4 arkitektkontor på Sørenga bruker ArchiCAD.

LAST NED GRATIS STUDENTVERSJON PÅ MYARCHICAD.COM Over halvparten av norske arkitekter bruker i dag ArchiCAD som sitt BIMprogram. www.graphisoft.no Tel: 21 55 58 00 student@graphisoft.no


leder og fra arkivet

kimberly wolf ansvarlig redaktør

1964, nr. 1

Evolusjon, revolusjon Mennesket besitter en unik egenskap til å finne løsninger på praktiske problemer. Vi mestrer kunsten å utnytte ressurser, og teknikken bak verktøyene. Teknologi i sin brede definisjon kan være alt fra steinalderens primitive redskaper, til nåtidens revolusjonerende selvtenkende roboter.

simulere alternativer til det konvensjonelle vi er vant til. Presisjonsnivået gjør det mulig å designe ned til minste detalj, og kan for eksempel også gi mulighet for å skape fullverdige opplevelser av rom, til og med før en grunnstein er lagt. En ny verden åpenbarer seg.

Startstreken for en moderne teknologi ble satt ved den industrielle revolusjon. Tradisjonelt arbeid som håndverk ble skjøvet til side av muligheten for å produsere mer og billigere, og man investerte ikke lenger i tid- og presisjonskrevende arbeid. Fasiten satt nå i de pragmatiske løsningene, noe en kan se klare virkninger av i moderne arkitektur. Ut med ornament, inn med funksjon.

På en annen side kan man undre seg over om ting som algoritmer og virtuell virkelighet har potensialet til å erstatte mange av arkitektens oppgaver. Er 3D-brillene best på å formidle prosjektet kunden? Finnes det snart et program som er avansert nok til å på egenhånd skape gode rom for mennesker?

Arkitekturen fornyes unektelig i takt med teknologien. Vi er i dag på vei inn i en ny tidsalder, hvor det ikke er masseproduksjon og muskelkraft som blir avløst av maskiner, men heller noen av menneskets mest særegne og komplekse egenskaper – det kognitive. Datamaskinens fremmarsj har gitt utrolige muligheter når det kommer til kontroll og effektivitet. Innenfor arkitekturen dukker det opp et hav av muligheter til å analysere, utvikle og

Kompleksiteten i teknologien utfordrer kompleksiteten som ligger i det å skape arkitektur. En arkitekt ser verden på en annen måte; de vet hva noen trenger før de selv vet det. Med et optimistisk syn vil ingenting kunne utkonkurrere denne egenskapen. Likevel ligger det mye usikkerhet i fremtiden. Vil vi klare å utnytte verktøyene til det de er verdt, til å hjelpe oss i stedet for å true oss? Eller er arkitektens yrke, som håndverkernes, dømt til å forsvinne i skyggen av den store, slemme maskinen? leder og fra arkivet

5


oppdateringer

hva skjer, a? tekst/ ingeborg stavdal, arkitekturstudent, ntnu, ingeborg@tidsskrifteta.no og tora vollset, arkitekturstudent, ntnu, tora@tidsskrifteta.no

workshopfeber Vi i A er klare for (t)workshopsesongen. I hvert kull er det flust av studenter fra steder som Luster, Hesteskår, Straumgjerde, Ferista og Gokkstad. A har vært i kontakt med en anonym workshopper: “Det er det som gjør NTNU til verdens/nordens Live Studio-hovedstad. Det er ikke noe stress å lure borgermestere i små kommuner til å bevilge penger til “moro med sag”.

veneziabiennalen Tyin skal på biennale alle hjerter gleder seg, bortsett fra Tyins egne, som i følge radiointervju synes hele greia er litt klein. Hør hele intervjuet på Tidsskriftet A sine nettsider.

the stream 28. april var det særkursgjennomgang for (fremtidige) masterstudenter. Det ble foreslått en “livestream” fra møtet på S2 da mange engasjerte studenter befinner seg utenbys og -lands. Bjørn Otto Braathen ble redd og ville ikke streame i frykt for at studentene ikke skulle møte opp i ekte person. En “anonym” student streamet det hele på “Arkitektur og billedkunst - Hva skjer?”-gruppa. En ekte helt, vi applauderer!

6

tidsskriftet a, utg. 2, 2016, s. 6–7


ground plan

section

exterior view

interior view

120 hours: epic win Helt svart var den. Sjekk den ut på sida: 120hours.no. Vi i redaksjonen spår en rimelig fet framtid.

diplomgjennomganger og -utstillinger? Fra 4. til 9. juni er det AHO WORKS STUDIO AND DIPLOMA EXHIBITION. Puh! BAS vet vi ikke ennå, mens NTNU har vernissage 26. mai. Vi krysser fingrene for at de ikke gjentar u-suksessen fra i vinter med å stille ut på NTNUs styggeste tegnesal.

team 2896

ny freeesh start Fakultetet for arkitektur og billedkunst har slått seg sammen med industriell design og heter nå “Arkitektur og design”. Dermed er ikke lenger kunststudentene representert i fakultetsnavnet. Dette fordi rektor Bovim synes at det enkle ofte er det beste. Vi hører rykter om at mange ikke er klar over at KiT har vært en del av “vårt” fakultet i alle år, og det er grunn til å tro at dette ikke vil forbedres med navnebyttet.

“the koselige viking” Statsbygg har endelig kåret en vinner av påbygget på Arnstein Arnebergs vikingskipsmuseum på Bygdøy i Oslo. Morgenbladets Gaute Brochmann mener det er et sunnhetstegn at såpass nøkterne og hyggelige forslag blir valgt til vinnere. En motreaksjonen til Lambda der altså. Digg by. oppdateringer

7


kommentar tekst og illustrasjon/ jonas peter falck, arkitekturstudent, ntntu, jonas.falck@tidsskrifteta.no

Revitaliser The Sims sims à la bim

Det er ingen hemmelighet at NTNUs arkitektstudenter ikke er digitalt begavede. Halvannet år med kun håndtegning har sin pris. Det blir tydelig når noen tegner diplomprosjektet sitt for hånd. Det er litt kult, men mest urovekkende. Problemet er at det er stress å lære seg dataprogrammer. Kanskje aller vanskeligst er det å lære seg DAK-programmer, som Revit eller Archicad. Dessverre krever mange arkitektkontorer at man behersker DAK hvis de skal vurdere å ansette deg. De har kanskje ikke tålmodigheten til å vente tre dager på en omhyggelig håndskravert plantegning. Heldigvis finnes The Sims, et DAK-program som er enkelt å skaffe, enkelt å lære, enkelt å bruke. Med over ti millioner brukere er det verdens mest brukte prosjekteringsverktøy. Rolig gjennomgang av hva som gjør The Sims overlegent:

8

tidsskriftet a, utg. 2, 2016, s. 8–11


visuell formidling Alt du tegner i Revit blir visuelt ganske stygt. Fargene er grelle, materialene ser fake ut og det er i det hele tatt vanskelig å leve seg inn i prosjektet. Du må gjennom masse styr før modellen

blir til en fin illustrasjon. Det må du ikke i The Sims. Med fantastisk grafikk ser du umiddelbart resultatet av det du bygger. Spillet rendrer mens du prosjekterer!

forståelse for stedet Arkitekter er ikke livsfjerne estetikere som tegner prosjekter uten kontekst. Det er produktdesignernes felt. Arkitektur blir til i sammenheng med de fysiske omgivelsene. Det har de

sympatiske skaperne av The Sims forstått. Landskap, terreng, vegetasjon, solforhold, omliggende bygninger, veier og infrastruktur, til og med simmer – alt er der mens du tegner! I Revit tegner du i et hvitt vakuum.

revitaliser the sims

9


økonomiske rammer At byggeprosjekter hele tiden sprenger budsjetter burde egentlig ikke overraske noen. I Revit har du ikke snøring på hvor mye det du tegner faktisk vil koste å bygge. I The Sims får du derimot et beløp av byggherren din, og det er alt du har. Det er ingen snarveier eller måter å lure seg unna på. Har du ikke penger, kan du ikke bygge. Get simoleoner or die tryin.

brukermedvirkning Brukermedvirkning er kulere enn noen gang. Det er egne masterkurs som handler om det. Sist jeg sjekket (i går) var det ikke bygget inn noen form for brukermedvirkning i Revit. I The Sims sier simmen din klart ifra hva den ønsker av og synes om arkitekturen din. Mangler det en dør ut av rommet? En stige opp av bassenget? Du får beskjed om det. Og fikser du det ikke, får det konsekvenser.

10

jonas peter falck


komponenter På samme måte som Revit har The Sims et enormt bibliotek med komponenter, ryddig sortert inn i kategorier: vegger, vinduer, sofaer, stoler, speil, blomster, senger og så videre. På dette punktet er det meste likt. Men The Sims er bedre likt av meg. trygt og billig Et ettårsabonnement på Revit setter deg tilbake 30 000 spenn. Du kan laste det ned ulovlig, men det fungerer sjelden knirkefritt. The Sims er derimot moderat priset og det er ditt for alltid. Like viktig er det at programmet er enkelt og intuitivt. Revit tvinger deg til å se gigakjedelige tutorials på Youtube hver gang du lurer på noe. Og når du først er på Youtube har du det gående. Generelt tips: Sjekk ut Youtube for funny videoer. Uansett slipper du dette i The Sims. Antall ganger jeg har stått fast: 0. Det kommer sikkert til å gå lang tid før The Sims blir det naturlige DAK-valget for alle arkitekter. Kanskje må vi vente på The Sims 5, 50 eller 500. Det er i hvert fall en lang vei dit. Benzi chibna looble bazebni gweb. Det er simlish og betyr ”Ingenting er umulig for den som tror”. Og det synes jeg er vakkert. DAK for meg.

revitaliser the sims

11


hovedreportasje tekst/ alice lødemel sandberg, arkitektstudent, ntnu, alice@tidsskrifteta.no illustrasjon/ william fairminer, arkitekt, ntnu, william@tidsskrifteta.no

ARCHIGEN© 2020 kan datamaskinen utkonkurrere arkitekten?

Tenk deg at det finnes et dataprogram som kan gjøre alt det en arkitekt gjør. Med et par klikk genereres huset som oppfyller alle dine behov og ønsker, og i tillegg følger alle tenkelige bygningsregler og tekniske forskrifter. Alt du gjør er å ta en brukerundersøkelse, plotte inn tomten sin plassering, dine økonomiske rammer og hovedfunksjonsprogrammet. Ut kommer et hus som er optimalisert etter dine behov og preferanser, gir deg mest for pengene, er mest mulig miljøvennlig og passer best mulig inn på tomta. Du kan ta 3D-brillene på og gå inn i en bolig skreddersydd kun for deg. Er denne fremtiden mulig? Hva er det egentlig en arkitekt gjør? En arkitekt tegner bygninger med gode rom der brukeren føler seg ivaretatt. Arkitekten har menneskelige verdier og behov i minne og ser for seg de fysiske omgivelsene fra den menneskelige skalaen. Arkitekten har kontroll på romprogram, tekniske forskrifter og miljøkrav. Han vet hva som er en god planløsning og hvordan arkitekturen står i, og påvirker, omgivelsene. Arkitekten har også en oppfatning av hva som er pent og stygt, en magefølelse og noen personlige arkitektoniske verdier. Arkitekten syr sammen kunnskap fra ulike fagfelt og komplekse situasjoner til et helhetlig bygd prosjekt. Datamaskiner håndterer kompleksitet og store mengder data. Der er datamaskinen overlegen oss.

12

tidsskriftet a, utg. 2, 2016, s. 12–17

Arkitekten er på mange områder en menneskelig datamaskin som skal håndtere store mengder parametre for å produsere et endelig resultat. Mens prosjektet tegnes minner man seg selv hele tiden på nye ting man må ta hensyn til, som gradvis forandrer prosjektet. Denne måten å komme fram til et resultat på er datamaskinens domene. Click options g user profile g make or import “ArchiGEN lager en unik brukerprofil for din klient.” Noen generelle menneskelige behov og preferanser finnes, disse blir gitte parametre i programmet. Likevel er hva man liker og ikke liker langt på vei subjektivt. Se for deg at de som skal bo i boligen må svare på en nøye planlagt spørreundersøkelse, hvor svarene fra undersøkelsen settes sammen for å generere en personlig profil. Kanskje kobler man brukerprofilen opp mot facebook- og google-kontoen sin hvor programmet kan hente ut enda mer data. Her finnes det også direkte overførbar informasjon om hva slags møbler du har handlet over nettet, hva slags hus du har klikket inn på på finn.no eller hvilke instagrambilder du har likt. Hele familien svarer på undersøkelsen så det også dannes en familieprofil. Denne profilen legges så inn som en styrende parameter i det arkitekturgenererende dataprogrammet.


På bakgrunn av svarene som blir gitt kan programmet blant annet vite noe om hvilke rom som brukes når, av hvem og i hvilken rekkefølge. Det kan kanskje finne ut om man trives med å kunne trekke seg tilbake, eller vil være mest mulig sammen som familie. Om familien møtes på kjøkkenet eller i stua eller om man liker det stort og åpent eller mindre og lukket. Kanskje kan man få et utvalg bilder av boliger som man rangererer på en skala etter hvor godt man liker dem, og at programmet av dette kan trekke konklusjoner om personlig smak.

Click file g insert g program select program from pop-up menu “ArchiGEN holder kontroll på forskriftene for deg.” Hvis man skal bygge et treningssenter, som er et offentlig bygg med egne retningslinjer, er mange ting allerede gitt av blant annet Byggteknisk forskrift. Det skal være toalett i forbindelse med foajéen, branntrapper, handikapparkering nær hovedinngangen, pauserom for ansatte og en gitt mengde kontorplass per ansatt i åpent kontorlandskap. Hvis

ARCHIGEN© 2020

13


dataprogrammet hadde alle disse reglene lagt inn, ville mye tid vært spart med tanke på å programmere bygget etter forskriftene. Ved å trykke inn alle romfunksjonene man ønsker vil programmet legge til de størrelser og funksjoner forskriftene krever. Trykker du av for svømmebasseng vil et 25 ganger 10 meter stort areal dukke opp med nødvendig åpen sone rundt, tekniske rom, førstehjelpsrom og garderober med minimumsstørrelse. Plotter du videre inn forventet antall brukere per døgn vil garderoben ese ut til riktig størrelse. Med noen indikasjoner på hvilke funksjoner bygget skal inneha, kan dataprogrammet i stor grad generere romprogrammet på bakgrunn av forskrifter og antall brukere. Click design g 2d g plan “ArchiGEN er deg logisk overlegen.” Naturlig tilknyttede funksjoner knyttes raskt med hverandre. Om man gjennom romprogrammet har definert størrelser, og naturlig tilknyttede funksjoner, vil planløsningen nå kunne vokse fram av seg selv. Den vil kunne gi de mest rasjonelle løsningene med tanke på hvor folk beveger seg. Hvis programmet også søker å oppnå en lavest mulig bruttonetto-faktor kan det påvirke planløsningen. Et dataprogram er svært egnet til å oppdage logiske sammenhenger mellom ulike rom og funksjoner. 14

alice lødemel sandberg

For å trimme planløsningen enda mer enn med pur logikk kan andre faktorer tas inn, blant annet kartdata og brukerprofil. Klimatiske data som solens plassering og utsiktretninger kan brukes for å plassere rom med passende funksjoner enda mer gunstig. I et hjem kan nå brukerprofilen til familien brukes aktivt som styrende faktor for planløsningen. Eksempelvis om familien sin møteplass er på kjøkkenet, legges det mer sentralt og gis mer plass. Hvis noen i familien liker å kunne trekke seg tilbake, mens andre trives med mye besøk, etablerer programmet to separerte fløyer for soverom og fellesrom. Skårer man derimot høyt på å tilbringe mye tid sammen, og lite tid alene, gjør programmet soverommene mindre og stuen større. Click design g 3d g rooms “ArchiGEN har tallfestet standarder og idealer.” Det er mulig å tallfeste mye av den kunnskapen en arkitekt bruker når vedkommende for eksempel designer gode rom. Noen ting kan en datamaskin i like stor grad ta med i vurderingen som en arkitekt. Si at takhøyden skal være minimum 2,5 m, at midtsommers skal 80 % av gulvflaten treffes av dagslys mellom 12 og 16, og at det skal være lysinnslipp fra vest og fra minimum én annen veggflate. Dataprogrammet kan også benytte seg av teorier om hvilke størrelser man føler seg vel i når det kommer til en offentlig, sosial, personlig eller intim situasjon.


For dataprogrammet sin del er vi så heldige i dag at størrelser på møbler i stor grad er de samme, slik at programmet kan justere vindushøyden fra 70 cm til 90 cm om kjøkkenbenken skal plasseres mot en vindusvegg, eller vite noe om resterende gulvareal når den vanlige typen møbler er satt inn i rommet, for så å justere rommets størrelse deretter. Click design g form select from context “ArchiGEN inneholder uendelig mengder kartdata.” Kontekst er komplekst, men det er akkurat kompleksitet datamaskinen er så mye bedre enn oss på å håndtere. Kan et dataprogram inneholde all data som trengs for at bygget skal forholde seg optimalt til konteksten? Hva om man kan koble dataprogrammet opp til et kart med all data man kan tenke seg for omgivelsene? I tillegg definerer man viktigheten av å ta hensyn til en type data framfor en annen. På bakgrunn av dette kan datamaskinen generere et

formsvar som er det mest gunstige ut i fra situasjonen. Si at kartdataen inneholder gitte faktorer som reguleringsplan, byggelinje, utnyttelsesgrad på tomta og krav til grøntareal, disse faktorene trumfer andre faktorer i kartet. I tillegg kan det i kartet ligge informasjon om nabobyggenes og regionens byggehøyder, farger og dominerende form. Annen data som kan ligge i kartet er demografi som definerer brukergruppe. Eller hvor flest folk beveger seg, som kan definere hvor inngangspartiet skal ligge. I kartet er det også naturlig å finne klimatiske data som sol- og vindforhold, som kan definere uteområder. Click design g form select from aesthetics “ArchiGEN analyserer og skanner trendbildet.” Estetikk er kultur-, tids- og stedsspesifikt. Likevel er det noen prinsipper man kan enes om, som har vist seg å være tilstede uavhengig av kultur, tid og sted, og som kan anses som menneskets grunnleggende preferanser. Hvis dataprogrammet vårt inneholdt ARCHIGEN© 2020

15


16

tidsskriftet a, utg. 2, 2016, s. 10–15


disse gitte preferansene som styrende faktorer, i tillegg til brukerprofilen, og så i tillegg faktorer som er definert ut i fra tidsepoken man er inne i, stedet man befinner seg på og kulturen bygget står i, så innehar programmet flere estetisk drivende faktorer. Programmet vil så lenge man har puttet inn nok styrende faktorer og regulert de ulike faktorenes viktighet, og faktorer som også omhandler estetikk, foreksempel proporsjoner og fargeteori, være i stand til å utforme et estetisk tiltalende bygg. Programmet oppdaterer den estetiske profilen stadig ved å analysere boligmagasiner, kjendiscribs og motescenen for å håndtere det irrasjonelle med hva som er in og ut. Om du er av typen som synes mainstream er kjedelig kan knappen “jeg prøver lykken” hjelpe deg mot et unikt og enestående uttrykk. Click file g export as select generic ideal “ArchiGEN vet best.” Et arkitekturgenereringsprogram vil ikke ha den uforutsigbarheten et menneske og en arkitekt har. Det vil heller ikke inneholde en variasjon i hvilke verdier man har og hva man vekter i forhold til hva i designprosessen. Jo flere parametre programmet inneholder, og jo færre valg brukeren av programmet selv tar, jo nærmere vil programmet komme en form

for generisk arkitektur. Dette er ikke nødvendigvis en forespeiling av arkitektens død, heller en frigjøring av arkitektens ressurser. Arkitekten har dødd allerede når det gjelder det generiske markedet innen arkitekturen. Hverdagsarkitekturen, herunder boligen, har arkitekten allerede mistet til typehusprodusentene. I denne konkurransen vil et slikt dataprogram kunne hevde seg ved å ta inn mange flere parametre enn det typehusene tar inn. Dette kan virkelig heve den generelle bostandarden og gjøre arkitektekspertisen økonomisk tilgjengelig for alle. Kan vi med et slikt program virkelig snakke om demokratisk arkitektur? Kunne den visjonen som er lagt fram her blitt virkelighet? Om man bare la inn nok tid og arbeidskapasitet, og en god porsjon gode arkitekter og programmerere. Hvis arkitekten i dag kun er en som er utrolig god på å sy sammen kunnskap fra ulike fagfelt, innhente data og huske hva som er viktig når man prosjekterer et bygg, hvis arkitekten kun er en som kan håndtere en kompleks oppgave, da bør et dataprogram i like stor grad kunne gjøre det samme. På samme måte som at enorme mengder forskning på kunstig intelligens har tatt oss så langt at vi frykter at teknologien kan overmanne oss, slik er ikke et dataprogram som kan generere et like fungerende, fint og miljøvennlig bygg som et menneske helt fjernt. ARCHIGEN© 2020

17


fotoreportasje

wtf? tkm! fotograf og stylist/ johannes l. f. sunde, fotografistudent, nffs, johannes@tidsskrifteta.no modell/ cathrine g, trend modellbyrå

assistent/ eivind hamran

location/ foruten side 20 og 23, er serien fotografert i the common sense av melanie gilligan. utstillingen står på trondheim kunstmuseum frem til 16. oktober.

18

tidsskriftet a, utg. x, 201x, s. x–x


Artikkel tittel

19


20


21


22


23


24


25


artikkel tekst/ ingeborg stavdal, arkitekturstudent, ntnu, ingeborg@tidsskrifteta.no illustrasjon og gaming/ amund lyngstad & edward holmen

MINDGAMES - PLAY WITH YOUR MIND en tekst om å gå seg vill i ted og en hyllest til gamern

Du har kanskje hørt at The Gathering er Norges største gamingsamling og arrangeres i Vikingskipet i Hamar hver påske. I forbindelse med årets tiårsjubileum, bygget spillerne vikingskipet i Minecraft og arrangerte den samme konserten som ble arrangert live, parallelt på datamaskinen. Sinnsykt nørd, tenker kanskje du, men la meg forsøke å overbevise deg om det motsatte. kort innføring i minecraft Minecraft er et dataspill fra 2011 som ved bruk av veldig enkel grafikk og brukervennlighet gir deg sjansen til å bygge opp din helt egen verden, samfunn, by og borg ved hjelp av råmaterialer. Du spiller i førsteperson, noe som vil si at alt skjer gjennom dine øyne. I Minecraft kan du møte tusenvis av andre online, og sammen leker dere rundt med byggeklosser. Mens de fleste spill streber etter å se så realistiske ut som mulig, består Minecraft som den ultrapikselerte lillebroren. Dette gjør at du står enda friere, og kan leve deg helt inn i leken uten å irritere deg over nestenrealistiske spillrenderings. En block er 1 x 1 x 1 meter, og en 26

tidsskriftet a, utg. 2, 2016, s. 26–31

piksel er 244cm3. I adventure mode blir du plassert i en verden uten noe som helst i hende, og må overleve nattens zombier og andre utfordringer som møter en ensom sanker. Skaffer du deg de riktige naturressursene er det endeløse oppskrifter på hvordan dandere dem i et gridsystem for å generere alt fra rustning og øks til TV og iskrem. I creative mode spiller du med evig rosebud og motherload med alle ressurser og materialer tilgjengelig. Gamers fra hele verden går sammen og bygger opp hele byer, noen så virkelighetsnært som lar seg gjøre, og andre mer fantasifullt. Minecraft er definisjonen på bygg uten grenser. minecraft som designverktøy Creative mode er som første delen av en designprosess, du kan fristille deg fra alle kontekstuelle utfordringer. I adventure mode må du i større grad ta høyde for utfordringer på det økonomiske og sosiale plan. Minecraft er mer dynamisk og mindre langsiktig enn kjedelig byplanlegging, du må handle umiddelbart.


mindgames - play with your mind

27


De fleste foretrekker å game sammen med andre det blir som i et gruppearbeid der alle alltid holder i pennen! I The Sims er du gud, mens i Minecraft merker du umiddelbart hver eneste forandring du gjør. I Minecraft forholder man seg gjerne ikke til realistiske byggekonvensjoner siden det bygges med klosser. Det er helt nye teknikker og koder man må knekke, og dette kan potensielt generere en helt annen arkitektur enn i vår egen verden. Klikker du deg inn på minecraft.gamepedia.com, svare de på hvordan man kan lage hus i enhver stilarter, for eksempel et moderne hus: “This contemporary style can feature many different colors, layouts, and building materials. Normally,

28

ingeborg stavdal

houses are made up of squares and rectangles all fitted together with many windows present.” un block by block Mens noen dataspill har som mål å rekruttere dronejegere, har skaperene av Minecraft, Mojang, en hakket mer sympatisk agenda. Spillet er blitt et lekent og effektivt byplanleggingsverktøy. UN block by block er et samarbeid mellom UN Habitat og Mojang, og er et eksperimentelt tiltak for å bedre byrom i belastede områder. Profesjonelle gamere bygger opp eksisterende byrom i spillet, og unge brukere inviteres deretter inn for å utfolde seg fritt på spillets premisser. De kan dermed endre på byrommets karakter og legge til elementer etter egne ønsker og fantasier. Slik kan vi belyse unges potensiale og engasjement for å utvikle byen. Det


er viktig å gi brukere - og særlig de unge rom til å påvirke sin egen by. Det ligger en ekstremt sympatisk tilnærming til arkitektur og byplanlegging i et slikt prosjekt. Det er blitt testet i blant annet Pristina, Kathmandu og Nairobi. Digital Manager Pontus Westerberg i UN Habitat er veldig optimistisk til bruk av spill i en slik prosess: «They are the ones going to live in these cities, but it is difficult to get them to come to meetings and participate,» sier han. «But Minecraft has had 50 million copies sold. We thought when we started it would be a good way to get young people involved.” gaming for a better world? Jane McGonigal er spilldesigner og i en TED-talk forklarer hun hvordan spill kan løse store globale utfordringer. Hun har

skrevet en doktorgrad om gamerens epic win-ansikt og hvorfor vi er bedre problemløsere i online-spill enn i den virkelige verden. Gamers holder lenger ut med vanskelige utfordringer i spill enn vi gjør i den ekte verden, fordi spillet gir en følelse av at man kan utrette mer. I et av verdens mest spilte spill, nemlig World of Warcraft, møter du hundrevis av karakterer som gir deg mot til å ta på deg ansvaret for å redde verden fra dens undergang. Klarer du oppdragene får du positiv feedback i form av +1s og direkte feedback fra andre onlinespillere. Gamers tror alltid at suksess er mulig, de møter en utfordring med umiddelbar optimisme. Man samarbeider med de andre spillerne og bygger opp tillitt og samhold. Den gjennomsnittlige WoW-gameren bruker 22 timer i uka på å spille, med andre ord trives hen bedre med å slite med

mindgames - play with your mind

29


30

tidsskriftet a, utg. 2, 2016, s. 24–29


en virtuell verdenskrig, enn å chille med netflix. McGonigal kaller gamerne for “Super-empoweredhopeful individuals”. Gamere føler at de individuelt er kapable til å endre verden. Riktig nok den virtuelle og ikke den ekte. Siden World of Warcraft sin begynnelse er det til sammen blitt spilt i 5,9 millioner år. En vestlig ungdom har brukt 10 000 timer på gaming innen hen fyller 21. Til sammenligning tilbringer du 10 080 timer på skolen fra cirka femteklasse til endt videregående. I Malcolm Gladwells bok “Outliers”, presenterer han kognitiv-vitenskapelige undersøkelser som viser at om du bruker 10 000 timer på noe før fylte 21, vil du være en glimrende innen feltet. Med andre ord har vi en hel generasjon eksperter på problemløsing. hvorfor er dette interessant? Hverdagen som arkitektstudent består i å bryne seg på regisserte problemstillinger og å leve seg så langt inn i det som mulig. På lik linje med gameren trenes vi opp til å finne løsninger på store og små problemer, ved å prøve og feile. På tegnepulten er det ingen som dør på ekte, men etter fem år sendes vi ut i den virkelige verden med en skranglete verktøykasse og et diplom som sier vi kan løse de ekte problemene. Jeg håper vi en dag skal konkurrere/samarbeide med andre problemløsere, og forhåpentligvis vil jeg dø med et epic win-face.

Kilder: 1. http://mashable.com/2014/04/21minecraft-united-nations/ #_fGxpYgZsqq3 2. http://minecrafturbanplanner.tumblr.com/ 3. https://mojang.com/2012/09/mojang-and-un-presents-block-by-block/ 4. http://blockbyblock.org/about 5. http://www.byggfakta.no/minecraft-inn-i-byggebransjen-53708/ nyhet.html 6. https://www.ted.com/talks/jane_mcgonigal_gaming_can_make _a_better_world 7. http://www.pedagogiskpraksis.no/2014/05/11/minecraft en-kort-forklaring/

mindgames - play with your mind

31


kommentar tekst/ oda sivesind holthe, arkitekturstudent, ntnu, oda@tidsskrifteta.no illustrasjon/ eline thunes johansen, arkitekturstudent, ntnu, eline@tidsskrifteta.no

å gå mot rulletrappa antiteknologiske bevegelser

I dag har teknologien større innvirkning på vår hverdag enn noen gang før. De siste tiårene har vi sett en enorm teknologisk utvikling, noe som har ført til store omveltninger i vår måte å leve på. Med ny teknologi har det også fulgt skeptikere, og fra den industrielle revolusjon har disse motstanderne dannet antiteknologiske bevegelser. Bevegelsene har vært opptatt av sin samtids utfordringer, og mens det i industrialiseringens tid handlet om å skaffe rettferdige arbeidsvilkår for arbeiderklassen, er miljøhensyn tungtveiende i dag. Teknologien blir sett på som den store syndebukken. antiteknologiske bevegelser Under den industrielle revolusjon medførte utviklingen av ny teknologi store omveltninger. I Storbritannia motsatte en gruppe vevere og håndverkere, luddittene, seg den teknologiske utviklingen. De fryktet at maskinene skulle erstatte dem som arbeidskraft, og mente teknologien truet med å forandre måten de levde og arbeidet på for alltid. Man kan vel i ettertid gi dem rett i nettopp denne forutanelsen. Bevegelsen blir sett på som en viktig antiteknologisk bevegelse av ettertiden. I dag mener historikere at det ikke var de teknologiske fremskrittene luddittene i hovedsak fryktet, men istedet måten teknologien ble brukt til å erstatte deres kunnskap og arbeidskraft. De krevde 32

tidsskriftet a, utg. 2, 2016, s. 32–33

maskiner som lagde kvalitetsvarer og som ble drevet av arbeidere med utdannelse som skulle bli rettferdig betalt. Gjennom protester, angrep på møller og ødeleggelse av tekstilmaskiner viste de sin misnøye. Deres frykt for maskinens dehumaniserende potensiale skulle inspirere fremtidige antiteknologiske bevegelser.

“Everywhere we remain unfree and chained to technology, whether we passionately affirm or deny it.” - Martin Heidegger

Luddittenes frykt for teknologien var i stor grad knyttet opp mot arbeiderklassens dårlige kår. I dag er det frykten for teknologiens makt over våre liv, og dens innvirkning på miljøutfordringene vi frykter mest. Antiteknologiske bevegelser i dag dreier seg derfor i mange tilfeller om å leve på en mer bærekraftig måte enn det majoritetssamfunnet legger opp til.


er en livsstil der landsbyfellesskapet står i sentrum. Man lever med et mindre materielt fokus og i større grad etter deleprinsippet. Til slutt mener mange at man sitter igjen med en rikere og mer givende måte å leve på. Dette ønsket om å knytte sterkere sosiale bånd med sine naboer og komme nærmere naturen er kanskje en frukt av teknologiens altoppslukende innvirkning på våre liv. Den kontrollerer våre sosiale interaksjoner og fjerner oss lenger og lenger bort fra produksjonen av tingene vi trenger for å overleve. Fremmede for både naboen og maten på bordet sitter vi igjen med fattigere liv enn fortidens landsbyer ga oss. trend eller berettiget skepsis? Det kan noen ganger late til at antiteknologitanken er en glorifisert trend, skapt av en befolkning på søken etter noe som gir livet mening. Men er denne skepsisen til teknologien vi omgir oss med berettiget?

Økolandsbyer er et eksempel på denne levemåten. Landsbyene ønsker å tilby en bærekraftig levemåte, både sosialt, kulturelt, økologisk og økonomisk. Motivasjonen er todelt - å leve et miljøvennlig liv som ikke ødelegger planeten vår, men også å motvirke oppløsningen av sosiale og kulturelle strukturer i samfunnet vårt. Man vil komme nærmere naturen, for eksempel gjennom å dyrke egen mat. Enkelte steder bygger man egne hus med lokale materialer. Eller man lever i miljøvennlige hus laget av naturlige materialer og benytter seg av fornybar energi - slik man for eksempel gjør i Hurdal økolandsby. Her bruker husene solenergi og ved. Slik tar man i bruk former for miljøvennlig teknologi som gjør det lettere å leve i sameksistens med naturen. Tanken bak økolandsbyene bygger også på at det moderne menneskets liv mangler meningsfylt innhold, og at de sosiale strukturene som vi tidligere fant i landsbyen i dag er i ferd med å bli oppløst. Økolandsbyene bygger på kollektivtanken, man knytter sterkere bånd til naboene og føler seg som en del av en gruppe. Man skal føle støtte fra og ansvar for menneskene i landsbyen. Slik oppnår man en større grad av tilhørighet og trygghet. Å bo i en økolandsby

Teknologien har gjort oss mindre avhengig av vårt nærmiljø, og den tradisjonelle landsbyen oppløses. Landsbyen rommet våre sosiale bånd, vår kultur, vårt arbeid, maten og produktene vi trengte. I dagens globaliserte verden er det ikke lenger slik. Vi har spesialisert og effektivisert alt, til og med sosial kontakt. Men kanskje metter det å dyrke egen mat også noe annet enn magen. Teknologien har fjernet oss lenger vekk fra det som er virkelig, og vi har vanskeligere for å forstå hvordan vår verden henger sammen. Vi lar teknologien takle mange av de oppgavene vi mennesker før har måttet mestre for egen maskin, og gjør oss mer og mer avhengig av teknologi. Teknologien er fremdeles i menneskets makt, men har den allerede tatt over?

Kilder: 1. The Question Concerning Technology (1954), Martin Heidegger. 2. Gregoire, C. (2014) A Field Guide to Anti-Technology Movements, Past and Present. Tilgjengelig fra: http://www.huffingtonpost. com/2014/01/17/life-without-technology-t_n_4561571.html (Hentet 10.04.2016) 3. Global Ecovillage Network (2014) What is an Ecovillage? Tilgjengelig fra: http://gen.ecovillage.org/en/article/what-ecovillage (Hentet: 20.04.2016) 4. Hurdal Økolandsby. Et sted med tid til livet. Tilgjengelig fra: http:// www.hurdalecovillage.no (Hentet: 20.04.2016) 5. Langvad, S.N (2015) ‘Det trengs en landsby for å oppdra en hel dal’, Arkitektur N, nr.5-2015 s.18 - 35.

å gå mot rulletrappa

33




debatt tekst og foto/ amund lyngstad, arkitekturstudent

y - blokka try smy plynlyggyry py yrny gyrbyrgs plyss

36

tidsskriftet a, utg. 2, 2016, s. 36–41


y - blokka

37


Y-blokka er et monumentalbygg. Det har innovativ materialbruk og kunst av blant annet Picasso som gjør bygget til et totalkunstverk. Bygningen var sammen med H-blokka inspirert av FN-bygningen og ble tegnet av arkitekt Erling Viksjø. Y-blokka befinner seg ved Akersgata i enden av aksen som strekker seg fra Akershus festning til regjeringskvartalet. Dette er av de viktigere aksene i Oslo, som sammen med Karl Johans gate, med Slottet og Stortinget, danner et kors i byplanen. Bygningen ble oppført i 1969 og var frem til 2011 benyttet som kontorer for Kunnskapsdepartementet. I dag er det midlertidig bruk i deler av bygningen, men som følge av skadene som ble påført 22. juli 2011, står store deler av bygningen ubrukt. Bygningen er ikke et enkeltstående objekt, men det står i kontekst til et kvartal med flere lags historie. to parter Det finnes to parter i saken om hvorvidt Y-blokka skal rives eller ikke. Det ble opprettet en konseptvalgutredning bestående av tre arkitektkontorer: Metier, LPO og OPAK, som utforsker muligheter ved det framtidige regjeringskvartalet. Konseptvalgutredningen tar for seg forskjellige analyser som går inn på behov, muligheter, samfunnsøkonomi, sikkerhet og bevaring av bygg og kunst. Ettersom regjeringen har besluttet at størsteparten av departementene skal befinne seg i regjeringskvartalet, er det et stort behov for mer areal. Det blir også hevdet at det er gunstig at departementene bringes sammen av sikkerhetsmessige årsaker. Ved å fjerne Y-blokka vil det frigjøres plass til nye og mer arealeffektive bygg. Den samfunsøkonomiske analysen viser at det lønner seg å fjerne Y- og H-blokka til fordel for nybygg. G-blokka blir ansett for å ha størst verneverdi, etterfulgt av H-blokka. Y-blokka blir ansett for å ha lavest verneverdi. På bakgrunn av analysene foreslår konseptvalgutredningen å rive Y-blokka til fordel for en tettere kvartalstruktur, mens G-blokka, H-blokka, regjeringsparken og lindealléen bevares. 38

amund lyngstad

Som svar på konseptvalgutredningen anbefaler riksantikvaren bevaring av Y-blokka. Det begrunnes med den høye nasjonale verdien bygget har ankret fast i kulturhistorisk, arkitektonisk og kunstnerisk sammenheng. Riksantikvaren fastslår at ingen av disse verdiene har blitt svekket som følge av angrepene, og hevder at den symbolske verdien har økt. De mener sikkerhetskravene kan bli tilfredsstilt ved bevaring av bygget. Det skal heller ikke være noe i veien for at bygget kan oppgraderes til å ha en energieffektivitet med dagens standard. De viser til at bevaring av bygget er den løsningen som vil medføre minst avfall og ressursbruk. Riksantikvaren mener de samfunnsøkonomiske kostnadene ved riving og oppføring av nybygg vil være langt dyrere enn bevaring av eksisterende bygg. Y-blokka er videre klassifisert i verneklasse 1; fredning vedrørende interiør, eksteriør og tak. 1 fjernes, og man får i stedet en plass som deltar ikke bare i Gamle Arne Garborgs plass, men også i Y-blokka. Karaktertrekk fra den gamle plassen blir gjeninnført i prosjektet og offentligheten blir dratt inn. Denne løsningen er et motsvar på enten/ellertankegangen man ser i debatten om bevaring av blokka. noen mener Hvilke muligheter finnes egentlig? Det mest realistiske utfallet ved nytt regjeringskvartal akkurat nå er slik konseptvalgutredningen foreslår: Riving av Y-blokka, samlokalisering av departement og en tettere kvartalstruktur med bevaring av G- og H-blokka samt regjeringsparken. Selv om det ser ut som det går i den retningen nå, har det vært mange innspill på veien. Tidligere Professor ved Bergen Arkitekthøyskole, Svein Hatløy, foreslo å flytte departementene til Akershus Festning. Han mente at Erling Viksjøs bygg bør få stå, men at vi skal bevege oss bort fra


den monumentalistiske modernismen som symbol for Norge og vårt demokrati. Bruken av Y-blokka ble foreslått endret til forskningsformål. Anbefaling av byformprinsipper (2015) viste at kvartalet ikke har kapasitet til å huse alle departementene. Samme standpunkt finnes også i debatten som foregikk i 1939, da juryen for den utlyste konkurransen anbefalte å flytte departementene til et sted med mer plass. Dette mente Hatløy at Akershus Festning er godt egnet til

Sosiolog og lørdagsspaltist i Dagbladet, Kjetil Rolness, sier han liker Y-blokka som et bygg i seg selv, men misliker situasjonen blokka danner med omgivelsene. Han beskriver gamle Arne Garborg plass, som Y-blokka er bygget på, som åpen, luftig og severdig (Erling Viksjø mente at plassen var av en ”meget ubestemmelig form” og ”stod i den skarpeste disharmoni” med omkringliggende bygg). Videre oppfordrer Rolness til riving av Y-blokka. Han mener vi har beveget oss langt bort fra modernismens

y - blokka

39


betongbygninger og at bygningen ikke hører hjemme på Arne Garborgs plass, som heller burde representere ”livet mellom husene”. Han mener det er lite menneskelighet igjen ved det som en gang var en livlig plass. Riksantikvar, Jørn Holme, har nylig varslet omkamp om riving av Y-blokka. Han sier seg uenig i regjeringens planer om samlokalisering av departementene i regjeringskvartalet. Ved å beholde utenriksdepartementets lokaler i Victoria terrasse vil man lette på trykket i regjeringskvartalet, og da blir ikke nødvendig å rive Y-blokka. Tidligere rektor ved arkitekthøgskolen i Oslo, Karl Otto Ellefsen, sitter i evalueringskomiteen for regjeringskvartalet som har kommet frem til at Y-blokka burde rives. Likevel mener han at Y-blokka

40

tidsskriftet a, utg. 2, 2016, s. 34–39

mest sannsynlig kommer til å bli stående. “Dersom man skulle gjennomføre en så stor utbygging som planlagt, er det beste alternativet å rive Y-blokka og erstatte den med et stort, representativt parkdrag,” forteller Ellefsen. Han mener videre at man kan beholde Y-blokka uten at det oppstår særlige vanskeligheter i reguleringsskissen til Statsbygg. Superunion Architects gjorde i 2014 et utstillingsprosjekt for hvordan Arne Garborg plass kan se ut i nær fremtid ved bevaring av Y-blokka. De har tatt for seg problematikken ved dagens plassituasjon som kan oppfattes som en trafikkmaskin. Nøkkelord Superunion bruker er åpenhet og offentlighet fremfor sikkerhet. Konseptet dreier seg om å åpne bygget opp i første og andre etasje. Lokket over Ring 1 fjernes, og man får i stedet en plass som deltar ikke bare i Gamle Arne Garborgs plass, men også i Y-blokka.


Karaktertrekk fra den gamle plassen blir gjeninnført i prosjektet og offentligheten blir dratt inn. Denne løsningen er et motsvar på enten/eller-tankegangen man ser i debatten om bevaring av blokka. jeg mener Ofte er vi uenige om hvilke bygg som er bra og ikke, og Y-blokka er ikke et unntak. Det viktigste ved et byggverk er at det skal tjene mennesket. Jeg mener mennesket har et sjelelig og praktisk behov. Et bygg skal ikke bare se pent ut, det må også fungere godt. Hvis det ikoniske trumfer det funksjonelle har man dratt definisjonenfor kunstobjekt for langt. Det som skiller arkitektur fra andre kunstarter er at arkitektur både har en utside og en innside. Bygget skal ikke bare ha et ansikt utad, det skal også ha en velfungerende innside med en planløsning som tjener en funksjon. Y-blokka innehar stor symbolsk verdi som er viktig for norsk historie, dette kan sies være byggets “utside”. Hva med innsiden? Er rommene på innsiden utdaterte, slik at de ikke lengre kan tjene funksjonen? Ut fra riksantikvarens standpunkt kommer det frem at Y-blokka er et fullt fungerende bygg som vil kunne tilfredsstille krav hva gjelder sikkerhet, areal og økonomi.

til et godt fungerende kvartal og gi det et historisk og nyansert innhold. Forslaget til Superunion Architects viser at man kan bedre situasjonen uten å gjøre drastiske inngrep. De står mellom to retninger, for bevaring eller for riving. De inngår istedet et kompromiss og endrer dagens bygg samtidig som de bevarer det. Jeg skulle ønske flere mulighetsstudier hadde en slik innlevelse i forbedringen av dagens kvartal. Superunion tenker annerledes og drar gjenbruket av Y-blokka lengre. De tar det beste fra to verdener, en gammel folkelig plass og et ikonisk bygg, bearbeider problemstillingene ved dem og kommer med en løsning som kan utføres i umiddelbar fremtid. Man har gitt Trefoldighetskirken og Deichmanske Bibliotek den plassen de fortjener samtidig som at Y-blokka, med sin symbolske status, har blitt tilgjengelig for offentligheten.

Y-blokka er utført på en unik måte. Bruken av naturbetong og teakinteriør ble planlagt som en del av en komposisjon med H-blokka. Bygget består av mange unike detaljer som er svært kostbare å utføre og er av en detaljeringsgrad vi aldri ville tatt oss råd til i dag. Bygget innehar to Picasso-verk som er unike i norsk sammenheng. Et nytt bygg vil være mer arealeffektivt, men vil aldri oppnå den samme detaljeringsgraden. Hvis man river blokka blir dette møysommelige arbeidet borte for alltid.

Det virker som vi lever i en travel epoke blant utbyggere. Som arkitektstudent får jeg hele tiden høre at 80% av fremtidens bygg allerede er bygget. Hvor kommer da alt dette hastverket fra? Arkitekter burde vise mer sympati for det eksisterende og ikke oppvise denne bruk-og-kast-tankegangen. Det er stor forskjell på Snøhettas selvrealiserende isfjell og AHO-studentenes sympatiske fremgangsmåte i deres to konseptforslag til det nye regjeringskvartalet. Dersom det er slik at fremtidens bygg allerede finnes, må vi ta vare på så mange av de historiske lagene som mulig. Hvis vi ikke gjør det, vil våre fremtidige byer være preget av en epoke hvor man bygget fort og stort, istedet for byer bestående av nyanserte kulisser fra fortid – og nåtid.

Mye av kritikken som har vært mot Y-blokka er ikke mot selve bygget, men mot situasjonen den skaper til omliggende bygg og rommet som oppstår i mellom dem. Vikjsø hadde sympati for byggene rundt, og de var sentrale i alle utkastene han utarbeidet. Han ønsket ikke å overkjøre de andre bygningene, likevel ble dette utfallet. Jeg mener at Y-blokka ikke trenger å rives av den grunn og ser heller lyst på at man kan bevare bygningen samtidig som man bearbeider konteksten den står i. Det vil både tjene

Etter den tyske okkupasjonen var det viktig å løfte en demokratisk nasjon tilbake på beina, Regjeringskvartalet skulle være symbol for dette. Etter terrorhandlingene 22. juli stod fortsatt Y- og H-blokka på egne bein som et symbol på at demokratiet ikke lar seg underkue. Noen vil kanskje si at det er ironisk at Y-blokka skal rives, nettopp av den samme staten den symboliserer. Rivingen blir ikke endelig besluttet ved stortinget før i 2018, det er med andre ord ikke for sent å snu. y - blokka

41


42

forfatter


Artikkel tittel

43


44

forfatter


illustrasjon/ tiina tinouschka nilsson, kunststudent, tiina@tidsskrifteta.no

Artikkel tittel

45


fjerneverdig

trapp og hus blir kladæsj perfekt plassert misære tekst/ jørgen tellefsen relling, arkitekturstudent, ntnu, jørgen@tidsskrifteta.no foto/ marte kittang, fotografistudent, nffs, marte@tidsskrifteta.no

Fjerneverdig: adj. motsatt av verneverdig, brukes om bygninger av anti-antikvarisk verdi, (if. fjerneverdig arkitektur)

prosjektinformasjon Adresse: Sjøgangen, 7010 Trondheim Byggeår: 2015 Arkitekt: Pir II, Trondheim Entreprenør: Skanska Norge

Det var en gang en tomt. Og det var en gang litt trangt. Og det var en gang en trapp og en bru. Et genialt sted å bygge hus. Det er knutepunkt over alle knutepunkt der det ligger på Sentralstasjonen. Alt ligger til rette for en energieffektiv hverdag for pendlere. Og der stopper det vel. Videre må man bruke enorm fantasi for å finne noe godt. “Velkommen til Trondheim” kan du hilse tilreisende når de ankommer byen under Trapphuset. Å kunne bygge i en trapp høres ut som en lek som innebærer moro med formgiving, bevegelse, komposisjon og struktur. Eiendomsutvikleren Rom Eiendom karakteriserer bygget som et “[...]komplekst prosjekt med grønt fokus[...]”. Grått og simpelt kan vi vel heller si. Å bruke ledige kvadratmetre og luftvolumer er vel og bra, men det er ikke mye 46

tidsskriftet a, utg. 2, 2016, s. 46–47

formigivingskunst i det å pakke volumet til rammenes yttergrenser og kle det i grå plater. Fasadeelementene mot kanalen er overgangen mellom avgangshallen på Sentralstasjonen og “Sjøgangen” som i trappeform forbinder Søndre gate og Brattøra. Kledningen er mørke bukkende metallplater av det en får håpe er enkleste og billigste sort - vi får håpe det i det minste er spart penger ved det valget da sparte penger muligens kan kalles en kvalitet utover det at fasaden er værhud. Den eldre stasjonsbygningen i vestdelen av stasjonsområdet er fra 1883. Diverse utvidelser senere har i det minste underordnet seg den, men Trapphuset prøver vel heller å fjerne enda mer av hyggen i området. Slik avgangshallen i dag ligger, med lavt


slepende tak, kunne nye bygg videre spilt på det å holde litt på særpreget den opprinnelige stasjonsbygningen bidrar til. I stedet har vel trapphuset heller hentet inspirasjon fra det vakre P-Hotels like bortenfor. Grått og enkelt og mannevondt. Rom Eiendom har vært utvikler for begge prosjektene, så noen har altså i årevis vær fullt klar over at stasjonsområdet pakkes inn av grå kasser på begge sider. Området rundt Sentralstasjonen vil bli videre nedbygd i nærmeste fremtid. Det er innregulert bebyggelse i høyden også tett inntil på østsiden av trappa, og ved trappebruas andre ende kommer kanskje Snøhettas Powerhouse. Trapphuset gjør sitt for å minske områdekvaliteten i lang tid framover. Og

kommer du med tog er det stummende mørkt under bygget som nå skjermer deg fra alt dagslys. I en by der det er tomme butikklokaler på bakkeplan, i en by der det blåser godt og spesielt ute ved fjorden, i denne byen skal man visst legge næringsarealer oppe på en trapp i blæsten. De er ennå ikke åpnet, men det kommer visst kiosk og slikt i toppen av trappen. Det blir interessant å se om arealene klarer å dra folk. Se for deg å sitte ned med en kopp svart gull fra 7/11 og speide utover fjorden og nyte en solfylt ettermiddag. Det kan du gjøre i skyggen langs den østvendte fasaden trapphuset danner mot brua mens du drar skjerfet opp mot ørene for å takle trekken og papplokket blåser av og fyker bortover den grove betongen på brua. trapp og hus blir kladæsj

47


kranglekroken

hvem jobber jeg egentlig for? tekst/ solrun skiple fjær, arkitekturstudent, ntnu, solrun@tidsskrifteta.no illustrasjon/ joana bruno, grafisk designer, joana@tidsskrifteta.no

Det er en tåkete morgen på kaien i Trondheim. Noora, Arne og Martin står og sveiser ledd mens et anlegg på kaien spiller tekno fra 90-tallet. «Herregud, denne musikken begynner å gå meg på nervene.» «Preaching to the choir, Arne» sier Noora «Ja, jeg likte det jo i starten. Men etter 12 timer hver dag i snart to uker har jeg skjønt at den musikalske verdien av tekno egentlig er ganske lav.» «Kom igjen no folkens, d e nostalgisk 90-tallstækno, fins itj nå likar å arbe åt ennj d» sier Martin muntert. «Jeg er jo egentlig enig, kan hende det ikke er musikken, men arbeidet som begynner å gå meg på nervene. Hvor lenge skal vi traske rundt i denne lille firkanten og gjøre det samme monotone arbeidet, som om vi faktisk er sveisere? Vi er jo arkitektstudenter, hvis vi skal jobbe på denne måten så kan det like gjerne være en betalt deltidsjobb, ikke ubetalt praksis.» «Du burde bli en pastor for du preacher to the choir igjen!» «Nei, henne e jo itj nå dårli deal. Dæm arbe jo mytji meir på workshops å sånt. Pernille sa ho arbe fra 8 om morran te 1 om natta på Trestykker. Pluss at vi arbe for eitt sælskap som e såpass annærkjent at d bi å sjå bra ut på CV-en.» 48

tidsskriftet a, utg. 2, 2016, s. 48

«Ja, og de workshoppene er jo ofte arrangert av studenter selv, og det kan bli farlig. Jeg hørte at Janne i femte klasse brakk skulderen når en gridvegg falt på henne på den worshoppen for biblioteket i vår. Hadde det vært en skikkelig byggeplass ville ikke sånt skjedd.» «Nei, jeg var der, den bare nesten falt på henne, vi fikk stoppet den i tide. Og skrek «hms» i flere dager etterpå.» «Men det er nok at det nesten skjer!» «Kanskje, men Noora, man kan skade seg overalt. Mari i klassen måtte sy 3 sting i går fordi hun kuttet seg på en tapetkniv, og sist uke filte Sigrun av seg neglen på pussemaskinen på modellverkstedet.» «Ja, du har kanskje rett, og de workshoppene er jo så frie for studentene, man får virkelig utfolde seg og utfordre seg selv.» «Ja, vi er allj eni om at praksis e bra. Vi lære jo så my! bryter Martin engasjert inn.» «Nja, jeg kan se flere fordeler med det, men er det nødvendig? Det er jo bare NTNU som har krav om byggepraksis.» «Ja, jeg syntes virkelig alle arkitektstudenter burde ha litt byggepraksis. Men jeg kunne ønske vi ikke bare endte opp som gratis arbeidskraft eller i overambisiøse og farlige workshopprosjekt. Jeg tror det mangler en gylden middelvei her.»


tidsskriftet a www.tidsskriftetA.no

A er et tidsskrift driftet av studenter innen arkitektur og kunst, med ønske om å bevisstgjøre og engasjere. Tidsskriftet A vil, sammen med nettsiden, publisere relevante saker innen temaer som krever en diskusjon i samtiden, og tar sikte på å publisere både innsendte og egenproduserte saker.

redaksjon Kimberly Wolf (ansv. red., styreleder), ntnu Ingeborg Stavdal (jour.ansv., nestleder, ), ntnu

til bidragsyterne vil du skrive til tidsskriftet a? Mener du noe, skriver du dikt, eller er det rett og slett på tide å sette i gang en diskusjon? Send dine tanker til tidsskriftet a. Vi gir tilbakemelding på alle innsendte bidrag, om de trykkes eller ei.

Tora Vollset (jour.ansv.), ntnu Erik Hjelle Carlson (økonomiansv.), ntnu Johannes L. F. Sunde (foto- og ill.ansv.), nffs Sandra Elise Nylund (layoutansv.), ntnu Hanne Barriteau Siiri (nettside- og sosiale medie.ansv.), ntnu journalister

Bidraget kan være så langt eller kort du vil, men om du vil ha plass på debattsiden i papirutgaven bør det være omkring 1500 tegn langt, inkludert kilder. Innlegg sendes sammen med eventuelle illustrasjoner til redaksjonen@tidsskriftetA.no.

Jørgen Tellefsen Relling, Malin Dalby

Borger, Mari Mostrøm Nilssen, Oda Sivesind Holthe, Solrun Skiple Fjær, Ingvild Stokke, Alice Lødemel Sandberg, Jonas Peter Falck og Amund Mikalsen Rolfsen. fotografer og illustratører

Vegard Forbergskog,

Mari Synnøve Opheim Gjertsen, Tiina Tinouschka Nilsson, William Fairminer, Sara Solana, Anders Wunderle Solhøy, Eline Thunes Johansen, Ruben Ratkusic, Joana Bruno og Christian Lycke. layout Sandra Elise Nylund og Marte Kittang

forside Ruben Ratkusic

Annonser Kristoffer Førsundt Heras og Erik Hjelle Carlson annonse@tidsskriftetA.no

Kontanktinformasjon Adr.: Tidsskriftet A c/o, Arkitektstudentenes Broderskab, ntnu, 7491 Trondheim E-post: post@tidsskriftetA.no Nett: www.tidsskriftetA.no Printes av: Merkur-Trykk as Trykkeriet er svanemerket Opplag: 750 Trykk: 130 gr. matt, ScalaOT Utgiver: Arkitektstudentenes Broderskab issn 1894-1087

takk til Studio Beta, Edward Holmen, Amund Lyngstad


Scorpion 3D Stinger™ for Robot Vision

Norsk teknologi og programvare for automatisk inspeksjon og robotstyring.

Tordivel AS • Storgata 20, 0184 Oslo • office@tordivel.no tordivelblog.com • www.youtube.com/tordivelblog Scorpion Vision Software® er et registrert varemerke og Scorpion 3D Stinger™ er et varemerke for Tordivel AS.


Beskriv en brannsikker løsning! Når du prosjekterer en løsning med ROCKWOOL isolasjon er det ikke bare du som er sikker. Det er også alle andre som er involvert i prosjektet, og ikke minst de som skal bruke bygget når det er ferdig. For det er faktisk så enkelt at ROCKWOOL isolasjon er laget av stein, og stein brenner ikke. Med et smeltepunkt på over 1000 °C oppnås en ekstra sikkerhet som kan være svært viktig hvis et branntilløp skulle oppstå. Ved mange branner kunne skadeomfanget vært begrenset dersom ubrennbar isolasjon hadde vært benyttet. Velg ROCKWOOL isolasjon til dine fremtidige prosjekter - så er du på den sikre siden! Mer informasjon finner du på www.rockwool.no.


Foto: Matilde Aamodt

bakside cover

Espen R. Heggertveit Studentrepresentant AHO

BLI STUDENTMEDLEM Et studentmedlemskap i NAL gir deg alle utgaver av Arkitektur N, Arkitektnytt, fri bruk av NALs bibliotek og databaser, adgang til å søke stipender og legater og gode studentpriser på kurs og konferanser. Oversikt over alle fordeler og innmeldingsskjema finner du på arkitektur.no


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.