Tidsskriftet A3/2020

Page 1

1

3/2020


2


2–3

4–5

6–15

fra arkivet og leder

oppdateringer

intervju

Faens ___?

Hva skjer, A?

Hva synes vi er faenskap?

16–17

18–21

22–35

illustrasjon

artikkel

fotoreportasje

Reint faenskap

Fiendtleg arkitektur

Kunst eller faenskap?

36–39

40–41

42–43

tegneserie

dikt

illustrasjon

Om vern

Faens skap

Djevelens advokat

44–47

48–49

50–51

fjerneverdig

anbefalinger

kranglekroken

Arkitektur overlatt til utbyggere – ikke lenger julegrantenning på Sluppen

Prosjektkontoret, 30x40 Design Workshop, Diskriminerende design, m.m.

Barnslig debatt

1


fra arkivet, 1975

2


faens ___? Faenskap kan definerast som djevelskap, vondskap eller fanteri. Bidreg du til faenskap kan det gi deg eit rush av adrenalin eller ei maktkjensle. Vert du utsett for faenskap er det fort gjort å føle seg litt mindre verd eller i alle fall nedfor. Anten det er handlingar i kvardagen, byråkrati, institusjonar eller vêret. Faenskap er eit ord som kan nyttast om det meste. Som arkitekt møter du mykje faenskap. Det er du som sit med oversikta over både det praktiske og estetiske i utforminga av dei bygde omgivnadande, men i realiteten er det ikkje du som har makta. Arkitekten møtet motstand frå fleire kantar, og det enklaste vil vere å resignere og la andre yrkesgrupper bestemme. Og jo meir vi resignerer, jo mindre viktig vert yrket. Difor er det viktig å finne tilbake til det engasjementet du hadde før røynda traff deg i andletet. Arkitekten må arbeide MED faenskapen, ikkje mot han. Ein kan fort tenke at eit tidsskrift som vel faenskap som tema berre vert ei rekke saker frå sinte studentar som ikkje kan nok om verken faget eller livet til å kome med konstruktive påstandar. Til ei viss grad stemmer dette. Vi er trass alt studentar, har sterke meiningar og har absolutt ikkje all kunnskapen. Så litt sinte saker kjem du til å finne. Men ikkje berre det. For faenskap kan vere så mangt. I dette nummeret har vi latt faenskapen flyte fritt.

elise brandsvik skeide ansvarlig redaktør

3


Hva skjer, A? OPPDATERINGER tekst/ oda vatten og gard gundersen sagbakken

Nature walk #2: Livssykliser i nærmiljøet 8. november kl. 14.00–15.30 13. november kl. 16.00–17.30 ladestien

Kunsthall Trondheim arrangerer guidet tur langs Ladestien, i regi av utstillingen Who wants to live forever?, som vises fram til 15. november. På turen vil sykliske prosesser i nærområdets økosystemer bli diskutert i lys av utstillingens temaer om tid og udødelighet. Se også utstillingen på Kunsthall Trondheim.

kunsthalltrondheim.no/no/arrangementer 4

Filmfremvisning: Persona 8. november studentersamfundet i trondhjem

Ingmar Bergmans filmklassiker fra 1966 vises på Studentersamfundet, og vil være en ypperlig mulighet til å kunne oppleves på et større lerret. Med Bibi Andersson og vår egne Liv Ullmann i hovedrollene er dette eksperimentelle, psykologiske dramaet en evig gjenstand for analyse og diskusjoner. Blant annet filmet i Bergmans eget hjem på Farö utenfor Gotland, er omgivelsene et fantastisk bakteppe for å fortape seg i filmens tematikk; identitet, dualitet og seksualitet.

mortenkrogvold.no/blogg/2013/12/16/ liv-ullmann-75-ar


Stempelverksted 5. november kl. 19.00–21.00 olo, ormen langesvei 12

Kontorfellesskapet OLO (Ormen Langes Offisin) inviteter til stempelkurs i sine lokaler på Ladehammerkaia. Lær deg å lage et stempel med tradisjonell linosnittteknikk. Ingen forkunnskaper kreves, og OSO stiller med nødvendige materialer og dyktig kursholder.

fb.me/e/1bOt859y5

Flere arkitekter til maktposisjoner i det offentlige! 13. november kl. 08.00–11.00 arkitektenes hus i oslo, strømmes via arkitektur.no

Dragvolls arkitekturhistorie 11. november kl. 16.30–17.30 ntnu dragvoll

Som arkitekter ønsker vi å forme våre omgivelser til det beste for menneskene og naturen. Likevel skjer det mye faenskap i byplanlegging og utforming. Hvordan skal arkitekten få mer innflytelse, når det nesten ikke finnes arkitekter i offentlige roller? NAL inviterer sine medlemmer til frokostdebatt om hvorfor og hvordan arkitekter bør få mer makt i beslutninger som angår arkitektur.

En historisk arkitekturvandring gjennom NTNUs avsidesliggende campus på Dragvoll. I januar 2020 var det 50 år siden danske Henning Larsens Tegnestue vant arkitektkonkurranse om å tegne universitetsanlegget, som senere har fått en rekke tilbygg. Kulturminneforsker Mattias Bäckström og kunsthistoriker Margrethe C. Stang vil snakke om ideene som formet bygget, hvordan campuset har påvirket ettertidens arkitektur, og de integrerte kunstverkene på campusanlegget.

kurs.arkitektur.no/1263262

fb.me/e/cPrexMpIk

5


Hva synes vi er faenskap? tekst / anders egge, arkitekturstudent, anders@tidsskrifteta.no foto/ martin alvenes, arkitekturstudent, martin@tidsskrifteta.no

Fra feilparkerte Teslaer til vinglete byråkrati; faenskap opptrer i mange forskjellige former. Likevel kan det være vanskelig å definere nøyaktig hva faenskap er, og det å navigere gjennom minefeltet av uforutsette irritasjonsmomenter kan virke som en utakknemlig og overveldende oppgave. Så hvordan gjenkjenne faenskapen før den slår deg ut av vater? Vi har spurt både folk som vet og ikke vet hva de snakker om. – Ja, jeg var på buss. Arkitektstudent (21) nipper til den kullsvarte kaffen og drar seg rastløst i turtlenecken. Han befinner seg dypt inne i det som er Sentralbyggets endeløse labyrint, og etter det nevrotiske blikket å dømme kan han ved første øyekast minne om en ung Josef K. De mørke lokkene faller vilkårlig over den rynkefrie pannen før de etter et lett hoderist gjenoppstår i sin naturlige form; midtskill. De første antydningene til sorte ringer under øynene kan så vidt skimtes under rette lysrørforhold. – Faenskap for meg er vel at man gjør noe bare for at andre skal lide. Eller at man gjør noe som er sosialt uakseptabelt. Bryte ut av normene. Studenten forteller at han ønsker å forbli anonym av hensyn til familien og fremtidige ansettelsesmuligheter.

6

– Jeg føler det er på en måte to typer faenskap. Det er faenskap som er gjort for humorens del, for at nå koser vi oss fordi dette er ikke lov, også er det faenskap som er gjort utelukkende for å irritere. Og for å provosere. Ondskap. I en noe mer opplyst del av Sentralbygg 1 finner vi universitetslektor ved Institutt for arkitektur og teknologi, Nikolas Søfting Røshol. Han deler ikke arkitektstudent (21) sitt utelukkende pessimistiske syn på hva som kjennetegner faenskap, men også han mener at problemstillingen er todelt. – Hva som er skikkelig jævlig? Eller eventuelt bare å gi faen kan jo være den andre siden å se på det. Det er kanskje den hyggelige sida. Jeg ville heller at folk skal gi faen og kjøre løpet sitt enn å […] skape ubehageligheter eller gjøre at andre har det mindre bra.


7


Røshol legger til at han sjeldent bedriver faenskap selv. Han påstår at han har relativt få irritasjonsmomenter i hverdagen. – Heldigvis veldig lite av det. Innenfor blokka der jeg bor er det en Tesla som står ulovlig parkert hver eneste natt. Det er skikkelig irriterende. Det er kanskje det nærmeste. arkitektur og faenskap Andreas Grøntvedt Gjertsen er førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur og teknologi og partner i Fur arkitekter. Som mangeårig praktiserende arkitekt har han mye erfaring fra yrkeslivet. Fra hjemmekontoret forklarer han hva han selv mener er faenskap innenfor arkitektur. – Man kan se på det som litt sånn der å være litt sånn «farskat», hvis du kjenner til det uttrykket? At du er liten-jævel da, at det går en jævel i deg, at man finner på litt tull, litt bøll. Det er den positive siden av det da. Han legger til at man av og til må gjøre ting som oppleves som provoserende for å vekke engasjement, og presiserer viktigheten av å utfordre gamle tradisjoner. Han tenker seg om et øyeblikk før han begynner å snakke om faenskap med negativt fortegn. – Også har du jo det store problemet [med] all den dritten som blir bygget da, på veldig dårlig grunnlag. Vi tar valg fordi vi har det for travelt, […] og de som betaler for det vil tjene så mye penger på det at de ønsker ikke å legge inn de ekstra prosentene for å få det litt bra. Så mye av de byggesystemene våre, altså hvordan vi bygger, prosessen rundt det å få bygd noen ting er noe skikkelig faenskap.

8


9


10


For det er nettopp noe med prosessen som Gjertsen er opptatt av, og spesielt hvordan økonomiske spørsmål gjerne overstyrer tanken om gode rom. – Nesten alle skjønner at det er en dårlig måte å gjøre det på, men det er ingen som klarer å gjøre noe med det, fordi penger og tid er en så.. Og risiko egentlig. Ansvar og risiko er blitt en viktig faktor da. Det er ikke lenger snakk om kvalitet. Gjertsen trekker frem et eksempel fra et prosjekt han jobber med for Statsbygg. Der er han medvirkende i utbyggingen av Sørsamisk museum og kultursenter i Snåsa. – Opprinnelig, så hadde de ikke råd til å definere det som et passivhus fordi budsjettet var så trangt. Og da tegna jo vi det etter TEK17-krav, og så i løpet av forprosjekt og litt runder og sånne ting, så har det kommet større og større press på Statsbygg til å levere passivhus, [...] men når det kommer så seint at huset allerede er utviklet som et ikke-passivhus, så plutselig får vi dårlige vilkår for å lage et godt passivhus, og det blir heller ikke et godt TEK17-hus på en måte. Det blir en slags sånn knotete hybrid.

Han poengterer at premiss og valg går hånd i hånd, og at dette påvirker måten man arbeider med ulike utfordringer. – Når premisset blir satt etter at arkitekturen er skapt, så blir det en rotete og tungvint prosess som sjelden fører frem til de beste løsningene. Røshol på sin side tilbyr et litt annet perspektiv på hva som kan være arkitektonisk faenskap. Han forteller at vi som arkitekter griper inn i livene til folk, og at arkitektur av den grunn må ansees for å være et politisk spørsmål. – Det som er den mest skremmende faenskapen man ser, er kanskje ikke den som handler om inkompetanse av at vi lager dårlig arkitektur, men det er jo direkte den fiendtlige delen som i stor grad skjer nå da. Hvis man tenker på byer hvor man designer vekk folk […] uten økonomi til å betale for å være et sted eller folk som er uønsket i bybildet. Det er skikkelig faenskap. Det er jo gjerne den samme arkitekturen som kommer av litt sånn nyliberal ideologi.

11


Som eksempel trekker han frem benker fra Bjørvika i Oslo, der armlener er brukt for å hindre at folk legger seg ned. Videre beskriver han problemstillinger tilknyttet «privateide offentlige rom», og nevner Trondheim Torg, Aker brygge og Oslo S som eksempler på dette. – [Private aktører] håndhever hvem som får og ikke får være der. […] Den samme trenden ser vi over hele verden, og gjerne mer markert. For eksempel London sliter med dette, som blir veldig synlig med en enda større gruppe hjemløse og mindre privilegerte mennesker. Røshol tenker seg om før han begynner å snakke om hvilke irritasjonsmomenter han selv møter i arbeidet med arkitektur. – Altså den jævligste delen er at man må lage noe som går opp da, noe som er fornuftig og ikke bare gøy. Det er skikkelig vanskelig å oversette tanker og ideer og skisser til noe helt realistisk; det skal møte bakken, det skal funke. Eventuelt […] når man skal oppfylle krav som man selv er litt imot. At man vet at det forringer et sted, men likevel så må det være med.

12

hvordan takle faenskapen? Det ser ut til at faenskapen gjenkjennes ved sin uforutsigbarhet og at den av den grunn kan være vanskelig å unngå. Så hvordan holde hodet kaldt når faenskapen først oppstår? Også her kan det virke som det finnes flere ulike fremgangsmåter. – Du må ikke spørre meg om å holde hodet kaldt, altså. Jeg har en tendens til å bli litt sånn engasjert når sånt tull skjer, jeg klarer ikke styre meg. Gjertsen innrømmer at han har en tendens til å bli hissig i møter når det oppstår problemer knyttet til tidsbegrensninger. – Mitt tips er å bare holde kjeft og så la partneren ta det. Han er god på å holde hodet kaldt. Så er kanskje trikset å holde litt kjeft da. Jeg skal øve meg på det fremover.


13


14


Arkitektstudent (21) har våknet fra koffeintåken og snakker med nyvunnet selvtillit. – Du kan svare med å gjøre faenskap tilbake. Utjevne maktbalansen. Han ser igjen ut i luften, men med en noe mer bestemt mine enn tidligere. Det kan virke som om han tar seg et øyeblikk for indre refleksjon. – Eller, hvis du skal holde virkelig hodet kaldt, og få dette til å slutte, så må du bare ikke si noe på det. Ignorere det. Hvis det virkelig irriterer deg, så må du ignorere det, uansett hvor vondt det gjør. Du må ikke la faenskapen bli en del av deg. Faenskap tar over veldig mye. Det er liksom sånn; biter du i det sure eplet, så har du giften i deg, da er du plutselig faenskap selv. Så du må bare avstå fra å bite i det eplet som er fullt av gift. Studenten nikker anerkjennende før han igjen forsvinner og blir en del av mengden som utrettelig ferdes gjennom Sentralbyggets mange korridorer. Hvor han er på vei vites ikke, men like sikkert som at Gud lagde små, grønne epler er det faktum at han en dag selv skal bli en del av prosessen.

15


16


17


Fiendtleg

arkitektur

Arkitektar roper ofte høgt om at offentlege rom, som parkar og torg skal vere for ein kvar mann. At nye bygg skal skape gode byrom der mannen i gata fritt skal kunne slå seg ned på ein benk. Men kven er det eigentleg vi som arkitektar ønskjer å fylle desse romma med, er det i det heile vi som vel kven som skal bruke dei? Er resultatet av denne folkelege idealismen vi arkitektar forsøker å ha noko vi eigentleg liker?

18


tekst / brage årøen, arkitekturstudent, brage@tidsskrifteta.no illustrasjon/ fatin radi, arkitekturstudent, fatin@tidsskrifteta.no

Hostile architecture, eller fiendtleg arkitektur, kan tyde mykje forskjellig. I samtale med professor i byplanlegging, Markus Schwai, snakka han om fiendtleg arkitektur som eit aggressivt arkitektonisk grep innanfor byforming. Arkitektur som dikterer ein heilt tydeleg bruk, dette i form av at den ofte forsøker å hindre ein viss type oppførsel. Dette kan vere alt frå store samfunnsmessige inngrep, slik som segregering, der ein gjennom byplanlegging veldig strengt avgjer kvar ulike menneske kan bu og opphalde seg. Til mindre inngrep, som piggar, som skal forhindre skating. Det er eit omgrep som rommar mange former for arkitektur, men i denne omgang zoomar vi oss nærare inn på den fiendtlege forma ein ofte finn i det offentlege rom. Typiske avvisande eksempel ein kan sjå av dette fenomenet er mange, men ikkje alltid openberre. I middelalderen var det tilfelle der ein sette opp statuer av Jomfru Maria ved gatehjørna på velståande bygg, då det satt lengre inne for folk å urinere på ein statue av ein helgen. Om ein er raus, kan ein dra inn moderne eksempel som bompengar og gater ein ikkje kan køyre gjennom. Dette rammer dei i samfunnet som er mest avhengig av bil og kanskje er dårlegast økonomisk stilt. Men dei mest typiske eksempla er følgande: Antiskatingshinder, altså klemmer eller metallstykke som blir montert på overflater slik at ein ikkje klarer å skate over dei. Skarpe piggar montert på tre og bygningsoverflater, for å hindre fuglar i å sitte der. Fontener som det er vanskeleg å tre inn i, for å hindre bading. Piggar montert på inngangsparti og i djupe vinduskarmar, for å hindre at folk sit der. Den verste og kanskje mest berykta av alle, er benken som ein

19


ikkje kan sove på. Offentlege byroms benker er allereie ein hesleg utforma stålmonstrøsitet som ikkje akkurat skrik komfort. Når ein då i tillegg monterer ein bøyle som gjer

men alle veit jo at vi berre feiar desse men-

benken umogleg å ligge på, så blir dette top-

neska til ein mindre synleg og kanskje verre

pen av kransekaka når det kjem til ubrukeleg

stad. Ein må jo spørje seg, har vi som arki-

design. No skal ikkje eg argumentere for at

tektar eit spesielt ansvar her og er kanskje vi

kommunen frårøver meg som student eit

ein av verstingane, eller følger vi berre etter

sterkt behov for å sove på offentlege benker.

utbyggjaren eller kommunen som ber oss

Vi veit alle godt kven dette tiltaket drit på.

prosjektere dette? Det er jo kanskje nokon

Det er noko som er rart med at når dei heim-

arkitektar som har designa denne benken?

lause har absolutt ingen andre stader å gå

Kanskje det er ei gruppe med arkitektar og

enn til offentlege torg og parker, så prosjek-

urbanistar som har prosjektert dei offentlege

terer vi desse områda spesifikt for å fjerne

parkane og torga som feiar dei svakarestilte

dei som står dårlegast stilt i samfunnet. Det

vekk? Eller er det rett og slett for få arkitektar

er jo noko som skurrar her!

involvert i slik planlegging? Er løysinga at vi

På mange måtar verkar det som desse

prosjekterer offentlege rom som tar utelig-

tiltaka, kanskje spesielt denne benken, er

gjarar imot med opne armer? Skal vi designe

eit ønskje om å sleppe å sjå styggedomane

benker som er gode å sove på? Vil vi i den

i samfunnet. Å sleppe å måtte kjenne em-

andre enden oppmuntre uteliggjarar og nar-

pati for dei som har det verst. Det å sette ein

komane til å fylle dei offentlege romma? Ar-

bøyle på ein benk er eit veldig enkelt tiltak

kitekten er jo meister på å skape framstillin-

for å fjerne ein narkoman frå vårt synsfelt,

gar som er vakrast mogleg. Vi tar alltid foto av bygg i bra vêr og bruker skalafigurar som ser ut som bohemar som ser inspirerande på dei rare klossane som har blitt prosjektert. Arkitektar forsøker alltid å presentere ei

20


ideell verd, ei verd kor feilparkerte bilar og

tektur representerer eit ønskje mange men-

søppel ikkje eksisterer. Kor nyttig er dette?

neskjer har om å sleppe å føle ubehag. Eit

Står arkitekten med hovudet godt planta

ønskje vi har om å sleppe å sjå personar som

djupt nede i sanda, komplett uviten om kor-

slit. Idet vi ikkje ser desse menneskjene så

leis verda fungerer og kven som nyttar seg

veit vi heller ikkje at dei eksisterer. Benken

av romma dei teiknar? Er det på tide at fram-

er eit tydeleg eksempel på menneskjets øn-

tidig byplanleggjarar brukar skalafigurar av

skje om å leve i ein deileg uvitenheitsrus, kor

frysande, sovande menneskjer på benkar

ein slepp å ta stilling til problema vi som eit

eller skalafigur av ein person som sit klar

samfunn må ta tak i. Denne slanke stålbøyla

med heroinsprøyta? Er neste arkitektoniske

er ikkje berre eit antiliggingsapparat, det er

installasjon i Trondheim ei fontene som ein

eit antiempatiapparat. Eg trur før vi fjernar

kan bade, vaske seg og urinere i, utan hinder

den fiendtlege arkitekturen, så bør vi kanskje

eller problem? Kjem vi i nærmaste framtid

gjere litt introspeksjon og fjerne fiendskapen

til å introdusere arkitektur skreddarsydd for

i oss sjølve. Uvitenheit hjelper verken oss el-

gatebebuaren? Mest sannsynleg ikkje.

ler uteliggjarane, så før vi tar eit tak i desse

Eg trur nok ikkje at det er den fiendtlege arkitekturen som er faenskapet vi skal fram

benkane, så må vi nok ta eit tak i korleis vi tenker kollektivt som eit samfunn!

til i denne artikkelen, det er nok kva den representerer som er noko drit. Fiendtleg arki-

21


Fae n s k a p eller kunst

I k v e l d e r d e t e n d e l i g o p p h o l d s v æ r. D u g å r u t , h e t t e o v e r h o d e t , s p r a y b o k s e r i og

lomma.

By e n

boliglån

i

er

grå

banken,

i

alle

men

sine

veggene

f a r g e r. eier

By g n i n g e n e ingen.

eies

Ve g g e n e

er

av

spekulanter

byrommet

du

t r a s k e r g j e n n o m , l a n d s k a p e t d u f e r d e s i . By e n e r d i n , o g d e t s k a l d e n v i t e .

22


tekst / oda vatten, arkitekturstudent, oda@tidsskrifteta.no foto/ frida mjelle rønningen, arkitekturstudent, frida@tidsskrifteta.no

23


24


25


26


27


28


29


30


31


32


33


34


35


HER SKAL VI BO!

SES TIL MIDDAG!

36


tekst og illustrasjon / ingrid abildsnes, arkitekturstudent, ingrid@tidsskrifteta.no og ylva seierstad, arkitekturstudent, ylva@tidsskrifteta.no

TIDEN GĂ…R...

OG GĂ…R...

37


HER MÅ DET PUSSES OPP FØR VI FLYTTER INN

38


OPPUSSING COMPLETE

39


faens trafikklys som akkurat ble rødt faens sykkelfelt som plutselig gikk over i en firefelts motorvei faens millionærarving som godter seg med toppleilighet, mens jeg må ut med seks lapper for et bøttekott faens kyniske utbygger som bare skal tjene penger på oss som vil ha et sted å bo faens dassbruker som blokkerer veien min fra rommet, gjennom badet og ut til “stua” faens stueplante som jeg glemte å vanne for fjerde uke på rad faens byggepraksis som jeg mistet til en siv.ing.-student faens innleveringsfrist som dukker opp helt uventet faens adgangskort som alltid ligger igjen hjemme faens gråblyant som knekker litt for ofte faens skap som aldri står i vater for et faenskap

tekst / nanna helleland berger, arkitekturstudent, nanna@tidsskrifteta.no illustrasjon/ eline nome kielland, arkitekturstudent, eline@tidsskrifteta.no

40


41


42


43


Arkitektur overlatt til utbyggere IKKE LENGER JULEGRANTENNING PÅ SLUPPEN FJERNEVERDIG? tekst/ maren hessen, arkitekturstudent, maren@tidsskrifteta.no illustrasjon/ ingrid brennhagen, arkitekturstudent, ingrid@tidsskrifteta.no

Idet du kommer kjørende inn på E6 mot Trondheim en desemberkveld, slipper du nå synet av en julegran i neonlys klistret på fasaden til industribygget til Siemens A/S. Bygget, som folk flest mente var stygt, ufunksjonalistisk og minnet om en rød stabel med bøker, fikk gjennomgå krass debatt i media før det i august i år ble jevnet med jorda. For to år siden ble det kjent at Siemens-konsernet ville rive anlegget på Sluppen for å bygge en ny, moderne industripark. Det tidligere anlegget bestod av en kontorblokk – det vi kjenner som Siemens-bygget, en lagerbygning og et produksjonsbygg. Alle de tre bygningene var kledd i rødt panel. Før anlegget ble jevnet med jorda, ble rivingen hyppig debattert i byens aviser. Der stod næringslivet med NHO og LO i spissen, samt det vi i kommentarfeltet kjenner som folk flest, for å «rive skiten». Med det fulgte argumenter om at innvendige høyder og andre krav ikke tilfredsstilte dagens regelverk, at et bygg på knapt 60 år ikke kan ha kulturhistorisk verdi og en debatt om 44

PROSJEKTINFORMASJON adresse: Bratsbergvegen 5, 7037 Trondheim byggeår: 1962 arkitekt: Herman Krag verneklasse: Antikvarisk verdi klasse C

hva folk ser på som stygt og pent. Siemens selv mente anlegget og kontorbygningen var uegnet for videre bruk, og ville derfor rive i stedet for å oppgradere.

Kontorbygget hadde allerede status som verneverdig, og byantikvaren arbeidet for å løfte blokka til en høyere verneklasse. Samtidig protesterte arkitekter og byantikvarer. Kontorbygget hadde allerede status som verneverdig, og byantikvaren arbeidet for å løfte blokka til en høyere verneklasse. Siemens-bygget var et godt eksempel etterkrigsmodernisme og god arkitektur i Trondheim fra 60-tallet. Det ble tegnet av NTH-professor i arkitektur, Herman Krag. Mannen har 100-årsjubileum i år og står bak en rekke karakteristiske bygg i Trondheim, blant annet Nordenfjeldske kunstindustrimuseum


Fjerneverdig: adj, motsatt av verneverdig, brukes om bygninger av anti-antikvarisk verdi (jf. fjerneverdig arkitektur)

45


46


og Moholt studentby. Bygget på syv etasjer bestod av en søyle-dekke-konstruksjon med gardinvegg, etter Le Corbusiers prinsipper. Vindusbånd gikk over byggets fire fasader, med første etasje trukket inn med glassvegger fra gulv til tak.

Av visuelle kvaliteter kunne det smykke seg med faens gode proporsjoner ... Bygget har forbilder i Mies van der Rohes geometriske skyskrapervolumer, og Arne Jacobsen har laget et hotell i København i samme stil. Av visuelle kvaliteter kunne det smykke seg med faens gode proporsjoner og et godt forhold mellom vindusbånd, etasjer og plassering av uteområder. Materialbruk, detaljering og valg av overflater var gjennomtenkt. Bygget var modernistisk, enkelt og praktisk. I et forsøk på å ødelegge Trondheims kulturarv bit for bit, bestemte likevel politikerne i bygningsrådet at det verneverdige administrasjonsbygget til Siemens A/S skulle rives.

Det er jo flott og godt at den offentlige debatten omhandler arkitektur, og hvordan folk vil at omgivelsene våre skal se ut. Arkitektur er jo noe som angår oss alle. Men hvem er det egentlig som bør få lov til å bestemme? I tabloidene leser vi om folkevalgte som ikke skjønner verdien av vern. Samtidig har vi et næringsliv preget av kortsiktig tankegang og ønske om profitt, med argumenter om at verning vil sette en stopper for hundrevis av arbeidsplasser på Sluppen. Hovedargumentet for riving var at bygget var ufunksjonelt og at kostnadene ved å rehabilitere ble sett på som større enn ved å rive. Likevel. Å rehabilitere en høyblokk med tekniske utfordringer er en oppgave som fagmiljøene i Trondheim burde klare å hanskes med. Bevaring skal ikke være å sette osteklokke over bygg fra fortiden. Verning handler om hvilke bygg vi ønsker å ta med oss inn i fremtiden. Hvilke bygg vi skal bruke, ha glede av og lære av. Siemens-bygget var et verneverdig, godt gjennomarbeidet stykke etterkrigsmodernisme som nå er borte. Da er det jo enda godt at ingen vet hva som skal erstatte bygget når det først er revet, men vi kan i alle fall kan vi være sikre på at det vil tilfredsstille TEK-17 og dagens byggekrav.

Men hvem er det egentlig som bør få lov til å bestemme? I tabloidene leser vi om folkevalgte som ikke skjønner verdien av vern.

47


biblioteket.trondheim.kommune.no

bøker & bylab Et testprosjekt i regi av Trondheim kommune i samarbeid med NTNU og Studentsamskipnaden. Her kan du ta med deg kasserte bøker gratis (!) fra Trondheim folkebiblioteket, holde et møte, jobbe med skole eller nyte synet av biltrafikken som suser forbi på paradegaten Elgeseter. Det litt annerledes biblioteket med ambisjon om å skape en mer inviterende, levende og bærekraftig bydel finner du i Miljøbygget i Teknobyen (Professor Brochs gate 2). Åpent tirsdag–torsdag kl. 12–19 og søndager 12–16.

redaksjonen anbefaler 30x40 design workshop YouTubes desidert beste arkitekturkanal har nettopp postet del ni av en serie hvor man følger et prosjekt fra start til slutt. I tillegg deles gode tips og triks for arkitekter og studenter, og man får innblikk i kanaleier (?) Eric Reinholdst arkitekthverdag i Maine.

youtube.com

kaffeslabberas.no

norconsult.no

48

slabberas Endelig har bydelskafeen Slabberas åpnet igjen etter å ha vært stengt siden pandemien slo inn over Norge. Her finner du deilige bakevarer, frokost- og lunsjtilbud, samt noe av det beste Trondheim har å by på av kaffe, blant annet egenbrent kaffe fra Langøra Kaffebrenneri. Bare en liten spasertur fra Gløshaugen venter en noe bedre kaffekopp enn det Tekna vanligvis byr deg på Stripa. Også Slabberas ligger i Teknobyen, noen få meter unna Bøker & bylab. Åpent 8–16 mandag til onsdag og 8–19 torsdag og fredag. Adresse: Abels gate 5.

prosjektkontoret Norconsult har podkast om om samfunnsplanlegging, prosjektering og arkitektur. I Prosjektkontoret vil lytterne få høre om spesifikke prosjekter, fagområder og aktuelle problemstillinger. Med 20 000 årlige prosjekter og hundrevis av fagfelt over hele landet, er det mer enn nok å ta av.


ARKbib anbefaler DISKRIMINERENDE DESIGN Opplevelsene våre av verden rundt oss kan være ganske forskjellige ut ifra mange ulike faktorer. Jeg, som forholdsvis lav person, når f.eks. ikke opp til øverste hylle i butikken. At hyllene i butikken er planlagt med utgangspunkt i mennesker av gjennomsnittlig høyde gjør handleopplevelsen litt mer tungvint for meg. Dette er likevel bare en liten hverdagsirritasjon som av og til fører til at jeg må spørre fremmede om hjelp. Problemet med at omgivelser, systemer, etc. ofte blir formet etter «gjennomsnittsmennesket» kan imidlertid ha store og innimellom livsfarlige konsekvenser for enkelte av oss. Denne gangen vil jeg anbefale to bøker som tar for seg diskriminering: en populærvitenskapelig bok om kjønn og design, og en vitenskapelig bok som tilbyr raseperspektiver på arkitektur. Den første anbefalingen er Invisible women: Exposing data bias in a world designed for men av Caroline Criado Perez. Vi ser verden ut ifra vårt eget ståsted, naturlig nok. Da er det nyttig med påminnelser om konsekvensene av at spesifikke grupper mennesker former omgivelsene for resten av oss. Historisk sett har både ting og samfunn blitt designet av menn. Hvilke konsekvenser kan det ha hatt (eller få) for kvinner? Criado Perez svarer på dette ved å løfte frem store mengder datamateriale som belyser diskriminerende praksiser og konsekvensene av disse. Eksemplene

spenner vidt: smarttelefoner hvis størrelse er tilpasset store mannehender er mildt irriterende, medisiner som bare har blitt testet på menn kan være direkte livsfarlig. Ofte kommer ikke slik diskriminering av vond vilje, men av ubetenksomhet eller manglende kunnskap – noe boken forhåpentligvis kan bidra til å endre. Rase er et sosialt konstruert konsept brukt til å dele mennesker inn i kategorier, men et konsept som har veldig reelle konsekvenser for mange av oss. Min andre anbefaling, boken Race and Modern Architecture: A Critical History from the Enlightenment to the Present er resultatet av et flerårig tverrfaglig forskningsprosjekt om hvordan konstruksjoner av rase har påvirket arkitektur og arkitekturteori i moderne tid. Boken har et amerikansk utgangspunkt, siden redaktørene er basert i USA, men de har imidlertid fått med bidrag fra forskere fra rundt om i verden. Eksempel på tema som tas opp er strukturell rasisme i moderne arkitekturteori, tropisk arkitektur og avkolonisering i Singapore og Malaysia, samt opprinnelsen til konsepter om nasjonal/etnisk arkitektur. I det hele tatt en dagsaktuell bok med nyttige kritiske perspektiv som er velegnet til å røske opp i et (forholdsvis) satt arkitekturhistorisk narrativ.

amazon.com

norli.no

tekst/ stine thordarson moltubakk, stine.moltubakk@ntnu.no, arkitektur- og byggbiblioteket 49


50

Jonas Bille: Eneboliger, bygårder, skyskrapere,

Jonas Bille: Hold kjeften din.

Dag Torp: Kan du tegne det opp i snitt?

Dag Torp: Kan du tegne det opp i snitt?

Jonas Bille: Jeg kommer ikke til å svare på det dumme spørsmålet ditt.

Jonas Bille: Parker, kaféer, en zipline,

Jonas Bille: Jeg har en genial plan for hvordan vi skal løse planet for sentrum! Det skal være en blanding av utendørsbasseng, klatrestativ,

Dag Torp: Vit.ass.! Han svarer ikke på spørsmålet mitt!

Dag Torp: Vil du svare på spørsmålet mitt?

Dag Torp: Kina spiste snittet ditt

tekst/ nanna helleland berger, arkitekturstudent, nanna@tidsskrifteta.no illustrasjon/ kaja linnea teichroeb, arkitekturstudent, linnea@tidsskrifteta.no

Kranglekroken


51

Jonas Bille: Få se dem da.

Jonas Bille: Få se dem da.

Jonas Bille: Det har ikke noe å si, for du gadd ikke å tegne konseptskisser på forrige prosjekt.

Dag Torp: Du får se dem når de er ferdige.

Dag Torp: Jeg tegna noen til prosjektet i Ark2, noen i APK, noen i...

Dag Torp: Jeg har tegnet mange konseptskisser, jeg.


redaksjonen Elise Brandsvik Skeide (ansv. red.) Anne Marte Gjørvad (nestleder, layoutansv.) Gard Gundersen Sagbakken (jour.ansv.) Oda Vatten (jour.ansv.) Frida Mjelle Rønning (foto- og ill.ansv.) Ingrid Kvisle Abildsnes (nettsideansv.) Tale Skrøvset Amundsen (styremedlem) skribenter Anders Egge, Brage Årøen, Gard Gundersen Sagbakken, Ingrid Kvisle Abildsnes, Maren Hessen, Nanna Helleland Berger, Oda Vatten fotografer og illustratører Eline Nome Kielland, Fatin Radi, Frida Mjelle Rønning, Ingrid Brennhagen, Kaja Linnea Teichroeb, Martin Alvenes, Tale Skrøvset Amundsen, Ylva Seierstad layout Anne Marte Gjørvad, Frida Mjelle Rønning, Ingrid Brennhagen, Ingrid Kvisle Abildsnes forside Tale Skrøvset Amundsen, arkitektstudent, tale@tidsskrifteta.no Frida Mjelle Rønning, arkitektstudent, frida@tidsskrifteta.no illustrasjon s. 16–17 Tale Skrøvset Amundsen, arkitektstudent, tale@tidsskrifteta.no illustrasjon s. 42–43 Ingrid Brennhagen, arkitekturstudent, ingridb@tidsskrifteta.no

til bidragsytere vil du skrive til tidsskriftet a?

Mener du noe, skriver du dikt, eller er det rett og slett på tide å sette i gang en diskusjon? Send dine tanker til Tidsskriftet a. Vi gir tilbakemelding på alle innsendte bidrag, om de trykkes eller ei. Bidraget kan være så langt eller kort du vil, men om du vil ha plass på debattsiden i papirutgaven bør det være omkring 1500 tegn langt, inkludert kilder. Innlegg sendes sammen med eventuelle illustrasjoner til redaksjonen@tidsskrifteta.no

tidsskriftet a www.tidsskrifteta.no A er et tidsskrift driftet av studenter innen arkitektur, kunst og design på NTNU, med ønske om å bevisstgjøre og engasjere. Tidsskriftet A vil, sammen med nettsiden, publisere relevante saker innen temaer som krever en diskusjon i samtiden, og tar sikte på å publisere både innsendte og egenproduserte saker. annonser Elise Brandsvik Skeide, annonse@broderskabet.no kontanktinformasjon Adr.: Tidsskriftet A c/o, Arkitektstudentenes Broderskab, ntnu, 7491 Trondheim E-post: redaksjonen@tidsskrifteta.no Nett: www.tidsskrifteta.no Printes av: MERKUR grafisk Trykkeriet er svanemerket Opplag: 150 Trykk: 120 gr. matt, ScalaOT Utgiver: Arkitektstudentenes Broderskab issn 1894-1087

takk til Stine Thordarson Moltubakk

52


norconsult.no/arkitektur

Norconsult har Norges største landsdekkende arkitektmiljø, med små og store arkitektklynger over hele landet. Vi er over 300 arkitekter som ser lokale behov, og som kobler våre ambisjoner og idealer som arkitekter med Norconsults ledende kompetanse innen ingeniørfagene. For oss er Varig Arkitektur solid, fremtidsrettet og universelt. Vår tverrfaglige og helhetlige tilnærming sikrer kvalitet, innovasjon og bærekraftige valg i alt vi gjør.

Varig Arkitektur

53


Det lønner seg å være fagorganisert under studietiden Det er ingen tvil om at det lønner seg å være organisert i Arkitektenes fagforbund (AFAG) som arkitektur- eller designstudent. I tillegg til å tilby markedets billigste studentforsikring, får du som studentmedlem tilgang på gratis rådgivning innen jus og karriere, invitasjoner til relevante kurs og sosiale arrangementer og tilgang på årlig lønnsstatistikk med lønnsanbefalinger for studenter. På toppen av det hele kan du søke om reisestipend i forbindelse med diplomarbeid. Studentmedlemskapet i AFAG koster fra kr 350,- i året inkludert forsikring. Du kan lese mer om Arkitektenes fagforbund og dine medlemsfordeler på www.afag.no

Gjør som 5000 arkitekter før deg - meld deg inn i Arkitektenes fagforbund

Arkitektenes fagforbund (AFAG) er et fagforbund for personer med mastergrad eller tilsvarende innen arkitektur, planlegging, kunsthistorie og design. Forbundet organiserer også de som driver egen virksomhet samt studenter. AFAG har over 5000 medlemmer og er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne. AFAG har som mål å arbeide for gode lønns- og arbeidsforhold gjennom ordnede avtaleforhold, å yte medlemmene bistand i tvister med arbeidsgiverne og å arbeide for full sysselsetting. Arkitektenes fagforbund holder til i Arkitektenes Hus i Josefines gate 32 i Oslo. 54

www.afag.no


«Bærekraftig nabolag med miljøvennlige boliger som folk har lyst og råd til å bo i»

Dolvik B4, Bergen

LINK Arkitektur står for arbeidet med områdeutvikling og ny helhetsplan.

— Kjetil Helland, Daglig Leder BoBy AS

55

linkarkitektur.com


Studentmedlemskap i Norske arkitekters landsforbund

NALs studentstyre: - Vi er engasjerte i bransjens framtid, derfor er vi medlemmer i NAL Student! Som medlem i Norske arkitekters landsforbund blir du del av et sterkt fagmiljø. Du får personlig utvikling gjennom lokalforeningens aktiviteter, mulighet for tillitsverv og være med å påvirke NALs politiske arbeid. Som studentmedlem får du: • Tidsskriftene Arkitektur N og Arkitektnytt • Nyhetsbrev • Opptil 90 % studentrabatt på utvalgte kurs og konferanser • Adgang til lokalforeningenes møter • Fri bruk av NALs fagbibliotek og databaser • Medlemsrabatter på produkter og tjenester • Flere gratis nettkurs og digitale medlemsmøter • Ordinært medlemskap og MNAL i tittelen ved fullført mastergrad

Kun 75 kr per måned Total årspris for studentmedlemskap er 900 kr. Fakturering skjer hvert kvartal.

Kampanje høsten 2020 - tegn studentmedlemskap i NAL og få: Gratis nettkurs: Hvordan skrive om hus? Lær noen enkle grep som gjør det lettere å få gjennomslag for arkitekturen din. Med Gaute Brochmann, arkitekt MNAL og ansvarlig redaktør for Arkitektur N. Made in Norway: Boka presenterer 43 norske arkitektprosjekter, blant andre Snøhettas energinøytrale kontorbygg i Sandvika, Reiulf Ramstads Trollstigen-anlegg, Bybanen i Bergen, Rockheim av Pir II og Våler kirke av Espen Surnevik.

56

arkitektur.no/bli-studentmedlem


Foto: Anne Jørgensen Bruland Foto: Torstein Lund Eik

Fakultet for arkitektur og design

Kunnskap for en bedre verden

www.ntnu.no/ad - www.facebook.com/ab.ntnu

57


58


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.