Page 1

sanctus arnoldi broderskabs 100-ürsjubileum 1913–2013


TIDSSKRIFTET A www.tidsskriftetA.no

Denne spesialutgaven av tidsskriftet A er utgitt av Arkitektenes Linjeforening i anledning Sanctus Arnoldi Broderskabs 100-årsjubileum den 1. desember 2013.

Jubileumsredaksjon Mathias Midbøe (ansvarlig redaktør), ntnu Mikkel Evald H. Frengstad (økonomiansv.), ntnu Katarina Harbækvold (jour.koord.), ntnu Nikolas Søfting Røshol (jour.kons.), ntnu Margunn Aksnes (layoutansv.), ntnu Henriette Bakke Nielsen (layoutkons.), ntnu Maria Wyller (foto- og ill.koord.), ntnu Alice Lødemel Sandberg (journalist), ntnu Daniel Evensen (journalist), ntnu Bjørg Helene Andorsen (illustratør), ntnu William Fairminer (illustratør), ntnu Hilde Nessa (illustratør), ntnu Julie Fosse (fotograf), ntnu

Layout Margunn Aksnes

Kontaktinformasjon Adr.: Tidsskriftet A c/o, Arkitektenes Linjeforening, ntnu, 7491 Trondheim E-post: post@tidsskriftetA.no Nett: www.tidsskriftetA.no Printes av: ntnu-trykk Opplag: 200 Utgiver: Arkitektenes Linjeforening issn 1894-1087


INNHOLD

Leder / 4 Broderskabelsen / 5

kapittel 1: den første broder Festen er i gang / 7 Historiske glimt / 10

kapittel 2: drift i broderskapet Brødrene forteller / 13

kapittel 3: undergangen

De sagnomsuste teorier / 17

kapittel 4: gjenoppstandelse

Fra lek til alvor / 22 Immatrikulering 2013 / 24 Epos / 26


leder

anette helstad leder i arkitektenes linjeforening

I dette jubileumsnummeret av a blir du introdusert til Broderskabet som fyller 100 år i år. Etter ein lang periode som Arkitektenes Linjeforening (alf) har linjeforeninga no tatt tilbake Broderskabet – Arkitektstudentenes Broderskab. Vi arkitektstudenter har inntil nyleg visst lite om kva opprinnelse linjeforeninga vår eigentleg har. Nyleg (i 2012) feira vi faktisk 5-årsjubileumet til alf! Vi har visst at Broderskabet eksisterte, men kun som ei alumniforening for dei heldige avgåtte styremedlem. Og nettopp her ligg problemet. Broderskabet og vår opprinnelse burde jo absolutt ikkje kun vere for dei opplyste få, men for den allmenne hob! Då eg vart spurt om å skrive denne teksten vart eg spurt om å skrive litt om korleis framtida til linjeforeninga vår ser ut. Sjølvsagt har vi i styret visjonar for korleis linjeforeninga kan utvikle seg, men det beste verktøyet for å utvikle ei linjeforening er ofte å kunne sjå tilbake på historia – korleis har linjeforeninga vår utvikla seg over tid? Og endelig har vi ei historie å sjå tilbake til. Vi må berre samle og organisere den litt først. Det einaste vi veit med sikkerheit på dette tidspunkt er at vi veit lite.

4

TIDSSKRIFTET A, BRODERSKABETS 100-ÅRSJUBILEUM, 2013

Det vi bør gjere no er å lage eit stødig grunnlag som linjeforeninga kan vekse vidare utifrå. Det er tross alt ein grunn til at vi ikkje kjenner historia vår. Linjeforeningar baserer seg på mange ulike faktorar, alt ifrå kor mange som engasjerer seg i kvart kull til større samfunnspolitiske forhold. Historien viser at vår linjeforening er ekstra følsom for endringar i alle faktorane. Derfor er det spesielt viktig å kjenne røtene våre og ikkje bli offer for enda eit kunnskapstap. Vi treng ikkje nødvendigvis å vidareføre alle tradisjonar, titlar, arrangement og songar vi finn, men vi burde vite at dei er der. Vi kan lære av våre feil, og historia vår er full av «feil»! Vi hadde Gløshaugens hardaste phuniseringar (opptaksprøve) og vart straffa for dette ved at studentane til slutt ikkje ville delta lenger. Mange av dei festlege arrangementa gjekk etterkvart over stokk og stein. Til slutt hadde ein nesten ingen lokale å arrangere festlegheitene eller pengar til å betale dei. Samtidig kan vi også ta igjen suksesshistorier som halvkunstnerfestivalen og dragefesten. Broderskabet har er ei fasinerande historie. Krydra med sterke og berømte personlegheiter, festlege arrangement, politisk aktivisme, eiget språk, myter og ordspel. Denne utgåva av a er første forsøk på å fortelje denne historia – vår historie.


BRODERSKABELSEN tekst / nikolas røshol, stud.ark., ntnu, nikolas@tidsskrifteta.no illustrasjon/ hilde nessa, stud.ark., ntnu, hilde@tidsskrifteta.no

1 1 I begynnelsen da det var hverken lys eller rom lå det anonyme byggeverk stedløst innkapslet i en glemsels tåke. 2 Ut av denne altomfattende dis steg Sanctus Arnoldi glødende ånd frem og sjenket noget av sin hærlighet til de dimme stjerner av messing og blikk i verdens krysshvelv. Den største av disse skiver lot han hete Helios, og han lot den skinne sterkere enn noen annen. 3 Da sa Sancti «La det bli skygge,» og lyset skøt gjennom klerestoriet og fortrengte glemselens dis og skapte sted og romlighet. Sanctus så det var godt og han kalte det arkitektur. 2 1 Det skjøre mennesket fikk nok en gang oppleve Sancti herlige glød. 2 Han tredte frem i en munks kappe og tok hus i kloster. 3 I sitt jordlige besøk skjenket han mennesket den høyedle viten om brygg, og mennesket så at han var av sakral art og de kalte ham helgen. 3 1 Det tredje møtet med Sanctus hendte i Nidaros. Den allmektige ånd åpenbarte seg til byggeriets novicer og forbarmet seg over dem og kalte dem Arkitekter. 2 Da ånden en gang gledet dem med

godsinnethetens brygg, var der ikke nok til dem alle og sorg senket seg over deres sinn. 3 «Ikke fortvil,» lød Sancti røst og han rørte ved den ene novicens panne; «Pust nytt liv i vannet», sa ånden, og viste til vanntønnen. 4 Novicen gjorde som Sanctus befalte og pustet nytt liv i vannet, og vannet fikk liv og ble til gledens brygg. 4 1 Fra da av var Sancti følgere hans Brødre og Søstre, og han som pustet liv i vann var deres leder og het Dominus. 2 Og de skulle alle, som Sanctus, bære kapper: Brødrene og Søstrene skulle være svøpt i brune kleder, og Dominus skulle bære et purpurklede. 5 1 Men Sanctus skulle ikke for alltid være med sine utvalgte. 2 «Jeg er en inflytter i et fremmed land», sa han til Dominus og reiste, 3 og Dominus svarte «Du har sjenket oss ny mening og fylt våre begere så de enda renner over. Du har ledet oss på rettmessighetens sti, og om jeg enn skal vandre gjennom dalen av romløshetens mørke frykter jeg intet ondt, for du er med meg; din skravur og din linje gir meg trygghet.»

BRODERSKABELSEN

5


kapittel 1 illustrasjon / bjørg helene andorsen, stud.ark., ntnu, bjorg.helene@tidsskrifetea.

DEN FØRSTE BRODER oppstarten av broderkapet

6

TIDSSKRIFTET A, BRODERSKABETS 100-ÅRSJUBILEUM, 2013


FESTEN ER I GANG tekst / alice lødemel sandberg, stud.ark, ntnu, alice@tidsskrifteta.no

Den Tekniske Høiskole i Trondhjem ble stiftet i 1910 med arkitektavdelingen som en av syv fagavdelinger. Arkitektavdelingen bestod av studenter med iver og lyst og det ble diskutert i gangene. Bygningsingeniøravdelingen hadde stiftet en studenterforening, h.m. Aarhønen, tidligere samme år, og dette skulle gi noen ideer til arkitektavdelingen om å starte en egen linjeforening. Alf Bugge, en av de første medlemmer sier det slik i en artikkel for Under Dusken, «Her samledes man da en kveld for at konstituere foreningen og vedta love. Formaalet skulde være ‘under selskabelig samvær at dyrke faginteresser.’»1

Under Dusken, 11.12.1915

TIDSSKRIFTET A, BRODERSKABETS 100-ÅRSJUBILEUM, 2013, S. 7–9

7


foto: schrøder / sverresborg trøndelag folkemuseum

foto: schrøder / sverresborg trøndelag folkemuseum

Fest i Broderskabet.

oppstarten 1. desember 1913 stiftet de Arkitektstudentenes forening. Johan Ellefsen, Gudalf Blakstad, Finn Bryn, Ole Øvergaard og Alf Bugge skal ha vært blant stifterne og de første 15 medlemmer. Tidlig etablerte de De ti bud som fastslo at foreningen skulle ledes av en formann, senere titulert dominus, og fire styremedlemmer. Et møte skulle holdes hver tredje uke, med en påfølgende utgave av «Achantusbladet». Etter modell av en munkeorden, beskyttet av den ærverdige Sanctus Arnoldus, byttet Arkitektstudentenes forening senere navn til Sct. Arnoldi Broderskab. immatrikulering Etter harde prøvelser skulle «de uverdige novicer», de nye arkitektstudentene, ha sin immatrikulering. Det ble rullet ut en lang løper med Broderskabets historie gjennom Hovedbygget. Ledet av gong-gongen og en hodeskalle på en fiolett hodepute går nå en prosesjon av Dominus med barret i fiolett silke og kappe, brødre i munkekapper og luer av fiolett, gull og svart, professorer og noviser. Prosesjonen blir avsluttet i aulaen med Høychorets sang rungende utover. «Da skrider det hele Broderskab anført av Dominus, Ceremoniarius, øvrige embedsmenn og doktores i fulle pontifikalier ledsaget av musikanter, ljusbærere og bollemester med svevende i høidelig procesjon gjennom de dunkle haller mens Høychoret avsjunger sine høitidelige og stemningsfulle hymner.»2 Under Dusken, 27.10.1923

8

ALICE LØDEMEL SANDBERG


møtene Det var høy møteaktivitet i Broderskabet. Møtene hadde foredragsholdere og diskusjoner både i de seriøse og mindre seriøse hjørner av faget. Disse begivenheter hadde en tendens til å dra ut helt til «Aftenen bleuf Nat och Natteri bleuf Dag.»3 Broderskabet var en uformell del av den akademiske hverdagen og ga rammer til felles sosiale sammenkomster og faglige diskusjoner. De fikk rykte på seg for å være et lystig lag og foreningen ble avvist ved mange av byens utesteder. Det var «festmøter i gamle Hotell d’Angleterre og dypt ned i Regina-kjellerens mektige katakombeaktige hvelvrom.»4

Under Dusken, 03.10.1925

i tradisjon tro Det var flere høytider for Broderskabet utover året. Den 1. desember ble det holdt feiring av foreningen. «På St. Arnoldi Dag, hvilket er den Dag på hvilken Broderskabet er fundert, skulle Brødrene item Søstrene glæde sig med hindanden ved Mad och Dricke til Dagens wærdige Ihukommelse.»5 Så utover våren, når snøen var blitt både hard og passe råtten var det tid for de lystige studenter å spenne trefliser på beina og teste sine kunster over hoppkantet. Det var klart for det årlige skirenn. Etter at snøen hadde smeltet vekk og beinbruddene grodd igjen kom sommeren hvor det var på tide å ta avskjed med de utlærte brødre og søstre. I den forbindelse ble Begrædelsesfesten arrangert ved endt eksamen. Det kunne rapporteres at «Begge referat viste at broderskapets fester fremdeles er præget av den samme aand som er foreningens navn værdig.»6

opphøyet Broderskapet ble rikt på ritualer og tradisjoner, hvor noen objekter fikk en viktig plass. En av disse var Laundaren, «en tospanns stasvogn, bygd ved Emmanuel Nielsen vognmagerværksted i København i 1870 […] Den var et flott syn, vognblå med burgunderrødt på hjul og understell, og forgylte kalesjestrebere og andre detaljer.»7 Denne ble brukt ved bryllup og ved henting av gjesteforelesere. For de som krevde en spesiell fortjeneste ble det opprettet Den Doriske Søljeorden, «den høieste av alt opphøiet.» I sammenheng med at den første doktorgradspromosjonen ved nth ble holdt i 1935 opprettet også Broderskabet «doktores». Robert Bjørka fra 41-kullet på Arkitekt husker det slik, «Det gikk an å ta doktorgrad i Broderskapet for proffene. De måtte holde en forelesning som skulle godkjennes. Utgangspunktet skulle være alvorlig, men forelesningen selv skulle være tøv. Helge Thiis, domkirkearkitekten, han holdt et foredrag om domkirken, om vestfronten – og vi holdt på å le oss i hjel.»8

Under Dusken, 09.12.1916

slik fortsetter det Videre opp gjennom årene skulle Broderskabet bli en viktig del av arkitektstudentenes tilværelse, spesielt under krigen ble de et samlingspunkt for så vel studenter som professorer og byens arkitekter. Tradisjoner ble holdt i hevd og styrket, linjeforeningsspråket ble enda mer uforståelig, diskusjonene ble villere og festene varte enda litt lenger. Kilder

Under Dusken, 28.03.1925

1. Under Dusken 11.12.1915. 2. n.t.h. Femti år s. 306. 3. Under dusken 27.10.1923. 4. og 5. n.t.h. Femti år s. 306. 6. Under dusken 12.11.1921. 7. Arkitektur i 100, s. 178. 8. Intervjusamling av Trude Schei. FESTEN ER I GANG

9


Dominus, kledd i mørk kappe, barberer en kvinnelig novice.

Broderskabet hadde tidligere en gonggong som ga kraftig lyd i Hovedbyggets aula.

fotoreportasje

HISTORISKE GLIMT foto / arne gunnarsjaa

Fra puniseringen (opptaksprøven) i hovedbygget.

10

TIDSSKRIFTET A, BRODERSKABETS 100-ÅRSJUBILEUM, 2013, S. 10–11

Den lange rullen inneholdt tegninger og historier. Den ble seremonielt rullet ut hvert år i hovedbygget.


For å bli medlem av Broderskabet måtte novicene i gamle dager kunne den lange rullen utenat. En novice skriver for å kunne pugge hjemme.

Prosesjon langs «akvariet», hovedbygget.

FOTOREPORTASJE

11


kapittel 2 illustrasjon / bjørg helene andorsen, stud.ark., ntnu,bjorg.helene@tidsskrifteta.no

DRIFT I BRODERSKAPET

12

TIDSSKRIFTET A, BRODERSKABETS 100-ÅRSJUBILEUM, 2013


LARS FASTING

Bodvar Schelderup / Foto: Mathias Midbøe

Lars Fasting / Foto: Julie Fosse

BRØDRENE FORTELLER etter 50 år

tekst / daniel evensen, stud.ark., ntnu, daniel@tidsskrifteta.no

Endelig fikk vi møte to av disse sagnomsuste brødrene. Lars Fasting, en høy mann med et mildt ansikt, arkitektstudent på 60-tallet ved tidligere nth og første redaktør av A. I tillegg til multikunstneren Bodvar Schelderup, dandert med heldekkende hvitt skjegg og arkitektstudent så tidlig som på 50-tallet. Hva var det disse to mennene visste om denne underlige linjeforeningen, Sanctus Arnoldi Broderskab? Hadde de glemt det? Ville de fortie det? Uansett, vi var klare til å ta imot overleveringen, utstyrt med HB-blyant og en kopp full av svart kaffe. fine rom og ville fester «Pannekaker og spekesild fløy igjennom rommet når broderskapet holdt fest», forteller en lattermild Lars Fasting. Det var forseggjorte kulisser, mystiske ritualer, brødre og

søstre ikledd spesialsydde luer og kapper. I takt med festen runget Brodeskabets eget kor, Høychoret, med egenproduserte hymner. Mytiske tekster ble ærbødig lest opp og levende musikk ble spilt igjennom lange netter. «Det var en egen sjargong og humor rundt Broderskabet,» sier Bodvar bak det hvite skjegget. dominus «Og så var det Boblinga da…» Vi lener oss forover spørrende: «Boblinga?» Lars forklarer at lederen for broderskapet ble kalt Dominus og ble valgt på alt annet enn demokratisk vis. For å bli innsatt som leder, måtte brødrene dyppe hodene sine ned i ei bøtte med vann for å blåse luftbobler. Den som boblet lengst, steg opp fra bøtta ikke bare som bror, men som Dominus.

TIDSSKRIFTET A, BRODERSKABETS 100-ÅRSJUBILEUM, 2013, S. 13–15

13


foto: georg fasting

forbrødring, prøvelser og dåp Gjennom en dåp ble man innlemmet som søster og bror av Brodeskabet, samt gitt et passende navn. Alle arkitektstudentene var med i Broderskapet, men for å gjennomføre dåpen måtte man gjennom noen ildprøver. For eksempel fikk en student glattbarbert halve hodeskallen i en rett strek fra hals til nakke. Og slik skulle han gå til håret vokste ut igjen. Ved en annen anledning ble en bergenser beordret til å stå på ett ben mens han skulle synge Bergensersangen. Spøken skal i følge Lars ha pågått så lenge at den enbeinte bergenseren skal ha mistet all selvironi og gått i svart. En annen ble avkledd og satt til å marsjere over Elgsæterbrua kun iført dopapir, og på den tiden trikken fortsatt gikk jevnlig i Trondheim, måtte en student marsjere foran trikken fra Studentersamfunnet til Torget bare for å bli bundet fast til Olavsstolpen.

14

DANIEL EVENSEN

foto: georg fasting

foto: georg fasting

tunge tak Vi fikk også høre historien om da nykomlingene måtte bære en forvokst stokk gjennom sentrum. Trondhjemmerne flokket seg gatelangs for å se på dette underlige synet. Etter hvert ble tilskuerne bedt om å ta i et tak på vegne av disse stakkars utslitte studentene. Dette skal ha utviklet seg så langt, at til slutt bestod de bærende kun av hjelpende tilskuere og studentene kunne selv bare se på. Det var heller ikke uvanlig på 50-tallet å sette kjetting på førsteklassestudenter for å kjøre de ut i marka, hvor de måtte komme seg hjem på egen hånd. Vi merker oss at de rutinerte brødrene ikke viser noen tegn til anger, tvert om ser de lystige ut, i det de ramser opp den ene ugjerningen etter den andre.


foto: georg fasting

Foto fra tegnesalen foto: georg fasting

Tavlen på forelesningssalen.

kreative påfunn ender i anmeldelse «Heller ikke professorene var helt uten skyld», humrer Bodvar. Etter avtalt spill skal professor Brochmann ha tatt pause i forelesningen bare for å la studentene kidnappe en førsteklassing. De bandt bind for øynene hans og dumpet ham i Mostadmarka, nesten fire mil fra sentrum. Når vi til slutt spør Bodvar om det noen gang gikk for langt, får vi servert den legendariske historien fra 1966. En stakkars jente ble heist ned i et tau fra Elgseterbrua. I det hun nådde vannskorpa, slet hun seg løs, svømte til land og til fots fant hun veien til politistasjonen. Broderskapet

ble nådeløst anmeldt og utfallet ble forbud mot å bruke kreativiteten på slike ablegøyer. Linjeforeningen hadde begynt å møte motstand og etter to påfølgende turbulente år, endte foreningen med å bli lagt ned. Broderskabet hadde nådd sitt historiske bunnpunkt, og vi har nådd bunnen i kaffekoppen vår. Vi takker for oss, forbauset over den brå avslutningen. På vei hjem kjenner vi likevel forventningene stige ved tanken på at Sanctus Arnoldi Broderskab er i ferd med å møte nye og lysere dager i jubileumsåret 2013.

BRØDRENE FORTELLER

15


kapittel 3 illustrasjon / bjørg helene andorsen, stud.ark., ntnu,bjorg.helene@tidsskrifteta.no

UNDERGANGEN

16

TIDSSKRIFTET A, BRODERSKABETS 100-ÅRSJUBILEUM, 2013


DE SAGNOMSUSTE TEORIER tekst / mathias midbøe, stud.ark., ntnu, mathias@tidsskrifteta.no illustrasjon / maria wyller, stud.ark., ntnu, maria@tidsskrifteta.no

I følge usikre kilder eksisterte Broderskabet i beste velgående frem til slutten av 60-tallet. Få, om ingen, vet i dag hvorfor vi sluttet å hylle Sanctus Arnoldus. Teoriene er mange. Her er en samling av de mest kjente.

TIDSSKRIFTET A, BRODERSKABETS 100-ÅRSJUBILEUM, 2013, S. 17–19

17


forbud fra politiet Under en fadderuke bandt medlemmene av Broderskabet en novice fast i et tau. De firte novicen ned fra Bakke Bru og ned mot Nidelva. Novicen klarte å komme seg løs, falt i elva og svømte i land for så å løpe til politiet som forbød Broderskabet sin aktivitet.

kuslakting Å ta med en ku inn i s1, for så å slakte den foran studentene ble ikke bare oppfattet som kvalmt, men resulterte i en herlig blanding av kublod og oppkast. Få studenter forstod humoren, og de klarte å legge Broderskabet dødt, sammen med alle de rare påfunnene.

akp-(ml) Det var få som gjorde opprør som arkitektstudentene gjorde på slutten av 60-tallet. En borgerlig institusjon som Broderskabet måtte legges ned! Studenttidsskriftet A ble brukt for å fremme Lenin, Marx, Stalin og Mao.

18

MATHIAS MIDBØE / MARIA WYLLER


økonomisk uføre Arkitektene var, og er, kjent for å ha de heftigste festene, noe som ofte resulterte i de største regningene. Broderskabet hadde et heller dårlig forhold til kemneren opp gjennom hele sekstitallet. Det hele toppet seg med at toaletter (eller var det et flygel (eller kanskje begge deler?)) stod ødelagt etter en fest på Studentersamfundet. Ved å oppløse Broderskabet var det ingen å sende regningen til.

opptaksprøven Under en opptaksprøve skulle studentene hoppe fra sentralbygget og over i et tre utenfor vinduet, med det tragiske utfall at en student hoppet i døden. Slik ansvarsløshet hadde ikke livets rett, og Broderskabet kunne ikke fortsette i sin daværende form.

DE SAGNOMSUSTE TEORIER

19


kapittel 4 illustrasjon / bjørg helene andorsen, stud.ark., ntnu,bjorg.helene@tidsskrifteta.no

GJENOPPSTANDELSE

20


arkiv

A, 2/1977

TIDSSKRIFTET A, BRODERSKABETS 100-ÅRSJUBILEUM, 2013

21


FRA LEK TIL ALVOR linjeforeningen gjenoppstår i ny drakt tekst / katarina harbækvold, stud.ark., ntnu, katarina@tidsskrifteta.no illustrasjon / maria wyller, stud.ark., ntnu, maria@tidsskrifteta.no

I løpet av sine hundre år har arkitektenes studentforening ved NTH og NTNU gått under og gjenoppstått flere ganger, under ulike navn og formål. Med tiden synes også de opprinnelige tradisjonene å ha svunnet hen, mens andre linjeforeninger har beholdt sitt navn og rykte. Hvor ble Brodeskabets munkekapper og mystiske ritualer av? politikkens tiår Eir Grytli, professor ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi ved NTNU, husker tiden som arkitektstudent på 70-tallet som preget av alvor og samfunnsengasjement. «Alle studentene sto på barrikadene. Da jeg begynte som student i 1976, sto alle politiske parti og delte

22

TIDSSKRIFTET A, BRODERSKABETS 100-ÅRSJUBILEUM, 2013

ut løpesedler. Det var sånn det var, til og med på videregående skoler. Det var politisk aktivitet som var viktig,» understreker hun. Studentopprøret i -68 hadde ført med seg en ny generasjon av venstreradikale studenter også på Gløshaugen, og mer enn noen andre var det arkitektstudentene som engasjerte seg. Det skulle bli de samme kreftene som i 1968 førte til Broderskabets undergang, som igjen blåste liv i organisasjonen noen år senere. Linjeforeningen gjenoppsto i ny drakt, og med nytt navn. «Linjeforeningen a» var først og fremst en streng politisk forening, i sterk kontrast til det tidligere Broderskabet og dets tradisjoner.


«Vi ble helt målløs. Det ble ikke sagt noen ting. At studentene brukte tid på sånt var selve symbolet på latterlighet!» «Man tok avstand fra alt dette man så på som dekadent og latterlig, og linjeforeningen ble stiftet i helt ny form,» forteller Grytli. «Det ble slutt på all festingen og dette tullet Broderskabet drev med, og linjeforeningen oppsto som et politisk studentorgan.» jobbet for folket og saken Linjeforeningens medlemmer deltok i demonstrasjoner, laget plakater, flygeblader og bannere, arrangerte politiske møter og støttet internasjonale opprørsbevegelser med penger. «Vi jobbet for folket og for saken,» poengterer Grytli. Broderskabets ablegøyer og frimureraktige tradisjoner hørte de borgerlige og fortiden til. Alt dette tok man derfor sterk avstand fra. Hun må likevel innrømme at det ikke var slutt på all moroa: «Vi festet selvfølgelig vi også,» smiler hun. Blant annet ble det arrangert velkomstfest for de nye studentene – men noen fadderperiode var det ikke snakk om. Også lørdagsmøtene på Samfundet var politiske, men det var arkitekt- og Dragvollstudentene som var mest radikale. De andre linjeforeningene på Gløshaugen har i større grad holdt fast ved sine tradisjoner, selv om de også kanskje «gikk litt stillere i dørene» i denne tiden.

den nye overgangen Som student helt på slutten av 70-årene var Eir en av de som fikk oppleve nok en overgang i linjeforeningens historie, og fra hele perioden er det én historie hun husker ekstra godt. Det var styremøte, og de diskuterte som vanlig hvilke demonstrasjoner man skulle delta i og hvem som skulle ha ansvar for hva. Da var det plutselig et av de nye styremedlemmene, en førsteklassing, som foreslo at linjeforeningen skulle delta i Badekarpadlingen! Grytli forteller at dette var litt av et sjokk for de eldre studentene i styret. «Vi ble helt målløs. Det ble ikke sagt noen ting. At studentene brukte tid på sånt var selve symbolet på latterlighet!» Det ble ikke bygd noen flåte dette året, men kanskje markerer denne hendelsen begynnelsen på slutten for alf som et politisk organ. 80-tallet var på vei, og gjennom årene har linjeforeningen igjen gått tilbake til først og fremst å jobbe for samhold og det sosiale. Når vi i dag ser tilbake på hundre år med historie, undrer vi oss over veien videre. Kanskje børster vi støv av både munkekapper og bannere?

TIDSSKRIFTET A, BRODERSKABETS 100-ÅRSJUBILEUM, 2013

23 13


fotoreportasje

OPPTAKET 2013 foto / nikolas røshol, stud.ark., ntnu, nikolas@tidsskrifteta.no

prøvelser Opptaksprøvene 2013 bestod av to deler. Del en var å bygge en trone som kunne bære et styremedlem rundt på campus. Tronene ble bedømt på grunnlag av estetikk, konstruksjon og HMS. Tronene måtte også ha et gjennomført tema. Etter å gått i parade med tronene og endt opp på Skiboli var del to en hinderløype. Etter bestått opptaksprøve ble novicene døpt utenfor Skiboli.

24

TIDSSKRIFTET A, BRODERSKABETS 100-ÅRSJUBILEUM, 2013


25


dikt

EPOS tekst / mikkel frengstad, stud.ark., ntnu, mikkel@tidsskrifteta.no illustrasjon / william fairminer, stud.ark., ntnu, william@tidsskrifteta.no

Der er een beraetning affue phordums tiid medh sickerhet worde dend sand. Ad dend gamle stad kom eet skioent indiviid laadden oc bruun item stadig saa bliid udaf Baewarias land. Naar jaegere hiigeth hans dyrbare skind da nordofuer flykteth han heller. Een winternat medh snedrev oc wind paa leth ephter ly han phorwilleth sig ind i Sanctus Arnoldi kiaelder. Af brygkunstens haelgen han snarlig forstodh at hedre dend urgamle scik. Thii under wand man wil boble oc bo om der skalst bruuse i brusk item blod maa der laeskes medh staerkere drick. Huilke saligheter wenteth waaris gnagher naar skiaenketh blefw affue Sancti Grythe. Man phraatseth i psild og de pande kager lÿcksalig lefwde man giennem de dagher naar bryg ofuer randen fik flythe.

26

TIDSSKRIFTET A, BRODERSKABETS 100-ÅRSJUBILEUM, 2013, S. 26–27


Der var phaestivithas medh larm item befuen oc sammenhold i dende flok. Hoeyskolen ey kunde udholde slikt lefuen een ophoerselsordre blefw snarligen skrefuen braath de hafuede faaet nok. Arme Baeffuer blefw saadan forlat Broedrenis in exsiliam lusketh. Een maathe phorblifue oc phorsikre om at trodz dend lange oc bleckmoerke nat blandt nowiicernis Sanctus blefw husketh. Stundom phaar BĂŚffuer een miine saa trist oc sawner hiin broedre kand haende. Ey warer det lenge thii man holder phor widst Sanctus Arnoldus at komme til sidst oc medh Broderskabet atvaende. Til dend dagh Helios monne oprinde oc hoeyhaerlige Sanctus traa ned Baeffuer paaminder Han lefwer her inde phor ewiig i waaris hiaerter oc sinde oc oss skiaenker dend haerliche freed.

EPOS

27


tidsskrifteta.no


Tidsskriftet A: Sanctus Arnoldi Broderskabs 100-årsjubileum  

Sanctus Arnoldi Broderskab, linjeforeningen til arkitektene, fyller 100 år den første desember 2013. Tidsskriftet A har laget en spesialutga...

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you