Tidsskriftet A4/2020

Page 1

4/2020


2–3 fra arkivet og leder

14–21 artikkel

Blått i arkitekturen

30–33 fotoserie

Blåveralt


4–5

6–11

12–13

oppdateringer

fotoserie

kronikk

Hva skjer, A?

Blå. En fotoserie

Den blå byen ved sundet

22–25

26–27

28–29

dikt

kronikk

Blå øyeblikk

Blå

Blå planlegging i Trondheim

34–37

38–41

42–43

test

fjerneverdig

Hvilken blå person er du?

Lyset

44–45

46–47

kranglekroken

anbefalinger

Blåmandag, den beste dagen i uken

Blå, Joni Mitchell, Perform Down bag, m.m.

artikkel

illustrasjon

Fargevurdering


2


blå! blå? blå. «Blått er en farge som ligger i fargespekteret mellom fiolett og grønt. Den omfatter fargenyanser fra blå-fiolett til blågrønt/turkis. Blått lys har en bølgelengde på mellom 380 og 490 nanometer.» heiter det i Store norske leksikon sin artikkel om ‘blått’. Men kva har dette å seie for ein arkitektstudent? Og kvifor skal vi snakke om akkurat denne fargen? Før 1828 var blå ein sjeldan farge, då prisen på dette naturlege pigmentet kosta meir enn reint gull. Berre dei rikaste hadde råd til å smykke både seg og eigedomane sine med denne fargen, noko som viser seg i at det finst særs få bygg frå før denne tida som har hatt blå som opphavleg farge. I nyare tid, med framstilling av blånyansar gjennom syntetiske prosessar, har det vorte ein mykje meir tilgjengeleg farge. Blå er fargen til himmelen, havet og favorittjeansen din. Men elles er det ikkje ein farge ein ser mykje av i naturen. Blå er ein farge menneska har tatt til seg så til dei grader, og han vert nytta i alle nyansar, så ofte ein kan, i klede, logoar, på hus, i sminke, kunst og alt anna ein kan tenke seg. Så kvifor dedikerer vi ei heil utgåve t il denne fargen? Sjå rundt deg. Kor mykje blått ser du? Der har du svaret ditt.

elise brandsvik skeide ansvarlig redaktør

Royal Talens. Ultramarine. Tilgjengeleg frå: https://www.royaltalens.com/en/ inspiration/tips-techniques/colour-stories/ultramarine/ (Henta: 22.11.2020)

3


Hva skjer, A? OPPDATERINGER tekst/ oda vatten og gard gundersen sagbakken

4

Juleevangeliet – da #metoo kom til bibelen

Julemarked i Trondheim 2020

20. desember, kl 21.00 livestream @ din egen stue

4.–20. desember, kl 11–19 torvet i trondheim

En fin avslutning på en uvanlig førjulstid kommer fjerde søndag i advent på din egen PC-skjerm. Om du har dratt hjem til jul, kan nok denne forestillingen nytes i godt selskap av onkel som setter pris på humor blottet for det trauste konseptet «politisk korrekthet». Med Lisa Tønne og Frank Kjosås som hovedrolleinnehavere er det ikke helt umulig at også søsken og andre ikke-trondhjemmere kan få noe ut av denne koronavennlige, trønderske forestillingen. Gjengen på Det Nye Teateret vil by på sang, dans, groviser og muligens en dose julestemning live i din egen stue. Billetter kjøpes på www.detnyeteateret.no

Gi deg selv en pause fra prosjektarbeid og eksamenslesing ved å ta turen til det tradisjonsrike julemarkedet på det nyåpnede Torvet. Kortreist mat, varm gløgg og håndverksprodukter fra over 90 lokale utstillere gir gode muligheter til å finne julegaver og ingredienser til adventslunsjen, eller bare et lite glimt av julestemning i eksamensperioden.

kilde: detnyeteateret.no

kilde: facebook.com/ events/647090612844740/


Dra på teater! når det går noe trøndelag teater

Håkon Bleken – Jeg har lenge gått ved din side 21. november 2020–18. april 2021 tkm gråmølna

Til tross for pandemi og skjevfordelte kulturmidler fra det offentlige, går forestillinger på Trøndelag Teater noenlunde som normalt. Med student–/ungdomsbillett er pris ingen unnskyldning til ikke å stimulere de høykulturelle sansene i det fredede teaterbygget i Prinsens gate. Av forestillingene som går nå for tiden vil vi spesielt anbefale Ibsen-klassikeren Fruen fra havet eller den første sceneoppsetningen av Simon Strangers Leksikon om lys og mørke.

Håkon Blekens nyeste utstilling har fått navn etter filmklassikeren Det syvende segl hvor hovedpersonen møter døden og spør «Har du kommit för att hämta mig?» og døden svarer «Jag har redan länge gått vid din sida…». Utstillingen til 91 år gamle Bleken presenterer en rekke nye verk, som diskuterer tematikk som nettopp døden, og beveger seg mellom fortid og nåtid.

kilde: trondelag-teater.no

kilde: trondheimkunstmuseum.no/nymontering-kunstgaven-hakon-bleken

NKIM stenger før det er for sent! munkegata 5

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum er vedtatt å stenge på ubestemt tid i løpet av første halvdel av 2021. Bygningen er vurdert å være i «utilstrekkelig bygningsteknisk stand», og skal renoveres. Det er usikkert når og om museet i det hele tatt blir åpnet igjen. Benytt deg derfor av sjansen til å besøke utstillingene i Herman Krags raffinerte teglsteinsbygg fra 1968 før det er for sent!

Tips: Som arkitekturstudent får man gratis inngang på alle museene til Museene i Sør-Trøndelag (MiST).

kilde: nkim.no

5


BlĂĽ. En fotoserie

foto/ martin alvenes, arkitekturstudent, martin@tidsskrifteta.no

6


7


8


9


10


11


BLÅBY-PROSJEKTET • Prosjektet varte fra 1999 til 2001. • Den kommunale videreføringen av prosjektet varte frem til 2006. • Blåby-prosjektet på Sortland har gitt inspirasjon til Tysvær kommune i Rogaland, der kultursjefen og teknisk sjef i 2004 ønsket at hvert byggefelt i kommunen skulle ha sin egen farge som alle husene i feltene skulle males i.

12


Den blå byen ved sundet tekst og illustrasjon/ anne marte gjørvad, arkitekturstudent, annemarte@tidsskrifteta.no

Du har kanskje sett idylliske reisebilder av hvite vegger, blå tak og et endeløst, blått hav fra den greske øya Santorini? Gjennom tidene er det blitt bestemt at flere steder skulle bli nettopp blå. I Jodhpur, India, var det i utgangspunktet prester som malte husene sine blå, men etter hvert spredte det seg til resten av byen også. I Júzcar, en populær turistdestinasjon i Spania, ble alle byens bygninger malt blå som et PR-stunt for å promotere filmen Smurfene. I Sidi Bou Said var det kunstneren Baron Rodolphe d’Erlanger som introduserte den blå fargen i bybildet, ved å male alle dører og vindusdetaljer blå. et tredimensjonalt maleri Det var kanskje fra Sidi Bou Said at kunstneren Bjørn Elvenes fant sin inspirasjon, da han i 1999 fremla idéen om å gjøre Sortland om til et stort, tredimensjonalt kunstverk og male alle byens bygninger blå. Tanken var å «gi lokalbefolkning og tilreisende energi, å forbedre det offentlige rom og skape en grobunn for livskvalitet og kreativitet». Nokså ambisiøst, altså. Én fasade av gangen, ble Sortland litt blåere. Lars Saabye Christiansen tok del i prosjektet sammen med ungdom fra Vesterålen, ved å skrive små tekster og sitater på de blå fasadene. Selv om det oppsto uenighet mellom Elvenes og Sortland kommune, som førte til at prosjektet etterhvert utviklet seg i to ulike retninger og deretter ble avsluttet, resulterte det i mange blå bygninger i Sortland.

Prosjektet ble ikke tatt like godt imot av alle. Den blå fargen oppleves nok forfriskende i Jodhpur, en by i et tørt og varmt klima, omringet av rød ørken. Men med det våte og kalde klimaet som er i Vesterålen burde man kanskje heller valgt en varm oker- eller rødlig tone? Fra Stokmarknes hadde man nok tenkt i disse baner, da de som en vittig respons til blåby-prosjektet foreslo å lanserte seg selv som «Den røde plass». blåtimen Det hele kan avfeies som et rent markedsføringsprosjekt, eller berømme satsingen på kunst i lokalmiljøet. Likevel kan man spørre seg hvorfor akkurat blå? Den blå fargen er sjeldent brukt i norsk byggeskikk, ettersom pigmentet var eksklusivt og vanskelig å få tak i. Samtidig er det forståelig hvordan en spesiell knytning til fargen kan ha oppstått, når den ofte preger himmellyset i det ellers mørke vinterhalvåret. Når sola er under horisonten er det kun det blå lyset som når frem. I de nordlige delene av landet kan skumringen vare opptil én time på vinteren, og kaste et blått skjær over landskapet. Da er det kanskje ikke så rart at Sortland lot seg forføre av den blå fargen.

Referanser Kunst i Vesterålen. Sortland skal males blå! Tilgjengelig fra: https:// www.kunstivesteralen.no/?page_id=137 (Hentet: 26. nov 2020). Rommetveit, A. (2008) Hvor kommer blåtimen fra? Tilgjengelig fra: https://www.yr.no/artikkel/hvor-kommer-blatimen-fra_-1.6346576 (Hentet: 26. nov 2020). 13


Blått i arkitekturen tekst, foto og illustrasjon/ ida ericsson, arkitektstudent, ida@tidsskrifteta.no

I den blå timen ankommer den litt gåtefulle Vianne Rocher og datteren Anouk en liten fransk by for å åpne en chocolaterie. Vianne vandrer med nordavinden, for å finne de steder som hun er ment å finne. Og snart blir det liv i det litt trauste og tilbakeholdne tilværelsen til menneskene der. Filmen Chocolat kom ut en kald desembermåned i år 2000, og varmet mange hjerter. Filmens historie er empatisk og skuespillerne imponerer, men like viktig var filmens fargestemning og scenografi ved Viannes chocolaterie. Etter min mening var det den mesterlige bruken av blått som underbygget historien, gjennom å benytte seg av typiske assosiasjoner vi har til fargen; mystikk, melankoli, frihet og en dæsj opprørskhet. Samtidig klarte de å balansere noen mer uheldige effekter som bruk av farger kan medføre. Når vi nå står for døren til enda en blåtid, skal vi se litt nærmere på hvordan vi som arkitektstudenterer kan forholde oss til just blått for å iscenesette stemning. Samtidig må vi være årvåkne for hvordan fargebruk og kontekst kan gi helt andre resultater enn det som er tenkt.

Eksempel av fargers effekt på vår persepsjon; ved bassenget i Casa Gilardi, Luis Barragan. Nederst til høyre sees opprinnelig komposisjon.

14

film, farger og arkitektur Plutselig ble vi rammet av en intens lengsel etter røde klær og turkise vegger; noe som brøt forfriskende med en sterkt rådende fargeløs trend, som kulminerte i en nesten helhvit IKEA-katalog ved samme tid. Om du som leser ikke har tenkt over hva farger har å si for stemningen, se filmen igjen i jule-COVID-fred og forestill deg Viannes ankomst i solskinn og fuglesang. Eller en chocolaterie med vegger i hvitt eller søte pasteller. Eller for all del, hva hadde Kill Bill vært uten sine gule, Twin Peaks uten sine røde eller The Matrix uten sine grønne undertoner? Film er et utmerket medium å ta utgangspunkt i, da de er nøysomt komponert for å understreke stemning, følelser og narrativ. Man utforsker form, rom, lys og ikke minst farger i scenografien, presis som arkitektur bør gjøre. Film er arkitektur og arkitektur er film. farger og persepsjon Man vet at fargesammensetning kan påvirke bruken og opplevelsen av et rom, og at den er viktig å være bevisst om. For eksempel kan ensfargede rom oppfattes som lenger enn det de er. Hvis et slikt rom får sentralt plasserte fargekontraster, fremstår disse kontrasterende elementene nærmere. På samme måte kan en mørk takfarge trekke nedover og skape intimitet til høye rom og dra betrakterens blikk oppover. I Chocolat benyttet de en omsorgsfull fargepalett av dempet turkisblå som hovedfarge. Brunrødlige aksentfarger, i alt fra tremøbler til klær, varmer den kjølige effekten blått kan gi. I tillegg har fargene omtrent samme fargestyrke, noe som også bidrar til


foto: owlishbooks.com/2017/04/07/chocolat-joanne-harris

foto: owlishbooks.com/2017/04/07/chocolat-joanne-harris

foto: esquire.com/style/news/g2760/color-palettes-iconic-films/lat-joanne-harris

foto: owlishbooks.com/2017/04/07/chocolat-joanne-harris

harmoni og understreker hovedfargen. Til sist ser man mindre elementer av sterkere kontrastfarger som ikke harmoniserer. Klarrøde lepper og praliner i sølv og gull for å gi liv til helheten. En og annen frisk kvist av grønt. Summen av disse grepene er at stemningen blir varm, livlig og inviterende, og man kan dra nytte alle de positive assosiasjoner vi har til blått.

da ingen varmere aksent eller komplementærfarge virker balanserende. Det blå blir kaldt, mystisk og lite hyggelig. De mer melankolske undertonene gjør at blåtimen blir fremtredende.

Farger kan varieres i et nesten uendelig spektrum av nyanser fra lyse til mørke, dempede til kulørte, gjennom å blande inn sort og hvitt. Man kan også gi de varmere eller kaldere karakter ved å tilsette andre farger. I en scene samspiller farger med omgivelsenes palett, og har godt av å være harmonisk fast med gode kontraster. Hjernen leter bestandig etter just detaljer og kontraster å hvile øyene på, for å kunne lese omgivelsene. Som alle levende skapninger, er evnen at avgjøre om vi er i trygge omgivelser dypt forankret i reptilhjernen. Monokrome og monotone fargepaletter blir fort mindre tydelige og kan dermed virke uvennlige og truende. I eksemplene ovenfor fra The Revenant og Sleepy Hollow har man ønsket å oppnå en slik stemning. Dessuten forsterker blåtonene effekten

Monotoni og lite kontrast gjør altså at hjernen oppfatter omgivelsene som utydelige og setter kroppen i alarmberedskap. En lignende reaksjon kan også trigges av overstimulering av retina i øyet, som overdreven bruk av hvitt kan forårsake. Det har blitt vist at en gjør flere feil i rom med hvite vegger sammenlignet med blå. Den blågrønne fargeskalaen er derimot den som virker å styrke kognitiv funksjon, forutsatt at den komponeres riktig. Det er da betenkelig at så mange institusjoner som skoler og helseinstitusjoner ofte har gjennomgående hvite flater som dominerende i interiøret. Lyskilden er et annen aspekt som påvirker fargenyanser. For eksempel er artifisielt lys gulere enn naturlig lys. I våre nordlige breddegrader gjør mørket at lyset oppleves mer blålig enn det varmere lyset i sør. Årstiden, tid på døgnet, hvilket vær og fra hvilken værstrek lyset kommer fra kan også gi en viss nyanseforskjell.

15


blått sett i blålig lys Med en gedigen bolk av blå arkitektur, tar jeg turen til universitetslektor for byggekunst, form og farge, Kine Angelo, for å diskutere hva som gjør at blå arkitektur iblant funger og iblant ikke fungerer like bra. I tillegg til undervisning av studenter og fagfolk, driver Kine også Facebook-gruppen «Colour in Architecture» sammen med Alex Booker. Kine og FB-gruppa er en gullgruve for å finne eksempler på farger i byene vi lever i. Jeg trekker frem flere eksempler på blå arkitektur de har delt fra Trondheim. Jeg er fascinert av det jeg opplever som hyggelige og tiltrekkende kombinasjoner, til tross for motsigelsen i bruken av blått sammen med vårt relativt blålige lys her. Kine er enig i at blått kan virke kjølende og risikerer å bli hardt og kaldt. Men vi ser i disse eksemplene at man har gjort klokt i å bruke mer dempede og varmere varianter av blått. I mange tilfeller er blå en aksent eller fungerer som kontrast på dører eller andre mindre elementer. Så det er ikke en motsigelse å benytte seg av blått likevel, nøkkelen er hele komposisjonen. I nordligere omgivelser er den naturlige paletten sober og derfor bør også farger anpasses til denne, forklarer Kine. Derfor fungerer dempede blånyanser 16

så godt her. Det er ikke overraskende at Trondheim ikke domineres av sterke blåfarger. Blå pigmenter var historisk sett de dyreste og forbeholdt de rikeste, før billigere syntetiske alternativer ble mer tilgjengelige i løpet av 1800-tallet. Etter det ble blå arkitektur mer vanlig, men tilhører ikke de mest typiske innslagene i byen. Særlig eldre arkitektur i Trondheim har i dag mange gode blåfarger, som på Ila eller Bakklandet. Majoriteten av husene i gata har dempede gule, rødlige eller grønne fasader, som før var rimeligere fargevalg. Presis som i Chocolat varmer de stemningen og fremhever de blå nyansene rundt omkring. Et nyere, flott eksempel der man har tatt hensyn til kringliggende farger, er på studentboligene ved Singsakersletta av Eggen Arkitekter. Den nye arkitekturen fremhever elegant den gamle ved hjelp av omsorgsfulle fargevalg. Fargeflater blir også påvirket av lyset som treffer overflatene, og flatenes tekstur påvirker hvordan lyset reflekteres og hvor det blir skygger. Luis Barragan var en mester på å balansere sterke farger med grovere tekstur, for å gi mer liv gjennom lys og skyggeforskjeller av nyansene i flatene for å berolige et ellers sterkt fargeinntrykk.


VISSTE DU DETTE OM BLÅ PIGMENTER? • Det dyreste blå mineralpigmentet ultramarin blå kom fra halvedelstenen lapis lazuli, og har i mange tusen år vært viktig for kunst og dekor. • I Kina brukte man koboltmineral for å blåfarge det eksklusive tynne porselenet eller glass. • Prøyssisk blå (også kjent som berlinerblå eller pariserblå) var den første moderne syntetiske blåfargen og ble til av et heldig uhell i 1704.

blå arkitektur i trondheim Nedenfor ser man hva en mer storskala kontekst har å si for den samlede paletten. Ved Singsakersletta studentboliger gir de varme fasadenyansene i fremre rekke en god og varm kontrast til de sterkere fargeelementene bak og fremhever dem utrolig fint.

foto: kine angelo/colour in architecture 17


blå arkitektur i trondheim Bildene over illustrerer mange heldige kombinasjoner av blåtoner, ofte kombinert med fine aksenter og kontraster. Noen eksempler viser fargekombinasjoner som ikke «burde» fungere men som allikevel gjør det. Alt er lov, så lenge det blir bra. foto: kine angelo/colour in architecture 18


foto: travelbay.com/blogs/travel-blog/theblue-city-of-jodhpur N00/699001540

foto: jardinmajorelle.com/en/the-jardin-majorelle%E2%80%8B/

foto: chefchaouen/?utm_source=google&utm_medium=organic&utm_campaign=organic

I dag har vi tilgang til syntetiske blåpigmenter og benytter fargen hyppigere, ofte i soverom, skoler og andre institusjoner, banker, kontorer og forretninger. Det er ikke så rart da blått ofte assosieres med tillit, stabilitet, friskhet, uendelighet og trygghet. Blått er fargen av jorden fra verdensrommet, hav og himmel, blåveis, blåbær, jeans, tynne bomullsskjorter og endeløs sommer. Det er Santorini og ens første sommer med øyhopping på egenhånd. Nesten annethvert menneske oppgir at blå er yndlingsfargen deres i undersøkelser.

blått sett i varmt lys Så hva med blå arkitektur i varmere strøk av kloden? Her kan kulørsterke og kalde blå nyanser gi en velkommen mental nedkjøling, som også kontrasterer fint med en mer fargerik omgivelse og brente jordfarger. Nøkkelen er, presis som hos oss, å etterstrebe harmoni fast med andre klare og sterke farger og skape gode kontraster. Det finnes uendelig mange fine eksempler av klare, rene blåfarger i arkitektur og i kunsten. Den reiselystne kan i COVIDtider mentalt besøke de blå byene Chefchaouen i Markokko eller Jodhpur i India.

foto: flickr.com/photos/97968921@

assosiasjoner og symbolsk betydning av blått Farger gir oss assosiasjoner og har en symbolsk betydning, som beror på kulturell og historisk kontekst. Blått er i grunnen en kjølende farge med høy visuell effektivitet, og har like mange assosiasjoner som bruksområder. At blå pigmenter lenge var sjeldne og kostbare, forklarer nok hvorfor mange assosierer blått med det gudommelige og det kongelige.

deilig, vibrerende og kjølig blå: Øverst venstre: Chefchaouen, José Eduardo Silva. Øverst høyre: Jodpuhr. Nederst venstre: Villa Majorelle/Oasis. Nederst høyre: Casa Azur, José Eduardo Silva. 19


foto: terragalleria.com/picture.usca52253 20

foto: terragalleria.com/picture.usca52254

foto: archdaily.com/885144/loftwonen-strijp-s-architecten-en-en Loftwonen Strijp-S, Blokk 61, Nederland Courtesy of architecten|en|en

Courtyard Schwab Center, Stanford Business School, USA. Courtesy of QT Luong, https://www.terragalleria.com, all rights reserved.


Avslutningsvis skal vi se på to eksempler som illustrerer poenget med denne blåstudien. Til venstre ser du Loftwonen Strijp-S, Blokk 61, Nederland, av architecten|en|en. Og til høyre boligsenteret Schwab Center, Stanford Business School, USA, av Ricardo Legorreta. I begge eksemplene har man benyttet seg av kontrasten mellom brent oransjerød for å myke opp de intense, blå flatene. Ved Schwab Center er fargene en simultankontrast og i tillegg har man brukt en tekstur som gir mer spill av lys og skygge på overfalten. Når kontrasten er der, fungerer det. Stemningen som helhet blir inviterende selv om den er intensiv. Stemningen blir raskt en annen når kontrasten ikke er synlig i bildene. Hvordan kan en så sterk blå fungere hvis man ikke får visuell kontakt med de varme teglfasadene på utsiden av Blokk 61, uten en simultankontrast? Hjernen husker den første fargen en stund i overgangsøyeblikket, kontrasten er der, men forsinket og i sekvenser. I bildet er den intense blåfargen mer kaldt og melankolsk, noe som ironisk nok understrekes av mennesket i fargeløse grå klær. Så bruk blått, men gjør det bevisst og fornuftig.

Referenser Farger til folket, Dagny Thurmann-Moe, Cappelen Damm AS 2017, ISBN 978-82-02-57376-8 www.urban-future.org/2019/09/11/dont-get-the-blues-paint-the-townred/ www.facebook.com/groups/566621163457680 (Colors in Architecture www.archdaily.com/885144/loftwonen-strijp-s-architecten-en-en www.museofridakahlo.org.mx/en/the-blue-house/ www.boredpanda.com/morocco-blue-walls-townhttps://boldentrance.com/burtonesque-the-dark-and-twisted-influences-behind-tim-burtons-visual-style/ www.travelbay.com/blogs/travel-blog/the-blue-city-of-jodhpur www.jardinmajorelle.com/en/the-jardin-majorelle //en.wikipedia.org/wiki/Chocolat_(2000_film) www.huffpost.com/entry/blues-music-history www.archdaily.com/895498/the-role-of-color-in-architecture-visual-effects-and-psychological-stimuli www.terragalleria.com/california/california.stanford.5.html) 21


tekst/ ingrid dahle, arkitekturstudent, ingridd@tidsskrifteta.no illustrasjon/ tale skrøvset amundsen, arkitekturstudent, tale@tidsskrifteta.no

Isgiganten Neptun formes for 4,5 milliarder år siden. Metan, hydrogen og helium i atmosfæren absorberer rødt lys og reflekterer blått lys, som gjør at vi i dag kjenner den som en blå planet. Hvis du er en av dem som alltid blir overrasket over hvor fort tiden går og at nå var det plutselig jul igjen, anbefales en tur til Neptun. Ett år her tilsvarer nemlig 165 år på jorden. kilde: solarsystem.nasa.gov/planets/neptune/

22


Det ikoniske bildet tatt av mannskapet på Apollo 17 viser jorden som en blå klinkekule i et svart tomrom, og endrer måten vi opplever vår plass i universet på. Etter Apollo 17-ferden er det ingen som har vært langt nok vekk fra jorda til å kunne ta et tilsvarende bilde. kilde: worldsciencefestival.com/2015/07/blue-marble-shothistory/

Levi Strauss og Jacob Davis tar patent på å legge til kobbernagler på arbeidsklær i blå dongeri for å gjøre de mer slitesterke, og skaper med dette de første offisielle “Blue Jeans”. 150 år senere produseres det over 2,2 milliarder meter dongeristoff hvert år, og sannsynligheten er stor for at du leser dette iført en variant av de populære buksene. kilde: levi.com/us/en_us/features/denim-dictionary

Egyptisk blå blir funnet opp i oldtidens Egypt for over 4000 år siden. Blå pigmenter kan ikke fremstilles fra naturen og fargen regnes som den første fargen som er syntetisk produsert. Egypternes oppskrift på blåfargen har forsvunnet, men Vitruvius skildrer en mulig produksjonsmetode i sitt hovedverk De Architectura. kilde: artsy.net/article/artsy-editorial-a-brief-history-of-blue

23


I matchende denim fra topp til tå serverer Justin og Britney oss et av populærkulturens mest ikoniske moteøyeblikk noensinne. Om du er uheldig nok til å ikke ha dette brent fast på netthinnen - søk det opp. Bildene snakker for seg selv.

Pantone velger Cerulean Blue 15-4020 som årtusenets farge i år 2000. Den skal representere hvile, fred og avslappende tider. La oss håpe de neste 980 årene oppfyller profetien litt bedre. kilde: housebeautiful.com/uk/decorate/g25463774/pantonecolour-of-the-year/

Italienske Eiffel 65s one-hit-wonder Blue (Da Ba Dee) høres på dansegulv og radiostasjoner fra New Zealand til Norge. Musikkvideoen viser vokalisten Jeffrey Jay bli bortført til planeten Tukon4 av blå romvesener under en konsert, og er kåret til en av verdens 50 verste musikkvideoer av NME. Vi anbefaler å ta en titt. kilde: en.wikipedia.org/wiki/blue_(da_ba_dee)

Søskenparet Knut & Marianne Hagberg designer den ikoniske IKEA-posen “Frakta”. Den originale posen, laget av omtrent 60 % gjenvunnet polypropen, fås for 5 kr på IKEA sine varehus og hjemmeside, mens en noe mer luksuriøs fortolkning finnes i Balenciagas italienskproduserte redesign i 80 % saueskinn, til den nette sum av 19 500 kroner. kilde: iqz.com/1004179/ikea-is-releasing-a-version-of-its-iconic-frakta-shopping-bag-made-from-potato-chip-wrappers/ 24


Den da 23 år gamle Harvardstudenten Mark Zuckerberg utvikler “The Facebook”, en digital plattform opprinnelig laget for at studenter på campus skal kunne holde kontakt med hverandre. Tjenesten vokser raskt både i popularitet og funksjonalitet, og er i dag et av de mest verdifulle selskapene noensinne. Den mest populære enkeltpersonen på det sosiale mediet er ingen ringere enn kjekkasen Christiano Ronaldo, med sine 122 millioner likes. kilde: history.com/this-day-in-history/facebook-launches-mark-zuckerberg

Action, eventyr, kjærlighet, banebrytende CGI-effekter, fjerne planeter og blå skapninger. Hva mer kan en ønske seg av en Hollywoodfilm? Til tross for fontvalg (sjekk ut SNLs papyrus-sketsj) blir James Camerons Avatar den første filmen til å tjene over 2 milliarder dollar på verdensbasis. kilde: imdb.com/title/tt0499549/trivia?ref_=tt_ql_2

På mange måter er 2020 et blått år. Munnbind, plasthansker og regjeringens pressekonferanser. Mange og lange blåmandager som fort går over i uker og måneder. Blå himmel over Beijing, blått vann i kanalene i Venezia. På godt og vondt - Pantone hadde ikke så helt feil når de valgte Classic Blue som årets farge for 2020.

25


BLÅ Biltrafikken suser forbi Gatelyktene skjermer for stjernehimmelen Føttene mine plasker i grå slaps Dagen har vært lang Sola for lengst gått ned Ryggen min krummer seg i utmattelse Sekken som føltes lett i morges er nå som bly Jeg sliter meg opp den siste bakken I partiet uten gatelykter titter jeg opp på den skyfrie himmelen skimter stjernene og månen Det er visst fullmåne i kveld Inne slenger jeg fra meg sekken Finner sofaen med et sukk Alle plikter og gjøremål surrer rundt med rekordfart i hodet mitt Et bilde av månen presser seg fram og tar over Føttene mine ledes mot ytterdøra Traskende går jeg og går jeg Etter hvert som målet nærmer seg blir gatelyktene færre snøen hvitere og dypere trærne flere og høyere Månens nesten blendende lys bader hele skogen blå Får snøen til å glitre skuldrene mine til å senke seg og munnvikene mine til å trekkes oppover

26

tekst og illustrasjon/ ingrid kvisle abildsnes, arkitekturstudent, ingrida@tidsskrifteta.no


tekst/ ingrid kvisle abildsnes, arkitekturstudent, ingrida@tidsskrifteta.no illustrasjon/ ingrid kvisle abildsnes, arkitekturstudent, ingrida@tidsskrifteta.no

27


28


Hei, Trondheim, det er fjorden! Jeg vil ha byen min tilbake.

Blå byutvikling i Trondheim OG OM HVORDAN BYEN MØTER FJORDEN I DAG

tekst/maren hessen, arkitekturstudent, maren@tidsskrifteta.no illustrasjon/ ylva seierstad, arkitekturstudent, ylva@tidsskrifteta.no

Vann betyr mye i menneskers liv. Undersøkelser viser at folk som bor ved kysten er lykkeligere enn de som ikke gjør det. Trondheim er en kystby med lange tradisjoner tilknyttet havet og fjorden. Hvorfor er Trondheim i dag en by sperret av fra fjorden? Okei, litt bakgrunnsinfo. Trondheim har lang historie som en havneby. Før levde byens borgere av handel langs kysten – fiske, trelast og verftsindustri. På slutten av 1800-tallet ble jernbanen utvidet til Brattøra. Med de nyanlagte toglinjene fikk byen en fysisk barriere mot fjorden. I dag er det flere faktorer som gjør fjorden utilgjengelig for den gjengse byboer. Selve Brattøra, landområdet mellom det historiske bysentrumet og fjorden, er et tilstrekkelig skille i seg selv. Området er en pragmatisk fylling laget for å gi plass til byens havneindustri, men som samtidig tok noe viktig fra Trondheim by – tilkoblingen til vannet. I dag er Brattøra preget av store industritomter og konferansesentre. Om det ikke er helt dødt, så er vinduene mørke etter klokka fem på hverdagene.

For ti år siden utviklet kommunen med en enda bedre idé for fjordbyen, nemlig å legge en avlegger fra E6 langs toglinjen. Riktignok byr veien på god utsikt mot fjorden – i sidesynet fra sjåførsetet. Fantastisk idé, Trondheim! Klapp, klapp. Nordre Avlastningsvei ble anlagt for å lede biltrafikken vekk fra Midtbyen og nordover langs sjøen i stedet. Som plaster på (skudd)såret ble det anlagt en promenade langs avlastningsveien. Havnepromenaden har badetrapp, en pir, grøntområder og volleyballbane, og er faktisk skikkelig flott opparbeidet. I tillegg ligger Sjøbadet her – et privat sjøbad med 150 år lang historie, som i dag er en eksklusiv klubb kun for få innvidde. Her ligger sentrums eneste badstue og stupetårn, og er kun åpent for verdslige mot betaling én gang i måneden. I fjordbyen Trondheim burde det jo være flust av muligheter for allmennheten å bade og oppholde seg ved sjøen. For en by med lange tradisjoner knyttet til havet, er det sprøtt at tilgangen til sjøen er så dårlig som den er i dag. Til tross for et ugjestmildt miljø langs fjorden, med kalde vinder fra nord, er trondhjemmere faktisk glade i fjorden sin. Referanser Kunst i Vesterålen. Sortland skal males blå! Tilgjengelig fra: https:// www.kunstivesteralen.no/?page_id=137 (Hentet: 26. nov 2020). Rommetveit, A. (2008) Hvor kommer blåtimen fra? Tilgjengelig fra: https://www.yr.no/artikkel/hvor-kommer-blatimen-fra_-1.6346576 (Hentet: 26. nov 2020). 29


BlĂĽveralt foto/ ingrid dahle, arkitekturstudent, ingridd@tidsskrifteta.no

30


31


32


33


Fargeidentitet ER ET BYGG DET SAMME UTEN SIN OPPRINNELIGE FARGE?

illustrasjon/ ingrid brennhagen, arkitekturstudent, ingridb@tidsskrifteta.no

34


35


36


37


Hvilken blå person er du? tekst og illustrasjon/ kaja linnea teichroeb, arkitekturstudent, linnea@tidsskrifteta.no og ingrid brennhagen, arkitekturstudent, ingridb@ tidsskrifteta.no

• • •

deprimert wannabe arkitekt klipte seg kort under korona

• • •

38

ekstremt renslig omsorgsfull hater å kjefte, kjefter likevel


• • •

• • •

går med lue hele året liten kropp stor personlighet

pratsom svevende går med de samme klærne hver dag

39


• • •

• • •

40

blir lett oppblåst smått selvopptatt pannelugg

lite jordnær friluftsmenneske ofte naken


• • •

gretten sulten kjøper alltid kanelbolle på onsdager

• • •

rolig mørkeredd sterkere enn de ser ut som

41


Gatelykta tekst/elise brandsvik skeide, arkitekturstudent, elise@tidsskrifteta.no foto/ frida mjelle rønning, arkitekturstudent, frida@tidsskrifteta.no

42


ho står der men ikkje åleine med akkurat rett avstand til resten dei står der og skin varmt og kjærleg

dei står der men avstanden kjennest feil varmen når ikkje lenger fram

ho er annleis blå

43


Blåmandag – den beste dagen i uken!

tekst/ anders egge, arkitekturstudent, anders@tidsskrifteta.no illustrasjon/ tale skrøvset amundsen, arkitekturstudent, tale@tidsskrifteta.no

– DET ER MANDAG!!!!! Arkitektstudenten Peter smeller opp dørene til tegnesal 321 en tidlig desembermorgen. Eksamensstresset ligger i luften som damp mellom veggene. Mange medstudenter har nok slitt med motivasjon og dalende livsglede den siste tiden, men dette gjelder ikke for vår protagonist, en livets gutt. Klokken er ikke mer enn fem på ni, men Petter har allerede trent, dusjet og drukket ferskpresset appelsinjuice til nystekte rundstykker. På seg har han et par nye, gule bukser i organisk bomull. Et modig valg for en sosialdemokrat. Mellom bekreftende nikk og pekefingerpistolskudd møter Petter det bekmørke blikket til Nina. De sorte øynene utstråler eksistensiell angst og søvnproblemer. Hennes dystre livssyn kommer til uttrykk gjennom sarkastisk humor og subtile hint om et stadig mer håndgripelig dødsønske. Hun himler med øynene idet Petter nærmer seg. – Har du hatt en fin helg, Mina? – På ingen mulig måte. – Å, hvorfor ikke? – Tid er en flat sirkel. – Det finnes vel ikke et problem som ikke kan løses med en positiv innstilling? Grip dagen! – Alt det vi har gjort og alt vi noen gang kommer til å gjøre vil vi gjøre igjen og igjen og igjen, ingenting stopper, men fortsetter i det uendelige. Ingenting endrer seg. Jeg mener, hvor mange ganger har vi egentlig hatt denne samtalen, Petter? Petter finner ingen passende motivasjonssitater og 44

tenker at det er bedre å la spørsmålet forbli ubesvart. Han tar plass ved arbeidspulten sin og er fast bestemt på å ikke la noen ødelegge denne fantastiske morgenen. – Menneskelig bevissthet er et tragisk feilsteg i evolusjonen. Vi er alle av den forståelsen at vi hver og én er noen, når faktum er at vi alle er ingen. Jeg har kommet til den konklusjonen at hele verden er en gåte, en harmløs gåte som er blitt gjort forferdelig av vårt eget forsøk på å forstå den som en underliggende sannhet. Ta øyeblikk for øyeblikk, og du vil finne ut at vi alle er insekter i et syltetøyglass. Petter fremstår tilsynelatende upåvirket av Ninas negative energi idet Iggy Pop-klassikeren Lust for Life strømmer ut av høyttaleren til nabogruppa. Han tar frem blekk og akvarellpapir før han lener seg tilbake i kontorstolen, åpner termosen og kjenner lukten av relativt nytraktet kaffe. Han smiler. Hvordan kan livet bli bedre enn dette? Bekymringsløst trekker han pusten dypt, før han strekker seg etter kaffekruset og velter blekkhuset overende. I sakte film ser han flasken henge i luften før den lander i fanget hans så blekket spruter ut over både kontorstolen og de nye, gule buksene. I et panisk øyeblikk kikker han ned med et ansiktsuttrykk som kan minne om Edvard Munchs Skrik. Han ser opp og møter igjen blikket til Nina, som rister på hodet med et smil om munnen. – Du lærer aldri, gjør du vel?


45


redaksjonen

foto: aschehoug

blå av maja lunde Blå er en bok om dagens holdninger, valg og prioriteringer, sett i sammenheng med hvordan våre etterfølgere må takle de påfølgende konsekvensene. Boka er en tankevekker om vannmangelen, tørken, matmangelen, skogbrannene og den følgende mengden klimaflyktninger som vil prege fremtiden vår om vi ikke drastisk endrer måten vi lever på. Fortellingen om norske Signe og franske David understreker framtidens unektelige urettferdighet mellom de privilegerte «vannlandene» i nord og de mindre heldige «tørkelandene» i sør. Denne boka er en godt formulert påminnelse om at vi er nødt til å bidra til å løse vår tids største utfordring før det er for sent. Ikke først og fremst for oss selv, men for alle de som er nødt til å leve med konsekvensene av våre valg, både i dag og i fremtiden.

foto: dailyoverview

foto: amazon.com

46

joni mitchell – blue Det beste albumet fra en av de beste låtskriverne i musikkhistorien. I «Blue» synger Joni Mitchell ærlig om kjærlighet, forhold og usikkerhet, enkelt akkompagnert av piano, gitar og strengeinstrumentet appalachian dulcimer. Låter som A Case of You, River og California er utvilsomme klassikere fra dette snart 50 år gamle albumet som definitivt har tålt tidens tann.

@dailyoverview på instagram Poster hver dag et ortofoto fra en vinkel du aldri ellers ser byen du besøker eller jordene du kjører forbi. Med mindre du flyr, da, men det gjør du vel ikke? Bildene som postes kan gi både nye perspektiver på landskap eller byer du trodde du visste hvordan så ut, og inspirasjon til ditt neste arkitekturprosjekt.


blå av krzysztof kieslowski Blå (1993) er den første filmen i Tre farger-trilogien, regissert av Krzysztof Kieslowski. Julie (spilt av Juliette Binoche) prøver å løsrive seg fra fortiden, etter å ha mistet mannen og datteren i en bilulykke. I en selvutslettende sorgprosess velger hun å kutte alle bånd med sitt tidligere liv, i håp om å finne en form for frihet. Filmen er satt til 90-tallets Paris og har et svært vakkert visuelt språk. Sammen med musikken av Zbigniew Preisner blir Blå en estetisk opplevelse som både er tankevekkende og inspirerende. himmelen … er til tider sjukt pen, men mange legger sjelden merke til det. De fleste ser bare ned i mobilene sine. Eller på den sørpete veien foran seg. Eller på den en halvferdige modellen som ikke blir ferdig i tide. Folk blir deprimerte av sånt. En oppfordring er derfor å løfte blikket og la seg føre hen av himmelens stadig unike kombinasjon av skyer, farger, stemninger og kanskje til og med stjerner.

foto: miriam nerheim

foto: miriam nerheim

anbefaler

perform down bag -10°c – sovepose fra mammut En svært myk, blå og ikke minst varm tresesongs sovepose i dun. Kan være kjekk å ha om du tar oppfordringen om å se mer på himmelen, på alvor. Spesielt om du er ute en desembernatt i Trondheim, eller egentlig hvor som helst ellers i landet. Om det blir for kaldt til å ha ansiktet utenfor posen og se på stjernene, kan du krype nedover, snurpe igjen, finne frem hodelykta og drømme deg vekk med noen kapitler fra Blå.

foto: the cinema archives

47


redaksjonen Elise Brandsvik Skeide (ansv. red.) Anne Marte Gjørvad (nestleder, layoutansv.) Gard Gundersen Sagbakken (jour.ansv.) Oda Vatten (jour.ansv.) Frida Mjelle Rønning (foto- og ill.ansv.) Ingrid Kvisle Abildsnes (nettsideansv.) Tale Skrøvset Amundsen (styremedlem) Miriam Nerheim (korrektur) skribenter Anders Egge, Anne Marte Gjørvad, Elise Brandsvik Skeide, Gard Gundersen Sagbakken, Ida Ericsson, Ingrid Brennhagen, Ingrid Dahle, Ingrid Kvisle Abildsnes, Kaja Linnea Teichroeb, Maren Hessen, Miriam Nerheim, Oda Vatten fotografer og illustratører Anne Marte Gjørvad, Frida Mjelle Rønning, Ida Ericsson, Ingrid Brennhagen, Ingrid Dahle, Ingrid Kvisle Abildsnes, Kaja Linnea Teichroeb, Martin Alvenes, Tale Skrøvset Amundsen, Ylva Seierstad layout Anne Marte Gjørvad, Frida Mjelle Rønning, Ingrid Brennhagen, Ingrid Dahle, Ingrid Kvisle Abildsnes, Martin Alvenes, Tale Skrøvset Amundsen forside

Fatin Radi, arkitekturstudent, fatin@tidsskrifteta.no

til bidragsytere vil du skrive til tidsskriftet a?

Mener du noe, skriver du dikt, eller er det rett og slett på tide å sette i gang en diskusjon? Send dine tanker til Tidsskriftet a. Vi gir tilbakemelding på alle innsendte bidrag, om de trykkes eller ei. Bidraget kan være så langt eller kort du vil, men om du vil ha plass på debattsiden i papirutgaven bør det være omkring 1500 tegn langt, inkludert kilder. Innlegg sendes sammen med eventuelle illustrasjoner til redaksjonen@tidsskrifteta.no

tidsskriftet a www.tidsskrifteta.no A er et tidsskrift driftet av studenter innen arkitektur, kunst og design på NTNU, med ønske om å bevisstgjøre og engasjere. Tidsskriftet A vil, sammen med nettsiden, publisere relevante saker innen temaer som krever en diskusjon i samtiden, og tar sikte på å publisere både innsendte og egenproduserte saker. annonser redaksjonen@tidsskrifteta.no kontanktinformasjon Adr.: Tidsskriftet A c/o, Arkitektstudentenes Broderskab, ntnu, 7491 Trondheim E-post: redaksjonen@tidsskrifteta.no Nett: www.tidsskrifteta.no Printes av: MERKUR grafisk Trykkeriet er svanemerket Opplag: 150 Trykk: 120 gr. matt, ScalaOT Utgiver: Arkitektstudentenes Broderskab issn 1894-1087

takk til Kine Angelo

48


Det lønner seg å være fagorganisert under studietiden Det er ingen tvil om at det lønner seg å være organisert i Arkitektenes fagforbund (AFAG) som arkitektur- eller designstudent. I tillegg til å tilby markedets billigste studentforsikring, får du som studentmedlem tilgang på gratis rådgivning innen jus og karriere, invitasjoner til relevante kurs og sosiale arrangementer og tilgang på årlig lønnsstatistikk med lønnsanbefalinger for studenter. På toppen av det hele kan du søke om reisestipend i forbindelse med diplomarbeid. Studentmedlemskapet i AFAG koster fra kr 350,- i året inkludert forsikring. Du kan lese mer om Arkitektenes fagforbund og dine medlemsfordeler på www.afag.no

Gjør som 5000 arkitekter før deg - meld deg inn i Arkitektenes fagforbund

Arkitektenes fagforbund (AFAG) er et fagforbund for personer med mastergrad eller tilsvarende innen arkitektur, planlegging, kunsthistorie og design. Forbundet organiserer også de som driver egen virksomhet samt studenter. AFAG har over 5000 medlemmer og er tilsluttet hovedorganisasjonen Akademikerne. AFAG har som mål å arbeide for gode lønns- og arbeidsforhold gjennom ordnede avtaleforhold, å yte medlemmene bistand i tvister med arbeidsgiverne og å arbeide for full sysselsetting. Arkitektenes fagforbund holder til i Arkitektenes Hus i Josefines gate 32 i Oslo. www.afag.no


Foto: Anne Jørgensen Bruland Foto: Torstein Lund Eik

Fakultet for arkitektur og design

Kunnskap for en bedre verden

www.ntnu.no/ad - www.facebook.com/ab.ntnu


«Bærekraftig nabolag med miljøvennlige boliger som folk har lyst og råd til å bo i»

Dolvik B4, Bergen

LINK Arkitektur står for arbeidet med områdeutvikling og ny helhetsplan.

— Kjetil Helland, Daglig Leder BoBy AS

linkarkitektur.com



Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.