Tidsskriftet A4/2018

Page 1

space

4/2018 1


Fakultet for arkitektur og design

Kunnskap for en bedre verden

2

www.ntnu.no/ad - www.facebook.com/ab.ntnu


innhold Fra arkivet og leder

02

Hva skjer, A?

04

Astrotektur

06

Personal space

10

2001: En designodyssĂŠ

12

100 % ekte horoskop

16

Life on Mars

20

Arrival

24

Mannen som falt fra jorda

26

Fjernt og nĂŚrt

32

Kranglekroken

38

Fjerneverdig

40

Redaksjonen anbefaler

44

Bibliotekhjørnet

45

forside Marina Skanche


fra arkivet: a utgave 2 (1996), side 5

2


quynh lan truong ansvarlig redaktør

eline mogen ansvarlige redaktører

Rom for alle?

Når man hører ordet space i relasjon til arkitektur, tenker man ofte på det som befinner seg mellom våre bygde omgivelser. I dette nummeret har vi bevisst unngått å tilnærme oss ordet fra denne vinkelen. Vi har derimot rettet blikket mot det uavgrensede ytre rom. Forfattere, filmskapere, arkitekter og andre utopister har i lang tid latt seg fascinere av mulighetene som kanskje finnes der ute. Lenge har disse tankene vært ren science fiction, men nå nærmer vi oss kanskje en tid hvor dette kan bli en realitet. Vi står overfor utfordringer som klimaendringer og overbefolkning, og i stedet for å faktisk ta vare på den planeten vi har, kan det å flytte menneskeheten vekk fra Jorda virke som en mer beleilig utvei. Samtidig begynner vi å utvikle ny teknologi som gjør dette mulig. Arkitekter og oppfinnere som Bjarke Ingels og Elon Musk tegner og utvikler kolonier på Mars. Andre ser på muligheter for å gjøre romreise til en industri. For eksempel er Spaceport America en ferdigstilt kommersiell lufthavn for romreise utviklet av Foster + Partners. Men hvor realistisk er det egentlig? Vil slike løsninger gagne hele Jordas befolkning, eller vil de kun bli et tilbud for få utvalgte? Trives vi mennesker i det hele tatt utenfor Jordas atmosfære? Vi har ingen svar på disse spørsmålene. Dog har vi sett på andre som har latt seg forundre og inspirere av verdensrommets mange muligheter.

3


Hva skjer, A? OPPDATERINGER tekst/ eline mogen, arkitekturstudent, elinem@tidsskrifteta.no

bilde: avantgarden.no

foto: knut bry

NODES: AVANT FINI Teaterhuset Avant Garden (TAG) flytter fra sine lokaler i Folkets hus i Midtbyen til Rosendal. I forbindelse med flyttingen er det samlet sammen en gruppe kunstnere til et stort kartleggings- og kunstprosjekt. De har utforsket historien, nåtiden og fremtiden til Avant Garden. NODES: Avant Fini omtales som en «forestillingslanghelg», og en «avskjedsgave til Folkets hus». Dette er ikke en ordinær forestilling eller utstilling; publikum inviteres til å utforske huset over tre dager gjennom ett eller flere besøk, korte eller lange. Her kan man også bidra til å spekulere i eller påvirke teaterets fremtid på Rosendal. Foregår 6., 7. og 8. desember 2018.

WOW! BALLKJOLER OG FESTANTREKK Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim fyller 125 år, og markerer det med en stor utstilling kalt WOW! Ballkjoler og festantrekk, som viser festklær fra de siste 150 årene. Her finnes kjoler fra Balmain, Dior og Givenchy, i tillegg til tilbehør som vifter, hansker og vesker. Museet vil gjenskape «gammeldags ball»-stemningen, og ønsker å publikum oppleve en tradisjon som nå er gått ut på dato. Utstillingen står fra 8. desember 2018 til 31. mars 2019.

GJESTEFORELESNING Trondhjem arkitektforening og NTNU har også i høst arrangert en forelesningsrekke med arkitekter fra fjern og nær. Når du nå holder bladet i hånden er de fleste av disse dessverre over, men det Ljubljana-baserte kontoret Sadar & Vuga tar turen til Trondheim 6. og 7. desember. Perfekt anledning for en siste dose arkitekturinspo før juleferien setter inn for fullt! 6. desember kl. 19.00 på DIGS og 7. desember kl. 14.15 i auditorium S1. 4

bilde: sadarvuga.com


UTESTEMME I 2019 fyller landskapsarkitektutdannelsen på Ås 100 år, som den eldste av sitt slag i Europa. Dette skal Nasjonalmuseet i Oslo og NMBU markere med utstillingen UTESTEMME. Utstillingen viser arkivmateriale så vel som nyere illustrasjoner, og lar blant annet de besøkende bli kjent med landskapsarkitekturens pionerer fra 1900-tallet. UTESTEMME er en «påminnelse om at det tar tid å bygge med grønt», og ønsker å rette søkelyset mot «viktigheten av landskapet rundt oss».

bilde: nasjonalmuseet.no

Utstillingen kan sees fra 8. februar til 1. september 2019.

AHO WORKS Befinner du deg i Oslo før jul? AHO stiller ut høstens studentarbeider i arkitektur, design og landskapsarkitektur.

DIPLOMTID På nyåret er det igjen klart for utstilling og gjennomgang av de innleverte diplomoppgavene. Vernissasjen foregår 10. januar, og utstillingen står i over en uke etter dette. Vi i A skal også, tradisjonen tro, arrangere paneldebatt etter gjennomgangene. Følg med for tid og sted for gjennomganger og debatt! Masterutstillingen åpner med vernissaje 10. januar 2019, og utstillingen står fra 11. - 20. januar.

Utstillingen kan sees på Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo fra 12. - 15. desember 2018. GOD JUL Semesteret går mot slutten, og juleferien er på trappene. Tidsskriftet A ønsker lykke til med innspurten, og håper alle får en skikkelig fin jul!

bilde: aho.no

Og PS: Etter jul tar vi opp nye medlemmer i redaksjonen, søk da vel! 5


Astrotektur tekst / magnus jørgenvåg, arkitekturstudent, magnus@tidsskrifteta.no illustrasjon/ line blom salvesen, student, line@tidsskrifteta.no

Verdensrommet har lenge vært et eneste stort mysterium som bare har vært åpent for tolkning. Da kunnskapen om det utenomjordiske kom, hadde ikke dette bare en innvirkning på folks tankemønstre, men også arkitekturen. Gamle sivilisasjoner skapte unike tolkninger basert på de astronomiske oppdagelsene og kunnskapen ble ofte værende som et tillegg til datidens religioner. Den nye viten ble brukt til å skape unike byggverk for både praktiske og religiøse grunner. Eksempler på dette finner vi både i mayakulturen og oldtidens Egypt. Når vi sammenligner disse to samfunnene, er det umulig å utelate de tydelige likhetene. Begge samfunn var i perioder overlegne når det kom til kunnskap og makt i sin region. Gigantiske bygningsstrukturer ble konstruert for å hylle de kongelige og guddommelige i form av pyramider eller templer. Det skal sies at begge kulturer også delte en intens fascinasjon over det ekstraterrestriske, og tilegnet seg stor kunnskap innenfor det astronomiske fagfelt. mayabyene – et astronomisk godteparadis Det er ikke mulig å utelate mayasivilisasjonen når vi prater om astronomi. Denne mesoamerikanske sivilisasjonen baserte store deler av kulturen på astronomiske observasjoner. Av alle kalendersystemer fra oldtidens verden var mayakalenderen en av de mest nøyaktige. For å tilegne seg denne kunnskapen, ble det brukt observatorier og skyggeteknikker til å spore solens, stjernenes og planetenes komplekse bevegelser. Det er uten tvil vi sier at mayaindianerne var en av de største kunnskapsyterne innenfor den astronomiske kompetansen i datidens verden.

6

Mayaindianernes observasjoner hadde en stor innvirkning på arkitektur og bystruktur. Mayasivilisasjonen var aldri et samlet imperium, men heller en samling av småstater med seremonielle sentre, eller såkalte tempelbyer med monumental arkitektur. Sentrene inneholdt ofte tempelpyramider, observatorier, palasser dedikert til eliten, og som regel en plass for ballspill. Bygninger i mayaperioden var presis på linje med kompassretningene, og hadde ofte elementer på utsiden i henhold til astronomiske observasjoner. De fleste av disse elementene hadde et religiøst grunnlag, og var der for å helliggjøre en gud eller kongelig. Det mest berømte eksempelet kan bli funnet i Chichén Itzá på Yucatán-halvøya. På høstjevndøgn og vårjevndøgn treffer solen et av hjørnene på pyramiden, og skaper en illusjon av en slange som sniker seg ned pyramidetrappen i form av en skygge. Denne slangen representerer guden Kukulkan, den fjærkledde slangen. Et annet eksempel er Pacals grav, som kan bli funnet i Innskriftenes Tempel på Palenque, som er justert ved solen. På vintersolverv lyser solen inn i døråpningen til tempelet, og treffer tempeltrappen til Pacals grav. Mayaindianerne brukte egne observatorier til å utforske solens, stjernenes og planetenes bevegelser. Observatoriet i Acanceh ble blant annet bygd for å spore solens og Venus' bevegelser. Tirsdag 24. mai 2016 ble det observert et astronomisk fenomen i konstruksjonen. Stjernelyset traff vinkelrett på bygningen, noe som førte til at bygningens skygge forsvant. Mayaastronomene brukte også observatoriet til å kalkulere planetenes bevegelse. Hver 584. dag når planeten Venus viser seg nordligst på himmelen, vil bygningens elementer markere planetens plassering med hjelp av lys og skygge på den sørlige veggen. Mayaene var eksperter på slik koordinering av bygningene sine i forhold til bevegelsene i himmelen.


7


8


oldtidens egypt – det skapende menneskets fødeplass Oldtidens Egypt kan sies å være en av de mest avanserte sivilisasjoner på sin tid. De var store kunnskapsytere, og kom med flere bidrag til dagens kunnskap innenfor felt slik som matematikk, medisin og teknologi. I likhet med mayaindianerne brukte også egypterne astronomiske funn i sine byggverk. Egypternes kalender var blant annet svært lik som dagens, med 365 dager delt inn i 12 måneder. I egyptiske byer kunne pyramider og templer være vendt ulike retninger ut fra astronomiske observasjoner. Det kan se ut til at det også var en astronomisk grense mellom Sør-Egypt og Nord-Egypt. De store templene i Sør-Egypt som Karnack, Colossi of Memnon og Abydoss var alle plassert for å fange solstråler under vintersolverv og sommersolverv. Dette hadde blant annet et praktisk grunnlag, ettersom at det signaliserte når gårdsarbeidere kunne forberede såing. I Nord-Egypt derimot, ble templer og pyramider plassert slik at en av frontene møtte solens jevndøgn, som blant annet pyramidene i Giza og Memfis er eksempler på.

Referanser: Brown, D. (2018). Astronomy can help us unlock the secrets of the Egyptian pyramids. The Independent. Tilgjengelig fra: https:// www.independent.co.uk/news/science/pyramids-how-buildegypt-astronomy-giza-stonehenge-ancient-people-a8252211.html (Hentet: 4. november 2018). Crystalinks.com. (n.d.). Ancient Egyptian Astronomy. Tilgjengelig fra: http://www.crystalinks.com/egyptastronomy.html (Hentet: 4. november 2018). Historymuseum.ca. (n.d.). Mystery of the Maya. Tilgjengelig fra: https://www.historymuseum.ca/cmc/exhibitions/civil/maya/ mmc07eng.shtml (Hentet: 4. november 2018).

Samtidig som de astronomiske elementene i egyptiske templer og pyramider hadde en praktisk funksjon, var de ofte basert på religiøse og astrologiske verdier slik som med mayaindianerne. Egyptiske byer med ulik religion hadde blant annet forskjellige måter å bruke den astronomiske kunnskapen i arkitekturen. Et godt eksempel på dette er pyramidene i Giza. På sørsiden av pyramidene eksisterer det luftkanaler som peker mot stjernen Sirius, som blant annet markerer årets begynnelse i den egyptiske kalenderen. Det er også luftkanaler som peker mot Orion. Begge stjernene var ofte forbundet med guden Osiris; guden over underverdenen, gjenfødsel og livet etter døden i egyptisk mytologi. En teori er at de tre Giza-pyramidene representerte de tre stjernene i Orions belte. Dette er derimot noe som ikke har blitt bekreftet. Arkitektur er ofte beskrevet som en modell på hvordan samfunnet er oppbygd. Da de nye astronomiske oppdagelsene begynte å rulle inn, var det noe som revolusjonerte tankesettene til folk. Dermed er det ikke rart at astronomien også hadde stor påvirkning på arkitekturen.

Pharo, L. (2014). maya – Store norske leksikon. Store norske leksikon. Tilgjengelig fra: https://snl.no/maya (Hentet: 4. november 2018). The Yucatan Times. (2016). Researchers discover Mayan observatory aligned with Venus. Tilgjengelig fra: https://www.theyucatantimes. com/2016/05/researchers-discover-mayan-observatory-is-alignedto-venus/ (Hentet: 4. november 2018). Yucatán Expat Life. (2016). Mayan observatory even more ingenious than we thought. Tilgjengelig fra: https://yucatanexpatlife.com/ancientmayan-observatory-tracked-venus/ (Hentet: 4. november 2018).

9


10


11


2001: En designodyssé DESIGN I DET YTRE ROM tekst/ eline mogen, arkitekturstudent, elinem@tidsskrifteta.no illustrasjon/ andrea wolstad, arkitekturstudent, andrea@tidsskrifteta.no

Det er i år 50 år siden filmen 2001: A Space Odyssey ble vist på lerretet for første gang. Neste år er det 50 år siden månelandingen. Spoler vi tilbake til 1960-tallet ser vi at tiåret var preget av stor fremtidsoptimisme og tro på ny teknologi. Med en slik innstilling og tilsvarende fremskritt kunne det være lett å forestille seg en høyteknologisk fremtid hvor reiser ut i rommet var hverdagskost. Men hvordan gjorde disse tankene og forestillingene seg uttrykk datidens i design? Og hvordan behandles dette i kultklassikeren? 2001: A Space Odyssey er en britisk-amerikansk science fiction-film regissert av Stanley Kubrick, som altså kom ut i 1968. Filmen regnes ofte som en av tidenes beste filmer. Den har i dag oppnådd kultstatus, og er kanskje mer kjent for sitt filosofiske og visuelle preg enn for selve handlingen. Litteratur og film har tradisjonelt vært plattformer hvor det har vært mulig å ta opp sine tanker og ideer om fremtiden. Det ligger i menneskets natur å forestille seg hva som vil skje i nær eller fjern fremtid, og man maler et bilde av fremtiden slik man ønsker eller frykter at den skal bli. 12

monolitter og månereiser 2001: A Space Odyssey fortelles i tre deler. Filmens handling begynner for mange millioner år siden, hvor menneskeheten fortsatt er på et apeliknende stadium. En apestamme oppdager en «monolitt», som begynner å sende dem signaler om å oppføre seg på en bestemt måte. De begynner etterhvert å bruke benrester og liknende som våpen, og deres egenskaper utvikles. Handlingen hopper deretter til år 1999, hvor mennesket er i stand til å reise i rommet. Man følger Dr. Heywood Floyd som er sendt på oppdrag til månen for å utforske en monolitt som er observert der. Denne sender signaler mot Jupiter. Filmens lengste del foregår to år senere, altså i året 2001. En astronautgruppe er på vei mot Jupiter i romskipet Discovery One, for å undersøke signalene som ble oppdaget to år tidligere. Discovery styres av datamaskinen HAL 9000, et produkt av kunstig intelligens. Dette er rammeverket for historien, men store deler av 2001 er i grunn uten noen tydelig handling. Filmen er i høy grad preget av å være en kunstfilm, og huskes spesielt på grunn av sine visuelle kvaliteter. Side opp og side ned kunne blitt skrevet om handlingen, tematikken og meningen med 2001, men her skal vi heller dykke dypere i ned i filmens estetiske uttrykk.


teknologiske visjoner Stanley Kubrick var svært opptatt av detaljer, og brukte sammen med designteamet mye tid på å få kulisser og teknologi i filmen til å virke så realistisk som mulig. Science fiction-filmene på 1960-tallet var i stor grad preget av stor fantasi og lite virkelighetsnær teknologi, og 2001 skilte seg derfor stort ut da den kom. For eksempel er romskipene og teknologien ombord på dem nøye designet i samarbeid med konsulenter og ingeniører fra blant annet NASA, for å få det hele til å virke så ekte som mulig. Faktisk er det veldig interessant å se hvor godt designteamet har truffet med enkelte av sine fremtidsvisjoner. I 1999-historien ser vi Floyd kommunisere med datteren sin hjemme på jorden over en slags videotjeneste. Det minner jo ganske mye om fenomener som Skype og FaceTime, eller? Det kan også virke som om filmdesignerne har greid å spå iPadens inntog. Astronautene på Discovery One ser nemlig på nyhetssendinger på en type «nettbrett» mens de spiser middag ombord på romskipet. Og HAL minner også relativt mye Apples Siri-tjeneste. Om Apple er inspirert av 2001, eller om 2001-designere bare var gode til å spå fremtiden, får bli en annen diskusjon. Men det er ikke bare i fremtidsspekulativ teknologi at filmens estetikk kommer til uttrykk. Det er nemlig svært mange møbler og annet interiørdesign som brukes i filmen, og dette da primært design som allerede hadde vært på markedet i noen år. Hvorfor ble akkurat disse møblene og gjenstandene sett på som «futuristiske» av Kubrick og valgt ut til å figurere i filmen?

atomdesign Perioden ca. 1940-1960 i USA refereres ofte til som «Atomic Age». Atomkraft og kjernefysikk preget tidsbildet. Dette spredte seg raskt til designog arkitekturverdenen. Det spekuleres i om motivasjonen bak dette designet var å temme folks frykt for atomkrig, eller om det i stedet handlet om et optimistisk syn på ny teknologi og vitenskap. Det er uansett sikkert at mye design ble påvirket av dette. Den nye vitenskapen interesserte folk, og gjorde seg gjeldende både i design, hverdagsliv og populærkultur. Uttrykket «Space Age» brukes om en noe senere periode, men de to uttrykkene brukes litt om hverandre. Romkappløp og romforskning og en sterk fremtidsoptimisme knyttet til dette var også med på å kjennetegne perioden. Midten av århundret var altså preget av design inspirert av atomer, kjernefysikk, astronomi og romfart. I USA brukes begrepet “Mid-Century Modern” om en overlappende designperiode, grovt regnet fra omtrent 1940 til begynnelsen av 1970-tallet. Stilen bygger på blant annet Bauhaus og Den internasjonale stilen, og fikk fotfeste på det amerikanske kontinentet da mange Bauhaus-arkitekter og -designere emigrerte til USA under andre verdenskrig. Stilen kjennetegnes av enkle linjer, organiske former, sterke farger, og bruk av ny teknologi og nye – gjerne kunstig fremstilte – materialer. Designet er futuristisk på sin måte, men låner også mye fra tidligere epoker. Tenk Mad Men og typisk 1960-tallsinteriør, selv om det definitivt er mer ved stilen enn dette.

13


Flere av møblene og gjenstandene fra denne perioden er i dag velkjente designikoner, for eksempel stolene til ekteparet Eames, Eero Aarnios «Ball Chair», Eero Saarinens «Tulip Chair» og George Nelsons klokker. Skandinavisk design hadde også sterk innflytelse, og designere som Poul Henningsen, Alvar Aalto og Arne Jacobsen var også med på å definere tidsånden. finske bord og dansk bestikk Men nok designhistorie for denne gang. Hva har alt dette med 2001: A Space Odyssey å gjøre? Jo, flere av møblene fra de nevnte periodene figurerer i filmen. Nevnte Eero Saarinen, George Nelson og Arne Jacobsen er alle representert. På romstasjonen der Floyd befinner seg i år 1999 florerer det nærmest av designklassikere fra 1950- og 1960-tallet. Dette var altså møbler som allerede var produsert da filmen ble laget. I lobbyen på romstasjonen står Eero Saarinens «Pedestal Table» plassert rundt. Bordet ble designet av finsk-amerikanske Saarinen, som var både arkitekt og designer, i 1957. Det er en del av hans “Pedestal Collection” som består av både bord og stoler. «Pedestal» refererer til underdelen av bordene og stolene, som er formet av ett stykke aluminium, noe som ble muliggjort gjennom ny teknologi. Kolleksjonen er fortsatt i produksjon hos møbelprodusenten Knoll. Saarinens møbler regnes som designklassikere, og er svært populære også i dag. Utallige kopier er laget, for eksempel av IKEA. Ofte ser man Saarinens tidligere nevnte «Tulip Chair», også fra Pedestal-kolleksjonen, plassert rundt Saarinen-bordene, men i 2001 er det en annen stol 14

som får vise seg. «Djinn Chair» ble designet av den franske designeren Olivier Mourgue i 1965. Stolen er med sin organiske form og sterke rød-rosa farge et tydelig eksempel på det futuristiske møbeldesignet på 1960-tallet. Stolen er ikke lenger i produksjon, men er et yndet samleobjekt. I historien som foregår i 2001, på romskipet Discovery One, spiser astronautene av et bestikk designet av danske Arne Jacobsen i 1957. Bestikket ble opprinnelig designet til Radisson Blu Royal Hotel i København, et Gesamtkunstwerk hvor Jacobsen designet alt fra selve bygningen til nettopp bestikket i restauranten. Bestikket er basert på håndens naturlige bevegelse og skulle fungere som en forlengelse av kroppen. I tillegg til at bestikket ser relativt futuristisk ut, beskriver kanskje dette hvorfor Kubrick mente at det ville være aktuelt også i år 2001. Og det hadde han for så vidt rett i, bestikket produseres og selges fortsatt, av danske Georg Jensen. 2001 regnes ofte som en av filmene som virkelig har vært med på å forme vår oppfatning av hvordan fremtiden ser ut. Høyteknologiske fantasier kombinert med 1960-tallets faktiske fargebruk, design og estetikk ga et uttrykk som var både nostalgisk og futuristisk på samme tid. Kubrick valgte ut møbler og gjenstander som allerede var produsert, men som var tenkt som futuristiske og fremtidsrettede av de respektive designere. Dette ga filmen dens helt spesielle visuelle uttrykk, som for mange senere science fiction-filmskapere stått som en tydelig inspirasjon. Det kan virke som om 2001 har skapt en slags konsensus for hvordan fremtiden i rommet ser ut.


Referanser: Abbas, A. (2018) 5 Things You Should Know About the Mid-Century Modern Style. Tilgjengelig fra: https://www.thespruce.com/ things-you-should-know-about-mid-century-1391827 (Hentet: 4. november 2018). Atomic Heritage Foundation (2018) Atomic Age Design. Tilgjengelig fra: https://www.atomicheritage.org/history/atomic-age-design (Hentet 4. november 2018). Brown, H. (2018) Everything You Need To Know About Mid-Century Modern Design. Tilgjengelig fra: https://www.housebeautiful. com/design-inspiration/a22877276/mid-century-modern-designexplained/ (Hentet: 4. november 2018). Djinn chair by Olivier Mourgue. Tilgjengelig fra: https:// filmandfurniture.com/product/djinn-chair-olivier-morgue-2001space-odyssey/ (Hentet: 4. november 2018). Ngo, D. (2017) Archive Gallery: How the Space Age Influenced Design, popsci.com. Tilgjengelig fra: https://www.popsci.com/ technology/article/2011-06/archive-gallery-how-space-ageinfluenced-design (Hentet: 4. november 2018). Rawsthorn, A. (2009) The Cutting Edge, nytimes.com. Tilgjengelig fra: https://www.nytimes.com/2009/10/04/style/ tmagazine/04rawsthorn.html (Hentet: 4. november 2018). Wiggins, P. (2018) How to Identify a Genuine Saarinen Table. Tilgjengelig fra: https://www.thespruce.com/how-to-identify-agenuine-saarinen-table-4148232 (Hentet: 4. november 2018)

15


100 % ekte horoskop tekst/ elise brandsvik skeide, arkitekturstudent, elise@tidsskrifteta.no illustrasjon/ fatin radi, arkitekturstudent, fatin@tidsskrifteta.no

Alle veit at horoskop er 100% nøyaktige, og er i stor grad med på å avgjere framtida di. Her kan du lese eit horoskop som gjeld heile livet ditt, og innrette deg deretter.

VÆREN 21.03 - 19.04 Som det stjerneteiknet med mest sjølvdisiplin, har du lett for å verte hissig når ikkje andre har same disiplinen. Du involverer deg 100000000 % i alt du gjer og har diverre ein tendens til å ta det personleg dersom noko ikkje går heilt etter planen. I kvardagen finn du ofte på små konkurransar berre for å kjenne den deilige gleda av å vinne, og har like god sjølvtillitt som -disiplin. Væren kan ofte oppfattast som kort og uhøflig, men vil alltid det beste for alle.

TYREN 20.04 - 20.05 Som det svaltnaste stjerneteiknet, er draumen å få spandert på seg dyre middagar kvar dag, men du vert stort sett setande i sofaen din i joggebukse med nachos og elskar det. På tankefronten er det stort sett ikkje mykje som går føre seg med deg, og du kan vere veldig sta når ein tanke fyrst har slått rot med deg. Du er ikkje kjend for å vere rask, men treigleiken er eit personlegdomstrekk du er stolt av. Tyren kan gjerne pynte seg, men trivst best i lune omgjevnader med noko digg mat.

TVILLINGANE 21.05 - 21.06 Som det mest humørsjuke stjerneteiknet eig du ikkje evne til å vere konsekvent, verken med ting du seier eller gjer. På grunn av dette har du alltid eit ørlite snev av angst som surrar under overflata og fargar alt du gjer. Likevel elskar du å flørte og tek gjerne kontakt med tilsette i butikkar berre for merksemda si skuld. Av og til kan du vere uheldig og ha flørta med eksen til ein nær ven, men du har alltid dei beste unnskuldingane etterpå. Målet ditt i livet er å vere elska og artsy og du legg inn den innsatsen som krevst. 16


KREPSEN 22.06 - 23.07 Som vassteikn, er det kjenslene som får gjennomgå med deg. Du har mange og sterke kjensler, som du gjerne let flyte fritt. Om dagane drøymer du deg lett bort i kva det skal vere. Kjenslene dine tek lett overhand, så ein kan ofte observere deg prøve å kontrollere stemma for ikkje å byrje og grine. Du er i ditt ess når du får vere heime åleine og sjå opp att gamle favorittfilmar. Krepsen kan late som om han er tøff, men er eigentleg ein tøffel.

LØVA 24.07 - 23.08 Som det stjerneteiknet som har mest sjølvtillitt, ser du ikkje nokon grunn til å ha sjølvkontroll. Du er utruleg bevisst på kva dei gode tinga i livet er, og ser ingen grunn til å ikkje nyte det. Du er oppteken av å ha ting som ikkje alle andre har, og dersom nokon har det same som deg, kan ein vedde på at du har ein betre versjon. Gull-, sølv- og bronsemedalja i Instagram går til deg, og du passar alltid på å la noko av *the fame* drysse over på venene dine ved å legge ut bilete av dei (der du ser best ut så klart). Er det nokon som set mest pris på eigen humor, er det deg. Løva kan gjerne la andre få rampelyset, men trivst best når det lyser på seg sjølv.

JOMFRUA 24.08 - 23.09 Som det flittigaste stjerneteiknet veit du kor bra resultat ein kan få, og ser ikkje meininga med å gjere ting noko mindre enn perfekt. Dette resulterer i lite realistiske forventningar, og dersom du får i oppgåve (gir deg sjølv oppgåva) i å forklare noko, kan ein vere sikker på at du går gjennom alt ned til den minste detalj. Detaljfokuset ditt gjer at du set strenge krav til deg sjølv, og ein kan vere sikker på at du har kritisert det som kritiserast kan ca. 8000 gonger allereie og tenker på det kvar kveld når du eigentleg skal sove. Det er grunna dette du er avhengig av sovemedisin. Heldigvis har du perfekte augebryn. Jomfrua kan verke som ein person som har orden på alt, og har faktisk det. 17


VEKTA 24.09 - 23.10 Som det mest manipulerande stjerneteiknet har du lett for å tilpasse deg dei du omgås, men dette resulterer i at du ikkje eig personlegdom. Konfliktsky som du er, snor du deg unna alt som kan føre til konflikt, og tilgjev det meste utan evne til å vere langsint. I eit forhold har du lett for å verte avhengig av den andre personen, men elskar likevel merksemd frå andre. Du er alltid tre minutt for sein, men ein kan vere sikker på at du har tenkt gjennom kvar einaste vesle detalj i antrekket ditt. Vekta er sosial og lett å omgås, men anar ikkje kven dei sjølve er.

SKORPIONEN 24.10 - 22.11 Som det ondaste stjerneteiknet stolar du så mykje på deg sjølv at du misser trua på andre. Dersom nokon avbryt deg når du arbeider, er ikkje du redd for å seie klart ifrå. Har du satt deg eit mål, er ikkje dette noko du tek lett på og er klar for å gjere det meste for å nå det. Du er derimot veldig interessert i alle detaljar om kjærleikslivet til vener og greier å lure ut kvar minste detalj. Eit venskap med deg (for dei få utvalde) er aldri overfladisk. Du har diverre ein tendens til å sjekke alt som finst på internett av informasjon om alle du møter. Skorpionen har eit hardt og seriøst ytre, men får ein sjansen til å kome innpå, er dei ikkje så verst.

SKYTTEN 23.11 - 21.12 Som det mest høglytte stjerneteiknet, er det vanskeleg å gå glipp av nærveret ditt i eit kvart rom du kjem inn i. Du har ein entusiasme utan like, og av og til kan han vere vanskeleg å temje. Du er derimot ikkje redd for å seie kva du meiner, ofte både til lette og frustrasjon for andre. Du er akkurat passe arrogant, ser på deg sjølv som eit geni og går ut ifrå at alle andre også gjer det. Heldigvis er du eit råskinn i Tetris. Skytten har kanskje ikkje innestemme, men veit korleis få liv i sjølv dei trøyttaste forsamlingar. 18


STEINBUKKEN 22.12 - 20.01 Som det kaldaste stjerneteiknet, kan det, på utsida, verke som om det ikkje er plass til lykke i livet ditt. Du heng deg lett opp i ting som ikkje går nøyaktig etter planen, og anten det er din feil eller ikkje, behandlar du det som om det er det. Du er ein meister på å halde kjensler under kontroll, og det kan vere vanskeleg å lese deg. Når ein fyrst har kome gjennom ditt kalde ytre, derimot, finn ein solid venskap. Likevel er du ikkje redd for å avlyse planar for å heller vere åleine. Steinbukken har eit seriøst ytre, men utruleg lett å verte gla i.

VASSMANNEN 21.01 - 19.02 Som det kulaste stjerneteiknet er det berre å forvente at du ikkje er i kontakt med kjenslene dine. Du unngår ofte situasjonar der du er avhengig av andre, og ein må gjennom ein lang prosess for å kome nær deg. Du er utruleg sta, og det kan dukke opp fort og uventa. Dette er grunnen til at du stort sett snakkar med deg sjølv - du har jo alltid dei beste svara. Du veit å setje pris på kvar einaste dag, og er god på smale fakta om kjendisar. Vassmannen kan lett verke utilgjengeleg, men er ein fyrst komen på godsida, er dette nokon du kan stole på.

FISKANE 20.02 - 20.03 Som det minst verkelegheitsnære stjerneteiknet, vel du raskt å sjå vekk frå den indre stemma som heiter sunn fornuft. Du unngår elegant alle nødvendige gjeremål til siste sekund, og arbeider best dersom du får daglege komplement (men gjerne oftare). Du beskriv deg sjølv som empatisk, og vert fort kjenslemessig involvert i alt du gjer. Fiskane er alt for komfortable med å ikkje ha fotfeste i verkelegheita, men greier stort sett å vere tilstades der det krevst. 19


Life on Mars LIVET MELLEM PLANETERNE

REPRISE FRA A#3 2015 tekst / ingeborg stavdal illustrasjon/ mari synnøve o. gjertsen

Hva skal vi gjøre når Donald Trump vinner presidentvalget og Mannen faller? Føler du at du har kommet til feil klode fordi her er så underligt? Du er ikke alene. Det er ingen dum idé å begynne den fysiske planleggingen av verdensrommet allerede nå.

«By og land – hand i hand. Space and Mars – no more cars». En ny start for sykkelstientusiaster.

Vi bør lage et Nolli-kart over svarte hull.

Hva når kolonistene drar til Mars blir de Mars-Boere da? «Dr. Livingstone, I presume?»

CO2 er ikke et problem på Mars. Atmosfæren er allerede fylt til randen av favorittgassen vår!

Amerika, Amerika. Hvem er vi? Flyktninger? Lykkejegere? Bare Norge som drar? Miljøpartiet de Grønne går først? Dette må taes stilling til tidlig i planleggingsprosessen.

Bounty, Snickers, Milkyway og Mars – husk å ta med.

Forslag til hierarki: Jupiter, Saturn, Neptun, Jorda, Venus, Mars, Merkur eller Merkur, Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn, Uranus, Neptun.

HUSKELISTE FOR BYPLANLEGGERNES POLIKLINISKE TENKETANK=WORKSPACE=:

20

Vi må huske å sende mail til Yngve Frøyen på fakultetet om oppdatert GIS-kart over Mars!

Det er snakk om en stor skala – vi må zoome virkelig godt ut.

Det tar veldig lang tid – lysår – å få planen godkjent hos kommunen og plankontoret – vi må være på ballen tidlig i fusjonen.

Det er ikke planetene som er viktigst – men rommet mellom dem!

Ballbinger redder enhver ghetto.


Ta hensyn til speisa hipsters. NASA tar ansvaret for kortreist mat. «Veggie» er et drivhus inni en romstasjon. Den skal tilrettelegge for dyrking av raw food under lange opphold i rommet. Da får vi masse SLOAPs som gir rom for å finne på kule greier ingen har hørt om. Aeropress-kaffen vil nå nye dimensjoner. Med et helt annet trykk, vil sourcede kaffebønner gi enda bedre kaffe. OBS: Dette vil skape stor fare for tidlig gentrifisering.

«Endelig er det funnet levende vann på Mars!» – Kanskje begynne med tilrettelegging av båttrafikk? Med tilhørende havnepromenade. Vi må ikke glemme å starte tidlig med overvannshåndteringen.

Lær av BIG – Sikt mot stjernene! Yes kan bli mye more. Men ta for all del hensyn til stjernene ved etablering av siktlinjer.

Universell utforming – bruk de mindre planetene til dette. De er små og kulerunde – og har ramper over alt.

Satelittstruktur: Ta med fusjoneringserfaringer fra NTNU og Trondheims satelittbebyggelse – med gode kollektivbuer som bindende element. Skape en god community og identity på de ulike plassene. Start med grøntdragene!

Romstasjonen bør reguleres til kun å ha miljøgater.

Noen planeter er alminnelige, mens noen er mer særegne. Viktig å ha dette i mente i planlegging av gaterom og møteplasser. Kvalifiser også rommet.

21


22


23


24


25


26


Mannen som falt fra jorda tekst/ linn sofie olsen, arkitekturstudent, linn@tidsskrifteta.no illustrasjon/ frida kvernmo, arkitekturstudent, frida@tidsskrifteta.no

I år 1947 blir Davy Jones født. Han vokser opp i Bromley, en engelsk, murbefengt forstadsby lik de fleste andre engelske forstadsbyer. Han vokser opp i en vanlig familie; moren er servitrise mens faren jobber i veldedighet. Tilsynelatende leverDavy Jones i grunn et ganske vanlig liv. Men, hva er egentlig vanlig? I familien Jones ulmer psykisk sykdom, og hans ni år eldre halvbror Terry blir syk og senere institusjonalisert.

På tross av denne romreisens tragiske konklusjon, blir «Space Oddity» et symbol for romfarten. Utgitt kun ni dager før Apollo 11, fikk den ledsage BBCs kringkasting av Neil Armstrong i det han trådte menneskehetens første små skritt på månen. Ironisk nok, tør jeg å påstå, med tanke på tidens sterke, mediedrevede optimisme rundt amerikansk romfart. Vel, det er vel tross alt en slags temalikhet. Space er space.

16 år fullfører Jones sin utdanning og forsøker en karriere som kommersiell artist. Han spiller i band, slipper flere singler, men opplever ikke suksessen han lengter etter. Davy Jones er en outsider. Han vender seg til det eksperimentelle. Han dykker inn i religion, nærmere bestemt buddhisme. I 1967 tilbrakte unge Jones flere uker i lære som munk i et skotsk kloster.

Det var vel også dette som sto i hodet på Elon Musk, da han og Tesla-teamet sendte ut en bil på SpaceXraketten. Den 6. februar i det Herrens år 2018, ble en rød sportsbil (mer presist en kirsebærfarget Tesla Roadster) sendt ut i det store ukjente. På stereoanlegget gikk Bowies tristesse om den strandede Major Tom. Her kan det dog trekkes paralleller; lik Major Tom vil Teslaen flyte hvileløst og alene inn i uendeligheten.

I 1969 blir Davy Jones til David Bowie. Singelen «Space Oddity» topper hitlistene i Storbritannia, og Bowie nyter en suksess ulikt noe han har opplevd før.«Space Oddity», et ordspill på Kubricks kultfilm «2001: A Space Odyssey», forteller den bekmørke historien om en astronaut. Astronauten har navnet Major Tom, og blir hjelpeløst strandet i det ytre rom etter en teknisk feil under oppskytningen. I evigheten vil han drive rundt i sin lille tinnboks i det uendelige kosmos. Major Tom, en mann som har vist seg verdig og «made the grade». Lik astronauter flest; en folkehelt. Nå flyter han retningsløst forbi månen. Han ser ned på vår blå planet med en hjelpesløshet som grenser over i det apatiske; «Planet earth is blue and there’s nothing I can do».

I fare for å dra disse space-parallellene for langt, ønsker jeg også å nevne at den første og eneste musikkvideoen filmet i rommet er lagd til ingen ringere enn «Space Oddity». Det var astronaut Chris Hadwell som i 2013 gjorde sin versjon i hyllest til Bowie. Musikkvideoen er filmet på International Space Station, og består av en del langsom og smålig absurd nærfilming av Hadwell. Vi får også se klipp av en gitar som flyter rundt i vektløs tilstand.

27


ÂŤI have always had the repulsive need to be something more than humanÂť

28


Så, fra spøk til revolver. I 1972 kommer et viktig vendepunkt i Bowies karriere. Det som en gang var en blondhåret unggutt fra Bromley har blitt en glitrende, androgyn rockestjerne med rød mullet og ekstravagante scenekostymer. David Bowie blir en alien. Et alien alter-ego med navn Ziggy Stardust. I albumet The Rise And Fall Of Ziggy Stardust And The Spiders From Mars, fortelles historien om den ultimate rockestjernen Ziggy, et biseksuelt romvesen, budbringer for det utenomjordiske. Gjennom elleve storslagne lydspor får vi se Ziggys brå vei inn og ut av berømmelsen. Albumet får stor nedslagskraft, og blir med tiden allment anerkjent som et av tidenes beste rockealbum, med 7,5 millioner solgte utgaver.

Albumet konkluderer med låten Rock ‘N’ Roll Suicide, en mørk slutt på Ziggy Stardusts dramatiske liv på stjernehimmelen. Berømmelsen har sine baksider, og dette var noe Bowie selv skulle få kjenne på. Etterhvert som Ziggy Stardust-albumet klatret oppover hitlistene, ble linjene mellom alter-ego og person sakte men sikkert visket ut. Bowie ble konsumert av Ziggy. Han ble behandlet som Ziggy, og begynte etterhvert å se på seg selv som en som en budbringer. I et intervju forteller han hvor langt det gikk, om hvordan han begynte å se på seg selv som en slags «messiah». I 1973, omtrent et år etter Ziggymanien hadde startet, holdt Bowie sitt siste show som alter-egoet.

29


Ziggy ble den første av en rekke ikoniske personas skapt av Bowie. Hans karakterer ble definerende for hans musikalske produksjon og image. De reflekterte også Bowie selv. Det er for eksempel verdt å notere seg at Ziggy Stardusts fremtreden sammenfalt med da Bowie kom ut som homofil (han erklærte seg senere som biseksuell i et intervju med Playboy i 1976). I hans sjette album fra 1973 ble karakteren Aladdin Sane protagonist. Aladdin Sane (et ordspill på «A lad insane») var en videreføring av Ziggy. Bowie selv beskrev alter-egoet som «Ziggy Goes to America», inspirert av hans turné på kontinentet i 1972. Det sies også at Aladdin Sane var inspirert av Bowies bror Terry, som nevnt slet med psykiske kvaler. Major Tom returnerte også i Ashes to Ashes i 1980; «We know Major Tom is a junkie, strung out in the heavens high, hitting an all time low». Her blir Major Tom selvbiografisk, et bilde på Bowies egne problemer med narkotiske stoffer i perioden. Videre kom The Thin White Duke, Halloween Jack og Elephant Man. Omtrent hver av Bowies utgivelser hadde et overordnet tema og en protagonist som legemliggjorde dette. Han var en populærmusikkens kameleon. Gjennom hans karriere har han stått på scenen i alt fra trange, mangefargede lycra-drakter, til streite 80-tallsdresser. Bowies musikalske produksjon er preget av mangfold og nytenkning. Hans tilknytning og fascinasjon for det utenomjordiske og absurde ble et middel for å nå ut til de som følte seg utenfor. Ziggy Stardust har blitt stående som hans mest kjente, og muligens viktigste karakter. Det var gjennom dette alter-egoet at han proklamerte sin seksualitet. Ziggy og hans image utfordret etablerte kjønnsnormer og ga androgyniteten et ansikt. Bowie var en outsider, en alien. Noen vil gå så langt som å påstå at han virkelig var en alien. Det er ingen hemmelighet at Bowie dyrket en fascinasjon for det utenomjordiske – space er et gjennomgående tema. Man trenger ikke se lengre enn til hans mest

30

hørte sanger på Spotify (deriblant «Space Oddity», «Moonage Daydream», «Life on Mars?», «Starman» etc.). Han har i flere tilfeller presentert seg selv som en av utenomjordisk opphav. David Bowie var Ziggy Stardust, en utenomjordisk rockestjerne kommet til jorden. I filmen The Man Who Fell to Earth spiller Bowie en alien som krasjlander på jorda for så å oppnå suksess og berømmelse. Bowies karakter benytter dette til å forsøke og kontakte hjemplaneten gjennom beskjeder via radio. Om denne filmen var selvbiografisk eller ikke kan diskuteres. Bowie var uansett alltid noen mistenkelige steg foran; om det var futuristisk mote, elektronisk musikk eller eksperimenter med kjønnsuttrykk. Vi vet ikke om Bowie var en mystisk figur fra fremtiden eller en faktisk utenomjordisk. Det vi derimot vet, er at han selv alltid ønsket å være noe mer enn bare menneskelig. Dette har vært tydelig i hans liv og virke, hans eksperimenterende og progressive produksjon og tilbøyelighet til eteriske tema. Vi vet at verden ble litt blekere den 10. januar 2016, da David Bowie trakk sitt siste åndedrag etter en lengre kamp mot kreft. Vi vet også at Bowies livsverk vil bestå i en uoverskuelig fremtid, og Major Tom vil for evig leve videre, hvileløst flytende i det ytre rom.

Referanser: Heller, J. (2018) The Secret Literary History of David Bowie’s Space Oddity, Electric Literature. Tilgjengelig fra: https:// electricliterature.com/the-secret-literary-history-of-david-bowiesspace-oddity-92598f909491 (Hentet: 30. oktober 18) Oppenheim, M. (2016) David Bowie: A Journey to the Singer’s Ever Changing Personas, Independent. Tilgjengelig fra: https:// www.independent.co.uk/news/people/remembering-davidbowie-a-journey-through-the-iconic-singers-ever-changingpersonas-a6805651.html (Hentet: 31. oktober 18)


31


32


33


34


35


36


37


Renspikka SpaceFlex KRANGLEKROKEN tekst / aksel løvseth, arkitekturstudent, aksel@tidsskrifteta.no illustrasjon/ håvard gismerøy ekker, arkitekturstudent, havard@tidsskrifteta.no

Det er en lummer oktoberkveld på tegnesalen. Sara åpner et siste vindu i håp om å sirkulere ut et par gram av den innestengte lufta. Hun er på sin syvende strake arbeidstime. – Dette her er helt utrolig! Snø i går, og nå dette her. Skulle tro vi bodde på Mars! Pål rynker på nesa. – Du vet at Mars er lengre vekk fra Sola enn oss? Er ekstremt kaldt der, mye kaldere enn jordkloden? Hun ser irritert på han. – Du skjønner hva jeg mener... De der klimaendringene begynner å bli litt irriterende, også gir de meg så dårlig samvittighet for flyturene jeg tar hjem til jul! Men jeg orker ikke ti timer alenetid på toget! – Ja, hvem vet, kanskje vinner du en gullbillett og kan fly avgårde til Mars da, sammen med han der Elon Musk. Da slipper du å irritere deg over klimaet noen gang igjen, ingen mer dårlig samvittighet! – Ååå, nei takk! De greiene der er speisa i alle ordets betydninger! Bygge en by på Mars liksom. Hun ser ned på situasjonsplanen Pål jobber med. – Vi klarer så vidt å planlegge brukbare byer her nede på Jorda – tror ikke det blir noe lettere på Mars! Ta høyde for livsfarlig stråling, mangel på tyngdekraft og alt det der, i tillegg til reguleringsplaner og TEK37, eller hva de kommer til å kalle det. 38

– Nei, han Elon Musk oppfører seg som en skikkelig dust! Han kunne brukt pengene sine på å bevare gode, gamle Tellus, men det ser ut til å være litt for kjedelig for Musk. Pål bryter inn. – Leste forresten i går at 60% av dyrene våre har blitt borte siden 1950! Det er jo helt speisa! Så jeg er redd det ikke er så mye vi kan gjøre for å redde Tellusen vår desverre, og i så fall må du innrømme at det er godt noen planlegger for hva vi gjør når dommedag en gang kommer! Jeg vil i hvert fall ha kofferten pakket og klar, den dagen det skjer! – Men det er jo bare så utrolig pinglete! Og kofferten din kommer du sannsynligvis til å måtte etterlate deg uansett, er du heldig får du kanskje med deg bittelitt håndbagasje; skissebok og tannbørste! Også må det være noe du kommer til å savne her på Jorda? Rosenborg, Venezia eller fastelavensboller? Å stelle i stand fotballkamper blir neppe førstepri på den røde planeten; i så fall vil hodedueller bli en mer sentral del av spillet, reglene måtte nok blitt endret en del! – He he. – Også kan jeg ikke se for meg at selve bosituasjonen kan bli annet enn utrolig kjip, med det meglere kaller god og «effektiv» planløsning, tror du ikke? – Jeg deler allerede komfyr med fem andre gutter og en kjæreste – jeg har bodd «effektivt» i to år og kunne ikke vært mer klar for å reise ut! Uansett har jeg sett tegningene av den Mars-kolonien som Musk har planlagt, og det ser ikke så verst ut! Vi snakker god gammeldags kvartalsstruktur, sannsynligvis mer urbant enn politikerne får til her i Trondheim, og alt er i sånn en kul retrofuturistisk estetikk! Spiret på Nidarosdomen blir erstattet med tuppen på en rakett, ellers vil tror jeg nok det meste vil føles som hjemme!


Sara er tydelig oppspilt nå. – Det tviler jeg sterkt på; det er én ting å dra ut i verdensrommet på en mindre ekspedisjon – hvor du hele tiden har en tidsramme og kan se fram til den dagen da du kommer ned på Jorda igjen. Det er nok noe annet når du er på tredje uka i ditt nye hus på Mars, og du blir sittende fem timer i den klumpete romdrakten fordi du venter på han som skal reparere oksygengeneratoren din! Jeg forstår bare ikke at Musk får lov og støtte til å bruke så mye penger på noe som i bunn og grunn er en idiotisk barndomsfantasi – problemene vi har her på Jorda er ekte, og det haster!

Jeg skal ikke være svett i en t-skjorte, en oktoberdag i Trondheim. Jeg skal være kald og våt! Han Elon trenger virkelig å hoppe på neste en meteor, og kræsjlande egoet sitt tilbake på kloden. Og dersom du er så begeistret for speisa arkitektur som du påstår, skal jeg ta deg med til et sted som kalles Brattøra! DU VIL ELSKE DET! – Så flott, da håper jeg du koser deg når du sitter der på Dromedar Bakklandet, med en iiiiskald kaffe laget på de aller siste restene av kaffebønner i hele Trondheim – Jo takk, jeg vil heller tilbringe de siste timene mine i kjente og kjære omgivelser, enn å fryse til døde, flere lysår unna barndomshjemmet, vennene og familien min. Hvem vil ikke dø spaserende ned gatene på Bakklandet, over Gamle Bybro, eller på Liantrikken? Jeg skal i det minste hygge meg! – Det er helt utrolig, her har menneskeheten mulighet til å utvide horisonten sin utover den lille blå klinkekula vi har sittet så lenge og ruget på, det

39


Huset med den Fjerneverdig: adj, motsatt av verneverdig, brukes om bygninger av anti-antikvarisk verdi, (jf. fjerneverdig arkitektur)

40

PROSJEKTINFORMASJON adresse: Elgeseter Gate 18 byggeür: 2011 – 2013 arkitekt: Voll arkitekter


neglisjerte fasade FJERNEVERDIG tekst/ magnus troøyen, arkitekturstudent, magnust@tidsskrifteta.no foto/ nikolay hjertaas, arkitekturstudent, nikolay@tidsskrifteta.no

Etter over seks år med planlegging og prosjektering kunne Bunnpris i 2013 endelig åpne sitt nye prestisjebygg midt i Elgeseter gate. Bygget inneholder en stor Bunnprisbutikk samt 81 leiligheter, og skulle være et kroneksempel på hva Bunnpris og butikkjedens grunnlegger Trond Lykke kunne få til innen eiendomsutvikling. Problemet er at bygget, fra et arkitekturfaglig ståsted, rett og slett fremstår som dårlig håndverk. Ofte i denne spalten diskuterer vi hus som ikke er direkte dårlige i seg selv, men som kanskje gir lite tilbake til området rundt eller åpner for en bruk man ikke behøver på stedet. Dette er ikke tilfellet her. Det er rett og slett vanskelig å finne noen utpregede kvaliteter ved Bunnprisbygget i Elgeseter, og dette er ikke et hus som kunne fungert bedre om det var plassert i en annen situasjon. Fra utsiden fremstår hele huset som en dårlig rendering, og det gir absolutt ingenting tilbake til området rundt. fasaden Det første man legger merke til når man ser Bunnprisbygget for første gang, er de spesielle fasadeplatene. Det meste av bygget er kledd i fasadeplater som skal forestille treverk, men man trenger ikke å se lenge på fasaden før man forstår at

det hele bare er juks. Du har kanskje prøvd å legge på tretekstur på et volum i tegneprogrammet SketchUp? Akkurat slik ser Bunnprisbygget ut, og det er verken pent eller i nærheten av å se ut som ekte treverk. Noe av problemet er at platene er for like: Det virker som om arkitektene har valgt ut et design som de har brukt på samtlige fasadeplater. Dermed får hele fasaden en rar optisk effekt, og det ser på ingen måte ut som treverk. Å dekke fasaden med plater har etter hvert blitt ganske vanlig når arkitekter tegner større bygg, og selv om det sjelden er direkte pent er det vanskelig å komme på tilfeller hvor det er like mislykket som det er på Bunnprisbygget. Huset forsøker å være noe det ikke er, og mislykkes helt i forsøket. Hele fasaden fremstår som uærlig, og man trenger ikke betrakte fasaden i mange sekunder før man forstår at det ikke er så mye som en eneste planke i fasaden. Arkitektene har forsøkt å pynte på fasaden ved å legge inn elementer av teglstein, og dette fungerer langt bedre enn treimitasjonen. Problemet er at dette er gjennomført i for liten grad, og tar ikke nok oppmerksomhet bort fra det falske treverket. Spesielt fasaden mot Elgeseter gate er direkte ille, med store uavbrutte fasadedeler dekket av treimitasjon. Her ser vi en trend som går igjen hos flere hus som er bygget langs Elgeseter gate, det virker som om arkitekten rett og slett «gir opp» fasaden mot den trafikkerte gata og heller fokuserer på de andre fasadene.

41


manglende romlige kvaliteter Det er ikke bare fasadeuttrykket som er negativt med Bunnprisbygget, bygningen har flere negative sider det er verdt å diskutere. Det fremstår som et veldig massivt volum, og gir veldig lite tilbake til området rundt. Fasadene mot gateplan er alle helt døde, og det er ikke noe hyggelig å bevege seg langs byggets fasader til fots. Hele huset er tydelig tegnet med bilen i sentrum; det er satt av store arealer til parkering, blant annet en stor parkeringskjeller. Som kjent satser Trondheim kommune hardt på å gjøre det mer attraktivt å sykle eller å bevege seg til fots, og det er derfor merkelig at de har tillatt byggingen av et slikt bygg så sentralt i byen. Bunnprisbygget er tydelig tegnet rundt bilbruk, og har minimal interaksjon med omgivelsene. Huset fordrer ingen aktivitet på gateplan, og gjør ingenting for å aktivisere gatene som omkranser huset. Alle de fire fasadene mot gata er helt døde, og bygget tilfører ingenting for å øke urbaniseringa og gatelivet i området. Her står bilen tydelig i sentrum.

42

Formmessig fremstår huset som en «plass-spiser», et hus som tar opp mye plass uten å gi noen romlige kvaliteter tilbake til omgivelsene. Gjennom plasseringen på tomta skapes det ingen interessante rom rundt bygningskroppen som er offentlige tilgjengelige, og det gir ingen byrom tilbake til folk som benytter seg av området. Husets form skaper en bakgård til beboerne i leilighetene, men denne bakgården fremstår mørk og grå, og virker lite brukt. Hadde hele Elgeseter bestått av lignende bygg ville det vært et veldig trist område å bevege seg til fots i. Ser man bort fra all trafikken er egentlig Elgeseter gate en ganske interessant gate, med mange flotte eldre bygårder på begge sider av veien. Disse bygårdene har ofte pent utsmykkede fasader kledd i murpuss, og fremstår som langt mer påkostet enn Bunnprisbygget. Det er derfor trist at kommunen ikke stilte flere krav da de lot Trond Lykke bygge her i 2011. Vi har lest gjennom reguleringsplanen, og her stilles det ingen krav til fasadeutsmykking, byggets utseende eller krav om å gi noe tilbake til gata.


reguleringsplanens rolle Huset er tegnet av Voll arkitekter, og fra et arkitektkontor som har tegnet så mange flotte prosjekter er det skuffende å se hva de fikk til ved dette prosjektet. Til arkitektens forsvar virket huset mye flottere på illustrasjonene før det var bygd (men hvilket hus gjør ikke det?), og det aner oss at arkitektene har blitt overkjørt av økonomene i dette prosjektet. Med en reguleringsplan som ikke stiller noen krav til det visuelle har de hatt tilnærmet fri adgang til å gjøre fasaden så billig som overhodet mulig. Dette prosjektet viser at reguleringsplanen kanskje ikke stiller nok krav når det bygges nye bygg, spesielt ikke når det er en profittmaksimerende utbygger uten fokus på det visuelle som står bak utbyggingen. Det er utviklet en egen reguleringsplan for akkurat denne tomta, og den stiller mange krav på området til ulike faktorer som parkering, støy, adkomst, universiell utforming, rekkefølgebestemmelser osv.

Dette er viktige punkter, men vi savner flere visuelle krav. I en gate preget av flotte eldre bygårder, flere i jugendstil, er det trist at man tillater byggingen av en stor betongkoloss påklistret plater med en dårlig treimitasjon. Vi ser mange eksempler på at utbyggere stort sett utelukkende er interesserte i å maksimere profitt, og da burde kanskje reguleringsplanen stilt litt flere krav.

Referanser: Bunnpris Elgesetergate Tilgjengelig fra http://vollark.no/portfolio_ page/bunnpris-elgesetergate/ (Hentet: 1. november 2018) Lykke bygger i Trondheim (2009) Tilgjengelig fra https:// dagligvarehandelen.no/2009/lykke-bygger-i-trondheim (Hentet: 2. november 2018)

43


bilde: eamesoffice.com

POWERS OF TEN Powers of Ten er en kortfilm skrevet og regissert av Charles og Ray Eames i 1977. «A film dealing with the relative size of things in the universe. And the effect of adding another zero». Filmen gir deg noen nye perspektiver, og får deg til å tenke over menneskenes plass i universet. Kan sees på YouTube.

Redaksjonen anbefaler

TRONDHEIM I 3D Det ryktes i redaksjonen at Trondheim har kommet i 3D på Google Maps. Du kan med andre ord betrakte byen i både satelitt- og 3D-versjon på én gang. Kan være nyttig både om du skal finne veien til vors, om du ikke orker å ta enda en befaringsrunde på tomta for eksamensprosjektet, eller om du rett og slett bare vil kikke deg litt rundt.

ADVENTURES OF AN INTERPLANETARY ARCHITECT Arkitekt Xavier De Kestelier har utført flere konseptuelle prosjekter i rommet. Planen er at man ved hjelp av roboter skal kunne 3D-printe bebyggelse både på månen og på Mars. De Kestelier mener at arkitekter er i stand til å løse slike komplekse oppgaver ved hjelp av sin kreativitet, selv om feltet i utgangspunktet er veldig teknisk. Spennende TED Talk, som gir deg perspektiver på et tema som helt sikkert blir mer og mer aktuelt! Se videoen på ted.com. bilde: ted.com 44

bilde: gimletmedia.com

THE HABITAT I et øde landskap på Hawaii bor seks mennesker isolert, som om de levde på Mars. De er testkaniner for NASA som forsøker å undersøke hvordan mennesker kan leve på Mars. De spesielle forholdene påvirker relasjonene mellom menneskene, det dannes tette bånd og konflikter. Det krever ikke enorm interessert om romreise for å nyte denne podcasten, da fokuset ligger på det menneskelige aspektet ved opplevelsen snarere enn den vitenskapelige.


The Architecture of Closed Worlds: Or, What Is the Power of Shit? handler om hvordan alt rundt oss er en del av en syklus. Menneskekroppen er et eksempel på en lukket, syklisk verden. Når noe blir puttet inn så kommer noe ut, og dette kan igjen brukes til noe annet. «Shit» i bokens tittel brukes ikke bare bokstavelig, men også som metafor for resirkulering av ressurser. På en romstasjon trengs systemer som kan holde oss i live, samtidig som det er begrensede muligheter for å få leveranser utenfra. I slike lukkede verdener tvinges man til å behandle alt avfall som ressurser. Boken tar for seg 37 slike resirkuleringsavhengige, kunstige miljøer – såkalte «levende prototyper». Eksemplene er hentet fra 1928 frem til 2008 og alle prosjektene er beskrevet og ledsaget av historiske bilder, forklarende tegninger og figurer. Motivasjonene for å skape disse lukkede verdenene har vært mange: noen har villet lage autonome hus av ideologiske årsaker, andre har prøvd å finne ut hvordan vi kan bygge kolonier på Mars, mens mange vil lage mer bærekraftige hus og byer.

ARKbib anbefaler tekst/ stine thordarson moltubakk, stine.moltubakk@ntnu.no, arkitektur- og byggbiblioteket

SPACE IS A PLACE ON EARTH En bygning er en liten lukket verden, men som regel ikke mer lukket enn at man kan sette opp et vindu eller at man må ut av bygningen for å skaffe mat. Vi er med andre ord avhengige av en utenforliggende natur med et fungerende økosystem for å overleve. Må det være slik for alltid? Hva gjør vi for eksempel hvis vi må forlate denne planeten? Kan vi greie å gjenskape naturen som vi er tilpasset til å bo i og leve av? Mange har forsøkt og heldigvis har arkitekt/ ingeniør/forsker Lydia Kallipoliti akkurat gitt ut en bok som dokumenterer og diskuterer de mest sentrale forsøkene.

Et av de mest kjente prosjektene som nevnes i boken er Biosphere 2 fra 1991. Målet den gang var å bygge en fungerende prototype på et kunstig, biologisk og regenererende miljø. Dette skulle brukes som utgangspunkt for å lage bomiljøer for mennesker i verdensrommet, eller bunkers som vi kan overleve i dersom Biosphere 1 (jorden) skulle bli ubeboelig. Åtte mennesker ble stengt inne for å bo der i to år. Bygningene innehold hele fem regioner med ulike økosystem, som skulle sørge for oksygen, mat og vann. Prosjektet feilet imidlertid på spektakulært vis, blant annet fordi systemet ikke greide å produsere nok oksygen og fordi insekter ødela mye av maten «biosfærianerne» skulle leve av. Et fellestrekk med alle prototypene i boken er at det alltid oppstår (minst) et par store problemer. Disse utdyper Kallipoliti i slutten av hvert kapittel. Samlet gir dette inntrykk av at konstruerte verdener ikke er så lette å håndtere og kontrollere, verken for de som har konstruert dem eller de som skal bruke dem. Denne observasjonen danner også noe av grunnlaget for refleksjonene Kallipoliti avslutter boken med: også i våre dagligliv finnes det lukkede verdener eller «bobler», blant annet sosialt og politisk. Kanskje vi burde jobber mer for å åpne dem opp?

45


redaksjonen Eline Mogen (ansv. red., jour.ansv.) Quynh Lan Truong (ansv. red., layoutansv.) Linn Sofie Olsen (jour.ansv.) Line Blom Salvesen (foto- og ill.ansv.) Nikolay Hjertaas (nettsideansv.) Magnus Troøyen (økonomiansv.) Gunnbjørg Hole (sponsoransv.) skribenter Aksel Løvseth, Eline Mogen, Elise Brandsvik Skeide, Magnus Jørgenvåg, Magnus Troøyen, Linn Sofie Olsen fotografer og illustratører Andrea Wolstad, Fatin Radi, Frida Kvernmo, Jøran Pettersen, Line Blom Salvesen, Marina Skanche, Nikolay Hjertaas, Sina Marie Haave og Thomas Klungland layout Guro Reinaas, Hege Akernes Olsen, Quynh Lan Truong og Sina Marie Haave forside Marina Skanche, arkitekturstudent, marina@tidsskrifteta.no illustrasjon s. 10-11 Jøran Pettersen, byggstudent, joran@tidsskrifteta.no illustrasjon s. 24-25 Sina Marie Haave, arkitekturstudent, sina@tidsskrifteta.no foto s. 32-37 Thomas Klungland, arkitekturstudent, thomas@tidsskrifteta.no

takk til Ingeborg Stavdal, Mari Synnøve O. Gjertsen og Stine Thordarson Moltubakk

46

til bidragsytere vil du skrive til tidsskriftet a?

Mener du noe, skriver du dikt, eller er det rett og slett på tide å sette i gang en diskusjon? Send dine tanker til Tidsskriftet a. Vi gir tilbakemelding på alle innsendte bidrag, om de trykkes eller ei. Bidraget kan være så langt eller kort du vil, men om du vil ha plass på debattsiden i papirutgaven bør det være omkring 1500 tegn langt, inkludert kilder. Innlegg sendes sammen med eventuelle illustrasjoner til redaksjonen@tidsskrifteta.no

tidsskriftet a www.tidsskrifteta.no A er et tidsskrift driftet av studenter innen arkitektur, kunst og design på NTNU, med ønske om å bevisstgjøre og engasjere. Tidsskriftet A vil, sammen med nettsiden, publisere relevante saker innen temaer som krever en diskusjon i samtiden, og tar sikte på å publisere både innsendte og egenproduserte saker. annonser Gunnbjørg Hole, annonse@broderskabet.no kontanktinformasjon Adr.: Tidsskriftet A c/o, Arkitektstudentenes Broderskab, ntnu, 7491 Trondheim E-post: redaksjonen@tidsskrifteta.no Nett: www.tidsskrifteta.no Printes av: GRØSET grafisk kommuniskasjon Trykkeriet er svanemerket Opplag: 250 Trykk: 120 gr. matt, ScalaOT Utgiver: Arkitektstudentenes Broderskab issn 1894-1087


Arkitektenes fagforbund (AFAG) er fagforbundet for deg som studerer arkitektur, landskapsarkitektur, interiørarkitektur, design eller tilsvarende. Vi jobber for gode lønns- og arbeidsvilkår for arkitekter og designere i Norge. Som studentmedlem hos oss kan du være sikker på at vi ivaretar deg som student og når du skal ut i arbeidslivet. I tillegg til dette får du gratis forsikring inkludert i ditt medlemskap. Se flere av våre fordeler og meld deg inn på www.afag.no

post@afag.no

www.afag.no

tlf.: 23 33 24 80

47


tidsskrifteta.no 48


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.