Tidsskriftet A3/2017

Page 1

3/2017


Arkitektenes Fagforbund (AFAG) er fagforbundet for deg med mastergrad i arkitektur, design, eller tilsvarende. Vi jobber aktivt for at du skal ha den lønnen og den respekten du fortjener som arkitekt- eller designstudent. Som studentmedlem i AFAG får du blant annet gratis forsikring, karriererådgivning, jurdisk rådgivning, veiledning om start- og nybegynnerlønn, samt tilbud om kurs og faglige arrangementer. Men viktigst av alt - du bidrar til at AFAG kan fortsette jobben med å gjøre Norge til det beste landet å jobbe som arkitekt og designer i. Meld deg som studentmedlem på www.afag.no (kr 300 i året)

Arkitektenes Fagforbund (AFAG) post@afag.no tlf.: 23 33 24 80 Wergelandsveien 21B 0167 Oslo


Innhold

leder og fra arkivet

Katastrofen i går, i dag og i morgen. / 02 Hva skjer A? / 04 Tellus / 06 Å forsvinne / 10 Katastrofale detaljer / 14 Forglem meg ei / 18 L'appel du vide / 20 Skikkelig SlumNattastrofe / 24 Hans Christies gate 20a / 28 Spøkelsesbyene i Kina / 32 Til verdensrommet / 34 Designerens ark / 36

kranglekroken

Hva er egentlig katastrofe? / 41

fjerneverdig

Broen over E6 / 42

Redaksjonen anbefaler / 44 ArkBib anbefaler / 45

forside Frøydis Jensen Kolseth



Katastrofen i går, i dag og i morgen. malin dalby borger ansvarlig redaktør

Hver dag hører vi om katastrofer. De er overalt. De er en del av hverdagen vår i veldig stor grad. Katastrofene regjerer nyhetsbildet, og som regel er de snakkisene i lunsjen. Ordet katastrofe betyr egentlig ødeleggelse eller ulykke, som medfører store omveltninger. Likevel bruker vi, i Norge i dag, ordet om langt mindre alvorlige hendelser. Katastrofene overdrives, undervurderes, valideres og konspireres rundt. De er ulike i alle verdens hjørner, men til syvende og sist, rammer de største katastrofene oss alle. Sult og sykdom, terror, krig og bomber, klimaendring og naturkatastrofer. Katastrofen i går er ikke som i dag og blir ikke som i morgen. Ikke alle katastrofer kan forhindres eller unngås. Noen katastrofer må vi leve med og tilpasse oss. Som designere har vi muligheten til å påvirke framtiden ved å designe på en måte som inspirerer til å leve på en annen måte enn i dag. Vi kan endre holdninger og påvirke valg. Alle som lever i dag har muligheten til å forebygge katastrofene som kan komme til å ramme oss i framtiden. Hverdagens små valg kan gjøre en stor forskjell. Riktige valg kan bli viktig for å redde planeten vår.

FORRIGE SIDE: FRA TIDSSKRIFTET A SITT ARKIV: A (1963), NR. 1, SIDE 2

LEDER

3


Hva skjer, A?

FOTO: TERJE ABUSDAL

‘‘AD-FAKULTETET INN I FRAMTIDEN’’ Hold av datoen 2. november! Da arrangerer nemlig fakultetet konferanse i Storsalen på Samfundet. De kan skilte med blant annet prominente gjester, kunstutstillinger og paneldebatter, i tillegg til gratis tapas. Dagen avsluttes med fest i Strossa/Bodegaen. For mer info og påmelding, se innsida.no.

TRONDHEIM DOKUMENTARFESTIVAL 11. til 18 november arrangeres Trondheim Dokumentarfestival for niende gang. Festivalen består av en rekke arrangementer på blant annet Dokkhuset, Cinemateket og Folkebiblioteket. De har alle til felles at de omhandler ulike former for dokumentarkunst, slik som for eksempel foto, film, teater, radio og litteratur. Er du interessert? Sjekk trondheimdokumentarfestival.no for mer informasjon og program. 4

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2017, S. 4–5

FOTO: FOTO.SAMFUNDET.NO

tekst/ eline mogen, arkitekturstudent, elinem@tidsskrifteta.no og hannah hoem grelland, arkitekturstudent, hannah@tidsskrifteta.no

UTSTILLING: UKA 100 ÅR UKA feirer 100 år i år, og i den anledning stilles alle UKEplakatene ut på Galleri Rockheim fra 29. september - 31. desember Her kan man se utviklingen gjennom tidene, og det ligger mange skjulte hemmeligheter i flere av plakatene. Kan du for eksempel finne noen skjulte navn eller studenterluer? – Og det beste av alt: det er gratis!

GJESTEFORELESNING MED COUSSÉE & CORIS ARCHITECTEN Også dette semesteret arrangerer Trondhjems Arkitektforening en serie med gjesteforelesninger i samarbeid med NTNU, og til høstens siste forelesning kommer det belgiske arkitektkontoret Coussée & Goris Architecten for å fortelle om sine prosjekter. Møt opp på DIGS 09. november kl 19.00, eller i auditorium S3 på Gløshaugen 10. november kl. 14.15.


‘‘I SKYGGEN AV TERROR – DIALOG: HANS-PETER FELDMANN OG HÅKON BLEKEN’’ Hvordan påvirkes kunsten av gårsdagens og dagens situasjon og terrorbilde? Håkon Blekens verker settes i dialog med Hans-Peter Feldmanns ‘‘9/12 Frontpage’’. Utstillingen finner sted på Trondheim Kunstmuseum Gråmølna frem til 18. februar 2018. FOTO: CHRISTINA UNDRUM ANDERSEN

‘‘ET STED Å VÆRE’’ Siden tidlig i sommer har utstillingen “Et sted å være. Norsk samtidsarkitektur 2011-2016” stått på Nasjonalmuseet i Oslo. Utstillingen tar for seg 25 norske arkitekturprosjekter fra de siste fem årene, både i og utenfor landets grenser. Den tar opp spørsmål om blant annet hva som kjennetegner den norske arkitekturen og hvilke verdier som ligger til grunnlag for den. Publikum inviteres til å reflektere over disse og andre spørsmål. Utstillingen står til 19. november.

FOTO: NKIM.NO

FOTO: BENT RENÉ SYNNEVÅG

NORDENFJELDSKE KUNSTINDUSTRIMUSEUM har mye å by på frem mot jul! 2. desember til 7. januar kan du besøke en utstilling som utfordrer hvordan vi erfarer gjennom opplevelser bundet til sted og rom. Kunstneren, Edvine Larssen, jobber med det andre ofte kan se på som “ikke-rom”. På samme sted kan du besøke utstillingen “Interiør 52”, som gjespeiler det beste innen datidens (1950-tallets) formgiving. Interiøret er laget av den danske arkitekten Juhl. Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum huser også utstillingen “Kunsthåndverk 2017” fra 14. oktober til 3. januar, som viser det beste av norsk kunsthåndverk. Her er det masse å oppleve!

HVA SKJER , A?

5


7 000 000 000x 6

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2017, S. 6–9

1 000 000 000x

1864x

10435

10533

TEKST Anders Holme Qvist DESIGNER Ruben Ratkusic

10212

10595

TELLUS

1x


1

Sentraliser byene rundt knutepunkter. Dette kan ta litt tid, så smør deg med tålmodighet. Først trengs en holdningsendring. Vær aktiv i politikken og send ut mange flyers, dette har bevist effekt på folks holdninger. Så, når folk har godtatt at endring må til, begynn å fortette byene. Putt så mange mennesker du klarer innenfor byens knutepunkter. Jo flere, jo bedre. Folk liker caféer, så husk å få plass til så mange caféer som mulig.

2 1x10⁹

3

Kutt i innkjøpene av nye varer. Kjøp kun nødvendige ting. En lur regel er å tenke seg om to ganger før en kjøper et nytt produkt. Ikke kjøp Freia Påskeegg, disse inneholder masse palmeolje, som belaster regnskogen. Unngå også å kjøpe kjøtt. Start med kjøttfri mandag, så tirsdag, så onsdag, så torsdag, så fredag, så lørdag, og så søndag. Send mascarabørsten til organisasjoner som bruker dem for å rense bortkomne dyrs pels for flueegg og larver. En av fordelene med dette er at du får en bedre samvittighet, så du kan bruke samvittigheten din på andre ting.

Kjøp en vindmølle, et vannkraftverk, eller et valgfritt antall solcellepanel. Unngå kjøp av oljerigger, kullkraftverk eller kuer. Koble kraftverket på et strømnettverk. Husk at dette kan være farlig, så spør en elektriker om råd hvis du er usikker på noe. Nå er du klar for å lade de oppladbare batteriene dine med helt grønn energi.

TELLUS

7


44

55

66

8

ANDERS HOLME QVIST

Av og Av til ogkommer til kommer det det en flom en flom ellereller to. Bygg to. Bygg huset huset ditt ditt på en på fjelltopp, en fjelltopp, ellereller hev hev det det overover bakken bakken somsom anvist. anvist. Unngå Unngå å bevege å bevege degdeg utenfor, utenfor, da da vannet vannet kan kan inneholde inneholde kloakk kloakk og og flytende flytende trehus. trehus. NårNår vannet vannet omsider omsider har har forsvunnet forsvunnet et eller et eller annet annet sted,sted, sjekk sjekk etteretter fuktskader fuktskader og sprekker og sprekker i i grunnmuren. grunnmuren. HvisHvis dette dette er tilfellet, er tilfellet, se se vår vår andre andre guide: guide: YouYou would would not not believe believe these these 10 incredible 10 incredible things things toothpaste toothpaste could could do! do!

VærVær også også obs obs på at påjorden at jorden plutselig plutselig kan kan begynne begynne å riste, å riste, og noen og noen ganger ganger kommer kommer det det veldig veldig sterke sterke vinder. vinder. Dette Dette kan kan være være farlig, farlig, så så sørgsørg for at forhuset at huset er bygget er bygget på stabil på stabil grunn. grunn. StyrStyr unna unna sand, sand, singel singel og og grus. grus. Maskinkult, Maskinkult, pukk, pukk, stein, stein, lite fjell lite fjell ellereller stortstort fjell fjell fungerer fungerer bedre bedre til til dette dette formålet. formålet. Et solid Et solid fundament fundament er er også også viktig. viktig. Grav Grav fundamentet fundamentet så så langt langt nedned du klarer. du klarer. HvisHvis du ikke du ikke vet vet hvordan hvordan du legger du legger et fundament, et fundament, se se vår vår andre andre guide: guide: DIY DIY Mur. Mur.

NårNår det det blir blir så varmt så varmt at jorden at jorden begynner begynner å brenne, å brenne, passpass på åpå å ventilere ventilere byggene byggene medmed noknok kaldkald luft.luft. Du kan Du kan velge velge mellom mellom naturlig naturlig ventiventilasjon, lasjon, slik slik somsom Stack-effekten, Stack-effekten, ellereller mekanisk mekanisk ventilasjon. ventilasjon. FriskFrisk luft luft er er også også bra bra for inneklimaet for inneklimaet og bidrar og bidrar til til en mer en mer effektiv effektiv hverdag. hverdag. Husk Husk alltid alltid å haå et habrannslukningsapparat et brannslukningsapparat i i bygningen. bygningen. Vend Vend brannslukningsbrannslukningsapparatet apparatet oppopp nedned hverhver 12 måned 12 måned for å forsørge å sørge for at forpulveret at pulveret alltid alltid flyter flyter fritt.fritt.


7

Går alt til helvete, ta romraketten til Mars. Det anbefales å ta med godt med drikke og mat, fordi turen kan bli lang. Merk: Mars har ikke mat mennesker kan spise, så sørg for å ta med godt med frø og plantejord. Styr unna billig jord i sekk. Det beste er å kompostere selv. 0x

8 10000x

9

Koloniser Mars. Her er en gylden mulighet for å realisere “walking cities”. Disse vil selv reise mellom aktuelle naturressurser som måtte finnes på planeten. Skap arbeidsplasser ved å produsere mat og tjenester. Det er viktig å tenke nytt. Ingen vet hvordan arbeidslivet vil være på Mars, så ta forhåndsregler. Sats sterkt på gründere. Etabler et WIFI-hotspot for en bedre samkjøring i oppstartsfasen.

1000år

Når 1000 år er gått kan du reise tilbake til jorden, som bør ha kjølt seg ned i mellomtiden. Start et nytt liv på jorden med å bygge opp infrastruktur og byer. Gjenoppdag Vitruvius, igjen, og bruk hans prinsipper som retningslinjer. Det er viktig å kutte utslipp og utvinne energi fra fornybare ressurser. Husk også å sentralisere byene når de bygges - og ikke glem cafeene. TELLUS

9


Å forsvinne ATLANTIS, TSJERNOBYL OG NOSTALGI

10

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2017, S. 10–13


tekst/ ane sofie kjelland, arkitekturstudent, anesofie@tidsskrifteta.no illustrasjon/ sina marie haave, arkitekturstudent, sina@tidsskrifteta.no

Se for deg hjemstedet ditt, med alle husene, bilene, folkene og trærne. Alt som gjør plassen til din. Nabofamilier som griller i hagene sine, biler som brummer og glir forbi. Se for deg livene og verdiene som er knyttet til stedet. Og se for deg at alt blir borte.

En ødelagt ruin blir en bok og en portal til tidligere tapt kunnskap

Kanskje skjer det raskt; en bølge eller et jordskjelv. Kanskje skjer det sakte; en elv som ikke lenger livnærer eller en lokal fabrikk som blir lagt ned.

Flere byer, steder, landsbyer og små boliger har blitt funnet og lagt under lista over ting vi kan gjette oss til men aldri kunne vite helt sikkert. Noen mer ødelagte enn andre.

innsikt og utgraving Steder, bygder og byer blir reist nye hver eneste dag, men for hvert sted som lages nytt finnes det utallige som er blitt borte. Noen forblir glemt, andre finner vi igjen. Pompeii var i sin tid et handelsknutepunkt, først for etruskerne og grekerne, deretter samnittene og romerne. 63 år evt. ble byen rammet av et jordskjelv, før Vesuv i år 79 begravde byen i aske. Pompeii ble så gjenoppdaget i 1748 og systematisk plyndret og begravet før den utover 1800-tallet ble forsøkt bevart. (Steen, T. og Sande, S. 2017) Den Italienske vulkanbyen er kanskje et av de mest berømte eksemplene vi har på steder som har forsvunnet. Utgravingene gir oss i dag et bedre innblikk i hvordan livet til romerne i det første århundre utartet seg, hvordan de levde, deres familieforhold og hvilken type kunst en overklassefamilie ville hatt på veggen. Vesuv med sin destruktive kraft fanget øyeblikk, og ved å fylle hulrom i asken med gips kan vi være vitne til menneskers siste åndedrag flere hundre år etter at døden inntraff. Ikke bare forteller dette en historie om menneskers situasjon, men om hagearkitektur og planteliv. En ødelagt ruin blir en bok og en portal til tidligere tapt kunnskap.

ruiner og mangel på ruiner I 1911 oppdaget Hiram Bingham en by på et fjell i jungelen. Byen fortalte og forteller, ikke bare om byplanlegging og vanntilførsel, men om jordskjelvsikring, astrologi og militærstrategi i det gamle inkariket. (Siverts, H. 2011). Machu Picchu skal ha vært en forsvarsby grunnlagt og reist under keiseren Pachacuti. Ruinbyen ble brukt som tilfluktssted for Inkaene etter rikets fall før den ble forlatt og jungelen tok over. Så da Bingham med sine menn trasket opp trappene var byen så godt som hel under lagene av kratt og trær. Inkabyen er et prakteksempel på godt bevarte forlatte bosteder, men som med Pompeii er det ikke alltid forsvinningen skjer like rolig, og av og til finnes det ikke andre spor enn de man finner i bøker, eller små potteskår. Fra Platon nevnte den utopiske øya til i dag har folk klødd seg i hodet, spekulert og fundert over hvor den sunkne byen kan ha tatt veien. Eller kanskje heller: hvor den befant seg. Noen mener den må ha vært en middelhavsøy, en tysk teolog mente at Atlantis måtte ha vært ved Helgoland i Nordsjøen, amerikanerne mener øya må ligge i Atlanterhavet nærmere USA og det levde en gang en svenske som påsto at Atlantis var oltidens Sverige. (Kreggarud, E. 2011)

Å FORSVINNE

11


Det er nok ikke selve meningene som er imponerende i denne sammenhengen, men hvor mange av dem det er. Mysterier som Atlantis fortsetter å sette sinnene i kok hos de fleste, det samme med Eldorado for den saks skyld, og menneskefantasien løper løpsk når den ikke har noe annet konkret å henge tankene på enn ‘‘forsvunnet’’. Da Atlantis forsvant (om den i det hele tatt eksisterte), skal byen ha sunket i havet på én dag. En ganske drastisk forandring, som mest sannsynlig ble utløst av en katastrofal hendelse, om det så var en bølge, jordskjelv eller en tsunami. Eller alle tre. Dersom vi tar et steg tilbake er det ikke alltid snakk om ‘‘forsvunnede byer’’ i den bokstavelige tolkningen, men om byens ånd. Menneskene. Pompeii forsvant under aske og stein sammen med menneskene sine, Machu Picchu forsvant i jungelen da menneskene forlot fjellet. I begge sammenhenger forsvinner byene når menneskene forsvinner. naturlig eller menneskeskapt Det er tvilsomt at mennesker hadde noe med forsvinningen av Atlantis å gjøre. Det var nok ikke noen som trykket på en stor rød knapp og vips så forsvant byen i havet. Da Machu Picchu ble forlatt var det på grunn av krig og nedgang i samfunnet og om én ting er klart er det at historien gjentar seg selv.

12

ANE SOFIE KJELLAND

Europa har flust med bortgjemte steder og landsbyer. Europa er også et kontinent som har sett flere blodige kriger. Av alle disse stedene som har forsvunnet, bærer noen på tyngre historier og byrder enn andre. Etter andre verdenskrig lå store deler av kontinentet i ruiner, en av disse ruinene var Oradour-sur-Glane i Frankrike. Byen ble lagt øde da en SS- avdeling samlet alle innbyggerne, skjøt mennene, og brant kvinnene og barna inne i en låve. 642 mennesker ble drept, én person kom seg unna. (Greve, T. 2009) Landsbyen står i dag som et minnesmerke over hva som skjedde, og man kan gå mellom de nedbrente ruinene. Plassen forsvant kanskje ikke i den fysiske forstand, men å skulle bygge opp noe der etterpå er for mange utenkelig. En medmenneskelig sperre legger seg i veien for utviklingen.


Pripyat kan nok ikke bygges opp igjen uansett om vi vil eller ei. Da reaktor nr. fire eksploderte i 1986 hadde mennesket så godt som trykket på den store røde knappen, og Pripyat sluttet å være en by. På kort tid ble hele byen på 50.000 mennesker evakuert, de tok bare med seg det mest nødvendige. Den ukrainske byen ble den største spøkelsesbyen i Europa og atomkraft som var livskraften ble kreft i skjoldbruskkjertel i nabolandet Belarus og reinsdyrsdød i Norge. (Elster, K. 2016) I dag har naturen tatt over området på landsbygda og vil kanskje om 300 år bli oppdaget på ny av en Brite på eventyr. Sammen med en god dose radioaktivt villsvin. bitterhet i det tapte Alle disse stedene som en gang var... Om det så var for 2000 år siden eller 30 år siden, legger etter seg et spor av etterpåklokskap. Som med historie generelt er det interessant å se tilbake på potensialet, men det er også utrolig trist og irriterende. Alle livene, forholdene og hjemmene.

Før eller siden vil alt vi nå kjenner være borte, om det er ved hjelp av tidens tann eller en plutselig katastrofe er vanskelig å vite. Det er med en viss nostalgi vi ser tilbake på forlatte byer og steder. Et ‘‘hva om’’ henger i lufta og murrer. Hva om Pompeii aldri ble begravet i aske? Hva om Det britiske imperiet ble erstattet av et atlantisk imperium? Hvilke svar lå på stedene som nå er borte? Så mange spørsmål og så få svar, som i bunn og grunn fører til flere spørsmål. Snurr meg i barten, og kall meg bitter. Referanseliste Elster, K. (2016) Modellbyen som ble verdens største spøkelsesby, Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/urix/xl/modellbyen-som-ble-verdensstorste-spokelsesby-1.12839593 (Hentet: 09.10.2017) Greve, T. (2009) Oradour-sur-Glane, Tilgjengelig fra: https://snl.no/ Oradour-sur-Glane(Hentet: 09.10.2017) Kraggerud, E. (2011) Atlantis, Tilgjengelig fra: https://snl.no/Atlantis (Hentet: 09.10.2017) Sande, S. og Steen, T. (2017) Pompeii, Tilgjengelig fra: https://snl.no/ Pompeii(Hentet: 09.10.2017) Siverts, H. (2011) Machu Picchu, Tilgjengelig fra: https://snl.no/ Machu_Picchu (Hentet: 09.10.2017) VCG (2017) Trenger vi en ny kategori for orkaner?, Tilgjengelig fra: http:// illvit.no/naturen/naturkatastrofer/trenger-vi-en-ny-kategori-fororkaner(Hentet: 09.10.2017)

Å FORSVINNE

13


Katastrofale detaljer

foto/ ruben ratkusic, arkitekturstudent, ruben@tidsskrifteta.no





Forglem meg ei tekst/ eline mogen, arkitekturstudent, eline@tidsskrifteta.no illustrasjon/ jøran petteresen, arkitekturstudent, joran@tidsskrifteta.no

Terrorisme, tsunami, tragedie Katastrofen rammer Hva skjer så? En stein, et bygg, ingenting? Konkurranse, konflikt, kritikk Nytt regjeringskvartal Bygge opp og rive ned Hva med det som var? Planleggere, politikere, pårørende Tusenvis av meninger Like mange historier Hva med dem som ikke er her mer? Vinnerutkast, verdier, verdighet Økonomi og eiendom Diskusjon og krangel Hvor går grensene? Markering, minnesmerke, monument Inngraverte navn Generaler til hest Hvem fortjener å bli husket? Etikk, erindring, ettermæle Kollektiv hukommelse En felles historie Hva om vi glemmer?

18

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2017, S. 18–19


ARTIKKEL TITTEL

21






Nattastrofe tekst/ tomaris semet, psykologistudent, tomaris@tidsskrifteta.no illustrasjon/ åshild fostervold, arkitekturstudent, aashild@tidsskrifteta.no

FEM POTENSIELLE GRUNNER TIL AT...

Kanskje jeg skulle ha valgt en annen fordypning?

Faen, hvorfor må vi egentlig ha ex.phil...

Hva skal jeg gjøre om jeg ikke får internship til sommeren?

Ånei, jeg glemte å melde meg på bed.pres.

Jeg er så sliten, er det bare meg?

...GLØSINGEN IKKE FÅR SOVE

24

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2017, S. 24–27


Kanskje jeg burde ha jobbet litt mer med prosjektet…? Hvorfor blir planløsningen helt feil på papiret!

Jævla trapperom.

Hva om veileder hater prosjektet mitt!

Faen, hvorfor må vi egentlig ha ex.phil...

...ARKITEKTURSTUDENTEN IKKE FÅR SOVE

NATTASTROFE

25


Er jeg et dårlig menneske fordi jeg unngikk Røde Kors-standen på skolen i dag? For femte gang?

Hvis jeg er på skolen til klokken åtte, rekker jeg å få en plass på lesesalen?

Tenk om jeg ikke får jobb etter studiene?

Håper jeg ikke blir sittende alene i seminartimen i morgen... Faen, hvorfor må vi egentlig ha ex.phil...

...DRAGVOLLINGEN IKKE FÅR SOVE

26

TOMARIS SEMET


FEM GRUNNER TIL AT DU BØR SOVE MED GOD SAMVITTIGHET

Du kan ikke gjøre mer enn ditt beste. Ikke vær så hard mot deg selv.

Alle sliter, du er ikke svak. Det er ingen skam å søke hjelp.

Du er god nok.

Du kan bruke all den unødvendige filosofikunnskapen til å imponere folk på fest.

Det ordner seg til slutt. Bare gi det litt tid.

NATTASTROFE

27


tekst/ hannah hoem grelland, arkitekturstudent, hannah@tidsskrifteta.no foto/ magnus selseng, arkitekturstudent, magnus@tidsskrifteta.no

undertittel

Hans Christies gate 20a møllenberg, trondheim øst

EIENDOMSTYPE:

SOKKELLEILIGHET, ANDEL

OMKOSTNINGER:

4 700 000,-

1248,-

P-ROM/BRA:

ANDEL FELLESGJELD:

ANDEL FELLESKOSTNAD:

40/51 KVM

256 000,-

2465,-

SOVEROM:

TOTALPRIS:

1

4 956 000,-

BYGGEÅR:

1936

28

PRISANTYDNING:

TIDSSKRIFTET A, UTG. A, 2017, S. 28–31


A meglere presenterer stolt Hans Christies gate 20a! Leiligheten befinner seg på flotte Møllenberg, et pulserende og urbant boligområde med nærhet til hjertet av Trondheim. Leiligheten ligger i et rolig område, med gresset som nærmeste nabo. Det er minimalt med innsyn gjennom vinduet leiligheten disponerer fra soverom, som forøvrig er romslig og innbydende. Soverommet har et rustikt og autentisk preg, med originale paneler, tak og et trendy betonggulv i dagens stil. Rommet er på 9 kvm, det er god plass til garderobeskap og andre møbler, og rommet har en luftig følelse. Vinduet gir godt med lys og god utsikt ut mot gresset og det pulserende boliglandskapet utenfor leilighetens fire vegger.

Soverom, rustikt og varmt med god utsikt og lys fra det høyt plasserte vinduet.

HANS CHRISTIES GATE 20A

29


Et praktisk kjøkken med god plass til det meste.

Leiligheten drar god nytte av sin beliggenhet i underetasjen, med minimalt med innsyn og en koselig atmosfære. Kjøkkenet, som er hjertet i leiligheten, oppleves varmt, romslig og reflekterer det rustikke preget som går igjen i leiligheten. Det er praktisk adskilt fra soverom, og har god plass til både spisebord, stoler og de medfølgende hvitevarene. En synlig vifte gir kjøkkenet den tøffe, industrielle følelsen. Betonggulvet gjør renholdet praktisk og enkelt i en hektisk hverdag.

Et koselig sted å invitere gjester på middag.

30

HANNAH HOEM GRELLAND

Her kan du kokkelere de deiligste retter!


Gangen er malt i lyse farger og fremstår som svært romslig og stilren. Den eldre murveggen og tredøren er bevart, og gir leiligheten det unike preget allerede fra første skritt inn døra. Det er rikelig med belysning fra den monterte taklampen, som lyser opp det hvite taket som fremstår som moderne. Gangen fungerer godt som en passasje mellom leilighetens ulike rom, og herfra har man adkomst til separat toalett.

I denne praktiske og stilrene gangen kan du få plass til det meste!

Det separate toalettet er malt i spreke, tøffe farger, og fremstår også som varmt og innbydende i stil med resten av leiligheten. Badet har stor, praktisk servant og et hvitt klosett. Her er det stort potensiale for oppbevaring på veggene!

Et sprekt og unikt innslag.

HANS CHRISTIES GATE 20A

31


tekst/ linn amalie aresvik, arktitekturstudent, linn@tidsskrifteta.no illustrasjon/ frida kvernmo, arkitekturstudent, frida@tidsskrifteta.no

Spøkelsesbyene i Kina Hva er en byplanleggers verste mareritt? Vel, hva med å lage ferdig en splitter ny by som blir stående helt tom? I Kina finnes det flere slike nybygde ‘‘spøkelsesbyer’’, og den manglende befolkningen skyldes verken naturkatastrofer, ulykker, massakre eller sykdommer. Tvert imot er byene topp moderne og inneholder alt man trenger av høyhus, broer, skyskrapere og offentlig kunst. Men hvorfor er det allikevel ingen som bor der?

langsiktig prosjekt Problemet er ikke at byene i Kina er blitt ‘‘forlatte’’. Derimot er det ingen som har rukket å flytte til dem ennå. På rekordtid, i løpet av det siste tiåret, er det blitt reist flere ferdiglagde byer. Mest kjent er Kangbashi District of Ordos som er verdens største spøkelsesby. Felles for flere av byene er en moderne arkitektur som ikke kan identifiseres med trender fra tidligere tiår. vellykket prosjekt? Kina har investert for å bygge ut infrastruktur over hele landet som leder til de nye byene. Først og fremst for å utjevne forskjellene mellom befolkningen i innlandet og befolkningen i vest og de enorme metropolene i øst. Flertallet bor på landsbygda. Disse spøkelsesaktige byene ble plassert i nærheten av eldre, etablerte byer. Etter finanskrisene i 1998 og 2008 har Kina brukt billioner av norske kroner til urbanisering lokalt. Den omfattende utbyggingen har ført til at byer som tidligere lå øde er blitt drivkrefter i den økonomiske veksten i Kina.

økonomisk risiko De omfattende byprosjektene kunne gitt Kina enorm gjeld og økonomisk nedgang. Men statsminister Li Keqiang 32

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2017, S. 32–33

har sagt imot at økonomien skulle kunne gå på en smell. Kommunistpartiet styrer egne banker som har gitt penger til de kommuniststyrte byene, og regjeringen har videre fortsatt å satse på ny infrastruktur. engelsk etterlikning Men ikke alle de nye spøkelsesbyene er basert på en hypermoderne stil. Flere kinesiske byer etterlikner eldre arkitektur fra europeiske land, blant annet finnes byer som likner England, Frankrike, Italia, Østerrike og Sveits. Et eksempel er Thames Town som ligger 30 km fra sentrum i Shanghai. Byen er oppkalt etter elva Thames i London og likner en engelsk handelsby med bygninger fra 1900-tallet. Her kan man finne hus i georgiansk og viktoriansk stil, hjørnebutikker, frodige gressplener, brosteinslagte gater, røde telefonbokser, et slott, en nygotisk kirke og statuer av berømte engelske personer som Winston Churchill og Harry Potter. Men boligene er dyre, og det er få som bor fast i byen. Butikkene er tomme, og veiene ubrukte. Noen reiser dit for å ta brudebilder, og noen investerer i leiligheter uten å selv være fastboende. større prosjekt i shanghai Byggingen av Thames Town er et eksempel på et lokalt prosjekt


om å skaffe nye boliger for flere hundre tusen mennesker. Et mål med prosjektet har vært å skape et av de grønneste boligområdene i landet. Det ble samtidig laget ni nye satellittbyer med sine helt egne temaer rundt Shanghai. Målgruppen for de nye boligene har vært unge, velstående, tilpasningsdyktige forbrukere. Flere nye byer i nærheten av storbyene i Kina står altså relativt tomme nå, og venter på at innbyggertallene skal vokse. Boligene er blant annet ment for å utjevne de økonomiske forskjellene i befolkningen i landet. En gang langt inn i fremtiden finnes det kanskje et yrende byliv i disse områdene. En spøkelsesby trenger nødvendigvis ikke å være et falleferdig, forlatt område slik som mange først forestiller seg, men kan bestå av flotte, innbydende

og nybygde boliger. Dette kan være byer som det er verdt å besøke om man ønsker å oppleve noe nytt, enten i form av boliger i unik, toppmoderne stil, eller byer som etterlikner gamle, europeiske stiler. Referanseliste Chao, S. (2016) Inside China’s ghost towns: ‘Developers run out of money’, Tilgjengelig fra: http://www.aljazeera.com/ blogs/asia/2016/09/china-ghost-towns-developers-runmoney-160914084316042.html (Hentet 12. oktober 2017). Jacobs, S. (2017) 12 eerie photos of enormous Chinese cities completely empty of people, Tilgjengelig fra: http://www. businessinsider.com/these-chinese-cities-are-ghost-towns2017-4?r=US&IR=T&IR=T (Hentet 12. oktober 2017). Shepard, W. (2016) China’s Largest Ghost City Is Now Almost Completely Full - But There’s A Twist, Tilgjengelig fra: https:// www.forbes.com/forbes/welcome/?toURL=https://www.forbes. com/sites/wadeshepard/2016/04/23/chinas-largest-ghost-cityis-now-90-full-but-theres-a-twist/&refURL=https://www.google. no/&referrer=https://www.google.no/ (Hentet: 12. oktober 2017).

SPØKELSESBYENE I KINA

33


Til den som måtte finne denne flaskepost En gang levde 8 milliarder mennesker på planeten Jorda. Så rømte vi Vi levde i ulike religioner og kulturer. Og trodde mangfold var fint Vi skulle leve sammen. Alle sammen Med fordommer. Ulikheter Tenkte verden ble mer spennende Med hudfarger, seksualiteter og alt det der Men krig og fred og sånn Det ble litt for spennende med hat Og ingen kjærlighet Så kom Trump og Kim og terror Vi var redd eksplosjoner. Atombomber Så rømte vi

12 36

MAGNUS KNUTSSON FORFATTER

Vi tok så mange vaksiner og medsiner. Og spiste så mye mat. Kjøtt Vi skulle leve lenge. Så utrolig lenge Med masse mennesker. Milliarder Tenkte vi var lykkelige mennesker At det var en kur mot absolutt alt, Men det er ingen kur mot Befolkningsvekst og overbefolkning Det ble litt for mye sult Og ingen medisin kurerer det Så sulter og lider og dør vi Vi var redd utryddelse. Epidemi Så rømte vi


Vi hadde meninger og holdninger. Og folk hadde jo muligheten Så kunne vi redde verden. Hele verden Med litt mindre, kunne vi få litt mer Tenkte at verden blir så mye finere Uten forurensning, forsøpling og utslipp Med bevissthet på miljø og natur Det ble litt for mye søppel i havet Og ingen endring i holdninger Så var det ikke økosystem og næringskjede Vi var redd vi ødela for oss selv Så rømte vi En gang var det 8 milliarder mennesker på planeten Jorda. Vi kunne fikset alle problemene. Men så rømte vi

tekst/ malin dalby borger, malin@tidsskrifteta.no illustrasjon/ line blom salvesen, line@tidsskrifteta.no

Vi hadde teknologi og industri. Og mange biler, mange fly Så kunne vi kjøre hvor vi ville, når vi ville Med CO2 i luften. Og i lungene Tenkte livet var så mye enklere Fort frem, fort tilbake og fort hjem Med global oppvarming og drivhuseffekt Det ble litt for mye smeltet is Og vi hadde ingen flåte Så kom vann og flåm og hav Vi var redd oversvømmelse. Drukning Så rømte vi

Hilsen menneskeheten 2017

LØNN ARTIKKEL SIERRU, TITTEL TJA

37 13


Designerens ark tekst/ kimberly wolf, arkitekturstudent, kimberly@tidsskrifteta.no illustrasjon/ frøydis jensen kolseth, arkitekturstudent, froydis@tidsskrifteta.no

“Urban design caused the Hurricane Harvey disaster” skriver Ilan Kelman i et leserinnlegg på nettstedet Dezeen. Professoren, som forsker på forbindelsen mellom katastrofer og helse, legger ansvaret på oss mennesker, hvordan vi bosetter oss og designer, eller ikke designer, byene våre. katastrofeeksperten påpeker at skadeomfanget i Houston ikke skjedde på grunn av en naturkatastrofe, men på grunn av byens infrastruktur. “No matter what climate change did to the hurricane, a major disaster would have happened.” Hvordan hadde byen sett ut etter orkanen om bakken var dekket av flere grøntområder i stedet for asfalt? Både arkitekturen, planleggingen og de sosiokulturelle forholdene som finnes mange steder i USA legger et grunnlag for slike katastrofer.

orkanen harvey er regnet som et tusenårstilfelle, mens på den andre siden er Nederland fullt utrustet til en titusenårsstorm. Hvordan har det seg at noen steder er bedre forberedt enn andre? Det er nettopp fraværet av design og planlegging som beskriver forskjellen mellom disse. Dårlig design gjør ulykke om til katastrofe. Fremtidens klimaendringer gjør byenes sårbarhet stor, og det kan tenkes at politikken kanskje ikke er det mest effektive våpenet i kampen mot total ødeleggelse. designeren er handlingsdyktig og trent i å takle komplekse situasjoner. Designeren kan ha en aktiv rolle både før, under og etter en katastrofal hendelse. Fra ekstremvær til å måtte håndtere flyktningstrømmen – alt kan håndteres av designeren. Men kan man designe seg ut av utfordringene vi ennå ikke vet om? Mens vi forbereder oss på neste syndeflod har vi samlet noen prosjekter som kan være til inspirasjon.

36

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2017, S. 36–37


DESIGNERENS ARK

37


klar for apokalypsen Ved å lage plass til 4.5 millioner forskjellige frø har forskerne på Svalbard forberedt seg på gjenoppbyggingen etter en mulig apokalypse med bunkeren “Svalbard Global Seed Vault”. Den arktiske beliggenheten skal være ideell for å holde frøene nedfryst og trygge. Sett bort fra global oppvarming, smelting av permafrost som har ført til oversvømmelse av hvelvet, er prosjektet nokså viktig for biologisk mangfold og matforsyning i fremtiden.

opp Hva er det neste for Tokyo? Byen over alle byer sier ikke stopp, men tar heller klimautfordringen på strak arm. Ved å foreslå en ny by på havet, “Next Tokyo”, som inkluderer en “mile high” (1.6km) høy skyskraper, vil arkitektene bak prosjektet lage en barriere mot ekstremvær og stigende havnivå. Tårnet, som er dobbelt så høyt som dagens høyeste, Burj Khalifa, skal kunne huse 55 000 mennesker, mens hele byen skal ha plass til en halv million. Japan er allerede kjent for sin ekspertise i å forberede seg på jordskjelv og tyfoner, så hvorfor burde ikke dette funke like bra?

dynamisk parkeringshus Danske TREDJE NATUR har designet en struktur som skal kunne løse noen av de urbane utfordringene som kommer med klimaendringer. Ved å lage et flytende parkeringshus blir både vannhåndtering, trafikk forårsaket av mangel på parkeringsplasser, og mangel på grøntområder i byen ordnet i ett grep.

38

KIMBERLY WOLF


nødarkitektur Den japanske arkitekten Shigeru Ban er kjent for sin nyskapende materialbruk i arkitekturen. Han er ofte å finne i katastroferammede områder for å bidra til gjenoppbygging, som for eksempel etter jordskjelvet i Christchurch på New Zealand. “Cardboard Cathedral” er laget av billige materialer som papp og kanalplast, og har allerede rukket å bli et ikon. Konstruksjonen har gjort at bygget er et av byens mest jordskjelvsikre.

en mulighet til å lære Hvis alt går skeis er det fint å ha en plan B. Denne har Bjarke Ingels designet i ørkenen utenfor Dubai. I et område på 177 000 m2 skal “Mars Science City” fungere som en Mars-simulering. I ett år skal forskere og forsøksmennesker bo i byen, leve av selvforsyning, og forhåpentligvis samle inn masse informasjon om hvordan man kan (over)leve i et utenomjordisk miljø. Fint at noen har prøvd det før man eventuelt tar turen selv.

sykt praktisk En skal ikke kimse av billige og praktiske løsninger. Flatpakkede hjem er kanskje det vi trenger i fremtiden? I etterkrigstiden har over 60 millioner mennesker vært på flukt, og mange ender opp i flere år uten et sted å bo. Med dette som en realitet er midlertidige telt utilstrekkelig. Ut av samarbeidet mellom IKEA og FNs høykommissær for flyktninger kom et solcelledrevet hus på 18 m2, som kan settes opp på kun fire timer, og har fem sengeplasser.

DESIGNERENS ARK

39


bærekraftig Med røtter fra nomadenes midlertidige telt har Abeer Seikaly designet et teltsystem for flyktninger. Han tar i bruk et spesielt stoff som kan manipuleres og formes til å styre funksjoner i boenheten. Solskjerming, vannlagring og oppbevaring blir organisert og styrt i lommer i teltets hud, og selve vevingen kan fungere som en interaktiv prosess hvor folk får muligheten til å lage sitt eget hjem. Hva skjer når flyktningleirer utvikler seg til byer?

biologisk mangfold På toppen av Mathallen i Oslo har Snøhetta designet bie-hjem med plass til 160 000 innbyggere. Et prosjekt som fremhever viktigheten av bier som matprodusenter i verden – en tredjedel av all mat er avhengig av pollenet som biene frakter med seg. Små tiltak som dette fremhever viktigheten av økosystemene og det biologiske mangfoldet som må til for at verden skal gå rundt.

Referanseliste Bjarke Ingels skal designe Mars-by i den arabiske ørken (2017), Tilgjengelig fra: http://videnskab.dk/teknologi-innovation/bjarke-ingels-skaldesigne-mars-by-i-den-arabiske-oerken (Hentet: 14.10.2017) Cooke, Lacy (2017) ‘Indestructible’ Arctic seed vault flooded after permafrost melts, Tilgjengelig fra: http://inhabitat.com/arctic-seed-vault-innorway-flooded-after-permafrost-melts/ (Hentet: 14.10.2017) Heap, Celia Mahon (2014) abeer seikaly weaves shelters for disaster relief using patterned fabric, Tilgjengelig fra: https://www.designboom.com/ architecture/abeer-seikaly-weaving-a-home-disaster-relief-03-06-2014/ (Hentet: 14.10.2017) Kelman, Ilan (2017) Urban design caused the Hurricane Harvey disaster, Tilgjengelig fra: https://www.dezeen.com/2017/09/01/urbandesign-caused-hurricane-harvey-disaster-houston-flooding-ilankelman-opinion/ (Hentet: 14.10.2017) Leardi, Lindsey (2017) All-In-One Structure Solves Flooding, Parking and the Lack of Green Space in Cities, Tilgjengelig fra: http://www. archdaily.com/880164/all-in-one-structure-solves-flooding-parkingand-the-lack-of-green-space-in-cities

40

FRØYDIS JENSEN KOLSETH

Perry, Francesca (2016) The next Tokyo? Plan for ‘flood-defence city’ boasts first mile-high skyscraper, Tilgjengelig fra: https://www.theguardian. com/cities/2016/feb/08/next-tokyo-2045-japan-plans-mile-highskyscraper-flood-defence (Hentet: 14.10.2017) Rosenfield, Karissa (2013) Newly Released Photos of Shigeru Ban’s Cardboard Cathedral in New Zealand, Tilgjengelig fra: http://www.archdaily. com/413224/shigeru-ban-completes-cardboard-cathedral-in-newzealand (Hentet: 14.10.2017) Snøhetta-designet bie-hjem på taket av Mathallen (2014), Tilgjengelig fra: http://www.mynewsdesk.com/no/sparebankstiftelsen-dnb/images/ vulkan-bigaard-mathallen-306461 (Hentet: 14.10.2017) Zimmer, Lori (2013) IKEA Unveils Solar-Powered Flat Pack Shelters for Easily Deployable Emergency Housing, Tilgjengelig fra: http://inhabitat. com/ikeas-solar-powered-flat-pack-refugee-shelters-offer-easilydeployable-emergency-housing/ (Hentet: 14.10.2017)


Hva er egentlig katastrofe? kranglekroken tekst og illustrasjon/ solrun skiple fjær, arkitekturstudent, solrun@tidsskrifteta.no

En mørk tirsdagskveld sitter gruppe 4 igjen på tegnesalen og jobber med et byutviklingsprosjekt. Sara bryter stillheten plutselig. ­– Eg skjønnar virkelig ikkje kordan vi skal få folk til å ha lyst til å komme til Brattøra når noe av det første de ser e det helt grusomme P Hotels-bygget. D e jo helt katastrofe! Pål sukker. – Kjære vene, har du ikke noe perspektiv? Det er jo ikke det som er helt katastrofe. Det som er katastrofe er jo at vi er for mange folk i verden, som fører til global oppvarming som igjen gjør at Brattøra snart er under vann. – Okei Pål, så d e sånn du vil gjøre d? Eg menar fortsatt at d bygget e katastrofalt stygt. Så stygt faktisk, at hvis du ser på det for ofte vil det føre til depresjon. Og ikkje nok med det, depresjon vil spre seg som en pest gjennom Brattøra helt til alle har drept seg sjøl. – Fy søren Sara, nå overreagerer du litt. – Ja, mulig det, men d gjør du óg. D må være lov å si at det bygget e en estetisk katastrofe. – Det finnes ingenting som heter en estetisk katastrofe. Det finnes sultkatastrofer og naturkatastrofer. Men en hårkatastrofe er jo ikke egentlig en greie. – Du kan ikkje bestemme ka som e katastrofe for andre. En dårlig hårsveis surner hvert øyeblikk i noens dag, e ikkje det en katastrofe? Du og eg og alle andre kan bare snakke for oss sjøl.

– Så utrolig mammaete du ble nå. Folks personlige meninger er ikke like viktig som en felles følelse eller tragedie. Det er jo frekt å tenke at bestemoren din sin død er like viktig som at tusener dør av en tsunami, selv om du personlig ikke kjenner noen av dem. – No må du gi deg. Du kan ikkje avslå andres argumenter og lidelse med at andre har det verre. Hadde du møtt noen som var berørt av terrorangrepet i Las Vegas og sagt “nei nå må du gi deg, the holocaust var mye verre”. Pål snorter fornærmet. – Nei, selvfølgelig ikke! Kan ikke tro du sa det? – Nei, nesten som om det var litt lite omtenksomt av meg, som om eg ikke tok hensyn til følelsene dine. Men følelsene dine har jo fint lite å si så lenge folk sulter i Afrika. – Greit, jeg skjønner poenget. – Så ka me at du prøvar å slippe løs følelsene dine litt? Ka syns du e en arkitektonisk katastrofe? – Barcode. Byggene er fæle i seg selv, men så i tillegg har de ranet Oslos befolkning for den spektakulære utsikten til fjorden. – Noe litt mer personlig. – Mh, greit, jeg syns eksamensoppgaven din ifjor var helt katastrofe. – Fjeset ditt e katastrofe.

HVA ER EGENTLIG KATASTROFE?

41


Broen over E6 fjerneverdig tekst/ sandra elise nylund, arkitekturstudent, sandra@tidsskrifteta.no foto/ nikolay hjertaas, arkitekturstudent, nikolay@tidsskrifteta.no

Fjerneverdig: adj. motsatt av verneverdig, brukes om bygninger av anti-antikvarisk verdi, (jf. fjerneverdig arkitektur)

prosjketinformasjon adresse: Stav, Svebergvegen, 7550 Trondheim prosjekt- og byggeperiode: Ferdigstilt i 1990 totalentreprenør: Selmer Furuholmen

Den treffer deg i hodet hver gang, alltid på strekningen Trondheim-Værnes. Du har kanskje sett den? Den store kolossen av en bygning – eller er det en bro? En ansatt ved Stav Hotel omtalte bygget som “et sår i landskapet”. Og det er det. For hva faen skjedde her? Og hva i all verden var tanken? Akkurat hva tanken var, har jeg verken klart å finne ut av eller resonnere meg fram til. Jeg mangler tydeligvis en dose fantasi eller en spesiell type utbyggerbriller. Men under mine mindre undersøkelser har jeg funnet ut at det en gang i tiden var innmari fancy. En gang i tiden tilsvarer 90-tallet. Og vi som er vokst opp i dette altfor kule tiåret “erindrer” hvor fancy det var. superfancy nymoderne hotell Da hotellet var ferdigstilt, het det Stav Gjestegård. Det var så fancy at det hadde både utsikt og rulletrapp over to

42

TIDSSKRIFTET A, UTG. 3, 2017, S. 42–43

etasjer å vise til! Utsikten har overlevd, verre er det med rulletrappen. Den er gjort om til en unaturlig lang trapp – men jammen er den god! Den er så god at jeg måtte ta målene, og kan bekrefte at den fint oppfyller kravene til trappeformelen. Utsikten er desverre det eneste å skryte av. Jeg vil påstå at det er få som av egen fri vilje tar av motorveien for å overnatte i “broen over E6”. Ja, jeg har døpt om Stav Hotel. I dag brukes hotellet hovedsakelig av bedrifter med arbeidsavtaler, til konferanser og selskaper. hvor går jeg inn? Velkomsten er av den forvirrende sorten. Hvis du har klart å forville deg av E6, og deretter ikke lar deg avskrekke av å skulle overnatte i “broen”, så er det en lite innbydende hovedinngang som møter deg – hvis det faktisk er hovedinngangen. Det er nemlig tre av sorten!


over: En mørk tunnel forbinder parkeringsplasser og bensinstasjoner på hver side av E6 til høyre: Utsikten fra Stav Hotel

Er du heldig og finner den rette inngangen, hva møter deg da? Jo, ikke noe mer spennende enn en lang og smal hvit korridor. Det finnes faktisk ikke noe mer avskrekkende for en hotellgjest eller arkitektstudent. Og du må jammen gå over hele E6 før du kommer til resepsjonen! Planløsningen er elendig. Skiltingen er ikke noe bedre. En hyggelig ansatt jeg pratet med opplevde ofte å måtte forklare gjester både hvordan å komme seg til rommet og tilbake på E6. Kort oppsummert er det ikke innlysende hvor noe befinner seg, i hvert fall ikke resepsjonen. flyktningmottak Hotellet har hatt en rekke eiere opp gjennom, og det har også hatt ulike funksjoner. Det kan nevnes at det en periode i 2015 var flyktningmottak. Eieren tjente millioner på kort tid, flyktningene fikk kun to ulike pålegg å velge

mellom til frokost og det hele ble nedlagt etter kun noen måneders drift. I februar i år parret Stav Hotel seg med Best Western og heter nå Best Western Stav Hotel. Vi håper fremtiden er bedre enn fortiden, og at flere egennavn i navnet vil lokke flere gjester. Og hvis du lurte så er kolossen faktisk en bilbro. En bilbro med en lang hvit korridor på toppen. Hva er poenget? Jo, det er “fancy”.

BROEN OVER E6

43


A MAP A DAY En instagramkonto som viser frem verden vår på en humoristisk og annerledes måte. Her kan du endre litt perspektiv! Følges på Instagram @amapaday.

Redaksjonen anbefaler “THE WORLD'S MOST EXTRAORDINARY HOUSES” Britisk serie på fire episoder som tar for seg heftige hus som har en spesiell tilknytning til naturen, ledet av en noe eksentrisk programleder og en svært dyktig arkitekt, Piers Taylor. Besøker til og med Norge!

foto: fourthdoor.co.uk

Se dokumentaren på tv.nrk.no “MID NORWEGIAN” Alice Lødemel Sandberg, tidligere redaktør i Tidsskriftet A, har skrevet en artikkel for Fourth Door. Her beskriver hun arkitektkontoret Pir II og deres prosjekter i og omkring Trondheim. En viktig refleksjon rundt dagens arkitektur. Les artikkelen på fourthdoor.co.uk eller på vår facebookside.

foto: bbc.co.uk

99% IVNVISIBLE En podcast med introduksjoner av og diskusjoner rundt forskjellige designideer, arkitekturhistorie, kulturelle fenomener og alt annet i vår hverdag som er 99% usynlig (men 100% interessant!) Høres på 99pi.org eller iTunes.

44

TIDSSKRIFTET A, UTG. A, 2017, S. 44


ARKBIB anbefaler

tekst/ stine thordarson moltubakk, universitetsbibliotekar stine.moltubakk@ub.ntnu.no foto/ ruben ratkusic, arkitekturstudent, ruben@tidsskrifteta.no

klimakatastrofer I en verden med stadig mer ustabilt vær på grunn av klimaendringer, treffer katastrofene oss med økt hyppighet. Orkan, flom og høye temperaturer tar liv, gjør mange husløse og sender folk på flukt. Samtidig blir vi flere og flere mennesker og vi trenger boliger, jobber og infrastruktur. Byene vokser og vegetasjon og våtmarker som kunne tatt unna regnvann dekkes av asfalt. At deler av planeten blir stadig mer ubeboelig, både for mennesker og dyr, er et problem med enorme ringvirkninger. Jeg har plukket ut to bøker som tar for seg hvordan dette kan påvirke arkitektur som fag og som praksis. klimaendring endrer alt Climates: Architecture and the Planetary Imaginary er en samling med essays (og et par intervjuer) som tar for seg ulike tema innenfor arkitektur og klimaendringer. Boken er delt opp i fire deler, hvor de to første fokuserer på klima fra et sosialt, kulturelt og politisk perspektiv. De to siste delene består av artikler som fokuserer på arkitekturdisiplinen i møte med klimaendringer. Essayene er skrevet av fagpersoner fra ulike felt, blant annet fra humaniora, samfunnsvitenskap og arkitektur. Noe som går igjen er hvordan klimaendringene er så dramatiske at de også fører til store endringer innen akademiske disipliner. Disse endringene krever mindre “silotenking” og mer samarbeid fagfelt i mellom. Tverrfaglig

samarbeid kan være krevende, men kan samtidig virke fruktbart for fagene. Som arkitekt Amale Andraos skriver i sitt essay: “Climate change has radically upended what we thought were stable paradigms through which to see the world. In so doing, it presents an incredible chance to reimagine what architecture is, as discourse and as practice.” de som gjenoppbygger landet Etter en katastrofe må alt bygges opp igjen. Boken Humaniatrian Architecture. 15 stories of architects working after disaster har mange eksempler på dette, fra forskjellige arkitektpraksiser i ulike land, rammet av ulike katastrofer. Boken er delt i tre deler, som består av intervjuer og utvalgte caser. I første del av boken intervjues privatpraktiserende arkitekter, blant annet Shigeru Ban. Andre del tar for seg arkitekter med base ved et universitet. Den tredje delen handler om arkitekter som jobber for forskjellige hjelpeorganisasjoner, blant annet UN-Habitat. De fleste case-studiene fokuserer på bygging av boliger, skoler og helsefasiliteter, samt hvordan arkitektene jobber sammen med lokalsamfunnet i utviklingen av prosjektene. På denne måten får de tilpasset både sin egen strategi og selve bygningen til sted og kultur. Det kommer også frem hvilke enormt komplekse nettverk med ulike aktører som må til for å fullføre slike prosjekt. Gjennom historiene til de 15 ulike arkitektene viser boken også hvordan man som arkitekt kan sikte mot å jobbe fulltid med gjenoppbygging etter katastrofer. ARKBIB ANBEFALER

45


Tidsskriftet A www.tidsskriftetA.no

Til bidragsyterne

A er et tidsskrift driftet av studenter innen arkitektur og kunst på NTNU, med ønske om å bevisstgjøre og engasjere. Tidsskriftet A vil, sammen med nettsiden, publisere relevante saker innen temaer som krever en diskusjon i samtiden, og tar sikte på å publisere både innsendte og egenproduserte saker.

VIL DU SKRIVE TIL TIDSSKRIFTET A? Mener du noe, skriver du dikt, eller er det rett og slett på tide å sette i gang en diskusjon? Send dine tanker til Tidsskriftet a. Vi gir tilbakemelding på alle innsendte bidrag, om de trykkes eller ei. Bidraget kan være så langt eller kort du vil, men om du vil ha plass på debattsiden i papirutgaven bør det være omkring 1500 tegn langt, inkludert kilder. Innlegg sendes sammen med eventuelle illustrasjoner tilredaksjonen@tidsskriftetA.no.

Takk til Stine Thordarson Moltubakk, Alice Lødemel Sandberg, StudioBETA

REDAKSJON Malin Dalby Borger (ansv. red., styreleder) Eline Mogen (jour.ansv.) Hannah Hoem Grelland (jour.ansv.) Sina Marie Haave (økonomiansv.) Quynh Lan Truong (layoutansv.) Ruben Ratkusic (foto- og ill.ansv.) Nikolay Hjertaas (nettsideansv.) journalister Linn Amalie Aresvik, Malin Dalby Borger, Solrun Skiple Fjær, Hannah Hoem Grelland, Ane Sofie Kjelland, Eline Mogen, Sandra Elise Nylund, Anders Holme Qvist, Tomaris Semet og Kimberly Wolf fotografer og illustratører Åshild Fostervold, Sina Marie Haave, Nikolay Hjertaas, Frøydis Jensen Kolseth, Frida Kvernmo, Jøran Pettersen, Ruben Ratkusic, Line Blom Salvesen, Magnus Selseng og Jan Trinh layout Malin Dalby Borger, Hege Akernes Olsen, Quynh Lan Truong og Kimberly Wolf illustrasjon s. 20-23 Jan Trinh, arkitekturstudent, jan@tidsskrifteta.no

annonser Sondre Knudsen og Sina Marie Haave sina@tidsskriftetA.no kontanktinformasjon Adr.: Tidsskriftet A c/o, Arkitektstudentenes Broderskab, ntnu, 7491 Trondheim E-post: redaksjonen@tidsskriftetA.no Nett: www.tidsskriftetA.no Printes av: Merkur-Trykk as Trykkeriet er svanemerket Opplag: 650 Trykk: 130 gr. matt, ScalaOT Utgiver: Arkitektstudentenes Broderskab issn 1894-1087


Førstevalget for de innovative og energibevisste ROCKWOOL isolasjon har energi- og kostnadseffektive systemer og løsninger for alle typer prosjekter - uansett størrelse. Når du prosjekterer en løsning med ROCKWOOL steinull vil du få en konstruksjon som også har bedre egenskaper når det gjelder brannmotstand, lyd og fukt. Gå inn på www.rockwool.no for mer informasjon.

Bærekraftig


Fakultet for arkitektur og design

Kunnskap for en bedre verden

www.ntnu.no/ad - www.facebook.com/ab.ntnu


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.