__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

ktsuttrykk, avtrykk, batikktrykk, blandingstr blodtrykk, boktrykk, boktrykkeri, damptrykk, erensialtrykk, ettertrykk, faguttrykk, fargetr etrykk, favorittuttrykk, feiltrykk, fellesuttry muttrykk, flattrykk, flerfargetrykk, formuttryk otavtrykk, følelsesinntrykk, funksjonsuttrykk trykk, gjennomsnittetrykk, gjenopptrykk, han avtrykk, håndtrykk, helhetsinntrykk, hjernetr nntrykk, høytrykk, hustrykkeri, inntrykk, jak intrykk, kapillærtrykk, kobbertrykk, kontratry ttrykk, krigstrykksamling, kunstrykk, kunstut undertrykking, lavtrykk, linoleumstrykk, luft trykksmåler, lukteinntrykk, lydinntrykk, lydtr trykk, metalltrykk, metningstrykk, minimumst trykk, musikkuttrykk, naturinntrykk, notetryk trykk, oljetrykkabel, opptrykk, overleiringstr ykk, øvingstrykksak, øyetrykk, påtrykk, påtry politiutrykking, poretrykk, potensuttrykk, sjonsuttrykk, pressetrykk, prøvetrykk, pseud eferansetrykk, reiseinntrykk, reklametrykksak eservoartrykk, rettsuttrykket, sammentrykket suttrykk, sanseinntrykk, seddeltrykkeri, serv ikringstrykk, silketrykk, særtrykk, sjokktrykk sjømannsuttrykk, sjøuttrykket, skillingstrykk guttrykk, spesialuttrykk, steintrykk, stiluttr trykk, strykkandidat, strykkarakter, synsinnt nntrykk, tastetrykk, teateruttrykk, tekstiltryk trykk, totalinntrykk, trosuttrykk, trykk, trykk givelse, trykkavhengig, trykkavlaste, trykkba eholder, trykkbelastning, trykkbilde, trykkbo kkbølge, trykkdata, trykkdifferanse, trykkdrev kkeavtale, trykkeår, trykkeferdig, trykkeforb kform, trykkekontrakt, trykkekunst, trykkema kemetode, trykkeendring, trykkenergi, trykken keoppdrag, trykkerfisk, trykkeri, trykkeriarbe kested, trykketid, trykketillatelse, trykkeutg evalse, trykkfall, trykkfarge, trykkfast, trykk keflate, trykkforhold, trykkforskjell, trykkfor kfølsom, trykkgrense, trykkintegral, trykkledn trykklett, trykkligning, trykkløse, trykkluft, f t b r e m s , t r y k k l u f t m o t o r , t r y k k m a n u s k r i p t 1/2021 , tr kning, trykkplate, trykkpresse, trykkpuls, try rykksak, trykksensitiv, trykkskade, trykkskot kksmøring, trykkstavelse, trykksterk, trykksv ykktank, trykktap, trykketeknikk, undertrykk m m e n t r y k k b a r , u t r y k k , u t r y k k i n g , u t t r y k k1 s e v n kksfull, uttrykksløs, uttrykksmåte, uttrykksri


2–3 fra arkivet og leder

Der skoen trykkar

14–23 artikkel

ARKbib – Et sted for trykk

32–33 dikt

Å kjøpe bolig som arkitekt

48–49 kronikk

Empati i arkitektstudiet

2


4–9

10–11

12–13

fotoserie

essay

illustrasjon

Ansiktsuttrykk

En ny vår

En regnværsdag i Nordre

24–25

26–29

30–31

artikkel

illustrasjon

Trykkande dikt

Archispeak

Fasaden –Arkitekturens viktigste uttrykk?

34–35

36–45

46–47

podkast

fotosak

kronikk

Over Hodet: Sjel

Trykkekveld med A

Korleis unfucke?

50

51

52–54

illustrasjon

kranglekroken

anbefalinger

Landets uttrykk

Arkitrav, kanelyrar og krusedullar

Revy, arkitektopprøreri, trykkblyant, m.m.

dikt

3


fra arkivet a2, 1963

2


DER SKOEN TRYKKAR

Arkitektfaget er eit fag som er utsett for mykje offentleg kritikk. Gjerne krass kritikk. Der kritikarane gjerne kritiserer sjølve arkitekten og kontoret som står bak prosjektet. Alt du som arkitekt produserer og som endar med å sjå dagens lys kjem til å vere utsett for offentleg kritikk. Og dersom prosjektet ikkje får noko form for omtale er dette maks nedtur det óg. Arkitektur som offentleg kunstform har eksistert i fleire tusen år. Og i den offentlege debatten har det stort sett vore estetikken som vert kritisert. Kanskje nettopp fordi det er dette som er enklast for folk flest å gjer seg opp ei meining om. Så når Facebookgrupper som ‘Arkitekturopprøret Norge’ får blest i media og fleire tusen nye medlem, er det ikkje rart at hovudfokuset til denne gruppa er nettopp estetikken i våre bygde omgivnader. Dette gjer at fleire medlem av den norske arkitektstanden steilar kraftig på bakbeina, og skriv kronikk etter kronikk om kor meiningslaust det er å snakke om stygt og pent. Oppfatninga i vårt fagfelt har jo sidan modernismen handla om i kva grad eit bygg fungerer til den gitte funksjon. Fyrst

må bygget fungere, og deretter kan ein sjå på andre faktorar som byliv og fasader. Og for ikkje å nemne å få ned byggekostnadane slik at nokre få utbyggjarar kan tene seg søkkrike medan dei pressar arkitektane på tid, pris og estetikk, noko som utan tvil påverkar den visuelle kvaliteten til det som vert bygd. Kva som må gjerast for å løyse dette er ikkje godt å seie. Men no er i alle fall diskusjonen framme i lyset, og hovuda til folk flest er meir innstilt på dei bygde omgivnadane enn på lenge. Kanskje er vi ikkje einige i alt som vert sagt, og kanskje vert vi aldri det, men no vert det i alle fall sagt. Temaet denne gong er TRYKK, så på dei neste sidene vil du finne fleire forsøk på å diskutere og tolke dette ordet. Finnetord.net listar 147 ord som sluttar på -trykk og 342 ord som byrjar med trykk-, så moglegheitene er ikkje rett få. Vi greidde likevel ikkje å unngå å tolke temaet bokstavleg, så saka ‘Trykkebonanza’ er redaksjonens direkte svar på dette. Denne gong var vi ikkje i nærleiken av å diskutere alt trykk kan vere, men dette er i alle fall ei byrjing.

elise brandsvik skeide ansvarlig redaktør

Kjelder Ord som slutter på trykk.Tilgjengeleg frå: https://ord-som-ender.finnet-ord.net/ord-som-slutter-trykk.html (Henta: 23. april 2021) 3


Ansiktsuttrykk tekst/ brage årøen, arkitekturstudent, brage@tidsskrifteta.no foto/ martin alvenes, arkitekturstudent, martin@tidsskrifteta.no tale skrøvset amundsen, arkitekturstudent, tale@tidsskrifteta.no

Andletsuttrykk er noke av det mest spanande som finst. Det er noke alle har, men som på same tid er unikt for ein kvar person. Ei lita rynking av panna kan fullstendig endre uttrykket, frå avslappa, til meget skeptisk. Nokon andlet kan ein lese som ei opa bok, medan andre kan vere umoglege å forstå kva dei føler eller tenker. Og hos nokon kan uttrykket vere fullstendig misvisande. I denne serien har vi eksponert fem personer for ulike lydar, visualiseringar og andre reaksjonsvekkande aktivitetar. Inntrykka har i stor grad vore dei same, men har resultert i vidt forskjellige uttrykk. Bla deg vidare i saka for å sjå mangfaldet av uttrykk eit andlet kan produsere.

4


5


6


7


8


9


En ny vår tekst/ anders egge, arkitekturstudent, anders@tidsskrifteta.no illustrasjon/ tale skrøvset amundsen, arkitekturstudent, tale@tidsskrifteta.no

faen så våt denne byen er når den smelter. Den grå snøen absorberer regnet fra det som virker som den ellevte måneden i skjæringspunktet mellom pluss og minus, og jeg undres hvem som valgte å putte alle disse årstidene i en blender. Promillen i blodet villeder oppmerksomheten fra de allerede gjennomvåte sokkene der jeg går under en lånt paraply på vei hjem til det monumentale leilighetskomplekset jeg nå er blitt en levende del av. Den mørke bygningsmassen går i ett med natten og jeg kan ikke unngå å lure på om fasadens røde logo er større enn gulvarealet på min egen ettroms. Jeg benytter meg av begge fortauene og tenker på antall videoforelesninger jeg må ta igjen når mandagen først kommer. Jeg tenker på studentopprøret på AHO og på hvor mye kompensasjon min huseier Campus Life vil få for den tomme naboleiligheten min i det vi om noen få dager runder et år med munnbind, antibac og gul smittejournalistikk. At pandemien har ført med seg en viss opprørsstemning kan, om mulig en tilfeldighet, betegnes som en underdrivelse. Iblant viktige globale samfunnsbevegelser om sosial urettferdighet har vi også opplevd at det er mye som rører seg innad i det norske arkitektmiljøet. Det blåser en klassisistisk vind over det ganske land i form av Facebook-gruppen Arkitektopprøret Norges økende oppslutning. Om gruppens egentlige mål er å senke modernismen og putte ornamenter tilbake på vinduene, eller om problemet ligger i de økonomiske rammene som setter begrensninger for arkitekturen kan virke forvirrende selv for gruppens medlemmer. Men på tross av at gruppens egentlige mål kan virke uklart, er tanken om at det settes for lave krav til mye av det som bygges gjennomgående. Siden har AHO slengt seg på med sitt eget studentopprør der ukultur, høyt arbeidspress og høye krav fra forelesere og veiledere har stått i fokus, og studenter har stått frem med historier som nærmest minner om psykisk terror. 10

Om ikke annet tyder det på at arkitektstudentene kan vente seg en noe mer avslappende hverdag etter endt studie. En annen bevegelse som har fått mye oppmerksomhet i året som har gått er kampanjen Reduser husleia, der bilder av dyre, råtne utleieleiligheter deles over en lav sko. Eiendomsselskaper som Heimstaden, Thon Eiendom og Oslo Eiendomsinvest AS får så hatten passer, og eksemplene kommer fra hele landet. Gruppen assosieres visstnok med partiet Rødt, men insisterer selv på å være partipolitisk uavhengige. Uansett er meldingen klar; de er «drittlei av å betale de rike», og krever rimeligere leie i et boligmarked der stadig flere er ute av stand til å eie. Samtidig åpner regjeringen for kompensasjon til utleieselskaper som har tapt inntekt som følge av situasjonen, som om folk plutselig har mistet behovet for å bo. Argumentasjonen skal tilsynelatende være at alle har rett til støtte for tapt inntekt, men oppleves som en tjukk langfinger i trynet på studenter som har mistet nødvendig ekstrainntekt uten mulighet for dagpenger. Leien består for øvrig uendret. Og idet OBOS, gjennom smilet til konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj, annonserer at de har solgt sin første boligblokk til et privat utleieselskap markeres et skille i norsk boligpolitikk. Den tidligere forkjemperen for sosial boligbygging i etterkrigstiden opptrer i dag som en høykommersiell privat aktør, og det er lite som minner om 50-tallets OBOS-idealer om lys, luft og grønne utearealer. Boligbyggelaget som hadde som fremste mål å bygge boliger til medlemmene eksperimenterer også med nye måter å bo på, og det blant annet satses på boliger med delte bad og kjøkken. Hvordan dette utarter seg i praksis blir spennende å se, spesielt for deg som enda ikke er gått lei et liv i kollektiv.


Tankene går til rørleggeren jeg en gang snakket med som hadde tilbrakt store deler av 90-tallet på å flytte toaletter og bad fra gangene og inn i leiligheter i slitne Grünerløkka-bygårder. Det er absurd å tenke på at de nå skal flyttes ut igjen, og det er et paradoks at økende materiell velstand kulminerer i nye, kjipere boliger. En skulle kanskje tro at vi med økt levestandard blir mer kvalitetsbevisste og setter høyere krav til veggene vi faktisk velger å leve innenfor, men det virker ikke å være tilfelle. Vi bor trangere, tettere og mindre enn på lenge. Jeg putter nøkkelen i døra idet leseren undrer seg over hvordan jeg har skrevet hele teksten på vei hjem i fylla. Kontoutskriften viser omsider null etter at jeg betalte ned kredittkortgjelden med Henrik

Asheims bunnløse forståelse – denne heldigvis til vesentlig lavere rente. Når mandagen kommer skal det løse dusjforhenget igjen klebe seg til huden min som en klem idet varm vanndamp stiger opp og fyller takhøyden, før jeg på vei til skolen vil passere to nye leilighetskomplekser under oppføring. Disse boligene skal ikke kjøpes, men leies ut. De blir ikke bygget for å bli permanente hjem, men midlertidige boliger for folk uten mulighet til å komme inn på boligmarkedet. Det kan altså virke som om den norske boligmodellen er i endring. Der befolkningen tidligere gjennom husbanklån og gunstige skatteordninger nærmest ble oppfordret til å eie sin egen bolig, blir boligen i økende grad ansett for å være et investeringsobjekt forbeholdt de med høy inntekt.

11


En lørdag i Nordre Gate

12


i regn og pandemi

kan vi være vanskelige å skille

13


14


Et sted for trykk Arkbib, Gløshaugen tekst, foto og illustrasjon/ martin alvenes, arkitekturstudent, martin@tidsskrifteta.no

Arkitektur- og byggbiblioteket, ofte omtalt som Arkbib, holder til i andre og tredje etasje av midtre lavblokk på Gløshaugen. Den noe diskré inngangsdøren finner du i utstillingskorridoren, omtrent midt på Stripa. Lokalene ble innviet som felles bibliotek for arkitektavdelingen og bygningsingeniøravdelingen i 1961, da sentralbyggene var ferdigstilte. I dag er Arkbib én av totalt 15 såkalte bibliotekenheter som drives under NTNU Universitetsbiblioteket. I bibliotekets samling finner du litteratur knyttet til arkitektur, fysisk planlegging, bygg- og miljøteknikk, og design. Lokalene er tilg jengelig for alle NTNUs studenter og har mange fine plasser man kan oppholde seg – enten du ønsker å jobbe med en øving, g jøre gruppearbeid eller dykke ned i en bok. Biblioteket representerer en viktig ressurs for mange studenter og ansatte på Gløshaugen. Vi tar en nærmere kikk på Arkbibs fasiliteter og slår i tillegg av en prat med universitetsbibliotekar Stine Moltubakk.

15


bibliotek med tre rom og lesesal Bibliotekets samling er fordelt over ett plan i lavblokkens andre etasje. I den tredje og øverste etasjen er det grupperom og lesesal. Når du går gjennom inngangsdøren kommer du inn i det første av tre hovedrom. I hjertet av dette er skranken, som ligger langs rommets sørside. På motsatt side finner du avdelingen for sperret litteratur, med bøker som kun kan brukes i biblioteket. Oppslagsverk og DVD-samling står like ved siden av. Ved inngangen til kopirommet – mellom skranken og hovedinngangen – finner du en liten sofakrok samt en hylle med nyinnkjøpt litteratur. På motsatt side av inngangen står ni av bibliotekets PC-plasser. Enden av det første hovedrommet er avdelt med en glassvegg som danner en stille lesesal. Den er svært populær og har godt med lysinnslipp fra store, østvendte vinduer. Herfra har man utsikt mot Vannkraftlaboratoriets vestfasade, tegnet av Bredo Greve i 1917. Like utenfor lesesalen har biblioteket også en permanent utstilling av designikoniske stoler. På vei inn i det neste hovedrommet finner du bibliotekets andre sofakrok. Ved denne står en hylle med alle utgaver av årets tidsskrifter. Ønsker du å lese eldre utgaver kan du ta en kikk i tidsskriftsamlingen som ligger langs rommets sørside. Langs nordsiden står hyller med diplomarbeid. I tillegg til de trykte utgavene er alle master- og diplomoppgaver tilgjengelig som dagslån på CD. Helt i enden av rommet står en samling reiseguider med fokus på arkitektur. Det siste av de tre hovedrommene kalles «boksalen» og består utelukkende av faglitteratur. Innimellom bokhyllene er det satt opp skjermede arbeidsplasser som egner seg godt til selvstendig lesing. Det er også tre større bord som passer fint til gruppearbeid. Dette rommet har lysinnslipp i to retninger og oppleves som den mest fredelige og isolerte delen av biblioteket. Arbeidsplassene her er derfor veldig populære. Dersom du ønsker en pause fra tegnesalen er disse et fint sted å rømme vekk til.

16

neste side 1. Nye bøker 2. PC-plasser 3. DVD-samling og oppslagsverk 4. Pensumsamling og sperret litteratur 5. Lesesal 6. Skranke 7. Kopirom 8. Trapp opp til lesesal og grupperom 9. Guidesamling 10. Småtrykk og diplomarbeid 11. Årets tidsskrifter 12. Tidsskriftsamling 13. Arkbib-torget 14. Boksalen


PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

9

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

11

10

12

13

4

3 2

5

1

6 8 7

arkbib nivå 1 utsnitt fra andre etasje av midtre lavblokk, gløshaugen m 1:200

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

14

17


3

1

2

arkbib nivå 2 utsnitt fra tredje etasje av midtre lavblokk, gløshaugen m 1:100

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

18

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

4

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION

PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION PRODUCED BY AN AUTODESK STUDENT VERSION


forrige side 1. Grupperom 322F 2. Grupperom 322B 3. Grupperom 322C 4. Lesesal

– vi er det biblioteket brukerne våre trenger Stine Moltubakk er universitetsbibliotekar og fagansvarlig for arkitektur og design. Hun jobber blant annet med studiestøtte og undervisning innenfor litteratursøk, kildekritikk og referansehåndtering. Vi satt oss ned med henne for å snakke om bibliotekets fasiliteter og ressurser. På spørsmål om hva slags type bibliotek de ønsker at Arkbib skal være, blir det tydelig at studentenes behov står i fokus. – Vi ønsker å tilby de fasilitetene og litteraturressursene som våre studenter, altså arkitektur, design og byggstudenter, har lyst på. – I biblioteket finner man en stor mengde materiale innenfor flere ulike medier. Har du noen tips til studenter som ønsker å utforske samlingen deres? – Ja, vi kan jo starte med det fysiske biblioteket. Det er rett og slett å bare ta seg litt tid til å gå inn i biblioteket – se litt i hyllene. Vi har jo DVD-samlingen vår, som består av litt generelle filmer, men det er også spesifikke dokumentarer om arkitektur. Gå inn i tidsskriftsalen, bla litt i hyllen, se hvilke tidsskrifter vi har. Gå inn i boksalen – på endegavlen står det hvilke emner som befinner seg på de ulike hyllene. Bare gå og bla litt, rett og slett. Gjerne når man ikke har noe tidspress på seg.

Alt av innhold som finnes på NTNU universitetsbiblioteket kan søkes opp på Oria.no. For studenter som ønsker å bli kjent med samlingen kan dette være et bra sted å starte. Her kan du også gjøre deg kjent med de mange databasene som finnes. På Oria ligger det en oversikt over databaser som er spesielt relevante for arkitektstudenter. Stine understreker viktigheten av å utforske disse ressursene tidlig i utdannelsen. – Jeg tenker at jo tidligere man gjør seg litt kjent, både fysisk i biblioteket og rent digitalt, jo enklere blir det utover i utdannelsen. Særlig etterhvert som man blir utsatt for mer og mer tidspress. At man da vet: «Ah, det kan jeg jo lete etter dér». Du har litt kortere vei med hvor du skal gå hen. Istedenfor at man skal finne ut av det når man har innleveringsfrist og større prosjekt mot slutten av studietiden.

19


– Så er det vel sånn at du holder foredrag om det å søke i databasene og å bruke Oria? – Ja, det er jo innimellom at faglærere spør meg om å komme innom for å snakke. Jeg opplever at veldig mange studenter, til og med de på ganske høyt nivå, fortsatt bruker Google som første sted for å finne litteratur. Det er jo så klart mye interessant for arkitekter bare ved å søke på Google, men jeg tenker det er viktig å ikke kun basere seg på dét. Bruk gjerne anledningen når jeg holder foredrag til å spørre meg spørsmål – og ikke være redd for å spørre! For jeg opplever at folk føler de forstyrrer meg, men det gjør de jo ikke. Det er bare positivt at dere kommer til meg! Hvis du for eksempel ikke vet nok om det å søke og navigere i databasene, da er det mulig å kontakte meg for å få veiledning. For eksempel hvis man har en spesifikk oppgave man trenger hjelp til. Vi skjønner at det ikke alltid er like intuitivt med tanke på brukergrensesnitt og tekniske ting. Så det er bare å spørre om hjelp! Innholdet i Arkbibs samling er ment å være relevant for arkitektur-, bygg- og designstudenter. Den består av både digitale og fysiske ressurser i form av bøker, tidsskrifter, filmer og diplomoppgaver. Tidsskriftarkivet er en spesielt god kilde til arkitekturhistorie, både i norsk og internasjonal kontekst. Her finner du blant annet utgaver Byggekunst (i dag Arkitektur N) som går helt tilbake til 1919. Samlingen til Arkbib blir oppdatert kontinuerlig, og biblioteket holder øye med utvalgte utgivere og forlag for å skaffe den nyeste og mest relevante litteraturen. Stine får ofte inn tips fra fagmiljøet om hva som burde kjøpes inn, men studenter kan også komme med forslag. – Det er ikke ofte at jeg sier nei, med mindre jeg blir helt oversvømmet av masse forespørsler. Så lenge det er faglig relevant og ikke koster en formue, vil jeg mest sannsynlig kjøpe det inn. Er du på jakt etter en spesiell bok som Arkbib ikke har, kan du også sjekke om den finnes på et annet norsk fagbibliotek. Som student ved NTNU har du mulighet til å bestille bøker fra universitet og

20

høyskoler i hele Norge. Dette kan du gjøre på Oria ved å velge «Norske fagbibliotek» i nedtrekksmenyen ved søkefeltet. For arkitektstudenter er kanskje samlingene til AHO og BAS spesielt relevante. Bøker kan bestilles derfra og hentes via Arkbib. Arkbib er et yndet arbeidssted for mange studenter, med mange fine plasser man kan sette seg ned. De mest populære stedene er i andre etasje, altså grunnplanet. Kanskje mindre kjent er bibliotekets andre plan, som ligger tredje etasje. Opp trappen finner du tre grupperom og bibliotekets andre lesesal. To av grupperommene har sørvendte vinduer med utsikt ned mot Skiboli. Lesesalen på dette planet føles ekstra godt skjermet fra støy og har i tillegg utsikt i to retninger, med mye lysinnslipp. Den er også langt mindre frekventert enn salen i andre etasje og anbefales som alternativ på dager hvor biblioteket har mye trafikk. – Har Arkbib noen tjenester eller ressurser dere skulle ønske studentene utnyttet seg mer av? – Jeg har vært litt inne på det allerede. Det er alle disse digitale ressursene. Arkitektur har jo vært litt skjermet fra dette her med e-bøker, fordi det har vært gitt ut veldig mye på papir. Jeg kjøper fortsatt inn masse fysisk på papir, for jeg vet at det er en gruppe, både i fagmiljøet og blant studentene, som liker at ting er trykt. Men det finnes likevel ganske mange digitale ressurser som jeg synes folk burde bli enda flinkere til å bruke. For eksempel e-bøker. Vi ser at folk prøver å bestille papirbøker fra andre bibliotek i landet, selv om vi har e-boka liggende i Oria, men ikke papirboka. Da må du faktisk bruke e-boka. Jeg merket jo ganske kjapt etter nedstengningen i fjor at det kom fortvilte henvendelser fra arkitektstudenter som plutselig ikke fikk tak i de fysiske bøkene. Da kjøpte jeg inn en del av de mest fundamentale og viktige bøkene som e-bøker. Da kan man få tak i dem uansett hvor man befinner seg i landet!


21


22


På grunn av korona arrangeres det ikke noen arrangementer i biblioteket for øyeblikket. Tidligere fant disse sted på det såkalte Arkbib-torget. I forbindelse med for eksempel boklanseringer kan dette området brukes til foredrag og vernissasje. I dag brukes Arkbib-torget hovedsakelig til utstillinger. Stine forteller at de gjerne ønsker å holde arrangementer i fremtiden. Det planlegges også litt ominnredning av biblioteket. Hvilke andre ting Arkbib skal satse på, kan studentene være med å bestemme. – Det hadde vært veldig nyttig med mer dialog med dere, studentene. For å vite hva slags bibliotek dere ønsker at vi skal være. Vi treffer jo dere hver dag og snakker med ganske mange. Samtidig er det også mange vi ikke snakker med. Jeg husker selv som student at jeg ikke snakket med noen som sto bak en bibliotekskranke med mindre det var helt krise! Jeg fant ut ting selv og lånte ut ting selv – og det er jo greit dét! Vi vil at folk skal greie seg selv og finne det de trenger i størst mulig grad, men da får vi ikke alltid beskjed om ting som ikke fungerer – eller ting man savner. Spesielt med tanke på tiden fremover med KAMD-prosjektet (Senter for kunst, arkitektur, musikk og design, red. anm.). Det blir etter deres studietid, men det er absolutt mulig å være med på mer kortsiktige endringer også. Vi har jo et litt gammelt og «satt» lokale, men det er mulig å gjøre mange ting innenfor dét. Det å få tilbakemeldinger på ting som kan endres eller forbedres i de lokalene vi har i dag er også kjempenyttig. Dersom du ønsker å holde deg oppdatert på hva Arkbib holder på med, kan du følge dem på Instagram under @ntnuarkitekturbyggbiblioteket. Her legger studentvaktene ut omtaler av nye bøker og tidsskrifter, lenker til relevante nettartikler, samt informasjon om de forskjellige utstillingene som blir satt opp i biblioteket og korridoren. De har ingen andre kontoer på sosiale medier, men NTNU Universitetsbiblioteket har Facebook-side, Twitter og

Instagram under @ntnubibliotek. Der kan du følge med hvis du er interessert i å vite hvilke kurstilbud biblioteket har, eller om det skjer noen arrangementer. Arkbib er svært åpne for at studenter skal ta kontakt. Jobber du med et prosjekt og ønsker veiledning? Har du forslag til nye bøker du ønsker skal bli kjøpt inn, eller har du kanskje tilbakemeldinger om ting Arkbib kan bli bedre på? Send gjerne en e-post direkte til Stine Moltubakk på stine.moltubakk@ntnu.no, eller til bibliotekets offisielle adresse, arkbib@ub.ntnu.no. Du kan også stikke innom Arkbib personlig og si hei, eller legge igjen en lapp i skranken. Alle beskjeder blir videreformidlet til rett person. Med NTNU-adgangskort har du tilgang til Arkbib alle dager fra 07:00–24:00. Personalet er til stede mandag til torsdag fra 12:00–18:00 og fredag fra 12:00–15:00.W

23


Trykket frå andre sine forventningar renn ned over meg som seig tjøre Svart og ekkel Siv inn i blodstraumen og vert ein del av meg Kven er eg utan dette trykket? Ukomfortabelt Men det er dette du veks på Dette du lærer av Ekte vekst har aldri kome frå komfort Dersom dette stemmer Så må eg ha vokse minst 4 meter i det siste Likevel Kvifor kjenner du deg så liten? Bitteliten Minkar For kvart menneske som Ser deg i augo Vert mindre og mindre Er det noko att? Utruleg kor lite ein så liten person får utretta Men så vart det litt godt å vere usynleg Om så berre for ei lita stund

24

tekst/ elise brandsvik skeide, arkitekturstudent, elise@tidsskrifteta.no illustrasjon/ anne marte gjørvad, arkitekturstudent, anne marte@tidsskrifteta.no


25


Archispeak EN DISKUSJON OM ARKITEKTURENS ORD OG UTTRYKK tekst og illustrasjon/ ingrid brennhagen, arkitekturstudent, ingridb@tidsskrifteta.no

Har det noen gang hendt at du i den bratte læringskurven som følger av innlemmelsen i arkitekturfaget har stått og sett på foreleseren din og bare tenkt: «Hva i alle dager var det du sa nå? Var det noen andre som forsto det ordet der? Blir det for dumt å spørre om hva det betyr? Jeg googler det heller etterpå…». La meg bare si at det har jeg. Og selv om jeg har klødd meg lenge og innstendig i hodet over fargerike og flotte begreper jeg egentlig ikke forstår, så ender jeg jammen opp med å bruke de samme ordene selv noen uker senere, og det med den største selvfølge. Jeg har undret meg over hva denne mekanismen dreier seg om. Hvorfor blir jeg overrasket når samboeren min ikke forstår hva jeg mener med perforering, rytme eller fordelingsrom? Hvorfor ryktes det at hverken vanlige folk eller byggebransjen forstår hva arkitektene snakker om? Er dette et nytt fenomen, eller har det alltid vært sånn? Jeg har dykket (noe grunt) ned i historien for å finne svar.

26

Det viser seg at det var først utpå 1970-tallet at det virkelig ble vanskelig å forstå hva arkitekter sa. I den tidlige modernismen var arkitektenes språk faktisk ganske nedstrippet, tydelig og rett fram, i grunn ganske likt som modernismens bygninger. Men da en utover 1970-tallet måtte akseptere modernismens død, blant annet gjennom rivningen av sosialboligprosjektet Pruitt-Igoe i St-Louis i 1972, skapte det uro i arkitektprofesjonen. Det var rundt denne tiden at visse arkitekter, spesielt de som underviste på universitetene, reagerte på modernismens kollaps ved å prøve å gjenoppfinne arkitekturfaget som en teoretisk disiplin. Resultatet ble fenomenet som omtales som archispeak – arkitektenes eget språk. The Urban Dictonary forklarer begrepet som «Large, made-up words that architects and designers use to make themselves sound smarter than you (you being the client or the confused observer of design). It does nothing to inform or enlighten the consumer of architecture and mostly serves to numb them into obedience or self doubt». Altså pønsket en gjeng arkitekter ut et helt vokabular av vanskelige begreper som skulle sikre at de fremsto smartere enn allmennheten.


Archispeak: Large, made-up words that architects and designers use to make themselves sound smarter than you (you being the client or the confused observer of design). It does nothing to inform or enlighten the consumer of architecture and mostly serves to numb them into obedience or self doubt. Archispeak ble raskt et internasjonalt fenomen, og noen viktige bidragsytere var faktisk våre egne Sverre Fehn og Christian Norberg-Schulz. Fehn kan vi takke for at metaforer som isbreer, polarlys og fjorder i dag brukes for å beskrive bygninger verden over. Schulz fikk internasjonalt gjennomslag for hvordan man ikke trenger å snakke om hus for å snakke om hus. Den aller fremste representanten for archispeak er likevel Rem Koolhaas, som gjorde kunsten om å prate om arkitektur sentral i arkitekturen. En av Koolhaas fremste bidrag til archispeak var teknikken der han først tegnet huset, for så å finne en forklaring for hvorfor han tegnet det slik. I mine øyne kan det altså se ut som at det er en sammenheng mellom 70-tallets reetablering av arkitekturfaget som en teoretisk disiplin, og hvordan arkitekter snakker om arkitektur i dag. Problemet kan tilsynelatende se ut til å være at vi først og fremst lærer å kommuniserer i en akademisk boble. I studietiden presenterer vi jo først og fremst prosjektene våre for medstudenter, forelesere og professorer som alle tilhører den samme fagdisiplinen, og da gir det jo mening å bruke det språket de selv har lært oss. Konsekvensen blir at de

27


fleste av oss kanskje ikke vet hvordan å snakke om arkitektur på en allment forståelig måte, og det kan da umulig bli problemfritt når vi kommer ut i arbeidsliv. Samtidig så vet jeg ikke hvor villige vi egentlig er til å endre måten vi snakker om arkitektur på, ettersom det å bruke et slags opphøyet språk som bare vi forstår kan være en måte å føle oss intellektuelle, relevante og uerstattelige på. Ironien i det hele er at arkitektene skaper sitt eget språk i et forsøk på å opphøye egen disiplin og forhindre å bli irrelevante, men så viser det seg at vi i dagens utfordrende bransje igjen står i fare for å bli irrelevante hvis vi ikke klarer å kommunisere forståelig i møte med allmennheten. Derfor tror jeg det er viktig å huske på at selv om de flotte, fargerike ordene gjør at vi føler oss viktige, intellektuelle, nyanserte og kanskje til og med gir oss god karakter, så er ikke disse, om aldri så flotte, ordene verdt noe dersom mottakeren ikke forstår hva vi sier. Vi må for all del ikke glemme at det først og fremst er for vanlige folk vi skal skape arkitektur.

Referanser: Hoem, J. (2015). «Archispeak» - arkitektenes eget språk, Arkitektnytt. no. Tilgjengelig fra: http://www.arkitekturnytt.no/2015/04/archispeak-arkitektenes-eget-sprak.html (Hentet: 27. mars 2021). Rybczynski, W. (2011). An essay on the ridiculous way architects talk, Slate.com. Tilgjengelig fra: https://slate.com/culture/2011/02/ architecture-speak-an-essay-on-the-ridiculous-way-architects-talk. html (Hentet: 27. mars 2021). Urban Dicitonary (2009) archispeak. Tilgjengelig fra: https://www. urbandictionary.com/define.php?term=archispeak (Hentet: 27. mars 2021).

28


ARKITEKTURENS ORD OG UTTRYKK

En ordliste tekst og illustrasjon/ ingrid brennhagen, arkitekturstudent, ingridb@tidsskrifteta.no

100-metersbeltet – Norges mest unntatte byggeforbud. Artikulasjon – her skjer det noe. Barriere – Ting som er ganske i veien. Estetikk – Jækla fint. Fordelingsrom – Gang. Fingerplan – Når planen ser ut som en hånd Generisk – Mest sannsynlig en feilstavelse av generell. Gentrifisering – Når noe shabby blir fancy. Karrébebyggelse – En mataktig måte å si kvartal på. Menneskelig skala – Når dørhåndtaket er i riktig høyde. Mobilitet – Byplanens yoga. Morfologi – Når du zoomer nok ut i Google Earth. Organiske former – Du vet sånne som er litt runde. Overganger – Der én ting blir til noe annet. Parametrisk design – Sånn man lager i Grasshopper. Perforert – Vegg med hull i. Porøse kvartaler – Arkitekturens svar på Jarlsberg. Rytme – Når noe gjentar seg litt. Sperrebind – Den visstnok riktige uttalelsen av takstol. Takaltan – Takterrasse, lol. Tektonikk – Når arkitekturen ikke er en juksemaker. Trondheimspaletten – Kines favorittfarger. Typologi – Egentlig bare type bygning. Vertikaler – Vanskelig måte å si trapp på, idiot.

29


FASADEN –

1000 - 1500 Middelalder

30

1500 - 1600 Renessanse

1650 - 1750 Barokk

1810 - 1840 Empire

1700 - 1900 Trehusbebyggelse

1840 - 1935 Sveitserstil


ARKITEKTURENS VIKTIGSTE UTTRYKK ? illustrasjon/ ingrid brennhagen, arkitekturstudent, ingridb@tidsskrifteta.no

1890-1905 Jugendstil

1920 -1940 Funksjonalisme

fra 1920 Modernisme

fra 1960 Postmodernisme

1980 - 1990 Dekonstuktivisme

2010 Barcode ;)

31


Å kjøpe seg bolig som arkitekt

tekst og illustrasjon/ nanna helleland berger, arkitekturstudent, nanna@tidsskrifteta.no

Før i tiden, da jeg var ung og dum Hos mor og far, satt på mitt enkle soverom Det hadde jo mange små detaljer Og der satt jeg, distrahert av badebaljer Men bak alt det ville jeg se mere Arkitektur, det kunne jeg jo studere Ble en student, helt på toppen av gløs Skulle lære, tegne alt fra høyhus til fjøs Ja endelig, kunne kalles Gløsing Ble en mester i den perfekte planløsning Etter fem år, nesten helt utrolig Snart kunne jeg tegne ut min drømmebolig Det er fortsatt en vei igjen å gå Finn dott n o, ser bare leiligheter små Alt jeg finner i studentprisklasse Heter to-roms, på størrelse med sandkasse I kompromiss, knøttlite baderom Byttes ut med et helt greit Lailasoverom Men nå er jeg utdannet arkitekt Tegner bolig som skal beundres med respekt Én ting det er jeg helt sikker på Jeg skal ikke ned på bokvaliteten gå – men oi! Investoren, han dytter ned min pris – men min mening! Undertrykkes, må gjøre det på samme vis

32


33


SJEKK DEN UT PÅ

OVERHODET.NO

DET R HO JEL S OV E MED HUS by len, Rand nd Hug d r u n a l g i rke ønse av S ra Bi ne R i o b N a og S med Eide d n o Tr

Liv i veggen podkast/ sigurd randby, sigurd@overhodet.no

Hva er sjel? – Det er liv, sier Nora. Bestefaren hennes har to hytter, bygget av samme mann på samme sted med samme materialer, men det er førti år imellom dem. Alle vil være i den gamle hytta. Og det er urettferdig, for da får jo ikke de nye veggene den samme fargen. «Det er som om huset suger til seg det livet som kommer inn», sier Sabine. Hun bor aleine i det fraflytta huset til bestemor, og det er bare når hun har besøk av tantebarn og venner, at huset gløder på samme måte som når bestemor bodde der.

Og så sitter vi i en stue som er nesten helt ny, tegnet og bygget av arkitekt Trond Eide, med en enorm kjærlighet bak hver list og hvert malingsstrøk. Han snakker om tradisjonelle trehus som «nettverk av tusen bittesmå lekkasjer av frisk luft» og kanskje er det nettopp der sjela bosetter seg? Noen hus gir oss nesten et instinktivt inntrykk av sjel. Hva det er? – Nei, vi fikk kanskje aldri svar på det. Men jammen ble vi klokere på veien. Hør neste episode av Over Hodet, der du finner podkaster.

sabine og det gamle huset alt for stort for en person, men fullt av gode minner.

34


håndens merke på bygningen er helt avgjørende for meg Trond Eide, Arkitekt

kanskje er det bruken av de gamle tradisjonene som gjør huset til Trond så stemningsfullt. For det meste har han bygget selv, helt nytt! 35


36


Trykkekveld foto/anne marte gjørvad, arkitekturstudent, annemarte@tidsskrifteta.no

37


38


39


40


41


42


Martin Alvnes

Ingrid Dahle

Gard Gunderstuen Sagbakken

Tale Skrøvset Amundsen

Frida Mjelle Rønning

Oda Vatten

Elise Brandsvik Skeide

Emily Hochlin Sjøgren

Ylva Seierstad

43


44


45


Korleis unfucke EIT ROM OM HJELP FRÅ EIN FORVIRRA ARKITEKTSTUDENT

tekst/ elise brandsvik skeide, arkitektstudent, elise@tidsskrifteta.no illustrasjon/ frida mjelle rønning, arkitektstudent, frida@tidsskrifteta.no

Ikkje skada nok av byggebransjen sine alt

Ein reduksjon av alt det bygde rundt oss

for trange rammer til å vere einig med arkitek-

til ein diskusjon om stygt og pent vil vere

tane, men for langt komen i studiet til å vere

ei bagatellisering av faget, men når det er

med på arkitekturopprøret.

denne måten dei fleste forheld seg til sine

Når eit opprør som angrip det meste av

bygde omgivnader, er det truleg urimeleg

våre bygde omgivnader får så stor oppslut-

å ikkje ta omsyn til. Men korleis kan ein

ning som det har fått, er det klart at ein ar-

snakke om estetikk på ein måte som gjer at

kitektstudent ikkje kan unngå eit forsøk på

det får fagleg tyngde? Som arkitektar under

å gjere seg opp ei meining. Tilsynelatande

utdanning er det ikkje meininga at vi skal

bidreg ingenting av det som har vorte bygd

ha svaret på alt. Men når det verkar som

i nyare tid til gode stader å vere. Vi har jo

om at ingen andre heller har svaret er det

ikkje lyst til å fortsette denne trenden med

lett å kjenne seg rådvill. Det verkar som om

å teikne omgivnader som ikkje tek omsyn

byggebransjen som heilheit ikkje greier å

til kva eit menneske eigentleg treng for å

tenke på menneske som anna enn kapital.

trivest. Så kva gjer vi?

Korleis skal då vi som arkitektstudentar få

Det vert peika på masse problem, og

46

det til?

vi ynskjer å ta ansvar. Vi ynskjer å bidra

Eg kan i alle fall ærleg meddele at eg er

til å lage gode omgivnader. Slik det ser ut

livredd for å teikne noko som gjer ein stad

no er det ingen som vil ta på seg ansvaret.

dårlegare å vere.


47


48


Empati i arkitekstudiet LESERINNLEGG tekst/ kristian bjerke dalen , arkitekt, kristiandalen@gmail.com illustrasjon-foto/ frida mjelle rønning, arkitekturstudent, frida@tidsskrifteta.no

Hva slags mennesker skapes i et miljø med 80 personer som holder på med sitt fra 9 til 16 hver dag i fem år? Med mindre man tenker over dette og tvinger seg selv til å erfare noe annet i ny og ne, vil man få en type mennesker som kun er opptatt av sine egne meninger og som vil ha vanskelig for å forstå mennesker utenfor den gruppen man i disse årene er en del av. Man får i så fall håpe denne gruppen er representativ for samfunnet forøvrig, for hvis dette er beskrivelsen av en arkitektstudents hverdag, kan det virke som han eller hun vil ha dårlig forutsetninger for å tjene et mangfoldig samfunn etter endt studium. Vi arkitektstudenter er tross alt en relativt homogen gruppe mennesker, og derfor vil det være viktig for oss å utfordre oss selv med mennesker vi normalt ikke omgås. Se for deg at du ønsker tilbakemelding på eksamensprosjektet ditt. Hvem spør du om råd: Sidekameraten din, som sannsynligvis deler din måte å se verden på og følgelig mener at prosjektet ditt har fylt de fleste kriterier? Hva med en du ikke snakker med til vanlig, som antageligvis ser verden på en fundamentalt annerledes måte? I så fall kan jeg garantere deg at du vil få svar du kan være enig i, men også svar du ikke forstår, og til og med svar du synes det er helt absurd at noen bryr seg om. Sannsynligvis vil man føle stor indre motstand i møte med slike påpekelser, men jeg tror det bare understreker hvor grunnleggende forskjellige vi kan være. De tar neppe feil, de har neppe misforstått, men ser bare noe helt annet. Tenk så på at samfunnet er

fullt av slike mennesker som ikke ikke nødvendigvis bryr seg om det som er viktig for deg. Hvordan skal man kunne stole på sin egen formsans under slike omstendigheter, hvis det som er viktig for en person ikke nødvendigvis betyr noe for andre? Da er det iallefall ikke lett å kritisere, eller å bli kritisert, for den saks skyld. Tanken på at man kan stå alene om å bry seg om noe, kan virke demotiverende, men det finnes en annen måte å se det på: Hvordan kan et mangfold av mennesker som kjemper for viktigheten av sine personlige verdier ikke til slutt komme samfunnet til gode? Jo flere som deltar i en slik utveksling, jo mer gjennomarbeidet vil forhåpentligvis resultatene bli. Som fremtidige arkitekter mener jeg vi har et moralsk ansvar for å utfordre oss selv med så mange ulike mennesker og verdier som overhodet mulig. Ikke bare fordi hver enkelt av oss i arbeidslivet unngåelig vil måtte jobbe med hvem vet hva slags typer mennesker, men også fordi fremtidige klienter ikke nødvendigvis deler dine verdier. Skal man være i stand til å imøtekomme, og også utfordre dem, må man være kjent med og akseptere hvor forskjellige folk kan være, og hvor meningene deres kommer fra, ikke bare på det rent teoretiske plan «jeg kan forstå at det finnes folk som har andre verdier enn meg», men i hjertet «oi, shit, jeg ante ikke at det gikk an å mene noe sånt» og faktisk innse at selv om du som fagmann, og menneske for øvrig, ikke deler disse andre menneskenes oppfatninger, så er de allikevel et uttrykk for noe som er viktig for dem, og dermed også viktig for deg.

49


50


Arkitrav, kanelyrar og krusedullar KRANGLEKROKEN tekst/ oda vatten, arkitekturstudent, oda@tidsskrifteta.no illustrasjon/ tale skrøvset amundsen, arkitekturstudent, tale@tidsskrifteta.no

Det er ein regntung vårkveld på teiknesalen. Smittetrykket er på veg ned medan arbeidstrykket stig trutt. Eksamensprosjekta er i ferd med å ta form og innleveringsfristen nærmar seg faretruande. Nokre arkitektstudentar går inn i vekas 60-ande arbeidstime (inkludert kaffepausar) og vårens viktigaste arkitekturdebatt: Korleis skal vindauga omrammast? Anne legg tusjen mot linjalen, teiknar eit kvadrat og viser det til Bjørg og Christopher. Bjørg stirrar apatisk ut i lufta medan Christopher gispar og tek seg til brystet. – Kva syns de? spør Anne forventningsfullt. – Er det alt? spør Christopher, snur arket for å sjå etter fleire strekar, men finn ingenting. – Kvadrat gjer meg deprimert, sukkar Bjørg. Det er Bjørg sin tur. Ho teiknar eit brunt rektangel, eit grønt kors og fire raude lister. Anne himlar intenst med auga og legg hovudet i hendene.

– Sveits ringte og ville ha tilbake stilen sin. Christopher, som har teke til å skjelve, nikkar og smilar nervøst. Christopher trekk pusten, legg blyanten mot papiret og let handa snirkle seg febrilsk over arket. Anne og Bjørg ventar spent. Christopher legg frå seg blyanten, tørkar sveitten frå panna og løftar arket høgtideleg. Eit høgt vindauge er omkransa av pediment, arkitrav, kanelyrar og krusedullar, og kvilar tungt på ein krøllete krepis. Anne løftar augebrynet i skepsis, og Bjørg reiser seg i vantru. – Sjå her, sånn skal det gjerast! annonserer Christopher sjølvsikkert. Bjørg strekk armane i vêret i entusiastisk jubel. Anne pakkar ranselen, mumlar «god helg» på gresk og går heim.

51


bildekilde: amazon.com/under-presure-pressure-remix/dp/b00003Ja9w

Redaksjonen anbefaler

bildekilde: twitter.com/ arkitekturoppr

arkitekturopprøreriet (@arkitekturoppr) Får du ikke nok av den effektfulle og nyanserte retorikken til Arkitekturopprøret? Fortvil ikke, Twitterkontoen Arkitekturopprøreriet tar det enda lenger for å oppnå enda bedre argumenter og poenger. Anbefales for alle som helst ville bodd i et 1800-talls slott med en personlig tjenerstand av respektabel størrelse og foretrekker hest og kjerre over den siste Teslaen.

52

queen – under pressure Unnfanget i de sveitsiske alper et stykke inn i den kalde krigen. Scatting, klapping, en umiskjennelig basslinje og vokalstrofer som på elegant vis smyger seg inn over det mest ydmyke gitarriffet noensinne. Med David Bowie som medlåtskriver og gjest oppstår en symbiose som gir liv til muligens den aller beste Queen-låta. Sett av fire minutter til å høre på denne låta du garantert har hørt mange ganger fra før av.

trykkekveld Du trenger: et assortert utvalg av grønnsaker og ymse kroppsdeler, blekk og et stort ark eller lerret. Samle sammen den mengden av dine nærmeste venner som er forsvarlig etter gjeldende forskrifter ved trykkekveldens dato og produser noe sammen! Et godt alternativ til paint’n sip dersom maling ikke er helt din greie. Dette har nemlig redaksjonen gjort. Resultatet kan du se på s. 36–45


trykkblyant Trykkblyanten vert ofte oversett til fordel for si litt mindre allsidige kusine, gråblyanten, utan at ein kan forstå heilt kvifor. Med sitt ergonomiske design OG viskelær på toppen burde alle som ein vurdere å legge til ein trykkblyant til sine faste teiknereiskapar. Pro tip: du treng heller ikkje blyantkvessar.

sommarferie Det blir lysere, snart har vi levert siste eksamen og ferien kan bare gjøre sitt inntog. Husk solkrem, is og grilling av alt en kan tenke seg.

arkitekt- og designrevyen 2021 Mot alle odds har de flinke folkene i arkitekt– og designrevyen klart å stable sammen en helaftens revy i pandemiens tidsalder. Den forhåndsinnspilte revyen, filmet på et hemmelig lokale på Nyhavna, vil etter de to utsolgte visningene på Trondheim Kino 5. og 6. mai gå sin seiersgang på de mange PC– og TV– skjermer når den lanseres på YouTube. Det ryktes aerobics, rap-battle, Eksperter i team, samt flotte sangnumre og særs god humor.

helt ute Skildring frå NRK: «Vi elsker naturen! Samtidig som vi stadig utfordrer den. Bli med på en reise inn i en verden av kunst, vindmøller, malere, gruver og arkitekter». I tredje episode følger serien ei fyrsteklasse på Bergen arkitektskule, der dei møter den bergenske arkitektutdanninga for fyrste gong.

53


ARKbib anbefaler tekst/ stine thordarson moltubakk, stine.moltubakk@ntnu.no, arkitektur– og byggbiblioteket

trygt og godt De fleste har mer eller mindre ufrivillig blitt drevne på bruk av digitale verktøy og ressurser i løpet av det siste året, noe som også innebærer at mange har brukt og satt mer pris på e-bøker enn de gjorde før. Jeg kan si mangt om e-bøkenes fortreffelighet, men nå som biblioteket faktisk er åpent og tilgjengelig for ansatte og studenter, vil jeg trekke frem noen av de mer unike aspektene ved det trykte. Arkitektur og design-feltet har, i større grad enn andre fagfelt, trykte bøker og tidsskrifter der selve trykksaken og utformingen av denne utgjør et poeng i seg selv. Dette gjelder for eksempel bøker som krever mye eller veldig lite plass, eller bøker med spesiell utforming, som smykket med spesielle papirkvaliteter eller trykkteknikker. Noen bøker krever mer plass enn et skarve bord. Building stories av Chris Ware er en tegneserieroman med et uvanlig format, som omtrent krever et helt gulv. Samlet i en boks (med leseinstrukser på baksiden) finner du blant annet et sammenleggbart brett og flere små hefter, pamfletter og bøker i mange ulike format. Alt dette kan pusles sammen til en historie som i hovedsak fokuserer på det indre og ytre livet til den navnløse kvinnelige protagonisten som bor i et tre-etasjes hus i Chicago, men sveiper også innom livene til husets andre beboere. Alle disse små sammenknyttede historiene kan leses hver for seg eller pusles sammen til en logisk tidslinje. Bonus: utgivelsen inneholder også noen fine bygningstegninger i isometrisk perspektiv. En bok som er langt mindre plasskrevende, men likevel trykkteknisk flott er Patterns: Inside the Design Library av Peter Koepke. Boken skal fungere som en slags guide til verdens største arkiv med mønster og ornamenter, og inneholder masse inspirasjon for de som skal jobbe med mønster og farger på et eller 54

”Patterns: Inside the Design Library” av Peter Koepke. foto: Phaidon

annet nivå. Selve boken er (ikke uventet) dekket av mønster, men i tillegg er innbindingen delt i tre deler, omtrent som om tre bøker har blitt satt sammen til en. Den ene «boken» stikker litt mer ut enn den foregående, slik at to deler av det mønstrete innholdet blir er synlig også når boken er lukket. En siste gruppe med trykte bøker som jeg vil fremheve er de aller minste bøkene vi har på biblioteket. Disse får du plass til i en vanlig lomme, og du finner dem blant reiseguidene (litt utidig av meg å trekke frem nå, kanskje). Spredt rundt i de hyllene kan du finne flere små, grå rektangulære bøker som inneholder informasjon om og bilder av arkitektur i ulike byer rundt om i verden. Et veldig hendig format når man trenger noe å bla kjapt opp i, for eksempel når du er på reise og ikke har internett, eller hvis mobil eller laptop er tomme for batteri.


redaksjonen

til bidragsytere

Elise Brandsvik Skeide (ansv. red.) Anne Marte Gjørvad (nestleder, layoutansv.) Gard Gundersen Sagbakken (jour.ansv.) Oda Vatten (jour.ansv.) Frida Mjelle Rønning (foto– og ill. ansv.) Ingrid Kvisle Abildsnes (nettsideansv.) Tale Skrøvset Amundsen (styremedlem) Miriam Nerheim (korrektur)

vil du skrive til tidsskriftet a?

Mener du noe, skriver du dikt, eller er det rett og slett på tide å sette i gang en diskusjon? Send dine tanker til Tidsskriftet a. Vi gir tilbakemelding på alle innsendte bidrag, om de trykkes eller ei. Bidraget kan være så langt eller kort du vil, men om du vil ha plass på debattsiden i papirutgaven bør det være omkring 1500 tegn langt, inkludert kilder.

påtroppende styremedlemmer Frida Mjelle Rønning (ansv. red.) Anders Egge (jour.ansv.) Martin Alvenes (nettsideansv.)

Innlegg sendes sammen med eventuelle illustrasjoner til redaksjonen@tidsskrifteta.no

skribenter Anders Egge, Brage Årøen, Elise Brandsvik Skeide, Gard Gundersen Sagbakken, Ingrid Brennhagen, Martin Alvenes, Miriam Nerheim, Nanna Helleland Berger, Sigurd Randby,Oda Vatten

tidsskriftet a

fotografer og illustratører Anne Marte Gjørvad, Frida Mjelle Rønning, Ingrid Brennhagen, Martin Alvenes, Nanna Helleland Berger, Tale Skrøvset Amundsen, Ylva Seierstad layout Anne Marte Gjørvad, Brage Årøen, Frida Mjelle Rønning, Ingrid Brennhagen, Martin Alvenes forside Tale Skrøvset Amundsen, arkitekturstudent, tale@tidsskrifteta.no illustrasjon s. 50 Ylva Seierstad, arkitekturstudent, ylva@tidsskrifteta.no illustrasjon s. 12–13 Frida Mjelle Rønning, arkitekturstudent, frida@tidsskrifteta.no

www.tidsskrifteta.no A er et tidsskrift driftet av studenter innen arkitektur, kunst og design på NTNU, med ønske om å bevisstgjøre og engasjere. Tidsskriftet A vil, sammen med nettsiden, publisere relevante saker innen temaer som krever en diskusjon i samtiden, og tar sikte på å publisere både innsendte og egenproduserte saker. annonser Elise Brandsvik Skeide, aredaksjonen@gmail.comf kontanktinformasjon Adr.: Tidsskriftet A c/o, Arkitektstudentenes Broderskab, ntnu, 7491 Trondheim E-post: redaksjonen@tidsskrifteta.no Nett: www.tidsskrifteta.no Printes av: MERKUR grafisk Trykkeriet er svanemerket Opplag: 150 Trykk: 120 gr. matt, ScalaOT Utgiver: Arkitektstudentenes Broderskab issn 1894-1087

takk til

55


56


57


Trygghetsrenovering Bispehaverne, Aarhus

Fra utrygt boligområde til attraktivt livsmiljø.

Vi skaper rom for transformasjon og sosial bærekraft.

58

linkarkitektur.com


59


60


61


blodtrykk, boktrykk, boktrykkeri, damptrykk, rensialtrykk, ettertrykk, faguttrykk, fargetry trykk, favorittuttrykk, feiltrykk, fellesuttryk uttrykk, flattrykk, flerfargetrykk, formuttrykk tavtrykk, følelsesinntrykk, funksjonsuttrykk, rykk, gjennomsnittetrykk, gjenopptrykk, hand vtrykk, håndtrykk, helhetsinntrykk, hjernetry ntrykk, høytrykk, hustrykkeri, inntrykk, jakt ntrykk, kapillærtrykk, kobbertrykk, kontratry trykk, krigstrykksamling, kunstrykk, kunstutt undertrykking, lavtrykk, linoleumstrykk, luftt rykksmåler, lukteinntrykk, lydinntrykk, lydtry rykk, metalltrykk, metningstrykk, minimumstr rykk, musikkuttrykk, naturinntrykk, notetrykk rykk, oljetrykkabel, opptrykk, overleiringstry kk, øvingstrykksak, øyetrykk, påtrykk, påtryk politiutrykking, poretrykk, potensuttrykk, sjonsuttrykk, pressetrykk, prøvetrykk, pseudo feransetrykk, reiseinntrykk, reklametrykksak servoartrykk, rettsuttrykket, sammentrykket, uttrykk, sanseinntrykk, seddeltrykkeri, servo kringstrykk, silketrykk, særtrykk, sjokktrykk, ømannsuttrykk, sjøuttrykket, skillingstrykk, guttrykk, spesialuttrykk, steintrykk, stiluttry rykk, strykkandidat, strykkarakter, synsinntr ntrykk, tastetrykk, teateruttrykk, tekstiltryk rykk, totalinntrykk, trosuttrykk, trykk, trykka ivelse, trykkavhengig, trykkavlaste, trykkban holder, trykkbelastning, trykkbilde, trykkbok kbølge, trykkdata, trykkdifferanse, trykkdrev keavtale, trykkeår, trykkeferdig, trykkeforbu form, trykkekontrakt, trykkekunst, trykkemas emetode, trykkeendring, trykkenergi, trykken eoppdrag, trykkerfisk, trykkeri, trykkeriarbei kested, trykketid, trykketillatelse, trykkeutgi valse, trykkfall, trykkfarge, trykkfast, trykk eflate, trykkforhold, trykkforskjell, trykkfors følsom, trykkgrense, trykkintegral, trykkledn rykklett, trykkligning, trykkløse, trykkluft, tbrems, trykkluftmotor, trykkmanuskript, try ning, trykkplate, trykkpresse, trykkpuls, tryk ykksak, trykksensitiv, trykkskade, trykkskott ksmøring, trykkstavelse, trykksterk, trykksva ykktank, trykktap, trykketeknikk, undertrykke mmentrykkbar, utrykk, utrykking, uttrykksevne k s f u l62 l , u t t r y k k s l ø s , u t t r y k k s m å t e , u t t r y k k s r i k viljesuttrykk, yndlingsuttrykk.

Profile for Tidsskriftet A

Tidsskriftet A1/2021  

Tidsskriftet A1/2021  

Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded