Page 1

MENIGHETSBLAD For søndre land

NR. 2, ÅRG. 72 sommer 2012

«Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. Salme 121, 6-8


Det kan bli for mye. Jeg er døgnvill! Kroppen min veit ikke når det er dag og når det er natt. Det er like lyst her hele tida. I godværsnetter skinner sola seg gjennom natta. Jeg tørr nesten ikke si det høyt, men jeg liker det ikke. Mørketida hadde jeg stor sans for, men alt dette lyset… Det blir for mye for meg. Det er ikke meningen at vi skal være oppe hele døgnet, og da er det godt og i hvert fall ha litt skumring å roe kroppen ned på. Jeg har skjønt at tingen ikke er å ligge i senga og vri seg. Ofte står jeg opp, går ut på verandaen, hilser på fuglene (som heller ikke sover…) og prøver å overbevise meg selv om at midnattssola er toppen. Og det hender jeg får noen åpenbaringer, i sær om jeg har fri dagen etter! En sollys natt i forrige uke begynte jeg å tenke på David, salmisten i Det gamle testamentet. Jeg synes å huske at han ba Gud om mørke. Jeg gikk inn på www. bibelen.no og søkte på la mørket skjule meg .Der fant jeg salmeverset i salme 139 . I vers 11 står det; Jeg kan si: «La mørket skjule meg og lyset omkring meg bli natt.» David var nok ikke døgnvill, men jeg tror han kjente på behovet etter å kunne skjerme seg, få et friminutt fra Gud. Salme 139 handler om at Gud er overalt, at det ikke er mulig å komme seg unna henne. Og det kan være en ganske krevende tanke. « ..farer jeg opp til himmelen er du der, rer jeg leie i dødsriket, er du der. Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der.» Hvor i all verden er det mulig, om ikke annet, å få en bitteliten «time-out»? Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71 Kontortid: Man.-fre. kl 10–14.

Jeg kjenner mange som har salme 139 som sin favorittsalme. Jeg liker den veldig godt selv også, og bruker den ofte. Den er god å bruke til å formidle at vi mennesker er verdifulle, at vi er skapt av Gud som unike skapninger, at vi hører til hos Gud og alltid vil gjøre det. Bare les hva det står fra vers 13 og utover «For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet. Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem» David kan virke dobbel i sitt forhold til Gud. På den ene sida så vil han skjerme seg, og på den andre så nærmest lovpriser han Gud for at hun er tilstede overalt. Jeg tenker at det ikke trenger å være noen motsetning i det. Kanskje det ble for mye for David. Alle disse eksistensielle tankene. Underfulle, skremmende, høye, veldige. De gamle kirkefedrene sa ofte «Deus semper major» –»Gud er alltid større». Den store sammenhengen kan vi mennesker ikke se, men Gud har oversikt. Jeg tenker at tro kan handle om å få hvile i det. Det er ferietid, tid for å gjøre noe annet enn det vi gjør til daglig. Tid for å slappe av, hente nye krefter og nyte sommeren. Jeg håper du får en god

Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76 Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: 920 28 711

Sogneprest(vikar) Anne-Hilde W. Helland

Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: 922 57 734

Sogneprest Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73, E-post: oystein@wango.no

Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008 Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder 2860 Hov, tlf: 61 12 24 68 Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Mikal Myrland, leder. Skute menighetsråd Ann Jorunn Odden, leder.

tlf: 61 12 66 62 E-post: anne-hilde@helland.org

Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74. gerd.michaelsen@sondre-land.kommune.no Kontortid: Hver dag 10.00-14.00 Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@ sondre-land.kommune.no Organist Gudbrand Tandberg, tlf: 61 12 66 75 E-post:gudbrand.tandberg@ sondre-land.kommune.no Mobil 980 13 117

2

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Sommer 2012

sommer! For meg betyr det at det ikke er så farlig at jeg er døgnvill. For jeg kan sove nesten når jeg vil. Og uavhengig om det er mørkt eller lyst ute, så tror jeg Guds lys skinner! For oss alle. Bønn: Du er evig Du er nær meg Du er lys og jeg er din. Gitte Bergstuen

Forsidebilde: Runa Bjone

Priser for utleie av Hovland:

inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74.

Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Redaksjonskomité: Harald Fremstad Runa Bjone Øyvind Sporild Morten Nereng Øystein Wang Thor Johannes Wang (layout) Stoff til neste nummer må være levert innen 10. september


Barnevakt med englevakt! Mari og bestefar går tur på golfbanen. Det er en kjølig og vindstille høstdag der moder jord ikke har behov for å gjømme seg bort under grå skyer. Høstfargene lyser opp sammen med sola, grønne golfsletter ligger som et bølgende golv i all denne verdens prakt, og himmelens blåfarge er sjelden så rein og klar som en slik høstdag. Mari og bestefar er enige om at vi har det fint. Bestefar er barnevakt. Han liker for øvrig ikke ordet barnevakt, han mener vel at barn skal en være sammen med og ikke vokte en dag som i dag. Vi krysser bilvegen og stanser på brinken ut mot Randsfjorden. Vi ser Vestsida som i stereo der den speiles i den blåblanke fjorden under oss. – Vi går neåt fjorden, sier Mari og er alt på veg. Hun er rask nedover, og stanser først ved rester av det gamle grustaket som ennå kan ses. Her er steiner av ymse slag, og Mari finner mange som betraktes og undersøkes nøye. – Sjå på denna, så fint mønster, og så glatt og god den er å ta på ! – Du skjønner je har itte sett slike før je. Det er mye je itte har sett ennå, fortsetter Mari. Så sant, så sant ! Bestefar må lære at småjenter har mye igjen å se i livet sitt.

Ved vasskanten er det glatt og delvis isete. Mari må helt ned til vatnet og kjenne, hun bøyer og strekker seg utover for å favne mest mulig når handa glir gjennom vatnet. – Pass deg så du itte detter uti, må bestefar si, han ser isete og våte steiner der Mari huker seg ned. – Forresten har du vel englevakt, så det går vel bra, legger han til. Mari driver med sitt ved vasskanten ei stund mens begge er tause og lar den fine dagen være i fred. Etter hvert gjør vi oss klare til å rusle oppover, vi må regne god tid også på heimvegen. – Bestefar, å er englevakt for noe, låter det plutselig mens vi beveger oss i motbakken. – Det er noe vi sier når vi meiner at engler passer på små unger som deg så du itte dett nedi noe eller slår deg stygt når du stuper. – Å, je har nå sli meg vondt mange gonger je da. Da hadde itte je englevakt. – Nei, det kan vel hende engla hadde mye å gjøra den gongen, må bestefar svare. – Eller kanskje det hadde gått enda verre om dom itte var der de gonga, legger han til. – Har du sett engler noen gong? spør

Mari. – Er det slike med venger på ryggen? – Ja, dom har venger, men je har aldri sett dom. Dom er vel der likevel. Bestefar føler det kan bli vanskelig å rote seg for langt inn i dette temaet, for ikke å snakke om hvordan komme seg godt ut av det. Men det blir stille, og snart er vi oppe på flata. Praten går om løst og fast. Så kommer det fra Mari: – Ja, men da er det itte så farlig da når dom er der likevel. Harald Fremstad.

Fiskegudstjeneste på Kula ved Lomsjøen – søndag 12. august Fiskegudstjenesten på Kula ved Lomsjøen er blitt en fin sommertradisjon i Skute menighet, et godt samarbeid mellom Jeger og Fiskerforeningen og menighetsrådet. I år er det 10-årsjubileum for denne særegne gudstjenesten som vi kanskje er enestående i landet. 10-årsjubileet blir feiret ved at prost Hans-Erik Raustøl blir med under gudstjenesten, sammen med Øystein Wang. Vi vet at prosten har en egen forkjærlighet for natur og friluftsliv her i Søndre Land, med hytte ved Randsfjorden, der Hans Erik og kona Leila tilbringer mye tid. Jeger og fiskerforeningen lover fersk-røkt fisk fra Lomsjøen og menighetsrådet stiller med tilbehør til kirkekaffen etter gudstjenesten som har start kl 12. Vi ønsker vel møtt til folk fra hele distriktet som ønsker å være med og feire fiskegudstjeneste i Guds frie natur!

Sommer 2012  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

3


Søndre Land Menighetsblad – krigsårene.

Faksimile fra bladet : Nr 1. 1941

Etter at første nummer av Menighetsbladet for Søndre Land kom ut i januar 1937, fortsetter utgivelsen av bladet jevnt og trutt i årene som kommer. Det ser ut til at bladet blir godt mottatt i bygda, og etter hvert kommer bidrag fra flere hold angående menighetsarbeidet. Likevel er det nok prestene som skriver mye av innholdet i bladet, men det finnes mange oppfordringer til leserne om å komme med bidrag. Utviklingen i Europa og krigsutbruddet i 1939 / 40 finner en ikke mye direkte om, men en del av innholdet fra våren 1940 og utover preges nok av den situasjonen som rådde i landet. Menighetsbladet i S. Land kom ikke ut i mai 1940 på grunn av krigen. Det var ikke noe forbud mot å gi ut menighetsblader i Norge i de to første krigsårene, selv om de tyske makthaverne nok kunne reagere på innholdet i en del av disse bladene. I 1942 har vel tyskerne fått nok, nå

4

kommer Terbovens forbud mot å gi ut menighetsblader. Mai-nummeret 1942 blir siste utgave av Søndre Land Menighetsblad under krigen. Først i januar 1946 startes det opp på nytt, da som et fellesprosjekt sammen med flere kommuner i distriktet. Noe av det som engasjerer / foregår i menighetene 1937–1942. – I 1937 markeres at det er 400 år siden reformasjonen ble innført i Norge. Allehelgensdagen 7. november holdes festgudstjeneste i Fluberg, senere i måneden i de andre kirkene. Et særskilt rituale som krever et blandet kor til hjelp er fastsatt for disse gudstjenestene, og i novemberutgaven av MB (Menighetsbladet) 1937 leser vi at Peter Skåra har tinget koret i Lausgarda med lærer Holten som dirigent til å løse denne oppgaven. – i MB for februar 1938 står det at senkeapparat for likkister er tatt i bruk ved Fluberg kirke. Skåra synes dette hjelpemidlet er med å gjøre gravseremonien både verdig og høytidelig. Det nevnes også at apparatet er av norsk fabrikat og koster kr. 475,-, det meste dekkes av innsamlede midler i bygda. – Spørsmålet om et gravsted på Fluberg vestside kommenteres i et innlegg i april 1938, i samme nummer kan en se at «12 interesserte damer i Hov» arbeider med å få til et gravkapell ved Hov. – 24.–28. august var det bispevisitas i Søndre Land prestegjeld. Biskop Henrik Hille besøkte alle kirkene i bygda. – MB januar 1939: Arkitekt Stein har nå utarbeidet planer og tegninger for restaurering av Enger kapell. Videre en gladnyhet for gifteklare: Kirkedepartementet har bestemt at gebyret for lysing til ekteskap blir satt ned fra 10 kroner til 5 kroner fra og med 01.01.1939. – i oktoberutgaven 1939 har signaturen J.K. en minneomtale av kirketjener Petter Pettersen Høibakk som ble gravlagt 13.09.1939. Her går det frem at Høibakk var kirketjener i Hov i 48 år!

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Sommer 2012

For øvrig ser vi i januar 1940 at Sverre Høibakk er tilsatt som ny kirketjener i Hov. Han er da den tredje i si slekt som har denne oppgaven. – kirkelig statistikk 1939 viser at Søndre Land prestegjeld hadde 139 konfirmanter dette året. – krigen gjorde det vanskelig på alle områder i samfunnet. Det å komme seg frem / reise var ikke lenger så enkelt, dette nevnes flere ganger i MB i samband med tilstelninger rundt i bygda. 16. juni 1940 markerte Skute kapell sitt 25–årsjubileum med stor deltagelse på tross av krigssituasjonen. Her var det program det meste av dagen med gudstjeneste, taler, solosang, orgelmusikk og deltagelse av Ligarda sangkor. – i kirkelig statistikk august 1940 ser vi at krigshandlingene i våre områder også krevde sine ofre. En kvinne omkom i brann i Holmen den 19. april i forbindelse med kampene ved Fallselva, videre nevnes gravlegging av 2 soldater som falt ved kamper i Vardal og ved Borgund, 2 som falt ved Haga, en frivillig som falt i Østre Gausdal og 2 som omkom ved en ulykke i Holmen. Krigshandlinger kan vel også ligge bak en notis i MB september 1940 fra et ektepar som retter en hjertelig takk for pengene som de mottok etter tapet av sine «kreaturer». – det ble satt i gang innsamlinger flere steder i kommunen i løpet av høsten 1940. MB forteller at noe av pengene gikk til folk i Holmen som led skade ved kampene der, ellers gikk innsamlede midler til Nasjonalhjelpen. – til slutt i denne omgang: Kirketjener Martin Birkelund ved Enger døde i januar 1941. Han hadde da vært kirketjener i Enger i 30 år, i tillegg til en periode som belgetreder. Harald Fremstad


Glimt fra vestsida og skute: 17.-maifeiring og konsert

Tradisjonell og fin 17.-maifeiring på Vestsida, med 17.-maitog og aktiviteter på skolen. Skute kirke var fullsatt på nasjonaldagen, der vikarprest Stian Helland forrettet og holdt preken.Foto: Runa Bjone

Musikk-familien Tandberg bidro alle til en innholdsrik og flott kveld i Skute kirke torsdag den 3. mai. Irene spilte cello, akkompagnert av sin far Gudbrand. Ellisiv spilte på det nye flygelet i Skute kirke, og Margrethe sang.

Sommer 2012  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

5


OPPTUR med gro-styrke Navnet på Søndre Lands store snu-operasjons-prosjekt er dristig og målrettet. «Opptur Søndre Land». Konkrete mål er vedtatt, og for et halvt år siden ble prosjektleder Gro Ryum Bråten ansatt i en 2-årig engasjementstilling. Vi spurte henne om et lite intervju og ble møtt med positiv velvilje, og litt senere ankommer vi hennes kontor på Rådhuset der Gro er i full aktivitet foran PCen, men reiser seg, hilser blidt og ber meg sette meg ned. – Jeg er vokst opp i Hemsedal og flyttet til Oslo da jeg var 20. Jeg tok bl.annet en bachelor-grad i foretaksjuss og økonomi på BI. Så jobbet jeg en periode som kundekonsulent i DNB Kort og i lån- og finans-avdelingen i en annen bank. De siste 4 årene var jeg innen dagligvare-sektoren og arbeidet i et snus-selskap, der oppgaven min var å forbedre selskapets posisjon og porte-

følje i samtlige dagligvarekjeder i Norge. Litt forbauset over at den unge, sjarmerende jenta rett foran meg kan ha rukket alt dette, tenker jeg at kommunen må ha gjort noe lurt ved å ansette en person med denne bakgrunnen. (Hennes yrkeserfaring kommer også rent symbolsk til uttrykk i vår hardt prøvede kommune – der mye må endres og «snus») Hva fikk deg til å søke jobben? – Anders Minaberg, min samboer, er fra Fluberg og det er gjennom han jeg er blitt kjent med regionen og fattet interesse. Tror faktisk Anders sin oldefar var ordfører i tidligere Fluberg kommune, og det gjør det ekstra hyggelig for meg å prøve å gjøre noe for den kommunen Anders kommer fra. Han fikk «drømmejobben» sin på Hamar og derfor ble Gjøvik det geografiske midtpunktet der vi har bosatt oss. Det er vel ingen lett jobb å gå inn i? -Nei, hva skal jeg si? Det er nok en årsak til at vi er kommet i den situasjonen vi er i, både eksternt og internt, uten at jeg har noe mer forklaring på det nå. Den første tiden nå er å kartlegge og analysere situasjonen, og jeg

Er det en styrke for deg at du selv har vokst opp i et bygdesamfunn? – Ja, det tror jeg absolutt at det er. Det er noe med tryggheten og tilhørigheten du får på et mindre sted som er viktig. Det er oversiktlig og du blir «skånet» fra det store og uoversiktelige. Hemsedal har færre innbyggere enn Søndre Land– tror det er rundt 2200, og har over flere år klart å etablere seg som en av Norges beste ski-destinasjoner. Turistnæringen har betydd mye, selv om det også er vanskeligheter og utfordringer forbundet med dette. Men der Hemsedal har klart å gjøre ski-aktivitetene og turismen rund dette til et trekkplaster, gjenstår det mye arbeid i Søndre Land for å kunne utnytte naturen og Randsfjorden på en tilsvarende måte. Men mye av de samme egenskapene er jo å finne her. En stor overgang å komme hit fra Oslo… Ja absolutt. Da jeg flyttet til Oslo var tanken på å flytte tilbake til på «landet» nesten utenkelig. Jeg vil ikke si at verdiene mine har endret seg, men prioriteringen har på en måte endret rekkefølge. Jeg ønsker mindre støy enn det storbyen gir. Jeg ser styrken

«I prosjektet må vi tenke langsiktig, og vi må også se at vi har et felles ansvar. Jeg som enkeltperson kan ikke løse alt.» føler ting begynner å gå seg bra til. Det viktige er å se de positive mulighetene som er her og holde fokuset på det. Tenke: Hva kan vi gjøre videre, hva kan vi få til sammen? Jeg tenker at Søndre Land er et fint sted. Fantastisk vakkert er det, med Randsfjorden som en perle med mange muligheter.

6

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Sommer 2012

i at ting er enklere på mindre steder. Det er noe av dette jeg evt. ønsker å gi videre til mine barn, for jeg vet hva som betydde mye for meg selv. Her tror jeg Søndre Land kan ha appell til mange – men også til de som har savnet en slik tilhørighet i oppveksten. Det gjelder å bygge opp stolthet blant


Takk til Aud sigrid! de som bor her og få den til å smitte. I prosjektet må vi tenke langsiktig, og vi må også se at vi har et felles ansvar. Jeg som enkeltperson kan ikke løse alt. Det er viktig å dra lasset sammen. Jeg vet ikke hvor store forventningene om «opptur» er, men det skjer ikke noe hvis vi ikke tar tak sammenVi må kjenne på et felles engasjement. Oppturprosjektet er ikke noe en kan sitte stille å betrakte utenfra. Alle må bli en del av det. Jeg er glad for at ordfører Terje Odden er styreleder i prosjektet, og mitt ansvarsområde er forankret i Handlingsplanen for 2012 som styret har vedtatt. Jeg kan prøve å trekke i de riktige trådene – så må vi alle forsøke å utnytte det store potensialet som ligger her, avslutter en hyggelig og optimistisk «opptur-general» og blir med ut i naturen for et bilde, der de lysegrønne trærne symboliserer håpet om de gode ting som ligger foran oss. Øystein Wang

Party på Gjøvik!

KFUK-KFUM inviterer til Stop Poverty Party og konsert med blant annet Madcon på Gjøvik torsdag 28. juni! Foruten god musikk, vil vi gi deg gode vibber når du får vite mer om hvordan vi kan få slutt på fattigdommen i verden. Hvor: Jernbaneparken, Gjøvik. Når: Torsdag 28.juni kl 19. GRATIS OG RUSFRITT! Arrangementet er en del av TT:12 på Gjøvik, der deltakere fra Popcorn Ten Sing i Søndre Land er med.

Aud Sigrid mottar blomster fra unge, flinke dansere.

Kultursjef Aud Sigrid Holst

hadde nylig sin siste arbeidsdag i Søndre Land kommune, etter nær 20 års svært aktive tjeneste – de siste 8 årene som kultursjef. Mange av oss kjenner bekymring og uro etter Aud Sigrids beslutning om å gå av med tidligpensjon. Hvordan skal det gå med kulturlivet i Søndre Land nå? Vi ser spesielt tilbake på alle hyggelige samarbeidsprosjekter, med konserter i Hov kirke – eller i Skute eller en annen av våre fem kirker. Alle gode og spennende arrangementer vi har fått oppleve, ofte etter initiativ fra en energisk og positiv kultursjef. Vi ønsker å takke Aud Sigrid for alt hun har gitt og bidratt til i vår kommune og spesielt i kultur/kirke-samarbeidet. Aud Sigrid har hatt en spesiell evne til å skape samarbeid og samhandling i kulturlivet i Søndre Land, og det blir en stor oppgave å fylle denne rollen

framover. Vi unner henne mere tid til familie og hjemlige kulturaktiviteter og håper på fortsatt samarbeid. Tirsdag 22. mai var mange av kommunens kultur-grupper samlet for å hedre Aud Sigrid. Skolekorpset, musikkskolen, dansegrupper, turngruppe, ungdomsklubb, barne- og ungdomsteater, tre av våre kor og mange andre fylte kinosalen for å takke av og vise sin hyllest til en populær kultursjef.

Aud Sigrid sammen med sin Lars, en viktig støttespiller for kultursjefen

Søndre Land skolekorps hyllet kultursjefen med ungdommelig korpsmusikk

Sommer 2012  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

7


historisk avgjørelse om å skille stat og kirke – men stor usikkerhet om hva det vil bety for kirkens framtid

Den norske kirke står overfor store utfordringer itiden framover. Relasjonen mellom staten og kirken er i endring. Tirsdag 12. juni inviterte Toten Prosti til folkemøte for å diskutere kirkens framtid. Ca 100 deltagere møtte fram- også mange fra Hadeland og Land, for å drøfte hva endringene vil innebære og for å få mer innsikt i hvordan den framtidige kirken vi se ut.

Kirkerådet har utgitt et hefte som menighetsrådene skal arbeide med kommende høst. Vi gjengir nedenfor innledningen til dette refleksjonsnotatet. I et bredt forlik kalt kirkeforliket, vedtok Stortinget i april 2008 å endre Grunnloven på viktige områder som berører kirken. Først og fremst fører grunnlovsendringene til at staten ikke lenger skal være konfesjonsbundet – staten skal selv ikke lenger ha en «offentlig religion». Disse endringene skjedde våren 2012 og er en viktig milepæl i Den norske kirkes historie. For staten medfører dette at statens særskilte kirkestyre avvikles. Det skal ikke lenger avholdes «kirkelig statsråd». Det vil ikke være krav om medlemskap i Den norske kirke for statsråder. Staten skal ikke lenger drive religiøs virksomhet, men understøtte Den norske kirke som folkekirke, og

8

andre tros- og livssynssamfunn på linje med den. Den norske kirke vil etter dette måtte forholde seg til en konfesjonsfri stat. For kirken medfører dette i første omgang at biskoper og proster ikke lenger skal utnevnes av regjeringen (kirkelig statsråd), men tilsettes av kirkelige organer. De nødvendige endringer i kirkeloven på disse punktene ble foretatt samtidig med grunnlovsendringene våren 2012. Grunnlovsendringene innebærer etter hvert også at den statlige styringen av kirken opphører. Kirken

blir med dette mer selvstendig, og kan fastsette sine egne ordninger og styre sin egen virksomhet. For kirken gjelder det å være forberedt på disse endringene og finne de organisatoriske løsninger som løser kirkens oppgaver på beste måte. Kirken bør i tillegg gjøre endringer for å utnytte ressursene bedre, slik at strukturen på best mulig måte tjener evangeliet og menighetene. Hensikt med refleksjon og innspill Hensikten med dette heftet er å igangsette en bred refleksjon i menigheter, kirkelige organer og kirkelige organi-

§§ 2 og 16 i «gammel» grunnlov

§§ 2 og 16 i «ny» grunnlov

Grl. § 2: Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.

Grl. § 2. Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskerettighederne.

Grl. § 16 Kongen anordner al offentlig Kirke- og Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om Religionssager, og paaser, at Religionens offentlige Lærere følge de dem foreskrevne Normer.

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Sommer 2012

Grl. § 16 Alle Indvaanere af Riget have fri Religions­øvelse. Den norske Kirke,en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved lov. Alle Trosog Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.


sasjoner om fremtidig kirkeordning. Heftet skal danne grunnlag for en drøfting av viktige temaer innen kirkelig organisering. Arbeid med kirkeordning skal skje i en bred og åpen prosess hvor det gis god anledning til å komme med innspill til Kirkerådets videre arbeid. Noen utvalgte kirkesamfunn vil også inviteres til å gi innspill. Stortinget og regjeringen har den avgjørende myndighet til å vedta endringer i kirkeloven som regulerer Den norske kirke. Kirkemøtet har i dag ikke myndighet til å fastsette regler for kirkens ordning. For å komme dit må kirkeloven endres en gang etter utløpet av avtaleperioden for kirkeforliket i 2013. Det er imidlertid innarbeidet praksis at Storting og regjering er lydhøre for kirkelige organers synspunkter på egen organisering. Kirkerådet forventer at det vil være bred kontakt med Stortinget og regjeringen om kirkelig organisering i årene som kommer. Fra statens side er det lagt opp til at den videre utviklingen av Den norske kirkes ordninger skal skje skrittvis, (se eventuelt Stortingsmelding nr. 17 (2008) på www.kirken.no/kirkeordning). En framtidig kirkeordning skal verken avgjøres eller fastsettes nå. Når avtaleperioden for Stortingets kirkeforlik utløper, bør imidlertid kirken ha gjort seg noen tanker om veien videre. Kirkerådet legger opp til at Kirkemøtet våren 2013 kan fatte et

En lokal gruppe i Hadeland og Land prosti er i gang med å drøfte de konsekvenser en ny kirkeordning vil få for vårt prosti. Her ser vi fra v. Grethe Sveen Rundhaug, kirkeverge i N.Land, Marit Tingelstad, Hans-Erik Raustøl, prost og Jon Skeie, kirkeverge i Gran.

foreløpig vedtak om hvordan kirkeordningen kan og bør utvikles i årene framover. Det vil særlig bli lagt vekt på hva Stortinget kan vedta i en rammelov, og hva som bør være Kirkemøtets oppgave å vedta. Det vil senere komme høringer både om forslag til ny kirkelov og om konkrete og konsekvensutredede forslag til kirkeordning. Dette er likevel en viktig anledning til å sette seg inn i de aktuelle problemstillingene, og den gir mulighet til å påvirke retningen på det videre arbeid. Heftet inneholder stoff til refleksjon og konkrete spørsmålsstillinger som menighetsrådene skal drøfte denne høsten.

Aksel Hagen talte til en lydhør forsamling

De fire innlederne hadde forskjellige innfallsvinkler i de 20 minutter lange innledningene. Ole I. Bekkelund fra Kirkerådet gav en oppsummering av prosessen. Stortingsrepresentanten Aksel Hagen (SV) bragte inn de politiske perspektivene, mens de to siste: presteforeningens leder, Gunnar Mindestrømmen, og leder i Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA), Frank Grimstad står bemerkelsesverdig langt fra hverandre i synet på hvordan den fremtidige kirken skal organiseres. Her fra paneldebatten.

Sommer 2012  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

9


søndre land Kirkekor i Praha Flotte dager i Den Gylne by

Som om alt var gjort klart for oss; En Praha i nydelig vårblomstring og med temperaturer som minnet om sommer av beste sort, satte oss i god stemning fra det øyeblikket vi ankom byen – denne dagen i slutten april. Fem flotte dager i en historisk spennende by ventet Søndre Land kirkekor med sitt reisefølge.

Tidlig morgen, onsdag 25.april startet bussturen med Helge ved «spakene» til Gardermoen og derfra med fly videre til Praha. 42 forventningsfulle turdeltakere hadde på forhånd hutret seg gjennom kjølige vårdager på Østlandet – og var veldig klare for det flotte og varme været som var varslet i Mellom-Europa. Og den fine følelsen av vår – var det som møtte oss idet vi begynte å gå inn for landing. Skylaget slo sprekker og knallgule rapsåkre lyste mot oss, og en solfylt Praha lå der som et prospektkort under oss med teglrøde hustak, gylne spir – og med elven Moldau (Vltava) som slynget seg med sine vakre broer gjennom byen. Og der – skimter vi Petrin-høyden og den berømte Prahaborgen. Snart var vi der! Dobr? den! Vi hilser pent god dag – og sjekker inn på Hotell Maria Falkensteiner – som ligger litt inne i den såkalte

10

Nybyen – Nove Mesto. Hotellpersonalet aksepterte heldigvis min engelsk – selv om landings-aksenten ikke i særlig grad forbedret engelskforståelsen. Alternativet var ikke noe bedre, nemlig det komplekse tsjekkiske språket. Men selv om noen av oss hadde terpet dagen lang på enkle ord som – god dag, takk, farvel, ja, nei, øl og vann, så tror jeg de fleste manglet opplevelsen av å oppnå den gode flyten i samtalen med tsjekkerne – på deres eget slaviske språk. «Alle byers mor» Ikke rart at Praha også blir kalt «Alle byers mor». Få europeiske byer er like vakre som denne byen med sin rundt 600 år gamle og godt bevarte arkitektur

som ikke kriger og naturkatastrofer har ødelagt. Middelalderens byplan er i stor grad beholdt med et mangfold av bygninger i barokk, rokokko og art nouveau. Men også innslag av kreativ, modernis-

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Sommer 2012

tisk tenkning finnes og også kubistisk arkitektur fra tidlig på 1900-tallet. Vi var så heldige å oss så kunnskapsrike, engasjerte og dyktige guider som vi hadde i Kathrine og Cornelius, – ja det gjorde dagene til spennende oppdagelsesreiser for oss alle. Petrin-høyden Dagene var fulle av inntrykk og opplevelser, men for meg personlig var kanskje turen til Petrin-høyden – den beste. Koret hadde friluftskonsert med

et sommerpreget repertoar utenfor den nydelige kirken der oppe. En behagelig ro preget området. Folk ruslet forbi i det fine parklandskapet, noen stoppet opp for å høre – og til og med applaudere korsangen, Etter en vellykket konsert slappet vi av med litt forfriskninger – før vi ruslet tilbake for å ta kabel-banen ned Petrinåsen mot elven og en velsmakende lunsj. Mens noen tok trikken tilbake,


ville andre gjerne gå tilbake til hotellet – langs elva opp mot Karlsbroen, en fin spasertur i den grønne parken langs elven. Snart er vi oppe på den flott dekorerte broa. Elva Moldau deler byen i to; Gamlebyen, Staré Mesto på ene siden og på den andre siden Petrin-høyden og den mektige Praha-borgen oppe på åsen. Nedenfor borgen ligger Malá Stranas brolagte gater med «hemmelige hager» bak høye murer. Lite er forandret siden Wolfgang Amadeus Mozart vandret der under sine besøk i byen. Karlsbroen

Det er mange broer over Moldau, men den mest kjente er Karlsbroen som ble påbegynt bygget allerede i 1357, og som er selve symbolet på Praha. Spaserturen over den 520 meter lange Karlsbroa med sine 28 flotte skulpturer – var en helt spesiell opplevelse. Vi ruslet rolig i folkemengden hvor musikere og kunstnere overalt krydret stemningen – og der et og annet brudepar kanskje hadde latt seg «overdrysse» av røde roseblader midt ute på broa. Vi passerer det rikt dekorerte brotårnet inn mot Gamlebyen (Staré Mesto) med sine trange gater og suvenir-forretninger – hvor tsjekkisk krystall i edle (og kanskje noe mindre edle utgaver) blir tilbudt nysgjerrige turister.Gamlebyens torg med rådhusets astronomiske ur som var ferdiggjort i 1490 – er også et spennende skue. Rundt omkring i gatene deles det ut reklame for byens kultur-tilbud av ulike slag. Guidene våre tok oss med på en spennende «historisk reise» gjennom byen – der vi stadig stoppet opp og ble «overfylt» med både hyggelige, men også

sterke beretninger om byens dramatiske historie. Helt spesielt var det for meg å stå på Václav-plassen og høre Cornelius’ beretning om invasjonen i august 1968 (Nettopp den natten og morgenen var jeg selv på vakt i Heggelia leir i Troms da beskjeden om invasjonen kom. Permisjonsnekt og politisk usikkerhet preget dagen og dagene en periode da). Vandringen går videre gjennom nydelige hager og innom historiske steder. Det vil være umulig å nevne alt. Men vi passerer Stavoske teater («Mozarts eget teater») der han uroppførte Don Giovanni i 1787. Dette kjente teatret ligger i enden av markedsplassen «Fruktmarkedet» som også har vært arena for innspillingen av filmen om Mozart. Etter å ha spist nydelige kaker og is på Obecni dûm (Kommunehusets eksklusive kafe) – stoppet vi opp ved den hvitmalte St. Havelkirken hvor vi skulle synge under den katolske gudstjenesten neste dag – og ha vår kirkekonsert der. Dette hadde

vi øvd for hele våren. Men nå er det på tide å finne tilbake til hotellet og gjøre oss klare til Folkloreaften. Båttur på Moldau Vi skal reise med elvebåt og i nydelig vær går vi om bord på en av Moldaus mange turistbåter. Vi hygger oss oppe på dekk og synger sommersanger med all vår «stemmeprakt», og jammen er

Sommer 2012  | 

det ikke folk som lar seg begeistre. På broene står de å lytter og vinker. Så flott å se byen fra elva! Folklore Vi ankommer målet og der venter tsjekkisk folkedans, musikk, mat og drikke på oss og alle de andre turistene som også har ankommet hallen. Et yrende liv der turistene lar seg lokke ut på scenen i folkedansens spesielle rytmer og utfordringer. Jammen var ikke noen av våre også ute å testet sine ferdigheter på golvet. Og midt oppi dette folkelivet kommer Gerd, rett fra flyplassen i taxi. Hun får knapt nok i seg litt mat – før hun og koret blir utfordret til et par sanginnslag på scenen. Jo da, vi sang – og fikk høflig applaus. Likevel hadde vi opplevd bedre arena å synge på, men god stemning manglet absolutt ikke Fredag etter frokost drar vi til St. Havelkirken for å ha vår konsert der etter først å ha sunget under gudstjenesten i den rikt utsmykkede kirken. Fint å være i det flotte kirkerommet, Med et variert repertoar og med våre egne gode solister, Lisbeth og Håkon i front – ledet Gerd oss trygt gjennom konserten, som også hadde en mannskorsavdeling som ble ledet av Håkon. En helt spesiell stemning der konserten ble avsluttet med Brudeslått fra Øre (Arr.:Sommerro). Opera På kvelden gjorde vi oss klare – og omstille hjernen for kveldens operaforestilling «La Traviata» i Prahas statsopera som bare var et «steinkast» fra hotellet vårt. Det ble en flott forestilling i en flott opera. Men det skulle bli mer opera neste dag.

Menighetsbladet for Søndre Land

11


Søndag sjekker vi ut av hotellet og er klare for avreise til vinslottet i Melnik, en god bussreise ut av Praha by. Slottet ligger på en liten høyde på det området der Moldau går over i elva Elben. Vi er lovet omvisning på det flotte slottet, men før omvisningen starter – holder vi en liten konsert ute i slottets borggård. Inne i det vesle, men nydelige slottskapellet er det litt spesielt å få synge, og ei lita gruppe fra koret avslutter med Ave Maria – før vi går ned i den mørke vinkjelleren for å «fornemme atmosfæren» og få en smak av slottets egne viner. Litt kjølig og mørkt der nede, men en treretters lunsj – ute i det fine, vårværet varmet – før bussen igjen stod klar og ventet for å ta oss med tilbake til flyplassen. Tusen takk til hele reisefølget for en flott og berikende tur! Takk til Gerd for god musikalsk ledelse, og takk til Arne Terje for fint redigerte video-opptak og for bilder som er lagt ut på hjemmesida vår! En spesiell takk til Finn og hans gode hjelpere for et flott og kvalitetssikret opplegg i Tekst: Øyvind Sporild. Foto: Øystein Wang. nært samarbeid med reiseselskapet Feriespesialisten! Les hele referatet på www.kirkekoret.org.

…og vel hjemme igjen ble det sangkveld på Hovli

Foajeen var fylt med blide korsangere og fornøyde tilhørere da Søndre Land kirkekor besøkte Hovli alders- og sykehjem forleden.

Dirigent Gerd Myklebust Wang hadde for anledningen plukket et fint utvalg sanger fra korets varierte repertoar, blant annet et knippe sommersanger. De frammøtte beboerne så ut til å trives godt med det de fikk høre. Sommarpsalm, I denna ljuva sommartid, Ut i vår hage, Mozart: Ave Verum – var noen av sangene som ble framført. Koret avsluttet med en fin Brureslått fra Øre (arr.: Sommerro) – med Lisbeth Snuggerud som solist. Og da dirigenten tok plass ved flygelet og en annen av korets solister, Håkon Solum «dro i gang» allsangen med kjente og kjære sanger, ble den gode stemningen ytterligere forsterket. Dette inspirerte også en av tilhørerne, Andreas Eid til å synge to sanger for forsamlingen. Flott gjort. Han er en de som var med på å starte Kammerkoret i Hov, «forløperen» til Søndre Land kirkekor.  Ø.S.

12

Mange var møtt fram og ble med på allsang sammen med kirkekoret

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Sommer 2012


Kjøkkendyret Lambi Hun lå slapt med lukkede øyne, som en klissen, liten bylt i halmen. Mora var travelt opptatt med å slikke rene to sterke, vakre lam. Sveipet over denne også i farten, men konsentrerte seg om de to, som allerede ville kare seg på beina. –Nei, denne her var det nå ikke mye liv i… Magnus så bekymret på den lille trillingen. Vi får heller ta den med opp og se om vi kan få noe greie på den. Slik kom vesla til å tilbringe sine første døgn inne på kjøkkenet, i stedet for i fjøset. Jeg vasket henne ren i godt såpevann, tørket og fønet henne, før vi tullet henne inn i et teppe og la henne på gulvet ved siden av vedovnen. Pluto, den gamle hunden vår, engasjerte seg straks som barnevakt. Tålmodig passet han på, og fulgte be-

kymret med mens Magnus ga de første dråpene råmelk med pipette. Det var ikke mye som kom ned i magen, men nok til at det gikk litt bedre neste gang. Og jammen, med felles innsats fra både Pluto, Magnus og resten av familien, kom den lille seg til slutt på beina, den også. Det var en triumfens stund, da hun dirrende av anstrengelse tok sine første skritt. Åshild, som da var 12, døpte henne Lambi, fordi hun var så ren og hvit… Snart kunne Åshild ta med lammet ut i sola en liten stund, og Lambi trippet med. Hun visste ikke helt om hun skulle holde seg til Åshild, som ga henne flaske, eller Pluto, som fungerte som beskyttende onkel. Men innimellom syntes Pluto det kunne bli vel nok oppmerksomhet på

den der ungen, og litt lite på ham. Da sukket han tungt og kikket oppgitt bort på oss, som om han spurte: Må hun være her hele tiden? Men når Åshild ga ham ekstra mye oppmerksomhet, og fortalte ham at han var verdens beste Pluto, og verdens nydeligste, lille hund, ble han strålende blid igjen. Siden kom det flere kopplam, og et vennepar av oss overtok alle sammen, også Lambi. Pluto var visst lettet. Endelig kunne han slappe av fra barnevaktpliktene. Og Lambi? Hun vokste og trivdes utmerket. Forresten døpte de henne om til Kjøkkendyret. De påsto hun bar preg av oppveksten… Runa Bjone

Mye kos og nærhet... Livreddende omsorg.

Kom igjen vesla, jeg skal vise deg verden, sa visst Pluto. Barnevakten i aksjon.

Ut i frisk luft – trygt på armen til Åshild...

Men Pluto ble litt lei seg. – Uff, må den der lamungen være med og kose støtt!

Pluto passet godt på.

Sommer 2012  | 

Men det lysnet da han fikk ekstra, ekstra oppmerksomhet!

Menighetsbladet for Søndre Land

13


fra islam til kristen tro er religionen forbudt i Iran, og Sattar og Atoosa måtte lære om den for første gang. De hadde mye kontakt med en kirke mens de bodde på Tanum asylmottak – en kontakt som fortsatte etter de kom til Wolla og til Hov i Søndre Land. De deltok på gudstjenester i regi av Sentrumkirken på Gjøvik og hadde en fin kontakt der. De gav uttrykk for at de ønsket å ha kontakt med den lokale kirken i Søndre Land, og de ønsket å bli døpt og bli medlem av vår kirke her. Vi hadde 4-5 undervisningstimer med de to (og deres nyfødte sønn Padra ), der jeg også fikk testet ut deres bibelkunnskap og forståelse av kristen tro. Vi arbeidet mye med Johannes-evangeliet, og jeg ble overrasket over Sattars kunnskaper om Bibelen og troen. Vi brukte en to-språklig persisk/engelsk bibeloversettelse. På Juledag, ble hele familien døpt i Hov kirke, og det ble en høytidelig og fin dag. Det å konvertere til kristendommen er en alvorlig beslutning – særlig med tanke på de konsekvenser det vil kunne få ved et avslag om asyl og en evt. hjemsendelse til Iran. Jeg ble overbevist over Sattar og Atoosas oppriktige hensikter med å konvertere til kristen tro.

«Frihet til å velge er en helt avgjørende menneskerett. Hvis du ikke har den, hjelper det ikke med alt annet.»

Sønnen Padra sammen med mor og far utenfor Hov kirke. Foto: Øystein Wang

Sattar Ghanemifard og Atoosa Eskandarioun kommer fra Iran. De ankom til Norge for ganske nøyaktig to år siden og søkte om asyl. Etter en periode på Tanum asylmottak, kom de til Wolla tidlig i 2011.

Etter hvert fikk de leilighet i Hov, men de venter fortsatt utålmodig på Utlendingsnemndas (UNEs) behandling av ankesaken – etter at de fikk avslag for halvannet år siden. Ønske om dåp Familien tok kontakt med Søndre Land menighet i oktober 2011. Da var familien blitt større: Sønnen Padra var født i fjor sommer. De deltok på gudstjeneste i Hov kirke og gav uttrykk for at de ønsket å bli medlemmer i kirken. De fortalte om sin første kontakt med kristendommen. Som kjent

14

De er kritiske til islam og på måten religionen skaper ufrihet og tvang i deres hjemland. Sattar mener islam har ødelagt den persiske kulturen med sin totalitære ideologi i Iran. Når de skulle finne navn til sin sønn, valgte de et gammelt persisk navn. Jeg forsøkte å danne meg et bilde av grunnen til denne voldsomme kritikken av islam og tror det må ha sammenheng med særlig Sattars opplevelser i møte med religiøs undertrykkelse. Han er en svært reflektert person med sterk tro på menneskets frihet til å velge, noe han heller ikke la skjul på i sin legepraksis i Iran, og som i neste runde førte til at myndighetene lagde store problemer for ham. Klinikken han hadde bygget opp ble stengt, og myndighetene la hele tiden kjepper i hjulene for ham. Sattar forteller at han var en profilert person i Iran. Han har hatt et 100-talls TVprogrammer på flere TV-kanaler i Iran, og han var et kjent ansikt på iransk TV. Frihetsfølelse Sattar finner i den kristne tro – et fundament som er forenlig med hans syn på menneskets frihet. Og som han hevder: «Frihet til å velge er en helt avgjørende menneskerett. Hvis du ikke har den, hjelper det ikke med alt annet.» Sattar – som er den som lettest uttrykker seg på engelskforteller at de får en sterk ro når de er i kirken. Han ønsker å komme i kirken for å kunne be også på hverdagene og synes det er leit med våre hverdagsstengte kirker. Etter dåpen den 25. desember har familien holdt god kontakt med Søndre Land menighet. De kommer fast på gudstjenestene og er en viktig del av menigheten. De er aktive

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Sommer 2012


SLEKTERS GANG HOV OG ENGER Døpte:

Emilie Bakken Adrian Bakken Emre Sørhagen-Bjørnsveen Petter Magnus Stenseth Gracia, Roland, Kaleb, Josue og Nissi Kongolo Rebecca og Christina Skrukli Storløkken Oda Eline Slemmestad Bøhn Linnea Normann Pettersson

Vigde: Padra er omgitt av fadderne Mari Stenerud og Solveig Margrethe Wang og mor Atoosa. Foto: Else-Berit Røyne

og svært positiver ressurser for lokalsamfunnet og kommunen, og har også fått mange gode venner og støttespillere her. Atoosa deltar – sammen med Padra -på kvinnecafeen og det positive arbeidet som drives for innvandrerkvinner her i kommunen. Uro over norsk asylpolitikk Jeg har fulgt Sattar og Atoosa de siste 10 månedene, skrevet mange brev og hatt et utall telefonhenvendelser til UNE. Jeg er familiens offisielle kontaktperson og har forsøkt å få svar på spørsmålet.: «Hvordan går det med saken, når kan vi forvente et svar?» I 10 måneder er jeg blitt møtt med svaret: «Saken er til behandling, vi kan ikke si mer.» Vi er blitt bedt om å sende inn nye papirer om deres konvertering. Det har vi gjort, og tidsfristen 5. mars var veldig viktig. Søndre Land menighet har skrevet en støtteerklæring, men ingenting hjelper i UDIs døvstumme byrokrati. Den angsten og uroen som mine venner daglig har går med, synes ikke å bekymre det norske samfunns offisielle organer. Sattar hevder at det er en ulempe for en norsk asylsøker å ha en høy utdannelse. Mens andre lands praksis (for

eksempel. Danmark og Tyskland), er opptatt av å utnytte ressurspersoner utenfra, er dette en fremmed tanke for norsk asylpolitikk. Det skal ikke lønne seg å ha en utdannelse når du søker om asyl. Denne holdningen har jeg fått bekreftet ved henvendelse til UDI. I praksis betyr det at en identitetsløs muslimsk analfabet har større mulighet for opphold i Norge enn en velutdannet kristen akademiker som søker asyl. «Jeg er forbauset over at min utdannelse og praksis som lege synes å diskvalifisere meg som asylsøker», uttrykker Sattar. «Spesielt ille er det for en som meg, som hele livet har vært vant til å jobbe hardt og å kunne hjelpe mennesker. Det er tortur for meg ikke å kunne få være i aktiv tjeneste». Den lille iranske familien i Hov er satt «på vent» de siste to årene. De får ikke norskundervisning siden de ikke har fått asyl, og Padra kan ikke få ikke barnehageplass før han er 4 år. Paradokset er – når alt kommer til alt – at det synes å være liten forskjell mellom norsk og iransk maktbyrokrati. Jeg kan ikke si at det gjør meg stolt som norsk statsborger. Øystein Wang.

Sommer 2012  | 

Nina Andrea Døscher og Roy Agnar Karrestad

Døde:

Knut Kleven Finn Egon Kristensen Jul Jon Magnar Engen Olaug Rønningen Kjell Ola Engelien Solveig Brovold Tore Gulbrandsen Kai Bendich Sørensen Rudolf Løvmoen Olav Haugerud Atle Rudolf Engelund Ole Håvard Løkken

FLUBERG OG LANDÅSBYGDA Døpte:

Lukas Leander Sørmoen Lillemoen Lucas Nybakke Markus Jørandli Wattum Malin Emilie Bech-Rundtom Amalie Brenden Andersen

Vigde:

Siv-Birte Ringen og Hans Johan Sveen

Døde:

Andreas Sveen

SKUTE Døpte:

Sigurd Søfferud (døpt i Sørum kirke)

Døde:

Elinor Jørandli

Menighetsbladet for Søndre Land

15


Kunstutstilling på Grette

Eli Fladsrud, Torhild Maanum Ruud, Nils Kristian Blom, Ole Christian Dalby er storfornøyd med å ha fått denne utstillingen til Søndre Land

Kunstneren Markus Brendmoe har kjøpt gården Bredviken ved Lomsjøen og slått rot i kommunen vår.

Nylig kunne vi også få et lokalt møte med noe av hans særpregede kunst, gjennom maleriutstillingen i Fjøsgalleriet på Grette i månedskiftet mai-juni. Et 20-talls malerier i store formater fra den internasjonalt anerkjente kunstneren ga et sterkt visuelt inntrykk. Bildene var nylig utstilt ved Stenersenmuseet i Oslo, og det er unikt at Land kunstforening og Galleri Grette klarte å gjøre bildene lokalt tilgjengelige i Søndre Land. Andre av hans Munch-konseptualiserte arbeider er for tiden utstilt i Art Eco Gallery i London. «Kanskje er det først og fremst Brendmoes mottagelighet for alle mulige inspirasjonskilder – fra populærkultur til søppel, fra mote til kunsthistorie – som gjør at hans verk stadig fenger, utfordrer og overrasker», skriver direktør for Stenersenmuseet, Selene Wendt i innledningen til en omfattende nylig utgitt kunstbok omkring Brendmoes påvirkning og også løsrivelse fra Munch. «Som en klassisk skolert maler leker Brendmoe uhemmet med maleriets muligheter og begrensninger…

16

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Han reiser spørsmål rundt kunstnerisk originalitet, og han visker ut linjene mellom høy og lav kunst i det han veksler fra spøk til alvor og tilbake igjen. Akkurat som om han har bestemt seg for om han vil være maler eller ikke, konstruerer han malerier for så å dekonstruere dem igjen. Etter mange år som dyktig, men passe rampete maler, har han beveget seg der få kunstnere våger å ferdes – i sporene etter Edvard Munch. Med like mye humor som respekt, dekonstruere han myen om Munch». Det er Munch som er referansepunktet for utstillingen i Grette, og så å si alle bildene er forskjellige «sitater»av Munchs: «Selvportrett med sigarett» . «At han herjer litt med sin store helt, resulterer i mange formale og innholdsmessige overraskelser. Resultatet utfordrer våre egne oppfatninger om og rundt Munch, samtidig som det styrker Brendmoes posisjon som en ledende norsk samtidskunstner» skriver Selene Wendt mot slutten av bokens innledning. Ø.W.

Sommer 2012


En tigger på døra Det var en kveld i mars. Husbonden og jeg satt foran TV-en og slappet av etter kveldsstellet.

Plutselig hørte vi det pusle på trappa ute. Vi så på hverandre. Hvem kom så seint, klokka var jo over ni? Ingenting skjedde, ingen kom inn eller ringte på. Men etter en stund banket det på kjøkkenvinduet. Nokså hardt. Gå ut og se, du sa gubben. Han sank nesten umerkelig dypere ned i godstolen. Etter en lang dag med motorsaga i skogen hadde han visst mest lyst til det. Ute på trappa var det ingen, men jeg hørte anstrengt pust rundt hushjørnet. Der kom en figur i full fart, pesende av anstrengelse i snøen. Jeg stusset. Hva i huleste? Hva skulle han bak huset, egentlig? Å, akkurat. Det var en sånn der… tigger, eller hva man skal kalle det. Nå kom han opp på det nederste trappetrinnet og rakte meg en lapp. Med tydelige, håndskrevne bokstaver sto… det vanlige. At han var stum, og på grunn av sin situasjon forsøkte å tjene penger til å leve et anstendig liv uten å ty til kriminalitet, og så videre. Fort, nesten før jeg fikk lest ferdig den vesle lappen, skyndte han seg å bre en rekke malte trefigurer utover trappa. Det så ut til å være slike enkle, fargesterke ting man kunne henge opp i vinduet på et småbarnsrom. Jeg ble litt grinete. Det var noe nesten krypende ydmykt, men likevel pågående ved ham. En ting er nå folk som sitter passivt på gata og venter på en slant. Da kan man gi, eller la være. Men å fly sånn på dørene til folk, da… Jeg kastet et blikk inn på det varme, opplyste kjøkkenet vårt og videre inn mot stua. Hvis jeg skulle hente penger, ville han i alle fall bli oppmerksom på hvor vi hadde dem… Jeg kjente at det hadde jeg slett ikke lyst til. Og i nærheten av der mora mi bor, var det innbrudd for ikke så lenge siden. Der var det utlendinger som ringte på dørene og tagg, og så kom de tilbake seinere og gjorde innbrudd… Bestemt ristet jeg på hodet, med et: Sorry. No, thank you, og rygget bakover. Med bøyd hode samlet han sakene sine i posen og tuslet nedover i mørket. Jeg gikk inn og lukket døra. I yttergangen ble jeg stående noen sekunder, vankelmodig. Burde jeg ha gitt ham noe? En 200-lapp ville i all ærlighetens navn ikke betydd noe fra eller til, for vår del. Men kanskje mye for ham? Hvordan kom han seg rundt, egentlig? Vi bor langt ute på bygda, med store avstander. Eller var det bakmenn som kjørte folk rundt for å tigge, og så samlet dem opp igjen for å ta pengene? Hvordan hadde han der det, – egentlig? Inne i stua løftet husbonden blikket fra TV-skjermen. – Hvem var det? – Bare en sånn tigger, svarte jeg kort.

Sommer 2012  | 

– Ga du ham noe? – Nei. Men i tankene svirret et lite bilde lenge etterpå. Meg selv, etter dette livet, stående ydmykt og med bøyd hode foran perleporten og Sankt Peter. Som en tigger. Han, med et avvisende blikk. – Beklager. Du kommer nok ikke inn her. Lurer på om han ville stoppe opp et øyeblikk innenfor døra, og angre seg litt. Før han trakk på skuldrene og gikk inn i herligheten… Runa Bjone

Menighetsbladet for Søndre Land

17


Konfirmasjon våren 2012

Fluberg kirke, søndag 27. mai 2012 Rad 1 fra v: Robert Elton Nettum, Lill Martine Kjeldsrud Eide, Lise Tholin Lien, Ida Emilie Bredesen, Mathea Jøranli og Jens Kaasa Opperud. Rad 2: Prest Christina Grevbo, Sunniva Nereng, Ida Noreng, Thea Markeng, Guro Wollheim Fretheim, Lene Granseth. Rad 3: Johannes Smids, Fredrik Wollheim, Jostein Rustestuen Hagen, Aleksander Smestad Hestnes, Andreas Mosether Gjefle, Trygve Alexander Solum, Markus Øyhus og Roger Rostad. Skute kirke, søndag 20. mai 2012 Fra v: Oskar Bjørgo, Christina Grevbo og Mina Therese Sogn

Alle foto: (unntatt Enger-bildet) Fotograf Knut Kamphaug, Dokka

18

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Sommer 2012


Hov kirke, lørdag 19. og søndag 20. mai 2012 Rad 1 fra v: Kristina Boye Sørhagen, Ida Andrea Hellenæs Granum, Ida Sørhagen Stenbråten, Nora Brynjulvsrud Haug, Gracia Tshiama Kongolo, Julie Solveig Magnussen, Marthe Marie Karlsen, Carina Lund Bekkelien og Juliane Hamre. Rad 2: Prest Øystein Wang, Haldor Hagen Jøsendal, Ole Martin Wolla, Karen Marie Fjellheim, Ann Cathrin Solum, Emil Alexander Jensen Narten, Cecilie Bergan Stuedal, Isabel Steen, Lasse Granheim, Christoffer Lundberg, Martin Aasen,. Rad 3: Sverre Myhre Borgan, Vilde Johannessen, Helene Hveem, Joakim Midteng Skaug, Jørgen Sandsengen, Tom Erik Røste, Tony Rostad Ødegård, Oliver Rønningen, Simen Ellegård Pettersen, Christoffer Wiklund, Martine Hanshus Edvardsen, Kristin Bergseng og Eirik Avlestuen.

Landåsbygda kirke, søndag 3. juni 2012 Foran fra V: Marit Sætra og Ruben Bekk. Bak: Christina Grevbo, Anders Wasenden og Preben Andre Egeland.

Sommer 2012  | 

Enger-konfirmantene er også med på bildet ovenfor, men her er Tony og Karen Marie ved Enger kirke – 2. Pinsedag 28. mai

Menighetsbladet for Søndre Land

19


I det poetiske hjørnet Noen av våre lesere har savnet en diktspalte i menighetsbladet. Her bringer vi et utvalg dikt som har «funnet veien til oss» den siste tiden. Anne-Sofie Weseth er på vei til Sørlandet og Songe Frikirke for å lese noen av sine dikt på en menighetskveld – (der Odd Fosslien også er med og synger) Vi får benytte tre av hennes dikt i dette nummeret. Nylig hørte jeg Odd Hølen lese et tankevekkende dikt i et minnesamvær. Jeg ble oppmerksom på Sverre

Therkelsen, og vi gjengir diktet «En dag er stolen og senga tom». Eva Fløistad hadde en innledning på forrige menighetsråd, der hun blant annet benyttet diktet: «Sebra», og noen har også tipset oss om diktet «Hentet» som forøvrig ble kåret til Årets dikt av P2 lytterne! Om noen har dikt å sende oss, er redaksjonen mer enn interessert.

Tre dikt av Anne-Sofie Weseth fra Trevatn

Hentet

EN MORS TÅRER Hvilken dyrebar juvel vi har – Et kostelig smykke. En mors tårer – har verdi som glitrende diamanter. Vi gråter av glede – av takk – Vi gråter av savn – vi gråter av sorg. Vi er rike – Fordi vi har minner.

Barn har en egen måte å bruke språket på. I barnehagen der

GLEDE Barnebarn – jubelrop – såpebobler – GLEDE! Såpebobler? Så skjørt – de brister så fort. En visjon – symbol på glede: En påfugl – og en ørn! Den mektige kong Salomo fikk hvert tredje år en skipslast med skatter Med blant annet gull, sølv, elfenben og PÅFUGLER! Så høyt SKATTET er GLEDEN. Det står også skrevet at den som venter på Herren får ny kraft De løfter vingene som ØRNEN! Så mye STYRKE er det i GLEDEN! DAGGRY Jeg nærmer meg deg, Herre. Du venter med åpen dør. Jeg har vært hos deg før. Du slapp meg ikke ut i tåkehavet alene. Med en livline holdt du meg fast. Skyggene avtar. Daggry i emning

20

sønnen min går, blir de for eksempel «henta». Sunniva, du er henta! roper de, når for eksempel Sunniva blir hentet, og Sunniva slipper det hun har i hendene løper hvinende nedover skråningen rett i armene på den som står ved porten og er kommet for å hente. Når også jeg en gang får øye på at noen står i porten og skal hente meg da håper jeg at det vil skje nøyaktig slik. Johann Grip Fra diktsamlingen «Enkle dikt», 2003

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Sommer 2012

En dag er stolen og senga tom En dag er stolen og senga tomDen ene handa gjør halve verket. Nei, to i sammen blir tre-fold sterke! To føtter føljes i leik og sprang. En fot aleine får strevsom gang. To hjerter knytter seg tell inaen, og trygg blir natta, og go blir daen. To hjerter makter en større byrde, for begge to er jo lam og hyrde. Det skjer hos oss; det skjer alle vegne: en blir tatt bort, en blir att aleine. Det var en hjælper så god og grom. En dag er stolen og senga tom. Så syng din takk mens din venn kan høre! Og kjøp en ring for ditt siste øre! Det varmer godt med et takkens blikk. Ja, syng et vers for hvert smil du fikk! Men blir’u ensom det siste støkket, så gjøm på minnene som ei løkke. Det glinser rosa, det skinner blått; du har’ e med deg så eiegodt. Sverre Therkelsen


Betraktninger fra butråppa av Hans Ludvig Fredheim

Sebra Jeg spurte en gang en sebra: Er du sort med hvite striper eller hvit med sorte striper? Og sebraen så på meg og sa: Er du sterk med svake sider Eller svak med sterke sider? Er du god med onde påfunn eller ond med gode påfunn? Er du glad med triste dager eller trist med glade dager? Er du flink med dumme innfall eller dum med flinke innfall? Og slik fortsatte og fortsatte og fortsatte den, og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg en sebra om striper igjen. Shel Silverstein

K LUK K ESØNDAG Klukk, sa den gamle ferja ved brygga i solgangsvind. Klukk, sa den vesle båra vennleg mot ferja inn. Klukk, klukk, sa to jenter på tofta sæle av kjærleik og sorg. Klukk, klukk, sa dertil to høner som kom frå byen i korg.

En grå Volvo PV Det var den sindasæftan je satt med kaffekoppen på butråppa i sol, og en svak vind fækk vimpæl på flaggstonga tell å peke mot nord. Det var da en grå Volvo PV glei førbi borti vægen. Det passe så fint i maibildet mett; sakte nerover bakken millom nyutsprøngi mai-lauv da je var inne i ei tankerække om blåmeisen som høllt på å fløtte inn i kassa på asketreet, og je tenkte at: –Ja, du prøver dæ att i år sjøl om du vart kaste ut da flugusnapper'n kom i fjor, mæn det var kanskje itte dæ og en heilt a'an snapper. Det er slik en kan tenkje på da en sitter på butråppa. Akkurat da glei den grå Volvo PV-en førbi borti vægen. Itte visste je håkken det var, mæn ei hånd vinke, og je vinke att - . Det var slik en god sinda, en slik sinda som Tarjei Vesaas har skrivi om en heilt aan stann, i ei heilt anna tid. Og om det klokke i høner og kuffert væstpå en stann, putre det fint i en gammal, grå Volvo PV her østpå.

Klukk, sa det i en koffert som stille vart lempa ombord. Så var det tida for avgang, og farkosten glei utpå fjord. Jentene smilte milde, og ferja huska så smått. Det var slik en klukkesøndag då verda hadde det godt.

Sommer 2012  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

21


Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

-TRENINGA www.treninga.no

tlf:61123077

Snekkerhaugen i Landåsbygda

aVsPennInG – TrIVsel Massasje – samtale www.snekkerhaugen.no Telefon: 61 12 68 55 – 950 65 838

sigrun Balavoine 2861 landåsbygda sigbala@online.no

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

Joker Landåsbygda Tlf: 61 12 68 22 Gjør handelen lokalt!

Møteplassen Møteplassen på på Dokka! Dokka!

Malia Hov

Tlf: 61 12 22 90 Åpent: Man–Fre 9–17 Lør 9–14

Gjølberg Bondlitorget – 2870 DOKKA Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

El-forsyning og El-installasjon

Advokat

kNut erliNg Nyheim

Tlf: 61 11 27 00 Dokka

Medlem av den norske advokatforening Hunnsveien 5 Tlf: 61 18 04 16 2821 Gjøvik Faks:61 18 05 84

w w w.vok ks.no

Tlf: 04 800 Søndre Land www.dnb.no

2829 ODNES – Norway

Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01 Din lokale tømmerkjøper Vi utfører leieskur – kort ventetid Landaasen Rehabiliteringssenter Landåsvegen 747 2861 Landåsbygda Sentralbord: 61 12 40 00

– Bøker – PaPir – Leker – Musikk – FiLM

Tlf: 03 000 Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15)

AromAterApeut ritA NerAker Sentrumsveien 2, 2860 Hov

Timebestilling: Mobilnr: 957 99 321

Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33

22 22

Menighetsbladetfor forSøndre SøndreLand  Land | | Menighetsbladet

Høst 20112012 Sommer


folkeuNiversitetet – program for HØsteN 2011

Bibelcamping på Kirketeigen, Kvam

6. – 28. oktober: «HØSTUTSTILLINGEN 2011» – fotoutstilling . Tema: Hverdagsliv i Land etter 1940 – «Det var den gang det og itte nå». Åpning og kåseri ved Hans Olav Brenner. Kirketeigen er Normisjons misjonssenter midtKunstforening. i Dalenes Arrangør: Lands Museum i samarbeid med Land Dal. 11.-15. juli og 18.-22. juli er det mulig å komme, gi seg Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19 tid og være noen dager. Overnatting i hytter eller på rom Sted: Administrasjonsbygget , Lands Museum. i internat. Dagene byr på forkynnelse og fellesskap, turer i området med bil, sykkel eller egne ben. Talere er: Mari3.november – «Et Buflaten, muntert blikk på norskm.fl. skihistorie.» anne Kraft, Randi Ivar Berland Av sangere Foreleser : Thor Gotaas kan vi nevne: Lillebergkvartetten fra Trøndelag, Lena og Tid : Torsdag 3.novemberGunnar kl. 11.00 – 13.00 Ragnar Løsnesløkken, Kinn m.fl. Kirketeigen eies Sted: Kommunestyresalen i Hov. og drives av Normisjon. Se også www.kirketeigen.no for nærmere info. Telefon: 404 15 020 5.november Dagstur til Oslo med balletten SVANESJØEN i Operaen. Pris pr person kr. 1690,– Påmelding tf.: 61 11 62 10. Her er det venteliste. 24.november – Årets bøker. Foreleser: Bokhandler Kai Gjølberg og bibliotekar Lena Næsmo Tid: Torsdag 24.november kl 11.00 – 13.00 Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka.

Land Begravelsesbyrå

Innehaver Norvald Åbø

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner

– Gravmonumenter, skrifthugging, – Blomster og kranser, båredekorasjoner Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17

Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd

2864 Fall

Dokka Begravelsesbyrå A/S Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.

Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.

Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging

61 11 20 00

Elin, Endre og Grethe Rudstaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239

DokkA BilsAlg

SØNES A/S

Jevnakerveien 4, 2870 Dokka Tlf: 61 11 17 00 E-post:post@dokka-bilsalg.no

Gull – Sølv – Gaver

BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16 2870 DOKKa

Din Suzuki-forhandler! Vi forhandler også BK-hengeren!

Hos oss finner du alt du trenger av bo- og byggevarer til hjemmet ditt!

HOV HOV

DØGNVaKT 2870 DOKKa

Sentrumsveien 18, 2860 Hov, 61 12 72 70

ReMA 1000 HOv Hovsbakken 2, 2860 Hov Tlf: 61 12 20 12 bare lave priser på varer du kjenner

Høst 2011 2012  | Menighetsbladet for Søndre Land Land Sommer |  Menighetsbladet for Søndre

2323


GUDSTJENESTER Søndag 24. juni 4. s. i treenighetstiden Hov kirke kl. 11, Wang

Søndag 9. september – 15. s. e. pinse Skute kirke kl. 11. Presentasjon av nye konfirmanter. Hov kirke kl. 11. Presentasjon av nye konfirmanter+ Konfirmant-jubileum

Søndag 1. juli – 5. s. i Treenighetstiden Landåsbygda kapell kl. 11. Wang/ Stian Helland

Søndag 16. september – 16. s. e. pinse Fluberg kirke kl. 11. Presentasjon av nye konfirmanter. Konfirmantjubileum Enger kirke kl 13. Gudstjeneste

Søndag 8. juli – Aposteldagen Fluberg kirke kl. 11. Wang Søndag 15. juli – 8. s. e. pinse Ingen gudstjeneste

Søndag 23. september – 17. s. pinse Hov kirke kl. 11.

Søndag 22. juli – 9. s.e. pinse Hov kirke kl. 11: Stian Helland

Søndag 30. september – 18. s. e. pinse Landåsbygda kirke (Landaasen) kl. 11.

Søndag 29 juli – Olsok Kirkelandet Fluberg kl. 18 Friluftsgudstjeneste Stian Helland. (Hvis regn; Fluberg kirke.)

Søndag 7. oktober – 20. s. e. pinse Fluberg kirke kl. 11. Utdeling av barnas kirkebok til 4–åringer. Hov kirke kl. 17. Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar. Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer.

Søndag 5. august – 10. s. e. pinse Enger kirke kl. 11, Stian Helland Søndag 12. august -11. s. e. pinse Kula, Lomsjøen kl 12. Prost Raustøl og Wang

Søndag 14. oktober – 21. s. e. pinse Skute kirke kl. 11. Konfirmantjubileum Enger kirke kl. 13. Familiegudstjeneste.

Søndag 19. august -12. s. e pinse Hov kirke kl. 11, Wang

Søndag 21.okt. – 22. s. e. pinse. Landåsbygda kapell kl. 11 Hov kirke kl 13.

Søndag 26. august – 13. s. e. pinse Fluberg kirke kl. 11. Wang Søndag 2. september – Vingårdssøndagen Landåsbygda kapell – Presentasjon av nye konfirmanter.

Søndag 28. oktober – Bots- og bededag, Ingen gudstjeneste

For eventuelle endringer, se fredagens OA.

Kvittering Klipp her

Beløp

Betalerens kontonummer

Blankettnummer

Innbetalt til konto 2075 08 21163

Betalingsinformasjon

Betalingsfrist

GIRO

Frivillig kontingent for 2012, kr. 100,Gi gjerne en gave i tillegg. (bruker du nettbank, kan du gjerne skrive «Abonnenment 2012» i meldingsf eltet)

Underskrift ved girering

Betalt av

Betalt til

Menighetsbladet for Søndre Land Oppistua 2860 Hov Kvittering tilbake

Belast konto Kundeidentifikasjon (KID)

H

Kroner

Øre

250 00 < 0 > Menighetsbladet forfor Søndre Land - Sommer 24 Menighetsbladet for2009 Søndre Menighetsbladet Søndre Land - Sommer 2009Land  | 

T il k o n to

B la n k e ttn u m m e r

2075 08 21163

< 6256051370 >

Sommer 2012

Sommer 2012  

……………………………………

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you