Page 1

NR. 4 Ă…R G. 70

JULEN 2010

Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld og tusene barnehender mot himmelen ljosa held Jakob Sande


Effekten av julen Ofte snakker vi i kirkekretser om julens budskap. Det synes jeg er fint. Men det hadde fått større gjennomslag om vi i like stor grad hadde snakket om effekten av den. For den vil gjerne skape noe som vi ikke hadde fra før. Hans Børli har skrevet mange fine dikt. Et av dem har fulgt meg lenge. Det heter «Ett er nødvendig». Du finner det litt lenger ned i artikkelen. Og når du har lest det kan du sikkert tenke som meg at dette diktet gjerne kunne vært skrevet om julen.

Ett er nødvendig

Det blir godt å kunne feire jul igjen. Gleder meg til det, men opplever stadig oftere at mange, meg selv inklusive, er mer opptatt av innpakningspapiret til julen enn på hva julen skal føre til. For julen har jo en hensikt. Den er jo ikke bare en stor familiefest som vi er nødt til å holde en gang i året og som alle håper at skal bli så vellykket som overhodet mulig.

Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71 Kontortid: Man.-fre. kl 10-14. Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62 E-post: gitte.bergstuen@ sondre-land.kommune.no

Sogneprest Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73, E-post: wango@online.no Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74. gerd.michaelsen@sondreland.kommune.no Kontortid: Hver dag 10.00-14.00 Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@sondre-land. kommune.no Organist Gudbrand Tandberg, tlf: 61 12 66 75 E-post:gudbrand.tandberg@ sondre-land.kommune.no Mobil 980 13 117

2

Ett er nødvendig – her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å ta bolig i seg selv! Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen. Slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne. Tenk hvis julen kunne bli en periode

Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76 Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: 920 28 711 Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: 922 57 734 Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008 Fellesrådet: Iver Øksne, leder 2860 Hov, tlf: 61 12 81 15 Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Øyvind Sporild, leder. Skute menighetsråd Torgeir Søfferud, leder.

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010

av året hvor jeg virkelig turde å være meg selv og vise meg frem til dem jeg lever sammen med slik at de virkelig kan «se lyset i mine bebodde øyne.» For det har samlet seg mye sot på lampen oppigjennom årene. Julen er den høytiden hvor jeg ikke bare skal jobbe med å gjøre det fint rundt meg, men kanskje litt fint inni meg. Det var jo derfor Jesus kom hit. Fordi han syntes vi alle sammen var så verdifulle at han ville hjelpe oss med «å gå inn i mørket og pusse sotet av lampen, slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne»

Hans Erik Raustøl Prost i Hadeland og Land

«Djupt i mørket mellom stjernene, midt i den ytterste ensomhet, er menneskehjertene alltid sammen.» Hans Børli

Priser for utleie av Hovland: inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74. Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Redaksjonskomité: Thor Johannes Wang (layout) Øyvind Sporild Oddmund Rønning Morten Nereng Torgeir Søfferud Gitte Bergstuen Øystein Wang Stoff til neste nummer må være levert innen 10. mars


Her deler vi det viktigste.

Foto: Kjell-Richard Landaasen, Krigsropet Frelsesarmeen – Jammen har du et fint navn, sier jeg. Det blir ikke noe anna enn Anna det, humrer Anna Voldhaug. Med glimt i øye og varme i hjerte tjenestegjør hun ved Frelsesarmeen på Odnes. Nå ved juletider er det høysesong.

-Jeg er glad i jula, sier Anna. Det er den tida på året da alle skal ha hjelp, men det er det største ved denne tjenesten; å få være til hjelp. Det er høytid når jula ringes inn, selv om jeg sjelden faller til ro før etter jul. I år får jeg besøk av en venninne fra Sveits, det skal bli koselig. Jeg traff henne da jeg var matron (husmor/husøkonom) ved Frelsesarmeens skole for offiserer i England. Anna forteller at hun har pensjonert seg hvert år i snart åtte år nå, men det har vært vanskelig å slutte. Det er en livsstil som sitter i blodet å være frelsesoffiser. -Men, jeg har trappa ned. Og denne jula skal jeg ha en del fri. Jeg nærmer meg 75 år nå, så jeg får se om jeg klarer å pensjonere meg skikkelig da.

3

Jeg har fått erfare at Anna er en opptatt dame, for å få tak i henne troppet jeg opp på et møte jeg visste hun skulle komme, bønnemøte på frelsesarmeen på Odnes. –Disse møtene er en liten oase for oss, sier Anna. Her deler vi det viktigste. Vi synger, leser og ber sammen. Og det vi snakker om her, det blir her. Og så avslutter vi med kveldsmat. Korpset er et team hvor vi deler på oppgavene, jobber sammen og hjelper hverandre. Det er en atmosfære vi ønsker å leve i. Anna har vært med i Frelsesarmeen siden hun var tenåring. –Du veit, folka mine var helt vanlige kirkefolk. Sånn som de fleste er her i Land, de går i kirka til de spesielle anledningene. Jeg hadde en slektning som drev hønseri på Odnes. Der var jeg og hjalp til, og da ble jeg med på møter på Frelsesarmeen. Slik begynte det hele. Anna fant seg til rette i Armeen både sosialt og trosmessig. Hun ble etter hvert frelsessol-

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010

dat, gikk krigsskolen og ble offiser. Og har siden vært i heltidstjeneste. Hun har tjenestegjort i Melbu, Andenes, Skien, Drammen, Oslo, Stavanger, Odnes, Vardø, England, Kristiansund, Lillehammer og så Odnes igjen. –Jeg har hatt et rikt liv, alt har selvfølgelig ikke vært et glansbilde, men når jeg ser tilbake på årene som offiser, husker jeg bare det positive. Troen min og vissheten om at jeg er i Guds plan med livet mitt ligger i bunnen for alt. Det gjør arbeidet verdifullt og verdt innsatsen. Her i Land møter vi åpne dører over alt, folk setter pris på at vi kommer, selv om vi er litt enkle når det kommer til musikk. Det blir gitar og Perleporten i e-dur. Men, mange kjenner igjen melodiene og prøver å synge med. Nå ved juletider kan vi møte frelsesarmeen ved julegrytene på Bergfoss og Bondlisenteret på Dokka, og de vil også være tilstede under «Jul i Søndre Land». -Vi har mennesker som trenger hjelp i vår kommune også, og det er et privilegium å kunne gi, sier Anna. Dagen hennes er enda ikke over. Hun har en til hun må innom før hun kan ta kvelden… Tekst: Gitte Bergstuen


Hyggelige nyheter fra Skude Menighetsråd Jeg har tidligere fortalt om store og fine opplevelser med det å være medlem av et menighetsråd. Du blir medlem av et styre som blir dine nye venner, og sammen skal du ta vare på det fineste du har i bygda. Dere skal sammen legge planer for en kirke i endring, og forsøke å få enda flere i menigheten til å møte opp å støtte stedet alle har eller får et forhold til. De fine opplevelsene i vårt menighetsråd har bare fortsatt.

Her i sommer fikk jeg en hyggelig henvendelse fra en amerikansk dame, Else – Mathea Ege. Hun hadde utvandret fra Norge i 1947, og hadde slekten sin fra Nordre Lomsdal. Nå var hun 82 år, og skulle avvikle sitt «bosted» i Oslo som hun bare brukte når hun var på besøk i gamlelandet. Hun hadde i alle år eid et bilde hun hadde arvet av sin mor, som igjen hadde arvet det etter Andreas Lomsdal som i sin tid var formann i byggekomiteen, den gang Skude kirke ble bygd, og sto ferdig i 1915. Bildet er malt av en italiensk maler på 1700-tallet, og heter «MADONA MED BARNET ». Det har reist mye, og blitt beundret i mange land, men nå ønsket hun at det fikk sin faste plass i Skude kirke. Det var en stor opplevelse å motta bildet, og ikke minst få historien til bildet og snakke med en meget oppegående dame fra 220 Bush Lane i N.J. Bilde har ennå ikke fått sin faste plass i kirken, det er nemlig ikke så enkelt, men gaven er uansett med på å fargelegge historien rundt Skude kirke. Weidemann Vi hadde ikke før begynt å roe oss ned etter denne hendelsen, før et nytt bilde var på «tur». Kristian Nordberg, med slekt fra Sarastuen, har sterke følelser for vår kirke, og har tidligere gitt oss en flott bibel og et kirkeskip. Han har i alle år vært kunstsamler, og er eier av den største private samlingen av bilder av Weidemann. Nå ønsket han å gi hovedverket til maleren, som han har hatt i sitt eie i alle år, «KRISTI HIMMELFART », til Skude kirke. Vi i me-

4

Weidemanns bilde, «Kristi himmelfart» er en gedigen gave til Skute kirke.

nighetsrådet er overveldet, dette vil til de grader sette Skude kirke på Norgeskartet. Her var det snakk om store festligheter med avduking. Det ble antydet at Dronning Sonja ville foreta den offisielle avdukingen på Kristi himmelfartsdag i 2011. Det store spørsmålet som etter hvert kom opp var: «Hvor skal bildet henge?». Bildet er stort, 210 x 150 cm, og vår kirke har ikke mye veggplass med tanke på utsmykning. Vi oppdaget fort at her var det ikke bare å si ja takk, dette ordner vi. Etter hvert har det blitt mange involverte. At vi i menighetsrådet har sagt «ja takk» er bare en begynnelse, selv om vi vel egentlig er hovedaktør. Nå er det Prost, Biskop og Riksantikvar, som sitter i førerstolen sammen med Nordberg. Vi håper det går vår vei, at giveren får lov, og er takknemlig for å bli holdt orientert. Nytt flygel Det er ikke til å legge skjul på at vi i styret har «svevd» litt etter så store opplevelser, og kreative tanker dukket opp, hvorfor ikke skifte ut vårt gamle piano, som organisten nesten fikk frysninger på ryggen av, når det måtte tas i bruk. Vi visste vi hadde vært ganske flinke til å samle midler til beste for kirken, og ikke minst hadde en arv på vel 90.000,gitt oss alburom. På møte sammen med biskop og alle menighetsråd i Røykenvika, fikk vi «ånden» over oss, og en rask

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010

telefon resulterte i innkjøp av et flott Steinway A flygel til 170.000,- kroner. Flygelet fikk vi til en meget hyggelig pris, fullt overhalt, med innebygget klimaanlegg. At vi manglet 40.000,- var selger kjent med, og aksepterte at resten ble betalt etter hvert som det kom inn midler. På årets jubileum for 50 års konfirmanter var flygelet på plass, og fikk sin debut i kirken. Tilbakemeldingen fra vår organist og konsertpianist Tandberg, var musikk i mine ører. En minikonsert fikk fram tårene hos meg, sammen med tilbakemelding fra mange frammøtte til hyggelig kirkekaffe i kirken. Jeg måtte ringe selger Trond Hellstrøm i Hellstrøm Flygel & Piano og fortelle om opplevelsen. Han fikk også en klump i halsen, men som han sa «Jeg visste det var et meget flott flygel med flotte egenskaper til en normal pris rundt 220.000,- kroner». Firmaet har i alle år stilt med flygel i forbindelse med musikkopplevelser på Ringelien gård. Nå jobber vi med en mer offisiell musikkaften / konsert der flygelet til fulle får vist seg fram. Med et slikt instrument signaliserer vi ut til konsertpianister at vi har et flygel som tilfredsstiller alle behov. Det blir spennende å se hva dette kan gjøre med vår kirke. At den etter hvert blir langt mer brukt er vi overbevist om, og at det igjen gjør at stadig flere blir enda mer stolt av kirka vår.


Parkering Parkering har vært et problem hos oss ved store anledninger, og riksvegen er ikke et egnet sted slik trafikkbildet har utviklet seg. I snart 50 år er det blitt jobbet med etablering av en parkeringsplass, og nå er avtalen i orden. Jeg har på vegne av menighetsrådet inngått en avtale med dagens eier av Skude, PerJoachim, som stiller et område bak bårehuset til disposisjon. Området er nå ryddet, og en befaring sammen med Per-Joachim , Bjørn Struksnæs og undertegnede, avklarte oppdraget. vokks er kontaktet når det gjelder en lysstolpe med ledning, og grovarbeidet vil starte ca 15 nov. Tidligere har Ellen Beate Lomsdalen gitt gratis grusmasser til å fylle opp området, og vi satser på en dugnadsinnsats for å få kjørt dette på plass. Utsiktene til stor festivitas i forbindelse med Weidemann var ikke negativt i forhold til støtte fra kommunen til opparbeidelsen. – 100.000,- kroner var flott å få. Vi er veldig takknemlige, og ønsker dere alle hjertelig velkommen til kunstneriske opplevelser i Skude kirke om ikke så lenge.

Revisjon Jeg har tidligere forundret meg over bruk av dyre revisjonstjenester uten at dette er et krav. Som jeg skrev er alle menighetsråd meget fornøyd med at kommunen tar seg av føring av regnskapene, som gir kontinuitet i alle menighetsråd, uavhengig av skifte av medlemmer, men at de små midlene vi disponerer nesten har blitt belastet med en 1/3 del til lnnlandet Revisjon, det var vel drøyt. Da dette ble tatt opp skjedde ingen ting før Oppland Arbeiderblad viste interesse. At utgiftene skulle belastes kommunen og ikke det enkelte menighetsråd ble en «ny oppdagelse», og fint for oss, men fortsatt vil jeg hevde at her snakker vi om sløsing med offentlige midler. I min naivitet trodde jeg at penger spart er penger tjent, også for kommunebudsjettet. Jeg blir derfor mildt sagt forundret når Fellesrådet vedtar å fortsette dagens praksis. Som jeg allerede har sagt – opplevelsene i Skude Menighetsråd har i år vært en sammenhengende opptur. Vi gleder oss til fortsettelsen. Torgeir Søfferud, leder

Gullkonfirmanter i Skute kirke

Vi starter barnekor på Vestsida.

Tirsdag den 11. januar kl.1800 håper vi det kommer mange unger til Skute kirke! Da vil en liten historisk begivenhet finne sted; vi skal starte kor! Koret er for alle som er i barneskolealder. Øvelsen varer en time, og det er øvelse ca annenhver tirsdag. Det blir kaffe til dere som kjører ungene på øvelsen. Så bli med inn i kirken når du er sjåfør! Vi kunne godt tenke oss å ha med en voksen leder til, så har du litt tid til overs og kunne tenke deg å ha noen praktiske oppgaver, ta kontakt med Gitte. (91736352) Dette gleder vi oss til!! Merethe og Gitte

Gullkonfirmanter samlet i Skute kirke søndag 17. oktober. Bakerst står prost Hans Erik Raustøl og menighetsrådsleder Torgeir Søfferud.

5

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010


Lefse-Bertha – 100 år

«I dag ville a mor ha fylt hundre år». Jeg treffer Else Berit Røyne på kirkegården ved Hov kirke. Vi er noen få dager inn i året 2010, og jeg er på vei til menighetens juletrefest på Hovland. «Da skal jeg være med og feire når jeg spiller på pianoet i dag», svarer jeg. Det var som om det store konsertpianoet som Bertha og familien forærte menighetshuset Hovland, fikk en ekstra god klang den kvelden, mens det akkompagnerte Søndre Land barnegospel under juletrefesten. Feiringen av Berthas 100-årsdag har ellers vært beskjedent markert i lokalmiljøet vårt. Hva er da mer naturlig enn å hylle Søndre Lands største kvinnelige industrigründer her i menighetsbladet ved avslutningen av hennes 100-årsminne? Arvid Møllers biografi om LefseBertha: «Med kjevle som våpen», ble skrevet i 1993, 12 år etter hennes død. Det er en levende framstilling av Bertha Jørgensveens eventyrlige liv, bygget på hennes egne håndskrevede manuskripter og intervju med hennes nærmeste. Jeg blir revet med av historien; fra oppveksten under trange kår i Østsinni, gjennom de forskjellige livsfaser, med utviklingen og oppbyg-

6

gingen av en blomstrende bedrift. Fra «båkåkjerring» på storgårder i Nordre Land til delikatesseforretning i Oslo, via lefsebakeri i en kjeller i Ligarda og i Hov, fram til hun fikk oppleve kronen på verket: åpningen av det nye industribygget på Granum i Fall som stod ferdig høsten 1981, med 3000 kvadratmeter produksjonslokaler og 120 ansatte. To og en halv måned senere døde Bertha på Radiumhospitalet av kreft. Så godt at hun fikk skrevet ned så mye de siste månedene hun levde. Godt at boken finnes i fem eksemplarer på Søndre Land Bibliotek, for dette bør være obligatorisk pensum for alle som er opptatt av næringsutvikling i bygda vår. Hadde jeg gått på videregående, ville jeg ikke vært i tvil om hvilket særemne jeg skulle velge. – Hvordan var det å vokse opp med en så kreativ og yrkesaktiv mor som Bertha? Jeg er kommet hjem til Else Berit Røyne og vi sitter og spiser lunch i den trivelige stua i Dalegutua i Hov. «Rundstykker og kaffe hvis du er sulten», stod det på SMSen jeg fikk for en time siden. Jeg hadde invitert meg selv noen dager tidligere.

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010

-Jeg føler på mange måter at Arne Johan og jeg fikk både i pose og sekk. Da vi flyttet til Ligarda hadde vi med en barnepleier dit, til og med i uniform, som tok seg av oss unga på en god måte. Far var den som skapte stabiliteten i hjemmet. Jeg slekter nok også mye på far akkurat der. Mor var et arbeidsjern som stod på ufattelig mye. Hun hadde en enorm arbeidskapasitet gjennom hele livet. Men det gav jo også familien inntekter som vi kunne nyte godt av, og vi manglet aldri noe. Far var «en hjemmets mann» og mor kunne ikke ha vært Bertha uten ham. Mor kunne nok bli oppfattet som streng i yrkessammenheng, men hun brukte ikke den samme justisen overfor oss ungene. Selv om hun kunne framstå som streng, var hun egentlig alt annet enn det. Hun var innerst inne veldig ømhjertet og tok lett til tårene. Hun kunne virke stri, men var lett å snu. Else Berit forteller at de flyttet til østsida etter 4-5 år i Ligarda. De første åra leide vi husrom på Fremstad, så hos salmaker Johannesen hvor mor dreiv delikatesseforretning i 1.etasje. 10 års dagen min husker jeg vi feiret på Mo hvor vi bodde i det såkalte bryggerhuset. En av mors drømmer ble realisert da bror og jeg kunne feire konfirmasjon i nytt hus. Det ble lange arbeidsdager for mor? - Ja, hun arbeidet mange perioder nærmest hele døgnet. Når hun en sjelden gang satte seg ned i en stol, sovnet hun ofte. Det var et umenneskelig arbeidspress. Else Berit forteller at Bertha hadde en egen evne til å overtale folk til å jobbe, og hun kunne visstnok ringe midt på natta om det var problemer i bakeriet som måtte ordnes. Og håndverkerne ble nærmest overtalt til å komme med en gang. I de mest hektiske periodene måtte de ansatte jobbe 12 timer. Da lå det ofte igjen en haug med lomper som ikke var pakket, og de som kunne – og lot seg overtale- jobbet videre overtid. «Her ligger overskuddet», sa Bertha og så ut over det som ikke var pakket. «Med kjevle som våpen» inneholder mange artige historier.


Else Berit trekker fram Odd Harry Johansen som en viktig bidragsyter. Boken hadde ikke blitt den samme uten hans bidrag. Legendarisk er historien med utgangspunkt i det foregående, der Bertha nøder en ansatt til overtidsarbeid: «Hvis du itte hjælper meg nå Alf, kjæm du itte til himmels» Den slitne nevøen repliserer: «Nei, je vil ikke til himmels; je vil hemmat». Bokens mange fortellinger gir et frodig bilde av bakeribedriftens liv. Men det startet i det små. - I starten på Ligarda lånte mor ut penger til kvinner, slik at de fikk råd til å kjøpe ei lefsetakke og begynne virksomhet med lefsebaking. Hun var en gründertype som skape mange arbeidsplasser. Mor var vanvittig framsynt, sier Else Berit. - Det med halvstekte rundstykker var en idé hun visstnok hadde allerede på slutten av 40-tallet. I forbindelse med delikatesseforretningen på Volvat begynte hun å tenke i retning av ferdigmiddag for yrkesaktive. Jeg husker vi reiste rundt på de første veikroene som ble etablert på Minnesund og andre steder. «Her har de realisert ideen jeg lenge har gått med,» sa hun. Det med å servere en solid middag, og hun var opptatt av den korte avstanden mellom kjøkkenet og serveringen. Mor var rasjonaliseringsekspert. Hun visste at for å lykkes, måtte bedriften være topp rasjonell. Hva med julefeiringen hjemme hos dere? -Vi var vænn med at a mor ofte var

7

dødsslitin. Særlig til jul. Det eneste som var viktig var at folk skulle få julelefsa si. Det var far og jeg som måtte sørge for sjølve julepynten. Men apropos «pose og sekk». Vi hadde mye god hjelp i huset, og minnes både a Borghild, Marie og mange fler. Mor fikk maten i hus, ofte i altfor store kvanta. Men den tredje mandarinkassa ble sjelden skjemt, fordi noe kunne hun alltid gi bort. Jeg husker at vi reiste rundt ulike steder med julelefse før jul. Til Stasjonen, Sentralen, til Vokks, og hvis mor visste om en enslig mor eller gamle som trengte noe ekstra, dro vi innom med julelefse. Helge Røyne er blitt med i samtalen, og han forteller at han også var med på mange turer rundt til folk i jula. En spesiell historie knytter seg til at tollerne på Fornebu flere år fikk en kartong julelefse, og Helge var den som

Else Berit i hjemmet i Dalegutua

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010

måtte kjøre innover for å levere lefsene. Han var også den som renskrev Berthas håndskrevne manuskript. Helge forteller historier om en utrolig svigermor som han tydelig beundret og respekterte. Bertha stod vel rotfestet i en kristen haugiansk tradisjon, der «gudsfrykt med nøysomhet» ble kombinert med samfunnsengasjement, næringsvirksomhet og nestekjærlighet. I sine år i Oslo hadde hun vært aktivt med i Indremisjonens arbeid i Staffelsgate, bl.annet i musikkforeningen der hvor hun spilte gitar. I Søndre Land var hun en aktiv støttespiller i menighetsarbeidet, og også medlem av kvinnegruppen «Tylvta», som arbeidet for å skaffe penger til Hov kirke. – «Bertha var ikke den som fortalte alle og enhver at hun var personlig kristen», sier Odd Harry Johansen i boka. «Men det


kristne grunnsynet hadde hun så lenge jeg kjente henne, selv om hun også kunne være med på den groveste spøk.» Lars Skjølås uttaler i boka: «Bertha tok aldri opp religiøse spørsmål med meg, enda hun kunne være svært fortrolig. Men hun praktiserte kristendommen hver dag. Var det vanskeligheter et sted i bygda, var Bertha rask til å yte det vi kaller menneskelig, skikkelig kristenplikt.»

Ringen har Else Berit arvet fra Bertha, og kjevla ble spesiallaget til hennes mor.

Lærer Else Berit Else Berit Røyne er i ferd med å avslutte sin 40-årige yrkeskarriere som lærer, de aller fleste år ved Søndre Land Ungdomsskole. De siste 20 årene har hun vært rådgiver og sosiallærer der. «Det er i grunnen lenge nok – men du verden for en interessant arbeidsplass jeg har hatt i disse åra», sier hun. Kanskje har hun arbeidet mer i det skjulte enn sin mor, men lagt ned et solid og viktig arbeid blant bygdas ungdom gjennom mange år.

Du vurderte ikke å gå i din mors fotspor? Det var egenlig ikke en aktuell problemstilling for meg. Det var helt naturlig at det var Arne Johan som skulle inn i bedriften. Jeg tenkte en tid på å bli sykepleier, men jeg husker mor snakket om at det var et yrke med mange tunge løft. Hun var klar på at jeg skulle ta en utdanning, og hun ble glad da hun fikk vite at jeg ville velge læreryrket. Else Berit tok lærerskole i Elverum, og fortsatte i Volda der hun tok videreutdanning i kroppsøving, forming og engelsk. Der trivdes de godt, og Helge tok også sin lærerutdanning der. Hun forteller at hun lagde en vogge til eldstemann Einar mens hun gikk gravid med han. Senere ble både Randi og yngstesønnen Haldor vugget i søvn i den. - Jeg har nok tatt lærdom av mors «stå-på-evne» både i positiv og negativ forstand. Jeg føler at jeg har fått bruke mine evner og krefter som lærer og ser tilbake på et veldig godt og rikt yrkesliv. Det skal godt gjøras å ha det no bædre, sjøl om det har vøri slitsomt. Siden jeg vokste opp med ei mor som stod på og alltid var slitin, trudde jeg at det var slitin du skulle vara. Men etter hvert har jeg lært noe om å ta hensyn til meg sjøl, noe ikke mor var flink nok til. Jeg har behov for å begynne å roe ned etter en intens og aktiv periode i skolen. Gründer-gen Egentlig har jeg et «gründer-gen» jeg også etter mor, fortsetter Else Berit. Det har vel ikke generert noe mer enn det jeg har fått brukt av ideer i forbindelse med faget Entreprenørskap i skolen. Som rådgiver likte jeg godt for noen år tilbake å hjelpe og veilede elevene til å skape elevbedrifter.Som dotter hennes Bertha har det aldri vært vanskelig å skaffe elevene praksisplasser og partnerskapsavtaler med bedrifter her i Land.. - Det ligger et stort potensiale i å videreutvikle Else Berit og Helge har fulgt hverandre både i yrkesliv og familieliv i snart 40 år.

8

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010


Slekters gang HOV OG ENGER Døpte: Linea Emilsen Leah Elise Slette Ludvik Eriksen Eid Daniel Engelund-Nyland Kasper Martinsen Skaufel Ann Katrin Fjellheim

Vigde May Elin Bekkelien og Geir Emilsen

Døde:

Selv om pepperkakedeigen kommer fra Berthas, viser Else Berit at hennes arveanlegg og bakekunnskaper er mer på plass enn hva hun gir uttrykk for. Her er hun på kvinnecafeen denne kalde vinterdagen, sammen med . fra v. Azmera Teklemikael ( Eritrea), Amal Abdi Farah ( Somalia ) og Nashmil Abdullah Ali (Kurdistan, Irak) Kakene smakte fortreffelig!

samspillet mellom skole og næringsliv. Elevene trenger trening i entreprenørskap eller gründer-opplæring. Denne må gjerne starte tidlig. Jeg skulle ønske at Christian Sveaas kunne gi penger til et slik gründer-fond ved ungdomsskolen, sier Else Berit. Det tror jeg kan vise seg å være en god investering for bygdas framtid. Så har kanskje Else Berit likevel gått i sin mors fotspor og lagt et grunnlag som vi vil se frukter av i framtida, ja, som vi ser allerede nå. Jeg er så fascinert av tanken på at det er bruk for alle! Her i bygda er det mange unge ressurser som flytter ut. Men dette er også med på å forløse nye ressurser blant de som blir igjen. De har ikke rukket å få blomstre så mye, men så kommer de for fullt. Det er så fint å møte tidligere elever som finner sin plass og skaper noe nytt og spennende.

på Rema. Den er produsert på Berthas, og det var også fint å se at navnet på de nye pepperkakene fra Berthas heter «Bertil». Her er det en linje tilbake til Bertha som jeg gleder meg over. Ellers må jeg si jeg savner den gode gamle Bertha-logoen. Dama på den nye logoen er for ung og strømlinjeformet. Jeg gleder meg over at det er liv og optimisme på Berthas for tiden, men håper den historiske arven vil holdes i hevd. -På torsdag skal vi forresten bake pepperkaker på kvinnecafeen – og det gleder jeg meg til. Jeg føler at ringen på en måte er sluttet når jeg møter opp på kvinnecafeen i ambulansebygget i Hov, og ser Else Berit på kjøkkenet midt blant glade innvandrerkvinner. Det er noe med arven etter den sterke og energiske industrikvinnen som stadig omformes og lever videre, gjennom Else Berit – og i lokalsamfunnet her Bertha hadde sitt virke.

Baker du mye til jul selv? - Du vet det med bakerens barn… Jeg er ikke flink til å bake. Men nå har jeg tenkt å kjøpe ferdig pepperkake­deig

Tekst og foto Øystein Wang Sort/hvitt-bildene er hentet fra boka om Lefse-Bertha

9

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010

Inger Synnøve Mørk Per Einbu Arild Viktor Hellenæs Rolf Fremstad Marit Oddbjørg Engelien Jan Vilberg Magnhild Engelund Knut Jørgen Olsen Anny Britt Engehaugen Nils Marigård

FLUBERG Døpte: Emma Sofie Sandsengen Mehlum Julie Snuggerud Haugom

Vigde Monica Gjenga Wolden og Per Bjørn Sagstuen

Døde: Grethe Tandberg Johannessen Ragnar Hella Ragna Marie Enger Paul Olav Bjørnstad

SKUTE Døde: Arne Struksnæs (gravlagt ved Enger kirke) Bjørg Lillian Slette John Geir Kvernsletten


Tømmerfløting i Trevatna En kunne ønske seg 100 år tilbake

i tida for å fortelle korrekt om tømmerfløtning i gammeltida. Sjøl opplevde jeg bare en skikkelig fløting av tømmer i Skjærdalselva (Skjærra), det var i 1938-1939, altså i min barndom. Den gammeldagse skogsdrifta med fløting i småelvene var for det meste en saga når en var blitt såpass stor at en forstod noe av det hele. Heldigvis var det igjen noen få av de gamle fløterne som kunne berette litt om det som forgikk. Det var tross alt litt av et eventyr å høre skogskarer fortelle om gamletida og alt de opplevde under arbeidet med tømmerstokken. For oss den gang - var bruset av «brøtningen» noe morskt og voldsomt. Det var som sjølve skogen og elva ville vise kreftene sine. Vi onga «niglodde» på denne kraftutfoldelsen med skrekkblandet fryd, dette var vilt og voldsomt – og skogsromantikk på sitt beste. For tømmerhoggerne og fløterne var vel slitet med tømmerstokken noe ganske annet enn romantikk. Svettevåte skjorter, vonde rygger og verkende armer og hender var vel ikke mye å bli særlig romantisk av. Den som kunne fortelle meg mest om fløtningen i Trevatna var Ole Svarverhaugen her fra Trevatn. Han var med i fløtningen i mange sesonger, ellers både høgg og kjørte han tømmer iblant. Fløtingen begynte i bekker og elver. Fra gammelt ble tømmeret lunnet på høsten eller kjørt med rustning rett fra hogsten vinterstid – og lagt på utslagsveltene ved elva. Jeg kjenner til tre elver eller bekker som ble brukt til fløtning av tømmer til Trevatna. Sjølve storfløytningen forgikk i Skjærdalselva (Skjærra), men Sandbekken ble også brukt til fløting av 12-halvmeters tømmer. I Sandbekken var det tre fløytingsdammer med luker: Hoved-dammen ved Sandbekkhytta, en hjelpedam ved Sandseterfløyta – og en dam ved Trekjenna under Glåmhaugen. Marius Svarverhaugen fortalte at han var med i fløytinga i Sandbekken. Marius var lynrask til beins – og ble brukt i stedet for telefon brøtningskara imellom. Beskjed måtte gis brennfort til dam-passeren når

10

haugen av tømmer holdt på å sette seg fast her og der i de trange juvene. Dessuten var det hans jobb å «kute» lia opp til Trekjenns-dammen å sleppe på mer damvatn når Sanbekken trengte påfyll. I Svartbekken har jeg funnet rester etter to fløtningsdammer. Der ble det fløytet noe som kaltes «lagterved» i 1,5 meters lengde. Jeg lurer på om denne veden ble brukt til trekøl-brenning, men det er mulig den var til annet bruk. - Som sagt, så var Skjærdalselva den virkelige fløtningselva. Moseterkara var faste brøtningskarer her. To av dem, Hans og Jens bodde i Skjærdalsgrenda, og jeg synes enda jeg hører Hans dirigere hjelpemannskapet sitt når det ville sette seg tømmerhaug i fossen neafor Vaslifløyta. Stemma hans var klar og høg – og overdøyvde både fossebrus og dundrende tømmerstokker. Dette var litt om brøytningsarbeidet i elvene før tømmeret kom ner i Trevatna. Som sagt – var det Ole Svarverhaugen som fortalte meg om fløtningen av tømmergrimene de ni kilometerne til tømmerrenna ved Trevassdammen. Før Skrankefoss og Søndre Land Tresliperi var satt i drift – ble tømmeret rent direkte ner i Randsfjorden. Her var det på forhånd lagt ut tømmerarm for å holde tømmeret samlet. Derfra ble alle

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010

tømmergrimene både fra Veståsen og Dokkfløy dradd med kraftige dampbåter sørover Randsfjorden til fabrikkene ved Viul, Hval, Kistefoss og Vestfossen – der Fåfengkara i sin tid overtok. Denne tømmertransporten på Randsfjorden var litt av et syn. Million’ kubikkmeter på tur bort fra disse mektige skogåsene. Jeg har sett det en gang – og jeg glemmer det aldri. Tilbake til Trevatna igjen. Etter at fløtningen var slutt i elvene her ved Trevatna, ble tømmeret kjørt med hest og lagt utover Trevass-isen om vinteren. På vårsida da isen var rein for snø begynte arbeidet med å legge tømmerarm. Det var ikke småtterier med tømmer som låg utover isen på Veslevatnet om våren. Jeg husker spesielt en vår, da lå mange tusen kubikk spredd utover hele Veslevatnet. Ole Svarverhaugen var bas både for armleggingen og fløtningen. Sjølve fløtningen begynte så fort isen gikk opp om våren. Det var om å gjøre å starte så fort isen var borte. Når temperaturen i vatnet steg – hadde tømmeret lett for å søkke. Var det god sønnavind kunne fløtningen gå lett og greit. Da var det bare å følge med og holde grimene langs midten av fjorden nordover. Ole Svarverhaugen fortalte at en vår var det nordavind under hele fløtningsperio-


den. Da var det bare å gå rundt med vinna på dreggetylvta i ni kilometer til Vassenden. Det var fire karer som gikk med vinna – dag og natt i en hel måned. Toppen på det hele var at når alle tømmergrimene lå vel forankret ved Vassenden og tømmerrenna, så økte nordavinden til rene orkanen en morra. Ei Vestfossen-grime sleit seg i stormen, armen rauk og tre tusen kubikkmeter fòr sørattover fjorden som fyrstikker. Marit Brattvold som bodde i Marithytta på vestsida av Nordrevatnet – hadde aldri sett noe så «stygt» i sitt liv. Det var en liten skogbar holme i fjorden like utenfor hytta hennes, den kalles Amundhuken. Hun fortalte i mange år etterpå at – «tømmeret gikk over Amundhuken så rakt som det hadde vøksi på jorda». Så var det å begynne på nytt igjen; få sanket i sammen tre tusen kubikkmeter tømmer, legge ny arm og begynne dreggingen på nytt. Det var ei stille natt like før vi var framme på nytt. Vi gikk i halv-svevna med vinna. Det gikk tongt, men vi ville prøve å bli ferdige med jobben denne natta, så vi la oss ekstra hardt på stauren. Plutselig ryker dreggelina – og alle fire går på hue til fjords; litt av et bad i det kalde vårvatnet. – «Men da vakne vi atti», sa ’n Ole tørt etterpå. Når jeg går forbi monumentet av tømmerhoggeren ved Rådhuset i Søndre Land – må jeg stanse og tenke. Jeg må innrømme at hver dag og time for skogskaren – var å være bøyd over tømmerstokken. Men jeg syns sliteren kunne fått lov å rette ryggen og stått med øksa på nakken og skuet ut over disse veldige skogåsene som Søndre Land er så berømt for. De utslitte skogskarene som ennå lever – blir vel svette over ryggen og føler gikt både her og der – når de ser skulpturen av seg sjøl. Nei jeg synes tømmerhoggeren ved Rådhuset kunne fått stått med rettet rygg. Det har skogskaren i Søndre Land fortjent. Hans Eidstuen

11

Illustrasjon: Jens Aasmundstad

Det gamle treet Jeg fødtes i skogen, ett frø fra min mor mitt hjem ble på skogtjernets strand jeg spirte og grodde, jeg vokste meg stor mens skogene suste i kor. Og fuglene de sang, sommeren så lang bygde seg reder på myr og i li, sommerdager gikk nye skudd jeg fikk, år etter år etter år. En skjønnhet i skogen jeg var i min tid, rakvokst og grønn og så gyllen og vid, ved skogtjernets bredde jeg stod her så kry og kneiste og pekte mot sky. Ongdomstider går, jeg vokser år for år drømmer i natten om gryende vår, sommerdager gikk, konglefrø jeg fikk, år etter år etter år Ei kjempe jeg var, med ei krone så rar med tørrfurutopp over evig-grønt bar her skogsfugler satt på nattkvist i ly og spilte i vårdagens gry Men nå er jeg blitt trist, grå med krakakvist, velmaktens dager de er nok forbi, årene de går, gammelgrå jeg står år etter år, etter år. Som olding og tørrfurukraka jeg står og luter så Skogtjernet speiler meg av, og nøkkrosa vinker og smiler så sår den engang blir blomst på min grav. Så tilslutt engang, blant bølgers vuggesang Sover jeg stille i Skogtjernets favn Årene de går, evigheten rår, år etter år, etter år. Hans Eidstuen

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010


En reise i tid og rom – Nomadelege i Dolpo, Nepal. I nordre del av Nepal, tett mot Ti-

bets grense, er fjellandet Dolpo. Skjermet fra omverdenen av høye fjell på alle kanter, lever folket der på marginale kår, og henter liv og virke ut av det karrige landskap. Dit dro jeg sammen med dr. Per Storgaard, og en fransk jordmor, Mado. Teamet ble ledet av Kevin Kopp, en amerikansk sosialantropolog med et langvarig kjærlighetsforhold til dette folket. Sammen med Chime Lamo, hans assistent av lokal herkomst, begav vi oss ut på en eventyrlig ferd. Hensikten var å yte helsetjenester i strøk der man ikke har sett lege på lenge, for noen faktisk flere år. Antropologen Kevin har arbeidet i en årrekke sammen med lokale ledere for å bevare deres tibetanske identitet og kultur, og utvikle et skriftspråk. Han har da sett hvilke betydelig medisinske behov de har, og inviterer med visse mellomrom frivillige helsepersonell til å delta på en vandring fra landsby til landsby – medbringende kompetanse og et utvalg av medisiner og utstyr man av erfaring vet trengs. I over 5 uker vandret vi, for det meste av tiden i over 4000 m.o.h , fra landsby til landsby – og med muldyr, og yak-okser til å frakte utstyret. Det var gjerne flere lange dagsmarsjer i mellom landsbyene, og med høye pass (høyeste 5500 m) å forsere mellom dalførene. Etter 5 dagsmarsjer kom vi fram til den første landsbyen. I alt holdt vi holdt til sammen 14 klinikker. Konseptet var enkelt: vi etablerte oss under teltduk og presenning, elelr i friluft ettersom forholdene tillot. Ryktene gikk fort, og folk stimlet til, mange syke, og enda flere nysgjerrige. Slitasje, magesyreproblemer, inn-

12

vollsmark og tannpine var de vanligste plagene. Vi hadde rustet oss også med tanntrekkingsutstyr. Og da det ryktedes at råtne tenner ble fjernet MED bedøvelse, ble dette et ganske populært tilbud. Tuberkulose forekom garantert oftere enn vi klarte å få fram, men vi fant flere framskredne tilfeller. De sykeste, de vi ikke hadde noe tilbud til annet enn en diagnose, ble henvist til hovedstaden Katmandu – i beste fall minst

en ukes reise unna. For de tuberkulose syke ventet fri behandling, men flere måneders opphold vekk fra hjembygda. En enorm- og dessverre for det fleste en uoverstigelig praktisk og økonomisk utfordring. Vi, som de, måtte forholde oss til det faktum at mange av de sykeste ville dø - enten før de kom til behandling, eller fordi de rett og slett ikke hadde midler eller mulighet. Jeg mottok pengestøtte til innkjøp av medisiner

Jens Mørch fjerner tenner med bedøvelse

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010


Betraktninger fra butråppa og medisinsk utstyr fra Nasjonalforeningen, samt 3 helselag i regionen, også Fluberg – (som i tillegg donerte t-skjorten som synes på bildet). I tillegg gav Oppland legeforening et betydelig beløp. Overskuddet går inn i et fond vi opprettet som skal brukes til å dekke så langt råd, utgifter til spesialistbehandling. Barnedødligheten var rystende, i snitt over 10% og enkelte steder oppimot 40%. Infeksjoner og ulykker var vanlig dødsårsak - Død i barselseng var heller ikke uvanlig. Vi traff mange unge enker, der ulykker og sykdom hadde tatt mennene deres. Egenomsorg og kroppspleie var helt fremmed. Kroppen var et redskap. Og de levde i et her-og-nå perspektiv, der langsiktig planlegging var en luksus. Tiden står ganske stille. Vår eneste forbindelse med omverdenen var via en satelitttelefon, der vi kunne forsikre våre nærmeste om at alt var vel… hvilket det faktisk var for alle under hele turen. Men også for oss, ble turen en tidløs paranthes. Turen krevde mye av hver i sær – fysisk og mentalt, men gav samtidig en indre ro jeg i hvertfall aldri har kjent maken til. Men det var godt å komme hemmat…. Dolpapa – som folket kaller seg viste livskvalitet og livsglede i rikt monn. Mens de holdt sorgene mye for seg selv, delte de raust av gledene. Vi fikk innpass i mange hjem der de bød gladelig på det lille de hadde. Vi fikk rikelig mer tilbake enn det vi gav. Vi etterlot oss neppe varige spor. Til det var vårt besøk for flyktig. Men vi opplevde, hos folket og hos oss selv, hvor mye det er mulig å gjøre med lite. Og for hver av oss som deltok, blir livet aldri helt det samme.

av Hans Ludvig Fredheim

«Teater i Glåmdal, - der vi bor» ble startet i høst, og det skal ha sitt virke i de sju Glåmdalskommunene. Den første forestillingen ble vist i november i alle kommunene og het «Skogsus og elvebrus, - historier fra Glåmdal». Jeg ble bedt om å skrive en innledning, et anslag. Slik ble den:

Skogsus og elvebrus Her er je heme. Her hører je tell. Tidlaus har je gått gjennom Glåmdalshistoria; i svarte skoger og ved djupe sjøer og tjenn i seig, jævn gånge, sett Glomma fløti tongt med stokker som har danse, stoppe opp ved måsågrodde minnesmerkjer, tråkå i blautmir som høller dæ fast. Og med svart mirjord på langstøvla stæga videre på tørre furumoer. Je er vant tell å gå, ofte kronglete, langt, slik historia før mæ har vøri, - og je har enda et gøtt stikkje att.

Jens Mørch

Historia bær je med mæ med stoltheit, som en arv i de indre strøk gjønnom dalen ved Glomma. Og sækken på riggen med førtælinger frå følk je har møtt med tanker og følelser om det lokale, nære frå natur og bygdeliv, ofte førtælt med humor og skråblikk og med en stemme som følk kjenner att. Hå er egentlig den glåmdalske følkesjela? Je veit at a er der

13

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010


Nattstemning ved Fluberg kirke

Harry Nicolaisen har sendt oss dette stemningsfulle bildet av Fluberg kirke - tatt en sen høstnatt

Fredslyset fra Betlehem er kommet til Søndre Land! Kveldsmørket ligger kaldt over Granavollen. Jeg har fått beskjed

om at fredslyset er å finne ved Vinje sin grav, og ganske riktig, der i en gravlykt lyser det mot meg. Nå gjelder det å få det med seg til Søndre Land. Jeg har fjøslykter og en sinkbøtte klar i bilen, og etter et par forsøk lyser flammen opp inne i lyktene. Nå er neste stopp «Lys Våken» og ungene som overnatter i Hov kirke. En underlig opplevelse å kjøre langs med Randsfjorden i en liten Colt, med flammen fra fødselskirken i en sinkbøtte bak det ene forsete. Ungene i Hov kirke blir tydelig imponert når jeg kommer inn med det langveisfarende lyset. Det er første gangen vi har flammen her i Søndre Land, men fredslyset fra Betlehem er kommet til Norge hvert år siden 1999. Ved hjelp av frivillige, fraktes flammen gjennom Europa og blir distribuert ut til mange forskjellige steder.

I fødselskirken i Betlehem brenner fredslyset som etter sigende har brent i mer enn 1700 år. Det er spesielt å ha denne flammen her i vår kommune, og kunne tenne lys og håp nå i advents og juletiden. Fredsflammen skal minne oss om at fred ikke bare er noe vi får, men noe vi må arbeide med oss selv våre medmennesker for å oppnå. Fredslyset er et lys for fred, fellesskap, forståelse og vennskap, et symbol på at vi kan ha tro på framtida tross alt det vonde som skjer . Jesus sa om seg selv at han er verdens lys, og at den som følger han har livets lys. Det lyset tror jeg får frem de gode livgivende kreftene i oss mennesker. De kreftene som skaper fred i oss og rundt oss. Kollega Øystein og jeg har hver vår fredsflamme å passe på nå i adventstida. Den må ikke slukke. Han har en på verandaen og jeg en i peisen. Så

Menighetsbladet for Søndre Land  |  14 Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2010

Julen 2010

er det hjelp å få om en av dem skulle brenne ut. Vi skal sørge for å ha olje på lampen. Slik at du, om du vil, kan la deg inspirere av flammen fra Betlehem. Den vil brenne under alle gudstjenester og lysmesser nå i advents- og juletida. Ta med deg din egen lykt og hent flammen du og! Gitte Bergstuen


Kirkebok til 4-åringene i Fluberg menighet. Julekonsert med Popcorn Ten Sing

Søndag 10. okt. var en stor dag for menighetens 4 åringer. De var sammen med foresatte invitert til kirken for å få Kirkeboka, og å høre litt om Guds forhold til oss mennesker.

Kirken var vakkert pyntet, med lys og blomster på kirketrappa og inne. Det var også puter på gulvet, som barna og de større kunne sitte på. Det er litt trygt å sitte på fanget til noen når man er i et så stort rom… Gitte tegnet og fortalte fra 1.Mosebok, om Guds pakt med Noah og sønnene, og med hele menneskeheten. Hun hadde med maleskrin og tegneark, og malte regnbuen. Buen som Gud skulle sette i skyene, buen som skulle være symbolet på pakten. De små lyttet interessert, og fulgte med på kunstverket. Det gjorde forresten de større også! (Gitte er ikke den første presten med kunstnertakter. Vi har flere eksempler opp gjennom tidene: Didrik Muus, Sigmund Lystrup, Petter Dass…) Hun brukte også to små tøydukker, Prikken og Stripa, i fortellingen om det å inngå en pakt. Dette er fine virkemidler når barns oppmerksomhet

15

skal «fanges»! Deretter var det utdeling av Min Kirkebok, og barna fikk se at salmen vi sang etterpå, faktisk stod i boka de hadde fått! Fint å være med på gudstjeneste der alt er bygd opp omkring de små i menigheten. Takk! Tekst og foto Morten Nereng

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010

I hard konkurranse med Lysmesser og julekonserter, inviterer Popcorn Ten Sing til sin egen Julekonsert i Hov kirke TORSDAG 16. DESEMBER KL 19. De lover en forfriskende musikalsk opplevelse. Fri éntre på konserten.


Intervju med Trygve Kleppen En markant skolemann i Søndre Land har rundet 90 år. I den anledning hadde jeg en samtale med han om hans liv og virke i skolens tjeneste i 38 år. Det meste av dette arbeidet har han utført her i kommunen. Det er derfor naturlig når han sier at han kjenner til de fleste ungdommer og deres familier, som hadde med skoleverket å gjøre i perioden 1952, da han kom hit, og fram til han sluttet som rektor ved Søndre Land ungdomsskole høsten 1987.

Trygve Kleppen ble født 26.10.1920 på en gård i Bø i Telemark. Der vokste han opp som den yngste av 5 søsken på en gård på vel 50 mål. Foreldrene drev på den flate, lettdrevne jorda med kyr- og korn, samt noe epleproduksjon. Dessuten fungerte gården også som skysstasjon i bygda. Det var derfor mye liv og røre på gården. Foruten barna var det alltid tjenestejenter der. Trygve forteller at han som minstebarnet nok ble noe bortskjemt. Hans arbeidsoppgaver besto blant annet i å stelle hønsene. Da sang han for dem, og når de la hodet på skakke, følte han at de satte pris på sangen hans. Skolegang - og krigstid Trygves skolegang var som for de fleste andre i Bø da: folkeskole, framhaldsskole, og deretter 2-årig realskole for de som hadde råd til å betale for det. Han startet sitt yrkesaktive liv som butikkbetjent i cirka 2 år. Dette var under 2. verdenskrig, og som flere andre ungdommer opponerte han mot nasistene i bygda ved å foreta seg ulovligheter, som for eksempel å bære en binders i jakkeslaget. Han opptrådte så vidt provoserende i deres øyne at framtredene maktpersoner meldte fra til den tyske organisasjonen todt. Trygve ble da sendt bort på tvangsarbeid; han skulle straffes for oppstanasighet. Først ble han sammen med noen andre ungdommer sendt til Mår kraftanlegg på Rjukan, hvor de måtte gjennom lange dager med hardt fysisk arbeid. Etter en

16

kort periode der ble han og en slektning videresendt til Fosdalen bergverk i Malm i Nord-Trøndelag. Der skulle de lære folkeskikk ved å utføre hardt arbeid i gruva. Etter ei tid ble han «reddet» ut av dette straffearbeidet ved at overlegen på Levanger sykehus skrev en helseattest hvor han stadfestet at Trygve ikke kunne fortsette å jobbe i gruva. Han reiste da til heimen i Bø og arbeidet på gården til han i 1945 som 1 av 13 etter opptaksprøver kom inn og startet opp på Kristiansand offentlige lærerskole. De 90 studentene som var ved skolen da, var fordelt på tre klasser, to studentklasser og èn 4-årig. Trygve gikk i den 4-årige. Lærergjerningen Etter ferdig lærerutdanning søkte Trygve i 1949 på jobber i kommuner i Nord-Norge. Han fikk flere, men bestemte seg for å ta jobb i Berg kommune på Senja. Sammen med ei lærerinne pendlet han mellom to skoler, Bergsbotn 2-delte og Skaland 3-delte skoler. Lærerne underviste 14 dager på hver av skolene. Lærerinna bodde i 2. etasje på Bergsbotn skole, men Trygve bodde i stua hos en familie, hvor alt kostholdet inngikk i leieforholdet. «Det ble mange gode fiskemiddager,» forteller Trygve. Han opplevde to meget trivelige år i denne første skolejobben, og Senja-oppholdet satte for alltid sitt preg på skolemannen. Da han i 1951 flyttet, var det for å begynne ved Statens sløydog tegnelærerskole på Notodden. Etter ett års praktisk-estetisk utdanning søkte han seg til kommuner i Oppland, blant annet fikk han en jobb ved Dalheim skole i Snertingdal. Der kunne han få et helt hus som bolig, men han måtte undervise hele 36 elever i èn klasse, og følge skoleruta for å føre tilsyn med elevene på bussen. Det ble nok i meste laget av krav til en fersk lærer. Han havnet derfor ikke i Snertingdal, men tok den jobben han fikk som lærer for den første framhaldsskoleklasse i Søndre Land. Dette var i 1952.

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010

Lærerår i Søndre Land Ragnvald Moe var da rektor for barneog framhaldsskolen på Fryal. I løpet av sommerferien etter dette året, flyttet han over til Rendalen kommune som skoleinspektør. Da Trygve kom tilbake for å ta fatt på et nytt skoleår, hadde skolestyret «plassert den nye læreren som bestyrer for framhaldsskolen» uten å ha spurt/kontaktet han (En var øyensynlig ikke så nøye med formaliteter den gangen). Trygve forteller at dette første året som bestyrer var det tyngste han har opplevd i sin skoletid, delvis fordi et nytt skoleslag skulle innkjøres, men også fordi han da hadde to ufaglærte lærere som kollegaer. Tilstrømninga av elever til dette skoleslaget, som vektla praktiske fag på lik linje med teoretiske fag, var stor. I løpet av ei skoleuke ble nemlig èn hel dag brukt til praktisk-estetiske fag. Realskolen ble sett på som en puggeskole, som passet best for de teoretisk sterke elevene. Svært mange elever ønsket å utvikle sine praktiske evner; for dem ble framhaldsskolen et godt tilbud. Trygve Åm var rektor for 2 realskoleklasser, og Trygve Kleppen var bestyrer for 3 framhaldsskoleklasser. (Merk tit-


telforskjellen den tida!) Disse slet med dårlig klasseromsplass i nyskolen på Fryal; framhaldsskolen måtte derfor «ut på bygda» for å finne klasserom. Flere år var det på gården «By» tett ved. Sjøl underviste Trygve både i teoretiske og praktiske fag, han hadde f.eks sløyd i realskolen. I det skoleslaget måtte elevene opp i ( ta eksamen i) alle fag, også sløyd. Derfor var det flott å ha en velutdannet sløydlærer som inspirator. Mange lærere hadde fra 1952 av hatt Trygve Kleppen som bestyrer; nevnes kan Torbjørn Kydland, Helge Lundgård, Ragna Svartveit, Gudrun Holten, Oddvar Herfindal og Knut Singstad. Kleppen satt som bestyrer for framhaldsskolen i Søndre Land til dette skoleslaget opphørte her i 1972. Han gikk da over som lærer i den nyopprettede ungdomsskolen, som var under etablering og bygging. Da ungdomsskolens daværende rektor Kjell Arne Taskèn sluttet i 1980, gikk Kleppen inn i hans rolle. Den jobben hadde han til han gav seg som skolemann og gikk over i pensjonistenes rekker i 1987. Familieliv Trygve møtte sin kone, Jorunn, bokstavelig talt i ei furu ved Nerlauslandet. Jorunn jobbet som operasjonssøster ved Søndre Land Sykehus (nå: Sykehuset Innlandet, avd. Hov). To søstre fra sykehuset var på sykkeltur langs riksveien, det var også Trygve og en kollega. Og der oppe i furua satt hun! Etter at de giftet seg i 1954, kom 3 barn til verden: Gjermund i 1955, Gunnar i 1959 og Ingunn i 1962. Utenom skolearbeidet har Kleppen deltatt aktivt i frivillig arbeid her i kommunen, særlig innen kristelig og politisk arbeid.

Han satt lenge i Pleiehjemstyret og ivret for å gjøre livet godt for de gamle. Da Beate Irgens for 22 år siden spurte han om å være med å få i gang «Gutteklubben» knyttet til Hovli, var Trygve svært interessert og aktiv. Nå er denne gutteklubben et ukentlig samlingsforum for mange eldre menn, som har stor glede av sitt fellesskap. Når jeg spør den spreke jubilanten om hva han vil trekke fram som positivt under sitt virke i Søndre Land, sier han: Alle de dyktige medarbeiderne jeg har samarbeidet med i framhaldsskolen og ungdomsskolen, vaktmestrene og vaskerne ved Fryal og Søndre Land ungdomsskole,totalt sett det meget gode kollegiale miljøet som har preget skolehverdagen,gode relasjoner til fine elever og foreldre,gode relasjoner til de kommunale myndighe-

Mikal Myrland

Konsert med «Choriolis» Søn. 9. januar kl. 19 i Hov kirke Søndag 9. januar får Hov kirke besøk av koret Choriolis som vil holde en konsert med sitt juleprogram «Frelseren er født», Det blir en litt forsinket 13.dagskonsert og vi vil få høre verk av Arne Dagsvik, Ola Gjeilo, Trond Kverno, Eric Whitacre og Niels Lacour. Hovedverket den kvelden, «Frelseren er født» er et verk arrangert av Arne Dagsvik og til tekster av Eyvind Skeie. Det er basert på en samling av polske julesanger med

Klokker og aktiv i menighetsliv I flere perioder var han medlem av Søndre Land menighets-råd, og han har innehatt både leder- og kassererjobben. Under prestene Martinsen og Myhre Nilsen fungerte Trygve som klokker.

17

ter, svært godt samarbeid med mange av prestene som har gjort tjeneste i kommunen,fellesskapet og arbeidet i over 10 år i ei bibelgruppe på Bjørnerud. Hva vil du trekke fram som vanskelig i ditt virke i kommunen? Det er vanskelig å komme på noe, men kanskje var det innkjøringsperioden i framhaldsskolen, hvor jeg måtte samarbeide med ufaglærte medarbeidere under noe kummerlige romforhold. Så føyer Trygve til: «Jeg har hatt et meget rikt og godt liv i ei naturskjønn og fin bygd. Landingen er ikke lett å komme innpå, men får du en landing som venn, har du en trofast venn for livet. Ett er imidlertid klart: Landing blir jeg aldri, ein gong Bø-væring, alltid Bø-væring!»

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010

temaer som Betlehemsmarkene, Jesusbarnet, Josef og Maria og Englesangen. E. Skeie har gjendiktet disse tekstene. Choriolis er et blandet kor med 25 sangere fra Oslo. Deres dirigent er Gry Sagmo Aglen. De besøkte Hov kirke høsten 2007 der de framførte Faurees «Requiem» Søndre Land kirkekor er vertskap for koret og vil også ha en liten avdeling på konserten. Velkommen til Hov kirke 9.januar 2011 kl 19.


Høstens aktiviteter i Hov

Kirkekoret hadde sin jubileumskonsert i Hov kirke den 24. oktober, med flere solister. Her ser vi Ellisiv Tandberg som spilte Grieg på en imponerende måte.

Menighetsbladet Søndre 18 Menighetsbladet for Søndre Land -for Høst 2010 Land  | 

Julen 2010


LysVåken-helg i Hov kirke Inngangen til det nye kirkeåret ble markert med en «maraton-helg» i Hov kirke. Fredag kveld, den 26. november var det stemningsfull julekonsert med KOR -90 . Lørdag ettermiddag startet LysVåken-arrangementet, med 35 deltagere. Det varte gjennom hele natten, og etter frokost og øvelse på søndag, deltok LysVåken-gjengen med dramatisering av teksten under adventsgudstjenesten. Her var også Barnegospel og speiderne med på å sette et positivt preg på gudstjenesten. Så var det bare å stemme flygelet og gjøre klar til stor Konsert med Wolfgang Plagge på søndag kveld. Noen av oss hadde da tilbragt 30 timer i Hov kirke denne helgen.

19

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Julen 2010


Dåp i Enger kirke Det er dessverre ikke så ofte det skjer lenger: Dåp i Enger kirke! Men når anledningen er der, blir det fest. Slik var det i høyeste grad søndag den 21. november, da Ann Katrin Fjellheim ble båret fram til dåpen. Og hvilken familie det er som står rundt dåpsbarnet! Ann Katrin ble båret fram til dåpen av eldstebroren, Jan Morten og rundt seg har hun tilsammen 6 søsken. Ann Katrin er den sjette som er døpt i Enger kirke. Mellom eldstemann og yngstejenta følger søsknene Karen Marie, Ole Kristian, Thor Erland, Leif Åge og Jon Magnus. Som prest i Søndre Land de siste 16 årene, har jeg hatt gleden av å døpe de fleste i søskenflokken, men forrige gang var jeg bortreist og måtte overlate dåpen til kollega Gitte. Ingen tvil om at hun gjorde en utmerket jobb, men det er likevel noe med den tilknytning vi prester får ved å være til stede over tid ved viktige hendelser i en families liv. Slik føler jeg det med familien Fjellheim. Det er sterkt å få være til stede ved så mange viktige anledninger og få døpe barna, be for dem og velsigne dem. Flott å møte de igjen, slik jeg møtte Ole Kristian under LysVåken helgen etter. Ved gudstjenesten ønsket menigheten å gjøre litt ekstra ære på hele den flotte familien, og de fikk en barnebibel i gave. Lene og Per Åge Fjellheim har gjort en stor samfunnsinnsats, for lokal­miljøet i Enger og for Søndre Land kommune, ved å satse på barn og familie.

Familien Fjellheim ved Ann Katrins dåp i Enger kirke søndag 21. november. Første rad fra venstre: Thor Erland, Karen Marie, Per Åge med dåpsbarnet Ann Katrin, Ole Kristian. 2. rad: Leif Åge, Jan Morten, og mor Lene med Jon Magnus.

Den unge fadderen, kusine Kristin Sørlien (18) fra Solvoll, V. Toten. Tydelig stolt over sitt vakre fadderbarn - som har skiftet kjole i løpet av dåpsfeiringen på Enger grendehus.

Menighetsbladet for Søndre Land  |  20 Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2010

Julen 2010


Gedigen 90-årsfeiring - og Nyttårstanker

En høytidelig feiring når 26 av kommunens 56 eldste (over 90 år!) var samlet til fest i aktivitetssenteret på Hovli. På bildet nedenfor ser vi en skoleklasse fra Fryal skole som underholder med sang under festmiddagen.

Når ved nyttår klokker ringer har et år gått i sin grav og et nytt på sterke vinger, dukker opp av tidens hav. Det gir håp, det gir visjoner rundt det nye vi har fått, det gir rom for refleksjoner på det gamle som er gått. Somt ga glede da det hendte, – noe skuffelse og sorg. Men hva annet kan en vente ? Glede gives kun på borg. Somt av det vi nå vil minnes ga oss sorg, - somt gjorde glad, ting og hendinger som bindes til et album, - blad for blad   År som går. – og nytt som kommer, viser livets virk`lighet og gir rom for ettertanke, årsoppgjør og framtidsblikk, mimretid med øyne blanke. Ga du nok mot det du fikk?.   Hva gikk galt, og hva er verdt en notis skrevet ned i bok, både i den store verden og vår egen ravnekrok? Saktens kan vi reflektere når på nytt et år er slutt. Gyldne løfter, - kanskje flere enn vi nådde har vi brutt !   Takk for i fjor, takk for motgang og glede, takk for de smil du til andre fikk gi ! Takk for de lysglimt du kanskje fikk sprede gjennom ditt virke i travleste tid ! Gjenstår å ønske godt nytt år til alle, ukjente, kjente, hvor enn du bor, Ønske at hjertenes murer må falle, da blir det bedre å bo på vår jord ! Jakob Mork

Jakob Mork feiret nylig sin 90-års-dag. Redaktøren i menighetsbladet var tilstede ved feiringen, og takket Mork for den store innsats han har lagt ned i arbeidet med Menighetsbladet i mange år.

21

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Les menighetsbladet på nett! www.menighetsblad.no eller på kommunens hjemmesider!

Julen 2010


Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

-TRENINGA www.treninga.no

tlf:61123077

Snekkerhaugen i Landåsbygda

AVSPENNING – TRIVSEL Massasje – Samtale www.snekkerhaugen.no Telefon: 61 12 68 55 – 950 65 838

Sigrun Balavoine 2861 Landåsbygda sigbala@online.no

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

Joker Landåsbygda Tlf: 61 12 68 22 Gjør handelen lokalt!

Malia Hov

Hus og Hjem Hov AS Tlf: 61 12 22 90 Åpent: Man-Fre 9-17 Lør 9-14

Møteplassen på Dokka!

Gjølberg Bondlitorget - 2870 Dokka Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

El-forsyning og El-installasjon

Advokat

Knut Erling Nyheim

Tlf: 61 11 27 00 Dokka

Medlem av den norske advokatforening Hunnsveien 5 Tlf:61 18 04 16 2821 Gjøvik Faks:61 18 05 84

2829 ODNES - Norway

Tlf. 61 12 97 00 - Fax 61 12 97 01 Din lokale tømmerkjøper Vi utfører leieskur - kort ventetid

- Bøker - Papir - Leker - Musikk - Film

w w w.vok ks.no

Søndre Land Tlf: 03 000 Åpningstid: 9 - 15.30 (9 - 15)

Aromaterapeut Rita Neraker Annonsere i menighetsbladet? Kun 1.000,– per år! Kontakt redaksjonen, tlf: 952 79 498

22

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Sentrumsveien 2, 2860 Hov Timebestilling: Mobilnr: 957 99 321

Mandager kl. 09-10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33

Julen 2010


Alternativ Jul

VELKOMMEN til en alternativ julefeiring på Fluberg Forsamlingshus Fredag den 17. desember kl 18. Det vil bli servert norsk julemat og somalisk festmat. Underholdning. Oppsamlingsbuss vil gå fra Joker, Fall kl 17. Frivillige vil hente de som bor i utkanten. Arrangementet er gratis. Nissen kommer med gaver til alle barna. Utdeling av mat til For spørsmål/påmelding til Frivillighetssentralen trengende: på tlf 61 12 5818 eller på e-post: Ring Bjørg: post@sondreland.frivillighetssentral.no 930 55 237. innen 13. desember. Vel møtt!

Land Begravelsesbyrå Innehaver Norvald Åbø

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner

- Gravmonumenter, skrifthugging, - Blomster og kranser, båredekorasjoner Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17

Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd

2864 Fall

Dokka Begravelsesbyrå A/S Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.

Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.

Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging

61 11 20 00

Elin, Endre og Grethe Rudstaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239

Landaasen Rehabiliteringssenter Landåsvegen 747 2861 Landåsbygda Sentralbord: 61 12 40 00

Tri ngel Hov Sko – Glass – Parfyme CITY HOV , 2860 Hov Tlf: 61 12 25 10

Dokka Bilsalg Jevnakerveien 4, 2870 Dokka Tlf: 61 11 17 00 E-post:post@dokka-bilsalg.no Din Suzuki-forhandler! Vi forhandler også BK-hengeren!

Døgnvakt 2870 Dokka

SØNES A/S

Gull – Sølv – Gaver

Bondlidtorget - Tlf: 61 11 22 16 2870 Dokka

Hov Solstudio

Sentrumsveien 18, 2860 Hov Tlf: 61 12 72 70/ 911 89 255 23

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Rema 1000 Hov Hovsbakken 2, 2860 Hov Tlf: 61 12 20 12 bare lave priser på varer du kjenner

Julen 2010


GUDSTJENESTER Lysmesse/julekonsert: Fluberg kirke tirsdag 14. desember kl.19 Landåsbygda kirke: Torsdag 16.desember kl.19 Skute kirke: Fredag 17. desember kl.19 Søndag 19. desember -4. søndag i advent Ingen gudstjenester Fredag 24. desember -Julaften - Julegudstjeneste Fluberg kirke kl.13. Enger kirke kl.14. Skute kirke kl.1415. Hov kirke kl.16. Landåsbygda kapell kl. 16. Lørdag 25. desember 1. juledag Høytidsgudstjeneste Fluberg kirke kl.13. Hov kirke kl.13. Søndag 26. desember - 2. juledag Ingen gudstjenester. Fredag 31. desember -Nyttårsaften Hov kirke kl.16. Familiegudstjeneste. Øystein Wang Lørdag 1. januar -Nyttårsdag Fluberg kirke kl.13. Tirsdag 4. januar kl. 17. Menighetens Juletrefest, Hovland Torsdag 6.januar Hovli kl.17. Gudstjeneste. Søndag 9. januar Ingen gudstjeneste Lørdag 15. januar Gudstjeneste Hov kirke kl.16. Spesielt inviterte er konfirmantene i Søndre Land m/foreldre

Søndag 16. januar Gudstjeneste Hov kirke kl.11. Gitte Bergstuen Søndag 23. januar Landåsbygda kirke kl.11. Øystein Wang Søndag 30. januar Fluberg kirke kl.11. Gitte Bergstuen Hov kirke kl.13. Gitte Bergstuen Søndag 6. februar Enger kirke kl.11. Gitte Bergstuen Søndag 13. februar Skute kirke kl.11. Øystein Wang Hov kirke kl.13. Øystein Wang Søndag 20. februar. Fluberg kirke kl.11. Gitte Bergstuen Søndag 27. februar Landåsbygda kapell kl.11. Øystein Wang Hov kirke kl.13. Øystein Wang Søndag 6. mars. Fluberg kirke kl.11. Gitte Bergstuen Søndag 13. mars - (Lys våken fra lørdag) Skute kirke kl.11(årsmøte). Gitte Bergstuen Enger kirke kl.11. Øystein Wang Søndag 20. mars Landåsbygda kl.11. Gitte Bergstuen Søndag 27. mars Hov kirke kl.11. Øystein Wang (Årsmøte). Søndag 3. april Fluberg kirke kl.11. Gitte Bergstuen (Årsmøte). Enger kl.13. Gitte Bergstuen For eventuelle endringer, se fredagens OA.

Kvittering Klipp her

Beløp

Betalerens kontonummer

Blankettnummer

Innbetalt til konto 2075 08 21163

Betalingsinformasjon

Betalingsfrist

GIRO

Frivillig kontingent for 2010, kr. 100,Gi gjerne en gave i tillegg. (bruker du nettbank, kan du gjerne skrive «Abonnenment 2010» i meldingsfeltet)

Underskrift ved girering

Betalt av

Betalt til

Menighetsbladet for Søndre Land Oppistua 2860 Hov Kvittering tilbake

Belast konto Kundeidentifikasjon (KID)

H

Kroner

Øre

250 00 < 0 > Menighetsbladet for Søndre Land  |  24 Menighetsbladet forfor Søndre Land - Sommer 2009 Menighetsbladet Søndre Land - Sommer 2009

Julen 2010

T il k o n to

B la n k e ttn u m m e r

2075 08 21163

< 6256051370 >

Jul 2010  

…………………………………………

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you