Page 1

MENIGHETSBLAD For søndre land

NR. 3, ÅRG. 72 høst 2012


Noe som går dypere enn alt. «Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen». Matteus 5.10-12 Denne sommeren har Romfolket fått mye oppmerksomhet media – og diskusjonen har gått. Hva skal vi gjøre? Nesten som herreløse hunder, er mennesker blitt jaget rundt. Uønsket og stigmatisert som kriminelle snyltere. I Norge, i landet som flyter av melk og honning… På vei til og fra kontoret mitt i Tromsø gikk jeg hver dag forbi et titalls unge gutter og jenter som satt på fortauet med kopp foran seg. Noen møtte blikket mitt og andre satt med jakkehetta godt over hodet. Mange ganger bare fortet jeg meg forbi. De satt der og minnet meg på det ubehagelige faktum at verden er urettferdig og at jeg er lite raus. I media kan vi ikke sjelden høre og lese uttalelser som «Vi kan jo ikke slippe inn alle som kommer og vil dele godene med oss. Det må Romfolk og andre folk skjønne!» eller «Et land som Norge må ha streng innvandringspolitikk» eller «det vi

har sett i sommer er bare forsmaken på det vi har i vente, når flere får vite hvor bra det er her, vil vi bli nedrent av folk som søker lykken. Her er det viktig med et strengere regelverk som håndeheves!» Folk i Tromsø murret nok litt over de nye tilreisende, men det var ikke noe hylekor. Som i Oslo ble de ikke jaget vekk. Da politiet ble bedt om å uttale seg i media ble det sagt at kriminaliteten ikke var blitt noe høyere etter at Romfolket kom, og at de ikke så noen grunn til å bortvise dem. Ordføreren i Tromsø gikk på slutten av sommeren ut i media og takket Romfolket fordi de sammen med kommunen hadde ryddet opp under en av bruene i byen, og Romfolket inviterte til grillfest på samme sted. Gjennom media ble vi også kjent med noen av dem og deres individuelle historier. Som nesten alle handlet om drømmen om et bedre liv for sine barn. Det var helt tydelig at enkelte mennesker hadde tatt noen gode grep for å bygge bro mellom tromsøværingene og de, av mange, uønskede gjestene. Hvordan skal vi forholde oss til en av Europas mest utsatte folkegrupper? Eller andre utsatte. Som av ulike grunner blir forfulgt og mobbet. Hvor går grensene

Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71 Kontortid: Man.-fre. kl 10–14.

Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, tlf: 61 12 66 76

Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62

Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: 922 57 734

E-post: gitte@hotmail.com

Sogneprest Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73, E-post: oystein@wango.no Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74. gerd.michaelsen@sondre-land.kommune.no Kontortid: Hver dag 10.00-14.00 Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70 E-post: arnhild.hagenborg@ sondre-land.kommune.no Organist Gudbrand Tandberg, tlf: 61 12 66 75 E-post: gudbrand.tandberg@ sondre-land.kommune.no Mobil 980 13 117

2

Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: 920 28 711

Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken,tlf: 92257008 Fellesrådet: Kari Marie Hammerstad, leder 2860 Hov, tlf: 61 12 24 68 Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Mikal Myrland, leder. Skute menighetsråd Ann Jorunn Odden, leder.

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

for hva vi kan tillate oss å gjøre, eventuelt ikke gjøre? Jeg tenker på meg selv der jeg går forbi den unge gutten med koppen foran seg. Eller hvordan jeg engasjerer meg når mennesker blir urettferdig behandlet. Jeg tenker på hvordan politikerne, som jeg har brukt stemmeretten min på, velger å løse de ulike utfordringene. Brennaktuelt for oss nå er saken til Sattar fra Iran og hans familie som bor her i Søndre Land. Han har søkt om asyl i Norge og fått avslag fordi han ikke har tilstrekkelig dokumentasjon på identitet. Dette til tross for at han kan legge fram militær id, lege id, pressekort, kopi av pass og videoklipp som viser at han er en anerkjent tv-lege. Sattar og hans familie er kristne og risikerer dødsstraff om de vender tilbake til Iran.Sattar var med på kikresafarien i høst og jeg fikk bli litt kjent med han. Det gjorde inntrykk på meg at han, på tross av situasjonen han er i, klarer å ha så mye optimisme og håp i seg. Noe han knytter til troen sin på Jesus. Jesus var og er en mester til å løfte mennesker opp. Han kommer ikke med billig trøst, men gir håp og tro på at rettferdigheten vil vinne fram. Han sier til og med at de som blir forfulgt for rettferdig-

Priser for utleie av Hovland:

inkl. vask kr. 700,- Uten vask kr. 500, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 500, -Uten vask kr. 300, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74.

Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo Redaksjonskomité: Harald Fremstad Runa Bjone Øyvind Sporild Morten Nereng Gitte Bergstuen Øystein Wang Thor Johannes Wang (layout) Stoff til neste nummer må være levert innen 20. november

Høst 2012


Gitte tilbake hets skyld er salige. Det er ikke så lett å skjønne hva det betyr. Salig er noe mer enn en lykkefølelse, noe som går dypere. De er salige fordi himmelriket er deres. De eier det aller beste. De er en del av noe som er større enn dem selv, som ikke kan ødelegges eller stjeles. Det gir håp for den som kjemper for rettferdighet. Det er urettferdig at ikke alle barn kan spise seg mette, når et foreldrepar fra Romania velger å bruke sommeren i Tromsø for å tigge, slik at de kan forsørge de fem barna sine hjemme, så er det å kjempe for rettferdighet. Det er urettferdig at mennesker blir forfulgt for sin tros skyld – og kjempe mot det, er å kjempe for rettferdighet. Vi, som bor her, kan kjempe for rettferdighet på mange måter. Ikke minst ved å stå sammen med de menneskene som kommer i vår vei, og som av ulike årsaker opplever urettferdigheten på kroppen. Kjære Gud! Hjelp meg til ikke å tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer meg selv. Amen Gitte Bergstuen

ny nettside! Menighetene i Søndre Land har fått ny nettside. Der kan du også lese menighets­bladene. Gå inn på:

www.kirkeniland.no

Den 28. august kom Gitte Bergstuen tilbake etter å ha vikariert ett år som prest i Tromsø. Mange har savnet Gitte, og vi er glade for at hun nå er kommet «hjem igjen». Gitte måtte uansett flytte ut av prestegården i Fluberg dette året pga renovering og ombygging. Arbeidet har vært omfattende og forsinkelser har oppstått, slik at sognepresten må bo midlertidig i annen bolig, før hun endelig kan flytte inn i nyrestaurert prestegård i november. Vi ønsker Gitte velkommen tilbake og ønsker henne lykke til med alle oppgavene som ligger foran!

Nå reiser Øystein…

Øystein Wang har fått innvilget en 3 måneders studiepermisjon denne høsten. Etter snart 17 års sammenhengende tjeneste i Søndre Land, ser han fram til en lengre permisjon. Han er allerede på plass ved «Luther Seminary» i Minneapolis/ St. Paul, der han skal være de første 5 ukene. «Norway House» ligger på universitetsområdet og der kan norske prester og teologiske lærere søke om å få bo. Øystein skal studere teologien i Johannesevangeliet. Permisjonen fortsetter også etter han kommer hjem, og han vil være tilbake i jobb fra 1. desember.

Annette vikarierer.

Prost Hans-Erik Raustøl har hatt en stor utfordring i det å organisert vikarer for Søndre Land dette siste året. I tillegg til at prostipresten og vikarprester vil ta enkelt-tjenester, vil teologistudent Annette Kvernevik Dreyer ha menighetspraksis her i Søndre Land i 5 uker fra 1. oktober. Hun kommer fra Lørenskog og er i ferd med å avslutte teologistudiet ved Menighetsfakultetet i Oslo. En obligatorisk menighetspraksis gir studentene mulighet til å få prøve seg som selvstendige prester. Annette sier hun gleder seg til oppgaven og var nylig på besøk for å lære mer om menigheten og oppgavene hun skal gå inn i. De to siste årene har Annette studert ved Luther Seminary, (der Øystein nå befinner seg). Det betyr at hun også har med seg erfaring fra amerikansk kirkeliv. Vi tror Annette kommer til å gjøre en fin jobb som prest i Søndre Land. Vi ønsker henne hjertelig velkommen- og lykke til i tjenesten! Red.

Høst 2012  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

3


«Søndre Land kommune, værsågod!» Kari-Anne Kleven har betjent kommunens sentralbord i 30 år Kari-Anne Kleven er en av de mest kjente stemmene i Søndre Land. Gjennom de siste 30 år har hun trofast betjent kommunens sentralbord og møtt alle som har henvendt seg på en vennlig måte, med sin lune og gode stemme. «Det har vært en fin arbeidsplass», forteller hun, «det å ha et arbeid å gå til betyr veldig mye for meg».

Jeg er kommet på besøk i Kari-Annes barndomshjem i Holmevegen, der hun har hatt sitt hjem det meste av sitt liv. Et trivelig hus med en velstelt hage og vakre blomster ved inngangspartiet. En egen verden av spennende gjenstander, bilder, bøker og ting åpenbarer seg når jeg kommer inn og blir vennlig tatt imot av Kari-Annes samboer Odd Hølen. «Ja, vi har det ganske maksimalistisk her», smiler han og tilkjennegir at han er en engasjert samler. At den tidligere bok- og papirhandelekspeditøren i Hønefoss måtte ha med seg et anselig antall hyllemeter bøker da han flyttet til Fall, er vel heller ikke annet en rett og rimelig. Oppvekst og skolegang Kari-Anne forteller om oppveksten sin, sammen med foreldrene og den fire år yngre søsteren Mai-Britt, som stiftet familie i Vestre-Toten. – Vi bygde her i 1960 og jeg husker fortsatt «gamlestua» der jeg hadde mine første 6-7 leveår. Men det var fint å flytte inn i nytt hus». Hva med skolegangen din? «Jeg startet forberedelsen til skolegangen min på Hovseter i Oslo som 6-åring. Det kom

4

noen hjem til oss og anbefalte dette. Det var en internatskole, og tanken var at det skulle være en forberedelse før jeg senere skulle reise på skole i Trondheim. «Hvorfor det? – hun er jo bare 6 år», sa foreldrene mine, men de fulgte likevel anbefalingen. Det var naturlig nok veldig vanskelig for meg å flytte hjemmefra i den alderen. Jeg hadde det heller ikke så bra der, og var der bare en stund. Jeg reiste hjem igjen en periode– og det betydde at jeg ikke startet på skolen før jeg var 9 år. Da reiste jeg til Trondheim, til Dalen skole for blinde og svaksynte, og gikk der til jeg var ferdig med sjuende klasse. Så ble det tre år på ungdomsskolen på Huseby i Oslo. Etter ett år hjemme, begynte jeg ved kontor- og telefon-linja på Huseby. Jeg tok også senere husstell- og tekstillinja der. Arbeidsliv Men det var vanskelig å få jobb. Jeg fikk jobb ved sentralbordet ved Kunstindustri-museet og var der et halvt års tid og bodde på hybel på Hovseter. Men det var en krevende jobb pga alle utenlands-samtalene. Jeg gikk arbeidsledig i 3-4 år på atføring, begynte nesten å gi opp, var redd for at jeg måtte over på uføretrygd. Men så ble det en ledig jobb i kommunen. Her fikk jeg god opplæring. Det var et enkelt sentralbord til å begynne med, med 5 knapper og stifter. Jeg tror jeg har sittet ved 4 eller 5 forskjellige sentralbord». En stor utvikling fram til i dag? «Ja, det har skjedd veldig mye. Jeg drev jo mange år uten data og kviet meg også

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2012

litt for å lære det. Men det var ingen vei utenom. Det kom en lærer fra et Oslo-firma, spesialisert i dataopplæring for blinde. Han het Egil Edwin og var utrolig flink til å lære bort. Jeg fikk prøve meg helt til jeg var sikker og trygg, og han var veldig tålmodig. Det ble en helt ny hverdag for meg etter dette. Nå kan jeg sende mailer og ta imot beskjeder på mail. Gode kollegaer Kari-Anne trekker fram det gode samarbeidet hun tidligere hadde med ordfører Bjørn Hansen. «Han var en spesiell ordfører for meg. Nesten hår mårra banke’n på døra mi og sa ‘goddag frøken’ på sin lune og gode måte- og vi fikk vekslet noen ord sammen. Det ble stusslig når han ble borte – og jeg savner han fortsatt». Men Kari-Anne forteller videre om den gode kontakten hun har med arbeidskollegaene på rådhuset. «De er veldig hjelpsomme og imøtekommende og jeg føler at jeg glir fint inn blant kollegaene. Vi har en åpenhet og de sier alltid: du må gi beskjed.» Kari-Anne forteller at hun var blind fra fødselen av. «Netthinnen min ble skadet slik at jeg aldri kan få tilbake synet. Kanskje var det en skade jeg fikk ved fødselen, for det var visst en hard fødsel», sier hun og forteller litt om hvordan hun opplever sitt handicap. «Mange er veldig flinke til å forklare ting, og jeg danner meg jo mine egne bilder om hvordan tingene ser ut». Mange av oss har også fått oppleve å møte Kari-Anne som en eminent oppleser av Prøysen-fortellinger


ved forskjellige kulturelle anledninger i Søndre Land. Sammen med moren Anny, sørget hun for å skrive ned alle Prøysen-fortellingene på punktskrift. Det er noe med Kari-Annes utstråling der vi møter hennes gode og tilforlatelige fortellerstemme, kombinert med hennes åpne ansikt som aldri trenger å bøye seg ned i manus; det gir fortellingen en særegen og levende formidling. På samme bølgelengde Historien om hvordan Kari-Anne og Odd traff hverandre er som et lite eventyr. Det handler om hvordan radiobølgene fra pinsemenighetens nærradio i Hønefoss fant sin vei fram til moren Anny og Kari-Annes hus i Fall. «Jeg fikk plutselig inn en stasjon jeg ikke fikk inn før». Kari-Anne og moren ringte inn og besvarte spørsmålene fra radioens lytterkonkurranser. Odd, som har bakgrunn fra pinsemenigheten på Hønefoss, der hans mor tidligere var aktiv, arbeidet som frivillig ved radioens «Fredagstreff» med musikk og konkurranser. «Vi har tatt hverandre usett», uttrykker Odd humoristisk. For etter at kontakten med den for radioen «fjerne og ukjente planeten» Fall var opprettet – og stabilt vedvarende, foreslo lederen at Kari-Anne – som langveisfarende lytter – burde inviteres som gjest i programmet. Og Odd reiste oppover for å forberede sendingen – og traff Kari-Anne for første gang. «Ja, jeg gikk løs på prosjektet og fikk frøken Kleven til Hønefoss», smiler han. Denne kontakten skulle utvikle seg til et varig vennskap og etter hvert, samboerskap.

Etter at Kari-Annes mor Anny døde i 2001, flyttet Kari-Anne til leilighet i Hovlihagen. Der bodde hun noen måneder, med «det var veldig stille der», forteller hun og innrømmer at hun ikke trivdes.

«Vi har tatt hverandre usett» Fra Hønefoss til Holmen «Jeg måtte nok gå et par runder med meg selv», forteller Odd. Han hadde en hektisk yrkeskarriere som skolebokansvarlig hos Norli i Hønefoss og var snart 60 år. Dessuten hadde han hele sin familie og sitt nettverk der. Men han våget å ta steget og sa opp sin stilling. Etter oppsigelsestiden på 3 måneder flyttet han til Søndre Land. «Je trudde nesten itte det var sant da´n Odd ringte og sa at han hadde sagt opp jobben», sier Kari-Anne og legger ikke skjul på hva samlivet med Odd har betydd for henne. «I november 2001 havnet jeg her i Fall», sier Odd. «Jeg lurte nok på hva jeg skulle tjene penger på. Det gikk halvannet år før jeg fikk laveste omsorgslønn, men vi var opptatt av å klare det. Da jeg ble pensjonist som 67-åring, ble det en skikkelig opptur», humrer Odd, «og nå føler vi at økonomien er veldig bra.» Høst 2012  | 

Odd Hølen er en spennende person å snakke med og hadde fortjent et eget intervju i menighetsbladet. Hans yrkeskarriere og mange interessefelter fortjener større oppmerksomhet: I morgen skal han være med å lede en historisk byvandring på «Norsia» i Hønefoss, der han har mye av sin identitet og også en viktig posisjon, blant annet som formidler av byhistorie. Hans interesse for fotball er ekstraordinær: En lidenskapelig og livslang fotballsupporter for Tottenham Hotspur – i tillegg til å være Hønefosssupporter. (en tur opp på arbeidsrommet avslører en unik og utrolig samling komplette sesongprogrammer og gjenstander- med en samlers systematiske struktur). Friidrettsinteressen kunne vært viet et eget kapittel, «Null-løpene» som han arrangerer her og på Hønefoss, litteraturinteressene og diktene, humoren og den gode replikken. «Du må fokusere på Kari-Anne i det du skriver denne gangen», sier han da vi tar farvel. Det er ingen tvil om at Odd har bragt en ny dimensjon inn i Kari-Annes liv. En ny bekjentskapskrets i Hønefoss har det også ført til, gjennom Odds venner og bekjente. Det er blitt «to poler» i Kari-Anne og Odds liv: Søndre Land og Hønefoss- som begge beriker og utfyller hverandre. Så vil vi gratulere Kari-Anne med 30-årsjubileet og håpe på mange gode år for henne framover! Vi er også takknemlige for at hun klarte å «kapre» en flott hedersmann fra Hønefoss hit til Land. En utadvendt og hyggelig kar som har mye å gi oss- og mye å lære oss. Øystein Wang

Menighetsbladet for Søndre Land

5


- årene etter krigen. Harald Fremstad fortsetter å gi oss klipp fra Søndre Land menighetsblads 71-årige historie. Nå er turen kommet til årene rett etter krigen. ( Menighetsbladets historikk III )

«Vårt menighetsblad har i dag den glede å komme inn ad døren til dere igjen etter vel tre og et halvt års fravær. Jeg tror det også vil vekke glede hos de mange lesere at det nå kan hilse på dere igjen. Det har i alle fall vært mange som har spurt etter det og ventet på det. Mon ikke det kan tydes så at Menighetsbladet har vunnet seg en liten hjerteplass i den tid det fikk komme ut. I så fall har vårt ønske ved bladets begynnelse i 1937 gått i oppfyllelse.». Dette skrev redaktør Øystein Nøtsund i Menighetsbladet nr 1, januar 1946. Menighetsbladet startet sin «nye» tilværelse etter krigens slutt som et fellesorgan for alle menigheter i Hadeland og Land prosti. Geografisk var avstanden stor fra Torpa til Jevnaker, og det ser ut til at bladet speilet menighetsarbeidet i prostiet på en god måte i denne første etterkrigstiden. På fire sider skulle alle komme til med sitt: Kirkelig statistikk, oversikter, opplysninger, oppbyggelig og forkynnende stoff. Fellesutgivelsen av menighets-

6

bladene varte i to år, i januar 1948 begynte de ulike menighetene å utgi sine egne blader på nytt. – I fellesnummeret april 1946 ser en at klokker Olav Hæreid er valgt til formann i menighetsrådet i S. Land, fru Inga Hammerhagen er varaformann og klokker Karlsen er kasserer. – I maiutgaven 1946 kan en lese at arbeidet med å samle inn penger for å bygge kapell i Landåsbygda «har under og etter krigen auka på». – Redaktør Nøtsund har i juli / augustnummeret 1946 en fyldig omtale av biskop Henrik Hille som døde plutselig 31. mai. – I desember 1946 er menighetsrådet i S. Land opptatt av arbeidet med å få til et residerende kapellani for prestegjeldet. Vi leser at trangen til geistlig virksomhet er så stor at én prest ikke kan makte alt arbeidet alene i Fluberg og Søndre Land. En viktig del av menighetsrådets virksomhet i denne sammenheng er også å samle inn midler til bygging av en kapellanbolig i Hov. Folk oppfordres til å yte pengebidrag eller tegne seg for arbeidsdager. I samme blad står det også at lærer Karl Muri er tilsatt som ny klokker i Fluberg fra nyttår 1947. Han etterfølger Karl Hanvold som slutter etter 40 års tjeneste i menigheten.

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2012

– Plan for restaurering av Enger kirke er utarbeidet av arkitekt Stein. Midler trengs også til dette arbeidet. I januar 1947 leser vi om behovet for økonomisk støtte, og O. Hæreid takker fra menighetsrådet for en storslagen gave på kr. 10 000,- til formålet. Menighetsbladet kostet i 1946/47 kr. 1,50 pr. år. Lærerne i Fluberg og S. Land hjalp til med innkreving av bladpengene gjennom skolebarna, og dette synes å ha vært en effektiv måte å gjøre det på. I april 1947 står regnskapet for «Menighetsbladene» for 1946. Søndre Land kommer der ut med et overskudd på kr. 14,00. Brandbu og S. Land er for øvrig de eneste «overskuddskommunene» dette året. – Kirkedepartementet mottar i disse dager henvendelse fra Fluberg og Søndre Land angående opprettelsen av et residerende kapellani. En håper dette vil gå i orden om ikke så lenge, opplyser Peter Skåra i mai 1947. – Fra og med januar 1948 skal det på nytt utgis egne menighetsblader i de ulike menigheter i Hadeland og Land. Desember 1947 er siste fellesutgave. Alle samarbeidspartnerne gir her uttrykk for positive erfaringer etter disse to årene, men tiden er også inne for å gå tilbake til «det opprinnelige». Harald Fremstad


Klubben på Trevatn avbildet i OA, mars 1975 (scannet fra avisen - vi beklager dårlig bildekvalitet)

«Klubben» på Trevatn: 1971–1992 –Det startet med en liten gruppe mødre som deltok i menighetens «Aksjon Ansvar» i Søndre Land i 1971, som presten Thor Pettersen startet opp. Der fikk vi idéen til å starte en barne- og ungdomsklubb her på Trevatn. Slik beskriver lederne for «klubben» på Trevatn selve tilblivelsen i en artikkel i menighetsbladet i 1988, og klubbens åpningsdag var 25. oktober 1971. - Som ledere hadde vi Kristian Sand og Knut A. Skjær, godt hjulpet av Knut Singstad og Per Einbu som hobby-ledere. Siden har vi hatt god hjelp av flere «ettåringer», bl. Annet Jon Henrik Wien, Tåle Brenner m. fl. Drivkraften bak klubben har hele tiden vært en gruppe husmødre. Prestene Olav Dag Hauge og Harald Svendsen har også vært ivrige medarbeidere. Nå har Tormod Kapelrud og Bente Skårberg vært snille og hjulpet oss. Antallet klubbdeltagere varierer fra 10-30 barn i alderen fra 6-13 år, og klubbkveldene varierer med hobby-virksomhet, lek, allsang, andakt, utlodning og enkel bevertning. Bildet over ble tatt bare noen år etter at klubben startet. En stor artikkel i Oppland Arbeiderblad tirsdag 18. mars 1975 har overskriften: «Det er på Trevatn det skjer…» Terje Paulsberg har intervjuet denne flotte gjengen og Svein Wåtsveen har tatt bildet. «Trevatnungdom betaler skolegang for etiopisk jente – og har gitt et flott instrument til kretsen», står det lengre ned i stykket. Et imponerende og aktivt klubbtilbud beskrives i det store avisoppslaget.

«Klubben feiret sine første ti år» er overskriften på OAs omtale mandag den 7. desember 1981. «Viktig jubileum på Trevatn», står det også i headingen, og aktivitetene beskrives. «Klubben er ikke for hengehuer, sier Wenche Røste, en av de tre husmødre som har vært med fra børjan og gjort en stor innsats for å holde laget sammen – og stadig få det bedre. – Det er mye gøy på møtene, leik og skjemt innimellom alvoret, og også kirkens folk er med og lager mye moro. Klubben går framover og har nå jevnt over 50 på møtene. Egen barnedramagruppe har vi også, men framfor alt må vi være takknemlige for den solide gjeng av husmødre vi har som baker og ordner opp, får til kakelotterier og samler inn penger. Agnes Eidstuen og Bjørg Fredrikstad nevnes også som de to andre som har vært med helt fra starten. «Hurra for dem også – og gid den lenge,

lenge leve må – Klubben på Trevatn!», avslutter journalisten. Klubben feiret også sitt 15 årsjubileum i 1986, der Olav Dag Hauge var med som æresgjest. Artikkelen i menighetsbladet i 1988 forteller også om alle klubbens turer, til Maihaugen, Hunderfossen, Dyreparken,Skogbruks- og Jernbanemuseet og en populær togtur til Fagernes. Klubben fortsatte også over i 90-tallet, men i klubbens kassabok kan vi lese den triste meldingen: «Trevatn Barneklubb ble nedlagt i 1992. « I hele 21 år var klubben likevel et aktivt samlingspunkt for barn og unge på Trevatn. En viktig og stolt historie der mange dyktige ledere og medlemmer har lagt ned et solid og trofast arbeid. Takk til Bjørg Fredrikstad som har tatt vare på mye historisk materiale og gjort det tilgjengelig for Menighetsbladets lesere. Øystein Wang

Fra v: Jorun Beck, Reidun Thorbjørnsen, Sidsel Eid, Bjørg Fredrikstad, Wenche Røste, Agnes Eidstuen, Anne Lise Bjerkeengen, Karin Vaslien og Sigrund Thorbjørnsen

Høst 2012  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

7


Syljusetergubben Du som går turer i skogen opple-

ver av og til noe som biter seg fast i sinnet ditt. Det kan være en fin villmarkstemning, møte med et skogsdyr, eller ei stille stund ved et skogstjern der du opplever den store stille freden, den djupe skjønnheten. Mange av oss søker ubevisst etter det store uopplevde. En dag senhøsten 1986 tok Brynjar og jeg en skikkelig skogstur langt sørover åsen. Ved høgstdagsleite havnet vi på Syljusetra, ei gammal seter i åsene mot Hadeland. Jeg hadde hørt litt om trollskog og gamle huldrekaller og at det visstnok fremdeles skulle rusle og tusle noe rart i sommernettene her ute. Det slo meg i samme øyeblikk vi entret setervollen at mystikken om Syljusetra var sanning. Det var som døra til det store eventyret åpnet seg for oss. Jeg måtte klype meg i armen, aldri før i livet hadde skogen tatt meg slik i sin favn. De gamle kjempebjørkene som sto der med hver sine fantastiske utvekster og rariteter, sto liksom å kikket i smug på hverandre. Hvert eneste gammelt tre, hver ei tue, ja til og med gamle mosegrodde stubber lekte seg inn i fantasien hos meg. Jeg hadde gått i skogen helt fra barneåra og drømt om slikt som dette. Her på Syljusetra åpenbarte det seg for meg. Tenk deg ei lys sommernatt i riktig gamle dager da trua på Troll og Hulder ennå var levende blant oss og alle slags skogens folk og dyr danset omkring i takt av mollstemte fioliner. Sjøl den grå høstdagen kunne ikke ta fra meg gleden i det jeg så. Det var som dansen var stanset ved et trylleslag for et par hundre år siden. Men ennå sto de der, noe omskapt riktignok og grå av elde. Jeg kunne ikke få revet meg løs fra all denne mystikken, jeg måtte bare sjå og sjå. Alle de forunderlige utvekstene og den grovknudrete barken. Jeg håpet i stillhet at musikken ikke stemte opp igjen og trolla bød hverandre dans påny, selv om jeg må innrømme at det skulle ha vært en opplevelse og ha sett det! Å nei! Alt dette fantastiske var merket av elde, livet var sluknet, dansen var nok slutt for alltid, men de sto ennå oppreist som minner om det som engang var, rester av svunne århundrers tanker og tro. Lengst sør på vollen sto en bjørkegubbe noe for seg sjøl, dette måtte være sjølve Syljusetergubben. Jeg vågde meg til å klø

8

den på nesa og Brynjar tok et bilde. Syljusetergubben var bekande svart og skrukkete. Her hadde tidens tann virkelig satt sine spor. Senhøstdagen begynte så smått å li mot kveld og vi måtte tenke på hjemturen. Jeg ønsket flere hadde vært med og fått se denne eventyrverdenen. Det vi hadde opplevd var morskt og grovgjort, vi savnet skjønnheten, det vakre betagende. Stemninger som man også kan møte ved stille skogstjern en sommerkveld eller kanskje på skogstien ei fullmånenatt. Hans Eidstuen

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2012

Lengst sør på vollen sto en bjørke­gubbe noe for seg sjøl, dette måtte være sjølve Syljuseter­ gubben.


Anna Sanden, Eva Siristuen, Kjell Rønningen og Jens A. Mørch skyver i gang det årlige arrangement for Verdensdagen for Mental helse.

KLAR – FERDIG - BRY DEG!

Markering av verdensdagen for mental helse Verdensdagen for Mental Helse markeres tradisjonen tro med Temakveld onsdag 10. Oktober med gratis adgang, kultur innslag og bevertning, kl 18.30 i Land kurs og selskaps lokaler på Dokka (inngang på baksiden av rådhuset).

Arrangementet er et samarbeid mellom Mental Helse Land, Nordre og Søndre Land kommune, samt Torpa/ Nordre Land Frivilligsentral og Søndre Land Frivilligsentral. Gjennom mange år, har foreningen Mental Helse Land, arrangert åpen temakveld under den internasjonale Verdensdagen for Mental Helse. Hvert år settes et bestemt tema på dagsorden, for å alminneliggjøre det å ha en mental helse! I det ligger intet ensidig fokus på det syke, men heller gi støtte til alle som fra tid til annen, eller også over lenger tid, sliter psykisk med å mestre hverdagen sin. Statistikken sier at nesten alle vil oppleve perioder i livet der dette skjer – enten det er

situasjonsbetinget i en hendelse eller krevende livsfase – eller som en følge av diagnostisert psykisk sykdom. Verdensdagens motiv er å vise veien videre, ikke minst gjennom å skape gode holdninger og engasjement fra de som møter medmennesker som sliter i sine nærmiljøer. Det er, tross mye godt arbeide for å endre dette, fremdeles mange fordommer knyttet til den mentale helse. Ikke minst skamfølelse hos den som rammes. Frykten for å si noe galt, hindrer ennå mange som kunne gjort en forskjell, i å ta et inititativ. Og arrangementet ønsker å si noe tydelig om at det handler ganske enkelt om å være et medmenneske som bryr seg. I år er det mye fokus på den gode sammenhengen mellom det å være fysisk aktiv og den gode mentale helse. «Sunn sjel i sunt legeme» var de gamle grekeres motto. Roger Vestrum, den entusiastiske Leder for Frisklivssentralen i Søndre Land er invitert til å forHøst 2012  | 

telle og inspirere om foredelene med fysisk aktivitet - den typen som kan tilpasses enhver uavhengig av hvor man står i livsløypa. Det handler ikke om hva slags fint utstyr en må skaffe seg, men heller hvor enkelt det faktisk er. Og samtidig utfordre de som kan, å ta med seg noen som vil, eller bør, men ikke får det til… Etterpå blir det, tradisjonen tro, en samtale med publikum, med et panel som vil bestå av engasjerte mennesker som fra ulike ståsteder, blandt andre leder for Dokka ungdomsklubb Rune Rønningen , og lokalpolitiker m.m Roger Kongolo kan illustrere hovedpoenget – for å stjele fra reklamen: det skjer ikke noe før du begynner. Den delen ledes, også som før, av Jens A. Mørch. Og derfor olympiske tittelen på kvelden : Klar – ferdig – Bry deg! Velkommen! På vegne av Mental Helse Land, Nordre og Søndre Land kommuner. Jens Mørch

Menighetsbladet for Søndre Land

9


2

1

5

3

4 6

Høst-stemninger 1 Høstfarger 2 Traktorslått 3 Kirsebærhøst 4 Sein rose 5 Kveldsstille 6 Kveldslys Foto: Runa Bjone

10

Menighetsbladet for Søndre Land  | Høst 2012


BLID KAR: Eilif Hansen koser seg med sangen og det gode samværet med andre.

Et hyggelig møte på Lunden dagsenter. FLUBERG: I september fylte dagsenteret år. Fra fem til sju-åtte brukere kommer sammen til samvær, måltider og godt stell, tre dager i uka. Eilif Hansen (87) er en av dem. – Jeg trives veldig godt her, smiler han. Å komme ut litt, få prate med andre, det betyr mye for meg. Med bakgrunn både fra gards- og skogsarbeid, samt 20 år innen byggebransjen i Oslo til slutt, har han en hel del til felles med mange av de andre. Det er mye kunnskap og mange minner samlet i rommet, når de gode samtalene kommer i gang. Jeg er oppvokst på Nes, mor og far var sveiserfolk der, forteller Eilif. Vi bodde på to rom i drengestua. Den var temmelig kald og trekkfull vinterstid. Vi var åtte søsken, men dro ut og tok oss jobb ettersom vi vokste opp. En begynte å jobbe straks en var konfirmert, den tida. Det var vanlig. Sjøl begynte jeg med tømmerkjøring og hogst for Johan Jensen på Nes. Eilif har opplevd mye, gjennom et langt liv. Tjenesten i Tysklandsbrigaden i 1947-48 gjorde dypt inntrykk. Da jeg kom dit på vinteren, var det iskaldt. Vi så mye vondt. Folk hadde ingenting, nesten ikke klær heller. Det

ble nok satt i gang noe hjelpearbeid etter hvert, men det tok tid. Mange unger fikk mat av oss. De møte opp ved kantinene, og så fikk de av maten som vi hadde. Ofte kjøpte vi noe ekstra for lønna vår og ga dem og. Tjenesten i Tyskland besto av en del vanlig eksersis, ellers kjørte jeg transport og forsynte de norske styrkene med bensin. Vi var som regel 3 – 4 i følge, og hadde det egentlig ganske fritt. Vi så og opplevde mye i den perioden, både av godt og vondt! Tilbake i Norge var det skogsarbeid som ventet. Etter hvert ble jeg bestyrer for 8 – 10 mann hos Johan Jensen, og målte blant annet tømmer for dem. Ellers jobbet jeg en 3 – 4 år i Ringsameiet også, hos Hans A. Eid. Der var det også skogsarbeid, og så kjørte jeg beltebil om vinteren. Det var å skysse folk og mat inn til Buheim. Du drev jo i byen etterpå, skyter fru Randi inn. Hun sitter i sofaen og hører på samtalen. Ja, de siste 20 aktive åra ble det byggearbeid i Oslo, sier Eilif. Jeg begynte med grunnarbeid, så ble jeg støpebas, og til slutt klargjorde jeg leiligheter og leverte over til kundene, forklarer han. Høst 2012  | 

Han begynte gjerne i 5-tida om morgenen for å få alt i orden, smiler Randi. Det er lett å se at hun er glad i og stolt av mannen sin. Han Eilif gjorde alt, han. Vasket også! Og da visste de at alt ble skikkelig gjort! Jakt og fiske har jeg vært glad i støtt, skifter Eilif tema. Helt fra smågutt-tida. Jaktlaget mitt fikk mange elger opp gjennom åra, og 17 av dem var det jeg som skjøt. Og tiur… En 150 tiurer ble det nok. Tiursuppe er kjempegodt, bekrefter Randi, og Eilif nikker. De har mange minner sammen, de to. Og jeg takker for at de ville dele noen av dem med meg. Runa Bjone

Menighetsbladet for Søndre Land

11


Kyllingtur til Skjellingshovde Ja, du leser riktig! Dette var ett

av de mange turtilbud Håvard og hans stab på Hov Treningssenter har kommet med til sine treningskunder i løpet av sommeren og høsten. Dette tilbudet ble markedsført på en veggplakat med tanke på gjennomføring 4. september, hvis været tillot det. På plakaten kunne en lese følgende: «Denne tirsdagen vil vi ha deg med på tur! Ledig denne formiddagen, eller kanskje du har mulighet til å ordne det slik? Dette skal være en tur hvor turglede er i fokus. Det betyr rolig tempo, og ingen skal behøve å være redde for at de ikke kan henge på. En velsmakende kyllingrett serveres på Skjellingshovde denne tirsdagen. Ta kun med drikke og en 50-lapp for å dekke matkostnadene.» Det var lagt opp til 3 alternativer, alt etter form og treningslyst: 1Å kjøre bil fram til foten av Skjellingshovde, oppmøte kl 12.00 og kort spasertur opp. 2Å ta med sykkel i bilen og møte opp på krysset ved Nordråksætra kl 11.00, og derfra sykle ca 12 km til Skjellingshovde. 3Å møte opp på Treningssentret, sykle ei økt der, og derfra sykle 26 km opp til foten av Skjellingshovde. De aller fleste valgte alternativ 2, men 3-4 «hardinger» kjørte alternativ 3.

Vi nyter sola i hellinga under tårnet For samtlige 15 deltakere ble dette en flott sykkeltur på Veståsen. Sola varmet og ga energi til å nyte turen på de flotte skogsvegene på åsen. Vel oppe på den 856 m høge toppen blåste det såpass kraftig at vi måtte lete oss ei stille grop for å gjøre opp bålvarme. Etter hvert fikk vi kaffekjelen varm, og da Håvard begynte å trekke fram alt

det gode han hadde dratt med seg i ei sykkelvogn, lå det an til et festmåltid med kylling som hovedrett. Alle vi 15 deltakere koste oss skikkelig i solhellinga og i røyken fra et trivelig grillbål under tårnet på Skjellingshovde. Dette ble en flott miljøtur i Treningssentrets regi! Mikal Myrland

↑ Harald koser seg med å få kaffen ferdig ← Miljø-Håvard trekker matvogna mot målet

12

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2012


En bror i et annet land Jeg hadde en gang en bror… på en måte. Han var fjernadoptert av mine foreldre, bodde i en barneby i Indonesia og het Sugeng. Et par ganger i året fikk vi brev fra ham, skrevet på tynt flypostbrev med høytidelig, tett håndskrift. Brevet var uleselig for oss naturligvis, men det fulgte med en engelsk oversettelse. Som regel lå det også ved et bilde, av en tynn, mørkhåret gutt med alvorlige trekk. Mamma skrev tilbake, fortalte om oss, hva vi drev med, og ba meg lage en tegning til ham. (Jeg var glad i å tegne.) Han ville gjerne gå på skole. Bli noe. Gjøre noe til gjengjeld. Min verden besto også av skolen, selvfølgelig. Men den var ingen lidenskap, og jeg hadde ingen konkrete planer om å «bli noe». Derimot levde og åndet jeg for Skagelill, min lille svarte dølahest. På henne erobret jeg det jeg behøvde i min trygge, lille krok av verden. Sugeng ble aldri en viktig del av mitt liv. Bare en biperson, et pust av den store verden utenfor, der et barn kunne bli forlatt, komme vekk eller miste sine foreldre. Tanken streifet meg av og til, naturligvis. Tenk om det hadde vært meg? Alene, ingen seng, ingen slekt, kan hende ikke engang mat? Så forderdelig det måtte være? Men jeg glemte det fort. Mett og trygg, og jeg hadde mine sorger og gleder og små seire med hesten… Skolen gikk helt greit, men jeg kan ikke påstå at jeg oppviste noen stor entusiasme gjennom årene. Jeg var blitt nesten voksen da det siste brevet fra Sugeng kom. Han skulle begynne på universitetet nå, målrettet på veg mot dette ene; å bli farmasøyt. Han takket for støtten fra forel-

Høst 2012  | 

drene mine, for mulighetene de hadde gitt ham i livet. Spurte om oss alle, ønsket oss alt godt. Det var bare en liten setning i brevet hans som liksom satte meg på plass: And Runa, is she still playing with that horse? (Og Runa, leker hun fremdeles med den hesten?) Mamma og jeg ble stående og se på hverandre, før vi måtte le. For en kontrast! Her hadde jeg brukt timer, uker, måneder og år på å trene en hest, bare for moro skyld. Jeg hadde aldri betraktet det som en lek, men noe som faktisk var viktig… Å se det fra hans vinkel var ganske nyttig. Og han hadde jo så rett! All min jobbing, trening og tid med denne hesten, var faktisk… lek. Hun kom aldri til å gi oss verken inntekt eller mat. Og for Sugeng ville det vært en uhørt luksus å bruke tid og penger på et dyr, bare til hobby og moro. Kjære Sugeng, min bror i Indonesia. Jeg er helt sikker på at du lyktes med studiene dine, og at du er en dedikert og flink farmasøyt. Men jeg håper at det nå er råd og plass, også i ditt liv, ikke bare til arbeid, men også til lykke, lek og glede. Runa Bjone

Menighetsbladet for Søndre Land

13


Asylsaken om Sattar og Atoosa og UNES avgjørelse om å sende Sattar, Atoosa og den ett år gamle sønnen Padra tilbake til Iran har fått stor oppmerksomhet i lokalpressen. Sogneprest Øystein Wang mener å ha en sterk støtte fra kirken når han nekter å la den kristne, konverterte familien reise tilbake til et regime som praktiserer dødsstraff for konvertitter.

Han er glad for at biskop Solveig Fiske støtter utspillet. Hun henviser bl. annet til Bispemøtets uttalelse i mars i fjor, der de uttrykker: «Den norske kirkes bispemøte mener det er humanitært uakseptabelt å returnere barn som faktisk har bodd i Norge i flere år slik den inngått returavtalen med Etiopia ser ut til å åpne for. Samtidig ber Bispemøtet om at Norge må avstå fra å inngå returavtaler med totalitære diktaturer. Bispemøtet anerkjenner nødvendigheten av å returnere mennesker som ikke har krav på asyl i Norge, men ber utlendingsmyndighetene vise varsomhet ved returnering til autoritære stater og foreslår at det etableres en ledsagerordning i slike tilfeller. I konvertittsaker forventer Bispemøtet at utlendingsmyndighetene i langt større grad gir religiøse institusjoner en faglig rolle. Bispemøtet støtter for øvrig kravet om å gi papirløse arbeidstillatelse. For Bispemøtet dreier dette seg om etisk troverdighet og medmenneskelighet i vårt samfunn.» Slik uttrykker våre biskoper sin klare holdning overfor norske myndigheter. Bispemøtet kritiserer regjeringen «Som biskoper mottar vi mange henvendelser fra fortvilte mennesker, menigheter og lokalsamfunn om norske myndigheters håndheving av utlendingsloven og de humanitære konsekvensene denne får for sårbare grupper», sier de videre… «Bispemøtet merker seg at Norge inngår eller vurderer å inngå returavtaler med autoritære regimer og til og med diktaturer. Bispemøtet forventer at regjeringen ikke inngår returavtaler med totalitære diktaturer og er ytterst varsom med

14

å returnere mennesker til autoritære stater. Bispemøtet anerkjenner nødvendigheten av å returnere mennesker som ikke har krav på asyl i Norge. Men det er humanitært problematisk å returnere mennesker til land hvor innbyggernes rettsikkerhet er lite forutsigbar og hvor mange utsettes for regelmessige brudd på elementære menneskerettigheter. Slik ordningen fungerer i dag er det ikke mulig for noen instans i Norge å vite hvilken skjebne mennesker som har søkt asyl i Norge, vil møte ved retur til slike regimer. Bispemøte vil be norske myndigheter om å vurdere å etablere en ledsagerordning hvor organisasjoner i det sivile liv kan følge de som returneres for å sikre at de får en trygg reetablering i sitt hjemland. Slike ordninger diskuteres i flere europeiske land. Myndighetene overser kirken Bispemøtet konstaterer at regjeringen og utlendingsmyndighetene i realiteten overser en rekke kirkelige uttalelser om det uholdbare i å returnere mennesker som har konvertert til kristen tro, til land der konvertering medfører risiko for straffeforfølgelse og/eller lokale hevnaksjoner uten tilfredsstillende rettsikkerhet. Den redegjørelsen UNE har gitt angående valg av avgjørelsesform i konver-

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2012

tittsaker i brev til Den norske kirke ved Mellomkirkelig råd (9.12.11) avkrefter dessverre ikke dette inntrykket, og flere saker avdekker manglende faglig kompetanse. Bispemøtet forventer at alle saker der det er tvil om klagers religiøse tilhørighet og hvor dette er avgjørende for utfallet av klagesaken, behandles av nemnd med frammøterett for klageren. Bispemøtet forventer videre at myndighetene gir ansvarlige religiøse institusjoner en fagkyndig rolle i vurderingen av menneskers religiøse tro. Bispemøtet vil understreke at vår asylpolitikk og vår behandling av mennesker i forbindelse med returneringsspørsmål handler om vårt samfunns moralske troverdighet og medmenneskelighet. Kirkemøtet følger opp biskopenens holdninger, og i en uttalelse ved Kirkemøtets avslutning 17. april ble følgende uttalelse om norsk asylpolitikk enstemmig vedtatt: Kirkens engasjement for asylsøkeres rettigheter er dypt forankret i vår kristne tro. Det handler om menneskeverd og likeverd, som er umistelige verdier i det norske samfunnet.

«Bispemøtet konstaterer at regjeringen og utlendingsmyndighetene i realiteten overser en rekke kirkelige uttalelser om det uholdbare i å returnere mennesker som har konvertert til kristen tro»


kirkens engasjement.

SLEKTERS GANG HOV OG ENGER Døpte:

Ønsker endring av lovverket Kirkemøtet i Den norske kirke verdsetter rettstatens likebehandling og har respekt for at myndighetene praktiserer et lovverk gitt av Stortinget. Vi har forståelse for at asylsøkere som ikke fyller kravene for opphold, får avslag og må returnere. Men likevel ser Kirkemøtet med dyp bekymring på utviklingen av norsk asylpolitikk. Dersom lovverket er til hinder for en mer human asylpolitikk, oppfordrer vi Stortinget til å endre lovverket. Men vi mener at dagens lovverk muliggjør en annen behandling av asylsøkere og åpner for et større humanitært skjønn. Lang behandlingstid kompliserer sakene og gir stor belastning for de involverte. …Asylsøkere som har skiftet tro, er særlig utsatt ved retur til land hvor konvertering ikke er akseptabelt. Kirkemøtet ber myndighetene ikke tvangsreturnere mennesker som risikerer forfølgelse, i verste fall død, for sin tros skyld. Sentralt i religionsfriheten hører retten til å gi uttrykk for sin tro, også offentlig. Dette kan være problematisk for kristne konvertitter i mange muslimske land. Vi forventer at UNE lytter til prester, diakoner og andre som har god kjennskap til konvertittens omvendelseshistorie, når vedkommendes troverdighet blir vurdert. La oss sammen vise at Norge ikke bare er et land med materiell rikdom – men mest av alt et samfunn med hjertevarme for vår neste.» Dette ble enstemmig vedtatt ved Kirkemøtets avslutning 17. april 2012. Søndre Land menighetsråd og Øystein Wang står på solid kirkelig grunn når de arbeider for at Sattar, Atoosa og Padra ikke skal sendes hjem men innvilges asyl i Norge.

samme begrunnelse som er kommet fram i pressen. UNE får så en mulighet til å vurdere saken og evt innkalle til et nytt nemdsmøte med klageren. Hvis de ikke gjør det, kommer saken opp i Tingretten i løpet av 6 måneder og blir rettslig prøvet der, kanskje først på nyåret. Søndre Land menighet ønsker å fortsette å støtte familien. De er i en ytterligere vanskelig økonomisk situasjon etter avslaget og tenger økonomisk bistand, noe som betyr et redusert støttebeløp. De har ikke under noen omstendighet mulighet til å klare utgiftene til rettsaken, som i første runde beløper seg til en utgift på kr 75.000,Private givere har så langt stilt garantier for denne summen. Søndre Land menighet ønsker som nevnt å støtte saken, men mener likevel ikke det er riktig å benytte menighetsrådets avsatte driftsmidler for å finansiere støtten. Menighetsrådet og sogneprest Øystein Wang, oppfordrer derfor til en egen innsamlingsaksjon for asylsøkerne. De som ønsker å støtte saken ved å gi et bidrag, kan gjøre dette ved å gi en økonomisk støtte til konto nr 2075.58.07878. Merk gjerne giroen med «Støtte til asylsøkerne i Søndre Land» De som ønsker å bidra med en pengegave, vil også motta informasjon om framdriften i saken – og om økonomien- gjennom et eget giverbrev. Menigheten håper vår støtte kan bidra til en rettferdig behandling av våre nye menighets-medlemmer i Søndre Land. Red.

Utviklingen i saken Gjennom advokat Humlen og Rieber Mohn har Sattar stevnet UNE for retten og klaget på avgjørelsen. Advokatkontoret har henvendt seg til UNE og bedt om å få oversendt alle papirene i saken. I neste runde sender de en omgjøringsanmodning til UNE, med mye av den

Vil du være med og støtte Sattar, Atoosa og Padra? Send ditt bidrag til Søndre Land menighet – Oppistua 2860 Hov Konto nr 2075.58.07878. Merk gjerne giroen med «Støtte til asylsøkerne i Søndre Land»

Oda Eline Slemmestad Bøhn Rebecca Skrukli Storløkken Christina Skrukli Storløkken Ludvik Hjulstad-Bekkelien Arthur Skogsbakken Høines Ida Camilla Martinsen (døpt i Elverum) Tia Fremstad Morewood Birk Thygesen

Vigde:

Ingrid Seljeseth og Vegard Bjørgo Engelund Ida Bjørgo og Inge Engelstad Lisbeth Fremstad og Emil Morewood

Døde:

Astrid Lappen Randi Emilsen Johanne Varpstuen Svein Johan Fredrikstad Helge Beritsveen Trond Bakken Rolf Rudsengen Erling Fjeldheim Andreas Eid Magnhild Viken Tore Gulbrandsen Kai Bendich Sørensen

FLUBERG OG LANDÅSBYGDA Døpte:

Mie Adelen Hänsch Engelien (døpt i Raufoss kirke) Tiril Midtsveen Ødegårdstuen Nathalie Nereng Vasenden Vanessa Tønnessen Vestby Victoria Brenden Furuseth Elisabeth Brinck Hansen Dina Louise Kristina Wilberg Bråfelt Ole Martin Westrum

Vigde:

Anette Haug og Mads Børmarken

Døde:

Høst 2012  | 

Olaug Myrstuen Magne Arvid Granvold Randi Skoglund Karl Hellerud Klara Simensen Grete Magdalena Lien

SKUTE Døde:

Bjarne Hagenborg Astrid Slettbakken Olav Solli

Menighetsbladet for Søndre Land

15


Konfirmantjubileum i Hov FLOTTE GULLKONFIRMANTER UTENFOR HOVLAND (i det flotte, men skarpe sollyset)

På bildet ser vi foran fra venstre: Sogneprest Øystein Wang, Anne Marit (Beritseveen) Grimstad, Marie (Svendsen) Bertheussen, Turid (Varpstuen) Bjørge, Haldis (Haugen) Larsen og Torhild (Viken) Øvstaas. Bak disse står fra venstre.: Aud Engh Edvardsen, Aud Karin Sandsengen, Rannveig Rognli Grime, Else Kari Hornslien Hjelmtvedt, Kari Anne Karlsen, Anne Grethe (Lundberg) Brenno, Vera Marie (Brenna) Lier, Else Berit Jørgensveen Røyne, Irene (Beritsveen) Sperre og (bak henne) Liv Jorunn Stuen Allum. Bak står gutta fra venstre.: Per Kristian Skjerven og Svein Amundfoss, Steinar Berntsen, videre Øyvind Sandsengen, bak han står Kåre Vesterås og Bjørn Storsveen. På andres siden av flagget står Finn Løvlien, Bjørn Engelund, Øyvind Sporild, Arne Mikael Skaugerud og ytterst Tor Sveumshagen. FOTO: Mikal Myrland

Søndag 9.september var 26 av konfirmantkullene fra 1962 i Hov og Enger samlet til 50-årsjubileum i Hov.

Dagen startet med gudstjeneste i Hov kirke der sokneprest Øystein Wang forrettet. Av det store kullet på 92 konfirmanter (både Hov og Enger) var 15 av disse gått bort i løpet av disse 50 årene. Alle ble minnet under gudstjenesten. Etter gudstjenesten var gullkonfirmantene invitert av Søndre Land menighetsråd til hyggelig sammenkomst på menighetshuset Hovland der menighetsrådet hadde pyntet til festelig lag og der disse også stod for serveringen av deilige snitter, kaffe og kremkake. Menighetsrådsleder Mikal Myrland ønsket jubilantene velkommen og Else Berit Røyne (også gullkonfirmant) ledet an i en presentasjonsrunde rundt bordet der de som ønsket det - fikk ordet. Det ble en koselig ettermiddag og en fin anledning til å friske opp minner fra konfirmanttida 50 år tilbake. Noen hadde ikke sett hverandre siden den tida. Fine

16

samtaler, sang og morsomme historier skapte god stemning blant de frammøtte. Gullkonfirmantene mintes også Christian Martin Myhre-Nilsen, presten som konfirmerte 1962-kullet. Han gikk dessverre bort tidligere dette året. Den fine samlingen ble avsluttet med sang – akkompagnert på piano av ­Øystein Wang. Øyvind Sporild

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2012

Else Berit Jørgensveen Røyne viser et bilde av konfirmantpresten Christian Martin Myhre-Nilsen.


Flott dag i Fluberg kirke! Søndag den 16. september feiret vi gudstjeneste i Fluberg kirke. Ole Martin Westrum ble døpt, årets konfirmanter ble presentert og gullkonfirmantene ble feiret. Gudstjenesten begynte med prosesjon hvor dåpsbarnet med foreldre og gullkonfirmantene dannet en lang rekke av høytidstemte landinger (hvorav noen utflytta). I benkene satt årets konfirmanter og mange flere. Vi hadde ei fin stund i kirka.Presten vår Gitte Bergstuen var tilbake etter et år i Tromsø. Elsa Karin Brenden, Aud Knutsen og Birgit Singstad deltok som medhjelpere i gudstjenesten og årets konfirmantkull og kullet som ble konfirmert den 12.august i 1962 ble behørig presentert. Gullkonfimantene kunne fortelle at de gikk og leste for presten, som dengang var Arthur Aas, hver dag i tre uker før de ble konfirmert. Ole Solum fortalte at han bl.a husket at strømmen var gått hjemme hos dem da de kom fra kirka. Tema for gudstjenesten var rettferdighet og

dagens tekst var hentet fra Bergprekenen «salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld for himmelriket er deres,» prekenen kan leses i dette nummerret av menighetsbladet under overskriften Noe går dypere enn alt. Etter prekenen sang vi bl.a Å leva det er å elska og vi feiret nattverd. I 1962 var det 41 konfirmanter i Fluberg, ni av de som ble konfirmert da er døde. I år er det 25 konfirmanter. Det var fint å være sammen med begge kullene under gudstjeneste. Gullkonfirmantene fortsatte markeringen på Bjørnen, og det ble en feiring hvor mimringen sto i sentrum. Nederst f.v; Kari Håkerud, Synnøve Tolvstad, Else Marie Hvinden Dahl, Anne Lise Håkonsen. 2. rekke f.v; Reidun Nybråten, Inger Jorunn Haugen, Tatjana Tingvold, Ingeborg Ellestad. 3.rekke f.v; Bjarne Hagen, Ole Solum, Hans Enger, Ragnar Enger. 4.rekke f.v; Sverre Arman Bekk, Åge Willy Sveum, Ivar Nydal, Knut Hagenborg

Feiret 10 år med gudstjeneste på Kula Søndag 12.august ble den tradisjonelle fiskegudstjenesten på Kula ved Lomsjøen arrangert for 10. gang. I det strålende været hadde mange møtt fram ved den idylliske plassen på veståsen av Randsfjorden for å ta del i denne jubileums-gudstjenesten. Tre prester sammen med prosten for Hadeland og Land, Hans Erik Raustøl deltok. Prost Raustøl holdt prekenen – der han bl.a. reflekterte over hvilket ansvar og plikt vi har for å gjøre egne vurderinger og om nødvendig - ikke unnlate å gjøre et arbeide eller handle til beste for mennesker rundt oss, selv på en helligdag. Sogneprest Øystein Wang ledet gudstjenesten sammen med vikarprest Stian Helland. Under gudstjenesten deltok også en gruppe fra Søndre Land kirkekor, ledet av Gerd Myklebust Wang. Pensjonert sogneprest i Fluberg og Skute, Ole Kirsebom, var spesielt invitert til Kula. Han holdt en fin tale

og avsluttet denne med en morsom fiskehistorie – om mannen som ba til Vårherre om at han måtte la han få en så stor fisk at han slapp å lyve. I etterkant fikk alle servert hjemmelaget fiskesuppe og spennende smaksprøver av nyrøkt fisk. I tillegg fristet nydelige ostekaker, gjærbakst sammen med kaffe fra putrende stor «kaffelars». Det var lederen i Søndre Land jeger og fisk, Per Briskodden som på vegne av sin forening og menighetsrådet i Skude ønsket velkommen til Kula. Samarbeidet mellom menighetsrådet og jeger og fisk har vært unikt gjennom årene, og også denne gangen hadde medlemmer fra jeger og fisk ordnet med «råvarene» og fyrt opp i røykeovnen som sendte «kulinarisk» røyk ut over gjestene som hadde benket seg på den grønne grasbakken foran hytta. Og etter hvert kom velsmakende fisk som «mettet mange» rundt bordene. I tillegg var fiskesuppa fra Peggy ettertraktet. Menighetsrådet i Skute hadde sørget for nydelige kaker til kaffen. Høst 2012  | 

Vant spekepølsa etter quiz-runden: Bjørg og Håkon Solum hadde flest riktige svar om Vestsida og Skute kirkes historie, men de måtte dele seieren med gruppa fra jeger og fiske-foreningen – som også fikk sin velfortjente pølse. På bildet f.v.: Ola Gudbrand Struksnæs (men.rådet), Bjørg Solum, Per Lomsdalen (men.rådet) og Håkon Solum.

Under kaffeserveringen ble publikum delt inn i grupper og fikk utdelt quiz som menighetsrådet i Skude hadde laget. Her fikk man testet sine kunnskaper om Vestsida og Skude kirkes historie.  Øyvind Sporild

Menighetsbladet for Søndre Land

17


Ny kirkesafari med nye Årets kirkesafari gikk av stabelen lørdag 1. september i fantastisk høstvær. Det er blitt en fast tradisjon at konfirmantene blir med på en rundtur til våre 5 særegne kirker. Gjennom det kommer de i berøring med mange tros-uttrykk som finnes i kirkene. Tanken er at safarien – eller pilegrimsreisen som den også kan kalles – skal føre til større kunnskap om kristen tro. Vi mener også at det er et pedagogisk godt opplegg, når kunnskapsformidlingen knyttes til opplevelsene av våre lokale kirker. De fleste av årets 52 konfirmanter var med på den omfattende turen som startet klokken10 i Landåsbygda kirke. Menighetsrådet var på plass og hadde gjort i stand kirken og registrerte de frammøtte. Foreldre og foresatte som kjørte var også med denne første halvtimen, der tema var bønn og nattverd. Begge tema ble knyttet til altertavla som er den eldste bevarte kirkekunsten i hele Søndre Land: Altertavlen fra den gamle Fluberg kirke som stod nede ved fjorden. ( Kirkelandet.) Fariseeren og Tolderen er avbildet på hver side, og vi snakket om hva bønn er. Konfirmantene formulerte også egne bønner som ble samlet inn. Foreldrene kjørte ned til Fluberg kirke, der temaet var Påske og Jesu seier over døden. Altertavlen med

18

korsnedtagelsen, og kirketjeneren hadde også åpnet gravkammeret under alterpartien slik at konfirmantene fikk se kistene som står der. Organisten spilte og vi sang påskesalmen: «Deg være ære.» Mats Haug hadde invitert oss med på båttur, og «Rand» stod klar ved Meierilandet, og bragte oss trygt over til Ringelien gård, med lunch underveis, og med en vandring til Skute kirke, der vi feiret dåp. Her ble den lille dukken døpt Solveig (Fiske), og et stort dåpsfølge med stolte foreldre, faddere, tanter og onkler fulgte spent med. (Se forsiden.) Vel tilbake i ferga

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2012

fulgte ferden ned til Enger kirke. En velfortjent is, før vi gikk inn i kirken i stillhet og opplevde Salme 23: «Herren er min hyrde… han lar meg ligge i grønne Enger… Foreldre kom og hentet, og litt forsinket kunne vi starte sang-samlingen i Hov kirke litt før kl 17: Salme ved reisens slutt, der vi i tillegg til å synge også leste opp noen av konfirmantenes egne bønner fra Landåsbygda. En vellykket 7 timer lang første-samling for årets hyggelige konfirmanter der inntrykkene var mange. Så fint å kunne presentere kirkene våre slik! Tekst og foto: Øystein Wang


konfirmanter

Høst 2012  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

19


I det poetiske hjørnet Foto: Åshild Bjone

Bjørg Ella Hide (f. Edvardsen) er vokst opp Fall, men bor i Ulvik i Hardanger. Hun har sendt oss tre dikt og skriver: «Da jeg kom hjem til Ulvik etter å ha deltatt i tante Johannes begravelse i Hov kirke, lå menighetsbladet for Søndre Land og ventet på meg. Ser at dere prøver å få til ei poesi-side. Jeg pusler og skriver litt. Enkle ting fra livet. Kan dere bruke det, så værsågod!» Det er klart vi gjerne vil videreformidle disse stemningsfulle diktene! Bjørg skriver videre: «Poesi i tussmørket» er et lite farvel til barndomsheimen på Fall, da vi hadde bestemt oss for å selge. «Eit under» var en gave til en kollega som ble far. «September i Ulvik» er en prøve på at landingsdialekta sitter langt derinne. EIT UNDER

Min farfar, Amund Bratrud (1893–1982) fra Aurdal, skrev en rekke dikt. Noen av dem ble trykt i diverse aviser og blad, som denne stemningen, sakset fra boka om Aurdalskyrkja.  Runa Bjone.

- og så er gleda stor og ny og ventetida slut frå magens mørke, varme lys det kom ein liten gut. Du stryk så varleg mjuke kinn, du teller fingre, tær du snuser barnelukta inn du berre sit og er Ein liten gneist imellom to eit lite frø fell ned og får det liggja trygt i ro så vil eit under skje

På kirkegården Det er så stille i de dødes have der vinden hvisker våre kjæres navn. Så vemodsfylt vi går blant deres grave, som gjemmer våre tap og tunge savn. En fattig trøst å vandre her alene, og huske alle dem vi hadde kjær. Nå er det bare kors og kolde stene, som viser deres siste leie her. Vi står så ydmyk her ved deres tuer, et blomstersmykket sted i stille fred. Men kanskje noen fra Guds himmel skuer, de takkens blomster som vi legger ned.

Meditasjon En mann som hadde lang erfaring i meditasjon ble spurt om hvordan han kunne være så avspent og rolig midt oppe i det daglige press. Han svarte: «Når jeg står, så står jeg, når jeg går, så går jeg, når jeg sitter, så sitter jeg, når jeg spiser, så spiser jeg, når jeg taler, så taler jeg.» De som hadde spurt ham sa: «Det gjør jo vi også. Du gjør vel noe mer?» Men har svarte: «Når jeg står, så står jeg, når jeg går, så går jeg, når jeg sitter, så sitter jeg, når jeg spiser, så spiser jeg, når jeg taler, så taler jeg.» Igjen sa folket: «Men det gjør vi da også!» Men han sa til dem: «Nei! For når dere sitter, står dere allerede, når dere står, løper dere allerede, når dere løper, er dere allerede fremme, og når dere spiser er dere allerede ferdige.» Ukjent forfatter

20

Menighetsbladet for Søndre Land  | 

Høst 2012


Betraktninger fra butråppa

POESI I T USSMØRKET Det er så stille her i heimen min når mørket faller på og dagslyset må vike for skumringstimen blå. En kjøttmeis kikker inn på meg han undres hvem jeg er – nå har han proppet magen sin med røde rognebær I hagen fire epletrær litt mosegrodde, grå og ennå gir de oss litt frukt, men eplene er små. Det drypper tungt fra furugrein og høstløvet er vått, men inne er det varmt og lunt og livet ganske godt. En gang var huset levende med rop og gråt og sang en gjestfri dør sa: «Kom nå inn om plassen er litt trang». I fantasien høres skritt og knirking i ei trapp men det er gode lyder i ei kald og høstmørk natt.

av Hans Ludvig Fredheim

Alle er vi vel «seilere på livets hav» med ei last om bord som vi forvalter etter beste evne og bringer videre, - i møte med andre mennesker og som et ettermæle. Sitter på butråppa en lummer kveld tidlig i september og tenker litt bakover: Jeg husker at min gode venn og kollega, Helge Røyne, sa en gang da han tok avskjed med en 10. klasse på Søndre Land ungdomsskole, etter å ha vært klassestyrer for dem i tre år, at han følte seg som en ferjemann. Et godt bilde. Slik har jeg også følt det mange ganger i mitt yrke som lærer, og jeg brukte bildet som en del av en tale da jeg som kontaktlærer for klasse 10 C, skulle si noen ord til elevene på avslutningsfesten for 10. klasse nå i juni:

SEPTEMBER I ULVIK Je sitt på verandatråppa og kjinner draget ta høst. Snuser inn den litt stramme eimen ta gammalt gras og visne blommer. Den digre hengepilen som i hele såmmår har vøri leke- og gjømmeplass for småfugla ser trist ut. Fuglekassa på lysstolpen nedi hågån heng litt skakt. Grå ta vær og vind, men ei lun og trygg fødestugu for mange kull opp igjønnom åra. Nå er det ittno liv der. Siste flokken ta trost flyg att og fram. Vil ha mæ seg di siste bæra. Kvæfsen surrer rundt de få plommen som heng att. Vatnet ligg stille og blinker. Ingen glade rop ifrå badeengler. Fjellsida har fått eit gråaktig skjær. Så stille æilt vart! Men sjå! Oppi grusvægen tripper ein liten fugleskrott. Tripper og tripper. Vipper med stjerten og kiker rundt seg. Må finne noe å putte i magan før den lange reisa sørover. Væsle godfuggern min, erla. God reise! Måtte du finne vægen hit att neste vår og!

Som en litt loslitin, aldrende ferjemann skurer du på nytt båten mot land, leverer di dyrebare last før du sakte ror tellbarsatt en junikvæll i låg sol. Mange turer har du hatt opp gjønnom åra, mæn inga er like; været har skifte i storm og i stille, kursen er satt, og lasta, den dyrebare, er førskjellig før hør gong. Og støtt tenkjer du på den siste turen du har hatt: - Hå lærte je bort tell de som skær videre? - Hå lærte je sjøl? I en blå kvællsdis og med vemod i bringa skimter je flotte ungdommer på væg videre, og ferjemannen hvisker, hælvhøgt før sæ sjøl: - Takk før følgje, - og lykke tell videre.

Høst 2012  | 

Menighetsbladet for Søndre Land

21


Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

-TRENINGA www.treninga.no

tlf:61123077

Snekkerhaugen i Landåsbygda

aVsPennInG – TrIVsel Massasje – samtale www.snekkerhaugen.no Telefon: 61 12 68 55 – 950 65 838

sigrun Balavoine 2861 landåsbygda sigbala@online.no

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

Joker Landåsbygda Tlf: 61 12 68 22 Gjør handelen lokalt!

Møteplassen Møteplassenpå påDokka! Dokka!

Malia Hov

Tlf: 61 12 22 90 Åpent: Man–Fre 9–17 Lør 9–14

Gjølberg Bondlitorget – 2870 DOKKA Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

El-forsyning og El-installasjon

Advokat

kNut erliNg Nyheim

Tlf: 61 11 27 00 Dokka

Medlem av den norske advokatforening Hunnsveien 5 Tlf: 61 18 04 16 2821 Gjøvik Faks:61 18 05 84

w w w.vok ks.no

Tlf: 04 800 Søndre Land www.dnb.no

2829 ODNES – Norway

Tlf. 61 12 97 00 – Fax 61 12 97 01 Din lokale tømmerkjøper Vi utfører leieskur – kort ventetid Landaasen Rehabiliteringssenter Landåsvegen 747 2861 Landåsbygda Sentralbord: 61 12 40 00

– Bøker – PaPir – Leker – Musikk – FiLM

Tlf: 03 000 Åpningstid: 9 – 15.30 (9 - 15)

AromAterApeut ritA NerAker Sentrumsveien 2, 2860 Hov

Timebestilling: Mobilnr: 957 99 321

Mandager kl. 09–10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33

22 22

Menighetsbladet for Søndre Høst 2011 Menighetsbladet for Søndre Land  Land |  Høst| 2012


folkeuNiversitetet – program for HØsteN 2011

Forbereder ny menighetsbasar!

6. – 28. oktober: «HØSTUTSTILLINGEN 2011» – fotoutstilling . Tema: Hverdagsliv i Land etter 1940 – «Det var den gang det og itte nå». Åpning og kåseri ved Hans Olav Brenner. Arrangør: Lands Museum i samarbeid med Land Kunstforening. Søndre Land menighetsråd ønsker å Tid : Torsdag 6.oktober kl. 19 følge opp fjorårets basar-suksess og er Sted: Administrasjonsbygget , Lands Museum. i gang med å samle inn gevinster. Vi har allerede fått inn flere verdifulle 3.november – «Et muntert blikk på norsk skihistorie.»gevinster, men vi ønsker oss flere. De Foreleser : Thor Gotaas som ønsker å støtte oss, kan ta kontakt Tid : Torsdag 3.november kl. 11.00 – 13.00 med menighetskontoret: Tlf. 61 12 66 Sted: Kommunestyresalen i Hov. 70 (man-fre kl 10-14) eller ta kontakt med Kari Marie Hammerstad som også 5.november i år er primus motor for basaren. Av forskjellige grunner Dagstur til Oslo med balletten SVANESJØEN i Operaen. Pris pr person kr. 1690,– utsettes starttidspunktet: Loddsalget vil starte rett Påmelding tf.: 61 11 62 10. Her er det venteliste. over jul – og trekningen blir rundt påsketider i 2013. 24.november – Årets bøker. Foreleser: Bokhandler Kai Gjølberg og bibliotekar Lena Næsmo Tid: Torsdag 24.november kl 11.00 – 13.00 Sted: Nordre Land folkebibliotek, Dokka.

Land Begravelsesbyrå

Innehaver Norvald Åbø

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner

– Gravmonumenter, skrifthugging, – Blomster og kranser, båredekorasjoner Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17

Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd

2864 Fall

Dokka Begravelsesbyrå A/S Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.

Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.

Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging

61 11 20 00

Elin, Endre og Grethe Rudstaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239

DokkA BilsAlg

SØNES A/S

Jevnakerveien 4, 2870 Dokka Tlf: 61 11 17 00 E-post:post@dokka-bilsalg.no

Gull – Sølv – Gaver

BONDLIDTORGET – TLF: 61 11 22 16 2870 DOKKa

Din Suzuki-forhandler! Vi forhandler også BK-hengeren!

Hos oss finner du alt du trenger av bo- og byggevarer til hjemmet ditt!

HOV HOV

DØGNVaKT 2870 DOKKa

Sentrumsveien 18, 2860 Hov, 61 12 72 70

ReMA 1000 HOv Hovsbakken 2, 2860 Hov Tlf: 61 12 20 12 bare lave priser på varer du kjenner

Høst 2011 | Menighetsbladet Land Høst 2012  |  Menighetsbladetfor forSøndre Søndre Land

2323


GUDSTJENESTER Søndag 30. september – 18. s. e. pinse Landåsbygda kirke, kl. 11.

Søndag 25. november – Siste søndag i kirkeåret Enger kirke, kl. 11.

Søndag 7. oktober – 20. s. e. pinse Fluberg kirke, kl. 11. Utdeling av barnas kirkebok til 4 –åringer. Hov kirke, kl. 17. Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar. Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer.

Søndag 2. desember – 1. søndag i advent Hov kirke, kl. 11. Familiegudstjeneste. Barnegospel. Fluberg kirke, kl. 11 Familiegudstjeneste. Søndag 9. desember – 2. søndag i advent Ingen gudstjeneste

Søndag 14. oktober – 21. s. e. pinse Skute kirke, kl. 11. Konfirmantjubileum Enger kirke, kl. 13. Familiegudstjeneste.

Søndag 16. desember – 3. søndag i advent Presterud i Østbygda, kl. 11. Familiegudstjeneste. Kirkekaffe. Enger kirke, kl. 17. Lysmesse/julekonsert. Konfirmantene, kor og korps deltar. Hov kirke, kl. 19.30. Lysmesse/julekonsert. Konfirmantene, kor og korps deltar. Ofring v/ utgangen til menigheten

Søndag 21.okt. – 22. s. e. pinse. Landåsbygda kapell, kl. 11 Hov kirke, kl. 13. Søndag 28. oktober – Bots- og bededag, Ingen gudstjeneste Søndag 4. november – Allehelgensdag Hov kirke, kl. 11. Skute kirke, kl. 11. Enger kirke, kl. 17. Fluberg kirke, kl. 19

Lysmesse/julekonsert: Fluberg kirke: Yirsdag 11. desember kl. 19 Landåsbygda kirke: Torsdag 13.desember kl. 19 Skute kirke: Fredag 14. desember kl. 19

Søndag 11. november - 25. s. e. pinse Landåsbygda kirke, kl. 11. Søndag 18. november Hov kirke, kl. 11. Fluberg kirke, kl. 13.

Kvittering Klipp her

For eventuelle endringer, se fredagens OA.

Beløp

Betalerens kontonummer

Blankettnummer

Innbetalt til konto 2075 08 21163

Betalingsinformasjon

Betalingsfrist

GIRO

Frivillig kontingent for 2012, kr. 100,Gi gjerne en gave i tillegg. (bruker du nettbank, kan du gjerne skrive «Abonnenment 2012» i meldingsf eltet)

Underskrift ved girering

Betalt av

Betalt til

Menighetsbladet for Søndre Land Oppistua 2860 Hov Kvittering tilbake

Belast konto Kundeidentifikasjon (KID)

H

Kroner

Øre

250 00 < 0 >

24 Søndre Land  Menighetsbladet forMenighetsbladet Søndre Land -for Sommer 2009 | 

Høst 2012

T il k o n to

B la n k e ttn u m m e r

2075 08 21163

< 6256051370 >

Høst 2012  

………………………………………

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you