Issuu on Google+

M

enighetsblad for Søndre Land

Nr. 3 – Høsten 2009 – 69. årgang

Hytte på Trevatn

side 5

New Orleans i Hov kirke side 9

Kirkevalg 

side 3


andakt

2

Kan jeg gå til nattverd? «Harry og Roy inn att å eta!» Ordene runget høyt og tydelig over det middels store boligfeltet på Gjøvik en gang på åttitallet. Klokka var nærmere fire og familien Berg skulle snart spise. Det tok ikke lang tid før brødrene Berg suste inn på gardsplassen med syklene sine. Sultne og forventningsfulle til hva som sto på middagsmenyen denne dagen. Ikke lenge etter var det tid for familien Våge til å samle seg til måltid. Faren der i huset var gymlærer og han kalte unga hjem med dommerfløyta si. En høy og skingrende fløytelyd vibrerte over boligfeltet, og ingen var i tvil om hvem som måtte hjem. Og slik fortsatte det med bjeller, fløyter og rop. Gata ble gradvis tømt for unger i det de gikk «inn att for å eta.» Minnene fra barndommen dukker litt overraskende opp. For jeg sitter her og skal skrive om nattverden. Og kanskje er det ordene jeg som prest sier når det inviteres til nattverd; «kom for alt er ferdig!», som kaller fram minnene. Og slik jeg husker det fra den gangen så var vi som oftest veldig sultne i firetida, så det var sjelden noen nølte da signalet fra heimen kom om at middagen var klar. Den nye gudstjenesteliturgien legger opp til at vi skal feire nattverd i alle gudstjenester. Og jeg har merket meg at det er en del nøling når det inviteres til nattverd. Jeg har fått inntrykk av at det handler om flere ting; Kan jeg gå til nattverd? Hva tenker de andre her om meg da? Jeg er ikke så «relliøs», og jeg vil ikke fremstå som bedre enn andre. Hva betyr det egentlig å gå til nattverd? Dette er noen av de vanligste spørsmål og problemstillinger jeg møter.

Og jeg tror jeg forstår litt av bakgrunnen for at det er slik. Jeg tror mange har tenkt at nattverden er et lukket fellesskap, bare for de som er spesielt interessert og som har en sterk nok tro og en rett tro. Så trist, tenker jeg. Sånn vil jeg ikke at vi skal ha det! Historien kan hjelpe meg til å forstå litt mer. Jeg tror det har røtter helt tilbake til midten av 18oo tallet. Inntil da var det slik at nattverden var for alle, men så kom det noen har kalt «det store nattverdfallet». Det kom i forbindelse med at det ble innført krav om rett omvendelse og bekjennelse for å kunne delta i nattverden. Man ville med dette forhindre vanealtergang og rense nattverdbordet for såkalt uverdige. Jeg tror noe av denne tankegangen henger igjen hos folk, og indirekte så avspeiles den også i dagens nattverdliturgi. Syndsforlatelsen står sentralt i liturgien og gir næring til «verdighetstanken» og nattverden som et eksklusivt felleskap av rett-troende mennesker. Men, tida har gått. Og den nye reformens intensjon om nattverd i hver gudstjeneste er med på å legge til rette for en nattverd for alle. Vi må bli vant til å gå til nattverd igjen. Nattverden er et måltid av vin og brød innstiftet av Jesus noen dager før han

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009

døde. Et måltid som ikke først og fremst skal stille vår fysiske sult, men som skal gi næring til troen vår, uavhengig av styrkegraden på den. Den er et måltid hvor felleskapstanken står sterkt. Som menighet får vi ta imot nattverden sammen, gjennom brødet og vinen få vi del i en virkelighet som er større enn det tankene kan romme. Vi knyttes sammen med Jesus, hverandre og med hele skaperverket ved at vi spiser og drikker av jordens frukter. Det er ikke mulig å utdypende beskrive hva som skjer i nattverden, den er et mysterium som mennesker har samlet seg om i over 2000 år! Når det kommer til verdighet så er det ikke store forskjeller på oss mennesker. I møte med Gud er vi alle like små og like store. Nattverden gir oss mulighet til å hente næring til de gode og livgivende kreftene i oss. Og til å ta imot tilgivelse der vi har sviktet Gud, oss selv og vår neste. Neste gang du er i kirken her i Søndre Land er det stor sjanse for at det inviteres til nattverd. Ikke nøl med å komme frem om du ønsker å ta imot brød og vin! Når du går kan det hende du er med på å gi andre mot til å gjøre det samme! Jeg tror ikke det finnes et eget «nattverdpoliti» her i kommunen, og om det gjør det så er det herved oppsagt! «Kom for alt er ferdig!» Gitte Bergstuen


3

kirkevalget

Kirkevalget 2009 I år deltok om lag ¼-del av kommunens stemmeberettige ved kirkevalget. Skute sogn hadde den beste oppslutningen – der vel 40 prosent valgte å stemme på nytt menighetsråd, mens Søndre Land hadde den laveste oppslutningen på 21.3 prosent. Vi presenterer her de nye menighetsrådene for alle tre sognene i Søndre Land prestegjeld. Vi gratulerer med valget – og ønsker nye og «gamle» medlemmer velkommen til et variert og spennende arbeid i menighetene! Det nye rådet tiltrer 1.november. Menighetsrådene velger deretter side medlemmer til Kirkelig fellesråd.

Fluberg menighetsråd: Elsa Karin Brenden Ove Hagenborg Erland Jensen Mona Odden Morten Nereng Ingebord Ellestad Synnøve Snuggerud Marit Bardalen

Varamedlemmer Merete Janssen var en av de unge som stemte i Fall.

Nils Larsen, Anders Kleven og Øyvind Sporild organiserte Ole Hans Hagen Irene Elisabeth Gledelig valgdeltakelse, Bjørnstad von Enzberg-Viker men fortsatt en høy terskel Eli Muldbakken Strøm Ikke alle som kom til valglokalene, Ole Kristian Kjeldsrud hadde like lett for å ”oppdage” valgKari Kjellaug Kirsebok lokalet for kirkevalget. De fleste hadde Valgresultatet naturlig nok hovedfokus på stortingsSøndre Land menighetsråd: Skute menighetsråd: valget. Gjennom høstens valg er det liNina Beate Andfossen Torgeir Søfferud kevel satt en ny standard for kirkevalg, Øyvind Sporild Gri Kristin Struksnæs Fjone med rekorddeltagelse over hele landet. Iver Øksne Per Lomsdalen Det er nok fortsatt en høy terskel for Kari Marie Hammerstad Ann Jorunn Odden noen å delta i kirkevalget, men gledeBerit Amlien Sterud Inger Anita Bjone lig var det at så mange benyttet muEva Fløystad Harald Bergseng ligheten.For første gang var det også Sigmund Sand Varamedlemmer: direktevalg på nytt bispedømmeråd - i Jørn Ole Steina Randi Johanne Lomsdal Strand tillegg til menighetsrådsvalget. Altså to Varamedlemmer Kai Torgny Stensvold forskjellige valg. Stemmeseddelen for Arild Megrund Astrid Askvig de to ulike valgene var forskjellige, og Astrid Mørch Paul Flatlien det var litt forvirrende. Vi hadde med Harald Fremstad Kari Sørum vår egen gode kandidat Torgeir SøfRita Neraker ferud, men de andre kandidatene fra Mintje de Jong Odnes hele bispedømmet var ukjente for de fleste. En del unnlot derfor å stemme på nytt bispedømmeråd. Stemme Antall Valgdeltakelse Valgdeltakelsen Valget vil nok bli grundig evaluert, og berettiget stemmer i prosent forhåpentligvis kommer en fram til en i de ulike sogn bedre presentasjon av kandidatene til Søndre Land sogn bispedømmeråd og en enklere utforMenighetsrådsvalget: 2640 562 21,3 % ming av stemmesedler ved neste valg Bispedømmerådsvalget 410 15,5 % - om to år. Fluberg sogn

Menighetsrådsvalget: Bispedømmerådsvalget Skute sogn Menighetsrådsvalget: Bispedømmerådsvalget Søndre Land (totalt) Menighetsrådsvalget: Bispedømmerådsvalget

1360

377 327

27,7 % 24,0 %

327

132 111

40,4 % 33,9 %

4327

1071 841

24,7 % 19,6 %

Oddmund Rønning, Håkon Solum og Jorunn Myrland ved kirkevalget i Hov.

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009


hyttekommunen søndre land

4

Hyttekommunen Søndre Land Bente Myhre Borgan er byggesakingeniør i kommuene og forteller om vekst når det gjelder søknader om bygging av fritidseiendommer. I 2007 hadde vi 15 hytte-byggesaker og i 2008 var det 16. Hittil i år er det 7, men det kan nok ha sammenheng med økonomikrisen. De aller fleste dreier seg om hytter rundt Trevatn. Hvordan er forholdet mellom søknader om ny privatboliger for fastboende og fritidsboliger? Det er nok lite byggeaktivitet for nye boliger i kommunen.

Tore Stenseng og Anette C. Sand er opptatt av utviklingen på Trevatn. Det er rundt 900 fritidseiendommer i Søndre Land kommune, og antallet er i sterk vekst. Bare i området rundt Trevatn er det lagt til rette for 4-500 nye hyttetomter, de fleste i regi av det forholdsvis nyetablerte «Trevatn utvikling», der flere grunneiere har gått sammen for å gi et ekstra trøkk til det som vel må sies å være Søndre Land kommunes største vekstpotensiale for tiden: Fritidsboliger. I tillegg kommer hyttetomtene på Vika hyttefelt i Enger og to mindre felt på Veståsen: Rostberget og Blåkollen. Også andre steder i kommunen satses det på hyttetomter. Vi ser at mange opplever vår kommune som et attraktivt sted for fritidsbolig, sier Tore Stenseng, tjenesteområdsleder for Plan, miljø og næring i kommunen. Det er veldig positivt for kommunen, men det gir kommunen nye muligheter som vi fortsatt ikke har utnyttet godt nok. Hva tenker du på? «Jo, hele området rundt Trevatn er et flott villmarksområde for hele Gjøvik/Toten-regionen og for mange andre på Østlandet som kommer opp

til åsen fra den siden. Men de kommer sjelden ned i Hov og Fall. De gjør sine innkjøp andre steder og bidrar i mindre grad til vekst i kommunen. Her ligger det et uutnyttet potensiale i det å knytte hytteeierne sterkere til kommune-senteret. Vi må skape en sterkere tilhørighet til bygda. Her har forretningsstanden, kulturlivet, frivillige organisasjoner og sikkert også kirken en stor og viktig mulighet. Vi må skape attraktive tilbud som trekker dem ned hit. Vi har jo mye å by på, og vi må skape aktivitet spesielt rettet mot hytte-eierne. Men dette gjør seg naturligvis ikke selv. Det må til et felles løft og en satsning.» Anette C. Sand er kommuneskogbestyrer og har fulgt de siste års utvikling tett. Hun er også sekretær i Trevatn Utvikling og ser de mange nye mulighetene for kommunen i framtiden. Naturen er vår viktigste ressurs og vi har mye å tilby til de som ønsker seg en fritidsbolig her. Jeg vil også nevne at kommuneskogen også har enkle skogshusvær til utleie, sier Anette. Vi har en enkel hytte på Veståsen og to på Øst-åsen, en av dem ligger ved Trevatn. Hvis noen er interessert i å leie, kan de bare ta kontakt med meg, sier hun.

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009

Bente Myhre Borgan arbeider som byggesakingeniør i kommunen.

Når det gjelder privatboliger er det først og fremst søknader om ombygging av allerede eksisterende boliger. Nye boliger dreier seg først og fremst om to-mannsboliger, der eldre mennesker ønsker å flytte mer sentralt. To tredjedeler av mitt arbeid dreier seg nok om fritidsboliger, sier Bente. Det er også en tydelig utvikling at mange eiendommer for fastboende går over til å bli fritidsboliger. Det de heteste tilbudene er naturlig nok eiendommer med strandlinje. Tekst og foto: Øystein Wang Les menighetsbladet på nett! www.menighetsblad.no


5

hyttedrøm på trevatn

Fant hyttedrømmen på Trevatn

En fornøyd hytteeier på Trevatn, Gunnstein Endal fra Gjøvik. Trevatn er et fantastisk sted å ha hytte, sier Gunnstein Endal. Han og kona Mette realiserte hyttedrømmen for snart tre år siden. – Kommunen har vært positiv, og byggesøknaden gikk raskt, forteller han. Vi benyttet flere lokale håndtverkere. Han roser også Trevatn utvikling for god hjelp og oppfølging og nevner Lars Grøholt som en trivelig kar. Mette og Gunnstein bor på Gjøvik. Mens Mette jobber som sykepleier på Gjøvik sykehus er Gunnstein kirkeverge i Vestre Toten, med Raufoss som arbeidssted. Hvorfor valgte dere Trevatn? Fordi det er et vakkert område som ligger så nært. Her er det stille og fritt, og nærheten til vannet betyr også mye. Jeg vokste opp på Måløy i Nordfjord og der hadde vi hytte bare 5 kilometer fra huset vårt. Det betydde mye for meg og familien, og jeg kunne sykle til og fra hytta. På sommeren bodde vi der og jeg syklet til sommerjobb i sentrum. Det er noen gode spor derfra som var med på å påvirke valget vårt. Jeg reiser ofte rett fra jobb og overnatter her. Så dere bruker hytta mye? Ja, mange blir forbauset når jeg forteller at vi var 100 døgn på hytta i fjor.

Men med nærheten til hjemstedet er dette mulig, og vi trives veldig godt. Familien Endal har bygget en stor, moderne hytte med 4 soverom og 10 sengeplasser. Jeg sender tekstmelding en stund før jeg reiser, forteller Gunnestein. Alarmsentralen mottar signalet og setter på varmen i hytta, og det er godt og varmt når vi ankommer. Når strømmen går, får jeg også melding, ved innbrudd likeså. Barna ønsket ikke slike moderne innretninger til å begynne med, men de ser verdien av det nå. Noe av intensjonen vår med hytta er at den kan fungere som et samlingssted for hele familien. Barna våre, Øyvind og Ingrid trives også

veldig godt her og har vært her mye sammen med venner. Vår svigerdatter, Anne Marit, arbeider forresten i Hov. Nå diskuterer vi om vi skal feire jul på Trevatn, forteller Gunnstein. Mette er nok litt skeptisk i utgangspunktet, men vi får se. Har du kontakt med lokalmiljøet? Vi har fått tilbud om medlemsskap i Trevann Idrettslag. Når det gjelder lokalmiljøet og aktiviteter i kommunen savner vi informasjon. Vi har jo vært nedom Hov noen turer og har også vært på noen gudstjenester i Hov kirke. Men vi vet lite om hva som skjer i kommuenen og er avhengig av Oppland Arbeiderblad. Jeg ønsker mer informasjon, kanskje gjennom en hjemmeside? Vi får jo heller ikke Kulturnytt eller Menighetsbladet… Her har vi tydelig en viktig utfordring og vi tar med signalet videre. Andre ting du savner? Det er planer om å etablere en velforening i hyttefeltet, men dette er ikke kommet på plass enda. Jeg ser behovet for en velforening der vi kunne ha gått sammen om viktige fellestiltak og håper dette blir realisert med det første. Jeg kunne også ha tenkt meg friluftsgudstjenester på Trevatn. Det blir jo ingen fjellkirke her, men menigheten kunne kanskje ha satset sterkere på å knytte kontakt med hyttefolket. Vi takker for intervjuet og tar med utfordringene videre. Øystein Wang

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009


tannpirkere og månelandinger

6

Minnepinner og månelandinger. «Tannpirkerdama!» Det kom kontant, uten betenkningstid, fra det voksne barnebarnet. For noen få år siden var tiden kommet for å tømme besteforeldre leiligheten. Med noen måneders mellomrom hadde de fått fortjent og tiltrengt hvile fra to begivenhetsrike liv, men etter hvert tyngende alder og sykdom. Ett langt samliv, selv i den generasjonens nøysomhet, etterlater seg mange gjenstander. Verdier ble fordelt med den verdighet som slike oppgjør fortjener. Til slutt ble mylderet av husgeråd og annet tilbudt barnebarna til fri avbenyttelse, før resten skulle avhendes for å kunne komme andre til nytte. Tannpirkerdama er en liten støpt figur, ca 10 cm høy, en landsens jente i morgenbønn, med flettekurv og lyseblå sommerkjole, ikledd forkle der det står – høvelig nok for et prestehjem: «Gud velsigne maten vår, Amen». Hun hadde, så lenge barnebarna kunne huske, bydd fram sine tannpirkere fra kjøkken eller

spisestue i besteforeldrehjemmet. Våre barn er heldige nok til å ha opplevd tre besteforeldre vitale og inkluderende. Den lille Tannpirkerdama bærer med seg i kurven sin de mangfoldige og levende minnene fra de to de har mistet. Det står i sterk kontrast til opplevelsen på stadskirkegården i Budapest. En fjern slektning hadde gjort det stort i Ungarn på midten av 1800 tallet, og blitt beæret med adelstittel, gods og der-tilhørende mausoleum, sammen med andre av tidens prominente menn. Kirkegårdsforvalteren hadde orden i oversikten, og gav oss et kart med kryss på – innerst og borterst. Det var heldigvis høylys dag, for de massive gravplasser og minnesmerker vi passerte i denne delen var, nærmest uten unntak, overgrodd med snodde vekster og røtter fra enorme trær. De ville fungert ypperlig som kulisse til en skrekkfilm. Monumenter over mennesker som nok var store i sin samtid - kan hende helst i egne øyne – og som åpenbart ville la det siste hvilested minne også ettertiden om dette. Nå var de, til de grader, glemt. I enden av denne dystre allé slapp en smal solstråle gjennom det tette løvtredekke. Den traff nettopp gamle Gudbrand fra Modum sin – til sammenligning beskjedne - grav. Og skinte på en inntørket liten bukett med åpenbart håndplukkede blomster som var lagt på lokket. Den var neppe var mer enn et par uker gammel. Vi la våre ved siden av. Og jeg tenkte: Den dør ikke som får bo i en annens hjerte. I år er det 40 år siden Månens erobring. Sommeren ’69 satt jeg som 13-årig romfartsentusiast, sammen med min far og farfar – sistnevnte i

Tannpirkerdama

Månelandingen 1969

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009

Gregersens grav - viser den ensomme grav omgitt av store trær,men likevel belyst av solen

sitt 92. og siste år. Der opplevde vi det fantastiske øyeblikket da månefarer Neil Armstrong utførte sitt sprang for menneskeheten. Men sommerens jubilering utløser først og fremst minnet om den nattens stille, nære fellesskap mellom tre generasjoner. Hva kjennetegner et godt minne? Vi moderne mennesker overfores på opplevelser. Mengde fortrenger kvalitet. Vi er blitt helt avhengige av minnehjelp for å lagre det vi vil ta vare på. Vi trenger ikke sortere engang, bare stapper innpå. «Ikke nok ledig minne» er en av de mer frykt‑ inngytende meldinger jeg får fra duppedittene mine – Den dukker stundom opp inni hodet mitt også… Så er det da en trøst at de gode minner slett ikke bare beror på hjernens hukommelse, men også hjertets. Mange opplevelser kan nok virke minneverdige i øyeblikket, men havner raskt i «fjernarkivet». Men så har vi Gjensynet - slik ikonene på PC-skjermen er de små symboler som leder oss inn i minnemappene. Det krydderdryss av personer, lukter, lyder eller gjenstander som ledsaget begivenheten. Ikke nødvendigvis en aktiv del, men like fullt uløselig knyttet til den. Og forløsende. Tannpirkerdamen er nøkkelen


7

slekters gang

til en skattekiste. Hennes «minnepinner» har vel så mye erindringskraft i seg, som der finnes i et månelandingsfartøy.Også vonde hendelser skaper minner, men de blir mer utholdelige, når det finnes et nærvær, en trygghet i kulissene. Erindringene fra Livets små steg og kjempesprang løftes fra hendelse til opplevelse ved at vi ganske enkelt er tilstede. «Pappa, så du meg!!?». «Godt å vite at du var der…» Ingen har beskrevet minnenes sanne verdi enklere og bedre enn Alf Prøysen i den geniale strofen: «og saligheta var et Bæss’mor fang». Jens A. Mørch

Takk til Skude Menighetsråd

Slekters gang Hov og Enger

Døpte: Mathias Johnsrud Løvbrøtte Maria Amalie Groth-Øien Ida Amlien Rønningen Emily Christine Rothanburg Kristoffer Skjellerud-Sveine Lars Joakim Nerli Ellingsen Kajsa Odnæs Furuholt Kasper Tvinnereim Viken Thea Emilie Slåttsveen Jenny Pettersen Hasvold Narmo Theo Fremstad Morewood Jonathan Bjørnå Sverre Hagaseth Haug Trym Thygesen Vigde: Jan Erik Martinsen og Ilonka Hollebrandse. Trond Ove Bekkelien og Kjersti Rudsengen. Bjørnar Hansen og Marita-Kristin Torkehagen Odnæssveen. Thomas Engen Pettersson og Linda Berget. Gudbrand Hammerstad og Kristine Rognlid Hagaseth. Hans Olav Haugerud og Gry Charlotte Stensrud. Døde: Thora Nydahl Lise Andfossen Hiken Peder Carl Hansson Tor Følstad Rolf Engelund Nelly Margrethe Lundberg

Fire år er snart over for det sittende menighetsrådet. Med et sterkt ønske fra lederen og hele rådet, har jeg deltatt på de fleste møtene menighetsrådet har hatt. For en kirketjener er det naturlig å rette en takk for det enestående gode samarbeidet som har vært mellom rådet og kirketjeneren dere i

Vigde Martin Stensvold og Elin Skogstad. Ronny Myrstuen og Veronica Fodnes Skogen. Tor Morten Rønningen og Edel Miriam Nilsen. Steinar Hagen og Hilde Wifladt-Hagen. Georg Sagstuen og Liubov Stepanovna Zlobnova. Døde: Johan Aksel Nygård Tordis Olsen Merete Alvik Ottar Magnus Løkken Kari Hansen Rolf Magnfred Berg Astrid Marie Kampesveen Hans Petter Nygård Målfrid Solum Magnar Evensen Ragna Lund Mathea Gudbrandsen Rolf Scheslien Asmund Opperud

Skute Vigde: Hans Andreas Myhre Slette og Anne Kjerland Stokke.

Fluberg Kirketjener Ole Andreas Bredviken feirer 25 år som ansatt i Skute kirke. Menighetsbladet gratulerer. Her gir han en orientering under kirkesafarien

Oliver Hjelle Høgbakken Rikke Sveum Bratterud Kristian Sandsengen Tollefsrud Eline Jordet Olsen

Døpte Oda-Amalie Bjørndal Lund Christoffer Høitomt Haugen

Skude har utført gjennom disse fire årene dere har sittet. Dere har alle i menighetsrådet gjort en fremragende innsats for kirken som vi alle er glade i og stolte av. Jeg må bare ta av meg hatten for lederen Torgeir. Han er en leder som virkelig tar beslutninger der og da, sier det han har på hjertet og mener når ting ikke er som de skal være. Han får unna sakene raskt og hurtig, der drar det ikke ut i lange baner, ingen slinger

Døde: Magne Lilleengen Torolf Kristofferstuen Bjørn Bergseng

i valsen, avgjørelser på stedet. Dette er sannelig noe kirketjeneren virkelig setter verdig stor pris på. Slike ledere og menighetsråd gjør at samarbeidet og fellesskapet blir både nært, trivelig og inspirerende for en kirkelig ansatt. Jeg har en bare en ting å si: hjertelig takk til menighetsrådet og presten vår Gitte for et samarbeid, i godt fellesskap og ikke minst for all humoristisk tone alle har hatt på møtene. Ole Andreas Bredviken

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009


new orleans

8

New Orleans I forrige nummer av Menighetsbladet hadde vi en fyldig omtale av kunstneren Asbjørn Fladsrud, i forkant av minneutstillingen på Grette gård. Et eget hjørne av utstillingen var viet Asbjørn Fladsruds interesse for musikk og jazz. Ved åpningen framførte Martin Synstelien et prosadikt om en tur sammen med Asbjørn til New Orleans på slutten av 80-tallet. Menighetsbladet ønsket å gjengi stykket, og vi takker Martin for til latelsen til å gjengi teksten. Etter den store konsert med Ytre Suløen Jass-Ensemble og Tricia Boutte i Hov kirke søndag 20 september, får også denne teksten ny aktualitet...

Flydøren åpner seg Disig sol… Teatersentralens reisegruppe tumler ut Banjo-Kari Swensen, Blågress og svensker –og tre aprilhutrende søndrelendinger Kjetil, Martin og Asbjørn. Ned flytrappa inn i den dampende gryte... Glovarm fuktig luft kveler åndedrettet Ukjente, eksotiske lukter pirrer sansene Duft fra sumpene, fra dikene, fra Missisippifloden Fra kakerlakker, gekkoer, alligatorer og dampende menneskekropper Krydderdufter, Cajune food, tabascosaus, østers og crawfish Øldunst, svette og mild cigar… Asbjørn med reisefølge har nådd målet: The annual Jazz Festival New Orleans April 22. 1988. Første kveld – Lav rødlig sol Ut på byen til forførende rytmisk musikk fra åpne dører.

Blide, dampende mennesker med buggende rytmisk gange. Skummende øl. Første stopp – Absinth House. Blues konsert: stort trykk, hardt trykk Trommehinner og kropp i pulserende takt Mellomgulvet bankes inn og ut. Eggende tung komp – trommeakrobatikk – gitarist med 20 fingre… Hes intens suggererende sang Kalde ilninger nedover ryggraden – fryser… Asbjørn og vi – veksler blikk, ikke ord Asbjørn stryker seg over pannen… Støtter haken… Et par Budweisere roer nervene – stiller tørsten – demper mellomgulvet. Musikken stilner Vi tumler ut – halvt i sansesjokk – Burnon House neste. Svak, dempet trompetspill fra bakgården Ved lite bord – i sval skygge – velkledd eldre mann med trompet på leppene varmer amasjøren – Ser oss, spør: Where are you from ? Scandinavia, sa vi Where in Scandinavia, sa han – Norway, sa vi Where in Norway – I know Norway quite well – have been there many times . I‘ve even played for your King Olav and shaken hands with him. Nice man… Vi – lange ansikter… Skulle hørt slikt fra en bakgårdskatt i New Orleans. What s your name, spurte vi. – Wallace Davenport, svarte han... Vi gjorde store øyne – god samtale. Asbjørn strøk seg igjen over håret og pannen og humrer… Følelser og minner fra et langt kunstnerliv blir påtrengende i sitt 78. år der og da. Etterpå konsert inne på Burbon House med 7 manns orkester – gladjazz. Solisten – vår nye venn, Wallace Davenport. Utenomjordiske lydopplevelser…

Hall, Festivalplassen, Sjømannskirken... B.B.King, Gospelinferno, Lillian Boute, Charles L. Etienne, Konserter på Hjuldampere Østersspising, Mexican food, Batton Rouge, alligatorsafari, sumpområder, You name it… Lever en uke i symbiose med livet og drømmen. – Livet er blitt en drøm, Drømmen er blitt livet. Asbjørn tar med seg pensler, maleskrin og akvarellpapir… Setter seg til rette ved Missisippis bredd… Fanger inn motiver og stemninger… Syns- og hørselsintrykk festes til papiret. De to gatemusikantene på benken tramper takten og spiller uavbrutt i timer... Hjuldamperne som skovler elven… og den gamle ærverdige kirken i New Orleans... Kjetil og Martin i skytteltrafikk – henter vann i ølkrus fra den mektige elv… Asbjørn veter papiret – skyller penslene og maler…

Dette ble starten på vår 14 dagers jazztur. Natten ble avsluttet med Cafe Ole og donuts kl 04.30 på friluftskafe i elvebris – ved Mississippis bredd. Vi hadde inntatt New Orleans – Louis Armstrongs fødeby og gravplass. – The French Quarter, Preservation

Akvareller… Malt i jazzekstase… Glade aprildager – våren 1988. Akvarellfargene er blandet med elvevann– fra Mississippi.

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009

Minner og inntrykk ført i pennen av Martin Synstelien


9

konsert og kirkesafari

… og New Orleans-stemning i Hov kirke Det ble en stor konsert med Ytre Suløen Jass-Ensemble og Tricia Boutte i Hov kirke søndag 20 september. En fullsatt kirke (ca 300) fikk oppleve ekte New Orleans-jazz og en fantastisk formidling av ekte gospel.

Kirkesafari for voksne og for de nye konfirmantene.

Søndag 14. juni inviterte vi til kirkesafari for voksne. Ca 30 deltakere fikk oppleve våre fem vakre kirker. Ferga la til ved Ringelien og vi gikk opp til Skute kirke.

Lørdag 19. september var det de nye konfirmantenes tur. En flott høstdag, der vi startet i Landåsbygda. Fra Fluberg gikk konfirmantene en liten pilgrimstur ned til kirkelandet. Ved Enger kirke var det ispause før vi gikk inn i kirken.

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009


ola viker på ringelien

10

Ola Viker på Ringelien - en festreise i Flubergforfatterens dikterverden. En stor kulturbegivenhet fant sted i Søndre Land da kulturkontoret inviterte til «bokslipp» og opplevelsesreise i forfatteren Ola Vikers verden. Vidarforlaget har gitt ut antologien: «Ola Viker – dikteren i tingsalen». På en av sommerens varmeste dager – søndag den 17. juni - fyltes turbussen ved Statoil i Hov med kulturinteresserte søndrelandinger, representanter fra forlaget, fra Ola Vikers familie, foruten ildsjelene bak den nye boken. Første stopp var Fluberg kirke og Ola Vikers gravsted. En kort omvisning i kirken og en tur ned til graven. Kultursjef Aud Sigrid Holst guidet oss videre opp til Bergegarda for at vi skulle få med oss utsikten over landskapet og gården Viker. Så fortsatte reisen over Fluberg bru og på vestsiden sørover mot Ringelien. En festreise i det vakre landskapet. På Ringelien gård ble vi ønsket velkommen med en hagekonsert. Nesten sydlandsk stemning og klassisk musikk på høyt nivå. Irene Tandberg spilte et stykke av Bach på cello - og Margrethe Tandberg spilte fiolin – i likhet med hovedpersonen Ola Viker- og hun spilte et stykke som hennes lærer Rolf Bækkelund hadde valgt ut, et stykke han hadde fortalt Ola Viker selv spilte og var glad i. Så sang sopranen Hege Marie Sverdrup og skapte en nesten magisk stemning

God stemning under sommerkonserten på Ringelien gård i forbindelse med boklanseringen. ved sin framføring av bl. annet stykker fra Garborg/Griegs «Haugtussa.» Gudbrand Tandberg var akkompagnatør på piano. Etter en utsøkt bevertning, tilberedt av Aud Sigrids familie, orienterte en av bokens to redaktører, Elisabeth Vallevik Engelstad, om den nye boken. Hun kom inn på at Ola Viker i sin samtid ( på 1950-60-tallet) var en flittig lest og hyllet forfatter. «I dag nevnes hans navn sjelden. Heri ligger motivasjonen bak denne utgivelsen: Vi ønsker å pusse støvet av og løfte frem igjen en forfatter som vi mener har tålt tidens tann. Vi tror nemlig at også dagens lesere vil kunne ha stor utbytte av hans verker.» Medredaktør Steingrimur Njálsson leste avsnitt fra Ola Vikers bok «Ulvegraven». Denne boken – en av forfatterens 8 bøker – er utgitt på Vidarforlaget samtidig med antologien. Dagens høydepunkt ble likevel talen som Asbjørn Aarnes holdt,. Det er vel riktig å kunne si at Asbjørn Aarnes, gjennom sitt brennende engasjement for og sin kjennskap til Ola Viker, representerer kraften bak hele prosjektet. Aarnes har også skrevet to

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009

av de viktige bidragene i boken: «Tre epistlar om Ola Viker» og «Det åpne dikterverk». Han gav en personlig hilsen og fortalte at en av forfatterens tekster- nettopp «Ulvegraven»- hadde betydd mye for ham i en vanskelig situasjon i livet. Som en annen venn hadde sagt til ham: «Jeg har en bok til dem», og han tok frem «Ulvegraven». «Det er slik dramatisk spenning i denne romanen at den river enhver leser ut av det Ibsen kaller ‹selvets tønne›.» Mange benyttet seg av muligheten til


11

ola viker på ringelien

Medredaktør Steingrimur Njálsson leste avsnitt fra Ola Vikers bok «Ulvegraven»

å sikre seg eksemplarer av bøkene, før bussen returnerte til rådhuset i Hov. Bysten av Ola Viker ved rådhuset i Hov, utformet av kunstneren Erik Tandberg, står som et viktig minnesmerke over - og en påminnelse om bygdas store forfatter. Antologien kaster nytt lys over forfatterskapet, og den ønsker å inspirere til ny lesning av Ola Vikers bøker. Vidarforlaget har sikret seg rettighetene til alle utgivelsene og planlegger også flere nyutgivelser av bøkene. Vi anbefaler herved bøkene og for menighetsbladets lesere. Øystein Wang.

Kjetil Fladsrud i samtale med en av bokens redaktører: Elisabeth Vallevik Engelstad. I midten sitter Asbjørn Aarnes, en av ildsjelene bak boken. Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71 Kontortid: Man.-fre. kl 10-14. Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: 61 12 66 62 E-post: gitte.bergstuen@ sondre-land.kommune.no

Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder.

Sogneprest Øystein Wang, tlf: 61 12 66 73, E-post: wango@online.no Diakon Liv Anne Rød Larsen tlf: 61 12 66 77, E-mail: liv.anne.rod.larsen @sondre-land.kommune.no Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: 61 12 66 74 Kontortid: Hver dag 09.00-14.00 Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: 61 12 66 70 Organist Gudbrand Tandberg, tlf: 61 12 66 75 Mobil 980 13 117

Søndre Land menighetsråd Anders Kleven, leder. Skute menighetsråd Torgeir Søfferud, leder. Priser for utleie av Hovland: inkl. vask kr. 500,- Uten vask kr. 400, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 250, -Uten vask kr. 200, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74. Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo

Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: 61 12 81 15 treffes best kl. 11.00-11.30

Redaksjonskomité: Thor Johannes Wang (layout) Synnøve Haugstadsveen Øyvind Sporild Per Lomsdalen Oddmund Rønning Birgit Singstad Øystein Wang

Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: 61 12 20 43,

Stoff til neste nummer må være levert innen 25. november

Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76

Begge bøkene er utgitt sommeren 2009 på Vidarforlaget. www.vidarforlaget.no

Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken, tlf: 61 12 70 09 Fellesrådet: Iver Øksne, leder 2860 Hov, tlf: 61 12 71 55

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009


diakonens hjørne

12

Diakonens hjørne Hva forbinder folk med Søndre Land? Nå i det siste har det vært bilder i avisa fra arrangement i sentrum og om ny åpna kafe hos Norvald og co. Gratulerer! Vi trenger møtesteder og vi trenger arbeidsplasser, så dette er bra og i sterk kontrast til avis overskriftene og første sidene tidligere. Rammen rundt kommunen er i hvert fall flott, tenk Randsfjorden, Trevatna, skogene, åsene, elva, rekreasjons mulighetene vi har i vakker natur og fargeprakt. Og så har vi det helt spesielle lyset, som mange kunstnere bemerker. Vi har 5 flotte kirkebygg, som i seg selv er flotte kulturskatter og kjennemerker for Søndre Land. Det er mange mennesker som har gode liv her, det er mange som trives, kjenner tilhørighet og trygghet. Men noen opplever at de er utenfor, noen blir ikke invitert inn i varmen og i fellesskap. Noen trenger også hjelp til å tro og håpe at de er velkomne. Søndre Land eier noen «skatter» som holder oss levende, for eksempel alle de som en gang bodde på Grimebakken og som nå bor rundt i kommunen her. De har lært oss mye og jeg vil påstå at de

Ho Ragna

har gitt alle i Søndre Land en mulighet til å bevare oss selv som levende og litt rausere mennesker. De gjør at «by bildet» blir litt mer fargerikt… Stadig kommer noen mennesker flyttende hit og det trengs hvis ikke denne perlen av et sted skal dø ut. Det er høy gjennomsnitts alder her. La oss invitere hjem og kanskje få en ny bekjent eller venn, eller to eller ti Kanskje får vi nye krydderlukter, lærer nye matretter og får ny kunnskap Det kan være kjekt med alt sammen faktisk. Noen har bodd her lenge, men dørstokken har vært for høy eller taket for lavt. Det er ikke for seint likevel, «for så lenge det er liv så er det håp». Det er mange mennesker av god vilje her, mennesker som bryr seg og er villige til å yte tid og krefter for og i fellesskapet, på ulike arenaer, på dag tid og på kveldstid, i jobb og fritid. Dette er limet. Dette er det mest håpefulle. Egentlig er vel utfordringen for et hvert samfunn og fellesskap at en har færrest mulig mennesker som faller utenfor, enten det er språk, kjønn, økonomi, religion, adferd, hudfarge, helse eller annet som er grunnen. Da er vi rett i kjernen i det de første kristne fikk godt ord på seg for, de tok seg av de fremmede, innflytterne, de syke og ensomme. Fest taler teller ikke når det kommer til stykket, det er handlinger som teller og som gjør en forskjell. Vi blir utfordra slik de ble utfordra. De fikk et godt rykte. Tenk om Søndre Land kommer på kartet fordi vi tar Jesu ord på alvor i handling, ved å ta imot innflytterne, de syke, de ensomme, «jeg var fremmed og dere tok i mot meg…» Liv Anne-diakon.

Roger Kongoli fikk nylig familiegjenforening med kona Beatrice og sine 8 barn.

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009

/ ho ragna

vLudvik Fredheim skreiv om «Ho

Ragna» i spalten På butråppa» i førre nummer. Når ho vert nemnd denne gongen og, meinte redaktøren at vi like gjerne kunne koma med nokre fakta om den same Ragna.

Ragna Svartveit har bodd i Hov i 52 år.

Då den førstefødde dotter til Sjur Svartveit i Utne viste seg å vera ei jente, var gleda stor. Og til dåpen vart ho kristna Ragna. Same namnet som bestemor hennar bar. Ho var fødd Lothe og kom frå andre sida av fjorden, men vart gardkone på Svartveit i 1884 . Noko av heimafylgjet var denne kista som Ragna arva, og som står i stova hennar her i Hov. Ragna vart ikkje einebarn. Etter henne kom to brør, og difor måtte ho etter endt folkeskole finna ut kva ho skulle gjera. Som så mange unge på bygdene måtte ho reisa ut for å få vidare skolegang. Privat realskole på Framnes i Norheimsund vart starten. Sidan sko-

Noko av heimafylgjet var denne kista som Ragna arva…


ho ragna

/ butråppa

leåret der børja 1. september måtte ho heimatt til Utne seinare same månaden for å konfirmera seg. Men realskole var ikkje nok for ho Ragna, og seinare gjekk vegen over fjellet til Oslo der ho vart elev på lærarlina ved Statens kvinnelege industriskole som det heitte tidleg på 1950 talet. Skolen var 2-årig. Ho valde fagkretsen saum og vev. Vidare kom ho inn på Statens gymnastrikkskole (nå idrettshøgskolen).Mange år seinare tok ho mellomfag i helsesport, med studiestad Beitostølen helsesportsenter / Oslo. Ho søkte seg hit til kommunen og vart tilsett frå 1.juli 1956, men sidan ho hadde eit vikariat i Mjøndalen, starta arbeidsdagen på Fryal først den 26.januar 1957. Ho hadde for det meste handarbeid og gymnastikk i alle dei 3 skoleslaga som hadde tilhald på Fryal. Folkeskolen, framhalddskolen og realskolen. Da ungdomsskolen starta opp i 1972, hadde ho resten av arbeidsdagen der. I tillegg til kroppsøving og forming vart ho sosiallærar. Her i kommunen vår har ho lagt ned all si arbeidskraft,men ikkje berre innan skoleverket. Politikken tok tidleg tak i Ragna, og ho vart vald inn i både kommunestyre og skolestyre. Og i tillegg til det hadde ho også overskot til å delta i humanitært arbeid. Ma. dreiv ho helsesportgymnastikk på kveldstid i 17 år.

13

Sjøl om Ragna la att mykje av seg i Søndre Land, gløymde ho aldri kvar ho kom frå. Kvar sommar gjekk vegen over fjellet heim til Svartveit. For ca 30 år sidan gjorde ho det store valet og bygde seg hus i Utne. Etter ho vart pensjonist køyrer ho kvar sommar mange turar over fjellet til si kjære barndomsbygd. «Men nå skal eg ikkje heimatt før til jol» avsluttar Ragna denne vår samtale. ORøn.

Å VÆRE MENNESKE

– Tekster, sang og musikk

Ved Anne Sofie Weseth, Dagny og Odd Fosslien, Karin Houth Fjellseth, og Sidsel von der Hagen. Hov kirke søndag 8. november kl. 18. Velkommen!

Betraktninger fra butråppa av Hans Ludvig Fredheim Ei helsing frå Hardanger Mange minner fra en sommer. Et av dem som et synlig bevis bortved bekken bak skålen, like ved den store steinen: En liten, bladrik busk tatt med fra en vegskråning på en vestlandstur i juni. Sjøl med en stor jordklump vestlandsjord rundt røttene, er kontrastene store fra utsikt mot Hardangerfjorden til indre strøk og granskog på Østlandet. Jeg har med vilje ennå ikke gjort forsøk på å finne ut hva slags vekst det er, for jeg vil se om den klarer seg først. Flere ganger i sommer har jeg vært bortom og sett til den, og den lover godt. Bladene er fortsatt grønne og livskraftige. Kanskje har en regnfull sommer og i tillegg min vanning med vann fra bekken gjort godt. Håper den klarer en innlandsvinter. Den livskraftige busken får meg til å tenke på Ragna med sine røtter i Hardanger, men som også trives her på Østlandet. Og jeg tenker på Utne Hotel og den fine morgenen i juni. Hotellet som er et av Norges eldste med sammenhengende drift siden 1722. Morgonsol på skrå inn fjorden. Eg sit på tråppa til Utne Hotel. Godt å kjenne at historia tar tak i ein, og at ein sjølv er ein del av ho. Inne i stova heng mor Utne i glas og ramme. Borte i vegen ligg krambua hass Sjur, og blank og blå ligg fjorden omkransa av høge fjell. Snart legg ferja frå land. Ingenting hastar i dag.. Tida går seint og roleg, og eg let ho gjere det. I dag har eg tid nok.

Ragnas hus i idylliske Utne i Hardanger.

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009


annonser

14

Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

-TRENINGA www.treninga.no

tlf:61123077

SNEKKERHAUGEN I LANDÅSBYGDA

Nordlysterapi og massasje. Kurs og terapi.

- Avspenning   - Balansering   - Klangbehandling

Tlf. 61 12 68 55 - 950 65 838 www.snekkerhaugen.no

Sigrun Balavoine

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

Joker Landåsbygda Tlf: 61 12 68 22 Gjør handelen lokalt!

Malia Hov

Hus og Hjem Hov AS Tlf: 61 12 22 90 Åpent: Man-Fre 9-17 Lør 9-14

Advokat

Knut Erling Nyheim

Medlem av den norske advokatforening Hunnsveien 5 Tlf:61 18 04 16 2821 Gjøvik Faks:61 18 05 84

S tatoil S ervi c e H ov Tlf: 61 12 22 10 Åpent til 22.00 – Bilvask

Møteplassen på Dokka!

Gjølberg Bondlitorget - 2870 Dokka Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

- Bøker - Papir - Leker - Musikk - Film

El-forsyning og El-installasjon

Tlf: 61 11 27 00 Dokka w w w.vok ks.no

Søndre Land Tlf: 03 000 Åpningstid: 9 - 15.30 (9 - 15)

Fotohuset Knut Kamphaug

Aromaterapeut Rita Neraker

STORGATA 28, 2870 DOKKA Tlf: 61 11 04 66

Timebestilling: Mobilnr: 957 99 321

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009

Sentrumsveien 2, 2860 Hov

Mandager kl. 09-10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33


15

annonser

Land Begravelsesbyrå Innehaver Norvald Åbø

2829 ODNES - Norway

Tlf. 61 12 97 00 - Fax 61 12 97 01 Din lokale tømmerkjøper Vi utfører leieskur - kort ventetid

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner

- Gravmonumenter, skrifthugging, - Blomster og kranser, båredekorasjoner Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17

Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd

2864 Fall

Dokka Begravelsesbyrå A/S Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.

Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.

Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging

61 11 20 00

Elin, Endre og Grethe Rudstaden 952 36 954 - 992 92 696 - 992 25 239

Døgnvakt 2870 Dokka

Tri ngel Hov Sko – Glass – Parfyme Grettegutua 1, 2860 Hov Tlf: 61 12 25 10

BEKA A / S 2863 Odnes Tlf: 61 12 60 00 - Fax 61 12 63 60

•Kafeteria •Selskapslokaler •Catering •Overnatting

Landaasen Rehabiliteringssenter Landåsvegen 747 2861 Landåsbygda Sentralbord: 61 12 40 00

Dokka Bilsalg Jevnakerveien 4, 2870 Dokka Tlf: 61 11 17 00 E-post:post@dokka-bilsalg.no Din Suzuki-forhandler! Vi forhandler også BK-hengeren!

Ledig annonseplass! Ønsker du å annonsere her, ta kontakt med Menighetskontoret, Oppistua, tlf: 61 12 66 70

Åge Viken Anleggsgartner 2864 Fall Tlf: 61 12 81 67

SØNES A/S

Gull – Sølv – Gaver

Bondlidtorget - Tlf: 61 11 22 16 2870 Dokka

Hov Solstudio

Sentrumsveien 18, 2860 Hov Tlf: 61 12 72 70/ 911 89 255

Rema 1000 Hov Hovsbakken 2, 2860 Hov Tlf: 61 12 20 12 bare lave priser på varer du kjenner

Menighetsbladet for Søndre Land - Høst 2009


gudstjenesteliste

16

GUDSTJENESTER Søndag 4. oktober – 18. s. e. pinse Hov kirke kl. 17. Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar. Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer. Søndag 11. oktober – 19. s. e. pinse Fluberg kirke kl. 11.Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer. Enger kirke kl. 11. Familiegudstjeneste. Hov kirke kl. 18Konsert med Vardal gospelkor. Søndag 19. oktober – 20. s. e. pinse Skute kirke kl. 11. Konfirmantjubileum Hov kirke kl. 13. Søn. 25. okt Bots- og bededag Landåsbygda kapell kl. 11. Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer. Søndag 1. november – Allehelgensgudstjeneste Skute kirke kl. 11. Enger kirke kl. 17. Fluberg kirke kl. 19. Hov kirke kl. 19. Søndag 8. november – 23. s. e. pinse Hov kirke kl. 11.

Søndag 22. november – Siste søndag i kirkeåret Landåsbygda kapell kl. 11. Enger kirke kl 13. Dåp

Klipp her

Søndag 6. desember - 2. søndag i advent Ingen gudstjeneste Søndag 13. desember – 3. søndag i advent Presterud i Østbygda kl. 11. Familiegudstjeneste. Kirkekaffe. Enger kirke kl. 17. – Lysmesse/julekonsert. Konfirmantene, kor og korps deltar. Hov kirke kl. 19.30. – Lysmesse/julekonsert. Konfirmantene, kor og korps deltar. Lysmesse/julekonsert: Fluberg kirke tirsdag 15. desember kl 19 Landåsbygda kirke:Torsdag 17.desember kl 19 Skute kirke: Fredag 18. desember kl 19 Søndag 20. desember -4. søndag i advent Ingen gudstjenester. For evt. endringer, se annonse i fredagens OA.

Søndag 15. november – 24. s. e. pinse Fluberg kirke kl. 11. Kirkekaffe i kirken.

Kvittering

Søndag 29. november - 1. søndag i advent Hov kirke kl. 11. Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar. Fluberg kirke kl, 11 – Familiegudstjeneste.

Konsert med Vardal gospelkor. Hov kirke, søndag 11. oktober kl. 18.00 Gratis entré – kollekt ved utgangen

Beløp

Betalerens kontonummer

Blankettnummer

Innbetalt til konto 2075 08 21163

Betalingsinformasjon

Betalingsfrist

GIRO

Frivillig kontingent for 2009, kr. 100,Gi gjerne en gave i tillegg. (bruker du nettbank, kan du gjerne skrive «Abonnenment 2009» i meldingsfeltet)

Underskrift ved girering

Betalt av

Betalt til

Menighetsbladet for Søndre Land Oppistua 2860 Hov Kvittering tilbake

Belast konto Kundeidentifikasjon (KID)

H

Kroner

Øre

250 00 < 0 > Menighetsbladet Menighetsbladet for for Søndre Søndre Land Land -- Sommer Sommer2009 2009

T il k o n to

B la n k e ttn u m m e r

2075 08 21163

< 6256051370 >


Høst 2009