Issuu on Google+

M

enighetsblad for Søndre Land

Nr. 3 – Oktober 2008 – 68. årgang

Konfirmanter på kirkesafari

Gitte på plass i Fluberg

På pilegrimstur

«Lys våken»


2

Søndre Land er en kommune med store skogsområder. Skog- og utmarksarealet utgjør 83 prosent av arealet i kommunen. I mange år var også skogbruket den viktigste næringsveien, og skogsarbeid og tømmerfløyting var det som sysselsatte flest. Etter hvert vokste det fram industri der tømmeret ble videreforedlet. Treforedlingsindustrien i Land har måttet vike, og maskinene har tatt over for tømmerhoggerne. Lastebilene frakter tømmeret, og det er ikke lenger mange som har sitt arbeid innen skogbruket. Men skogen ligger der fortsatt som rekreasjonsmulighet og rikdom for alle som vil benytte seg av mulighetene. Et tre er noe flott og vakkert: Store løvtrær med mange greiner, blad som vokser og skifter farge, før de faller av. Eller vi ser de eviggrønne furu- og grantrærne rage opp mot himmelen: Tenk, å være et tre og stå der med røttene dypt plantet i jorda! Kunne suge inn alt jorden har å gi, og samtidig strekke sine greiner opp mot den stadig skiftende himmel, mot uendeligheten, mt Gud! Edens hage Bibelen taler mye om trær. Vi hører om trær i skapelsesberetningen i 1. Mosebok. Kap 3. Mennesket fikk lov til å spise frukten av alle trærne i Edens hage, bortsett fra eplene på kunnskapens tre. Likevel var det dette treet slangen fristet dem til å spise av. På veien ut av Edens hage sto også «livets tre». Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også, og spiser og lever evig». Vi hører ikke noe om at menneskene rakk å gjøre dette på vei ut av Edens hage. Et tre ved rennende bekker Salmenes bok starter med å sammenligne mennesket med et tre: «Salig er den som ikke følger ugudelige menneskers råd.., men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt. Han er lik et tre, plantet ved

Treet

Bjørka på Trevatn var et tydelig landemerke. Nå er den ikke der lenger... Foto Ø.W høst-06

bekker med rennende vann: Det gir sin frukt i rette tid og løvet visner ikke på ham». (Salme 1, 1-3.) Vintreet Treet brukes også som et bilde på fellesskap. Jesus sier: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen... Bli i meg så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt, hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene.» (Joh. 15, 1-5) Gamle trær Noen trær kan bli veldig gamle, mens andre har kortere levetid. Trærne ligner på oss mennesker på så mange måter. En dag er ikke treet der lenger. Jeg husker jeg gråt da en stor furu i nærheten av huset vårt i Hunndalen en solrik høstdag ble hugget ned. Jeg hadde bygget hytte i furua sammen med kameratene mine, og de store og flotte grenene var så flotte å se mot den blå himmelen. Mor og jeg var hjemme da motorsaga begynte å kutte den, og vi gråt begge. Bjørka på Trevatn Jeg må innrømme at jeg synes det er vemodig å passere stedet på Trevatn der den store bjørka ruvet i så mange

Menighetsblad for Søndre Land – Sommer 2008

år. Nå er den ikke der lenger. Kanskje noen gråt der også den dagen den ble borte? Trær som felles eller dør, blir en påminnelse om livets forgjengelighet, også når det gjelder oss mennesker. Hele tiden forsvinner det ruvende tuntrær i våre familier. Det skjer hele tiden, på Trevatn og andre steder. Vi kjenner på sorgen og vemodet, gråter våre bitre tårer når vi minnes alt det gode som var., men som med ett ble borte. Korset er ett av de viktigste kristne symboler. Det er et dødt tre, laget av levende trær som en gang stod plantet i jorda. Korset var et skrekkens og dødens tre. «Forbannet være den som henger på et tre,» står det også i vår Bibel. Likevel er det tomme korstreet for alle kristne blitt et livssymbol, et livets tre. Jesu seier over døden gjør at korstreet får nytt liv. I Hov kirke feirer vi alltid påskedag med et blomsterkors. Vi fester levende tulipaner og liljer til et stort trekors. Det er alltid så fint å se dette beskjedne korset av bjørk som blir innhyllet av blomster. Det får farge og liv og uttrykker på en fin måte at korset igjen er blitt «livets tre,» med håp til oss alle. Øystein Wang


Konsert i Hov kirke - med innvielse av nytt flygel ! 30 oktober kl. 19.30 er det klart for stor innvielseskonsert/ klaveraften på det splitter nye Steinway- flygelet med en av Norges og Skandinavias fremste pianister, Håvard Gimse. Det blir også korte innslag med lokale utøvere som Kristin Brynjulvsrud Haug, Ola Haug, Hege Marie Sverderup (sang) og Søndre Land Kirkekor v/Gerd Myklebust Wang. Startskuddet for Gimses internasjonale karriere gikk for fullt i 1987 ved at han vant 1. pris i den Europeiske Klaverkonkurransen som heter ”Jugend Musiziert”, på norsk :Ungdom musiserer. Å vinne en konkurranse på dette nivået setter fart i karrieren, men er likevel ingen garanti for å bli en etablert musiker. Gimse har vist at han har klart det. Siden slutten av 80-tallet har han bygd seg opp et solid navn innenfor norsk musikkliv. Av utmerkelser kan nevnes ”Steinway prisen” (1995), ”Grieg prisen”(1996) og ”Sibeliusprisen”(2004) Ved siden av et aktivt konsertliv, har han over 30 CD- innspillinger bak seg. Mange av innspillingene har fått strålende anmeldelser og top-score i internasjonale fagtidsskrifter som Gramaphone, CD Review osv. Innspillingen av Griegs klaverkonsert for Naxos har blitt en internasjonal bestselger. Variert konsertvirksomhet fra ung alder har brakt Gimse til de fleste bygder og byer i Norge, enten med solo-konsert, som solist med orkester eller ikammermusikksammenheng. Denne høye aktiviteten har medført et spesielt stort repertoar. Det kan nevnes at han har oppført mer enn 30 forskjelligeklaverkonserter med orkester. Gimse er forøvrig knyttet til Oslo Kammermusikkfestival som assisterende program-manager. Han er også seminarleder ved Siljustøl Musikkskole i Bergen, ved siden av at han har jevnlige ”master classes” både i Norge og utlandet.Da vi henvendte oss til Gimse med forespørsel om å spille en konsert i Hov kirke på vårt nye Steinway

3

Pianisten Håvard Gimse til Hov kirke

flygel, var svaret umiddelbart ja. Det gjaldt bare om å finne en egnet dato i en ellers travel og stort sett fullbooket høst. Konserten vi skal ha den 30. oktober regner vi som en stor begivenhet, som vi sterkt anbefaler folk å få med seg. Inngangsprisen er ikke mer enn 100,-/50,-kr, og er så lav fordi menighetsrådet stiller som garantist. Billetter vil bli lagt ut for salg på menighetskontoret. Vi håper at mange vil finne veien til Hov kirke til en spennende og innholdsrik kveld med Håvard Gimse og lokale utøvere som tar i bruk vårt flotte instrument. For Søndre Land menighetsråd, - Gudbrand Tandberg

Søndre Land kirkekor vil også delta ved konserten i Hov kirke.

Foto: Trond Lønstad Menighetsblad for Søndre Land – Oktober 2008


4

Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene... ”Jeg løfter mine øyne mot fjellene, hvor skal min hjelp komme fra?” Ja slik undret salmedikteren David seg. Hadde han sittet i det koselig lille lokale til Dagsenteret, midt i Hov forleden, kunne han bare løftet blikket så vidt, så ville han sett rett på noen av de mange som har hjelp, trøst og støtte som del av sitt daglige virke. Rundt bordet sitter Sognediakon Liv Anne Rød-Larsen, Leder for Mental Helse Land Bjørg Olaussen, leder for det kommunale Dagsenteret Anna Sanden, leder for Frivillighetssentralen i Nordre Land Åse Marie Rød og kommunelege Jens A. Mørch. De er

også aktivt med i planlegging og gjennomføring. Det er veldig positivt. ” For hvert år bestemmer Mental Helse Norge et tema som skal danne utgangspunkt for arrangementene. I år er temaet: ”Livet går opp og ned – snakk om det!”. Alle kan oppleve å få sin psykiske helse satt på prøve. Ikke bare i form av psykisk sykdom, men også en følge av livskriser, og andre situasjonsbetingede påkjenninger. Den enkle og dermed gode samtale, med en som først og fremst ønsker å lytte, tør være til stede , kan være avgjørende for å få igjen fotfeste i sitt eget liv. ”Ingen av oss er lova fravær av vinter-

Tre av medlemmene i komiteen: Jens A Mørch, Liv Anne Rød Larsen og Bjørg Olaussen. Foto: Roy Agnar Karrestad

samlet i egenskap av arrangementskomiteen for markeringen av Verdens Mental Helse dag – 10. oktober. World Federation for Mental Health, en søsterorganisasjon til WHO og FN har siden 1992 oppfordret medlemsnasjonene til å bruke 10. okt til å øke samfunnets bevissthet om og ansvar for mental helse problemer – og bekjempe fordommer og misoppfatninger gjennom folkeopplysning. ”Vi må synliggjøre hva hvert enkelt medmenneske kan gjøre for å lindre en type lidelser som vil ramme hver 3. nordmann en eller annen gang i løpet av livet.” Sier Bjørg, leder i foreningen Mental Helse Land. ”Vi har, i nært samarbeide med Nordre og Søndre Land kommune, i flere år stått for den lokale markeringen av dagen. I år er Kirken

stormer i liva våre” sier Soknediakon Liv Anne, ” men ved å gi hverandre nærvær – og det vi kaller ”langsom tid” i en ellers travel tilværelse, kan vi lindre sorgen og smerten, og være drahjelp til å delta i livet igjen. Åpen Kirke er en slik møteplass. ” Bjørg nikker. ”Åpenhet er veldig viktig. Psykisk sykdom er fremdeles tabu belagt. Det er lettere å spørre en med gips om hvordan det går, enn en som har psykiske problemer. En trenger ikke være doktor for å bry seg om en som sliter i livet. Mange er redde for å si noe galt, eller tro de må komme med dype tanker og gode råd når de møter personer de vet har det vanskelig. Fortielse er ofte en større belastning. Foreningen Mental Helse jobber for å få til holdningsendringer, både hos den enkelte,

Menighetsblad for Søndre Land – Sommer 2008

og i samfunnet for øvrig.” Det enkle er ofte det beste, f.eks å prate om det dagligdagse, få fram det som fremdeles er normalt i en ellers unormal situasjon. Å tilby praktisk bistand – baking, plenklipping, henting - er ofte til stor hjelp. ”Som lege kommer jeg ofte veldig tett inn på årsaken til problemene – dit er det ikke alle som skal” sier dr Jens. ” Respekt for grenser er svært viktig for trygghetsfølelsen, å prate sammen er ikke det samme som å måtte utlevere seg. Det viktigste er å vise interesse og omsorg ved være tilstede og tilgjengelig – skape anledning til snakke om det en har behov for. Terapi forbinder vi helst med leger, psykologer, og lignende. Men møtet med et medmenneske er også god terapi..” Kommunens Dagsenter, som Anna er leder for, er også en slik møteplass. ”Sosialt samvær er viktig, men kan for enkelte føles truende. Vi legger stor vekt på trygghet – og forutsigelighet. Man bør derfor ta kontakt på forhånd slik at vi kan legge til rette på best mulig måte. Dagsenteret tilbyr ulike aktiviteter og et fellesmåltid. Det kan og avtales samtaler med oss etter behov.” ”Den lokale markeringen av VerdensDagen er en dugnad mellom Nordre og Søndre Land, med arrangementer gjennom uka” sier Åse Marie . ”Ett åpent fellesarrangement – ”Står til’a?” blir det på Bjørnen Tirsdag 7.oktober, der vi skal møte et spennende knippe med både leg og lærde, som på hvert sitt vis vet hva det betyr å ha noen å snakke med. ” Liv Anne slår ut med sine ivrige armer – ”Og så inviterer vi alle til Gjestebud på Hovland torsdag 9.10. Dørene åpner kl 18 og der vil vi bruke måltidet som det gode felleskap. Film med tema humor og mestring har vi også tenkt å vise…” ”Livet går opp og ned…” Det kan medmenneskene rundt bordet skrive under på. Men de vet også at den som får en byrde å bære, kan få styrke til å stå løpet ut, dersom de vet at noen bryr seg om dem. Bjørn Eidsvåg sier det så enkelt, så vakkert i det som vel er medmenneskelighetens Høysang: : Eg ser du vil gi opp, men eg kan ikkje leva livet for deg - Du må leva det sjøl, men eg vil leva med deg. Eg vil leva med deg. Jens Mørch


5

Informasjonsblokk:

Verdensdagen for Mental Helse 10 oktober www.mentalhelse.no www.verdensdagen.no

Arrangementer i Søndre Land:

Åpent møte: ”Står til ’a?”, Bjørnen, Odnes 07.10. kl 18. Gjestebud på Hovland 09.10. kl 18. Stand i Hov sentrum 10.10. Åpen Kirke annenhver mandag 12.30 – 16.30 Kontakt: Diakon Liv Anne Rød Larsen tlf 61126400 Mental Helse Land: Møtekvelder på Lunden annenhver onsdag kontakttelefon: 98 64 14 43 Epost: bjorg.ostli@tele2.no Søndre Land kommunes Dagsenter Kontaktperson Anna Sanden tlf NAV Søndre 61417920. Åpent Torsdag 09.30 – 13.30 Åpen dag 09.10 som ledd i markering av Verdensdagen.Nye lokaler ved Hov Møbel i løpet av Høsten

Hele komiteen samlet: Fra venstre Ase Marie Rød, Liv Anne Rød Larsen, Jens A. Mørch, Bjørg Olaussen, Anna Sanden. Foto: Roy Agnar Karrestad

Fryal-elever og menigheten med støtte til Hope School i Nubafjellene, Sudan Vi har ikke hatt mye kontakt med vennskapsmenigheten vår i Nubafjellene i Sudan de siste årene. Desto hyggeligere var det derfor da vi nylig fikk en mail med informasjon om den nye skolen de er i gang med: Hope School somdeharbygget.Fryal-eleverhadde også samlet inn nærmere kr. 2000,- til skolen og Søndre Land menighet har også støttet med en pengegave på kr. 5.000,- Her bringer vi et lite utdrag av mailen, med informasjon om skolen: Dear Friend Rev/ Wang Greetings to you, in the name of our Lord and Savior Jesus Christ. Yes indeed it is long time since last communication, we cannot forget you visiting us and visiting you in Norway with Shawgi, Since the peace signed we are in Kadugli headquarter of the diocese. We have seen some fruits of the peace people were able to see each other and move freely in all the state. We are very grateful to the Lord in what is doing for us in the diocese of Kadugli, we were able to make many spiritual and administration meetings in the diocese which was very difficult to be done in the past.

that was in year 2004 now have 500 children, it is unique school in the area because it is offering the Christian Education and other schools are not. Even though we are facing some difficulties but things are moving. Also dear we have agriculture project to support us to run the office. We have opened Bible School to train the pastors who where not trained to support church ministry effectively. God has blessed us and we hope God will help the Government to implement peace in Sudan continue praying for us as we do for you.

I know things may be difficult, but we still honor this relationship God has given us I hope will continue keeping in touch, please don’t hesitate to ask us any time, and we are also want to know how things are going with you and your good School. Thank you am very grateful and happy to write me again. Pass my greetings to you lovely family and head teacher in the Fryal School, hope to here from you again. Bishop Andudu Adam Elnail Kadugli Diocese

We have opened one primary school in the name of Hope Primary School Elever fra Hope School utenfor skolebygningen Menighetsblad for Søndre Land – Oktober 2008


6

Gitte på plass

I august måned flyttet den nye soknepresten i Fluberg, Gitte Bergstuen, inn i Prest’garden etter at store deler av den romslige presteboligen nå har vært pusset opp i sommer. Vi hadde lyst til å se hvordan huset hadde blitt – og om Gitte hadde funnet seg godt til rette. Hei – og velkommen inn!

opplysninger om prestgardens flerhundreårige historie. Dette er stoff som Reidun har samlet gjennom mange år – og som hun har hatt stor interesse av å finne ut av. Gitte har invitert Reidun for å få vite mer om det store huset hun nå skal bo i. Og iveren er stor for å få ta del i historien rundt denne fine prestegarden i Fluberg sokn. En historie som skriver seg helt tilbake til 1500-tallet. Og Reidun vet så mye om dette.

ikke ville ha gardiner i vinduene, men jeg liker det best slik, sier hun med glimt i øyet. Innenfor kjøkkenet ligger et romslig vaskerom – og mot vest fra kjøkkenet – kommer vi inn i en stor stue – der de lekende flammene i den nye kakkelovnen varmer opp i et smakfullt møblert rom. Kjøkkenet og stua har føles som svært gode rom å være i. I første etasje finnes også ei storstue i sørenden av huset – og et mindre stuerom i midten; et rom Gitte tenker seg som arbeidsrom. I samme etasjen ligger også soverom og et nytt bad.

Etasje med historie

Sokneprest Gitte Bergstuen på tunet utenfor Prest‘garden i Fluberg. Gitte Bergstuen står smilende i hovedinngangen til Prest’garden. Innenfor høres lett musikk, og en herlig lukt av nystekte vafler gir forhåpninger. Inne i det lyse og romslige kjøkkenet får jeg raskt en følelse av at her er det godt å være, og at det er en helt ny generasjon av prestestanden som nå skal bo i denne flotte bygningen. Kjøkkenet og stua har fått et moderne, nærmest litt minimalistisk preg - og de store vinduene uten gardiner, gjør rommene lyse og luftige.

Gode rom

- Dere har kanskje hilst på hverandre før? Gitte nikker mot Reidun Opperud, en av de gode naboene til Prest’garden, som har kommet innom til den nye soknepresten med en flott, hvit orkidè. Gitte plasserer blomsten i vindusposten i kjøkkenet. På bordet ligger en ringperm – full av spennnede

- Men skal vi kanskje ta en runde i huset før vi drikker kaffe?, spør Gitte – litt ivrig etter å vise oss dette store, nesten alt for store huset. Jo, det var vel først og fremst for å se huset - at jeg også kom, tenker jeg, mens jeg kaster et lengtende blikk på de gylne og nystekte vaflene. - Oppussingen er blitt så bra, mener Gitte. Hun legger ikke skjul på at hun er fornøyd – og at hun har fått være med å bestemme ”form og farge” i rommene, selv om det fredede huset og Riksantikvaren har satt noen grenser for mulig utfoldelse. - Far’ min og Arvid, naboen, var ikke særlig begeistret for at jeg

loftsluke. Det er tydelig at Reidun hadde Menighetsblad for Søndre Land – Sommer 2008

Mens vi vandrer fra rom til rom – kan Reidun fortelle om hva de ulike rommene har vært brukt til. Hun vokste opp som nabo til Prestgarden – og kjenner huset ut og inn. Fra hovedinngangen nede fører trappen opp til andre etasje. Vi går opp – og ser at denne etasjen bare delvis er pusset opp. Et nytt baderom og et soverom er av nyere dato, men ellers bærer de øvrige rommene preg av å bare ha vært lite i bruk de senere årene. Reidun viser oss et rom i sør-østre hjørne – der tidligere sokneprest Skaara hadde sitt kontor med venterom utenfor. Innenfor dette, mot vest, ligger en stor sal, som visstnok tyskerne hadde okkupert i i de første krigsdagene i 1940. Reidun forteller at huset disse aprildagene ble beskutt og en granat traff taket og den ene pipa ble ødelagt. Ellers i andre-etasjen er det flere mindre rom som bl.a. har vært brukt som soverom. Opp til loftet har det tidligere ført en trapp, forteller Reidun. Denne er fjernet og erstattet med en


7 det nok et såkalt ”fett kall” å få drive Prestgarden i Fluberg, noe som ofte var tilgodesett eldre prester på slutten av sitt embete. Deres økonomi kom som regel av den avkastingen garden og skogen ga – samt ”leieinntekter” fra de som hadde tilknytting til garden. Folk kom med sine årlige ”tiender”, og som presten hadde krav på; bl.a. 70 kg flesk, 1000 kg poteter osv. I dag trenger ikke soknepresten på Prestgarden lenger være gardbruker, men må kjøpe flesket og potene selv. Men Gitte kunne gjerne ønske seg et nytt vedskjul og en garasje. Kanskje ikke så urimelig? Vi befinner oss faktisk i Fluberg sokn, nemlig hovedsoknet, blir jeg forsiktig, men bestemt minnet om. Vi håper at Gitte vil trives på Prest’garden i Fluberg, og ønsker henne ei fin tid i Søndre Land.

hatt lyst til å utforske det loftet nærmere – i håp om å finne mer historisk stoff.

Tida går fort i godt selskap

Vi har gått runden i det store huset – og vi inviteres på kaffe og de etterlengtede vaflene. Praten fortsetter, Gitte og jeg spør og lytter til alt Reidun har å fortelle. Hun kunne ha holdt et langt foredrag om dette spennende huset og stedet, om prestene som har bodd der, om ulike hendelser og hvordan garden har endret seg gjennom tidene. Hun har samlet stoff om stedet gjennom mange år, og interessen for Prest’gardens historie har bare blitt sterkere med årene. Før hovedbygningen ble restaurert på 1970-tallet var det ganske så kaldt her, sier hun. Ja det ble spøkt med at det var så kaldt på vinteren at onga hadde laga skøytebane på ett av rommene, sier Reidun og ler. Hun bor rett ovenfor prestgarden, og tomten der de har bygget sitt eget hus er skilt ut fra hovedbølet. – Men, det er en heftelse ved at det i skjøtet står ”at man ikke får holde geiter”, ler hun. Hun forteller at det fra gammelt var over 30 hus på Fluberg Prestegard. I dag er det kun hovedbygningen som er i god stand. Låven og vedskjulet er i dårlig forfatning. Oppe i skogen skimtes den gamle smia, som kanskje ikke tåler en vinter til, meiner Reidun. Det ergrer henne at det ikke lykkes å få den reddet for noen år siden. Og det flotte stabburet på garden er også for lengst borte. I bekkedalen ovenfor hovedbygningen var det tidligere badstu, ”Badehuset ved Prest’gardsbekken”, legger hun til – og kunne ha fortalt så mye mer. Og Gitte blir mer interessert. – Kanskje jeg kan få låne permen av deg, spør hun? Ja det er greit for Reidun.

Og jeg tenker - at all denne kunnskapen og dokumantasjonen om Prestgarden – måtte da være grunnlaget for ei spennende bok i framtida.

Stort hus og hage

-Hvordan tror du det blir å bli et så stort hus alene?, spør jeg, litt småbekymret – og tenker på at det er over 500 kvm boareal i dette huset. Men Gittes blikk forteller meg at dette blir såå bra, - og hun føler seg så i ett med naturen i dette fine landskapet langs Randsfjorden. Jo visst er det er et stort hus - og en stor hage som skal klippes og holdes i orden, men hun har gode venner å ty til – og forteller at hun allerede har hatt 25 familiemedlemmer samlet i huset. - Men jeg var litt redd for at det skulle spøke i huset her, sier Gitte litt spørrende til Reidun – som kan berolige henne med at det hadde hun aldri hørt om. Men derimot i et annet hus på garden – skulle det visstnok vært …. Men det huset er borte, smiler Reidun lurt. Vafler og hyggelig samvær har dessverre sin ende. Vi rulser oss en tur på det fine tunet – og ned i den store hagen som dessverre har grodd til med mye lauvkratt. Inne i alt dette – skimter vi epletrær og en gammel ”hasselsti”. Vi er enige om at her burde det vært ryddet unna mye vegetasjon – for å få et bedre utsyn mot Randsfjorden. – Men Riksantikvaren må inn i bildet før det kan hogges, mener Gitte. Og noen må hogge, tenker jeg – og håper det ikke må være sokneprestens oppgave. Gitte Bergstuen, opprinnelig Gjøvikjente har fått et godt sted å bo – på den gamle Prest’garden i Fluberg. Hun er nok den yngste soknepresten som har bodd der ”i garden”. For tidligere var

Litt faktaopplysninger

Fluberg Prestegard, g.nr.13, b.nr 1. Areal: 150 mål jord og omlag 900 mål skog. Garden nevnt tilbake til1500-tallet (biskop Jens Nilssøn). Hovedbygningen brant i 1690, men ble gjenoppbygget. Iflg. nedtegninger var det i 1735 i alt 31 hus på garden. DetvarkyrpåPrest’gardenframtil1985. Huset og tomten er fredet – og eies av Staten ved Opplysningsvesenets Fond (OVD ). Søndre Land kommune eier jord- og skogeiendommen. Det ble foretattetbetydeligrestaureringsarbeid på hovedbygningen på 1970-tallet.

• Gitte og Reidun Opperud kankonstatere at det er lite utsikt ned mot Randsfjorden. Her må vegetasjonen ryddes unna.

Tekst og foto Øyvind Sporild, 18.sept. 2008

Menighetsblad for Søndre Land – Oktober 2008


8

Å være pilegrim i Norge Av Jorunn Myrland

Hver sommer vandrer titusenvis av mennesker mot pilegrimsmålet Santiago de Compostela i Spania. Det høresannerledesognesteneksotisk ut med en slik ”sydentur”. For min del tenkte jeg at jeg vil prøve pilegrimsvandringer i Norge før jeg begir meg ut i verden. PILEGRIM I VALDRES I 2006 kom Jahn Børe Jahnsens bok Pilegrim i Valdres ut, og undertittelen ”På ny veg mellom gamle kirker” henspeiler på gamle pilegrimsmål i ”dalenes perle”. Fra gammelt av har Valdres Jorunn Myrland står foran i midten ( i rødt ) sammen med sine pilegrimsvenner. Fotoet er hentet fra hjemmesiden: www.pilegrim.info hatt nær tilknytning vestover, og områ- det hørte til Selje, senere Bjørgvin bipet opp for å ta en pause, var vi gaPILEGRIM TIL LOM spedømme. Fra ca. 1125 til 1632 var rantert å få en fyldig kommentar om Valdres og Hallingdal lagt til Stavanger stedet vi sto på, kulturelt og historisk. bispedømme. På nettstedet pilegrim.info fant jeg Vandringen varte i 8 dager og ble avPilegrimsvegen i Valdres er knyttet sluttet lørdag kveld 9. august i St. Tho- i august invitasjon til organisert fjelltil keltisk tradisjon og religiøsitet, som maskirken på Filefjell. vandring langs pilegrimsvegen fra Forhar sitt tyngdepunkt på De britiske Spesielt for Valdres er kirketettheten tun til Lom 9. – 12. september i anledøyer. Merkingen på stolper langs leden i dalføret. Det er 34 kirker på litt over ning 850 årsjubiléet for Lom stavkirke. har et symbol som er en blanding av et 18000 mennesker. Av 28 bevarte stav- Mandag kveld, etter en busstur gjenkeltisk hjulkors og innvielseskorsene i kirker i Norge i dag står 6 i Valdres. Vi nom Gudbrandsdalen, var det en sliten Reinli stavkirke. var innom 5 av disse. De var: Hedalen, søndre–landing som møtte 6 medvanJeg har røtter i Valdres, har hytte der Reinli, Lomen, Høre og Øye. Dessuten drere i Lom. Tirsdag morgen var grupog kjører rett som det er gjennom dalen var vi innom Ulnes kirke, Mo kirkeruin pa fulltallig, 5 kvinner og 5 menn, og på veg til barn og barnebarn på Vestlan- og Slidredomen, alle tre steinkirker. vi ble kjørt til utgangspunktet for vanddet. Allerede i februar meldte jeg meg Da kirkeklokkene ringte for oss pi- ringen, Fortun i Luster. på til en pilegrimsvandring gjennom legrimer på veg mot Aurdal kirke, ble Vandringsleder var prest Hans Jakob dalen. Jahn Børe Jahnsens bok var svært vi helt rørt, mange av oss. Vi var også Dahl fra Dovre. Han har ledet pilegriinteressant å lese som en forberedelse til innom Hensåsen kirke, og kunne ellers mer fram til Nidaros i mange år, og turen. se andre kirker opp gjennom dalen. skisserte hva en pilegrimsvandring er: Lørdag 2. august møttes 24 personer Pilegrimsvandringen i Valdres ga til frokost på Ildjarntunet i Hedalen. mersmak! Jeg satte pris på å komme til * En pilegrimsvandring er en ytre Vi ble deretter ”sendt ut” fra Hedalen ferdig opplegg. Jeg stilte med sekk, stav vandring. Det handler om min kropp, stavkirke, 7 amerikanere, 1 svenske og og kappe som pilegrimer har gjort til mine føtter, mine sanser, om naturen resten nordmenn. Tordis Ødegaard var alle tider. Jeg erfarte at beina holdt, og omkring meg og fellesskapet med mine initiativtakeren til Valdres–vandringen, jeg ble bedre kjent med røttene mine. medvandrere. og hun var pilegrimsprest også i år – på Den siste dagsmarsjen fra Øye opp over * Det er også en historisk vandring. den 4. vandringen. Jahn Børe Jahnsen fjellet til St. Thomaskirken ga meg klargikk foran hele turen, og når han stop- syn om at jeg helst vil vandre til fjells. Vi går i fotsporene til mennesker som opp gjennom historien har søkt hjelp (Mer om det under neste vandring.) Menighetsblad for Søndre Land – Sommer 2008


ved det målet de hadde for sin vandring. * En pilegrimsvandring er også en indre vandring. Den handler om meg og mitt liv. Min livshistorie og alt som har formet meg og gjort meg til den jeg er. Livet her og nå. Mine veivalg for livet framover og mine mål i livet. Birgitta av Vadstena har lært oss denne bønnen: ”Herre, vis meg den veg jeg skal vandre, og gi meg vilje til å gå den”. Hver dag hadde vi med en lokal kjentmann. Det var en fryd å høre dem på rein dialekt fortelle om sin spesielle kultur og historie på ”Norges tak”. Vi var spente på været – yr.no lovet ikke sol! Vi svettet oss opp til Fuglesteg, og videre opp til Berdalssetra første dagen. Regntøyet lå ubrukt nedi sekkene. Vi hadde sterk vind andre dagen da vi var på turens høyeste punkt, 1450 m.o.h. Det var vindjakkevær, lue og votter var også gode å ha. Regnet kom da vi spiste middag på Krossbu. Tredje og fjerde dagen bar det nedover med oss. Været var godt, og vi gikk gjennom fine kulturlandskap fram til Lom. Målet for turen var nådd. Vi gikk som pilotgruppe for pilegrimer i ny tid inn i Lom stavkirke til ve-

sper. Feiringa av 850 årsjubiléet startet. Pilegrimene reiste heim hver til sitt fornøyde over å kjenne at kropp og sinn hadde hatt godt av vandringen. Søndre Land Menighet har mottatt flere pengegaver den siste tiden.

Takk for gaven! I forbindelse med Kari Hovdsveens begravelse i juli ble det gitt en gave til menighetshuset Hovland. Ved Sigrid Lajord Aas´ begravelse ble det gitt gave til dåpsopplæring i menigheten. Menighetsrådet vil uttrykke takknemlighet og glede for de store gavene.

Lys Våken Adventsnatt 2008

Er du 11 år? Da har du noe å glede deg til!

Sett av dagene 29. og 30. november Da kommer den største kirkelige nyttårsfeiringe norsk historie! Fra lørdag 29. til søndag 30. november (1. søndag i advent) skal barn og voksne fylle kirkerom rundt i landet. Alle menigheter blir oppfordret til å invitere alle 11-åringer til adventsnatt, et innholdsrikt og annderledes kirkedøgn. Så kjære alle elleve åringer i Søndre Land, bli med, sett av 29-30 november allerede nå. Nyttårsforberedelsene starter lørdag dag med et mangfold av aktiviteter, lek og læring. I kirkerommet vil både store og små forberede gudstjenesten på søndag med fellesskap - og søvn. Vi håper og tror at 11-åringene vil være med på å skape ei historisk adventsnatt de aldri kommer til å glemme! Yes! ” Vi ønsker at arrangementet skal være et nasjonalt, kirkelig løft som det vil bli lagt merke til. Samtidig vil det være med å markere at Trosopplæringsreformen går fra forsøks- og utviklingsfasen, til en landsomfattende reform som omfatter alle menighetene i landet, sier prosjektleder for trosopplæringsreformen Paul Erik Wirgenes.”

9

I oppfordringen til menighetene står det bl.a: * La 11-åringene få oppleve: en kirke som har rom for alle – hele døgnet, hele livet! * La foreldrene få oppleve:en kirke som deler tradisjoner og verdier – hele døgnet, hele livet! * La menigheten få oppleve: Fellesskap som gir glede og energi –hele døgnet, hele livet! * La omverden få oppleve En nyskapende kirke som gir omsorg – hele døgnet, hele livet Alle elleve åringer i Søndre Land kan vente seg en nærmere invitasjon. Og vi Håper at DU kan komme!

Menighetsblad for Søndre Land – Oktober 2008


10 Søndre Land prestegjeld Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf. 61 12 66 70 - Fax 61 12 66 71

Kirkesafari med nye konfirmanter

Sogneprest Gitte Bergstuen tlf. 61 12 66 77 E-post: gitte.bergstuen@sondre-land.kommune.no Sogneprest Øystein Wang, tlf 61 12 66 73, E-mail: wango@online.no Diakon Liv Anne Rød Larsen Tlf. 61 12 66 75, E-mail: liv.anne.rod.larsen@ sondre-land.kommune.no Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf. 61 12 66 74 Kontortid: Hver dag 09.00-14.00 Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf. 61 12 66 70 Organist Gudbrand Tandberg, Tlf. 61 12 66 76 Mobil 980 13 117 Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, 61 12 66 76 Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf. 61 12 54 00 treffes best kl. 11.00-11.30 Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf. 61 12 20 43, Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken, tlf. 61 12 70 09 Fellesrådet: Iver Øksne, leder 2860 Hov, tlf. 61 12 71 55

30.august i år møttes alle årets konfirmanter i Søndre Land til felles opplevelse. Alle fikk en stein som skulle være med på reisa slik de gamle pilegrimene hadde, et symbol på det som er vanskelig i livet. Landåsbygda kapell var møtestedet og første stopp. Der handla det om den flotte altertavla, om nattverd og bønn. Foreldre kjørte oss til den eldste av kirkene i Søndre Land, Fluberg kirka.

Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder Søndre Land menighetsråd Anders Kleven, leder. Skute menighetsråd Torgeir Søfferud, leder PRISER FOR UTLEIE AV HOVLAND: inkl. vask kr. 500,- Uten vask kr. 400, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 250, -Uten vask kr. 200, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,Kontakt Bjørg Solum, tlf: 61 12 23 74. Menighetsbladet er trykket hos Mercur Trykkeri, Oslo

Menighetsblad for Søndre Land – Sommer 2008

Her var det mulig å se ned i kirkekrypten og gravene som ligger der, død og oppstandelse var tema. Årets konfirmanter er flinke til å synge. Vi sang ”Deg være ære” og Øystein spilte på orgelet. Så var det tid for rusletur fra kirka og ned til Meierilandet hvor ferja ”Rand” venta. Randsfjorden var blikk stille og været perfekt. Om bord på ferja spiste vi lunch, prata og lo mens noen hoppa


Slekters gang

11

Hov og Enger

tau. Det er fint å se kjente plasser fra fjordsida og bli minna om hvor vakkert det er her i kommunen. Epler og gulerøtter gikk ned på høykant før vi gikk i land på vestsida. Skute katedralen er et kapittel for seg selv, bygget i dragestil. Før vi gikk inn skulle velse Anja i dåpskjolen få mor, far og faddere. Mange hender kom opp i været og familen ble ordna. Dåpsliturgi med Gitte-prest som liturg og Øystein prest som organist. Dukka Anja ble døpt. Ny ferjetur og vi ble frakta over til Enger kirka. Der venta Øyvind Sporild med is til alle, før vi gikk inn i ”stille sone” og samling i Enger kirka om teksten fra Salme 23 ”Han lar meg ligge i

grønne enger”.I kirka la vi fra oss steinene før Rita Neraker ordna med gode oljer og ”salver mitt hode med olje”. Snille foreldre kjørte oss fra Enger og til Hov kirka hvor programmet var salmer ved reisens slutt og de bønnene konfirmantene skreiv i Landåsbygda kapell. Takket være familien Wang ble det svingende toner og trøkk i musikken. Så takk til Ellen, Thor Johannes og Øystein og ALLE som sang! Dette var en fin opplevelse og minner å ta med videre. Liv Anne

Døpte: Mina Bakkelund Annika Heimdahl Madeleine Heimdahl Thea Elise Nordsjø Yakup Mathias Laeskogen Vegar Skjellerud Phillip Skjelseth Bekkhus Oliver Finstad Johannes Torp Aksel Stavik Moshagen Vigde: Tonja Otterøy Lothe og Jørn Ole Steina Line Elisabeth Staubo Munthe-Kaas og Christoffer Morris Kverneland Døde: Kari Mikkelstuen Engelund Wenche Røste Rønnaug Opperud Kari Johansen Ragnhild Karlsen Gerd Skogsbakken Sigrid Lajord Aas Kari Olaug Hovsveen Harald Sagstuen Thorstein Erland Perstuen Karin Lisbet Opheim Ragnhild Røste Karl Johan Karlsen

Skute

Døpte: Aleksander Sevaldhullet Østdahl Casper Aarstad Engelund Anders Søfferud Døde: Kristian Knutsen Tore Slette

Fluberg

Gitte med «dåpsbarnet» Anja organiserer dåpsprosesjon og plukker ut «adop tivforeldre» og faddere. utenfor Skute kirke.

Døpte: Rolf-Eirik Raaum Malin Bjørgo Bergseng Thomas Husmo Fester Odin Olsvik Sverre Johannes Joten Norah Amalie Engevold Lucas Haug Børmarken Oline Forberg Keul Vigde: Mette Høitomt og Øivind Ekseth Haugen Marte Dreier og Pål Einar Bolå Monica Tingvold og Frank Løken Døde: Mildrid Irene Nyborg Aud Minaberg Odd Kristian Jevne Arve Nereng Borghild Viken Ellen Kristine Westrum

Menighetsblad for Søndre Land – Oktober 2008


12

Fornyelse av kirkas gudstjenesteliv

Det skjer store ting i kirka for tida; trosopplærinsreform, demokratiseringsprosess og reform av kirkas gudstjenesteliv. Det er ikke småtteri og mange snakker om at det som skjer nå er det største som har skjedd siden reformasjonen på 1500 tallet. Det er spennende tider!

I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på gudstjenestereformen, for om alt går etter planen vil det fra første advent i 2009 innføres en ny ordning for gudstjenesteliv i Den Norske Kirke. Kirkene Søndre Land er plukket ut til å være høringsmenigheter for den nye ordinga. Derfor er vi allerede i gang med å ta den i bruk. Initiativet til reformen ble tatt på ungdommens kirkemøte i 2003. På kirkemøtet det samme året tok man opp tema og det viste seg at det var en stor oppslutning om en fornyelse av gudstjenesten. I mars 2004 vedtok kirkerådet å sette i gang en reformprosess. Til å lede arbeidet oppnevnte rådet Nemd for gudstjenesteliv med Finn Wagle som leder. Nemda fikk i oppgave å arbeide med reform av kirkas gudstjenesteliv ”.. herunder høymesseliturgien, nattverdliturgien, dåpsliturgien, salmene, musikken og lesningene.” (sitat fra kirkerådets vedtak.) Viktige prinsipper for reformarbeidet ble uttrykt i begrepene fleksibilitet, involvering og stedegengjøring. Mange vil si det er på høy tid at det gjøres noe med gudstjenestelivet. Fra flere hold har en ønsket seg en gudstjenestefeiring som i større grad gir mulighet for å kjenne igjen sitt eget liv , sin egen livsforståelse, sin egen kultur, omgangsform og

musikkstil, for at ikke gudstjenesten skal bli noe fremmed, noe som ikke berører. Kritikken fra ungdommens kirkemøte gikk i hovedsak ut på at alle gudstjenester, ut fra dagens ordning, skal være like uansett hvilken menighet man kommer til. De ønsket en ordning med større fleksibilitet og med mulighet for å kunne gjøre lokale tilpasninger, vel og merke uten å hive den liturgiske arven over bord . I arbeidet med reformen har man hentet impulser fra bl.a, Svenska kyrkan, den evangelisk lutherske kirken i Amerika og Church of England. Kirker som geografisk og konfesjonelt står oss nær og som iløpet av det siste tiåret har

revidert sine liturgiske bøker. Tendensen i disse er svært entydige og går i samme retning som den norske prosessen: større vekt på en grunnleggende struktur, ordo, som basis for ordningen, større fleksibilitet, større vekt på involvering i forberedelseoggjennomføringogstørre vekt på lokalmenighetens mulighet til å formesingudstjeneste(stedegengjøring). Den nye ordingen gir rom for stor frihet i utformingen av gudstjenesten, samtidig som den grunnleggende strukturen, ordo, er lik for alle. Og det understrekes at den er ufravikelig. Måltidet, nattverden, er satt opp som en del av Ordo Det betyr at nattverden i utgangspunktet alltid hører med når menigheten samles. Samtidig vil en med bakgrunn den folkekirkelige praksis gi åpning for at den utelates, selv om det ikke er normalordingen. Ordo er delt inn i fem hoveddeler: 1. Samling 2. Ordet 3. Forbønn 4. Måltid 5. Sendelse Ordo gjør at det fortsatt er en likhet mellom de forskjellige menighetenes gudstjenestefeiring. En kan kjenne igjen de forskjellige leddene selv

Menighetsblad for Søndre Land – Sommer 2008

om det vil variere fra menighet til menighet hva slags ordlyd en velger. Innenfor ordo gies det rikelig mulighet til å utforme innholdet i gudstjenesten. Som en liten smakebit på den nye ordingen kan jeg som eksempel vise en av variantene som er foreslått i samlingsdelen av gudstjenesten: Man kan fortsette som nå å si; ”Nåde være med dere og fred fra Gud vår far og herren Jesus Kristus. Amen” eller ”i den treenige Guds navn: vår Skaper, Frigjører og Livgiver. Amen” Syndsbekjennelsen som nå er plassert på begynnelsen av gudstjenesten er foreslått plassert under forbønnsdelen. På begynnelsen av gudstjenesten foreslåes det at en tar inn en samlingsbønn, en variant kan være ”Store Gud, du som har skapt universet og alt liv på jorden. I ditt bilde skapte du oss, vi tilhører deg, og er til for hverandre. Fyll oss med din godhet, la oss bli til velsignelse. Amen” Det er ingen tvil, det er mye nytt, dette var bare et bittelite utdrag. Men reformen vil ikke bli tredd nedover hodene våre, om vi ønsker det kan vi forsette som før. Ordninga skal være fleksibel med rom for den enkelte menighet til å sette sammen en gudstjeneste som ”matcher” det lokalsamfunnet den er en del av. Jeg ønsker den nye ordninga hjertelig velkommen og håper den vil skape et nytt engasjement for gudstjenestelivet. Jeg tror den vil bidra til at enda flere finner gode tilknytningspunkter til kirka. Ikke minst er jeg som kvinne glad for at en i den nye ordingen er opptatt av å bruke et kjønnsinkluderende språk. Nemd for gudstjenesteliv sier at den i sitt arbeid med å finne alternative gudsbilder i stor grad har vært opptatt av å finne kjønnsnøytrale uttrykk for Gud (f.eks Skaperen, Frigjøreren og Livgiveren) og av å supplere mannlige gudsbilder med kvinnlige( F.eks Gud som far og Gud som mor) Kirka har hele tida en viktig utfordring; hvordan kan vi ta vare på tradisjonen og samtidig ta livserfaringene til dagens mennesker på alvor ?I så måte mener jeg at reformene er et viktig skritt i riktig retning. Om du ønsker å lese mer om reformen kan du gå inn på www.kirken.no. Og komme på gudstjenestenestene og erfare hvordan dette fungerer i praksis. Og ikke minst gi en tilbakemelding. Dine tilbakemeldinger vil være viktige for den høringsprosessen vi nå er inne i!!

Gitte Bergstuen


13

Diakonens hjørne Diakoniplan er vedtatt av kirkemøtet, tenkning og begreper er i endring. Forståelse av mennesket som herre og hersker over naturen må korrigeres. Mennesket er avhengig av alle dets relasjoner til Gud, til medmennesket, til seg selv og til resten av skaperverket. Mennesket hører til i skaperverket. Gandhi sa en gang: Det er nok til alles behov men ikke til alles begjær……Fortsatt har vi en klode og vi er en menneskehet på jorden. Fra nyhetene her om dagen hørte vi at noen forskere forsøker å gjenskape et slags bigbang, men ingen vet hvilke konsekvenser det får. Kritikerne frykter at eksperimentet kan utslette jorda. Men hva er det egentlig de vil oppnå ? Uansett dette er en risiko sport som går over lik. Disse forskerne og deres flere milliarder-dollars-lek pågår, uten at en kan si noe om konsekvensene av denne leken eller hva en eventuelt vil bruke mulige funn til. Dette skjer mens store deler av verden sulter i hjel fordi de ikke har penger til rent vann eller mat. Et eksempel og det er ikke det verste, men i Kambodsja lever 35 prosent av befolkningen på mindre enn 6 kroner dagen, 1 av 3 er underernærte, 4 av 10 fullfører ikke grunnskolen pga mangel på ressurser, 65% på landsbygda mangler rent vann. En kan bli motløs av mindre, men da har en i hvert falt tapt. Da er det bedre å brette opp ermene og fyre opp under livskreftene og håp. Det betyr noe hvordan vi velger og hva vi velger, alt henger sammen enten vi liker det eller ei. Valget vårt er daglig om vil vi være konsumenter og tilskuere eller vil vi være bevisste deltakere

og påvirke det som skjer rundt oss. Lederen for FNs klimapanel Rajendra Pachauri sier at en kjøttfridag i uka vil gi konsekvenser for miljøet, det kan vi alle klare å leve med og av. (formidler gjerne kjøttfrie middags oppskrifter, har blant annet ei nydelig linsesuppe med koriander!) Hvorfor ikke tørke støvet av vår norske filosof Hans Skjervheim igjen? Lese litt Buber igjen? Lese Bibelen igjen? Utfordre deg selv og kjenn at du lever! Min far fikk en diagnose på forsommeren. Ikke noe en roper hurra for, men kjære, rare faren min sendte melding til slekt og venner om at han ønska at vi alle skulle møtes til fest, mens vi kjenner hverandre og har hverandre. Det vanlige er at slekta møtes i begravelser. Så vi hadde fest for far og for livskreftene, fra lørdag kl.14 til langt på neste morgen. 78 mennesker, folk i alle aldre, syke og friske. Samla til mye glede, mye sang, dikt, fortellinger, dans, alvor, diskusjoner, undring, stillhet, latter og felleskap. Nok mat og drikke, dugnads ånd og samarbeid mellom generasjoner. Alle rom ble tatt i bruk, eldhuset med langbord og grua, stedet for samtaler under fire øyne, låven med plass for dans og leik. Mange benytta muligheten til å rusle en tur på svabergene og kjenne på den gode sjølukta. Vennskap ble tørka støv av og fornya. Dette var min fars ”Babettes gjestebud” Dette delte vi og dette ga mye næring til livskreftene, uansett hvor lenge vi lever og har hverandre. Slike opplevelser gjør meg glad og gir overskudd, gleden over å høre til i en familie, i en slekt, være en del av kloden og naturen og alt som lever. Dette er det mye håp i

Liv Anne

Betraktninger fra butråppa av Hans Ludvig Fredheim Tid til ettertanke nå, her på butråppa i august. En sommer med opplevelser av små og store slag har alt blitt minner om en sommer som var. Oppå Lauvåsen tredde de minner på et strå. Mine minner henger som små lykter i det store asketreet, og jeg kan tydelig se flere av dem. De skinner selv om de nå er hyllet inn i et grått ullteppe av sein augustkveld. Se, der henger den fine fergeturen med Rand, den gamle Randsfjordferga fra 1938 som nå er blitt turistbåt. Unn og Kolbjørn Haug eier ferga, og de inviterte til jubileumsfeiring, - en alle tiders fjordtur med gode venner. Selv var jeg medeier en 15-års tid, og mange var minnene som dukket opp på turen. Så fint at Rand blir holdt i stand og brukt. Det har jammen den gamle, ærverdige dama fortjent!

Til Rand Den tæres ei av tidens tann når gode krefter vil og kan og holder alt i stand. Godt igjen å seile her på Randsfjordspeilet, duve lett i solgangsbris eller måtte sette bein på sjømannsvis når vind tar tak og bølger bryter: Rand har stødig kurs. Heve beger til en hyllest til vårt vertskaps ære i et møte øst og vest, kanskje mest til Rand, du kjære, du som lar oss være bare være sammen her til vi en gang ankrer opp og går i land. Hans Ludvig Fredheim 2. august 2008 Menighetsblad for Søndre Land – Oktober 2008


14 Coop Hov

Gjør som Pastor Wang, - ta vare på legemet hos:

Sentrumsveien 6, 2860 Hov Tlf: 61 12 99 50

-TRENINGA www.treninga.no

tlf:61123077

Godt vi har hverandre!

Åpent 9 – 20 (18)

SNEKKERHAUGEN I LANDÅSBYGDA

Nordlysterapi og massasje. Kurs og terapi.

  - Avspenning   - Balansering   - Klangbehandling

Tlf. 61 12 68 55 - 950 65 838 www.snekkerhaugen.no

Sigrun Balavoine

Bergfossenteret har over 19 butikker du kan handle i.

Joker Landåsbygda Tlf: 61 12 68 22 Gjør handelen lokalt!

Malia Hov

Hus og Hjem Hov AS Tlf: 61 12 22 90 Åpent: Man-Fre 9-17 Lør 9-14

Advokat

Knut Erling Nyheim

Medlem av den norske advokatforening Hunnsveien 5 Tlf: 61 18 04 16 2821 Gjøvik Faks: 61 18 05 84

S tatoil S er v i c e H o v Tlf: 61 12 22 10 Åpent til 22.00 – Bilvask

Møteplassen på Dokka!

Gjølberg Bondlitorget - 2870 Dokka   Tlf: 61 11 19 52 – Fax: 61 11 06 69

- Bøker - Papir - Leker - Musikk - Film

El-forsyning og El-installasjon

Tlf: 61 11 27 00 Dokka w w w.vok ks.no

Søndre Land Tlf: 03 000 Åpningstid: 9 - 15.30 (9 - 15)

Fotohuset Knut Kamphaug

Aromaterapeut Rita Neraker

STORGATA 28, 2870 DOKKA Tlf: 61 11 04 66

Timebestilling: Mobilnr: 957 99 321

Menighetsblad for Søndre Land – Sommer 2008

Sentrumsveien 2, 2860 Hov

Mandager kl. 09-10 treffes jeg på tlf: 61 12 27 33


15

Land Begravelsesbyrå Innehaver Norvald Åbø

2829 ODNES - Norway

Tlf. 61 12 97 00 - Fax 61 12 97 01 Din lokale tømmerkjøper Vi utfører leieskur - kort ventetid

Ordner alt ved begravelser og kremasjoner

- Gravmonumenter, skrifthugging, - Blomster og kranser, båredekorasjoner Også utenfor distriktet Døgnvakt: 61 12 60 17

Vi ønsker å bidra til en verdig gravferd

2864 Fall

Dokka Begravelsesbyrå

Nordre Land, Søndre Land og Etnedal – eller hvor det måtte være bruk for oss.

Ordner alt vedrørende begravelser og kremasjoner.

Kranser, blomster og båredekorasjoner (eget blomsterbinderi). Gravmonumenter Skrifthugging

61 11 20 00

Elin, Endre og  Grethe Rustaden 952 36 954 - 992 92 696

-

992 25 239

Døgnvakt 2870 Dokka

Tri ngel Hov Sko – Glass – Parfyme Grettegutua 1, 2860 Hov Tlf: 61 12 25 10

BEKA A /  S 2863 Odnes Tlf: 61 12 60 00 - Fax 61 12 63 60

•Kafeteria •Selskapslokaler •Catering •Overnatting

Landaasen Rehabiliteringssenter Landåsvegen 747 2861 Landåsbygda Sentralbord: 61 12 40 00

Dokka Bilsalg Jevnakerveien 4, 2870 Dokka Tlf: 61 11 17 00 E-post: post@dokka-bilsalg.no Din Suzuki-forhandler! Vi forhandler også BK-hengeren!

Nye Hus og Hjem A/S

Dokka

Schee Møbelsenter

Jevnakerveien 16, PB 64, 2882 Dokka Tlf: 61 11 00 07, Fax: 61 11 01 02

Åge Viken Anleggsgartner 2864 Fall Tlf: 61 12 81 67

SØNES A/S

Gull – Sølv – Gaver

Bondlidtorget - Tlf: 61 11 22 16 2870 Dokka

Hov Solstudio

Sentrumsveien 18, 2860 Hov Tlf: 61 12 72 70/ 911 89 255

Rema 1000 Hov Hovsbakken 2, 2860 Hov Tlf: 61 12 20 12 bare lave priser på varer du kjenner Menighetsblad for Søndre Land – Oktober 2008


16

GUDSTJENESTER Søndag 5. oktober

21. s. e. pinse Hov kirke kl. 17. Familiegudstjeneste. Øystein Wang Barnegospel deltar. Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer. Søndag 12. oktober 22. s. e. pinse Fluberg kirke kl. 11 Ole Kirsebom. Søndag 19. oktober 23. s. e. pinse Skute kirke kl. 11.Gitte Bergstuen Hov kirke kl. 13. Øystein Wang Søndag 26. oktober Bots- og bededag Landåsbygda kapell kl. 11. Ole Kirsebom ( Konfirmantweekend Skogstad.) Søndag 2. november Allehelgensgudstjeneste Skute kirke kl. 11. Gitte Bergstuen Fluberg kirke kl. 13. Gitte Bergstuen Enger kirke kl. 17. Øystein Wang Hov kirke kl. 19. Øystein Wang Søndre Land kirkekor m/ solister og blåsere framfører E. Hovlands «Allehelgensmesse»

Søndag 9. november 24. s. e. pinse Hov kirke kl. 11. Søndag 16. november 25. s. e. pinse Fluberg kirke kl. 11. Utdeling av barnas kirkebok til 4 – åringer. Kirkekaffe i kirken. Søndag 23. november Siste søndag i kirkeåret Landåsbygda kapell kl. 11. Søndag 30. november 1. søndag i advent. «Lys våken-natt i kirkene» Hov kirke kl. 11. Familiegudstjeneste. Barnegospel deltar. Fluberg kirke kl. 11 Gitte Bergstuen Søndag 7. desember :Ingen gudstjeneste Søndag 14. desember .3. søndag i advent Presterud i Østbygda kl. 11. Familiegudstjeneste. Ø. Wang Kirkekaffe. Enger kirke kl. 17. Lysmesse/julekonsert. Landåsbygda kirke kl 19. Lysmesse/julekonsert. Hov kirke kl. 19.30. Lysmesse/julekonsert. I alle kirkene deltar konfirmanter, kor og korps . Tirsdag 16. desember. Fluberg kirke kl 19: Lysmesse/julekonsert. Fredag 19. desember Skute kirke kl. 19 Lysmesse/julekonsert. Se fredagsannonse i OA for evt. endringer

Se fredagsannonser i OA for evt. endringer.

Menighetsblad for Søndre Land – Sommer 2008


host2008