Page 1

Forskningstorget i Oslo 2010 Universitetsplassen på Karl Johan Fredag 24. september kl 09.00 – 16.00 Lørdag 25. september kl 10.00 – 17.00


FO R S K N I N GSTO RG E T 20 1 0

2

Hans Fredrik Hoen, UMB Sissel Ă˜stberg, HiO

Jan Grund, HiAk

Ole Petter Ottersen, UiO


Velkommen til stor kunnskapsfest – Forskningstorget i Oslo! Er du nysgjerrig av natur, eller lurer du på hva forskning har å si for fremtiden? Da skal du besøke Forskningstorget i Oslo – et stort og levende kunnskapstorg med utstillinger og aktivi­ teter for vitebegjærlige i alle aldre. Entusiastiske forskere fra flere titalls forskningsmiljøer i Oslo og Akers­ hus står klare til å presentere sine prosjekter, eksperimenter og oppfinnelser. Vi garanterer interessante opplevelser, ny lærdom og mye moro. Kanskje forlater du torget med et ønske om å lære mye mer?! Forskningstorget i Oslo er det største enkeltarrangementet under de landsomfattende Forskningsdagene, som i år har hovedtema «forskningens verktøy». Det dreier seg om metodene, utstyret og tenkningen forskerne bruker for å komme frem til vellykkede resultater. Våre utstillere gleder seg til å presentere sine metoder og resultater på Forskningstorget! Forskningstorget i Oslo arrangeres av Universitetsalliansen OSLO som består av Høgskolen i Akershus (prosjektleder), Høgskolen i Oslo, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo. Vi gleder oss til å møte deg!

Universitetsalliansen OSLO

FO R S K N IN GSTO RG E T 20 1 0

3


FO R S K N IN GSTO RG E T 20 1 0

4

Utgiver: Universitetsalliansen OSLO Ansvarlig redaktør: Christine Gulbrandsen Opplag: 10 000 Design: Omslag: Sonja Balci Innmat: 07 Gruppen AS Grafisk produksjon: 07 Gruppen AS


Innhold

FORSKNINGENS VERKTØY Norsk Regnesentral: Norsk Romsenter: UiO, Det utdanningsvitenskapelige fakultetet: UiO, Institutt for statsvitenskap: Norges forskningsråd: CIENS: Meteorologisk institutt, Institutt for geofag, CICERO: CICERO Senter for klimaforskning: Norsk institutt for naturforskning: Meteorologisk institutt: Norsk institutt for vannforskning: Norsk institutt for luftforskning: UiO, Institutt for geofag: Norsk institutt for by- og regionforskning: Transportøkonomisk institutt: Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo: UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi: HiO, Avdeling for ingeniørutdanning: Norges idrettshøgskole: Forsvarets forskningsinstitutt: UiO, Institutt for molekylær biovitenskap: Miniforsker´n: Miniforsker´n: UiO, Norsk Ordbok 2014:

Er det sammenheng mellom fotlengden og høyden din? Varslerne i rommet Kunnskap i skolen Politiske verktøy gir svar Med mark på veien til viten Summen av kunnskap Jakten på polarstormen Står Operaen under vann om 100 år? Kan livsgrunnlaget vårt sikres? Værmeldingen som sikrer liv Levende dyr som verktøy Fra innviklet teknologi til enkle metoder Er det forandringer i breene i Arktis? Metodemangfold og tverrfaglighet Et miljøvennlig transportalternativ? Vi er verktøyet Verktøykassen for nanoteknologer Tegn med elektronisk fargestift Europas mest avanserte digitale fotballbane Dataspill – ikke bare lek Livets byggeklosser Ingen fremtid uten miniforskere Hvordan ser mennesket ut om tusen år? Lag ordbok med oss!

SIDE 10 11 12 13 14 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34

FO R S K N IN GSTO RG E T 20 1 0

5


FO R S K N IN GSTO RG E T 20 1 0

6

HELSE OG ERNÆRING Norges Veterinærhøgskole: Kreftforeningen: HiO, Avdeling for samfunnsfag: HiO, Avdeling for sykepleierutdanning: UiO, Psykologisk institutt: Universitetet for miljø- og biovitenskap: UiO, Det odontologiske fakultet: UiO, Det medisinske fakultet:

Veterinærmedisin – mer enn bare hester og hunder Mosjon mot kreft Snakk med oss! Livskvalitet – fortell og bli testet Bedre kunnskap om neste generasjon Bedre fett med dyr på diett Født sånn eller b(l)itt sånn? Hva skjer i hjernen din

35 36 37 38 39 40 41 42


HISTORIE, KULTUR, KUNST OG SAMFUNN UiO, ARENA – Senter for europaforskning: Norsk handverksutvikling: UiO, KULTRANS: Handelshøyskolen BI: HiAk, Avdeling for produktdesign:

Hvem vet mest om EU? Vi bringer håndverkskunnskapen videre Science fiction – Lag din egen fremtid! Prisjeger, gadget-freak eller sosialt dyr? 1001 former i papir

43 44 45 46 47

Mellom himmel og jord UiO, Institutt for geofag: Bioforsk:

Kjempesmeller gir kolossale konsekvenser Snegleklinikken

48 49

FO R S K N IN GSTO RG E T 20 1 0

7


FO R S K N IN GSTO RG E T 20 1 0

8 28 CIENS NILU NIVA NIBR NINA TØI Met inst. UiO-Geo CICERO

Karl Johans gate

B C F H I K M N

INSTITUSJON (SORTERT ALFABETISK) Bioforsk CICERO Senter for klimaforskning CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Forsvarets forskningsinstitutt Handelshøyskolen BI HiAk, Avdeling for produktdesign HiO, Avdeling for ingeniørutdanning HiO, Avdeling for samfunnsfag HiO, Avdeling for sykepleierutdanning Informasjonsbod Kreftforeningen Meteorologisk institutt Miniforsker’n Nasjonalmuseet Norges forskningsråd Norges idrettshøgskole Norges veterinærhøgskole Norsk handverksutvikling (NHU) Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR) Norsk institutt for luftforskning (NILU)

BOD 13 29 28 27 2 19 8 9 10 20 11 28 32 5 30 31 14 18 28 28

SIDE 49 18 16 30 46 47 28 37 38 36 20 32 12 14 29 35 44 24 22


29 Multi­ mediefore­ stilling

30 Norges forskningsråd

J o r d e

27 14

9

fotballbane

26 25 24 15

16

32 Miniforsker´n

31

17

23

22

21

18

19 20

Karl Johans gate

13

R T U

12

11

10

9

8

7

6

5

4

3

INSTITUSJON (SORTERT ALFABETISK) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Norsk Regnesentral Norsk Romsenter Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo Transportøkonomisk institutt (TØI) UiO, ARENA – senter for europaforskning UiO, Det medisinske fakultet UiO, Det odontologiske fakultet UiO, Institutt for statsvitenskap UiO, Institutt for geofag (CIENS) UiO, Institutt for geofag UiO, Institutt for molekylær biovitenskap UiO, KULTRANS UiO, Norsk Ordbok 2014 UiO, Psykologisk institutt UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi UiO, Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB)

2

1

BOD 28 28 7 25 3 28 21 15 16 1 28 26 17 23 4 22 24 6 12

SIDE 19 21 10 11 26 25 43 42 41 13 23 48 31 45 34 39 27 12 40

FO R S K N IN GSTO RG E T 20 1 0

Aulaen


Fo rs ke r n es ve rkt ø y

10

Norsk Regnesentral

7

Kontaktperson: Ingunn Fride Tvete | Tlf.: 98 07 42 23 E-post: Ingunn.Fride.Tvete@nr.no | www.nr.no

Er det en sammenheng mellom fotlengden og høyden din? Sammenligner du kropps­ målene dine, vil du sann­ synligvis få deg noen overraskelser.

Antropometri er læren om kroppsmålene. Man måler leng­ den på ulike deler av kroppen og beregner avstander og sammen­ hengen mellom ulike avstander. For eksempel er vanligvis høyden lik avstanden fra fingertupp til fingertupp. Slik kunnskap er nyt­ tig i for eksempel rettsmedisinsk forskning, for klesdesignere og for de som lager møbler og biler. Det er også nyttig for å få best mulig lagervarebeholdning av sko- og klesstørrelser i butikker. • Hva er sammenhengen mellom fotlengde og høyde? • Er denne sammenhengen lik for kvinner og menn, gutter og jenter? • Hvor stor variasjon er det?

Illustrasjon: Clipart.com

For å kunne belyse dette trenger vi målinger og statistisk metodikk. I boden vår kan du forske sammen med oss. Vi måler fotlengden og høyden din, analyserer måleresultatene, og sammenligner disse med kjente personers kroppsmål. Du kan også lære mer om andre kjente og ukjente sammenhenger i boden vår, og hvordan vi finner dem ved hjelp av statistiske metoder BOD 7


25

Kontaktperson: Marianne Moen | Tlf.: 22 51 18 17 E-post: marianne.moen@spacecentre.no | www.romsenter.no

Varslerne i rommet Langt over hodene våre, hundrevis av kilometer ute i rommet, går satellittene i bane. De tar pulsen på jorda. Satellittene tar bilder og gjør målinger mens de sirkler rundt jorda, nesten 1000 km over oss. De gir oss oversikt over hvordan det står til på havet, i lufta og på land.

Kystvakten bruker radarsatel­ litter til å oppdage skip som slipper ut olje eller fisker ulovlig. Leteaksjoner etter båter som er savnet, blir mer effektive med informasjon fra rommet.

Noen måler temperatur, andre sjekker fuktigheten i lufta. Meteorologene bruker data fra rommet til å lage værmeldinger vi kan stole på.

Når klimaforskerne analyserer satellittbilder, kan de finne ut om isbreene på Grønland krymper eller vokser, og om isen i Arktis blir tynnere for hvert år. De kan til og med måle størrelsen på snøkornene i Antarktis – uten å ha tatt en eneste prøve.

Når algene i havet blomstrer, kan vi se det på satellittbilder. Noen av algene er giftige, og da flytter fiskeoppdretterne oppdrettsan­ leggene før fisken dør.

Satellittene forsyner oss med informasjon om jorda vi bor på. Hver eneste dag, hele året. De er vakthundene som aldri sover. BOD 25

Foto: ESA

11

Fo rs ke r n es ve rkt ø y

Norsk Romsenter


Fo rs ke r n es ve rkt ø y

12

6

Det utdanningsvitenskapelige fakultetet, Universitetet i Oslo Kontaktperson: Anja Moberg | Telefon: 22 85 53 49 E-post: a.o.moberg@ils.uio.no | www.uv.uio.no

Kunnskap i skolen
 Hva skjer med forskning på barns hverdag i skolen? Skoleforskning engasjerer forskere fra flere fakulteter. Her får du noen smakebiter fra prosjekter om faglige utfordringer og nye læringsstrategier i skolen.

Elever på forskerføtter Bruk utforskende arbeidsmåter når du jakter på spor for å løse et mysterium! Naturfagsenteret utvikler varierte og spennende aktiviteter i naturfag Utforsk ordene med en stor tekstdatabase Er Monday vanligere enn Saturday? Sier folk «It’s raining cats and dogs»? Prøv å bruke en stor tekstdatabase til å utforske engelske ord og uttrykk!

Prøv deg som arkitekt på et interaktivt bord! Forskningssenteret InterMedia og Nasjonalmuseet utvikler berøringsteknologi hvor du kan lære om hvordan arkitekt­ kontoret Snøhetta jobber. Taletreningsspillet fritt ord Prøv et spill som gir trening i å drøfte og argumentere her og nå ved å holde små innlegg om begge sider av en sak! BOD 6

KUNNSKAP I SKOLEN

Nasjonalmuseet – Arkitektur. Foto: Nasjonalmuseet, Anne H. Jarre.


13

1

Kontaktperson: Anette Lislerud | Tlf.: 22 85 76 46 E-post: postmottak@stv.uio.no | www.statsvitenskap.uio.no/

Politiske verktøy gir svar Hva gjør at meningsmålinger ofte presenteres på en misvisende måte? Hva forklarer deltakelse i kommunal­ politikken? Hvilke styrker og svakheter er forbundet med eksperimenter som metode? Dette kan du få vite mer om i boden vår! Misvisende meningsmålinger Intervjuundersøkelser er mye brukt til å samle inn informasjon om samfunnsforhold. Vi kan for eksempel spørre om hva folk me­ ner om ulike politiske spørsmål, eller hvilket parti de vil stemme på. Når resultatene presenteres i mediene, hender det av og til at inntrykket blir helt misvisende. Deltakelse i kommunepolitikken Stadig færre stemmer ved kommunevalg, og det har ført til en debatt om mulige reformer som kan styrke befolkningens engasjement i lokalpolitikken. Deltakelsen kan være avhengig av nærheten mellom velgerne og

de kommunale politiske myndig­ heter – slik at den er størst i de små kommunene. Deltakelsen kan også være avhengig av om­fanget av kommunal virksomhet. I boden vår får du vite mer om dette. Eksperimenter som stats­vitenskapelig metode Statsvitere bruker i økende grad eksperimenter som redskap for hypotesetesting. På Forsknings­ torget vil vi vise styrker og svakheter ved eksperimenter som metode. På et annonsert tidspunkt vil vi også gjennomføre et enkelt eksperiment, slik at interesserte kan få en følelse av hvordan det er å være deltaker.

Foto: Stortingsarkivet

BOD 1

Fo rs ke r n es ve rkt ø y

Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo


Fo rs ke r n es ve rkt ø y

14

Norges forskningsråd

30

Kontaktperson: Karin Totland | Tlf.: 22 03 75 01 E-post: kt@forskningsradet.no | www.forskningsradet.no

Med mark på veien til viten Veien til viten går slett ikke alltid via lærebøker. Forskere får ny viten ved å bruke sine verktøy på både originale og velkjente måter. Visste du for eksempel at meitemark brukes til å spore nano­partikler? Eller at store data­baser er viktige verktøy for mange forskere? I Forsknings­ rådets telt viser vi at det finnes mange veier til ny viten. «Bare» en meitemark? I Forskningskampanjen 2010 er alle landets skoler invitert til å kartlegge hvilke arter av meite­ mark som fins i deres nærom­ råde. Stubbemeitemark liker seg best i komposten, blå meitemark i løvskog og andre i åkeren. Hele 19 arter av meitemark er

observert i Norge. Hos oss kan du selv kartlegge meitemark og be­ stemme hvilke arter de tilhører. Møt en ugress-robot Når du skal være meitemark­ forsker, får du bruke lupe og pH-papir. Men visste du at vi også kan bruke selve meite­ marken som verktøy? Forskere vil vise deg hvordan den brukes til å spore opp nanopartikler i naturen, til å omdanne søppel til fruktbar jord og til å måle jordkvalitet. I tillegg får vi besøk av en robot som kan brukes til å finne ugress i åkeren.

Foto: Shutterstock


Hva er egentlig en art? Hva betyr det egentlig at det finnes 19 ulike meitemarkarter i Norge? Hva er definisjonen på en art? I teltet vårt får du se at det har noe med gener å gjøre. Kanskje du kan finne ut hvor mange gener du har til felles med meitemarken? Forskere vil vise moderne teknikker som de bruker til å kartlegge nye arter. Hold orden på artene Alle arter lever i et komplisert forhold til andre arter, i det vi kaller et økosystem. Når menne­ sker flytter på seg eller forandrer

Foto: Shutterstock http://forskningskampanjen.no

måten å drive jordbruk på, endres levevilkårene til meitemarken. Og hvis klimaet endrer seg, må noen arter finne nye områder som er bedre tilpasset behovene deres.

Det finnes store databaser som blir brukt til å holde oversikt over utbredelsen av ulike arter. Besøk oss og finn ut hvilke arter som lever i ditt nærmiljø!

BOD 30

Fo rs ke r n es ve rkt ø y

15

30


Fo rs ke r n es ve rkt ø y

16

CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn

28

Kontaktperson: Thor A. Thorsen | Tlf.: 93 07 20 20 E-post: t.a.thorsen@geo.uio.no | www.ciens.no

Summen av kunnskap ”None of us is as smart as all of us.”

CIENS er et samarbeid mellom syv forsknings­ institutter. Ingen kan løse de store utfordringer alene, men vår samlede kunnskap kan gi oss de gode løsnin­ gene. CIENS holder til i Forskningspar­ ken på Blindern. På Forsknings­ torget deler vi et stort telt, hvor du får se hva vi gjør hver for oss og hvordan vi drar nytte av hverandre.

Ken Blanchard

CIENS-samarbeidet består av - CICERO Senter for klima­forsk­ning - Meteorologisk institutt (met.no) - Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) - Norsk institutt for luftforskning (NILU) - Norsk institutt for naturforsk­ ning (NINA) - Norsk institutt for vannforsk­ ning (NIVA) - Transportøkomomisk institutt (TØI) - Institutt for geofag, UiO BOD 28


29

Kontaktperson: Thor A. Thorsen | Tlf.: 93 07 20 20 | www.ciens.no

Jakten på polarstormen Forskerne Ivan og Øyvind fløy rett inn i ekstremværet for å forstå hvordan uværet oppstår og hvordan man kan varsle det. På Forskningstorget kan du se og høre histo­ rien deres. Det er et nært slektskap mellom tropiske orkaner og polare lavtrykk.

Ivan Føre og Øyvind Sætra har laget en multimedieforestilling om dette spesielle fenomenet.

Selv om polare lavtrykk er min­ dre både i størrelse og styrke, er det mange likheter mellom dem. De er uforutsigbare, intense og voldsomme. Liv og verdier settes i fare. Derfor er det uhyre viktig å kunne varsle slikt ekstremvær i tide. Det kan stå mellom liv og død.

I et lystett telt kan du oppleve de enorme kreftene naturen rår over, og forstå hvordan forskerne arbeider og hva de har funnet ut. Etter forestillingen kan du snakke med Øyvind og Ivan, hvis du synes ekstremvær er spennende. BOD 29

17

Fo rs ke r n es ve rkt ø y

Institutt for geofag, Universitetet i Oslo Meteorologisk institutt CICERO Senter for klimaforskning


Fo rs ke r n es ve rkt ø y

18

CICERO Senter for klimaforskning

28

Kontaktperson: Erlend A. T. Hermansen | E-post: e.a.t.hermansen@cicero.uio.no Tlf.: 99 64 36 01 | www.cicero.uio.no

Står Operaen under vann om 100 år? Klimaendringene er her, og de rammer veldig ulikt. Både rike og fattige land må tilpasse seg. Men hvordan? Mer flått, stigende vannstand og økt fare for skred og forurenset drikkevann er utfordringer vi må forholde oss til i Norge de neste 100 årene. Andre deler av verden kan forvente mer tørke og dårligere vanntilgang, noe som

kan ha store konsekvenser for matsikkerhet og fattigdom. Tilpasning til klimaendringer må skje lokalt, og det er utfordrende. Først må vi finne ut hvordan hvert enkelt område kan bli

rammet. Så må vi finne frem til og iverksette passende tiltak. Alle sektorer kan bli berørt, noe som gjør det hele veldig komplekst. På CICEROs stand kan du oppleve hvordan klimaendringene

rammer både globalt og lokalt. Du vil få nye perspektiver på både muligheter og utfordringer ved tilpasning til klimaendringer – i Norge og i resten av verden.

BOD 28


Kontaktperson: Erik Framstad | E-post: erik.framstad@nina.no Tlf.: 73 80 17 10 | www.nina.no

19

28

Kan livsgrunnlaget vårt sikres? Det biologiske mangfoldet er selve livsgrunnlaget for mennesker på jorda. Hvordan kan vi best ta vare på naturen og det biologiske mang­ foldet for å sikre både mangfol­ det og vårt eget livsgrunnlag? Det biologiske mangfoldet består av arter og deres genetiske variasjon, så vel som naturtyper og økosystemer. Ofte er størst mangfold knyttet til spesielle naturmiljøer – hotspot-miljøer – med mange og ofte sjeldne og truede arter.

Ved å kartlegge hvor slike arts­ rike områder er, ved å overvåke tilstanden i dem og ved å sikre dem mot negativ påvirkning fra omgivelsene, kan vi effektivt ta vare på mye av det biologiske mangfoldet. Samtidig må vi sørge for at de økologiske prosessene i resten av landskapet fungerer best mulig, slik at naturens evne til å produsere øko­systemtjenester blir opp­rettholdt. BOD 28

Fo rs ke r n es ve rkt ø y

Norsk institutt for naturforskning (NINA)


Fo rs ke r n es ve rkt ø y

20

Meteorologisk institutt

28

Kontaktperson: Pernille Thapa | Tlf.: 22 96 30 00 E-post: pernille.thapa@met.no | www.met.no

Værmeldingen sikrer liv Meteorologisk institutt har kolossale mengder data til rådighet. De kan brukes til å lage mange forskjellige typer værvarsler, men fordi vi har begrenset kapasitet, må vi foreta valg. Været er tilstanden i atmosfæren fra dag til dag. Vår viktigste opp­ gave er å sikre liv og verdier. Du skal varsles når et uvær er på vei, slik at du kan ta forholdsregler. Vi anstrenger oss for å bli stadig bedre til å forutsi når farlig vær er i anmarsj. Våre prognoser skal være presise om når uværet kommer, hvilke områder som rammes og hvilken intensitet som kan forventes. Vi skal også varsle om de vær­ forholdene folk er interessert i. På nettstedet yr.no er mulig­ hetene mange. Besøk oss på Forskningstorget – og fortell hvilke tjenester du kunne tenke deg å finne på yr.no.

BOD 28

Yvonne Gusdal, forsker ved Meteorologisk institutt


21

28

Kontaktperson: Bjørn Faafeng | Tlf.: 91 82 34 71 E-post: bjoern.faafeng@niva.no | www.niva.no

Levende dyr som verktøy Hvordan kan forskerne bruke blåskjell til å varsle giftige alger langs kysten? Og hvorfor bruker de blå­ skjell til å spore forskjellige typer miljøgifter? Satellittovervåking av fisk, levende miljøgift-sniffere og datamodeller er noen eksempler på verktøy vannforskere bruker for å kartlegge miljøet. Visste du at fisk kan brukes til å måle vannkvaliteten? Tror du det går an å sjekke hvor ofte gjedda har kastet seg over et bytte i det siste? Villaksen svømmer fra havet og opp i elvene for å gyte. Hvor mange av laksene tror du finner veien tilbake til elva de vokste opp i? Er det mulig å måle hvor de trives best i elva?

Fiskeoppdrett er en viktig næring i Norge. Forurensning og sykdom kan raskt spre seg fra ett opp­ drettsanlegg til andre gjennom vannet. For å unngå spredning av smitte er det smart å vite hvor­

dan vannet beveger seg, før man plasserer nye oppdrettsanlegg. Vi har datamodeller som gjør at forskerne kan finne svaret uten å ta en eneste vannprøve.

Besøk boden vår på Forsknings­ torget – og vi viser deg noen smarte måter å finne ut av vanskelige miljøspørsmål på.

BOD 28

Fo rs ke r n es ve rkt ø y

Norsk institutt for vannforskning


Fo rs ke r n es ve rkt ø y

22

28

Norsk institutt for luftforskning Kontaktperson: Anne Nyeggen | Tlf.: 90 77 62 32 E-post: any@nilu.no | www.nilu.no

Fra innviklet teknologi til enkle metoder Kamera som sporer vulkanaskeskyer og «UFO»-er som måler kjemikalier i lufta. Det er bare eksempler på hva vi bruker.

Vi bruker alt fra innviklet tekno­ logi til enkle metoder i arbeidet vårt, og begge deler er like viktig for miljøforskningen.

prøvetaker ser ut som en enkel sak, men er en «UFO» som er veldig effektiv i jakten på miljø­ gifter.

Ble du lei av å vente på trygt flyvær sist vår? Forsker Fred Prata har jobbet i 20 år med askeskyproblematikken, og har utviklet et kamera som kan «se» askeskyer fra vulkanutbrudd. Hvis kameraet monteres på flyene, vil kameraet kunne varsle skyene tidsnok til at flyet rekker å skifte kurs. Kameraet blir nå testet ut av et flyselskap.

Hun har brukt «UFO»-en sin til å konstatere at det fortsatt er PCB, pesticider og bromerte flamme­ hemmere i lufta noen steder ved Mjøsa. Det ikke-flyvende objektet kan både fortelle om kildene og hvordan stoffene sprer seg.

Forsker Kine Halse har vært med i utviklingen av et helt annet instrument. Hennes passive

BOD 28

Besøk boden vår på Forsknings­ torget og lær mer om både kameraet og «UFO»-en!


28

Kontaktperson: Thor A. Thorsen | Mobil: 930 72 020 E-post: t.a.thorsen@geo.uio.no | www.geo.uio.no

Er det forandringer i breene i Arktis? Nedsmeltingen av isbreene er sammen med varme­­ ut­videlsen av vann, de viktigste årsakene til hevning av det globale havnivået. Det største bidraget kommer fra mindre breer, og ikke fra de store i Antarktis og på Grønland. Mange ligger i Arktis, og det er her vi forventer størst og raskest oppvarming. På Grønland smelter breene raskere på overflaten og har økt transporten av is ut i havet, men ennå vet vi ikke om det samme skjer med andre breer i Arktis. I Glaciodyn-prosjektet har vi studert hvordan isbreer i Arktis reagerer på klimaendringene.

Hvordan forandrer breene i Arktis seg? Hva fører til at de glir raskere? Hvordan skjer istrans­ porten? Stikk innom oss på Forsknings­ torget i CIENS-teltet og lær om de nye verktøyene, som GPS, radar, laser, automatiske vær­ stasjoner og satellitter. Disse gir oss detaljerte og kontinuerlige data, som for bare få år siden ikke var mulige å få. BOD 28

Foto: Monica Sund

23

Fo rs ke r n es ve rkt ø y

Institutt for geofag, Universitetet i Oslo


Fo rs ke r n es ve rkt ø y

24

Norsk institutt for by- og regionforskning

28

Kontaktperson: Peder Tømmervåg | E-post: peder.tommervag@nibr.no www.nibr.no

Metodemangfold og tverrfaglighet Ulike «faglige briller» og metoder sikrer fyldige, robuste og helhetlige analyser. - Hvilke konsekvenser fikk omorganiseringen av sykehus­ sektoren? -H  vordan møter kommunene klimautfordringene? -H  va skjer hvis vi slår sammen kommuner? -H  va skal til for at folk skal trives der de bor? Spørsmålene over er eksempler på tema som forskere ved Norsk institutt for by- og regionforsk­ ning arbeider med. Men hvordan klarer vi å besvare disse? Vi bruker forskjellige verktøy for å komme frem til svarene. Her er noen eksempler:

Spørreskjemaundersøkelser er egnet når vi ønsker å spørre mange mennesker om et begren­ set antall spørsmål, og når vi er opptatt av å sikre at svarene er representative for hele eller deler av befolkningen. Intervjuer er en viktig metode for å innhente omfattende infor­ masjon om hva slags erfaringer og oppfatninger folk har om forskjellige fenomener. Observasjon, kartbruk eller fotografering kan benyttes for å dokumentere hvordan folk bruker offentlige rom og hvordan de samhandler. Metodene gjør det mulig å fange opp det man ikke kan spørre om direkte, eller det som det er vanskelig å sette ord på.

Dokumentstudier, for eksempel studier av forskningsrapporter, aviser eller offentlige dokumen­ ter, gjennomføres i nesten alle forskningsprosjekter. BOD 28


28

Kontaktperson: Harald Aas | Tlf.: 22 57 38 00 E-post: harald.aas@toi.no | www.toi.no

25

Et miljøvennlig transportalternativ? Vegtransporten står for om lag 20 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Hva slags bil bør du velge dersom du ønsker å være mest mulig miljøvennlig? Rene elektriske biler har null utslipp, men rekkevidden er fore­ løpig et problem, og batteripak­ kene er dyre. Om noen få år vil såkalte plugin-hybridbiler være tilgjengelige på markedet. Bilene har både bensin- eller dieselmotor og elektrisk drift, og de kan lades fra strømnettet. Men hvor miljø­ vennlige er disse egentlig, og vil folk ta seg bryet med å plugge inn kontakten?

Toyota har utplassert ti proto­ typer av Prius Plug-in-hybrid i Norden. Transportøkonomisk institutt forsker på hvordan disse bilene tas i bruk og hvor miljøvennlige de er i praksis. På vår stand kan du blant annet se en av disse bilene og høre mer om hvordan vi legger opp forskningen. BOD 28

Toyota Prius Plug-in har en batteripakke stor nok til at den kan kjøre cirka to mil hver gang den lades. Deretter overtar bensinmotoren.

Fo rs ke r n es ve rkt ø y

Transportøkonomisk institutt


Fo rs ke r n es ve rkt ø y

26

Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo

3

Kontaktperson: Magnus Sollid | Tlf.: 93 23 21 04 E-post: magsol@arkivverket.no www.arkivverket.no | www.arkivportalen.no

Vi er verktøyet! 240 000 hyllemeter med arkivmateriale. Over 2 milliarder unike sider fra historiske dokumenter. Omtrent 130 000 middelalderdokumenter, og over 110 000 kart og tegnin­ ger. Felleskatalog for alle statsarkivene og Riksarkivet er tilgjengelig på nett. For å vite hva som egentlig har hendt, må både vi og forskerne gå til kildene. All forskning trenger et verktøy. I blant annet historiefaget er kildene og arkivene det viktigste verktøyet. Kildene inneholder svarene, og Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo er bindeleddet mellom forskeren og kildene.

forfalskninger? Forteller Wiki­ pedia hele sannheten? På Forskningstorget vil vi fortelle deg mer om kildekritikk og vanskelighetene med å skille ekte fra falskt og sant fra usant. Hvordan kan man bruke arkivene som verktøy i sitt arbeid? Kom og snakk med oss!

Kan vi stole på at kildene faktisk stemmer? Og hva med dagens teknologi og økte muligheter for

BOD 3


Kontaktperson: Ola Nilsen | Tlf.: 22 85 55 58 E-post: ola.nilsen@kjemi.uio.no | www.smn.uio.no

24

27

Verktøykasse for nanoteknologer En nanometer er en milli­ard­ dels meter. Nanoteknologi handler om småting­ene vi ikke kan se med det blotte øye. Det er en utfordring å lage så små ting, men hvordan vet man at man har lyktes? På Forsknings­ torget fokuserer vi på instru­ mentene vi bruker til å studere materialene vi lager. Vi viser deg noen av de verktøyene forskere ved Universitetet i Oslo bruker for å studere materialer helt ned til atomene de er bygd opp av.

I boden vår viser vi deg hvordan teknologien i en gammeldags platespiller ligner den teknolo­ gien vi bruker for å observere enkeltatomer på en overflate. Vi viser også hvor mye mer du kan se dersom du bruker elektro­ ner i stedet for lys i mikroskoper. Eksemplene vi demonstrerer i boden vår er basert på verktøy­ ene vi bruker når vi utvikler nye materialer for fremtidens energisystemer. BOD 24

Fo rs ke r n es ve rkt ø y

Senter for materialvitenskap og nanoteknologi, Universitetet i Oslo


Fo rs ke r n es ve rkt ø y

28

Avdeling for ingeniørutdanning, Høgskolen i Oslo

8

Kontaktperson: Kyrre Begnum | Tlf.: 22 45 32 76 E-post: Kyrre.Begnum@iu.hio.no | www.hio.no/iu

Tegn med en elektronisk fargestift Kan alle barn tegne? Hva om du ikke kan holde en fargestift? Hos oss kan du være med på å finne opp en elektronisk fargestift.
 Alle barn liker å tegne og være kreative. I vår bod kan du få se hvordan det er mulig å tegne på bord og vegger uten å bruke fargestifter! Ved hjelp av en datamaskin, en Wiimote fra en Nintendo Wii og en duppeditt du setter på fingeren din, kan du tegne hvor du vil. Duppeditten fungerer som en mus til en datamaskin.

Det å finne opp ting som hjelper andre mennesker er noe av det morsomste som finnes. Og denne oppfinnelsen har vi brukt til å gi barn med funksjonshemninger en mulighet til å tegne som alle andre barn. Kom og prøv! Hos oss skal alle få prøve seg som oppfinnere. Vi forteller deg gjerne om hvordan en slik duppeditt fungerer, og lærer deg litt om datamaskiner samtidig. Kanskje klarer du å bygge en slik duppeditt selv? BOD 8


29

31

Kontaktperson: Gro Styrmo | Tlf.: 95 85 38 74 E-post: gro.styrmo@nih.no | www.nih.no

Europas mest avanserte digitale fotballbane Norges idrettshøgskole har hatt stor betydning for teori­ utviklingen i norsk fotball. Egil «Drillo» Olsen var den i Norge som for alvor satte fokus på videoanalyse.

Vil du for eksempel vite hvor langt spillerne løper i en gitt periode, med hvilken intensitet og hvor mange ganger de har kontakt med ballen? Nå kan du prøve selv!

Detaljert kunnskap om spiller­ analyse, om laget i angrep og forsvar og om hva effektiv fotball er, bidro til at Norges fotballands­ lag nådde sitt så langt høyde­ punkt. Vet du hvor Drillo utviklet mye av teorien bak landslagets suksess? Jo, sammen med kol­ legaer og studenter på Norges idrettshøgskole.

Bli med å spille fotball på vår minibane på Forskningstorget, og få din deltakelse overført og ana­ lysert ved hjelp av Europas mest effektive analyseverktøy. Vi får også besøk av noen profesjonelle fotballspillere som vil prøvespille på minibanen.

I boden vår viser vi hvordan teknologi og idrett går hånd i hånd. Vi demonstrerer hvordan fotballspill kan analyseres ved å bruke et videoanalyseverktøy og

BOD 31

posisjoneringsverktøy. Prosjektet er et samarbeid mellom NIH, Interplay Sports (videoanalyse) og Liessem Digital systems (posisjonering).

Teknologien gir mulighet for å analysere ulike faser av spillet, som for eksempel effektive angreps- og forsvarssituasjo­ ner, dødball og registrering av mengde og kvalitet på forflyt­ ningene.

Fo rs ke r n es ve rkt ø y

Norges idrettshøgskole


Fo rs ke r n es ve rkt ø y

30

Forsvarets forskningsinstitutt

27

Kontaktperson: Jan Olav Langseth | Tlf.: 63 80 75 36 E-post: info@ffi.no

Dataspill – ikke bare lek Datamaskinen er et av de aller viktigste verktøyene for en forsker. De simulerer for eksempel klimaendringer, hvordan luften strømmer rundt et fly, og de analyserer og ordner enorme mengder data. Men dataspill kan også være svært nyttige verktøy for en for­ sker! Kan det å bruke spill føre til at vi fungerer bedre sammen i en gruppe? Kan et videobilde fra et helikopter være nyttig for føreren av et militært kjøretøy, eller vil dette bare bli forvirrende? Ved Forsvarets forskningsinsti­ tutt tilpasser vi kommersielle dataspill for å finne svar på spørsmål som dette. Vi lager simulatorer ved å sette sammen spill og andre dataprogram. Disse simulatorene er viktige verktøy når vi skal utvikle ny teknologi eller forstå hvordan systemer henger sammen.

På vår stand kan du prøve velkjente dataspill som «Little Big Planet», men nå i en ny og uvant verden. I vår egen versjon – «Little Big Scientist» – kan du blant annet bli kjent med oss og laboratoriene våre. Kanskje ikke helt realistisk, men morsomt og lærerikt. Blir det du som får den høyeste poengsummen? Om du vil, kan du også prøve deg i dataspill som likner mer på de simulatorene vi virkelig jobber med. BOD 27


Kontaktperson: Espen Harbitz | Tlf.: 22 85 78 21 E-post: studieinfo@imbv.uio.no | www.imbv.uio.no

Livets byggeklosser Alt liv er bygget opp av celler. For å studere de minste delene i cellene trenger vi ofte de største instrumentene. Cellene i kroppen er ca. 0,005 cm i diameter og er i seg selv en liten fabrikk. Inne i cellene finnes alt maskineriet cellene trenger for å forbrenne næringsstoffer. Maskineriet er laget av proteiner og nukleinsyrer. Når kroppen forbrenner nærings­ stoffer lager den energi til å bygge opp alle stoffer cellene består av. Celler kan vi se i vanlige mikroskoper, men for å se hva de er bygget opp av trenger vi avansert utstyr.

Hos oss kan du • se hvordan cellene dine ser ut • lære litt om de ulike delene cellene er bygd opp av • finne ut hva slags molekyler cellene er satt sammen av • teste hvordan hjernen din formidler signaler til ulike deler av kroppen BOD 17

17

31

Fo rs ke r n es ve rkt ø y

Institutt for molekylær biovitenskap, Universitetet i Oslo


Fo rs ke r n es ve rkt ø y

32

32

Miniforsker’n Kontaktperson: Eivind Norum | Tlf.: 64 96 50 45 E-post: eivind.norum@umb.no

Ingen fremtid uten miniforskere Skal vi fortsette å utvikle oss og klare å overleve, må vi hele tiden stille spørsmål og lete etter nye svar. Vi må ha et åpent sinn og tørre å ta utfordringer! Hvem kan dette bedre enn nettopp barna? De er spontane, spørrende og skapende – og i miniforskerteltet vil de kunne la idéene blomstre. Her kan de utforske naturvitenskap og teknologi som kan være nyttig for oss mennesker. Hva trenger jorden og vi menne­ sker i møte med fremtiden?

Ved miniforskerbordet vrimler det av byggemateriell og verktøy hvor små og store kan sette seg ned og lage oppfinnelser de mener vil • gi oss miljøvennlig energi • hjelpe til med å skaffe nok mat og rent vann • løse klimautfordringene • føre til en sunnere hverdag • gjøre oss mer omtenksomme og forståelsesfulle • få slutt på kriger og uvennskap BOD 32


I miniforskerteltet kan du være miniforsker og tegne hvordan du ser for deg at naturen, menneskene og dyr­ene vil være om tusen år. Blir naturen grønnere – eller vil jorden bli grå og trist? Blir mennesket høyere, lavere, tynnere eller tykkere? Vil vi miste håret og forandre hudfargen? Vil dyrene se annerledes ut? Vil noen dyr bli borte? Vil det finnes nye dyrearter? Oppfinnelser og tegninger kan tas med hjem eller settes på utstillingsbordet i teltet. Teltet har også spennende ting du kan se på, prøve og lære.

Lyst til å lage ditt eget dataspill? Hos Forsvarets Forskningsinsti­ tutt (FFI) kan du få en introduk­ sjon av Scratch, et programm­ eringsspråk for barn. Der kan du lage simuleringer for å prøve ut forskjellige overlevelsestrategier, eller være kreativ med grafikk, animasjoner og lyd. Slim for store og små! Besøk Forskerfabrikkens slimfa­ brikk på Forskningstorget. Her kan du med ekte laboratorieut­ styr lage slim i mange farger og former, og bli med på kunstpro­ sjektet «Slim i farta».

Samtidig kan du få med deg Forskerfabrikkens magiske matte­ triks som du kan imponere dine venner med. Du får også vite hvordan du kan melde deg på forskerkurs i Forskerfabrikken.
 BOD 32

33

Fo rs ke r n es ve rkt ø y

32


Fo rs ke r n es ve rkt ø y

34

Norsk Ordbok, Universitetet i Oslo

4

Kontaktperson: Andreas Tandberg | Tlf.: 22 85 57 53 E-post: andreas.tandberg@iln.uio.no | www.no2014.uio.no

Lag ordbok med oss! Har du lyst til å sjå korleis ei ordbok blir til? I bua til Norsk Ordbok lagar vi ordbok av publikum sine eigne ord. Du blir med på heile prosessen! Norsk Ordbok 2014, som til dagleg lagar ei stor, vitskapleg dokumentasjonsordbok over nynorsk språk og norske dia­ lektar, inviterer alle som kjem på Forskingstorget, til å vere med på å lage ordbok. Ta med eit ord frå dialekten din, så legg vi det inn i systemet vårt via ein elek­ tronisk redigeringsapplikasjon. Til slutt kjem ordet ut på ein stor skjerm, som ein ordentleg ordboksartikkel med ordklasse­ informasjon, definisjon og døme. Det blir dess­utan mogleg å skri­ ve ut artikkelen, slik at kvar og ein kan få med seg det ferdige produktet heim.

På laurdagen blir det i år som i fjor eit etymologipanel. Her kan du stille spørsmål om opphavet til eit ord direkte til tre skarp­ skodde språkforskarar. Lurer du på kvar orda våre kjem frå? – Ta dei med og kom til bua vår på laurdagen! I tillegg til alt dette kan du søkje i dei elektroniske databasane til Norsk Ordbok, bla i dei åtte banda av ordboka som er komne ut så langt og elles spørje oss om alt som har med norsk språk å gjere. BOD 4

Norsk Ordbok 2014


14

Kontaktperson: Birgitte Bye | Tlf.: 22 96 46 52 E-post: birgitte.bye@nvh.no | www.nvh.no

Veterinærmedisin – mer enn bare hester og hunder Mange søker seg til Norges veterinærhøgskole fordi primærinteressen er hest eller hund. Men etter studiet vil mange arbeide innen andre deler av veterinær­ medisinen. Alternativene er mange. Veterinærutdanningen skal til enhver tid gi studenter relevant kompetanse som bidrar til god sunnhet hos fisk og landdyr, god dyrevelferd, trygge matvarer og god helse i befolkningen. Dyreholdet har forandret seg det siste århundret, og verdien av sports- og familiedyr har passert småfenæringen. Det er på dette området den største utviklingen av veterinærmedisinen har skjedd i de senere årene.

Den største «husdyrrevolusjonen» har skjedd innen oppdretts­ næringen – Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Mye av suksessen kan tilskrives at veterinærvesenet har utviklet kunnskap om sykdomsbekjem­ pelse, sykdomskontroll og forebyggende helsetiltak.

Nye sykdomsscenarier og opp­ drett av nye arter vil fortsatt kreve spesiell fokus på akvamedisin. På Forskningstorget vil vi gi noen smakebiter på hva vi arbeider med ved Norges veterinærhøg­ skole, som fyller 75 år i år. BOD 14

Dyr og mennesker kan forurense vårt drikkevann, derfor er fors­ kning på vann viktig. Engasjementet innen akvame­ disin er et godt eksempel på at aktiviteten ved Norges veteri­ nærhøgskole er i stadig utvikling for å kunne imøtekomme sam­ funnets behov for kunnskap og kompetanse.

Foto: Knut Bry

35

H E L S E O G E R N Æ RI N G

Norges veterinærhøgskole


H E L S E O G E R N Æ RI N G

36

Kreftforeningen

11

Kontaktperson: Liv Borgvin Dørre | Tlf.: 90 82 24 56 E-post: Liv.Borgvin.Dorre@kreftforeningen.no | www.kreftforeningen.no

Mosjon mot kreft Daglig fysisk aktivitet kan redusere risikoen for flere typer kreft. Daglig fysisk aktivitet har en be­ skyttende effekt mot flere typer kreft. En sykkeltur, jogge- eller spasertur hvor du svetter litt og får økt puls, bidrar til å redusere risikoen for flere kreftformer. Alle aktiviteter er bra. Mosjon kan også være til hjelp etter en kreftdiagnose, og det kan også lindre plager fra kreft­ sykdom og behandling. Vil du være med på konkurran­ ser samtidig som du tester den fysiske formen?

Du har kanskje også spørsmål om fysisk aktivitet, helse og kreft som du gjerne vil ha svar på? Det får du anledning til hvis du besøker Kreftforeningens bod på Forskningstorget. Der kan du også prøve deg på vår kunnskapsquiz og være med i trekningen av flere premier. BOD 11


9

Kontaktinformasjon: Liv Mette Gulbrandsen | Tlf.: 22 45 36 18 E-post: liv-mette.gulbrandsen@sam.hio.no | www.hio.no/sam


Snakk med oss! Barn har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem. Blir de snakket med og lyttet til når viktige avgjørelser skal tas? Forskningsprosjektet «Snakk med oss! Profesjonsutøvelse og barns deltakelse» utforsker barns rett til å bli hørt på ulike arenaer, i barnevernet, på skolen og i habilitering. I vår bod på Forskningstorget vil barn få mulighet til å fortelle oss litt om hva det vil si å bli hørt ved å svare på spørsmål, tegne og ved å løse ulike oppgaver. De som ønsker kan få hengt opp

sine tegninger og svar på boden slik at andre kan se hvordan barn uttrykker deltakelse og rett til å bli hørt. Barnhager og skoleklasser er velkomne til å bidra. Ved boden kan du også lese om, og bli informert om, våre forskningsprosjekter.

BOD 9

37

H E L S E O G E R N Æ RI N G

Avdeling for samfunnsfag, Høgskolen i Oslo


H E L S E O G E R N Æ RI N G

38

Avdeling for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo

10

Kontaktperson: Trygve Aasgaard | Tlf.: 22 45 37 21 E-post: Trygve.Aasgaard@su.hio.no | www.hio.no/su

Livskvalitet – fortell og bli testet Det er mange måter å beskrive livskvalitet, men de som forsker innen livskvalitet er enig om at livskvalitet er individuelt. Livskvalitet er velvære, trivsel, lykke og det å ha et godt liv og en god helse. Men det som opp­ leves som livskvalitet for mange, behøver ikke være det for deg. Nettopp fordi det er så mange oppfatninger om livskvalitet, er det et spennende tema å utfor­ ske. Det er interessant å få kunn­ skap om personer som sliter med sykdom eller andre problemer, og likevel kan oppleve livskvalitet. Hva holder pasienters mot oppe mens de er syke eller skadde? Hva bør sykepleiere gjøre for å hjelpe pasienter til å ha et best mulig liv mens de er syke?

Hvorfor kan noen være syke, samtidig som de synes at de har et ganske bra liv? Hvordan kan noen være friske, samtidig som de synes de har et ganske dårlig liv? Det er mange måter å forske på livskvalitet. Vi kan bruke spørreskjema eller intervjue og samle på historier. På Avdeling for sykepleierutdanning gjør vi begge deler. Har du lyst til å få målt din livskvalitet?

BOD 10


22

Kontaktperson: Else Marie Augusti | Tlf.: 22 84 51 48 E-post: a.m.d.melinder@psykologi.uio.no | www.psykologi.uio.no

Bedre kunnskap om neste generasjon Vi viser deg hvordan vi kommer frem til ny kunnskap om barn og ungdoms utvikling.

Har du noen gang prøvd å glemme et bilde? Er det i det hele tatt mulig? Har du prøvd å si ordet rød når det står skrevet med grønt? Fikk du krøll på tungen? Hva er det egentlig babyer ser på?

Disse spørsmålene prøver vi å svare på i vår forskning på barn og ungdoms utvikling. Å forske på hvordan barn og ungdom ten­ ker og føler kan gjøres på mange spennende måter. I vår bod på Forskningstorget kan du få prøve deg som forsker ved å bruke noen av våre metoder for å få kunnskap om barn og ungdom.

Dessuten kan du bli forsket på selv, om du vil det. Vi vil gjerne vite hvilke svar du har på spørs­ målene våre – på denne måten kan du bidra til at vi lærer mer om barn og ungdoms utvikling! BOD 22

39

H E L S E O G E R N Æ RI N G

Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo


H E L S E O G E R N Æ RI N G

40

Norsk Ordbok 2014

Universitetet for miljø- og biovitenskap

12

Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo. Kontaktperson: Andreas Tandberg Tlf.: 22 85 57 53 | E-post: andreas.tandberg@iln.uio.no Postadresse: Postboks 1021 Blindern, 0315 Oslo www.no2014.uio.no

Kontaktperson: Johan Daniel Berlin | Tlf.: 64 96 59 57 E-post: johan_daniel.berlin@umb.no | www.umb.no

Bedre fett med dyr på diett Kuer og kyllinger på rett diett gir sunnere ost og kyllingkjøtt. Vi er mer opptatt av sunn mat nå enn tidligere. Det på­virker våre valg av matvarer. Blant annet ønsker vi mindre av det usunne fettet i maten vi spiser. Gjennom valg av diett for husdyra – eller sammensetning av fôret – er det mulig å øke andelen sunt fett. Engfrisk Rett diett gir mulighet for produksjon av nye matvarer med en gunstigere fettsyre­ sammensetning. Nå har forskerne på Universitetet for miljø- og biovitenskap sammen med TINE og Felleskjøpet, utviklet et kraft­ fôr som påvirker melkefettet i gunstig retning, på samme måte som beitegras. Det gir et sunnere melkefett når kua står inne på båsen om vinteren.

rerer med hverandre i cellene, er det ønskelig med mer av de sunne omega-3-fettsyrene vi blant annet finner i fisk. Fôrer vi kylling og gris med rapsolje og linfrøolje, som er rike på ome­ ga-3, vil kjøttet fra disse dyrene inneholde mindre omega-6- og mer omega-3-fettsyrer. Med denne kunnskapen kan man skape sunnere kjøtt, som har et balansert forhold mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer.

Omega-3 i kylling Det flerumettede fettet deles inn i omega-3- og omega-6-fettsyrer. Fordi disse fettsyrene konkur­

Kjenn den gode smaken av sunn­ het på vår stand!

BOD 12

2


Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo 16

3

Kontaktperson: Bjørn Øgaard | Tlf.: 22 85 22 49 E-post: bjorn.ogaard@odont.uio.no | www.odont.uio.no

Kontaktperson: Kyrre Kverndokk E-post: kyrre.kverndokk@ikos.uio.no www.folkeminne.uio.no | www.hf.uio.no/ikos

Født sånn eller b(l)itt sånn? Hvorfor får mange bittfeil som trenger tannregule­ ring? Hvordan bestemmer vi hvem som skal ha regu­ lering? 100 år med tannregulering viser utviklingen av forskningsme­ toder og diagnostikk fra enkle tannmålinger til 3D-computer­ tomografi og molekylærbiologi. Store bittfeil kan gå i arv, men de vanligste bitt- og tannstil­ lingsfeil er en kombinasjon av arv og miljø. Kan vi forbygge? Ja, tannstillingen lar seg lett påvirke ved smokk- og fingersuging. Se supersmokken som er forsket fram for å unngå uheldig bitt­ utvikling.

Se på skallene og kjevene til griser som har fått hard eller bløt kost under oppveksten. Er det lurt å bare spise graut? Og hør om forskning på skaller fra middelalderens Oslo med mindre bittfeil enn på dagens barn og ungdom. Hvorfor? Bli med å forske på hvem som bør få tannregulering! Finn ut hva som skjer når tenner reguleres. Se hvordan tenner kan flyttes, eller tranplanteres, fra en plass til en annen når uhellet er ute. Store bittfeil kan trenge både kjeve­kirurgi og tannregulering. Besøk oss i boden vår og bli med i en stor gjettekonkurranse om tenner! BOD 16

41

H E L S E O G E R N Æ RI N G

Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo


H E L S E O G E R N Æ RI N G

42

Det medisinske faktultet, Universitetet i Oslo

15

4

Kontaktperson: Johan Storm | Tlf.: 22 85 12 46 E-post: j.f.storm@medisin.uio.no | www.med.uio.no

Hva skjer i hjernen din når du tenker, sanser og husker? AKKURAT NÅ når du leser denne teksten farer milli­arder av elektriske signaler gjennom cellene i hjernen din. Vi tror det er disse elektriske signalene som danner tankene og følelsene dine. Alt du føler, opp­ lever, tenker, sier og gjør, skyldes

slike fysiske prosesser i hjernen din. Men HVORDAN dette skjer er ennå et stort mysterium.

• Hva er egentlig disse gåtefulle hjerneprosessene? • Hvordan kan hjernecellene lage elektriske signaler? • Hva er en nerveimpuls? • Hvordan kan de elektriske impulsene kode tanker, bilder, lyder og følelser, slik at vi opplever dem? • Hvordan lagres våre erindringer i hukommelsen? • Hva er bevissthet? Vår forskergruppe prøver å finne ut noe om dette ved å studere de helt grunnleggende prosessene i hjernen: • Hvordan noen helt spesielle molekyler – IONEKANALENE – danner elektriske signaler i hjernen.

• Hvordan disse molekylene åpner og lukker seg for å slippe igjennom elektrisk ladete ato­ mer, ioner, og danne ørsmå elektriske strømmer. • Hvordan de elektriske signalene endrer seg når vi sover, våkner eller bli ivrige. • Hvordan impulsene endrer seg når vi lærer og husker. Hos oss kan du • se dine egne hjernebølger. • s e levende hjernevev og hjerne­ celler. • s e og høre hjernecellene sende signaler til hverandre. • s e matematiske modeller av hjernecellenes signaler. BOD 15


43

21

Kontaktperson: Sindre Hervig | Tlf.: 22 85 88 62 E-post: sindreeh@student.sv.uio.no | www.arena.uio.no

Hvem vet mest om EU? Vinn reisestipend! Hva er EU? Hvem bestemmer hva i Brussel? Hvordan styres EU? På ARENAs stand kan du teste dine kunn­­ skaper om EU. Den beste klassen vinner et reisestipend til Europa! Skal dere på klassetur i Europa 2010/2011? Bli med på vår nettquiz i ukene før Forskningstorget. De klassene som gjør det best i de innledende rundene får delta i finalen på fredag 24. september. Vinnerne får et solid bidrag til skoleturen!

ARENA – Senter for europa­ forskning er det største miljøet for EU-forskning i Norge. Forsk­ erne ved ARENA studerer temaer som EUs politiske utvikling og endring i små og store steg. Vårt hovedtema er EUs utvikling og politisk endring i Europa.

I tillegg til finalen på fredagen kan alle teste EU-quizen på nett, utforske Europakartet, gjennom­ føre en spørreundersøkelse, diskutere med Europaforskere, og mer til.

For mer info og quiz-registrering, gå inn på www.arena.uio.no/EUquiz BOD 21

Foto: ARENA

H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

ARENA, Universitetet i Oslo


H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

44

Norsk handverksutvikling

18

Kontaktperson: Eivind Falk | Tlf.: 61 05 76 00 E-post: handverk@nhu.no | www.maihaugen.no/no/Norsk-handverksutvikling/

Vi bringer håndverkskunnskapen videre Er du interessert i smedfaget, bunadtilvirkefaget eller urmakerfaget, bør du besøke boden vår og snakke med mennesker som lever av å fordype seg i disse fagene. Norsk handverksutvikling arbeider med vern, videreføring og utvikling av håndverk som kunnskap, uttrykksform og yrke. Vi har et nasjonalt ansvar for å sikre og videreføre håndverks­ kunnskap, og for å heve kompe­ tansen i tradisjonelle håndverks­ fag her til lands. Hva er forutsetningene for å restaurere et urverk fra 1700tallet? Folkedrakt og bunad, hva er forskjellen? Smeden har vært en viktig samfunnsbygger, hvilken rolle har han i dag?

Og visste du forresten at ur­ makerfaget, også kalt de tusen verktøys fag, krever spesielt god konsentrasjon og finmotorikk? For å holde kunnskapen om tradi­ sjonelle metoder og teknikker levende, må håndverkerne lære seg disse – og praktisere dem i sitt arbeid. Vår treårige stipendiatordning er eneste muligheten i landet for en praktisk fordypning i håndverk utover fag- og svennebrev. I boden vår kan du møte våre håndverksstipendiater og lære mer om tradisjonelle håndverk. BOD 18


23

Kontaktperson: Beate Trandem | Tlf.: 98 06 77 26 E-post: beatet@ilos.uio.no | www.uio.no/kultrans

Science fiction – lag din egen fremtid! Gir science fiction oss inn­ blikk i andre verdener? Kan filmer eller spill i science fiction-sjangeren si oss noe om fremtiden?

Eller du kan ta utgangspunkt i din hverdag i 2010 og fore­ stille deg hvordan fremtiden blir. Fortid, nåtid og framtid kobles sammen på nye måter.

Kanskje er det heller samtidens teknologi og samfunnsproblemer som blir synlige i fortellingene. Det er jo lett å se om en historie om fremtiden ble laget i 1880 eller 2010.

Hos oss kan du lage din versjon av fremtiden i modelleire. Du kan også ta testen vår: – Hvor mange spørsmål om Star Wars og andre science fiction-historier klarer du? Utenomjordisk fin premie til vinnerne!

Men tror du at indisk science fiction skrevet på bengali er annerledes enn britisk science fiction? Du kjenner ganske sik­ kert til lyssverd, men har du hørt om snuspistoler? Hvis du vil lære av science fic­tion, kan du sammenligne his­ torier skrevet for mange år siden med hvordan verden faktisk har utviklet seg.

I Kultrans arbeider forskere fra mange fag sammen for å under­ søke hvordan verden endrer seg. Kom og snakk med litteratur­ forskere, historikere, sosiologer, pedagoger, idéhistorikere, statsvitere, jurister, sosialantro­ pologer og språkforskere. BOD 23

45

H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

KULTRANS, Universitetet i Oslo


H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

46

Handelshøyskolen BI

2

Kontaktperson: Audun Farbrot | Tlf.: 46 41 02 30 E-post: audun.farbrot@bi.no | www.bi.no/forskning

Prisjeger, gadget-freak eller sosialt dyr? Mobiltelefonen avslører deg! Finn ut om du er prisjeger, gadget-freak, sosialt dyr eller noe helt annet. Prøv Han­ delshøyskolen BIs mobilspill. Hva er viktigst for deg når du skal kjøpe ny mobiltelefon? Må du ha den råeste mobilen med siste skrik av tekniske finesser – uansett hva det koster?

Handelshøyskolen BI har i sam­ arbeid med Telenor identifisert 5 ulike typer mobilbrukere. Prøv BIs mobilspill, og du vil få vite hvilken type du er.

Eller er du mer opptatt av musikk, spill og underholdning? Eller handler det om å finne en mobil som hjelper deg med å holde kontakten med venner?

Spillet er utviklet av første­ amanuensis Sangeeta Singh ved Institutt for markedsføring ved Handelshøyskolen BI i samarbeid med Telenor.

Kanskje holder det at du kan bruke mobilen til å ringe med, og at den er billig og god i bruk? Eller er du mest opptatt av at mobilen skal hjelpe deg til raskt å finne svar på det du lurer på?

BIs Institutt for markedsføring er et av Europas fremste fagmiljøer i markedsforskning, og er blant annet opptatt av å finne ut mest mulig om hva som kjenneteg­ ner oss når vi kjøper varer og tjenester. BOD 2

BOD 2

Foto: istockphotot


19

Kontaktperson: Vibeke Sjøvoll | Tlf.: 64 84 93 33 E-post: VibekeJohansen.Sjovoll@hiak.no | www.hiak.no/produktdesign

1001 former i papir Du er invitert til å være med og utforske formprinsipper som kan utvikle seg til nye produkter. Med utgangspunkt i et papir eller en flate, skal vi eksperimentere og skape tredimensjonal form. Studenter fra Avdeling for produktdesign på Høgskolen i Akershus vil være tilstede og vise metoder som bretting, bøying, kutting, krølling, innpakking og mye mer. Produktdesign er et fagområde med vekt på både tradisjoner og historie, brukerorientering og funksjonalitet knyttet opp mot nåtid, etterspørsel i markedet, bærekraftighet og trender.

Prøv deg i designerrollen. Vårt mål er å samle 1001 papirformer, og alle bidrag dokumenteres. BOD 19

Lunsjtallerkenene «Ola» er i porselen og laget av Anne Marit Opseth. De er designet etter inspirasjon fra matpakken.

47

H ISTOR IE , KU LT U R, KU N ST O G SA M F U N N

Produktdesign, Høgskolen i Akershus


ME L LO M H IMME L O G J O RD

48

Institutt for geofag, Universitetet i Oslo

26

Kontaktperson: Thor A. Thorsen | Tlf.: 93 07 20 20 E-post: t.a.thorsen@geofag.uio.no | www.geo.uio.no

Kjempesmeller med kolossale konsekvenser Vi snakker om skikkelige smeller når asteroider og kometer, ofte med diame­ ter på en kilometer eller mer, treffer Jorden i nesten 70 kilometer i sekundet. Disse asteroidene og kometene er rester etter dannelsen av sol­ systemet vårt, og suser fortsatt omkring der ute i verdensrom­ met. Av og til får en av dem inn en fulltreffer mot planeten vår, og etterlater seg nedslagskratre eller meteorittkratre. Slike kjempekollisjoner er grunnleggende i dannelsen og utviklingen av solsystemet vårt, og for livet på Jorden.

Men meteorittkratrene har bare blitt systematisk undersøkt de siste 25 årene. Det er fremdeles mye vi ikke forstår om dannelsen og betydningen av dem for livet på Jorden.

Nedslagskratrene kan også ha verdifulle forekomster av for eksempel olje, grunnvann, metal­ ler eller mineraler. Om de norske kratrene har økonomiske verdier,

gjenstår å se. Kanskje du får lyst til å se etter meteorittkratre i ditt nabolag etter at du har besøkt oss på Forskningstorget? BOD 26


13

Kontaktperson: Morten Günther | Tlf.: 41 90 98 37 E-post: morten.gunther@bioforsk.no | www.bioforsk.no

Snegleklinikken Hva slags slimete småkryp har du i hagen?

De fleste forbinder iberia­ skogsnegl med pest og plage. Et kryp man klipper i to og hiver i søpla.

Her kan du også få tips om hvor­ dan du kan bekjempe uønskede snegler, og hvordan du kan skille de ulike artene fra hverandre.

En rekke fremmede arter spres i dag gjennom Europa som et resultat av menneskelig aktivitet. Dette er en alvorlig trussel mot vårt biologiske mangfold.

På Snegleklinikken kan du se og lære mer om ulike interessante småkryp som Bioforsk arbeider med. Noen gjør skade, andre er til nytte.

Våre forskere viser frem levende iberiaskogsnegler, harlekinmari­ høner og andre fremmede arter i vårt nærmiljø. Lurer du på hva slags snegler du har i din egen hage?

Hvis du ikke har for dårlig tid, kan du også overvære et ekte snegleveddeløp.

Ta med noen eksemplarer til vår stand og få dem artsbestemt!

BOD 13

49

ME L LO M H IMME L O G J O RD

Bioforsk


FO R S K N IN GSTO RG E T 20 1 0

50

Explore the adventurous Oslo Science Fair Oslo Science Fair (Forskningstorget in Oslo) is part of the National Science Week (Forskningsdagene), a nationwide event arranged annually to make science available to the public. Research and knowledge institutions throughout Norway can participate and provide new insight and explain scientific app­ roaches to the general public. The main topic of this year’s Science Fair will be scientific tools. Oslo Science Fair and the Natio­ nal Science Week are designed to: - fuel the public’s curiosity, interest and understanding of science - convey the importance of science and research in every­ day life

Foto: UiO/Francesco Saggi

- highlight the connections be­ tween research, innovation, and industrial activity - enhance media interest in science projects and scientific results - recruit young people to an academic career People of all ages can learn about and experience science through various events, many of which are held at venues that hardly resemble the traditional class rooms. The events range from science fairs, demonstrations, lectures,

stand-up-scientists, exhibits, discussions, tours, information stands, and cultural activities. The National Science Week in Norway has become Scandinavia’s most prominent arena for public information

about science and research activities, with events taking place at different locations throughout the entire country.


Notater FO R S K N I N GSTO RG E T 20 1 0

51


Vertskap for

Forskningstorget i Oslo 2010 er Universitetsalliansen OSLO, bestående av Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Oslo, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Universitetet i Oslo.

E-post: info@forskningstorget.com www.forskningstorget.com

Forskningstorget 2010  

Programbrosjyre

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you