Page 1

Utgave 2 2017 ENDELIG GRAVID – ETTER 10 FORSØK

ET LIV BLIR TIL PÅ LABORATORIET

PREVENSJONSGUIDEN – HVA SKAL JEG VELGE?

ET DONORBARN BLIR FØDT: STEG FOR STEG

et magasin fra Medicus

Medicus

1997- 2017 20 år!


ANNONSE

Verdens største sædbank Cryos International er verdens største sædbank med mer enn 600 sæddonorer og det høyeste registrerte antallet graviditeter. Cryos har 30 års erfaring og bestreber seg hele tiden på å forbedre sin profesjonelle kunnskap innen dette feltet. Cryos er lisensiert i henhold til EU-direktivet, og setter de høyeste standardene innen kvalitetssæd og sikkerhet.

Besøk vår nettside: dk-no.cryosinternational.com Eller ring vår kundeservice på: +45 8676 0699

ANNONSE

En guide på nett om ufrivillig barnløshet og assistert befruktning

QR kode for nettsiden

MEN/010/04/2016

barnloshet.no Ferring Legemidler AS Nydalsveien 36B, 0484 Oslo | Postboks 4445 Nydalen, 0403 Oslo Tlf: 22 02 08 80 | Faks: 22 02 08 81


IVF V IL DU L ÆR E M ER O M A SSIS TER T B EFRUK TNIN G? G Å TIL SIDE 12


04

05

Innhold UTGAVE 2, VÅREN 2017

Om Mirakel Mirakel: Et magasin fra Medicus Medicus.no/mirakel TRONDHEIM: Beddingen 8, 7042 Trondheim

Telefon: +47 73 87 14 70 OSLO: Bogstadveien 51, 0366 Oslo

Telefon: +47 22 46 76 30

06

10

Pasienthistorier

Spørsmål og svar

12

16

Labguiden

Donorbarn

20

24

Prevensjonsprat

Sant eller usant?

25

26

Statistikk om sæddonering

Derfor ble jeg sæddonor

28

32

Ga ikke opp håpet

Ingers spalte

34

36

Den vonde skyldfølelsen

Spør Steven

Tre par deler sine historier

Se hvordan et barn blir til på laboratoriet

ANNONSER OG REDAKSJONELT INNHOLD

Eggsperten svarer, alt om eggløsning

Trine og Christel ble gravide med donorsæd i Trondheim

Magnus Finset Sørdal Daglig leder, Medicus AS og redaktør i Mirakel.  magnus.sordal@medicus.no +47 918 88 118. PUBLISERT AV THE LIST MEDIA AS

co/DIGS, 30 Olavtryggvasons gate 30 7011 Trondheim, Norway tel: +47 472 76 680

Den store prevensjonsguiden

editorial@thelist.is DESIGN

The List Media AS og Lewis McGuffie TEKST

HvabeHager tel: +47 97 62 08 18 / 92 26 08 44 tekst@hvabehager.no

Gynekologen svarer på mytene om prevensjon

Tre menn gir sine grunner

BIDRAGSYTERE

Wil Lee-Wright, Lewis McGuffie, Kirsti Kringstad, Luka Petric, Ida Lee-Wright, Studio Elle Melle, Linnéa Johansson, Alle ansatte ved Medicus PRINTING

Multiart 130g Skipnes, Travbaneveien 6, 7044 Trondheim Tel: 73 82 63 00

Etter prøverørsforsøk nummer ti er Malin og Tommy endelig snart tobarnsforeldre

Testosteronbehandling for kvinner

www.skipnes.no COVER

Illustrasjon av Headspin Advertising FOTO

Wil Lee-Wright Photography & Studio Elle Melle

Terapeut Mari Heger hører ofte fra kvinner som klandrer seg selv

Embryolog Steven Mansell svarer på spørsmål om mannlig fertilitet


REDAKTØ R E N

Redaktøren

Våren 2017

Magnus Finset Sørdal DAGLIG LEDER, MEDICUS AS OG REDAKTØR I MIRAKEL. magnus.sordal@medicus.no

Debatten om eggdonasjon raser i norske medier for tiden. Mye tyder på at politikerne er nærmere å tillate eggdonasjon i Norge enn de noen gang har vært. Forhåpentligvis vil vi snart bevege oss i en mer liberal retning, på linje med våre naboland og store deler av Europa. Sæddonasjon derimot, har vært lov i mange år og dette temaet setter vi et spesielt søkelys på denne utgaven. Her møter dere familier som har fått sitt største ønske oppfylt takket være danske sæddonerer i samarbeid med Medicus. Dere får bli kjent med familien hvor mannen ikke hadde sædceller, men likevel fikk bli far. Dere får treffe mamma og mamma’n som fikk to barn på et og et halvt år og hvor begge lyktes på første forsøk. I tillegg får dere møte sæddonorene selv og høre deres tanker rundt det å være donor. Selv om sæddonasjon er et viktig tilbud, bruker størsteparten av parene vi hjelper egne eggceller og sædceller. Mange av historiene er lykkelige, hvor paret relativt raskt fikk oppfylt sitt største ønske. Men ikke alle er så heldige. I forrige utgave fulgte vi Malin og Tommy gjennom en krevende

behandlingsprosess hvor de var på vei inn i sitt åttende forsøk. I denne utgaven møter dere dem igjen. De er gravide – på forsøk nummer ti. Dette er en viktig historie som kan gi håp til parene som har vært gjennom flere mislykkede forsøk. Medicus er mer enn en fertilitetsklinikk. Våre gynekologer og jordmødre følger parene gjennom svangerskapet. Vi deltar i kliniske studier for å utvikle nye og bedre legemidler som er med på å øke livskvaliteten for generasjoner. I tillegg hjelper vi kvinner med ulike problemstillinger – alt fra valg av riktig prevensjon til å bli kvitt plager og få et bedre liv når de når overgangsalderen. I denne utgaven deler vi også av vår ekspertise på disse områdene.

Kjære alle par som har vært så åpne og delt sine historier, ansatte ved Medicus, annonsører og alle som har hjulpet oss med intervjuer, tekst, layout og produksjon: Tusen takk for at dere har bidratt til å gjøre Mirakel mulig!a MIRAKEL ER ET MAGASIN PRODUSERT OG DISTRIBUERT AV MEDICUS MED SAMARBEIDSPARTNERE. INFORMASJONEN I MAGASINET ER MENT Å GI ØKT KUNNSKAP OM KVINNEHELSE OG FRUKTBARHET TIL PERSONER OG HELSEPERSONELL SOM ER INTERESSERT I TEMAENE. LIKEVEL MÅ IKKE MAGASINET ANSES Å ERSTATTE KONSULTASJON OG HELSEPERSONELL.


06

07

Pasienthistorier SA M M E Ø N SK E – ULIK E HIS TO R IER . TR E PA R FOR TELLER O M H VO R DA N DE T VA R Å FÅ HJELP TIL Å B LI FO R ELDRE .


PA SIENT H I STO R I E R

Medicus. Men heller ikke da klaffet det med inseminasjon. Paret valgte derfor å gi prøverør en sjanse. – Jeg gruet meg til IVF-behandlingen, med mange undersøkelser, sprøyter og stress. Men de ansatte på Medicus hjalp meg gjennom det på en enestående måte. De er så søte – det var like før jeg flyttet inn hos dem, smiler hun. Prøverørsforsøket ga resultater: I februar i fjor ble ekteparet foreldre igjen, denne gangen til en gutt.

Drømmen oppfylt med donor «Du produserer ikke sædceller». Beskjeden kom som et sjokk på Rune. Samtidig var det godt å få svar på hvorfor utallige forsøk på å få barn ikke hadde gitt resultater. I dag har han og kona fått to barn ved hjelp av «magiske rumpetroll». FAMILIE Kjellrid (36), Rune (43), datter (7) og sønn (snart 1) VIL DU VITE MER OM HVORDAN DERE GÅR FREM FOR Å BRUKE SÆDDONOR? SJEKK GUIDEN FRA SIDE 16.

Våren 2017

E

kteparet fra Trondheim hadde et stort ønske om å få barn, et ønske som vokste for hver gang graviditetstesten viste én skuffende strek. Da ett år hadde gått, bestemte de seg for å oppsøke hjelp hos Medicus. – Var det henne det var noe galt med? Var det meg – eller kanskje oss begge? Vi lengtet etter svar, sier Rune. Han var på Torvet i Trondheim da legen fra Medicus ringte og fortalte at sædvæsken var helt uten sædceller. – Telefonsamtalen er som brent fast i hjernen. Jeg fikk sjokk. Samtidig var jeg lettet over at ting endelig falt på plass, sier Rune. FRYKTET DET VERSTE Kjellrid gråt da hun fikk beskjeden, og fryktet at de ville bli ufrivillig barnløse. Heldigvis var det en løsning: Donorsæd. – Vi kastet oss rundt, og tok kontakt med Rikshospitalet. I det offentlige kan prosessen med å få donorbarn ta tid, og vi var opptatte av å få i gang papirmølla raskt, sier hun. Da papirene var i orden ble hun inseminert for første gang, og graviditetstesten ga svaret ekteparet ønsket. I dag er det snart sju år siden datteren så dagens lys. Foreløpig skjønner ikke sjuåringen helt hva donor innebærer, men hun har lært at hun er laget av et «magisk rumpetroll». Hun reagerte veldig positivt på kallenavnet, og synes det er artig og spennende. Foreldrene ønsket å gi datteren et søsken, og tok kontakt med Rikshospitalet igjen. Etter tre mislykkede inseminasjonsforsøk, henvendte de seg til

ÅPEN MED VENNER OG FAMILIE Om lag én prosent av norske menn lider av sædcellemangel, eller Azoospermi som det heter på fagspråket. Årsaken varierer: Hos noen spiller tidligere sykdommer eller skader inn, hos andre er det simpelthen medfødt. Sæden hos menn med sædcellemangel ser normal ut med det blotte øyet. Få oppdager det før de prøver å få barn. – Jeg har for lengst akseptert at jeg ikke produserer sædceller, og er glad for at alt annet der nede fungerer som det skal, sier Rune. Tobarnsfaren er åpen om dette med familie og venner, men det er fortsatt mange i sjuåringens klasse, både klassekamerater og foreldre, som ikke vet at donor har vært inn i bildet. – Vi føler overhodet ikke skam, men har rett og slett ikke kommet så langt at vi vil ut med barnas navn ennå, forklarer foreldrene. STØTTER BARNA UANSETT VALG Verken Kjellrid eller Rune tenker på at barna er laget med donorhjelp. – Jeg tenkte en del på det da de var nyfødte, men plutselig forsvant tankene, sier Kjellrid. Hun synes det er trivelig når folk kommenterer at barna ligner på pappaen. Og det skjer faktisk ganske ofte. Ifølge norsk lov skal det kun brukes åpne sæddonorer her til lands. Det betyr at donoren får en kode som føres inn i et register. Foreldre vet ikke hvem donoren er, og donoren selv vet ikke hvem eller når han har hjulpet. Om henholdsvis 11 og 17 år får barna til ekteparet fra Trondheim velge om de vil vite hvem donorene er. Noen vil ha et ønske om å ta kontakt med donoren – andre vil ikke en gang bry seg om å sjekke registeret. – Vi skal støtte barna våre uansett hva de velger, understreker foreldrene. a


08

09

PASI E N T H I STO R I E R

Livet som mamma og mamma’n Familien Berge-Reitan gikk fra to til fire medlemmer på ett og et halvt år. Tiden har vært krevende og kaotisk – men full av glede. Ekteparet Lisa og Anita elsker tilværelsen som mamma og mamma’n.

FAMILIE Lisa (32), Anita (27), Helena Kirsti (snart 3) og Adam (15 md.)

L

isa og Anita Berge-Reitan trodde de måtte til Danmark for å bli foreldre. Det kom derfor som en overraskelse da et vennepar fortalte at det ikke var nødvendig å reise lenger enn en drøy halvtime til Trondheim. Ekteparet som bor på Orkanger slapp altså å tenke på flybilletter og hotellovernattinger. De trengte ikke engang å ta seg fri fra jobb. – Det vi trodde skulle stjele mye tid og krefter, ble plutselig ganske lett, sier Anita. DONOR FRA DANMARK På sommeren i 2013 troppet ekteparet opp på Medicus i Trondheim for første gang. De hadde bestemt seg for at Anita skulle bære frem deres første barn, og hun skulle derfor gjennom undersøkelser og blodprøver. Resultatene viste at hun hadde store sjanser til å bli gravid, og fagfolkene anbefalte derfor den enkleste behandlingsmåten: Inseminasjon. – Før behandlingen kunne starte måtte vi ta stilling til donorens høyde, vekt, hud-, hår,- og øyenfarge. Utover det gjorde Medicus resten av jobben med å bestille og frakte donorspermen fra Danmark, forklarer Lisa.

LURER DU PÅ HVORDAN TO KVINNER SOM ØNSKER BARN SKAL GÅ FREM? SJEKK GUIDEN FRA SIDE 16.

BARN PÅ FØRSTE FORSØK – TO GANGER Selv om spermen kommer fra våre naboer i sør, foregår behandlingen på Medicus sine klinikker i Trondheim eller Oslo, avhengig av hvor paret bor. Anitas inseminasjon var over på noen minutter, og kan sammenlignes med en helt ordinær gynekologisk undersøkelse. Med litt ekstra sommerfugler i magen, vel og merke. Sommerfuglene varte de neste to ukene, da Lisa og Anita skulle få svar på det store spørsmålet: Var det full klaff på første forsøk? Ja da – ekteparet kunne juble over å kalle seg vordende mødre. – Det var en veldig stor omveltning da Helena Kirsti kom til verden. Plutselig hadde vi ansvar for flere enn oss selv, humrer Lisa. Kort tid etter at dattera lærte seg å prate, ga hun mødrene hvert sitt kallenavn. Lisa heter mamma, mens Anita heter mamma’n. Nå venter de spent på hva lillebror vil kalle dem. Før fylte to år ble Helena Kirsti nemlig storesøster til Adam. Lisa hadde aldri hatt ønske om å bli gravid selv – inntil en morgen på nyåret 2015.

– Jeg hadde plutselig veldig lyst til å gi dattera vår en bror eller søster, og ringte Medicus med en gang, forklarer hun. Samme prosess ble satt i gang, og ekteparet ventet igjen barn etter første inseminasjonsforsøk. SØSKEN MED ULIKE DONORER For Helena Kirsti og Adam er det å ha to mødre det mest naturlige i verden. Dette er det eneste de kjenner til. – Vi er forberedt på at de en dag vil lure på hvorfor de har to mødre, og da skal vi si det akkurat som det er, fastslår Anita. Det samme gjør de når andre spør. Stort sett er det de samme spørsmål som går igjen: Om de har brukt en eller to donorer, om hvordan donorene ser ut og om de vet noe mer om hvem disse donorene er. – Helena Kirsti og Adam ble skapt ved hjelp av to ulike donorer. Det går an å reservere donor, men for oss var det uinteressant. Svaret på det er ganske enkelt at barna er like mye søsken uansett. Og hvem vet – kanskje får de enda et søsken en dag? smiler Lisa. a


PA SIENT H I STO R I E R

En emosjonell berg-og-dal-bane For noen går det på første forsøk – for andre er ferden mot foreldrerollen full av krappe svinger og bratte nedoverbakker. Etter mye grubling, venting og en spontanabort, fikk Catrine og Aleksander Lorentzen endelig den store oppturen.

FAMILIE Catrine (32), Aleksander (30) og Herman (17 md.)

N

«

å er det vel på tide at dere får barn. Hva venter dere på?» Ja, det var selvfølgelig bare godt ment da slekt og venner oppfordret Catrine og Aleksander Lorentzen til familieforøkelse. Lite visste de om hvor sårt ekteparet syntes det var. Catrine og Aleksander prøvde og prøvde – men fikk det ikke til. – Er det ikke meningen at vi skal få barn? Dette spørsmålet stilte jeg meg utallige ganger, før vi fant ut hva som var galt, sier Aleksander. KVIET SEG FOR Å BE OM HJELP Catrine sluttet på p-piller i april 2012. Månedene gikk uten at hun fikk menstruasjon, og hun begynte å mistenke at ikke alt var som det skulle i kroppen. – Jeg var veldig bekymret, og kviet meg for å gå til legen. Jeg var rett og slett redd for hva det kunne være, sier hun. Fire måneder etter p-pilleslutt hadde Catrine fortsatt ikke sett snurten til menstruasjonen, og da bestemte paret

seg for å oppsøke hjelp. Fastlegen til Catrine henviste til Medicus, og både Catrine og Aleksander var gjennom flere undersøkelser ved klinikken. Resultatet viste at problemet bunnet i Catrines lave stoffskifte og manglende eggløsning. – Jeg hadde fryktet det verste – at vi aldri ville kunne bli foreldre. Derfor ble jeg lettet av at det var noe vi kunne gjøre noe med, sier Catrine i dag. Etter et langt år med behandling for å stabilisere stoffskiftet, kunne ekteparet på nytt prøve å bli foreldre. De hadde to valg: Å starte prosessen med assistert befruktning, eller å fortsette med prøving på hjemmebane med medisiner. De valgte å gi det siste alternativet et forsøk. SPONTANABORT Medicus tilbyr stimulering av kvinner som har vansker med å få barn. Kvinnen settes på en pillekur som styrer hormonnivået i kroppen. I tillegg får hun en liten sprøyte som setter i gang eggløsning. En dag ble det full klaff. Catrine og Aleksander ventet barn.

Våren 2017

Glede og forventning den ene dagen – sjokk og sinne den neste. I svangerskapets sjuende uke var det ikke lenger liv i magen til Catrine. – Nedturen var enorm. Vi har alltid vært flinke til å snakke sammen og finne ut av ting, men denne gangen var det vanskelig å forstå hverandre og de ulike reaksjonene våre, sier Aleksander. Paret trengte noen å prate med, og en terapeut hos Medicus ble samtalepartneren deres. – Den første samtalen snudde alt på hodet for oss. Terapeuten lærte oss mye om ufrivillig barnløshet, og de ulike fasene par går gjennom i en prøveperiode, sier Aleksander. – Det var godt å sette ord på følelsene, og få bekreftet at tankene og reaksjonene våre var normale, sier Catrine. ET SISTE FORSØK MED PILLER Paret fortsatte å gå til terapeuten, og på et tidspunkt ba hun dem sette en dato for prøverørsbehandling slik at paret kom seg ut av boblen de var i. De måtte sette seg et nytt mål for å kunne lykkes, og det var ikke et alternativ å gi opp. Barneønsket var for stort. Derfor valgte de en dato sommeren 2015. Samtidig gjorde de et siste forsøk med piller og eggløsningssprøyte. – Jeg husker godt den morgenen da jeg tok graviditetstesten. Det var mange følelser som gikk gjennom kroppen, ler Catrine. Ja, de var gravide igjen. Etter et rolig og behagelig svangerskap, og en fødsel som var alt annet enn det, så Herman dagens lys. Nå er familiens store sjarmtroll snart halvannet år. IVARETATT I ALLE LEDD – Hvis det er noe jeg angrer på, er det at jeg ikke tok steget og fant ut hva som var galt med en gang jeg begynte å bli bekymret. Ta en fruktbarhetstest tidlig, i stedet for å gå rundt og gruble. Hos Medicus følte vi oss ivaretatt i alle ledd. De ansatte tok seg alltid tid til å lytte til oss, sier Catrine. Å snakke med en terapeut var noe av det smarteste ekteparet gjorde. Aleksander er tydelig på at alle som havner i en tilsvarende situasjon bør gjøre det samme: – Terapeuten hjalp oss med å takle desperasjonen, det ytre presset – og ikke minst presset vi la på oss selv. a


10

11

SPØ R SMÅL O G SVAR

Q&A

Eggsperten svarer Terje Sørdal er gynekolog og medisinsk ansvarlig ved Medicus, og har hatt fruktbarhet og barnløshet som sitt spesialfelt i mer enn 25 år. Daglig får han spørsmål om eggløsning fra nysgjerrige og bekymrede kvinner. Dette er noen av dem. Har du spørsmål til Eggsperten? Send dem til eggsperten@medicus.no

LAV EGGRESERVE

ANOREKSI

Du har lav AMH for alderen, noe som betyr at antall egg du har til disposisjon er lavere enn normalt. Så lenge FSH er normal skal du se på som et godt tegn og som en bekreftelse på at kvaliteten på eggene er god, selv om det er få av dem. Den mest effektive metoden for dere til å få barn, vil være IVF. På grunn av den lave eggreserven din, vil jeg anbefale at dere ikke bruker mer tid på å se om dere lykkes på «normal» måte.

Det er skrevet mye forskjellig om konsekvensen av tidligere anoreksi, kanskje mest om svangerskapet, fødselstidspunktet og fødselsvekten hos barnet. Som du har erfart, vil for lav kroppsvekt forstyrre menstruasjonssyklusen og kunne gi amenore, altså ingen menstruasjon. Da har du heller ikke eggutvikling og eggløsning, og vil da heller ikke bli gravid. Når kroppsvekten normaliseres, får de fleste tilbake regelmessig syklus. I en studie av 100 kvinner som tidligere hadde

Jeg og samboeren min har forøkt å bli gravide i to år. Jeg har tatt blodprøver hos gynekologen min, som viser at jeg har lav eggreserve for alderen (AMH 4 pmol/l). De andre prøvene viser normale verdier (FSH 11 og østradiol 0,12). Jeg har vært gravid to ganger, men mistet. Tror du vi har sjanse til å få barn? Kvinne, 25

Jeg har slitt med spiseforstyrrelser, anoreksi, og har vært uten menstruasjon i flere år. Jeg føler nå at jeg har fått kontroll, har økt kroppsvekten og fått tilbake menstruasjonen. Noen mener at spiseforstyrrelsene gjør at jeg har mindre sjanse til å bli gravid. Hva tror du? Anonym

anoreksi, fikk 86 prosent tilbake normal syklus innen seks måneder etter at de oppnådde 90 prosent av normal kroppsvekt. Mellom 10 og 30 prosent av kvinnene med tidligere anoreksi hadde fortsatt amenore på tross av vektøkning, enten på grunn av at spisemønsteret fortsatt var unormalt, eller på grunn av trening eller stress. Slik jeg forstår det skal du ha normal sjanse til å bli gravid på tross av tidligere anoreksi så lenge du har fått tilbake syklusen med eggutvikling og eggløsning.


SPØR SMÅ L O G SVAR

Våren 2017

EGGLØSNINGSSIGNALET

Jeg forsøker å bli gravid, og har vært hos legen og tatt blodprøver som viste FSH 15, LH 25, østradiol 0,89 nmol/l. og AMH 19 pmol/l. Er verdien av FSH for høy, og er det tegn på overgangsalder? Anette

BEGYNNENDE OVERGANGSALDER

Jeg har vært til utredning hos gynekologen min fordi jeg ikke har blitt gravid selv om vi har forsøkt i over et år. Jeg har fått mer uregelmessige blødninger, mellomblødninger og kortere syklus. Blodprøvene viste FSH 25, LH 11, østradiol 0,46 nmol/l og AMH 10 pmol/l. Hva tror du om disse prøvene? Kvinne, 38 år.

Like før selve eggløsningen kan vi finne forhøyede verdier både for FSH og LH, men slik at LH alltid er høyere enn FSH. Hos deg er FSH vesentlig høyere enn LH, og østrogenverdien viser at prøven er tatt sent i syklus. Sammen med de andre symptomene du nevner med uregelmessige

blødninger og mellomblødninger, mener jeg bestemt at dette dreier seg om begynnende overgangsalder. I så fall er sjansen til å oppnå graviditet dessverre minimal eller svært lav. Dette på grunn av høyt antall genetisk unormale egg, selv om eggreserven din er fin for alderen din.

Prøvene dine er et klassisk eksempel på hva man kan finne rett før selve eggløsningen, når både LH og FSH stiger. Østrogenverdien viser at du har et modent egg som utløser det vi kaller «surgen», eller eggløsningssignalet. Da stiger verdiene for LH og FSH, men verdien av LH-hormonet vil alltid være høyere enn FSH-hormonet. Dette er helt normalt og ikke et tegn på overgangsalder – snarere tvert imot.

ANNONSE

WE GIVE LIFE TO YOUR CHOICE All you want to know in order to find the perfect donor for your family.

www.europeanspermbank.com

Extended donor profile

Keirsey test

Audio interview

Family history

Baby photo

Staff impression


En reise gjennom laboratoriet M ED TOPP M O DER N E TEK N O LOG I OG SPE SI A LI S TER M ED SK A R PE B LIK K H A R HUN DR E V I S AV LI V S TA R TE T H OS M EDICUS DE SI S TE 15 Å R EN E . M EN H VA ER DE T EG ENTLIG SO M SK JER PÅ L A B EN? EM B RYO LOG EN E V ED M EDICUS G IR S VA R PÅ H VO RDA N E T BA RN B LIR TIL V ED HJELP AV A SSIS TER T B EFRUK TNIN G PÅ L A BO R ATO R IE T.


ART I KKE L

Våren 2017

01 Kvinnen stimuleres Kvinner med naturlig syklus produserer mange egg. Hvert egg ligger i en eggsekk, og etterhvert som eggene vokser «utkonkurreres» eggesekkene slik at bare én – den beste – er igjen til slutt. Prosessen med assistert befruktning starter derfor med at kvinnen får hormoner for å hindre at eggsekkene faller fra underveis. Vi vil sanke så mange egg som mulig! For unge kvinner er det nok med små doser hormoner, mens eldre gjerne må ha noe høyere. Hormonene får hun gjennom en liten sprøyte, som hun setter like under huden i magen. Noen setter den selv, andre får hjelp av partneren. Ultralyd viser om kvinnen har produsert nok eggsekker, og gir svar på når vi kan hente dem ut. Cirka 36 timer før egguthenting tar kvinnen en eggløsningssprøyte. a

VISSTE DU AT? Det er viktig at paret ikke har samleie under stimulering – det kan nemlig føre til fire-, fem-, seks-, sju- eller åttlinger.

HUSK! Eggløsningssprøyten må settes på riktig tidspunkt. Settes den for sent vil egget fortsatt sitte fast i eggsekken, slik at vi ikke får tak i dem under egguthenting. Settes den for tidlig vil eggene allerede ha sluppet ned i egglederen.

02 Egget hentes ut VISSTE DU AT? Eggene vi henter ut er omgitt av eggehviteceller, såkalte cumulusceller. Disse cellene er geléaktige og lyseblå – noe som gjør at vi faktisk kan se dem med det blotte øyet. Men mikroskop må til for å gi svar på om den blå skyen inneholder egg.

Det er klart for egguthenting – et inngrep som varer i cirka 30 minutter. Legen fører en ultralydprobe med en nål på tuppen inn i skjeden. Hver eggsekk punkteres med nåla, og alt innholdet suges ut. Væsken føres gjennom en slange og ned i et rør, før ferden går videre til naborommet: Laboratoriet. Egguthentingen er en av de mest kritiske fasene i IVF-prosessen. Vi gjør derfor alt vi kan for å redusere stressfaktorer for de følsomme eggene. Embryologen heller væsken over i en skål under mikroskopet, og plukker raskt ut eggene med en pipette. På dette tidspunktet kan ikke embryologen si så mye om kvaliteten på eggene, som legges i en skål og settes i en bekmørk inkubator som holder 37 grader – altså kroppstemperatur. Der skal de hvile inntil vi forsøker å befrukte dem med sæd. Mer om det i steg 4. a


14

15

ART I KKE L

03 Mannen gir sæd Nå skal mannen til pers! Han velger selv om han vil masturbere i sædprøverommet på klinikken eller om han vil gjøre det hjemme. Prøver som tas hjemme må leveres på klinikken innen 45 minutter. Når jobben er gjort skal sæden prepareres, og de raskeste og flinkeste svømmerne hentes ut. Medicus benytter i hovedsak to metoder:

VISSTE DU AT? Sædceller kan ikke befrukte egg med en gang etter ejakulering. Sædcellene må modnes og aktiveres ved en prosess som heter kapasitering.

VISSTE DU AT? Eggcellen er den største cellen i menneskekroppen. Med god kontrast mot underlaget, kan vi faktisk se den som en ørliten prikk uten hjelp av mikroskop.

1. SWIM UP

Denne metoden får frem sædcellene som svømmer best. Sædvæsken legges på bunnen av et sentrifugerør med et vekstmedium på toppen. De beste og raskeste svømmer for egen maskin opp ut fra sædvæsken og over i mediet. Etter en liten time inneholder mediet bare de sædcellene med best kvalitet basert på svømmeevne.

HUSK! For å få best mulig sædprøve bør det ha gått tre dager siden sist mannen hadde ejakulasjon.

Eggene befruktes Hvilken metode som brukes avhenger av sædkvaliteten og tidligere erfaring med eggenes kvalitet og evnen deres til å befruktes.

2. GRADIENT SENTRIFUGERING

Denne metoden utnytter prinsippet om at friske sædceller er litt tyngre enn de døde. SSædvæsken legges på toppen av en gradientvæske i et sentrifugerør, og cellene trekkes nedover med sentrifugering. Gradientvæsken vil bremse de lette, umodne og døde sædcellene, mens de tunge og modne vil sentrifugeres ned til bunnen av røret. a

04

1. IVF

TESE Enkelte menn har dårlig sædkvalitet, mens andre har få eller ingen i sædvæsken. I disse tilfellene kan sædcellene hentes direkte ut fra testikkelen med metoden TESE. Det går ut på at legen skjærer et lite snitt i huden på pungen, og tar ut en bit vev. Embryologene bearbeider vevet, slik at sædcellene kommer ut og kan brukes til befruktning.

In vitro fertilisering (IVF) går ut på at egg som fortsatt er omgitt av eggehviteceller legges sammen med sædceller i en skål. Da skal egget slippe inn én – og kun én – sædcelle. Deretter lukker egget seg. 2. ICSI

Mikroinjeksjon (ICSI) benyttes hvis mannen har få eller langsomme sædceller, eller hvis kvinnens egg tidligere har vist seg ikke å befruktes riktig. Eggene blir først renset for eggehviteceller. Deretter fastslår embrylologen at eggene er modne, og velger ut sædcellene som ser mest normale ut. Alle modne egg blir injisert med hver sin sædcelle a


ART I KKE L

HUSK! Det er stor variasjon på embryokvaliteten fra syklus til syklus. Et par som ikke lykkes på første forsøk kan oppleve full klaff i neste syklus.

05 Et embryo blir til Etter IVF eller ICSI flytter egget inn i en inkubator. Her får de ligge i fred og ro. Embryologer kan likevel følge nøye med på hvordan de befruktede eggene utvikler seg. Timelapse-systemet i inkubatoren bidrar til at de får god oversikt. Systemet lager nemlig en bildeserie av alle embryo, som gjør det mulig for embryologene å se hvordan embryoene oppfører seg: Om arvematerialet fordeles riktig i cellene, og om celledelingene går riktig for seg. a VI FÅR SVAR PÅ OM egget er blitt riktig befruktet. På ettermiddagen vet vi om cellen har delt seg i to slik den skal.

DAG 1

Våren 2017

HVER CELLE SKAL dele seg én gang til, slik at embryoet har fire celler. Alle cellene bør ha kontakt med hverandre, og være jevne i størrelsen.

DAG 2

CELLENE SKAL IGJEN dele seg, slik at embryoet består av åtte celler. Nå kan et av embryoene settes tilbake i kvinnen, mens de resterende dyrkes videre i laboratoriet. Selve tilbakesettingen tar bare 10 minutter. Embryoet suges opp i et kateter som føres inn i livmoren. Kvinnen kan leve som vanlig etter dette, samtidig som hun fortsetter med støttebehandling for at livmoren skal få hjelp med å legge til rette for embryoet.

DAG 3

Embyoet kan settes tilbake.

EMBRYOENE SOM dyrkes videre i laboratoriet, smelter nå sammen og danner en jevn klump – en morula. Det er nå cellene begynner å utvikle seg til ulike celletyper. Noen skal danne foster, andre skal bli til morkake.

DAG 4

EMBRYOET HAR forhåpentligvis tatt steget videre og blitt en blastocyst. Dette er det lengste vi kan gå i dyrkningsprosessen i laben. Hos en fullt utvidet blastocyst er eggeskallet strukket svært tynt, og blastocysten er klar for å klekke og feste seg i livmorveggen. Nå har vi to alternativer. Det ene alternativet er å sette blastocysten tilbake i kvinnen, slik at det kan feste seg og utvikle seg til en baby. Cirka 14 dager etter dette kan kvinnen ta en blodprøve som gir svar på om hun er blitt gravid. Det andre alternativet er å fryse ned blastocysten, slik at det kan settes tilbake på et senere tidspunkt. Ifølge norsk lov kan de være nedfryste i maksimalt fem år.

DAG 5

Blastocysten kan settes tilbake.


Våren 2017

Et donorbarn blir født: Steg for steg Allerede før Trine og Christel hadde forsøkt å bli foreldre, la de planen på hylla. De tenkte det var for komplisert å få det til – at det ville kreve og koste for mye. – Hadde vi bare visst hvor enkelt det var, sier samboerne, som i dag er foreldre til Julian på snart ett.

FAMILIE Trine Sandstad, Christel Stakset (begge 26) og Julian (9 md.)

DERE KAN BLI FORELDRE MED DONORSÆD HVIS • d ere lever i et ekteskapslignende samboerforhold eller er gift. • hiv-, hepatitt- og hormonprøver er normale. • kvinnen som skal bli gravid er under 44 år. • er i stand til å ivareta barnet som kan bli til som følge av behandlingen.

1. TENKEFASEN

Trine Sandstad og Christel Stakset hadde vært sammen i seks år da de begynte å snakke om å få barn. Begge var mer enn klare for mammarollen, men noe stoppet dem: De måtte til Danmark for å få ønsket oppfylt. De forestilte seg mye reising og styr, og la rett og slett planen på is. Men ønsket vokste med tiden, og samboerne måtte undersøke mulighetene. Da fikk de nyss i at de kunne bli gravide med donorsæd i Trondheim, bare et par times kjøring fra hjemmet i Verdal. – Vi trodde ikke det var sant – det var på en måte for enkelt, sier Christel. Sant var det, og samboerne sendte inn pasientskjema til Medicus. Et par måneder etter begynte behandlingen.


18

19

SLIK SKJER DET Dere har to alternative behandlingsmetoder. Klinikken gir råd om hvilken metode dere bør gå for. INSEMINASJON er enklest og rimeligst. Du som skal bli gravid får ofte en enkel stimulering med tabletter, før du setter en eggløsningssprøyte. Deretter møter du opp på klinikken og får inseminert donorsæd gjennom et kateter, noe som er helt smertefritt. 14 dager etter får dere svar på om dere er blitt gravide. PRØVERØRSBEHANDLING er mer omfattende. Sannsynligheten for å lykkes er høyere, og for noen par vil det ikke gå uten denne behandlingen. Du som skal bli gravid stimuleres med hormoner for å utvikle flere egg. Prosessen starter når du får mens, og varer i 10-12 dager. På den tiden får du to-tre ultralyder, slik at vi vet når det er nok egg å hente. Når det er nok, tar du en eggløsningssprøyte og møter til egguttak. Du får smertestillende i forkant. Eggene tar så turen til laboratoriet, hvor de befruktes med donorsæd. Etter tofem dager settes ett tilbake i livmoren, og 14 dager med spenning venter!

DETTE KOSTER DET INSEMINASJON Pakke med 3 inseminasjoner: 19 500,– Én inseminasjon: 9 000,– PRØVERØR Pakke med 3 behandlinger: 61 000,– Én behandling: 30 500,– DONORSÆD Mellom 7 000,– og 15 000,– per forsøk

2. BEHANDLINGEN

Det første et kvinnelig par må ta stilling til før utredningen kan starte, er hvem som skal bære frem barnet. For Trine og Christel spilte det ingen rolle dette skulle være, så det var ganske tilfeldig at det ble Trine. Samboerne besøkte Medicus første gang på våren 2015. Trine skulle til sjekk, samtidig som samboerne måtte ta noen valg når det gjaldt donor. De bestemte at han skulle ha liknende øyenfarge, hårfarge, hudfarge og kroppsbygning som Christel. Neste oppgave var å velge om de skulle ta en pakke med tre inseminasjoner, eller én enkel. Trines sjanse for å bli gravid var stor, og Medicus anbefalte enkeltbehandling. Det er rimeligst, så lenge kvinnen slipper å insemineres flere enn to ganger. Noen uker etter kom Trine og Christel tilbake. Denne gangen sto inseminasjon i kalenderen. – Vi var nervøse – som om det var første skoledag. Derfor var det godt å bli tatt imot med rolig musikk i venteavdelingen og varme smil fra resepsjonisten. Vi fryktet at vi skulle føle oss som et av mange par på et samlebånd. Slik var det ikke, sier Christel. Inseminasjonen var over på få minutter – minutter Trine beskriver som svært

spesielle: «Nå skjer det, nå blir jeg gravid. Vi skal bli foreldre», tenkte hun. Dessverre ble det ikke slik. Etter 14 dager i spenning fikk samboerne svar på prøvene. Egget var ikke befruktet. – Det var en tung beskjed å få. Vi var triste i noen dager. Den eneste gleden var at vi kunne gjøre et nytt forsøk allerede måneden etter, sier Trine. Og den gangen klaffet det – det spiret i magen hennes.

3. GRAVIDITETEN

– Vi smilte hele den dagen vi fikk vite at vi ventet barn. Og vi har smilt siden, sier Christel. Det første livstegnet til den lille fikk de på ultralyd hos Medicus i uke seks. Venner og familie jublet over nyheten, samtidig som de var ganske paffe. Trine og Christel har erfart at det fortsatt er lite informasjon om donorbarn og likekjønnede som blir foreldre. – Mange var nysgjerrige, og spurte hvordan farsken vi hadde fått det til, humrer Christel. Julian ble født i mai i fjor – en uke før termin.


Våren 2017

«Vi smilte hele den

dagen vi fikk vite at vi ventet barn. Og vi har smilt siden»

4. FORELDREROLLEN

OFTE STILTE SPØRSMÅL HVA VET DERE OM DONOREN? Mange ønsker å bestemme kroppsbygning, hud-, hår-, og øyenfarge på donoren. I tillegg er det garanti for at donoren er frisk når han gir sperm. Jo mer paret vil vite, dess mer koster det. Det er mulig å få se barnebilder og få informasjon om blant annet utdanning, inntekt og nasjonalitet. Sæden du får hos Medicus kommer fra Danmark, gjennom samarbeidet med Cryos i Aarhus, som er verdens største spermbank. Medicus sørger for alt det praktiske, men vet ingenting om donoren – bare tallkoden hans. SKAL BARNET MØTE DONOREN? I Norge er det krav om åpen

donor, og det er barnet selv som har rettighetene til å se hvem som skjuler seg bak tallkoden. Barnet får rettighetene på 18-årsdagen. HVILKE RETTIGHETER HAR MAMMAEN SOM IKKE VAR GRAVID? Hun har samme juridiske rettighetene for barnet, selv om de ikke har samme blod. Donoren har ingen rettigheter, og vet verken når sæden brukes eller om nytt liv er skapt. HAR BARNET SØSKEN? Ifølge norsk lov kan en donor ha åtte barn i maksimalt seks familier i Norge. Her er eventuelle barn i utlandet ikke regnet med. Medicus jobber for at familier som bor nært hverandre ikke bruker samme donor, og at donoren ikke kan hjelpe flere enn fire familier.

Trine og Christel synes det er viktig med åpenhet om donorbarn, først og fremst fordi det kan oppfylle flere drømmer. Men også fordi det kan gi folk mer kunnskap. De har opplevd at enkelte ikke forstår forskjellen på donor og far, og har mange ganger vært nødt til å påpeke at Julian har to mødre – og ingen pappa. Selv om Julian ikke er fylt ett år ennå, har foreldrene snakket om hvordan de skal legge det frem for ham når han blir gammel nok til å forstå. – Vi skal si at en snill mann hjalp oss, slik at vi kunne bli mødre til akkurat ham, sier Christel. a


20

21

ART I KKE L

Prevensjonsprat S Y N E S DU DE T ER VA N SK ELIG Å B LI K JENT I JUN G ELEN AV PRE V EN S JO N S M IDLER? V I HJELPER DEG E T S T YK K E PÅ V EI .

D FINN T. JOHNSEN Gynekolog ved Medicus

et er slettes ikke uvanlig at kvinner går på samme prevensjonsmiddel over lengre tid selv om hun er misfornøyd eller opplever ubehag. Dette til tross for at det finnes omtrent 20 andre preparater å velge i. – Du har altså ingen grunn til å fortsette å bruke en type prevensjon du ikke er fornøyd med. Noen opplever nedsatt sexlyst, mellomblødninger eller nedstemthet med enkelte prevensjonsmidler,

men velger å fortsette fordi de ikke har kunnskap om alternativene, sier gynekolog ved Medicus, Finn T. Johnsen. Han jobber blant annet med å gi jenter og kvinner prevensjonsveiledning. Poenget med veiledningen er at du som kvinne skal ha nok informasjon til å velge det preparatet som passer deg best. Prevensjon kan deles winn i tre hovedgrupper: Gestagenpreparater, kombinasjonspreparater og hormonfrie preparater.


ART I KKE L

Våren 2017

MIN

IPIL

Tab le

tter

Me

2mg

LER

dicu

s

1 P-STAV

HORMONSPIRAL

Et implantat som settes inn under huden på innsiden av overarmen. En lege eller helsesøster gjør dette. Etter å ha satt inn en slik, trenger du ikke tenke på prevensjon de neste tre årene.

Du har to varianter å velge mellom. Begge er laget av plast og formet som en T. Spiralen plasseres i livmorhulen, hvor den langsomt frigjør gestagen lokalt i livmoren. De fleste opplever å få mindre blødninger med hormonspiral, mens andre opplever å bli helt blødningsfrie. Dette er bare positivt – du bør regne det som en bonus. 1) Mirena har vært på markedet lengst, og varer i fem år. 2) Jaydess omtales som mini-spiral, og kom på markedet for tre år siden. Den har lavere dose gestagen enn Mirena, og varer derfor i tre år.

P-SPRØYTE Det finnes en type i Norge, og den heter Depo-Provera. Du må til legen for å få satt den. Det må skje hver 12. uke for at du skal være beskyttet. Sprøyten settes i skulderen eller setet.

MINIPILLE Conludag er eneste typen som finnes i Norge. Inneholder svært lav dose gestagen. Du må blant annet være mer nøye med å ta disse pillene til samme tidspunkt hver dag.

GES T tter AGE 8m N

Tab le

g

Me

dicu

s

1 GESTAGENPILLE Kalles også ofte for østrogenfrie ppiller. Cerazette er den vanligste gestagenpillen på det norske markedet.

GE S TAGENPREPAR ATER GESTAGENPREPARATER er prevensjonsmidler som inneholder ett av flere ulike typer gestagener, altså kunstig fremstilte hormoner som ligner på kjønnshormonet progesteron. – Gestagenpreparater hemmer ofte eggløsning og gjør livmorhalsen mindre gjennomtrengelig for sædceller. Disse preparatene er trygge å bruke også hvis du har hatt blodpropp eller hjerte- og karsykdommer, eller har risiko for å få

det, forklarer Johnsen. Du som vil bruke et gestagenpreparat har seks valg, alt fra minipille til to ulike hormonspiraler. Sistnevnte er blitt mer og mer populære de siste årene, og Johnsen anbefaler preparatet til de fleste kvinner – uavhengig av alder og om de har født barn. – Det er flere fordeler med hormonspiralene. Vi unngår blant annet brukerfeil som kan skje med for eksempel

minipiller eller p-piller. Mens du må huske å ta én pille hver dag, trenger du ikke tenke på prevensjon når du har spiral. Antallet ufrivillige graviditeter vil minske når flere velger et slikt preparat, sier Johnsen. Hormonspiralen er reversibel. Det betyr at den kan fjernes når som helst, i tilfelle du ønsker å bli gravid før den har sluttet å virke.


22

23

ART I KKE L

KOM B INA S J O NSPREPAR ATER

P-RING NuvaRing er den eneste typen i Norge. Du fører den selv opp i skjeden. Etter menstruasjon setter du inn en ny ring.

P-PILLER

P-PLASTER

Det finnes 10-12 ulike typer på det norske markedet. P-piller regnes for å være det vanligste prevensjonsmiddelet blant norske kvinner, og innebærer at du må ta én pille hver dag.

Evra er typen du får kjøpt i Norge. Det er vanlig å klistre det på rumpa, over trusekanten eller på armen. Du må bytte plasteret én gang i uka.

P-P IL

Tab le

tter

Me

LER

2mg

dicu

s

1

KOMBINASJONSPREPARATER inneholder en kombinasjon av østrogen og gestagen, og virker som prevensjon hovedsakelig ved å hemme eggløsning. Du som begynner på et kombinasjonspreparat har en liten økt risiko for blodpropp og hjerte- og karsykdommer de første månedene. Derfor er det enkelte kvinner som ikke bør bruke disse. Du har tre kombinasjonspreparater å velge mellom, og p-pillen er den mest vanlige. – Enkelte er misfornøyde med kombinasjonspreparatet de bruker, på grunn av noen relativt vanlige bivirkninger

som kvalme, hodepine, humørsvingninger og nedsatt sexlyst. Fordelen med kombinasjonspreparatene er at de gir god blødningskontroll og mulighet for å forskyve blødninger, sier Johnsen. HORMONFRIE preparater er den tredje kategorien, og kondomet er det mest selvsagte her. I tillegg har du den hormonfrie kobberspiralen. Den er langtidsvirkende, og settes inn på samme måte som en hormonspiral. Kobberspiralen er mer uvanlig, blant annet fordi en god del kvinner får økt blødningsmengde

og større menssmerter av den. Noen er imidlertid fornøyde med kobberspiralen, og merker ingen endring under menstruasjon. HVA ER FREMTIDENS PREVENSJONSMIDDEL? Medicus er med på å utvikle et av preparatene som kan havne på markedet. Gjennom 25 år har klinikken deltatt i over 35 studier på alt fra røykestopp-preparater til migrenemedisin. – Flere av studiene har dreid seg om prevensjon, og nå er forskningen på en


ART I KKE L

Våren 2017

HORMONFRIE PREPAR ATER I denne saken viser vi til konkrete produktnavn på de ulike preparatene. Vi har ingen bindinger eller påvirkning fra firma bak noen av preparatene, men bruker navnene for å gjøre saken mer relevant og konkret for leserne. Noen produkter har også synonympreparater.

KONDOM Det eneste prevensjonsmiddelet som i tillegg sikrer deg mot kjønnssykdommer.

KOBBERSPIRAL Selve spiralen gjør at livmorslimhinnen ikke blir mottakelig for befruktede egg, mens kobberioner reduserer sædcellenes evne til å befrukte egget. Denne

ny type p-pille i gang – en pille som inneholder naturlig østrogen fremfor syntetisk. Hormonet i pillen er det samme som kvinnen selv produserer mens hun er gravid, sier Terje Sørdal, gynekolog og medisinsk ansvarlig ved Medicus. Han snakker om østrogenet estetrol, som aldri før er brukt i en p-pille. Selv om østrogenet er naturlig, er det ikke hentet direkte fra kvinnekroppen. Det er dyrket frem på et laboratorium ved hjelp av naturlige molekyler. Det er to typer p-piller på dagens marked som

inneholder et annet naturlig østrogen. Ellers inneholder alle p-piller syntetisk østrogen, noe som er kraftigere og erstatter kroppens naturlige østrogen. Legemiddelfirmaet Estetra står bak studien som varer i ett og et halvt år. De har knyttet til seg samarbeidspartnere over hele Europa, og har totalt 1 500 deltakere mellom 18 og 50 år. Felles for alle er god helse og at de er i heterofile forhold. 85 av kvinnene deltar gjennom Medicus. Kvinnene i studien har mange fordeler, blant annet gratis prevensjon og undersøkelser, og tett oppfølging av

formen for spiral brukes sjeldnere enn hormonspiral, blant annet fordi den kan føre til større blødninger. Kobberspiralen kommer i ulike størrelser.

fagfolk. Det er mye som må på plass før medisin kan prøves ut på mennesker, og kvinnene har garanti for at de deltar på noe trygt. Deltakernes oppgave er å føre dagbok for å gi et klart bilde på hvordan de har det, både emosjonelt og fysisk. – Medicus vil bidra til at nye og kanskje bedre prevensjonsmidler kommer på markedet. Vi håper at den nye pillen gir mindre blødninger og lavere risiko for blodpropp – men at den er like sikker som p-pillene vi allerede har på markedet, sier Sørdal. a


24

25

ART I KKE L

Sant eller usant? GYNEKO LOGEN KN USER MY TENE OM PRE VENS J ON

Er det farlig å hoppe over mensen når du går på p-piller? Og er det skadelig å sette inn spiral før du har født barn? Mange av mytene om prevensjon har versert like lenge som de ulike preparatene har eksistert. Derfor vil gynekolog Finn T. Johnsen rette opp i de vanligste misforståelsene en gang for alle.

MYTE 1

MYTE 2

MYTE 3

MYTE 4

MYTE 5

«Det er stor risiko for å gå opp i vekt med p-piller».

«Det er lurt å ta en pause fra p-pillene etter noen år».

«Det er farlig å ta p-piller kontinuerlig».

«Jo lenger du bruker p-piller, dess vanskeligere er det å bli gravid».

«Kvinner som ikke har født barn bør ikke bruke spiral som prevensjonsmiddel».

Studier har vist at jenter og kvinner som bruker p-piller ikke legger på seg mer enn dem som ikke bruker hormonell prevensjon. Så, hvorfor hevder enkelte at dette er tilfellet? – Mange av førstegangsbrukerne av p-piller er i en alder hvor kroppen og vekten naturlig endrer seg. De er i ferd med å bli kvinner, sier Johnsen. a

Det er ingenting som tyder på at dette er nødvendig, fastslår Johnsen. Tvert om er det en litt større risiko for blodpropp ved å ta en pause fra p-pillene, for så å begynne på igjen. – Blodproppfaren er nemlig størst de første månedene etter oppstart – uavhengig av om du har gått på p-piller tidligere eller ikke, sier Johnsen. a

P-pillene ble utviklet i USA på 50-tallet av biologen Gregory Pincus og gynekologen John Rock. Rock var katolikk, og for å overbevise den katolske kirke om pillens berettigelse designet han behandlingen slik at kvinnens naturlige syklus ble mest mulig etterlignet. – Menstruasjonen som p-pillebrettet legger opp til hver fjerde uke er altså bare en psykologisk blødning. Derfor kan du hoppe over denne så lenge du vil – uten problem. Slimhinnen i livmorhulen holdes tynn av p-pillene slik at det ikke blir noe å blø ut. En av fordelene med å gå på kontinuerlig p-piller er at du slipper den månedlige blødningen, sier Johnsen. a

Mens noen gjerne må ha et års tid på å få kroppen i sitt vanlige gjenge igjen, blir andre gravide kort tid etter at den siste p-pillen er tatt. Men en ting er likt for alle: Fertiliteten svekkes ikke av prevensjonsmiddelet. – Etter p-pilleslutt vil noen kvinner oppdage at de sliter med å bli gravide, men dette er ikke p-pillen sin skyld. I disse tilfellene har pillene kamuflert problemet, sier Johnsen. Er det snart ett år siden du sluttet å bruke prevensjon, uten at menstruasjonen har kommet tilbake? Da er det lurt å spørre gynekologen om hjelp. a

Mange har hevdet at det er vanskelig å få satt på plass en spiral i livmoren hos kvinner som ikke har født barn ennå. – Dette er ikke min erfaring. Det er heller ikke slik at kvinner som bruker spiral vil ha vanskeligheter med å få barn når de tar den ut. Kvinnen kan i utgangspunktet bli gravid så snart hun får spiralen fjernet, sier Johnsen. a


ANNONSE

Vurderer du behandling med donorsæd? Cryos er verdens største sædbank med over 600 sæddonorer av alle raser og etnisiteter. Cryos er lisensiert i henhold til EUdirektivet, og det sikrer den høyeste standarden innen kvalitetssæd og sikkerhet.

Besøk vår nettside: dk-no.cryosinternational.com Eller ring vår kundeservice på:+45 8676 0699

ANNONSE

Interesseorganisasjon og talerør for ufrivillige barnløse Rådgivningstelefon – Informasjonsformidling – temakvelder – diskusjonsforum.

Les mer på www.onskebarn.no Kontakt oss på tel: 48085103 eller post@onskebarn.no


PA SIENT H I STO R I E R

Våren 2017

Ble gravid etter ti forsøk med prøverør Før Malin og Tommy skulle i gang med det tiende prøverørsforsøket, var det rett før de kastet inn håndkleet og tok en lengre pause. De var mentalt slitne, og Malin kjente at også kroppen trengte et avbrekk fra hormonstimulering. Men så, da de minst ventet det, ble det full klaff. T E K S T Studio Elle Melle i samarbeid med HvabeHager

V

F O T O Studio Elle Melle

i skriver januar 2017, og det er seks måneder siden sist vi var på besøk hos Malin og Tommy Wangberg Pettersen-Jakobsen. Ekteparet hadde nettopp vært gjennom sitt tiende prøverørsforsøk. De ni første forsøkene hadde alle negativt resultat, og i januar 2016 hadde de til og med en spontanabort. Det har vært vonde stunder og mange tårer hjemme hos familien fra Trondheim, men nå er motgang og ventetid byttet ut med redebygging. I mars blir Nathalie nemlig storesøster, og Malin og Tommy kan endelig kalle seg tobarnsforeldre. Det var mye frem og tilbake før ekteparet bestemte seg for å gjøre et siste, tappert forsøk med prøverør. Med realistiske forventninger troppet de opp på Medicus for den vante prosessen. Denne gangen måtte Malin ta sterke smertestillende før egguttaket, på grunn av økt arrdannelse i vevet rundt eggstokkene.

Dette er vanlig for kvinner som har vært gjennom mange egguttak. Selve inngrepet gikk raskt og smertefritt, og ekteparet kunne dra fra Medicus mens embryologene på labben fortsatte jobben med å befrukte eggene med Tommys sæd. 10 minutter etter at paret hadde overlatt arbeidet til embryologene, fikk de en telefon fra Medicus som gjorde at de måtte ta en helomvending og komme tilbake på klinikken. Embryologene hadde oppdaget at det ikke var en eneste levende sædcelle i prøven fra Tommy. – Dette var alt annet enn et drømmescenario for meg. Jeg følte meg liten, og syntes det var ubehagelig, sier Tommy. Heldigvis – neste gang leverte han en sædprøve av god kvalitet, og flere av eggene ble befruktet. Etter noen dager med dyrking i laboratoriet, dro Malin og Tommy tilbake til Medicus for at det egget som hadde utviklet seg best skulle settes tilbake i livmoren. Malin kommer aldri til å glemme denne dagen. Hun var bekymret, nervøs og hadde diaré. – Jeg måtte løpe på toalettet like før innsettelsen. Urinblæren må være full

7 RÅD FRA MALIN OG TOMMY Malin og Tommy kan skrive under på at parforholdet får kjørt seg i løpet av ti prøverørsforsøk. Livet blir satt på vent, og det er tungt både fysisk, psykisk og økonomisk. Derfor vil ekteparet gi 7 tips til andre som er i lignende situasjoner.

1. Snakk sammen

Det er lett å glemme hverandre når hverdagen består av hormonsprøyter og kostholdsplanlegging. Sett av tid til å prate om alt fra bekymringer og stress, til spenning og glede.

2. Ta hensyn til hverandre

Det er store forskjeller på hvordan mennesker takler krevende situasjoner. Minn deg selv på at alle reaksjoner skal respekteres, også reaksjonene som er veldig ulike fra dine egne.

3. Husk målet deres

Ha et klart svar på hvorfor dere velger å gå gjennom den krevende prøverørsprosessen, og tenk på målet når alt virker håpløst.


PA SIENT H I STO R I E R

Våren 2017

Da Malin i tillegg fikk kraftig svangerskapskvalme, kjente jeg for alvor på følelsen av ikke å strekke til

4. Vær innstilt på at ting tar tid

Jobb for at livet ikke skal settes på vent, og ta pauser underveis. Innimellom er det sunt å konsentrere seg om noe annet enn prøverør.

5. Bruk fagpersonene for det de er verdt

Ikke hold tilbake, men spør når dere lurer på noe. Mange er nok engstelige for å være til bry, når sannheten er at fagpersonene på Medicus har et stort ønske om å stille opp for dere.

6. Vær åpen med en venn

Det er ofte både beroligende og nyttig å prate med noen som ikke er direkte involvert. Både du og partneren din bør ha hver deres venninne eller kompis å vende dere til.

7. Hold ut

Enkelte må forsøke mange ganger, men med riktig hjelp går det til slutt. Ikke gi opp!

når egget skal settes tilbake, noe som var krevende å få til i kombinasjon med diaré. Det var bare så vidt det gikk, sier Malin, som i dag ikke kan gjøre annet enn å le av hendelsen. I bilen hjem var Malin og Tommy mer realistiske enn noen gang. De hadde liten tro på at det kom til å gå deres vei, og planla en lengre pause fra prøverør og forsøk på familieforøkelse. Det å vente på at embryoet skulle sette seg var en real tålmodighetsprøve. Malin var i sin egen boble, og brukte mye tid på å kjenne etter fysiske tegn som bekreftet det hun fryktet aller mest. Hun var positiv, glad og hadde tro på at alt ville gå bra i det ene øyeblikket. I det neste var hun oppgitt og redd, og de positive følelsene var helt overskygget. Å puste lettet ut var enklere sagt enn gjort. Frykten tok fort over for ekstasen. Hva om det skjedde igjen? Ja, spontanaborten var fortsatt friskt i minnet. Å ta én dag av gangen var derfor viktig for Malin og Tommy. De begynte å sette et kryss i kalenderen for hver dag som gikk. Etter 12 uker og 84 kryss kunne de endelig ta graviditeten innover seg på ordentlig. Tommy var passasjer på den samme emosjonelle karusellen som Malin. Likevel følte han seg ofte alene. Selv om han ble inkludert i samtaler og tok del i det medisinske, hadde han noen ganger følelsen av å sitte på sidelinja. – Dette var veldig frustrerende, særlig fordi problemet hovedsakelig var

nedsatt sædkvalitet. Da Malin i tillegg fikk kraftig svangerskapskvalme, kjente jeg for alvor på følelsen av ikke å strekke til. Det var vanskelig å sjonglere mellom full jobb og en fireåring som krevde sitt. For Malin ble tilstanden Hypernemesis en daglig kamp over fire måneder. Hun klarte knapt å bevege seg, og det å få i seg mat var nesten umulig. Tilstanden ble såpass alvorlig at hun måtte legges inn på sykehuset flere ganger for å få intravenøs tilførsel av væske. Ekteparet kunne ikke gjøre stort annet enn å håpe at kvalmen ikke skulle følge Malin gjennom hele svangerskapet. Heldigvis ga den seg etter fire måneder, og livet kunne gå tilbake til normalen. Montering av møbler og runder på Ikea har stått på programmet den siste tiden. Akkurat slik det skal være når tre skal bli til fire. Veien har vært kronglete, men Malin og Tommy er takknemlige for hjelpen de har fått på Medicus. De er blitt godt kjent med menneskene på klinikken, og sier at de sannsynligvis hadde gitt opp uten støtten de har fått. – Både den menneskelige kontakten og den faglige bistanden har vært svært viktig. Vi vil særlig takke Siv som har vært kontaktpersonen vår gjennom det hele. Hun har alltid backet oss og hatt troen på at det kom til å gå bra til slutt. Dessuten vil vi takke legen vår, Terje, som har stått for de fleste egguttak og tilbakesettinger. Vi er blitt sett og hørt i alle ledd, sier Malin. a


30

31

ART I KKE L

Derfor ble jeg sæddonor MANN, 25:

Nesten 600 menn er godkjent som sæddonorer i den internasjonale sædbanken Cryos i Danmark. De bidrar til at ufrivillig barnløse får det etterlengtede barnet. Men hvorfor vil de spre genene sine på denne måten? Tre av mennene gir deg svar. TESKST HvabeHager i samarbeid med Cryos ILLUSTRASJON Linnéa Johansson

– Jeg ble sæddonor fordi mange der ute ikke selv kan få barn. Jeg føler meg privilegert over å være sunn og frisk, slik at jeg kan hjelpe. Den økonomiske kompensasjonen ser jeg på som en bonus. Jeg var forberedt på å møte fordommer da jeg bestemte meg for å bli sæddonor – fordommer om at jeg har masse barn rennende rundt i byen om et par år. Men slik er det slettes ikke. Jeg er mest opptatt av at foreldre får det de har ønsket seg aller mest. Jeg har selv tenkt å få barn en gang, og forstår uten tvil dem som gjerne vil ha barn.

«Jeg føler meg privilegert over å være sunn og frisk slik at jeg kan hjelpe»


ART I KKE L

Våren 2017

MANN, 26:

– Jeg har valgt å være sæddonor fordi jeg liker tanken på å hjelpe mennesker med å oppfylle en drøm. Jeg synes det er fantastisk å tenke på de forutsetninger jeg har for å gi et nytt liv. Det er selvfølgelig et økonomisk aspekt i det, og som student er det ypperlig med et ekstra tilskudd. En annen fordel er at jeg får ta blodprøver en gang i måneden, slik at jeg er sikker på at jeg er frisk. Jeg forstår at noen er bekymret for donorbarna de setter til verden, men for meg er disse barna en del av den familien og det miljøet de vokser opp i. Vi mennesker har bevist at vi kan oppfostre barn og gi dem et godt liv selv om de ikke har de samme genene som oss.

«Jeg forstår at noen er bekymret for donorbarna de setter til verden, men for meg er disse barna en del av den familien og det miljøet de vokser opp i»

MANN, 42:

– Jeg har selv barn, og vet hvor stor glede det gir til livet. Min motivasjon er at barnløse par kan få samme opplevelse. Den endelige beslutningen tok jeg etter en lengre samtale med min bestefar. Samtalen handlet om det å være et godt menneske. Jeg syntes ikke jeg var et dårlig menneske, men begynte å spekulere på om jeg kunne gjøre noe for å bidra til en forskjell. Det å bli sæddonor var noe av det jeg kom frem til. Det er en rar følelse å kunne gjøre en forskjell. Jeg har selv bekjente som kjemper for å få barn, og det er godt å vite at de faktisk kan oppsøke hjelp. Det er mange mennesker der ute som ikke kjenner det biologiske opphavet sitt. Donorbarn får foreldre som virkelig har ønsket dem, og som har kjempet for å få dem. Jeg tenker at det er et godt utgangspunkt.

«Donorbarn får foreldre som virkelig har ønsket dem, og som har kjempet for å få dem»

Donorene hos Cryos får en kompensasjon på inntil 500 danske kroner per sædprøve. Pengene er ikke betaling for sæden, men et tilskudd for blant annet transport og fordi de bruker tid på dette. Av alle mennene som søker om å bli donor, er det bare en av fem som blir godkjent og får gi sæd til Cryos.


Del på kjærligheten DO N O R S TATIS TIKK H ENTE T FR A DANSK S TATIS TIKK OV ER TRE TIÅR *

29.1år

34%

GJENNOMSNITTLIG DONORALDER

70%

HAR EGNE BARN

VAR ANONYME

7. Totalt antall donorer

97

1. Økonomi 71% 2. Kun økonomi 5% 3. Ønsket om å hjelpe 90% 4. Kun ønsket om å hjelpe 19% 5. En kombinasjon av overnevnte 63% 6. For å få den fysiske og biokjemiske undersøkelsen 43% 7. Nysgjerrighet 15%

62 2 0 02

19 9 2

41

1.

6.

Motivasjonen for å bli sæddonor

2 012

2. 5.

3.

4.

4.

1.

3.

Hva synes du om sæddonasjoner til lesbiske par?

4.

1.

Hva synes du om sæddonasjoner til enslige kvinner?

3.

1. Jeg er i mot det 5% 2. Jeg er positiv til det 76% 3. Jeg bryr meg ikke 14% 4. Vet ikke 4%

1. Jeg er imot det 6% 2. Jeg er positiv til det 69% 3. Jeg bryr meg ikke 9% 4. Vet ikke 12%

2.

Hvordan blir du påvirket av tanken på donorbarnet?

Bekymrer du deg over oppveksten til barnet? 4. 1.

5. 4.

5. 2.

3. 2. 1. Det gjør meg glad 55% 2. Det gjør meg deprimert 0% 3. Det påvirker meg ikke 26% 4. Det påvirker meg på andre måter 6% 5. Jeg tenker aldri på det 13%

6. 1.

4. 3.

1.

3.

Hva ønsker du å vite om barnet?

1. Ja, mye 5% 2. Ja, litt 28% 3. Nei 62% 4. Vet ikke 5%

2. 1. Ingenting 57% 2. Antallet barn 35% 3. Utseendet 10% 4. Utvikling 16% 5. Personlighet 12% 6. Vet ikke 8%

*Danish sperm donors across three decades: motivations and attitudes Bay, Bjørn et al. Fertility and Sterility , Volume 101 , Issue 1 , 252 - 257.e1

2.


SPALT E

Testosteron for økt sexlyst og livskvalitet? Opp mot 50 prosent av vestlige kvinner klager over redusert seksuell fungering, og problemet øker med alderen. TESKST Inger Øverlie, gynekolog ved Medicus

T

estosteronbehandling for kvinner har vært kjent siden 1930-tallet. Likevel er det få som vet hvorfor det mannlige hormonet er viktig for kvinner, og hvilken effekt behandlingen kan ha. Mange har kanskje hørt at tilførsel av testosteron kan bidra til økt sexlyst for kvinner – men hvorfor er det slik? Og er det sannhet i ryktene om at

testosteronbehandling gir kvinner dypere stemme og kraftigere hårvekst? Jeg skal prøve å gi svarene på hva som er sant og usant om testosteronbehandling for kvinner. Men først, litt fysiologi. Testosteron produseres både i eggstokkene og i binyrene, og produksjonen starter i puberteten og faller med alderen. Enkelt sagt har kvinner halvparten så mye testosteron i 40-årene som i 20-årene. Overgangsalderen kan forsterke testosteronmangelen, men p-pillebruk eller fjerning av eggstokkene kan føre til lavere nivåer også hos unge kvinner. Kvinner bør ha testosteron i kroppen gjennom hele livet, blant annet for å opprettholde sterke muskler, solid skjelett, sunn hjerne og friskt hjerte. I tillegg har forskning vist at testosteron er viktig for sexlivet. Libido, altså sexlysten, påvirkes av miljø og følelser, og det er bred enighet om at balansen mellom

Våren 2017

østrogen og testosteron er avgjørende. Her er det viktig å påpeke at det er forskjell på redusert sexlyst og lidelsen seksuell dysfunksjon (HSDD). Lav eller ingen sexlyst er et av flere tegn på seksuell dysfunksjon. I tillegg vil lidelsen føre til smerter under seksuell aktivitet, og mangel på tenning, orgasme og seksuelle fantasier. Opp mot 50 prosent av vestlige kvinner klager over redusert seksuell fungering, og problemet øker med alderen. Studier har vist at testosteronbehandling løser problemene for en rekke kvinner i overgangsalderen. Riktig dose testosteron har for mange av dem gitt bedre blodgjennomstrømning i vagina, og økt sexlyst og tenning. Effekten vil vise seg etter om lag 10-12 uker med behandling. Hvis kvinnen ikke opplever bedring etter seks måneder, er det på tide å finne ut om det er andre årsaker til redusert sexlyst. Det finnes testosteronplaster som enkelt sørger for riktig dosering. Plastrene er imidlertid svært dyre, og finnes ikke i Norge. Her får kvinner testosteron i geléform. Denne smøres på armene eller lårene. Mange er nervøse for at behandlingen skal gjøre dem maskuline – med mørk stemme og hårete kropp. Noen kan oppleve økt hårvekst i områdene hvor geleen smøres på, men dette er en liten pris å betale for det du sannsynligvis får tilbake: Økt sexlyst og bedre livskvalitet. a


34

35

SPALT E

S PA LT E

Den vonde skyldfølelsen Hodet jobber på spreng for å finne svar. Hvorfor blir alle rundt deg gravid – men ikke du? Tankene legger skylden på deg og din kropp, og klarer å overbevise deg om at du har gjort noe galt.

TEKST Mari Fevaag Heger, terapeut ved Medicus FOTO Wil Lee-Wright

D

et er menneskelig å ha behov for svar, og jeg har hørt flust av forklaringer fra kvinner på hvorfor akkurat hun ikke lykkes med å bli gravid: «Jeg skulle aldri tatt den løpeturen». «Jeg angrer på at jeg tok det ene glasset med vin». «Jeg visste det – stresset på jobb ville ødelegge alt». «Jeg gjorde noe galt en gang, og nå får jeg straffen». Alle forklaringene er gjengangere blant kvinner som kommer til samtale hos meg, og som du ser er fellesnevneren at alle legger ansvaret på seg selv. I de aller, aller fleste tilfellene har slike forklaringer ikke rot i virkeligheten. De er rett og slett skapt av at den ulmende, dystre skyldfølelsen har tatt knekken på selvbildet, kroppssynet og livskvaliteten. Skyldfølelsen er tung å bære, og kan i sin tur gå ut over prøverørsbehandlingen. Risikoen for å hoppe av behandlingen øker dess mer skyldfølelsen får gro. Jeg har selv vært gjennom fem prøverørsforsøk. Mens dette sto på handlet hele livet mitt om graviditet. Jeg lagde mine egne «gravidregler», som å kutte

ut diverse mat- og drikkevarer og redusere treningen. Jeg slet meg ut for å forsikre meg om at skylden ikke lå hos meg, og både energinivået og humøret ble sterkt påvirket. Også skjedde det igjen: Menstruasjonen kom, selv om jeg avslo både jobbfest og jentetur. Skyldfølelsen blir ikke noe mindre – heller tvert om. I dag jobber jeg for at kvinner som prøver å bli gravide skal skyve ansvaret fra seg selv og over på klinikken. Det er viktig å innse at det er enkelte ting du simpelthen ikke kan påvirke, og mye av jobben min går ut på å få deg som lengter etter barn til å akseptere at du ikke kan leve på vent. For mange er det en befrielse å innse at den viktigste oppgaven din er å rette konsentrasjonen mot parforholdet, sosiale hendelser, jobb og hobbyer. Det er på disse områdene du henter påfyllet du trenger til prøverørsprosessen, og med det kommer du faktisk et viktig steg nærmere ønskebarnet. • Aksepter at du per dags dato ikke er gravid, og slutt å lev som om du er det • Husk at skyldfølelsen kommer snikende fordi du har et menneskelig behov for svar • Si ja til å være med på aktiviteter • Bruk tid og tankevirksomhet på det som gir deg overskudd • La klinikken ta ansvaret for å gjøre deg gravid – og senk skuldrene a

Det er menneskelig å ha behov for en forklaring, og jeg har hørt flust av forklaringer på hvorfor kvinner ikke lykkes med å bli gravide.


36

37

SPØ R SMÅL O G SVAR

Q&A

Spør Steven Steven Mansell jobber med assistert befruktning ved Medicus. Han har doktorgrad i mannlig fruktbarhet fra Universitetet i Dundee, og har hatt en forskerstilling ved Universitetet i California. I spalten «Spør Steven» svarer han på det du lurer på om mannlig fertilitet.

Har du spørsmål til Steven? Send e-post til sporsteven@medicus.no

01 Endring i sædkvalitet

Endres sædkvaliteten fra årstid til årstid?

De fleste av oss har vel hørt om sesongbetonte avlsperioder hos ulike dyrearter. Mange spør om dette gjelder også for mennesker – om det blir unnfanget flere babyer på visse tidspunkt i løpet av året. Ifølge en rapport om antallet levende fødsler som kom ut i 2013 fra det internasjonale senteret for sykdom og prevensjon (CDC), fødes det flest barn i

august og september. Siden svangerskapet hos mennesker varer i rundt ni måneder, betyr dette at de fleste babyer blir laget i desember og januar. Dette fenomenet har også vært rapportert av andre uavhengige studier. Det er verdt å merke seg at disse studiene peker på en annen toppsesong for fødsler, nemlig mars (Seasonal Trends in Adolescent Pregnancy Conception Rates). Dette var mest utbredt blant tenåringer. Jeg er fullt klar over at «It takes two to tango», men i denne artikkelens fokuserer vi på mennene. Spørsmålet er om det virkelig er slik at menn er mer fruktbare om vinteren? Temaet er omdiskutert og mye forsket på. Og som så mye annet knyttet til menns reproduksjon, finnes det ikke tydelig enighet i litteraturen. Uavhengige studier har rapportert at det er tendenser til en høyere spermkonsentrasjon i vintermånedene sammenlignet med sommermånedene. Dette etter grunnleggende spermundersøkelser1 og en av undersøkelsene hevder at det kan være så mye som 30 prosent økning i spermkonsentrasjonen om vinteren2 . Det er imidlertid ingen forskere som har klart å komme frem til HVORFOR det er slik. Enda mer interessant er det at noen studier hinter om at sædens genetiske materiale faktisk er bedre om vinteren enn om sommeren3 . Er det virkelig slik at kaldere temperaturer, og dermed kaldere testikler, fører til høyere spermkonsentrasjon? Dette utsagnet er vanskelig å ta for god fisk. Og, om så skulle være riktig, vil denne variasjonen i spermkonsentrasjonen faktisk ha noe å si for menns fruktbarhetspotensial? Altså, hvor sannsynlig er det at mannen bidrar til unnfangelse? Om vi så tar en grundigere titt på disse resultatene, fremstår de faktisk som tvilsomme. Her er hvorfor: De som forsker på menns reproduksjonsmuligheter vurderer de forskjellige spermiene ved å telle flere prøver fra forskjellige menn, for så å se på gjennomsnittet av resultatene. Et eksempel er at de ser på gjennomsnittlig spermkonsentrasjon om vinteren sammenlignet med gjennomsnittlig spermkonsentrasjon om sommeren. En viktig faktor er variasjonen i telleprosessen og mellom disse to grupperingene. Dette er kjent som standardfeil. Om denne variasjonen overlapper


SPØR SMÅ L O G SVAR

mellom de to forskjellige grupperingene tyder det på at grupperingene har mange variasjoner, og det vil være vanskelig å se merkbare forskjeller på disse. Dette er gjeldende i alle disse studiene, og derfor vil jeg tolke resultatene med forsiktighet. På dette stadiet av forskningen ser jeg derfor ikke tydelig bevis på at det er en klar sesongforskjell i sædkvaliteten eller fruktbarhet hos menn. Men dette tar ikke for seg økningen i fødselsraten i august og september. Er det rett og slett slik at vi har mer sex i de nevnte månedene? Det er veldokumentert at den menneskelige seksualsyklusen følger

seks måneder med økt seksuell aktivitet i juni og juli og desember og januar. Studier som ser på statistikken for seksuelt overførbare infeksjoner, aborttall, tidspunkt for første seksuelle erfaringer og bruk av internettpornografi, viser alle en markant økning om vinteren og sommeren. Data på salg av kondomer viser at de fleste kondomer selges i desember og spesielt da i uken før jul 4 . En annen årsak til hvorfor vi kanskje ser en økning i fødsler på denne tiden kan være at par planlegger sitt barns fødsel til å sammenfalle med innrullering på skoler. Bevisene for menneskets seksuelle oppførsel gir altså en mer troverdig grunn for økte fødselsrater på ulike årstider. a

02 Fem tips for bedre sædkvalitet Kan jeg gjøre noe for å øke konsentrasjonen og kvaliteten på sæden?

Dette er «the million-dollar question». Om jeg hadde funnet opp en tablett som øker sædkvaliteten, ville jeg vært en veldig rik mann. Dessverre er det slik at menn ikke kan gjøre noe for å få dramatisk økning i fruktbarheten sin. Det er forsket mye for å finne en løsning på dette sammensatte problemet. Men når det er sagt: Det er mange små tiltak mannen kan gjøre i hverdagen som kan bidra til å motvirke skader på sæden. Her er mine topp fem tipps for å få sunnere sædceller: 01 Ikke hold tilbake og ikke vær for ivrig: Tipset referer til perioden mellom utløsninger. Det er veldokumentert at det å avstå fra utløsing i en periode på over fire dager kan redusere sædcellenes bevegelighet. På samme måte kan det å ha utløsninger oftere enn hver tredje dag også redusere den totale spermkonsentrasjonen, bevegeligheten og volumet av sædceller. Tommelfingerregelen er å la det gå tre dager mellom hver utløsning for det aller beste resultatet.

Våren 2017

1.

2. 3.

4.

Seasonal variations of human sperm cells among 6455 semen samples: a plausible explanation of a seasonal birth pattern 2013) (regional differences in semen quality in europe) (Henkel R, Menkveld R, Kleinhappl M, Schill WB. Seasonal changes in human sperm chromatin condensation. J Assist Reprod Genet 2001;18:371-7.) (Wellings et al., 1999 ).

Røyking er ikke bare dårlig for lungene dine, men også for sædcellene

02 Spis riktig Et velbalansert kosthold rikt på Omega3, zink, grønne grønnsaker og rene proteinkilder kan faktisk gi bedre sædkvalitet. 03 Vær forsiktig med koffein og alkohol Dessverre er det ofte slik at det vi liker best, er mest skadelig for kroppen vår. En dansk studie av 2 554 menn viser at menn som inntar mer enn fire store kopper kaffe hver dag har lavere sædkvalitet sammenlignet med menn som ikke inntok koffein i det hele tatt. Når det gjelder alkoholinntak, viser en nylig gjennomgang av all oppdatert data innenfor området at daglig inntak av alkohol kan påvirke sædens morfologi og spermvolumet. 04 Stump røyken Røyking er ikke bare dårlig for lungene dine. Studier på sædkvalitet viser at menn som røyker er mer utsatt for å ha sædprøver med dårlig bevegelighet

og økte DNA-skader. Slike skader er blitt knyttet til spontanabort hos par som søker fertilitetsbehandling. Derfor er det best å kvitte seg med denne vanen. 05 Reis deg – og la ting henge fritt: Å sitte stille over lange perioder kan føre til at temperaturen på testiklene blir høyere. Og høy temperatur på testiklene kan igjen påvirke sædkvaliteten. Dette gjelder vanligvis for menn som har kontorjobber eller for dem som sitter i lengre perioder, for eksempel taxisjåfører. Hold produktiviteten høy ved å stå i minst et par minutter hver time. a


38

39

Menneskene ved Medicus

Stine Paulsen (Bioingeniør)

Terje Sørdal

Inger Øverlie

Solveig Tingulstad

Erik Færø

Ellen Jendal

Finn T. Johnsen

Øystein Sørdal

Anne Ragnhild Kjos Skomedal

Ulrikke Stavnes

Ann Kristin Michael

Anne Jørum

Mari Fevaag Heger

Kari Mette Lyngmo

Magnhild Elisabeth Hage

Kristine Sandkjernan

Vera Tingulstad

Siv Glømmen

Liv Finset Sørdal

Kristin Risum

Aleksej Stevanovic

Steven Mansell

Randi Magnus Sommerfelt

Magnus Finset Sørdal

Aneta Zawistowska-Molenda

Sandra Møller

Maja T Tveter

Helsesekretær

Sykepleier

Nidha Younas

Lisa Skrøvseth

Gynekolog og medisinsk ansvarlig

Gynekolog

Gynekolog

Lege, Phd

Helsesekretær

Sykepleier

IVF-koordinator

Jordmor

Jordmor og IVF-sykepleier

Helsesekretær

Embryolog, PhD

Daglig leder

Helsesekretær

Gynekolog, Dr. med.

Gynekolog

Gynekolog

Gynekolog

Resepsjonsansvarlig

Terapeut og personalleder

IVF-sykepleier

Helsesekretær

Studiekoordinator

Embryolog, PhD

Embryolog, PhD

Renholder

Studiekoordinator


Våren 2017

Om Medicus Vi er

spesialister i gynekologi og assistert befruktning. Vi er også et av Norges mest erfarne senter innen klinisk forskning.

Vi vet

at dyktige fagfolk og moderne utstyr kombinert med personlig oppfølging og tiltrettelegging er oppskriften på god behandling. Ved å være vennlige og serviceinnstilte, fleksible og tilgjengelige, skaper vi trygghet og god atmosfære for deg som kommer hit.

Vi ønsker

å være kjent som de fremste spesialistene innen gynekologi og assistert befruktning i Norge. Men viktigst av alt ønsker vi at du som kommer hit skal føle deg ivaretatt og oppleve at du får den beste behandlingen hos oss.

Oslo

Vår beliggenhet i Oslo er på Majorstua, Bogstadveien 51, 4. etasje. Inngang fra Kirkeveien.

Trondheim

Vår beliggenhet i Trondheim er i kjøpesenterbygget på Solsiden. Inngang fra utsiden av senteret, Beddingen 8, 7042 Trondheim.

WWW. MEDICUS.NO


Mirakel - Utgave #2  
Mirakel - Utgave #2  
Advertisement