Rentekst2 januar

- Mike var på Phuket, midt i tsunamien, sa Herdur. Han havde anmeldt seg som frivillig, først vilde de slet ikke ha ham, men derefter fik han lov. Han havde funnet flere døde.

Det fikk Stine til å føle seg nedfor, det var virkelig for dumt å lete etter Jens nå, så lenge etterpå. Likevel hadde hun tenkt på det helt siden Christian overnattet hos henne. Det var natten etter den ufrivillige båtturen til Sverige. Da Christian hadde spurt om hun ville bli med ham til Thailand og han spanderte, hadde hun bare blitt vanvittig glad. Christian hadde vunnet mange penger på børsen, han var helt gal, men snill også, kjempedust noen ganger, men hun hadde virkelig lyst til å være sammen med ham, reise med ham, han hadde jo gjettet hennes hemmelige ønske, og Herdur syntes også det var fett å bli invitert med.

Herdur og Christian var for lengst blitt venner igjen etter forliset i Sverige, alle tre hadde egentlig hatt det dritgøy på den kjedelige flyturen. Folk hadde snudd seg under ullteppene og vært sure fordi hun hadde ledd så sinnsykt, men Christian hadde vært så morsom. Stine begynte å like ham kjempegodt, han hadde holdt om henne og egentlig vært veldig ok på mesteparten av turen. Til og med Herdur medga at Christian kunne være sød når han snakket om markedets usynlige hånd. Herdur hadde sans for shamanisme. Hun kunne godt forstå at Stine var blitt forelsket.

- Han er ganske tiltrekkende. Og generøs. Men han er altså ikke min type.

Men Herdur var villig til å gi selv Fremskridtspartifolk en chanse dersom de var forelsket i hennes beste venninne. Da Herdur sa det direkte til Christian med en klem, ble han satt helt ut.

Stine var lei av politikk. Det var jo heller ikke politikk det Christian drev med. Han var bare sånn, litt blærete. Faren hennes snakket alltid politikk. Hun skjønte ikke at det gikk an å hisse seg opp over noe så gammeldags. Christian mente vel hva han ville! Stine hadde fått nye venner i Bergen som studerte økonomi. Veldig ok venner. De pleide å gå ut på Den Stundesløse, en brun bule.

Det var vel ikke galt å være interessert i økonomi? Det var jo det folk levde av.

Det mente bergensvennene også. Herdur var forresten ikke så kritisk. Bare ikke Christian ble for overlegen. Da måtte hun liksom sette ham på plass.

Herdur var egentlig en fantastisk venninne, hadde vært det i mange år.

Hun hadde hatt det så jævlig hos den fulle faren sin at hun måtte rømme hjemmefra og bo ute på Christiania. Men fra i høst og nesten fram til jul hadde Stine hatt det kjempebra i den svære leiligheten som Herdur arvet og pusset opp etter at faren brått døde.

Det hadde vært fint å se henne igjen. Det hadde ikke hadde vært særlig hyggelig for Stine å komme tilbake fra folkehøjskolen på Jylland, selv om hun hadde hatt et kjempespennende år der, det hadde gitt henne lyst til å reise, hele skolen hadde vært på en tre ukers tur til Kenya i Afrika, det hadde vært et fantastisk år, hun hadde fått veldig mange nye venner, men det var ikke mange fra København der, og det å komme tilbake til byen hadde vært så skidt. Jens var