ODD FELLOW LOGE
32,
«VIKEN»
24. N O V E M B E R
1975
I ANLEDNiNG loge nr. 32 Vikens 25 ars jubileum sender jeg logen, dens embetsmenn og brodre min hjertelige gratulasjon og de beste onsker for fremtiden. Loge nr. 32 Viken star i dag blant de fremste loger i landet. E n posisjon som den har opparbeidet jevnt og sikkert, med en fast malsetting a vxre blant de fremste ÂŤarbeidereÂť i det godes tjeneste. Ma dette vedvare og styrkes, og ma Thomas W i l deys and og bans evig aktuelle m i l for v i r Orden alltid prege logen og dens brodre. Med broderhg hilsen i v., k. og s.
Arne
Espelund
Stor Sire
5
Med hilsen fra ÂŤkomiteenÂť
D E T T E ER egentlig ikke noen sxrlig imponerende beretning om en loges 25-arige virksomhet. O g nar vi, som har lest igjennom ca. 1300 tettskrevne protokollsider, ikke har fatt til et mer ruvende skrift, sa skyldes det ikke at det ikke bender noe. Det bender noe noksa jevnt, men det er sanne hendinger som vi er vant med slik skal det vxre. Det er noe som er. Det vi har forsakt a fa med er enkelte hendelser som markerer seg sterkere enn den, om vi sa far si, daglige rutinevirksomhet. Det er var oppfatning at de jevne drypp av paminnelser om anstendighet i sitt liv og virke ikke er noen uvesentlig del av en loges eksistensberettigelse. Men innimellom skal det jo ogsa tas beslutninger som har betydning for logens virke og mal. Protokollene er sva;rt nokterne beretninger, men av og til kan det skinne igjennom at her har sinnene va:rt i bevegelse. D v s . i bevegelse i den dannede form som forlanges i en logesal. Nar det gjelder de 10 ar som har gatt foran denne beretning, sa ma vi bare henvise til det skrift som kom ved 10-ars jubileet. V i finner ikke grunn til a gjenta noe her om logens stiftelse, bortsett fra at vi onsker a ta med bildet fra stiftelsesdagen. Det kan va:re minnevekkende for noen som fremdeles er blant oss, og det kan kanskje vxre av interesse for dem som er kommet etter. Harald Hestholm har skrevet beretningen, og star det noe her som vekker mishag sa er det han som har skylden for det, dvs. i den utstrekning han har kommentert enkelte hendelser. Tegningene har br. Roald Aasheim gjort. Ellers har komiteen for skriftet bestatt av Leif Watle, Ornulf Nygaard og Reidar Watz, den siste har vxn formann for det samlede arrangement. Gjennomlesningen av 1300 sider har minnet om bredre som har gatt bort, brodre som har gatt over til passivt medlemskap, brodre som har v x r t stadig med og gitt sitt besyv med i diskusjonene. - Skriftet er ment a vxre en Hten smakebit herav. 7
I Viken ipnes veier inn til hele folkets hjerte. for alt som belger i vart sinn, for alt som slekten la:rte. I Viken holder nordmenn vakt, og moter tidens and og makt med sterke broderarme strakt til vern om Norges hjerte. Sa har var loge Viken satt sitt mal i det a vxre en vardevakt ved dag og natt, var ordens navn til x r e . Hvor vennskap veier mer enn ord, hvor kjierlighet i hjertet bor og folger sannhets morgenspor. V i vil vart banner hxre. S. F O L K E S T A l )
Edgar Otterbech D E T ER I K K E ment som noen uhoflighet nar det ikks star Ex-Stor Sire foran navnet. For det har Edgar Otterbech ogsa va.'rt. Men han har jo va:rt omtrent alt annet ogsa, visstnok unntatt Skattmester. O g skulle det regnes opp her, sa kunne det tatt litt tid a lese gjennom oppramsingen. Nar jeg oppsokte en bror som har hatt sa stor betydning og utvist en slik interesse for Odd-Fellow-ordenen, la det meg nx-r forst a stille sporsmalet: - Hvorfor sokte du medlemskap i ordenen? Han stusser litt over sporsmalet. Tanken gar tilbake i tid. T i l 1921. 9
- Hvorfor? Det har jeg egentlig ikke tenkt sa noye over. Det var et medlem av Loge Eidsvold, Olaf Bakke, for ovrig en eldre kollega av Johs. Espelund, far til navxrende Stor-Sire, som ivret for det. - Jeg var ikke noe sxrlig innstilt til det a soke medlemskap, opptatt som jeg var med bade aktiv idrett og idrettsadministrasjon. Jeg var ivrig fotballspiller og spike ogsa endel tennis. Jeg syntes den gang at min fritid var opptatt nok som den var, og dessuten var jeg jo en ung mann som skulle skaffe meg noe a leve av, og arbeidet begynte a ta mer og mer tid etter som jeg matte reise endel for a bli kjent med forretningens forbindelser. Det blir en pause, og Edgar ser langt ut. Blikket ser ikke noe bestemt. Det er et minne som ruUer seg opp. - Jo, det ble til at jeg utfylte soknadsskjemaet, og sa gikk det en tid for jeg horte noe mer. Dette var i 192 L Jeg drev med fotball den kvelden jeg fikk besok. Visste ikke noe om det i forveien. - Det var noen som ropte at det var fire stykker som gjerne skulle snakke med meg. - Akkurat festkledd var jeg jo ikke, men vel der stod de. — O m de ikke ville bli med hjem? Nei, nei, det var ikke pakrevet. - Det ble stilt endel sporsmal som det pleier ved sanne anledninger og det hele ble en forsavidt hyggelig samtale, med det forbehold at jeg kjente jo ikke disse menneskene. - Siden, etter opptagelsen og etter at jeg hadde vxn
medlem en tid, spurte jeg Hallan, som hadde va;rt den ene av de
besokende, hvorfor var dere fire stykker dengang jeg ble besokt. - Var det noe spesielt ved meg? Det hadde naget meg litt dette. - Nei, spesielt? Nei det var det da ikke, sa Hallan. - Den gang var det bare jeg som hadde bil. - Jeg har fatt meg fortalt at du hadde enkelte grener innen fri-idretten som hobby ogsa? - Ja, jeg hadde det. Men jeg drev det ikke til noe stort. Anleggene var gode nok. O g den dava:rende landstrener Kriegsmann, mente jeg hadde spesielle anlegg for diskos. - Det ble noksa mye trening i diskos etter hvert, men skulderen holdt ikke, sa det ble slutt. Men jeg liker a se fri-idrett, og jeg er flittig gjest pa stevner. - Hvem var O . m . pa den tid du ble opptatt? - Det var J . L Jensen som var O . m . da. - Det var i K r . Augusts gate. - Det ante meg ikke den gang at han skulle bli min svigerfar, men det ble han altsa, i 1928. - D a jeg ble opptatt hadde Oslo-logene - det var bare Norvegia, Eidsvold og St. Hallvard da - 4. etasje i K r . Augustsgt. til disposisjon. - Det var noe visst hjemmekosehg over lokalene der. - Litt plysj og hjemlig atmosfa;re. - V i trivdes der, og riktig bra ble det da vi ogsa kunne overta og innrede 3. etasje noen ar senere. 10
- D u var faktisk aktivt med nesten fra begynnelsen av ditt medlemskap. - Ja, jeg var det. Jeg hadde vx-rt med i administrasjonen i Nordstrand Idrettsforening, og det var naturlig for meg a blande meg i diskusjoner nar de fant sted. - Jeg pr0vde a sette meg inn i de ting som angikk logens arbeid og virksomhet og ble fanget av tanken som ligger bak devisen vennskap, kjxrlighet og sannhet. O g sa er det jo sann at den som lar sin rost hore, blir lagt merke til og star i lyset nar valg skal foretas. - Det ble slik med meg ogsa. - Ytre vakt var det forste. Det var i 1923. - D u har tidligere fortalt om en liten episode i den forbindelse? - Det er vel ikke akkurat noe a rippe opp i , men det hendte altsa at den davxrende Stor Sire, Sam. Johnson, kom for a besoke oss i anledning diskusjon om var sxrlov. - Sa hadde han forsovet seg, og kom for sent, og jeg matte slippe ham inn. Han ville ga inn pa raskeste mate, men det kunne jeg ikke tillate som var ytre vakt. Jeg kjente ytre vakts plikter, og jeg gjorde oppmerksom pa det. Sam. Johnson var liten av vekst, og jeg var pa den annen side noe hoy. Sa han sa opp pa meg. E n anelse av irr'tasjon var tydelig a merke. - Det ble nok ikke stort jeg oppfattet av diskusjonen i logesalen den kvelden. Jeg tenkte jo at na hadde jeg v x r t unodig streng. - Men det viste seg jo at Sam. Johnson hadde oppfattet det korrekte i min opptreden og han ga meg faktisk ros pa ettermotet. - Det var en lettelse og ogsa en gledelig hendelse for en ung mann. Jeg har i det hele funnet det naturlig a engasjere meg i det jeg har holdt pa med. Jeg skjonner ikke riktig mennesker som deltar i en orden som var uten at hjertet er med. - A t Ordenen og logetiden har brakt mye godt med seg, det vet v i . D u har selv gitt uttrykk for det mange ganger. Men det har vel vxrt skuffelser ogsa. - A ja. A ja. Det er sxrlig dette at sa mange av de brodre som var med fra begynnelsen og stiftelsen av loge Viken, og som var sa positive, de er blitt borte. - Alderen og kanskje ogsa arbeidet har vel vxrt medvirkende, men det er ikke forklaring nok. - Nei, jeg er blitt skuffet der. Det glimter til i oynene igjen: - Men Ordenen har holdt mal, (^eÂŤ har ikke skuffet meg. - O g nar du siden ble valgt til Stor-Sire og hadde med alle landets loger a gjore, hadde du inntrykk av at brodrene var pliktoppfyllende og aktivt arbeidende? - Nei, na spor du vanskelig. - D u skjonner da vel det at som Stor-Sire hadde jeg bare med toppene i logene a gjore, og de er jo aktive. Det er de utvalgte i hver termin. Nei, noe nxrmere svar enn dette kan jeg ikke gi deg. 11
- Som O . m . i loge Viken var du en streng herre, og du var konsekvent i ditt krav om at den som hadde patatt seg et embete, hadde forpliktet seg til a gJ0re sitt beste for a oppfylle de krav embetet stilte. - Respekteres disse forpliktelser pa samme mate i dag? - Ikke riktig, synes jeg. - Det er gait dette, at man unnlater a mote, uten i tide a melde forfall. - Man burde forsta hvilke vanskeligheter det skaffer O . m . nar sant skjer. - Det er absolutt nodvendig for en loges eksistens at det rader en stor grad av disiplin pa dette omradet. - Det er dessverre slik, at blir slapphet forst godtatt, sa smitter det. O g det var iver og spontanitet i dette svaret. - Edgar Otterbech har selv va;rt den pliktoppfyllende embetsmann i alle ar, sa han har bakgrunn og rett til a kritisere. - Skulle du uttale noe onske for loge Vikens fremtid, hva ville du velge da? - Det er igrunnen noksa enkelt det, for en loges trivsel er avhengig av en bestemt ting: Gode brodre. D a loser jo alle andre sporsmal seg av seg selv. Okonomi, aktivitet, trivelig atmosfxre. - A l t blir lettere. Apropos okonomi, sa er jeg i grunnen ikke tilhenger av en ubegrenset opphopning av midler. - Selvfolgelig skal logen ha reserver, det er nodvendig. Men ikke reserver i utrengsmal. - Men en brukbar rommelighet for embetskollegiet er vel fremdeles onskelig? D u kjenner jo til det at brodrene setter ganske store krav til kvalitet nar det gjelder arrangementer i logens regi. - De venter at alt skal va;re forsteklasses? - Ja, misforsta meg na ikke. - E n rommelig okonomi er nodvendig for O . m . og embetskollegiet selvfolgelig. Men opphopning for opphopningens skyld er jeg ikke riktig med pa. Belastningen pa brodrene ma ikke va;re stor uten at det har reell bakgrunn. - T i l slutt. - Det var vel ikke bare med glede du patok deg oppgaven a stifte en ny loge i Oslo? - Nei, det var ikke det. - Det var br. Hurum som var O . m . i loge Eidsvold i den perioden, og han var lei seg over a miste sa mange brodre. - Ja, han var jo klar over at dette var til ordenens beste, og at jeg hadde fatt instrukser fra hoyere hold, men likevel, det var ikke med glede han sa det gjort. - O g for min egen del sa var jeg ogsa litt vemodig, jeg hadde funnet meg godt til rette i loge Eidsvold. O g for dem som ikke kjenner til det, sa var det br. Carl Fuglesang som da var formann for ordenens utbredelse, og det var han som oppfordret Edgar Otterbech til a stifte broderforeningen Akershus, som senere ble instituert som loge Viken. 12
- E n ting synes jeg at jeg vil nevne for du gar: Jeg har aldri strebet etter a fa noe embete, men stillet meg til disposisjon nar det var onsket. - Jeg har va.'rt foreslatt til O.m. fra benken 2 ganger, og ikke nadd frem ved valget. - O g det synes jeg brodrene skal vxre klar over, at det a bli foreslatt er en ting. Valget er noe annet. Sa lenge det er flere enn en som blir foreslatt, ma noen finne seg i ikke a bli valgt. - O g jeg presiserer det: Det er ikke noe nedverdigende i a tape et valg. - Det a bli foreslatt er i seg selv en tillitserklxring. O g det er en pastand som intervjueren er viUig til a underskrive. H.
Hestholm
13
M E N N E S K E R som har en masete og travel hverdag, hor ha hvilepause. Sjelelig hvilepause. De gamle israelere innsd dette tilfulle da de innforte at den syvende dag skulle holdes hellig. - Et logemote er et supplerende tillegg til hviledagen, i sa;rdeleshet viser utviklingen at med det stress det enkelte individ er utsatt for, og med den andelig sett ddrlige utnyttelse av
S0ndagen,
kan det vxre nodvendig med en mental av-
kobling i tillegg. Det er mental hygiene. Den etikette som logemotet forlanger, bidrar til d skape et stilsikkert miljo. Hoflighet, hensynsfullhet er et forlangende, og et forlangende som blir respektert. Logedagen innstiller man seg pa. Man pynter sitt ytre menneske. Det skapes en forventning om noe. En forventning som den enkelte ogsa md Vicre med d oppfylle. Det sies at smitte overfores ved hdndtrykk. - Et varmt hdndtrykk overforer ogsa en annen smitte: en smittende folelse av d vxre velkommen. Og sd far det vxre det samme med bakteriene. - Det er ingen av oss som har tatt skade av men de har gjort mange vel. 14
hdndtrykkene,
Den gang vi fylte 10 ar
O P T I M I S M E preget vart 10 ars- jubileum. Det ble feiret i ordenslokalene. O g for a sitere fra referatet i Odd-Fellow-bladet, sa var dagen i forste rekke den davxrende Stor-skattmester Edgar Otterbechs. H a n hadde da i 5 ar statt som logens O . m . Jubileet ble feiret med festloge og etterfolgende middag. Det var gjester til stede fra Stor-Logen, fra var vennskapsloge i Orebro med davxrende E x . O . m . Herman Erlandson. Det ble frembaret hilsener og gaver fra Oslo-logene, fra Leir Norge, fra ÂŤLibertasÂť, fra Stor-Logen. O g hilsnene og gavene ble behorig takket og kvittert for av logens O . m . som da var br. Gunnar Winge. Litt av denne takketale skal vi ta med. B r . O . m . markerte at en 10 ars-dag ikke var noe stort jubileum, men en kan vel si at disse 10 ar har v x r t grunnleggende ar for logen. Loge Viken er et barn av loge Eidsvold-en loge med rike tradisjoner og et sxrlig godt renomme innenfor ordenen. V i som gikk ut fra loge Eidsvold hadde saledes en stor arv a overfore til var nye loge, og vi tor vel si at vare embetsmenn og brodre gikk helhjertet inn for den oppgave a fore de gode tradisjoner videre. Stor-skattmester Edgar Otterbech og 28 brodre fra loge Eidsvold samt 2 brodre fra loge Ths. Wildey - i alt 30 brodre som stod som stiftere av loge Viken - kan i dag se tilbake pa de forlopne ar som en god start. I dag - 10 ar etter - er vi blitt 96 aktive brodre. Logen har i de forlopne ar hatt embetsmenn og br. som har satt hele sin arbeidsevne inn for a skaffe god grobunn for var ordens Ixre om vennskap, kjxrlighet og sannhet. Br. O . m . takket logens embetsmenn og br. for det gode samarbeid i de tre ar han hadde statt som logens O . m . 15
D E T H A R vxrt holdt utallige foredrag i drenes lop i loge Viken. - Ettermotene har kunnet gi verdifull viten om sd mange forskjellige og ulike emner som musikk, naturviten, trafikk, universets stjerne- og planetsystem, jordomseiling, tramping, italiensk kultur og en masse andre emner. — Foredragsvirksomheten
har hatt og vil ha stor be-
tydning. I et konsentrat pa en halv time til trekvarters tid blir man bibrakt viten og erfaringer som det har tatt drhundrer a komme frem til. Vi anser det som viktig at brodrene i logen fdr adgang til d skaffe seg kunnskaper om alle livets
merkverdige
forhold. Det bidrar til d utvikle falelsen av at livet er stort og mangfoldig og at sannheten kan ha mange fasetter. - Toleranse kan vxre en folge av allsidig viten. - I verdensmalestokk betyr vel ikke var foredragsvirksomhet et drypp dette ogsd. 16
sa veldig mye, men det er da
1961
E M B E T S K O L L E G I E T som var valgt i 1960 fortsatte ogsa dette aret. Det bestod av O.m.
Gunnar Winge, u.m. Reidar Watz, sekretser Leif Watle, kasserer Leif Hof-
tvedt og skattmester Helge Lanes. Det har vel knapt v x r t et ar i logens historie hvor det ikke har v x r t internasjonale forviklinger med folgende katastrofale tilstander for sivilbefolkningen. 1961 var ingen unntagelse og det fremgar av protokollen at det ble bevilget 2 000 kroner til hjelpearbeidet for Congo. - Ellers kan man bite seg merke i at tanken om ÂŤfrimodige ytringerÂť fremkom for forste gang. Og det ble holdt et kort ettermote med frimodige ytringer den 3. mars. - Pasientkjoring kom i gang, og det ble diverse fremmote for brodre med biler. Det var en innsats som krevde liten ytelse av brodrene men som var
til stor nytte og glede for pasienter, sxrlig de langveisfarende pasienter som
hadde et langt sykehusopphold bak seg. Fra var vennskapsloge ÂŤLibertasÂť i Orebro kom den sorgelige meddelelse at var gode kontakt der, br. Hermann Erlandsson, dode 27. mars. Det var en meddelelse som
ble mottatt med stor sorg. V i som hadde hatt kontakt med br. Erlandsson
minnes ham som den positive og gode logebror han var. Men
sorgene og gledene de vandrer tilhobe, som skrevet star, og den 21. april ble
var stifter Edgar Otterbech tildelt 40 ars veteranjuvel. Det
ble dette aret holdt sommermote pa Roeds Hotell pa Larkollen. Det var stor
deltakelse, 65 motte, og sommermotet var av de helt vellykkede. - Det ble dessuten utpa hosten foretatt et besok til Loge Libertas i Orebro, og 32 deltakere innfant seg der. Logens virke var ellers den vanlige og bevilgninger til utadvendt sosialt arbeid ble gitt ved juletider, samtidig som logen hadde patatt seg salg av Unicef-kort. - Aret sluttet med nominasjoner og valg. Og helt til slutt var det julemote med damer. 17
EMBETSKOLLEGIET
Overmester
Reidar
1962-63:
Watz, undermester Helge Lanes, sekretxr
kasserer Einar Nielsen, skattmester Konrad 18
Golten.
Ornulf F. Nygaard,
1962-63
V A L G E N E i slutten av forrige termin hadde gitt som resultat at br. Reidar Watz var blitt valgt til O . m . Det ovrige embetskollegium bestod av: U . m . Helge Lanes, sekretxT Ornulf Nygaard, kasserer Einar Nielsen, skattmester Konrad Golten. Logen hadde etterhvert samlet seg en Hten formue, og det ble reist sporsmalet om anbringelsen var den beste. Det fremgar av protokollen at sporsmalet forte til livlig diskusjon. - Odd Fellow-hjemmet, som det hadde v x r t snakket om i sa mange ar, begynte a anta preg av virkelighet. - Planer og tegninger ble forevist i logen og man ante at dette store loftet virkelig skulle bli realisert. Logen bevilget 5 000 kroner til Odd Fellow-hjemmet, og ved siden av det ble det arbeidet intenst med tegning av andeler blant brodrene. Det var en stor sak som ble godt mottatt. Foredragsvirksomheten var god i denne perioden. Blant annet hadde vi et foredrag av overlege Victor Borg om alkohol, forbruk og misbruk. Det var stor interesse pa kveldene med foredrag med utmerket fremmote. Protokollen ellers nevner at sommermotet dette aret ikke samlet ventet interesse, idet bare 40 motte. Utpa hosten ble kontingentsporsmalet luftet. Logen hadde hatt samme kontingent siden 1950, og det var behov for forandring. Protokollen sier imidlertid intet om vedtak i denne retning, men diskusjonen har tydehgvis v x r t intens. - Den 12/10 hadde vi gjenbesok fra Loge Libertas. Det har v x r t en kontakt som vi har hatt mye glede av igjennom Irene. Ellers var forholdet til Kaba rett som det var oppe til diskusjon. Det radet alminnehg utilfredshet med forholdene nar det gjaldt serveringen pa ettermotene. - B r . Herman Hartig, som i sa mange ar hadde v x r t var representant i foreningen De ensommes venner fortalte om virksomheten. - Bevilgninger i forbindelse med utadvendt sosialt arbeid ble foretatt og salg av Unicef-kort ble organisert. 19
Det forste motet etter nyttar begynte med at 6 brodre matte overga til passivt medlemskap. Dette er alltid beslutninger som ikke vekker sa:rlig glede. - Kontingentsporsmalet ble igjen tatt opp den 18/1, men beslutning uteble. - Komiteen for sosialt utadvendt arbeid meddelte at piano var gitt til Oslo lille indremisjons aldershjem i Nordre gate. - Kontingenten igjen til diskusjon 25/1 og forhoyelsen ble vedtatt. De tidligere 10 kr. pr. maned ble na til 15. Det hadde som man skjonner av det hittil refererte v x r t atskiUig diskusjon om dette, men det er vel ingen som i dag - i 1975 er uenige i at dette matte gjores. Ellers sa var det innsamling tilVinterens nod,og bossen var i bruk. - Det ble lagt frem finansieringsplan for Odd Fellow-hjemmet, samlet sum var kr. 2 160 000. Leiene for de respektive leiligheter var fastsatt, og det ble opplyst at for 1 vxrelses leilighet ville den bli kr. 175 og for 2 vxrelser kr. 230. Selvsagt uten noen form for kontant innskudd eller andre ekstraytelser. Innflytning for de forste leietakere foregikk 22. april, og det var med stolthet vi kunne fa mspisere bygningen. - Ellers forteller protokollen at sporsmalet om vennskapsloge med D a n mark ble luftet igjen. Sommermotet ble arrangert som rebuslop. Det var etter protokollen a domme meget vellykket og praten etterpa var usedvanhg livlig. - Roking i forvxrelset skal ikke forekomme, og patale for slike tilfelle var sendt logene, sammen med instruks om ivaretakelse av logelokalene. Aret ebbet ut med nominasjon og valg. Det ble til slutt holdt julemote med damer og protokollen gir uttrykk for at det var svxrt vellykket.
20
196^65
A R E T S E 0 R S T E mote ble holdt pa Odd-Fellow-hjemmet den 10/1. Det var godt fremmote og det ble uttrykt stor tilfredshet med lokalene. - Installasjon av embetsmenn foregikk sammen med loge Norvegia og fant sted 17/1. Det
nye embetskollegium ble sammensatt saledes: O . m . Helge Lanes, u.m. K r i s -
tian Andersen, sekreta;r Ornulf F . Nygaard, kasserer Per Trandem, skattmester Haakon Paulsen. Virksomheten var den vanlige, med innslag av nyttig selskapelig art, saledes var bl.a.
logen invitert til a bese Akers mek. verksteds nybygg, 50 000 tonneren Cardo. -
Det var stort oppmote til denne begivenhet og skipet ble behorig inspisert fra bunn til topp. Skipet var etter datidens forhold meget stort. - Protokollen refererer en intens diskusjon om brodrenes plikter ved dodsfall og begravelse. Det resulterte til slutt, etter diskusjon i flere m0ter,i at var sxrlov ble forandret dithen at ordet plikthle rettet til bor. Det har siden i praksis vist seg at brodrene moter frem ved sanne anledninger og at rettelsen i sxrloven ikke har medfort forandring, i brodrenes innstilling. - Kjede for O . m . til bruk pa ettermotene ble laget og det ble uttalt stor takk til den og de som hadde statt for utformingen. B r . Aasheim som vel har hovedx'ren her, har kunnet glede seg over at kjedet er i stadig bruk pa ettermotene. Inskripsjonen pa tavlen i Stort.gt. 28s forste etasje var gjenstand for diskusjon. Det
var ingen enighet om endring i var loge, men endring er siden foretatt. Uenig-
heten var ganske skarp. - Det ble lagt frem nye planer for et pleiehjem i forbindelse med Odd Fellow-hjemmet. Det var planer som samlet til innsats. Ellers sa hadde vi den sorgelige hendelse at en av vare svenske brodre, br. Lundberg fra Orebro dode i vare lokaler under var vennskapsloges besok her. Fellesmotet den kvelden ble avlyst. 21
Br. O . m . Lanes ble i denne tid rammet av sykdom og bans fravjer matte regnes a bli av lengre varighet. U . m . Kristian Andersen matte da fungere som logens O . m . - Multipel Sklerose-saken var ellers sterkt inne i bildet i denne perioden. Den 18. desember var det sammenkalt til ekstraordinxrt embetsmannsmote idet br. Kristian Andersen ba seg entlediget fra embetet som u.m. for resten av terminen. Det ble sendt anmodning til br. Harald Hestholni om a overta embetet for resten av terminen, og logens godkjennelse pa dette forela ved forste anledning. Reidar Wats fungerte som O . m . sa lenge Lanes' sykefravxr varte. Logens budsjett for 1965 ble fremlagt, og utgifter og inntekter ble beregnet til ca. kr. 21 000, derav var antatt et overskudd pa ca. 2 500 kroner. - Leirens motedag var oppe til diskusjon, likeledes fremmotet til 3. grads passering, som ble betraktet som ikke tilfredsstillende. For forste gang ble logens motedag, fredag, tatt opp til diskusjon, men tiden var ikke moden for noe vedtak. Sommermotet dette aret ble holdt i logelokalene og fremmotet var utmerket. 26. november var det festmote i anledning logens 15-arige stiftelsesdag. I lopet av hosten hadde loge Viken v x r t pa besok i Orebro og det fremgar av protokollen at 26 deltok der. Det ble i anledning logens 15-ars dag bevilget kr. 5 000 til Multipel Sklerose-saken. Nominasjon og valg varslet terminens slutt og avslutningen ble markert med et julemote med damer den 10. desember.
22
T
EMBETSKOLLEGIET
1 964-65:
Overmester Helge Lanes, undermester Kristian Andersen, sekretxr gaard, kasserer Per Trandem, skattmester Haakon Paulsen.
Ornulf F. Ny-
23
/
O S L O B Y samler naturlig pasienter fra hele landet. - Mennesker som kan bli liggende i mdnedsvis pa vdre statlige sykehus, og mange uten annen menneskelig kontakt enn med de som steller dem til daglig. - Rode Kors har i mange ar hatt gaende tiltak som kalles pasientkjoring. Dvs. det er mulighet for litt sosialt bevisste mennesker a mote frem til avtalte tider og sa ta med seg en eller flere pasienter pd en rundtur i Oslo eller imvrmeste omegn. Vi har til tider vxrt med i denne pasientkjoringen. Det har mott frem 10-12 biler pd kjoredagene, og vi innbiller oss at det har vxrt til glede for noen. - Dette tiltaket krever lite personlig offer. - Imidlertid
er det nodvendig at en eller annen tar seg av
saken og retter direkte foresporsler til brodrene, sa er det hele i gang. 24
196^1967
E T N Y T T E M B E T S K O L L E G I U M sto klar til a overta. Det bestod av: O . m . Harald Hestholm, u.m. Ornulf Nygaard, sekreta;r Per Olafsen, kasserer Alf Lindback og skattmester Asbjorn Watle. Institueringen foregikk sammen med loge nr. 1, Norvegia, og det var loge Viken som hadde forsete. Det fremgar av protokollen at det i forbindelse med valg av nemnder var det fremsatt mange forslag til valget av logens representant til Storlogen. Alle ex.-o.m. var pa valg. Det endte da med at br. Reidar Watz ble logens representant etter diverse omvalg. B r . o.m. presiserte fra o.-stolen at retten til a vxre uenig var en vesentlig del av demokratiets grunnvoll, nar man bare respekterer at diskusjonen er slutt nar avstemningen er godtatt. Det skulle tyde pa at valget av stor-representant hadde satt sinnene i bevegelse. Ellers ble det opplyst at logens formue var kr. 5 6 000 og logens budsjett skulle gjores opp med samlet sum
ca. kr. 21 000. Det er grunn til a ta med at det ble rettet takk til br. Lorentz
Christiansen og Roald Aasheim for assistanse gjennom mange ar ved logens juletrefester. Logens medlemstall begynte na a bli sa stort at det kunne vxre vanskelig for den enkelte a huske hvem var hvem, sa onsket om at var sxrlov skulle utstyres med bilder av br. ble fremsatt. Med god hjelp av en anonym giver ble dette onske realisert. 29. mai ble det holdt en klubbaften pa Odd Fellow-hjemmet. Motet var samtidig et kontaktmote med den danske loge St. Olav fra Arhus for opprettelse av evt. vennskapsloge ogsa i Danmark. - Sommermotet dette aret var arrangert som rebuslop, og deltakelsen var god. Den
30/9 hadde vi var loges mote nr. 500, samtidig hadde vi besok fra Loge Liber-
tas, Orebro. - Det matte ha v x r t en travel host for embetsmenn og br., for ikke lenge etter beretter protokollen at logen hadde v x r t pa besok i Arhus. 25
EMBETSKOLLEGIET
Overmester
i96r^67:
Harald Hestholm, undermester Ornulf F. Nygaard, sekretxr
sen, kasserer Alf Lindbdck, skattmester Asbjorn Watle. 26
Per Olaf-
14. januar 1967 ble det apnet med festloge og et arrangement som hadde va.'rt savnet en tid: nyttarsball. - Men hverdagen meldte seg igjen straks. Det var vanskeligheter med organist. Sporsmalet opptok en del tid. Imidlertid var det store ting i gjasre pa andre fronter, og planene for pleiehjemmet ble forelagt. Det resulterte i en bevilgning pa kr. 10 000 som vart bidrag til fullforelsen. - Logens formue var da pr. 1/1 1967 kr. 61 000. - Motedagen- fredag - var til diskusjon ifolge protokollen. Intet vedtak imidlertid. Den 21. april hadde vi besok fra loge St. Olav, Aarhus, med vanlig festivitas. - Det innlop stadig beretning fra arbeidet med pleiehjemmet, som skred fremad etter planen og vel sa det. Diskusjonen om den omstridte ÂŤb0ssenÂť er a lese av protokollen, og tur til Orebro ble foretatt 17/11 1967. Terminen endte med nominasjon og valg og helt til slutt et hoytidelig julemote.
27
EMBETSKOLLEGIET
Overmester
1 968-69;
Ornulf F. Nygaard, undermester Ivar Spolen-Nilsen, sekretar Per Olaf-
sen, kasserer Per Juva, skattmester Gunnar 28
Jacobsen.
1968-69
I N S T A L L A S J O N av det nye embetskollegiet fant sted 12. januar under forsete av loge nr. 1 Norvegia. - Valgene i forrige termin hadde gitt som resultat at br. 0 r n u l f F . Nygaard var blitt logens nye O . m . Som u.m. tlltradte Ivar Spolen-Nilsen, sekretxr Per Olafsen, kasserer Per Juva og til skattmester var Gunnar Jacobsen bhtt valgt. Logens formue var blitt noe redusert som folge av bevilgningen til pleiehjemmet, og fjorarets regnskap viste et underskudd pa ca. 3000 kroner. Det ble imidlertid ikke foreslatt noen forhoyelse av kontingenten fordi man regnet med at en sa stor ekstraordinxr uttelling ikke ville finne sted i 1968. - Ordenen befant seg ellers i sitt x-rverdige 150. ar. Av protokollen fremgar at klage pa samme var fremsatt. Den var for omstendelig. Dog ble presisert at sa pass talmodighet far man mobilisere at en noyaktig og utforlig protokoll kan fores og leses. - 24. mai var logen pa besok i Arhus. Det var god deltakelse og vi ble mottatt og vist rundt i byens radhus med taler og festivitas. Den 30. august arrangerte vi vart sommermote og utpa hosten hadde vi besok fra Orebro. I lopet av hosten skjedde ogsa det gledelige at pleiehjemmet pa Krmgsja kom i drift. I tillegg til Odd Fellow-hjemmet ma vi fa si at vi er glade og litt stolte over at disse planene har kunnet realiseres. - Det var loge Vikens tur til a arrangere minnehoytideligheten i forbindelse med Alle Helgens dag, og det ble lagt stort forhandsarbeid for at arrangementet skulle bli hva det burde. - Pa julemotet vart det aret hadde vi besok av Odd Fellow sangforening. O g i forbindelse med julen ble det bevilget 2000 kroner til pleiehjemmet. Det forste mote i 1969 ble holdt 17. januar. - Logens formue hadde igjen gjort et lite hopp fremover og viste seg a vxre kr. 61 000. - Det ble reist sporsmal om hva logen kunne gjore ved en brors dod. Sxrhg tok sporsmalet sikte pa den jungel av 29
T A N K E N O M Operasjon Ved ble kanskje fodt ivar loge. - Det var muligens en fremkastet ide om at vi i all beskjedenhet skulle forsoke d nyttiggjore all den raskeved som likevel ble kastet. At vi altsa av og til mottes og saget og hugget og la det i
sekker-
for a hjelpe litt der det kunne trenges. - Imidlertid ble tanken tatt opp pa annet hold innen ordenen, eller kanskje de hadde hatt den samme tanke for oss. - Det ble sammenkalt til kontaktmote og det var loge St. Hallvard
som var initiativtakeren.
Vdre
brodre var med og det var stor aktivitet for d fa det hele i system. Antall sekker ved som er hugget og utkjort ifra starten kjenner vi ikke, men Operasjon Ved har utviklet seg til a bli en stor sak. Var innsats i de senere dr har heller vxrt beskjeden, men det er gledelig at det er brodre fra vdr orden som fremdeles yter en berommelsesverdig kveld. 30
innsats. - Tegningen over antyder litt av atmosfxren
en ved-
lover og forordninger som var sosiallovgivning bestar av, og hvor det kunne trenges aktiv juridisk bistand for at brodrenes etterlatte best mulig kunne hjelpes. Det ble imidlertid med praten, og intet har skjedd. - Fredag som motedag var til diskusjon og det ble bestemt at en undersokelse om brodrenes onsker skulle gjores. - Ellers sa var restauranten igjen ute for kritikk. - Sommermoter dette aret var lagt til villa Sandvigen, og det var god deltakelse og et utmerket arrangement. 19. September var vi igjen i Orebro, og en av vare br. fikk der tildelt seg 1. grad. Dannelsen av en ny leir i Oslo-omradet var bhtt aktuelt og loge Viken ble tilhorende den nye leiren Akershus. Motedag for den nye leiren var tirsdager, og vart mote den dag var det naturhg a sloyfe. - Undersokelsen om fredag som motedag ga som resultat at av 65 svar sa var 45 fortsatt for fredag, 22 var for endring. - Grunnene for et ikke alltid godt fremmote var livlig diskuter-t, men ingen har vel til dato kunnet gi det fullgode svar pa dette sporsmal. Terminen endte som vanlig med nominasjon og valg. 500 kroner ble bevilget til pleiehjemmets pianokjop. O g til slutt julemote med damer.
31
E M B E T S K O L L E G I K T
197(^71:
Overmester Ivar Spolen-Nilsen, undermester Alf Lindback, sekretxr Willy Wilhelmsen, kasserer John Brachel, skattmester Erik 32
Trandem.
1970-71
E T N Y T T E M B E T S K O L L E G I U M sto klar til a overta ved installasjonen, som ogsa dette aret ble holdt sammen med loge Norvegia. Ivar Spolen-Nilsen var blitt valgt til logens O . m . T i l u.m. og ovrige embetsposter var folgende valgt: U.m.
A l f Lindback,
sekretxr Willy Wilhelmsen, kasserer John Brachel, skattmester Erik Trandem. Regnskapet for foregaende ar viste overskudd, hele 5 500 kroner og logens formue var
oket til kr. 66 000. - E n viss irritasjon var kommet til syne nar det gjaldt det
gamle sporsmal om servering og i tillegg til det var det kritiske bemerkninger til forholdet mellom logens overste myndighet - O.m.
- og ledelsen av Stort.gt. 28. - Det
syntes bemerkelsesverdig at selv om logene hadde egne representanter til gardens styre sa var det en nedvurdering av O . m . embetet at gardens beretning for driftsaret ikke ble tilstillet ham som logens eneansvarlige leder. - Tanken om Operasjon Ved som
ogsa tidhgere var blitt fremmet under frimodige ytringer, begynte a anta form
av virkelighet. Initiativet kom fra loge St. Hallvard og loge Viken samt flere andre loger og organisasjoner fulgte opp. Det ble en helt intens virksomhet og vi hadde gleden av a se det hele i gang. Det berettes at vi pa en enkelt ved-kveld hugget og gjorde i stand hele 140 sekker. - Motedagen var oppe til diskusjon igjen, og na begynte tanken om forandring a fa feste. I dette aret hadde logen ogsa sin 20-ars dag som
ble minnet pa enkel mate. - Det ble omsider vedtatt at var motedag skulle
forandres, og tirsdag ble den dag vi kunne disponere. Forste tirsdagsmote fant sted 12/1
1971. - Som folge av utviklingen pa prisfronten berettes det om okonomiske
vanskeligheter ved Odd Fellow-hjemmet, dog ma bemerkes at det var ÂŤvanskeligheterÂť i gaseoyne. Driften av hjemmet var selvfolgelig heller ikke uberort av utviklingen ellers i samfunnet, og alle ytelser som matte gjores ved hjemmet kostet flere penger. Sporsmalet loste seg med en liten justering av leien. 33
Det berettes om den gledelige begivenhet at logens stifter, Edgar Otterbech, ble tildelt 50-ars veteranjuvel. - Utvekshng av ungdom fra forskjeUige land i Odd Fellow-brodres regi ble forste gang nevnt i protokollen dette aret. - Nar det gjaldt serveringen pa ettermotene skjedde den store forandring at restaurant Kaba opphorte og brodrene matte selv delta med aktiv innsats for servering og skjenking. - E n ordning som ikke ble helt popula:r. - Sporsmalet om endring av valg-terminene hadde blitt tatt opp i Stor-logen. Det var onske om at valg skulle finne sted om varen, og nytt embetskollegium skulle tiltre etter skoleferien. Forelopig viser dog protokollen at denne endring ikke vant gjenklang. - Sommeren og hosten var logens brodre opptatt med felling av trxr i Ingierkollen. E t for oss stort arbeid, som ga bade ved og mosjon. Hele det tildelte felt ble ryddet for tixr, kvistet, kappet og senere hugget og lagt i sekker til utdeling. Terminen endte som vanhg med nominasjon og valg. Det er for ovrig bemerkelsesverdig at nominasjonene na foregar uten nevneverdige gnisninger.
34
1972-73
A L F L I N D B A C K tiltradte som logens nye O . m . Det ovrige embetskollegium bestod av u.m. Sverre Kvernbo, sekretxr Willy Wilhelmsen, kasserer Tor Stixrud og skattmester Rolf Kribe. - Logens formue ble referert a va;re pr. 1/1 1972 kr. 65000. Altsa ingen fremgang i formuesbeholdningen. Det ma ha sin arsak i den stadig okende inflasjon og at logens brodre ikke var observante nok nar det gjaldt nodvendig forhoyelse av kontingenten. - Sporsmalet om hensiktsmessigheten av en okning av formuen har for ovrig flere ganger v x r t oppe til diskusjon, og retningslinjer herfor har man egenthg ikke blitt enige om enna. - Planer for tilbygg til Odd Fellow-hjemmet forela. Det ble uttalt rosende ord om dette tiltak og om hele Odd Fellow-hjemmet som sadant. Embetskollegiet hadde nedlagt stort arbeid i arrangementet for sommermotet fredag 9/6, men ble sterkt skuffet over darlig tilslutning. Motet matte avlyses. Det er bare a konstatere at fredager i sommertiden ikke er egnet motedag lenger. - O m hosten, den 9. September, var logen pa besok i Arhus, og deltagelsen var god. - Ellers ble det meddelt fra o.-stolen at det na ikke lenger var mulig a holde juletrefest for barna. - Det var en meddelelse som ble mott med bitre kommentarer og sxrlig at avgjorelser av den art blir foretatt fullstendig over hodet pa logens ledelse. - Storlogen satte i gang aksjon for at Odd Fellows skulle ga til innsamling av midler til en redningsskoyte. Loge Viken bevilget straks 6000 kroner til foretagendet. O g vi hadde gleden av at landets samtlige loger fulgte Stor-logens oppfordring. Redningsskoyta Odd Fellow I ble en realitet og er i full virksomhet. Formuen 1/1 1973 viste igjen en tilfredsstillende okning og var na kommet opp i 72 000 kroner uten at det berettes om okning i kontingentsatsene. - Sporsmalet om avholdelse av juletrefester for barn var enna ikke begravet, og det ble omsider klart at slike tilstelninger igjen kunne arrangeres. - I betraktning av at slike arrangementer har stor kontaktskapende virkning bade for voksne og barn, og bidrar til a innarbeide Odd Fellow i familienes bevissthet, sa kunne det bare vxre til glede at slike tilstelninger fremdeles kunne komme i stand. 35
EMBETSKOLLEGIET
Overmester
1972-73:
Alf Lindbdck, undermester Sverre Kvernbo, sekretxr
kasserer Tor Stixrud, skattmester Rolf
Willy Wilhelmsen,
Kribe.
Forsikring av logenes eiendeler, som hittil hadde va;rt tegnet av hver enkelt, ble na overfort til en felles forsikringsordning. Protokollen viser ellers at det ble ytret onske om at det burde gjores noe for a ta vare pa og registrere p i trykk den musikk som gjennom sa mange ar hadde blitt brukt ved gradarbeidet. Terminen sluttet med julemote. Det berettes intet om at vi hadde vare damer med. 36
1974-75
L O G E N S E M B E T S M E N N denne termin kom til a besta av: O . m . Sverre Kvernbo, u.m. Lorentz Christiansen, sekretxr Finn Flatby, kasserer Knut Eriksen, skattmester Asbjorn Horn. Installasjonen fant sted 15. januar 1974. Utlan av ritualboker ma av praktiske grunner av og til finne sted, men det ble sterkt kritisert at tilbakeleveringen ikke skjedde hurtig nok. - Nyttarsball ble arrangert i forrige embetskoUegies regi. Deltakelsen var god og det ble uttalt takk til de arrangerende. E t nytt lite tiltak kom i gang. Brodre som hadde noe pa hjertet kunne fa disponere kapellan-stolen i 3 minutter til et spesielt innlegg. Komiteen for sosialt utadvendt arbeid har gjennom Irene ytet hjelp til de forskjelligste ting, og na kan en lese at de ogsl har v x r t med pa a anskaffe en spesiell landgang for handicappede til Nesodd-batene. Det nye tilbygget til Odd Fellow-hjemmet nxrmet seg fullforelse. - 17. mai har det i alle ar v x r t vanlig at man mottes i ordens-lokalene - en utmerket anledning til kontakt for brodrenes familier. Etter at Kaba var opphort var et sant arrangement vanskeliggjort, og loge Vikens sosialkomite tok p i seg I arrangere servering til inntekt for sitt formll. Brodre med hustruer ytet frivillig hjelp til saken, og arrangementet ble brakt vel i havn. D v s . rent arrangementsmessig. Okonomisk var utbyttet ca. 1200 kroner og tatt i betraktning innsatsen var det sterk misnoye med dette. Skal man siden ta pa seg frivillig innsats av denne art, m l forholdene legges bedre til rette. Det virker i det hele som det er bhtt vanskeligere I improvisere arrangementer i vare lokaler. Bl.a. kom det meddelelse om at leie av lokaler utenom logedagene matte varsles 3 mineder i forveien. Kontingenforhoyelse var igjen blitt aktuelt. Det forte til langvarig og intens diskusjon. Omsider ble det dog enighet. - Uenigheten nar det gjelder kontingenten skyldes etter alt a domme krav om en klarere presisering av logens okonomiske be37
EMBETSKOLLEGIET
Overmester
Sverre
1974-75:
Kvernbo,
undermester
Lorentz
Flatby, kasserer Knut Eriksen, skattmester Asbjorn 38
Christiansen,
Horn.
sekretxr
Finn
hov og malsetting. - V i synes at ogsa i var lille beretning ma vi fa ta med at det ble gitt en fullverdig honnor til byggmester Stiansen, som har va:rt til uvurderlig hjelp med oppforelsen av bygningene ved Odd Fellovz-hjemmet. Sosialkomiteen var igjen i virksomhet med sosialaften, og utbyttet her var mer tilfredsstillende enn ved 17-mai arrangementet. Hosten 1974 hadde vi besok fra Loge St. Olav i Aarhus. Arrangementet ble i sin helhet holdt utenfor logelokalene. Ellers viser protokollen at deltakelsen i Operasjon Ved etter hvert sykner hen. Aksjonen er imidlertid vokst betydelig og vi er glade for a ha v x r t med a fa den i gjenge. Pasientkjoring ble forsokt satt i gang Igjen, men det skrives ikke noe om resultat. I lopet av hosten ble det gitt en gledelig meddelelse. Ved en donasjon fra Adelheid og Fredrick Lorck ble Sinsenvn. 6-8—10-12 overdratt til en stiftelse i Oslo-logenes regi. Br. av Ordenen skal sxrlig sikres plass i disse eiendommer. - Denne vinteren ble det forsoksvis arrangert en ski-dag for familiene. Selv om deltakelsen kunne ha v x r t noe storre, ble arrangementet helt vellykket. - Sporsmal I forbindelse med serveringen pa ettermotene ser ut til a ha voldt diskusjon. Dette embetskolleglums virke ble avluttet til annen tid enn vi for hadde v x r t vant til, en folge av Stor-logens beslutning om at termlnene skal folge skolearet. Sa br. O . m . siste onske var ikke som vanlig onsket om en god jul og et godt nyttar, men - god sommer.
39
E M B E T S K O L L F G I K T
1975-
Overmester Lorentz Christiansen, u.m. Willy Wilhelmsen, sekretxr sen, kasserer Sverre Andersen, skattmester Arne Pedersen.
Gunnar
Jacob-
1975-
E M B E T S K O L L E G I E T som tiltradte i jubileumsaret bestar av: O . m . Lorentz Christiansen, u.m. Willy Wilhelmsen, sekr. Gunnar Jacobsen, kasserer Sverre Andersen og skattmester Arne Pedersen Installasjonen fant sted 26. august. Det
nye embetskollegium har pa kort tid arrangert to fellesmoter med Loge St.
Hallvard, og som det synes, til glede for begge loger. Ellers har jo embetskollegiet statt som arrangor av Oslo-logenes minnehoytidelighet, og de har foran seg et 25ars jubileum som ogsa har mattet tatt beslag i deres tid. Dette embetskollegium som bade star ved avslutningen av vart 25-arige virke og ogsa star pa startstreken til vare neste 25 ar, onsker vi hell og lykke. Ma deres virke vxre til gagn og glede for var loge og var orden.
V I H A R / god Odd Fellow-and hatt en utmerket kontakt med to broderloger, henholdsvis i Sverige og Danmark. Det har vxrt til stor glede for oss. - Besokene har vxrt jevnlige og personlige vennskaper er blitt mangfoldige. Det har vist seg at interessen for d holde kontakten med disse logene er stor og ekte. Tatt i betraktning at det gir ekstra uttelling for hver deltaker, sd er deltakelsen god og positiv. - Nar vi til gjengjeld ogsd har vxrt verter for de samme logene ved sd mange anledninger, sa har det vxrt til stor nytte og direkte glede. - Foran slike besok skikker vi vart hus og utforer en verts plikter slik det skal gjores for gjestenes vel.
A.s, Oslo