__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1


ODD F E L L O V

nr.

LOGE

J2

«VIKEN»

BERETNING

/_P5o - 2-^. nov.

-1^60


Hcstholms

Boktrykkeri

-

Oslo


A X J L S K R I V E en beretning om en loges f0rste lo ar er bade takknemlig og utakknemlig. — Takknemlig fordi tiden beretningen skal gjelde er sa kort, sa det hele er lett oversiktlig og man stort sett busker de ting man skriver om, men utakknemlig fordi stoffet n0dvendigvis vil bli noe fattig. Imidlertid har komiteen oppfattet sin oppgave som den a registrere de f0rste grunnleggende ar, fa satt pa trykk de fakta som en eventuell senere beretning (nar man er kommet sa langt opp i alder at hukommelsen ikke lenger er til a stole pa) vil ha vanskelig for a registrere, iallfall ikke uten at arbeidet vil bli temmelig omfattende. Redaksjonskomiteens to medlemmer, br. Paul E . Paulsen og br. Harald Hestholm, har fordelt arbeidet sitt saledes at den f0rstnevnte har tatt seg av protokollene gjennom disse lo ar og plukket ut det som er ment a ha interesse. Den sistnevnte har bistatt med det redaksjonelle og dessuten tatt seg av den tekniske siden av beretningen. V i far bare hape at br0drene stort sett er tilfredse med bade innhold og utseende.

Oslo, november 1960. Fmil E. Paulsen

Harald Hestholm

5


I Viken apnes veier inn til hele folkets hj erte, for alt som b0lger i vart sinn, for alt som slekten laerte. I Viken holder nordmenn vakt, og m0ter tidens and og makt med sterke broderarme strakt til vern om Norges hjerte. Sa har var loge Viken satt sitt mal i det a vaere en vardevakt ved dag og natt, var ordens navn til aere. Hvor vennskap veier mer enn ord, hvor kjcerlighet i hjertet bor og f0lger sannhets morgenspor. V i vil vart banner baere. S. F O L K E S T A D


15. J u LI 1950 fikk br. eks.-

D..

overmester Edgar Otterbech i loge nr. 2 Eidsvold en henvendelse fra br. eks.o.m. Carl Fuglesang, som da var formann i nevnden for ordenens utbredelse, om at det na var absolutt opportunt a s0ke a danne en ny loge i Oslo. Br. eks.o.m. Otterbech stod imidlertid den dag pa reisefot idet han hadde bestemt sin sommerferie fra den dag. Han kunne derfor intet positivt svare, men han lovet a tenke pa det. Ferien ble delvis brukt til a male hytta og a tenke pa en eventuell opprettelse av en ny loge. A starte en ny loge er a pata seg et stort ansvar og br. eks.o.m. Otterbech var fullt klar over det. Men han visste ogsa at skulle ordenen vokse, matte det stiftes nye loKjserligheten til ordenen seiret og da ferien var slutt den 7. aug. var bestemmelsen tatt. Br. eks.o.m. Otterbech var rede til a pata seg ansvaret. Arbeidet tok straks fatt og henvendelse ble gjort til br0dre som kunne tenkes a vsere interessert, og allerede 9. august ble fungerende S.-S. Haaland som var i Oslo, opps0kt og gjort kjent med beslutningen. Likeledes ble dept. S.-S. Hallan underrettet den 10. august, og den 11. august ble br. O.m. Nils Hurum i loge nr. 2 Eidsvold satt inn i saken. E n uke senere, den 18. august m0ttes sa en del av loge nr. 2 Eidsvolds br0dre til en sammenkomst i Ordenens lokaler i Stortingsgaten 28. Hensikten med sammenkomsten var a s0ke dannet en broderforening i Oslo, med det mal for 0ye, hurtigst mulig a bli konstituert som loge. Tanken hadde slatt rot hos 17 br0dre. 7


Disse br0dre var: Eks.o.m. Edgar Otterbech, br0drene Walter B. Sievers, Paul E . Paulsen, Roald Aasheim, Arvid Hellberg, Tore Skotland Hansen, Helge Lanes, Chr. Kabbe Ruud, Gunnar Winge, Haakon Colseth, 0. W . Thorstensen, J . Gustafson, Alf M. Andersen, Gudbrand Askvig, Anker Engebretsen, Hermann Hartig, Fritz R. Wilhelmsen. M0tet ble apnet kl. 19,15 og foruten de nevnte 17 br0dre var ogsa komiteen for ordenens utbredelse representert ved br. U.m. Olaf Bowitz Aarstad. Eks.o.m. Otterbech ledet m0tet og br. Paul E . Paulsen ble valgt til m0tets referent. De fremm0tte br0dre besluttet sa a stifte en broderforening til ordenens fremme og br. eks.o.m. Otterbech erklaerte broderforeningen konstituert. Melding ble samtidig sendt til Storlogen. Neste skritt var a velge styre for den nye broderforening og styret fikk denne sammensetning: Formann eks.o.m. Edgar Otterbech. Viseforniann br. Walter B. Sievers. Sekretaer Paul E . Paulsen. Kasserer Roald Aasheim. Arkivar Chr. Kabbe Ruud. Broderforeningen fikk ogsa sitt navn pa f0rste m0te. Det fremkom forslag pa f0lgende navn: Akershus — Tre lenker — Bi0rn — Farmann — Faerder — Roald Amundsen — Franklin D . Roosevelt — Hakon den Gode — Jonathan — Folke Bernadotte. Br0drene ble imidlertid enige om «Akershus» som var foreslatt av br. eks.o.m. Otterbech. F0r ni0tets slutt uttalte broderforeningens formann: «Vi 0nsker ingen tapping av logene, aller minst av loge Eidsvold hvorfra vi alle sammen er utgatt. V i ma selv s0ke kandidater og det skal vaere mennesker om hvem vi kan si at han er et godt menneske og han ma kunne oppdras i Odd Fellows and.» Saledes vsre det. Dermed var broderforeningen «Akershus» et faktum.

8


Allerede pa f0rste styrem0te som ble holdt den 23. august ble det bestemt at den nye loges stiftelsesdag skulle vaere den 24. november 1950. Broderforeningens styre og medlemmer fikk dermed en travel tid. Tiden var knapp nar en tenker pa alt som skulle bringes i orden. Det ble i denne tid — foruten styrem0ter — holdt 10 medlemsm0ter og medlemmene gikk inn for saken med gl0d og optimisme. Selvf0lgelig fantes det de av oss som ikke trodde vi skulle klare a bli ferdige til den 24. november, men det pussige var at jo mer vi nsrmet oss dagen, jo sikrere ble vi pa at vi skulle klare det. Navnet «Akershus» som vi hadde kalt var broderforening fant ikke gjenklang hos oss som logenavn. V i gikk alle og syslet med tanken om et nytt navn, og allerede pa medlemsm0tet den i . sept, fikk vi det navn den nye loge skulle ha. Navnet ble «Viken» og det ble foreslatt bade av br. S.-S. Haaland og stormarsjall U . de Paolis. Navnet «Viken» har gammel og god hevd her i landet og br0drene vedtok navnet enstemmig. Pa m0tet den 6. oktober ble det holdt valg pa embetsmenn for den nye loge og embetskollegiet fikk denne sammensetning: O.m. Edgar Otterbech, u.m. Paul E . Paulsen, sekr. Walter B. Sievers, kasserer Roald Aasheim, skattmester Arvid Hellberg. Den 10. november ble broderforeningens siste m0te holdt. Pa dette m0tet orienterte br. eks.o.m. Otterbech om institueringens gang og vi var dermed beredt til a ga over i logenes rekker som loge nr. 32, «Viken».


I

C O G E N S innstiftelsesdag ble for logens br0dre en sjelden h0ytidsdag og vi gjengir protokollens referat. «Den 24. november kl. 18 ble loge nr. 32, «Viken» instituert i den store logesal i Stortingsgt. 28. Storlogens embetsmenn hadde inntatt sine plasser med br. S.-S. Olaf Hallan i overstolen, br. dep. s.s. Ingvald Haaland i eks.o.m.stolen. Enn videre medvirket ogsa br. storsekretaer Jobs. Espelund, br. storskattmester Harald 0streng, br. storkapellan Sigurd Folkestad, br. stormarsjal Umberto de Paolis og br. storvakt Karl Ruud. Seremonien ble innledet med at br. eks.o.m. Edgar Otterbech, br. Walter B. Sievers, br. Haakon Colseth, br. Gunnar Winge og br. Arvid Hellberg ble overrakt den nye loges fribrev som chartermedlemmer for loge nr. 32, «Viken». Deretter ble de valgte embetsmenn innsatt i sine embeder, som o.m. br. Edgar Otterbech, u.m. br. Paul E . Paulsen, sekretaer br. Walter B. Sievers, kasserer br. Roald Aasheim og som skattmester br. Arvid Hellberg. Etter denne h0ytidelige seremoni brakte br. S.-S. pa storlogens vegne en hjertelig lykk0nskning til den nve loge og dens embetsmenn idet han uttalte det hap at de matte f0re logen fremover i samme and som den losje de gikk ut fra. Br. o.m. Edgar Otterbech inntok deretter sete i overstolen og rettet en varm og dypt f0lt takk til storlogen og alle som hadde bistatt ved dannelsen av logen.

Imtitueringsdagen var samtlige logens btfidre til stede i god tid. Bildet ble tatt f0r selve institueringen tok til.


Logens f0rste utnevnte embetskollegium var: C m . br. Gunnar Winge, leap. Hermann Hartig, inspekt0r Gudbrand Askvig, i. v. Helge Lanes, y. v. Egil Bergslien, arkivar Alf M. Andersen, o.m. h. ass. J . Gustafson, o.m. v. ass. Erling 0stergaard, u.m. h. ass. Hans Rygh, u.m. v. ass. 0rnulf Thorstensen, c m . h. ass. Tore Skotland Hansen, c m . v. ass. Knut Solvang. Ved instruksjonen av embetsmennene rettet sa br. S.-S. en spesiell og personlig tale til br. c m . Gunnar Winge og br. kapellan Hermann Hartig, idet han omtalte deres store betydning ved opptagelse av nye br0dre. Under «til beste for logen» kom gratulantene frem for overstolen og br. eks.S.-S. Ingvald Haaland holdt f0lgende tale: «For noen tid siden leste jeg i et tidsskrift at «Varherre sender en stor tanke ned i verden hvor som heist han finner en mann stor nok til a ta imot den.» Uvilkarlig kom mine tanker til a kretse om Thomas Wildey, som virkeliggjorde den store tanke han som stifter av O.F.-ordenen var betrodd. «Venskap, kjserlighet og sannhet» er bserende prinsipper og skal pa fortjenstfull mate pleies av oss som det felles samfunns og menneskelige lykkes grunnprinsipper, sier han selv i sin avskjedstale til den suverene storloge 11833. Nar det i dag f0yes et nytt ledd til den verdensomspennende kjede av O.F.-loger, skal vi minnes at ord bare er en tom 1yd om der ikke bak ordene star en mann rede til a omsette ordet i handling — at v., K., S. er den del av det hele som skal forene oss alle til sann Odd Fellow-gjerning og trofast arbeide for alles vel. Her som ellers er det viljen som det gjelder. Viljen frigj0r eller feller. Og sa br. o.m., mine br0dre, pa dette grunnlag hilser vi i sluttet lag Loge nr. 32, «Viken», under glansen av Odd Fellows vaiende flagg. I v., K . og S.: Velkommen! Deretter overbrakte han fra de 3 Stavanger-loger nr. 5, Vesterlen, nr. 9 Ekestubben med det gr0nne skudd og nr. 31, Erling Skjalgss0n en vakker blomsterdekorasjon. 12


Foran: Sekr. Walter B. Sievers, o.m. Edgar Otterbech, u.m. Paul E. Taulsen, Staende: Skattm. Arvid Hellberg, kass. Roald

Aasheim.

Ingen av embetsmennene hadde enna overtatt sine embeter og regalliene var ikke utlevert da bildet ble tatt.

Br. H.p. Harald Johansen fra Leir Norge overbrakte en o.m.klubbe. Br. o.m. Nils Hurum fra de fem Oslo-loger nr. i , Norvegia, nr. 2, Eidsvold, nr. 10 St. Halvard, nr. 20 Fridtjof Nansen og nr. 22 Thomas Wildey en !0ftebok. Br. o.m. Johan Fraas fra de tre Bergens-losjer nr. 4, De syv Fjaelde, nr. 21, Fraternitas og nr. 25, Sam. Johnson, «En bunt av stave» med s0lvband. — Sistnevnte loge ved br. eks.o.m. K . A. Foss overbrakte dessuten et album. Br. stormarsjal U . de Paolis overbrakte pa loge nr. 3, Eysteins vegne 2 lyseslukkere til alterlysene. Br. o.m. Eyolf Vogsted overbrakte en vakker blomsterkrukke av keramikk fra loge nr. 29, Drofnum. Br. eks. o.m. P. E . Hagen overbrakte hilsen fra loge nr. 17, Dag og nr. 24, Gregorius Dagss0nn. 13


Br. o.m. Sverre Nilsen hilste fra loge nr. 28, Agdesiden. Br. formann Wilhelm T0nnel overbrakte en vakker blomsterbukett fra broderforeningen «Hamar». Br. formann H . Stillby likesa fra broderforeningen «Gi0vik». I sin svartale brakte sa br. o.m. Otterbech sin og den nye loges hjerteligste takk til Storlogen for tillit, hjelp og veiledning — til br. eks.S.-S. Haaland for oppmuntring og velvilje under det forberedende arbeid med starten av broderforeningen. ^ r e n av forslaget til navnet «Viken» matte han dele med br. stormarsjal U. de Paolis, uttalte han, som ogsa hadde kommet med samme forslag. Videre takket br. o.m. Leiren og logene for de vakre gaver, blomster og lykk0nskninger og for at de hadde kunnet avse tid til a m0te frem og vsere med pa loge nr. 3 2 «Viken»s instituering. T i l stede var 100 br0dre og ved det etterf0lgende brodermaltid hadde br. Sigurd Folkestad og br. Fritz Nagell for anledningen forfattet hver sin sang som medvirket til festens gode stemning. * Logens f0rste termin ble som rimelig var en travel tid. Logen skulle bygges opp og br0drene mente at til dette trengtes en solid grunnmur. Det skulle ikke bare skaffes nye br0dre. Logens 0konomi skulle ogsa trygges slik at logen kunne ut0ve sitt humanitsere arbeid der det trengtes. Br0drene gikk med liv og lyst inn for arbeidet og ikke fa var de gaver som kom inn. Logens midler 0ket raskt og det tok ikke lange tiden f0r logen hadde en slik kapital at den kunne begynne sitt utadvendte arbeid. Selvf0lgelig var det mange diskusjoner om pa hvilken mate arbeidet skulle legges an og hvor hjelp og st0tte skulle ytes. Ogsa for logens trivsel innad viste br0drene sin positive innstilling. Br. Kjell Dahl som hadde bestemt seg for a utvandre til Australia ga logen et vakkert maleri som na henger i lobbyen. Gaven var ledsaget av f0lgende ord: 14


Denne gave er a betrakte som en selvilagt hot, sa a si, fordi jeg m0tte nye, gode venner sa sent og vil komme til a forlate dem sa tidlig. Dette maleri, Kristi oppstandelse, ble brakt ut av England i 1840-arene. Det hadde da vaert i samme families eie sa langt tilbake dens eldste medlemmer kunne erindre, og ogsa lenge f0r den tid. Det ble av meg kj0pt pa auksjon i Melbourne h0sten 1948. Bildet er sett av professor i kunst ved Melbourne University og en av lederne av Melbourne National Gallery, mr. M. Burke, tidligere London National Gallery, samt samtidig av dr. Ursula Hoff, kunstekspert ved Melbourne National Gallery. De var samstemmige om at bildet matte vaere malt pa 1400-tallet. Matte bildet bli br0drene til oppbyggelse og glede. Br. Kjell Dahl foraerte ogsa logen kr. i 000.— til anskaffelse av ceremonimesterstav. Br. Roald Aasheim, Viken, og br. Andreas Aasheim i loge Eidsvold, tegnet i fellesskap staven som ble utf0rt hos gullsmedfirmaet Thune. Det er en meget enkel og vakker stav. Logen hadde fra starten 35 medlemmer og det ble holdt m0ter hver fredag. Naturlig nok ble det med ukentlige m0ter meget arbeid for embetsmennene, men bade de og medlemmene mente at ukentlige m0ter var en n0dvendighet. I en ny loge gjelder det at br0drene blir mest mulig kjent med hverandre og at de laerer logearbeidet a kjenne fra grunnen av. Det er nettopp disse br0dre som blir stammen i logen og som ma vaere veiledere for nye br0dre. Derfor mente br0drene at ukentlige m0ter matte til. Denne innstilling viste seg a holde stikk. Logen har fatt en solid og trofast stamme av br0dre. Logen hadde bestemt at den skulle fare varsomt frem med hensyn til opptagelse av nye br0dre. Allikevel ble det i det f0rste aret opptatt 9 nye br0dre slik at logen etter et ar hadde 44 br0dre. Disses interesse for logen var i det hele tatt stor. Fremm0teprosenten var gjennomsnittlig ca. 75 prosent, men det hendte ogsa at over 90 prosent av br0drene m0tte. Logen hadde ogsa mange bes0k i denne tiden, bade innen15


landske og utenlandske br0dre. V i kunne notere bes0k bade fra Sverige, Danmark, Finland og U.S.A. Logens f0rste arbeidsar gikk, og f0r en visste ord av det var vi kommet frem til nye valg av embetsmenn for en full 2 ars periode. 36 m0ter var holdt og vi var blitt 44 br.

1952-53 Logen var enna ung. Den var bare savidt fylt aret og br0drene hadde derfor visse betenkeligheter ved a velge nytt embetskollegium. Noen av br0drene mente imidlertid at logen matte s0rge for a fa frem br0dre som var valgbare til u.m. for at logen innen ikke altfor lang tid skulle kunne fa br0dre som var valgbare til o.m. Br. o.m. Otterbech ble gjort kjent med br0drenes syn pa dette sp0rsmal og han kunne godt forsta dette. Pa logens anmodning erklaerte han seg villig til a trekke lasset i nok en periode med nye embetsmenn. Logens embetsmenn for perioden 1952—53 ble: O.m. br. Edgar Otterbech, u.m. Gunnar Winge, sekretaer Chr. Kabbe Ruud, kasserer Hermann Hartig, skattmester Erling Ostergaard. I denne periode begynte nevnden for utadvendt arbeid for alvor a virke. Foruten hjelp til trengende familier til Jul ble ogsa Skarud Barnehjem ved Kongsberg betenkt med et bel0p, og det ble dessuten besluttet at br0drene skulle betale en ekstra kontingent pa kr. 10.— som skulle ga til dette barnehjem. Br0drene besluttet ogsa at de skulle pata seg en lignende ekstra kontingent til Sukke Barnehjem, som saerlig har ligget ordenen pa hjertet i de siste ar. Logen hadde ogsa mange foredragsaftener, bl. a. holdt br. o.m. Otterbech et tankevekkende foredrag om nestekjaerlighet og realpolitikk. Eks.o.m. S. B. Pettersen, Norvegia, holdt et foredrag om Odd Fellow-ordenens etiske utvikling og br. eks.o.m. Daae Caspersen fra samme loge holdt foredrag som han kalte Historisk redegj0relse av vare grader. Begge foredrag belyste ordenens utvikling. Noe br0drene satte stor pris pa. 16


Foran: Sekr. Chr. Kabbe Ruud, o.m. Edgar Otterbech, Staende: Kass. Hermann Hartig, skattm. Erling

u.m. Gunnar

Winge.

0stergaard.

Br. Gjerberg fra Tliomas Wildey holdt et foredrag om sitt virke i politiet. Et foredrag vel egnet for en humanitaer organisasjon. Det meste arbeidet ble i grunnen lagt pa a gi br0drene en forstaelse av hva Odd Fellow er og hva den kan bli. Etter hvert som br0drene satte seg inn i logens arbeid, meldte ogsa lysten til a bes0ke andre loger seg. Og da loge nr. 3 7 Voluntas, Gi0vik, skulle innstiftes den 4. oktober 1952, reiste en del av br0drene til Gi0vik for a overvaere denne h0ytidelige handling. V i fikk ikke bare overva:re innstiftelsen av den nye loge, men ogsa innvielsen av den nye logesal pa Gj0vik. En handling som bare et par br0dre hadde sett f0r. Hele seremonien gjorde et dypt inntrykk pa oss. V i fikk ogsa en henvendelse fra loge ÂŤEsbern SnareÂť i Aarhus om a tre i forbindelse med denne som dennes vennskapsloge og br0drene var straks villige til dette. A'leningen var at vi skulle 17


bes0ke hverandre. E n del forberedelser og avtaler ble gjort om et bes0k fra var side i Aarhus. Dessverre viste det seg til slutt at br0drene syntes reisen ble for lang og kostbar, og bes0ket ble utsatt pa ubestemt tid. Logen ytet ogsa i denne periode hjelp der den kunne og med de midler den hadde til radighet. Etter den store flomkatastrofe i Holland vinteren 1953 sendte logen straks kr. 1000.— til innsamlingen til fordel for de flomskadde. Det ble ogsa ytet hjelp andre steder. Logen var bl. a. med og ytet arlig 0konomisk st0tte til s0nn av en tidligere ordensbror — slik at han kunne skaffe seg artiumsutdannelse. Ogsa vinterstuebevegelsen ble tilgodesett. Det ble samlet inn en hel del klaer som ble utdelt til de gamle. Nevnden for utadvendt arbeid var ogsa i virksomhet og hjalp der de kunne. N0dstedte familier ble opps0kt og hjulpet. Logen hadde et vakent 0ye for de sma oppgavene som stadig meldte seg og hvor hjelp kan ytes med forholdsvis sma midler. Sommerm0tene vare ble i denne periode holdt hos br. Arvid Hellberg pa bans landsted pa Nesodden. Det var alltid en glede a delta i disse sommerm0ter, hvor alt ble gjort for br0drenes trivsel. — Ved terminens slutt: 60 br., 67 m0ter.

^954-55 Valgembetsmenn 1954—55 t>le: o.m. Paul E . Paulsen, u.m. Roald Aasheim, sekretaer: Svein B. S0rensen, kasserer: Reidar Watz, skattmester: Tore Skotland Hansen. Logen fulgte ogsa i denne periode de retningslinjer som var trukket opp tidligere. Hovedvekten ble fremdeles lagt pa a gj0re br0drene kjent med hverandre og fremme Odd Fellow-tanken og alltid ha for 0ye Odd Fellow Ordenes formal, som er: « A utbre vennskapets, kjarlighetens og sannhetens grunnprinsipper blant menneskene, a undervise dem i kjserlighet til Gud og deres neste, og laere dem at ord ikke er nok, men at disse laerdommer ma omsettes i handling for at hver enkelt etter evne kan bidra til menneskenes forbedring og fullkommengj0relse.» 18


Sittende: Sekr. Svein B. S0rensen, o.m. Paul E. Paulsen, u.m. Roald Aasheim. Staende: Kasserer Reidar Watz, skattm. Tore Skotland Hansen.

Av protokollen kan vi se at br0drene pa m0tene ofte fortalte om sykebes0k de hadde gjort pa sykehusene og om samtaler de hadde hatt med de syke og saerlig da utenbys br0dre som sjelden fikk bes0k. Slike bes0k var alltid velkomne. Sammen med de andre Oslo-logene gikk br0drene inn for a skaffe et piano til Grefsen Folkesanatoriums Barneavdeling. Bade barna og sanatoriets ledelse uttrykte sin store begeistring. I Oslo-logene var tanken om eget hvilehjem for gamle dr0ftet i lengre tid uten at det var blitt til noe. Men na ble tanken tatt opp for alvor. Ogsa i var loge ble saken diskutert og etter at br. eks.o.m. Otterbech hadde gitt en orientering og konkludert med at saken na var kommet sa langt at br0drene kunne tegne andeler a kr. 100.— for a skaffe hjemmet en grunnkapital, tegnet 40 br0dre seg straks. En annen tanke som ogsa slo godt an var et forslag om a avholde en «Venneaften». — Br0drene likte ideen og det ble holdt 19


et par godt bes0kte venneaftener i vare selskapslokaler, m0ter preget av bade skjemt og alvor. Det ble ogsa sammen med loge Norvegia holdt flere foredragsaftener som alltid fait i god jord blant br0drene. Egne foredragsaftener ble ogsa holdt. Maleren Birger Sommerschild holdt et utmerket foredrag om Spania og spansk malerkunst. Logen ble invitert til a bese Kringkastingshuset, og vi fikk der en interessant omvisning med hallomann Hall som ciserone. Logen arrangerte ogsa et weekend-bes0k til loge nr. 37 Voluntas pa Gi0vik, og br0drene tilbrakte en hyggelig l0rdag og s0ndag sammen med br0drene pa Gi0vik. Komiteen for Sosialt utadvendt arbeid ski0ttet ogsa sitt arbeid vel. Bl. a. ble Hjemmet for andssvake d0ve i Andebu underst0ttet med pengegaver, og flere av br0drene avla ogsa bes0k der nede. Av og til kan vi lese i protokollen at fremm0tet ikke alltid var belt tilfredsstillende. Det rettet seg imidlertid alltid og en ma si at m0tene stort sett var godt bes0kt. Var loge feiret i denne termin sin 5 ars dag med festloge og innvielse. Br. s.s. Olaf Hallan var til stede og gratulerte logen med de f0rste 5 ar og 0nsket logen fortsatt fremgang og trivsel. Matte vi aldri slippe Odd Fellow Ordenens formal av syne. Ved terminens slutt var br. blitt 70 og 65 m0ter var holdt.

1956-57 Valgembetsmenn: O.m. Edgar Otterbech, u.m.: Erling Ostergaard, sekretaer: Harald Hestholm, kasserer: Ole Andersen, skattmester: Alf Skovsgaard. For denne termin hadde logen vanskeligheter med a velge o.m. fordi de br0dre som var valgbare var i en slik situasjon at de ikke kunne ta pa seg en slik ansvarsfull stilling. Atter en gang patok br. eks.o.m. Edgar Otterbech seg vervet, og logen er ham meget takknemlig for dette. Det skal mot til a ga pa overstolen 3 ganger i samme loge. Veien f0rte fremdeles langs det samme spor som var trukket 20


Sittende: Sekr. H. Hestholm,

o.m. Edgar Otterbech,

u.m. Erling

Ostergaard.

Staende: Kass. Ole Andersen, skattm. Alf Skovsgaard.

opp fra begynnelsen, og protokollen beskjeftiger seg hovedsakelig med de vanlige rutinemessige arbeider. Var nevnd for utadvendt arbeid var i virksomhet og de oppgaver vi hadde patatt oss ble bearbeidet videre. Og da Ungarn kom i vanskeligheter var logen straks ute med sin hjelp. Protokollen forteller ogsa at logen tok opp arbeidet med pasientkj0ring for sykehusene, og mange var de br0dre som stilte sin bil og seg selv til disposisjon for de syke og vanf0re. Dessverre fikk logen var i denne periode sine f0rste d0dsfall idet br. Andreas Berntsen og br. Aage L0rup avgikk ved d0den med korte mellomrom. Varen 1956 fikk vi cn henvendelse fra loge nr. 115 Libertas i Orcbro som 0nsket a bes0ke en loge i Oslo, og br0drene ble enige om at det kunne vare interessant og givcnde a komme i forbindelse med cn utenlandsk loge. Det ble bestemt at m0tet skulle vaere l0rdag den 13. oktober, og 26 svenske br0dre kom og ble


tatt hand om pa beste mate. Om aftenen overvar de svenske br0dre en i-grads tildeling som ble utmerket fremf0rt av vare embedsmenn. Odd Fellow-hj emmet er en sak som gar ofte igjen i m0teprotokollene. Den 29. mars meddeltes at 54 br0dre fra loge Viken var med som andelshavere. Det ble samtidig uttalt at det var berettiget hap om en god l0sning i naermeste fremtid. Var vennskapsloge nr. 115 Libertas i Orebro var gjenstand for vart bes0k den 4. mai. Om det skriver br. Ostergaard i Odd Fellow-bladet: « . . . Det var allerede tidlig stor tilslutning til turen fra logens brr. og 20 brr. og 3 damer dro av sted. For anledningen hadde en del br0dre stilt sine biler til disposisjon. K l . 15 l0rdag var det dekket til lunsj i Frimurerlogen og her m0tte 30 svenske br0dre og deres fruer. V i vet fra f0r at svenskene kan lage et festlig bord . . . » Etter at vi var 0nsket velkommen pa beh0rig mate, var det br. Otterbech som takket for innbydelsen fra var side. Br. Otterbech hadde vaert utsatt for motorkluss og sn0drev og hadde hatt en noe strabasi0s tur, men, star det videre i referatet: «Den hjertevarme som vi har m0tt her har tint opp den kulde vi f0rst m0tte.» Etter lunsj var det sightseeing til byens severdigheter, og det ble knapt med tiden for oss som skulle gi0re oss i stand til kveldens loge-m0te. Men nar godviljen er til stede klarer man atskillig, og pa det fastsatte klokkeslett var loge Vikens br. samlet i Odd Fellows cgen bygning. Etter at de tradisjonelle velkomsthilsener var foretatt, overbrakte br. O.m. Otterbech og br. U.m. Ostergaard loge Libertas en tinnvase fylt med blomster som et synlig bevis pa var takknemlighet over at turen var kommet i stand. «Etter at logens forretningsorden var gjennomgatt ble logen gjort rede til opptakelse for tre br0dre til Sannhetens grad. Det ble en uforglemmelig stund for oss nordmenn. Ordet Sannhet ble tolket gjennom et skuespill. Fremstillingen virket sterkt betagende. I det etterf0lgende brodermaltid deltok samtlige 105 br0dre. Br. O.m. Erlandson kom i sin tale saerlig inn pa de vanskehgheter 22


Det er utallige personlige kontakter som blir sluttet rundt et festlig dekket bord. Og dette brodermaltid

var savisst ingen unntagelse fra regelen.

Det er br^dre fra Loge Libertas som bes0ker oss for f0rste gang

...

som ofte kan vaere mellom to folk og ba oss Odd Fellows om hjelp til a viske ut de skiller som kan komme. Som broderfolk skal vi va:re og som br0dre skal vi f0re var sak utover. iste dep. stor-sire Eric Werssell fikk sa ordet og fortalte om sitt m0te med norske br0dre f0r krigen. Han mintes saerlig br. Stor-Sire Olaf Hallan og ba de norske br0dre ta med en saerlig hilsen til ham. Br. Edgar Otterbech take sa for de svenske br0dre. Etter de to overmestres tale, ble henholdsvis den svenske og norske fedrelandssang sunget. Kiokken var henimot ctt da kaffen ble servert ved bordene. I de sma nattetimene kom vi sa til seng. S0ndag var vi samlet til lunsj kl. 12. Det var igjen fremm0te av et meget stort antall svenske br0dre og deres fruer. Etter lunsjen var inntatt, holdt fru iMargrethe Andersen en tale saerlig beregnet pa de damer som var tilsluttet de 23


. .. men sa var vi pa gjenvisitt i Orebro, og det er o.m. Erlandsson og o.m. Edgar Otterbech

soin i logesalen utveksler hilsener og gode onsker.

klubber som arbeidet for Odd Fellow. Hun uttalte hapet at damene med hjelp av norske s0stre kunne fa startet Rebekka-loger i Sverige. S. fru Andersen takket sa for vennligheten som var vist de tre fruer og de norske br0dre.» Og br. Ostergaard avslutter sitt referat: «Matte vi fa vennskapsloger ogsa i andre land. For a si det med br. O.m. Erlandssons ord: For a viske ut landegrensene.» Og belt til slutt i sitt referat sier br. Ostergaard: «Sist, men ikke minst takker vi de br. og deres fruer som bidro sa meoet til den musikalske underholdning.» Og det skal vi sannelig vaere enig med br. Ostergaard i. Den musikalske side av samvseret var av h0v kvalitet. Andebu var igjen inne i bildet denne varen. Det gjaldt den paviljongen som Odd Fellow hadde patatt seg a reise og som na var ferdig. Det som mangier var innredning og m0blering. Fra Vest24


fold-logene var det sendt anmodning om st0tte til dette, og loge Viken bevilget 0yeblikkelig sin del av bel0pet, kr. 980.00. Ellers sa ebbet embetsterminen ut. I protokollen etterlyses noen av br0drene som hadde darlig fremm0te. Og komiteen for utadvendt sosialt arbeid fikk 1400,00 kroner til utdeling denne julen. Antall m0ter i terminen: 62. Br0dre: 75.

1958-59 Den femte embetstermin begynte med installasjon den 10. januar 1958. Embetskollegiet de neste to ar ble bestaende av disse br0dre: O.m. Gunnar Winge, U.m. Harald Hestholm, sekretsr: Leif Watle, skattmester: Anker Engebretsen, kasserer: Karl Gabriel Paulsen. En av de ting som protokollen forteller om var innvielsen av den nye Odd Fellow-paviljongen i Andebu. Br. U.m. hadde representert logen der og kunne fortelle om et tiltak av gode dimensjoner, fullf0rt med alt tilbeh0r og offisielt overlevert til bruk for de ulykkelige d0ve Ellers sa er det de vanlige logens virksomheter som preger dette begynnelsessemester for embetskollegiet. Men sa hadde vi en anledning til a gi0re noe til gjengjeld for loge Libertas. Det var nemlig loge Vikens tur til a disponere logelokalene den 17. mai. Invitasjonen ble sendt og arrangementet lagt opp. V i ville gjerne vise vare venner en innvielsesseremoni, og fredag 16. mai m0ttes vi i logelokalene. Det var 17 svenske br0dre til stede, i dansk fra loge ÂŤSt. 01avÂť i Arbus, i amerikansk gjest og 2 norske. En meget representativ forsamling. Dagen etter, som var var nasjonale h0ytidsdag, hadde vi pr0vd a legge opp slik at de gjestende br0dre kunne fa et inntrykk av var 17. mai-feiring. Og nar vi var heldig med vaeret, kunne et sant arrangement ikke mislykkes. V i hadde inntrykk av at alt var bra. Men i protokollen er det et tydelig varsku om at vi ikke ma glemme var oppgave. Komiteen for utadvendt arbeid matte igjen appellere til var offervilje og gi0re oppmerksom pa b0ssen og


dens formal. — Det fremgar av referatet at inngangen av penger livnet merkbart til. Sommerm0tet dette ar var litt utenom det vanlige. Br. Thorkildsen hadde velvillig ordnet med gratis benyttelse av redningskrysseren « J . M. Johansen» for en tur pa Oslofjorden, og det var alminnelig tilfredshet med tiltaket. Fredag den 22. august m0ttes vi etter sommerferien til edel kappestrid om rebusl0pets poenger og h0stens semester stod for d0ren. V i hadde den tilfredshet a se at et tidligere uttalt 0nske til var storrepresentant hadde f0rt til resultat, idet det kom meddelelse om at bidraget fra begravelseskassen var 0ket til 1500,00 kroner og kontingenten samtidig nedsatt. Men sorger og gleder de vandrer tilhobe, det refereres at det var uttalt utilfredshet med tilgangen pa nye br0dre. Komiteen for utadvendt arbeid hadde funnet en ny oppgave, og br. Ole Andersen reiste tanken om hjelp til hjemmet for cerebral parese. Det var ytret 0nske om en bestemt ting til glede for pasientene der, og saken ble av komiteen brakt i orden til alles tilfredshet. Ellers sa hadde logen gleden av a motta en anonym gave, stor kr. 781,75 til bruk for logen etter beste skj0nn. Foredragsvirksomheten i perioden var allsidig, bl. a. hadde vi foredrag om hjerte- og karsykdommer, et emne som var alvorlig nok. Og det svinger i emne over til Mennesket og kunsten som magister Jon Medb0e fikk oss til a f0lge med i en stiv en og en halv klokketime. I denne terminen hadde vi ogsa var f0rste tildeling av veteranjuvelen, idet br. Alf Skovsgaard den 24/4 1959 ble tildelt denne utmerkelse. Sa svinger vi over til sommeren igjen med sommerm0te pa br. Wilhelmsens eiendom pa Hvaler. Igjen var redningssk0yte stilt til disposisjon, og deltagelsen var stor og stemningen likesa. «Flyktningearet» ble dette aret kalt, og storlogen hadde oppfordret alle logene til a slutte opp om hjelpen til flyktningene, en hjelp som var sa n0dvendig og som vi lykkelige utenfor flyktningeleirene burde slutte opp om. Det ble ogsa gjort, og det var 26


Sittende: Sekr. Leif Watle, o.m. Gunnar

Winge, u.m Harald

Staende: Kass. Karl Gabriel Paulsen, skattm. Anker

Hestholm.

Engebretsen.

et betydelig bel0p som av Storlogen til slutt ble stilt til disposisjon for flyktningeradet. Vare venner svenskene hadde vi kontakt med ogsa i dette aret, idet vi var innbudt til a overvaere et vanlig arbeidsm0te, med etterf0lgende fellesmaltid med damer, som de vanligvis holder i oktober hvert ar. Svenskene fornektet seg ikke denne gang heller, det var en fest a va;re med og de br0drene som var der, uttaler seg sterkt rosende om arrangementet. V i beredte vare svenske verter en skuffelse idet de hadde ventet en st0rre kontingent allerede fredag 16. oktober, mens vi uten kjennskap til dette opplegg ankom f0rst den 17. Men mellom venner kan misforstaelser oppklares og tilgis. Terminen endte med valg som terminene skal gj0re. Og det er nesten gledelig a se hvor stor interesse br0drene har for de enkelte kandidater som blir nominert. Diskusjonene gar tett pa 27


etterm0tene, man blir veiet og veiet. For lett eller tung nok. Et innslag i logearbeidet som ikke er uten sjarm og som nar det er gatt en tid glir over i all gemyttlighet. Sa var det julebord med damer belt til slutt. Arrangementet var utmerket og det var godt a vaere menneske. Antall m0ter: 66. - Br0dre: 86.

i960Den siste embetsinstallasjon i ti-ars perioden fant sted 15. januar i 9 6 0 . Det var disse br0dre som na var valgt til a overta ansvaret: O.m. Gunnar Winge, u.m. Reidar Watz, sekretaer Leif Watle, skattmester Robert Bovard, kasserer Leif Hofftvedt. Logen hadde vist seg a ha gatt frem ikke bare i alder men ogsa i antall idet medlemstallet i . januar i 9 6 0 var 86 betalende br0dre. Likedan syntes vi at vi var kommet et stykke pa vei i alder da vi den 5. februar kunne registrere vart ordinaere m0te nr. 300. Ogsa i det organisatoriske arbeid innenfor Odd-Fellowordenen begynte vi a fa stemmer med. V i hadde den glede a fa meddelelse om at 2 av vare br0dre var blitt utnevnt til storembetsmenn idet br. Edgar Otterbech ble utnevnt til stor-marsjall og br. Paul E . Paulsen til stor-kapellan. Den store tragedien i Agadir hvor byen ble totalt jevnet med jorden apellerte sterkt til var sosiale medf0lelse. Logen bevilget sin del og oversendte den til R0de Kors. — Protokollen forteller at br. Hermann Hartig redegjorde for virksomheten til De ensommes venner. En virksomhet som for 0vrig er lite nevnt i det daglige men som er et av de virkelig fine tiltak som Oslo-logene st0tter opp om. Sykdom i embetskollegiet matte vi dessverre ogsa registrere i denne terrains begynnelse idet br. skattmester Robert Bovard ble sa alvorlig rammet at det ville vaert uforsvarlig ikke a tenke pa a avlaste ham arbeidet. Br. Helge Lanes patok seg midlertidig a fungere i bans sted, og senere mottok han valg som skattmester for resten av terminen. 28


Sittende: Sekr. Leif Watle, o.m. Gunnar Staende: Kass. Leif Hofftvedt, Dette bilde ble tatt

Winge, u.m. Reidar

skattm. Helge

Watz.

Lanes.

hasten 1960.

Det er ogsa med den st0rste beklagelse vi i denne tid matte oppleve sorgen ved a miste den tredje av vare br0dre, idet bror Knut Christiansen plutselig d0de sommeren i 9 6 0 . Fremm0tet i terminens f0rste halvdel var godt, men den sedvanlige nedgaende m0tekurve proporsjonal med den etterlengtede lyse var uteble heller ikke dette ar. Det meldes om 26 br0dre pa siste m0te for sommerferien. Br. eks.o.m. Edgar Otterbech som var utnevnt til stor-marsjall, ble h0sten i960 valgt til stor-skattmester, og vi minnes noen ord som ofte blir sagt: Hva der tilkommer deg a v . . . Innsamlingsb0ssen var i bildet tidlig pa h0sten. Og selvf0lgelig var vart lo-ars jubileum gjenstand for oppmerksomhet og diskusjon. Det ble nedsatt festkomite og redaksjonskomite, sp0rsmal om ekstra ytelser til sosialt arbeid har blitt dr0ftet men beslutninger er ikke endelig f attet nar dette skrives. 29


>

N AR V I SER bakover pa de t forl0pne ar, er det mange hyggelige sammenkomster som star sterkt i minnet. Og uvilkarlig stiller en seg selv sp0rsmalet om vi har gjort nok for vare medmennesker. — Det er ikke sa lett a svare ja til et sant sp0rsmal. Nok far man aldri gjort, behovet vil melde seg sterkere for hvert 0nske som blir dekket. Men er ikke hyggelig samvaer mellom mennesker ogsa en fin og viktig ting i ethvert samfunn.' V i har ytet ved veien etter evne, der hvor vi ble bedt om det og der hvor ingen bad oss. V i har fors0kt a samle, sann at vi i fremtiden kan yte mer — etter veien. Ikke ved veiens ende, som vi kanskje ikke opplever a na. Hjelpen utad er en side ved logearbeidet. Pavirkningen innad er en annen side. Kan vi bli bedre mennesker ved denne pavirkning, sa er det noe stort i seg selv. Og pavirket i denne retning kan vi bli sa sant vi vil apne oss selv og ta imot det som blir sagt: Menneskebetens evige visdom, uten hvilket intet samfunn kan besta. Det var for noen ar siden diskutert om ikke det kirkelige seremoniell kunne gj0res mer rasjonelt, mer str0mlinjeformet, sann at man kunne fa avviklet en gudstjeneste pa kortere tid. Jeg festet meg ved noe som ble sagt i denne diskusjonen, etter hukommelMan er kanskje ikke alltid klar over hvor mange br0dre et fullstendig betskollegium

bestar av. Her er de alle smnlet. De valgte embetsmenn

emforan

(bildet ble heldigvis tatt sa tidlig at br. Bovard var med) og de utnevnte samme?! med br. ex.o.m. fyller godt ut i bakgrunnen. Tilsammen 18 br0dre. 31


sen var det omtrent dette: Kortere tid? Men hva skal da den innsparte tid brakes til. Har menneskene det sa travelt at de ikke har tid til a vsere urasjonell en gang i uken, har man det sa travelt at man ikke kan ta seg tid til a skille seg fra hverdagens bekymringer for a s0ke tr0st i dette store over oss. Gjennom det urasjonelle ma man s0ke a bli rasjonell — om man skal fylle sin funksjon som menneske. Det er ord som kan brakes pa oss, for gjennom vare gamle ritualer kan man s0ke og finne. Under logem0tet far man noe, og ingen mennesker med respekt for seg selv vil i det uendelige sta som den der tar imot men ikke kan gi. 0nsket om a gi vil bli sa sterkt at det utl0ser handling. Handling i positiv retning kan vxre mangeartede og tilsynelatende sa ubetydelige at en selv ikke er seg bevisst at en er med og yter. En vennlig innstilling overfor sine andre br0dre i logen, en vennlig handling, man patar seg et verv, man tar ordet pa m0tene, man roser nar noe er godt, man er villig til a gj0re fors0k i samme retning, og man har utviklet seg til en positiv ordensbror. Nar det er sann at vonde handlinger ikke bare gj0r menneskene vondt men gj0r dem vonde, kan vi da hape at gode gjerninger ikke bare gj0r menneskene godt, men gj0r dem gode? Smitter det gode eksempel like fort som det onde? V i vet det ikke. Men vi vet med sikkerhet at dersom ingen mennesker vil ga foran og gj0re de gode gjerninger, eller for a vsere n0ktern, dersom man ikke vil ga foran i det a oppf0re seg som normale mennesker som aktivt unngar a gj0re sine medmennesker skade — dersom ingen vil ga foran i denne langdryge kamp, hvor skal vi sa ende? Nar vart regnskap etter disse ar na er gjort opp, vil ikke vare tallmessige budgetter imponere noen, der har vi ingen grunn til a stille oss opp i lyset og si: se pa oss. Men de ikke malbare verdier har gjort at logen har sin verdi for mennesker som streber etter noe mer enn det som kan skrives med tall. Og for dem vil den bebolde sin verdi fordi de trenger logen og er villig til a pata seg oppgavene, — for at logen skal kunne fortsette a virke pa sin mate til forbedring av mennesker. Derfor ser vi med godt mot fremover til neste milepel. 32


Profile for Terje Jacobsen

Jubileumshefte 1960 - Loge 32 Viken 10 år  

Jubileumshefte 1960 - Loge 32 Viken 10 år  

Profile for terjejac
Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded