Issuu on Google+

Skoletilbudet 2020 Sammendrag av høringsdokument 25.1.2013 Korrigert pr 6.2.2013

Analyser og forslag til ny organisering og tilbudsstruktur ved de videregĂĽende skolene i Telemark fram mot 2020 For mer informasjon, se den fullstendige utredningen pĂĽ www.telemark.no/skoletilbudet2020

Foto: colourbox.com

www.telemark.no


Bakgrunn Innen 2020 blir det ca. 1100 færre elever ved de videregående skolene i Telemark på grunn av lavere fødselstall. Det betyr rundt 16 prosent færre elever enn i dag. Elevtallsnedgang fører til mindre skoler og svakere fagmiljøer. I tillegg betyr færre elevplasser i fylket at Telemark får lavere økonomiske overføringer fra staten. Fylkestinget ba derfor i juni 2012 administrasjonen å utrede tilbudsstrukturen i fylket, med særlig blikk på Skien, Bamble og Midt-Telemark. Arbeidsgruppas utredning og anbefaling er nå lagt fram, med ulike forslag til organisering av videregående opplæring i fylket. Den inneholder anbefaling av dimensjonering og faglig innhold på hver skole, samt konsekvenser for skolestruktur og anlegg.

Elevtallsutvikling Nedgangen i elevtall bygger på offentlig statistikk, og har konsekvenser for økonomien. Statens overføringer tar utgangspunkt i antall 16-18-åringer, og reduseres når elevtallet synker. Reduksjonen for Telemark er isolert sett beregnet til mellom 60 og 80 mill. kroner fram mot 2016-20. Elevtallsnedgangen har direkte virkning på budsjettildelingen til skolene, som baserer seg på stykkprisfinansiering og dermed statens prinsipp om at reduksjon i antall brukere bør gi lavere utgifter. Utfordringen er å sikre at mest mulig ressurser kommer elevene til gode. Hva som er bundet opp i faste løpende driftskostnader, som ikke er elevrelatert, må vurderes særskilt når antall elever går ned. Det er nødvendig å vurdere muligheter for effektivisering av driften. Arbeidsgruppas intensjon har vært å synliggjøre dette. Når elevtallet svinger, er det små enheter med kostnadskrevende drift som rammes verst. Mye av budsjettet er bundet til faste kostnader og handlingsrommet er lite for å tilpasse driften til slike endringer. Det er viktig å skape økonomisk robuste og fleksible enheter. Arbeidsgruppa har vektlagt dette – særlig sammenholdt med faglig robusthet og fleksibilitet.

Robusthet

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Elevenes læringsutbytte og læringsmiljø er skolens viktigste oppgave, og målet er bedre resultater og høyere gjennomføring. Gjennomgangen av skoletilbudsstrukturen skal gjøre skolene i stand til å gi en kvalitativt optimal opplæring innen tilgjengelige rammer. Arbeidsgruppa har lagt stor vekt på å sikre faglig robuste enheter.

2

En faglig robust skole har fagmiljøer som kombinerer pedagogisk arbeid med solid fagkompetanse. Det henger sammen med antall elever og bredde i utdanningsprogram. For elevene – og for medarbeiderne, er et forutsigbart utdanningstilbud viktig for valg av skole og arbeidsplass. Skoler som er store nok til å tåle svingninger i elevtall og utdanningsprogram vil oppleves mer attraktive for alle. Framskriver vi elevtallet til 2020 uten å gjøre omstruktureringer ser vi at flere skoler får svakt elevgrunnlag, med usikkerhet om klasser og Vg2-tilbud fra år til år. Lokaler, utstyr og læremidler får redusert bruksbehov med dårligere ressursutnyttelse. Da blir fagmiljøet og kvaliteten i opplæringen svekket. Det går ut over resultatene og framtidsmulighetene for våre elever. I deler av Telemark ligger det til rette for endringer til mer effektiv drift, samtidig som kvaliteten i opplæringen bedres. Økonomisk robusthet innebærer evne til å tilpasse og sikre bærekraftig drift av videregående opplæring, selv om de økonomiske rammene reduseres. Jo mer som er bundet i faste driftskostnader, desto mindre går direkte til elevenes opplæring. Små skoler får store utfordringer når elevtallet svinger og mye av budsjettet gjelder faste kostnader. Dette er illustrert i figuren på neste side.


Kroner

Reduksjon statlige overføringer Beregnet mindreutgiftsbehov Andel av ramme til pedagogisk aktivitet Andel av ramme til pedagogisk aktivitet

Økonomisk ramme videregående opplæring, færre elever Faste kostnader skolene

Tid, mot 2020

Arealeffektivitet Utredningen bygger på grundige analyser av dagens arealutnyttelse, vedlikeholds- og investeringsbehov. Arbeidsgruppa mener det er potensial for bedre utnyttelse av ressursene som følge av nedgangen i elevtallet. Best mulig arealutnyttelse er vektlagt i arbeidet. Utredningen innarbeider også nødvendige vedlikeholds- og investeringsbehov for samtlige skoler i fylket.

Skyss Skyssmønster og skyssbehov er grundig dokumentert, med oversikter over hensiktsmessige skysskorridorer for effektiv elevtransport. Det er forskjeller mellom skoler med hensyn til i hvor stor grad ordinær skyss kan benyttes. Fylkeskommunen må imidlertid legge til grunn ansvaret for både grunnskoleskyss, videregåendeskyss og alminnelig kollektivtrafikk i sine beregninger. Det er vanskelig å forutse om nedgangen i elevtallet alene vil gi innsparinger på transport. Arbeidsgruppa har ikke vurdert om skyssprinsippene som er skissert i saken bør innføres, men disse synliggjøres i utredningen.

Nærskole

Fjernundervisning Alternative undervisningsformer, blant annet fjernundervisning, vurderes i utredningen. Dette er av arbeidsgruppa ikke vurdert som et alternativ ved flytting eller nedlegging av utdanningsprogram, men som et viktig verktøy for å gi større faglige valgmuligheter for elevene.

Konsekvenser for bemanning Nedgangen i elevtallet tilsier et redusert behov for lærere på 111 årsverk fram til 2020. Parallelt med elevtallsnedgangen skjer det imidlertid en naturlig avgang i pedagogisk personale på 198 årsverk fordelt på 225 stillinger i samme periode. Dette betyr at fylkeskommunen fram til 2020 må rekruttere ca. 90 lærerårsverk. Dersom faste tilsatte skulle bli overtallige i forbindelse med endringer i Telemark fylkeskommunes økonomi, eller ved strukturendringer eller omorganisering, er fortsatt tilsetting sikret gjennom stillingsbanken.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Det er et mål at elevene kan gå på nærmeste skole med gjeldende tilbud, og at færrest mulig må flytte på hybel. Dagens tilbudsstruktur viser at elever skysses i et betydelig omfang. Det er derfor ikke gitt at mer effektiv skoledrift betyr lengre skolevei. For mange elever vil endringer i skoletilbudsstrukturen gi kortere vei til skolen og mindre skyssbehov.

3


Modellene oppsummert Forutsetninger for modellene • Elevtall og dimensjonering er framskrevet til 2020, jfr. vedtak i fylkestinget i juni 2012. • Elevtallene inneholder ikke innføringsklasser for fremmedspråklige minoriteter eller voksenopplæring. • Modell A er referansemodell. Her har arbeidsgruppa framskrevet dagens skoletilbudsstruktur uten endring, men med estimert elevtall i 2020. Det er tatt inn investeringsbehov for alle skoleanlegg, inklusive 588 millioner kroner til ny Skien videregående skole. • Modell A er utgangspunktet for beregninger av reduserte kostnader i de påfølgende modellene. • Netto investeringsbehov inkluderer investeringsbehov og antatte salgsinntekter. Det omfatter oppgradering av hele skoleanleggsmassen ut fra dagens nivå samt de nyinvesteringer som følger av forslag i modellene. Beregninger fra TFK eiendom. • Driftskostnader er basert på budsjettfordelingsmodellen for videregående opplæring. Finanskostnader er beregnet med rentenivå på 5 prosent og 40 års avskrivningstid. Alle tallene i modellene er i millioner kroner. Forkortelser brukt i modellene Studieforberedende utdanningsprogram ST PB

Yrkesforberedende utdanningsprogram

Studiespesialiserende

NA

Naturbruk

Påbygging til generell studiekompetanse

MK

Medier- og kommunikasjonsfag

Internasjonal linje - Porsgrunn

BA

Bygg- og anleggsfag

MD

Musikk, dans og drama

TP

Teknikk- og industriell produksjon

ID

Idrettsfag

EL

Elektrofag

SS

Service og samferdsel

RM

Restaurant- og matfag

HO

Helse- og oppvekstfag (tidligere Helse- og sosial)

DH

Design- og håndverksfag

IB

Modell A – referansemodellen

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Denne modellen innebærer en videreføring av dagens struktur, uten tiltak for å effektivisere driften. Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og bygging av ny Skien vgs. iht. vedtak ligger inne i en samlet investeringsramme på 768 mill. kroner. Dette innebærer om lag 58 mill. kroner i årlige finanskostnader.

4

Bø avd Notod- VestCroftHjalmar SKOLER Lunde Seljord Bø Søve den Telemark Rjukan holmen Bamble Porgsunn Kragerø Skogmo Skien Johansen SUM Utdannings- TP,BA, RM, MK, ST, ID NA, PB ST, TP, TP, ST, ST, BA, TP, HO, EL, ST, SS, PB ST, ID, TP, ST, ID, TP, BA, HO, ST, TP, ID, program HO, DH, PB HO, SS, HO, EL HO, TP, RM DH, MK, BA, HO, EL MD,SS MK, RM, EL EL, PB EL, PB PB PB PB Antall elever 192 77 260 145 398 154 195 207 259 947 343 853 1020 501 5551 ØKONOMI – DRIFT (Spart i tillegg til modell A) Modell A innebærer ingen effektiviseringstiltak ut over samlokalisering av Skien vgs i nybygg på Prestjordet. En større del av den økonomiske rammen vil gå til faste kostnader og en mindre til direkte pedagogiske virksomhet. ØKONOMI – INVESTERING Netto inv 20 2,5 7,5 15 37 3 13 20 15 30 15 10 565 15 768

Vurdering Modell A gir dårlig utnyttelse av areal og økonomiressurser ved elevtallsnedgang. En unødig stor del av ressursene til videregående opplæring bindes i anlegg. Dette reduserer ressursene til undervisning, og gir sårbare og lite robuste fagmiljøer med uforutsigbarhet i elevenes fagtilbud.


Modell B Hovedgrep: • Legge ned Bø vgs. avd. Seljord • Legge ned Croftholmen vgs. • Justeringer i utdanningstilbudsstruktur for styrket faglig robusthet • Inntaksområde A: Samle idrett og medier- og kommunikasjon på hhv. Hjalmar Johansen og Porsgrunn • Inntaksområde B: samle elektro på Notodden og styrke teknikk- og industriell produksjon på Lunde • Samle påbygning til generell studiekompetanse på to skoler i hvert inntaksområde Oppsummert økonomi i modell B Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og bygging av ny Skien vgs. ligger inne i en samlet investeringsramme på 799 mill. kroner. Dette innebærer om lag 60 mill. kroner i årlige finanskostnader. Beregnet reduserte årlige driftskostnader i modell B minimum 4 mill. kroner.

Bø avd Notod- VestCroftSKOLER Lunde Seljord Bø Søve den Telemark Rjukan holmen Bamble Porgsunn Kragerø Skogmo Skien Utdannings-­ TP, BA, ST, ID, NA, RM, ST, HO, TP, ST, ST, BA, ST, SS, ST, TP, ST, ID, BA, HO, ST, MD program HO, DH, MK PB SS, EL, HO HO, TP HO, EL, DH, TP, BA, EL EL PB PB MK HO, Antall elever 215 310 170 473 139 157 421 925 328 823 840 ØKONOMI - DRIFT (Spart i forhold til modell A) Modell B betyr en effektiviseringsmulighet på minimum 4 mill kr som følge av bedre ressursutnyttelse og endret struktur. ØKONOMI – INVESTERING Netto inv 65 -10 20 20 45 3 10 -35 49 30 20 10 472

Hjalmar Johansen SUM ID, RM, SS, TP, PB 750 5551 -4 100

799

Vurdering Modell B samlokaliserer Bø vgs., Hjalmar Johansen vgs. og skolene i Bamble kommune. I tillegg samles fagmiljøene på teknikk- og industriell produksjon i Lunde og elektro på Notodden. I Skien opprettholdes tre skoler. Skien vgs. blir en ren studieforberedende skole og Skogmo forblir en ren yrkesfaglig skole. Hjalmar Johansen styrkes på idrettsfag og påbygning til generell studiekompetanse, og får tilført service og samferdsel fra Skien vgs. Medier- og kommunikasjon samles i Porsgrunn.

Modell C Hovedgrep • Legge ned Lunde vgs. i tillegg til: • Legge ned Bø vgs. avd Seljord • Legge ned Croftholmen vgs. • Tre vgs. i Skien (med noe justering i tilbudsstrukturen) • Justeringer i utdanningstilbudsstruktur for styrket faglig robusthet: • Inntaksområde A: Samle idrettsfag og medier- og kommunikasjon på hhv. Hjalmar Johansen vgs. og Porsgrunn vgs. • Inntaksområde B: Flytting av bygg- og anlegg til Søve vgs. og design- og håndverk til Bø vgs. Samling av teknikk og industriell produksjon, elektrofag og helse- og oppvekstfag på Notodden vgs. • Samle påbygging til generell studiekompetanse på to skoler i hvert inntaksområde Oppsummert økonomi i modell C Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og bygging av ny Skien vgs. ligger inne i en samlet investeringsramme på 810 mill. kroner. Dette innebærer om lag 61 mill. kroner i årlige finanskostnader. Beregnet reduserte årlige driftskostnader i modell C minimum 14 mill. kroner.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Med dette samles og styrkes fagmiljøene på flere skoler slik at de framstår mer faglig robuste. Arbeidsgruppa mener likevel at tre skoler i Midt-Telemark gir dårlig ressursutnyttelse både når det gjelder drift og arealutnyttelse. Disse skolene vil fortsatt være små og fagmiljøene sårbare.

5


SKOLER Lunde Utdannings-­ program

Bø avd Seljord

Bø ST, ID,DH, MK

NotodSøve den NA, RM, ST,TP, PB, BA HO, SS, EL, PB

VestTelemark Rjukan TP, ST, ST, BA, HO HO, TP

Croftholmen

Bamble ST, SS, HO, EL, PB

Porgsunn ST,TP, DH, MK

Kragerø Skogmo Skien ST, ID, BA, HO, ST, MD TP, BA, EL, HO,

Antall elever 356 224 588 139 157 421 925 328 ØKONOMI – DRIFT (Spart i tillegg til modell A) Modell C gir en beregnet effektiviseringsmulighet på minimum 14 mill. kr som følge av bedre ressursutnyttelse og og endret struktur. ØKONOMI – INVESTERING Netto inv -20 -10 35 56 85 3 10 -35 49 30 20

823

840

Hjalmar Johansen SUM ID, RM, SS, TP, PB 750 5551 -14

10

472

105

810

Vurdering Modell C legger ned Lunde vgs. i tillegg til Bø vgs. avdeling Seljord og Croftholmen vgs. Dette vil gi endringer i tilbudsstrukturen i inntaksområde B. Flere skoler får økt faglig robusthet med bredere fagtilbud og også et forbedret økonomisk grunnlag. Modell C gir mindre kostnader til drift og bedre arealutnyttelse enn både modell A og B. Dette innebærer bedre ressursutnyttelse i Midt-Telemark. Ved å opprettholde tre videregående skoler i Skien utnyttes ikke muligheten til å optimalisere driften. Ved elevtallsnedgang vil spesielt Hjalmar Johansen vgs. være sårbar uten at det gjøres endringer i tilbudsstrukturen.

Modell D

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Hovedgrep • To vgs. i Skien: Samle Skien vgs. og Hjalmar Johansen vgs. i Fritidsparken. Skogmo vgs. opprettholdes i tillegg til: • Legge ned Bø vgs. avd Seljord • Legge ned Lunde vgs. • Legge ned Croftholmen vgs. • Justeringer i tilbudsstrukturen for styrket faglig robusthet • Inntaksområde A: Samle idrettsfag og medier- og kommunikasjon på hhv. Hjalmar Johansen og Porsgrunn • Inntaksområde B: Flytting av bygg- og anlegg til Søve vgs. og design og håndverk til Bø vgs. Samling av teknikk og industriell produksjon, elektrofag og helse- og oppvekstfag på Notodden vgs. • Samle påbygging til generell studiekompetanse på to skoler i hvert inntaksområde

6

Oppsummert økonomi i modell D Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og samling av Skien vgs. og Hjalmar Johansen vgs. i Fritidsparken ligger inne i en samlet investeringsramme på 665 mill. kroner. Dette innebærer om lag 50 mill. kroner i årlige finanskostnader. Beregnet reduserte årlige driftskostnader i modell D 17 mill. kroner

Bø avd Seljord

NotodBø Søve den ST, NA, RM, ST,TP, ID,DH, PB, BA HO, SS, MK EL, PB

VestTelemark Rjukan TP, ST, ST, BA, HO HO, TP

Croftholmen

Skien/Hjalmar Johansen slås Bamble Porgsunn Kragerø Skogmo sammen ST, SS, ST,TP, ST, ID, TP, BA, HO, ST, MD, ID, RM, SS, HO, EL, DH, BA, HO, EL, TP, PB PB MK

SKOLER Lunde Utdannings-program Antall elever 356 224 588 139 157 421 925 328 ØKONOMI – DRIFT (Spart i tillegg til modell A) Modell gir en beregnet effektiviseringsmulighet på minimum 17 mill kr som følge av bedre ressursutnyttelse og endring i struktur. ØKONOMI – INVESTERING Netto inv -20 -10 35 56 85 3 10 -35 49 30 20

823

SUM

1590 5551 -17

10

432

665

Vurdering Modell D innebærer samling av Skien vgs. og Hjalmar Johansen i ett felles skoleanlegg i Fritidsparken. Skolen får et elevtall på rundt 1600 elever. Skolen vil bli en stor og robust enhet med både yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogrammer. Alle utdanningsprogrammene vil gi store fagmiljøer som gir grunnlag for gode synergieffekter. Skolen vil stå seg godt mot svingninger i elevtallet. Skolens beliggenhet i Fritidsparken vil gi meget gode muligheter for aktiviteter også utenfor bygningsmassen.


Modellen innebærer at nødvendige oppgraderinger i samlet skoleanleggsmasse kan gjøres innenfor en akseptabel økonomisk ramme og slik sett komme alle elever til gode. I tillegg bygges en relativt stor moderne skole i Skien. Byggeprosessen kan gjennomføres uten å leie midlertidige lokaler, og uten store ulemper for igangværende undervisning.

Modell E Hovedgrep • Én vgs. i Skien – Samle alle skolene i Skien. (Lokalisering uavklart) i tillegg til: • Legge ned Bø vgs. avd Seljord • Legge ned Lunde vgs. • Legge ned Croftholmen vgs. • Justeringer i utdanningstilbudsstruktur for styrket faglig robusthet • Inntaksområde A: Samle idrettsfag og medier- og kommunikasjon på hhv. Hjalmar Johansen og Porsgrunn • Inntaksområde B: Flytting av bygg- og anlegg til Søve vgs. og design og håndverk til Bø vgs. Samling av teknikk og industriell produksjon, elektrofag og helse- og oppvekstsfag på Notodden vgs. • Samle påbygging til generell studiekompetanse på to skoler i hvert inntaksområde Oppsummert økonomi i modell E Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og bygging av én felles videregående skole i Skien ligger inne i en samlet investeringsramme på 1039 mill. kroner. Dette innebærer om lag 78 mill. kroner i årlige finanskostnader. Beregnet reduserte årlige driftskostnader i modell E 25 mill. kroner.

Vurdering Alle skoleanleggene i Skien selges og skolene samles i en ny stor skole dimensjonert til omlag 2300 elever med både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Lokalisering må vurderes særskilt, men utbygging i Fritidsparken vurderes å være en mulighet. Løsningen krever det høyeste investeringsbehovet. En felles skole i Skien krever en svært stor investering. Det er knyttet betydelig usikkerhet til disse tallene. En felles skole i Skien krever en nærmere utredning.

Arbeidsgruppas anbefaling Arbeidsgruppa anbefaler modell D. Begrunnelsen er basert på en samlet vurdering der særlig faglig og økonomisk robusthet ligger til grunn. Dette gjelder i begge inntaksområdene. Arbeidsgruppa mener at fylkeskommunen ved denne modellen sikrer en framtidsretta og langsiktig struktur som tåler endringer i søkermasse og utdanningsbehov. Modellen sikrer distriktene et basistilbud. I områder med gode transportmuligheter samler vi fagtilbudet og fagmiljøene for å skape robuste miljøer. Elevene i Telemark vil få bredere og mer attraktive fagtilbud. I tillegg mener arbeidsgruppa at dette er en økonomisk gunstig løsning på utfordringen med å ivareta skoleanlegg i hele fylket. Vest-Telemark vgs. og Rjukan vgs. opprettholdes, Kragerø vgs. styrkes. Disse skolene vil forbli små skoleenheter som kan være sårbare overfor svingninger og har små fagmiljøer.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Bø avd Notod- VestCroftEn skole i Skien - Skien/ SKOLER Lunde Seljord Bø Søve den Telemark Rjukan holmen Bamble Porgsunn Kragerø Hjalmar Johansen/Skogmo SUM ST, ID, NA, RM, ST, TP, TP, ST, ST, BA, ST, SS, ST, TP, ST, ID, ST, MD, ID, RM, SS,TP, PB, Utdannings-proDH, PB, BA HO, SS, HO HO, TP HO, EL, DH, TP, BA, BA, HO, EL, gram MK EL, PB PB MK HO, Antall elever 356 224 588 139 157 421 925 328 2413 5551 ØKONOMI – DRIFT (Spart i tillegg til modell A) Modell E gir en beregnet effektiviseringsmulighet på minimum 25 mill. kr pr år som følge av bedre ressursutnyttelse og endret struktur. -25 ØKONOMI – INVESTERING Netto inv -20 -10 35 56 74 3 10 -35 49 30 20 827 1039

7


Viktige datoer: • 25.01.13 Arbeidsgruppens utredning legges ut til offentlig høring • 15.03.13 Høringsfrist • 30.04.13 Sak med fylkesrådmannens anbefaling går til politisk behandling • 6.-28.05.13 Politisk behandling i ulike utvalg • 18.-19.06.13 Endelig politisk behandling i fylkestinget

Telemark fylkeskommune | Besøksadr.: Fylkesbakken 10, 3715 Skien | Postadr.: Postboks 2844, 3702 Skien Tlf: 35 91 70 00 | Faks: 35 91 70 01 | E-post: post@t-fk.no | www.telemark.no

Design: Reklamehuset Wera.

Se www.telemark.no/skoletilbudet2020 for • utredningen om Skoletilbudet 2020 • presentasjonene fra høringskonferansen 25.1 • politiske vedtak • alle bakgrunnsdokumenter


Skoletilbud 2020 kortversjon