Issuu on Google+

Skoletilbudet 2020 Gjennomgang av skoletilbudet i videregüende opplÌring fram mot 2020 i Telemark med modeller og alternativer Høringsdokument pr 25.1.2013 Korrigert pr 6.2.2013

Foto: colourbox.com

www.telemark.no


Struktur, begreper og forkortelser Utdanningsprogram Kunnskapsløftet har 12 ulike utdanningsprogram, 3 studieforberedende og 9 yrkesforberedende. Alle program tilbys i Telemark. I utredningen og modellene er det gjennomgående brukt allmenne forkortelser for de ulike utdanningsprogrammene slik: Studieforberedende utdanningsprogram ST PB

Yrkesforberedende utdanningsprogram

Studiespesialiserende

NA

Naturbruk

Påbygging til generell studiekompetanse*)

MK

Medier- og kommunikasjonsfag

International baccalaureate **)

BA

Bygg- og anleggsfag

MD

Musikk, dans og drama

TP

Teknikk- og industriell produksjon

ID

Idrettsfag

EL

Elektrofag

SS

Service og samferdsel

IB

*)

ST Påbygging til generell studiekompetanse

RM

Restaurant- og matfag

**)

Internasjonal linje som gir studiekompetanse (Porsgrunn vgs)

HO

Helse- og oppvekstfag (tidl HS)

DH

Design- og håndverksfag

Utdanningsprogram og programområder Videregående trinn 1 er felles innenfor utdanningsprogrammet, men har flere programområder på Vg2 og Vg3. For mer informasjon viser vi til http://www.udir.no/Lareplaner/Tilbudsstruktur/ Andre forkortelser: GSI – Grunnskolens informasjonssystem. Kommunens årlige rapportering om elevtall i grunnskolen. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et rapporteringssystem. Systemet benyttes for å rapportere informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder i hver enkelt kommune.

NDLA - Norsk digital læringsarena (Nasjonalt prosjekt for digitale læremidler for videregående opplæring.) Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et fylkeskommunalt prosjekt som har som mål å tilby kvalitetssikrede, fritt tilgjengelige, nettbaserte læremidler i alle fag i videregående skole.

Studieforberedende

Strukturen i videregående opplæring Videregående trinn 1 i skole

Videregående trinn 2 i skole

Videregående trinn 3 i skole

Studiekompetanse

Påbygging til generell studiekompetanse Videregående trinn 1 i skole

Videregående trinn 2 i skole

Påbygging til generell studiekompetanse

Videregående trinn 3 i skole

Yrkesfaglig

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

PULS - Pedagogisk utviklings- og Lærings Speil (Et analyseverktøy for videregående opplæring. Omfatter 15 fylkeskommuner)

Yrkeskompetanse

Opplæring i bedrift Opplæring i bedrift, særløp 1. år

2. år

Trinn i videregående opplæring: Vg1 = videregående trinn 1 (første år) Vg2 = videregående trinn 2 (andre år) Vg3 = videregående trinn 3 (tredje år)

3. år

4. år

Fagbrev eller svennebrev

I Telemark har vi noen modeller som avviker fra hovedstrukturen: TAF, Teknikk og industriell produksjon, yrkes- og studiekompetanse, et 4-årig tilbud som både gir fagbrev og studie-kompetanse. (Finnes ved Porsgrunn vgs.) HAF, et treårig tilbud i Helse og oppvekstfag som gir studiekompetanse.

5. år

Spesielt for elever med høyere utdanning innen helse og oppvekst som mål. (Tilbudet finnes ved Notodden vgs. og Skogmo vgs.)


Struktur, begreper og forkortelser.............................. 2 1. Sammendrag................................ 4 2. Bakgrunn for gjennomgangen...................... 11 3. Andre fylker – tilsvarende prosesser...... 13 3.1. Sogn og Fjordane................................. 13 3.2. Hordaland.............................................. 14 3.3. Troms..................................................... 14 3.4. Vestfold.................................................. 15 3.5. Oppsummering.................................... 15 4. STATUS............................................ 16 4.1. Elevtallsutvikling................................... 16 4.2. Utvikling statlige overføringer.......... 18 5. Inntak og gjennomføring.22 5.1. Omvalg og gjenvalg.............................. 22 5.2. Elever med store tilretteleggingsbehov................................................ 23 5.3. Gjennomføring..................................... 23 5.4. Karakterutvikling................................. 23 5.5. Formidling av læreplasser ................. 24 5.6. Vg3 påbygging til studiekompetanse.25 5.7. Vg3 påbygging og gjennomføring...... 26 5.8. Elever uten rett .................................. 26 5.9. Voksenopplæring................................. 28 6. Grunnleggende prinsipper og vurderinger........................ 29 6.1. Faglig robusthet.................................... 29 6.2. Faglig robuste skoler........................... 29 6.3. Rådgivningstjenesten........................... 31 6.4. Skolen som regional utviklingsaktør .32 6.5.1. Hybelsituasjonen ............................. 33 6.6. Nettbasert undervisning/ fjernundervisning......................................... 34 6.7. Oppsummering.................................... 35 7. Miljøvennlig transport og skyss ...................................... 36 7.1. Miljøvennlig transport......................... 36 7.2. Tilgjengelighet til skolen..................... 36 7.3. Fylkeskommunens ansvar.................. 36 7.4. Fri skoleskyss........................................ 36 7.5. Gunstige transportkorridorer.......... 37 7.6. Skyssprinsipper..................................... 37

7.7. Bosetningsmønster og skyssprinsippene ......................................... 38 7.8. Behandling i hovedutvalg .................. 38 7.9. Mulige effektiviseringsgevinster........ 38 7.10. Oppsummering ................................. 38 8. Arealanalyse............................ 39 8.1. Behov og potensial.............................. 39 8.2. Arealutnyttelse..................................... 41 8.3. Funksjonalitet....................................... 42 8.4. Oppdateringsbehov/tilstand.............. 43 8.5. Investeringsbehov................................ 44 8.6. Kostnadskomponenter....................... 45 8.7 Utviklingskostnader.............................. 48 8.8. Oppsummering.................................... 48 9. Budsjettfordelingsmodellen..................................... 49 10. bemanning ................................. 50 11. Regionale vurderinger....... 51 11.1. Midt-Telemark .................................. 51 11.2. Bamble ................................................ 52 11.3. Skien..................................................... 52 12. Prinsipper og kriterier........ 53 12.1. Elevtall og dimensjonering............... 53 12.2. Utdanningsprogram og tilbud i inntaksområdene A og B......................... 53 12.3. Faglig robusthet................................. 53 12.4. Samlokalisering................................... 53 12.5. Økonomi............................................. 53 12.6. Arealeffektivitet................................. 54 12.7. Skyss..................................................... 54 12.8. Nærskole............................................. 54 12.9. Fjernundervisning.............................. 54 13. Modeller for skole­tilbudstrukturen................. 56

Det er tre vedlegg til utredningen som man finner bak i rapporten: • Presentasjon av utdanningsprogram - fakta, analyse og vurderinger • Inntaksregler • Skyss - fakta og analyser

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Innhold


1. Sammendrag Arbeidsgruppas utgangspunkt Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i vedtaket i sak 33/12 om skoletilbudsstruktur, vedtatt av fylkestinget i juni 2012. I tillegg er andre politiske vedtak tatt inn i vurderingene, herunder: • • • • • •

Bygging av ny Skien vgs. med lokalisering på Prestejordet, FT-sak 7/12 Evaluering av budsjettfordelingsmodellen for videregående opplæring, HK-sak 39/12 Bruk av fjernundervisning i den videregående opplæringen, HK-sak 32/12 Skyssprinsipper og inntaksregler, HK-sak 41/12 og HS-sak 56/12 Karriereveiledning i Telemark, HK-sak 17/12 Orienteringssak om økt gjennomføring og utvidelse av rettigheter, HK-sak 29/12

Arbeidsgruppa har i sitt arbeid lagt særlig vekt på å sikre elevenes læringsutbytte, læringsmiljøet og fortsatt kvalitet i opplæringen i en situasjon med stor nedgang i elevtall. Skoletilbudsstrukturen bør ha et langsiktig perspektiv for å skape stabile, forutsigbare enheter som kan tåle svingninger i søkermassen. Med bakgrunn i de analysene som ligger til grunn for dette arbeidet kan fylkeskommunen organisere et skoletilbud som ivaretar god opplæring for elevene og som ligger innenfor fylkeskommunens økonomiske bæreevne. Fylkestingets vedtak i sak 33/12 sluttet seg til prognose for utviklingen i elevtallet fram mot 2020 og estimert dimensjonering av de ulike utdanningsprogrammene. Dette ligger til grunn for arbeidet. Denne utredningen gir analyser, vurderinger og anbefaling av dimensjonering og faglig innhold på den enkelte skole samt konsekvenser for skolestruktur og anlegg.

Elevtallsutvikling

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Arbeidsgruppa har lagt til grunn framskriving av elevtall basert på offentlig statistikk. Elevtallet i de videregående skolene i Telemark blir redusert med ca 1100 elevplasser fram til 2020. Dette tilsvarer en nedgang på om lag 16 prosent.

4

Denne nedgangen har konsekvenser for den økonomiske situasjonen. De statlige overføringene tar utgangspunkt i antall 16-18-åringer. Telemarksforskning har beregnet en reduksjon i den økonomiske rammen for Telemark fylkeskommune i størrelsesorden 60-80 mill. kroner fram mot 2016-20 som følge av reduksjonen i antall 16-18-åringer. Økonomiske rammer setter ytre grenser for skoletilbudsstrukturen. Når antall elever reduseres har dette direkte innvirkning på budsjettildelingen til skolene. Budsjettfordelingsmodellen baserer seg på stykkprisfinansiering og tar dermed opp i seg statens prinsipp om at reduksjon i antall brukere tilsier et lavere utgiftsbehov. Utfordringen er å ivareta målsettingen om å sikre at mest mulig ressurser kommer elevene til gode. Jo mer som er bundet opp i fast løpende driftskostnader som ikke er elevrelatert må vurderes særskilt når antall elever går ned. Intensjonen i arbeidsgruppas arbeid har vært å synliggjøre dette. Skolene får sin tildeling i en samlet økonomisk ramme. Erfaringen viser at relativt små enheter med kostnadskrevende drift, får store utfordringer når elevtallet svinger. En betydelig del av budsjettet er bundet opp i faste kostnader som vanskelig lar seg tilpasse. Økonomisk robuste og fleksible enheter er viktig. Arbeidsgruppa har vektlagt dette – særlig sammenholdt med faglig robusthet og fleksibilitet.

Robusthet Elevenes læringsutbytte og læringsmiljø er videregående skoles viktigste oppgave. Skolene er vårt redskap til å nå målet om bedre resultater og høyere gjennomføring. Hovedmålet med gjennomgangen av skoletilbudsstrukturen er å rigge skolene slik at vi innenfor tilgjengelige rammer kan gi en optimal kvalitativ opplæring. Arbeidsgruppa har lagt stor vekt på å sikre faglig robuste enheter.


En faglig robust skole har fagmiljøer som kombinerer pedagogisk arbeid med solid fagkompetanse. I begrepet robusthet ligger størrelse i antall elever og bredde i utdanningsprogram. For elevene – og for medarbeiderne, er forutsigbarhet i utdanningstilbudet viktig for valg av skole og arbeidsplass. Skoler som er store nok til å tåle svingninger i elevtall og utdanningsprogram vil oppleves mer attraktive for alle. Framskriving av elevtallet til 2020 uten strukturelle grep, vil gi flere skoler svakt elevgrunnlag. Det vil bli usikkerhet om klasser fra år til år og uforutsigbarhet om Vg2 tilbud. Lokaler, utstyr og læremidler vil ha et redusert bruksbehov og gi dårligere ressursutnyttelse. I en slik situasjon vil fagmiljøet og kvaliteten i opplæringen bli svekket. Dette vil gå ut over resultatene og framtidsmulighetene for våre elever. I deler av Telemark ligger det til rette for å foreta justeringer som kan bidra til mer effektiv drift samtidig som kvaliteten i opplæringen bedres. Økonomisk robusthet innebærer evne til å tilpasse og sikre bærekraftig drift av videregående opplæring. Utfordringen er å tilpasse seg reduksjoner i de økonomiske rammene og sikre at mest mulig ressurser kommer elevene til gode. Jo mer som er bundet opp i faste driftskostnader, desto mindre går direkte til elevenes opplæring. Skolene får sin tildeling i en samlet økonomisk ramme basert på prinsippet om stykkpris. Erfaringen er at små skoler får store utfordringer når elevtallet svinger og en betydelig del av budsjettet er bundet opp i faste kostnader. Når den samlede rammen reduseres, øker presset på å få ned de faste kostnadene gjennom effektivisering av drift slik at ressursinnsatsen mot elevene i størst mulig grad opprettholdes. Dette er illustrert i figuren under. Kroner

Reduksjon statlige overføringer Beregnet mindreutgiftsbehov Andel av ramme til pedagogisk aktivitet Andel av ramme til pedagogisk aktivitet

Økonomisk ramme videregående opplæring, færre elever Faste kostnader skolene

Arealeffektivitet Det har i forbindelse med utredningen blitt gjort grundige analyser av dagens arealutnyttelse, vedlikeholds- og investeringsbehov. Analysene viser at det er stort potensial for bedre utnyttelse av ressursene som følge av nedgangen i elevtallet. Best mulig arealutnyttelse er vektlagt i arbeidet. Utredningen innarbeider også nødvendige vedlikeholds- og investeringsbehov for å få skolene på et tilfredsstillende nivå.

Skyss Det er utarbeidet omfattende dokumentasjon av skyssmønster og skyssbehov. Det er lagt fram oversikter over hensiktsmessige skysskorridorer for effektiv transport av elevene. Det er forskjeller mellom skoler med hensyn til i hvor stor grad ordinære skyss kan benyttes. Fylkeskommunen må imidlertid legge til grunn ansvaret for både grunnskoleskyss, videregåendeskyss og alminnelig kollektivtrafikk i sine beregninger. Det er vanskelig å forutse om nedgangen i elevtallet alene vil gi innsparinger i på transport.

Nærskole Det er et mål at elevene skal kunne gå på nærmeste skole med gjeldende tilbud, og at færrest mulig av elevene må flytte på hybel. Arbeidsgruppa har hatt dette med seg i sine vurderinger. Dagens tilbudsstruktur viser imidlertid at elever i dag skysses i et stort omfang. Det er derfor ikke gitt at en mer effektiv skoledrift vil bety lengre skolevei. For mange elever vil en endring i skoletilbudsstrukturen bety at flere kan få kortere vei til skolen og mindre skyssbehov.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Tid, mot 2020…

5


Fjernundervisning Alternative undervisningsformer, blant annet fjernundervisning vurderes i utredningen. Dette er av arbeidsgruppa ikke vurdert som et alternativ ved flytting eller nedlegging av utdanningsprogram, men skal vurderes som et viktig verktøy for å kunne gi større faglige valgmuligheter.

Bemanning Nedgangen i elevtallet tilsier et redusert behov for lærere på 111 årsverk fram til 2020. Parallellt med nedgangen i elevtallet skjer det fram til 2020 en naturlig avgang i det pedagogiske personalet tilsvarende 198 årsverk fordelt på 225 stillinger i samme periode. Dette betyr at fylkeskommunen fram til 2020 har et netto rekrutteringsbehov beregnet til 90 årsverk. Dersom faste tilsatte skulle bli overtallige i forbindelse med endringer i Telemark fylkeskommunes økonomi, eller ved strukturendringer eller omorganisering, er fortsatt tilsetting sikret gjennom stillingsbanken.

Modellene oppsummert Forutsetninger for modellene • Elevtall og dimensjonering er framskrevet til 2020, jfr. vedtak FT juni 2012 • Elevtallene inneholder ikke innføringsklasser for fremmedspråklige minoriteter eller voksenopplæring • Modell A er referansemodell. Her har vi framskrevet dagens skoletilbudsstruktur uten justeringer i utdanningsprogrammer, men med estimert elevtall i 2020 • Modell A er utgangspunktet for beregninger av reduserte kostnader i de påfølgende modellene • Netto investeringsbehov inkluderer investeringsbehov og antatte salgsinntekter. Investeringsnivået baserer seg på TFK Eiendoms vurderinger for å sikre oppgradering av hele skoleanleggsmassen ut fra dagens nivå samt de nyinvesteringer som følger av forslag i modellene • Vurderinger av driftskostnader er basert på budsjettfordelingsmodellen for videregående opplæring. Finanskostnader er beregnet med rentenivå på 5 % og 40 års avskrivningstid. Alle tallene i modellene er i millioner kroner Forkortelser brukt i modellene Studieforberedende utdanningsprogram ST PB

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Studiespesialiserende

NA

Naturbruk

Påbygging til generell studiekompetanse

MK

Medier- og kommunikasjonsfag

Internasjonal linje - Porsgrunn

BA

Bygg- og anleggsfag

MD

Musikk, dans og drama

TP

Teknikk- og industriell produksjon

ID

Idrettsfag

EL

Elektrofag

IB

6

Yrkesforberedende utdanningsprogram

SS

Service og samferdsel

RM

Restaurant- og matfag

HO

Helse- og oppvekstfag (tidl HS)

DH

Design- og håndverksfag

Modell A – referansemodellen Denne modellen innebærer en videreføring av dagens struktur. Det gjøres ikke tiltak for å effektivisere driften i denne modellen. Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og bygging av ny Skien vgs. ihht vedtak ligger inne i en samlet investeringsramme på 768 mill. kroner. Dette innebærer om lag 58 mill. kroner i årlige finanskostnader.

Bø avd Notod- VestCroftHjalmar SKOLER Lunde Seljord Bø Søve den Telemark Rjukan holmen Bamble Porgsunn Kragerø Skogmo Skien Johansen SUM Utdannings- TP,BA, NA, PB ST, TP, TP, ST, ST, BA, TP, HO, EL, ST, SS, PB ST, ID, TP, ST, ID, TP, BA, HO, ST, TP, ID, RM, MK, ST, ID program HO, DH, PB HO, SS, HO, EL HO, TP, RM DH, MK, BA, HO, EL MD,SS MK, RM, EL EL, PB EL, PB PB PB PB Antall elever 192 77 260 145 398 154 195 207 259 947 343 853 1020 501 5551 ØKONOMI – DRIFT (Spart i tillegg til modell A) Modell A innebærer ingen effektiviseringstiltak ut over samlokalisering av Skien vgs i nybygg på Prestjordet. En større del av den økonomiske rammen vil gå til faste kostnader og en mindre til direkte pedagogiske virksomhet. ØKONOMI – INVESTERING Netto inv 20 2,5 7,5 15 37 3 13 20 15 30 15 10 565 15 768


Vurdering Modell A gir dårlig utnyttelse av areal og økonomiressurser som følge av elevtallsnedgang. En unødig stor del av ressursene til videregående opplæring bindes i anlegg. Dette vil redusere ressursene som skal gå til undervisningsrelaterte aktiviteter. Det gir sårbare og lite robuste fagmiljøer og gir elevene uforutsigbarhet i fagtilbudet.

Modell B Hovedgrep • Legge ned Bø vgs. avd. Seljord • Legge ned Croftholmen vgs. • Justeringer i utdanningstilbudsstruktur for styrket faglig robusthet • Inntaksområde A: Samle ID og MK på hhv Hjalmar Johansen og Porsgrunn • Inntaksområde B: samle EL på Notodden og styrke TP på Lunde • Samle PB på 2 skoler i hvert inntaksområde Oppsummert økonomi i modell B Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og bygging av ny Skien vgs. ligger inne i en samlet investeringsramme på 799 mill. kroner. Dette innebærer om lag 60 mill. kroner i årlige finanskostnader. Beregnet reduserte årlige driftskostnader i modell B minimum 4 mill. kroner.

Bø avd Notod- VestCroftSKOLER Lunde Seljord Bø Søve den Telemark Rjukan holmen Bamble Porgsunn Kragerø Skogmo Skien Utdannings-­ TP, BA, ST, ID, NA, RM, ST, HO, TP, ST, ST, BA, ST, SS, ST, TP, ST, ID, BA, HO, ST, MD program HO, DH, MK PB SS, EL, HO HO, TP HO, EL, DH, TP, BA, EL EL PB PB MK HO, Antall elever 215 310 170 473 139 157 421 925 328 823 840 ØKONOMI - DRIFT (Spart i forhold til modell A) Modell B betyr en effektiviseringsmulighet på minimum 4 mill kr som følge av bedre ressursutnyttelse og endret struktur. ØKONOMI – INVESTERING Netto inv 65 -10 20 20 45 3 10 -35 49 30 20 10 472

Hjalmar Johansen SUM ID, RM, SS, TP, PB 750 5551 -4 100

799

Med dette samles og styrkes fagmiljøene på flere skoler slik at de framstår mer faglig robuste. Arbeidsgruppa mener allikevel 3 skoler i Midt-Telemark gir dårlig ressursutnyttelse både når det gjelder drift og arealutnyttelse. Disse skolene vil fortsatt være små og fagmiljøene sårbare.

Modell C Hovedgrep • Legge ned Lunde vgs. i tillegg til: • Legge ned Bø vgs. avd Seljord • Legge ned Croftholmen vgs. • Tre vgs. i Skien (med noe justering i tilbudsstrukturen) • Justeringer i utdanningstilbudsstruktur for styrket faglig robusthet: • Inntaksområde A: Samle ID og MK på hhv Hjalmar Johansen vgs. og Porsgrunn vgs. • Inntaksområde B: Flytting av BA til Søve vgs. og DH til Bø vgs. Samling av TP, EL og HO på Notodden vgs. • Samle PB på 2 skoler i hvert inntaksområde Oppsummert økonomi i modell C Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og bygging av ny Skien vgs. ligger inne i en samlet investeringsramme på 810 mill. kroner. Dette innebærer om lag 61 mill. kroner i årlige finanskostnader. Beregnet reduserte årlige driftskostnader i modell C minimum 14 mill. kroner.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Vurdering Modell B samlokaliserer Bø vgs., Hjalmar Johansen vgs. og skolene i Bamble kommune. I tillegg samles fagmiljøene på TP i Lunde og EL på Notodden. I Skien opprettholdes 3 skoler. Skien vgs. blir en ren studieforberedende skole og Skogmo forblir en ren yrkesfaglig skole. Hjalmar Johansen styrkes på ID og PB og får tilført SS fra Skien vgs. MK samles i Porsgrunn.

7


SKOLER Lunde Utdannings-­ program

Bø avd Seljord

Bø ST, ID,DH, MK

NotodSøve den NA, RM, ST,TP, PB, BA HO, SS, EL, PB

VestTelemark Rjukan TP, ST, ST, BA, HO HO, TP

Croftholmen

Bamble ST, SS, HO, EL, PB

Porgsunn ST,TP, DH, MK

Kragerø Skogmo Skien ST, ID, BA, HO, ST, MD TP, BA, EL, HO,

Antall elever 356 224 588 139 157 421 925 328 ØKONOMI – DRIFT (Spart i tillegg til modell A) Modell C gir en beregnet effektiviseringsmulighet på minimum 14 mill. kr som følge av bedre ressursutnyttelse og og endret struktur. ØKONOMI – INVESTERING Netto inv -20 -10 35 56 85 3 10 -35 49 30 20

823

Hjalmar Johansen SUM ID, RM, SS, TP, PB

840

750 5551 -14

10

472

105

810

Vurdering Modell C legger ned Lunde vgs. i tillegg til Bø vgs. avdeling Seljord og Croftholmen vgs. Dette vil gi endringer i tilbudsstrukturen i inntaksområde B. Flere skoler får økt faglig robusthet med bredere fagtilbud og også et forbedret økonomisk grunnlag. Modell C gir mindre kostnader til drift og bedre arealutnyttelse enn både modell A og B. Dette innebærer bedre ressursutnyttelse i Midt-Telemark. Ved å opprettholde tre videregående skoler i Skien utnyttes ikke muligheten til å optimalisere driften. Ved elevtallsnedgang vil spesielt Hjalmar Johansen vgs. være sårbar uten at det gjøres endringer i tilbudsstrukturen.

Modell D

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Hovedgrep • To vgs. i Skien: Samle Skien vgs. og Hjalmar Johansen vgs. i Fritidsparken. Skogmo vgs. opprettholdes i tillegg til: • Legge ned Bø vgs. avd Seljord • Legge ned Lunde vgs. • Legge ned Croftholmen vgs. • Justeringer i tilbudsstrukturen for styrket faglig robusthet • Inntaksområde A: Samle ID og MK på hhv Hjalmar Johansen og Porsgrunn • Inntaksområde B: Flytting av BA til Søve vgs. og DH til Bø vgs. Samling av TP, EL og HO på Notodden vgs. • Samle PB på 2 skoler i hvert inntaksområde

8

Oppsummert økonomi i modell D Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og samling av Skien vgs. og Hjalmar Johansen vgs. i Fritidsparken ligger inne i en samlet investeringsramme på 665 mill. kroner. Dette innebærer om lag 50 mill. kroner i årlige finanskostnader. Beregnet reduserte årlige driftskostnader i modell D 17 mill. kroner

Bø avd Seljord

NotodBø Søve den ST, NA, RM, ST,TP, ID,DH, PB, BA HO, SS, MK EL, PB

VestTelemark Rjukan TP, ST, ST, BA, HO HO, TP

Croftholmen

Skien/Hjalmar Johansen slås Bamble Porgsunn Kragerø Skogmo sammen ST, SS, ST,TP, ST, ID, TP, BA, HO, ST, MD, ID, RM, SS, HO, EL, DH, BA, HO, EL, TP, PB PB MK

SKOLER Lunde Utdannings-program Antall elever 356 224 588 139 157 421 925 328 ØKONOMI – DRIFT (Spart i tillegg til modell A) Modell gir en beregnet effektiviseringsmulighet på minimum 17 mill kr som følge av bedre ressursutnyttelse og endring i struktur. ØKONOMI – INVESTERING Netto inv -20 -10 35 56 85 3 10 -35 49 30 20

823

SUM

1590 5551 -17

10

432

665

Vurdering Modell D innebærer samling av Skien vgs. og Hjalmar Johansen i ett felles skoleanlegg i Fritidsparken. Skolen vil få et elevtall rundt 1600 elever. Skolen vil bli en stor og robust enhet med både yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogrammer. Alle utdanningsprogrammene vil gi store fagmiljøer som gir grunnlag for gode synergieffekter. Skolen vil stå seg godt mot svingninger i elevtallet. Skolens beliggenhet i Fritidsparken vil gi meget gode muligheter for aktiviteter også utenfor bygningsmassen.


Modellen innebærer at nødvendige oppgraderinger i samlet skoleanleggsmasse kan gjøres innenfor en akseptabel økonomisk ramme og slik sett komme alle elever til gode. I tillegg bygges en relativt stor moderne skole i Skien. Byggeprosessen kan gjennomføres uten å leie midlertidige lokaler, og uten store ulemper for igangværende undervisning.

Modell E Hovedgrep • Én vgs. i Skien – Samle alle skolene i Skien.( Lokalisering uavklart) i tillegg til: • Legge ned Bø vgs. avd Seljord • Legge ned Lunde vgs • Legge ned Croftholmen vgs. • Justeringer i utdanningstilbudsstruktur for styrket faglig robusthet • Inntaksområde A: Samle ID og MK på hhv Hjalmar Johansen og Porsgrunn • Inntaksområde B: Flytting av BA til Søve og DH til Bø. Samling av TP, EL og HO på Notodden • Samle PB på 2 skoler i hvert inntaksområde Oppsummert økonomi i modell E Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og bygging av én felles videregående skole i Skien ligger inne i en samlet investeringsramme på 1039 mill. kroner. Dette innebærer om lag 78 mill. kroner i årlige finanskostnader. Beregnet reduserte årlige driftskostnader i modell E 25 mill. kroner.

Vurdering Alle skoleanleggene i Skien avhendes og samles i en ny stor skole dimensjonert til omlag 2300 elever med både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Lokalisering må vurderes særskilt, men utbygging i Fritidsparken vurderes å være en mulighet. Løsningen krever det høyeste investeringsbehovet. En felles skole i Skien krever en svært stor investering. Det er knyttet betydelig usikkerhet til disse tallene. En felles skole i Skien krever en nærmere utredning.

Arbeidsgruppas anbefaling Arbeidsgruppa anbefaler modell D. Begrunnelsen er basert på en samlet vurdering der særlig faglig og økonomisk robusthet ligger til grunn. Dette gjelder i begge inntaksområdene. Arbeidsgruppa mener at fylkeskommunen ved denne modellen sikrer et framtidsretta og langsiktig struktur som tåler endringer i søkermasse og utdanningsbehov. Modellen sikrer distriktene et basistilbud. I områder med gode transportmuligheter samler vi fagtilbudet og fagmiljøene for å skape robuste miljøer. Elevene i Telemark vil få bredere og mer attraktive fagtilbud. I tillegg mener arbeidsgruppa at dette er en økonomisk gunstig løsning i forhold til utfordringen med å ivareta skoleanlegg i hele fylket. Vest-Telemark vgs. og Rjukan vgs. opprettholdes, Kragerø vgs. styrkes men disse skolene vil forbli små skoleenheter som kan være sårbare overfor svingninger og har små fagmiljøer.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Bø avd Notod- VestEn skole i Skien - Skien/ CroftSKOLER Lunde Seljord Bø Søve den SUM Telemark Rjukan holmen Bamble Porgsunn Kragerø Hjalmar Johansen/Skogmo NA, RM, ST, TP, TP, ST, ST, BA, ST, SS, ST, TP, ST, ID, ST, MD, ID, RM, SS,TP, PB, ST, ID, UtdanDH, PB, BA HO, SS, HO HO, TP HO, EL, DH, TP, BA, BA, HO, EL, nings-proMK EL, PB PB MK HO, gram Antall elever 356 224 588 139 157 421 925 328 2413 5551 ØKONOMI – DRIFT (Spart i tillegg til modell A) Modell E gir en beregnet effektiviseringsmulighet på minimum 25 mill. kr pr år som følge av bedre ressursutnyttelse og endret struktur. -25 ØKONOMI – INVESTERING Netto inv -20 -10 35 56 74 3 10 -35 49 30 20 827 1039

9


Midt-Telemark Alle dagens utdanningsprogram beholdes i inntaksområde B. En nedleggelse av avdeling Seljord ved Bø vgs. vil gi en styrking av andre skoler i inntaksområdet B. (Bø vgs. og Søve vgs.) Nedleggelse av Lunde innebærer flytting av BA til Søve. Dette styrker Søve vgs. og gir gode synergieffekter med skolens øvrige utdanningsprogrammer. DH til Bø vgs. vil styrke fagmiljøet og gi grunnlag for gode synergieffekter. Skolen vil framstå mer attraktiv og robust. HO, EL og TP til Notodden vil på alle områdene styrke skolens fagmiljø og Notodden vil framstå som en attraktiv og robust skole. Vg3 Påbygging til Søve og Notodden gir geografisk spredning av tilbudet i inntaksområde B, styrket faglig tilbud og sterkere fagmiljø ved skolene.

Bamble Det er lite hensiktsmessig å opprettholde to skoleanlegg i Bamble. Elevtallsutvikling og muligheten for å effektivisere arealbruk og organisering underbygger dette. Croftholmen legges ned. Bamble vgs. blir styrket med HO, EL og PB. Dette vil gjøre Bamble vgs. til en relativt robust kombinert vgs. i Bamble kommune. Skolen vil få et bredere fagtilbud, større fagmiljø og vil gi fleksibilitet i forhold til forventede svingninger i elevtallet. Porsgrunn og Kragerø vil få en liten styrking av TP, mens Hjalmar Johansen vgs. vil få en styrking av RM ved at dette samles her i inntaksområde A.

Skien/Grenland Arbeidsgruppa ser Grenland i sammenheng. Når det gjelder Skien og Porsgrunn mener arbeidsgruppa at det er ønskelig og nødvendig å sikre robuste fagmiljøer ved å samle utdanningsprogrammene i større grad. Dette gjelder ID og RM som samles på Hjalmar Johansen vgs. og MK som samles på Porsgrunn vgs. DH styrkes med Vg2 Frisør og evt.Vg2 Blomsterdekoratør på Porsgrunn vgs. Dette gir elevene også i inntaksområde A et fullverdig tilbud innen design og håndverk.

Skien

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Skien vgs. og Hjalmar Johansen vgs. slås sammen til en skole lokalisert i Fritidsparken. Skolen vil få et elevtall rundt 1600 elever. Arbeidsgruppa mener at skolen vil bli en stor og robust kombinert enhet med både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Alle utdanningsprogrammene vil få store fagmiljøer som gir grunnlag for gode synergieffekter. Skolens beliggenhet i Fritidsparken vil gi meget gode muligheter for aktiviteter også utenfor bygningsmassen. Skolen vil være meget robust faglig og økonomisk, og elevene sikres på denne måten god kvalitet i opplæringen.

10


2. Bakgrunn for gjennomgangen I fylkestingets sak 24/10 Langtidsprioriteringer ble det i pkt. 3 gjort følgende vedtak: Innafor vidaregåande opplæring er det naudsynt å gå gjennom tilbodsstruktur med bakgrunn i endring i elevtal framover og betre ressursutnytting. Særleg gjeld dette Grenlandsområdet. Fylkestinget forventar at det kjem ei eige sak på dette i god tid før arbeidet med skoletilbod for 2012/13 startar opp. Saken har reist en rekke problemstillinger og man fant det formålstjenlig å bryte prosessen ned i to faser. Første fase hadde som mål å fremskrive elevtallet og gi en best mulig prognose for dimensjonering av de 12 ulike utdanningsprogramma i åra fram mot 2020. Etter en grundig prosess la fylkesrådmannen våren 2012 fram sak til fylkestinget, 33/12, om disse grunnleggende premissene. Fylkestinget sluttet seg til analysen og prognosene. Vedtaket i sak 33/12 ble at det som fase 2 skal legges fram en sak som: “skal omfatte ei vurdering av og ei tilråding til dimensjonering og fagleg innhald på den einskilde skole samt konsekvensar for skolestruktur og anlegg i Skien, Bamble og Midt-Telemark. Dette leggjast til grunn for vidare prosess med byggeprosjektet Skien videregående skole.” Fylkestinget ba fylkesrådmannen legge en rekke momenter til grunn for saken, jf. sak 17/12, pkt 3-5 i hovedutvalget for kompetanse.

1.

Fylkestinget syner til tilrådingane for hovudutval for kompetanse og hovudutval for næringsutvikling og legg til grunn at det vert arbeid vidare med konkretisering av saka i samsvar med dette.

2.

Fylkestinget slutter seg til hovudutval for kompetanse sine tilrådingar punkt 1, 2, 3 og første avsnitt i punkt 4. Fylkestinget vil legge til rette for gjennomføring av dei andre problemstillingane i hovudutvala sine tilrådingar etter kvart som hovudutvala legg dei fram for dei overordna politiske organ.

Tilråding i hovedutvalg for kompetanse 1.

Fylkesrådmannens prognose for elevtalet fram til 2020 blir lagt til grunn for dimensjonering, planlegging og fastsetting av skoletilbodet

2.

Fylkesrådmannens forslag til dimensjonering av utdanningsprogram blir lagt til grunn for skoletilbods-strukturen frå skoleåret 2013/14 og fram mot 2020

3.

Telemark fylkeskommune ser det som positivt at ungdommen gjennom å skaffe seg den kompetansen som yrkesførebuande gir, også kan bygge seg opp til studiekompetanse. Dette er truleg eit bidrag til at fleire finn ein meiningsfull veg gjennom vidaregåande opplæring

4.

Med bakgrunn i vedtak i denne saka, blir det utarbeidd sak som skal omfatte ei vurdering av og ei tilråding til dimensjonering og fagleg innhald på den einskilde skole samt konsekvensar for skolestruktur og anlegg i Skien, Bamble og Midt-Telemark. Dette leggjast til grunn for vidare prosess med byggeprosjektet Skien vidaregåande skole • - Alle vg skulane i Telemark skal ha utstrakt bruk av fjernundervisning for å kunne tilby ei breiast mogeleg fagportefølje til elevane. Samarbeidet mellom skulane må styrkast, spesielt på utdanningsprogramnivå og det må lagast eit system som gjer at flest mogeleg fag kan leverast via fjernundervisning

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Fylkestingets vedtak:

11


5.

Hovudutval for kompetanse ber om at følgjande moment i tillegg vert lagt til grunn for saka: • Færrest mogeleg av elevane i Telemark skal måtte flytte på hybel for å ta videregående opplæring • Skulane si rolle som regionale utviklingsaktørar i sitt omland skal vere ei sentral føring for kva utdanningsprogram dei ulike skulane skal tilby • Rådgivningstenesta i Telemark skal styrkast. Fylkeskommunen skal i samarbeid med kommunane i Telemark søke departementet om eit pilotprosjekt der fylkeskommunen tek over ansvaret for karriereveiledninga i grunnskulen. Dette er eit sentralt tiltak for å få elevane sitt val mest mogeleg i tråd med næringslivet og det offentlege sitt behov for kompetanse og arbeidskraft • Det skal legges frem forslag til endringar i inntaksreglementet med tanke på redusering av skysskostnader og effekten av å innføre ”nærskoleprinsippet” (sluse elever til nærmeste skole med gjeldende tilbud innafor 6 km grensen) skal vurderes • Det skal vurderast om oppretting av andre skysstilbod enn dagens kan ha påverknad på elevane si søkning til dei ulike skulane • Dagens budsjettfordelingsmodell skal ikkje vere avgrens-ande for vurdering av framtidas skuletilbod. Aktuelle endringar i modellen må vurderast fortløpande i arbeidet med saka

6.

Administrasjonen bes legge fram saka på nytt i hovudutvalet sitt møte i juni (2012), med følgjande tilleggsdokumentasjon: - Statusrapport på Ny GIV - En detaljert oversikt over gjennomføring og frafall ved dei ulike vg skulane - Sammenheng mellom motivasjon og gjennomføring, inntak på 1. val vs omvalg/fråfall Den endelege saka som skal til handsaming på hausten skal sendast på høyring til alle dei vidaregåande skulane, kommunane i Telemark, regionråda, opplæringskontora, NHO, LO, Innovasjon Norge, Telemark Bondelag, andre aktuelle aktørar.

Debatten i fylkestinget understreka behovet for en grundig prosess i saken. Fylkesrådmannen legger opp til en bred og omfattende høringsprosess, med påfølgende politisk behandling og vedtak i fylkestinget i juni 2013. Fase 2 legger inn de momentene som saken omtaler gjennom beskrivelse av status og med vurdering av konsekvenser for et framtidig skoletilbud.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

2.2. Organisering av prosessen

12

Fylkestingets vedtak ber fylkesrådmannen trekke inn ulike momenter som har eller kan få betydning for økonomi og innretning av et framtidig skoletilbud. Ut over elevtall og økonomi, skal arbeidet faglig robusthet, arealeffektivitet, skyss, inntaksregler, rådgivertjenesten, nærskoleprinsippet og fjernundervisning. En intern arbeidsgruppe nedsatt av fylkesrådmannen står bak utredningen. Arbeidsgruppen har bestått av: Mette Fjulsrud, økonomisjef, leder Bjørn Larsen, fylkesopplæringssjef Hallvard Ripegutu, team analyse og utredning Helga Haave, teamleder skoletilbudsteamet Hennie Westgaard, skoletilbudsteamet Anne-Grethe Andersen Hesthag, skolefaglig team Torgeir Selle, rådgiver, skolefaglig team Berit S. Stiansen Grini, økonomiteamet Eirik Bergerud, team areal og transport (skyss) Henning Thorstensen, TFK eiendom Knut Buer, TFK Eiendom Morten Kleiv, tillitsvalgt Utdanningsforbundet

2.3. Lederforum Lederforum (rektorkollegiet) er orientert undervegs og har kommet med innspill til arbeidsgruppa. De videregående skolene er høringsinstanser på lik linje med eksterne aktører.


3. Andre fylker – tilsvarende prosesser

Også andre fylkeskommuner har gjennomgang av sin tilbuds- og skolestruktur. Vi omtaler her noen prosesser som har mye til felles med situasjonen i Telemark. Vi ser at det gjennomgående er de samme kriteriene som legges til grunn for omstrukturering av tilbudet i videregående opplæring også i andre fylker.

3.1. Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane har synkende elevtall, med konsekvenser for økonomi og størrelse på skolene. Norconsult har vurdert dagens modell for organisering av videregående opplæring og utarbeidet forslag til modeller for framtidig organisering. Sogn og Fjordane har i 2012/13 4246 elever fordelt på 13 videregående skoler. Kriteriene for nye modeller skal sikre: • en opplæring med høy kvalitet • at alle utdanningsprogram og et bredt fagtilbud i fylket • at elever og lærlinger i størst mulig grad får oppfylt sine ønsker om opplæringstilbud • samsvar med samfunnets behov for kompetanse på ulike nivå • stabilitet og en forutsigbar situasjon for tilsatte, elever og samfunn • robuste enheter og fagmiljø • økonomisk handlingsrom til å møte framtidige satsinger og endringer • at de fleste elever kan bo hjemme Modellen er utarbeidet på bakgrunn av de tre siste års fordeling.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Fire tidligere skoler i Larvik ble i 2009 samlet til en robust og effektiv skoleenhet,Thor Heyerdal vgs. med 1650 elever. Foto: Jill Havran

13


Endringer i dimensjonering: Ned: Medier og kommunikasjon (3,2 til 2,4%) Design og håndverk (3,2 til 2,4%) Idrettsfag (8,6 -7,1%) Opp: Studiespesialisering (fra 35,2til 40,5%) Sterk reduksjon av Vg3 påbygging (fra 10 til 4 klasser) Rapporten skisserer 4 ulike modeller, med grader av effektivisering Modell 0- referansemodell, ingen endring i organiseringen til reduksjon i antall skoler Modell 1- desentralisert modell, nærhet til eleven - reduksjon fra 13-10 enheter Modell 2 -fokus på fagmiljø, økt robusthet, fortsatt en desentralisert modell (fra 13-8 enheter) Modell 3- større skoler—økt robusthet og fagmiljø (legger ned 6 skoler) Arealbruk og driftseffektivitet er viktige kriterier i modellene.

3.2. Hordaland Hordaland fylkeskommune arbeider med en skolebruksplan for å rigge tilbudet i videregående fram mot 2024/25. Elevtallet totalt i Hordaland vil stige noe i åra som kommer, selv om det også er regioner, for eksempel Voss/Hardanger, som har nedgang i elevtallet. Hordaland vil i 2024 ha et dimensjonert behov på 18435 elever. Hordaland fylkeskommune har pr 2011/12 46 videregående skoler og fagskoler. Gjennomsnittlig skolestørrelse er tredje lavest i landet. Bakgrunn for gjennomgangen Gjennomgangen av skole- og tilbudsstrukturen viser at de fleste utdanningsprogrammene er fordelt på for mange skoler. Flere av skolene konkurrerer med naboskolen på de samme utdanningsprogrammene, slik at begge i mange tilfeller taper på konkurransen.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Økonomigjennomgangen viser at Hordaland fylke bruker store ressurser på å opprettholde en desentralisert skolestruktur. Når fylket bruker mer ressurser per elev på mange utdanningsprogram enn mange andre fylker, kommer dette av at utdanningsprogrammene er delt opp i mange og små enheter. Ut fra både et skolefaglig og et økonomisk perspektiv er det det ønskelig med større fagmiljø på utdanningsprogrammene.

14

Kriterier for skolestørrelse i skolebruksplanen: • Skolestørrelse: mellom 300-1200 elever, minst 4 paralleller på Studiespesialiserende og 4 paralleller på Vg1 i yrkesfag • Fagtilbud: Bør styrkes ved at de blir konsentrert til færre skoler. Unngå konkurranse mellom naboskoler • Kapasitet: Samlet skolekapasitet skal dimensjoneres ut fra forventa elevtallsutvikling i regionene • Lokalisering og reisetid: Skolestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsentra bør ha store og brede skoletilbud • Skoleanlegg: Gode eksisterende skoleareal bør utnyttes, men dersom skolene ikke ligger rett plassert eller har lavt elevtall kan en vurdere å kvitte seg med anleggene. Det bør tilstrebes at skoler bare skal ha en lokalisering (dvs. samlokalisering ved eventuell sammenslåing) • Økonomi: Ny skole- og tilbudsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, m.a. ved færre skoler, samling av fagtilbud, fulle klasser og bedre utnytting av kapasitet på verksteder og lærekrefter

3.3.Troms Høsten 2011 la Troms fylkeskommune fram et høringsforslag til ny skolestruktur i Tromsøregionen. «Mulighetenes tid – en styrket satsing på utdanningen i Troms» er perspektivet fylkesråd Kent Gudmundsen innleder med i rapporten. Bakgrunnen er ønsket om mer effektiv skoledrift i Tromsøregionen. Målet med gjennomgangen er: • optimal utnyttelse av samfunnets ressurser • kompetente fagmiljøer som gir elevene et bredt og godt fagtilbud • bredt faglig samarbeid • etablere skoler i «kompetanseklynger» sammen med universitet, forskningsmiljø, næringsliv og relevante kompetansemiljøer • redusere drift og vedlikehold av uhensiktsmessig bygningsmasse


Momenter til vurdering: • økonomiperspektivet (redusere arealbehovet, mer effektiv drift) • utdanningsperspektivet (sterkere fagmiljø, bredere fagtilbud, bedre utstyr) • miljøperspektivet (universell utforming, energiøkonomisering, tilrettelegge for syklende og gående) • samferdselsperspektivet; (skysskonsekvenser) • byutviklingsperspektivet • nærskoleprinspippet (i studiespesialisering vil imidlertid nærskoleprinsippet redusere valgmulighetene for programfag) Fylkesrådet har i sine føringer for arbeidet bla. gitt flg. prinsipper; • Sterke og kompetente fagmiljø • Bedre kapasitetsutnyttelse • Helhetlig tilbudsstruktur på skolen med muligheter for flere paralleller • Fleksibilitet for å møte framtidige utfordringer/omstillinger Totalt har Troms 6200 elever fordelt på 14 skoler. Pr 1. mars 2012 var det 3054 elever fordelt på de 6 skolene i Tromsøregionen. Skolene har fra 310 til 640 elever. Det regnes ikke store endringer i elevtallet kommende år.

Modeller Det er i dag 6 skoler i regionen. Det skal utredes modeller med hhv. 6, 5,4 og 3 skoler som kan løse behovet for 3040 elevplassene i regionen.

3.4.Vestfold Vestfold fylkeskommune har i løpet av de siste 20 år gjennomført en omfattende omorganisering. Fylkeskommunen gjorde på 90’tallet et prinsippvedtak om å skape mer robuste enheter. Antall skoleanlegg er redusert fra 26 til 10 og har i dag 8500 elever. Eksempelvis er 4 tidligere skoler i Larvik samlet til en robust og effektiv skoleenhet, Thor Heyerdal vgs. med 1650 elever.

3.5. Oppsummering Arbeidsgruppa ser at mange fylkeskommuner er i gang med eller har fullført strukturtiltak i videregående opplæring.

• • • • • • • •

Gode læringsmiljøer for elevene Robuste fagmiljøer Kvalitet i opplæringen Effektiv arealutnyttelse Fleksibilitet Forutsigbarhet i tilbudet Effektiv ressursutnyttelse Nærskoleprinsippet

Dette samsvarer med de momentene som ligger til grunn for gjennomgangen av tilbudet i Telemark.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Generelt for alle disse prosessene, tilsynelatende uavhengig av om elevtallet går opp eller ned, går følgende argumenter igjen:

15


4. STATUS

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

I 2020 vil det være 1100 færre elever i den videregående skolen i Telemark. Foto: Dag Jenssen/Telemark fylkeskommune

16

4.1. Elevtallsutvikling Telemark får nedgang i ungdomskulla fram mot 2020. SSB, Statistisk sentralbyrå, fremskriver befolkningen i flere alternativer. Fylkeskommunen benytter i andre sammenhenger middelalternativet for framskriving av befolkningen i Telemark. For inntak og planlegging av tilbudet i videregående opplæring legger fylkeskommunen tall fra GSI, Grunnskolens informasjonssystem, til grunn i sin planlegging. Kommunene oppdaterer og innrapporterer GSI-talla hvert år. Oppdateringen fanger opp til- og fraflytting i kommunene i tillegg til flyktninger/asylsøkere i aktuelle aldersgrupper. Talla er erfaringsmessig de mest oppdaterte og pålitelige for planleggingen og dimensjoneringen av kommende års skoletilbud. Elevtall fra grunnskolen i Telemark Oppdaterte GSI- tall (pr 2012) ÅR

2012

2015

2020

2025

Telemark: Avgangstall fra grunnskolen

2269

2086

1875

17591

Antall elever som begynner i videregående skole vil i 2020 være knapt 400 færre enn i dag. Dette innebærer at det i 2020 vil være ca. 1100 færre elever totalt i den videregående skolen i Telemark. _________ 1 Fødsellstall fra folkeregisteret


4.1.1. Utviklingen i antall 16-åringer i våre nabofylker Middelalternativet fra SSB er valgt for å sikre likt beregningsgrunnlag.

 

Faktisk tall

Fremskriving, endring i %

År

2012

Østfold

3740

-3

+7

Hedmark

2529

-6

-2

Oppland

2440

-5

-3

Buskerud

3362

+3

+15

Vestfold

3265

-6

+6

Telemark

2290

-8

-4

Aust-Agder

1517

-2

+19

Vest-Agder

2465

-6

+13

Rogaland

6145

0

+15

64772

-2

+8

Norge

2020

2030

Kommentar til tabellen: Med unntak av Buskerud og Rogaland viser SSB’s fremskriving at alle fylkene forventes å få nedgang i antall 16-åringer fram mot 2020, og Telemark størst nedgang med - 8 %. Sammenligner vi antall 16-åringer i 2030 med antall i 2012 vil våre nabofylker få en betydelig vekst, mens Telemark fortsatt vil ligge under dagens antall 16-åringer. For landet som helhet viser prognosen en reduksjon på 2% fram til 2020, men en vekst på 8% fram til 2030

Kilde SSB: Befolkningsstatistikk -

4.1.2 Fødselstall i Telemark Tabellen nedenfor viser fødte i Telemark fra 1996 t.o.m. 2011. (Kilde. SSB, tabell 4231). Fødselstalla har på disse 15 årene gått ned med 263, om lag 13%, men Telemark har en nettoinnflytting som skyldes innvandrere. Dette påvirker elevtallet. Dette fanges opp i GSI- talla som rapporterer faktiske elevtall i grunnskolen. Født år:

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

Fødselstall

1982

1876

1854

1865

1879

1827

1713

1757

1723

1666

1670

1699

1738

1682

1760

1719

Oppstart VG1

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

2024

2025

2026

2027

Regionvis utvikling basert på GSI: Årskull 16-åringer Skien, Porsgrunn, Siljan Bamble, Kragerø Drangedal

2012

2020

% endring

1235

1024

- 17%

309

247

-20%

59

48

-18%

Midt-Telemark

214

182

-15%

Vest-Telemark

181

166

-8%

Notodden, Hjartdal, Tinn

243

208

-14%

Fødselstalla fram til 2011 har gått nedover. I 2011 ble det født 1719 levendefødte barn i Telemark, mot 1982 barn i 1996, altså det årskullet som startet opp i videregående skole høsten 2012. Nedgangen gjelder hele fylket, men er størst i Bamble og Kragerø, som også hadde en stor nedgang fra 2011 til 2012, fra 397 til 309 elever. Konklusjonen er at Telemark får en vesentlig nedgang i elevtallet. I motsetning til våre nabofylker viser middel- prognosene fra SSB nedgang fram til 2030. Siden fødselstalla fortsetter å synke fram mot 2030 vil dette slå inn på dimensjoneringen i videregående oppæring. Med bakgrunn i nedgangen både i elevtall og økonomiske rammer, er det nødvendig å foreta effektivitetstiltak.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Kommuner

17


4.1.3. Prognose for elevtall 2012 til 2020 Nedenstående tabell fremskriver behovet for elevplasser i videregående i Telemark fram til 2020. Elevtall fra 2010 til 2012 er faktiske elevtall. Prognosen legger GSI-talla til grunn og bygger på erfaringstall fra de siste 6 år. Tilbudet dimensjoneres for å gi plass til søkere med rett og oppfylling i klasser slik praksis i dag. På grunn av omvalg, gjenvalg, flytting, etc. ligger dimensjoneringsbehovet i VG1 om lag 20 % høyere enn faktisk årskull. For VG3/4 dekker prognosen behovet for elevplasser i de studieforberedende utdanningsprogrammene, VG3/4 tilbud i Y-fag samt VG3 påbygningskurs. Prognose for dimensjonering av antall elevplasser på VG1, VG2, VG3  

År

Vg1

Vg2

Vg3/4

Sum elever

Elevtall

2010

2721

2191

1340

6252

Nedgang akkumulert  

Elevtall

2011

2828

2303

1452

6583

 

Elevtall

2012

2794

2329

1538

6661

78

Prognose

2013

2596

2375

1514

6484

-177

Prognose

2014

2506

2206

1544

6256

-405

Prognose

2015

2503

2130

1434

6067

-594

Prognose

2016

2522

2128

1384

6034

-627

Prognose

2017

2420

2144

1383

5947

-714

Prognose

2018

2267

2057

1394

5718

-943

Prognose

2019

2345

1927

1337

5609

-1052

Prognose

2020

2250

1993

1252

5495

-1166

Tabellen viser at Telemark inneværende skoleår år (2012) har en topp i antall elevplasser. Behovet for elevplasser går ned mer enn 1100 fra 2012 til 2020 jfr. prognosen.

4.2. Utvikling statlige overføringer

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 70 % av kommunesektorens samlede inntekter. Telemark fylkeskommune ligger noe over snittet for Sør-Norge i forhold til frie inntekter per innbygger.

18

Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Rammetilskuddet skal reflektere kostnader i de ulike aldersgruppene, og kostnadsnøkkelen som ligger til grunn er vektet i forhold til dette. Siden hoveddelen av fylkeskommunens virksomhet er å tilby videregående opplæring for aldersgruppen 16-18 år, er denne komponenten vektet tungt. Det ligger utfordringer i å tilpasse tjenestilbudet med endringer i befolkningssammensetningen, og det er ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Mens fylkeskommunene i og tett på de største byene i landet, opplever økonomiske utfordringer som følge av høy befolkningsvekst, så er Telemark i en annen situasjon. Teknisk Beregningsutvalg (TBU) presenterer årlig antatte demografikostnader for kommende år. I tillegg har Telemarksforsking på oppdrag fra Telemark fylkeskommune i 2013 sett på kostnadene i perioden fram mot 2016. Begge presiserer at beregningene må betraktes som grove anslag, og usikkerheten øker når man ser på flere år framover i tid.

4.2.1. Økonomiske konsekvenser og utfordringer Basert på erfaring så har Telemark hatt en lavere befolkningsvekst enn de fleste andre fylkeskommuner de senere år. Nedgangen er stor i aldersgruppa 16-18 år. Signalet er da tydelig – det skal brukes mindre penger på videregående opplæring, tilbudet må tilpasses utviklingen i antall 16-18-åringer. Telemarksforsking har beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Telemark fylkeskommune kan få som følge av befolkningsutviklingen, etter samme beregningsopplegg som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU). Beregningene tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). I perioden 2013-16 anslår Telemarkforskning at Telemark fylkeskommune vil få reduserte demografikostnader på omlag 63,1 mill. kr. Færre i aldersgruppen 16-18 år bidrar isolert sett til reduserte utgifter til videregående utdanning. I aldersgruppen 16 til 18 år er det anslått mindreutgifter på 75,0 mill kr i perioden 2013-16, se figur under. Direkte relatert til rammen for videregående opplæring i 2012 ville dette innebære en forventet reduksjon på 8,7 %.


Grafen nedenfor estimerer fylkeskommunens reduserte kostnadsbehov ut fra den demografiske utviklingen. Tall i hundre tusen. 20000 10000

8850 3417

1959

0

468

-1327

-1471

-10000 -20000 -30000 -40000 -50000 -60000

-63079

-70000 -80000

-74 974 0-5 år

6-15 år

16-18 år

19-66 år

67-79 år

80-89 år

90 år og eldre

sum

Kilde: SSB/TBU

4.2.2. Effektiv ressursutnyttelse Befolkningsframskrivinger viser at antall 16-18-åringer går ned. Dette innebærer at de økonomiske overføringene fra staten reduseres på grunn av et forventet mindre utgiftsbehov basert på «teorien»; færre brukere = mindre behov for ressurser = lavere kostnader. Dette er krevende siden offentlig tjenesteyting innehar kostnader som løper til dels uavhengig av mindre variasjoner i antall brukere. For fylkeskommunen er målsettingen effektiv ressursutnyttelse i den videregående opplæringen, og mest mulig ressurser til pedagogisk og elevnær aktivitet. Dersom de faste kostnadene ikke reduseres ihht. elevtallsutviklingen og reduksjon i samlet økonomisk ramme vil dette bety: 1. at videregående opplæring må prioriteres gjennom en omprioritering av ressurser fra andre tjenesteområder eller 2. at en mindre andel av samlet ramme kan brukes mot undervisningsrelaterte aktivitet

Den økonomiske rammen genereres i all hovedsak ut fra antall elever. Skolene får en samlet økonomisk ramme og skal drive sin virksomhet med vedtatt skoletilbud innenfor denne. Når rammen reduseres som følge av færre elever har dette betydning for skolens totale økonomi. Det er selvsagt ønskelig at faste kostnader reduseres slik at mest mulig av rammen kan brukes til pedagogisk aktiviteter. Dilemmaet er illustrert i figuren under: Kroner

Reduksjon statlige overføringer Beregnet mindreutgiftsbehov Andel av ramme til pedagogisk aktivitet Andel av ramme til pedagogisk aktivitet

Økonomisk ramme videregående opplæring, færre elever Faste kostnader skolene

Tid, mot 2020…

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Til alternativ 2:

19


4.3.1. Netto driftsutgifter til videregående opplæring pr innbygger 16-18 år C1. Konsern - Videregående opplæring - nivå 2 (F) etter region og tid Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger 16–18 år

2011

0

20,000

40,000

60,000

80,000

100,000

120,000

140,000 kroner

Landet uten Oslo Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Telemark fylkeskommune Sør-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figuren viser at Telemark bruker mer til videregående opplæring målt i kroner pr innbygger i alderen 16-18 år enn snittet for SørNorge, Buskerud og Vestfold, men mindre enn landet (minus Oslo), Hedmark og Oppland. Økonomisk belastning pr elev viser at Telemark generelt synes å drive effektivt.

4.3.2 Kostnader pr elev i skole og fagopplæring

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

C1. Konsern - Videregående opplæring - nivå 2 (F) etter region og statestikkvariabel 2011

Økonomisk belastning 570 fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat

Økonomisk belastning 510-560videregående opplæring i skoler per elev, konsern

0

Landet uten Oslo Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Telemark fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Sør-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå

20

50,000 100,000 Kroner


Figuren viser at Telemark ligger omtrent på samme nivå som andre i forhold til kostnader pr elev i skole, mens vi liggerrelativt høyt når det gjelder økonomisk belastning pr lærling/lærekandidat. Telemark ligger lavere enn de fleste fylkeskommuner i utgift per elev per utdanningsprogram.

4.3.3. Antall elever pr lærerårsverk C1. Konsern - Videregående opplæring - nivå 2 (F) etter region og tid Elever per lærerårsverk, fylkeskommunale skoler

2011

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Elever pr lærerårsverk Landet uten Oslo Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Telemark fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Sør-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Telemark ligger godt an med tanke på effektivitet og antall elever pr lærer. Dette kan blant annet skyldes god oppfyllingsgrad i klassene. Men det er viktig å understreke at det her er relativt store forskjeller mellom skolene.

21


5. Inntak og gjennomføring Tabellen viser søkertall pr 1.mars og inntak pr 6.august 2012. (3.inntak). Kolonnen til høyre viser søkerandel til utdanningsprogrammene for landet som helhet. Antall søkere og inntatte til VG1 etter utdanningsprogram - Telemark 2012/13

Søkere per1.3.2012 Antall

Inntak per 6.8.2012

%

Antall

Hele landet Søkere 1.3.2012

%

%

ST

Studiespesialisering

733

26,9

794

28,7

37,0

ID

Idrettsfag

243

8,9

227

8,2

6,1

MDD

Musikk dans og drama

3,2

65

87

Sum studieforb

39,0

2,4

3,9

39,3

47,0

MK

Medier og kommunikasjon

168

6,3

111

4,0

6,7

EL

Elektrofag

240

8,8

170

6,2

7,9

HO

Helse og omsorgsfag

404

14,8

380

13,7

10,8

SS

Service og samferdsel

100

3,7

126

4,6

4,4

TP

Teknikk og ind.produksjon

371

13,6

339

12,3

9,5

NA

Naturbruk

53

2,0

51

1,8

2,1

DH

Design og håndverk

74

2,8

91

3,3

3,3

BA

Bygg og anleggsteknikk

183

6,7

241

8,7

5,5

RM

Restaurant- og matfag

66

2,4

73

2,6

2,8

98

3,5 60,7

53,0

2766

100,0

100,0

OIMG (VG2-VG5 tilrettelagt) Sum Y-fag

61,0 2722

100,0

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Kommentarer: Det er relativt liten endring i søkermassen fra år til år. 6 av 10 elever i Telemark søker yrkesfaglige utdanningsprogrammer på Vg 1. Elevene kan søke tre tilbud i prioritert rekkefølge. Andel søkere som får første ønske oppfylt var dette året på 86,5% totalt. Dimensjoneringen i skoletilbudet fører til at 13,5 % får tilbud på 2. el 3. ønske.

22

Når det gjelder ID og MK ser vi at det er oversøkning i forhold til dimensjonering. ID er et studieforberedende program. Med få unntak fullfører elevene på MK et treårig studiekompetanseløp, og kan derfor også nærmest sies å være et studieforberedende utdanningsprogram. Programmet er populært blant elevene, også på landsbasis. Den store forskjellen mellom telemarkselevene og landet for øvrig er å finne i lav søkning til ST og tilsvarende større på HO og TP. HO og TP ligger 4% over landsgjennomsnittet, mens ST ligger om lag 10% lavere.

5.1. Omvalg og gjenvalg Elever som tar et nytt Vg1 eller tar et nytt år med samme Vg1 (ordinære utdanningsprogram) 2010/11

2011/12

2012/13

Alle elever Vg1*

2478

2577

2574

Tatt et nytt Vg1

196

178

180

Tar samme Vg1

118

73

97

Sum omvalg på Vg1

314

251

277

*Elever med store tilretteleggingsbehov er ikke med i disse tallene. Tabellen viser at 180 gjorde omvalg (nytt Vg1) skoleåret 2012/2013. Av disse hadde 75 % kommet inn på sitt 1. ønske året før. 17 % (om lag 30) av elevene som gjorde omvalg til nytt Vg1, har allerede vært fra 3 til 5 år i videregående skole.


Det er størst andel elever som går om igjen, eller tar Vg1 over flere år innen HO, DH, RM, og BA. Hvert år er det 250 søkere som i søknadsperioden (1. mars til 1. juni) endrer søknaden sin. En kan derfor anta at det for en del søkere oppleves vanskelig å velge utdanning. Tabellen over viser at 97 elever gikk samme Vg1 året før og altså tar Vg1 over to år. Elever som tar utdanningsprogrammet over to år kan i hovedsak deles i to kategorier: • Søkere på særskilt grunnlag der dette er et planlagt løp og en del av tilretteleggingen for at eleven skal kunne bestå fagene i Vg1 • Ordinære elever som ved standpunkt ikke får bestått og blir anbefalt å ta Vg1 om igjen for å komme videre

5.2. Elever med store tilretteleggingsbehov Elever med store tilretteleggingsbehov søker det utdanningsprogrammet de ønsker og får spesialundervisning ut fra sakkyndig vurdering. De vil i de aller fleste tilfeller velge et utdanningsprogram som finnes på sin nærmeste skole. Dette er hensiktsmessig både for eleven og med hensyn til skyss. Imidlertid kan den faglige kvaliteten være bedre når flere elever med tilsvarende tilretteleggingsbehov samles på noen skoler. Tabellen under viser inntatte elever med store tilretteleggingsbehov de siste tre årene. År Elever med store tilretteleggingsbehov

2010/11

2011/12

2012/13

145

142

140

Omfanget har vært stabilt, med 140 -150 elever (fordelt på 1.-5.år). Om lag 50 elever tas inn hvert år. 53 elever ble tatt inn høsten 2012. Ved justeringer i skoletilbudet må det tas høyde for disse elevene både med hensyn til plass, fagkompetanse og annen tilrettelegging.

5.3. Gjennomføring Gjennomføring betyr fullført og bestått videregående opplæring. Ifølge Skoleporten er resultatene for Telemark at 56 % gjennomførte og besto innen normert tid, og 68 % gjennomførte og besto innen 5 år. Nasjonalt er tallet 69 %, og det nasjonale målet er at 75 % skal bestå innen 5 år. Tall for Telemark: 2011-12

2010-11

2009-10

2008-09

JA

68%

70%

69%

70%

NEI

32%

30%

31%

30%

Gjennomføring og skolestørrelse Gjennomføringsbarometeret og PULS kan ikke påvise sammenhenger mellom skolens størrelse og andel fullført og bestått.

5.4. Karakterutvikling Vi har data for utviklingen i skolepoeng fra de ulike utdanningsprogrammene. Skolepoeng er basert på gjennomsnittlig karakternivå ved inntak til Vg1 og ved avslutning av skoleåret. Poengsum er regnet ut per utdanningsprogram og for Telemark (TFK) som helhet. Tabellen nedenfor viser karakterutviklingen skoleåret 2011/12. Telemarksdata skoleåret 2011-12 Utdanningsprogram

Alle

ID

MD

ST

MK

NA

Gjennomsnitt karakterpoengsum fra ungdomsskolen

38,6

41,9

46,7

43,2

41,2

35,8

Karakterutvikling fra ungdomsskolen etter vgo

-0,23

-0,48

-0,4

-0,54

-0,2

0,03

 

 

 

 

 

 

 

Utdanningsprogram

BA

DH

EL

HO

RM

SS

TP

Gjennomsnitt karakterpoengsum fra ungdomsskolen

30

33,7

37,7

33

32,1

30,9

32,2

Karakterutvikling fra ungdomsskolen etter vgo

0,12

0,1

0,11

0,19

-0,03

0,07

0,33

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Fullført og bestått

23


Generelt har studieforberedende (ID, MD, ST inklusive MK, NA) høyere inngangsverdier/ inntakspoeng fra ungdomsskolen enn yrkesfag. Målt med denne skalaen er karakterene i de studieforberedende utdanningsprogrammene en halv karakter dårligere etter videregående enn ved inntak. Andel elever i 2011 med direkte overgang fra videregående opplæring til høyere utdanning var 43.2%. Dette er på nivå med landet for øvrig. I de yrkesforberedende programmene viser poengverdien mindre både positive og negative endringer.

5.5. Formidling av læreplasser Telemark har en høy andel av elevene som velger yrkesfag. Historisk har dette samsvart godt med samfunnets behov for arbeidskraft. De seinere år ser vi imidlertid at det er stort avvik mellom antall kandidater fra VG2 og antall inngåtte lærekontrakter. Tabellen nedenfor viser status for formidling av læreplasser pr 10.12.2012 Inngåtte lærekontrakter pr 10.12.2012 i forhold til antall kandidater VG2 Utdanings-­program

Fått kontrakt

BA

94

DH EL

Kandidater/elever Vg2 2011/12

Kontrakter i % pr fag

161

58

14

56

25

68

122

56

HO

88

355

25

MK

1

77

1

NA

4

38

11

RM

24

58

41

SS

48

151

32

TP

167

315

53

Sum

508

1333

38

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Tabellen viser at 38% av kandidatene/elevene fra Vg2 har fått lærekontrakt.

24

Lærekontrakter per 10.12.2012 i forhold til antall kandidater

400

Kandidater

350 Kontrakter

300 250 200 150 100 50 0

BA

DH

EL

HO

MK

NA

RM

SS

TP

Kommentarer til tabellene og diagrammet Det var i utgangspunktet 772 søkere til læreplasser. Av 1333 som avsluttet Vg2 våren 2012 søkte noe over halvparten (58 %) læreplasser. Formidlingen viser at 508 kandidater har fått kontrakt.


Formidling av læreplasser- status pr 10.12.2012   Læreplass 1.ønske

Antall 396

Læreplass men ikke 1.ønske

50

Fått læreplass i annet fylke

62

Sum lærekontrakter

508

Alternativt Vg3

26

Valgt Vg3 påygg

33

Nytt Vg1-2 el 3

20

Fortsatt i formidling

37

Tilbud om å avl prøve e. Vg3 Trukket/ikke kval etc

Sum

3 145

Sum søkere uten lærekontrakt

266

Sum søkere

772

Avvik mellom skoleplasser og antall læreplasser Som det framgår av tabellen er det stort avvik mellom antall elevplasser i Vg2 og inngåtte lærekontrakter. I alt 772 elever søkte læreplass. Men kun 38 % av elevene som gikk ut Vg2 har fått lærekontrakt pr 10.12.12. På noen områder er etterspørselen etter lærlinger svært liten. Dette gjelder spesielt for MK og NA. For disse utdanningsprogrammene er det i tilbudsstrukturen etablert Vg3 påbygningsår som gir studiekompetanse. For de øvrige utdanningsprogrammene må elevene, ofte de med svakest grunnlag, finne andre alternativer. Mange søker Vg3 påbygging til studiekompetanse. Mye tyder på at det ikke er godt nok samsvar mellom kapasiteten på Vg2 yrkesfag og tilbudet av læreplasser. For nærmere analyse viser vi til vedlegg med beskrivelse og analyse av utdanningsprogrammene.

Dimensjoneringen på Vg3 påbygging har økt med 17 prosent de siste fire årene i Telemark. Skoleåret 2012-13 er det hele 382 elever på dette tilbudet. Utdanningsveien går gjennom Vg1 og Vg2 yrkesfag med påfølgende Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Elevgruppen er sammensatt. Noen elever har et bevisst ønske om studiekompetanse via et yrkesfaglig løp og har ikke fagutdanning som mål. Andre elever endrer sitt mål for utdanningen i løpet av Vg1 og Vg2. En del må óg ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse fordi de ikke får læreplass. Læreplanmålene i fellesfagene på Vg1 og Vg2 er lavere og har færre undervisningstimer per uke. Læreplanmålene og timetallet i fellesfagene i på Vg3 blir desto mer krevende og resultatene viser at bare rundt 50 prosent av elevene får fullført og bestått. De som ikke har bestått har brukt opp retten sin til 3 års videregående opplæring. Disse elevene har verken fagbrev eller studiekompetanse etter gjennomført utdanning. Statistikken (se tabell under) viser at det ikke er læreplasser til alle søkerne. Elever med best karakterer og lavest fravær blir foretrukket. Det rimelig å tro at mange elever med svakere karakterer og kanskje størst behov for læreplass, «må» velge Vg3 påbygning til generell studiekompetanse. Elevene med dette utgangspunktet vil ha varierende grad av motivasjon, noe som avspeiler seg i gjennomføringen. Valg av Vg3 påbygging til generell studiekompetanse bør være svært gjennomtenkt fra elevens og eventuelt karriereveileders side. At Vg3 påbygging til generell studiekompetanse blir en form for «salderingsutdanning» kan gi elevene dårlig mestringsfølelse og svak gjennomføring i videregående opplæring. For de elevene som har studiekompetanse som mål fra starten av sin utdanning vil veien gjennom et studieforberedende utdanningsprogram sannsynligvis forberede eleven bedre for høyere utdanning. Omfanget av elever som velger Vg3 påbygging til generell studiekompetanse bekymrer kunnskapsministeren. Det er alt for mange som ikke fullfører og ikke består. Det er et mål for kunnskapsministeren å bidra til at elever som velger en yrkesfaglig utdanning kan fullføre løpet. I følge kunnskapsministeren vil det bli behov for flere med fagutdanning. Sammenlignet med landet for øvrig har Telemark langt flere elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer og har sannsynligvis allerede oppfylt kunnskapsministerens målsetting om yrkesfaglige utdanningstilbud. Utfordringen i Telemark er å få bedre samsvar mellom dimensjonering av skoleplasser på Vg2 yrkesfag og antall læreplasser.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

5.6.Vg3 påbygging til studiekompetanse

25


På nasjonalt nivå er det inngått en avtale om samfunnskontrakt. Samfunnskontrakten forplikter partene i arbeidslivet til å sikre et gitt antall lærekontrakter innen de respektive fag for en gitt periode. Det forutsettes at disse kontraktene inngås på fylkesnivå og bør danne ramme for dimensjoneringen av utdanningstilbudet. I Telemark er det til nå inngått samfunnskontrakt i elektrofag, og det jobbes med flere bransjer om tilsvarende kontrakter. Målet er at elevene i yrkesfag, i langt større grad skal være garantert et fullført og bestått Påutdanningsløp. nasjonalt nivå er det inngått en avtale om samfunnskontrakt. Samfunnskontrakten forplikter partene i arbeidslivet til å sikre et gitt antall lærekontrakter innen de respektive fag for en gitt periode. Det forutsettes at disse kontraktene inngås på fylkesnivå og bør danne ramme for dimensjoneringen av utdanningstilbudet. I Telemark er det til nå inngått samfunnskontrakt i elektrofag, og det jobbes med flerepåbygging bransjer om kontrakter. Målet er at elevene yrkesfag, i langt Omfanget av Vg3 til tilsvarende generell studiekompetanse varierer noe fra ifylke til fylke. Forstørre grad skal være garantert et fullført og bestått utdanningsløp. å øke antall elever som fullfører fagbrev og å hindre «lekkasje» fra Vg2 yrkesfag til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, garanterer Rogaland fylkeskommune Vg4 Omfanget avtil Vg3 påbygging til generell studiekompetanse noe fra fylkeRogaland til fylke. er For å øke antall elever som fullfører påbygging generell studiekompetanse, til alle elever somvarierer avlegger fagprøve. fagbrev og å hindre «lekkasje» fra Vg2 yrkesfag til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, garanterer Rogaland samtidig tydelig på valg av et yrkesfaglig utdanningsløp som hovedregel skal gi fylkeskommune Vg4 påbygging til generell studiekompetanse, til alle elever som avlegger fagprøve. Rogaland er samtidig tydelig fag/yrkeskompetanse, ikke som en vei til studiekompetanse. på valg av et yrkesfaglig utdanningsløp som hovedregel skal gi fag/yrkeskompetanse, ikke som en vei til studiekompetanse. Tilbud om studieforberedende Vg4 til elever som allerede har et fagbrev er et generøst tilbud som erom gjenstand for diskusjon på nasjonalt og i flerehar fylker. Tilbudet imidlertid Tilbud studieforberedende Vg4 til elever nivå som allerede et fagbrev er etkan generøst tilbud som er gjenstand for diskusjon prioritering av de som allerede har fått en fullført som utdanning, på bekostning påoppleves nasjonaltsom nivåenog i flere fylker. Tilbudet kan imidlertid oppleves en prioritering av de som allerede har fått en fullført av elever på sombekostning mangler noe for å gjennomføre opplæring. videregående opplæring. utdanning, av elever som manglervideregående noe for å gjennomføre

6.7.  Vg3  påbygging  og  gjennomføring  

5.7. Vg3 påbygging og gjennomføring   Gjennomføringsbarometeret viser andel innen hvert utdanningsprogram som gjennomfører. Tabellen nedenfor viser dette for Gjennomføringsbarometeret viser andel innen hvert utdanningsprogram som gjennomfører. Telemark 2010. I likhet med landet for øvrig er andelen som består lav. I Telemark var det færre enn halvparten som fullførte og Tabellen nedenfor viser dette for Telemark 2010. I likhet med landet for øvrig er andelen som besto. består lav. I Telemark var det færre enn halvparten som fullførte og besto. Telemark - Overganger Vg3 2010 Utdanningsprogram DH EL HS ID MD MK NA PB ST

Design/håndverksfag Elektrofag Helse- og sosialfag Idrettsfag Musikk/dans/drama Medier/kommunikasjon Naturbruk Påbygg til generell st.komp Studiespesialisering

TP

Teknikk/industriell produksjon

Ordinær progresjon

Ikke bestått

Antall

Andel

Antall

Andel

Antall

Andel

5 20 29 170 62 75

50,0 64,5 87,9 80,2 86,1 83,3 66,1 48,4 79,3

3 11 3 36 9 13 16 218 122

30,0 35,5 9,1 17,0 12,5 14,4 25,8 44,3 18,9

2 1 6 1 2 5 36 11

20,0 3,0 2,8 1,4 2,2 8,1 7,3 1,7

41 238 511

Alle program

Repetisjon/omvalg

-

-

-

-

-

-

1151

69,4

444

26,8

64

3,9

Kilde: Gjennomføringsbarometeret

 

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Tabellen Tabellenviser viseratatkun kun48,4 % 48,4 %avavelevene eleveneved vedPB PBbesto bestoetter etterordinær ordinærprogresjon. progresjon.

26

5.8. Elever uten rett fylkeskommune      Skoletilbudet   2020   149 elever uten rett er tatt Telemark   inn til skoleåret 2012/13.    -­‐Alle skolene har tatt inn elever i denne kategorien, flest på Hjalmar Johansen vgs. som bla har ST Vg4 påbygging for elever med fagbrev.

Tabellen viser antall elever uten rett fordelt på de største områdene. Elever uten rett Tatt inn til

Antall

%

ST Vg3 Påbygg

39

26

ST Vg 4 Påbygg

17

12

HO

15

10

ST Vg1-3

27

18

Andre tilbud

51

34

Sum

149

Den største enkeltgruppe av elever uten rett er elever som søker seg til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, 39 elever. Det er tatt 15 elever til ulike programområder innen HO. Ellers ser vi at det er 27 elever på ulike programområder innen Studiespesialisering.


64 % av elevene som er tatt inn uten rett, er tatt inn på et Vg3 tilbud. 33 % av disse elevene har allerede fagbrev fra før. 21 % av elevene uten rett er tatt inn på Vg1. Det betyr at de starter på en ny utdanning og fylkeskommunen må ta kostnaden for hver av disse elevene i 3 år. Noen av disse har fullført videregående utdanning fra før. På Hjalmar Johansen vgs. er det opprettet ei klasse Vg4, dvs. for elever som har fagbrev. Tabellen viser for øvrig at elevene fordeler seg på svært mange tilbud og program. Inntaket skjer i hovedsak ved oppfylling av klasser. Dette er god ressursutnyttelse, men stykkprisprinsippet betyr økte kostnader for fylkeskommunen.

Aldersfordeling De 149 søkerne fordeler seg slik på alder. %

60

54

50 40

34

32

30 20

10

8

11

10 Aldersspenn

0

16-18

18-19

20-21

22-23

24-25

26-35

Hovedtyngden av søkerne er i intervallet mellom ungdomsrett og voksenrett. De yngste søkerne er bl.a. unge søkere fra andre fylker, minoritetsspråklige, søkere til spesielle programområder.

Søkerbakgrunn %

60 50 40

32

34 30

30 20 10 0

Fullført/bestått utdanningsprogram

Bestått fagbrev

Brukt opp rett - ikke fullført/ bestått

Brukt opp frist - ikke fullført/ bestått

Diagrammet viser at 62 av søkerne, altså 42 % har fullført og bestått videregående opplæring enten studieforberedende program eller fagbrev ved opptak. 87 av søkerne har ikke fullført el bestått videregående opplæring, og har enten brukt opp sin rett eller at frist for rett til videregående opplæring er gått ut.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

53

27


Søkerbosted Søkerne er i all hovedsak fra Telemark, og synes grovt sett andelsmessig å følge kommunebefolkningen. F.eks. finner vi 38 søkere fra Skien og 33 fra Porsgrunn. For øvrig er de fleste kommuner representert.

5.9.Voksenopplæring Ungdom mellom 16-19 år har rett til videregående opplæring. Retten kan tas ut i løpet av 5 år. Voksne som ikke har gjennomført videregående utdanning har rett til dette etter fylte 25 år (voksenrett). Det er fortsatt søkere innen denne kategorien, og det generelle behovet for videregående utdanning er stort. Dette gjelder både voksne med og uten rett. I et samfunnsperspektiv er det viktig og ønskelig å gi voksne nødvendige videregående opplæring. De videregående skolene er dimensjonert for å møte dette behovet, men det er en økonomisk og politisk prioritering hvilket omfang opplæringen skal ha. Mer effektiv drift og/eller økte ressurser kan gi rom for et bredere tilbud til voksne med og uten rett. Voksne søkere og voksne i opplæring i perioden 01.10.2011 – 30.09.2012 Søkt opplæring

Starta opplæring Yrkesfaglig

Starta opplæring Studieforberedende

Voksne i opplæringsaktivitet

547

189

149

528

I tillegg ble 18 med voksenrett tatt inn i det ordinære skoletilbudet. Antall voksne i opplæring har de siste fem åra vært tilnærma konstant.

Tilbud spesielt tilrettelagt for voksne: Studiespesialisering; • Dag og kveldstid på Skien vgs. • Dagtid på Kragerø vgs. • Nettbasert på Notodden ressurssenter

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Barne- og ungdomsarbeider; • Nettbasert på Notodden ressurssenter

28

Helsefagarbeider; • Nettbasert på Notodden ressurssenter • Dag og kveldstid på Croftholmen vgs. • Dagtid på Kragerø vgs. • Dagtid på Lunde vgs. Fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogram; • Dag og kveldstid på Croftholmen vgs. • Dagtid på Lunde vgs. Norsk, matematikk og samfunnsfag; • Dagtid på Vest-Telemark vgs.


6. Grunnleggende prinsipper og vurderinger 6.1. Faglig robusthet Elevenes læringsutbytte og elevenes læringsmiljø er videregående skoles viktigste oppgave. Skolene er vårt redskap til å nå målet om bedre resultater og høyere gjennomføring. Hovedmålet med gjennomgangen av skoletilbudsstrukturen er å rigge skolene slik at vi innenfor tilgjengelige rammer kan gi en optimalt kvalitativ opplæring. Elevene i Telemark må gjennom videregående opplæring forberedes til høyere utdanning og yrkesliv. God utdanning er en viktig forutsetning for den enkeltes livskvalitet, sosial utjevning og folkehelse. Gode resultater i utdanningen er en viktig suksessfaktor både for eleven og framtidig arbeidslivet. En forutsetning for dette er å skape gode læringsarenaer og sterke fagmiljøer. Et samfunn preget av rask teknologisk utvikling og et globalt marked, krever høy og oppdatert kompetanse. På mange områder i samfunnet ser vi en utvikling mot å samle kompetansemiljøer slik at de står sterkere. Telemark fylkeskommune peker på dette i sine næringsplaner, og bidrar til å etablere næringshager og kompetansenettverk. I denne sammenheng vil arbeidsgruppa vise til strukturgjennomgangen i tannhelsetjenesten som har skapt robuste enheter og gode fagmiljøer, fortsatt med tilstrekkelig nærhet til brukeren. Dette oppleves som en vellykket strukturendring. Videregående utdanning i Telemark må også gå i den retning for å sikre at elevene gis optimale faglige betingelser. Rennommé, fagmiljø og læringsmiljø vil i den sammenheng være avgjørende faktorer. En skoleorganisasjon har stadig behov for, og krav om endringer. Dette skyldes vedtak fra storting og fylkesting, endringer i læreplaner og endringer i elevmassen. Kravet til omstillingsevne og fleksibilitet vil bare øke. Større og mer robuste enheter kan møte en slik utvikling på en bedre måte enn små skoler.

Faglig robuste skoler En faglig robust skole har fagmiljøer som kombinerer pedagogisk arbeid med solid fagkompetanse. I begrepet robusthet ligger størrelse i antall elever og bredde i utdanningsprogram.

Innenfor studieforberedende utdanningsprogrammer (ST, ID og MD) er det stort spenn av fagkombinasjoner. Skoler med flere paralleller på hvert trinn vil ha mulighet til å gi elevene gode valgmuligheter. Elever kan spesialisere seg innen programfag de er interessert i og blir stimulert og motivert til arbeid med faget. Høyt engasjement og motivasjon hos elevene er et godt utgangspunkt for høyere læringsutbytte og bedre resultater. På skoler med flere studieforberedende utdanningsprogrammer for eksempel ST og ID vil elevene gis muligheter til å velge fag på tvers av eget utdanningsprogram.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Forskning viser at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for å påvirke elevenes læringsutbytte. Skoler med stor faglig dybde og bredde, gir arbeidsmiljø som stimulerer lærerne til utvikling og nyskapning. På skoler som har god bredde innenfor programfagene og fellesfagene vil samarbeid på tvers av fag gi muligheter for gode synergieffekter. Samarbeid skaper motivasjon og glede i hverdagen og sikrer i større grad elevene engasjerte lærere med god kvalitet i undervisningen.

Undervisningen skal tilrettelegges for den enkelte elev. Små skoler kan ha den fordelen at de er «gjennomsiktige» og at man rakt ser den enkelte elevs behov. Større skoler med gode systemer for å fange opp den enkelte elevs evner og behov vil også

29

For å oppnå bedre resultater og høyere gjennomføring må elevene få de beste lærerne. Gode lærere har solid og oppdatert kunnskap innenfor sitt fagfelt og evner samtidig å skape gode læringsarenaer. Læreren må ha solid pedagogisk kompetanse og evne til å se, lede og tilrettelegge for den enkelte 16-18 åringen. Læreryrket kombinerer mange ulike egenskaper og det er avgjørende at skolene klarer �� trekke til seg lærere med disse kvalifikasjonene. God elev-lærer relasjonen er en avgjørende faktor for god læring. Større skoler vil ha flere muligheter til å endre elev-lærer relasjoner som ikke fremmer læring. Sterke fagmiljøer både innenfor faget og på det pedagogiske feltet vil gjøre samarbeid mellom kolleger og kollegabasert veiledning mulig. Store og sterke fagmiljøer er mer attraktive arbeidsplasser og lettere å rekruttere dyktige lærere til. Skolene trenger medarbeidere i ulike støttefunksjoner. Alle på en skole må trekke i samme retning for at skolen skal lykkes i å nå målet om gode resultater for elevene. Fagsamarbeid innenfor disse funksjonene vil også bidra til utvikling og nyskaping til beste for elevene. Skoler som kan tilby kollegier innenfor et fagfelt vil oppleves mer attraktivt.


30

Foto: Dag Jenssen/Telemark fylkeskommune

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020


imøtekomme dette. På skoler med stort fagmiljø og bredde i utdanningsprogrammene vil det også være flere muligheter til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Variasjonene i tilpasset undervisning spenner fra sterk faglig fordypning slik vi kjenner fra IB (Internasjonal linje), Forskerlinjen, tilrettelegginger for toppidrettsutøvere til individuelle opplæring basert på deler av læreplanmål. Det er viktig at skolene er stor nok til å gi alle elever utfordringer innenfor sine evner. For «NY GIV elever» (elever med svakt faglig utgangspunkt fra ungdomsskolen) har skoler med bredere utdanningstilbud større handlingsrom og bedre muligheter for å tilrettelegge opplæringen. På skoler med både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer (kombinerte videregående skoler), vil man ha muligheter til samarbeid på tvers av utdanningene. Dette kan gi elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer tilgang til mer praktiske tilnærming til fagene. Teoristerke yrkesfags elever kan gjennom faget «prosjekt til fordypning» ta studieforberedende fag. Kombinerte videregående skoler gir et mangfold av elever og ansatte. Foruten synergieffektene dette kan gi på det faglige området, gjenspeiler dette arbeids- og samfunnslivet vi oppdrar ungdommen til. Respekt og toleranse for hverandres evner og ulikheter utvikles best når vi omgås hverandre. Store pedagogiske fagmiljøer vil gjøre det enklere å drive yrkesretting av fellesfagene og å bruke fellesfagene inn i program­ fagene. Dersom elevene opplever at programfagene og fellesfagene henger sammen vil de i større grad lykkes med sin utdanning. Alle skoler er avhengig av en profesjonell pedagogisk ledelse for å lykkes i sitt opplæringsarbeid. Skolene må sette klare mål og forventninger til sine elever og lærere. På den andre siden må ledelsen legge til rette for pedagogisk samarbeid og utvikling. Skolen er en virksomhet med høy kompetanse på sine medarbeidere. Skoleledere må være seg dette bevist men samtidig evne å lede sitt personale. For å beholde og utvikle medarbeidernes kompetanse i tråd med utviklingen, må medarbeiderne tilbys etter- og videreutdanninger. Større skoler vil kunne utvikle sin kompetanse både internt og eksternt. Ved fravær av lærer vil større skoler ha langt bedre muligheter til å skaffe elevene kompetente vikarer. Skoleledere trenger også faglig utvikling. Større skoler vi sannsynligvis oppleves mer attraktiv for gode og profesjonelle skoleledere. For elevene – og for medarbeiderne, er forutsigbarhet i utdanningstilbudet viktig for valg av skole og arbeidsplass. Skoler som er store nok til å tåle svingninger i elevtall og utdanningsprogram vil oppleves mer attraktive for alle. Framskriving av elevtallet til 2020 uten strukturelle grep, vil gi flere skoler svakt elevgrunnlag. Det vil bli usikkerhet om klasser fra år til år og uforutsigbarhet om Vg2 tilbud. Lokaler, utstyr og læremidler vil ha et redusert bruksbehov og gi dårligere ressursutnyttelse. I en slik situasjon vil fagmiljøet og kvaliteten i opplæringen bli svekket. Dette vil gå ut over resultatene og framtidsmulighetene for våre elever. I deler av Telemark ligger det til rette for å foreta justeringer som kan bidra til mer effektiv drift samtidig som kvaliteten i opplæringen bedres.

Ved valg av utdanningsprogram i videregående skole er det både i elevens og i samfunnets interesse at eleven velger rett. Nasjonalt og i Telemark er økt gjennomføring og færre omvalg i videregående opplæring et uttrykt mål. Rådgivingstjenesten en sentral aktør i dette arbeidet. I medhold av forskrift til opplæringsloven har både grunnskolen og videregående skole en plikt til å gi sosialveiledning og karriereveiledning. I forkant av søking til videregående opplæring er det grunnskolen som kjenner eleven og elevenes evner og interesser best, mens aktørene i videregående opplæring har størst kunnskap om videregående opplæring. Videre er det nødvendig med kunnskap om arbeids- og samfunnslivets behov og utvikling. For å veilede elevene til å ta rett valg, er godt samarbeid mellom alle aktørene viktig. Eventuelle endringer i skoletilbudsstrukturen endrer ikke på det innholdsmessige arbeidet i karriereveiledningen, men det fordrer fortsatt god informasjon og god kommunikasjon mellom de to skoleslagene. Hovedutvalget for kompetanse vedtok i sak 17/12 09.05.12:

«Rådgivningstenesta i Telemark skal styrkast. Fylkeskommunen skal i samarbeid med kommunane i Telemark søke departementet om eit pilotprosjekt der fylkeskommunen tek over ansvaret for karriereveiledninga i grunnskulen. Dette er eit sentralt tiltak for å få elevane sitt val mest mogeleg i tråd med næringslivet og det offentlege sitt behov for kompetanse og arbeidskraft»

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

6.3. Rådgivningstjenesten

31


Vedtaket ble besvart i sak 31/12 til Hovedutvalget for kompetanse den 05.09.12 og fikk følgende vedtak:

1. Hovudutvalet legg avgjerande vekt på kommunane og samarbeid i heile det 13-årige skoleløpet og vil på denne bakgrunnen tillegge kommunane sin respons på brevet frå fylkesopplæringssjefen stor tyngde 2. Med bakgrunn i responsen frå primærkommunane og læringa frå ein temadag om emnet karrierevegleiing (jfr fråsegna i Y-nemnda) vil fylkeskommunen halde fram med arbeidet for å auke kvaliteten i vegleiinga. 3. HK vil be rådmannen legge fram ei ny sak i tråd med punkt 1 og 2. 4. Rådmannen si utgreiing i sak 31/12 vart teken til førebels orientering.

Med bakgrunn i dette arbeides det videre med saken.

6.4. Skolen som regional utviklingsaktør I et lokalmiljø vil en videregående skole representere et betydelig kompetansemiljø. De ressursene vi finner i den videregående skolen kan bety mye i form av arbeidsplasser, og er også kunnskapsbaser i nærmiljøet. -- Skolen, med sin kompetanse, lokaler og utstyr kan bidra til kompetanseutvikling for individer, bedrifter og organisasjoner i regionen. I flere sammenhenger handler det om betydelige oppgaver i forbindelse med etterutdanning, omskolering og arbeidsmarkedstiltak -- Mange skoler har godt og nært samarbeid med aktører i nærmiljøet. Flere skoler har partnerskapsavtaler med bedrifter, kommuner og andre offentlige aktører for å fremme god og yrkesrelatert opplæring gjennom praksisplasser. Slike avtaler kan også inneholde kompetanseoverføring -- Flere skoler har utstrakt samarbeid med idrettsklubber, kulturinstitusjoner og bedrifter for å gi utvida fagtilbud for elevene. Dette finner vi mange eksempler på innenfor idrett og annen kulturell virksomhet.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

-- Mange skoler har veletablert samarbeid med bedrifter i ulike deler av opplæringen. Mange yrkesfag er i sterk utvikling er avhengig av et godt og nært samarbeid med næringslivet

32

-- Samarbeid med Høgskolen i Telemark (HiT), NHO, aktuelle bransjer og organisasjoner med utgangspunkt i læreplanene til de ulike utdanningsprogram. Dette skjer blant annet gjennom Lektor II ordningen som gir lærerne faglig påfyll, og fagfolk fra næringsliv og sykehus kan undervise elevene våre i emner for å få en mer realistisk tilnærming til faget -- Entreprenørskap i skolen er et program som skal fremme samarbeid, kreativitet og gründerkompetanse. Her kan skolen ta en utviklerrolle i gods samarbeid med lokale aktører -- De videregående skolene skal være pådrivere for internasjonale prosjekter med lokal eller regional relevans. Her er det betydelige muligheter for skolen til å skape relasjoner og kontakter som kan gi ringvirkninger og langsiktige effekter -- Skolen har en viktig oppgave i å tjene det lokale/regionale arbeidsliv. Ungdom med røtter i regionen vil i større grad kunne etablere seg i regionen. Det er viktig å sikre rekruttering og utvikling for regionens nærings- og arbeidsliv Mange videregående skoler har en aktiv utadrettet virksomhet. Noen skoler har egne ressurssentre som tilbyr kompetanseutvikling på mange områder og overfor mange målgrupper. Graden av utadrettet virksomhet varierer i omfang. Skoler både i byene og i distriktene bidrar i denne sammenheng og spiller en viktig rolle i regionen. I regional planstrategi og de regionale planene ligger det forventninger til skolene som regionale utviklingsaktører. I en tid med økende krav til kompetanse, utvikling og faglig oppdatering har de videregående skolene et stort potensial i denne sammenheng.


6.5. Nærskoleprinsippet I fylkestingets vedtak i sak 17/12 vises det til tilråding fra Hovedutvalg for kompetanse 28/12:

- Færrest mogeleg av elevane i Telemark skal måtte flytte på hybel for å ta videregående opplæring - Det skal legges frem forslag til endringar i inntaksreglementet med tanke på redusering av skysskostnader og effekten av å innføre ”nærskoleprinsippet” (sluse elever til nærmeste skole med gjeldende tilbud innafor 6 km grensen) skal vurderes.

Det siste strekpunktet er knytter til inntak og skyss som blir omhandlet et annet sted i rapporten. Arbeidsgruppa tolker vedtaket slik at to av formuleringene berører nærskoleprinsippet, og forstår oppdraget slik at målet er at elevene skal sluses til nærmeste skole med gjeldende tilbud, og at færrest mulig av elevene skal måtte flytte på hybel. Inntaksreglene sier følgende: Som hovedregel skal det søkes skoler innen inntaksområde dersom utdanningsprogram-/programområde finnes der. • Søkere til Vg1, skal i tillegg innenfor sitt inntaksområde søke nærmeste skole som 1. ønske, nest nærmeste skole som 2. ønske osv. Dersom søkeren uansett må bo på hybel, kan det søkes fritt innenfor inntaksområdet • Søkere i et grenseområde kan søke nærmeste skole, selv om skolen ligger utenfor inntaksområdet • I tvilstilfeller gjelder prinsippet om at der det går offentlig transportmiddel på en strekning er dette overordnet avstand. Det kan bli gitt dispensasjon fra disse reglene etter søknad til inntakskontoret Motivet for denne bestemmelsen er å redusere skyssbehov og legge til rette for at eleven kan få et tilbud nærmest mulig hjemstedet. Inntaksreglene knytter nærskolesøkning til Vg1. Hybelsituasjonen kan være en relevant indikator i denne sammenheng.

Det er ikke tidligere gjort analyser av hybelsituasjonen, hverken av omfang eller årsaker. Fylkesrådmannen har derfor bedt skolene gi en oversikt over antall elever som pr 30.8.2012 bodde på hybel. Samtlige skoler meldte inn elever på hybel, fordelt på utdanningsprogram og trinn. Årsakene til at elevene bor på hybel er svært sammensatt, og kommenteres nærmere nedenfor. De aller fleste elevene ønsker å gå på nærmeste skole slik at de kan bo hjemme. Men det er ikke alltid at skoletilbudet gis på nærmeste skole. Ved skolene i Grenland kan fagtilbud/fagbredde også være et argument for å søke en annen enn nærmeste skole. Skoler med flere paralleller kan gi større bredde i fagtilbudet, eks språk, inkl 2.fremmedspråk, programfag, kombinasjoner med (topp)idrett og andre varianter. Et friere skolevalg kan imøtekomme denne elevgruppens ønsker bedre. Av skolene i Grenland peker Skien videregående seg ut hvor en stor del av elevene på MD bor på hybel. MD finnes kun i Skien og rekrutterer fra hele fylket. Videre vet vi at elevene har øvingsbehov og aktiviteter ut over ordinær skoletid som må skjøttes. Region

Hybelboere

Grenland inkl Kragerø

166

Midt-Telemark

233

Vest-Telemark

38

Rjukan/Notodden

45

Sum

482

De tre skolene i Midt-Telemark har nesten halvparten av hybelboerne. Det er flere årsaker til dette: • • • •

Store avstander, spesielt i inntaksområde B. En del elever ved Bø og Lunde vgs. har hjemstedsadresse i Vest-Telemark Unike tilbud innen naturbruk, design og håndverk (frisør) etc., eller tilbudets plassering i inntaksområdet For få elevplasser i Grenland, betyr at elever får tilbud i inntaksområde B Spesielt tilrettelagte internatopplegg

Ved Rjukan, Vest-Telemark og Notodden skyldes hybelbehovet sannsynligvis i hovedsak avstander.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Hybelsituasjonen

33


I visse tilfeller har eleven ønske om å komme på hybel, for eksempel for å komme vekk fra et hjemmemiljø, sjølstendighetsbehov eller at eleven har familie/eldre søsken som disponerer boliger. Når en elev likevel må på hybel, kan det ha som konsekvens at eleven søker ut over eget inntaksområde. Vi vet at flere elever søker seg til større miljøer, både faglig, sosialt og fordi fritidstilbudet kan være mer attraktivt. Behovet for hybel er svært sammensatt. Elever som har bosted mer enn 40 km fra skolestedet vil ha rett til borteboerstipend, og kan derfor få et økonomisk tilskudd til oppholdet. Lang daglig reisevei vurderes som en ulempe. Det vil i stor grad være en vurdering ut fra den enkelte elevs situasjon hva som er best.

6.6. Nettbasert undervisning/fjernundervisning Hovedutvalg for kompetanse behandla i sak 32/12 det videre arbeidet med nettbasert undervisning innenfor videregående opplæring i skole i Telemark. HK vedtok følgende:

«Hovudutval for kompetanse sluttar seg til modellen for å etablere nettbasert undervisning i Telemark. Framdrift og finansiering blir avklart i samband med sak om framtidig skolestruktur i Telemark.»

Hovedutvalget vil etablere et prosjekt over tre år for å utarbeide en modell for dette. Administrasjonen jobber videre med planleggingen og vil knytte dette til vedtatt skoletilbudsstruktur for Telemark. Med nettbasert undervisning mener vi all undervisning som sendes over nett til ulike brukergrupper for bruk på ulike digitale enheter som nettbrett, pc, mobiltelefoner etc. Hovedmålet med dette er å gi elevene i Telemark et bredere opplæringstilbud, både i skolesituasjon og utenfor skolens lokaler. Dette kan være for å kunne tilby fag med liten søkning på en skole, gi elever ved små skoler et større tilbud, for delkurselever, for tempodifferensiering, for fremmedspråklige osv. Dette kan benyttes for mange fag og for flere målgrupper. Det skjer ei stor utvikling av pedagogisk og didaktisk bruk av digitale læringsressurser, og vi forventer at de pedagogiske oppleggene blir stadig mer attraktive og effektive. 

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Det er viktig at vi prioriterer utvikling av nettbaserte undervisningsopplegg for de fag der dette passer. Dette skjer gjennom lokal utvikling på skolene, men ikke minst gjennom NDLA som er en god samling av nettbaserte undervisningsressurser. I tillegg til dette har ulike forlag og yrkesbransjer utviklet gode ressurser.

34

Fylkeskommunen må også få til en delingskultur på digital plattform slik at lærere sammen utvikler gode opplegg og slik sikrer god kvalitet og relevant innhold for alle elevene. Målet er at de utviklede oppleggene skal være så anvendelige som mulig for så mange som mulig. Konsekvensen av dette kan være en større grad av standardisering både av nettpedagogikk og verktøy, sentralisert styring kontra lokal autonomi. Arbeidsgruppa ser ikke at nettbasert undervisning kan erstatte tradisjonell undervisning i alle fag for alle målgrupper, men dette vil kunne være et godt supplement for mange, samt at for noen målgrupper gir dette en anledning til å tilegne seg kunnskap ut fra egne interesser og arbeidssituasjon.

Nettbasert undervisning og tilbudsstruktur Den viktigste konsekvensen av å innføre nettbasert undervisning er at en kan tilby fag på skoler som har få elever eller ikke har lærerressurser, fag elevene ellers ikke ville kunne søke på. En kan se for seg at fag, spesielt på Vg1, kan bli satt opp på skoler slik at elevene kan bo hjemme, i alle fall første året i videregående skole. Noen elever vil ikke kunne benytte nettbasert undervisning fullt ut. Noen trenger mer styring og ulike behov for tilrettelegging. Forsøk med ulike typer nettbasert undervisning og teknologier har vist at dette kan motivere til læring for flere elever.


Modeller for undervisninga • En lærer underviser sin egen klasse på egen skole, mens flere elever fra en annen skole deltar i undervisningen over nett fra eget klasserom samtidig • En lærer legger ut undervisningsmateriell på nettet slik at elevene kan ta undervisninga når det passer inn de fristene læreren har satt opp. Rådgiving skjer gjennom dialog med lærer på nett over tid. Dette er det gjort forsøk på i mindre skala i Telemark gjennom bruk av modellen «Flipped Classroom» der læreren legger opp undervisningsvideoer som elevene ser på egen hånd, for så å få hjelp av læreren i ettertid. Dette åpner for en større grad av tilrettelegging både for svake og sterke elever Det kan óg være viktig med samlinger for alle elevene innen faget for spesielle undervisningstema, øvinger eller felles informasjon om undervisninga.

6.7. Oppsummering

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Elevenes læringsutbytte og elevenes læringsmiljø er videregående skoles viktigste oppgave. Skolene er vårt redskap til å nå målet om bedre resultater og høyere gjennomføring. Læreren er den enkeltfaktor som i størst grad påvirker elevenes læringsutbytte. Skoler med solide pedagogisk og faglig miljøer vil i større grad evne å tiltrekke seg dyktige lærere. En annen viktig faktor for å øke gjennomføring og bedre resultater er at elevene velger rett utdanningsprogram. Elevene må få god veiledning og informasjon gjennom rådgivertjenesten. For å lykkes med god karriereveiledning må grunnskolen, videregående skole og arbeidslivet samarbeide. Elever velger ofte utdanningsprogrammer på sin nærmeste skole. Det er et ønske at færrest mulig elever må bo på hybel for å gjennomføre videregående opplæring. En god bredde i utdanningstilbudet så nært eleven som mulig er derfor ønskelig. Nettbasert undervisning kan i noen sammenhenger være et supplement til ordinær undervisning. I første rekke ser en muligheter innenfor små fagområder. Skolene er viktige ressurser i sitt nærmiljø. Flere skoler tilbyr og bidrar til å gi og utvikle ny kompetanse i sin region.

Nettbasert undervisning kan i noen sammenhenger være et supplement til ordinær undervisning. Foto: Eva Susanne Drugg/Telemark fylkeskommune

35


7. Miljøvennlig transport og skyss 7.1. Miljøvennlig transport Telemark fylkeskommune har som mål å legge til rette for en bærekraftig utvikling. Det innebærer bl.a. å legge til rette for miljøvennlig transport, som økt gåing og sykling, økt kollektivbruk og redusert personbiltransport. Miljøvennlig transport er imidlertid ikke utelukkende transport som bidrar til reduksjon i klimagasser, men også transport som bidrar til en effektiv bruk av tilgjengelige samferdselsmidler, bedre helse i befolkningen, bedre arealutnyttelse, bedre bymiljø og mer attraktive steder. Dette gjelder for hele Telemark, men er spesielt synliggjort gjennom Bystrategi Grenland-samarbeidet. Samarbeidsaktørene, kommunene i Grenland, Statens vegvesen, Jernbaneverket og fylkeskommunen, har vedtak om å øke andelen miljøvennlig persontransport i Grenland, og de offentlige aktørene har forpliktet seg til å gå foran som gode eksempler (jfr. Strategi for økt miljøvennlig persontransport, vedtatt i fylkestinget 2009).

7.2.Tilgjengelighet til skolen Det er om lag 6600 elever i videregående skole i Telemark i dag. Det er et mål at flest mulig kan og skal gå, sykle eller reise kollektivt til/ fra skolen. Det er også et mål å begrense personbiltransporten. Som offentlig aktør er det viktig at fylkeskommunen muliggjør dette bl.a. gjennom en lokalisering av skolene som legger til rette for miljøvennlig transport og en effektiv bruk av samferdselsmidlene. Det er om lag 3000 elever i videregående skole som i dag har rett på fri skyss. De øvrige går, sykler, tar lokal kollektivtransport eller kjører/ blir kjørt med personbil.

7.3. Fylkeskommunens ansvar

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Fylkeskommunen organiserer og bekoster skoleskyssen for elever i videregående skole. Ansvar og roller er fordelt mellom Telemark fylkeskommune og Vestviken Kollektivtrafikk AS (VKT) gjennom en rammeavtale, godkjent av fylkestinget i 2008. Fylkeskommunen har det overordnede ansvaret for skoleskyssen ved å avklare rammer og retningslinjer, og er klageinstans i saker som omhandler skyss i videregående. VKT tilrettelegger skyssen etter gjeldende lov- og regelverk gjennom innkjøp av kollektivtjenester, organisering av skoleskyss og saksbehandling av skyssaker.

36

Fylkeskommunen har også et ansvar for holdningsskapende arbeid knyttet til økt miljøvennlig transport. Dette kan gjøres ved bla å legge forholdene til rette for gange, sykling og kollektivtrafikkog redusere attraktiviteten for bruk personbil i tilknytning til skoleanleggene.

7.4. Fri skoleskyss Fri skoleskyss i videregående er i hovedsak definert som daglig transport av elever mellom hjem og skole/opplæringssted tilknyttet skolens ordinære start- og sluttid, finansiert av fylkeskommunen. Rettighetsgrunnlagene for skoleskyss i videregående er avstand (mer enn 6 km mellom skole og hjem), jf. Opplæringsloven (Oppll.) § 7-2, helsemessige forhold, jf. Oppll. § 7-3 og nødvendig transport med båt, jf. Oppll. § 7-2. Ikke alle som er tatt inn til videregående opplæring har rett til gratis skyss. Skyssretten omfatter: • elever og voksne som er tatt inn til alminnelig videregående opplæring etter Oppll. kap. 3 • elever som er utplassert som en del av den obligatoriske undervisningen • elever ved privatskoler som mottar tilskudd fra staten. Retten gjelder bare for den delen av skoleveien som ligger innenfor elevens fylkesgrense Skyssretten omfatter ikke • personer som er tatt inn til videregående opplæring i bedrift etter Oppll. kap. 4 (lærlinger og lærekandidater) • personer som er tatt inn til videregående opplæring spesielt tilrettelagt for voksne etter Oppll. § 4A-3 Regelverk for skoleskyss i Telemark ble vedtatt i fylkestinget 24.04.2012, sak 8/12.


7.5. Gunstige transportkorridorer VKT har beskrevet transportkorridorer som gir retningslinjer for mønsteret for skoleskyss, og hvor transporten flyter godt. Dette er et godt utgangspunkt i forhold til inntak til ulike skoler der det er lengre reisevei: Korridor Øst-Telemark: Tinn-Notodden

Korridor Grenland-Notodden: Notodden-Porsgrunn

Korridor Grenland: Kragerø-Bamble-Porsgrunn Skien-Porsgrunn-Bamble

Korridor Midt-Telemark: Notodden-Sauherad-Bø-Lunde Ulefoss/Lunde-Gvarv-Bø-Seljord.

Korridor til/fra Midt-Telemark Drangedal-Lunde-Bø Skien-Ulefoss/Lunde-Bø

Korridor Vestmar: Kragerø-Drangedal

Når det gjelder Hjartdal, Siljan og Vest-Telemark kommunene er trafikkstrømmene her for små til at det eksisterer transportkorridorer for kollektivtrafikken.

7.6. Skyssprinsipper VKT har på bakgrunn av dagens organisering av skoleskyssen utarbeidet en oversikt som viser hvilke områder det transport­ messig er gunstig at elever tilknyttet den enkelte skole kommer fra, for å oppnå en så ressurseffektiv skoleskyss som mulig. Sett fra elevens bosted/hjemkommune vil skyssprinsippene være som følger: Hjemkommune

Skoleplass (vg. skole)

Merknader

Tinn Bolkesjø og Gransherad

Tinn, Notodden

Andre steder = hybel

Vinje

Vest-Telemark

Andre steder = hybel

Tokke

Vest-Telemark

Andre steder = hybel

Fyresdal

Vest-Telemark, Kvitsund

Andre steder = hybel

Kviteseid

Vest-Telemark, Kvitsund, (Bø)

Andre steder = hybel Med mindre tilpasninger kan Kvitseid sentrum nå Bø

Nissedal

Åmli, Kvitsund

Andre steder = hybel

Seljord

Bø avd. Bø, Bø avd. Seljord, Notodden, Lunde, Kvitsund

Andre steder = hybel Med mindre tilpasninger kan Seljord nå Vest-Telemark

Hjartdal

Notodden

Andre steder = hybel Tildeling av studiested andre steder fører til store drosjeutgifter om en skal gi daglig skyss

Notodden

Rjukan, Notodden, Porsgrunn, Videregående skoler i Skien, Lunde, Bø Søve

Andre steder = hybel Bolkesjø og Gransherad som for Tinn

Sauherad

Lunde, Bø, Bø avd. Seljord fra Gvarv, Søve, Notodden Videregående skoler i Skien

Andre steder = hybel Hjuksebø og Gvarv-Årnes kan i tillegg gå i Porsgrunn Lang reisetid til/fra Skien/Porsgrunn

Nome

Bø, Lunde, Søve, Porsgrunn Videregående skoler i Skien

Andre steder = hybel Lunde kan i tillegg gå på Notodden Lang reisetid til/fra Skien/Porsgrunn

Notodden, Porsgrunn, Videregående skoler i Skien Lunde, Bø avd. Bø, Bø avd. Seljord, Søve

Andre steder = hybel Lang reisetid til/fra Skien/Porsgrunn

Siljan

Videregående skoler i Skien

Andre steder = hybel

Drangedal

Lunde, Bø, Kragerø, Videregående skoler i Skien, Porsgrunn

Andre steder = hybel Her er det urasjonelt å dimensjonere skyss i tre retninger, Midt-Telemark, Grenland og Kragerø

Kragerø

Kragerø, Bamble, Croftholmen, Porsgrunn Videregående skoler i Skien

Andre steder = hybel

Bamble

Kragerø, Bamble, Croftholmen, Porsgrunn Videregående skoler i Skien

Andre steder = hybel

Porsgrunn

Kragerø, Bamble, Croftholmen, Porsgrunn Videregående skoler i Skien, Notodden, Lunde, Bø, Søve

Andre steder = hybel Lang reisetid til/fra Bø og Lunde

Skien

Kragerø, Bamble, Croftholmen Porsgrunn, Videregående skoler i Skien, Notodden, Lunde, Bø Søve

Andre steder = hybel Kragerø er bare et alternativ for elever fra Skien som bor i sentrale deler av kommunen. Lang reisetid til/fra Bø og Lunde

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Utredning av skyssprinsipp fordelt på kommune

37


Skyssprinsippene er et resultat av ulike elementer: • Et viktig effektiviseringselement er å ta utgangspunkt i elever som har mellom 6 og 40 km mellom hjem og opplæringssted. Dette som følge av den nedre grensen på 6 km som utløser rett til skyss, og stipendordninger som utløses ved passerte 40 km • Videre har man alltid fokus på at alle elever bør få opplæringstilbud så nær hjemmet som mulig. For elever som går på en annen skole enn den som ligger nærmest, vil prinsippet om hybel gjøre seg gjeldende ved passerte 40 km • Selv om distansen mellom hjem og skole er mer enn 40 km bør man i områder med godt tilrettelagt transportmuligheter yte skyss. Fokuset må da ligge på effektivisering av eksisterende transport

7.7. Bosetningsmønster og skyssprinsippene Som vedlegg følger kart som er tilknyttet den enkelte videregående skole. Kartene gir en oversikt over elevenes bosted, basert på hjemmeadresser i 2012-inntaket. Kartene er supplert med en talloversikt som viser antall elever som kommer fra hvilke kommuner, basert på inntak i 2010, 2011 og 2012. I kartene finner man også skyssprinsippene som VKT har utarbeidet. Hver skole har sitt skyssprinsipp som forteller hvor det av transport- og kostnadsmessige årsaker anbefales å ta inn elever fra. Grundigere analyse av skyssbehov og skyssmønster finnes i vedlegg nr 3.

7.8. Behandling i hovedutvalg I november 2012 ble det lagt frem en sak om skyss og inntaksregler. Saken ble behandlet i både hovedutvalg for kompetanse (HUK), sak 41/12 og hovedutvalg for samferdsel (HUS), sak 57/12. Saken var en statusrapport med statistikk, kostnader, skyssprinsipper, skysskorridorer og effektiviseringspotensial så langt i prosessen. Det var likelydende vedtak i begge organ:

Hovudutvalet tek status i saka til orientering og føresett at dette blir inkludert i vurderingane i saka, skoletilbodet 2020.

Vedtaket tas med i vurderingsgrunnlaget. Arbeidsgruppa vurderer konsekvensene av tilbudsstrukturen også i forhold til skyss.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

7.9. Mulige effektiviseringsgevinster

38

Etter at sak 41/12 i HK og 56/12 i HS ble lagt frem har VKT foretatt nærmere beregninger av effektiviseringsgevinstene ved å endre dagens inntaksregler i tråd med skyssprinsippene. VKT har beregnet et antatt besparingspotensiale på 5,6 mill. kr pr år med en viss usikkerhet. Innsparingspotensialet fordeler seg på buss og drosje, men drosjeskyss for funksjonshemmede er ikke inkludert i beløpet.

7.10. Oppsummering Målet om bærekraftig utvikling innebærer fokus på miljøvennlig transport også i forbindelse med skoletransport. Dette innebærer en rekke faktorer som transport som bidrar til reduksjon i klimagasser, transport som bidrar til en effektiv bruk av tilgjengelige samferdselsmidler, bedre helse i befolkningen, bedre arealutnyttelse, bedre bymiljø og mer attraktive steder. I dette kapitlet har det vært lagt spesiell vekt på skysskostnader knytta til elever i videregående skole. Beregninger fra VKT viser at skyss kan effektiviseres betydelig ved en samordning av inntak og skyss. Dette betinger en justering av inntaksreglementet. Selv om antall elever fram mot 2020 blir redusert med om lag 16 %, vil reduksjonen ikke nødvendigvis medføre tilsvarende reduserte skysskostnader for fylkeskommunen. I Grenland er det den alminnelige kollektivtrafikken som begrunner dette. Utenfor Grenland er det ansvaret for grunnskoleskyss som i hovedsak begrenser innsparingspotensialet for videregåendeskyss. Bosetningsmønstrene tilknyttet den enkelte videregående skole er imidlertid svært varierende og dagens struktur kan i enkelte tilfelle medføre et noe større skyssbehov enn nødvendig. For mer detaljer om skyss viser arbeidsgruppa til vedlegg 3.


8. Arealanalyse

De fylkeskommunale skolene har en ulik historie. De er bygget på ulike tidspunkter og i noen tilfeller med et annet formål en skoledrift. Det medfører at skolebyggene i utgangspunktet har ulik arealeffektivitet og funksjonalitet. Samtidig har utdanningsprogrammer og elevtallet endret seg.

8.1. Behov og potensial Når vi nå gjør en vurdering/beregning av arealeffektiviteten og legger inn elevtall og utdanningsprogrammer ved de enkelte skolene ser vi at de fleste skolene har god plass. Til hjelp i vurderingen/beregningen har vi benyttet et arealberegningsprogram som er utviklet for skolebygg. Programmet er i utgangspunktet beregnet på nybygg og vi har brukt det som et hjelpeprogram i tillegg til generelle arealvurderinger for de forskjellige undervisnings-programmene på skolene. Det som legges inn i programmet er blant annet elevtallet for Vg1, Vg2, Vg3 for de ulike utdanningsprogram, antall elever i hver klasse, areal per elev, utnyttelse av ulike undervisningsrom osv. Resultatet av beregningene blir nødvendig teorirom, spesialrom/verksteder, rom for ansatte/lærerarbeidsplasser, fellesrom, tekniske rom og så videre. Med bakgrunn i dagens elevtall og utdanningsprogram på hver skole får vi da følgende tabell som viser arealbehov for hver skole.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Hjalmar Johansen vgs. i Skien. Foto: Eva Susanne Drugg/Telemark fylkeskommune

39


AREALBEHOV

Skoler

Bamble vgs. Bø vgs. inkl. Seljord

3

4

5

6

7

Normert behov2012

Normert behov -2020

Normert behov inkl idretts anlegg

Normert potensial

Normert potensial -2020

4 420 10 950

4200 13 320

5400

6 650

7 506

220

-1000

4300

IA

1350

IA

Bø vgs. eks. Seljord

6800 8350

7000

Vest Telemark vgs.

4 850

4850

4800

0

0

9 150

7750

7000

1400

2150

14 550

9000

7500

5550

7050

8 000

10500

1500

-1000

Lunde vgs. (1) Notodden vgs. (2) Hjalmar Johansen vgs. inkl. Klosterskogen Hjalmar Johansen vgs. (3) Hjalmar Johansen vgs. (4) Porsgrunn vgs. Nord og Syd, (5) Fagskolen Rjukan vgs. Skien vgs. inkl. Brekkeby Skien vgs. (6)

9500

6800

10 580

14 870

0

9 690

9 490

6730

5 380 11000

«

-4300

23000

-16300

13875

13 875

13875

0

0

4600

4600

4600

0

0

5 500

5200

1 650

2050

- 1 725

IA

7 150 13 075

16 890

14 800

«

Skien vgs. (7)

«

Skogmo vgs.

11 000

Søve vgs.

15 470

18 610 14000

-925

0 11 740

14 000

14000

IA 15 440

15470

-3 000

-3000

0

Søve vgs. (8)

«

15470

0

Søve vgs. (9)

«

17000

-1530

Totalt

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

2 Nåv. areal inkl idretts-­ anlegg

Croftholmen vgs. Kragerø vgs.

40

1 Nåværende areal uten idretts-­ anlegg

137 210

52 530

120585

51 247

16625

Forklaring: Kolonne 1: Viser nåværende areal uten idrettsanlegg for den enkelte skole. Kolonne 2: Viser totalareal (med idrettsanlegg) for de skoler som har det. Kolonne 3: Viser normert behov uten idrettsanlegg i 2012. Kolonne 4: Viser normert behov uten idrettsanlegg i 2020. Kolonne 5: Viser normert behov inkl. idrettsanlegg for de skoler som har det. Kolonne 6: Viser normert potensiale i 2012. Kolonne 7: Viser normert potensiale i 2020. Kommentarer til den enkelte skole: (1) For Lunde vgs. gjelder tallene for modell A og B ( i 2020). (2) For Notodden vgs. blir det behov for å leie eller bygge ut i modell C og D, dvs. når elevtallet blir 588. Det er lokaler lett tilgjengelig i Notodden industripark og det er lagt til rette for å bygge en tredje etasje på nybygget. (3) Hjalmar Johansen med tre skoler i Skien, modell C. (4) Hjalmar Johansen med to skoler i Skien, modell D. (5) Porsgrunn vgs. modell B, C og D. (6) Skien vgs. modell C. (7) Skien vgs. modell D. (8) Søve modell B. (9) Søve modell C og D. I denne forbindelse tas ikke arealene for idrettsanlegg med i beregningen av arealeffektivitet.


Tabellen viser en teoretisk vurdering/beregning av arealbehovet og som nevnt har noen skoler god plass og to/tre skoler for lite eller knapt med plass. Av skoler som utmerker seg med god plass nevnes Lunde vgs., Bø vgs. inkl. Seljord, Hjalmar Johansen vgs. inkl. Klosterskogen. Skogmo vgs. og Skien vgs. inkl. Brekkeby har knapt med plass. I vurderingen av arealeffektivitet bør det samtidig gjøres en vurdering av funksjonaliteten. Hvor godt egnet er byggene/arealene til den undervisning som skal foregå der, hvordan er planløsningen, fleksibiliteten, tilgjengeligheten til rom/arealer som brukes mye osv? Spesielt byggene som ikke er bygget for skoledrift, så som; Croftholmen, deler av Notodden, deler av Søve, har i variabel grad en ikke-ideell planløsning for undervisning når en ser skolen som en helhet. Men også skolebygg som er bygget for undervisning må vurderes når det gjelder arealeffektivitet og funksjonalitet. f.eks.; Lunde vgs., Hjalmar Johansen inkl. Klosterskogen, Bø vgs. inkl. Seljord.

8.2. Arealutnyttelse En nærmere vurdering av arealutnyttelsen i forhold til tilgjengelig areal og normert behov er vist i følgende tabell. Vurderingen er gjort ut fra en prosentutnyttelse av skolenes arealer.

Skoler

Bamble vgs. Bø vgs. inkl. Seljord

1

2

3

4

Totalt Areal (ekskl. idrettsanlegg) m2

Normert Behov m2

Diff. norm

Diff. %

4 420

4200

220

105

10 950

6650

4300

165

Croftholmen vgs.

8350

7000

1350

119

Vest Telemark vgs.

4 850

4850

0

100

9 150

7750

1400

118

14 550

9000

5550

162

Kragerø vgs. Lunde vgs. Notodden vgs.

9500

8000

1500

119

Hjalmar. Johansen vgs. inkl. Klosterskogen

14 870

9 490

5 380

157

Porsgrunn vgs. Nord og Syd

13 875

13 875

0

100

Rjukan vgs.

7 150

5 500

1 650

130

Skien vgs. inkl. Brekkeby

13 075

14800

-1 725

91

Skogmo vgs.

11 000

14000

- 3 000

76

Søve vgs. Totalt Arealutnyttelse i forhold til normert verdi: (kolonne 4)

15 470

15470

0

97

137 210

120 585

16625

118

95 – 105 % =

6 poeng

106 – 115 % =

5 -“ –

116 – 140 % =

4 -“ –

141 – 155 % =

3 -“ –

156 – 180 % =

2 -“ –

Over 180 % =

1 -“ –

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

AREALUTNYTTELSE/NORM

41


8.3. Funksjonalitet Funksjonaliteten er vurdert ved å gradere 7 parametere på en skala fra 1 til 6 for hver skole. Se tabellen nedenfor.

EFFEKTIVITET/FUNKSJONALITET

1

2

Skoler Ant. Bygg (små)

Bamble vgs.

2

Bø vgs.

4

Bø vgs. – avd. Seljord

4

3

1

Totalt Areal m2

Vurd. Sum (gj. snitt evaluering)

Norm. +/-

4420

200

4,7

10 950

4 300

3,6 2,7

Croftholmen vgs.

5

15

8 350

1 350

1,9

Vest Telemark vgs.

1

1

4 850

0

5,1

Kragerø vgs.

2

3

9 150

1 400

4,4

Lunde vgs.

3

14 550

5 550

2,7

Notodden vgs.

4

9500

1 500

3,7

Hjalmar Johansen vgs. (Fritidsparken)

1

14 870

5 380

4,9

Hjalmar Johansen vgs. – Avd. Klosterskogen

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

4

Bygningsmasse Ant. Bygg (store)

42

3

2,9

10

1

Porsgrunn vgs. – Avd. Nord og Syd

5

2

13 875

0

4,5

Fagskolen

1

1

4600

0

5,0

Rjukan vgs.

1

7 150

1 650

3,6

Skien vgs.- avd. Brekkeby og Prestejordet

5

1

13075

-1 725

3,0

Skogmo vgs.

4

3

11 000

- 3 000

3,6

Søve vgs.

6

15

15 470

0

3,9

Vurderinger i kolonne 4 er basert på følgende kriterier:

Fargeangivelser:

1) Arealutnyttelse 2) Bygninger (antall, planløsning, situasjon, nærhet etc.) 3) Etasjer, plassering fagområder, tilgj. 4) Fellesarealer (administrasjon, bibliotek, kantine etc.) 5) UU Universell utforming, tilgjengelighet for alle 6) Lokistikk, flyt mellom rom/bygg, romavstand plasseringer 7) Skolen uteområder, grønt areal, utenomhusaktiviteter, tilgjengelighet, parkering (sykkel, moped, bil)

Bra standard, lang gjenlevel-­ elsestid (mer en 30 år), fleksibelt

4–6

Middels standard, normal gjenlevelsestid (15-30 år)

3–4

Dårlig standard, behov for oppgradering, gjenlevelsestid under 15 år

0–3

Vurderinger er basert på vektingstall, 1 til 6 hvor 6 er høyest (best) karakter innenfor de forskjellige kriterier. Kolonne 4 angir resultat, basert på gjennomsnitt av samtlige kriterier.


8.4. Oppdateringsbehov/tilstand Tilstanden til et bygg eller bygningsdel angis ved tilstandsgrader. Tilstandsgraden baseres på en vurdering av et eller flere enkeltstående symptomer eller på en samlet vurdering av flere symptomer. Symptomene indikerer tilstanden i forhold til et wreferansenivå som er lagt til grunn for vurdering av tilstanden. I henhold til NS (Norsk standard) 3424 skal det benyttes fire tilstandsgrader med følgende definisjoner: Tilstandsgrad 0: ingen symptomer Tilstandsgrad 1: svake symptomer Tilstandsgrad 2: middels kraftige symptomer Tilstandsgrad 3: kraftige symptomer (omfatter bl.a. sammenbrudd og total funksjonssvikt) Omfanget av symptomene kan angis som prosent av total mengde, som absolutt mål eller med henvisning til normerte referanser. Det skal angis hvilke referansenivå som er lagt til grunn for betydning og bestemmelse av tilstandsgrader.

Levetid/vedlikehold/utbedring/oppgradering Den tekniske levetiden til materialer og delprodukter bestemmes i utgangspunktet av fem hoved parametere: • Materialet/materialtekniske egenskaper • Design, dvs. hvilken sammenheng materialer og produkter blir satt av arkitekter/ingeniører • Utførelse, den fysiske utførelsen av bygget • Påkjenninger, klima/bruk • Vedlikehold, hvilket vedlikehold som utføres på bygget, spesielt preventivt vedlikehold De tre første parameterne bestemmer hvilken motstand mot påkjenninger som er til stede i utgangspunktet. Parameter nr. 4 er den nedbrytning som omgivelsene medfører og som sammen med de tre første parameterne bestemmer tilstandskurve/levetidskurve ved manglende vedlikehold. Nedbrytningen som følger av påkjenningene i parameter 4, påvirkes av parameter nr. 5, vedlikehold, som gir tilstandskurve/ levetidskurve (se tabell 1) med forebyggende vedlikehold.

Gjennom tid øker kravene og funksjonsbehovene i skolebygg. Når kravene og behovene endres bør det foretas en oppgradering (se tabell.1). Levetiden bestemmes av når tilstandskurven bryter akseptnivået (se tabell.1). Akseptnivået vil være avhengig av hvilke kriterier som legges til grunn. Det kan f.eks. være funksjonelle, tekniske, økonomiske, lovmessige eller estetiske kriterier. Avhengig av hvilke kriterier som dominerer vil akseptnivået variere.

Tilstand/tilstandsgrad/oppgraderingsbehov Ved de enkelte skolene er det gjort en tilstandsvurdering for hvert bygg og for noen skoler varierer tilstandsgraden mye fra bygning til bygning samt innenfor bygningene. I tabellen nedenfor er det vist en gjennomsnittlig tilstandsgrad for hver skole. Til å tilstandsvurdere byggene våre har vi hatt hjelp av konsulentfirmaet Rambøll (utført i 2011). Tilstandsvurderingen av fylkeskommunens skoler/bygninger er en kontinuerlig prosess og i løpet av 2012 har Rambølls vurdering blitt oppdatert/justert av Telemark fylkeskommune.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Med jevnlig forebyggende vedlikehold kan tilstanden opprettholdes som vist med tilstandskurve/levetidskurve. Hvis vedlikeholdet forsømmes slik at tilstandskurven kommer lenger ned en forutsatt må det foretas en utbedring (se tabell 1) for å ta igjen det forsømte vedlikeholdet, det er ikke lenger tilstrekkelig med ordinært vedlikehold.

43


OPPGRADERINGSBEHOV

1 Skoler

Oppgraderingsbehov (kr)

Bamble vgs. Bø vgs. Bø avd. Seljord Croftholmen vgs. Vest Telemark vgs. Kragerø vgs.

2 Tilstand

15.000.000

1,2

8.000.000

1,0

3.000.000

1,3

20.000.000

1,6

5.000.000

1,1

15.000.000

1,2

Lunde vgs.

20.000.000

1,6

Notodden vgs. (gammel del)

32.000.000

1,6

Hj. Johansen vgs., Fritidsparken

11.000.000

1,3

Hj. Johansen avd., Klosterskogen

17.000.000

1,7

Porsgrunn vgs. Nord

17.000.000

1,7

Porsgrunn vgs. Syd

13.000.000

1,3

Rjukan vgs.

10.000.000

1,5

Skien vgs. (Prestejordet)

9,000.000

1,4

Skien vgs.Brekkeby

8.000.000

1,4

Skogmo vgs.

10.000.000

1,4

Søve vgs

20.000.000

1,6

231,000,000

1,41

Totalt

3 Anm.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Tilstandsgrenser/fargeangivelse:

44

God tilstand

0 – 1,25

Middels tilstand

1,25 – 1,6

Dårlig tilstand

1,6 ≤

Det har gjennom flere år bygget seg opp et etterslep når det gjelder vedlikehold av fylkeskommunens skolebygninger som tallene ovenfor viser. Tallene er grove estimater men f.eks. for ventilasjonsbehov og – anlegg er det gjort beregninger av to eksterne firmaer. Arbeidsgruppa har i tallene ovenfor lagt inn de mest nøkterne beregningene. Anbefalt vedlikeholdskostnad for denne type bygg er beregnet til ca. 170 kr/m2, regnet fra bygget er nytt. For å hente inn etterslep er det beregnet at vi i en 7- års periode bør bruke ca. 240 kr./m2. I dag bruker vi ca. 120 kr/m2. Hvordan tilstanden for TFK sine bygg og anlegg er sammenlignet med andre fylkeskommuner har vi ikke full oversikt over, men så langt vi har sjekket det, ser det ut som TFK ligger noe under det som er gjennomsnittet for fylkeskommunale bygg. Samtidig ser vi at noen fylkeskommuner/kommuner har planer for hvordan de skal hente inn etterslep av vedlikehold.

8.5. Investeringsbehov Det bør i denne forbindelse gjøres en vurdering av investeringsbehovet i forhold til vedlikeholdsbehovet ved hver skole. Grensegangen mellom hva som er investering og hva som er vedlikehold er i noen tilfelle uklar, spesielt når tiltak følges av lovendringer, driftsendringer/behovsendringer, utskifting/utbedring av større tekniske anlegg osv. I mange tilfeller vil det her være snakk om utviklingstiltak og derfor være snakk om investeringer. Ut ifra dagens oversikt og fortsatt drift etter dagens skolestruktur anslår vi investeringsbehovet til å være i størrelsesorden 20 -25 mill/år. De største investeringsbehovene har vi når det gjelder: brannforebyggende tiltak, oppgradering-/utskifting av ventilasjonsanlegg, arkiveringsbehov, universell utforming, ombygginger som følge av funksjonsendringer osv. Investeringsnivået forutsetter samtidig et akseptabelt vedlikeholdsnivå. jf. kapittelet om oppgraderingsbehov.


Resultatet av strukturprosessen vil medføre behov for ombygginger, utbedringer og investering i nye bygg/påbygginger/anlegg. Dette er endringer og behov som må beregnes i detalj når alternative driftsmodeller er utarbeidet. I de foreslåtte skolemodellene er det anslått/grovt beregnet utbedrings- og investeringsbehov.

8.6. Kostnadskomponenter Kostnadskomponentene for drift av skolebygg er: • Forvaltningskostnader • Driftskostnader • Vedlikeholdskostnader • Utviklingskostnader I tillegg kommer investeringskostnader/kapitalkostnader. Forvaltningskostnader Eksempel på forvaltningskostnader er: skatter og avgifter, forsikringer, administrasjon av leieforhold, husleie, dokumentasjon og internkontroll. Beregnede forvaltningskostnader er basert på faktiske kostnader fra regnskapene til TFK Eiendom og ble for 2010 beregnet til kr 36,4 pr m2 pr år. Til sammenligning er anbefalt nivå fra byggenæringen for administrative kostnader i 2010, kr 40,- pr m2. Driftskostnader I denne hovedposten i NS3454 finner vi en rekke kostnader. Gjeldende ansvarsfordeling mellom TFK Eiendom og den enkelte skole er slik at den enkelte skole betaler mesteparten av disse kostnadene selv, og kostnadene regnes da ikke som en del av eierkostnadene. Dette gjelder følgende kostnader • 32 Renhold • 33 Energi • 34 Vann og Avløp • 35 Avfallshåndtering De gjenstående kostnader under hovedpost 3 blir da: • 31 Løpende drift • 37 Utendørs • 36 Vakt og sikring

Vedlikeholdskostnader I NS3454, er det en egen hovedpost for vedlikehold (40 Vedlikehold). Typiske vedlikeholdskostnader: • 41 Planlagt vedlikehold • 42 Utskiftinger • 47 Div. utendørs I KS rapporten fra 2008, ar anbefalt vedlikeholdskostnad anslått til kr 170,- m2 pr år. For bygningsmassen til Telemark fylkeskommune har det på bakgrunn av befaringer på det enkelte virksomhetssted blitt satt inn noen grove kostnadsestimater på de enkelte vedlikeholdsprosjekt som bør gjennomføres for å rydde opp i bygningsdeler med tilstandsgradene 2 og 3, (jfr. avsnittet om oppgraderingsbehov). Dersom vi regner ut en gjennomsnittlig årlig kostnad for den samlede bygningsmassen, finner vi et anbefalt utbedringsbehov på kr 244,- m2. Dette tallet kan ses på som en tydelig indikator på etterslepet i vedlikehold av bygningsmassen til Telemark fylkeskommune. Ved beregning av årlige vedlikeholdskostnader er det lagt til grunn at de identifiserte vedlikeholdsprosjekt gjennomføres i løpet av en 7 års periode. Den valgte kartleggingsmetode for beregning av vedlikeholdsbehov er direkte inspeksjon med grove kostnadsestimat av det enkelte vedlikeholdsprosjekt. Valg av tidsperiode (antall år for utbedring) har stor betydning for beregningsresultatet, og det gis en kort begrunnelse for hvorfor det er valgt en beregningsperiode på 7 år.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Et arealvektet snitt for den samlede bygningsmassen til Telemark fylkeskommune er kr 73,7 m2 pr år for disse to kostnadskomponentene (31, 36 og 37 etter NS3454).

45


For en del av bygningskomponentene (særlig tekniske installasjoner), brukes levetiden som en sentral parameter sammen med vurdering av observasjoner på befaringstidspunktet når utskifting anbefales. Rådgivernes erfaring med kartleggingsmetoden er at den gir forholdsvis god oversikt over ”må tiltak” (0-1 år), og rimelig bra oversikt over ”bør tiltak” (normalt 2-5 år). For de fleste tilfeller kan ”bør tiltakene” strekkes over noe lenger tid, men under alle forhold anbefales en gjennomføring av samtlige ”bør tiltak” senest 10 år fra befaringstidspunktet. 10 år frem i tid vil ”tidens tann” ha gjort sitt med de gjenstående bygningsdeler, og nye tiltak vil flyttes over i kategorien for ”må tiltak”. For ikke å komme for langt på etterskudd er grensen for utbedring av identifiserte vedlikeholdsprosjekt satt til 7 år (og ikke 10 år). På den andre side er flere av tiltakene på ”bør listen” av en slik karakter at tidligere utbedring er å foretrekke, men da vil årlige utbedringskostnader komme så høyt over tilgjengelige budsjett, at de anses som urealistisk å få gjennomført. Tabell og grafer nedenfor viser drift- og vedlikeholdskostnader for de enkelte skolene.

DRIFTSKOSTNADER PR. M2

Areal (m2)

Kostnad * 1 Bamble vgs.

Kostnad/kr/m2

2 050

4 418

464

6 802

16 886

403

5 Bø vgs. – Avd Bø

6 900

13 324

518

6 Croftholmen vgs.

3 810

7 714

494

8 Hjalmar Johansen vgs. (Fritidsparken)

6 009

14 871

404

9 Kragerø vgs.

4 802

9 152

525

10 Lunde vgs.

5 190

14 552

357

2 Skien vgs. – Avd Brekkeby 3 Skien vgs. – Avd Prestejordet 4 Bø vgs. – Avd Seljord

7 Hjalmar Johansen vgs. (Klosterskogen)

11 Notodden vgs.

4 657

8 925

522

12 Porsgrunn vgs. – Avd. Nord

8 944

18 475

484

14 Rjukan vgs.

2 915

7 150

408

15 Skogmo vgs.

4 758

11 741

405

16 Søve vgs.

5 102

15 467

330

17 Vest-Telemark vgs.

2 125

4 852

438

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

13 Porsgrunn vgs. – Avd. Syd

*Kostnad i tusen kroner Driftskostnader pr m2

600 500 400 300 200 100 0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

Driftskostnader pr m2 (nr. i grafen henviser til skoler i tabell).

46

Skien vgs.– Avd Brekkeby er driftskostnader inkl i Avd Prestejordet. Tilsvarende for Hjalmar Johansen vgs, Bø vgs.og Porsgrunn vgs. (avdeling inkludert).

16

17

Skoleanlegg


VEDLIKEHOLDSKOSTNADER PR. M2

Areal (m2)

Kostnad * 1 Bamble vgs

447

2 Skien vgs. – Avd Brekkeby

288

3 Skien vgs. – Avd Prestejordet

408

Kostnad/kr/m2

4 418

101

16 886

41

4 Bø vgs. – Avd Seljord

242

5 Bø vgs. – Avd Bø

310

13 324

41

6 Croftholmen vgs.

1 169

7 714

152

7 Hjalmar Johansen vgs. (Klosterskogen)

365

8 Hjalmar Johansen vgs .(Fritidsparken)

206

14 871

38

9 Kragerø vgs.

386

9 152

42

10 Lunde vgs.

2 160

14 552

148

11 Notodden vgs.

964

8 925

108

12 Porsgrunn vgs. – Avd. Nord

669

18 475

51

13 Porsgrunn vgs. – Avd. Syd

279

14 Rjukan vgs.

276

7 150

39

15 Skogmo vgs.

766

11 741

65

16 Søve vgs.

641

15 467

41

17 Vest-Telemark vgs.

162

4 852

33

*Kostnad i tusen kroner Tilsvarende grafisk presentert: Vedlikeholdskostnader pr m2

160 140 120 100

60 40 20 0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

Vedlikeholdskostnader pr m2 (nr. i grafen henviser til skoler i tabell). Skien vgs.– Avd Brekkeby er vedlikeholdskostnader inkl i avd Prestejordet. Tilsvarende for Hj. Johansen Vgs, Bø vgs. og Porsgrunn vgs. (avdelinger inkludert). Oversikten viser at vedlikeholdskostnadene er høyest på Croftholmen og Lunde vgs.

16

17

Skoleanlegg

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

80

47


8.7. Utviklingskostnader I registreringer av utbedring – og vedlikeholdsbehov ved de enkelte skoler, ligger det også inne enkelte brukerbehov som kan vurderes som utviklingsprosjekter. Disse skal da finansieres som investeringsprosjekter. Det er imidlertid ikke gjennomført en komplett behovskartlegging når det gjelder utvikling, og de registreringene som er foretatt må bearbeides nærmere for å fastslå fremtidig behov for utvikling. Norges Bygg- og Eiendomsforening (NBEF) arbeidet på begynnelsen av 2000 tallet med en registrering av faktisk forbruk/ nøkkeltall for medlemmenes bygninger. I NBEF sin database, er gjennomsnittlig utviklingskostnad i perioden 2002-2006 anslått til kr 88,- pr m2 (2006 kroner) som tilsvarer kr 96,- pr m2 pr år 2010 kroner. Rådgivers erfaringer fra tilsvarende registreringsoppdrag (hvor utviklingskostnader har vært kartlagt systematisk) har gitt et gjennomsnittlig utviklingsbehov på kr 83,5 pr m2 pr år.

8.8. Oppsummering Arealeffektivitet/-utnyttelse I skolemodellene er god funksjonalitet og effektiv arealutnyttelse en viktig målsetting. I modellene blir arealene utnyttet bedre ved at flere og utvidede utdanningsprogram får plass innenfor eksisterende skolebygg. I modell D avhendes ca. 50 000m2 skolebygg, samtidig som det bygges ca. 20 000m2 nybygg. I tillegg rehabiliteres ca. 7 000 m2 innenfor nåværende skolebygg som følge av endrede/utvidede utdanningsprogram. For øvrig oppgraderes øvrige skolebygg – og arealer i variabelt omfang som følge av generelt utbedrings - og vedlikeholdsbehov. Hvordan tilstanden for Telemark fylkeskommune sine bygg og anlegg er sammenlignet med andre fylkeskommuner har vi ikke full oversikt over men så langt vi har sjekket det, ligger Telemark fylkeskommune noe under det som er gjennomsnittet for fylkeskommunale bygg. Samtidig ser vi det som viktig å ha planer for hvordan de skal hente inn etterslep av vedlikehold.

Tilstandsvurderinger/vedlikeholdsbehov Som nevnt arbeides det kontinuerlig med tilstandsvurderinger og kartlegging av vedlikeholdsbehov.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Beregninger viser at vi har et investerings- og vedlikeholdsbehov på mer enn 225 mill.kr. Dette er etterslep som har bygget seg opp over flere år og som med dagens vedlikeholdsbudsjett fortsatt vil øke. I skolemodellene er de kjente og vesentligste utbedrings- og vedlikeholdsbehov lagt inn. I tillegg kommer investeringsbehov for nybygg.

48


9. Budsjettfordelingsmodellen Den økonomiske rammen til de videregående skolene er basert på det vedtatte skoletilbudet. Modellen baserer seg på både faste og variable/elevbaserte kostnadselementer og er bygget opp med følgende: 1. Kapasitetsutnyttelse blir beregnet med bakgrunn i antall elever fordelt på elevplasser. Skoler med høy grad av kapasitetsutnyttelse blir tildelt et lavere budsjett enn en skole med lavere kapasitetsutnyttelse. Skoler med høy kapasitetsutnyttelse har bedre oppfylling i klassene og dermed bedre finansiering siden elevmassen er stykkprisfinansiert 2. Undervisningsrelaterte utgifter blir budsjettert med sats per elev per utdanningsprogram. Satsene er hentet fra Kostra og utarbeidet fra reelle regnskapstall for siste avsluttede regnskapsår. Satsene for de 12 utdanningsprogrammene er vektet 50/50 med Kostratall for Telemark og Kostratall for landsgjennomsnittet uten Oslo. Det er beregnet egne satser for elever med studiespesialisering med hverdagslivstrening/arbeidslivstrening 3. Øvrige utgifter er finansiert med en sats per elev som omfatter utgifter til administrasjon, vaktmester, renhold m.m 4. Særskilt tilrettelegging i ordinære grupper er basert på en modell utarbeidet av AUT (Arbeidsutvalget for T-ledere) med vekt på karakterer, elevplasser og tildeling siste år 5. Husleie til Telemark fylkeskommune og andre er basert på løpende leiekontrakter 6. Energiutgifter er basert på gjennomsnittlige energiutgifter de to siste åra

I sak 11/1695 ble det vedtatt at:

«Dagens budsjettfordelingsmodell skal ikkje vere avgrensande for vurdering av framtidas skuletilbod. Aktuelle endringar i modellen må vurderast fortløpande i arbeidet med saka.» For å følge opp dette ble det bestemt fra fylkesrådmannen å framskynde evalueringen noe. Denne ble gjennomført av Telemarksforsking, og behandlet i egen sak i henholdsvis hovedutvalg for kompetanse, fylkesutvalget og fylkestinget høsten 2012 med følgende vedtak: 1. Evalueringa av budsjettfordelingsmodellen innafor vidaregåande opplæring tas til etterretning 2. Elevsatsen justerast i henhald til tilrådinga i alternativ 3 med verknad frå skoleåret 2013/14 3. Dei andre alternativa vil bli vurdert når sak om Skoletilbod 2020 er endeleg vedteke

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Budsjettfordelingsmodellen vil gi et anslag på innsparing avhengig av hvilke alternative strukturmodeller som blir lagt til grunn. Utgifter til energi og husleie vil bli berørt av endringer i skolestruktur, og dette vil gi seg utslag i budsjettet som blir lagt i budsjettfordelingsmodellen. Likeså vil dimensjonering av utdanningsprogram frem mot 2020 gi føringer for plassering av de ulike utdanningsprogrammene, og budsjettfordelingsmodellen gir svar på hvilke økonomiske rammer dette gir. Budsjettfordelingsmodellen for videregående opplæring tar for seg ressursfordelingen til skoletilbudet. Den er ment som et verktøy for å beregne budsjettfordelingen til den enkelte skole og samlet budsjettkostnad for det totale skoletilbudet, både underveis i prosessen og den endelige rammen. Justeringer gjennom året legges inn og beregnes i modellen. Modellen ble tatt i bruk første gang for skoleåret 2011/12. 2012 er første hele budsjettåret der modellen er lagt til grunn. Utgangspunktet for modellen var at aktiviteten skulle tilpasses tilgjengelig ramme, men det ble fort klart at dette ikke lot seg gjøre. Det var derfor behov for å innrette modellen slik at nødvendig saldering kunne skje. Dette ble gjort (HUK-vedtak 2/12) ved å koble grunnsummen til kapasitetsutnyttelse; jo høyere kapasitetsutnyttelse (antall elever i klassene) jo lavere grunnsum (bakgrunn er prinsipp om stordriftsfordeler ved god kapasitetsutnyttelse).

49


10. bemanning

I skoleåret 2012/13 har vi en topp i elevtallet med 6661 elever. Nedgangen i elevtallet fram til 2020 estimeres til om lag 1100. I følge Tilstandsrapporten for videregående opplæring 2011 var det i gjennomsnitt 10,1 elever pr lærerårsverk i Telemark. Med utgangspunkt i dette vil behovet for lærere bli redusert med ca 110 årsverk fram til 2020. Ca 50 % av lærerne i Telemark fylkeskommune er 50 år og eldre, og parallelt med elevnedgangen skjer det en naturlig avgang fra skolene. Fast tilsatte som evt. skulle bli overtallige i forbindelse med endringer i Telemark fylkeskommunes økonomi, og ved strukturendringer eller omorganisering, sikres fortsatt tilsetting gjennom stillingsbanken. Stillingsbankens ansvarsområde omfatter alle fylkeskommunale virksomheter og heleide fylkeskommunale foretak. Jf. Retningslinjer for stillingsbanken gjeldende fra 1.4.2012.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Tabellen nedenfor viser utviklingen i elevtall og naturlig avgang blant det pedagogiske personalet i perioden fram til 2020. Tabellen tar utgangspunkt i avgang/pensjon ved 67 år.

50

ÅR

Estimert elevtall

Nedgang i antall elever

Redusert lærer­ behov i årsverk

Stillinger etter avg.år

Avgang årsverk

2012

6661

2013

6484

-177

17

9

7

2014

6256

-228

22

16

11

2015

6067

-189

18

22

18

2016

6034

-33

3

26

22

2017

5947

-87

8

29

25

2018

5718

-229

22

43

42

2019

5609

-109

10

37

34

2020

5495

-114

11

43

39

111

225

198

Oversikten viser et redusert behov for lærere på 111 årsverk og en naturlig avgang på 198 årsverk i samme periode. Samlet vil fylkeskommunen ha et beregnet netto nyrekrutteringsbehov på om lag 90 lærerårsverk fram mot 2020. Det tabellen ikke sier noe om er fordelingen på fagkompetanse og hvilke skoler avgang/rekrutteringsbehov vil oppstå. Dette kan først kartlegges når de konkrete problemstillingene skal løses.


11. Regionale vurderinger

Søve vgs. i Nome. Foto: Eva Susanne Drugg/Telemark fylkeskommune

Distriktsskolene, Vest-Telemark og Rjukan videregående skoler, ivaretas med et elevbasert, lokaltilpasset, stabilt og mest mulig forutsigbart tilbud. Kragerø videregående skole har den samme rollen sør i fylket. Arbeidsgruppa mener at Søve vgs. fyller et behov som eneste skole innen naturbruk og derfor skal bestå. I de regionale planene for næringsutvikling og reiseliv ligger det forventninger til skolen som utviklingsaktør for stedlige ressurser. Det er imidlertid behov for å styrke skolen gjennom å tilføre nye utdanningstilbud.

Arbeidsgruppa legger også til grunn politisk vedtak om å samlokalisere skoler som organisatorisk er slått sammen. Vi har skoler med flere avdelinger: Bø vgs., avd. Seljord og avd. Bø, Skien vgs., avd. Prestjordet og avd. Brekkeby Hjalmar Johansen vgs., avd. Fritidsparken og avd. Klosterskogen Vedtaket i fylkestinget ber om å se spesielt på Midt-Telemark, Bamble og Skien. I modellene er dette innarbeidet, men arbeids­ gruppa gir en kort beskrivelse av disse områdene i det følgende.

11.1. Midt-Telemark Fakta og vurderinger I Midt-Telemark har vi tre videregående skoler fordelt på fire skoleanlegg. En ren framskriving av elevtallet gitt dagens struktur gir følgende elevtall.

Estimert elevtall 2020

Lunde

Bø avd. Seljord

Søve

TP, BA, HO, DH, EL

RM, MK, PB

ST, ID

NA, PB

(192)

(77)

(260)

(145)

Dette gir sårbare og lite robuste læringsmiljøer. Dette gir også store kostnader knyttet til drift og areal med lav ressursutnyttelse. Skyssanalysene viser at det etter all sannsynlighet blir redusert skyssbehov og mindre skyssavstand for flere ved å endre tilbudsstrukturen. Nærheten til skolene ivaretas i den anbefalte modellen. Elever velger ofte skoletilbud som ligger nært sitt hjemsted. Midt-Telemark har i dag en sterk overvekt av yrkesfaglig utdanningstilbud. Større skoler med flere utdanningsprogrammer, både studieforberedende og yrkesfaglige, gir et mer balansert tilbud og ivaretar god bredde i utdanningen for elever og arbeidsliv i Midt-Telemark. Mer utdypende analyse og vurderinger framkommer i modellene. Se kap 13.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Skoletilbudsstrukturen bør ha et langsiktig perspektiv for å skape stabile, forutsigbare enheter som kan tåle svingninger i søkermassen. Med bakgrunn i de analysene som ligger til grunn for dette arbeidet kan fylkeskommunen organisere et skoletilbud som ivaretar god opplæring for elevene og som ligger innenfor fylkeskommunens økonomiske bæreevne.

51


11.2. Bamble Fakta og vurderinger I Bamble er det to videregående skoler, Croftholmen vgs. og Bamble vgs. En framskriving til 2020 med dagens struktur gir følgende elevtall:

Estimert elevtall 2020

CroftHolmen

Bamble

TP, HO, EL, RM

ST, SS, PB

(207)

(259)

Faglig sett gir dette to sårbare og lite faglig robuste skoler. Det er dårlig ressursutnyttelse å ha to skoler med lav kapasitetsutnyttelse i samme område. Det er knytta store vedlikeholdsbehov til Croftholmen. En samlet skole i Bamble vil gi et bedre fagmiljø og mer robust skole. Bamble kommune har kommet med innspill for å samle tilbudet innen videregående opplæring til en skole. Denne skolen vil kommunen gjerne ha på Grasmyr samordnet med kommunens egen skole- og samfunnsutvikling. Sammen med en utbygging ved Bamble vgs. vil det fram mot 2020 bli kapasitet i Grenland og Kragerø til å gi elevene et variert utdanningstilbud. Bamble vgs. skole må dog ha en bærekraftig sammensetting av utdanningsprogram. Nærhet til skolen og skyssbehovet blir ikke vesentlig endret. Mer utdypende analyse og vurderinger framkommer i modellene. Se kap 13.

11.3. Skien Fakta og vurderinger • I Skien er det tre videregående skoler. Skien vgs. har to avdelinger (Prestjordet og Brekkeby). Det er vedtatt å samle virksomheten i et nytt bygg • Hjalmar Johansen vgs. har to avdelinger (Fritidsparken og Klosterskogen). Det var en forutsetning å samle virksomheten i Fritidsparken ved et byggetrinn 2 • Skogmo vgs. som har utviklet seg i takt med behovet, og er beliggende på Kjørbekk Ren framskriving ut fra dagens struktur og estimert elevtall gir følgende:

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Estimert elevtall 2020

52

Skogmo

Skien

Hjalmar Johansen

BA, HO, EL

ST, MD, SS

TP, ID, MK, RM, PB

(853)

(1020)

(501)

Skogmo vgs. er en stor og faglig robust skole med yrkesfaglige utdanningstilbud som kan dekke et stabilt framtidig behov. Skien vgs. har robust fagmiljø innen sine utdanningsprogrammer, men har bare SS som yrkesfaglig utdanningstilbud. Hjalmar Johansen vgs. har et bredt yrkesfagtilbud, men har et sårbart tilbud innen ID. Avstandene i Grenland er små. Både Hjalmar Johansen vgs. og Porsgrunn vgs. har Idrett og Medier og kommunikasjon. Det blir hverken rasjonelt eller robust å opprettholde utdanningsprogrammene begge steder når elevtallet går ned. Hjalmar Johansen har en særlig gunstig plassering for idrettsfag, men utdanningsprogrammet vil bli langt mer rasjonelt og attraktiv når det samordnes med andre studieforberedende utdanningsprogram. Da får elevene et bredere tilbud med attraktive fagkombinasjoner. En sammenslåing med Skien vgs. vil gi elevene på «Nye Skien vgs» større faglig bredde og gjøre skolen mer fleksibel og robust. Hverken Hjalmar Johansen vgs. eller Skien vgs. er samlokalisert noe som medfører mye forflytting mellom enhetene. Analysene viser at en samlokalisering av Skien vgs. og Hjalmar Johansen vgs. vil gi bedre ressursutnyttelse både arealmessig og kostnadsmessige. Fritidsparken har en unik beliggenhet. Fylkeskommunen eier et betydelig tomteareal i tilknytning til Fritidsparken og utfordringene i Skien kan løses gjennom et byggeprosjekt. Moflata har sentral beliggenhet og har gode ankomstmuligheter.


12. Prinsipper og kriterier

12.1. Elevtall og dimensjonering Arbeidsgruppa legger prognosen for elevtallsutvikling og fordeling på utdanningsprogram til grunn i arbeidet, jf sak 12/12 i fylkestinget. Dimensjoneringen bygger på GSI-tall justert med en viss andel elever som gjør omvalg og en del elever som går samme utdanningstilbud, samt en forventet netto tilflytting basert på erfaringstall. Dimensjoneringen tar utgangspunkt i elever med ungdomsrett. I elevtallsframskrivingen er det altså ikke tatt hensyn til elever som har brukt opp sin lovmessige rett til videregående opplæring. De statlige overføringene tar utgangspunkt i antall 16-18-åringer, enhver utvidelse i egen definisjon av målgruppa innebærer omprioritering innenfor fylkeskommunens samlede økonomiske rammer eller generelle kutt innenfor rammene til den videregående opplæringen. Prognosen viser at elevtallet vil gå ned med 1000 til 1100 elevplasser fram til 2020. Fødselstallene for Telemark viser et nokså stabilt nivå fra 2020 til 2026, og ligger på om lag1800 pr år. Arbeidsgruppa erkjenner at ønsker, trender og ikke minst arbeidsliv vil kunne endres over tid. Svingninger og endringer i søkning og behov må ivaretas ved at tilbudet blir tilstrekkelig robust. Arbeidsgruppa legger nå fram modeller som ut fra grundige analyser og faglig skjønn vil gi elevene og Telemark fylkeskommune gode og bærekraftige videregående skoler. Årlig detaljjustering i skoletilbudet forutsettes gjennomført for best mulig tilpasning til søkermasse, lærlingplasser og budsjett.

12.2. Utdanningsprogram og tilbud i inntaksområdene A og B Telemark skal gi utdanningstilbud i alle de 12 nasjonale utdanningsprogram. Arbeidsgruppa har lagt til grunn at det skal være et tilnærmet likeverdig tilbud i begge inntaksområdene. Med unntak av MD og NA, gis det tilbud i de 10 øvrige programmene i begge inntaksområdene. Fordelingen av elevplasser viser at vi i dag har tilnærmet 70/30 fordeling i elevtallet mellom inntaksområde A og B. Denne fordelingen opprettholdes i modellene.

12.3. Faglig robusthet Med faglig robusthet menes en sammensetning av utdanningsprogram og lærerkrefter som gir et godt fagmiljø for elever og medarbeidere. Et solid fagmiljø vil danne grunnlag for faglig utvikling og samarbeid. Et bredt faglig tilbud vil gi elevene gode og motiverende valgmuligheter. Små fagmiljø med få fagtilbud er en utfordring for mindre skoler eller på skoler med en eller få paralleller på hvert trinn innenfor et utdanningsprogram. Målet er å sikre god opplæringskvalitet og redusere skolens sårbarhet overfor svingninger i elevtall. Arbeidsgruppa legger til grunn at sterkere fagmiljø, gode læremidler, gode og hensiktsmessige skoleanlegg og god ledelse fremmer Telemark fylkeskommunes mål for videregående opplæring.

12.4. Samlokalisering Det er tidligere vedtatt at skoler som er slått sammen og er samorganiserte skal samlokaliseres. Dette vil arbeidsgruppa ivareta i modellene.

12.5. Økonomi Økonomiske rammer setter ytre grenser for skoletilbudsstrukturen. Når antall elever reduseres har dette direkte innvirkning på budsjettildelingen til skolene. Budsjettfordelingsmodellen baserer seg på stykkprisfinansiering og tar dermed opp i seg statens prinsipp om at reduksjon i antall brukere tilsier et lavere utgiftsbehov. Utfordringen er å ivareta målsettingen om å sikre at mest mulig ressurser kommer elevene til gode. Jo mer som er bundet opp i fast løpende ikke elevrelaterte driftskostnader må vurderes særskilt når antall elever går ned. Intensjonen i arbeidsgruppas arbeid har vært å synliggjøre dette. Skolene får sin tildeling i en samlet økonomisk ramme. Erfaringen viser at relativt små enheter med kostnadskrevende drift, får store utfordringer når elevtallet svinger. En betydelig del av budsjettet er bundet opp i faste kostnader som vanskelig lar seg tilpasse. Økonomisk robuste og fleksible enheter er viktig. Arbeidsgruppa har vektlagt dette – særlig sammenholdt med faglig robusthet og fleksibilitet.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Telemark har et mål om å øke gjennomføringen i videregående opplæring, bedre resultatene og øke utdanningsnivået.

53


Administrasjon, drifts- og vedlikeholdskostnader Alle skolene har en lederstruktur i hovedsak som vist i modellen under. Nedgang i elevtallet tilsier en effektivisering. Gjennom sammenslåinger og nedleggelser vil det være mulig å redusere kostnadene til administrasjon og ledelse, samt drift og vedlikehold ytterligere. Denne gevinsten er ikke lagt inn i arbeidsgruppas beregninger. Rektor

Studieleder

Avdelingsleder

Administrativ leder

Avdelingsleder

Avdelingsleder

12.6. Arealeffektivitet TFK Eiendom har gjort en helhetsvurdering både av dagens arealutnyttelse, framtidig arealutnyttelse gitt de ulike modellene samt investeringsbehov i den samlede anleggsporteføljen. Videre gir analysen en status over bygningsmassen per i dag med estimert vedlikeholds- og oppgraderingsbehov. I alle modellene er nødvendig vedlikeholds- og oppgraderingsbehov lagt inn. Investeringsbehovet som framkommer vil derfor ivareta en oppgradering av hele bygningsmassen for skolen. Best mulig arealeffektivitet er vektlagt i prosessen for å kanalisere mest mulig ressurser til undervisningsrelaterte aktiviteter.

12.7. Skyss Det er utarbeidet omfattende dokumentasjon av skyssmønster og fordeling på de enkelte skolene. I november 2012 ble det lagt frem en sak om skyss og inntaksregler. Saken ble behandlet i både hovedutvalg for kompetanse (HK), sak 41/12 og hovedutvalget for samferdsel (HS), sak 57/12. Saken var en statusrapport med statistikk, kostnader, skyssprinsipper, skysskorridorer og effektiviseringspotensial så langt i prosessen. Det var likelydende vedtak i begge organ:

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Hovudutvalet tek status i saka til orientering og føresett at dette blir inkludert i vurderingane i saka, skoletilbodet 2020.

54

Oversiktene viser blant annet at elevenes bosted og skyssbehov for hver enkelt skole. Det er forskjeller mellom skoler med hensyn til i hvor stor grad ordinære skysstilbud/skysskorridorer kan benyttes. Oversiktene er nyttige for å vurdere i hvilken grad et endret skoletilbud endrer skyssmønsteret og skyssbehovet. Fylkeskommunen har en generell forpliktelse for kollektivtransporten slik at man ikke isolert kan se på skoleskyss. 48 % av elevene i videregående skole har krav på skoleskyss i dag. En nedgang i elevtallet på 1000 fram til 2020 vil skjematisk bety en reduksjon i skyssbehovet på i underkant av 500 elever. Kostnadene, med unntak av drosjetransport, er knyttet til bussbehovet. Ifølge Vestviken Kollektivtrafikk AS koster en buss med plass til 50 elever rundt 0,8 mill. kr pr år. Fylkeskommunen må imidlertid legge til grunn ansvaret for både grunnskoleskyss, videregåendeskyss og alminnelig kollektivtrafikk ved tallmessige beregninger. Det er vanskelig å forutse om nedgangen i elevtallet alene vil gi innsparinger, da det ført er når man kan innstille en buss at besparelsen inntrer.

12.8. Nærskole Arbeidsgruppa har lagt vekt på at flest mulig skal kunne få tilbud om Vg1 på sin nærskole. Med redusert elevtall og effektiv ressursutnyttelse kan dette synes som en utfordring. Dagens tilbudsstruktur viser imidlertid at elever i dag skysses i et stort omfang. Skyssmønsteret knyttet til den enkelte skole viser dette. Se vedlegg med skyssanalyser. Det er derfor ikke gitt at en mer effektiv skoledrift vil bety lengre skolevei. For mange elever vil en effektivisering bety at flere kan få kortere vei til skolen og mindre skyssbehov.

12.9. Fjernundervisning Alternative undervisningsformer vurderes, en av disse er fjernundervisning. Dette er av arbeidsgruppa ikke vurdert som en løsning for å kunne flytte/legge ned utdanningsprogram, men skal vurderes som et viktig verktøy for å kunne gi større faglige valgmuligheter. Se for øvrig sak i HK 32/12.


Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Foto: Dag Jenssen/Telemark fylkeskommune

Foto: Dan Riis/Telemark fylkeskommune

55


13. Modeller for skoletilbudstrukturen Betegnelser og forkortelser brukt i modellene Studieforberedende utdanningsprogram ST PB

Yrkesforberedende utdanningsprogram

Studiespesialiserende

NA

Naturbruk

Påbygging til generell studiekompetanse

MK

Medier- og kommunikasjonsfag

Internasjonal linje - Porsgrunn

BA

Bygg- og anleggsfag

MD

Musikk, dans og drama

TP

Teknikk- og industriell produksjon

ID

Idrettsfag

EL

Elektrofag

IB

Jf. vedtak i fylkestinget, sak 33/12

• • • •

SS

Service og samferdsel

RM

Restaurant- og matfag

HO

Helse- og oppvekstfag (tidl HS)

DH

Design- og håndverksfag

Tall i ( ), - satt inn under hver skole i modellene, er framskrevet elevtall for 2020. Jf vedtak i FT sak 33/12 Elevtallene inkluderer elever i ordinære grupper og elever som trenger særskilt tilrettelagt opplæring (tidligere OIMG) Elevtallene inneholder ikke innføringsklasser for minoritetsspråklige eller særskilte tilbud for voksene Uthevet utdanningsprogram betyr at det er nytt/styrket på skolen (f.eks. HO, SS)

Forklaringer til de økonomiske beregningene Forkortelse

Forklaring

ØKONOMI – DRIFT: Adm

Ledelse- og kontorkostnader

D/V

Drifts- og vedlikeholdskostnader

Sum

Sum av årlige mindreutgifter til drift

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

ØKONOMI – INVESTERING:

56

Nytt

Investeringsbehov ved nybygg

Oppgr.

Investeringsbehov ved oppgradering og rehabilitering

Sum

Sum investeringsbehov

Salg

Mulige inntekter ved salg

Netto invest.

Netto investeringsbehov

Modellene Arbeidsgruppa har utredet 5 modeller, A til E. Hver modell er forklart og begrunnet.

Modell A - referansemodell • Her har vi framskrevet dagens skoletilbudsstruktur uten justeringer i utdanningsprogrammer, men med estimert elevtall i 2020.Elevtallet er resultat av prosentvis framskriving • Modell A er utgangspunktet for beregninger av reduserte kostnader i de påfølgende modellene


MODELL A - referansemodell • Ren framskriving av dagens anleggs- og tilbudsstruktur, kun justert for elevtallsutvikling • Modellen inkluderer nybygg for Skien vgs. og oppgradering av bygningsmassen jf. behovskartlegging

Elevtall

Lunde

Bø Bø avd. Seljord

Søve

Notod- Vestden Tele­ mark

Rjukan

CroftHolmen

Bamble Porsgrunn

Kragerø

Skogmo

TP, BA, HO, DH, EL (192)

RM, MK, ST, ID PB

NA, PB

ST, SS, PB

(207)

(259)

ST, ID, TP,BA HO, PB (343)

BA, HO, ST, MD, EL, SS

(145)

ST, BA HO, EL, TP, PB (195)

TP, HO, EL, RM

(77)

ST, TP, EL, SS, HO, PB (398)

(260)

TP, ST. HO, EL (154)

ST, ID, MK, TP, DH, PB (947)

Skien

(853)

(1020)

Hjalmar Joha­ nsen TP, ID, MK, RM, PB (501)

ØKONOMI – DRIFT:

5551 SUM

Modellen gir dårlig ressursutnyttelse. Modell A innebærer ingen effektiviseringstiltak ut over samlokalisering av Skien vgs. i nybygg på Prestjordet. ØKONOMI – INVESTERING: Nytt

 

 

 

 

588 

 

588

15

203

Oppgr

20

2,5

7,5

15

37

3

13

20

15

30

15

10

Sum

20

2,5

7,5

15

37

3

13

20

15

30

15

10

588

15

791

Salg

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

-23 

 

-23

20

2,5

7,5

15

37

3

13

20

15

30

15

10

565

15

768

Netto invest.

ELEVTALL: Årskullene fra 2013-2020 i Midt-Telemark synker med 15%. Notodden/Hjartdal/Tinn synker med 14% og Vest-Telemark synker med 8%, Bamble-/Kragerø synker i gjennomsnitt med 20% og i Skien synker elevtallet med ca. 20%. Estimert total nedgang i elevtallet er 1088. FAGLIG ROBUSTHET: Med synkende elevtall vil noen skoler og flere utdanningsprogram bli lite faglig robuste. Små fagmiljø kan forringe kvaliteten på opplæringen. Små fagmiljøer framstår som lite attraktive både for elever, personalet og arbeidsliv. Noen av tilbudene med bare en og to klasser, vil stadig være i faresonen for å bli nedlagt og tilbudet vil fremstå som lite forutsigbart. Dette gjelder i særdeleshet i inntaksområde B. INNTAKSREGLER: Ingen endringer. SKYSS: Ingen endringer, bortsett fra effekt av elevnedgang. AREALUTNYTTELSE: Modellen gir dårlig arealutnyttelse. Redusert elevtall i eksisterende anlegg vil bety at store faste kostnader bindes i anlegg, og mindre kan brukes til undervisningsrelaterte kostnader. Det er behov for betydelig oppgradering av deler av arealene ved de fleste skolene. Dette skyldes etterslep gjennom flere år.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

SAMLET VURDERING: Modell A er å betrakte som en referansemodell. Modell A gir dårlig utnyttelse av areal og økonomiressurser som følge av elevtallsnedgang. En unødig stor del av ressursene til videregående opplæring bindes i anlegg. Dette vil redusere ressursene som skal gå til undervisningsrelatert aktiviteter. Det gir sårbare og lite robuste fagmiljøer, og gir elevene uforutsigbarhet i fagtilbudet. Arbeidsgruppa anbefaler ikke modell A. Kvaliteten på opplæringen på grensen av hva fylkeskommune er forpliktet til å gi elevene i medhold av lov.

57


MODELL B Hovedgrep: • Legge ned Bø vgs. avd. Seljord • Legge ned Croftholmen • Beholde 3 videregående skoler i Skien • Justeringer i utdanningstilbudsstruktur for styrket faglig robusthet • Inntaksområde A: Samle ID og MK på hhv Hjalmar Johansen og Porsgrunn • Inntaksområde B: samle EL på Notodden og styrke TP på Lunde • Samle PB på 2 skoler i hvert inntaksområde. (A: Bamble og Hjalmar Johansen, B: Søve og Notodden) Målet er å sikre høy kvalitet på opplæringen, stor bredde i fagtilbudet og forutsigbarhet for elever og personale Lunde

Bø Bø avd. Seljord

Søve

Notod- VestTele­ den mark

Rjukan

ST, HO, TP, ST, SS HO EL, PB (473) (139)

ST, BA, HO, TP

BA, TP, HO, DH

ST, ID, MK,

NA, RM, PB

(215)

(310)

(170)

CroftHolmen

(157)

Bamble Porsgrunn

Kragerø

ST, SS, HO, EL, PB (421)

ST, ID, ST, MD TP, BA, HO (840) (328)

ST, TP, DH MK, (925)

Skien

Hjalmar Johansen

Skogmo

ID, BA, HO, RM, SS, EL, TP, PB (750) (823)

ØKONOMI – DRIFT

5551 Sum

Beregnet minstereduksjon i driftskostnader med bakgrunn i nedleggelser og effektivisering

-4,0

ØKONOMI – INVESTERING: Nybygg

45

Oppgr

20

32 20

20

45

3

10

17

30

20

Div.

130

245

15

377 10

455

80

Sum

65

0

Salg

0

-10

65

-10

Netto inv

170

20

20

45

3

10

49

30

20

-35 20

20

45

3

10

-35

49

30

20

80

495

145

-23

-45

472

100

10

912 -113

10

799

ELEVTALL: Jf. Modell A

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

FAGLIG ROBUSTHET: Midt-Telemark/inntaksområde B: Ved å samle TP-fagene (fra Notodden og Lunde) på Lunde vgs. og å samle EL-fagene (fra hele inntaksområde B) på Notodden vgs. vil vi få større og mer robuste fagmiljøer. MK til Bø vgs. vil gjøre skolen mer faglig robust, og vil også gi elevene større bredde i sitt fagtilbud. PB til Søve vgs. sikret et akseptabelt fagmiljø innen fellesfagene. Styrking av PB på Notodden vgs. sikrer høy faglig kvalitet og stor bredde i fagtilbudet for elevene. PB til Søve og Notodden gir en geografisk spredning av tilbudet i inntaksområde B. Vest-Telemark og Rjukan vil forbli små skoleenheter som er relativt sårbare overfor svingninger og har mange små fagmiljøer.

58

Bamble «Nye Bamble vgs.» blir styrket med HO, EL og PB. Dette vil gjøre Bamble vgs. til en robust kombinert videregående skole i Bamble kommune. Skolen vil få en god bredde i fagtilbudet. Skolen vil tåle noen svingninger i elevtall. Porsgrunn og Kragerø vil få en liten styrking av TP, mens Hjalmar Johansen vil få en styrking av RM. Skien Skien vgs. bygges og dimensjoneres for utdanningsprogrammene ST og MDD. Skolen vil bli en ren studieforberedende skole. Skolen vil forbli en faglig robust enhet. Skolen vil være fleksibel overfor svingninger i elevtall på sine områder. Hjalmar Johansen vgs. Skolen får samlet sitt undervisningstilbud i Fritidsparken med tilførsel av SS og styrking på RM. Skolen framstår som en robust kombinert vgs. med hovedtyngden på yrkesfag. En samling av ID og PB på Hjalmar Johansen vgs. vil styrke skolens fagmiljø ytterligere. Skolen vil tåle svingninger i elevtallet. Porsgrunn vgs. MK samles og styrkes på Porsgrunn vgs. Dette vil gjøre fagmiljøet sterkere både hva kompetanse og utstyr angår. DH styrkes med Vg2 Frisør og evt. Vg2 Blomsterdekoratør. Dette gir elevene i inntaksområde A et fullverdig tilbud innen DH, og er behovet er sterkt understreket fra bransjen. Skolen beholder IB-linjen. INNTAKSREGLER: Ved flytting av TP og EL fra Lunde vil det være hensiktsmessig å gi søkere fra Nome muligheten også å søke inntaksområde A. SKYSS: Nedleggelse av Bø vgs, avd. Seljord vil kunne medføre endringer i skysskostnadene. Mer sentralt beliggende skoler i forhold til dagens bosetningsmønster vil medføre kortere reisevei og redusert behov for transport. Nedleggelse av Croftholmen vgs. vil medføre mindre eller ingen endringer i skysskostnadene. Flytting av halvparten av plassene til Bamble vil ikke medføre endringer. Økt skyss til Kragerø vil kunne møtes med dagens kapasitet. Om dagens andel av øvrige reisende legges til grunn vil økt skyss inn mot Grenland kunne håndteres uten dubleringsbehov. Endringene i Grenland får små konsekvenser.


AREALUTNYTTELSE: Avhending/salg av Bø vgs. avd. Seljord, Croftholmen, Skien vgs. avd. Brekkeby og Hjalmar Johansen vgs. avd. Klosterskogen. Det må bygges ut i Bamble for å gi plass til HO og EL, og gjennomføres en stor utbygging i Fritidsparken for å gi plass til TIP. På noen av de øvrige skolene må det rehabiliteres og gjøres tilpasninger til nye utdanningsprogram. Lunde vgs For å samle TP i Midt Telemark i Lunde må det bygges og rehabiliteres. Det frigjøres ca. 400 m2 i elverkstedene når EL flyttes til Notodden og i tillegg må det bygges ca. 1500 m2 for å dekke opplæringsprogrammet for TP. Samling av EL på Notodden kan gjøres innenfor nåværende bygninger ved å gjennomføre rehabiliteringer/ombygginger. Croftholmen: Croftholmen bør være interessant som et utbyggings-/utviklingsobjekt. Bortleie: Deler av verksted og undervisningsbyggene vurderes som aktuelle utleieobjekter. For hovedhuset er det et begrenset utleiemarked. Bamble vgs. Skolen har noe ledig areal som vil gi plass til HO. For EL må det bygges ut. Seljord: Bø vgs. avd. Seljord avhendes. Det er vanskelig å gi gode/sikre tall i denne forbindelse. Eiendomsmarkedet i området bestemmer prisen. Det kan bli aktuelt å dele opp eiendommen i flere salgsobjekter. Bortleie: Vurdert til: 500 – 700 kr/m2. Attraktivitet/egnethet for det enkelte bygg vil variere. Hjalmar Johansen vgs. Det må bygges ut på Hjalmar Johansen vgs. i Fritidsparken for å gi plass til TP. Generelt Det blir økning av drifts – og vedlikeholdsutgiftene i Bamble (EL, HO), Hjalmar Johansen (TP) og Lunde (TP), som følge av utbyggingene. Samtidig blir det en mindre økning av vedlikeholds- og driftsutgiftene per m2 når utdanningsprogrammer flyttes og arealer utnyttes bedre. Avhending/salg av Seljord, Brekkeby, Klosterskogen og Croftholmen reduserer vedlikeholds- og driftsutgifter. Se tabell. Som vist i tabellen over vil det påløpe investerings – og rehabiliteringskostnader. SAMLET VURDERING: Modell B samlokaliserer Bø vgs, Hjalmar Johansen vgs. og skolene i Bamble kommune. I tillegg samles fagmiljøene på TP i Lunde og EL på Notodden. I Skien opprttholdes 3 skoler. Skien vgs. blir en ren studieforberedende skole og Skogmo forblir en ren yrkesfaglig skole. Hjalmar Johansen styrkes på ID og PB og får tilført SS. MK samles i Porsgrunn. Med dette samles og styrkes fagmiljøene på flere skoler slik at de framstår mer faglig robuste. Modell B gir mindre kostnader til drift, skyss og gir bedre arealutnyttelse enn modell A. 3 skoler i Midt-Telemark gir dårlig ressursutnyttelse både på drift og areal. Skolene vil fortsatt være små og fagmiljøene er sårbare. Ved å legge ned Lunde vgs, vil vi oppnå bedre ressursutnyttelse og styrke fagmiljøene, jf. modell C.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Arbeidsgruppa anbefaler ikke modell B. Fremdeles er det et betydelig potensial for å bedre opplæringskvaliteten og redusere kostnadene.

59


Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Foto: www.colourbox.com

60

Foto: Dag Jenssen/Telemark fylkeskommune


MODELL C Hovedgrep: • Legge ned Bø vgs. avd Seljord • Legge ned Lunde vgs • Legge ned Croftholmen • Tre vgs. i Skien • Justeringer i utdanningstilbudsstruktur for styrket faglig robusthet • Inntaksområde A: Samle ID og MK på hhv. Hjalmar Johansen og Porsgrunn • Inntaksområde B: Flytting av BA til Søve og DH til Bø. Samling av TP, EL og HO på Notodden • Samle PB på 2 skoler i hvert inntaksområde. (A: Bamble og Hjalmar Johansen, B: Søve og Notodden) Målet er å sikre høy kvalitet på opplæringen, stor bredde i fagtilbudet og forutsigbarhet for elever og personale Lunde

Bø-­ Sel­ jord

Søve

Notodden

VestTele­ mark

Rjukan

ST, ID,DH, MK,

NA, RM, PB, BA

TP, ST, HO

(356)

(224)

ST, TP, HO, SS, EL, PB (588)

(139)

Croftholmen

Bamble

Porsgrunn

Kragerø

Hjalmar Johansen

Skogmo

ST, BA, HO, TP,

ST, SS, HO, EL, PB

ST, TP, DH, MK

ST, ID, ST, MD TP, BA, HO

ID, RM, SS, TP, PB

BA, HO, EL

(157)

(421)

(925)

(328)

(750)

(823)

Skien

(840)

5551

ØKONOMI – DRIFT

Sum

Minste beregnet reduksjon i driftskostnader med bakgrunn i nedleggelser og effektivisering

-14,0

ØKONOMI – INVESTERING: Nytt Oppgr

35

36

25

20

60

32 3

10

17

30

20

Div.

170

135

245

15

398 10

80

Sum

35

Salg

-20

-10

Netto inv

-20

-10

56

85

3

10

49

30

20

-35 35

56

85

3

10

-35

49

30

20

465 80

495

150

-23

-45

472

105

10

943 -133

10

810

ELEVTALL: Jf. Modell A

INNTAKSREGLER: Ved nedleggelse av Lunde vgs. vil det være hensiktsmessig å gi søkere fra Nome muligheten også å søke inntaksområde A. For øvrig kan det bli små justeringer i Midt-Telemark. SKYSS: Nedleggelse av Lunde vgs. vil medføre endringer i skyssmønsteret. På grunn av spredt bosetningsmønster vil nedleggelse medføre kortere reisevei for noen og lenger reisevei for andre. Elever fra Skien og Porsgrunn til/fra Notodden kan transporteres med Bratsbergbanen uten merkostnader. Elever fra Bø og Nome vil få noe lengre reisevei til Notodden. Elever fra Drangedal må velge hybel om de ikke benytter inntaksmulighetene i Kragerø og Grenland. For øvrig ingen endring. Se modell B. AREALUTNYTTELSE: Lunde: Avhending av Lunde. Utbygging på Søve for å gi plass til BA. Bø må ha en ytterligere oppgradering for å få plass til DH. Notodden må oppgraderes for å øke kapasiteten på TP, HO og EL. Salgs- og leiemarkedet i Lunde er begrenset. Samtidig har bygningene, eller deler av bygningene, begrenset bruksverdi. Verkstedbygningene bør ha en viss interesse for næringslivet. Deler av byggene krever betydelig oppgradering. Se for øvrig tabellen over. For øvrig ingen endring. Se modell B. SAMLET VURDERING: Modell C legger ned Lunde vgs. Dette vil gi endringer i tilbudsstrukturen i inntaksområde B. Søve styrkes med BA, Bø styrkes med DH og Notodden strykes på TP, EL og HO. Alle disse skolene vil få et styrket fagmiljø, få større bredde i utdanningsprogrammene og gi større enheter som tåler svingninger i søkermassen. Skolene vil framstå som mer attraktive for både elever og personale. Inntaksområde A vil i liten grad bli direkte berørt. Modell C gir mindre kostnader til drift og bedre arealutnyttelse enn både modell A og B. Modell C gir for Midt-Telemark og Notodden bedre ressursutnyttelse både på drift, areal og sannsynligvis på skyss. Elevene vil på denne måten sikres bedre kvalitet i opplæringen. Modell C medfører ingen endringer i Skien utover modell B, men med ytterligere justeringer i tilbudsstrukturen i Skien kan de samlede ressursene utnyttes bedre. Jf. modell D.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

FAGLIG ROBUSTHET: Midt-Telemark/Inntaksområde B Nedleggelse av Lunde: Flytting av BA vil styrke Søve og gi gode synergieffekter med skolens øvrige utdanningsprogrammer. DH til Bø vil styrke fagmiljøet, gi grunnlag for gode synergieffekter og skolen vil framstå mer attraktiv og robust. HO, EL og TP til Notodden vil på alle områdene styrke skolens fagmiljø og skolen vil framstå som en attraktiv og robust. Alle utdanningsprogrammene beholdes i inntaksområde B (med unntak MMD). For øvrig ingen endring. Se modell B.

Arbeidsgruppa anbefaler derfor ikke modell C. Fremdeles er det et betydelig potensiale for å bedre opplæringskvaliteten gjennom ytterligere effektivisering.

61


MODELL D Hovedgrep: • Legge ned Bø vgs. avd Seljord • Legge ned Lunde vgs • Legge ned Croftholmen vgs. • To vgs. i Skien – opprettholde Skogmo vgs. Samle Skien vgs. og Hjalmar Johansen vgs. i Fritidsparken • Justeringer i tilbudsstruktur for styrket faglig robusthet. • Inntaksområde A: Samle ID og MK på hhv Hjalmar Johansen og Porsgrunn • Inntaksområde B: Flytting av BA til Søve og DH til Bø. Samling av TP, EL og HO på Notodden • Samle PB på 2 skoler i hvert inntaksområde. (A: Bamble og Hjalmar Johansen, B: Søve og Notodden) Målet er å sikre høy kvalitet på opplæringen, stor bredde i fagtilbudet og forutsigbarhet for elever og personale Lunde

Bø avd. Seljord

Søve

Notodden

Vest-­ Tele­ mark

Rjukan

ST, ID, DH, MK,

NA, RM, PB, BA

ST, TP, HO, SS, EL, PB

TP, ST, HO

(356)

(224)

(588)

(139)

Croftholmen

Bamble

Porsgrunn

Kragerø

NYE SKIEN

Skogmo

ST, BA, HO, TP,

ST, SS, HO, EL, PB

ST, TP, DH, MK

ST, ID, TP, BA, HO,

BA, HO, EL,

(157)

(421)

(925)

(328)

ID, RM, SS,TP, PB, ST, MD (1590)

(823)

5551 Sum -17,0

Minste beregnet reduksjon i driftskostnader med bakgrunn i nedleggelser og effektivisering

Nytt

40

25

Oppgr

35

20

60

3

10

17

30

20

15

10

220

Sum

35

60

85

3

10

49

30

20

545

10

847

Salg

-20

-10

Netto inv

-20

-10

32

530

-35 35

56

85

3

10

-35

49

30

20

-68

-45

-68

500

627

-178 10

665

ELEVTALL: Jf. Modell A

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

FAGLIG ROBUSTHET: Skien Skien vgs. og Hjalmar Johansen vgs. slås sammen og hele skolen etableres i Fritidsparken. I Fritidsparken kan man samlokalisere dagens Hjalmar Johansen og Skien vgs. til en campus. Skolen vil bli en stor og robust enhet med både yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogrammer. Alle utdanningsprogrammene vil gi store fagmiljøer med gode muligheter for synergieffekter. Skolen vil stå seg godt mot svingninger i elevtallet. Skolens beliggenhet i Fritidsparken vil gi unike muligheter i opplæringen også sett i et folkehelseperspektiv.

62

Kommentarer (likt med modell B og C): Midt-Telemark/Inntaksområde B Nedleggelse av Lunde: Flytting av BA styrker Søve og gir gode synergieffekter med skolens øvrige utdanningsprogrammer. DH til Bø vil styrke fagmiljøet, gi grunnlag for gode synergieffekter og skolen vil framstå mer attraktiv og robust. HO, EL og TP til Notodden vil på alle områdene styrke skolens fagmiljø og Notodden vil framstå som en attraktiv og robust skole. Alle utdanningsprogrammene beholdes i inntaksområde B (unntak MMD). Bamble Nye Bamble vgs blir styrket med HO, EL og PB. Dette vil gjøre Bamble vgs. til en relativt robust kombinert vgs. i Bamble kommune. Skolen vil få en god bredde i fagtil­ budet og fagmiljøene vil være relativt store. Skolen vil tåle noen svingninger i elevtall. Porsgrunn og Kragerø vil få en liten styrking av TP, mens Hjalmar Johansen vil få en styrking av RM. Porsgrunn vgs. MK samles og styrkes på Porsgrunn vgs. Dette vil gjøre fagmiljøet sterkere både mht. kompetanse og utstyr. DH styrkes med Vg2 Frisør og evt. Vg2 Blomsterdekoratør. Dette gir elevene i inntaksområde A et fullverdig tilbud innen DH, og er behovet er sterkt understreket fra bransjen. Skolen har og vil beholde IB-linjen. INNTAKSREGLER: Se modell C SKYSS: Fritidsparken har sentral beliggenhet og har gode ankomstmuligheter. Se for øvrig modell C.


AREALUTNYTTELSE: Skien vgs. I denne modellen avhendes Skien vgs, både Prestejordet og Brekkeby. Begge eiendommene ligger sentralt og bør være greie å selge. Fritidsparken Det blir et felles byggeprosjekt i Skien. Dette vil bety store økonomiske fordeler . Utdanningsprogrammene fra avd. Klosterskogen og Skien vgs. samles i Fritidsparken. For å få plass til TP i Fritidsparken må det bygges ut 4000 m2. For å få plass til utdanningsprogrammene fra Skien vgs. må det bygges ut ytterligere ca.12000 m2. Fylkeskommunen har tomt til dette i området ved Fritidsparken. Generelt Det blir økning av drifts- og vedlikeholdskostnadene på skoler som får økt elevtall eller tilført nye utdanningsprogrammer. Samtidig blir det en reduksjon av vedlikeholds- og driftsutgiftene når utdanningsprogrammer samles og arealer utnyttes bedre. Avhending/salg av Seljord, Lunde, Brekkeby, Prestejordet, Klosterskogen og Croftholmen reduserer vedlikeholds- og driftsutgifter. (ca.25 mill../år.) Som vist i tabellen over vil det i denne forbindelse påløpe investerings – og rehabiliteringskostnader. Vedlikeholdsbehov og etterslep er samtidig tatt med i de beregnede tallene i tabellen. SAMLET VURDERING: Modell D samler Skien vgs. og Hjalmar Johansen vgs. til en skole i Fritidsparken. Skolen vil få et elevtall rundt 1600 elever. Skolen vil bli en stor og robust enhet med både yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogrammer. Alle utdanningsprogrammene vil gi store fagmiljøer som gir godt grunnlag for synergieffekter. Skolen vil stå seg godt mot svingninger i elevtallet. Fordelen med Fritidsparken er at det er god plass og det kan bygges uten å etablere midlertidige løsninger. Videre kan en utnytte den skolen som allerede er der og det mangfold av aktivitets arenaer som finnes i området. Skolens beliggenhet i Fritidsparken vil gi unike muligheter i opplæringen også sett i et folkehelseperspektiv. Endringene i Midt-Telemark og Bamble i modell C inngår i modell D. Modell D gir elevene attraktive og faglig robuste læringsmiljø. Modellen gir Telemark en langsiktig og bærekraftige skoletilbudsstruktur. Den gir også samlet sett den beste ressursutnyttelsen på drift og areal. Modellen vil i stor grad ivareta nærskoleprinsippet og sannsynligvis redusere skyssbehovet.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

Arbeidsgruppa anbefaler modell D.

63


MODELL E Hovedgrep: • Legge ned Bø vgs. avd Seljord • Legge ned Lunde vgs • Legge ned Croftholmen • Én vgs. i Skien – samle alle skolene i Skien. Lokalisering? • Justeringer i utdanningstilbudsstruktur for styrket faglig robusthet • Inntaksområde A: Samle ID og MK på hhv. Hjalmar Johansen og Porsgrunn • Inntaksområde B: Flytting av BA til Søve og DH til Bø. Samling av TP, EL og HO på Notodden • Samle PB på 2 skoler i hvert inntaksområde. (A: Bamble og Hjalmar Johansen, B: Søve og Notodden) Målet er å sikre høy kvalitet på opplæringen, stor bredde i fagtilbudet og forutsigbarhet for elever og personale Lunde

Bø avd. Seljord

Søve

Notodden

Vest-­ Tele­ mark

Rjukan

ST, ID, DH, MK,

NA, RM, PB, BA

TP, ST, HO

(356)

(224)

ST, TP, HO, SS, EL, PB (588)

(139)

Croftholmen

Bamble

Porsgrunn

Kragerø

NYE SKIEN

ST, BA, HO, TP,

ST, SS, HO, EL, PB

ST, TP, DH, MK

ST, ID, TP, BA, HO,

ST, ID MDD RM, SS, TP, PB

(157)

(421)

(925)

(328)

(2413)

5551

ØKONOMI – DRIFT

Sum

Minste beregnet reduksjon i driftskostnader med bakgrunn i nedleggelser og effektivisering

-25

ØKONOMI – INVESTERING: Nytt

0

0

0

36

0

0

0

0

32

0

0

1050

0

0

1118

Oppgr

0

0

35

20

74

3

10

0

17

30

20

0

0

0

209

Sum

0

0

35

60

74

3

10

0

49

30

20

1050

0

0

1327

Salg

-20

-10

0

0

0

0

0

-35

0

0

0

-223

-288

Netto inv

-20

-10

35

56

74

3

10

-35

49

30

20

827

1039

ELEVTALL: Jf. Modell A FAGLIG ROBUSTHET: Skien Skien vgs, Hjalmar Johansen vgs. og Skogmo vgs. slås sammen til «Nye Skien vgs». Skolen vil bli en stor og robust enhet med både yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogrammer. Skolen vil bli en av landets største videregående skoler. Alle utdanningsprogrammene vil gi store fagmiljøer og stå seg godt mot svingninger i elevtallet.

Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020

INNTAKSREGLER: Se modell C.

64

SKYSS: Avhenger av lokalisering. AREALUTNYTTELSE: «Nye Skien vgs» I denne modellen er planen å avhende alle skolene i Skien og samle elevene og de forskjellige utdanningsprogrammene i en stor skole. Denne skolen må ha plass til ca. 2300 elever. Hvor skolen skal lokaliseres må utredes nærmere men fylkeskommunen eier to tomter som bør kunne gi plass til skolen, Klosterskogen og Fritidsparken. Fordelen med Fritidsparken er bl.a. at det er god plass, det kan bygges uten å etablere midlertidige løsninger, en kan utnytte den skolen som allerede er der og det er tilgjengelige arenaer for et mangfold av aktiviteter. Se for øving Modell D. SAMLET VURDERING: Modell E gir utfra foreløpige analyser og beregninger ingen økonomisk gevinst. Dersom man ønsker å se nærmere på en slik løsning må dette utredes nærmere. Arbeidsgruppa anbefaler ikke modell E.


Telemark fylkeskommune - skoletilbudet 2020 Notodden videreg책ende skole. Foto:Tore Hansen/Telemark fylkeskommune


Prosessen videre: • 25. jan Høringskonferanse • 15. mars Høringsfrist • Mars–april: Fylkesrådmannens saksforberedelse • 30. april Fylkesrådmannens tilråding • 6. mai Behandling i Y-nemnda • 8. mai Behandling i hovedutvalg for kompetanse • 13.-15. mai Behandling i andre hovedutvalg • 28. mai Behandling i fylkesutvalget • 18. juni Behandling og vedtak i fylkestinget

Telemark fylkeskommune | Besøksadr.: Fylkesbakken 10, 3715 Skien | Postadr.: Postboks 2844, 3702 Skien Tlf: 35 91 70 00 | Faks: 35 91 70 01 | E-post: post@t-fk.no | www.telemark.no

Design: Reklamehuset Wera

Kontaktpersoner for Skoletibudet 2020 er: • Fylkesrådmann Evy-Anni Evensen E-post: evy-anni.evensen@t-fk.no • Fylkesopplæringssjef Bjørn H. Larsen E-post: bjorn-halvor.larsen@t-fk.no


Skoletilbud 2020