__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

TO E T G.N L L NNIN B I T DA

utdanning!

U TA

TA stort MESSEkart side 2-3

Utstilleroversikt side 34-49

-Gjør det du selv har lyst til sier Sigrid Bonde Tusvik


INNHOLD 02 HALLKART 06 KUNNSKAPSMINISTEREN Fornuft og følelser 08 TIPS TIL MESSEBESØKET 10 RÅDGIVERFORUM - NORGE Snakk med folk som kjenner deg. Spør om råd. 14 HØYSKOLER FUSJONERES MED UNIVERSITETER Tolv utdanningsinstitusjoner har i år blitt til fire. 19 VERDENS BESTE FENGSELS­BETJENTER 20 - HVA DRØMMER DU OM? Bjarne Brøndbo oppfordrer ungdommen til å følge sine egne drømmer. 22 - FOLKEHØYSKOLEN VAR VENDEPUNKTET I LIVET MITT Folkehøyskole ble et friskt pust i en blytung hverdag for Samuel Massie (23) 25 ARBEIDSMARKEDET ETTER OLJEALDEREN 28 - PRØV DEG FREM! Sier Sigrid Bonde Tusvik 32 GRÜNDER­STUDENTENE Møt studentene som er i ferd med å gjøre internasjonal suksess med et selvutviklet magnetspill. 36 SLIK BLIR DU EN SUPERSTUDENT Olav Schewe, gir deg noen av de beste rådene 38 DE NYE MEDIESTJERNENE Drømmen er å kunne leve av å lage You tube-videoer, sier Arnt-Inge Fremstad (16)

Utgiver: Trondheim Messeselskap AS, Kjøpmannsgt. 8, 7013 TRONDHEIM Daglig leder: Bernt Roarsen Grafisk: Jarle Leivestad Skribent: Trygve Norum-Lunås Forside: Krister Sørbø/VG/NTB scanpix Trykk: LaserTryck

2


www.medicalstudies.no

Vil du bli lege, tannlege eller psykolog? Gode studietilbud ved anerkjente polske universiteter i Poznan, Bydgoszcz, Gdansk og Warszawa:

• Medisin (6 år / 4 år) • Odontologi (5 år) • Fysioterapi (B.Sc., 3 år) • Farmasi (Pharm.D., 6 år) • Psykologi (M.A., 5 år) • Pre-med (20 uker, Berlin ) Vi veileder deg hele veien frem til studiestart! facebook.com/agder. vitenskapsakademi

Tlf.: 38 14 19 57 / 38 14 14 75 E-post: study-poland@uia.no

Vil du studere eller forske i Tyskland? Vil du bli kjent med Tyskland? Vil du lære tysk? Den tyske akademiske utvekslingstjenesten (DAAD) tilbyr nyttig informasjon om studiesteder, studieprogram og stipend i Tyskland. Ta kontakt med DAAD-lektor Veronika Hamann enten på utdanningsmessen i Bergen eller Oslo eller via e-post. Veronika.Hamann@uib.no Universitetet i Bergen

RZ_Anz_Norwegen_122x90mm.indd 1

09.11.15 15:59

3


FORNUFT OG

følelser Du som snart skal bestemme deg for videre utdannelse og yrkesvalg, har friheten til å skape din egen fremtid. Tekst: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Foto: Marte Garmann

Du skal ta et valg som har stor betydning. Det er derfor heller ikke like enkelt for alle, men ikke la det stresse deg for mye. Du bestemmer deg for en kurs mot fremtiden, men den kan justeres underveis. Det er mange av oss som har startet på en utdannelse med et klart yrkesmål, men som i dag gjør noe helt annet. Jeg er én av dem – jeg hadde tenkt å bli journalist, men slik gikk det ikke. Men jeg er uansett glad for den utdannelsen jeg tok – den har gitt meg kunnskap og glede. Du har aldri hatt flere muligheter. Jeg håper du kjenner på friheten og bruker den godt. For behovet for å ta en utdannelse har aldri har vært større. Det er få jobber igjen hvor det ikke er et krav eller en fordel med en god utdannelse. Før du bestemmer deg bør du tenke igjennom hva som interesserer deg og hva du har anlegg for. Hva har du lyst til å lære mer om og hva kan du tenke deg å jobbe med? I tillegg er det alltid lurt å tenke igjennom om det utdanningsvalget du 6


Du må kort og godt både lytte til hjertet og hjernen - følelsene og fornuften.

tar, kan gi deg en jobb i fremtiden. Du må kort og godt både lytte til hjertet og hjernen - følelsene og fornuften. For å kunne gjøre et godt valg bør du skaffe deg så mye informasjon som mulig. Snakk med venner, foreldre, bruk rådgiverne på skolen og ta gjerne direkte kontakt med utdanningsstedet. Og enten du har lyst til å bli ingeniør eller intensivsykepleier, så forsøk å snakke med en som jobber som det. Spør og grav for å finne ut mest mulig om hvordan jobben egentlig er. På nettet kan du også finne mye nyttig informasjon, og jeg anbefaler å prøve www.utdanning.no. Det er en side som vi i Kunnskapsdepartementet er involvert i, og som

sikrer deg gode tips og nøytral informasjon om både utdannelse og yrker. Og selv om du bør lytte til råd fra de som vil deg godt, er det til slutt du som må bestemme. For det hjelper lite om foreldrene dine eller din beste venn er fornøyd med valget ditt, hvis ikke du er det. Så lytt til dine følelser og bruk din fornuft. Gjør en skikkelig vurdering og velg det du tror er det beste. Og når valget er gjort og du er i gang med utdannelsen din, håper jeg du også engasjerer deg i alt det andre livet som elev eller student har å by på. Lykke til med ditt valg!

7


VÅR TIPSLISTE FOR ET VELLYKKET MESSEBESØK: Møt forberedt! Sett deg inn i hvilke utstillere du finner på messen. Tekst: Hilde Nyberg / Tautdanning Foto: istockPhoto

Tenk over hva du vil vite mer om. Hva er interessant for deg? Still deg selv noen spørsmål: • Hva ønsker jeg å arbeide med i fremtiden? • Hvor lenge ønsker jeg å studere? • Er jeg teoretisk eller praktisk anlagt, eller kanskje både og? • Ønsker jeg å jobbe med mennesker, eller kanskje heller med teknologi? • Passer det best for meg med mye eller lite ansvar? • Hvor mye betyr lønn og jobbutsikter for meg?

Bruk magasinet du nå holder i hånden og noter viktig informasjon fra interessante utstillere. Still spørsmålene du har forberedt. Husk å spørre utstillerne du møter om de vet om andre på messen som har omtrent samme tilbud som dem.

Vær Smart – sjekk ut et seminar! Hvilke av utstillerne på messen tror jeg kan tilby noe av det jeg er interessert i?

Bruk de som står på stand flittig. Ingen spørsmål er for dumme! Vær konkret! • • • 8

Hvilke krav stilles for å komme inn på utdanningen jeg er interessert i? Har dere en utdanningsretning som er unik for dere? Hvordan er studentmiljøet?

På nesten alle messene kan du gå på seminarer. Utstillerne gir god informasjon om sine tilbud og studier. Informasjon om seminarer finnes på www. tautdanning.no, og på oppslag på messen du skal til. Du får også programmet tilsendt når du registrerer deg for din digitale billett.

Etter messen Bruk tid på å gå gjennom dine notater og det du har fått av informasjon.


Norsk olje og gass brukes til mer enn drivstoff møbler

mobiltelefoner

tannbørster sko

telt

gulvbelegg

redningsvester

medisiner

maling

vaskemidler insektsmiddel

leppestift

leketøy radioer lim

bildekk

hjerteventiler

ski

soveposer

kunstgjødsel

brilleinnfatninger

kontaktlinser

klær puter isolasjon

vann- og kloakkrør bilseter

fiskegarn akebrett


HEI ELEVER OG STUDENTER! Du som leser dette skal på utdanningsmesse, eller du er kanskje på messe i dag. Du skal finne din vei, din utdanning, ditt yrke. Endelig skal du ta fatt på noe som helt og fullt er ditt valg. Hva det blir er for noen helt sikkert, for andre helt i det blå. Det er spennende, motiverende, forvirrende og skremmende på samme tid. Tekst: Geir Lauvdal, Rådgiverforum-Norge Foto: IstockPhoto

Når du gjør et utdannings- og yrkesvalg er det mange forhold som spiller inn. En av faktorene er om det er jobb til deg etter endt utdanning. Ingen ønsker å utdanne seg til arbeidsledighet. Akkurat nå ser det ut som Norge er på vei inn i vanskeligere tider. Hvem skulle for to år siden ha trodd at tusenvis av ingeniører skulle miste jobben? Har vi ikke alltid hørt at det var en ”trygg” utdanning? Verdensøkonomien og finanskriser kan du ikke gjøre så mye med, men det kan være 10

en god ide å ta en sjekk på framtidsutsiktene til arbeidsmarkedet i Norge. Slike prognoser er selvsagt usikre, men det går likevel an å si at en del yrker alltid vil ha behov for arbeidskraft. Selv om framtidas arbeidsmarked er en viktig faktor ved utdannings- og yrkesvalg er det kanskje ikke det som betyr mest for deg. Dine interesser, ferdigheter og ønsker må ligge i bunn for de valgene du gjør. Derfor tenker jeg det er en god investering i framtida å gjøre følgende: • Kartlegg dine interesser, ferdigheter og verdier. Finn ut ”hvem du er.” • Kartlegg mulighetene. Sjekk hvor du finner ”drømmestudiet”. Gå gjennom innholdet i studiet. Finn ut fagkrav, karaktergrunnlag. • Snakk med folk som kjenner deg. Spør om råd.


• Kontakt folk som jobber i yrker du har tenkt på. Finn ut hva de gjorde for å komme der de er nå. • Tenk litt ”utenfor boksen.” Prøv bevisst å se etter utdanninger og yrker du ikke vet så mye om. Det finnes andre muligheter enn lege, advokat og psykolog! • Våg å leve litt i usikkerheten uten å få panikk. Studievalg er viktig, men det gjelder ikke liv og død. Det går an å gjøre feilvalg uten at du trenger å føle deg mislykket av den grunn. Ja, kanskje et feilvalg kan bli en viktig og god erfaring etter hvert. • Bruk rådgivningstjenesten på skolen din.

og avvik fra planen. Mange vil kunne si at de hadde en plan, men at det til slutt var tilfeldigheter som avgjorde studie- og yrkesvalg. Det ideelle er jo å finne et studie, og seinere yrke, som matcher dine interesser og ønsker, og at det samtidig er et behov i samfunnet for denne kompetansen. Slik er det jo ikke alltid. Da er det viktig både å kjenne seg selv og å se mulighetene.

lg en e. Ly kk e til me d va

Geir Lauvdal Leder Rådgiverforum-Norge gela103@vaf.no

• Lag deg en karriereplan, gjerne både plan A, B og C, men være åpen for tilfeldigheter

11


LEI AV N


NUDLER? Fagforbundet jobber for en økt levestandard for heltidsstudenten. Vi vil ha flere studentboliger, økt studiefinansiering og rimeligere tannpleie for alle. ungdom.fagforbundet.no


Norges største: Det ikoniske og ærverdige hovedbygget ved NTNU får nå enda større symbolverdi, når NTNU slår seg sammen med tre høyskoler til å bli Norges største universitet.

Høyskoler fusjoneres med universiteter Tolv utdanningsinstitusjoner har i år blitt til fire. Rektoren for det som nå er Norges største universitet håper at færre institusjoner vil føre til flere valgmuligheter for studentene. Tekst og foto: Trygve Norum-Lunås

14

2016 er året for sammenslåinger i høyere utdanning. Fire store sammenslåinger fører til at tolv utdanningsinstitusjoner blir til fire – tre store universiteter og en stor høyskole. Bakgrunnen for fusjonene er at regjeringen, med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen, mener at ressursene i dag spres på for mange universiteter og høyskoler, og at det derfor er behov for sammenslåinger for å heve kvaliteten. Kunnskapsministeren formulerte det på følgende


Disse har slått seg sammen: * Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Høgskolen i Gjøvik (HiG), Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) og Høgskolen i Ålesund (HiÅ) slås sammen til ett universitet med navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. * Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT), Høgskolen i Narvik (HiN) og Høgskolen i Harstad (HiH) slås sammen og får navnet Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. * Universitetet i Nordland (UiN), Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Høgskolen i Nesna (HiNe) slås sammen til ett universitet under navnet Nord universitet. * Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og Høgskolen i Telemark (HiT) slås sammen og blir Høgskolen i Sørøst-Norge.

måte da planene om sammenslåinger ble annonsert i en pressemelding tidlig i 2014: - I dag er kvalitetsforskjellene i universitets- og høyskolesektoren for store, og regjeringen vil la kvaliteten avgjøre hvor mange høyskoler og universiteter Norge skal ha i fremtiden. - Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene. Det fører til at for mange læresteder konkurrerer med hverandre, i stedet for å samarbeide, sa Røe Isaksen. Spår endringer i studietilbudet I de to årene som har gått siden regjeringen kunngjorde sine ønsker og planer for høyere utdanning har diskusjoner, møter og forhandlinger pågått kontinuerlig blant landets høyskoler og universiteter. Hva gjør vi? Hvem skal slå seg sammen med hvem? - Alle universiteter og høyskoler fikk i oppgave å tenke over hvor de hører til i utdanningslandska-

pet. Det gjorde at vi alle måtte tenke på hvordan vi skulle utvikle oss videre, sier rektor Jørn Wroldsen ved Høgskolen i Gjøvik. I likhet med Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Sør-Trøndelag ble løsningen for rektor Wroldsen og Høgskolen i Gjøvik å slå seg sammen med NTNU. - Vi hadde flere alternativer, men Høgskolen i Gjøvik har en hovedprofil som vektlegger teknologi og helse, og da passet det bra å slå oss sammen med NTNU, som er det nasjonale flaggskipet når det gjelder teknologi, sier Wroldsen. Rektoren tror ikke studentene vil merke så mye til sammenslåingen med det første, men påpeker at det allerede er åpnet for at studenter ved de tre tidligere høyskolene kan søke seg inn på fag ved NTNU i Trondheim. - Jeg tror studentene fort vil se at det kommer endringer i studieporteføljen. Vi håper at vi også kan få nye tilbud på Gjøvik gjennom det nye samarbeidet, sier Wroldsen. - Studentene vil ha større muligheter underveis NTNU er altså ikke lenger bare et universitet i Trondheim, men vil også ha campuser på Gjøvik og i Ålesund. Til sammen vil universitetet omfatte 38 000 studenter, og blir med det Norges største universitet. Rektor Gunnar Bovim ved NTNU sier sammenslåingen vil gi studentene ved universitetet et bredere studietilbud. - Studentene vil få tilgang til Norges mest spennende og innovative universitet. Selv om tilbudet ikke nødvendigvis blir større enn det de fire institusjonene samlet tilbyr i dag, vil det bli flere ting man kan søke seg til ved NTNU. Å ha tilgang til et så stort og bredt studietilbud gjør at man har større muligheter underveis, sier Bovim. Han ser også et stort potensial for mer samarbeid 15


på tvers av fagområder, noe som kan gi nyttig erfaring når man skal ut i arbeidslivet. Han trekker frem sykepleierutdanningen for å illustrere poenget. - Slik det er i dag så blir ikke sykepleierstudenter kjent med leger eller andre som jobber på sykehus, men når de skal ut i arbeid så må de jobbe sammen i team. Derfor ønsker vi at de skal møte hverandre i studietiden. Det gjelder særlig de opplagte profesjonsutdanningene, som lærere, helsearbeidere og økonomer, sier Bovim. - Må snu trenden med stappfulle forelesninger Norsk studentorganisasjon (NSO), som er en interesseorganisasjon for studenter landet over, er i utgangspunktet positive til sammenslåingene, men understreker at en eventuell suksess vil avhenge av om institusjonene holder fast ved de riktige prioriteringene.

- I Norge har vi spredt utdanningsressursene våre veldig tynt utover landet, og vi er bekymret for at de blir for små, sier NSO-leder Therese Eia Lerøen. - Vi håper de fusjonerte institusjonene vil prioritere arbeid med å forbedre undervisningen. De må snu trenden med å ha stappfulle forelesninger, og heller tilby tettere veiledning og mer gruppearbeid, sier Lerøen. Når det gjelder NTNU-rektor Bovim sine tanker om mer samarbeid på tvers av fagfelt, så er det noe Lerøen håper at vil bli fulgt opp. - Vi har lenge etterlyst større grad av samarbeid mellom utdanninger. Det er for eksempel veldig mange andre enn leger som jobber på et sykehus, og jeg tror det er en styrke at man prøver å få til utdanninger som har tettere kontakt med andre fagområder og arbeidsmiljøer, sier NSO-lederen.

Bestill info!

En reise for livet.

facebook.com/borgfhs tlf. 70177600 borgund.fhs.no admin@borgund.fhs.no Borgund folkehøgskole • Reiseskolen i Ålesund

16


LOOKING FOR A LESS EXPENSIVE WAY TO STUDY iN THE U.S.?

START YOUR EDUCATION IN NORWAY, FINISH IN THE STATES We can help you

Individual advising

J

research,

L책nekasse support

A

American instructors teach courses in English The complete American college experience

Q Q

Halloween, Thanksgiving, Super Bowl party, etc.

americancollege.no


Fagskolane i Hordaland

Ønskjer du vidareutdanning etter fagbrev? Ved Fagskolane i Hordaland kan du velje mellom fleire tilbod innan: • • • •

Helse- og oppvekstfag Maritime fag Tekniske fag Marine og grøne fag

Søkna dsfr 15. ap ist ril

Fagskulane har studiestader fleire stader i Hordaland.

www.hordaland.no/fagskole


VERDENS BESTE FENGSELSBETJENTER! Fengselsbetjentutdanningen; for deg som evner å sette grenser for andre og samtidig klarer å vise omsorg og støtte for mennesker i en vanskelig situasjon. Tekst & foto: Kriminalomsorgens utdanningssenter

Fengselsbetjentutdanningen er en profesjonsutdanning på høyskolenivå som gir deg 120 studiepoeng og tittelen «Høgskolekandidat i straffegjennomføring». I tillegg mottar du lønn fra første skoledag! Kriminalomsorgen i Norge tilbyr verdens lengste fengselsbetjentutdanning, ofte også betegnet som verdens beste fengselsbetjentutdanning. Jobben som fengselsbetjent stiller store krav til personlig egnethet og modenhet, og innebærer myndighetsutøvelse og makt over mennesker i en vanskelig situasjon. Samtidig kreves det grunn­leggende gode holdninger og verdier, samt å ha troen på at mennesker kan forandre sitt handlings­mønster. Aspirantene gis grunnleggende teoretisk kunnskap samt mulighet til å utvikle praktiske fer-

digheter. Kombinasjonen av praksis og teori skal gi aspirantene nødvendig kompetanse for å utøve fengselsbetjentyrket på en måte som ivaretar sikkerheten til både samfunnet, ansatte og innsatte. Fengselsbetjenten skal sette grenser når det er nødvendig, være en god rollemodell og legge til rette for endring gjennom samarbeid med både den innsatte og tverrfaglige samarbeidspartnere. Fengselsbetjentyrket er fylt med utfordringer og man vil som person lære mye om andre mennes­ ker, men også mye om seg selv. Listen over viktige og tidvis krevende arbeidsoppgaver er lang, og mangfold blant tilsatte er et viktig virkemiddel for å ivareta en stadig bredere sammensatt fange­ befolkning. Les mer på: www.fengselsbetjent.no

Opptakskrav: - Generell studiekompetanse. Unntak: søkere som er minst 25 år må som et minimumskrav ha fagene norsk, engelsk og samfunnslære på studiekompetansenivå - 20 år eller eldre - Førerkort klasse B - Vandel det ikke er noe å utsette på - God fysisk og psykisk helse 19


- Hva drømmer du om? Selv startet han på en lærer­ utdanning på anmodning fra moren. Nå oppfordrer Bjarne Brøndbo ungdommen til å følge sine egne drømmer. Tekst: Trygve Norum-Lunås

- Moren min hadde nok en større drøm enn meg om at jeg skulle bli lærer, sier Bjarne Brøndbo. Mannen som i dag er frontfiguren i D.D.E., og en av Norges mest kjente artister, kom seg halvveis igjennom studiet på Levanger lærerhøgskole (i dag en del av Nord universitet), før han sluttet. - Jeg har ikke noe tro på å ta en utdannelse innen et fagfelt kun fordi foreldre eller andre vil det, sier Brøndbo. 20

- Jeg har ikke noe tro på å ta en utdannelse innen et fagfelt kun fordi foreldre eller andre vil det, sier Bjarne Brøndbo, frontfigur i D.D.E. Foto: Marthe A. Vannebo.

- Man skal faktisk holde på med det i et helt liv. Ungdommen må kjenne etter hva de selv vil gjøre. Hva drømmer du om? - Det handler om å brenne for noe Brøndbo har hatt musikken med seg helt siden han var liten, og allerede som syvåring fikk han undervisning i klassisk pianospilling.


- Da jeg var i konfirmasjonsalder var drømmen å stå på scenen med et band. Musikken har vært der hele tiden, og jeg har hatt en drivkraft som gjorde det utenkelig å ikke få det til. Jeg tror det handler om interesse og å brenne for noe, sier Brøndbo. Selv var han ingen mønsterelev i skolen. - Jeg var vel en av de typiske guttene som i dag hadde blitt diagnostisert med ADHD. Jeg valgte minste motstands vei, og gikk gjennom skoleløpet uten noe særlig mål og mening, sier han. Allikevel endte han opp med å begynne på en lærerutdanning - på morens oppfordring. - Moren min hadde et ønske om at jeg skulle bli lærer, så jeg så på muligheten for å kombinere det å bli musikklærer med å lage musikk, sier Brøndbo. - Som 18-åring hadde jeg ikke peiling Brøndbos karriere som lærerstudent varte i to år,

før han sluttet på studiene for å forfølge drømmen om å lage musikk. Nå oppfordrer han ungdommer til å tenke nøye over hva de faktisk har lyst til før de setter i gang med studier. - Valgene man gjør i den perioden får konsekvenser og legger grunnlaget for resten av livet ditt. Jeg skjønte det nok ikke. Som 18-åring hadde jeg ikke peiling, sier han, og utdyper: - Det er viktig at man gjør et valg. Valget kan være ulikt for hver enkelt, men ofte er skolegang kombinert med en drøm i livet et godt valg. Brøndbo påpeker også at man ikke bør stresse med å velge – man har god tid. - Du har det ikke så jævlig travelt. Du må ikke være ferdig utdannet når du er 23 år. Om du har lyst til å reise til Australia i et halvår, så kan studiene vente litt.

Study in Seattle

Seattle Pacific University is located minutes from downtown Seattle, near leading businesses like Amazon, Starbucks, and Microsoft. Explore the Pacific Northwest’s mountains and natural beauty while being challenged both academically and spiritually.

Learn more at spu.edu 21


- Folkehøyskolen var vendepunktet i livet mitt Samuel Massie (23) var skolelei og droppet ut av videregående etter tre måneder. Så sendte foreldrene ham til en folkehøyskole i NordNorge. – Det var et friskt pust i en blytung hverdag, sier Massie.

Polfarere: Etter et år med seiling på folkehøyskolen ble Samuel Massie (t.v.) invitert til å være med Jarle Andhøy (t.h.) på en ekspedisjon til sydpolen. Reisen endte med det tragiske forliset av seilskuta Berserk, hvor tre av deres venner mistet livet. Foto: Globus media

Tekst: Trygve Norum-Lunås

- Skolen var for min del nedbrytning. Jeg kom inn og ville lære, men lysten og iveren sloknet mer og mer etter hvert, sier 23 år gamle Samuel Massie. Allerede i grunnskolen var motivasjonen til bergensgutten dalende. I løpet av årene på ungdomsskolen ble skulking hverdags og han begynte å eksperimentere med dop. Etter tre måneder på videregående skole droppet 22

han ut. Å vandre gatelangs i Bergen var i ferd med å bli hans nye hverdag. - Jeg ble nysgjerrig på livet igjen Det var da foreldrene til Massie grep inn og, som han selv formulerer det, ”sendte” ham på Folkehøgskolen 69 grader nord i Malangen sør for Tromsø. Det Massie selv forventet at ville bli et dønn kjedelig år, skulle vise seg å være akkurat det han trengte.


- Folkehøyskolen var vendepunktet i livet mitt. Det var et friskt pust i en blytung hverdag, hvor jeg kunne bli kjent med meg selv og mine interesser, sier Massie.

man er ute på havet kan man ikke bare putte hodet i sanden og la livet drive. Man må ta kontroll, sier Massie, og ser tilbake på hvordan året til havs endret ham.

Hos gutten som tidligere var preget av sløvhet og likegyldighet, vokste det frem en ny livsgnist.

- Jeg gikk fra å være en som ikke ville noen verdens ting til å føle at jeg hadde lyst til å gjøre noe. Og jeg ville ikke dra tilbake til den paralyserende tilværelsen i Bergen.

- Det var første gang at fokuset ble rettet mot meg selv. Hvem er jeg og hva liker jeg å gjøre? - Jeg ble nysgjerrig på livet igjen, sier Massie. Endret av et år til havs På folkehøyskolen stod seiling på agendaen, og sammen med en gruppe andre elever ble Massie en av deltakerne i NRKs TV-program Sjøsprøyt, hvor folkehøyskoleelevene utgjorde mannskapet på skuta til kaptein Jarle Andhøy. - Jeg hadde ingen erfaring med seiling, så det var veldig utfordrende, men også utrolig lærerikt. Når

Derfor var det en kjærkommen overraskelse som møtte ham ved slutten av skoleåret: Han ble invi­ tert til å bli med Jarle Andhøy til Antarktis. - Kapteinen hadde sett utviklingen min og spurte meg om jeg ville være med. Det var et klart ja fra min side, sier Massie. Polferden som endte tragisk Det var i februar 2011 at seilskuta Berserk la ut på den skjebnesvangre ferden. For å hedre Roald Amundsens ekspedisjon til sydpolen 100

Hvor vil du?

I løpet av livet kommer vi til forskjellige veivalg. Du som er rundt atten år står muligens ved et av disse akkurat nå.

lEs MeR pÅ : wWw.bAkKeTuN.fHs.nO

VåRe lInJeR:

- Adrenalin - Teater og skuespillerarbeid - Bistand Peru - Musikk; artist : - Capture; Peru - Challenge explore - Sjakk Matt - Sport extreme Australia - Lydteknikk og musikkproduksjon

23


år tidligere, skulle Massie og Andhøy landsettes på Antarktis og gå til polpunktet. Resten av mannskapet, som bestod av Leonard J. Banks, Tom Gisle Bellika og Robert Skaanes, skulle vente ved havnen til de to returnerte. Den 22. februar, mens Andhøy og den 18 år gamle Massie var på vei mot sydpolen, sendte Berserk ut et nødsignal. Det var det siste livstegnet man hørte fra seilskuta og de tre som var om bord. Året etter bestemte Andhøy og Massie seg for å dra tilbake til Antarktis for å lete etter tegn til båten og de tre vennene deres. De fant ingenting. Tok 18 eksamener på ett år Mens de var ute på den seks måneder lange ferden gjorde Massie noe han ikke hadde gjort på flere år: Han åpnet skolebøkene. Målet var å gjøre seg ferdig med videregående. På tross av både dysleksi og konsentrasjons­

vansker fant Massie motivasjonen og kom seg igjennom bøkene. Og i løpet av et par måneder etter hjemkomsten gikk han opp til – og bestod – hele 18 eksamener. - Jeg hadde hele livet blitt påtrykket skolegang som jeg ikke ville ha, men nå gjorde jeg det ikke for lærere eller foreldres skyld, men for min egen del og fordi jeg hadde lyst. Da ble det mye lettere, sier han. Han mangler fremdeles to fag – norsk og religion, men selv uten vitnemål har Massie sikret seg arbeid som foredragsholder, samtidig som han fungerer som mentor på flere skoler. - Mitt råd til andre ungdommer er å være ærlig med seg selv. Om du elsker skolen, så kjør på videre. Men om du ikke har lyst til å gå videre på studier med en gang, så er det lov til å ta en pause, med for eksempel et år på folkehøyskole eller å dra ut og reise, sier Massie.

TODAY’S STUDENT, TOMORROW’S EXPERT Degrees in: Fishery Horse Studies Animal Studies Horticulture Conservation Zoo Biology Talk to us to find out more: Lillestrøm - Sandefjord - Trondheim - Oslo

sparsholt.ac.uk 24


Foto: Espen A. Istad

Annerledes og bedre

Vi ønsker å gi våre studenter et best mulig faglige og sosialt tilbud, med tett oppfølging av hver enkelt student, utplassering i bedrift og internasjonal utveksling. Hos oss kan du ta en bachelor eller master innen, sykepleie, vernepleie, logistikk, økonomi, idrett, juss og samfunnsfag og IT. www.himolde.no

SØKNADSFRIST 15. APRIL 25


Arbeidsmarkedet etter oljealderen Eldrebølgen, urbanisering og det grønne skiftet vil føre til et større behov for helsepersonell, ingeniører, lærere og bygg- og anleggs­ arbeidere i fremtiden. Tekst: Trygve Norum-Lunås

- Vi kan med sikkerhet fastslå at behovet for arbeidstakere med høy utdanning vil fortsette å øke. Det er en av konklusjonene i en rapport som tar for seg fremtidens kompetansebehov i Norge. Sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk analyse ledet arbeidet med rapporten, som ble utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. - Arbeidslivet etterspør stadig mer kompetanse hos arbeidstakere. For 30 år siden ble flere ansatt med kun grunnskoleutdanning. Nå ser det ut til at man ikke er like villig til å ansette folk med lite utdanning, sier Bjørnstad, som tror det kan bli vanskelig å få seg en god og relevant jobb uten høyere utdanning. - Jeg vil anbefale alle å ta utdanning utover grunnskolen, sier han, og legger til: - Hovedanbefalingen er å kombinere sine egne interesser med fremtidens behov, og velge med både hjernen og hjertet.

26

Eldrebølgen og urbanisering skaper nye behov Sjeføkonomen påpeker at det alltid er usikkerhet knyttet til slike fremtidsprognoser, men visse trender vil etter all sannsynlighet gjøre seg gjeldende i fremtiden. - Det er trender i utviklingen som er relativt sikre; ny teknologi vil komme, befolkningen eldes, petroleumsvirksomheten trappes ned og vi må tilpasse oss klimaendringer, skriver Bjørnstad og kollegaene i rapporten. Den sikreste av disse trendene er at befolkningen i Norge eldes, og det rår en enighet blant analytikere og forskere om at det i fremtiden vil bli et økt behov for helsepersonell som kan ta vare på den økende andelen av eldre i Norge. Den såkalte eldrebølgen vil også føre til at mange pensjonerer seg i de kommende fem årene, noe som betyr at mange stillinger, særlig lærere og ingeniører, må fylles av de yngre generasjonene. Også urbanisering – at flere velger å bosette seg i byer – er en stabil trend. Dette vil ifølge rapporten øke behovet for arbeidskraft som kan bygge veier, broer, jernbaner og boliger. Altså bygg- og anleggsarbeidere.


Omstilling: - Kompetanse fra oljesektoren må omsettes til grønne teknologier. På noen områder, som vindkraft, er det opplagte forbindelser, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad. Her fra vindmølleparken på Mehuken i Vågsøy i Sogn og Fjordane. Foto: Trygve Norum-Lunås

- Det grønne skiftet kommer Rapporten fokuserer også på hvordan Norge vil møte en fremtid med forpliktelser om utslippsreduksjoner og lavere etterspørsel fra petroleumssektoren. - Kompetanse fra oljesektoren må omsettes til grønne teknologier. På noen områder, som vindkraft, er det opplagte forbindelser, sier Bjørnstad, som påpeker at det her kan være store muligheter for de som tør å satse selv – og for de som er villige til å flytte på seg. - Det grønne skiftet kommer. Det er ikke usikkert. Men det er usikkert om de arbeidsplassene vil finnes i Norge. På noen av disse områdene vil man kanskje måtte satse selv, men det legges til rette for at det skal bli lettere å etablere seg, sier Bjørnstad. - Ikke pengene som er avgjørende En grønnere fremtid kan imidlertid også finnes her til lands. Arild Hermstad, som er leder i miljøorganisasjonen Fremtiden i våre hender, spår at

fornybar energi vil skape flere norske arbeidsplas­ ser i årene som kommer. - Vi kommer til å erstatte en del av energien vi eksporterer, som i dag kommer fra olje og gass, med fornybar kraft. Også Norge har potensial til å produsere og eksportere mer fornybar kraft, noe som vil skape flere arbeidsplasser i Norge, sier Hermstad. Samtidig som en bærekraftig fremtid er nødvendig for vår overlevelse på jorden, tror Hermstad at det å bidra til en grønn omstilling kan være en stor motivasjon for studenter. - Å gjøre noe som verden virkelig trenger kan skape en stor drivkraft. Man skal ikke høre for mye på de som sier at du må bli oljeingeniør kun fordi det trengs i dag, sier Hermstad, og legger til: - Å finne en motivasjon er viktig. Det er ikke pengene som er avgjørende for om du lykkes og trives med arbeidet ditt, men inspirasjonen og drivkraften som ligger til grunn. 27


28


- Prøv deg frem! - Gjør det du selv har lyst til, sier Sigrid Bonde Tusvik, som selv var innom både en folkehøyskole, et universitet og studier i Frankrike før hun fant seg til rette som student. Tekst: Trygve Norum-Lunås Foto: Krister Sørbø/VG/NTB scanpix

Sigrid Bonde Tusvik er i dag et kjent navn for mange. Sammen med venninnen og komikerkollegaen Lisa Tønne står hun blant annet bak det som har blitt Norges mest populære podcast: Tusvik & Tønne. De to frittalende damene har også sitt eget humorprogram på TV2, og ”som hobby” turnerer de landet rundt med sitt tabubrytende standup show. - Det er gøy å leke med tabuer og å sjokkere folk. Når jeg gjør standup elsker jeg å se ansiktene og reaksjonene blant publikum, sier Tusvik.

Opp- og nedturer i studietiden Veien til TV-, radio- og standupopptredener var imidlertid ikke bare en dans på roser for komikeren. Etter videregående gikk turen til Romerike Folkehøgskole, sammen med andre teaterinte­ resserte. - Det var en veldig intens periode. Det var både gøyalt og samtidig veldig irriterende og skuffende. Du har høye forventninger til deg selv og til andre rett etter videregående, sier Tusvik, som deretter

søkte seg til Universitetet i Oslo, hvor planen var å ta de obligatoriske emnene examen philosophicum (ex. phil.) og examen facultatum (ex. fac.). - Det likte jeg ikke. Jeg mistrivdes sterkt, og følte meg bare alene på det store universitetet, sier hun, og utdyper: - Ettersom jeg bare tok ex. phil og ex. fac, og ikke gikk på noen studielinje, så jeg hadde ikke tilgang til det sosiale miljøet man gjerne får som student. For meg ble det bare en altfor stor flokk av studenter uten noe særlig samhold. Etter et par måneder på Blindern hadde Tusvik fått nok og reiste til Aix-en-Provence i Frankrike, hvor hun studerte fransk i ni måneder. Selv om hun satte pris på studieopplevelsen i Frankrike hadde hun fremdeles ikke truffet blink, og søkte seg til høyskolen Westerdals Oslo ACT for å bli tekstforfatter. - Det var fantastisk! Det var den riktige skolen for meg. Der kunne jeg gjøre de tingene jeg ville, sier Tusvik. 29


Gøy å sjokkere: - Jeg elsker å se ansiktene og reaksjonene blant publikum, sier den frittalende komikeren Sigrid Bonde Tusvik. Foto: Latter

- Alle pengene var verdt det

- Ikke dropp å studere

I løpet av de tre årene hun gikk på Westerdals bidro hun til å sette opp flere skolerevyer og begynte å fremføre standup som en hobby. Og sammen med blant andre Else Kåss Furuseth, Henrik Thodesen og Morten Ramm var hun med på å lage humorshowet Blymandag, som ble forløperen til TV2s Torsdag kveld fra Nydalen.

Etter å ha blitt ferdig utdannet som tekstforfatter gikk Tusvik rett til en jobb hos NRK. Ti år senere har hun både blitt et kjent TV-ansikt og en populær radiostemme. Utdanningen har hun hatt bruk for hele veien.

- I boken sin trakk Petter Stordalen frem oss i Blymandag som et eksempel på hvordan å lykkes. Man må bare prøve selv, og se om det blir stort. Det var jo ikke planen vår at TV2 skulle komme og lage Torsdag kveld fra Nydalen, sier Tusvik, som mener studiemiljøet ved Westerdals var en viktig faktor for hennes videre karriere. - Det er en skitdyr skole å gå på, men hvis du er flink til å utnytte folkene rundt deg, engasjerer deg sosialt på skolen, og jobber utenfor skolen med ting du liker, så vil du lykkes med det du har lyst til å gjøre, sier Tusvik, og legger til: - Hver måned når jeg betaler ned studielånet mitt så tenker jeg at alle pengene var verdt det.

30

- Jeg skriver alt jeg gjør selv. Det er jo litt dumt å leie inn en tekstforfatter når man selv er utdannet som det, sier Tusvik. - Og fra Westerdals har jeg med meg mye lærdom om gruppearbeid, samarbeidsteknikker og arbeidsmoral, noe som særlig lønner seg om man vil jobbe med TV, media og humor. Du kan rett og slett jobbe kreativt når du går ut, og har masse verktøy som du bruker resten av livet, sier hun. Til dagens unge som står foran valget om å ta høyere utdanning har hun en klar oppfordring: - Gjør det du har lyst til å gjøre, men ikke dropp å studere for å ta et friår eller hvileår. Søk hundre ganger for å komme inn der du vil. Gi deg aldri, sier hun.


Det Sigrid sa!

- grenseløse muligheter

BLI FRISØR! • Jobbgaranti • Profesjonell frisørutdanning

SØK NÅ!

heim,

nd Skoler i Oslo, Bergen, Tro ø ms Tro og Sandnes

Kursstart i august og januar! 5 intensive måneder med målrettet og fremtidsrettet utdanning. 31


Gründer­ studentene Drømmer du om å bli gründer eller å starte din egen bedrift? Møt studentene som er i ferd med å gjøre internasjonal suksess med et selvutviklet magnetspill. Tekst og foto: Trygve Norum-Lunås

19. november 2015, klokken 20:00: Magination, et spill bestående av magnetiske brikker, lanseres med en kampanje på folkefinansieringsnettstedet Kickstarter.com. NTNU-studentene som står bak spillet har satt seg som mål å innhente 85 000 kroner i løpet av den månedslange kampanjen. 19. november 2015, klokken 20:49: Før én time har gått av kampanjen når Magination 85 000-kronersmålet, og innlemmes med det i en eksklusiv klubb av ekstremt hurtig finansierte Kickstarter-kampanjer. Magnetspillet som ble oppfunnet av tre datastudenter var blitt lovet en plass i verden – og fortsatt gjenstod en måned av kampanjen. - Vi var mind-blown, og visste ikke hva vi skulle si. Jeg tror ikke noen av oss husker helt hva som skjedde den kvelden, sier Tobias, en av spillets oppfinnere. 32

Hvordan kom de seg hit? For å finne ut av det må vi spole tiden litt tilbake. En oktoberdag i 2012 får datastudenten Tobias Linkjendal en etterlengtet pakke i posten. På innsiden befinner det seg et knippe myntmagneter som han har bestilt fra en nettbutikk. - Jeg har alltid vært fascinert av magneter og magnetisme, og jeg hadde bare lyst på noen magneter som jeg kunne leke meg med. Spillideen kom først da jeg viste dem til Juul Arthur, sier Tobias. Både Tobias og studiekameraten Juul Arthur Ribe Rudihagen ble fenget av magnetene, og gjennom leken eksperimentering fant de ut at magnetene kunne brukes til å spille en rekke ulike spill, som magnetiske miniversjoner av curling og golf, og kjøleskapsdart.


Spillgründere: Prosjektdirektør Jan Onarheim i Spark NTNU (t.v.) prøver seg frem med de magnetiske brikkene, under veiledning av to av studentene som står bak spillet, Hanna Aanjesen (24) og Tobias Linkjendal (23).

- Ikke bare moren din som tror på ideen I tiden som fulgte holdt guttene fast ved ideen om å lage et spill av magnetiske brikker, og eksperimenteringen fortsatte. I 2013 var utviklingen av Magination kommet såpass langt at de tok med seg spillet til Norwegian Game Awards, hvor det ble særdeles godt mottatt og hedret med to priser: Beste konsept og publikumsprisen. Anerkjennelsen fra Norwegian Game Awards ga guttene drivkraft, og iveren etter å få virkeliggjort spillkonseptet førte til at Tobias søkte seg inn på NTNUs Entreprenørskole, som er et toårig masterprogram hvor studentene blant annet utvikler sine egne forretningsideer i team. Der møtte han Hanna Aanjesen, som ble med på Magination­ laget. - Etter at vi begynte på entreprenørskolen har alle planene våre kommet til live. Vi har fått et apparat rundt oss og folk som hjelper oss gjennom vanskelige situasjoner, sier Tobias.

De har også fått råd og finansiell støtte av Spark*, en veiledningstjeneste ved NTNU for studenter som vil realisere en idé. - Veilederne i Spark har kompetanse og erfaring som er gull verdt. Det er betryggende å få en bekreftelse fra noen med erfaring i entreprenørskap. Da er det ikke bare moren din som tror på ideen, sier Hanna med et smil. - Større sjanse for å lykkes om man studerer Prosjektdirektør Jan Onarheim i Spark* er en av ressurspersonene som har bistått studentene i utviklingen av Magination. Han mener at tiden som student er ideell for å prøve seg som gründer og blåse liv i ideene sine. - Som student får man både kunnskap og et nettverk som kan bidra til å utvikle ideen som man sitter inne med, sier Onarheim, og legger til: - Man har større sjanse for å lykkes med ideen om man studerer. 33


Både NTNUs Entreprenørskole, Spark* og flere andre organisasjoner knyttet til innovasjon og entreprenørskap er alle samlet i samme bygg på NTNUs campus. Det er ikke uten grunn, forteller prosjektdirektør Onarheim. - Det vi vil skape her er et økosystem av studenter som driver med entreprenørskap og innovasjon. Vi vil skape et miljø hvor entreprenører og studenter med ideer kan samles, sier han. Magnet-GIFs med over 100 millioner visninger Så nærmet det seg for Magination. Kickstarterkampanjen var planlagt å starte den 19. november 2015. Litt over en uke i forkant skjedde det imidlertid noe uventet: Videoer, eller rettere sagt .GIF-filer, som viser Magination sine magnetbrikker som i sakte film tiltrekker hverandre og tilslutt samler

34

seg i en søyle av magneter, ble delt på nettstedet Reddit.com. GIF-ene spredte seg som ild i olje, og i løpet av noen få dager hadde videoene over fem millioner visninger på Reddit.com/Imgur.com alene. - Vi planla å bruke videoene for å få tilbakemelding, ikke som markedsføring. Men det gikk helt ut av kontroll, særlig etter at det spredte seg på Facebook og Twitter. I løpet av et par uker hadde godt over 100 millioner sett en av GIF-ene i en eller annen form, sier Tobias. Og som de snart skulle finne ut kunne ikke timingen ha vært bedre. - Å nå Kickstarter-målet på under en time var noe vi tullet med i forkant, men vi hadde egentlig verken tro på eller et håp om at det skulle gå så fort. Det var helt uvirkelig, sier Tobias.


Høgskolen i Lillehammer

• FILM, TV OG KULTUR

• PEDAGOGIKK

• HELSE OG SOSIAL

• PSYKOLOGI

• IDRETT

• REISELIV

• INTERNASJONALE STUDIER

• ØKONOMI, ADMINISTRASJON OG LEDELSE

• JUSS E-post: studenttorget@hil.no Telefon: 61 28 80 00

hil.no


De nye mediestjernene Stadig flere unge foretrekker videostrømmingstjenester som Youtube fremfor TVen. Det har skapt en ny type medieprodusent: Youtuberen. Tekst: Trygve Norum-Lunås

- Det er store endringer på gang i medievanene. Plattformer som Youtube og sosiale medier er det som vokser. Det er der ungdommen møtes, sier daglig leder Nils Ketil Andresen i Nordic Screens. Statistikken viser nemlig at stadig flere unge foretrekker videostrømmingstjenester fremfor tradisjonell TV-titting, og ifølge TNS Gallup har det de siste fem årene vært en jevn nedgang i tiden brukt på å se TV blant de yngre aldersgruppene, samtidig som de bruker mer tid på å se videoer og filmer på Internett. 2

På bakgrunn av denne trenden forlot Nils Ketil Andresen og flere andre i 2014 jobbene sine i TV2 for å starte Nordic Screens - Norges første såkalte multikanalnettverk. Målet er å skape morgendagens medieselskap, forteller han. - Vi skaper en struktur og et nettverk som hjelper youtubere og videobloggere med å skape trafikk og tjene penger. Vi er et slags talentselskap, og vi ser at disse talentene jobber på flere plattformer, sier Andresen. - Drømmen er å leve av Youtube Inspirert av Youtube-sensasjoner som PewDiePie og de norske gamerne Prebz og Dennis, er det stadig flere som satser på å starte sine egne Youtube-kanaler. Blant de som har blitt med i nettverket til Nordic Screens er 16-åringen Arnt-Inge Fremstad, som nå har nærmere 14.000 abonnenter. - Det er stort at så mange ser videoene mine.


Youtube-videoer, og påpeker at det skal mye til for å tjene gode penger på det. - Om du skal bli en stor youtuber så må du ha en stor personlighet og et stort ønske om å profilere deg. Det er en tøff jobb, og skal du ha suksess så må du publisere videoer hver dag, sier han, og understreker at det også kreves visse ferdigheter for å hevde seg på en plattform som Youtube.

Drømmejobben: - Drømmen er å kunne leve av å lage Youtube-videoer, sier Arnt-Inge Fremstad (16), som har 14.000 abonnenter på Youtube-kanalen sin. Foto: Privat

Jeg trodde aldri at det skulle bli så populært, sier Fremstad, som på Youtube-kanalen StanlyHD legger ut såkalte ”let’s play”-videoer, hvor han spiller dataspill og kommenterer underveis. For Fremstad startet det med at han ble med i en video på en venns Youtube-kanal. Rosen han fikk i kommentarfeltet ga ham lyst til å prøve å lage egne videoer, og som han har fått erfare siden ligger det mye arbeid bak en Youtube-video. - Selv tenkte jeg at det bare var å lage videoer og legge dem ut, men det viste seg at det var en god del å gjøre, sier Fremstad. Med 14.000 abonnenter har 16-åringen begynt å få noen inntekter fra Youtube-kanalen, men han er fremdeles et stykke unna å kunne leve av videoene. - Jeg vil gjøre meg ferdig med utdanningen min uansett, men det er jo drømmen å kunne leve av å lage Youtube-videoer, og dersom kanalen går godt nok vil jeg kanskje ta meg en pause for å holde på med Youtube på heltid, sier Fremstad. - Det er en tøff jobb Andresen i Nordic Screens sier at mange undervurderer arbeidsmengden til de som lager

- Man må vite hvordan man bygger fanbaser, og hvordan man kommuniserer direkte og interaktivt med seerne. Det er mer personlig enn i tradisjonell TV, og kommunikasjonen går ikke fra én til mange, men fra én til én, sier han. Og ifølge Andersen er denne utviklingen noe medieutdanningene bør ta innover seg . - Det er en teknikk som må læres, og jeg mener det bør inn i lærebøkene. Studentene må lære seg mer personlig og direkte historiefortelling, sier han. Oppdaterer medieutdanningene Ved Høgskolen i Volda, som en kjent for sine journalistikk- og medieutdanninger, har man bitt seg merke i utviklingen, og dekan Pål Rune Aam ved avdeling for mediefag sier at de jobber med å oppdatere innholdet i utdanningene. - Det forandrer seg fort, og tempoet blir stadig raskere. Vi prøver å følge med, og jobber hardt for å bli bedre på digital formidling, sier Aam. Ifølge Aam er imidlertid det å lære seg teknologien underordnet de personlige egenskapene og engasjementet som trengs i mediebransjen. - Det viktigste er å ha et engasjement og å brenne for saker man vil fortelle om. Man trenger de personene som står på og jobber for å få til noe. Det er alltid de som når lengst. Personlige egenskaper utgjør 90 prosent av det som trengs innen media, sier Aam.

3


Slik blir du en superstudent • De beste rådene for de beste karakterene • -Det er viktigere å studere smart, enn å være smart. Tekst & foto: Olav Schewe

Ønsker du å bli en mer effektiv elev? Vil du lære mer på kortere tid, og få bedre karakterer? Ekspert på studieteknikk og forfatter av boka Superstudent, Olav Schewe, gir deg noen av de beste rådene:

Hva studieteknikk kan gjøre for deg For å få bedre karakterer kan vi ikke kjøpe oss et raskere hode med mer kapasitet. Vi kan velge å bruke mer tid på å studere, eller vi kan sørge for at vi utnytter tiden bedre. Det er det siste studieteknikk handler om. Studieteknikk er måten du studerer på: hvordan du leser, tar notater, planlegger, øver til eksamen, arbeider med innleveringer, motiverer deg og så videre. Mange glemmer hvor viktig studieteknikk er. Psykologer har for eksempel kommet frem til at hele 75% av all læring skyldes faktorer som motivasjon og studieteknikk. Andre studier har vist at dersom gjennomsnittlige smarte elever lærer seg effektive studieteknikker, husker de mer og scorer bedre på prøver enn mer intelligente elever. Studieteknikk handler om alle de små valgene. Alene utgjør ikke slike valg så mye, men i sum, blir effekten enorm. 36

Olav Schewe Forfatter av boken Superstudent Alder: 27 Utdanning: Mastergrad i økonom fra Universitetet i Oxford, bachelorgrad i økonomi fra NHH og UC Berkeley.


Motiver deg selv Å motivere deg selv er kanskje lettere sagt en gjort, men du har masse å vinne på å øke motivasjonen din. Effektiviteten går opp og du blir mer mottagelig for læring. Derfor husker du lenger og studiene blir morsommre. Olav anbefaler at du forsøker å se på studiene i en større sammenheng. Lære med mål og mening. Se hvordan utdanningen kan hjelpe deg inn på drømmestudie, til drømmejobben eller noe annet som betyr noe for deg. - Selv visste jeg for eksempel at jeg ville ta mastergraden i utlandet ved et prestisjefylt universitet. For å få til det måtte jeg gjøre det bra under studiene. Denne motivasjonen ga studiene større mening og gjorde det enklere å tilbringe tid på lesesalen, forteller Olav.

Vær tidsbevisst Som student er tiden den knappeste ressursen du har. Derfor er det viktig å utnytte tiden maksimalt. - Da jeg studerte i Oxford, opplevde jeg at det var mange som var flinke til det. Spesielt én var helt utrolig. Han pleide å reise på ferie hver helg, allikevel var han alltid ajóur med studiearbeidet. For eksempel kunne han reise til Ibiza etter siste forelesning på torsdag og komme tilbake mandag morgen akkurat tidsnok til et gruppemøte. På møtet presenterte han løsningen til oppgaven vi skulle diskutere. Da hadde han på vei til flyplassen lest seg opp på oppgaven og løst den i løpet av flyturen.

bra. - Selv har jeg for eksempel aldri klart å jobbe særlig effektivt hjemmefra. Det er altfor mange distraksjoner, og jeg klarer liksom ikke å komme i studiemodus. Før eksamen går jeg derfor alltid til lesesal eller bibliotek. Men jeg kjenner andre som har det helt motsatt. De blir distrahert av alle menneskene på biblioteket og må hjem for å kunne konsentrere seg. Hvor man jobber best er bare en av mange ting. På eksamen svarer noen mye bedre om de setter opp en gjennomtenkt disposisjon før de begynner å skrive. For andre er ikke det nødvendig.

Studer mest mulig aktivt

Finn det som funker for deg

Som elev og student er man bombardert med leselekser. Men å lese er en veldig passiv måte å lære på. Enkelte mener at man husker ti ganger så mye av det som blir diskutert i grupper sammenlignet med om man sitter og leser. Forsøk derfor å gå over nytt materiale med andre. Uansett bør du bruke leseøktene som et middel for læring og ikke et mål i seg selv. Ikke tell antall sider du har lest, se heller hvor mye du klarer å gjenfortelle, altså hvor mye du husker og har forstått av det du leste. Ideelt sett vil mye av tiden gå med til diskusjoner og oppgaver.

Alle er forskjellige. For å bli en bedre student må du derfor merke deg hva det er som fungerer for deg, og hva det er som ikke fungerer like

Flere gode tips finner du i boken Superstudent.

Nå trenger man ikke å være så ekstrem, men alle kan bli flinkere til å utnytte tiden bedre. Sett klare skiller mellom studietid og fritid. Når du studerer, jobb effektivt og hold deg unna Facebook. Du bør også planlegge jevnlig. Lag en kort plan for dagen når du står opp. Hva må du få gjort i dag og hva bør du få gjort i dag? Du kan også venne deg til å utnytte dødtid til å gjøre ærender, slik som når du sitter på bussen eller går hjem etter forelesning.

37


FINN DIN PLASS PÅ FOLKEHØGSKOLE

BESØK VÅR STAND PÅ UTDANNINGSMESSA · 80 SKOLER · 600 LINJER · TO TILLEGGSPOENG · STØTTE FRA LÅNEKASSEN

Vi tror du lærer best når du gjør noe som interesserer deg, uten karakterpress. Hva har du lyst til å lære? Med 600 linjer har du nok av muligheter til å finne noe du virkelig liker. Bestill GRATIS KATALOG på www.folkehogskole.no eller SMS - fhs til 1963.

Profile for Trondheim Messeselskap AS

Ta Utdanning 2016  

Utdanningsmagasinet Ta Utdanning 2016

Ta Utdanning 2016  

Utdanningsmagasinet Ta Utdanning 2016

Advertisement

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded