a product message image
{' '} {' '}
Limited time offer
SAVE % on your upgrade

Page 1

Utgave nr. 20 - mars 2020


Bærekraftig laks til verden I Mowi har vi som mål å produsere næringsrik og velsmakende sjømat av ypperste kvalitet. Vi dekker en femtedel av den globale etterspørselen etter atlantisk oppdrettslaks, og drivkraften vår er kontinuerlig innovasjon og viljen til å produsere laks på en stadig mer bærekraftig måte.


Utgave nr. 20 - mars 2020 Et magasinbilag til Ytringen 17. mars 2020

Skaper fremtidens flåte

Ansvarlig redaktør: Lillian Lyngstad Forsidefoto: Lillian Lyngstad Motiv: Utsikt over Kjella fra Skjevelneset

Side 8-12

Lager mat i garasjen

Side 22-23

De ble borte i bølgene

Side 40-43 Unike folk gir unike produkter........................side 4

Lokale båtbyggeri i god medvind..................side 26

Ny generasjon inn i tradisjonsrikt firma...........side 6

Mannskapet fornøyd med nybåten................side 30

– Bra for kundene å ha alt på samme sted....side 14

Vil stå på egne sjøbein..................................side 32

– Man blir en del av et stort fellesskap..........side 18

Runar bygger båter hjemme i stua................side 37

Har gjort havet sikrere i 25 år.......................side 20

Skjell er blitt høstet til agn i uminnelige tider.. side 46

Registrerer og teller lokale trebåter...............side 24 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 3


Unike folk gir unike produk RØRVIK Knut Arne Valø ytringen@ytringen.no

Skal du lykkes må du bygge merkevare, sørge for at det du leverer svarer til forventningene, kravene og regelverket. Rørvik Fiskemat AS sender produktene sine over det ganske land og må sies å ha lyktes med både smak, konsistens, utseende og krav forbrukerne stiller til god og sunn mat. Bak ligger mye hardt arbeid og en samlet arbeidstokk som gir alt for å skape produkter som folk vil ha. De beskrives som unike av sin leder fordi de stiller opp når behovet er der. Egeninteressen er skyhøy for å skape det beste resultatet og når bestillingsordrene henges opp på tavla går de rett på overtid om nødvendig. Daglig leder, Øivind Pettersen kan ikke få rost sine ansatte godt nok. For uten denne gjengen ville de nok ikke hatt den gode merkevaren som nå er landskjent og har gitt firmaet mange priser.

– De er ikke bare ansatte, de driver produksjonen ved å kvalitetsikre produktene med smak, konsistens og levering i alle ledd. De er strenge med seg selv, og er det et aldri så lite avvik på et produkt, ja så lager de det på nytt, forklarer Pettersen. BEDRIFTEN HAR 100% leveringsgrad, det vil si at de alltid leverer i rett tid og med riktig mengde. Pakking og sending er også de ansattes ansvar, og når ordren kommer opp på tavla, planlegger de selv overtid hvis det må til. – Helt unikt. De er ikke bare på jobb for å gjøre unna det som må gjøres. Denne gjengen utvikler, tar ansvar og holder trøkket opp når de må. En fantastisk gjeng, her er det samhold, egeninteresse og stolthet, skryter daglig leder Pettersen. Logistikkleder Rigmor Flosand nikker og sier seg veldig enig i Øivind sin beskrivelse av sine medarbeidere. – Det er sjelden noe problem å få ting gjort. Alle her ser hva som må til for å få det beste resultatet, sier hun. Produksjonsleder Janne Hoddø har lang fartstid ved fabrikken og leder produksjonen i dag. Hun forklarer produksjonen med enkle ord.

Somporn Yawapee tar stikkprøver av fiskeballene og veier dem for å se om de holder kravet. 4 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

– Det handler om å kontrollere oss selv med å smake på og se på produktene før vi sier de er ferdige. Vi leverer ikke fra oss noe vi ikke selv ville spist, smiler hun. HUN OG DE andre sjekker hele tiden konsistens og smak fordi dette kan variere i forhold til råstoffet, steketid, koketid og avkjølingsprosessene. For når du elter 500 kilo fiskefarse i hver operasjon forstår vi at det er litt som skal tilsettes for at smaken skal bli riktig. – Vi har selvsagt oppskrifter tilpasset mengden, men som sagt så kan det være små nyanser grunnet råstoffet som må tilpasses hver enkelt operasjon, forklarer Hoddø. På pauserommet er det alltid god stemning. Latteren sitter løst og praten går både rundt generell «skitprat», men også mye om det faglige og utviklingen av stadig bedre varer. – Minuset er at ikke alle kan ta pause samtidig, for produksjonen går hele tiden. Men de er flinke til å ta vare på hverandre og det er alltid god stemning i kantina, ifølge sjefen, som selv benytter anledningen til å delta i pausepraten så ofte han kan. Inne på kontoret driver han med andre oppgaver, for det har vært full trøkk i bedriften de siste årene. – Vi har hatt en positiv utvikling spesielt de siste fire-fem årene. Det betyr økt produksjon, økt merkevarebygging og selvsagt økt omsetning. RÅSTOFFET BLIR HENTET fra eget mottak så det er absolutt kortreist mat vi her snakker om. Det er med andre ord Vikna-fisk i Rørvikburgeren, fiskekakene, fiskepuddingen og fiskeballene. Og innholdet av fisk er godt over snittet, ifølge Pettersen. – Mange blir litt overrasket når vi prater innhold og oppskrifter. Det er min bestemors oppskrift som fremdeles er i bruk, og vi er oppe på 55-60% ren fisk i farsen vi bruker, sier han. I tillegg er det ekte helmelk og meierismør i farsen, så her er det godt med både vitaminer og proteiner. Produksjonen går hele året, men de merker at markedet der ute er litt sesongbetont. Nå står vinterfisket for døren og skrei, lever og

rogn tar unna litt av etterspørselen av andre fiskeprodukter. Det samme gjelder når det er høysesong for grillmat.

Fakta Rørvik Fisk

Rørvik Fisk er et mangfoldig konsern med stolte tradisjoner grunnlagt i 1927. Selskapet er en ledende bedrift innen fiskerinæringen i NordTrøndelag, med flere fiskemottak og produksjonsanlegg. Basert på erfaringer og tradisjoner, fremstår konsernet i dag som en totalleverandør av fiskeprodukter og frossenfisk. Under merkenavnet Rørvik leveres fersk, frossen og saltet fisk til det nasjonale og internasjonale markedet..


kter

Janne Hoddø har lang fartstid ved fabrikken og leder produksjonen i dag. Hun forklarer produksjonen med enkle ord. – Det handler om å kontrollere oss selv med å smake på og se på produktene før vi sier de er ferdige. Vi leverer ikke fra oss noe vi ikke selv ville spist, smiler hun.

Denne blide gjengen står på året rundt for at forbrukeren skal få det beste på bordet. Bak fra venstre: Knut Olav Pettersen, Ola B Waagø, Linn Olsen Ryum, Lasse Henriksen, Svein Egil Hartvigsen, Erik Hulman, Øivind Pettersen. Foran fra venstre: Rigmor Flosand, Christin Olsen Ryum, Brit Storvold, Zdenka Neuschlova, Somporn Yawapee, Janne Hoddø.

Erik Hulman kontrollerer fasong og størrelse på fiskepuddingen før den går til pakking. YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 5


Ny generasjon på vei inn i tradisjonsrikt firma RØRVIK Knut Arne Valø Ytringen@ytringen.no

Rørvik Fisk nærmer seg 100 år og etter et langt yrkesliv får daglig leder nå hjelp av yngre krefter. Utfordringer og uforutsigbarhet er noe begge generasjoner Pettersen liker godt. Han sitter med et livs erfaring i en næring med mye uforutsigbarhet der pendelen svinger like ofte som sørvesten blåser inn over kysten. Ragnvald Pettersen (79) er spent på årets vinterfiske i Vikna, men han har en vag følelse av at det kan bli en bra sesong. Bygget på siste års erfaringer er det muligens et håp om en like god sesong som i 2019. Den erfarne fiskekjøperen har troen. Med seg i vurderingene i år har han sønnen Per Terje (54) som har jobbet i 10 måneder i Rørvik Fisk. – Han er kommet godt inn i jobben, og jeg ser at han vet hva han holder på med, men jeg liker å ha det innenfor mine rammer, innrømmer sjefen sjøl selv om han nok ser mange fordeler med at sønnen er med på laget. – Per Terje har nå ansvaret for salg av ferskfisken og andre administrative oppgaver og det betyr at jeg får litt mere fritid. MANKO PÅ BÅT er Pettersen sin største utfordring med tanke på fangst og kvantum på landsiden. Men selvsagt er været en faktor som er minst like avgjørende når vi nå er inne i mars måned og kalenderen indikerer vinterfiske. Sist uke var det opptil 12-15 båter ved mottaket i Vandsøya, men i starten på uke 11 satte været store begrensninger for fiskerne. Et lite tilbakeblikk til fjoråret minner den erfarne fiskekjøperen på at det var bra med fisk, men lite båt. Men det er nå en gang slik at en stor del av flåten har blandingskvote og må vente med en del av 6 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

torskekvoten når de fisker etter andre arter. Slik blir det også torskefangster i Viknaøyene. Uforutsigbarhet eller ikke, Ragnvald trives i yrket og holder koken. – Det har alltid vært utfordrende, men veldig interessant. Det er ingen form for plankekjøring dette her, veien tar delvis ulike retninger, men det er nettopp det som gjør at jeg trives med det, forklarer han. Han er blitt god på å se løsninger i et yrke der konturene endres og kan vel i stor grad beskrives som en erfaren mann. SOM SAGT VAR 2019 et godt år for fiskekjøperen, mye på grunn av store mengder med breiflabb, hyse og andre arter. Hele 200 tonn med flabb landet i 2019 mot de spede 50 tonn i 2018. Rørvik Fisk har mottak flere steder i nye Nærøysund kommune. Selv om Vandsøya er å regne som et ekte fiskevær med særpreg under sesongen, er det mottak både på Måneset og i Gutvik. I tillegg kan kystfiskeren levere på Nord Horsfjord og Brønnøysund. Og det driftes hele året. Ragnvald skryter av arbeidsfolket og presiserer at uten dyktige folk i alle ledd ville det vært vanskelig å lykkes i denne bransjen. Per Terje ser det samme. Etter 30 år innen lakseomsetning i Trondheim, var tiden inne for å prøve noe nytt. Fremtiden innen fisk generelt er relativ lys. – Det er en spennende jobb, det må sies. Ting endrer seg fort, ingen dager er like og vi diskuterer fag og løsninger ofte, sier han og uttrykker at det går bra selv om de langt fra er enige i alt. Per Terje ønsker å fremheve positiviteten og den offensive satsingen de hele tiden strekker seg etter. – Vi må sørge for å ha flere ben å stå på i en slik næring, nettopp fordi det svinger så fort. Det er fersk fisk, det er frossen fisk, det er laks, pelagiske arter og produksjon av fiskeprodukter. Det eksporteres fisk til utlandet og sist uke gikk 420 tonn frossen fisk til Egypt. Med andre ord mye virksomhet i en spennende og utfordrende næring.

Råstoffet fra mottakene landes ved Nordbruket der blant andre Heidi Westvik og Kristian Husby tar seg av det videre arbeidet.

Leder i Rørvik Fisk Ragnvald Pettersen har alltid likt utfordringene i næringen, men uten gode medarbeidere har det ikke vært like positivt. Nå har han sønnen Per-Terje med på laget i tillegg til blant andre Melisa Iversen og Kenneth Hartvigsen.


Namdalens største musikkfestival

22.-25. juli 2020

Highasakite Bigbang / Julie Bergan Rotlaus / Eva Weel Skram / Stavangerkameratene / Northkid Flere artister annonseres i løpet av våren Billetter og info: rorvikdagan.no

YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 7


Ærverdig og nyskapende KOLVEREID Knut Sandersen knut@ytringen.no

Å samle Marin Designs historie i en artikkel er bortimot en umulighet, og ikke minst urettferdig. Til det har selskapet betydd for mye for utviklingen til den moderne havflåten. De ligger diskret til i et av byggene nede ved Moen Marin, men folk i næringen vet godt hvor et av landets beste kontor for teknisk design holder til. Innenfor dørene holder skipsingeniører, ingeniører, fagarbeidere med lang fartstid innen båtdesign, skipsbygging og prosjektledelse til. I spissen for dem alle står daglig leder Ole Andreas Holm og ønsker «Havlandet» velkommen til omvisning. I dag er det 17, snart 18, ansatte i lokalene til Marin Design og ti i Moen Industributikk ved Kolvereidvågen. Her har selskapet holdt til siden starten i 1923 da Ole Holm etablerte Moen Slip og mekaniske verksted. Siden overtok sønnen Carl Holm roret til bedriften, og i dag er det fjerde generasjon ved Ole Andreas Holm som styrer selskapet mens femte slektsledd ved PerOle Holm jobber som skipsingeniør fra nabopulten. Selskapet vokser, og i disse dager tas nye nesten 400 kvm med kontorareal i bruk for å håndtere vekst og bedre arbeidsfasilitetene for de ansatte. MEN LA OSS skru tiden tilbake og se litt på hvilke milepæler selskapet har nådd siden starten i 1923. De første årene gikk det i reparasjoner og restaureringer, men i 1953 kommer den aller første nybygg fra verftet ved trebåten M/K «Ulv Eirik» som gikk til Guvåg i Nordland. I 60-årene skjøt Moen Slip fart og forsøkte seg med andre materialer enn tre. Det resul-

terte i at den første plastbåten ble bygget ved inngangen av tiåret. I 1964, nærmere bestemt 23. mars klokken ni om morgen høres lyden av brannsirener på Kolvereid. Den gule dragen skulle rive med seg det som var av bygninger og utstyr ved verftet, og satte produksjonen helt ut av spill for en tid. Som fuglen Føniks klarer likevel Carl Holm å gjenreise verftet, og i 1967 leverer Moen Slip ut sitt første nybygg på tolv år. En 55 fot stor havfiskebåt ble levert til Bø i Vesterålen og fikk navnet MS «Sundsværingen». Som kuriosa kan det nevnes at båten siden kom til Ottersøy før den så ble døpt til «Sjøtun» og solgt til Harry Arthur Pedersen fra Rebbenes i Troms. Deretter gikk til den Flakstad i 1984, men forliste langs Finnmarkskysten i 1988.

Vi yter det lille ekstra som rådgiver i drift av et verft med prosjektoppfølging og kontrakter I 1974 BYGGES den første nordtrønderske stålbåten ved Moen Slip, og i 1982 kom det første virkelig store gjennombruddet. Da ser den første brønnbåten noensinne dagens lys på Kolvereid. MS «Peer Gynt» ble bygd for Bjørn Ramfjord Rederi på Rørvik. 33 meter lang, 7,8 meter bred og med 3,6 meters dybde tok den 129,29 brutto tonn. I 1994 gjør Moen Slip at nytt stykke ingeniørkunst. Den første slepebåten og eskortefartøyet i verden, MS «Bess», ble levert til Buksér og Berging AS. En råtass som sjøflåten knapt hadde sett maken til ble sendt til Brevik og sørger den dag i dag for at store oljetankere kommer seg til kai ved Hydro sine anlegg i Porsgrunn og Bamble. I tillegg ble søsterskipet MS «Boss» levert i 1995 og sendt til Røde Bolaget i Gøteborg for å utføre sin gjerning der.

Byggenummer 7 var MS «Mefjordværingen»som ble overlevert til reder Gunder Johansen den 22.08.1974. Det var den første stålbåten ved Moen Slip og første stålfartøy bygd i Nord-Trøndelag.  FOTO: MARIN DESIGN 8 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

– Det var et prosjekt som vi kjørte sammen med utviklingsdirektøren i rederiet, en veldig flink ekspert på slepebåter. DNV (Det norske Veritas) var også på banen for det fantes ikke noe regelverk på denne type båter selvsagt, forklarer Holm.

Byggenummer 16 «MS Peer Gynt» ble levert den 15.05.1982 til Bjørn Ramfjord Rederi AS, Rørvik og den første brønnbåt noensinne produsert.


Ole Andreas Holm og Ragnar Wennevik foran tegninger av båtene som for tiden er under produksjon rundt om på ulike verft.

SIDEN SKULLE SVENSKE få glede av ingeniørkunsten til Kolvereidverftet. Østersjøen er islagt store deler av vinteren og trenger båter som kan takle og håndtere isen. Først kom slepebåten med isbryter MS «Viscaria», og senere ble tre passasjerferger designet og utviklet for krevende isforhold. Alle tre går i dag i rutetrafikk i den stockholmske skjærgården. Buksér og Berging var godt fornøyd med sin «Bess». De bestilte derfor tre nye slepebåter til terminalen på Melkøya utenfor Hammerfest, og trengte båter som er tilrettelagt for operasjoner i klimatisk krevende områder. «Boris» kom først og siden fulgte «Banak» og «Barents». Med sine enorme 72 tonns trekk-krefter holder de styr på noen av verdens største spesialbygde tankbåter. I 2006 BEGYNNER de internasjonale varselklokkene innen finans å gi lyd fra seg. I 2007 var finansboblen på bristepunktet, og året etter smalt det. Finanskrisen rammet også den norske verftsindustrien veldig hardt. Moen Slip fikk også merke hardkjøret, og måtte ta noe strategiske valg. Et av dem var å stifte Marin Design. Det skulle være et konsu-

lentkontor med fokus på utvikling og design av nye båter. Navnet fikk selskapet slik at de skulle være frie til å utføre oppdrag til andre verft enn bare Moen Slip. – I dag samarbeider vi med alle verftene i regionen og mange utenfor. I tillegg har vi også

nære bånd til redere fra nord til sør i landet, sier Holm. Da Marin Design skilte lag fra Moen Slip var de fire ansatte, men dyktig lederskap og gode relasjoner til verftsindustrien førte Marin Design siden helt opp i

Byggenummer 33 fikk navnet MS «Stafnes» gikk til Island og er et fiskefartøy rigget for not og garn. YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 9


designeliten innad i skipsindustrien. Sammen med solid håndverk og innovative løsninger har de bygd seg et renomme langt utover Trøndelagskysten. – Vi synes kanskje ikke så ofte i media. Det jobben gjør nok verftene bedre enn oss, men innad i bransjen så kjenner folk oss godt og vet hva vi står, sier Holm. I 2014 STÅR to nye slepebåter klare. Igjen er det Buksér og Berging som har satt sin lit til ingeniørene på Kolvereid. Utfordringen denne gang var at båtene skulle gå på LNG, altså naturgass. Nok en gang leveres varene og MS «Borgøy» og MS «Bokn» legger kursen mot Kårstø og arbeid der.

Moen Marin Byggenummer 139 heter MS «Troll» og er en 24 meters servicebåt levert til KB Dykk. FOTO: TOM LYSØ

Byggenummer 37 ble MS «Bess» som ble levert til Buksér og Berging AS, Høvik. Det var den første slepebåt/ eskortefartøy av denne typen i verden. FOTO: BUKSER OG BJERGING

10 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

– Det var en nøtt å knekke. På grunn av hurtige bevegelser og for å bevare likevekten i båten så måtte vi plassere gasstanken midt i båten. Dermed måtte vi bygge alt rundt tanken, og det var litt av en jobb. Men vi klarte det, smiler Holm. Nå dukker en ny stor aktør opp. Oppdrettsnæringen har for alvor sett hva Marin Design er i stand til å levere, og nå trenger de spesialbygde båter for helt spesifikke arbeidsoppgaver. Igjen samles ingeniørene rundt tegnebrett, kalkulatorer og datamaskiner. Det leveres en servicebåt til KB Dykk, og siden følger en catamaran til Midt-Norsk Havbruk og en hybrid servicebåt til Norway Royal Salmon (NRS). Disse er bare tre eksempler på en rekke spesialfartøyer til en raskt voksende næring. I antall har vi i dag mest oppdrag på nybygg av servicebåter. Alt i fra 10,65 meter og opp til 2425 meter. I tillegg har vi noen prosjekter som

Vi synes kanskje ikke så ofte i media. Den jobben gjør nok verftene bedre enn oss, men innad i bransjen så kjenner folk oss godt og vet hva vi står for

ligger et sted mellom 45 og 50 meter som kanskje ligger i løypa til å starte opp, forteller Holm. KONSTRUKTØRENE MÅ STADIG tilpasse seg nye utfordringer i oppdrettsnæringen. Båtene skal være så små som mulig samtidig som at utstyret som kraner og vinsjer skal være så store som mulig. Tiden for multibåter er på vei ut. Nå er det båter med helt unike egenskaper og virksomhetsområder som råder båthallene rundt om. – Der kommer vår kompetanse fra bygging av spesialbåter som slepebåter inn, samt at vi også har med folk som har erfaring fra produksjon og ikke bare sittet og tegnet hele livet. Dette sammen med dialogen med bruker og verft gjør at vi kan stadig levere nye og innovative løsninger. Det er krevende, men tilbakemeldingene har vært gode, forteller daglig leder.   – Det er et samspill mellom oss, verft og reder om å nå frem til et godt produkt. Derfor yter vi også det lille ekstra som rådgiver i drift av et verft med prosjektoppfølging og kontrakter, og ovenfor banker når det trengs, sier Wennevik. Også på bruktmarkedet har Marin Design et godt rykte. – Jeg snakket med en megler av bruktbåt nylig og han kunne fortelle meg at det var en helt egen etterspørsel eller båter som kom fra oss kontra andre verft. Det gjør godt for oss å vite. Da gjør vi noe riktig, legger kvalitetslederen.


Vi yter det lille ekstra som rådgiver i drift av et verft med ­prosjektoppfølging og kontrakter, og ovenfor banker når det trengs

Byggenumrene 56, 60 og 61 fikk navnene MS «Söderarm», MS «Waxholm» og MS «Dalarö» og er passasjerferjer til Waxholms Ångfartygs AB, Stockholm. Alle ferjene har isklasse og benyttes i passasjertrafikken ut i Stockholms skjærgård. FOTO: MARIN DESIGN

Byggenummer 44 var MS «Viscaria». En slepebåt med isbryterkapasitet som ble levert til Luleå Bogserbåts AB i Sverige.

Byggenumrene 57, 58 og 59 MS «Borris», «Barents» og «Banak» var tre slepebåter til Buksér og Berging AS til bruk på terminalen på Melkøya. Dåp på alle båtene skjedde 2. desember 2005.

Vard Byggenummer 888. Servicebåten MS «Hermann Jr.» er en 20 meters catamaran som driftes av Midt-Norsk Havbruk.  FOTO: MARIN DESIGN

MS «Borgøy» og «Bokn» ble bygd i 2013/2014 ved Sanmar Denizcilik Ltd. i Tyrkia. Verdens første slepebåter drevet med bare LNG var dermed et faktum. Her er det «Borgøy» som kommer fossende....

Moen Marin BN 200 ble bygget i 2019. MS «Angelsen Senior» er fiskebåten som er rigget for garndrift, med hybrid løsning for veksling mellom batteridrift og konvensjonell motordrift.

.... mens MS «Bokn» presenteres seg med vannkanon.

YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 11


Moen Marin BN 227 heter MS «Edel» og ble bygd i 2019 og er en hybrid servicebåt til oppdrettsnæringen. 

FOTO: MARIN DESIGN

FISKEFLÅTEN HAR SIDEN starten i 1923 alltid kunne regne med Kolvereid, og med overgang til det grønne skifte ser også disse rederne mulighet til å utvikle nye og mer miljøvennlige båter. Det samme gjør Marin Design, og i fjor kunne Ole Andreas Holm og resten av gjengen strekke armene i været da MS «Angelsen Senior» ble levert som verdens største hybride fiskebåt. Nok en milepæl var nådd. – Det grønne skiftes inntog krever mye av oss. Derfor er de ansattes kunnskap og erfaring helt avgjørende. Ikke minst når det kommer til det å ta avansert data i bruk. Det å skaffe til veie kloke hoder hit som slår seg ned og trives i Nærøysund helt avgjørende for oss. Faktisk er de siste fem ansatte ikke fra distriktet, men tilflyttere, sier Wennevik. Marin Design har vært og er et selskap som hele tiden har søkt å ligge i front når det kommer til utvikling av havflåten. Igjen og igjen har

de ansatte ved Kolvereidvågen kommet opp med løsninger til båter som siden har satt en ny standard på havet. Med avanserte tegneprogrammer kan kunder og verft i 3D-detaljer se hvordan båtene blir, og sammen kan de gjøre endringer i tråd med regelverk og forskrifter. – Den 1. januar i år ble vi faktisk godkjent av Sjøfartsdirektoratet som kontrollforetak for å godkjenne fiske- og lastebåter mellom åtte og

Nye tider for de ansatte når de nå straks tar i bruk ytterligere over 300 kvm kontorareal ved Kolvereidvågen.

– Vi skal ikke ha på oss at vi frekventerer her inne så ofte, ler Holm og Wennevik om treningsrommet til de ansatte. Et av flere velferdstiltak for å lokke og beholde kvalifiserte medarbeidere.

12 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

femten meter. Derfor har vi allerede ansatt tre personer som utelukkende skal jobbe med de oppgavene, forteller Holm stolt. I dag sitter de i Ottersøy, men når de nye kontorlokalene er ferdig blir de samlokalisert med resten. Snart skal bedriften feire 100 år med historie - en ærverdig bedrift, som samtidig er sultne på utvikling, utfordringer og videre vekst - til inspirasjon for andre.


• LEDELSE HAVBRUKSOPERASJONER • DEKKSOFFISER • MASKINOFFISER Er dette noe for deg? Søk nå på: samordnaopptak.no

Jobb. Mestring. Kolleger. Ansvar – og lønn for innsatsen Vi utvikler mennesker!

Hansvikveien 3A, 7900 Rørvik Tlf. 74 17 67 00 - Web: www.ynf.no

Vi skaper

muligheter for framtida! Trønderplan er uavhengige rådgivere som i over 30 år har levert tjenester innen bygge- og anleggsbransjen i form av;     

Reguleringsarbeid Prosjektadministrasjon/prosjektstyring Prosjektering Støyvurderinger Miljøsanering

Vi har sentral godkjenning, er medlem av Rådgivende Ingeniørers Forening og er lokalt forankret med kontorer på Rørvik, Namsos og Steinkjer.

Ytre Namdal videregående skole Tlf. 74 17 67 00, www.ytre-namdal.vgs.no postmottak.ytrenamdalvgs@trondelagfylke.no

Tlf. 74 20 91 70 - E-post: namsos@tronderplan.no www.tronderplan.no YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 13


Torunn Valø og Noëlle Umutoni har nylig kommet inn i rommene sine på InnovArena. De jobber i Synlab, som har ekspertisen sin i å ta prøver av vann og biologisk materiale.

– Bra for kundene å ha alt på samme sted RØRVIK Fredrik Haugerøy fredrik@ytringen.no

I første etasje på InnovArena er forskning og sikkerhet i fokus. For øyeblikket har tre ulike laboratorier plass i bygget. De bidrar på hver sin måte til havbruksnæringen. Går du inn inngangen på Innov­ Arena og rett fram kommer du til 14 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

de ulike laboratoriene. Inn første dør på venstre hånd så finner man Norsk Oljelaboratorium. De har holdt til på Rørvik i en årrekke. Men de har som alle andre nylig startet opp i nye omgivelser. INNE PÅ OLJELABORATORIET er det drivstoffanalyser det går i. Daglig leder, Helge Ingebrigtsvold sier de har bygd seg opp en bra base av kunder i løpet av årene. – Enkelt forklart så sjekker vi tilstand på motorer her hos oss. Vi analyserer olje og drivstoff fra

motorer. Vi finner ut hvilken til­ stand maskineriet er i etter en slik sjekk. Det bidrar til å spare kun­ dene våre for store summer. Alter­ nativet er jo at det plutselig kan komme et motorhavari, og skjer det midtfjords i dårlig vær så sliter man litt, sier han. De har rundt 1500 ulike kunder. Noe som betyr at det er nok å gjøre. – Vi har et ganske fast antall kunder. Men tallene blir høyere når man ser på hvor mange båter de har. Noen av kundene våre har opp til 40 båter. Vi kan se mye på

oljen fra en maskin. Kvalitet, foru­ rensning, forekomst av metaller og mye annet er ting vi ser på i en undersøkelse, sier han. Han forteller videre at de har fått kunder over hele verden. – Folk ser at det er lurt å sjekke motorene på sine fartøy og anleggsmaskiner. Vi tar inn prø­ ver fra båter fra store deler av ver­ den. En dag kan det være båter fra Asia, en annen dag kan det være fra Amerika. Det er godt å se at folk ser nytten av det vi kan gjøre.


Synlab og Pharmaq sine laboratorier holder for tiden med på en prosess for å få til akkreditering. Det betyr mange prøver for å dokumentere kvalitet og effektivitet. Her ser du en prøve av E. Coli- bakterier. De blå flekkene er E. Coli.

Helge Ingebrigtsvold er fornøyd med å ha kommet inn i nye lokaler på InnovArena. Han er daglig leder i Norsk Oljelaboratorium. DET ER IKKE bare båter de sjekker oljen til. – Vi tar i mot alle bestillinger og prøver. Om man vil sjekke ståa på en gravemaskin som så er det bare å ta kontakt. Mange tror kanskje at en slik sjekk er forferdelig dyr, men det stemmer ikke. Inne hos oss så jobber det fem flinke ansatte som er klare til å hjelpe alle som tar kontakt, sier Ingebrigtsvold. Flyttingen til InnovArena har flere fordeler sier han. – Først og fremst så er det det sosiale. Man møter flere mennesker i arbeidshverdagen, og det er bare positivt. I tillegg gjør det ting lettere for oss når det kommer til kundekontakt. Vi har mange kunder i kontorene over oss, sier han. Han er også glad for at de er flere laboratorier nært hverandre. – Vi har store muligheter for å samarbeide mellom oss her i etasjen. Det blir som et lite lab-kollektiv. For eksempel så kan Synlab, som er veldig gode på vannprøver, hjelpe oss med resultater. Jeg håper vi kan dra nytte av hverandres kompetanse etter hvert, sier han. RETT OVER GANGEN fra Norsk Oljelaboratorium finner man Synlab Analytics & Service Norway. De er en av de to helt nye laboratoriene som er startet på Rørvik. Dette er

den nordligste avdelingen innenfor Synlab og driver med mikrobiologisk analyse med hovedfokus på havbrukssektoren. Inn døra hos Synlab møter du laboratorieansvarlig Noëlle Umutoni og laboratorieingeniør Torunn Valø. – Her jobber vi med både vannog næringsmiddelanalyser. Vi analyserer for patogene og ikkepatogene bakterier, det vil si alt fra kimtall til E. coli og Listeria monocytogenes, sier Umutoni. – Vi utfører bakteriologiske vannanalyser fra ulike områder og innenfor flere ulike næringer, både kommunalt og privat, sier Valø. Det stilles ulike krav til vannanalyser utfra hva slags vann man skal analysere (sjøvann, bassengvann, drikkevann med mer), derfor kan det være nødvendig med kjemiske analyser i tillegg til mikrobiologiske. Vannprøver som skal på kjemiske analyser tar vi imot her på Rørvik og avhengig av hvilke analyser som skal tas, videresender vi de til riktig avdeling for assistanse. Vi har tre andre avdelinger i Norge som utfører både kjemiske og/eller bakteriologiske analyser på både vann, næringsmidler og fôr. Disse er på Stjørdal, Hamar og Porsgrunn, sier Valø. Inne på selve labben så er nesten alt av utstyr satt opp. De foretar stadig nye tester.

Kristina Savic og Ingrid Hagerup i Pharmaq Analytic sier de var naturlig å starte opp et laboratorium i nærhet til «fiskemekkaet» Ytre Namdal.

– Vi er for øyeblikket inn i en akkrediteringsprosess. Det betyr at vi, blant annet, utfører tester på de ulike analysene vi skal bli akkreditert for, både når det gjelder vann, næringsmidler og PCR. Dette gjør vi for å teste oss selv som analytikere, og for å verifisere at de metodene vi skal bruke og godkjennes for, er gyldige. I tillegg er det viktig at det formelle er på plass, og at vi har all dokumentasjon som trengs til Norsk Akkreditering kommer på revisjon, sier Umutoni. – Når vi sjekker for bakterier og sykdommer i vann eller mat så er tiden en viktig faktor. Det er viktig å være så nær havbruket, for innenfor mikrobiologi så er man nødt til å få til analysen innen 24 timer fra prøvetaking. Det for å få til et resultat som viser det fulle bildet av det man leter etter, sier Valø. DE FORTSETTER MED å snakke om hvor optimal plasseringen av laboratoriet er. – På InnovArena og Ytre Namdal generelt, har vi en kjempebeliggenhet. Det er veldig sentralt, med tanke på at vi er rett ved kaia. Her er det mange båter som er innom, og som muligens kan ha behov for å teste vannet sitt, blant annet. I tillegg er vi lett tilgjengelige for alle

som bor i Nærøysund kommune, spesielt med tanke på at noen tidssensitive analyser må tas innenfor et kort tidsrom. Det er kort vei over brua til oss. Derfor er lokasjonen for her på Rørvik veldig gunstig for jobben vi gjør, sier Umutoni. – Det er også fint at vi er flere laboratorier i samme etasje. Vi samarbeider for å heve kompetansen. Det er fint å kunne gå noen meter for å spørre om råd om man trenger det, sier Valø. De sier de står foran en spennende tid på Rørvik. – Nå er det opp til oss å stå på og gjøre en god jobb. Jungeltelegrafen går og vi har allerede hatt mye besøk innom. Det setter vi stor pris på. Vi er heldige som får være en del av klyngen på InnovArena, her er det store muligheter for å oppnå et bredt og stort kontaktnettverk. Vi er i startgropen nå, så det er bare å ta turen innom om noen er nysgjerrige på hvem vi er og hva vi gjør. Tenker du at du vil teste vannet i brønnen bak hytta for eksempel, så er det bare å ta turen innom, sier Valø. GÅR MAN VIDERE ut døra til Synlab, tar til høyre og går noen meter så finner man Pharmaq Analytiq sitt laboratorium. De tilbyr effektive analyser og rådgivning for å gi kunder verdifull YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 15


Synlab sin avdeling på Rørvik er i en startfase. De ønsker så mange oppdra som mulig. De trenger oppdrag for å jobbe mot akkreditering.

innsikt i fiskehelse og sykdomsstatus. Pharmaq Analytiq er ett av få laboratorium i landet som tilbyr en metode som kalles real-time qPCR. Denne metoden vil kunne gi en konkret status på blant annet tilstedeværelse og relativ mengde av parasitter, virus og bakterier i fisken blant annet. Her jobber laboratorieansvarlig Kristina Savic og teknisk kunderådgiver og veterinær Ingrid Margrete Hagerup. De mener det er en fantastisk mulighet å opprette et laboratorium i Ytre Namdal. – Grunnen til at vi ville hit er jo at området her er Norges fiskemekka! Her er det stort fokus på havbruk og akvakultur og vi ønsker å være en del av en innovativ utvikling innenfor akvakulturnæringen. Ytre Namdal er også et midtpunkt mellom nord og sør for alt havbruk i Norge. Derfor passer det veldig bra for oss å starte opp her, sier Hagerup. I tillegg til å ha fokus på sykdomsstatus tilbyr Pharmaq Analytiq en analyse som gir verdifull innsikt i smoltifisering hos atlantisk laks. – Analysen kalles SmoltVision og måler genutrykk på ulike gener som er aktiv under smoltifisering. Dette gir oss verdifull informasjon om fiskens sjøvannstoleranse. Kort fortalt bruker vi SmoltVision til å bestemme når fisken er klar til å settes ut i havet, sier Savic. 16 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

INNE PÅ LABEN har de kapasitet til å ta inn et stort antall prøver. De har også alltid et åpent øye for det nye innen forskning på fiskehelse. – Vi har kapasitet til å motta mange prøver. Tidligere var man nødt til å sende prøver til Bergen, men nå kan vi også utføre analyser lokalt her på Rørvik, sier Savic.

De sier at det er en fin miks av labber inne på InnovArena. – Vi er enige om at InnovArena, slik som navnet tilsier, er et samlepunkt for innovasjon. Det er bred kompetanse i hele bygget og man kan lære mye fra de ulike bedriftene. Hver dag serveres det felles lunsj, noe som skaper en arena for

verdifull relasjonsbygging, et godt arbeidsmiljø og gode og faglige diskusjoner på tvers av bedrifter, sier Hagerup. I likhet med Synlab så jobber også Pharmaq mot akkreditering for øyeblikket.

Pharmaq spesialiserer seg på undersøkelser av fisk. Sykdommer og å finne ut når fisken er klar for å settes ut i havet er noen av tingene de gjør.


Ford Multioption Ford Multioption – Enkelt og oversiktlig bilhold for din bedrift

Fra 2.090,Fra 2.090,-

– Enkelt og oversiktlig bilhold for din bedrift

Skreddersydde varebilløsninger - gjør bilholdet enklere Én samlefaktura hver måned med alle bilrelaterte kostnader kan gi din bedrift betydelige Skreddersydde varebilløsninger - gjør bilholdet enklere besparelser. Vi har gode avtaler både på Ford Forsikring og Ford Service- og Vedlikeholdsavtale,

samt med de største av bilrelaterte drivstoff i Norge. Ved å tilslutte våre avtaler slipper du å Én samlefaktura hver leverandørene måned med alle kostnader kan gi din deg bedrift betydelige bruke tid på åViforhandle egne avtaler med ulike underleverandører. besparelser. har gode frem avtaler både på Ford Forsikring og Ford Service- og Vedlikeholdsavtale, samt med de største leverandørene av drivstoff i Norge. Ved å tilslutte deg våre avtaler slipper du å bruke tid på å forhandle frem egne avtaler med ulike underleverandører. Pris eks MVA, inkludert frakt og levering, Namdalen. Årsavgift kommer i tillegg. CO2-utslipp fra 123 – 146 g/km (1,5 TDCI EcoBlue 100 HK – 100 hk Ecoboost). Blandet drivstofforbruk fra 0,47 – 0,64 l/mil. Tilbudet kan kombineres med enkelte andre rabatter, kontakt forhandler for mer info, gjelder kontrakter signert til og med 31. Mars 2020. Startleie: kr 44 200,-. Etabl.gebyr: 4 485,-. Månedsleie: kr 2090,-. Termingebyr 95,- kommer i tillegg. Avtaletid: 36 mnd. Total kjørelengde: 45 000 km. Alle priser er ekskl. mva. Forutsetter kredittgodkjenning fra Ford Credit. Forbehold om prisendringer og trykkfeil. Forutsetter salg til næringsdrivende. Pris eks MVA, inkludert frakt og levering, Namdalen. Årsavgift kommer i tillegg. CO2-utslipp fra 123 – 146 g/km (1,5 TDCI EcoBlue 100 HK – 100 hk Ecoboost). Blandet drivstofforbruk fra 0,47 – 0,64 l/mil. Tilbudet kan kombineres med enkelte andre rabatter, kontakt forhandler for mer info, gjelder kontrakter signert til og med 31. Mars 2020. Startleie: kr 44 200,-. Etabl.gebyr: 4 485,-. Månedsleie: kr 2090,-. Termingebyr 95,- kommer i tillegg. Avtaletid: 36 mnd. Total kjørelengde: 45 000 km. Alle priser er ekskl. mva. Forutsetter kredittgodkjenning fra Ford Credit. Forbehold om prisendringer og trykkfeil. Forutsetter salg til næringsdrivende.

OTTO MOE NAMSOS NAMSOS 7800 Sandgata OTTO1MOE NAMSOS Tel. 74 21 76 76 NAMSOS 7800 www.ottomoe.no Sandgata 1 Tel. 74 21 76 76 www.ottomoe.no

OTTO MOE RØRVIK RØRVIK 7900 Betzy BergsMOE gate 2 RØRVIK OTTO Tel. 74 217900 76 76 RØRVIK www.ottomoe.no Betzy Bergs gate 2 Tel. 74 21 76 76 www.ottomoe.no

ROV/bunnkartlegging

OTTO MOE GRONG GRONG 7870 Mediå OTTO MOE GRONG Tel. 74 217870 76 76 GRONG www.ottomoe.no Mediå Tel. 74 21 76 76 www.ottomoe.no

Servicebåter

NOEN AV VÅRE TJENESTER • Utlegg av fortøyninger • ROV med posisjonering • Robotvasking av nøter • Multibeam bunnkartlegging • Produksjon av flytekaier, landganger og utriggere • Produksjon av undervannsforingssystemer • Sveiseverksteder for plast og metall • Vasking, generasjonskontroll og reparasjon av merder og bunnringsystemer • Frakt og slep • Boring/nedsetting av fjellbolter v.hj.a. ROV

Boring og gysing av bolt med ROV

www.naqua.no

Nye ROVer for boring av fjellbolter

Marøystrand, 7900 Rørvik

YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 17


– Man blir en del av et stor RØRVIK Fredrik Haugerøy fredrik@ytringen.no

Havbruksnæringen har mange leverandører som gjør at daglig drift og vekst er en mulighet. Ytre Namdal Vekst er en av bedriftene som bidrar i stor grad til at store firma innen havbruk får en stabil tilstrømning av paller og rene klær. Hvis ikke paller, isoporkasser og mye annet er der når det trengs så hjelper det lite hvor mye fisk man klarer å filetere i minuttet. En lakseside skal gjennom en prosess med mange deler fra mange ulike firma fra den blir tatt opp fra havet til den er ferdig pakket og lagt over i en lastebil.

Her står produksjonsleder Kai Knotten og arbeidsleder Petter Ofstad og legger opp deler som kommer ut som ferdige paller på andre siden av maskinen.

Noen litt artige oppfinnelser er gode å ha når man skal tørke uante mengder med hansker. Her er de tredd på et varmluftstativ. 18 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

ET AV OMRÅDENE Ytre Namdal Vekst bidrar i stor grad på er levering av paller til frakt og flytting. De har etter hvert fått til en topp moderne og storskala produksjon. Henholdsvis på Rørvik og Kolvereid. Daglig leder i YN Vekst, Ragnar Moen, sier at havbruket skaper mange ringvirkninger i lokalsamfunnet. – Havbruket er så mye mer enn bare båt, fisk, merder og flåter. Det er mange leverandører som bidrar til at de kan holde på. For oss er verdien større enn pallene vi leverer og klesvasken vi gjør for bedrifter i nærområdet. Den store merverdien for oss er at vi kan gi mange en verdifull jobb. Det er mange som kanskje ikke har hatt så lett for å komme seg inn i arbeidslivet, men det er sånn at vi ser alle likt. Vi er kommunens forlengede arm inn i utenforskapet, sier Moen. Næringslivskontakt Marit Måøy Holm sier det er godt samarbeid i området. – En stor fordel når det kommer til YN Vekst så er det at vi har en veldig aktiv eier. Nærøysund kommune er alltid med og støtter opp, noe som gjør at vi kan fortsette med prosjektene som fungerer godt her. Vi samarbeider veldig godt med NAV, uten dem så hadde dette ikke vært mulig. Samtidig så må man dra frem at det er en fordel at flere store aktører innenfor den blå næringen her i regionen er under lokalt eierskap. Det gjør at det er lettere å opprettholde og styrke samarbeidet vi har med dem, sier Holm. DET HELE STARTET for en del år tilbake. Da tok Moen kontakt med SinkabergHansen AS om de var interesserte i paller som de lagde dem på YN Vekst. Det var en sped start der man prøvde seg fram. I starten så ble det levert et tosifret antall daglig. Nå er vi blitt hovedleverandør av

paller til dem, samt at vi har mange flere bedrifter som oppdragsgivere. I 2019 produserte vi 160.000 paller totalt. En fordel vi også har i palleproduksjonen er at vi har lagerplass her. Noe som gjør at bedriftene bestiller det de trenger, og så vet de at vi har mer om det trengs, sier Moen. Det er ikke bare paller som snekres på YNVekst. De vasker også voldsomme mengder med klær for ulike firma og for det offentlige. – I fjor så ble det vasket 40.000 kjeledresser hos oss. Rundt 200 tonn blir det. I tillegg vasket vi ti tonn med hansker. Det var bare for havbruket. Vi vasker også alt tøy for ulike helseinstitusjoner. Arbeidsklær, sengetøy, beboernes klær og så videre. Det er en heftig logistikk å følge med på at alt ender dit det skal, sier Moen. DE FØLGER OG blir målt etter internasjonale standarder på klesvasken. Noe som er viktig, siden det er snakk om matproduksjon. – Det er et viktig punkt for oss at næringslivet i området er med og samarbeider med oss. Det bidrar til å bygge opp verdien av jobben for folk hos oss. Man blir en del av et stort fellesskap med den velviljen til samarbeid som næringslivet viser her. Og det gjør jo at vi må fokusere også. De gjør ikke dette av veldedighet, de er med for at vi kan levere det de trenger, sier Holm. På Rørvik-avdelingen så jobber det til hver tid rundt ti personer på pallefabrikken. På vaskeriet er det mellom 15 til 20 mennesker som jobber. – Det har blitt en stor operasjon som gir mange flinke folk fast jobb eller nyttig arbeidserfaring som kan brukes til å søke seg jobb et annet sted, sier Holm.

Det vaskes mye arbeidstøy inne på vaskeriet til YN Vekst. Noen av plaggene kan ha skader. Lise Lotte Kaasbøl er en av de som fikser opp slik at de blir gode som nye igjen.


rt fellesskap

Rosa Mauseth er en av de som spikrer paller manuelt inne på YN Vekst. Det tok ikke lang tiden før en palle var ferdig og en ny var påbegynt.

Flere hundre tonn med klær går gjennom vaskeriet hvert år. Da er det greit å ha litt mer voksne vaskemaskiner.

Knut Knotten er her godt i gang med å fylle på med palledeler i en av maskinene i fabrikklokalet.

Vegard Kristiansen legger her sammen ferdige deler som skal over rommet for å til slutt bli ferdige paller.

YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 19


Har gjort havet sikrere i 25 år RØRVIK

Fredrik Haugerøy fredrik@ytringen.no

Sikkerhetssenteret på Rørvik har i en årrekke passet på at folk som jobber på sjøen er skikket til å klare seg i ulike nødsituasjoner. De sier at satsingene deres har gjort dem unike her til lands. Siden 1995 har Sikkerhetssenteret holdt til på Rørvik. De har hatt ulike adresser i kystbyen, men driften har vært stabil. I mange år har de vært ledende på sitt felt. – Vi har vært her i 25 år nå. Det er en milepæl for oss. Utviklingen som er blitt gjort på senteret her opp gjennom årene har vært ledende. Vi er per nå det eneste kurssenteret i Norge som har fått godkjent alle kurs fra Havbruksinstituttet. Så vi har et bredt tilbud her hos oss, sier daglig leder Bjørn Egil Sørensen. DET DE FLESTE fra nærområdet forbinder med Sikkerhetssenteret er deres simulator. – Tilbake i 2003 ble det ordnet med simulator hos oss. Det har gitt et stort fortrinn innenfor kursing.

Hvis det skal trenes på nødsituasjoner så er det viktig å ha verktøy som kan gi et best mulig bilde av en hendelse. Et scenario som vi har kjørt på simulatoren tidligere inneholder en krisesituasjon med 14 ulike båter. Det er det ikke mange andre simulatorer som har kapasitet til å få til, sier faglig leder Bjørn Aage Hestvik.

Flere år har vi hatt oppe i 2000 kursdeltagere samlet sett Siden de har et ledende tilbud innenfor sin bransje så betyr det at det kommer mange langveisfra for å kurses. – Flere år har vi hatt oppe i 2000 kursdeltagere samlet sett. Det bidrar en del til lokalsamfunnet også. Hvis man ser på Kysthotellet som et eksempel, så står våre kursdeltagere for rundt 3000 overnattinger der per år. I tillegg så nyter butikker og mye annet godt av tilreisende kursdeltagere, sier Hestvik. DE HAR BLANT annet et kurs som kan bidra til miljøet og framtiden.

Det er mange ting som skal gås gjennom for at man skal være beredt på alt havet kan komme med av utfordringer.

20 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

– Vi har kursing i noe vi kaller for eco-ship. Det handler om hvordan man kan begrense utslipp fra båter og skip ved å endre litt på hvordan man kjører fartøyet. En liten ferje kan spare inn hundretusener av tonn med Co2-utslipp ved å endre kjøremønster. Det kan være endring av marsjfart og hvordan man legger til eller drar fra havn. Det er mye man kan finne ut ved å endre til en litt mer miljøvennlig tankegang, sier instruktør Cato Nygård. De hadde faktisk hele det svenske ferjerederiet og alle deres ansatte innom på kurs. Det har, ifølge de på Sikkerhetssenteret, bidratt til mindre utslipp fra ferjer i Sverige. Et viktig fokus for de er å samarbeide med lokalt næringsliv og skolene her. – Vi har lenge hatt et kjempegodt samarbeid med skolene i området. Med Val videregående skole., YNVS og Fagskolen nært oss så kan vi bidra til å kurse mange av morgendagens sjøfolk. I tillegg så er det stor verdi for oss å ha en så framoverlent havbruksnæring her. Det er en stor gevinst for båt, oppdrett og havbruk å ha oss på dørstokken. Og det er en stor fordel for oss å ha dem nært slik at vi kan legge opp kursene best mulig. Begge parter nyter konkurransefordeler av at man har hverandre i samme område, sier Sørensen.

SIKKERHETSSENTERET HAR SOM sagt et bredt utvalg av kurs. Mange tar en grunnpakke, der man får lære alt man skal kunne for å jobbe på havet. – Skjer et uhell på havet så er det mye man skal kunne godt for å begrense risiko. Vår jobb er å bidra til at sjøfolket vet hvordan de skal reagere i en krisesituasjon. Vi

Simulatoren på Sikkerhetssenteret er ifølge de som jobber der, Norges beste i sitt felt.


Testing av overlevelsesdrakter er et fast syn å se i Rørvik sentrum under kursene til Sikkerhetssenteret.

skal bidra til at færre liv går tapt på havet, sier Nygård. De sier også at de ønsker å legge om strategien sin litt. – Vi skal fortsatt holde på med kursing. Men vi ønsker å fokusere mer på å bli et treningssenter for kompetanseheving. Havbruksnæringen i dag ansetter mye folk. Alle er ikke nødvendigvis like sjøvante

som nyansatte kunne være før. Da er det viktig at vi kan tilpasse tilbudene etter behov og ikke en fastsatt mal. Den blå næringen går godt, noe som betyr at vi må tenke nytt og grundig over hvordan man kan gjøre ting bedre. Noe som vi alltid gjør, sier Hestvik. – Siden vi startet med kurs her hos oss så er det veldig mye som

Instruktør Cato Nygård, daglig leder Bjørn Egil Sørensen og operativ leder Bjørn Aage Hestvik på Sikkerhetssenteret kurser årlig flere tusen sjøfolk på Rørvik.

har endret seg. Det er vår oppgave å være oppdaterte slik at vi kan dekke behovet de ulike næringene har for kursing. Sikkerhetssenteret har vært med på å gi nødvendig informasjon og trening til mange tusen mennesker de siste 25 årene, og vi skal fortsette å være ledende i de neste 25, sier Sørensen.

Vi ønsker å fokusere mer på å bli et trenings­ senter for kompetanse­ heving

Et sikkerhetskurs tar også for seg brannslukking. På en båt kan tiden være kostbar om det bryter ut en brann. Noe som gjør at det er veldig viktig at mannskapet har kurset seg riktig. YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 21


Ofret garasjen for lokal matproduksjon LEKA villsau, speket villsau, pinnekjøtt, Andreas Øvergård ytringen@ytringen.no

Leka Lokal Mat gjør som Apple og mange band har gjort før dem, de velger å legge sin aktivitet til en garasje. De to matglade kompisene Svein Pettersen og Jon Inge Hanssen tar med dette steget opp fra hobby til næring i det som tidligere var Svein og kona Britas garasje. Til daglig er Svein Pettersen skipper på «M/F Leka» og Jon Inge Hanssen driver av Leka Brygge, men nå prøver de to seg på matmarkedet med egne og lokale produkter. – Jeg har hatt mine timer ved grytene som fraktekokk, og har bestandig hatt interesse for fisk, røyking som konserveringsmetode, og generelt produksjon av mat fra bunnen av. Nå har jeg drevet på med røyking og videreforedling av egen fangst i en tiårsperiode. Lysten til å gjøre noe mer ut av dette meldte seg, og etter litt betenkningstid fikk jeg Jon Inge med på prosjektet, forteller Svein Pettersen. Jon Inge Hanssen trengte liten betenkningstid før han bestemte seg. – Ideen kom i kjølvannet av at en annen lokal videreforedler sluttet, og ideen var så god at jeg klarte ikke å si nei, forteller han. Einerøkt laks forventes å utgjøre hovedtyngden av produksjonen, men også produkter som varmrøkt 22 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

røkt torsk og varmrøkt hvalkjøtt blir å finne i Leka Lokal Mats utvalg. – Vi har gode muligheter for å lage det folk ønsker, sau tar vi fra Skei Utvalgte Kulturlandskap, og vi har prøvd oss med boergeit fra Øvergården i Gutvik, så råvarene kommer i stor grad fra egen kommune. Under fjorårets Herlaugsdager serverte vi hvalkjøtt, noe som også ga gode tilbakemeldinger, forteller Hanssen. – Vi prøver stadig ut nye ting, pølser har vi også produsert. Med lokalene vi har til rådighet, har vi mange muligheter. Vi tar gjerne på oss røyking av vilt for private også, sier Pettersen. Reglene for videreforedling er strenge, og både kjøtt og fisk må kontrolleres før prosessen tar til. – Råvarene må være friskmeldt av Kystlab for CVD (skrapesyke), sau og geit sendes Nortura og blir kontrollert der før vi får varene hit. Fisken må gjennom Listeriaprøver før vi kan videreforedle den, forklarer Pettersen. – Salting og røyking er trygge

Vi fokuserer på kvalitet foran kvantitet konserveringsmetoder med tanke på bakterieflora, men vi er avhengige av at råvarene er friske før vi begynner, legger Hanssen til. Røyka laks har allerede blitt et populært produkt, spesielt blant turister som besøker Leka sommers tid. – Gjestene på Leka Brygge kjøpte 400 sider med laks på bare én uke i

fjor sommer, i tillegg kjøpte gjestene på campingen også store mengder. Med salget vi har gjort fra prøveproduksjon, sparepenger og støtten vi har mottatt fra Leka kommune og NYN, er vi per i dag gjeldsfrie på prosjektet, forteller Jon Inge. – Det er godt å kjenne på at vi eier prosjektet, og ikke motsatt. Nå er produksjonslokalene ferdige, og gjennom den gode dialogen vi har hatt med Mattilsynet gjennom prosessen, vet vi at alt er i henhold til krav, smiler Svein Pettersen. Pettersen og Hanssen påpeker at driften av firmaet i første omgang skal være lystbetont, men at de ser muligheter for å kunne få en respektabel omsetning. – Etterspørselen har allerede vært stor, spesielt i sommerhalvå-

ret og ved høytider. Vi håper at etterspørselen skal bli jevnere fordelt på sikt da våre produkter er ventet å være klare for utsalg i lokale butikker i løpet av måneden, sier Svein. Leka Lokal Mat DA har godkjenning som småskalaprodusent med en godkjent produksjon på 15.600 kilo i året. Utsalgsstedene må være innen en omkrets av 100 kilometer fra produksjonsstedet. – Vi fokuserer på kvalitet foran kvantitet, og vil justere produkter etter etterspørsel når vi blir bedre kjent med markedet. Det er morsomt å være med på det positive som faktisk skjer i kommunen, selv om vi ikke blir noen stor næringsaktør. Vi har opplevd stor tilflytting av barnefamilier og mange nye arbeidsplasser knyttet opp mot


Det er lite som minner om at dette lokalet i utgangspunktet var familien Pettersens garasje.

oppdrettsnæringa de siste årene. Nå må vi bli flinkere til å framsnakke kommunen, oppsummerer Jon Inge Hanssen. Sveins kone, Brita, har ingen problemer med å ofre garasjen til et godt formål. – Den ble aldri brukt likevel, så det er flott å kunne benytte den til å skape noe i Leka, ler hun. – Det er viktig at lokale aktører ser mulighetene, antall turister øker hvert eneste år etter at Leka ble tatt inn under UNESCOs vinger, avslutter Svein Pettersen.

Svein Pettersen og Jon Inge Hanssen satser på kortreist mat. YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 23


Registrerer og teller lokale BINDAL Hild Dagslott hild@ytringen.no

Leder av Bindal Kystlag, Eva Otervik Vatnan, er i full gang med å registerere antallet Bindalsfæringer og andre Nordlandsbåter, fortrinnsvis i Bindal. Så langt har hun notert 150 båter. Målet er å komme i betraktning på UNESCOS lister. – Dette handler om «klinkabåten» og er et spennende prosjekt. Metoden Nordlandsbåten er bygd på er en helt spesiell tradisjon i verdenssammenheng. Vi jobber for å komme med på lista hos Forbundet Kysten sentralt, opplyser Eva Otervik Vatnan.

Dette inngår i en fellesnordisk nominasjon av klinkbåttradisjoner til UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Byggemetoden med båtsaum inkluderer alle land i Norden, samt Færøyene og Åland. – Det er ikke sikkert Nordlandsbåten blir foretrukket. Men vi er blant søkerne, sier Eva Otervik Vatnan. I UTGANGSPUNKTET GIKK fristen for registering ut 1. mars, men båteiere kan gjerne ta kontakt i etterkant også. For å få en oversikt etterspørres mest mulig informasjon om den enkelte båten. Det er interessant å få vite når den er bygd, hvem som har bygd den, navn på nåværende eier og gjerne historien rundt båten. Så langt har Eva Otervik Vatnan fått innspill på om lag 150 båter i ulik tilstand i Bindal.

– Vi er ganske sikker på at det er flere båter i kommunen enn de 150 som vi har fått registrert så langt. Målet er i første rekke å registrere gamle og nye båter i hele Bindal, men også Nordlandsbåter som befinner seg utenfor kommunen, sier hun. Samtidig er Forbundet Kysten prosjektleder for et forprosjektet skal danne grunnlaget og gi føringer for en verneplan for små åpne båter. Per i dag finnes det ingen samlet oversikt over tilfanget av små båter i Norge. Hverken i museer, hos foreninger eller kystlag. Handlingsplaner som har kommet om fartøyvern de siste tiårene, har alle begrenset seg til fartøyer på over 12 meter. Noen av båtene er svært gamle og kan være de eneste gjenværende i sitt slag. Ønsket er å få kartlagt omfanget, og senere gjøre

En fullrigget Nordlandsbåt er et mektig syn. Bindal kystlag jobber for bevaring og videreføring av båtbyggertradisjon og bevaring av gamle fartøy. FOTO: PRIVAT

24 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

en vurdering av hvilke problemstillinger og utfordringer det handler om før en verneplan kan lages. Forprosjektet er finansiert av Riksantikvaren, og mandatet er gitt av Miljøverndepartementet. FORBUNDET KYSTEN HAR laget en rapport angående verneplan for små åpne båter. Der anbefales det at det må legges en strategi for å sikre at det til enhver tid er nok kompetente håndverkere til å kunne vedlikeholde den faglige standarden i restaurering og vedlikeholdsarbeidet av de verneverdige båtene. For å få dette til, foreslår Forbundet Kysten at verneplanen bør komme med tiltak: – Det opprettes en stipendieordning for å få rekruttert og opplært nye båtbyggere i de gamle håndverkstradisjonene knyttet til båtbygging. – Det må opprettes forskningsstipender som kan utdeles til etablerte båtbyggere slik at de kan dokumentere og lære seg båtbyggerteknikker som trengs i restaureringsarbeid. – Arbeide for å få båtbygging godkjent som et bevaringsverdig håndverk og få det inn på UNESCOs liste. – Vernemyndighetene må ha et nært samarbeid med utdanningsinstitusjonene som har ansvar for utdannelse av båtbyggere og sørge for at faget til enhver tid er tilgjengelig. – Utvikle opplæringskurs for båteier som ønsker å lære seg å vedlikeholde båten på en forsvarlig måte. BINDAL KYSTLAG JOBBER på sin side med flere framtidsplaner. Kongstanken er bruk av færinger og andre Nordlandsbåter innen opplæring i skolen. Det lokale kystlaget er relativt nystartet. Stiftelsemøtet var på nyåret, men de er allerede i gang med flere aktiviteter som er linket til kystkulturen. – Vi arrangerer to kurs i nærmeste framtid. Onsdag 11. mars inviterer vi til opplæring i strikking av sjøvotter. Arrangementet er lagt til Bindal museum. Tirsdag 17. mars starter vi et kurs for å lage kniver. Det blir på Kjella skole, opplyser lederen.


trebĂĽter

Leder av Bindal kystlag, Eva Otervik Vatnan, er engasjert i bevaring av kystkulturen. FOTO: PRIVAT

YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 25


DALASJØEN/HANSVIKA Andreas Øvergård ytringen@ytringen.no

Både hos Båt og Motorservice og hos Viknaslipen er det fulle ordrebøker til neste sommer. Mens Båt og Motorservice trives godt med bygging av fiskefartøyer, har Viknaslipen også tatt steget opp til 26 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

større båter som benyttes i servicenæringa knyttet til oppdrett. Ved Båt og Motorservice på Ytre Vikna er Tor Erik Lysø daglig leder for 16 ansatte, for tiden jobber de med å ferdigstille BN 55, et 10,99 meter langt fiskefartøy designet av Marin Design. – I likhet med vårt forrige bygg, «Setter», er dette en garnrigga båt som skal leveres til et lokalt sel-

skap. Planen var å levere i mai måned, men nå er det tegnet en tilleggskontrakt som gjør at vi nok er inne i juni måned før alt er klart, forteller Tor Erik Lysø. Dette er deres sjette bygg av denne størrelsen, og de trives godt med å bygge nettopp slike båter. – Vi får henvendelser om å bygge båter ned i seks meters lengde, henvendelsene de siste ti årene har utelukkende vært bygging av fiskefartøyer. Med produksjonslokalene vi har er 10,99 meters båter veldig

gunstig, skal vi bygge båter over 50 fot begynner vi å okkupere hele arealet vi har til rådighet, sier Lysø. Mens han forklarer at det blir vanskelig å benytte areal til mindre prosjekter ved bygging av større båter, ringer telefonen. Det er en kunde fra Møre som fikk bygd båt rundt år 2000. – Dette var en av våre trofaste kunder. Om han skal passere her, spør han bestandig om vi har mulighet til å ta små reparasjoner på båten før han spør noen andre,


Lokale båtbyggeri i god medvind

BN 55 tar form hos Båt og Motorservice AS.

Rekrutteringen er i boks. Fra venstre: Yonas Ghirmay Tesfamichael, Afewerki Weldu Debru, Simret Solomun Zere og Tove Vikestad. Tove er eneste kvinne i produksjonen hos Viknaslipen AS.

det tar vi som et tegn på at han er fornøyd med kvalitet og service, smiler daglig leder. Selv om det stadig blir mindre av henvendelsene om reparasjoner og

Vi har fått testet den både i drittvær og enda verre drittvær

flere forespørsler om nybygg, legger båtbyggeriet i disse dager ut 60 meter med flytebrygge for enklere tilgang på service. – Det kommer som regel noen ekstra jobber i forbindelse med vinterfisket, da må vi være effektive, sier Tor Erik Lysø. HELGE JOHANSEN ER rederen som overtok «Setter» i begynnelsen av februar, og i begynnelsen av mars hadde han satt turen nordover på vinterfiske sammen med sitt

Personalleder Vigdis Nordheim, arbeidsleder aluminium Rafal Lademann, avtroppende daglig leder Stig Morten Paulsen og prosjektleder Ragnar Johansen hos Viknaslipen.

mannskap bestående av en fisker og en lærling. – Vi har testet nybåten noen dager i hjemlige farvann før vi la ut på denne turen. Vi har fått testet den både i drittvær og enda verre drittvær, ler han. Han blir alvorligere i stemmen, og forteller at han er veldig fornøyd med resultatet. – Båten er over all forventning, den er rolig og behagelig i sjøen, og det er ikke en ulyd uansett hvordan vi kjører den, oppsummerer han.

OPPHAVET TIL BÅTBYGGERIET på Dalasjøen strekker seg tilbake til rundt 1980, med oppstart av bygging av båter på midten av 80-tallet. Båt og Motorservice er godkjent lærebedrift i både Industrimekanikerfaget og Platearbeiderfaget, og Lysø hadde selv sin egen læretid ved bedriften. – Jeg var faktisk lærling her da mannen som nettopp ringte fikk bygd båten, og jeg og min opplæringsansvarlige i de YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 27


Håvard Johansen er en av veteranene hos Båt og Motorservice, og har trivdes godt siden 2007.

dager, Tor Arne Kristiansen, er så heldige at vi jobber sammen fortsatt, ler han. Per i dag har bedriften lærling fra Brønnøy, men har læreplasser ledig til våren. – Potensielle lærlinger bes ta kontakt så fort som mulig, her får du bli del av en meget stabil arbeidsstokk, og det er korte linjer fra gulvet og opp til administrasjo-

Potensielle lærlinger bes ta kontakt så fort som mulig, her får du bli del av en meget stabil arbeidsstokk nen, som i hovedsak består av meg, så her løser vi utfordringer med enkle grep, smiler Lysø. For Tor Erik er i praksis administrasjonen på Dalasjøen. Dele28 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

bestillinger, kundekontakt, ja stort sett det meste går gjennom ham. – Det er til tider hektisk her inne på kontoret, men nå har vi ansatt kona mi i en deltidsstilling for å avlaste meg, men det skal sies at styret har vært og er til suveren hjelp med det administrative, sier Lysø oppriktig. DET ER MANGE eiere av Båt og Motorservice, men Lysø sier at det er et unikt samhold i styret og blant aksjonærene. – Vi har et meget velfungerende styre som har felles visjoner og er enige om den videre driften. Vi ser lyst på fremtiden, da vi er på god vei til å nå målsetningene våre med tanke på inntjening og omsetning. Vi har ingen mål om å bli merkbart større, vi trives med å være av en størrelse hvor vi er på fornavn med våre kunder selv om vi har levert båter fra Haugesundstraktene i sør til Finnmark i nord. Kystsjarken er viktig for mange, oppsummerer Tor Erik Lysø.

«Setter» testes i hjemlige farvann. FOTO: REMI HATLAND


Den mest avanserte lukkede merden som er levert Vi i SalmoSea AS gjør oss klare for fremtiden! I løpet av mai får vi installert og satt i drift en lukket ventemerd med vannrensing, levert av det trondheimsbaserte selskapet FiiZK. Den lukkede ventemerden har kapasitet til 700 tonn laks, og erstatter deler av vårt eksisterende ventemerdanlegg. Flytekragen i stålrør måler 30x70m. En kraftig industriell PVC-duk lukker produksjonsvolumet, og rikelig med sjøvann pumpes inn, og strømsettes ved hjelp av miksere. Merdmiljøet blir kontinuerlig overvåket og dokumentert av et nettverk av sensorer. Oksygen tilsettes automatisk ved behov. Vannet pumpes ut av duken, og inn på en forskriftsmessig vannrenselinje med filter og UV. Kontroll- og styringssystemet sørger for automatisk drift av merden, overvåking av driftskomponenter og alarmering ved avvik.

Vår tekniske avdeling, og våre prosessoperatører, vil sammen med alle systemene sikre at fiskevelferden ivaretas, og at produksjonsprosessen går som planlagt. Den lukkede ventemerden til SalmoSea, vil være den mest avanserte lukkede merden som er levert av FIIZK. Med denne sikrer vi stabil tilgang av laks til produksjonen, uavhengig av om den er ilagt restriksjoner eller ikke. Vi tror denne teknologien, og de innovative løsningene som ligger i dette nok vil være en naturlig del av produksjonsvirksomheten i årene fremover. Da er det veldig positivt å tenke på at vi er en av de første aktørene som tar dette i bruk, forteller Prosjektleder i SalmoSea, Lars Inge Lauritzen (bildet).

YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 29


Mannskapet fornøyde med NORSKEKYSTEN/RØRVIK kefôr er blant godset som fortsatt Andreas Øvergård ytringen@ytringen.no

Etter en måneds drift er mannskapet ombord i Eidshaug Rederis nyinvestering «Sveasund» meget fornøyde med sin nye arbeidsplass. Fryserom og tungløftskran beskrives som store løft (bokstavlig talt for en av delene) i forhold til forgjengeren «Sveafjord». Sveasund, som er bygd som «With Junior» i 1998, var innom Rørvik for bunkring og proviantering skuddårsdagen, og da snek Ytringen seg en tur ombord for å høre litt om hverdagen her. På det tidspunktet hadde båten vært i drift for Eidshaug Rederi i ganske nøyaktig en måned, og mannskapet var vel tilfreds med sin nye hverdag. – Båten virker veldig bra, og er utrolig velholdt. Vi regner dette som nybåt sammenlignet med forgjengeren «Sveafjord», som var bygd i 1976, forteller styrmann Benny Bakke. Før kjøpet var båten kjent som «Feed Tromsø», og gikk med fiskefôr for produsenten EWOS. Fis-

fraktes, og utstyret for å kunne levere rundt på sjøanlegg er fortsatt ombord. – Ruta blir den samme som den var med den forrige båten, vi laster kraftfor fra Fiskå og stykkgods fra Sandnes, snudag i Sandnes er mandag. Da er vi i Troms mandag eller tirsdag uka etter, mange anløp senere, forteller Bakke, som har vært i rederiet siden 2002. En stor del av mannskapet er fra Ytre Namdal, og under dette anløpet i Rørvik var det mannskapsbytte for en matros. Terje Johansen kom ombord i Rørvik, og det var liten tid til hvile de første minuttene av en ny arbeidsperiode. Bagen var knapt kommet ombord før Johansen var tilbake på kaia for å lempe proviant levert av Spar Ottersøy ombord. – Nå har jeg kommet på jobb, så nå må jeg bidra, smiler Johansen. – Omtrent 60-70 prosent av mannskapet er hjemmehørende i distriktet. Vi fikk med to mann da vi overtok båten, det er gull verdt å ha noen som kjenner båten godt nå i innkjøringsfasen, sier Benny Bakke. Eidshaug Rederi er opptatt av å benytte seg av lokale tjenester, og bunkrer på Esso-kaia mens matvarer fra Ottersøy blir lastet ombord. To slanger blir dratt ombord fra bunkringsanlegget, noe som leve-

rer rundt 50 kubikk bunkers i timen. I en tidligere omtale av fartøyet skrevet av Skipsrevyen heter det at «Styrehuset er utformet med tanke på optimalsikt horisonten rundt og til sidene», og begrepet glasshus melder seg når journalisten kommer opp på broa. I forbindelse med oppholdet i Rørvik er et annet lokalt firma også tilstede med sine tjenester. Lars Halvar Nilssen og Leif Vegar Meisler fra NAVY Rørvik er i full sving med en sjekk av det tekniske utstyret. – Vi er her for å foreta små justeringer og sjekk av autopilot og styremaskin, forklarer Lars Halvar Nilssen. Styrmann Bakke har også besøk mens de ligger i Rørvik. Sønnene Benjamin og Aleksander besøker pappa når «Sveasund» har litt tid ved kai i hjemmehavna. – Det er fantastisk å ha disse stoppene i Rørvik så jeg kan treffe barna. De fire ukene ombord går fortere når jeg kan treffe mine nærmeste i løpet av perioden, sier Benny Bakke. Yngstemann Aleksander har vært med på flere turer nordover med «Sveafjord». – Det er artig å være med, men jeg har ikke planlagt å bli sjømann foreløpig, forteller Aleksander.

Ombord i «Sveasund» er det tre dekk pluss værdekket, som ifølge mannskapet som regel også er fylt. På denne turen er det i hovedsak

Fakta MS «Sveasund» Historikk:

Bygd ved Vaagland Båtbyggeri for Egil Ulvan rederi som «With Junior» . Overlevert 6. mai 1998. Ombygd til forbåt for EWOS ved Kvernhusvik Skipsverft, Hitra. Ferdigstilt ombygd 12. november 2009. Omdøpt «Feed Tromsø» 8. januar 2010. Kjøpt av Eidshaug Rederi og omdøpt «Sveasund». Satt i drift 30. januar MÅL: Lengde o.a: 62,00 meter Bredde o.a: 13,03 meter Dyptgående: 5,00 meter KJENNETEGN: IMO: 9157832 Kallesignal: LJEC

30 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

Det jobbes med å få proviant på kjølerom og tørrlager. Fra venstre: matros Terje Johansen, matros Tor Harald Vågan, skipper Sverre Hestvik og kokk Rolf Marø.


nybåten

«Sveasund» på sørgående i Dolmsundet.

utstyr til oppdrettsnæringa som fyller dekket. Fryserommet har allerede kommet til sin rett, noe som sammen med tungløft er nytt sammenlignet med det forrige fartøyet.

– Sist sørtur hadde vi med cirka 150 paller med torsk fra Sommarøy og Tromsø til Smøla og Ellingsøya, med tungløftet kan vi nå tilby å løfte sjarker og andre mindre fartøy rett fra havet og ombord, forklarer styrmannen.

Styrmann Benny Bakke får ofte besøk av sønnene Benjamin (14) og Aleksander (9) når de bunkrer og provianterer i Rørvik, noe som forenkler det å være sjømann betraktelig.

Skipper Sverre Hestvik forteller at de som regel skifter rundt halve mannskapet hver fjortende dag. – Dette fartøyet krever et mannskap på fem personer for å oppfylle kravene til sikkerhetsbemanning. Vi seiler med sju siden vi i tillegg

har to lærlinger på hvert skift, forteller han. Etter et par timers opphold i Rørvik kastet mannskapet loss for å fortsette sin ferd sørover.

Leif Vegar Meisler og Lars Hallvar Nilssen fra NAVY Rørvik justerer og sjekker autopilot og styremaskinen ombord. YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 31


Vil stå på sine egne sjøbein

RØRVIK/YTTERVIKNA Andreas Øvergård ytringen@ytringen.no

Arve Moe Ramstad er inne i sitt tredje år med drift av selskapet som tilbyr sjøtaxi for de fleste formål. Med sin allsidige maritime bakgrunn tilbyr han et populært og 32 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

variert tilbud til de som har ærend i skjærgården. Arve Moe Ramstad anslår at han gikk i fjerde klasse første gang han gikk rundt Vikna alene i båt, den gang en 12,5 fots Hansvik med 7,5 hesters Mercury fra sent 70-tall. – Sjøen har vært min lidenskap fra jeg var en liten gutt, noe som har gjort meg godt kjent i farvannet rundt Viknaøyene. Med bak-

grunn fra offshore Redningsselskap og fiske har min yrkeskarriere stort sett vært ombord i et eller annet fartøy, bortsett fra en periode som kontorrotte for Sjøfartsdirektoratet, ler Arve. De tre årene han jobbet for Redningsselskapet hadde Arve en ambulerende stilling, noe som medførte at han har vært mye rundt langs hele landets kyst. – Jeg så det som en fordel å ha en ambulerende stilling, på denne

måten fikk jeg gjort meg godt kjent langs store deler av Norskekysten, forklarer han. Foreløpig er firmaet som står ovenfor navneskifte til Sjøsterk ­A S en attåtnæring for Arve. Han har vært skipper på hurtigbåten «Foldafjord» og er nå skipper på arvtakeren «Fjord Viking». Håpet er å kunne gjøre firmaet til et fulltids levebrød i løpet av så kort tid som mulig.


Turister fra mange land benytter seg av tilbudet om havfiske. Da er det stangfiske som gjelder.

Arve Moe Ramstad ombord i «Minor» i småbåthavna i Rørvik.

– Foreløpig har jeg ikke blitt rik i kroner og øre, men jeg har blitt veldig rik på opplevelser, noe som

også er hovedfokus for hva jeg vil at kundene skal sitte igjen med, Et av de sterkeste inntrykkene jeg sit-

Når jeg ser gleden ved å få ombord en torsk på anseelig størrelse slår det meg hvor heldige vi som fastboende er som kan oppleve dette fra veldig ung alder

33 fot lange «Minor» i Sør-Gjæslingan. Ifølge Arve er det et populært reisemål for mange kunder.

ter igjen med etter over to års drift er da jeg fraktet NRK med overlevende og hjelpemenn fra Sanct Svithun-ulykken til havaristedet ved Nordøyan fyr, sier Moe Ramstad ettertenksomt. Når fisketurister i alderen 50+ får sin første fangst, er det også minnerike øyeblikk for Moe Ramstad. På disse turene er det plass til åtte personer. – Når jeg ser gleden ved å få ombord en torsk på anseelig stør-

relse slår det meg hvor heldige vi som fastboende er som kan oppleve dette fra veldig ung alder, sier han. Det er ikke bare fisketurister som benytter seg av tjenestene hans, både Meteorologisk Institutt, Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og aktører innen den blå næringa trenger båtskyss. Arve leier seg også ut som navigatør på andre fartøy enn sine egne. YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 33


«Stigfjord» ved kai i Sklinna. Turen til Sklinna går gjennom et røft havstykke, og været må ligge til rette før turer til Sklinna kan gjøres.

– Det har blitt noen turer til Sklinna for oppdatering av værstasjonen og med ivrige fugletittere. Dette er en tur som tar mellom en time og halvannen, avhengig av vær. Det er cirka 12 nautiske mil fra landbasen jeg har på YtterVikna sommerstid, forteller Arve. Til nå har Arve investert rundt to millioner kroner i firmaet, og innehar i dag tre båter. – Jeg har en 33 fot lang overbygd båt med walkaround-dekk, en 34 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

åpen 24 fots båt med utenbordsmotor til havfiske, og en Hansvik 550 Proff som er til utleie. Namdal er kjerneområde for drifta, men Søndre Helgeland er også et naturlig område å operere i, sier han.

Jeg har blitt veldig rik på opplevelser

Når det gjelder opplevelsesturene, har Arve Moe Ramstad flere samarbeidspartnere, noe som gjør at han kan skreddersy et komplett opplegg med catering og aktiviteter levert av andre i tillegg til egne tjenester. – Vi har mye å tilby av opplevelser, og må bli flinkere til å selge disse. Aktørene innen reiseliv må bli enda flinkere til å markedsføre og samarbeide for å bli mer attraktive, konkluderer han.

Han legger flid i å være fleksibel for å imøtekomme kundenes behov, og er av den oppfatning at de fleste ønsker kan oppfylles. – Det er bare å spørre, så blir det nok en løsning. Hovedbegrensningen ligger i hvilket havstykke som skal forseres og hvordan værmeldingen ser ut, sikkerheten er det som kommer i første rekke, det hender vi må vente på været her i distriktet, oppsummerer Arve Moe Ramstad.


Det handler om: Stolthet – av historien, av fisken og av folket Nærhet – til plassen, samfunnet og folket Kunnskap – erfaring, formidling og innovasjon

«Perlen» • Servicekatamaran på 18x12 meter, bygget i Polen i 2016 av Viknaslipen AS • Godkjent for ankermontering, sleping og frakting • Lastekapasitet på hundre tonn dekkslast • Godkjent fartsområde er inntil «Liten kystfart» • To kraner med en kapasitet på 85 tonnmeter og 32 tonnmeter, dekksvinsj på 30 tonn

Vi har rengjøringsmaskinen du trenger! Våt og tørrsuger med to motorer NT 65/2 - 254 mbar - 65 liter beholder

Høytrykkshenger HDS trailer 13/35

- 350 bar - 650 - 1300 liter/time

Be om tilbud

Kaldtvannsvasker i superklassen HD 10/25 SX - 40-230 bar - 400-930 liter/time

Varmtvannsvasker i mellomklassen med mange bruksmuligheter HDS 13/20-4 S - 30-200 bar - 650-1300 liter/time

Tlf 74 32 20 00 74 39 00 66

Gulvvaskemaskin emaskin B 150 R AWD A

er beholder - 150-150 liter rent/skittent vann - 750/900 900 mm vaskebredde edde

Brønnøysund Tlf. 75 00 95 00

Høylandet Tlf. 74 32 20 00

Rørvik Tlf. 74 39 00 66

YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 35


Vi leverer alt av catering - konfirmasjon - dåp - minnestund - bryllup - jubileum - møtemat - overtidsmat

Industriveien 6, 7900 Rørvik Tlf.: 74 39 06 55 E-post: post@ivanulsund.no

M/S Brusøyskjær NT-400-V Kystnot/tråler

Mobil: 48 00 96 84 SAT: 37 19 87 50 Kontakt oss på:

74 39 43 22

M/S Trønderbas NT-500-V

spar.ottersoy@spar.no

Ringnot/tråler

OTTERSØY Tlf. 74 39 43 22

Mobil: 41 40 94 01 SAT: 37 19 86 69

spar.ottersoy@spar.no

Førstehjelpsutstyr Din leverandør av fremdriftsløsninger og generatorsett! • Hybrid • Diesel • Elektrisk • Bensin

Produkter for havbruket Vi lager førstehjelpsutstyr etter behov. Be om pristilbud

Noraid hjertestarter Be om pristilbud! Vi har opplæring/kurs på hjertestarter

Rørvik Marina AS – Marøystrandvegen 29 – 7900 Rørvik Tlf. 74 36 05 20 – post@rorvikmarina.no – www.rorvikmarina.no

36 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

Verftsgt. 1 - 7800 Namsos - Tlf. 74 27 08 00 www.namsosbandasje.no


Runars stue preges av han store interesse.

Runar bygger båter hjemme i stua TORSTAD Lillian Lyngstad lillian@ytringen.no

Runar Andre Hartviksen (27) fra Torstad er en av svært få her i distriktet som bygger modellbåter. Og da snakker vi skikkelige modellbåter - med deler som han selv produserer ned til detaljer på bare en millimeter.

Runar har en hobby litt utenom det vanlige. – Jeg vet vel ikke om noen andre - ihvertfall ikke på min alder - som driver med dette nei, sier Runar Hartvigsen og viser vei inn stua, som også fungerer som båtbyggerverksted. DET ER INGEN tvil om at Runars store interesse for båter preger hjemmet til 27-åringen som ligger et steinkast fra skipsleie på Torstad. Her er han ansatt på Laukvik gård som gårdsarbeider, og i fritiden dyrker han lidenskapen for å

bygge modellbåter. Og når Runar setter igang er ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Hver en detalj skal være en tro kopi av originalen. Det vil si hver minste del. Han forteller at den minste delen han har laget er på bare halvannen millimeter. Interessen har jeg nok hatt hele livet, sier Runar, som vokste opp i en familie med en pappa som jobbet på sjøen. Han begynte som liten gutt med å lage isoporbåter. Senere ble det modellbygging av mer avansert art. Interessen for hurtigruteskip fikk han da han var

med sin mormor ombord i «Harald Jarl» da han var liten gutt – Det var første gang jeg reiste med den og ble bitt av basillen, sier han og forteller at etter det har det blitt mange hurtigruteturer. Han har også god kontroll på de ulike skipene, hvor de ble av, hvem som går nå og så videre. Hvilke skip som er favorittene, er han ikke i tvil om. Det er «Trollfjord» og «Midnatsol», forteller han. Og det er nettopp «Midnatsol» som han nå er i ferd med å bygge. Dette er et møysommelig arbeid han YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 37


Tegningene av skipet fikk han tak i på Ebay.

har holdt på med i rundt åtte år nå. Han lager alle deler selv, og det er et arbeid som tar tid. Han har fått god hjelp i en 3D-printer til de minste delene. Ellers er skroget støpt i glassfiber i en form av spanter. Bare det å få til en ordentlig form brukte han halvannet år på. – Men nå har jeg den klar så jeg kan bruke den også på eventuelle andre båter. PER I DAG er det to båter som pryder stua. En kopi av lastebåten «Gry Maritha» var den første han laget, og den har han full kontroll på historikken til. – Den eksisterer fortsatt i England. Båten ble bygd på Moen Slip og var den største som var bygd der til da, sier han og forteller at modellsettet fant han på en nettside. 4000 kroner kostet den i innkjøp. Den brukte han ett år på å sette sammen. Hvor mye «Midnatsol» vil koste har han ikke regnet på. – Jeg kjøper noe hele tiden, så det har jeg ikke kontroll på, sier Runar. Skulle han bygd sammenhengende hele tiden anslår han at han ville brukt rundt ett år på den. – Det er på denne tida av året det blir tid til å holde på med det. Når jeg først setter i gang kan jeg holde på hele natta. Jeg blir ganske konsentrert om det jeg holder på med, 38 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

sier han. Modellen er i størrelsen 135, 75 centimeter lang og 21,5 centimeter bred. – Dette er samme mål som originalen - bare i centimeter i stedet for meter, sier Runar, som fant ori-

Når jeg først setter i gang kan jeg holde på hele natta ginaltegningene av skipet på Ebay. Runar håper å være ferdig med båten til sommeren. Det gjenstår en god del «prekkelarbeid» og når alt skal være helt likt originalen så tar det tid. Nå er det vindu som skal tilpasses og det er en god del pirk, forteller han. Han har til og med inventar på plass - selv om det knapt er synlig utenfra. Det blir lys i hele båten. Og båtbyggeren selv er godt fornøyd så langt. – Ja jeg må si at jeg er imponert over meg selv. Og på spørsmål om det frister til gjentagelse så sier han. – Jo da, det kan bli flere hvis jeg får tid. Det største problemet er at de er så store at de ikke får plass i stua, smiler han og legger til at den neste på lista da i såfall er «Trollfjord».

Det er også lys ombord.


Mange detaljer skal på plass. Her monteres en livbåt.

Skorsteinen er klar for montering.

Denne modellen av «Gry Maritha» var den første han laget. YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 39


Havet ga og havet tok HOLM Hild Dagslott hild@ytringen.no

Ved Solstad kirke på Holm er det reist en bauta over bindalinger i Solstad sogn som omkom på sjøen i tidsrommet 1892 -1982. Navnene på dem som ble igjen «der ute», og dermed ikke fikk en egen gravstein, har blitt risset inn på denne felles minnebautaen. I gamle dager var havet kystbondens utmark, samt den eneste ferdselsåren både i storm og stille. Bindalingene hadde god kjennskap til havets luner, men noen ganger måtte det uansett tas sjanser med håp om at alt gikk bra. Færingen var ofte framkomstmidlet, og sjøl om den er kjent for å være en god sjøbåt kunne været likevel bli for heftig noen ganger. Vernet mot vinden står minnebautaen lunt plassert like innenfor gjerdet på Solstad kirkegård. På den enkle minnesteinen er 41 navn risset inn med sort skrift. Havet ble deres tragiske skjebne. De kom aldri heim igjen. DET VAR HORSFJORD Vel med ildsjel Bjørg Kjeldsand som sto i bresjen for å få dette minnesmerket realisert for snart 40 år siden. I et lite hefte som ble laget i anledning avdukingen av bautaen ble korte historiene rundt disse mennesketragediene nedtegnet. De første som fikk navnet sitt på bautaen var to personer hjemhørende på Melstein. Ole Salomonsen var enkemann og gårdbruker. Han var født i Harran 1828. Tragedien skjedde 22. november 1892 da han kullseglet på reise hjem fra Gutvik. Med i færingen var Kjerstine Natanielddatter. Hun omtales som husmannsenke, og var opprinnelig fra Vikna. Kjerstine var født i 1838. 40 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

Albert Kristian Nielsen var ugift fisker. Født i 1873 og bosatt på Nordhorsfjord. Han kullseglet i nærheten av Støtt på heimtur fra Lofoten i 1896. Bare et år senere var ekteparet Laura Larsdotter Olsen og Ole Olsen på heimtur fra Gutvik til Melstein. Båten kullseglet og begge omkom. Dette var i august måned. Forhenværende handelsmann Johan Hanssen Kjærstad var 34 år da han omkom ved kullsegling på Lekafjorden i 1898. Han var på dette tidspunktet gift og bosatt på Kjærstad ved Sør-Horsfjord. I oktober 1899 kullseglet ungdommene Anton Julius Johannesen (20) og Johan Martin Ingvald Edvartsen (22) i en storm. De var på tur fra Ursfjorden i Sømna og heim til Røytvold i Bindal. Julius Konrad Johannesen var fisker og født i 1877. Han var ugift og bodde på Hollup. 30. april 1900 var han på heimferd fra Lofoten sammen med den et år eldre Johannes Tobiassen fra Kjelden. De kullseilte i Vestfjorden. Hans Khasper Heide Olsen (19) var ugift matros fra Kveinen, Bindalseidet. I 1901 omkom han i Nordsjøen. Ugift dagarbeider Olav Peder Johannesen (21) hadde bosted på Røytvold. Han omkom på havet i 1902. 12. NOVEMBER 1902 reiste Hans Olaus Mikalsen og Peder Olai Angel Nielsen til Vennesund med en listerbåt for å hente sildetønner. Begge bodde på Holm. Hans Olaus var opprinnelig fra Kolvereid, han var gift og hadde ni barn. Det var sterk «landvindsrokk», og mest sannsynlig hadde lasten forskjøvet seg i løpet av heimturen. Båten hvelvet og begge omkom. Ingvald Angel Pedersen var ugift sjømann, født 1882 og bosatt på Opdal Nord-Horsfjord. Han omkom på veg til Island i 1902 ombord på D/S Colien. Skipet forliste.

Ulrik Fredrik Suhm Sverdrup var gårdbruker, poståpner og ekspeditør, og bodde på Røytvoll. Han holdt jektebruk til dette ble overflødig da dampskipsfarten overtok. I tillegg drev han landhandel, samt sild- og fiskeforretning. Sverdrup kullseilte på tur heim fra Skjelsvik i mars 1903. Hans Odin Lund Hanssen var født 1880. Broren Petter Fredrik Hanssen var fire år yngre. De bodde på Lysfjord, og begge brødrene omkom etter en handelstur til Nord-Horsfjord. Ulykken skjedde på juleaften i 1904. 2. MARS 1906 dro 1400 fiskere ut fra Gjæslingan for å fiske. Uværet kom brått, og 25 fiskere måtte

bøte med livet. Av dem var det åtte menn fra Bindal: Johan Petter Jakobsen Gabrielsen, Åsaunet født 1846. Etterlot seg fem barn. Johan Gunnerius Johansen (24) var ugift fisker og sønn av Johan Petter.

Samtidig som de sang «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn», ropte de stundom på hjelp


Minnebautaen ved Solstad kirke forteller om tragiske skjebner på havet.

Petter Anton Andreassen, Vasshatten. Fisker og enkemann med 12 barn. Johan Albert Strømmen Hansen, født 1867 og bosatt i Straumen på Nord-Horsfjord. Han var enkemann og hadde to barn. Edvard Petrus Olufsen Strand var født i 1872 og bosatt på Oppdalstrand. Han hadde fire barn, og det femte barnet var på vei da ulykken skjedde. Samuel Kristen Ingebrigtsen Sund. Født 1872, gift og bosatt på Nord-Horsfjord. Han hadde fire barn. Klaus Arne Kristoffersen, Horsfjord. Født 1874. Ugift fisker. Martin Hypertsen Vaag, født i 1878. Født i Sømna og gift med

Klaus Arnes søster. Han hadde en sønn. I 1910 OMKOM Bernt Olsen Storheil like ved land, men han ble aldri funnet. Han var enkemann, og født i 1852. Mikal Bernhard Melstein (40) var fisker og gårdbruker. Han var bosatt på Melstein. Mikal omkom i januar 1916, utenfor Gimlingen. Da var han på vei til Kvaløya i Sømna for å hente post. Tomas Jæger Busch (39) var ugift kveitefisker og bosatt på Solstad. Han druknet ved Hald. Båten ble senere gjenfunnet ved Stavøya. Karl Johan Mikalsen, Melstein (22) og broren Julius Meier Mikalsen, Melstein (17) bodde på

Melstein og var sønner av Mikal Bernhard Melstein som omkom på havet fire år tidligere. Brødrene druknet i mai 1920 mellom Imøy og Reppen. I november 1922 skulle syvbarnsfaren Sivert Anton Kvale Hanssen fra Hollup hente jordmor Karen Marie Petersdatter Helland Holm. Hun var fra Sørfold, nygift og bosatt på Holm. De omkom ved kullsegling like ved Gårdseter på Kjellafjorden. To unge gutter som også var med på turen berget seg på hvelvet av båten. Den ene av dem var Alf, Sivert Hanssens sønn. I 2014 BLE historien om denne tragedien gjengitt i Bindal menighetsblad. Bjarne Holm hadde

skrevet dette ned etter informasjon fra Ditmar Rønning som var den andre unge gutten som berget livet. Han var 15 år da ulykka skjedde. Nabogutten Alf Hansen var 16 år. «Karen Marie var nylig blitt ansatt som distriktsjordmor i Ytre Bindal jordmordistrikt. Hun hadde nettopp giftet seg med Harald Holm. Sivert Hansen var opprinnelig fra Vega, men hadde nylig flyttet til Hollup. Det var til Ditmars mor jordmora skulle hentes. De kom til Lillevika på Holm omkring midnatt i en 3 1/2 roms båt. Passe ballast med stein var innabords, og de hadde delvis rodd, og delvis seilt på turen nordover. YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 41


Det lunefulle havet ligger like ved.

Jordmoras mann spurte om det var brukbart vær for turen sørover, og til det ble det svart at det fikk høvedsmannen som var nede ved båten avgjøre. Før de tok fatt på tilbaketuren, ble jordmora spurt om hun ville være med. Til det svarte hun at hvis de som var sjøvante folk så det likt, så skulle hun bli med. DET VAR STERK vind fra aust, landvindsrokk med storm i bygene. Også på tilbaketuren ble det delvis seilt og delvis rodd, og de brukte bare fokka. Den måtte fires i de verste kastene. Det gikk ganske bra fra Holm til Storheil. Over Lysfjordflaget husket Ditmar at de skimtet månen gjennom «rokkgalan». De rundet Heggbærneset, og søretter var det delvis vindskygge. Cirka 200-300 meter sør for Mulingen er det et søkk i fjellplatået som heter Trollskaret. Der er det rett og slett «faillver» når det blåser fra øst. Plutselig kom et stormkast, og det føltes slik, sier Ditmar, som om båten ble løftet til værs. Den tok vannet igjen med et av skottene først, gikk så rundt og kom opp med kjølen først. All ballasten var forsvunnet heldigvis. Alle fire kom seg opp på kvelvet. De forsøkte å ro kvelvet mot land ved hjelp av noen årer de fant, men de mislyktes. Kvelvet drev lenger og lenger ut på fjorden. De prøvde å rette opp båten, og det gikk, og alle klamret seg til den. Vinden ble mer jamn, men bårene ble stadig større og større. 42 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

Igjen kantret båten, og nok en gang måtte alle fire opp på kvelvet. Nå hadde de bare en ting å gjøre, klamre seg fast til kjølen, mens bølgene ustanselig slo over dem. Samtidig som de sang «Jeg vet meg en søvn i Jesu navn», ropte de stundom på hjelp. Mens minuttene snek seg av sted, minket kreftene. Etter rundt en halv time på kvelvet forsvant jordmora. Kanskje var det på grunn av sin tunge påkledning, eller en annen tyngde. Hun var også gravid. Ei stund senere mistet også Sivert bevisstheten. Guttene forsøkte å holde han sammen med seg lengst mulig, men omsider gikk det opp for dem at han var død, og ei båre tok også han. Det begynte så smått å lysne av dag, og kampen for livet fortsatte for de to på kvelvet. Først da de var kommet forbi Horsfjordøya øynet de et håp om redning. Da så de to menn sette båt på vannet. Det var Ole Haugen og sønnen Asmund. Men været var fortsatt slik at de ikke klarte å ro utover mot kvelvet. Omsider tok de land i ei sandfjære, og med mastra først, var det enda mange meter igjen til tørt land. Nå var gode råd dyre, og med sine siste krefter spente de fra mot land. Heldigvis var det enda en redningsmann, Dagfinn Reppen, kommet til. Han sto i sjøen og tok imot dem og hjalp dem på land. Uten hans hjelp hadde det kanskje gått galt i det siste knipetaket.

De hadde da ridd på kvelvet i syv timer, og hud og kjøtt var stedvis borte fra fingre og legger. Ditmar føyer til at dersom de to ikke hadde drevet et intenst uteliv med bading i sjøen flere ganger per dag, sommeren og høsten før, så hadde de ikke klart påkjenningen». FRA 1925 FRAM til 1978 er det registrert åtte personer fra Ytre del av Bindal som har fått navnet sitt på minnebautaen. Mikal Angell Busch var 38 år da han omkom utenfor «Veggen» på heimtur fra Gjæslingan i april 1925. Han var fra Lysfjord, gift med Konstanse, og hadde tre barn. Båten ble senere funnet igjen i Gimsenfjorden. Torberg Marius Hansen var ugift arbeider. Født på Lysfjord i 1906, og sønn av Hans og Beate Pettersen. Han mistet livet ved drukning under bading i juli 1930 Torbjørn Lysfjord Albertsen (20) var ugift fisker bosatt på Åsheim i Kjelleidet. Han druknet ved Ballstad i Lofoten i mars 1937. Alf Kristian Aune var født på Sør-Horsfjord 11. januar 1917 av foreldre Hartvig Julius Aune og Petra Dortea Holmberg. Han var ugift og reiste sjøs høsten 1939. Alf Kristian seilte under andre verdenskrig med S/S Svein Jarl, som forliste på Englands østkyst 19. februar 1941. Hele mannskapet omkom. Torbjørn Kveinå var født i 1924 og bosatt i Kveinå. Hans foreldre

var Hans og Matea Kveinå. Han var ugift sjømann, og seilte ombord på M/S Rein ll, da han omkom i 1947. Hans Bjørnli, født 1924 var ugift sjømann fra Bindalseidet. Sønn av Sigrid og Martin Bjørnli. Han omkom i Rotterdam i 1947 Gustav Johansen (26) var fra Bindalseidet. Han druknet i mai 1958 da han falt over bord fra en frakteskute utenfor Harstad. Foreldre: Sofie og Johan Johansen. Han var ugift. Odd-Ivar Horsberg var født i 1947. Han var eldste sønn av Bergliot og Erling Horsberg, gift og hadde tre mindreårige barn. 7. januar 1978 falt han over bord fra rutebåten M/F Kjella mellom Øksningøy og Bindalseidet. Som alle de andre med navnet sitt risset inn i minnebautaen på Holm ble han aldri funnet. Bautaen består av to elementer. En minnestein der alle navnene har fått plass. Øverst på den andre er det inngravert et symbol med en fullrigget færing med vind i seglet, som strever mot høye bølger. Der kan man lese følgende tekst: «Reist til minne over folk fra Solstad sogn som er kommet bort på sjøen» «La ankeret falle Jeg er i havn i ly for brenningens vover Jeg kaster mig i min Frelsers favn. Han som har hjulpet mig over». Kilder: Lokalhistorie fra Bindal 1997 Hefte laget av Horsfjord Vel


Petter Anton Andreassen, Vasshatten, også kalt Petter Kjelden, var fra Vasshatten i Kjella. Han var enkemann med 12 barn da han omkom i den tragiske Gjæslingulykka for 114 år siden. FOTO: KYSTMUSEET I NORD-TRØNDELAG

YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 43


Gode kampanjepriser i 2020 Begrenset antall. Ta kontakt!

Elektro- og automasjonstjenester for maritime fartøy, havbruk og fiskeri

Døgnåp en vakttele fon 74 39 39 33 Marineaggregater for strømproduksjon Aggregater på lager for omgående levering

Strandgt. 3, 7900 Rørvik - Tlf. 74 39 17 80 - www.namdalmaritime.no

T I L L I T, K O M P E TA N S E O G K VA L I T E T

FREMTI DEN ER ELEKTR I SK

Trio Media 03/20

Alle priser er eks. mva. Leveringsbetingelser: EXW.Lørenskog Et godt utbygd forhandlernett gir salg og service lokalt.

74 39 39 33

Neste utgave kommer høsten 2020 For tips til stoff, ta kontakt med: • Lillian Lyngstad, tlf. 996 29 543 lillian@ytringen.no

Ukentlig avgang fra både Tromsø og Stavanger

For bestilling av annonse, ta kontakt med: • Kim Arnø, tlf. 917 64 626 marked@ytringen.no • Synnøve Hanssen, tlf. 900 84 694 synnove@ytringen.no

Sideportskip • Kysttransport Stavanger - Tromsø - Stavanger www.eidshaug.no 44 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

7970 Kolvereid Tlf. 74 39 60 50

Utgave nr. 20 - mars 2020


Din lokale

EMBALLASJELEVERANDØR Moen Industributikk en allsidig butikk med tilknyttet mekanisk/hydraulisk verksted • Viking sikkerhetsutstyr • Jotun maling • Skruer og verktøy • Hydraulikk og slanger • Overflatebehandling • Løfteutstyr og fortøying • Brannvern/redning

Moen Industributikk AS Strandvegen 25, 7970 Kolvereid Telefon +47 74 39 55 80 post@industributikk.no industributikk.no

Garstadveien 150, 7900 Rørvik Telefon 74 39 24 70

Avd Rørvik: Hansvikvågveien 17, 7900 Rørvik Telefon +47 74 39 55 80

Vi feirer 30 år i bransjen! 30 ÅR

Våre tjenester PEH sveising Mekaniske verkstedtjenester Stålbearbeiding Sveising av stål, alu og syrefast Salg og overhaling av pumper Ekstruder sveising Pe sveisemaskiner fra 25-1000 mm

Våre produkter Komplette PEH røropplegg Flytebrygger Bølgedempere Peh komplette rørdeler Salg og produksjon av rørdeler Lang erfaring Sertifiserte folk

7960 Salsbruket. Tlf. 74 39 87 70. Mobil 913 34 625 7960 Salsbruket. Tlf. 74 39 87 70. Mobil 913 34 625. E-post: firmapost@havbruk-service.no firmapost@havbruk-service.no

YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 45


Skjell er blitt høstet til agn i uminnelige tider YTTERDISTRIKTET Anton Ramfjord

Skjell er til alle tider blitt brukt som agn. I denne reportasjen tar lokalhistoriker Anton Ramfjord for seg dette temaet fra langt tilbake i tid og fram til i dag. Oscar Sund fra Gildeskål, en tidligere kjent biolog, skriver i læreboka«Skårungen», utgitt i 1942; «O-skjell brukes nesten bare til agn, men er like gode å spise som blåskjell. Det er særlig juksafiskerne i Lofoten som bruker innmaten i slike skjell til agn i mars/ april. I alt forbrukes det 12-15.000 dunker (á 28 liter, uten skall) årlig. Skjellene blir levert fra Trøndelag og Nordland.» O-SKJELL HAR BLITT brukt i uminnelige tider tilbake. Utgravninger på gamle boplasser, og i disse stedenes såkalte kjøkkenmø ddinger(avfallsdynger), har vist at blant annet o-skjell har vært brukt til menneskeføde over det ganske land. For å nevne et eksempel fra vårt eget distrikt så ble det funnet rester av slike skjell i Solsemhula på Leka, og likedan i Kirkehelleren på Træna, samt i jorda ved gamle bålplasser i Stjørdal og videre innover langs Trondheimsfjorden. Hvem som kom på å benytte slike skjell til agn er uvisst, og man vet vel heller ikke hvor lenge siden dette var. Bruk av agn på

fiskekroker var (og er) en metode for å friste fisken til å bite på, ved å by den noe spiselig. Dette virker også på fiskens syn. Slikt agn kalles synsagn. Det benyttes oftest etter pelagiske fiskearter, det vil si fisk som står/går oppe i sjøen. Til bunnfiske virker agn som luktagn. Her blir benyttet sild, brisling, lodde, kuskjell og hestskjell (o-skjell), fjæremakk og akkar. Hvordan de som vandret her lenge før vår tid fikk tak i slike skjell er uvisst, og mest sannsynlig hadde de ikke utviklet spesielle redskaper for å få tak i skjellene med, men plukket for hånd de skjell de nådde tak i ved helt fjære sjø. FØRST I SISTE halvdel av 1800-tallet vet vi at man begynte å sanke o-skjell i litt større målestokk for å benytte det som agn under juksafiske, som tidligere het dybsagnfiske. Redaktør Sigurd Krekling, opprinnelig Foldereidbygg, og som skrev boka «Fiskarsoga for NordTrøndelag», sier i kapittelet sitt om skjellgraving at en bergenser var den første som reiste rundt og kjøpte opp skjell som han sendte nordover dit de store årvisse fiskeriene foregikk, som Lofoten og Finnmark. Dette var sist i 1870årene/først i 1880-årene. Ikke mange årene senere, i 1890, var en oppkjøper fra Ytre Namdal også kommet i sving med samme virksomhet, uten at navn nevnes. Derfor kan vi bare gjøre våre gjetninger om hvem vedkommende kunne være. Jeg vil selv anta at det

kan ha vært en av de lokale nessekongene, og at vedkommende så dette som en mulighet til å gjøre seg noen kroner, den nye myntenheten vi fikk fra 1875 av, på slik handel. Og det var helst de som drev med slik handel som gjorde de største pengene på denne virksomheten. Bare 15-20 prosent tilfalt de som skaffet til veie skjellene, og som hadde strevet og ubehaget med det.

I siste halvdel av 1800-tallet begynte man å sanke o-skjell i litt større målestokk Skjellgraving foregikk jo mest på vinters tid. Skjell var ferskvare, og kunne ikke oppbevares særlig lenge før de ble ødelagt. Straks etter innsanking måtte skjellene åpnes og innholdet saltes ned i dunker. Skjelldunkene var kvarttønner (1/4 tønne), og disse rommet 28 liter med skjellmat, altså ferdig rensede skjell. For holdbarheten måtte skjellene saltes lett. Man måtte ikke være for raus med saltet slik at skjellene ble speket. En annen ting man måtte være oppmerksom på, og ta hensyn til, var at det ikke måtte være for sterk frost mens man holdt på med dette arbeidet, for da frøs skjellene, og da tok de ikke til seg saltet på samme vis.

Fakta Skjellgraving O-skjell , latinsk navn Modiolus Modiolus. Lokalt kalt agnskjell, gråbeinsskjell, hesteskjell, orskjell, o-skjell, ovdeskjell, reuskjell, vobbskjell (vobskjæl). O-skjell er av en annen familie enn blåskjell (Mytilus edulis). De lever på litt dypere vann enn blåskjellene. Dette fordi de ikke tåler å ligge tørt. De er også betydelig større, opptil 12-15 centimeter. De lever fra om lag en halv meter under fjærebeltet og helt ned til 100-200 meter. 46 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

FOTO: MAGNE FLÅTEN

Ved årsskiftet 1800/1900 lå prisen pr. dunk på 5-6 kroner til graverne. I utsalg kunne de komme opp i både 20 og 30 kroner dunken. Å kjøpe opp skjelldunker fra graverne var nærmest en økonomisk spekulasjon fra oppkjøpernes side. Prisen ut til fiskerne som skulle bruke agnet på snørene sine måtte svelge ei prisøkning på flere hundre prosent. Etter hvert som fiskerorganisasjonene kom i drift og jobbet for fiskernes sak så rettet dette forholdet seg litt til det bedre. Skjellgraving var et tungt og strevsomt slit. For å få fylt en dunk trengtes 4-6 kasser med skjell i skall. Og et arbeidslag på to mann klarte ofte ikke å fylle mer enn en dunk per dag. Redskapene som ble brukt til å få opp skjellene med ble utviklet på tidlig 1900-tall, altså for drøye 100 år siden. Rundt om i gamle sjøbuer/naust kan man sikkert ennå finne rustne rester etter forskjellige skjelltakerredskaper. Det mest brukte redskapet var det som ble kalt dragerrive. Den var formet som ei litt flat, firkantet ramme med tenner (tinner) på nedre del. Dette ble kalt grinda. I bakkant av denne var det festet et litt grovmasket nett, hvor de skjellene som ble gravet løs ble samlet. I øvre del av grinda var det ei arm av jern som viste fremover. Denne ble dragertauet festet i. I bakkant av grinda ble det også festet et tau. Med visse mellomrom måtte man hale opp dragerriva for tømming av nettet. Dette var minst tomannsarbeide. Han som sto enten på land, eller hadde båten festet i land, halte i riva, og han som var i båt nummer to og dro ut riva på skrapefeltet, måtte følge etter for å lette eller løsne riva under innhaling, hvis det oppsto bunnheft/bunnfeste, som for eksempel i stor stein eller oppstikkende bergknatter. Her var det tauet i bakkant av riva kom inn i bildet, i tillegg til at det ble brukt under utsetting av riva for nytt hal. Etter hvert ble det utviklet et spill (spæll) for å gjøre opphalingen lettere.


Mange ulike spesielle redskaper ble brukt. Øverst til venstre ser vi en skjellrive. Nedenfor er det som ble kalt en skjellkurv. Øverst til høyre er en skjellklo og redskapet nedenfor den igjen kalles skjellskrape.

Frøyværingen Lars Kvalvær, fisker og lokalhistoriker, har en artikkel i Årbok for Frøya Historielag, årgang 1977, om skjellgraving. Her gjengir jeg hva han har skrevet om et slikt skjellspill; «Til å dra plogen hadde man et Vobskjelspill. Det besto av en treramme som passet mellom toftene i bakrommet på en færing. Denne rammen var laget av halvannen til totoms ganger sjutoms materialer. I denne rammen var det festet to oppstandere, en på hver side, ca. 60-70 centimeter lange, med skråstivere bakover slik at de sto støtt. Mellom disse oppstanderne lå en rull, en trekubbe på fem til sju tommer i diameter. I hver ende av rullen var det slått inn en jerntapp som passet i et hakk i øvre ende av oppstanderne, og som virket som lager. Ti-femten centimeter fra hver ende av rullen var det tappet et hull som det ble satt en kort staur i, en til en meter og tjue centimeter lang. Disse stengene/staurene stakk da

ut en halvmeter på hver side av bommen/rullen. De ble kalt for håinna (horna), og de var satt slik at når hornet på den ene side sto rett opp/ned, så lå hornet på den andre sida horisontalt. Dette var for å få bedre tak under spillinga, som ble gjort vekselvis med høyre og venstre hånd.»

Skjellgraving foregikk jo mest på vinters tid Han beskriver også hvordan spillinga (innhalinga) foregikk; «Man brukte som oftest to båter under spillinga; En spillbåt og en opphalerbåt, og man var som oftest tre mann til dette arbeidet, en i spillbåten og to mann i opphalerbåten. I plogen (dragerriva) var det festet et tau som man satte ut plogen med. Dette tauet ble også brukt under opphalinga. Etter at plogen var satt ut ble det

gitt signal til karen i spillbåten om å begynne å hale inn. Dette var tungt arbeide, og spillmannen måtte bruke all si makt for å presse rullen rundt. Et slikt hal kunne være opptil 50-60 favner (ei favn er ca. 1,8 meter), hvilket vil si om lag 100 meter. Når man hadde gjort et hal ble plogen med nettet halt opp i opphalerbåten og tømt for skjell, og det som måtte være blitt med av rask, som tang og tare. Det ble så satt ut på nytt for et nytt hal, og imens rensket de to i opphalerbåten bort det som var med opp i følge med skjellene. På et godt skjellfelt kunne man samle en båtlast på en god dag. Båtene som ble brukt på Frøya var færinger eller hønbåter (hekksbåter). Under opphaling av plogen bruktes ei såkalt dragmerr. Det var en meterlang stokk/ tykk staur med ei trinse i toppen. På denne trinsa la man opphalertauet og begge de to karene i båten satt på toftene og dro, inntil plogen var innunder ripa. Dersom

skjellene skulle brukes ferske til agn måtte de legges ut i sjøen når man kom til lands. Det vil si at de ble måket ut på et egnet sted, gjerne med litt straum, og på minst en halvmeters dyp på lavvann. Skjellene ble tildekket med ett eller annet slik at ærfugl og annen fugl gikk løs på dem og forsynte seg med delikatessen. Skjellene ble tatt opp etter hvert som det ble bruk for dem. Da ble det brukt en vanlig fraugaffel, eller en sildehåv , en slik man brukte til å måke sild i hektolitermål med.» Sitat slutt. Et annet redskap som ble brukt til sanking av skjell var en såkalt stangrive.Ved hjelp av en slik kunne man komme til for å høste skjell som satt fast oppover bergtrapper, og hvor en ikke kom til med dragerriva. Et tredje redskap var skjellklipa. Av denne var det et par typer; Ei lita klipe (klype) med tre tenner på hver side av «kjeften», og ei større klipe med YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 47


Faksimile fra Namdal Arbeiderblad 7/1 1947.

Skjellgraving var et tungt og strevsomt slit FOTO: SYKVI ESPNES, FRØYA

5-6 tenner på hver side. Begge disse hadde et langt treskaft i ene parten, ofte ei bambusstang på 5-6 meters lengde. Et fjerde redskap var skjelljernet. Det var som et lite grev med to-tre tenner i, i stedet for hel flate som på potetgrevene. Slike jern ble brukt for å fiske tak i skjell som sto innimellom steiner eller i undervanns bergsprekker. Når man plukket skjell slik enkeltvis ble det vanligvis benyttet en såkalt skjellhåv. Dette var ei lita, rund kurv med nett i bunnen, kanskje en halvmeter i diameter. Dette redskapet ble benyttet for å samle flere skjell før man tok turen opp for tømming. Det var arbeidsbesparende. Tømming måtte skje før kurven ble for tung når man skulle foreta opphaling. I 1920- og 1930-årene var det oppkjøpere som reiste rundt og kjøpte opp skjelldunkene. Ved dårlig Lofotfiske ble prisene deretter, men var det godt fiske var etterspørselen stor, og oppkjøperne bød da over hverandre. Da måtte man ha «is i magen» før man solgte, for prisene kunne i løpet av en dag 48 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

variere med både 30 og 40 kroner per dunk. Tidligere siterte Lars Kvalvær nevner i artikkelen sin at et tremannslag kunne klare to-tre skjelldunker per dag. Da kunne dagsfortjenesta bli 10-20 kroner per mann. Som oftest var den mindre, for noen dager kunne den utebli helt, som for eksempel under perioder med for dårlig vær. Så skjellpløying var ikke noe å tjene seg søkkrik på, men det var et bra alternativ når fisket sviktet lokalt. I de harde 30-årene, som det har vært referert mye til, ble det til avhjelping på grunn av sviktende inntekt satt i gang av såkalt nødsarbeide, også såkalt «dagsing»/ dagsverkarbeide, hvor dagbetalingen kunne ligge på kroner 1,50. I SENERE ÅR under skjellgravingsarbeide ble det tatt i bruk motorbåt, med motordrevet spill brukt i opphaling av riva. Man slapp da å bruke egen opphalerbåt. Når riva kom opp på båtsida huket man hivet an i lastebommen og hivde plog med innhold inn på dekk for tømming og sortering. Opphalertauet ble også skiftet ut med vaier.

Etter hvor stor motorkraft båten hadde kunne man øke vidden på plogen, og trådnettet ble skiftet ut med nett av smekker kjetting, lenket sammen etter samme prinsipp som på bil/traktorkjettinger. ET ABER MED skjellpløyinga var at gode felt ble tømt før eller senere. Det tok vanligvis noen år før det kom nye generasjoner med skjell som var høstningsstore nok. Lars Kvalvær nevnte i artikkelen navn på flere felter på nordsiden av Frøya som ble tømt, både inne ved fast-Frøya og i øyrekken på nordsida. For meg som er kjent i strøket, etter å ha fartet der jevnlig siden i 1976, så er navna og stedene godt kjente. Likedan var det nok på skjellfeltene på kysten av Ytre Namdal også. Felter ble tømt, og man måtte trekke til andre steder og prøve og se om det fantes drivverdige forekomster med skjell der. Dette var et kapittel for seg. Åpning av skjellene måtte foregå snarest mulig etter opptak, og da måtte kveldene og noe av natta med taes i bruk, etter en lang nok

dag på skjellfeltet. For å åpne skjellene ble det brukt en vanlig bordkniv, med rund spiss. I den første tida da man brukte småbåter til pløyinga hadde man med såkalte losjibåter som var fortøyde et sted i nærheten av der man jobbet. Etter endt dag på skjellfeltet ble skjellene måket over i kasser og heist om bord på losjifartøyet. Etter å ha fått i seg mat/middag var det å gå i gang med klivinga. Var fartøyet stort, for eksempel ei nedrigget jakt, kunne man heise skjellkassene ned i lasterommet og foreta arbeidet med kliving der. Da hadde man lys fra ei Petromax-lampe eller to, og disse varmet også en del. I mindre, og til dels åpne båter, ble en presenning eller seilduk rigget opp for å gi ly mot vær og vind. Skjellgraving foregikk vinters tid, for det meste fra januar til april. Man kan lett se for seg karene med nesedråpe og blåfrosne fingre. Det må ha vært temmelig surt innimellom for dem. Huttetu! De måtte også være påpasselig med at maten som var tatt ut av skjellene ikke frøs, for da kom de ikke til å «ta» saltet godt nok, noe


Vobbskjellplog. Øverst sett fra siden, nederst sett ovenfra. (På den nederste figuren er ikke posen tatt med.) Bilde fra Årbok for Frøya Historielag 1977, artikkel av Lars Kvalvær om skjellpøying.

Faksimile fra Namdal Arbeiderblad 15/11 1949.

Faksimiler fra Namdalens Folkeblad i 1938.

som kunne resultere i sure/bedervede skjell, som ikke var god handelsvare.

Ei uke senere skrev samme avis at skjellgravinga var slutt, og at årets omsetning var på 333 dunker. Dette var det antallet som var sendt fra Rørvik med hurtigrute eller godsbåt, og det var det laveste antallet på mange år. I januar 1947 skrev Namdal Arbeiderblad at 14 skjellgraverlag hadde drevet på med dette på Namdalskysten. Det var blitt lagt ned bare 60 dunker. Det var nå opprettet en egen agnsentral i Rørvik, i regi av Salgslaget Fiskernes Agnforsyning, som hadde base i Svolvær. Som bestyrer på dette mottaket var ansatt Severin Tviberg. I et intervju med ham forteller han at skjellene denne sesongen hadde vært magre, og at mange av feltene var utgravet. Det var blitt brukt plog på de samme steder år etter år. Prisene lå på fra 65 til 75 kroner per dunk. Fra februar var skjellene forventet å bli bedre, og da ville nok prisene komme opp i kroner 80 for dunken. I slutten av artikkelen nevnes at nede ved Bergenskanten var det tatt opp 1000 dunker, mot vanligvis 400 til samme tid.

ETTER SOM FISKERNE fikk seg motorbåter kunne de også føre med seg skjellfangsten hjem og ta den inn på naust eller brygge og få hjelp av kjerringer og unger til prekeveringen. Sjøhusene skulle jo være trekkfulle, for tørking av garnbruk/tauverk, så selv om man hadde ly og tak over hodet, så kunne det nok være surt og kaldt nok likevel, når en tenker på at dette var på vinters tid. På slike steder hvor det ble foretatt slik skjellkliving samlet det seg etter hvert opp til dels store mengder med tomme skjell. I noen tilfeller fortelles det at knuste skjell ble brukt til fylling og bygging av sjøveier, det vil si vei fra hus og ned til sjøhus/naust. Som guttunge på 60-tallet kan jeg huske at det var ei bra ansamling av skjell borte ved sjølendinga tilhørende Riisefamilien, våre naboer på Lauvøya. Det var akkurat der vi «avsluttet nord-turen» når vi vasset langsmed fjæra med leikebåtene våre i

tau/kjepp. Jeg har knapt vært der senere, så jeg vet ikke om rester av disse skjellene vises ennå, men mest sannsynlig er de forvitret og borte. Det er jo over 45 år siden jeg flyttet hjemmefra.

Skjellpløying var et bra alternativ når fisket sviktet lokalt VED GJENNOMGANG AV lokalavisene kom jeg over en del klipp som forteller litt om gravingen og omsetningen av agnskjell i Ytre Namdal. I et klipp jeg har fra april 1938 fortelles det at det da var 20 båtlag i indre del av Follafjorden. Da lå opptaket på at båtene hadde i snitt en dunk per dag hver. Det ble brukt både plog og rive og klipe. Oppkjøperne hadde da betalt fra 37 til 40 kroner per dunk. Man skrev at fisket da snart var slutt og at omsetningen av skjelldunker ville avta i nærmeste fremtid, for ikke å si stoppe helt opp.

Namdal Arbeiderblad har også i november 1949 et intervju med Severin Tviberg. Han hadde da nylig mottatt telegram fra Fiskernes Agnforsyning i Svolvær om at han kunne starte mottak. Prisene ville bli de samme som de siste par foregående år, kroner 65-75 per dunk. Tviberg reknet med at deltakelsen i skjellgravinga for Namdalens vedkommende ville bli på omtrentlig 40 båtlag, med til sammen 60 mann i sving. Det foregående året hadde et par båtlag prøvd seg med skjellgraving oppe i Nordland, men med magert resultat, så dette fristet nok ikke til gjentakelse. Tviberg gjentok at skjellfeltene i Ytre Namdal nå var skrapt nokså tomme. Nye felter var ikke funnet, så skrapinga ville måtte foregå på de gamle stedene, og man måtte håpe på at bestanden hadde fornyet seg. Tviberg nevner også i samme stykke at omsetninga var kommet i ordnede former med lagring på kjølerom, og at det var slutt på profitering med «jobbing» og svartebørshandel av skjelldunker. YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020 49


Åpning av skjellene måtte foregå snarest mulig etter opptak Namdal Arbeiderblad skriver i slutten av januar 1951 at ubetydelige kvanta med skjell var gravet ut i Namdal til da. Bare 30-40 dunker var levert til oppkjøper. Og skjellene var igjen magre, faktisk magrere enn i foregående år. Bare 20 mann deltok i skjellgravinga. Ett båtlag var dratt ned til Ålesundskanten, men de øvrige opererte i Namdalsfjordene. Et forhold som hadde spilt inn var også det at det hadde vært mye sterk frost. Først i oktober 1956 skriver NA; «Skjellgravingens tid hører nå historien til» Og; Nye driftsformer stopper helt omsetningen av agnskjell. Det nevnes i stykket at fiskerne i Lofoten, hvor ellers det aller meste av agnskjell tidligere ble omsatt, hadde gått over til fiske med not etter torsken på Lofothavet. Siste året hadde Fiskernes Agnforsyning vedtatt å slutte med mottak av agnskjell. Tidligere hadde de tatt imot opptil 15.000 dunker årlig, mens de to siste årene hadde de vært nede i bare 200 dunker. Av siste års parti (1955) var det ikke solgt en eneste dunk, og hele det inntatte partiet måtte til slutt bare styrtes på sjøen. Avisa skriver i siste avsnitt i artikkelen; «De gamle skjellgraveredskapene , både dragriva og stangriva og skjellklipa med lå nå henslengt på naustlemmene. Der lå også sjøkikkertene og skjellkorgene. Og ingen skjellgraver satt lenger og hutret og frøs lenger under skjellkliving. Langs bergtrappene vaks det nå snart frodige og fine skjell igjen.» De stilte også spørsmålet; «Kanskje kan skjellene med tid og stunder bli en delikatesse pakket i bokser med påklistret nydelig etikett? Da ville det kanskje bli å finne tilbake til de gamle redskapene, pusse av de rusta, og la de komme til heder og verdighet igjen?» Dette kom ikke til å skje…

Hele det inntatte partiet fra 1955 måtte til slutt bare styrtes på sjøen 50 YTRINGEN HAVLANDET - MARS 2020

Ytringens artikkel av lørdag 3. januar 1987, skrevet av Are Mo, som omhandler brødrene Helmer og Adolf Holmvik fra Foldereid, som i februar 1948 var nære på å omkomme under skjellgraving i Follafjorden.


Lindseth Reklame, Steinkjer - Foto: Steinar Johansen, Stian Holmen.

- en offensiv og framtidsrettet havbruksaktør

FØRSTEKLASSES LAKS Topp kvalitet i alle ledd

VÅRE ANLEGG ER I FRONT med det nyeste innen produksjonsmetode og teknologi

VI STYRER HELE VERDIKJEDEN fra smolt til ferdig matfisk og foredlet vare

VI HAR FOKUS PÅ SUNN FISK OG FRISKE FOLK Arbeidsfolket er vår viktigste ressurs. - Folk trives og blir...

VÅRE PRODUKTER HAR GODT RENOMME hos kresne kunder i over 60 markeder - verden rundt -

På namdalskysten og videre nordover – i skjærgården mot Atlanteren – finner vi de beste oppvekstsvilkårene. Stabilt kaldt og rent havvann. Vi eier og driver hele verdikjeden, fra smoltproduksjon til slakteri og bearbeiding. Det gir matsikkerhet og full kontroll på kvalitet. Rett fra havet sendes fersk fisk og fileter ut i verden. Vi har det som kreves for å tilby førsteklasses laks til et kresent internasjonalt marked.

VÅRE OVERSKUDD INVESTERES I KONSERNET - i kvalitetsutvikling - i FoU-aktiviteter - og bærekraftig produksjon


- Avansert teknologi , enkel i bruk NAVY Rørvik har sammen med bransjens beste teknologiaktører skreddersydde løsninger til fiskeri- og havbruksnæringen. NAVY leverer spesialløsninger for posisjonering under vann, multistråle bunnkartlegging og avanserte skjermstyringsløsninger for bro og arbeidsstasjon.

NAVY Bluebridge—Komplett automatisert løsning for framtidens brukere, utviklet sammen med Furuno Norge. Med integrert skjermstyringsløsning kontrolleres alle kilder fra samme betjening. Avansert og enkelt.

NAVY skreddersyr navigasjonsløsninger basert på de ledende produsentene i verden. NAVY installerer undervannsposisjonering for ROV produsert av Kongsberg Maritime. Systemet er svært nøyaktig og har blitt ledende som posisjoneringssystem av dykkere og ROV. Næringen stiller høye krav til effektiv drift, nøyaktighet og driftssikkerhet, og et system installert av NAVY vil være dokumentert i henhold til systemets spesifikasjoner og næringas krav til nøyaktighet. Våre teknikere har gjennom flere år sett utfordringer med dårlig posisjoneringsdata og slitasje på utstyr. NAVY μLIFT er en spesialheis som er utviklet sammen med næringen, og er tilpasset posisjoneringssystemer til alle typer servicefartøy. μLIFT er enkel å betjene og heises opp automatisk ved forflytning av fartøy for å redusere faren for arbeidsuhell og skader på utstyr. Navy leverer integrerte broløsninger for arbeidsbåter og fiskebåter i samarbeid med Furuno Norge. Vi har også utviklet bransjens mest avanserte system for høyoppløselig skjermstyring på bro eller arbeidsstasjon for ROV.

«Vi har lang erfaring med å utvikle og tilpasse våre løsninger til de ulike behov og utfordringer som næringen står ovenfor. Vi i NAVY jobber aktivt med å gi deg de beste løsningene for framtidens krav til operasjoner. Vi har fokus på sikker og effektiv drift, samt lav nedetid», sier Lars Halvar Nilssen, daglig leder i NAVY Rørvik.

NAVY µlift for ROV

- For oss handler det om mer enn å levere utstyr. Vi bistår med prosjektering, tegning, rådgivning og fjernsupport, noe som er viktig for oss og viktig for kunden, sier Lars Halvar Nilssen i NAVY Rørvik.

Profile for Synnøve Hanssen

Havlandet utgavenr. 20  

Redaksjonelt magasin om den blå næringen i Ytre Namdal og Bindal.

Havlandet utgavenr. 20  

Redaksjonelt magasin om den blå næringen i Ytre Namdal og Bindal.

Advertisement