Havlandet oktober 2021

Page 1

Utgave nr. 23 - oktober 2021

Magne (84) er lidenskapelig hobbyfisker Side 24-25

Full fart forover for fabrikken

Side 4-8

Institusjonskokken som mønstret på

Side 22-23


Bærekraftig laks til verden I Mowi har vi som mål å produsere næringsrik og velsmakende sjømat av ypperste kvalitet. Vi dekker en femtedel av den globale etterspørselen etter atlantisk oppdrettslaks, og drivkraften vår er kontinuerlig innovasjon og viljen til å produsere laks på en stadig mer bærekraftig måte.

2 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021


Utgave nr. 23 - oktober 2021

Et magasinbilag til Ytringen, 28. oktober 2021.

Full fart forover

Ansvarlig redaktør: Lillian Lyngstad Forsidefoto: Adrian Jørgensen Motiv: Hobbyfisker Magne Vollan (84) fra Bindal

Side 4-8

Fritidsfiskeren Magne

Side 24-25

En av de aller første

Side 28-32

Ny teknologi gjør at vannet kan renses 500 ganger Notvask med topp moderne utstyr .......................side 20-21 ��������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������� side 10-11 Fra institusjonskokk til norskekysten ................side 22-23 Mowi Leka er best «i klassen» ...................................... side 12-13 I kø for reker fra «Brønnøyværing» ............................ side 26 Vil gjøre lakseslam til vekstnæring .......................side 14-15

«Draget» var en viktig vannvei ....................................side 16-18

Den fantastiske flyndren ..................................................... side 34-35 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021 3


Seiler godt rustet inn i fram MARØYA med en idèmyldring rundt fremtidens behov for Lillian Lyngstad/Rafet Adem Daban (foto) ytringen@ytringen.no

I sommer sto den nye, hypermoderne fabrikken til SinkabergHansen AS på Marøya ferdig. Med en investeringsramme på 800 millioner kroner har dette blitt tidenes største utbygging i distriktet - en utbygging som gjør selskapet godt rustet til å møte framtiden. Konsernleder på fabrikk, Eskil Laukvik, tar imot oss i mottaket på den splitter nye fabrikken, som ligger vegg i vegg med de tidligere lokalene. Her har det blitt 17 000 kvadratmeter fordelt på fire etasjer i en topp moderne utstyrt fabrikk. Grunnflaten er på 9000 kvadratmeter. Det hele har hatt en investeringsramme på 800 millioner kroner og er den desidert største utbyggingen i selskapets historie. Det er også den største utbyggingen som noe selskap har gjort i ytterdistriktet noen sinne. Laukvik tar oss med tilbake i historien og bakgrunnen for at det ble gått i gang med denne gedigne utbyggingen. – SINKABERGHANSEN HAR et ønske om å vokse og bli større på oppdrett. Når man skal bli større på oppdrett må man nødvendigvis også ha stor slaktekapasitet, sier Laukvik og forteller at de etterhvert så at kapasiteten begynte å nå taket på gammelfabrikken. De håndterte da 250 tonn på to skift, mens det tredje skiftet tok seg av vaskinga og klargjøring til ny produksjonsdag. – Da var det ikke mer tid igjen i døgnet, så vi stod overfor en viktig beslutning om hva vi skulle gjøre for å få opp kapasiteten, sier han. SENHØSTEN 2015 BEGYNTE ting å skje etter at tankene hadde modnet en stund. Det startet

slaktekapasitet. Da dette ble konkretisert kunne man i samarbeid med arkitekt Øystein Thommesen begynne å skissere hvor stort bygg trenger man for å få plass til denne slaktekapasiteten. Tomta hadde de tilgjengelig etter at det ble gjort store steinuttak i området rundt den daværende fabrikken. De første skissene på et mulig bygg lå på bordet i desember 2015. – Vi så da at dette var noe vi kunne få til, og at vi hadde nok tomt til disposisjon for å kunne starte en slik utbygging, sier han og forteller at da var det neste steg å innhente priser på utstyr og se på hvilke maskiner som kunne være aktuelle å få inn. Jakten førte dem til Tyskland. – Vi visste at det tyske firmaet Baader hadde nye sløyemaskiner under utvikling. På vårparten 2016 var vi kommet så langt at vi hadde fått inn priser og kunne jobbe inn mot et forpro-

Vi så da at dette var noe vi kunne få til, og at vi hadde nok tomt til disposisjon for å kunne starte en slik utbygging sjekt for å se på dimensjonering og oppskalering. Hele tida var målet at vi skulle ha 100 000 tonn som en årsproduksjon. Vi skulle ha stor kapasitet på slakting på bløggeavdelinga for å kunne tømme en brønnbåten veldig fort, sier Laukvik. Derfor har de nå mye kjølekapsitet på utblødningstanker. Hver tank er på 125 kubikk, noe som gir en teoretisk buffer på 62,5 tonn laks. Med tre tanker gir det en mulig buffer på 187,5 tonn. Forprosjektet endte i en rapport som igjen ledet til at de kunne begynne å snakke med styret om en gjennomføringsplan. Er dette vegen å gå?

Konsernleder fabrikk Eskil Laukvik forklarer hvordan prosessen skred fram år for år. 4 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

PRISLAPPEN BLE VELDIG høy, og prosjektet ble satt på vent slik at de kunne tenke seg godt om. Det måtte vurderes om de burde ta en runde til med tanke på gammelfabrikken for å se på mulige oppgraderinger der.

Øyvind Klingen har via sine skjermer oversikt over alt.


mtida

Den nye fabrikken har en grunnflate på 9000 kvadratmeter. FOTO: SINKABERGHANSEN

– Vi fant fort ut at det ikke ble mye billigere. Dessuten ville vi, ved å bygge om den gamle fabrikken, få en dårligere logistikk i bygget i forhold til å bygge nytt. Når vi bygde noe helt nytt var vi friere til å få flyten i bygget bedre. Det ville også bli en del praktiske utfordringer med å få inn de nødvendige maskiner som lå i tilbudet fra leverandøren i det gamle bygget, sier han og forteller at planleggingen pågikk

Prislappen ble veldig høy, og prosjektet ble satt på vent slik at de kunne tenke seg godt om fram til 2017. De endte opp med en avtale med Baader etter at de hadde kjørt flere runder med sammenligning av ulike leverandører av utstyr. – DETTE ER en komplett løsning fra dem med bløgging, sløying og pakking. I tillegg er det også mye utstyr fra samme leverandør på filetavdelinga. Dagens filetavdeling er basert på

samme utstyr som vi hadde i den gamle fabrikken. Den filetlinja ble installert i 2013, og ble flytta til laksefabrikken i løpet av sommeren. Et av premissene i forprosjektet var å få til god produksjonslogistikk. Dette løste vi med å sette sammen produksjonslinja slik vi ønsket den skulle være, og så lot vi det være rammen som arkitekten skulle designe bygget rundt. Bygget er rett og slett designet etter utstyret, forteller Laukvik og legger til at parallelt med at utstyrskontrakter kom på plass pågikk en runde med tanke på entreprisen på selve bygget. Selskapet endte til slutt opp med å velge entreprenører fra Namdalen. GL-Bygg ble valgt som hovedentreprenør med Arcon Prosjekt i Namsos som prosjekterende for bygget. Laukvik forteller at mye av leveransene til bygget er lokale leveranser. Det er bevisste valg. – Vi synes det er flott at vi kunne ha den verdiskapningen lokalt, sier han og forteller at mer enn halvparten av investeringa i Laksefabrikken er gjort med Namdalske entreprenører.. Siden oktober 2019 har det gått slag i slag. Utstyret kom i september 2020 og i april i år kunne testkjøringen starte - noe forsinket i forhold til den opprinnelige planen.

Ferdig sløyd laks i moderne maskiner. YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021 5


INNKJØRINGSPERIODEN SKULLE EGENTLIG starte i februar, men korona gjorde at det måtte utsettes til april. Da skulle de i utgangspunktet kjøre dobbelt med testkjøring, med hovedproduksjonen i gammelfabrikken, men på grunn av koronautbruddet i vår måtte de gjøre en kjapp beslutning på å flytte alt over til den nye

Så etter en trang fødsel i sommer ser vi nå at utstyret begynner å gjøre det det skal gjøre Laksen sorteres etter kvalitet før den går videre gjennom maskinene.

6 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

laksefabrikken. Selskapet hadde ikke mannskap nok til å drifte begge fabrikkene på grunn av koronarestriksjonene som ble innført. Fra mai-juni i år har de derfor kjørt all produksjon i nytt bygg. Det ble altså lite tid til testkjøring og inn-tuning av produksjonslinja.

produksjonen vi måtte ha i sommer. Vi har stor slaktekapasitet nå. Gjennom hele prosjektet har det vært et overordnet mål at vi skulle ha en effektiv fabrikk, men ikke minst levere trygg mat ut fra fabrikken, sier Laukvik og forteller at det er gjort mye for å få en sikker driftslinje.

– DETTE MEDFØRTE at sommeren ble langt tøffere enn hva vi hadde planlagt. Det ble behov for å kjøre lengre produksjonsdager fordi vi ikke fikk det tempoet over linja som vi skulle hatt, forteller Laukvik. – Vi er veldig takknemlige overfor de sommervikarene vi fikk tak i på kort varsel og som gjorde en fenomenal jobb for å få igjennom den

HAN FORTELLER AT de har bygd en fabrikk som på slaktesida skal ha en makskapasitet på 35 tonn laks i timen. Dagen før vi var innom var en superdag da nådde de nesten 300 tonn i løpet av dagen. Det er rekord så langt. – Vi er ikke på 30 tonn i timen ennå, men vi er på god vei mot målet. Så etter en trang fødsel i sommer ser vi nå at utstyret begynner å gjøre det


det skal gjøre. Vi lærer oss fabrikken hver eneste dag og forbedrer ting så vi skal få en bra fart etter hvert. De nye sløyemaskinen har en makskapasitet på 25 fisk i minuttet per maskin. Det vil si 150 laks i minuttet ved full drift. De gamle hadde maks 16 i minuttet - så man får igjennom flere fisk per minutt enn før. Mulig årsproduksjon på slakteriet er nå på 150.000 tonn. Per nå er det 65 som jobber ved slakteridelen. Til sammen gir fabrikken nå arbeid for cirka 120 ansatte på slakteri, filet, logistikk og teknisk. Hva de ender opp med i antall ansatte vet man ikke ennå. Det skal brukes tid på å finne rett volum med fisk, rett antall ansatte og jobbe mot å nå målet om timekapasitet. I en over-

– INNKJØRING VIL vi ha ennå noen måneder, men det har gått kjempefort å komme opp i det nivået vi er nå, sier Laukvik og viser oss rundt i fabrikken. Fra et rom over slakteriet har man overblikk over alt som skjer nede på slakteriet via diverse

skjermer. Det er en høy grad av automatisering her, og ennå er de ikke ferdig med den delen, forklarer Laukvik. Han forteller om hvordan fisken kommer inn i slakteriet, går gjennom alle maskiner , og til slutt havner i kasser sotert etter kvalitet og størrelse. Vi får vite at inne i sløyemaskina er det vakum som suger ut innvollene Det er også så avansert at det blir tatt bilde innvendig for å avdekke om det er dårlig rensing eller andre skader. Fra sløyemaskina går fisken over i en transportvekt. Utvendig kvalitet, innvendig kvalitet og vekt blir sjekket etter alle kunstens regler. Informasjonen tas imot av en datamaskin. Roboten identifiserer fisk

Det er behov for et stort antall isoporkasser daglig.

Pakkerommet.

Laks på vei gjennom maskinene.

Roboter på kjølerommet bidrar med løft.

Fine fileeter fraktes gjennom filetlinja.

Utstyret på fileeten er det samme som før, men lokalene er nye.

Bygget er rett og slett designet etter utstyret gangsperiode leier de derfor inn ekstra vikarer gjennom Manpower.

YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021 7


Konsernleder fabrikk Eskil Laukvik kan stolt vise fram den nye fabrikken som har reist seg.

som ikke har god nok kvalitet - er for liten eller har skavanker eller om den ligger med hodet feil vei. Disse blir sendt ut av transportbanen og inn i en egen bane til manuell sløying. Til slutt havner fisken i kasser og sendes ut av slakteriet. – I teorien kan vi kjøre 45 kasser per min. Dette avhenger naturlig nok av størrelsen på laksen, forteller Laukvik. I snitt vil de kunne palletrere 1,2 paller (27 kasser) per minutt. Det blir noen trailerlass i døgnet. En bil tar 33 paller så regner man gjennomsnitt kan det i realiteten gå en bil ut herfra i halvtimen. I høst er det daglig kjørt 15-17 trailere med laks fra laksefabrikken.

DET ER IKKE bare effektivitet i fabrikken det er tenkt på. Dette er også blitt et svært moderne anlegg med gjenvinning av både varme og vann: Det er et avansert vaskeanlegg for daglig rengjøring av anlegget, med dokumentert hygienestandard samt gjenbruk av både skylle og vaskevann. Resirkulert effekt, altså gjenvunnet kraft, vil være cirka tre millioner kilowatt – som tilsvarer forbruket til 200 husstander som bruker 16.000 kWh hver årlig. Trygg mat er i høysetet og derfor er det heller ikke mye besøk inne i slakteriet. Det er bygd korridorer med glassvindu og utsikt mot det som skjer nede i slakteriet. Egentlig er disse

Gode kantineforhold for de ansatte har vært viktig når ny fabrikk skulle formes. Det setter blant andre Gaute Ramstad stor pris på. Han benytter gjerne pausene til å slappe av her. 8 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

korridorene primært for at de ansatte skal bevege seg fra garderobe og kantine til slakteri eller filet, men det har blitt en fin måte for gjester å oppleve litt av det som skjer her. TIL TROSS FOR mange utfordringer under veis mener Laukvik at det har vært en bra byggeprosess. – Vi har holdt våre milepæler i forhold til både bygg og prosessutstyrsmontasje. Dette til tross for delvis vanskelige forhold knyttet til Covid. En annen viktig ting å nevne er at vi har gjennomført prosjektet uten noen alvorlige HMSavvik/-hendelser. Nå skal tiden brukes til å jobbe seg opp imot målet om full utnyttelse av den nye fabrikken på alle områder. Og vegg i vegg ligger de gamle lokalene som etter hvert skal fylles med nytt liv. Her skal blant annet kasseleverandør Viplast flyttet noe av sin virksomhet inn etter hvert. SinkabergHansen planlegger en åpen dag på Laksefabrikken fredag 12. november. Der vil publikum få adgang til å se den nye fabrikken i drift.

Vi er veldig takknemlige overfor de sommervikarene som gjorde en fenomenal jobb for å få igjennom den produksjonen vi måtte ha i sommer


www.boli.no

vil du bo? Kor Det finnes mange flotte steder både i Nærøysund og i Bindal Ring Anniken for en prat om kjøp og salg av eiendom

Anniken Waagø 97129762 aw@boli.no

YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

9


Ny teknologi gjør at vannet SVABERGET første generasjonen smoltyngel Hild Dagslott hild@ytringen.no

Ferdigstillelsen av SinkabergHansen nye settefiskanlegget Svaberget Smolt er litt forsinket, men anlegget har allerede blitt tatt i bruk. Store lyse lokaliteter og ny teknologi har lagt til rette for en spennende og attraktiv arbeidsplass. Nylig ble fem nye ansatte inkludert. Grunnarbeidet for det landbaserte settefiskanlegget Svaberget Smolt startet på senhøsten 2018. Etter planen skulle det være ferdigstilt rundt årsskiftet 20212022. Koronapandemien skapte litt forsinkelser, men prosessen har kommet så langt at det har blitt tatt i bruk. – Pandemien gjorde at vi er litt forsinket i forhold til planen. Vi ligger to måneder bak skjema, informerte Elling Bøkestad som er konsernleder for settefisk hos Sinkaberg-Hansen. Han var vertskap på Svaberget Smolt da biskop AnnHelen Fjeldstad Jusnes og hennes følge nylig var på visitas i Bindal. Torsdag 31. september besøkte de settefiskanlegget. NYBYGGET PÅ 13 500 kvadrat er tatt i bruk og produksjonen har startet opp. I april kom de første befruktede rognkornene til anlegget. Tre måneder senere ble den

flyttet over fra klekkeskuffer til kar. Her skal smolten utvikle seg videre til den er fem gram, og vekta er beregnet til å være 100 gram ved utgangen av året. Når smolten har oppnådd en vekt på 500 gram er den klar for å bli overført til et sjøanlegg. NÅ NÅR FLERE faser av laksens livssyklus skal utføres på Svaberget Smolt, trengs det flere hender i arbeid. – Vi skal ansette fem personer denne uka.Til sammen vil det da være 25 ansatte på begge anleggene, informerte Bøkestad denne siste dagen i september, og siktet da til Bindalssmolt og Svaberget smolt. I LUFTLINJE ER det 400 meter mellom anleggene, men de ligger henholdsvis i Nordland og Trøndelag. Fylkesgrensen passere mellom de to anleggene. Det betyr også at Sinkaberg-Hansen har hatt dobbelt jobb med å få alt på plass hos to miljømyndigheter. For å gi et bilde både på tidligere produksjon, og dagens produksjon hadde Bøkestad en gjennomgang av historien om etablering av settefiskanleggene. Det har gått 36 år siden etableringa av Bindalssmolt, og i løpet av disse årene har det pågått en stor endring av arbeidsmetodene. De første årene var drifta i stor grad basert på manuelt arbeid. – I 1985 da Bjørn Berg-Hansen startet opp med smoltanlegget måtte de ansatte på Bindalssmolt hentet opp smolt fra fiskekarene

Biskopen med følge besøkte Svaberget Smolt. Kirketjenerlærling Madian Djebbar, kirkeverge Marte Breisjøberg, sogneprest Gjøa Aanderaa, menighetsrådsleder Jens Christian Berg, biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, konsernleder settefisk, Elling Bøkestad, ordfører Britt Helstad, rådgiver på bispedømmekontoret Omar Aardal og prost Kristoffer Lønning Tørressen fikk Svaberget smolt 10 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

med hov når det var vaksinering på agendaen. Når smolten var tatt opp ble den fraktet videre med trillebår til vaksinering. I dag vaksinerer vi 20.000 fisk i timen, sa Elling Bøkestad. SMOLTEN SOM SKAL produseres i det nye anlegget skal bli mer robust og ha kortere produksjonstid. I 1985 var årsproduksjonen på 4-500.000 smolt. I dag produseres 3,6 millioner smolt. I det nye anlegget er estimatet en produksjon av 6 millioner smolt i året. Vannressursene er begrenset derfor er ny teknologi tatt i bruk når det gjelder vannforbruk. RASteknologi (Recirculating aquaculture systems) er et resirkuleringsanlegg som innebærer gjenbruk av vannet. Denne teknologien er designet for å kunne produsere store mengder fisk med et relativt lavt vannforbruk. Tidligere var vannforbruket på 40 kubikk per minutt, det nye vannforbruket er satt til 1 kubikk per minutt. – Nå har vi har vannrensing på hver avdeling, og vi kan resirkulere vannet 500 ganger. Vi hadde ikke kunnet bygge dette anlegget uten å benytte oss av RAS-teknologi, informerte Bøkestad. STØRRELSEN PÅ FISKEKARENE i det nye anlegget er gigantiske i forhold til dem som ble brukt tidligere. De største har en diameter på 16 meter. For fisken trenger god plass når den skal vokse seg stor. – På dette anlegget tar dere i bruk mye ny teknologi. Har dere en forskningsavdeling eller får

dere kunnskap fra andre steder? spurte biskop Jusnes. – Nei, vi har ikke en egen forskningsavdeling, men vi er med i Autosmolt 2025. De stiller krav til hvilken teknologi som må være på plass for å få best mulig produksjon, opplyste Bøkestad, som også informerte om at de har tatt i bruk et fôringsanlegg der de kan fôre kontinuerlig. Det brukes bare ferskvann i dette nye anlegget, og når smolten blir

De største karene måler 16 meter i diameter.


t kan renses 500 ganger

Svaberget Smolt har tatt i bruk ny teknologi for å rense vannet og kunne benytte det mange ganger. Det er et RAS-anlegg.

større tilsettes salt for å venne den til den kommende tilværelsen i sjøvann på oppdrettsanlegg. – Saltet som benyttes kjøpes fra saltgruver i Polen, informerte Elling Bøkestad. GJESTENE HADDE FLERE spørsmål om drift og anlegg. Biskopen hadde registrert at oppdrettsanlegg i sjøen hadde fått en del kritikk. Derfor undret hun på om de hadde hatt lignende opple-

velser i forbindelse med etableringen av dette landbaserte anlegget. – Det er sjelden at kritikk rettes mot landbaserte anlegg, så det har vi ikke opplevd. Men en del ønsker ikke å ha anlegg i sjøen like ved der de bor, sa Bøkestad Ei nyetablering av et settefiskanlegg i Brukstomta næringspark er planlagt. Leder av Bindal menighetsråd, Jens Christian Berg, spurte om de anså at disse planene ville gi konkurranse i næringa?

En engasjert biskop fikk mye viten om produksjonen på Svaberget Smolt. menighetsrådsleder Jens Kristian Berg og kirkeverge Marte Breisjøberg (t.h.)

– Vi kan risikere å tape folk, men ellers er det sunt med etablering av flere anlegg. Vi kan lære av hverandre, mente Bøkestad. På spørsmål fra biskopen om avfallet ga store utfordringer, opplyste han at det var planer om å få levert slam til Sømna biogassfabrikk. – Vi skal antakeligvis inn på eiersiden der også. Det gir god sirkulærøkonomi, orienterte Bøkestad.

Biskop Ann-Helen Fjeldstad Jusnes ga tilbakemelding om at hun syntes dette besøket hadde vært interessant. – Det er stor bonus for meg å bli kjent med næringslivet når det er visitas. Siden dette er en næring som er litt omstridt så er det flott å få informasjon. Det er veldig viktig for meg å bli kjent med hva dere tenker, for dette handler om hvordan naturen og skaperverket forvaltes, sa biskop Jusnes.

I denne avdelingen er det kar på seks meter i diameter.

YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021 11


Mowi Leka er best «i klasse LEKA Mona Reppen ytringen@ytringen.no

Mowis avdeling på Leka har 24 ansatte og er en av kommunens viktigste arbeidsplasser. Avdelingen gjør det så godt at det satses både med mer fisk, flere ansatte og nytt bygg. Like ved ferjekaia på Leka ligger Mowis nye bygg. Mowi er et av verdens største sjømatselskaper og verdens største produsent av atlan-

Vi er de beste i hele Mowi. Derfor får vi hele tiden mer fisk og nå ett nytt bygg

tisk laks. De driver virksomhet i 25 land, og har ca 12000 ansatte. I Norge produseres rundt halvparten av selskapets totale produksjon. Hovedkontoret til Mowi Norge ligger i Bergen. På Leka ligger altså ett av Mowi sine anlegg. Der er det 24 faste ansatte, og mange av dem er unge. Så det er en viktig arbeidsplass for Leka kommune. Mowi Leka tilhører region nord, der hovedkontorene ligger i Sandnessjøen og Bodø. De er en av fire aktører som har anlegg i kommunen. Midt Norsk Havbruk, Emilsen og SinkabergHansen er de tre andre. Mowi har tre lokaliteter på Leka. Steinflesa, Slokkholmen og Jakobsteinsvika. I 2020 satte de ut nesten 4,2 millioner fisk, noe som tilsvarer over 20 tusen tonn. De produserer laksen fra 150 gram til slakt. Snittet på siste slakt var 5,7 kilo. – Vi er de beste i hele Mowi. Derfor får vi hele tiden mer fisk og nå

De nye kontorlokalene ligger i naturskjønne omgivelser.

ett nytt bygg, sier driftsleder Hjørn Strand. Det satses på Leka og neste utsett økes det fra 4,2 millioner fisk til 5 millioner fisk. Så det økes hele tiden med både fisk og ansatte. – Vi har et godt samarbeid med opplæringskontoret, og per i dag er det tre lærlinger her. Det er viktig med lærlinger og få nye folk inn i næringen, sier Strand. I 2017 kom Silje Marie Andersen flyttende til Leka. – Jeg trodde ikke jeg kom til å bli boende så lenge på Leka, sier

Andresen. Men hun forteller at hun har aldri hatt en bedre arbeidsplass, og hun stortrives i arbeidsmiljøet. Hun er den eneste kvinnen på anleggene i Steinflesa og Slokkholmen. Fra sine nye lokaler på Skei kan Hjørn Stand og de andre kontoransatte nyte en flott utsikt over Lekafjorden, Gutvikfjellene og Heilhornet.

Silje Marie Andersen er eneste kvinne i Mowi Leka. FOTO: PRIVAT

12 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021


en»

Driftsleder Hjørn Strand er leder for en avdeling med 24 ansatte.

YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

13


Vil gjøre lakseslam til vekstnæring NÆRØYSUND Knut Sandersen knut@ytringen.no

I sjøkanten nord for Rørvik sentrum holder AquaRessurs AS til, og herfra skal selskapet utvikle et konsept som gjør fiskeslam fra merdene til et miljøprodukt. – Teknologien er tilgjengelig, men det må settes sammen med beste løsningen ende til ende, sier den miljøengasjerte styrelederen Bjørn Ola Holm. – Det vi skal jobbe med er oppsamling og foredling av slam fra oppdrettsanlegg i sjø. Det finnes allerede foredling av slam fra landanlegg, mens i sjøen kan det slippes ut. Her det mye hente, sier Bjørn Ola Holm. Han viser til at det miljømessige fotavtrykket som næringen setter vil bare få mer og mer fokus og sterke krav på seg i fremtiden. Derfor er det i oppdrettsnæringens interesse å finne gode løsninger som gjør at belastningen som et anlegg setter i sitt nærmiljø reduseres mest mulig. – Det er ingen som har kommet særlig langt med å samle opp slam

Det er et paradoks at steder hvor man tidligere levde av tømmer og landbruk nå lever av laksen, samtidig som de ikke liker det 14 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

i sjø, men det er opplagte fordeler ved å gjøre det. Teknologien er tilgjengelig, men det må settes sammen den beste løsningen ende til ende, og der er vi nå, forklarer Holm. I 2020 BLE det produsert nesten 1,4 millioner tonn med laks. Til sammenligning så produseres det rundt 100.000 tonn av svin og fjørfe, og enda mindre av storfe. – Det er jo en helt annen divisjon når det kommer til volum, men også utslipp av CO2 per kilo kjøtt så kommer laksen veldig godt ut. Derfor sier også FN at når vi nå må produsere mer mat til jordens befolkning så må den veksten komme i havet. Tall fra Sjømat Norge viser prognoser for vekst som er formidabel. I 2000 var omsetningen på under 50 milliarder, mens den i 2030 er spådd å bli fem ganger så stor. I 2050 tror ekspertene at Norge omsetter for mer enn 550 milliarder fra sjømatnæringen. – Vi ser at omsetningen stiger, men ser vi på antall tonn som blir slaktet så stiger ikke den så mye. Vi har altså ikke mettet så mange flere munner, men folk har måttet betale mer for måltidene. DET EN ØKENDE motstand mot laks blant folk. Folk vil ikke lenger har nye lokaliteter i sine nærmiljø. – Det er et paradoks at steder hvor man tidligere levde av tømmer og landbruk nå lever av laksen, samtidig som de ikke liker det. Det skyldes at i all hovedsak frykten for konsekvensene til livet i sjøen. Derfor er det motstand blant fiskere og lokalbefolkningen inne i fjordene. Det er bare å se på Vestlandet hvor miljøbelastningen er så stor at de må ta ned produksjonen. Det er her vi i AquaRessurs kommer inn, sier Holm som vil redusere utslippene og gjenvinne disse verdifulle ressursene.

Det grønne skiftet har en stor utfordring i seg. Det blir mangel på biomasse. Enten det er til å produsere bioenergi eller dyrke proteiner til mat. Her håper Holm at et anlegg på Kråkøya kan være med å gi økt verdiskapning på slammet. – DET SOM blir spørsmålet er hva skal vi lage av slammet. Skal vi

produserer gjødsell, dyrke alger eller insekter? Gjør vi det siste så kan det bli en verdifull proteinkilde. Biokull er dessuten et interessant produkt som vil kunne erstatte koksen i smelteverksindustrien og med det få bort store deler av CO2 utslippene herfra, eller biokullet kan brukes i landbruket, opplyser Holm.


Styreleder Bjørn Ola Holm hos Aquaressurs har tro på at foredling av slam i Ytre Namdal kan være med å gi regionen et fortrinn fremover. Aquaressurs holder til i det nye Viteq-bygget i Rørvik. FOTO: STINE VIKESTAD

– Biogass er også en mulighet vi ser på. Ved å blande død laks og slam vil vi hente ut varme og gass som kan anvendes, sier Holm. STYRELEDER HOLM OG resten av Aquaressurs jobber nå for et anlegg på Kråkøya som kan foredle slam på en slik måte at det vil gi regionen et konkurransefortrinn i tiden fremover.

– Nå som vi skal redusere oljeproduksjonen må vi finne gode alternative energikilder, sier Holm til slutt.

Ved å blande død laks og slam vil vi hente ut varme og gass som kan anvendes

Fakta AquaRessurs AS

Etablert 7. februar 2019 Svein Vegard Volden, daglig leder Styret: Bjørn Ola Holm, styreleder. Marit Bredesen, Ola Krystad, Erlend Holm, Rune Olsen og Øyvind Johansen.

YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021 15


«Draget»- var en viktig vannvei i t

i år 2000 ble utendørs-teateret «Draget» framført. Det var skrevet av Olav Håkon Dybvik og hadde seks akter. Det ble framført på Kjellvatnet.

KJELLEIDET Hild Dagslott hild@ytringen.no

I år 2000 ble Kjelleidet kåret til Bindal kommunes tusenårssted. Kjellvatn Båtoverdrag som ligger i dette området har fått status som kulturminne. «Draget» ble brukt gjennom århundrer som ferdselsvei mellom indre og ytre Bindal. Nå er det igjen stort behov for oppgradering av dette kulturminnet. Anlegget på Kjelleidet forkortet turen mellom indre og ytre Bindal for de båtfarende, samtidig var dette farvannet mindre værhardt. Kjellvatnet som strekker seg over nesten hele eidet gjorde at det var lett å sette båtene over. Det ble demmet opp til dette formålet tidlig på 1800-tallet for å forbedre framkommeligheten.

midten. Vatnet er regulert til jevn vannstand. Da Rv 17 ble bygd i 1979, ble vegen lagt på tvers av draget. I forbindelse med Kulturminneåret 1997 ble det bygd en kulvert under riksvegen slik at båtdraget igjen kunne benyttes. Da vegetaten og senere Statens vegvesen ble opprettet i 1864, ble båtdragene regnet som en del av vegnettet. Nå er «Draget» i Kjelleidet igjen svært forfallent, men det er planer om restaurering og gjenbruk. Det ligger også i planene at det skal tilrettelegges for turisme. NÆRINGS- OG MILJØKONSULENT i Bindal kommune, Ole Ketil Haugvik, hadde en befaring av området på agendaen da representanter fra Nordland fylkeskommune besøkte kommunen i september i år. – Vi ønsker å gjennomføre er fullrenovering med utskifting av tømmeret i Draget og bygge nye lunner for å gjøre det farbart for kano og færing. Målet er å legge til rette for en padlerute rundt Heilhornet, informerte han om.

BÅTDRAGET BESTÅR AV to drag som forbandt Kjellafjorden og Sørfjorden, med Kjellvatnet i

OM MAN LETER i gamle skrifter så har vedlikehold av «Draget» vært nedprioritert også i tidligere tider. Den første nedtegnelsen er fra 1852,

Lunner var til stor hjelp når båtene skulle settes over til Kjellvatnet. FOTO: PER LILLEGÅRD/BINDAL KOMMUNE

Dette bildet av lunnene mot Sørfjorden (Indre Bindal) ble tatt for noen år siden. FOTO: JENS CHRISTIAN BERG

16 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

og i 1853 uttaler formannskapet følgende: «At yde noget til istandsættelsen af Dæmingen på Kjeldeidet tror For-mandskabet ikke at burde indlade sig paa af den simple Grund at dette arbeide paahviler og har paahvilet en dertil utdnevnt Rode, hvis Forsømmelighed er Skyld i at denne Dæmning og især Lundene ere næsten totalt forfaldne. Det bliver derfor vedkommende Rodes Sag saavel at udbedre vedkommendes Sag at paase dette iverksat». To år senere kom et purreskriv fra amtmannen om istandsettelsen av denne ferdselsvegen på Kjelleidet: «Der skal udføres ved Brolegging over indre og ytre Kjeldeidet og opførelse af en mur til Opdæming av Vandet». Kostnadsoverslaget var på 156 spesidaler og 40 skilling. Denne utgifta hadde ikke kommunen mulighet til å greie. Derfor ble det beslutta å søke amtet om hjelp. Det ble samtidig satt ned en kommisjon for å undersøke om det lot seg gjøre å lage en kanal. Oppgraderingen av anlegget tok mange år. I 1883 var det igjen behov for oppgradering. Da hadde ingeniør Just Broch i Kristiania fått et oppdrag om å lage en detaljert rapport om tingenes tilstand med hensyn til «Draget».

Naturen tar tilbake sitt revir.


tidligere tider

Ved å bruke «Draget» sparte de båtfarende tid når de skulle ferdes mellom ytre- og indre Bindal. Bildet er fra 1939. FOTO: PER LILLEGÅRD/BINDAL KOMMUNE

Kristiania den 26de oktober 1883 Fra ingeniør Just Broch til Kanaldirektøren Iflg. Hr. direktørens ordre undersøgtes den 21-22 juli d.å. forholdende ved Kjeldejdet mellem Kjelden og Kvitnæsfjorden i Bindal herred, Nordlands amt i anledning et fra herredsstyrelsen indløbet andragende. «Fjordvejen omkring over indre Bindalen er omentrent 5 mil, så det meste af ferdselen visserlig fra den tidligste tid af har gået over Kjeldejdet. Denne færdsel der naturligvis meget lettes af Kjeldvatn, er nu for tiden af stor betydenhet. Kjeldejdet benyttes meget som kirkevej, da det for beboerne ved kjelden er kortere til Folderejd kirke end til deres egen hovedkirke i Vatsås. Den største færdsel finder naturligvis sted om sommeren». «Varetransporten var før i tiden meget betydelig, men er nu formindsket siden dampskibsfarten på fjorden begyndte». «Lige udfor indre ejd ligger Sømli brug, der med det første skal sættes i ordentlig drift, og da vil vist meget tømmer i planker og bord blive transporterede over ejdet. Højdeforskjellen mellom vandet og fjordene er så stor og forholdende så små, at der aldrig kan blive tale om kanalanlæg mellem dem.

For at fra fjordene komme op til Kjeldvatn er de over ejdet, både over den ydre og den indre del, anlagt slæbebaner eller som de her kaldes lunnebroer, der er byggede og vedligholder af herredet. Den over ydre eller nordre ejd – nylagt for 14 år siden, nu i miserabel tilstander ikke af ubetydelig lengde- 139 meter», skriver ingeniør Broch. Lenger ned i rapporten utdyper han følgende: «Når disse baner egentlig anlagdes, kan ikke med bestemthed siges. Efter forlydende skal det have været omkring 1840. Før den tid havdes der vel nogle stokke hist og her, som ænkelte, meget færdenes folk havde lagt, men ellers drog man over slette berget».

Ingeniøren legger fram et forslag til oppgradering. Kostnadsoverslaget har den nette sum på 2300 kroner. Alt av vei var rodedelt på den tiden og når det gjaldt vedlikehold hadde grunneierne ansvar for sin del av veien. Båtdraget i Kjelleidet ble regnet som vei. Gården Hollup med sine mange bruk hadde ansvaret for vedlikehold av «Draget». Denne rapporten fra 1883, skrevet av ingeniør Broch, tyder på at vedlikeholdet ikke hadde blitt utfør. Det kan se ut som at Draget var mye i bruk fram til 1945. Etter den tid ble det brukt sporadisk.

Kjellvatnet med muren i bakkant som skal jolde vannstanden stabil. Bakerst i bildet skimtes havet.

Et gammelt kart av Draget.

Fra rapporten som ble skrevet av ingeniør Just Broch i 1883. BINDAL KOMMUNE

FOTO: BINDAL KOMMUNE

YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021 17


Kirsti Saxi og Linda Haukland fra Nordland fylkeskommune ble oppdatert på «Draget» av Ole Ketil Haugvik. NILS BAKKEN SOM bodde mange år i Rørvik var opprinnelig fra Sør-Horsfjord. I 1991 skrev han et brev til Bindal kommune. Da var det igjen planer om restaurering av «Draget», og han informerte om betydningen «Draget» hadde hatt for hans generasjon. «Etter 1935 ble vannspeilet hevet og sikret på permanent nivå på grunn av støpt demning med overløp. Far og jeg dro mye denne ruta. Dels for å komme til Terråk og dels for at vi var mye til Foldereid der farsslekta holdt til. Da trafikkerte vi Kollstraumen og inn/ut av Kollbotnet. Jeg kan også nevne at på selve fredsdagen 8. mai i 1945 reiste vi tur/retur gjennom dette båtdraget på tur til Terråk for å få tak i noe så eksklusivt som et par sko til min konfirmasjon samt å få tilbake radioen og et grei til hesten. De som kanskje trafikkerte aller mest over der var de som bodde i Simlevassbygda. Området mellom Svaberget og Svarvåa. De dro båtene sine over enten de var med eller uten motor. For oss uten motor passet det å ta litt mat og kaffe for slakke skjøter over Kjellvatnet. Bare en holdt seg unna «Brurasteinen». Som det sies at et brudefølge forliste mot en gang». Draget ble rustet opp i 1991, og til 1000-års markeringen i år 2000. I DAG ER det Nordland fylkeskommune som har ansvaret via Statens Vegvesen. Bindal kommune vil påta seg utførelsen av jobben. De har fått positiv respons på oppgraderingen, men så langt ikke fått tilsagn om midler. – Første punkt er selvfølgelig at vi får signal om at finansieringen er på plass. For det er viktig å få tilbake kulturminnet som var viktig for bindalingene i flere hundre år, sier nærings- og miljøkonsulent Ole Ketil Haugvik. – Først tenkte vi å gjennomføre en enkel opprustning som kunne benyttes for å dra kanoer og kajakker over Draget. Nå har vi landet på at det beste vil være å tilbakeføre Draget som det var originalt med trelunner. Vi vil bruke malm18 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

furu som materiale. Da ønsker vi også å tilrettelegge for at gressbakken på sidene av lunnene kan benyttes for å dra over kano og kajakk. Får vi tilsagn om midler så står vi klar til å starte jobben med rydding av skog på begge sider av Draget. Skogryddingen er viktig. Mellom annet for å få fjernet røttene som ødelegger muren. Den gamle demningen er usikkerhetsmomentet. Hvis den må oppgraderes vil kostnadene bli helt annerledes. Som en kuriositet kan nevnes at kostnadsrammen for oppgradering er satt til 160.000 kroner. Hvis dette omregnes til 1883-kroner, utgjør dette akkurat samme sum. Nemlig 2300 kroner. I BINDAL VAR det for øvrig flere båtoverdrag. De viktigste var på strekninga Nord-Eide, Ursfjord

Oversiktsbilde av Draget.

til Harangsfjord. På Årsandøy var det også et anlegg som var anlagt i forbindelse med Kollstraumen. I Nærøysund kommune er det et lignende båtoverdrag. Remmastrauman er en smal strøm mellom fjordene Nordsalten og Sørsalten. I Kulturminneåret 1997 ble det valgt som folkets kulturminne i Nærøy kommune. Før veien kom var folket rundt Nordfjorden i Nærøy avhengig av rutebåter og annen båtskyss for å komme til kommunesenteret Kolvereid og videre sørover til Namsos. Remmastrauman ble restaurert og gjenåpnet i 2012. Kilder: Ingeniør Just Brochs rapport (1883), Håvard Syltens artikkel «Båtdraget på Kjelleidet», Ole Ketil Haugvik, Jens Christian Berg, Nils Bakkens brev, Wikipedia.

FOTO: JENS CHRISTIAN BERG


Våre tjenester • PEH sveising • Mekaniske verkstedtjenester • Utleie av sveisere • Salg og overhaling av pumper • Ekstruder sveising • Pe sveisemaskiner fra 25-1000 mm

Industriveien 6, 7900 Rørvik Tlf.: 74 39 06 55 E-post: post@ivanulsund.no

Våre produkter • Komplette PEH røropplegg • Flytebrygger • Bølgedempere • Peh komplette rørdeler • Salg og produksjon av rørdeler • Lang erfaring • Sertifiserte folk

M/S Brusøyskjær NT-400-V Kystnot/tråler

Mobil: 48 00 96 84 SAT: 37 19 87 50

M/S Trønderbas NT-500-V Ringnot/tråler

Mobil: 41 40 94 01 SAT: 37 19 86 69 7960 Salsbruket - Tlf. 74 39 87 70/913 34 625 - E-post: firmapost@havbruk-service.no

Vi leverer alt av catering

VG1 NATURBRUK | VG2 AKVAKULTUR | VG3 STUDIEFORBEREDENDE

UTDANNING INNEN AKVAKULTUR Mange velger akvakultur på Val fordi det gir kompetanse til å jobbe i havbruksnæringen, og videre studier innenfor marine næringer.

ER AKVAKULTUR NOE FOR DEG?

- julelunsj - dåp - minnestund - bryllup - jubileum - møtemat - overtidsmat

Kontakt oss på:

74 39 43 22 spar.ottersoy@spar.no

OTTERSØY

www.val.vgs.no

Tlf. 74 39 43 22 spar.ottersoy@spar.no

YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021 19


Notvask med topp moderne LOKALITET STASØYA vasker vi hver tiende dag. Med har halvert tidsbruken med nybåAndreas Gatare Øvergård ytringen@ytringen.no

Serviceflåten innen oppdrettsnæringa oppgraderes og fornyes stadig, Holmen Rederi drifter servicebåten «Lønningdal» på 15X7 meter, og vi har fått lov til å være med mannskapet på notvask med båten som ble overlevert i april EMILSEN GRUPPEN AS eier Holmen Rederi som drifter «Lønningdal», og Emilsen Rederi som drifter den noe større «Perlen». Katamaranen «Perlen» på 17X12 meter benyttes til større oppdrag som utlegg av fortøyninger og tyngre slep, mens «Lønningdal» med sitt enkeltskrog tar alle oppdrag som kan utføres med et fartøy på denne størrelsen. – Vi utfører mye vask av nøter, båten er utstyrt med to Scania D13 på 500 hestekrefter hver, den ene benyttes til framdrift, mens den andre driver pumpa som benyttes når vi vasker nøtene. Med denne kraftige vaskepakjken kan vi levere 600 liter i minuttet med et trykk på 270 bar, forteller skipper Lars Morten Stene. HVERT SKIFT BESTÅR av to personer som jobber 12 timers dager i de to ukene de er på jobb i sin 14/14-turnus. Matros denne dagen var Torstein Dekkerhus. – Hver not blir vasket omtrent en gang annenhver uke, i høysesong

dagens vaskemetode vil det også i praksis si at hver not blir inspisert grundig ved hver vask, forteller han. Strømforhold og mengde skitt i sjøen er avgjørende for hvor skitten/grodd nota blir, og mengden gro vurderes på en skala fra en til ti. – Vi vasker som regel når vi er på en treer på skalaen. Det er spesielt viktig å være tidlig ute ved de anleggene hvor det går rognkjeks i nøtene, blir nota for grodd begynner rognkjeksen å beite på nota. Rognkjeksen er der for å spise lus av laksen, og det er fare for oppblomstring av lus om rognkjeksen fokuserer på nota. En ren not gir også bedre gjennomstrømning, som igjen gir høyere oksygennivå i vannet. Dette bidrar til bedre vekst, så det er mange fordeler med å holde det rent, forklarer Stene.

Vi hjelper hverandre der det trengs to personer, og deler på rollene som kokk og maskinpasser RINGENE VED LOKALITET Stasøya mellom Hofles og Lund har en omkrets på 160 meter. – Under normalt gode forhold vasker vi en slik not på halvannen time med utstyret vi bruker i dag, forteller Torstein. – Jeg har noen år bak meg i bransjen med forskjellige fartøy og firskjellige typer vaskeutstyr. Vi

Servicebåten «Lønningdal» ble overlevert fra Viknaslipen i april, og har vært i drift siden tidlig i mai. Her under notvasking ved lokalitet Stasøya i Foldafjorden. 20 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

ten, legger Lars Morten til. Mannskapet beveger seg ut på dekk og får startet opp krana, nå skal den topp moderne kavitasjonsvaskeren slippes i ringen. Matrosen tar en runde rundt, sjekker nota visuelt og fjerner kameraene før vaskinga kan starte. Når pumper er startet og vaskeren er i sjøen, fortsetter prosessen fra førerplass. Det meste styres fra broa når vasketeamet er i aksjon. Vaskeren er utstyrt med fire kameraer som sender bilder til en skjerm. Mannskapet deler på å vaske, og den som til enhver tid styrer vaskeren har kun holdepunktene som kommer opp på skjermen å forholde seg til. LOKALITET STASØYA BYR på en god del strøm, så vasking av akkurat denne nota gjøres ikke på halvannen time. Skipper Stene blir sittende i fire timer før han er fornøyd med resultatet. – Vaskeren er avhengig av å berøre notveggen under vask, her er det en del strøm som fører til at det er vanskelig å holde den inntil på den ene siden av nota, mens den hopper over felt på den andre siden. Helligdager vil vi ikke ha når vi vasker, konkluderer skipperen. Kavitasjonsvaskeren med det mektige navnet Lavado Magnum er utviklet og levert av firmaet MEOX med base i Flatanger og Namsos. PRINSIPPET MED KAVITASJON går ut på at vaskeren blander luft inn i vannet som danner små eksplosjoner.

– Dette banker skitt av nota med bruk av kavere vanntrykk enn uten kavitasjon. Med dette systemet er det bortimot null slitasje på nota, forklarer Torstein. Trykket som benyttes under regulær vask er rundt 140 bar, vaskeren ombord i «Lønningdal» er ASC-sertifisert (ASC Salmon Standard-sertifisering dokumenterer at det utøves ansvarlig og bærekraftig havbruk som oppfyller lovkrav). – Ikke alle vaskere er godkjente for å vaske impregnerte nøter som

Skipper Lars Morten Stene og matros Torstein Dekkerhus gjør klart for å sette ut kavitasjonsvaskeren som er en del av utstyret ombord i «Lønningdal».


e utstyr

Her er vaskeren på tur ned i nota.

er tilført mye kobberstoff, men denne er skånsom mot nota, sier Torstein. – Generelt vil jeg si at dette er en fremtidsrettet båt med moderne og fremtidsrettet vaskeutstyr. Båten har også hybridløsning, ikke når vi er på oppdrag, men når vi legger oss til ro for dagen, kobles forbruket over på batterier. Dette gjør det veldig stille og behagelig ombord, sier Lars Morten. Han trekker fram notvask, opptak og utsett av nøter, flytebrygge-

oppdrag/fortøyningsutsett og slepeoppdrag som typiske oppdrag som kan utføres med nybåten. – Alle oppdrag som kan utføres med denne størrelsen båt er aktuelle oppdrag for rederiet, sier han. Med et mannskap på to personer på hvert skift betyr tittel lite, her deler man på oppgavene som finnes. – Vi hjelper hverandre der det trengs to personer, og deler på rollene som kokk og maskinpasser. Under vasking vasker vi annenhver

Skipper Lars Morten Stene sitter med konsollen og vasker nota.

not. Matrosene skal også løse ut sertifikat D6 som kreves for å føre båten, slik at enhver som er ombord skal være beredt om noe uventet skulle oppstå. Om en skipper skulle bli sykemeldt eller slutte i jobben er det enkelt å drifte båten videre til nytt mannskap eller annen vikar er på plass, sier Stene. MENS SKIPPEREN HAR flere års fartstid bak seg i servicebransjen har matros Dekkerhus vært ansatt siden i sommer.

– Jeg ville ha en litt mer allsidig hverdag enn å være røkter. Jeg har holdt på med mange arbeidsoppgaver og vært rundt på forskjellige anlegg hvor vi møter mange forskjellige folk. Vi ser at prosedyrer er forskjellige fra anlegg til anlegg, og jeg høster god erfaring fra å være litt rundt omkring. Båten vaskes ned og desinfiseres mellom hvert eneste anlegg vi besøker for å eliminere smittefare ved et eventuelt sykdomsutbrudd. avslutter Torstein Dekkerhus.

Torstein Dekkerhus i messa. Her inntar mannskapet de fleste av sine måltider og tilbringer store deler av fritiden mens de er ombord. YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021 21


Fra institusjonskjøkken til n NORSKEKYSTEN brannvesenet på Kolvereid, og fikk det innvilAndreas Gatare Øvergård ytringen@ytringen.no

Etter 20 år som institusjonskokk var Stein Bakken bokstavelig talt klar for nye horisonter. For tiden er han ute på sin andre tur som kokk ombord i Eidshaug Rederis «Svealand», og stortrives. Stein Bakken tok fagbrevet som kokk ved hotellet på Kolvereid for over 30 år siden, og jobbet i ferskvaredisk i Bærum og i Nærøy i 7-8 år i begynnelsen av karrieren. Han var også koldtkokk i Hurtigruten i halvannet år, og seilte noen turer for Eidshaug Rederi i Europafart i sine yngre dager. Etter 20 år som institusjonskokk i Nærøy og senere Nærøysund kommune, søkte han om ett års permisjon fra jobben som kjøkkensjef ved Kolvereid Bo- og behandlingssenter og jobben i

get. I august reiste han til sjøs igjen, og den nye arbeidsplassen er «Svealand».

HOS EIDSHAUG REDERI er Steins stillingsinstruks kokk og matros, noe som vil si at han tar del i lasting og lossing i tillegg til matlaginga. – Vi går i noenlunde fast rute mellom Tromsø og Fiskå ved Tau utenfor Stavanger. Jeg går som dagmann, så jeg går ikke de vanlige sekstimersskiftene ombord. Mannskapet består av sju personer, men ofte flere siden vi har med elever på utplassering med jevne mellomrom, forteller Stein Bakken. På de to turene han så langt har vært ute sier han at han har vært heldig med været. – Jeg har sjeldent hatt behov for å legge på slingerduk på de to turene mine så langt, båten er stort sett godt lastet, så det bidrar også til roligere bevegelser. Jeg er imponert over hvor mye gods vi frakter, men det er også en hektisk hverdag. Jeg har knapt vært på land siden jeg mønstret på, sier han. STEIN LEGGER IKKE skjul på at han utøver selve kokkefaget i større grad nå enn han har gjort de siste årene som kjøkkensjef, der har mye av tiden gått til bestillinger og andre gjøremål. – Det serveres husmannskost ombord, med faste menyer enkelte dager. Jeg serverer bacon til frokost onsdag og lørdag, og grøt eller pannekaker til middag på lørdager, så gjør jeg litt ekstra ut av det med et fast biffmåltid lørdag kveld. Tilbakemeldingene fra mannskapet har heldigvis vært gode, ler han.

Under telefonintervjuet ligger båten i Tromsø, og Stein er i full sving med baking. – Jeg prøver å lage alt fra bunnen av, så langt det lar seg gjøre, forklarer han. Mannskapet på «Svealand» består i hovedsak av personer fra Ytre Namdal, og under mannskapsbytte skiftes cirka halvparten ut i gangen. Dette skjer som regel i Rørvik, og da provianters og bunkres det samtidig. Til sammen sysselsetter rederiet rundt 20 personer fordelt på «Svealand», «Sveasund» og rederikontor. – Det er et veldig godt arbeidsmiljø og kameratskap ombord, det er erfarne folk som drifter båten. Rederiet er også flinke til å handle i eget nærmiljø og til å ta med lærlinger og utplasseringselever for å sikre tilgang på fremtidig mannskap, oppsummerer Stein. SOM KJØKKENSJEF HADDE Stein ansvaret for å brødfø 120 personer, i dag er tallet sju inkludert ham selv i tillegg til eventuelle utplasseringselever som er ombord. – Jeg trivdes godt på Bo- og behandlingssenteret, men det fristet med høyere lønn og mer fritid. Jeg har nærmere 50 prosent mer utbetalt her enn som kjøkkensjef. En kokk i offshorebransjen tjener det dobbelte av kjøkkensjeflønna, så noe bør skje med lønningene på land, mener han. Han har ikke tatt noen beslutning om han går i land igjen når permisjonstiden er over, men sier han trives veldig godt på sjøen. – Men jeg kjenner samtidig at jeg savner brannvesenet og damene på kjøkkenet, ler han.

Det er stadig nye naturopplevelser langs norskekysten. PRIVAT

Været har vært veldig bra siden Stein mønstret på, slingredukene har knapt vært i bruk. PRIVAT

22 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

Her er Stein på broa. Jobben som kokk innebærer også å hjelpe til under lasting og lossing.

PRIVAT


norskekysten

Stein Bakken har tatt ett års permisjon fra stillingen som kjøkkensjef i Nærøysund kommune for å jobbe i Eidshaug Rederi.

I tillegg til høyere lønn er opplevelsene en stor bonus for Stein. PRIVAT

Som kokk med lang erfaring lages det meste fra bunnen av ombord i Svealand.

PRIVAT

PRIVAT

Mannskapet på Svealand bør tydeligvis passe på vekta heretter. PRIVAT

YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021 23


Magne Vollan - en lidenska BINDAL Olaug Mikalsen ytringen@ytringen.no

Magne Vollan (84) har vært en lidenskapelig hobbyfisker hele sitt liv. Ikke bare det, han videreforedler også noe av fisken til stor glede for familiemedlemmer og andre. Magne var bare 6-7 år da han og flere kamerater fra Bindalseidet fisket i Kveinelva. De fisket ørret og smålakser. – Vi gikk fra Bøkestad til Kveinå, det var på høsten, det regnet og elva ble flom. Vi hadde ikke regnklær, så vi var blaut til skinnet før vi kom til elva, forteller Magne entusiastisk. Dette skjedde hver høst i mange år for de fleste ungene i Kveinå og omegn. – Vi stakk laksen og ørreten med pigger, og noen av dem kunne veie mange kilo. Han husker spesielt en episode der han og Hans Theodor Kveinå kom til elva. De så en stor laks stå ved en flat stein, men skjønte fort at den var for stor til at de klarte å holde den. Gode råd var dyre, så Hans sprang til skottet for

å hente sei-streng. Magne ble igjen og «klådde» laksen. De bant strengen i spolen, men da de skulle få laksen på land for både laksen og Hans av gårde langs elva. Men han slapp ikke laksen som viste seg å veide 8 kilo. Ikke så rart at 6-7 åringer hadde problemer med å få den opp. MAGNE HUSKER OGSÅ at bukta i Kveinsjøen ble sperret av for å fange makrell. Dette var før veien kom. Det var bøndene som brukte fisken til gjødsel på jordene. Da ble fisken hentet med hest og vogn og ført på jordene i Kveinå. – DET VAR rimelig og viktig for i den tiden, sier Magne. – Steinen laksen stod ved ble etter hvert sprengt, så laksen kom bort. Men hobbyfiskeren fant nye fiskeområder. Nå ble det ørretgarn i Bindalsfjorden med utgangspunkt i Kalvika. Etter hvert flyttet Magne til Hollup og hadde Kjellafjorden og Otervika som sine fiskeområder. – Jeg husker at jeg satte not i ei elv i Otervika. Før jeg fikk festet nota på den andre siden, hadde jeg fem store, flotte laks. Har du båt selv?

– Ja, men jeg har nettopp satt den inn. I sin tid bygde jeg meg en «klavertbåt». Jeg bygde spantene i kjelleren, og gjorde båten ferdig i båtskottet til pappa. Den hadde jeg mange år før den sank på grunn av feil med avkjølinga. – Adrian (artisten og barnebarnet til Magne) og jeg har kjøpt oss garn. Når det nærmer seg påsketider, må vi sette dem. Adrian skal forresten kjøpe seg ny båt, så han må henge i!! – Han ringte forresten i går kveld. Hobbyfiskeren utstråler glede og kjærlighet når han snakker om sine nærmeste, spesielt Adrian som bor i sokkelen til Magne når han er i Bindal. – Ja, Adrian har blitt glad i sjøen, han også, han har vært med på fiske og fisketurer siden han var liten gutt. MAGNE FORTELLER AT han kjørte til Gutvik med båten nylig. Der fisket han uer sammen med svigersønnen. På tre turer hadde de til sammen 88 uer. Da solgte dere fisken? – Nei, vi ga den bort. Jeg har fem uer igjen. – Jeg er blitt så dårlig til beins. Det kommer fra ryggen, sier ekspertene, men det er visst ikke noe å gjøre med det. Jeg er avhengig av krykker, -og har ett par i bilen, ett i båten og ett par i traktoren. SIST JEG VAR ute satte vi garn etter rømt laks. Jeg fikk 10 stykker, men fikk mye lyr som det ble 700 fiskekaker av!! Jeg er mye på besøk til

Hobbyfiskeren Magne har fisket hele livet. FOTO: PRIVAT

24 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

barn og barnebarn, og da har jeg gjerne med meg fisk og fiskemat. Det er mange som vil ha. Jeg har også et røykeri, og der har jeg nylig røkt 10 kilo laks. Magne forteller at han har fått mange kveiter opp gjennom tiden, så kveitevad er også i hans besittelse. Likeså fikk de 100 l sild tidligere i høst. VI KONSTATERER AT Magne har hatt stor glede av fiske lenge. – Ja, jeg har fisket i hele mitt liv. Og hva er det som gjør at du har fortsatt? – Å være på sjøen er artig, stille og fredelig, og jeg er ikke avhengig av noen. FØR VI FORLATER den lune, entusiastiske hobbyfiskeren på Hollup, lurer han på om vi kan ta med en bit røkt laks til en dame på Bindalseidet. Hun er i familien, men langt uti. Vi tenker at Magne har mangedobbel glede av å være hobbyfisker. Først de gylne øyeblikkene på sjøen, så mye god mat til seg og sine, samt til andre han har lyst å glede. Og ikke minst, det at han ser at Adrian følger i hans fotspor når det gjelder sjølivet. Magne er 84 år, men er aktiv og har stor livsglede. Når vi kjører hjem tenker vi at han har et rikt liv gjennom sin hobbyfisking. Vi får også inntrykk av at han har et stort hjerte. – Ja, han er god som gull, sier en av døtrene som vi får tilsendt et bilde fra. For Magne har ikke vært opptatt av å ta bilder, han har vært i øyeblikkene.

– Steinen laksen stod ved ble etter hvert sprengt, så laksen kom bort, forteller Magne.


apelig hobbyfisker Å være på sjøen er artig, stille og fredelig, og jeg er ikke avhengig av noen

Magne Vollan lever og ånder for fiske. FOTO: PRIVAT

YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021 25


Arnt Konrad Finseth og Bendik Hass Kjærstad er blant de mange som benytter anledningen til å kjøpe reker ved kaia i Gutvik eller andre mindre havner i distriktet.

I kø for reker fra «Brønnøyværing» YTTERDISTRIKTET Andreas Gatare Øvergård ytringen@ytringen.no

John-Rune Martinsen har drevet reketråling siden midten av 90-tallet. Mange i Ytre Namdal har blitt gode og mette av hans fangster, han har nemlig Rørvik som sitt viktigste utsalgssted. Martinsen kommer gjerne innom mindre havner også, og navnet på båten «Brønnøyværing» etterlater liten tvil om egen hjemmehavn. Den 44 fot lange skøyta «Brønnøyværing» er ofte nevnt på Facebook, gjerne i form av at privatpersoner legger ut at John-Rune kommer til en havn nært nettopp deg for å selge sin fangst. – Jeg har ikke engang noen Facebook-konto selv, men jeg ringer til folk og gir beskjed om at jeg er i nærområdet, disse annonserer for meg. Det er stort sett greit oppmøte på småplassene, og det som er igjen blir med til Rørvik på fre26 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

dagene de ukene jeg tråler. Der ligger jeg enten hele dagen eller til det ikke er mer reker igjen, ler JohnRune. YTRINGEN MØTER HAM ved kai i Gutvik, og til tross for at klokka er ni på kvelden midt i uka, møter en håndfull mennesker opp for å sikre seg reker. Blant dem er Arnt Konrad Finseth fra Gravvik, som tar med seg et markant antall liter med hjem til nabobygda i sør. – Reker er vanvittig godt, konkluderer han med et smil. Bendik Hass Kjærstad bor få meter unna kaia i Gutvik, og har kort vei til anløpsstedet. – Jeg er ikke så begeistret for reker, men jeg er blitt mellommann, humrer han. NÅR KUNDENE HAR fått handlet det de vil ha, forteller John-Rune litt om seg selv og nåværende fartøy. Selv har hans yrkesaktive liv stort sett vært relatert til havet og båter. Som pur ung tok han seg jobb som tangskjærer, og siden har det blitt det maritime miljøet som har fenget ham. – Jeg har hatt flere båter tidligere, dette er en Risørskøyte på 44 fot. Den er bygd av Gregersen i Risør i 1968 med byggenummer

261 og er med det et år eldre enn jeg selv er. For meg er det noe eget med trebåt, de beveger seg på en roligere og behageligere måte enn båter bygd i andre materialer. Denne er djup og tung og har en stor propell, så det er en utmerket båt å tråle med. Akkurat for øyeblikket bærer den preg av ikke å ha blitt smurt på en stund, så jeg må vel sette av tid til det, smiler rederen.

JOHN-RUNE PLEIER Å ta turen til Lofoten i skreisesongen, ellers er hovedgeskjeften reketråling. – Jeg har en liten torskekvote jeg drar til Lofoten for å fylle hvert år, ellers prøver jeg å holde på med rekefiske hele året. Jeg kan vel trygt si at drifta tilsvarer mer enn en 100 prosents stilling, ler han, før han kaster loss og setter kursen over Lekafjorden for å møte sine neste kunder.

John-Rune Martinsen ombord i «Brønnøyværing» er ikke noe nytt bekjentskap for de som setter pris på et godt rekemåltid. Hver fredag når han er ute og tråler ligger han i Rørvik for å selge lokale delikatesser.


Vi skaper muligheter for framtida n n n n n n n n n

VG1 Naturbruk VG2 Akvakultur VG2 Fiske og fangst VG1 Teknikk og industriell produksjon VG2 Maritime fag VG2 Industriteknologi VG1 Restaurant- og matfag VG2 Kokk- og servitørfag VG2 Matfag

Hansvikveien 3A, 7900 Rørvik Tel.: 74 12 63 00 www.ytre-namdal.vgs.no

Ukentlig avgang fra både Tromsø og Stavanger Sideportskip • Kysttransport Stavanger - Tromsø - Stavanger www.eidshaug.no

Vi lykkes ved å ha fokus på

TEAM- OG SAMARBEID på tvers av yrkesgrupper og roller

YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021 27


«Namdalingen» - En av pion YTTERDISTRIKTET Anton Ramfjord ytringen@ytringen.no

For nokså nøyaktig 90 år siden i disse dager gikk starten på føring av levende torsk fra Namdalskysten til trønderhovedstaden Trondheim. Høsten 1931 var det kommet i gang fiske med torskeruser rundt Vikna-øyene, og mange småfiskere hadde anskaffet seg slikt bruk, etter å ha fått rettledning i binding av disse rusene fra fiskerimyndighetene. Fisken ble holdt levende i små nøter, eventuelt i store nedsenkbare oppsamlingskasser. For å bistå med oppsamling av fisken og transport til mottak fikk foretaksomme Birger Brandtzæg i Abelvær bygd om en båt han da forholdsvis nylig hadde anskaffet, nemlig «Namdalingen», til formålet. «NAMDALINGEN» VAR EN kutter bygd i tre i 1916. Den var bygd på Svanøen i Sunnfjord og var heimehørende de første årene i Måløy under navnet «Ulvesund». Den målte 63,6 x 15,6 x 8 fot. Når tid Birger Brandtzæg anskaffet denne kutteren er noe usikkert, men det kan ha vært så tidlig som i 1925. «Ulvesund» var i slutten av mars 1925 borti en mystisk kollisjon ved at den ble påkjørt på babord side akterut av en slepebåt som holdt større fart. Denne båten holdt heller ikke reglementert lanterneføring, og forsvant i nattemørkret uten å stoppe eller gi seg til kjenne. «Ulvesund» ble påført en del skade, men mest ovenvanns. Den fikk også livbåten knust, så om det hadde oppstått lekkasje kunne situasjonen fort blitt dramatisk dersom de ni som var mannskap hadde måttet forlate sin synkende skute. Hendelsen skjedde tvers av

Gutvik lykt. «Ulvesund» var da på tur nordover for å delta i Finnmarksfisket. BRANDTZÆG FIKK «NAMDALINGEN» takstert og opptatt i den lokale foreningen Namdalstrygd i februar 1929’. Taksten lød på kroner 12.000. Fører var da Magne Sjåstad, Abelvær. Båten ble innført i Merkeregisteret for fiskebåter som NT-3-NR . Den hadde i 1936 en 90 hk Wichmann til motor. Dens første motor var en Populær på 45/55 hk. Under ombyggingen til brønnbåt to år senere hadde Brandtzæg samtidig fått båten forlenget til 70 fot. Det ble da også innsatt en pumpe som kunne bringe 2 tonn friskt sjøvann i minuttet. SOMMEREN 1931, NÆRMERE bestemt 16.juni, kunne man lese i lokalavisa Namdalens Folkeblad at det på årsmøtet i Fiskarlaget ble opplyst

I begynnelsen av mars 1932 gjorde Brandtzæg et forsøk med transport av levende skrei fra Gjæslingan til Oslo om at Birger Brandtzæg, Abelvær, hadde gjort avtale med et Trondheimsfirma om at han skulle anskaffe en brønnbåt for ukentlig føring av levendefisk fra Namdalen og til mottak i Trondheim. Den 17.oktober 1931 kunne samme avis meddele at første tur med levendefisk var gjennomført, med vellykket resultat. Den første lasten var på 5000 kilo. «Namdalingen» hadde en kapasitet på i alt 10.000 kg, så dette var bare halv last. Været var begynt å bli litt ruskete så seint på høsten, så de fikk en tøff tur sørover,

«Namdalingen» som slepebåt for tresliperiet på Lauvsnes.

28 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

men lasten berget bra. Fisken var rusefanget torsk oppsamlet rundt om på Vikna. I begynnelsen av mars 1932 gjorde Brandtzæg et forsøk med transport av levende skrei fra Gjæslingan til Oslo. Et parti på 1200 kilo ble ført til Trondheim og der lastet over på tanker på ei togvogn, slik at den var i Oslo neste morgen. Forsøket falt heldig ut. NESTE TREKK VAR å foreta en transport helt ned til Oslo med «Namdalingen». 8000 kilo levende skrei ble lastet om bord i Gjæslingan. Dette var i siste uke av mars. Været var stormfullt, så en del av lasten ble losset i Kristiansund, mens det resterende kom frem til hovedstaden i god tilstand. 3. november 1932 brakte Namdalens Folkeblad et intervju med Birger Brandtzæg om rusefisket og levendefisktransportens problemer. Der forteller han at tidligere var det levende torsk levert fra Danmark som hadde vært hovedforsyningen med levende torsk til Oslo. Den hadde holdt god kvalitet. Han mente at om man satset på fangst av taretorsk så ville denne kunne oppta konkurransen med den danske fis-


nerene i brønnbåtfarten

«Namdalingen» var en av landets første brønnbåter.

ken. Forventningen til rusefisket rundt Vikna hadde ikke blitt helt innfridd. Fisken hadde for en del vært befengt med parasitter (kveis), og dette var ikke særlig innbydende for de som skulle konsumere den. Fisket hadde vært drevet i grunne sund og på steder med ugunstig bunn. For å holde farten med «Namdalingen» gående hadde de måttet ty til leveranser fra andre steder, blant annet rundt Vega-øyene. Der ble fisket drevet utover tareflakene, og fisken der holdt mye bedre kvalitet. Den ble regnet nærmest som havfisk. Feltene det ble fisket på lå helt ut mot fallgarden. ET ANNET FORHOLD det måtte tas hensyn til var størrelsen på fisken. Små torsk ble mest brukt til steking. Koketorsk måtte være fra 1-3 kilo. Fisken som lå mellom steketorsk og koketorsk i størrelse ble kalt «knøvl», og var ikke så attraktiv. Heller ikke fisk over 3-4 kilo. Denne gikk under navnet «kabyl». Disse to typene begynte man så å slakte og filetere i Trondheim like før toget sørover skulle gå. Den ble pakket i små delikate pappesker, og ble datostemplet. Slik fikk husmødrene i Oslo ferdig filet som var

klar til å legges i stekepanna når de oppsøkte sin fiskehandler. Brandtzæg kunne opplyse om at fiskerne fikk kr. 0,15 per kilo levert til brønnbåt. I løpet av sesongen hadde de på «Namdalingen» utbetalt i alt kroner 10.000,-, hvilket vil si at de hadde mottatt omkring 67.000 kilo. Han opplyste også at ved tranport per jernbane sikret man den jevneste tilførselen til Oslo. Jernbanevognene kunne ta fra 2.200 til 6.000 kilo, og disse ble tilkoblet nattoget sørover. På Østbanen hadde Norsk Levende Fisk A/S egen fiskhall, og her ble den nyankomne fisken straks slaktet og distribuert ut til byens fiskehandlere pr. bil. Transporten fra Vega og ut på markedet i Oslo tok således bare to døgn. Brandtzæg opplyste i samme intervju at det da fantes kun tre slike brønnbåter i landet, pluss en noe større dampbåt. En av de andre båtene må ha vært «Havdur II» med skipper Edvard Aspen, Smøla. Høsten 1932 hadde «Namdalingen» ukentlige turer på Trondheim med gjennomsnittlig 9.000 kilo fisk per last. Fisken ble viderebefordret til Oslo med jernbane.

I OKTOBER HADDE båten en tøff tur sørover, og fikk også en del skader på dekk da de passerte beryktede Folla. Turen hadde tatt 25 timer, mot normalt 15 timer. En stor del av lasten ble også ødelagt. Det meste av fisken ble hentet ved Vega, men fisket på Vikna hadde tatt seg opp, spesielt på nordsiden, i og rundt om Borgan og i Kvaløyaområdet. På Vikna hadde de nå ordnet seg med en stor oppsamlingskasse som ble slept inn til Rørvik, for å spare inn på tida for «Namdalingen» når de skulle hente fisken derfra. På en av turene fra Vega i midten av oktober hadde de inntatt (godt og vel?) full last, 12.000 kilo, så dermed ble det ikke plass til noe av Vikna-fisken. I MIDTEN AV november 1932 gjorde «Namdalingen» en tur ned til Bergen med levendefisk. Her var hele partiet hentet ved Vega. Det forelå nå ønske om leveranse av juletorsk til Sørlandet, for det var begynt å bli knapt med tilførslene dit. På en tur sørover like oppunder jul var det meningen å gå ned til Kristiansand, men hele lasten ble «revet bort» alleYTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

29


rede i Bergen, så da ble det ikke noe fisk på sørlendingene. Som kompensasjon ble de lovet at det skulle startes opp med en fast rute ned til dem like over nyttår. Sist i januar 1933 ble det opplyst i avisa at «Namdalingen» gjorde sin siste tur for sesongen. Dette skyldtes at de lokale rusefiskerne da rustet seg for å gå nordover til Lofotfisket. «Namdalingen» skaffet seg da en last med levende skrei som de selv tok på juksa på yttersida av Nordøyan ved Vikna. Denne ble ført helt nedover til Oslo. Lastens størrelse ble ikke oppgitt.

Under lossing ved levendefiskkummene i Trondheim.

30 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

I MIDTEN AV juli 1934 ble det foretatt et eksperiment med «Namdalingen». De gikk da nedover til Bergenskanten og inntok en last med levende ål som skulle fraktes nedover til Holland. En av de som deltok på denne turen var Student Juridis Ludvig Brandtzæg fra Abelvær. Han hadde da fri fra studiene og på turen skulle han være kombinert passasjer og Kokk. Tirsdag 8. august brakte Namdalens Folkeblad et intervju med ham hvor han fortalte om denne turen. Han fortalte at allerede like etter avgang Abelvær fikk de ruskevær over Folla. Han skulle en tur ned i lugaren forut da han plutselig skvatt opp av et forferdelig rabalder. Da var det lugar-

komfyren som hadde blitt revet løs fra festet og gikk i dørken med dunder og brak og knustes. Rundt omkring lå det «dandert» med innholdet i en istykkerklemt kasserolle. Dette var altså «ouverturen» på Hollandsturen. Mer ruskevær skulle det bli…. Han fortalte videre at han, som landkrabbe til vanlig, fikk testet seg skikkelig i balansekunsten når han i ei meget trang bysse skulle forestå koking av mat til mannskapet, mens skuta la rekka ned i sjøen eller «stod på en meget usympatisk måte», som han selv sa det. Han ble diskret spurt av intervjueren om han ble sjøsyk, og svarte da at «Ja… men ikke skriv det!»


Ellers kunne han fortelle at han gjorde seg gode erfaringer om kjøp og salg når han hørte på argumentene som både kjøper og selger brukte i forhandlingene om noen hundre kilo ål. Ofte skiltes kjøper og selger både to og tre ganger før salget gikk i orden. Apropos ålen så skaffet den dem mye slit. Allerede ved passering Haugesund begynte den å dø for dem, så de måtte legge seg til og håve opp all fisken og sortere ut dødfisken. Etter 20 timers slit måtte de returnere til Bergen, og fikk installert ei ny og bedre sirkulasjonspumpe, og deretter kunne de ta til på Hollandsturen igjen. Nå gikk det bare godt. På turen over Nordsjøen

hadde de lite vind. Bare litt gammelsjø gjorde til at «Namdalingen» beveget litt på seg. Været var godt og varmt slik at det var bedre å sove ute på dekk enn nede i en trang og varm lugar. Ingen begivenheter fant sted utenom vaktskiftene, og å følge med på loggen for å finne ut farten de holdt. På høyde med Ijmuiden fikk de et voldsomt tordenvær, som var av uvanlig styrke for en nordboer. Kollossale lyn i sammenhengende rekke lyste opp himmelen så de så langt utover havet. Etter tordenværet kom det en kvass kuling som gjorde sitt til at sjøen reiste seg utrolig fort i det grunne farvannet. Og den kom liksom fra alle kanter, så det var «som å

være i en boblende gryte», som Stud.Jur. Brandtzæg beskrev det. HAN BLE OGSÅ spurt om hvordan han opplevde landet Holland. Han beskrev det som flatt og ensformig, hvor skorsteinspiper, tårn og vindmøller var de eneste ujevnhetene i landskapet, så landet virket ikke særlig tiltrekkende på mannskapet om bord. Dessuten hadde de hatt en viss forhåpning om å skaffe seg rimelige drikkevarer og tobakk. Nye bestemmelser som var kommet gjorde sitt til at disse varene nå ble like dyre som hjemme. Tobakken var dessuten som «tørr-høy», så heller ikke

FAKSIMILE FRA NAMDALENS FOLKEBLAD 1. APRIL 1932.

FAKSMILIE FRA NAMDALENS FOLKEBLAD 24. SEPTEMBER 1932.

FAKSIMILE FRA NAMDALENS FOLKEBLAD 22. DESEMBER 1932.

FAKSIMILE FRA NAMDALENS FOLKEBLAD 26. JANUAR 1934

FAKSIMILER FRA NAMDALENS FOLKEBLAD.

YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

31


Når «Namdalingen» endte sine dager har ikke tekstforfatteren klart å finne ut - ennå,

den fristet dem. Dessuten var Hook van Holland, hvor de skulle losse lasten «et gudsforlatt sted». «Namdalingen» var i Holland bare omkring ett døgn. Da bar det hjemover med tom skute. I Nordsjøen fikk de oppleve havstykket på sin dårligste side. De kom midt inn i et stormsentrum. For student Brandtzæg føltes det som om de var i sentrum av sentrumet. Til å begynne med fikk de strykende bør, men vinden snudde hele tida slik at de fikk prøvd den fra alle kompassretningene. På slutten av turen fik de nordavind og stampesjø. Ved avlesing av loggen var de helt nede i en halv mil på vakta. «NAMDALINGEN» SKULLE LIKE etter foreta en ny tur til Holland med ålelast. Den 23. juli 1934 gikk de først til Rubbestadneset på Bømlo for innmontering av ny motor, en 90 hk Wichmann. I midten av oktober 1934 hadde de en grunnstøtning ved Vatlestraumen ved Bergen. Den var da underveis med en levendefisklast bestemt for Oslo. Båten kom seg av ved egen hjelp, og det hadde oppstått bare ubetydelig skade. Lasten måtte imidlertid losses i Bergen da de skulle opp på slipp for besiktigelse av bunnen. Bare en måneds tid senere fikk båten en ny grunnstøtning. Dette skjedde ved Vingsand i 32 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

Osen hvor de skulle hente en last med krabbe for hermetikkfabrikken i Abelvær. Etter å ha lastet ferdig grunnstøtte de på ei sandør på sørsiden av havna, og ble stående. En hel del av lasten ble da losset over i ei not de hadde med seg. Etter tre timers forløp kom de seg av grunnen, og innholdet i nota ble så tatt om bord igjen, og turen hjem til Abelvær kunne fortsette uten at skade på skroget hadde oppstått. I februar 1935 kunne man lese i lokalavisa at «Namdalingen» da lå og losset 10.000 kilo levendetorsk i Oslo. Fisken var i god form selv om det på kysten hadde rast vinterstormer. For å holde fisken i god kondisjon hadde man nå begynt å losse den over i et stort fiskebasseng i Kristiansund, hvor den fikk gå et døgns tid og fikk tilførsel på frisk mat, før den igjen ble tatt om bord og turen kunne fortsette. I februar 1936 brakte avisa en liten notis om at «Namdalingen» nå var på Oslotur igjen med 10.000 kilo fisk, derav 3.000 kilo inntatt på Vikna. Sommeren 1936 var båten bortleid til et Bergensfirma, men i august var den tilbake i traden etter å ha gjennomgått slippsetting og puss. HØSTEN 1937 HADDE båten et uhell igjen idet den grunnstøtte ute i Tjøtta-øyene, og ble stående. Sirkulasjonspumpa sviktet, og en stor del av lasten måtte slaktes, og omsettes deretter til redusert verdi.

Høsten 1938 kom ikke levendefisktransporten ned til Oslo i gang før i midten av september. Grunnen var at sjøvannstemperaturen der nede tidligere hadde vært så høy at det ville ha vært risikosport å gå i gang. På begynnelsen av krigen ble båten solgt til A/s Namdalens Træsliperi på Lauvsnes og av dette firmaet modifisert til slepebåt av tømmer. Ved krigsutbruddet i Norge i 1940 sto «Namdalingen» på slipp i Kristiansund. Båten ble ikke skadet da byen ble bombet, men ikke lenge etter ble den «låntatt» av tyskerne, og gikk senere i deres tjeneste som skyssbåt og fraktbåt i Namsenfjorden. Da krigen var slutt ble den tilbakelevert eierne i en meget nedsarvet tilstand. «Namdalingen» beholdt navnet, og det ble også overført til arvtakeren. Båten var i tresliperiets tjeneste fram til omkring 1960. I Sjøfartsdirektoratets «Lapperegister» finner vi den med ny eier registrert 8/1-1962; Arne Finstad på Malnes, Valberg i Lofoten. Den hadde nå fått navnet «Kjærsund». I april 1966 var det kommet ny eier; Aksel Hansen, Skjærstad. HVOR LENGE BÅTEN eksisterte har jeg (foreløpig) ikke funnet ut. Den figurerer i Sjøfartsdirektoratets registre frem til 1990, men sannsynligvis var den da allerede gått over i historien.


Sjekket norsk laks for uønskede stoffer I 2020 ble 13 845 oppdrettsfisk undersøkt for ulovlige og uønskede stoffer. Forskerne fant ingen overskridelser av EUs grenseverdier. Hvert år sjekker Havforskningsinstituttet norsk oppdrettsfisk på vegne av Mattilsynet. Overvåkningen er et krav fra EU, og skal sikre at norsk oppdrettsfisk ikke inneholder uønskede stoffer som kan være helseskadelig. I 2020 BLE 13 845 fisk undersøkt. Mesteparten var oppdrettslaks, men forskerne sjekket også regnbueørret, kveite, piggvar, røye, torsk og flekksteinbit. Prøver som ble testet for godkjente veterinære legemidler og miljøgifter ble samlet inn på slakterier, og er representative for norsk oppdrettsfisk som er klar for markedet. Det ble ikke funnet miljøgifter som dioksiner, dioksinlignende PCB, kvikksølv, bly og kad-

Rapporten fra 2020 viser at det er ingen uønskede stoffer over de tillatte grenser i laksen som ble sjekket. FOTO: ESPEN BIERUD / HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

mium over EUs grenseverdi i noen av prøvene. Det skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding. – Funnene er lik som tidligere år. Vi fant ikke rester av verken antibiotika eller andre ulovlige legemidler, sier forsker Annette Bernhard. PRØVER SOM BLE analysert for ulovlige forbindelser, som stoffer med anabole effekter eller

uautoriserte legemidler, ble tatt ut under alle livsstadier hos fisken. Det ble funnet rester av lusemiddelet emamectin i én prøve av oppdrettslaks, men nivået var under grenseverdien. Prøver som ble testet for godkjente veterinære legemidler og miljøgifter ble samlet inn på slakterier, og er representative for norsk oppdrettsfisk som er klar for markedet, skriver Havforskningsinstituttet.

Din lokale

EMBALLASJELEVERANDØR Garstadveien 150, 7900 Rørvik Telefon 74 39 24 70

NYT FØRJULSTIDEN med venner og kollegaer Ribbe- og lutefiskaftener

Onsdag 17. november ∙ Torsdag 18. november Tirsdag 23. november ∙ Onsdag 24. november Onsdag 1. desember ∙ Torsdag 2. desember

Bordbestilling: tlf. 74 36 66 00 eller post@kysthotellet.no

GARSTAD MARØYA

Tlf. 74 39 24 70 ∙ www.viplast.no Garstadveien 150, 7900 Rørvik

7900 Rørvik - tlf. 74 36 66 00 post@kysthotellet.no - www.kysthotellet.no

YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021 33


Den fantastiske flyndren Her er et knippe oppskrifter som skal inspirere til å bruke flyndrefisken mer til middagsretter.

Rødspette med honning INGREDIENSER 4 porsjoner 800 g rødspettefilet 1 stk purreløk 1 stk appelsin 1 ss honning 1 ss soyasaus salt og pepper aluminiumsfolie Server med gulrot, brokkoli og ris. FREMGANGSMÅTE Sett stekeovnen på 180 °C. Skjær rødspettefilet i to på langs og dryss med salt og pepper. Finhakk purre, dryss over fiskestykkene og rull dem sammen. Sett rullene i en smurt ildfast form. Bland sammen saften av appelsin, honning og soyasaus, og hell over fisken. Dekk formen med aluminiumsfolie og stek i stekeovnen til fisken er gjennomstekt, ca. 15 minutter. Tilbehør Del gulrot og brokkoli i biter, og kok dem i lettsaltet vann i 3-4 minutter. Server rødspette med gulrot, brokkoli og ris.

Frikassé med rødspette INGREDIENSER 4 porsjoner 500 g rødspettefilet 2 stk gulrot 0.5 stk sellerirot 1 stilkselleri 12 stk sukkererter 0.5 stk brokkoli 4 stk vårløk Frikassésaus 2 ss margarin, flytende 3 ss hvetemel 5 dl vann 1 dl fløte 2 ss kruspersille, frisk salt og pepper Server med potet. FREMGANGSMÅTE Skjær fisken i porsjonsstykker. Kok opp vann tilsatt salt og ha fiskestykkene i. La fisken trekke til den er så vidt gjennomkokt, ca. 4-6 minutter. Skjær gulrot, sellerirot og stangselleri i passende biter. Del sukkererter i to, brokkoli i fine buketter og vårløk i tykke skiver. Hakk det grønne på vårløken og legg til side. Kok opp vann med salt og kok grønnsakene hver for seg til de er knapt møre. Ta vare på kokevannet. Frikassésaus Varm opp flytende margarin, rør inn mel og la det surre i et par

De beste middagene har like spennende smak som utseende. I denne oppskriften får fileter av flyndre en frisk urtesmak. Urtene kan du skifte ut etter sesong og smak. FOTO: 3IUKA.NO/SYNØVE DREYER 34 YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021

minutter. Spe med kokevann fra grønnsakene til en tykk saus. Spe med matfløte og la sausen småkoke i ca. 5 minutter. Ha i mer matfløte eller kokevann dersom sausen blir for tykk. Smak til med salt og pepper. Varm alle grønnsakene i sausen og rør inn det grønne av vårløken og persille til slutt. Ha grønnsakene og sausen i et dypt fat og legg fisken over. Server med kokte poteter.

Flyndre med melon- og agurksaus INGREDIENSER 4 porsjoner 8 stk flyndrefilet 4 ss hvetemel 1 ss salt smør olje Saus 0.5 stk agurk 0.5 stk honningmelon 0.5 terning fiskebuljong 0.5 dl vann 1 dl lettrømme Tilbehør 4 stk tomat og potet. FREMGANGSMÅTE Vend flyndrefilet i en blanding av mel og salt, og stek gyllen i smør og olje, ca. 2 minutter på hver side. Saus Skrell og skjær agurk og honningmelon i små terninger. Rør fiskebuljongterning ut i vann og bland med agurk, melon og lettrømme.

Sett sausen kaldt til den skal brukes. Server flyndren med den kalde melon- og agurksausen, tomat skjært i båter og kokte poteter.

Fiskegryte med rødspette og reker INGREDIENSER 4 porsjoner 400 g rødspettefilet 250 g reker, uten skall 2 fedd hvitløk 1 stk gul løk 2 stk paprika, rød

Prøv denne lystige oppskriften med flyndre og melon. Det er en god rett til middagsbordet og passer til alle i familien. Server med tomatsalat og kokte poteter. FOTO: 3IUKA.NO/SYNØVE DREYER


Prøv rødspette til middag, denne retten har en spennende saus med honning som hovedingrediens. Rødspette med honning passer til hele familien. FOTO: 3IUKA.NO/SYNØVE DREYER

2 ss olivenolje 6 st knypotet 2 ss kapers 1 dl hvitvin 4 dl fiskekraft 3 ss basilikum, frisk salt og pepper Server med brød. FREMGANGSMÅTE Skjær rødspette i brede strimler. Finhakk hvitløk, og skjær løk og paprika i strimler. Surr hvitløk, løk og paprika i olje i en kasserolle til det er mørt, men ikke brunt. Skrell potet, del i to og ha i kasserollen. Tilsett kapers, og hell på hvitvin og fiskekraft. La det hele surre til poteten er mør, ca. 10 minutter.

Legg rødspettestrimlene i kasserollen og la dem trekke i 3-4 minutter. Tilsett reker og smak til med salt og pepper. Server med basilikum drysset over, og med brød ved siden av. Tips: Om du ikke har rødspette kan du bruke annen hvitfisk.

Rullet flyndre i eplesaus INGREDIENSER 4 porsjoner

1 ss timian, frisk 1 ss smør 0.5 stk sitron 1 ts sitronsaft 1.5 ts salt 0.5 ts pepper Saus 1 stk eple 4 dl eplejuice 1 ss corn starch 2 ts sitronsaft Server med salat og potet.

8 stk flyndrefilet 1 ss kruspersille, frisk 1 ss dill, frisk 1 ss gressløk, frisk

I denne fiskegryten finner du gode råvarer fra dypet. Rødspette og reker er en flott kombinasjon og servert med deilig landbrød blir middagen perfekt. FOTO: 3IUKA.NO/SYNØVE DREYER

FREMGANGSMÅTE Finhakk urter og bland sammen med smør, revet sitronskall, sitronsaft, salt og pepper. Smør urtesmø-

ret jevnt over flyndrefiletene, rull dem sammen og fest dem med en cocktailpinne. Saus Skjær eple i terninger. Kok opp eplejuice i en stekepanne, rør inn maisennajevner, eple og sitronsaft. Legg rullene i sausen, legg lokk på stekepannen og damp flyndren til den er akkurat gjennomkokt, ca. 4 minutter. Server med en frisk salat og kokte poteter. Kilde: 3iuka.no

Fisk og grønnsaker med en god saus, det er frikassé. Enkelt å lage og en god rett som faller i smak for de fleste barn. Denne retten kan lett varieres med andre grønnsaker og annen fisk. FOTO: 3IUKA.NO/SYNØVE DREYER YTRINGEN HAVLANDET - OKTOBER 2021 35


Framtida er nå Vi produserer trygg mat i stor skala – med blikk på alle små detaljer. Ved konkret handling skal dyrevelferd og det grønne skiftet ivaretas. Produksjonskostnader og bærekraftig ressursbruk er også avgjørende. Og; forankring og trygghet for den enkelte av våre nå vel 250 medarbeidere. Summen av kompetanse og innsats på mange felt gir en ubrutt verdikjede.

Vi er stolt skaper av verdier. I dag og inn i framtida.

Bindalssmolt/Svaberget Smolt

Lokalitet Otervika her med nedsenkede Atlantis-merder og tradisjonelle merder med dyp vannfôring fra hybridflåte.

www.sinkaberghansen.no

Laksefabrikken Marøya


Millions discover their favorite reads on issuu every month.

Give your content the digital home it deserves. Get it to any device in seconds.