Issuu on Google+

liberia sudan somalia sierra leone are kalvø per fugelli gro harlem brundtland fredrik skavlan rune eraker


Anders Batman Mjelle Are Kalvø Audhild Prytz Dordi Lea Eli Hoem Erling Setså Fredrik Skavland Gro Harlem Brundtland Gunnlaug Moen Jon Magnus Haga Jonas Bergland Kaja Grønning Kjersti Opstad Lasse Askland Liv Nesse Hande Marian Syse Talsethagen Marit Schou Hauger Marte Jürgensen Per Øystein Opdal Per Fugelli Peter Mark Jourdan Petter Nome Ragnhild Hegg Bergan I redaksjonen: Marit Wilskow (redaktør) Martin Aasbrenn Katrina Tibballs Design og layout: Synne Vik Sørensen www.jatakkbeggedeler.net 5


leder Peter Mark Jourdan Du. Fluer. Tomme matskåler. Mørke, blanke øyne som stirrer på deg fra TV-skjermen. Fra bussholdeplassen. Fra kinolerretet. Fra der du trodde du slapp unna det maset nå igjen. For bildene og den myke stemmen når deg uansett hvor du er. De når deg og samvittigheten din. Og det er det de er ute etter. De er ute etter pengene dine som du bare må gi fra deg fordi du ikke har samvittighet til å se på fluene summe rundt det lille afrikanske barnet samtidig som du ombestemmer deg og bestiller en langweekend til Barcelona allikevel. Og det er greit nok det for så vidt. Du får shoppe i Barcelona med god samvittighet, mens barnet på skjermen får mat og et helsetilbud. I hvert fall for en stund. Så er det blitt august. Du sitter der, litt ubekvemt.Vifter bort en irriterende, innpåsliten flue. Du prøver å tenke på andre ting, minnene fra Barcelona. Men de når deg for det, øynene, den myke stemmen. Det er bøsseutdeling. Det er opp til deg nå. Opp til deg å formidle bildet av ansiktene vi ikke kjenner, sulten vi ikke merker. Kriger vi knapt vet om. Opp til deg å velge å ta en frakk og en bøsse og samle inn penger til mennesker du ikke aner hvem er. Det er opp til deg å våge å gi av deg selv. For det er det dette dreier seg om: medisinstudenter som gir av seg selv. Sin empati og kunnskap. Empati og kunnskap som kan bety forskjellen mellom alt og ingenting for mennesker i krigsherjet fattigdom. Medisinstudentenes Humanitæraksjon er ikke alle de andres innsamlingsaksjon. Den er din!

6


7


lederne

Martin Aasbrenn oslo Da jeg var på vei inn i puberteten var jeg medlem i en forening der man måtte ut og selge julekalendere i slutten av november hvert år. Fra begynnelsen av oktober begynte jeg å få vondt i magen. Mot slutten av måneden lå jeg mye våken og skalv. Når november kom lå jeg under sofaen i stua og gråt og banka i gulvet. Som regel endte det opp med at mamma gikk fra dør til dør for meg.

vi samler inn når fram, og at det vrimler av mennesker som trenger den kunnskapen våre penger vil gi. Jeg skal late som om jeg er modig. Jeg kommer fremdeles til å skjelve litt når jeg står der foran ukjente mennesker og sier ”Hei! Vil du støtte Medisinstudentenes Humanitæraksjon?”

Da er det betryggende å vite at PR-gruppa vår har gjort en god jobb, så mange av dem jeg møter I år skal jeg manne meg opp til å ta en bøsse. vet om aksjonen vår. Det er fint at legestudenter har et så godt rykte at Fordi jeg innser at det jeg kan bidra mange skeptiske givere blir positive med ved å gå på noen morgenmøter, hvis en smiler litt. Det er bra at jeg kjøre bøssebuss en dag og gå fra dør vet en del om hva pengene går til så jeg kan fortelle om prosjektet til til dør i noen gater, nok vil bidra til de som står med lommebøkene på mer helse enn arbeidet mitt i løpet av en tilfeldig måned når jeg blir stor. gløtt. Det hjelper litt at alle vennene mine på medisin også går rundt på Fordi jeg har blitt engasjert av å se samme måte. Og så skal jeg drikke med mine egne øyne at pengene øl med god samvittighet etterpå.

Audhild Prytz trondheim Jeg har aldri gått i Det tar en stund å mobilisere helten i seg og innrømme ønsket om å demonstrasjonstog. Ikke har jeg vært bøssebærer for TV-aksjonen redde verden. Særlig hos målbevisste heller. Likevel er jeg leder for en medisinstudenter som helst vil gjøre studiet ferdig først. Jeg lot meg studentdrevet humanitæraksjon. overtale. Jeg ville ikke vente i 6 år. Fortsatt sitter jeg ofte med nesa Hva er det som får en i pensumboka og et krampeaktig medisinstudent til å forlate den grep om pennen, men av og til når trygge lesesalen, og i stedet ta transportmekanismene for kalsium på seg MedHum t-skjorte og og merkelige mangelsykdommer vandre gatelangs med bøsse på sakte tar knekken på all motivasjon jakt etter giverglede? Vi går løs på medisinstudiet med friskt mot og og leselyst, da kommer jeg på at jeg allerede har rett til å hjelpe. At jeg 6 år i vente, før vi står der med som medisinstudent allerede har lisensen i hånda. Dette var også min plan da dekanus ønsket oss mulighet til å gi mitt eget lille bidrag for mine medmennesker. velkommen på immatrikuleringen. Men så sto de plutselig der da. I røde t-skjorter, med brede smil og et løfte om at jeg ikke var nødt til å vente på lisensen for å få retten til å hjelpe.

8


lederne

Lasse Askland bergen Det er mangt og mykje som gjer folk 2005 har eg som medisinstudent glad. La oss sjå på til dømes meg. muligheten til å gjere mitt for at HIV viruset ikkje skal spreie seg To ting Lasse blir glad av: endå meir. Dette kan eg gjere ved å samle inn pengar til Flyktninghjelpen 1: Å ha det bra saman med andre sitt prosjekt, eit prosjekt eg menneske. 2: Å gjere noko som kjennes rett. verkeleg trur vil hjelpe. Eg har også muligheten til å ha det moro Eg likar å være glad. Eg trur det mens eg gjer det. Eg har muligheten er difor eg valde å bli leiar for til å bli bedre kjent med mine medstudentar, bruke mine kreative MedHum Bergen 2005. Det er eigentleg litt rart, for det eg har evner saman med dei, gå på konsert lært om HIV/AIDS-epidemien sidan eller revy, føle eit fellesskap. Kanskje til og med bli litt stolt over det eg eg starta å jobbe med MedHum 2005 er ikkje akkurat oppløftande. gjer? Å ha kjensla av å gjere noko som er rett. No veit eg ikkje om alle Men det som gjer meg glad er at andre medisinstudentar i Bergen blir eg er i ein posisjon der eg kan gi glade av det samme som meg, men eit lite bidrag for å prøve å stoppe spreiinga av viruset. Og det beste av noko eg trur gjer alle glad, uansett alt er at dette kan eg gjere mens eg kvar du er i verda, er det å ha ei framtid. har det moro! Gjennom MedHum

Liv Hande tromsø Som de fleste andre ble jeg humanitært engasjert allerede i svært ung alder. Jeg hadde riktignok lært å gå altså, men tror ikke jeg hadde mista min første tann. Uansett, det var rundt den tiden jeg ble klar over den globale situasjon.

skal studenter med glimt i øyet sjarmere og provosere publikum. Får vi endelig se T-celler smile og HIV-virus danse?

Engasjement viser seg i mange former og utgaver. Å være engasjert MedHum-er i Tromsø trenger ikke begrense seg til aksjonsukas bøssebæring. Det kan man også være i klatreveggen på Kraft for eksempel, iført MedHum t-skjorte, eller som bamselege på bamseakutten. Muligens var du ivrig engasjert på vårens t-skjortefest? Eller kanskje det er i rampelyset du og resten av Cabaryen spreller av engasjement?

For å komme tilbake til mitt eget engasjements fødsel, må jeg innrømme at jeg var et barn som var usedvanlig dårlig til å spise opp maten min. Dette førte til stadige påminnelser om barna i Afrika. Mange er oppvokst med det samme refrenget og kanskje vil flere enn meg minnes gamle humanitære tiltak nå i aksjonsuka. Selv ville jeg sende alle brødskorpene mine sørover. Effekten ville muligens vært diskutabel, men tanken var god og engasjementet jommen meg til stede.

HIV opptrer også i mange former og utgaver. Gjengen i Cabaryen har kokt sammen en helt unik variant av viruset, nemlig revyutgaven. Som en viktig del av Tromsøs aksjonsuke

Kanskje blir MedHum 2005 slik, et herlig resultat av mange ideer og sprell med syngende virus, busser med bøsser og t -skjorter i treningsbager? 9


medhum

Per Helge Måseide MedHum ble arrangert første gang i 1991. Bak arrangementet sto en gjeng ildsjeler som ønsket å berike studiehverdagen med å hjelpe mennesker i nød.

Vi har snakket med Per Helge Måseide, en av nøkkelpersonene bak Medisinernes Humanitæraksjon (den gang Helse uten grenser, HUG). - Jeg vet ikke helt hvem som første gang tenkte på å arrangere egen humanitæraksjon, men inspirasjonen kom etter det jeg kan huske fra to hold, nemlig fra Operasjon Dagsverk og fra jusstudentene som hadde egen humanitæraksjon. Engasjere pappagutter. Den formelle starten på det hele var i følge Måseide at medisinstudent John-Arne Røttingen (PK 89 i Oslo) fikk Norsk medisinerstudentforening (Nmf) til å vedta at studentene burde ha en egen landsomfattende humanitæraksjon. Hensikten var å engasjere den jevne student og Nmf (som på den tiden hadde et noe frynsete ”pappagutt”-rykte) i noe allmennyttig utover seg selv og egne vilkår. Røttingen kontaktet Måseide med spørsmål om å lede aksjonen, og dermed var det hele i gang. Fra starten var det særlig Måseide og nestkommanderende Trond Vartdal som var aktive. De fikk nokså raskt på plass en frittstående nasjonal komité, bestående av Heidi Knobel (utenlandsstudentene/ Tyskland), Knut Magne Augestad (Tromsø), Anne Karen Bakken (Trondheim) og Kathrine? (Bergen). Motstand i Bergen. Etter modell av Operasjon Dagsverk gikk HUG aktivt ut med forespørsler til de etablerte hjelpeorganisasjonene. Norsk Folkehjelps samarbeidsprosjekt med Røde Halvmåne, der hensikten var å støtte palestinske mor-barn klinikker, ble vurdert som det beste formålet for innsamlingen. Det var ikke uten motstand at aksjonen så dagens lys. Måseide kan fortelle at protestene kom fra to temmelig ulike hold. Politisk mørkeblå medisinstudenter i Bergen syntes prosjektet var for radikalt, da det etter deres mening markerte støtte til en av partene i Palestinakonflikten. På den andre siden ble arrangementet angrepet av Ebba Wergeland fra Palestinakomitéen (AKP-ml). I et innlegg til Tidsskrift for Den norske lægeforening, hevdet hun at prosjektet tvert imot ville bidra til å dekke over konsekvensene av israelske krigs- og voldshandlinger mot sivile palestinere. HUG ble imidlertid støttet av de mer moderate Palestinagruppene, som for øvrig hadde mange medlemmer fra den politiske venstresiden. I tillegg ønsket selvsagt den Palestinske Halvmåne aksjonens støtte. I praksis førte derfor ikke kritikken til annet enn at profilerte AKP-sympatiserende leger, som kunne ha frontet aksjonen i Tromsø, valgte å ikke stille opp. Bergensstudentenes motstand var et større problem. Antakelig var det en medvirkende årsak til at oppslutningen og resultatet fra denne byen ble dårligere enn forventet. – Men, sier Måseide, - det at vi ble angrepet fra to hold, tok i hvert fall jeg som et tegn på at det vi gjorde var riktig! Han tror likevel at aksjonen klarte å framstå som nøytral, da de blant annet klarte å få rykket inn en gratis helsides annonse i den meget kristne, konservative avisen Dagen. Gapestokk og sædceller. Måseide har flere innsamlingstriks å fortelle

10


medhum

om fra den første aksjonen. - Det var jo opp til studentene selv å bruke sine kreative evner og gjøre det de ønsket, sier han. - Noen gikk med bøsser, mens andre hadde ulike stands. Spesielt i Oslo var det mange innbringende påfunn. Studentene hadde pute på magen og t-skjorter med mottoet ”Gi fødselshjelp!” Det var stands på store kjøpesentre, på Egertorget, og andre steder i sentrum. På Egertorget var det lang kø foran ”gapestokkene” der man kunne kaste vannfylte gummihansker på kommende leger. Mange ville også høre Gro Harlem Brundtland (parodiert av Kåre Vigander) fortelle om sitt forhold til ektemannen Arne Olav og Gaza, eller se på levende sædceller i mikroskop. I tillegg stilte også både kor og studentorkestre opp, samt gatesangerne Kari Svendsen, Steinar Ofsdal og Lars Klevstrand. - Vi jobbet mye i forkant for å skaffe PR, blant annet gjennom radiointervjuer, slik at folk skulle vite om aksjonen i forkant og på den måten være innstilt på å støtte oss. Aksjonen fikk god hjelp fra reklamebyrået Bates. - Ideen om ”pute på magen” ble bokstavelig talt unnfanget av Bates, som uten kostnader av noe slag utformet både logo, brevark, T-skjorter og en annonse. Å ha kontakt med byråets meget proffe og kreative folk var veldig gøy. TV-aksjonen? Mobilisering av studentene krevde tid og innsats. - Vi måtte jo jobbe parallelt med aksjonsplanlegging, og oppbygging av et kontaktnett og organisasjonsapparat, sier Måseide. Et budsjett på 13 000 kr skulle dekke alle utgifter. Initiativtakerne opererte dessuten før mobiltelefonen ble allemannseie. – Vi fikk låne en mobil som veide noen kilo, smiler Måseide. Alle studiestedene, også utenlandsstudentene, tok del i aksjonen. - Det gikk rimelig bra de fleste steder. I Tromsø hadde vi riktignok en mistanke om at en del ga så mye penger fordi de trodde at de dermed ga penger til TV-aksjonen, som var rett rundt hjørnet… Det stedet det gikk tregest var vel i Bergen, der en del studenter som sagt aktivt motarbeidet aksjonen. Engasjement viktig. Per Helge Måseide er positivt overrasket over det store omfanget MedHum har fått. Han kan fortelle at arrangementet har hatt noen nedturer underveis: - Jeg var også med på aksjonen i 1993, da som PR-ansvarlig. Aksjonen i 1993 ble en nedtur, det kom det inn bare 400 000, mot 700 000 i 1991, og 1 550 000 i 1995. Da ble jeg nok noe i tvil om hva som kom til å skje videre. Jeg synes derfor at det er utrolig morsom at aksjonen har overlevd så lenge, og at den fortsatt drives langs de samme hovedlinjene - humanitært arbeid rettet mot den tredje verden, aksjonsdag over hele landet, og aksjon på høsten annet hvert år. Han vil ikke komme med noen konkrete råd til dagens MedHumaksjonister. - Jeg vil derimot gjerne oppfordre folk til å engasjere seg i noe utenfor seg selv – enten det er MedHum eller andre ting. Studietiden er over før man vet ordet av det, selv om den kan føles veldig lang. Selv om dette til tider tok veldig mye tid, og sommerferien 1991 stort sett gikk med til å planlegge aksjonen, så husker jeg det som veldig OK i ettertid.

Per Helge Måseide og Trond Vartdal med Fathi Arafat

11


medhum

medhum

Dersom du er som medisinstudenter flest, er sjansen stor for akkurat det. I løpet av de fjorten årene MedHum har eksistert, har dine forgjengere samlet inn over ni millioner kroner for å bedre verdens helse. I 2004 døde over 3 millioner mennesker av HIV/AIDS. Da er det ikke rart at to av sju aksjoner har hatt nettopp forebygging av HIV/AIDS som mål.

1993. Første gang MedHum tok tak i HIV/AIDS-problematikken, var ved aksjon nummer to, i 1993. Denne ble utført i samarbeid med Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, SAIH, og pengene gikk til to prosjekter i Zimbabwe. Det ene var utdanning av teatergrupper som skulle reise rundt til skoler på landsbygda for å spre kunnskap om AIDS ved hjelp av humor og latter. Det andre prosjektet var å støtte helsearbeidere som skulle drive hjemmebasert pleie av AIDS-syke. Prosjektene ble faset ut mellom 1995 og 1997. Myndighetene i Zimbabwe driver nå en politikk utelukkende basert på å beholde makta, og HIV-forebyggende arbeid har blitt et perifert fokus. Tall fra FN forteller at 24,6 % av befolkningen i landet i dag lever med HIV-smitte. Det HIV-forebyggende arbeidet som gjøres i dag skjer gjennom frivillige organisasjoner. SAIH støtter deres arbeid.

1999. I 1999 satte MedHum for andre gang søkelyset på HIV/AIDS, denne gangen i samarbeid med Kirkens Nødhjelp. 1,8 millioner kroner ble samlet inn, og nå var det de militære i grensestrøkene mellom Burma, Laos, Kambodsja, Thailand og Vietnam som skulle nyte godt av støtten. I disse områdene spredte HIV/AIDS seg med en urovekkende hastighet, og situasjonen var preget av stor gjennomstrømning av militære, lastebilsjåfører, arbeidsmigranter og flyktninger. Svært mange av dem viste en atferd som medførte stor risko for HIV-smitte, slik som prostitusjon, tilfeldig sex og sprøyteinjisert narkotikabruk. For å nå ut til disse menneskene benyttet en seg av frivillige som ble rekruttert fra risikogruppene, som militære og prostituerte. Lokale frivillige kjenner forholdene mye bedre enn fagpersonell utenfra, og har også større påvirkningskraft. I tillegg vil den nyervervede kunnskapen bli igjen i lokalsamfunnene den dagen støtten utenfra forsvinner. Prosjektene vi støttet i Sørøst-Asia drives fremdeles. Pengene fra MedHum sikret fire års drift fram til 2004, og pengebruken ga resultater. I Thailand og Kambodsja ser en i dag en nedgang i antall nye HIV-smittede. Kirkens Nødhjelp driver derfor prosjektet videre med andre midler.

12

Til Burmas soldater og skuespillere i Zimbabwe Bordelleiere,sprøytenarkomane, militære og prostituerte. Er dette folk du ville ha satt pengene dine på?


medhum

tidligere aksjoner

ÅR

Organisasjon

Formål

innsam-

Hvordan har det gått?

1991 Norsk Folkehjelp

Mor/barn-klinikk i Gaza

700 000

Drives fortsatt i dag, og har oppfølging av graviditeter og mødrene etter fødsel som en av hovedoppgavene.

SAIH

HIV/AIDS-forebygging i Zimbabwe

400 000

Arbeides i dag med hjemmebesøk hos aidspasienter og undervisning med fokus på ungdom.

Kirkens Nødhjelp

Øyeklinikk i Nepal

1 550 000

Utføres 10000 operasjoner årlig, hvor 95 % er pasientfinansiert. Resterende beløp er i fond.

SOS Barnebyer

Helsestasjon i Zaire

1 300 000

Klinikk opprettet, med 7000 – 8000 pasienter årlig.

Kirkens Nødhjelp

HIV/AIDS-forebygging i Sørøst-Asia

1 800 000

Sikret drift i 4 år, men drives i dag med andre midler

CARE Norge

Brønnboring til helsestasjon i Niger

1 750 000

8 brønner åpnet i 2003. Tilfeller diare er redusert med 20 % ved helsestasjonen.

HDI

Bekjempelse av Guinea-orm i Sudan

1 650 000

Tilfeller i Sudan redusert fra 20299 i 2003, til 6500 så langt rapportert fra 2004 (november).

1993

1995

1997

1999

2001

2003

13


Dr. Gro Harlem Brundtland

av: Dr. Gro Harlem Brundtland Kjære medisinstudenter, HIV er en global helsetrussel som rammer mennesker i et omfang som overgår de fleste andre helseproblem i verden i dag. I 2004 døde mer enn to millioner mennesker av AIDS bare i Afrika. Dette gjør HIV til den viktigste dødsårsaken i Afrika sør for Sahara. Vi har alle et ansvar for å spre kunnskap om HIV-epidemien; om hvordan den spres og om hvordan den kan begrenses. Det er bare når mennesket har kunnskap og rettigheter at det kan beskytte seg selv og andre, og dermed hindre spredning av sykdommen. Kunnskap er et av de viktigste redskapene vi har for å stanse HIVepidemien på sikt. Jeg er glad for at kommende leger i Norge, et av verdens rikeste land, tar et globalt ansvar og gir av seg selv og sin tid for å bidra til å bekjempe HIV-epidemien. På den måten er dere med på å sikre en bedre tilværelse for alle. Jeg ønsker dere lykke til med MedHum 2005!

Dr. Gro Harlem Brundtland, Høye beskytter for Medisinstudentenes Humanitæraksjon 2005

14


Petter Nome

av: Petter Nome Normalt er krigen over når fredsprotokollen er undertegnet. Da er det slutt på død og myrderier. Slik er det ikke i Liberia. I denne krigen var voldtekt og seksuelt misbruk blant de viktigste våpnene. Samtidig gikk moral og samfunnsstrukturer i oppløsning. Skolesystemet ble revet i filler. Derfor vil AIDS-døden ramme tusener av liberiere, lenge etter at freden har senket seg, som en direkte konsekvens av borgerkrigen. Hvis ingen gjør noe med det. Liberia ligger i ruiner. Jeg besøkte landet i 2004, da folk hadde blitt tvunget til å flykte fra flyktningleirene og klumpet seg sammen i hovedstaden Monrovia. Over alt var det istykkerskutte biler og bygninger. Men jeg så også hvordan internasjonale hjelpeorganisasjoner ganske raskt tente gnister av håp igjen. Hvordan skoler ble gjenåpnet og en slags normalitet gradvis vendte tilbake. Kunnskap - et motvåpen. Den viktigste motgiften mot HIV-epidemien er informasjon. Flyktninghjelpen har erfaring fra utdanningsprosjekter blant annet i Sierra Leone, Uganda og DR Kongo. Kjernen i informasjonen er selvsagt beskyttelse mot smitte. Samtidig kan kunnskap begrense stigmatiseringen av HIV-smittede og gjøre det mulig å stå fram som HIV-positiv. Åpenhet om smitteveiene og sykdommen er en forutsetning for at budskapet skal kunne spres. MedHum og Flyktninghjelpen. Høsten 2005 starter Flyktninghjelpen, med støtte fra MedHum, et opplysnings- og undervisningsprosjekt om HIV/AIDS i Liberia. Siden skal det samme gjennomføres i Somalia, Sierra Leone og Sudan. Prioriterte målgrupper er barn og unge mellom 10 og 18 år. Mange har aldri sittet ved en skolepult, andre fikk utdannelsen avbrutt av krig.

Samtidig gis det opplæring til lærere, kursledere og Flyktninghjelpens egne ansatte. I dag er det mindre enn 50 prosent av Liberias barn som går på skolen. Flyktninghjelpens programmer fanger opp barn og ungdommer i en kritisk alder for HIV/AIDS-smitte. Mange av barna lever i flyktningleire, noen er tidligere barnesoldater. Andre lever på gaten og er lett ofre for seksuelt misbruk. Smittet av læreren. Kurs for lærere inkluderer også temaer som etikk og morallære. Forskningsrapporter gjennomført av Verdensbanken og den afrikanske banken i seks afrikanske land i 2003, viste at lærere har et høyere smittenivå enn den gjennomsnittelige befolkningen. Det viste seg at i enkelte land var 50 prosent av gravide skolejenter blitt gravide med en lærer. Drama og rollespill har lange tradisjoner som informasjonsmedier i Liberia. Lokale grupper og organisasjoner setter opp små teaterstykker, ofte spekket med humor og burleske innfall. Det er ofte langt mer virkningsfullt enn foredrag og flip over når det gjelder å bygge kunnskap og endre holdninger. Flyktninghjelpen støtter slike tiltak. Jill Lewis. - Direkte kommunikasjon er nøkkelen i arbeidet for å stoppe HIV/AIDS-epidemien i Afrika, sier Jill Lewis, Flyktninghjelpens ekspert på kjønnsrelasjon, ungdom og HIV/AIDS. Hun skal nå lage en video om korrekt kondombruk. Det er viktig å gjøre temaer som kursdeltakerne vegrer seg for tilgjengelig. Da Lewis arbeidet med AIDS-informasjon i Øst-Kongo, opplevde hun å bli tilsnakket av kelneren på en restaurant, som gjerne ville ha spesialundervisning etter arbeidstid. Han trommet sammen hele staben og det endte med halvannen times åpenhjertig kveldsundervisning. - Om kunnskapen er liten, er vitebegjæret stort, sier Jill Lewis. Hun har sett mange eksempler på mennesker som har lagt om livsstilen totalt, latt seg teste for HIV, og blitt aktive omsorgsarbeidere for AIDS-syke. Etter at de fikk vite hvordan ting hang sammen.

kommunikasjonssjef i Flyktninghjelpen

15


Jill Lewis

Kjønnsvæsker og blod!

Jill Lewis er en sprudlende britisk dame som går rett på sak med de afrikanske lærerne: - Når skal du ta på kondomen? - Jeg må passe på å ta på kondomen før jeg kommer, sier en mann med stort mellomrom mellom tennene og spraglete skjorte. - Nei! Jill hopper opp og vifter med armene. - Kondomen må være på før! Før dine kjønnsvæsker kommer i kontakt med hennes. Dette må dere fortelle ungdommene. Er kjønnsvæsker i kontakt med hverandre, kan viruset smitte. Kjønnsvæsker og blod! Sex, kjønn og kultur. Jeg vil ha informasjonen klart ut, forklart og visualisert så de jeg underviser om HIV ikke sitter igjen med noen vage begreper, svarer Jill Lewis på spørsmål om hovedidéen bak hennes undervisningsprogram. Mens andre afrikanske opplysningsprogrammer gjerne stopper der spørsmålene virkelig begynner å dukke opp, snakker Jill om de ofte utelatte detaljene. - Jeg får tilbakemeldinger på at mitt arbeid bygger opp grupperinger av HIV/ AIDS-utdannere som er trygge på det de gjør, har klar kunnskap og underviser på en måte som er integrert i det lokale kjønnsrollemønsteret. Denne informasjonen formidler de så videre i sine skoler og landsbyer.

16


Jill Lewis - Dette handler om menn, kvinner, gutter og jenters liv. Det er menneskers liv som utgjør epidemien, ikke bare et virus. Hva er et virus? Hvorvidt viruset sprer seg eller ikke, kommer an på hvem som har sex med hvem, og hvordan de beskytter seg. Derfor har jeg et kjønnsperspektiv i utdanningsprogrammet mitt. Jills opplegg har også aktiv deltakelse i lassevis. - Det er viktig å la deltakerne få litt tid til å tenke over hvilken betydning de lokale kjønnsrollene -har for spredningen av sykdommen. Jeg bruker rollespill for å få folk til å sette seg inn i hvordan det er å ha HIV, og hvordan det er å være redd for at du er smittet. Hva bør man gjøre hvis man har testet positivt? Det er viktig å ha tid og ressurser nok til å rekke å få folk til å tenke i et kjønnsperspektiv. Jeg er veldig takknemlig for å få samarbeide med Flyktningehjelpen, sier Jill. Deres solide organisasjon sikrer at oppfølgingen av kursene blir bra. Til krigsområder med et nytt problem. Som observerende flue på veggen på et av Jills kurs i VestAfrika ser det ut som om hun klarer å rive folk med. Tenk over situasjonen: man kommer til et land der folk har tusen problemer fra før og sier ”Hei! Vi har et nytt problem til dere! Ett dere ikke vet om fra før! Hvis ikke dere gjør som vi sier, vil masse mennesker dø.” Jill har vært i konfliktområder før. Estland, Aserbadsjan, Georgia, Sierra Leone, Kongo og Burundi er noen av landene der hun har bygget opp sine armeer av sexutdannere. Estland var først ute. I kjølvannet av arbeidet der ble det starta opp en NGO som fortsatt eksisterer, og Jill fikk FN-skryt for programmet som det beste HIV/AIDS-programmet som bygger på kjønn. Professor og ildsjel. Jill er professor i kjønnsstudier og litteratur på Hampshire College i USA. Der var hun også i 1985 da hun fikk gnisten som fikk henne til å gå løs på HIV/ AIDS-problematikken.

- En av studentene mine døde. Ung. Samtidig fikk jeg en brosjyre i posten hjemme i England om sex og kondombruk. Hva får den svært konservative regjeringen vi hadde på den tiden til å sende ut et sånt flygeblad? Brått fikk jeg en følelse av at dette var enormt viktig – at jeg kanske ville komme til å se mine barn og deres generasjon dø. Kanskje jeg selv ville dø ung? Jeg var rammet av polio som barn. Nå tenkte jeg at HIV/AIDS ville bli en av de virkelig store epidemiene. Jeg forsto at min kompetanse var relevant i denne sammenhengen og ble med i en gruppe i Brighton i sør-England som skulle spre informasjon. Det var en gruppe av homofile menn, jeg var vel en slags mammafigur der. Blant dem fikk jeg min grunnutdanning innen HIV/ AIDS-forebygging. AIDS-treet. Til nå har ikke HIV-epidemien blitt det Jill fryktet i Europa og USA. Man har, i alle fall foreløpig, klart å stoppe spredningen. Men en infeksjonssykdom er aldri mer enn en flyreise unna. I Afrika i dag er AIDS den viktigste dødsårsaken. Flere og flere blir smittet. Manglende kunnskap er en del av en komplisert årsaksforklaring. Jill har et vell av anekdoter å fortelle om hva slags myter som sirkulerer om sykdommen. - I Burundi trodde de at det var et tre som spredte sykdommen. AIDS-treet. De kuttet det ned flere steder for at folk ikke skulle bli syke. Her i Liberia hører jeg stadig at sykdommen er noe som er skapt av USA eller Europa for å ødelegge for Afrika. AIDS står for American Invented Disease to prevent Sex.Veldig mange tror ikke på sykdommen. Mange mangler kunnskap i korrekt kondombruk. Noen tror det smitter hvis man deler håndkle. AIDS-syke blir sendt ut i skogen for å dø.

17


LIBERIA

Fjorten år med borgerkrig. Barn som har blitt dopet ned og tvunget til å være soldater. Fraflyttede landsbyer. Men håp. Fred nå. Her bor de neste som skal dø av AIDS. Regjeringen er korrupt. Landsbygda er fraflytta. Hovedstaden er rasert. Under krigen har alle mistet mange i sin familie. Det er under 50 leger igjen i landet. Få kan lese og skrive. Men nå håper man på en fred som varer. Trærne er grønnere enn de på Eidsvoll i mai. Det er blå FN-hjelmer i alle gatekryss. Perfekt klima. Store naturressurser. Lange strender. Veltrente kropper. Smilende mennesker. Liberia er ett av de fire landene der vi skal bruke MedHum-pengene på HIV/AIDS-undervisning. Landet kom ut av fjorten år med borgerkrig for to år siden, etter at FN sendte inn 15 000 soldater. Landets president, Charles Taylor, ble tvunget i eksil i Liberia. Taylor var forresten den første liberianske presidenten i manns minne som gikk av posten med livet i behold. Charles Taylor. Selv tok Taylor makten ved kupp og borgerkrig i 1989. Forgjengeren hans, Samuel Doe, fikk ørene kuttet av da rebellene fikk tak i ham på gata i Monrovia. Han ble tvunget til å spise ørene og torturert

18

Mount Barclay

videre på bestialsk vis så han til slutt døde av blodtap. Tortursekvensen ble tatt opp på en video som fortsatt sirkulerer på gata i Monrovia. Charles Taylor fikk utover i presidentperioden sin rykte på seg for å være innblandet i konfliktene i mange av nabolandene i Vest-Afrika. Mye for å berike seg selv, sa onde tunger. Før han forlot landet i 2003 solgte han Liberias kraftverk og demonterte jernbanen for å ta med seg pengene til eksillivet i Nigeria. FN avvæpner. En av FNs hovedoppgaver i Liberia nå er å avvæpne soldatene. 84 000 nylig avvæpnede barnesoldater har fått 300 dollar hver for å gi fra seg våpnene sine. Skjønt mange av dem sier at de har gravd ned de beste våpnene i påvente av neste krig og gitt fra seg en gammel machete. Det er 85 % arbeidsledighet offisielt. Reelt er dette tallet garantert høyere. Liberia kan fort eksplodere igjen. Dagen før vi i sentralstyret til MedHum kom ned til Liberia hadde landslaget deres i fotball tapt 0-3 mot Senegal. Mobben knuste hotellet til fotballpresidenten etter at de hadde forlatt tribunene. Det er hauger av unge gutter og jenter med lysende øyne langs gatene. Korrupsjon. Sentralstyret i MedHum har dratt til Liberia for å sjekke om pengene vi skal samle inn kommer


LIBERIA

fram til dem som trenger det. Dette er en utfordring i et av verdens mest korrupte land. Vi er på besøk hos undervisningsministeren, som blant annet forteller oss følgende. - Du må ikke gi penger rett til regjeringen. De forsvinner. Pengene må gå til konkrete prosjekter. FN ga regjeringen penger til å kjøpe inn busser til Monrovia, en hovedstad uten elektrisitetsnett, innlagt vann og noen form for kollektivtransport. Bussene har ingen sett noe til. Men uken før vi kom ned, hadde alle ministrene fått hver sin nye firehjulsdrevne jeep.

Politikk og fotball. Liberia har naturressurser nok til å gi millioner av mennesker en god levestandard. Diamanter, jernmalm, noen av verdens største gummiressurser, godt fiske. Joe er rundt 30 og kjører bilen for oss. Han har jobbet for BBC under slutten av krigen og balanserte med kamera midt i de harde kampene om Monrovia i 2003. - Problemet er dårlig styring, sier han. - Politikerne er korrupte, og en liten gruppe tar alle inntektene som skulle komme alle til gode. Foreløpig har 36 kandidater meldt seg til presidentvalget som etter planen skal holdes høsten 2005. Alle de 36 har tilknytning til en av opprørsgruppene.

BILDE: TIDLIGERE BARNESOLDATER

Det er et vakkert land. Lange sandstrender, palmer og mye grønt. En natur som kan tåle mange avlinger per år. Regnet kommer om natta. Det er litt forbausende å komme til et krigsherjet land og se at de fleste mennesker ser så godt ut. Det er litt av en kontrast fra de krokryggede skjøre på Ullevål Sykehus eller de tykke 50-åringene på bussen å se lettkledde, muskuløse kropper på stranda i Monrovia. Men gjennomsnittsalderen her i landet er noen-og-tredve. Det er nesten ingen som blir 50 og tykk. Eller 80 og kreftsyk.

George Weah. - Hva kan være løsningen med presidentvalget? spør jeg Joe. Finnes det en mulig kandidat? Det er én mann som folket vil kunne stole på som president, mener Joe. Og det er George Weah. Han har ingen politisk erfaring, men han har vist vilje til å hjelpe folk. Han har vært Unicef-ambassadør, har tatt folk på alvor i flyktningleirene og sies å være den eneste liberianske millionæren som har tjent pengene sine på ærlig vis. Han finansierte det liberianske landslaget i fotball i mange år fra egen lomme, sier Joe. Joe har mistet begge foreldrene sine. Hvordan, spør jeg? De ble drept av Charles Taylors rebeller. Hvorfor? Faren hadde noen dollar i brystlomma da rebellene kom til landsbyen.

Flyktningleirene. Alle har sin borgerkrigshistorie. Hva gjør fjorten år med borgerkrig med en nasjon? Et resultat Det er fotball overalt. Vi blir rundspilt av noen tekniske er at du skal lete en stund etter unge mellom 10 og 25 unggutter på stranda. Smågutter leker fotball i gata med år som kan lese og skrive. De fleste har mistet en nær korker som spillere. Og nasjonalhelten i landet er en fotballspiller. Noen av dere husker ham nok. George Weah. slektning. Landsbygda er avfolket. Ingen tør å bo der Han spilte i Liberia til han var 21, så dro han og ble proff i og dyrke jorda. Folk har dratt til byen og slummen. Til Kamerun før han ble en suksess i Europa. På toppen av sin flyktningleirene. I leirene er folk apatiske og nøler med å dra tilbake til landsbyene de kommer fra. De har dratt karriere var han i AC Milan og skåret mot Rosenborg. tilbake før og blitt møtt av rebeller. Den sterkestes rett. Men nå er FN den sterkeste rundt hovedstaden. Det finnes 19


LIBERIA

krigen var slutt. Nå forteller helseministeren at 11 prosent er hiv-positive. - Man har sex mer tilfeldig nå enn før krigen, mer for moro skyld, sier en av Flyktninghjelpens lærere. - Nesten alle har mer enn en kjæreste, fortsetter han. -Jeg mener, du er gift, men du går ut på klubb på kvelden og der skjer alle ting. Du har kanskje to kjærester, kanskje tre. Matilda er en annen som har vært på HIV/AIDS-kurs. - Jeg skal fortelle mannen min at han må kutte ut noen av venninnene sine, sier hun. - Eller at han må bruke kondom.

BILDE: GRAVID PROSTITUERT

litt håp. Man tjener 17 dollar i måneden som lærer i den offentlige skolen. Skjønt man får ikke lønna. Når vi spør hva som er de gode jobbene i Liberia, kommer svaret kontant fra en 30-åring i en av leirene. - Å jobbe for en nødhjelpsorganisasjon. Man tjener like mye som i det offentlige. Men man får pengene. Om en da ikke klarer å klatre inn i det lille elitesjiktet i regjeringa som lurer seg til ressursene. Historien har lært liberianerne at man ikke kan stole på regjeringa. Kanskje er det endring på gang, men vi har valgt å stole på Flyktinghjelpen i stedet. De har ansatt en stor gjeng med lærere rundt om på landsbygda og i flytningleirene for å hjelpe regjeringen med å få i gang undervisning i et land der lite penger når fram til undervis ningsministeriet. Disse lærerne er vår primære målgruppe i et land der HIV/AIDS-situasjonen er skummel. Her skal flere dø. For etter å ha snakka med en del liberianere om sex og sånn, får vi en følelse av å vandre rundt i en agar. Bakterier dyrkes på skåler. HIV får man ikke dyrket like lett på en skål - viruset lever bare i mennesker. Men skulle man lage en populasjon for å dyrke fram mye HIV burde den sett ut omtrent som Liberias befolkning. Fire prosent var smittet tre år før 20

Prostitusjon. En annen risikofaktor som det ikke alltid snakkes så høyt om er nærværet av FN-soldater. Når det kommer inn FN–soldater øker prostitusjonen, forteller helseminister Peter Coleman. - Det kommer inn en masse menn. De har mye penger. Det er en kjent historie at mange land som har store FN-styrker inne også får en økt prevalens av HIV. I Liberia er det mange av soldatene som har kommet fra sørlige deler av Afrika. Fra Tanzania. Land der mange er smittede. Og ikke nok med det. Har man andre kjønnssykdommer, øker sjansen for å smitte noen med HIV ved et samleie. I dette landet er det ingen helsetjeneste. Dessuten har borgerkrigen gjort at folk flytter mer rundt i landet. Krig gir mer voldtekter. Leger uten grenser driver et sykehus i flyktningleiren vi besøker. Ett av fem undersøkelsesrom er reservert til kvinner som kommer inn etter å ha blitt voldtatt. Og dette er kun toppen av isfjellet. Leiren er full av tidligere soldater som har vært vant til å ta seg til rette. Mange forteller om kjente som har blitt erklært HIV-smittede og i raseri har gått inn for å smitte så mange som mulig. Sykehus. For AIDS-smittede blir stigmatisert. Noen blir sendt ut i skogen for å dø. Familiene vil ikke vite av dem. Det er ikke så mange av dem ennå. Epidemien er på fremmarsj, få har ennå rukket å utvikle AIDS. Etter å ha drevet lobbyvirksomhet noen dager slipper vi til slutt inn på Monrovias eneste rene AIDS-sykehus. Sisters of Mercy, drevet av katolske nonner. De velger selv ut pasienter. De har 80 pasienter liggende inne. Alle bortsett fra noen få barn er AIDS-syke. - 30 dør her hver måned, forteller en av nonnene. Vi går rundt i sykeværelsene. 30 menn deler et værelse. 30 kvinner et


LIBERIA

annet. Kvinnene titter i taket mens Celine Dion synger fra en kassettspiller i et hjørne. Uthulede kinn. En tuberkuløs hoste her og der. Noen ligger med kateter. Dødens venteværelse. Men de har det i alle fall relativt godt. De får mat. De blir pleid. Noen barn ligger i en vogge lenger borte i gangen. De er født av AIDS-syke kvinner. Nonnene vet ikke ennå om de har HIV eller ikke. En irsk FN-soldat er på besøk hos en 10 år gammel jente som snart skal dø. Hun har fått et eget rom, men har tomme kinn og store øyne, utstående ribbein. Hun er taus.

medisin betalt av den belgiske regjering. Til sammen er det 70 pasienter i Liberia som får livsforlengende behandling, forteller koordinatoren for det nasjonale HIV/AIDS-programmet. 300 000 er nå HIV-smittede. De blir flere.

Nonnenes holdning er konservativ. - Vi mener at bruk av kondom er synd. I opplysningen vi gir til de pårørende forteller vi det. Vi tror på å holde ekteskapet hellig. 23 av pasientene på dette sykehuset får AIDS-

Reportasjen ble skrevet i oktober 2004. Det er fremdeles fred i Liberia, men flere har blitt smittet av HIV. George Weah har meldt seg som kandidat til presidentvalget.

Liberia Hovedstad: Monrovia Folketall: 3,4 millioner HIV/AIDS prevalens: 5,9 % (2003 est.) Antall som lever med HIV/AIDS: 100 000 (2003 est.) Forventet levealder: 48 år Spedbarnsdødelighet: 130.51 per 1000 Flyktninger fra Liberia: >300 000 Internt fordrevne: 500 000 Arbeidsledighet: 85 % Analfabeter: 42,5 % Religion: Naturreligioner 40 %, kristendom 40 %, islam 20 %

Skal 30% av Liberias befolkning ende sitt liv på denne måten? Eirik Grønvold jobber for Flyktninghjelpen. Når du snakker om det store bildet, kan du få en følelse av håpløshet. Men jeg vet i alle fall at jeg i løpet av månedene jeg har vært her har gitt utdannelse til 5000 barn som ellers ikke ville fått det.

Kort historikk: En 14 årig borgerkrig endte i august 2003, med en fredsavtale og slutten på Charles Taylors presidentperiode. Gyude Bryant er i dag statsoverhode fram til valget i oktober 2005. Store FN-styrker (UNMIL) er plassert for å holde situasjonen stabil. De avsluttet i november 2004 et avvæpningsprogram for tidligere soldater.

21


SIERRA LEONE

annet. Kvinnene titter i taket mens Celine Dion synger fra en kassettspiller i et hjørne. Uthulede kinn. En tuberkuløs hoste her og der. Noen ligger med kateter. Dødens venteværelse. Men de har det i alle fall relativt godt. De får mat. De blir pleid. Noen barn ligger i en vogge lenger borte i gangen. De er født av AIDS-syke kvinner. Nonnene vet ikke ennå om de har HIV eller ikke. En irsk FN-soldat er på besøk hos en 10 år gammel jente som snart skal dø. Hun har fått et eget rom, men har tomme kinn og store øyne, utstående ribbein. Hun er taus.

medisin betalt av den belgiske regjering. Til sammen er det 70 pasienter i Liberia som får livsforlengende behandling, forteller koordinatoren for det nasjonale HIV/AIDS-programmet. 300 000 er nå HIV-smittede. De blir flere.

Nonnenes holdning er konservativ. - Vi mener at bruk av kondom er synd. I opplysningen vi gir til de pårørende forteller vi det. Vi tror på å holde ekteskapet hellig. 23 av pasientene på dette sykehuset får AIDS-

Reportasjen ble skrevet i oktober 2004. Det er fremdeles fred i Liberia, men flere har blitt smittet av HIV. George Weah har meldt seg som kandidat til presidentvalget.

Sierra Leone

Skal 30% av Liberias befolkning ende sitt liv på denne måten? Eirik Grønvold jobber for Flyktninghjelpen. Når du snakker om det store bildet, kan du få en følelse av håpløshet. Men jeg vet i alle fall at jeg i løpet av månedene jeg har vært her har gitt utdannelse til 5000 barn som ellers ikke ville fått det.

Kort historikk: Borgerkrigen fra 1991 til 2002 drev over 2 millioner innbyggere på flukt. Etter freden sørget FN-styrker (UNASMIL) for demobilisering av partene og i mai 2002 ble det avholdt valg. UNASMIL er i ferd med å avslutte sitt oppdrag i landet.

Hovedstad: Freetown Folketall: 5,9 millioner HIV/AIDS prevalens: 7% (2001 est.) Antall som lever med HIV/AIDS: 170,000 (2001 est.) Forventet levealder: 43 år Spedbarnsdødelighet: 145.24 per 1000 Flyktninger fra Sierra Leone: 71 000 Internt fordrevne: 7500 Befolkning under fattigdomsgrensa: 68 % Analfabeter: 68,6 % Religion: Islam 60 %, naturreligioner 30%, kristendom 10%

25


SOMALIA

FRED ER EN FORUTSETNING Hva tenker en norsk-somalier om hjemlandets fremtid, og om HIV-katastrofen? Vi fikk snakke med en flyktning fra Afrikas Horn. Hashi kan ikke sies å skille seg ut fra den jevne studentstrøm gjennom Frederikkebygningen en vanlig onsdag ettermiddag. Det eneste som for meg virker eksotisk er at han ikke håndhilser når vi presenteres. 28åringen fra Kismaayo i Somalia har bodd flere steder etter at han forlot opprinnelseslandet, men han er fremdeles en ung muslim som bevisst holder på skikkene fra oppveksten. Som tenåring måtte han flykte fra borgerkrigen i hjemlandet. Han kom alene til Kenya og slo seg ned der i forhåpning om at situasjonen lenger nord skulle roe seg. Somalia var preget av et maktvakum etter at president Siad Barre ble kuppet i 1991. Gjennom hele 90-tallet manglet landet en effektiv og samlende administrasjon. I stedet herjet klanledere med våpen og voldsbruk som fremste maktmiddel. Etter å ha blitt gift i Kenya, dro Hashi tilbake til Somalia for om mulig å etablere seg der. Men forholdene var så håpløse at han i 1998 endte som flyktning i Norge, uten kone, og uten andre bekjente enn dem han traff på asylmottaket. Lang vei. - I løpet av året på mottak følte jeg meg glemt av samfunnet, forteller farmasistudenten. Han fikk følelsen av at byråkratiet gikk foran alle personlige målsetninger. Etter å ha tatt et norskkurs var han bedre rustet for å møte det norske samfunnet. Likevel var veien fram til studenttilværelse i Oslo lang og krevende. - Jeg bodde et år i Narvik og flyttet deretter til Ålesund. Der gikk jeg på snekkerkurs, og fikk etter hvert arbeid på en møbelfabrikk. Men jeg ønsket å studere. Derfor dro jeg ned hit til hovedstaden. Hashi hørte med til den privilegerte delen av Somalias befolkning som hadde skolegang helt opp til videregående nivå. Men for å få studieplass ved UiO måtte han ta videregående skole om igjen. I tillegg krevde opptak på 26

Mount Barclay

HASHI

farmasi et høyt karakternivå. – Det har tatt mye tid og krefter å komme hit, men det gjelder jo også for studenter med norsk som morsmål. Modne for fred. I 2000 ble Hashi gjenforent med sin kone. Samme år fikk Somalia en midlertidig regjering. Den viste seg å fungere dårlig, blant annet fordi den kun kontrollerte deler av hovedstaden Mogadishu. Dagens midlertidige administrasjon kom til i oktober 2004, og er en koalisjon mellom African Union og IGAD (Intergovernmental Authority on Development) – de sterkeste klanene i landet. - Somalia er helt avhengig av at det blir slutt på borgerkrigen, sier Hashi. – Folk er modne for fred nå, men politisk stabilitet vil nok kreve et generasjonsskifte. Så lenge våpensalg til landet får fortsette, vil klanene krige seg i mellom. Her har vestlige makter mulighet for innflytelse. Somalia har ingen egen våpenproduksjon – det er land med våpenindustri som sørger for å holde liv i krigen. Hva med penger til skole og utdanning for befolkningen?


SOMALIA

Flyktningehjelpen har blant annet satset på utdanningsprosjekter i Somaliland (Nord i Somalia). - Jeg tror ikke det er noen vits i å bruke penger og ressurser på skole så lenge situasjonen er så ustabil. Det er veldig viktig å utdanne befolkningen, men fred er en forutsetning for at slike prosjekter skal lykkes. Taushetsbelagt epidemi. Hvilke tanker gjør du deg om HIV-epidemien i Somalia? - Epidemien var lite kjent da jeg forlot landet i ’98. Jeg vet ikke hvordan tilstanden er i dag heller. Et nettsøk anslår at 43 000 blant landets 8,3 millioner innbyggere er HIV-smittet… - Det er svært overraskende tall. Somalias befolkning har mange muslimer, og innenfor islam er det forbud mot sex før ekteskapet. Jeg forstår ikke hvordan sykdommen kan spre seg i så stor grad. Andre land, for eksempel Sør-Afrika, har omfattende voldtektsproblemer som bidrar sterkt til spredning av HIV. - Voldtekt er fjernt fra den somaliske kulturen. Jeg ble sjokkert da jeg kom til Norge og hørte om unge,

Somalia

uskyldige jenter som ble voldtatt. I Somalia er det kun banditter med våpen som voldtar… Kjenner du noen med diagnosen HIV? - Nei, jeg vet ikke om noen som har det. Det prates ikke om sykdommen i de somaliske miljøene jeg kjenner. Generelt unngår folk å snakke om vonde opplevelser. Det er heller ikke enkelt å oppsøke lege i dagens Somalia. Dyre, private klinikker er det eneste tilbudet. Under Barre fungerte faktisk helsevesenet noenlunde bra, sier Hashi. Dårlig organiserte somaliere. Er det noe du ønsker å legge til om Somalia og somaliere, for eksempel om somaliere i Norge? - Her i landet opplever man ofte et negativt fokus på mennesker fra Somalia. Noen har begått fæle forbrytelser, og mediene vet at somaliere er dårlig organisert her. Dermed er det lettere å stigmatisere folkegruppen. Jeg forsvarer ikke kriminelle handlinger, men tror nok at noen av ugjerningene har sammenheng med situasjonen i hjemlandet og vonde opplevelser der. Det viktigste som må skje i Somalia nå, er stans i krigshandlingene. Når det blir fred kan vi begynne å bygge opp samfunnet igjen.

Kort historikk: Borgerkrigen fra 1991 til 2002 drev over 2 millioner innbyggere på flukt. Etter freden sørget FN-styrker (UNASMIL) for demobilisering av partene og i mai 2002 ble det avholdt valg. UNASMIL er i ferd med å avslutte sitt oppdrag i landet.

Hovedstad: Freetown Folketall: 5,9 millioner HIV/AIDS prevalens: 7% (2001 est.) Antall som lever med HIV/AIDS: 170,000 (2001 est.) Forventet levealder: 43 år Spedbarnsdødelighet: 145.24 per 1000 Flyktninger fra Sierra Leone: 71 000 Internt fordrevne: 7500 Befolkning under fattigdomsgrensa: 68 % Analfabeter: 68,6 % Religion: Islam 60 %, naturreligioner 30%, kristendom 10%

27


SUDAN

HELT FRIVILLIG “Sisters, sisters! Are you here to develop our country?” En ung mann stopper oss på den rustrøde, støvete veien i Juba, Sør-Sudan. Han peker ut mot hyttene av strå og leire, mens han innstendig gjentar sin oppfordring: - Look at these houses. You have to develop our country! Den store tilliten er oss dessverre ikke verdig. Vi er fire medisinstudiner, en fra hvert av fakultetene i Norge, og vår misjon er ikke husbygging. Det er en meterlang orm som har ført oss til rustrød sand og stekende sol. I løpet av fire uker vinteren 2004 har vi observert Cartersenterets arbeid for å utrydde guineaormen i Sudan. MedHum 2003 brakte inn 1,6 millioner kroner til innkjøp av medisinvesker og sugerørsfiltre til

Undervisning 28

alle affiserte landsbyer i Sør-Sudan. Nå følger vi pengenes ferd fra visjoner til praktisk arbeid. Etter å ha deltatt på toppledelsens koordinasjonsmøter, og pakket medisinvesker i Nairobi, har vår ferd endt her i Sør-Sudan. Under frodige mangotrær, blant tornebusker og strå, trener vi opp landsbyfrivillige til å bruke medisinveskene med bandasjer, sårsalve og desinfeksjonsmiddel. Skjør fred. Mens vi fortsatt var i Nairobi, fikk vi møte Dr. Don Hopkins, helsepolitisk leder for Cartersenteret. Han var svært fornøyd med progresjonen i prosjektet. - Takket være medisinstudentene i Norge har vi kunnet utstyre alle infiserte landsbyer med medisinvesker før smittesesongen begynte. Vi har opplevd 60 % reduksjon av sykdomstilfeller det siste året, og det er ikke utenkelig


SUDAN

at Guineaormen kan være utryddet i 2009, skryter han, men tar et lite forbehold. - Hvis fredsavtalen holder. For dette store, krigsherjede landet midt i Øst-Afrika har nemlig nylig undertegnet en fredsavtale mellom nord og sør. Kristne, fattige, underutviklede Sør, med sin afrikanske befolkning, styres av Nord, der arabisk kultur og islam dominerer. Helt siden uavhengigheten i 1956 har grupper i Sør kjempet mot myndighetene. Etter en periode med fred fra 1972, blusset borgerkrigen opp igjen i 1983, med geriljagruppen SPLA som sterkeste aktør.

BILDE: TIDLIGERE BARNESOLDATER

USA har vært en sterk pådriver for fredsavtalen, med Jimmy Carter som initiativtaker. Med en tidligere president i spissen får Cartersenteret sterk politisk gjennomslagskraft. Frivillighet. Cartersenteret skiller seg også ut fra andre organisasjoner i bistandsarbeidet. Det unike med guineaormprosjektet er at alt arbeidet på grunnplanet er basert på frivillighet. - Vi betaler ingen, men ønsker at landsbybeboerne skal føle at prosjektet er i deres egen interesse, og jobbe ut fra det. Det viser seg at folk jobber mest effektivt slik, smiler Dr. Hopkins. Intensjonene er gode, men hvordan fungerer dette frivillighetsprinsippet i praksis? Under skyggen av et mangotre ved Nilen, sitter en broket forsamling menn beskyttet mot en stekende sol. Vi befinner oss i Terekeka, en landsby langt inne i Sør-Sudan. Mennene, som er valgt ut fra hver sin landsby, er snart ferdige med første dag i opplæringen for å bli guineaormfrivillige. De har lært om konsultasjonsteknikk, sårbehandling og smittesirkel, og delt tradisjonelle oppfatninger om guineaorm. De er snart klare for å ta fatt på den omfattende oppgaven det er å ha oversikt over, og behandle alle guineaormtilfeller i sin landsby.

DENNE SIDE: JENTE MED SUGERØRSFILTER FORRIGE SIDE: UNDERVISNING MED TOLK

29


SUDAN

Medisinstudentene i Norge har samlet inn penger for å utrydde guineaormen. Det finnes ikke guineaorm i Norge. Men utstyret de har kjøpt inn er verdiløst uten dere. Så hvis noen her vil være guineaormarbeider for å få en sykkel, da kan dere bare gå. En sykkel vil ikke hjelpe folket deres. -

Men vi trenger sykler for å kunne gjøre jobben vår, innvender en eldre mann. Makoi ser alvorlig på mannen og svarer skarpt: - Kan du ikke bekjempe guineaorm uten sykkel, da har du sviktet folket ditt.

FOT MED GUINEAORM

Det er en krevende jobb de har tatt på seg. I teorien skal de besøke rundt 150 hushold i uka. De skal sørge for at alle i området har filtre som fungerer. I tillegg skal de oppsøke kirkemøter, markeder, cattlecamps og skoler for å informere om den vannbårne sykdommen, og oppfordre folk til å bruke filtrene. Sykler. Nå lurer et par sterke stemmer på hva den omfattende jobben vil bringe dem av goder. - Vi må ha sykler for å gjøre jobben. Og regnfrakker. Og støvler. Og vi vet at folk i andre landsbyer har fått t-skjorter. Krevende røster rettes mot læremester Makoi. Gjennom jobben i helsedepartementet er Makoi ansvarlig for å trene opp guineaormarbeidere fra landsbyer i Juba-området. Nå er han tydelig oppgitt over flokkens krav og motiver. Den mørke panna folder seg i dype rynker, og han begynner på en streng tale. - Jobben som guineaormarbeider gjør dere ikke for min skyld, heller ikke for Jimmy Carter eller disse medisinstudentenes skyld. Den skal dere gjøre for å hjelpe deres egne folk. 30

Bortskjemte. Makois krasse skjennepreken under mangotreet kommer ikke uten grunn. I fjor trente han opp elleve guineaormarbeidere i Terekeka. Åtte av dem sviktet prosjektet i løpet av året. - Mange forsvinner når de innser at de ikke får noen materielle goder av prosjektet, andre blir kapret av bistandsorganisasjoner som betaler, sukker Makoi. Han hevder at prosjektets frivillighetstanke kjemper mot en hangover etter årene med nødhjelp. - Krigen har fostret en bortskjemt generasjon uten ansvarsfølelse for seg selv. Folk tar ikke tak i problemene sine, men sitter og venter på at hjelpen skal presses på utenfra, hevder Makoi. Han rister på hodet, men trekker litt ironisk på smilebåndet. - Jeg har faktisk møtt personer som ber om penger for å bruke vannfilteret, ler han oppgitt. Håp. Men det skjer forandringer. Flere og flere ønsker å ta tak i egen utvikling. Og avslåtte krav til tross, når vi neste dag ankommer treet ved Nilen, sitter alle de frivillige og venter på oss. Ingen sykler og ingen tskjorter, men mennene formelig sloss om å hjelpe til når en unggutt dukker opp med en hvit orm hengende ut av foten. Og når solen truer med å forsvinne i horisonten, smiler Makoi fornøyd. Det er tid for å la landsbyenes menn overta ansvaret.


SUDAN

UNDERVISNING UNDER ET TRE

Sudan Hovedstad: Khartoum Folketall: 39,1 millioner HIV/AIDS prevalens: 2.6% (2001 est.) Antall som lever med HIV/AIDS: 450,000 (2001 est.) Forventet levealder: 58 år Spedbarnsdødelighet: 64.05 per 1000 Flyktninger: 600 000 Internt fordrevne: 4 millioner Arbeidsledighet: 18.7 % (2002 est.) Analfabeter: 38,9 % Religion: Islam 70 % (nord), naturreligioner 25%, kristendom 5% (sør og Khartoum)

Kort historikk: Militære muslimske regimer har dominert siden uavhengigheten fra Storbritannia i 1956. Borgerkriger har herjet hele tiden bortsett fra 10 år på 70-tallet. En fredsavtale mellom regjeringen i Khartoum og opprørsbevegelsen SPLA i sør ble undertegnet i januar 2005. En folkeavstemning om Sør-Sudans uavhengighet planlegges for 2011. Fredsavtalen omfatter ikke konflikten i Darfur, som har pågått siden 2003.

31


HIV OG AIDS

Blant den norske bevissthet er det skremmende hvor mange som ser på HIV og AIDS som noe som ikke angår oss. Nye tall fra Folkehelseinstituttet viser at det har skjedd en betydelig økning i kjønnssykdommer og HIV-smitte i Norge de siste 2 årene. Og vi har blitt kåret til Europamestere i usikker sex. Hvis dette er en indikasjon på hva som kommer til å skje i fremtiden ligger vi ikke så godt an. Det skjer for tiden en stor forandring i strategien som blir brukt i kampen mot HIV og AIDS. Noe alle ser ut til å være enige om er at hvis det skal være noe håp i å få bekjempet denne epidemien må man gå folk sine seksualvaner i sømmene. På tross av virusets store spredning, tilhører HIV en gruppe virus som er en av de mest sårbare virus som finnes. Siden dette viruset er så sårbart er det naturlig, dog naivt, å sette spørsmål ved hvorfor AIDS fremdeles finnes i dag. Svaret er nok å finne i at en av måtene det kan smitte på er ved seksuell kontakt. Seksualitet er en veldig personlig og intim ting, så det å få folk til å forandre disse vanene er nå en av de største utfordringene i bekjempelsen av HIV og AIDS. Vi tenker at HIV og AIDS er ”Noen sånne Afrika eller FN greier” i følge Generalsekreæren i Pluss (Landsforeningen for HIV og AIDS ) Laila Stang. –HIV er rett og slett ikke i bevisstheten til folk. Det ser ut til at bevisstheten som var rundt HIV og AIDS på begynnelsen av 90 tallet har forsvunnet som dugg for solen. Hva er det dette kommer av? I følge Rolf Angelstvedt i Helseutvalget er en av årsakene at HIV og AIDS var mye mer synlig før i tiden. Du hører ikke lenger om folk som dør av AIDS i Norge, så trusselen er ikke lenger synlig i det norske samfunn. I en undersøkelse utført av Durex viste det seg at nordmenn er de verste i Europa når det kommer til usikker sex. Bare 15% av de spurte rapporterte bruk av kondom ved siste samleie, dette i forhold til 70% i Frankrike. De siste årene har det blitt observert en skremmende utvikling i antall smittede av kjønnssykdommer, og dette er som regel en av indikatorenen på at HIV smitten også vil øke. Det som ser ut til å være et stort problem, er å få informasjonene ut til folk. I følge Generalsekretæren i PLUSS, Laila Stang, er det viktig å gjøre dette på en måte som er informativ, men ikke baserer seg på skremselspropaganda. Hun understreker at; ”La oss ikke bli hysteriske, men la oss ta det på alvor”. Da hun tidligere snakket med en skoleklasse om hvorfor man bør bruke 36

kondom fikk hun til svar at det var for å unngå å bli gravide. Dette er helt klart et problem. Bruk av P-pillen og spiral gir ofte folk en falsk trygghet. Du er beskyttet mot graviditet men ikke stort annet, og det ser ut til at har forsvunnet fra folks bevissthet. Det å bli gravid er det minste man bør bekymre seg for om man har risiko-sex. Veldig mange ser også ut til å tro at man kan se det på en person om de er HIV smittet. Unnskyldninger som at han/hun så jo så ordentlig ut, eller han/ hun var jo lege, er ypperllige eksempler på hvordan tankegangen til det norske folk er. Allmennleger er intet unntak når det gjelder denne tankegangen. Laila Stang vil komme med en oppfordring til allmennleger om å tørre å snakke om sex med pasientene sine. For ikke så alt for lenge siden avviste en lege en 19 årig jente sitt spørsmål om å få bli testet for HIV. Begrunnelsen var at hun så jo ut som en pen og ordentlig jente så dette var ikke nødvendig. Hun ble senere diagnosert med smitten. En annen side av saken er den nye skolereformasjonen som er i anmarsj. Under den er det opp til hver enkelt lærer å ta opp temaer hun/han synes er viktige, noe som med ganske stor sikkerhet kommer til å føre til at det blir om mulig enda mindre seksualopplysning i skolen. På lærerhøyskolen er det ingen temaer som tar opp denne problematikken, så hvordan da skal de kunne videreføre noen som helst informasjon til elevene sine? Ungdomstiden er en tid som består av mye eksprimentering, også seksuelt. Laila Stang sier at en av de verste tingene som kan skje i framtiden er at HIV får innpass i noen av disse gruppene av ungdom. Bryter det ut en epidemi i denne aldersgruppen er det en vanskelig ild og slukke. I følge hun har vi hatt flaks så langt. Rolf Angeltvedt mener det er viktig å satse på forebyggende arbeid i de mest utsatte gruppene, men samtidig ikke glemme grupper som på sikt kan være utsatt. HIV-situasjonen i Norge er på tross av økning håndterbar, men vi reiser mer enn noensinne og da til land hvor epidemien ser helt annerledes ut enn her hjemme. Vi er også nødt til å lære oss å snakke om sex på en ordentlig måte. Det er alt for få som tør å være personlige og å dele av sine egne opplevelser. Denne lukketheten rundt sex gjør det bare lettere for folk å begrave hodet i sanden og innse at dette ikke bare er et problem i Afrika, men også i vårt eget samfunn. For selv om vi er dyktige til å diskriminere, gjør ikke viruset det. Det ser ut til å være latterlig lite kunnskap om HIV og AIDS i den norske befolkning, dette på tross av at vi har et usedvanlig høyt akademisk gjennomsnitt. Etter menn som har sex med menn, er det kvinner som er mest utsatte for HIV smitte, så hvorfor er vi så dårlige til å beskytte oss? At det er vanskelig å bli smittet av HIV er en sannhet, men det er også veldig


HIV OG AIDS

mange andre faktorer å være klar over. Og du vet aldri – en clamydia kunne like godt vært en hiv. Det veldig få ser ut til å vite at det er lettere å bli smittet av HIV hvis du allerede har en kjønnsykdom. Kroppen er da mer mottagelig for smitte fordi den allerede har en annen infeksjon å bekjempe.Viruset smitter også lettere fra en som nylig har blitt smittet selv for da er viruset på sitt mest aggresive, dette er også et alt for lite kjent faktum. Og den eneste beskyttelsen som finnes mot HIV, bortsett fra avholdenhet, er kondomer. Så lenge de blir brukt riktig og ikke sprekker, er dette ansett som det sikreste du kan gjøre for å beskytte deg selv. En ting jeg vil trekke fram her er ,som journalist, hvor utrolig vanskelig det var å få tak i informasjon om HIV og AIDS fra ekspertene i legestanden. Man må sende skriftlige søknader til øverste hold før man i det hele tatt får snakke med noen som kan gi svar på de medisinske spørsmålene man skulle ha. Dette er ikke ment som en kritikk av legene, men som en kommentar på hvor lite tilgjengelig det er med informasjon om HIV og AIDS fra de som er mest kvalifisert til å gi det. Skal media spille en større rolle i å opplyse om HIV og AIDS bør det være lettere tilgjengelighet på fakta. Skal vi komme denne sykdommen, eller syndromet som det faktisk er, til livs er vi nødt til å gjøre problemet synlig igjen. Og det er kun en måte og gjøre dette på. Opplysning. Få folk til å begynne å ta ansvar, og å snakke om problemet. I skolen, i hjemmet og i media. For det er et reelt problem. Seksualitet er en privatsak, og det er vanskelig å få folk til å forandre sine seksualvaner. Som Laila Stang sier, man kan kaste kondomer så mye man vil etter folk, men å få de til å bruke det er helt opp til enkeltmennesket. De fleste av oss tør vel ikke å påstå at det er under selve seksualakten at tankegangen vår er på det mest logiske og rasjonelle. Så tenk deg heller godt om på forhånd. Det er ingen skam i å be partneren å bruke kondom. Det er snarere et tegn på intelligens. tekst: Synne Vik Sørensen

: Det er antatt +/- 3000 smittede i Norge : De offisielle tallene på smittedefra Nasjonalt Folkehelseinstitutt pr. 31 desember 2003 er 2.793. : I 2003 opp gjennomsnittlig ble det registrert 238 nye HIV-smittede i Norge, en økning på gjennomsnittlig 66.7 flere smittete enn i perioden 1999-2002. : Aids er egentlig ikke en sykdom det er et syndrom : AIDS = Aquired Immuno Desficiency Syndrome. HIV= Human Immunodeficiency Virus (humant immunsvikt virus) : HIV viruset smitter på 3 måter -seksuell kontakt -blod -fra mor til barn.

PLUSS Landsforeningen for HIV og AIDS 21 31 45 80 : OLAFIA klinikken : Helseutvalget for homofile 23 35 72 00 / www.helseutvalget.no

22 08 29 50 : HIV og AIDS telefonen

810 03 200

37


HIV OG AIDS

RYKTER OG FAKTA Fra den spede begynnelse til dagens verdensomspennende epidemi. I 1981, en tid da kvinner var kvinner, menn var menn og ingen visste hvordan man burde kle seg, ble det beskrevet en sjelden form for pneumoni blant homoseksuelle menn, uten at rapporten ble viet mye oppmerksomhet. Ikke lenge etter ble det også indikert at homoseksuelle menn ble rammet av sjeldne krefttyper. For å skru klokken tilbake i tid, til tiden da vi satt med ører og øyne store som tallerkener og fulgte med i O-fagstimen: HIV står for Human Immunodeficiency Virus, eller humant immunsviktvirus, mens AIDS står for Acquired Immunodeficiency Syndrome. OK. Da vet vi det. Vi vet nå at AIDS forårsakes av HIV-viruset, men i begynnelsen var det kun effektene på immunsystemet man observerte. Et viktig tegn var lungeinfeksjoner forårsaket av Pneumocystis carinii, som er svært sjeldne hos friske individer. AIDS er i tillegg assosiert med mange andre infeksjoner og krefttyper, og det er gjerne en opportunistisk infeksjon som til slutt tar livet til AIDS-pasienter. Viruset. HIV-viruset tilhører en virusklasse kalles retrovirus. Retrovirus lagrer genetisk informasjon som RNA, og alle retrovirus har tre gener som koder for henholdsvis a) kappeproteiner som utgjør den ytre viruskjernepartikkelen, b) enzymet revers transkriptase, i tillegg til andre enzymer som brukes ved virusreplikasjon, og c) proteiner til kjernen. HIV-viruset har dessuten regulatoriske proteiner som gir det et høyere nivå av kontroll. Cellereseptoren som HIV-viruset binder seg til, er overflateproteinet CD4. Det betyr at det i all hovedsak er hjelper-T-cellene, i tillegg til noen makrofager og dendrittiske celler, som blir angrepet. HIVenvelopeproteinet som er ansvarlig for binding til CD4-proteinet, kalles gp120. Opprinnelse. HIV-viruset har sin opprinnelse hos sjimpansen, som har et liknende virus – simian immunodeficiency virus (SIV), og har blitt overført fra ape til menneske i kulturer hvor man jakter og spiser aper. Dette kan ha skjedd for så mye som seksti, sytti år siden, altså svært lenge før tilfellene i San Francisco dukket opp. Ubekreftede rykter sier at personen som fraktet viruset til USA og San Francisco – Case Zero eller Patient Zero – var en mannlig, promisku, eh, livsglad ansatt ved Air Canada som reiste mye internasjonalt. Behandling. Medikamentene brukt ved behandling deles inn i tre hovedgrupper: revers transkriptasehemmere (nukleoside og ikkenukleoside), proteasehemmere og fusjonshemmerne. Nukleoside revers transkriptasehemmere, for eksempel Zidovudin (ZDV), utnytter en svakhet i HIV-virusets revers transkriptase, som inkorporerer ZDV i viralt DNA isteden for tymidin. Dette inaktiverer det virale DNA.

36

Ikke-nukleoside revers transskriptasehemmere hemmer HIVs revers transkriptaser ved å binde enzymet direkte. Proteasehemmere virker ved å hemme HIV-1 protease, et viralt enzym som modner HIVviruset. Fusjonshemmerne forhindrer fusjon mellom HIV og humane målceller ved binding til antigener på virusoverflaten. Alle medikamenttypene er utsatt for resistensutvikling, noe som er en av grunnene til at man administrerer et multimedikamentelt behandlingsregime ved optimal behandling av AIDS-pasienter. Dermed ”forvirrer” man HIV-viruset som ikke lenger vet hvordan det bør endre seg for å unngå å bli rammet. Medikamentene kan dermed hemme sykdomsprogresjonen, men kurerer ikke pasienten. 40 millioner.Puh. Da var O-fagselementene unnagjort. La oss nå se på et par epidemiologiske aspekter. Her er de – eller rettere sagt: noen – harde fakta: Omtrent 40 millioner – det var førti millioner; tallet er førti millioner – lever i dag med HIV. AIDS tok livet av 3 millioner mennesker i 2004, mens 5 millioner mennesker ble HIV-smittet samme år. I 16 land er mer enn 10% av den voksne befolkningen mellom 15 og 49 år, HIV-smittet, og mer enn 13 millioner barn er blitt foreldreløse på grunn av AIDS. Dette tallet kan bli til 30 millioner innen utgangen av dette tiåret. Opp med hånda, alle som skulle ønske at disse tallene var lavere. …Nå? Skrøpelig. Uansett. HIV er, hva man nå enn måtte tro, et skrøpelig virus. Det tåler ikke kontakt med verdenen utenfor menneskekroppen. Man blir derfor ikke smittet av å bruke bassenget samtidig med en HIV-smittet. Man kan dessuten trygt bruke dosetet til den HIV-positive naboen man er på besøk hos, og etterpå kan man like trygt ta vedkommende i hånden og gratulere ham eller henne, gjerne med et saftig kyss, med et komfortabelt dosete, etter først å ha vasket egne hender. Problemer dukker først opp når man gir seg i kast med aktiviteter som involverer blod, sæd, cervix-/vaginalsekret og brystmelk. Da bør man vite å beskytte seg på alle mulige måter. Sikker sex er mer enn å låse døra før Morrari kommer innom for å by på vafler. Dét betyr ikke dermed at man automatisk smittes i en risikosituasjon. Risikoen varierer etter type scenario: For eksempel er det farligere å være mottakende enn givende, både ved vaginal- og analsex, og analsex er betydeligere mer risikabelt enn vaginal sex. Det er en av grunnene til at HIV og AIDS er hyppigere observert hos mannlige homofile enn i øvrig befolkning – mens vagina er solid og har sekretorisk slim med immunaktive proteiner og immunoglobuliner som beskyttelse, er rektum tynn, oftere preget av rifter og fattig på annen beskyttelse. Når det gjelder oralsex, er smittefaren svært liten, men er mulig hvis man har sår i munn eller svelg. NB! Sår og rifter trenger, her som i rektum og vagina, ikke være merkbare for noen av partene. Lite smittsomt. Mange blir dessuten smittet via sprøyter, men på grunn av HIV-virusets skjøre natur, vil ikke alle bli smittet selv om sprøyten


HIV OG AIDS

er kontaminert. HIV-viruset er ikke blant de mest smittsomme virus vi har, den enorme utbredelsen til tross. Faren for smitte vil variere veldig, etter blant annet virusets virulens, type sprøyte, type smittemedium og så videre. Disse opplysningene betyr ikke at man på noen måte kan understreke kraftig nok, hvor farlig det er å sette seg selv eller andre i en slik, eller liknende, risikosituasjon. Dersom det er så mye som en ørliten mistanke om at sprøyten man har blitt stukket med, er HIV-kontaminert, skal det straks gis HIV-profylakse i form av monoterapi med ZDV. Samme type terapi gis ved graviditet hos en HIV-positiv kvinne: Behandling i svangerskapet, under fødsel og post partum reduserer sannsynligheten for smitte fra mor til barn fra 23% til 8%. Vaksine. Et av våre håp i bekjempelsen av HIV og AIDS, er utviklingen av HIV-vaksinen. Hele tiden testes vaksiner ut, men det er sjelden at uttestingen når fase III, hvor man tester en større del av befolkningen. Dette fordi de tidlige testene sjelden gir håp om en virkningsfull vaksine. Problemene med denne utviklingen er mange: HIV er for det første ikke HIV, og med det menes at det er en enorm variasjon mellom subklassene av viruset, særlig sammenliknet med virus som vi allerede har effektive vaksiner mot. Når dette nå er sagt, skal det sies at det nå er økt optimisme for at en effektiv HIV-vaksine skal utvikles.Vi forstår mer og mer av det humane immunforsvar og dets interaksjoner med HIV-viruset, og her som i andre tilfeller –Kunnskap er makt.

100 år siden Mange forskere drømmer

om at finde en kur for syfilis. Man vet at sygdommen smitter ved samvær mellem mand og kvinde. Dersom alle hadde holdt seg indenfor ekteskapet, vil sygdommen udryddes. Den amerikanske hær slutter nu at give soldatene kontraceptiver i frygt for at dette vil sees som en oppfordring til at være med løse piger. Soldater som er smittede med syfilis dimmiteres uden ære.

70 år siden Syfilisepidemien er nå i ferd

med å komme under kontroll i USA. Suksessen skyldes dels opplysningsarbeid. En har arbeidet med å fjerne tabuet rundt sykdommen så de smittede vil oppsøke gratis diagnose- og behandlingssentre. Et annet viktig bidrag i kampen mot syfilis, er oppfinnelsen av gode medisiner.

36 år siden. - Det er på tide å avslutte

kapitlet om infeksjonssykdommer, sier USAs helseminister William H. Stewart i et brev til kongressen. - Vi har utryddet kopper. Rene byer, godt vann, bedre hygiene, antibiotika og vaksinasjoner vil gjøre at de fleste andre sykdommene også vil forsvinne i løpet av de neste tretti årene.

21 år siden.

Både franske og amerikanske forskere isolerte i vår HIV, viruset som forårsaker immunsviktsyndromet en har sett hos homofile i USA. Dette dødelige syndromet; AIDS, har ført til alvorlige lungebetennelser og sjeldne kreftformer. - Vi regner med å ha en vaksine klar for testing om to år, sier dr Robert Gallo ved NCI.

Slik ser HIV-virusets interaksjon med vertscellen ut.

37


HIV OG AIDS

VI VET HVA VI GIR TIL Medisinstudentenes-seksualundervisning (MSO) underviser ungdom i Norge om sex. MSO ble opprettet i 1974 som en av de første organisasjonene av sitt slag i Europa.

38

En av grunnene til lavt kondombruk i Norge, er at faren for HIV er liten. Dette gir grobunn for andre kjønnsykdommer, og en lettere smittevei for HIV når det dukker opp.

Det har senere kommet til lignende grupper i Danmark (Sex Expressen), Sverige (Kjærleksakuten), og en rekke andre europeiske land. Organisasjonsnavnene beskriver litt av forskjellen mellom Norden og resten av Europa. Der opererer de under fellesbetegnelsen SCORA, Standing Committee on Reproductive Health including AIDS. Det innebærer at mye av fokuset ligger på AIDS. Det gjør det ikke i like stor grad i Norge, hvor temaet selvfølgelig berøres, men da som en av mange kjønnsykdommer som kondomer er eneste beskyttelse mot. Kondomskole. MSO ser det som sin oppgave å få folk til å bruke kondom. De fleste i Norge vet hva det er, hva det beskytter mot, og hvor man kan få tak i dem. Problemet ligger i usikkerhet rundt bruk og en holding om at kjønnsykdommer er ”noe som skjer med andre”. Mange frykter at manglende kunnskap kan hindre flyten i det kommende samleiet, og at de vil virke klønete og fomlete. Dette blir ofte et hinder for kondombruk.

Men når det kommer til de litt mindre glamorøse detaljene i seksuallivet, som kjønnsykdommer, er det fortsatt store sperrer. Som i prosjektlandene prøver vi å bevisstgjøre elevene gjennom rollespill og aktiv deltakelse. På denne måten prøver vi å fjerne tabuer og klargjøre farene med ubeskyttet sex.

Undervisningsmetodene varierer - alt fra kondomskole til anbefaling av en ”luksusrunk”, det vil si at gutta onanerer med påtredd kondom. Fellesnevneren blir å ufarliggjøre kondomer, og å bevisstgjøre om hvor vanlig kjønnsykdommer faktisk er.

Likhetene mellom vår jobb og den som skal gjøres i prosjektlandene er små i omfang, men store i visjon. Målet er å få hver enkelt person, uansett kjønn, til å ta ansvar for sine medmennesker og sin egen kropp.

Enkel jobb? Årets MedHum-aksjon er dedikert til forebygging av HIV/AIDS i Somalia, Sudan, Liberia og Sierra Leone. Sammenlignet med de utfordringene man støter på i prosjektlandene, kan MSO sin jobb virke enkel. Her i Norge hersker ingen konspirasjonsteorier og misforståelser om når en kondom skal brukes. De kulturelle kjønnsrollemønstrene er ikke i samme grad et hinder, og det kan virke som om tabuene rundt sex forsvinner mer og mer.


HIV OG AIDS

Bakterier og virus har levd hos menneskene fra tidenes morgen. Skal en epidemi spre seg må hver syk person smitte mer enn én annen person. Her er noen sykdommer som klarte det.

1348/49 SVARTEDAUDEN Kaldt klima og dårlige avlinger fører til en hard periode i Europa midt på 1300-tallet. På kontinentet vårt bor mange underernærte og svekkede mennesker. Rotter med pest blir med handelsskutene på reisen fra Svartehavet til havnebyene rundt Middelhavet i 1347. Pesten sprer seg raskt. Mange mener byllene er et resultat av Guds vrede. Noen legger skylda på miasmer i lufta, mens andre igjen skylder på jødene. I 1349 kommer pesten til Norge. Man mener 1/3 av Europas befolkning døde av byllepesten. Mange norske gårder forblir fraflyttet til langt ut på 1600-tallet.

1917 SPANSKESYKEN 1. verdenskrig nærmer seg slutten. Nok en gang er det mange utslitte og sultne mennesker rundt omkring i Europa. De står i fillete støvler i leirete skyttegraver på de franske jordene. Noen holder til lenger vekk fra fronten, men har gjennom flere år hatt dårligere tilgang på mat og andre livsnødvendigheter på grunn av krigen. Samtidig har influensaviruset gjennomgått et stort antigenskift et sted i Kina, antakelig ved genutveksling med et grisevirus. 30 millioner dør i Europa.

1492/93 BARNESYKDOMMER En sjøfarer fra Genova kommer til Amerika i 1492. Her er det ikke bare to sivilisasjoner som møtes, men også folkegrupper med to vidt forskjellige t-cellepopulasjoner. Sjøfarerne på Columbus’ tre båter har stort sett hatt de europeiske barnesykdommene tidligere i livet. Det har ikke indianerne. Uten immunitet dør de innfødte i hopetall. Befolkningen i Mexico synker fra 30 millioner til en halv million i løpet av få år. Sykdommene er en av de viktigste årsakene til at conquistadorene så raskt erobrer kontinentet i vest.

39


HIV OG AIDS

People living with HIV ............ 39

New HIV infections in 2004 ........

Deaths due to AIDS in 2004 .......

GLOBALT MAPS MAPS UPDATE DEC.2004

The ranges around the estimates in this table de lie, based on the best available information.

APS APS MM

UNAIDS/WHO

Global estimatesGlobal for adults estimates and Global children, for Global adults estimates end estimates and 2004 children, forfor adults adults end and 2004 and children, children, endend 2004 2004 Adults and children Adults estimated and children toAdults be Adults estimated living andand with children children to HIV beas estimated living of estimated end with 2004 to HIV be toas be living of living end with with 2004 HIVHIV as as of end of end 2004 2004

G

,

LOBAL ESTIMATES ADULTS AND CHILDREN Estimated number Estimated of adults number andEstimated children Estimated of adults newly number and number infected children of adults ofFOR adults with newly and HIV and infected children during children with 2004 newly newly HIV infected during infected with 2004 with HIVHIV during during 2004 2004

2004

Estimated adult Estimated and child deaths adult Estimated and from Estimated child AIDS deaths adult during adult and from and 2004 child AIDS child deaths during deaths from 2004 from AIDS AIDS during during 2004 2004

END

GLOBAL ESTIMATES FOR ADULTS AND CHILDREN, END 2004

76

75

75

People living with HIV ............ 39.4 million (35.9–44.3 million) New HIV infections in 2004 ......... 4.9 million

(4.3–6.4 million)

Deaths due to AIDS in 2004 .......... 3.1 million (2.8–3.5 million) The ranges around the estimates in this table define the boundaries within which the actual numbers lie, based on the best available information.

40

75 75


HIV OG AIDS

UNAIDS/WHO

ADULTS AND CHILDREN ESTIMATED TO BE LIVING WITH HIV AS OF END 2004

ADULTS AND CHILDREN ESTIMATED TO BE WITH HIV AS OF END 2004

GLOBALT

UPDATE DEC.2004 LIVING

Eastern Europe and Central Asia Western Europe North America

1.0 million

610 000

(480 000–760 000)

440 000

(270 000–780 000)

Latin America

1.7 million

(1.3–2.2 million)

East Asia

1.1 million

(540 000–1.6 million)

Caribbean

1.4 million

(920 000–2.1 million)

North Africa and Middle East

540 000

(230 000–1.5 million)

Sub-Saharan Africa

25.4 million

(23.4–28.4 million)

(560 000–1.8 million)

South and South-East Asia

7.1 million

(4.4–10.6 million)

Oceania

35 000

(25 000–48 000)

Total: 39.4 (35.9–44.3) million 41


HIV OG AIDS

UNAIDS/WHO

ESTIMATED NUMBER OFADULTS AND CHILDREN NEWLY INFECTED WITH HIV DURING 2004

GLOBALT UPDATE DEC.2004 ESTIMATED NUMBER OF ADULTS AND CHILDREN NEWLY INFECTED WITH HIV DURING 2004

42

Eastern Europe and Central Asia Western Europe North America

44 000

21 000

(14 000–38 000)

53 000

(27 000–140 000)

Latin America

240 000

(170 000–430 000)

East Asia

290 000

(16 000–120 000)

Caribbean

210 000

(110 000–480 000)

North Africa and Middle East

92 000

(34 000–350 000)

(84 000–830 000)

South and South-East Asia

890 000

(480 000–2.0 million)

Sub-Saharan Africa

3.1 million

(2.7–3.8 million)

Total: 4.9 (4.3–6.4) million

Oceania

5 000

(2100–13 000)


HIV OG AIDS

UNAIDS/WHO

ESTIMATED ADULT AND CHILD DEATHS AIDS DURING 2004

GLOBALT

UPDATE DEC.2004 FROM

ESTIMATED ADULT AND CHILD DEATHS FROM AIDS DURING 2004

Eastern Europe and Central Asia Western Europe

6500

North America

(<8500)

16 000

60 000

(39 000–87 000)

East Asia

51 000

(8400–25 000)

Caribbean

36 000

(24 000–61 000)

Latin America

95 000

(73 000–120 000)

North Africa and Middle East

28 000

(12 000–72 000)

(25 000–86 000)

South and South-East Asia

490 000

(300 000–750 000)

Sub-Saharan Africa

2.3 million

(2.1–2.6 million)

Oceania

700

(<1700)

Total: 3.1 (2.8–3.5) million 43


HIV OG AIDS

HVORDAN UNNGÅ Å BLI SMITTET Du trenger: Spillebrikker1 stk terning Fast underlag til å legge spillet på Regler: Det kastes om hvem som skal begynne. -En må trille riktig antall øyner på terningen for å kunne gå i mål.

START

DU HAR BLITT SMITTET AV DIN HIV- POSITIVE MOR UNDER FØDSELSEN

OBS KONDOMET SPRAKK RYKK 3 FELT TILBAKE

– ER DU ENIG – RYKK 2 FELT TILBAKE

DU ER SÅ HELDIG Å BLI FØDT I NORGE KUN 1/15000 ER HIV-SMITTET

RYKK TILBAKE TIL START

RYKK 1 FELT FREM

DU FÅR BLODOVERFØRING MENS DU ER I ET LAND HVOR HIV ER UTBREDD.

DU UTVIKLER HIV-VAKSINE

RYKK 4 FELT TILBAKE

MÅL

PAVEN SIER AT KONDOM IKKE GIR BESKYTTELSE MOT HIVSMITTE

I AFRIKA SØR FOR SAHARA ER 26,6 MILLIONER HIV – SMITTET

RYKK TIL MÅL

RYKK 3 FELT FREM GRATULERER DU KOM GJENNOM LIVET UTEN Å BLI HIVSMITTET, OG DØR TROLIG AV HJERTEINFARKT, KREFT, KOLS, SLAG ELLER I EN BILULYKKE

DU TRÅKKER PÅ EN SPRØYTESPISS BARFOT PÅ STRANDA

DU FÅR UNDERVISNING AV FLYKTNINGRÅDET

FOR Å FOREBYGGE OG BEHANDLE AIDS TRENGS 10 MILLIARDER. KRIGEN I IRAK HAR SÅ LANGT KOSTET 250 MILLIARDER

DU HAR PRØVE PÅ SKOLEN OG VET IKKE HVOR MANGE I VERDEN SOM ER HIVSMITTET (Ca 40 mill) STÅ OVER 1 KAST HVER DAG DØR 8000 PERSONER AV AIDS

RYKK 5 FELT TILBAKE MED PENGER FRA MEDHUM VIL FLYTNINGRÅDET SKOLERE 500700 LÆRERER I HIV/AIDS FOREBYGGING DU MELDER DEG SOM BØSSEBÆRER F0R HIV/AIDS AKSJON RYKK 2 FELT FREM 44

5 MILLIONER HIVSMITTES ÅRLIG DERSOM DU FÅR 5 I NESTE KAST – RYKK TILBAKE TIL START

3/4 AV VERDENS HIV-SMITTEDE BOR I AFRIKA. MINDRE ENN 1 % FÅR BEHANDLING. BLI STÅENDE TIL DU TRILLER 1

KASTER DU 6 I NESTE KAST – RYKK TILBAKE TIL START

DU KJØPER DIN FØRSTE KONDOM RYKK 5 FELTER FREM

DU HAR SEX UTEN KONDOM MED EN TILFELDIG PARTNER RYKK 5 FELT TILBAKE


HIV OG AIDS

45


FOTO

46


FOTO

DAGARBEID 1 47


48

BARN MONROVIA

FOTO


BARN 1

FOTO

49


50

BARNESOLDAT

FOTO


EKS GERILJASOLDATER 2

FOTO

51


52

DAGLIGLIV

FOTO


BRØNNBORING

FOTO

53


54

SKOLEUNGDOM I NEDBRENT SKOLE

FOTO


TILBAKEVENDTE FLYKTINGER

FOTO

ALLE BILDER AV FOTOGRAF RUNE ERAKER

55


INNLEGG

av: Are Kalvø Det er dårlig gjort å gi folk dårlig samvit. Det er skikkelig dårlig gjort å gi folk dårlig samvit fordi dei har dårlig samvit. Det skal eg gjere no. Eg skal med andre ord oppføre meg skikkelig dårlig. Som ei slags unnskyldning på førehand, vil eg understreke at eg også oppfører meg skikkelig dårlig mot meg sjølv når eg skriv dette. For eg slit sjølv med dårlig samvit for dei merkeligaste ting. For dei dummaste ting. Ein gong hadde eg faktisk dårlig samvit for eit flyselskap. Eg var på besøk hos ein kamerat.Vi skulle ta eit tidlig fly dagen etter. Vi blei sittande oppe halve natta og prate skit. Då vekkarklokka ringde motbydelig tidlig neste morgon, foreslo kameraten min at vi skulle ta eit seinare fly.Vi får sikkert bytta billetten, sa han og hadde sovna igjen midtvegs i ordet ”billetten”. Eg fekk ikkje sove. Eg låg vaken og tenkte på flyplassen. No ropar dei snart opp namna våre, tenkte eg. Først ein gong. Så ein gong til, litt hissigare, så endå ein gong. Flyselskap gjer meir enn dei strengt tatt må gjere for passasjerar som kjem for seint. Dei treng ikkje rope opp folk tre gonger. Ingen kan påstå at det er flyselskapet sin feil at folk ikkje står opp i tide. Eg veit ikkje kva som skjer etter at dei manglande passasjerane er ropte opp tre gonger. Kanskje gir ikkje flyselskapet opp då ein gong. Kanskje går dei rundt på flyplassen og vekker dei som søv, spør kva dei heiter, bankar på toalettdørene. Dei prøver alt. Men til slutt må dei gi opp, dei må berre innsjå at det ikkje er meir dei kan gjere for dei to passasjerane som ikkje er der. Dei må berre dra. Men då er det allereie for seint. Då har dei allereie mista sloten sin, eller kva det no er det heiter, så dei må vente ein time til på å få lette. Og midt i flyet sit ein familie, dei er nervøse, for dei skal rekke eit anna fly, og det begynner å bli knapt. I år skal nemlig familien endelig på draumeferie til Disneyworld. Dei har snakka om det og planlagt det i årevis. Dei har spart. Dei siste somrane har dei feriert i ei campingvogn i hagen for å få råd til dette. Og no er den store dagen endelig der. Og flyet er forseinka. Og sjølvsagt er det dårlig vêr, så flyet blir endå meir forseinka, og familien mister flyet sitt til statane, og det går ikkje fly dit så ofte, og alle flya er fulle, men dei kan kanskje få plass på eit fly om tre dagar, men då må dei kjøpe nye billettar, og det har dei naturligvis ikkje råd til, og så blir det campingferie i hagen i år igjen, og det regnar heile ferien, og dei kranglar om kven det var sin idè dette med ikkje-refunderbare billettar, og det endar i skilsmisse og alkoholisme og så saksøker dei flyselskapet, og alt er vår feil, berre fordi vi ville sove litt lenge ein morgon.

56

synd på folk som har råd til å reise til Disneyworld, uansett kor lenge dei har spart. Ein annan gong hadde eg dårlig samvit for ein usmart fyr frå Noregs Mållag. Det er ikkje stort betre det. Han var på besøk på skulen vår for å overtyde oss om at nynorsk er tøft. Han var på besøk nokre få dagar etter han som var der for å fortelje oss at narkomani er dumt. Dette må ha vore ledd i ein større plan frå skulen si side for å gjere oss alle til stoffrie nynorskingar. Eller kanskje det var ein samanheng her? Kanskje var tanken at ein trygg nynorsk ståstad ville sette oss i stand til å takke nei den dagen rusfreistingane banka på døra. Kanskje skulen til og med hadde eit poeng her? Trass alt: Når høyrde du sist ein narkoman be om småpengar på nynorsk? Nok om det. Poenget er at mannen frå Noregs Mållag stilte i skulens auditorium for å overtyde oss om at nynorsk ikkje var så teit som vi trudde. Og han var iført busserull. Han bad med andre ord om å bli mobba. Og vi var ikkje spesielt vanskelige å be.Vi lo av han. Eg er nesten heilt sikker på at vi bua. Og då han opna for spørsmål, spurde vi berre om ein er nødt til å gå i busserull når ein skriv nynorsk. Sjølvsagt var ikkje dette snilt. Og sjølvsagt er det mulig at denne målmannen eigentlig var veldig langt framme, og gjekk i busserull som ein ironisk gest, for å spele på våre fordommar. Sjølvsagt er det mulig at målmannens avanserte ironi gjekk over hovuda på oss og han gjekk kneggande ut frå auditoriet og tenkte at jamen er ungdommane skikkelige dustar no for tida. Uansett var det liten grunn til å ha dårlig samvit. Men eg hadde det. Den kvelden, etter skulen, tenkte eg på målmannen. Eg tenkte på han, åleine på ein trist hybel utan noko på veggane og utan varm mat, hulkande ved eit bord utan duk. I busserull. Altså, hallo?

Greitt. Eg overdriv litt no. Eg trekte det ikkje så langt. Men eg tenkte på det. Eg smilte unnskyldande til alle i uniform på flyplassen då vi endelig kom oss dit seinare på dagen, for å vise at eg ikkje var ein destruktiv kødd som gav faen i andre menneskes tid, berre ein som kom i skade for å forsove seg.

Målmannen klarte seg nok godt.Var kanskje ikkje eingong interessert i oss. Brukte kanskje berre desse skulebesøka til å skaffe seg ein meir interessant CV slik at han kunne sikre seg ein god jobb i toppen av kulturbyråkratiet.

Eg meiner, kva er det for noko? Av alle ting å ha dårlig samvit for. Eit flyselskap? Ein innbilt familie som skulle til Disneyworld? Eg meiner Disneyworld?! I den store samanhengen, meiner eg. Det er ikkje veldig

Vi får dårlig samvit for dei merkeligaste ting. For at vi ikkje smilte nok til den elles hyggelige mannen i kiosken. For at vi var litt for knappe då vi

Igjen: Av alle ting å få dårlig samvit for…


INNLEGG

møtte den gamle skulevenninna på gata. For at vi slo den vitsen under den middagen. Det er i det heile tatt mykje vekkasta dårlig samvit i verda.Vi må ha eit ekstremt overskot av dårlig samvit, sidan vi kan bruke det opp på flyselskap og ressurssterke tillitsvalde i den norske målrørsla. Dårlig samvit er jo på ein måte ei sympatisk kjensle. På ein annan måte er det ei egoistisk kjensle, sjølvsagt, ved at du klarer å få det å oppføre seg dårlig til å handle om deg sjølv, men det er ikkje berre negativt. Dårlig samvit må kunne brukast til noko. Det var det foreldra våre tenkte også, då dei sa at vi skulle ete opp maten vår og tenke på alle dei barna i verda som ikkje hadde mat. Dei var inne på noko der, foreldra våre. Dei var ofte det. Frå no av skal eg samle opp dårlig samvit. Ikkje sture fordi eg kan ha forseinka eit fly. Heller tenke på alle dei som aldri flyg. Dei som ikkje eingong orkar å fantasere om Disneyworld. Ikkje sture fordi eg har vore frekk mot nokon på skulen. Heller tenke på alle dei som ikkje får gå på skule. Det er noko anna det. Då kan du sitte der å ha dårlig samvit for å ha dårlig samvit då. Eg skal samle det opp, halde det nede, la det bygge seg opp, til det ein dag har blitt så digert at det vil gjere meg til eit betre menneske som tenker på dei eg verkelig bør ha dårlig samvit for. Trur eg. Sorry om denne teksten gav deg dårlig samvit, forresten. Det var ikkje meininga. Ikkje eigentlig.

57


INNLEGG

av: Per Fugelli

Jeg er på Tansen hospital i Nepal. Her arbeider David og Marianne som jeg lærte å kjenne da de var medisinstudenter i Oslo. De har valgt å arbeide med fattigdommens patologi i stedet for å pusse navler i Norge. Hver dag er rik på følelsen av å gjøre nytte for seg. Legene og sykepleierne er dyktige pragmatikere. De får til mye innenfor rammen Det muliges kunst. Jeg merker beundring, men blir samtidig fortvilet og forbannet over verdens urettferdighet. Kuvøsen på sykehuset har de arvet fra dyreparken i Belfast. Der ble den brukt til premature sjimpanser. Men så ble den gammel og farlig. Da ble den sendt i gave til Nepal. Røntgenapparatet kunne stått på et medisinsk-historisk museum i Norge. Det er reparert med bambus og binders og er ofte i slett lune. Størst plass i mitt minne fra Tansen har en gutt på 17 år. Et bærelag på 12 har båret ham fem dagsmarsjer fra landsbyen inne i fjellene. For to år siden begynte han å få vondt i venstre lår. For tre måneder siden måtte han gi opp å gå. De siste ukene har han ligget og ynket seg i smerte om dagen og natten. Legen undersøker venstre underekstremitet og tar et røntgenbilde. Diagnosen er sannsynlig sarkom, en kreftsvulst i benvevet. For å få stilt sikker diagnose må gutten til computertomografi i Katmandu. Det vil koste 3000 rupis (300 kroner). Dersom tumoren kan opereres må det skje på en privatklinikk, kostnad 20 000 rupis (3000 kroner). Nøkternt legger legen fram disse opplysningene og prisene for guttens far og brødre. De forstår og vil bruke natten til å velge. I herberget utenfor sykehuset sitter de til dagen gryr, vurderer sin åker, beregner sin avling, teller sine vannbøfler og geiter. Neste morgen kommer de til sykehuset og sier til legen: - Nei, vi klarer det ikke, og legger gutten på bambusbåren og bærer ham hjem. Dette må vi ikke tåle. Å globalisere den medisinske kyndigheten og samvittigheten, står for meg som veien fram. MedHum er et skritt på den veien.

58


INNLEGG

59


BØSSEBÆRE

BØSSEBÆRERTIPS Når en bøssebærer skal ut å gå, er det mye rart en må passe på. Det er de dårlige nyhetene. De gode nyhetene er at dersom man er alle farene bevisst, er man sikret en helaften med det som er ethvert barns drøm: pengeinnkreving. Noe av det som gjør vår jobb enklest, er det faktum at det er regionale forskjeller ute og går. For eksempel: I Oslo må man ha detaljert kunnskap om alle smug, gater og politistasjoner, samt et par kjappe løpesko på bena og en muskedunder under frakken. Er du ikke blitt ranet i løpet av de siste tolv minuttene, vet du at noe er galt - antakelig er det noen som holder øye med deg og som derfor har gitt beskjed om at du ikke skal røres. Ennå. Be afraid, very afraid. I Bergen er hovedproblemet gamle damer som gir deg fik og deng med en fersk, nyinnkjøpt torsk, fordi du uttaler et ord eller en stavelse uten korrekt bergensk frasering, eller at du ”ser ut som du tenker på å stjele noe.” I Trondheim er hovedproblemet politihester som trøndertradisjonen tro trenes opp til å løpe over alle som ikke har bart og mokasiner, så her er det gode muligheter for gutter og jenter med kraftig hårvekst. Tromsø er den minste og hyggeligste av de fire byene, men her må du ha på deg kraftige piggsko –det er september og dermed neppe blitt snøfritt ennå. På grunn av de bratte bakkene ryker du ut i fjorden før du får sagt ”aaaaaaaaah!”

60

I tillegg er det stor fare for at byens ordfører kommer bort for å ”hilse på”, for så plutselig å løpe av gårde med bøssa di og bruke alt på OL-pins. Generelt bør det nevnes at den uskrevne bøssebærerloven fremdeles står sterkt hos det norske folk. For det første: ha på deg godt med klær. Nakne folk tas IKKE seriøst. Dette kan ikke understrekes kraftig nok. For det andre: opptre høflig. Hva med for eksempel å bytte ut ”lang over gryna” med en introduksjon av aksjonen og “tror du at du kunne hjelpe oss ved å avse noen kroner?” Dette er kun et forslag. Ta dessuten en kveld sammen med bøssebærende venner; spis frukt og grønt og diskutér mulige måter å få frem budskapet på. Når det gjelder type klær og generelt utseende, så anbefales det å til enhver tid se ut som den hyggelige nabogutten. Dette kan for eksempel tas bokstavelig: Studér alle beboerne i nabohusene langs bøsseruta og sy forkledninger. Si gjerne ”jeg har brukket ankelen min, onkel *naboens navn*. Kunne du støtte aksjonen vår? Det går til bekjempelsen av HIV og AIDS.” Pluss for ekte tårer. Den ikke-bokstavelige metoden er å kle seg i sympatiske klær, vannkjemme håret og male kinnene eplerøde. Fukt forresten øynene og vis frem tennene. Ha en god aksjon og lykke til. Og husk, pengene går ikke til medisinstudentene, de går til aksjonen. Til dem som trenger det.


BØSSEBÆRE

BØSSEBÆRERE - Jeg tror det viktigste var å være blid og hyggelig, svarer Thorleif Gustad på spørsmål om suksesstrategien. Gustad hadde nettopp startet på første semester høsten 2001, og brukte aksjonsdagen utenfor Majorstuhuset og Glassmagasinet. - Jeg sto der folk kom ut fra t-banen på Majorstua og prøvde å være imøtekommende og vennlig, kanskje særlig overfor voksne damer. Jeg sa hei, og begynte å snakke litt. Det var jo mange som var nysgjerrige på hvorfor det var så mange folk med hvite frakker rundt omkring. Taktikken virket tydeligvis. Gustad samlet inn 10.800 kroner.Vi vet ikke om noen som har samlet inn mer i Oslo. Han fikk alt inn på en dag. - Jeg tror ikke det er en god ide å spørre om penger med en gang. Det er best å prøve å få kontakt først. En person med hvit frakk blir med en gang litt autoritær. Gustad innrømmer at han hadde relevant erfaring. - Jeg har jobbet innen shipping i mange år før jeg begynte på medisin. Så jo, jeg har for så vidt en god del erfaring på å være imøtekommende mot mennesker, og vet hvordan man skal selge seg inn og komme på folks gode side. Folk som ikke ville gi noe kom ofte med en begrunnelse, selv om jeg ikke spurte om det. Ofte gikk det på at en heller burde hjelpe de eldre her i landet. Da ønsket jeg dem en hyggelig dag og lot dem gå.

THORLEIF I VAKKERT HØSTLYS

Her er noen rekorder som kan slås i 2005: Oslo Torleif Gustad 2004 10800 kroner Tromsø Mette Sagsveen 2003 6500 kroner Bergen Inga Strand 2003 4348 kroner Trondheim Nina Knagenhjelm 2003 11410 kroner

61


BAMSESYKEHUSET

VIL DU BLI EN TEDDYLEGE?

Kjenner du iveren etter å ta i et tak på klinikken? Ta på deg frakken, heng stetoskopet rundt halsen, og grip fatt i nål og tråd! Nå kan DU hjelpe slunkne bamser, amputerte bamser, blinde bamser, triste bamser, bamser med potesopp og andre syke bamser! Bamsesykehus arrangeres et sted nær deg i uke 35.

62


TP

AFRIKA: I hvilket land ligger det nordligste punktet i Afrika? MEDHUM: Hva het MedHum før? PROSJEKTET: Det var tre prosjekter å velge mellom under prosjektvalget våren 2004. I hvilke land foregikk de alternative prosjektene? HIV/AIDS: Hvilken reseptor binder HIV seg til på t-cellene? KIWI: Hvor mye veier en gjennomsnittskiwi? 70 gram, 100 gram eller 130 gram? CURLING: Hva het skippen på det norske curlinglandslaget som tok gull i OL 2002? Svar: Tunisia, HUG, Bangladesh&Afghanistan, CD4, 70 gram, Pål Trulsen

63


ANNONSER

full pakke Kundeprogrammet Student er et komplett banktilbud som gir deg større handlefrihet mens du studerer. En fast, månedlig sum dekker alle de tjenester du trenger, også bruk av og årspris på Student Visa og 64

Student MasterCard. I tillegg får du reiseforsikring og flere andre fordeler. For mer informasjon kom innom vårt kontor på Haukeland Sykehus, eller ring oss på 04800 eller se www.dnbnor.no


ANNONSER

Bildene dine fortjener den beste innramming! Alt i innramming, passepartouter, glass

� innramming av foto, grafikk, malerier, speil � oppspenning av malerier på blindramme � stort utvalg i rammeprofiler og passepartouter

Fagmessig utførelse – rask levering Henter og bringer etter avtale Besøk vår forretning! Åpningstider: mandag – fredag kl. 08.00 – 16.00

Fredensborgveien 37 – 0177 Oslo Tlf.: 22 36 43 10 – Faks: 22 36 45 19 Mobil: 901 98 778 e-post: j-abell@online.no

65


ANNONSER

Baker Hansen Vika 책pent 6 -18 Tlf: 22 83 21 66 66

- et anderledes bakeri med sunn frokost & lunsjmeny


ANNONSER

67



MedHum 2005