Page 1

LATENT - MAGASIN OM SELVREALISERING

NR. 1 KR 79

ERIK BERTRAND LARSSEN MENTAL TRENING TENK POSITIVT DENNE UTGAVENS ANBEFALT


Ansvarlig redaktør SYNNE FLAA EIELAND synne.flaa.eieland@latent.no Redaksjonssjef WENCHE TRAASDAHL wt@latent.no Art Director HANNE KORSHAVN hanne.korshavn@latent.no Journalist INGUNN VANG ingun.vang@latent.no Salgsdirektør VIDAR HERLUFSEN vider.herlufsen@schibstedforlag.no KUNDESENTER Schibsted Forlag AS Kundesenteret, Postboks 6974 st.Olavs plass, 0130 OSLO Telefon: 815 66 540 e-post: bestilling@latent.no Trykk Kroonpress, Estland Fonter Adobe Devanagari Gill Sans Didot Papir Artic paper, 120 g


LEDER

DET ER VIKTIG Å FORSTÅ FORSKJELLEN MELLOM TANKER OG FØLELSER, OG HVORDAN DISSE KAN BRUKES PÅ DEN BESTE MÅTEN. Tanken (mental trening og visualisering) brukt på riktig måte kan øke alle prestasjoner, forbedre eksisterende ferdigheter, tilegne seg nye ferdigheter raskere og forandre atferd til holdninger. Når tanker og følelser arbeider mot samme mål, har vi mennesker en ufattelig kraft. Med denne kompetansen kan ethvert menneske bedre sin evne ved inspirerende kommunikasjon selv om temaet enkelte ganger kan være vanskelig og/ eller negativt. magasin som skal hjelpe deg til å utnytte din hjernekapasitet og dine muligheter ved hjelp av enkle tips og triks. Dette er et magasin som skal være til hjelp for å selvrealisere deg selv, og bli mer effektiv iog mental sterk i din hverdag! DETTE ER ET

Jeg håper du får nytte av magasinet og at det vil hjelpe deg til å få en bedre og mer effektiv hverdag!

SYNNE FLAA EIELAND, REDAKTØR


INNHOLD

9 11 18 25 30 31

HJERNEN Hjernen er komplisert og ofte uforståelig, men den er utrolig intressant og spennende! Hjernen styrer oss, uten at vi selv er klar over det!

INTERVJU, ERIK BERTRAND LARSSEN Han er en av de mest kjente mentale trenerne, og reiser land og strand for å holde sitt foredrag. Blir inspirert du også!

TENK POSITIVT Alle liker mennesker med positiv innstilling fordi de får dem selv til å føle seg bedre med seg selv. Og det smitter! Hvem vil vel ikke være en person som får andre til å føle seg vel?

SELVFØLELSE Hvordan du selv ser på deg selv er avgjørende for hvordan du tenker og handler. Selvfølelse er viktig, og det er nødvendig.

ØVELSE Øvelse gjør mester! Prøv selv, og bli overrasket hvor stor kraft din hjerne sitter md, og hvor lite det skal til for å endre det.

ANBEFALT Mat og litteratur som får din hjerne til å yte det lille ekstra.


6


MENTAL STYRKE Alle kan yte bedre enn de faktisk gjør, sier spesialist i klinisk psykologi, Bjørn Wormnes. Han mener at de fleste ikke vet om sin egen kapasitet. Den er mye større enn man tror. TEKST: BJØRN WORMNES FOTO: JAMES COULBY

en plikt å yte sitt beste, men det er en mulighet. Man kan bli mer bevisst på hva man kan gjøre for å utvikle seg selv, sier Wormnes, som nettopp har gitt ut boken «Motivasjon og mestring» sammen med professor i pedagogikk Terje Manger. Selv har Wormnes jobbet mye med toppidrettsutøvere, og sier at det som er spesielt interessant med den gruppen er at man kan måle effekten av mental trening på prestasjonene. «Fotballspilleren John Arne Riise har trent hardt siden han var 14 år gammel og hele tiden satt seg delmål. Riise beskriver seg selv som uvanlig treningsvillig, han må ofte holdes igjen av treneren.» (Fra boken Motivasjon og mestring) I boken fremholdes John Arne Riise som ett av mange eksempel på en person med de egenskapene som skal til for å oppnå suksess. Han er målbevisst, motivert og villig til å trene, trene og atter trene. Wormnes og Mangers anliggende er at disse egenskapene ikke er naturgitte. De kan trenes opp. Men har vi ikke hørt dette før? «Elsk deg selv», «selg deg selv», «yt bedre» og så videre. På mange måter er det rett at dette er en selvhjelpsbok, men det er ikke mange steder vi sier hva du skal gjøre. Det vi har gjort er å sette forskning og kunnskap på området inn i en større teoretisk ramme. DET ER IKKE

mental trening har noe for seg, det er ikke bare en påstand. Vi dokumenterer hva som er sant når det gjelder sammenhenger mellom tankemessige prosesser og menneskelige ytelser. Det er for eksempel dokumentert at det er sammenhenger mellom stress og immunsystemets effektivitet. Studenter som skal opp til eksamen er mer syke enn andre studenter. VI VISER AT

Vi viser hvordan det går an å lære seg metoder så man kan yte bedre - for eksempel takle stress på en sunnere måte. Forskerne henvender seg til folk som er i situasjoner der man skal fremstille kunnskap og ferdigheter på en best mulig måte. I prinsippet gjelder det alle. Ifølge Wormnes er det viktig å se hele personen, karaktertrekk, genetiske forutsetninger og familiære ting i en sammenheng for å prøve å finne frem til ressurser som kan nyttes for å øke den mentale styrken. Gjennom kognitiv terapi kan man deretter bli bevisst egen tenkning. Vi gir et alternativ til å tenke svakheter og mangler, vil vi heller at folk kan tenke på hvor de har ressurser, sier Wormnes. Et nøkkelord er myndiggjøring. Det gjelder å ta styringen over eget liv og ikke la seg styre av andre. Videre må man sette seg mål som det er mulig å nå, med delmål underveis. Mange gjør alt for å unngå å nå mål, mens noen setter for høye mål. på prestasjonene, men noen ganger er det ikke samsvar, det vil si at troen på egne egenskaper er større enn de faktiske evnene. Her er det mulig at det er noen kjønnsforskjeller. Mens kvinner har en tendens til å ta nederlag til seg, vil menn oftere tilskrive nederlaget til omgivelsene. Lykkes menn vil de ofte ta æren selv, lykkes kvinner tilskriver de det ofte til omgivelsene, sier Wormnes. Han legger til at forskning fra de siste årene imøtegår at det er forskjeller mellom kjønnene når det gjelder å tilskrive årsaker til at man lykkes eller ikke. Noen ganger er det heller ikke en tradisjon for å fortelle andre at de er gode. Misunnelse og jantelov står i veien for manges selvutvikling, men det ser også ut til at det har vært en viss endring i dette de siste årene. «De aller fleste mennesker søker etter en tilstand som man kan kalle “behagssonen”. I dette ligger det at vi søker å følge gamle kjente og sikre mønstre. Automatikk, vaner og rutiner kjennetegner livet i “behagssonen”» (fra Motivasjon og mestring). GOD SELVTILLIT HJELPER

7


kan gi økt livskvalitet og være til hjelp på alle livets områder. Wormnes jobber med ALS-pasienter. Disse øver på å endre tankemåter. Noen ganger krever det veldig stor innsats å endre adferd, og de som øver sammen med andre har best sjanse til å lykkes, ifølge psykologen. Poenget er å endre mentale kart, slik at man automatisk tenker annerledes og mer positivt enn man i utgangspunktet ville ha gjort. Men kan man trene viljestyrken? Og hva med toppytere som John Arne Riise, kan han yte bedre, eller finnes det en maksgrense hos hvert enkelt menneske? Teoretisk kan det hevdes at alle har en maksgrense. Denne vil det alltid være vanskelig å fastsette. I arbeidet med mennesker finner vi stadig at antatte maksgrenser kan videreutvikles i langt større grad enn antatt. ØKT MENTAL STYRKE

VENSTRE HJERNEHALVDEL ER LOGISK TENKNING

8


MENTAL STYRKE

en maksgrense kan lett bli et selvoppfyllende profeti som ikke ivaretar muligheter og utviklingspotensial, sier Bjørn Wormnes. På Institutt for klinisk psykologi er det nå i gang et studentprosjekt for å se om idéene virker. I en kontrollert studie vil studenter med eksmensangst som virker nedbrytende på prestasjonene få et psykologisk tilbud for å kunne hente frem egne ressurser på en bedre måte under eksamen. FORVENTNINGEN OM

HØYRE HJERNEHALVDEL ER KREATIV TENKNING

9


HJER N E N Hjernen og nervesystemet er et vanskelig apparat å forstå, og vi kan nok på langt nær forklare alt i dette systemet. TEKST: LARS JAHNSEN ILLUSTRASJON: SYNNE FLAA EIELAND

to hoveddeler (hemisfærer); høyre og venstre. Hver for seg tar de “hovedansvaret” for ulike aktiviteter i hjernen. Nå er det ikke slik at en aktivitet kun skjer i den ene av de to halvdelene (de samarbeider), men hjernen har ulike sentra hvor de kjemiske prosessene som gir oss våre ulike ferdigheter befinner seg. Dermed kan vi si at ulike ferdigheter er lokalisering til bestemte deler av hjernen. Hjernehalvdelene forbindes som sagt via corpus colossum, et komplekst koblingssystem som utveksler informasjon mellom dem og får høyre og venstre hjernehalvdel til å samarbeide. Hjernen får informasjon gjennom våre fem sanser: syn (visuell), hørsel (auditiv), berøring (kinestetisk), smak og lukt. HJERNEN BESTÅR AV

VENSTRE HJERNEHALVDEL

Styrer høyre kroppshalvdel Styrer det akademiske Språk, setninger, skriving og ord Tale og opplesning Lesing Detaljer, fakta og analyse Logikk Følge instrukser og regler Matematikk, tall og logikk Tenker sekvensielt (rekkefølge) Rasjonalitet Virkelighetsorientert Å gjøre (ytre bane) Tid Det kontrollerende/ dømmende 10

HØYRE HJERNEHALVDEL

Styrer venstre kroppshalvdel Styrer det artistiske Bilder Visualisering Farger Oversikt og helhet Intuitivitet og intuisjon Følelse og emosjoner Musikk, rim og rytme Se mønster, tilfeldig rekkefølge Spatial evne Dans, kunst- og musikknytelse Fantasiorientert Å være (indre bane) Tidløs Det kreative/ spontane


HJERNENS 3 DELER består

av reptilhjernen som ligger øverst i nakken, i overgangen mellom hals og hode. Den har fått navnet sitt fordi den ligner hjernen hos kaldblodige reptiler. Den innbefatter hjernestammen og lillehjernen. Reptilhjernen styrer våre instinktive funksjoner, de som skal til for at vi overlever. Eksempler på dette er pustemønsteret, hjerterytmen og andre deler at kroppens automatiske funksjoner. Denne hjernedelen styrer vår overlevelsesfunksjon, og den får oss til å reagere automatisk når vi føler oss truet, hjelpeløse, stresset, følelsesmessig “overkjørt”, ved intellektuelle angrep, mangel på respekt, knappe tidsfrister osv. Reptilhjernen overtar da styringen og gjør vår adferd blir automatisk og forutsigbar ved at godt innøvde programmet og reflekser trer i funksjon (ofte som forsvarsreaksjoner). Dette er i mange tilfeller en meget nyttig hjernefunksjon som hjelper oss i en vanskelig hverdag. Derimot er ikke reptilhjernen gunstig for læring, ettersom den kobler ut de to andre hjernene og overtar styringen selv med sine automatiske reflekser og programmer. Dette gjør at hjernens totale evne til å ta imot informasjon, løse problemer, være kreativ og fantasirik, tenke logisk, rasjonelt og analytisk mv. reduseres sterkt. Med andre ord hindrer reptilhjernen de andre to hjernene å utføre andre avanserte oppgaver når den tar styringen. Kamp- og fluktresponser er reptilhjernens domene. For deg som leder vil det være avgjørende for din egen og andres innlæring at du unngår å havne i situasjoner hvor reptilhjernen overtar styringen. På samme måte bør du unngå å sette andre mennesker i situasjoner hvor deres reptilhjerne overtar styringen. Dette blokkerer stort sett mulighetene for å lære både hos deg selv og andre.

Mellomhjernen (“Pattedyrshjernen”) ligger i midten av de tre hjernene, og består av flere sammenhengende områder som ligger som en krage omkring hjernestammen. Hjernen har fått sitt navn fordi den ligner hjernen til andre varmblodige STORHJERNEN HAR FIRE DOMINERENDE OMRÅDER: PANNEBARKEN: Problemløsning,

viljestyrke, planlegging (tankeevnen) MOTORISKE BARKEN: Mottar sensoriske sanseinntrykk og kontrollerer aktiviteter BAKHODELAPPEN: Synssentrum (visuelt senter) ISSELAPPEN: Hørsel, språksenter

STORHJERNENS VIKTIGSTE OPPGAVER ER:

Tenkning, vurderinger, innsikt og erkjennelse Problemløsning og beregning Språk, skrift og tegning Lesing og oversettelse Langsiktig planlegging og fremtidstenking Visualisering og visjonstenking Kreativitet innenfor kunst, musikk og teater

pattedyr. Mellomhjernen styrer først og fremst våre sosiale relasjoner, hormoner og seksuelle følelser, positive og negative følelsesreaksjoner, bedømming av hva som er sant - verdifullt det vi har følelser for (verdier), umiddelbar uttrykksevne og vår langtidshukommelse. Mellomhjernen regulerer dermed bl.a. vårt hormonsystem, søvnsykluser, appetitt, seksualitet, følelsesliv og andre lignende nøkkelfunksjoner. Den er som et lim som holder sammen hele kroppens livssystem.

11


12


HJERNEN

“DETTE TILSIER AT FØLELSENE ER VIKTIGERE OG MER OVERBEVISENDE FOR HJERNEN ENN TANKER PÅ ET HØYERE NIVÅ” (jfr. hva reptilhjernen reagerer på) prioriterer hjernen følelsene fremfor all annen informasjon. Dette tilsier at følelsene er viktigere og mer overbevisende for hjernen enn tanker på et høyere nivå. All innlæring styres dermed av følelser. Dette gjør at samme hvor mye intellektet, vitenskapen, logikken og sunn fornuft forteller oss at noe er sant, blir ikke sannhet til sannhet for oss før mellomhjernen (våre følelser) har fortalt oss at dette er riktig. Dette medfører at mellomhjernen kan blokkere for innlæring så lenge vi føler at det som blir forsøkt innprentet i oss ikke er det riktige. Mellomhjernen styrer dermed vår oppfatning av hva som er virkelig, sant og betydningsfullt, og innlæringen påvirker av dette. Det er med andre ord vanskelig å lære seg noe en ikke tror på, og følelseslivet spiller en avgjørende rolle for våre tankeprosesser. VED REDSEL OG USIKKERHET

Storhjernen eller cortex (av det latinske navnet som betyr bark) ligger øverst av de tre hjernene og utgjør 80% av vår hjerne. Storhjernen er delt i høyre og venstre hjernehalvdel, med hjernebarken (ca. 75 x 75 cm.) liggende omkring. Det er kort og godt storhjernen du benytter når du skal tenke, tale, se, høre og skape.

DEN KANSKJE VIKTIGSTE OPPGAVEN hjernen

har er dens dyktighet på å oppdage og skape meningsfulle mønstre. Denne prosessen omfatter tolkning av signaler, gjenkjenning av relasjoner og sortering av informasjon. Hjernen arbeider med helheter, og fungerer ikke spesielt bra når den må arbeide med å tolke isolerte deler og fragmentert informasjon. For å skape god innlæring er det derfor viktig at vi gir hjernen mulighet for å skape eller avsløre meningsfulle mønstre og helheter. Alle hjernens tre deler påvirker hverandre og er viktige. Tenk deg at noen kaster en murstein mot deg. Storhjernen “spør” på størrelse, farge og vekt, mellomhjernen gjør oss redd og sint, men det er reptilhjernen som tar styring over de to andre og sier “dukk!” slik at vi ikke blir truffet.

13


ERIK BERTRAND LARSSEN TEKST: ANITA GUDBRANDSEN FOTO: J.M. STENERSEN

gav Erik Bertrand Larssen studentene ved Norges Kreative Fagskole (NKF) sine beste tips til hvordan bli motivert til å gjøre sitt ytterste allerede fra første skoledag. MANDAG 22. AUGUST

Hundrevis av spente studenter fra NKF hadde tatt turen til Klingenberg kino, og det var en engasjert Erik Bertrand Larssen som entret scenen. I over en time inspirerte han studentene til å ta grep om sin egen studiehverdag, og bli superstudenter. Blir du en superstudent, eller blir du en ok student? De fleste her kommer til å bli ok. Hva er forskjellen på dere som kommer til å gå ut med fantastiske resultater og med økt sannsynlighet for få et godt utgangspunkt og for å ta de beste jobbene, og dere andre? Selv kunne Bertrand Larssen fortelle at han har gått en lang vei for å komme dit han er i dag. Etter år med mobbing tok han et oppgjør med seg selv, og i dag kan han skilte med titler som befal, fallskjermjeger, siviløkonom, samt mentaltrener for blant annet Petter Northug. For Bertrand Larssen handlet det om å sette seg mål, og det var også oppfordringen til den fullsatte salen:

14

Erik Bertrand Larssen er blant landets mest etterspurte foredragsholdere. Foredraget “Slik tenker de beste” er ett av Norges råeste foredrag og gir en inspirerende gjennomgang av hvordan de beste idrettsutøverne, krigerne, lederne og spesialistene tenker for å oppnå maksimale prestasjoner. Jeg ser hvor kraftfullt det kan være å definere målet sitt! Dere må tenke: «Når jeg først begynner på skolen, skal jeg være ok, eller skal jeg være mitt beste? Skal jeg starte reisen mot målet mitt, og drømmen min, nå? Ja, da må jeg definere hvor det er jeg skal hen». NKF-studentene Julie Førde, Kaya Abrahamsen og Ingrid Knutsen så frem til å høre Erik Bertrand Larssens foredrag. Tre av de som gledet seg til å høre Bertrand Larssens motivasjonstips, var Julie Førde, Kaya Abrahamsen og Ingrid Knutsen. 20-åringene har nettopp begynt på Interiørlinja ved NKF, og til tross for at de er nye i studenttilværelsen, hadde de flere tanker om hvordan de ønsket at studieforløpet skulle utarte seg. gjennom året på er at man følger med fra begynnelsen av, og ikke havner bakpå. Hvis man føler at man ligger godt an, føler man også at det er gøy. DEN BESTE MÅTEN Å BEHOLDE MOTIVASJONEN

Jentene var sikre på at det er viktig å være mentalt forberedt til studiestart. Alt handler om hvordan man angriper ting. Får man ikke begynt ordentlig, har det mye å si for videre studier. Om man er motivert og godt forberedt, får du et bedre utgangspunkt.


Hva er egentlig forskjellen på A-studenten og C-studenten? Hva skiller de beste studentene fra de middelmådige? Ifølge mentaltreneren er det to faktorer som spiller inn. oftere, får mer godfølelse, mer mestringsfølelse og mer av den lille ekstra ”boosten ”til å gjøre det lille ekstra – de setter livet i perspektiv og tenker at «når jeg først er student, skal jeg pokker meg gjøre det beste ut av det!». DE STUDENTENE SOM GJØR DET LILLE EKSTRA

som er forskjellen. Det er motiverende for mange å høre at det ikke er bestemt på forhånd. Dere tar hundrevis av valg hver eneste dag, og det begynner allerede om morgenen: skal jeg stå opp nå, eller skal jeg vente fem minutter? Skal jeg komme på lesesalen og bare være der, eller skal jeg lære noe? Skal jeg høre på læreren, se forover, stille spørsmål og notere, eller skal jeg bare være der og være fornøyd med at jeg er der? MEN DET ER DE SMÅ DETALJENE I HVERDAGEN

Erik Bertrand Larssen ga studentene innsikt i Petter Northugs motivasjonsteknikker. For å motivere studentene ytterligere, gav Bertrand Larssen innsikt i hvordan Petter Northugs hjerne fungerte under ski-VM tidligere i år. Før VM ville Petter Northug være så forberedt at han kunne finne roen og at han visste at han ikke kunne gjøre noe mer, og da trengte han ikke å være nervøs. Han visualisere alt som kom til å skje; så for seg på film hvordan VM skulle bli og hvordan han ville gjennomføre det. Han så for seg alle ulike scenarioer på 5-mila, og hvordan han ønsket å reagere i de ulike situasjonene. Så når situasjonen kom, så visste han hva han skulle gjøre De fleste vet hva de bør gjøre for å bli en superstudent. Lese lekser, være på forelesning, sitte konsentrert og få med seg noe på lesesalen, gjøre de gode kollokviegruppene, stå opp tidlig, spise

TIPS BEGYNN MED BLANKT ARK KONSENTRASJON X UTHOLDENHET = RESULTAT ÅPENT OG LUKKET SINN SETT AV TID MAKSIMALT Å KONSENTRERE SEG = 2 TIMER SLÅ AV MOBILEN KUN JOBB MED DET MAN SKAL LAG EN ARBEIDSPLAN!

sunt, trene. Etter oppramsingen kom Bertrand Larssen til kjernen i hvordan man kan gå fra å si at man er motivert, til å faktisk mene det. Når er det folk gjør en adferdsendring? Jo, når det er mye følelser inne i bildet. Folk endrer seg ikke bare ved å vite, så et godt mål må gjøre noe med dere følelsesmessig, fordi det skal hjelpe dere i hverdagen! Det er ikke IQ, ikke hvem foreldrene dine er eller hvor mye penger du har i banken som er avgjørende – det er den mentale styrken, hva er det dere tenker i hverdagen? Mentaltreneren anbefalte studentene til å gå drastisk til verks for å forstå sin egen kapasitet i studiehverdagen. Stå opp klokken 6 hver dag, ta deg en joggetur, kom tidlig og forberedt på skolen, vær helt rå på skolen og vær ekstremt dedikert. Hvor god kan du være i en uke? Hvor mye får du lest, hvor mye får du gjort i kollokviegruppene, hvor mye kan du få ut av forelesningene og hvor mange spørsmål kan du stille, hvor tidlig kan du legge deg, hvor mye får du trent på ettermiddagen og hvor mye får du gjort som student på en uke? KJØR EN EKSTREMUKE, EN HELVETESUKE!

Avslutningsvis konkluderte Bertrand Larssen med alt handler om vilje. Har man et mål og kanaliserer energien mot dette, kan man klare alt. Dere bestemmer deres skjebne! Den enkelte kan oppnå drømmene sine hvis man vil.

16


INTERVJU

“DET DU TENKER PÅVIRKER HVA DU TROR PÅ. HVA DU TROR PÅ PÅVIRKER HANDLINGENE DINE”

17


TENK POSITIVT Å klare og tenke positivt når livet byr på forskjellige utfordringer, er ikke like lett bestandig. TEKST: JANNICKE VIK OG RUNE T. HELLAND ILLUSTRASJON: SYNNE FLAA EIELAND

tenke positivt når livet byr på forskjellige utfordringer, er ikke like lett bestandig. Vi har vel alle opplevd at man heller har lyst å “dra dynen over hodet” og gi blaffen, enn å “brette ermene opp” å gå videre med friskt mot...?! Det å kunne instruerer seg selv til å se positive løsninger på negative og vonde hendelser er en av de største utfordringene vi kan ha. Å KLARE OG

MEN- DET ER MULIG! Ved

å lære seg teknikker og terpe disse på seg selv igjen, og igjen, kan man etterhvert klare å styre egne tanker fra det negative mot det positive. Samtidig skal man heller ikke slutte å ha negative reaksjoner. Kroppen trenger å reagere med sinne, sorg og frustrasjon, på lik linje med glede, lykke og velbehag. Men det er viktig å la de negative følelsene slippe taket igjen. At de etterhvert kan bli erstattet av positive følelser og forståelse/aksept for de utfordringer man møter.

hendelser i livet som kanskje setter en noen skritt tilbake igjen. Men det vil være verdt all jobbing når en kjenner at en har fått bedre kontroll over sine egne tanker og handlinger. De redskaper som kan tas i bruk om en vil prøve å starte denne prosessen med seg selv vil nok kunne være forskjellig fra person til person. Men det aller første steget er å erkjenne at negative tanker styrer livet, og så bestemme seg for at “dette VIL jeg klare”. i de negative hendelsene/tankene og trekke dem fram som viktigst, er man nok et skritt i riktig retning. Det å gi seg selv verdi ved å styrke selvfølelse er også et element i denne prosessen. “Jeg er verdt noe, noen er glad i meg, jeg er unik, jeg kan noe” er ting man kan øve seg på å si til seg selv hver morgen. PRØVER EN SÅ Å FINNE NOEN POSITIVE ELEMENTER

Det er stor forskjell på å se et glass halvfullt (optimisten) og se det som halvtomt (pessimisten)... Jeg har selv erfaring på dette området, og har gjennom mange år gått gjennom prosesser for å komme ut av tunge dager og år. For enhver vil det være et hardt stykke mentalt arbeid å gjøre, og stadig vil det komme

19


6 grunner til hvorfor en positiv innstilling er noe du bor ha

1

Som Henry Ford sa; «If you think you can do a thing or think you can’t do a thing, you’re right.» Du har nemlig langt større sjanse for å få det til om du tror du får det til. Er du innstilt på at du ikke vil klare det, så kan du banne på at du vil få rett da også.

2

DU VIL SE DET POSITIVE I MENNESKENE RUNDT DEG ISTEDENFOR DERES MANGLER.

3

DU VIL GJØRE BEDRE FØRSTEINNTRYKK OG VIRKE MER TILTREKKENDE PÅ BEGGE KJØNN.

4 5 6 20

DU KLARER MER!

På den måten kan du få bedre forhold med venner, familie, kjæreste og kolleger.

Alle liker mennesker med positiv innstilling fordi de får dem selv til å føle seg bedre med seg selv. Og det smitter! Hvem vil vel ikke være en person som får andre til å føle seg vel?

DU BLIR MER EFFEKTIV! Når du ikke ser hindringer, men muligheter vil du få langt mer gjort på kortere tid.

DU FÅR DET MER GØY! En positiv innstilling er oppskriften, en real snarvei faktisk, til å få en bedre opplevelse ut av møter med nye mennesker, arbeidsoppgaver, reiser, sosiale sammenkomster. Ja, stort sett alt.

POSITIVT TREKKER POSITIVT, NEGATIVT TREKKER NEGATIVT. Dette er grunnleggende Law of attraction. Så da er det opp til deg, hva vil du helst tiltrekke?


BLI MER POSITIV 1 2 3 4 5 6

DU KLARER MER!

DU VIL SE DET POSITIVE I MENNESKENE RUNDT DEG ISTEDENFOR DERES MANGLER.

DU VIL GJØRE BEDRE FØRSTEINNTRYKK OG VIRKE MER TILTREKKENDE PÅ BEGGE KJØNN.

DU BLIR MER EFFEKTIV!

DU FÅR DET MER GØY!

POSITIVT TREKKER POSITIVT, NEGATIVT TREKKER NEGATIVT.


MIN POSITIVE HUSKEREGEL 1 2 3 4 5 6

INNSE AT DU BESTEMMER SELV HVORDAN DU TENKER OG REAGERER!

LAT SOM!

STUDER OG LÆR AV ANDRE POSITIVE MENNESKER!

GJØR NOE HYGGELIG FOR ANDRE.

STYR UNNA ENERGITYVENE!

INNSE AT ALLE GJØR FEIL OG AT FIASKO ER BARE ET STEG PÅ VEIEN.


6 konkrete ovelser du kan gjore INNSE AT DU BESTEMMER SELV HVORDAN DU TENKER OG REAGERER! Tankene bestemmer ikke over deg, du bestemmer over dem. Det er så enkelt som det. Er du inne i en negativ tankerekke, kutt det ut med en gang og fokuser på noe helt annet. Negativ tenkning har virkelig ingenting for seg.

LAT SOM! Fake it til you make it, sies det. Kjenner du deg ikke så positiv? Lat som du gjør det, og se hva som skjer. Forskning har vist at man smiler ikke bare fordi man er glad, man blir faktisk glad av å smile! Vær derfor bevisst på å smile til mennesker du møter, fortell gladnyheter, le høyt av ting du syns er morsomt, gi oppmuntrende ord til andre osv. Bli også bevisst at du bruker et positivt ladet språk når du snakker.

STUDER OG LÆR AV ANDRE POSITIVE MENNESKER! Du kjenner helt sikkert flere som har den evnen til å gjøre deg i godt humør og som har en positiv og smittende innstilling. Hva gir dem denne utstrålingen? Når mennesker gir deg en god følelse, tenk over hvorfor. Hva er det de gjør og hvordan kan du lære av det?

GJØR NOE HYGGELIG FOR ANDRE. Det er så mye man kan gjøre for andre som ikke koster noenting. Tenker du noe hyggelig om menneskene du snakker med? Ikke bare tenk det, fortell dem det. Altfor ofte holder vi tilbake det vi tenker, selv om det er ting folk vil like å høre. Hører du noen snakke gode ord om

1

TIPS OG TRIKS

2 3 4

noen du kjenner? Videreformidle det til den det gjelder, for slikt gleder. Leser du for eksempel en avisartikkel som du vet vil interessere en venn av deg, klipp det ut eller tips han om den. Tilsynelatende uselvisk handlinger som dette vil sette deg inn i en positiv flow. Du føler deg bra samtidig som du gleder andre. Enkelt og effektfullt. Mitt nyttårsforsett for 2009 var å gjøre en god gjerning eller glede noen hver eneste dag. Det har vist seg å være uproblematisk og det har gitt meg mye glede selv. Det viktigste er bare å komme på at du skal gjøre det hver dag, så skriv det på lista over «things to do» og gjør det til en del av den daglige rutinen.

STYR UNNA ENERGITYVENE! Du vet de som har en slik holdning at de er i stand til å stikke hull på den flotte ballongen din, drepe en hver idè du har, og forkaste ethvert forslag du kommer med? Slike mennesker tapper oss for energi og har en svært negativ innvirkning på oss. Styr unna disse i den grad du kan, og oppsøk heller mennesker som tilfører deg energi og glede.

INNSE AT ALLE GJØR FEIL OG AT FIASKO ER BARE ET STEG PÅ VEIEN. Det finnes ikke et menneske med stor suksess som ikke har vært nær ved å gå dukken eller gi opp. Av sine feil lærer man, og man blir sterkere. Som bodybuildere som må bryte seg ned for å bygge muskler, vil «setbacks» gjør deg mer beredt på hva som kommer og bedre rustet for å takle neste utfordring. Har du blitt såret, skuffet og avvist tidligere betyr ikke det at du vil fortsette å bli det, med mindre du er innstilt på akkurat det.

5 6

25


SELVFØLELSE Selvfølelse eller selvaktelse, selvbevissthet, er å akseptere seg selv som den en er, og være bevisst sin egen verdi. Artikkelen ser på likheter med det å drive idrett og øke selvfølelsen. TEKST: THOMAS MOSER FOTO: TIM MELIDEO ILLUSTRASJON: SYNNE FLAA EIELAND

selvoppfatning en betegnelse for måten vi oppfatter og bedømmer oss selv som mennesker. Begrepet er en ”konstruksjon”, det vil si det betegner noe som ikke kan observeres direkte men som baserer på en antagelse eller en modellforstilling. Konstruksjonen anses som svært viktig både i pedagogisk og helseorien- tert sammenheng. Vi går ut fra at hvert individ har en mer eller mindre differensiert oppfat- ning av seg selv, og til en vis grad kan denne oppfatningen kommuniseres, altså meddeles til andre. Bevisstheten av et ”selv” blir ofte fremstilt som et av de vesentlige kjennetegn som skiller menneskearten fra dyr. HELT GENERELT ER

Det virker relativ ubestridt at både den familiære og den offentlige oppdragelsen har som et av sine mål å styrke barns selvoppfatning som et viktig grunnlag for et godt og rikt liv både aktuelt og i framtiden. Hvordan et menneske oppfatter og vurderer seg selv over tid kan sees som en betydningsfull indikator for både livskvalitet og mental helse. Barn og voksne med god selvevaluering utmerker seg gjennom en relativ høy livstilfredshet mens en dårlig selvevaluering ofte er relatert til depresjon, angst og problemer i forhold til so- siale relasjoner. Videre kan man anta at en god selvoppfatning også vil bidra til bedre resul- tater på andre lærings- og oppdragelsesområder. Så kan for eksempel suksess i skolen være vesentlig påvirket av barnets selvbilde som bl.a. har blitt bygget opp i familien og barneha- gen. I den offentlige debatten synes det å herske bred enighet om at barns deltagelse i idrett kan medføre en rekke positive konsekvenser: Det mest tradisjonelle argumentet i den forbindelse er en styrket fysisk helse som for eksempel kommer til uttrykk i bedre yteevne, mindre sykdom, eller mindre risiko for ”sivilisasjonslidelser” som overvekt og relaterte helseproblemer. Ut over det vektlegges også positive psykososiale konsekvenser av idretts- deltakelsen, som for eksempel økt sosial kompetanse, bedre læringsforutsetninger og, ikke minst, en bedre selvoppfatning. 26


positivt negativ urban

kreativ

pessimist

opptimist hyggelig

vennlig intellektuell


at det finnes en overføringsverdi fra den idrettslige arenaen til andre livsområder. Mestringserfaringer på idrettsbanen bidrar i følge en slik antagelse helt gene- rell til økt tro på seg selv og medfører dermed også positive effekter for barns personlige utvikling på andre viktige områder som eksempelvis skole og familie. I dette bidraget kan det ikke presenteres en fullstendig oversikt over hele det forsknings- baserte kunnskap til temaet. Alt for stor er mengden av foreliggende undersøkelser, selv når man kun fokuserer på barn og ungdom og i relasjon til fysisk aktivitet/idrett. Jeg vil derfor henvise leseren som er interessert i en mer vitenskapelig fordypning til foreliggende oversiktsbidrag (Fox, 1997, 2000; Harter, 1999; Moser & Dudas, 1997a,b; Stelter, 1995). Mitt anliggende er å henvise til noen sentrale utfordringer og problemstillinger når det gjel- der idrett og barns selvoppfatning samt å belyse viktige momenter i forbindelse med ønsket om å styrke deres selvoppfatning gjennom idrettsdeltagelse. MAN ANTAR GJERNE

– en avklaring I et nyere og svært omfattende oversiktsbidrag over effektene av fysisk aktivitet på sel- voppfatning og selvaktelse påpeker Fox (2000) at det er vanskelig å tenke seg andre psyko- logiske konstruksjoner som har tiltrukket seg mer akademisk interesse enn selvoppfatning. Samtidig har selvoppfatning og beslektede begrep også fått innpass i hverdagsspråket og har i stor grad blitt folkelige begrep. Der er således heller ikke særlig overraskende at be- grepsbruken og begrepsforståelsen er mangfoldig og delvis forvirrende. Begrepet selvoppfatning er uttrykk for den fundamentale antagelse at vi som mennesker har en oppfatning av og om oss selv, at vi altså på en eller annen måte selv kan bli gjenst- and for våre egne betraktninger og refleksjoner. Dermed befinner vi oss i den noe kompli- serte situasjon at vi både er den som opplever og det som blir opplevd. I over hundre år har det særlig i psykologien blitt brukt to grunnleggende dimensjoner av ”selvet”: det første er jeg (”Jeget”) det vil si subjektet som betrakter og opplever og det andre er meg (”Meget”) det vil si det som blir betraktet eller blir til gjenstand for ”Jegets” betraktninger og opple- velser. SELVOPPFATNING OG BESLEKTETE BEGREP

FORSKJELLEN MELLOM JEG OG MEG kan

virke noe kunstig, men den har en lang tradisjon i og dykker opp i ulike teorier og med noe varierende benevnelser. Ofte har Jeget også en noe mer biologisk og perseptuell orientering, for eksempel som en forspråklig ”selv-bevis- sthet” (self-awareness) i de første to år av et barns utvikling. Dette gjelder den perioden der barnet oppdager seg selv som en atskilt enhet som til en viss grad kan avgrenses fra det fysiske og sosiale miljøet rundt.

28

De mest fremtredende kjennetegn av identiteten, altså Jeget ved siden av den allerede nevnte selvbevisstheten (self- awareness) er blant annet selvvirksomhet eller selvdetermi- nerthet, det vil si en vis grad av kontroll over egne opplevelser og handlinger, kontinuitet ved at man opplever seg som den samme person over tid og koherens ved at man opplever seg som en unik og individuell enhet som kan atskilles fra andre ”identiteter”. Mens ”Jeget” altså kan forstås som identitet, det som en person genuint er og opplever seg som og dermed skiller seg fra andre personer, blir ”Meget” ofte forstått som selvopp- fatning eller selvbilde, det vil si det er i større grad knyttet til kultur, sosialisering og (sosi- al) erfaring. Men man må være klar over at denne avgrensningen ikke er absolutt; den kan heller betraktes som et kontinuum. Så finnes det i dag undersøkelser som til og med tyder på en viss genetisk innflytelse også på opplevelsen av selvet (McGuire, Neiderhiser, Reiss, Hetherington, & Plomin, 1994). I det følgende fokuseres det på selvoppfatning og dermed først og fremst på Meget. En mer grunnleggende drøfting av konstruksjonene identitet og selvet i forhold til idrett finner man hos (Anderson & Cychosz, 1994; Conzelmann, 2001; Stelter, 1995).

“Selvoppfatning eller selvbilde forstås her som et over- ordnet begrep som omfatter helheten av opplevelsen, betraktninger og vurderinger av seg selv” presentere et pragmatisk forslag til terminologien i forhold til sel- voppfatning. Samtidig vil jeg også forsøke å innordne noen av de viktigste engelske begrep siden det ofte bygges på engelskspråklig litteratur. Selvoppfatning eller selvbilde (self-image; self-worth; selfesteem) forstås her som et over- ordnet begrep som omfatter helheten av opplevelsen, betraktninger og vurderinger av seg selv. Selvoppfatningen er produktet av både generelle, domeneorienterte samt situasjons- og oppgavespesifikke beskrivelser (selvkonsept) og vurderinger (selvvurdering). I en av de første hierarkiske modellene (Shavelson, Hubner, & Stanton, 1976) blir den generelle selvoppfatning delt opp i akademisk (kognitive forhold; skolefag) og ikke-aka- demisk selvoppfatning der det skilles mellom tre subdomener (fysisk; emosjonelt; sosialt). Hver av disse domenene kan nå deles opp videre i underdomener helt ned til situasjonsspe- sifikke forhold. Kroppsbildet (body image) er en meget betydningsfull faktor for den gene- relle selvoppfatningen og tilhører den fysiske domene. I forhold til kroppsbildet kan man i nyere tid observere en sterk økende interesse både når det gjelder praksis og forskning. JEG VIL I DET FØLGENDE


SELVFØLELSE

Selvkonsept (self-concept) inngår i selvoppfatningen som en relativ verdinøytral og hel- ler kognitiv orientert beskrivelse av hvordan man oppfatter seg selv. Denne beskrivelsen står alltid i forhold til noe, enten et overordnet livsområde (skole, idrett, sosiale relasjoner, etc.), en gruppe av situasjoner (idrettsundervisning) eller konkrete oppgave eller handlinger (ballspill i idrettsundervisning). Selvkonseptet betyr altså å ta stilling til egne ferdigheter, evner, ressurser, feil og svakheter uten at betydningen av disse forholdene for individet kommer klart fram. Gir et barn uttrykk for at det ikke kan spille fotball i det hele tatt, så sier dette utsagn i seg selv ikke noe om hvilken betydning mangel på fotballferdigheter har for dette barn. Hvis dets hovedinteresse ligger på musikk og barnet får tilstrekkelig med anledning til å utfolde seg på dette område så må et dårlig fotball-selvkonsept ikke ha noe særlig å si for den generelle selvoppfatningen av dette barnet. Selvvurdering eller selvevaluering (self-evaluation; delvis også: self-worth) oppstår i mø- tet av egne (oppfattete) forutsetninger med egne og andres behov, forventninger og opplevd betydning. Det er dermed en mer verdiladet beskrivelse med en større andel av emosjoner der også sosiale påvirkninger og sammenligninger ligger til grunn. I forbindelse med selv- vurdering eller selvevaluering kommer altså mening og betydning til uttrykk og den kul- turelle og sosiale dimensjon av selvoppfatningen blir særlig vesentlig. Når barnet med et dårlig fotball-

“Idretten er altså ikke bare en arena som skal sosialisere i en bestemt retning men ut over det også en arena der individet prøver å finne rom og anledning for sitt individuelle prosjekt som går ut på å framstå som den man ønsker å være” selvkonsept befinner seg i et miljø der fotball har meget stor betydning og når det selv gjerne vil oppleve seg og stå fram som kompetent på dette viktige område, så kan dette i større grad ha innflytelse på barnets generelle selvoppfatning. at det å skille mellom selvkonsept og selvvurdering på denne måten er svært analytisk. Den handlende og opplevende person vil kun sjelden skiller mellom de to, beskrivelse og vurdering oppleves som en enhet. Det ligger imidlertid en lovende mulighet for pedagogiske tiltak i nettopp det å gjør barn bevisst på at vi ikke er utlevert disse prosessene men at vi som individer og som gruppe vesentlig kan påvirke pro- sessene. DET MÅ SELVFØLGELIG SIES

Selvtillitt (self-efficacy; self-confidence) betegner en mer situasjonsspesifikk og/eller oppgavespesifikk beskrivelse av troen på ens evner og ferdigheter til å mestre en konkret utfordring. En slik begrepsforståelse sikter altså til en større grad av handlingsorientering i forhold til konkrete oppgaver. Barnet med en dårlig selvoppfatning når det gjelder fotball vil handle annerledes i en konkret fotballsituasjon som krever en avgjørelse enn et barn som er seg bevisst sine fotballkvaliteter. Gjennom dette vil de begge som regel få bekreftet sin dårlige/ gode selvoppfattning når det gjelder fotball, noe som igjen kan påvirke deres holdninger til å mestre oppgaven i framtiden. Men selv om mestrings- og prestasjonserfa- ringer synes å være den viktigste faktor for selvtilliten finnes det også andre forhold som kan bidra til å styrke et menneskes tro på sine evner og ferdigheter, for eksempel hensikts- messig responsen fra andre, gode modeller og metoder for å klare oppgaven og kontroll på egne emosjoner (Bandura, 1977). Selvbevissthet eller selvoppmerksomhet (self-awareness; selfperception) er en prosess tett knyttet til persepsjon og sansing. Å være oppmerksom på og åpen for kroppslige prosesser og reaksjoner, følelser og tanker er som allerede nevnt fenomener som på den ene siden må ses i sammenheng med identitet (Jeget) men som også har betydning for selvoppfattelsen (Meget). Kroppsbevissthet (body-awareness) er et vesentlig aspekt i denne sammenheng. Dette forsøket på å definere noen sentrale begrep i forhold til selvoppfatning skal ikke for- stås som en presentasjon av den ”riktige” terminologien, den skal heller være til hjelp for å få litt bedre orden i det foreliggende begrepsmangfold. Selvoppfatning som dynamisk konstrukt er ingen statisk konstruksjon, selv om det av og til synes vanskelig å skille fra egenskapskonseptet i personlighetsteorien. Ved å påvirke våre handlinger og ved å bli påvirket av handlingene og deres konsekvenser befinner den seg i stadig endring, under forutsetning at livssituasjon er slik at vi møter utfordringer som krever noe av oss. Det er allment akseptert at attraktive og krevende utfordringer som kan mestres med stor innstats virker særlig stimulerende med tanke på utvikling og læring. Endringer i selvoppfatningen kan derfor også betraktes som læringsprosesser om oss selv. Det må altså understrekes her at selvoppfatning som konstrukt kun kan forstås i tilknyt- ting til handling og handling forstås som intensjonell (hensiktsmessig, målorientert og bevisst organisert) atferd. På den ene siden påvirker selvoppfatningen vår handlinger, men den bestemmer disse selvfølgelig ikke fullt ut! Erfaringer i forbindelse med handlinger kan på den andre siden påvirke ulike områder eller domener ved selvoppfatningen og kan ha følger for den generelle selvoppfatningen. SELVOPPFATNING

29


SELVFØLELSE

Ut over bevisste prosesser finnes det imidlertid også andre ikke-bevisste prosesser i for- bindelse med våre handlinger som ofte knyttes til taus eller implisitt erfaring og læring. Spesiell i forhold til kropp og bevegelse er det slik at disse ikke-bevisste prosessene har særlig stor betydning. Som et eksempel kan det nevnes den viktige forskjellen mellom kroppsbilde og kroppsskjema (Elsass & Jespersen, 1993; Gallagher, 1986). Kroppsbilde innbefatter den eksplisitte kunnskapen vi har om vår kropps oppbygning, form, funksjon, bevegelsesmuligheter, etc. Det dreier seg altså om vår ”kommuniserbare” viten om krop- pen. Kroppsskjema sikter derimot til den implisitte kunnskapen knyttet til kroppen, for ek- sempel alt det som må til for å kontrollere en ball mens man løper rundt en motstander og samtidig orienterer seg hvilken medspiller som er best plassert for en pasning. Det er kunn- skap som er i kroppen og det er meget vanskelig hvis ikke umulig å kommunisere denne viten. Man kan i beste tilfelle snakke om det, men man får rent språklig ikke tak i det egentlige som foregår. Likevel er det nettopp disse implisitte prosesser som er fundamentet for mesterlige og virtuose bevegelseshandlinger kjennetegner idrett på høyt nivå. Vi må antar at det ikke bare er det kroppslige område som preges av en vesentlig andel implisitte prosesser men at det også gjelder for andre domener av selvoppfatningen. Et aspekt i forhold til det dynamiske ved selvoppfatningen synes så viktig at den bør nevnes her. Det er ikke bare sosiale og kulturelle forhold som direkte former vår selvopp- fatning men det er også individet selv som påvirker utviklingen på dets egne premisser og relativ uavhengig av det sosiale. Gjennom selvkonstruksjonsprosesser og iscenesettelse (Stelter, 1995) forsøker individet å framstå som den hun eller han vil bli oppfatte som. Formuleringen tyder allerede på at dette selvfølgelig ikke foregår uavhengig av den sosiale konteksten, men det er individet som er den vesentlige framdriver, som altså har mest kontroll, over denne selvkonstruksjonsprosessen. Idretten er altså ikke bare en arena som skal sosialisere i en bestemt retning men ut over det også en arena der individet prøver å finne rom og anledning for sitt individuelle prosjekt som går ut på å framstå som den man ønsker å være. Kort sagt, individet er ikke bare et produkt av sin identitet og selvoppfatning, det er også en aktiv pådriver når det gjelder å skape identitet og selvoppfatning. Frafallsproblematikken og manglende oppslutning om idretten blant barn og ungdom bør derfor også ses i lyset av både et individorientert og et sosialorientert perspektiv av selvoppfatningen. Barnet må finne hensiktsmessige sosiale betingelser som oppleves som positiv i forhold til egen identitet og selvoppfatning, men det må ut over det også finne rom og anledning til å drive sitt individuelle prosjekt frammover. Siden selvoppfatnin-

30

gen befinner seg i en stadig endringsprosess må den idrettslige konteksten ta høyde for å kunne fange opp endringer i de individuelle forutsetningene på identitets- og selvoppfatningsplan. At barn og unge kan uttykke sine behov og ønsker, at de blir hørt og får reell anledning til å være med på å utforme den konkrete idrettslige konteksten synes derfor også i et selvoppfatningsperspektiv å være en viktig forutsetning for deltakelse i breddeidretten. Sammenfattende kan det på et generelt grunnlag identifiseres følgende viktige momenter i forhold til utvikling av barns selvoppfatning: Selvoppfatning utvikler seg som en kontinuerlig prosess som starter tidlig. Den tidlige fasen er vesentlig knyttet til kroppslige opplevelser gjennom småbarnets opptakelse og utforsking av sin egen, unike kroppslighet (selv-awareness). Selvoppfatning forandre seg i takt med utvikling og læring fra et relativ globalt til et mer komplekst og differensiert perspektiv. Egne erfaringer, fra både vellykkete og mislykkete handlinger, spiller en sentral rolle, både på grunnlag av individuell prosesser (selvvurdering) og sosial respons (eller mangel på respons). Bevisste og ikke-bevisste prosesser er delaktig i utvikling av selvoppfatning, særlig når det gjelder det kroppslige og det emosjonelle område kan betydningen av impli- sitte prosesser ikke overvurderes. Sosiale og kulturelle forhold, først formidlet gjennom foreldre/ omsorgspersoner, er av stor betydning (anerkjennelse, tillit, respekt, individualitet, grensesetting). Også senere, etter en viss løsning fra foreldrene, fortsetter sosiale å kulturelle proses- ser å være sentrale (peer-group, lærere, m.fl.). Likevel er utvikling av selvoppfatning (og identitet) også et individuelt prosjekt der personen selv prosess er pådriver og følger sine egne intensjoner. Selvoppfatning, kropp og bevegelse – hvordan kan man tenke seg sammenhengen? Mens man i første perioden av forskning anså selvoppfatning til å være et generelt og udif- ferensiert konstrukt, viste det seg snart at en slik modellforstilling ikke holdt mål. Kva- litetene eller styrken i et menneskes selvoppfatning kan ikke beskrives generell og endi- mensjonal. På samme måten som mennesker kan oppfatte seg som en helhet av ulike deli- dentiteter finnes det, som allerede nevnt, ulike områder eller domener for selvoppfatning.


TIPS OG TRIKS

sytrad

TANKENES KRAFT

kronestykke

penn

DETTE TRENGER DU: SYTRÅD EN KRONEMYNT PENN PAPIR DETTE SKAL DU GJØRE:

Tegn tallene 12,6, 3 og 9 (slik som det vises på klokken) på papiret og fest en liten tråd i i kronestykket. ØVELSEN GÅR UT PÅ:

Du skal holde tråden i hånden slik at det blir en pendel med kronestykket. Du skal tenke inni deg at pendelen skal gå fra 12 til 6, uten å røre en muskel! Det samme kan du gjøre ved å tenke at pendelen skal gå fra 3 til 9. Etter dette kan du også prøve å la pendelen gå fra 12, 3, 6 for så 9, eller motsatt vei.

papir

Lykke til! 31


ANBEFALT

mat

Forbindelsen mellom kosthold, hjernekapasitet og psykisk helse har fått for liten oppmerksomhet frem til nå, på tross av masse forskning som viser hvor stor effekt mat kan ha for hjernen. Som resten av kroppen, består hjernen av den maten vi spiser. Og når det kommer til hjerneføde, er bare det beste godt nok.

32


ANBEFALT

litteratur

“TENK POSITIVT”, BJØRN RINGOM

Boka beskriver teknikker som kan hjelpe deg til å nå dine visjoner og mål. Forfatteren hevder at dine ønsker kan bli virkelighet dersom du tenker på den riktige måten. Dette er en selvutviklingsbok som er skrevet for mennesker som ønsker mer ut av livet. Når du tenker positivt om deg selv, og om andre og på dine muligheter i livet, er utgangspunktet til stede for å oppnå gode resultater. Bare DU er herre over dine tanker, ingen andre.

“BLI BEST MED MENTAL TRENING”, ERIK BERTRAND LARSSEN

Erik Bertrand Larssen er omtalt som Norges “hotteste” mentaltrener. Han jobbet med skilandslaget fram mot VM i Oslo i 2011, og han har også hjulpet en rekke andre idrettsutøvere og næringslivstopper. I denne boken forteller han hvordan vi alle kan bedre prestasjonene våre, både i hverdagslivet, på jobb og når vi trener. Hva skal til for å bli en vinner? Hvordan mobiliserer du råskapen i deg, for å prestere bedre i hverdagen og være best når det virkelig gjelder? “SELVFØLELSE NÅ!”, MIA TØRNBLOM

God selvfølelse kommer ikke av seg selv, det krever intens jobbing og sterk vilje til forandring. Med denne boka får du verktøyet som hjelper deg mot målet. Denne boken handler om deg, dine tanker og følelser. Den handler om at du kan ta kontroll; at du selv kan bestemme hvordan du vil ha det og hvordan du ønsker å leve livet. Boken er en oppskrift på å makte å utvikle deg selv. Forfatteren deler gavmildt opp sitt program for å trene opp selvfølelsen. Hun får deg til å reflektere og være ærlig med deg selv. Hun får deg til å være bevisst. Og mens du leser, kjenner du virkelig at du kommer videre. Boken er en åpenbåring!

33


TIPS OG TRIKS

GRUNNLEGGENDE TILTAK FOR Å ARBEIDE EFFEKTIVT TEKST: JOHAN CHR. HOLST FOTO: INGUNN ROALD ILLUSTRASJON: SYNNE FLAA EIELAND

både jobb og privat, er fortsatt den evinnelige tilgjengeligheten, manglende planer og utilstrekkelig oversikt over ”hva jeg har og hvor jeg har det”. Disse utfordringene møter vi de aller fleste steder og det er de mest påpekte ønsker om forbedringer som vi møter i hverdagen som rådgivere og coacher. VÅRE STØRSTE TIDSLEKKASJER

Om tilgjengeligheten: La oss stille oss spørsmålet: Må jeg være så tilgjengelig som jeg er og hva skjer om jeg ikke er det? I et lengre perspektiv har den teknologiske utviklingen gått forferdelig fort. For bare 18 år siden hadde vi ikke e-post eller sosiale medier, og ingen gikk rundt med telefonen i lommen fordi den veide 10 kilo. Den kostet for øvrig også 25.000 kroner og var derfor ikke allemannseie som i dag. Men det at teknologien gjør disse tingene mulig - telefonen ligger alltid innen rekkevidde og e-post formidles verden over i løpet av sekunder, SMS’er og liknende likeså - er det grunn god nok til at ikke vi selv skal bestemme hvordan vi skal bruke disse hjelpemidlene? Ja, for de er vel bare hjelpemidler? Og vi selv er jo ansvarlig for hvordan vi bruker vår egen tid! Her følger noen velprøvde ideer og råd for den som vil gjøre noe med sin situasjon, i den hensikt å få en bedre arbeidssituasjon:

34

ORDEN OG ORGANISERING:

Rydd, kast og organiser informasjon. Det er smart å ha samme struktur på informasjonen uavhengig av om den er papirbasert eller elektronisk. Gevinst: Redusert tid brukt på å lete! PLANLEGGING:

Hvordan skal du bruke tiden din? En stor del av tiden vår benyttes til å løse oppgaver som er forutsigbare. Altså lar de seg planlegge. Men en del er uforutsigbare og når vi planlegger må vi sette av tid for dette. Når du har planlagt hvordan du vil disponere tiden er det viktig å følge denne planen. Resultat: Bedre oversikt over oppgaver og prioriteringer UNNGÅ AVBRUDD I ARBEIDSPROSESSEN:

Og her støter vi på den største utfordringen som gjelder de fleste av oss: Hvordan unngå avbrytelser for å kunne arbeide smart og effektivt? Planlegg i din kalender og vis dine planer til omgivelsene slik at de forstår at du er opptatt med noe og ikke bare sitter og venter på et avbrudd. Når du er konsentrert om en tankerekke kan det ta mange minutter før du er tilbake i samme tankemodus etter et avbrudd. Slå av telefonen, bruk telefonsvarer, legg ned e-posten og lukk døren til kontoret (hvis du har dør). Dette er eksempler på tiltak for å vise at du er opptatt med noe og helst vil gjøre arbeidet ditt ferdig. Du vil øke din egen produktivitet merkbart.


rydd

organiser

g

planleg

skru av mobilen


36


NOTATER

37

Latent- magasin om selvrealisering  

Magasinet lærer deg å effektivisere hverdagen - og om hvordan du kan utnytte din kunnskap og ditt potensial!

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you