D ER VAR EN GANG 17. mai 1945 viste norske sykepleiere sin takknemlighet over freden ved å gå i tog over hele landet. Her i Oslo. Under krigen tok Nasjonal Samling, et fascistisk parti som styrte Norge på tyskernes vegne, kontroll over sykepleierforbundet, og en stor del av medlemmene forlot forbundet i protest. Umiddelbart etter krigen meldte de seg raskt inn igjen.
Foto NSF ARKIV
husene sendte flere og flere eldre mennesker tilbake til kommunen, og det var nødvendig å tenke nytt: Hvordan kan vi frigjøre ressurser og sikre kvaliteten på helsetjenestene? Svaret var Vestlandsprosjektet, et prosjekt som skulle gjøre velferdstjenesten bedre og mer effektiv ved hjelp av teknologi. "Det tok ikke lang tid før vi så at omsorgsteknologien førte til færre tilsyn hos brukerne. Vi kunne stole på at teknologien fulgte med på dem og varslet oss hvis det 28
Norge
skjedde noe. Tidligere kunne en person som falt hjemme hos seg selv, bli liggende en hel dag før det ble oppdaget", sier Tove Larsen. Vestlandsprosjektet er nå utvidet til 17 kommuner og omfatter rundt 100 000 mennesker. Prosjektet er også et forskningsprosjekt drevet av Høgskolen på Vestlandet, ved "Senter for omsorgsforskning Vest". "Teknologien løser ikke utfordringen med flere eldre eller mangel på sykepleiere alene, men den hjelper. Ta noe så enkelt
som digital medisindosering, som sier «Nå skal du ta denne medisinen», og så faller en pose ned i en skål. Og hvis medisinen ikke tas, blir det sendt en alarm til sykepleieren. En sykepleier trenger dermed ikke å kjøre ut til en bruker fire ganger daglig", sier hun. Ingen teknologi passer for alle Nå testes det også om mennesker med demens kan bo hjemme ved hjelp av teknologi.