Issuu on Google+

megleren EIENDOMS

Velkommen til NEFs Landsmøte side 14

FRA LEDELSEN: Et godt forhold til forbrukerne side 5 VERDT Å VITE: Ikke glem jobben i permisjonstiden Side 22 FAGLIG PÅFYLL: Konkurranser og premier som lokkemiddel for inngåelse av oppdrag Side 38

03 MARS 2014 ÅRGANG 76


Godt nytt år! Ingenting er som blanke ark og ferske forventninger. Vi i HELP Forsikring er optimistiske ved inngangen til 2014. Det er lov å håpe at omsetningen av boliger tar seg opp – og vi forventer at andelen som tegner HELP Boligkjøperforsikring øker for 9. året på rad!

Våre nyttårsforsetter for 2014 § Vi skal fortsette å investere i merkevaren HELP for å gjøre det stadig enklere å selge den originale boligkjøperforsikringen. § Vi skal ikke innføre egenandel på forsikringen. Vi tror egenandel vil føre til redusert kundetilfredshet og merarbeid for deg som megler. § Vi skal aldri starte med eierskifteforsikring. HELP har vært på kjøpers side i 9 år og ingen skal noen gang være i tvil om hvem vi representerer.

§ Vi vil aldri gå til sak mot megler. Vår dekning gir kjøper anledning til kun å bruke HELP for å rette krav mot selger eller selgers eierskifteforsikring.

Vi ønsker deg et riktig godt nytt år – og til lykke med salget i 2014. Med vennlig hilsen

§ Vi skal bidra med våre advokater på faglige samlinger og kurs. § Vi skal være veldig til stede på NEFs samlinger – både vår og høst.

Johan Dolven Adm. direktør


Utsatt frist fo r GULLMEGLER EN til 27. mars

Utgiver: Norges Eiendomsmeglerforbund

Innhold

Ansvarlig redaktør: Finn Tveter

MARS 2014

Redaktør: Svein Strømnes Parkveien 55, 0256 Oslo Telefon: 22 54 20 80 Telefaks: 22 55 31 06 Web: www.nef.no E-post: firmapost@nef.no

4

FRA LEDELSEN 4 Snakk andre frem, for din egen skyld 5 Et godt forhold til forbrukerne 6 Oversikt over styrene i NEFs lokalforeninger 2014

Utgivelse ca 20. hver måned unntatt juli Opplag: 3400 ISSN 0803-7345

8 Teamarbeid i næringsmegling VERDT Å VITE

Forsidefoto: Sverre Hjørnevik/Fjord Norge AS

10 Bankfest med boligpenger

Materiellfrist: 1. i hver måned. Bortsett fra nr. 12, frist: 25. november Medlemmer i NEF får bladet gratis. Abonnement kr. 900,-

12 Arbeidsinnvandringens betydning

14

på boligmarkedet 14 Velkommen til vakre Ålesund 16 Skapt for opplevelser! 18 Tinglysing av festerett 18 Årsmøte i Forum for Næringsmeglere

Grafisk produksjon: Merkur-Trykk AS Stanseveien 9, Postboks 25 Kalbakken, 0901 Oslo Tlf: 23 33 92 00 Fax: 23 33 92 16 www.merkurtrykk.no

20 Brannsikkerhet – Viktige sjekkpunkter for eiendomsmegler 22 Ikke glem jobben i permisjonstiden 26 Hjelper både forbruker og megler 27 Hva har du i telefonen din? Fem favorittapper 29 Månedens leder i eiendomsmeglingsbransjen: Børge Martinussen

Merkur-Trykk er godkjent som svane­merket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

31 Informasjon fra NEFs juridiske avdeling

22

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

ANNONSEKONTAKT: Norges Eiendomsmeglerforbund v/markedssjef Peter Rånås, Parkveien 55, 0256 Oslo Tlf: 22 54 20 80 • Mob: 907 68 100 Faks: 22 55 31 06 E-post: peter@nef.no PRISER 2014: Helside (215x275 mm) Halvside (180x115 mm) 1/3 side (180x75 mm) Kvartside (90x115 mm) Kvartside bredde (180x60 mm) Baksiden (215x215 mm) 2. og 3. omslag (215x275 mm) Midtsidene (430x275 mm)

11.200 ,- 8.400 ,- 6.550 ,4.900 .- 4.900 ,15.400 ,12.990 ,23.100 ,-

FAGLIG PÅFYLL 32

Fordeling av felleskostnader

34

Endrings- og tilleggsarbeider etter bustadoppføringslova

37

Bunnløs eiendomsrett?

38

Konkurranser og premier som lokkemiddel for inngåelse av oppdrag

MEDLEMSNYTT 42 Nytt om navn 43 Nytt medlem i NEF STILLINGSANNONSER SIDE 44-47

32


fra ledelsen

Snakk andre frem, for din egen skyld Vi har alle hørt dem, kjente ledere og bedriftsråd­givere i næringsliv og sport – «spill hverandre gode». I fotball er det lett å forstå, gjør midtbanen jobben og spiller ballen til spissen i scoringsposisjon, blir det mål. Laget vinner og alle er glade. Likevel sliter alle lag med egospillere som er mer opptatt av seg selv enn at laget seirer. Av direktør i NEF, Finn Tveter

Et meglerkontor eller et foretak er også klar over at om de bruker hverandres beste kunnskap, erfaring og evner, leverer vi kun­ den et bedre produkt, vi får en bedre bunnlinje, er mer effektive og får også mer tid til familien. Men også der velger likevel mange en rolle som ligner mer på ego­ spilleren som søker kortsiktig

fortjeneste alene, fremfor sam­ arbeid om et bedre resultat og en bedre hverdag. Kanskje er det da ikke så rart at vi i den knallharde kampen om oppdrag ikke fremsnakker våre konkurrenter fra andre foretak. De fleste av oss har nok opplevd, eller sett/hørt det motsatte –baksnak­ king og negative karakteristikker.

Alle vil at megleren har et godt omdømme, og det har blitt bedre fra 2008 da vi fikk strengere krav til utdannelse for alle i bransjen. Hvis ingen av oss uttaler oss negativt om konkurrerende ­meglere, men i stedet tar et steg til og fremhever konkurrentens fortrinn, vil bransjen garantert få enda et omdømmeløft.

Det fine med fremsnakking av andre er at du også vil opp­leve respekt for dine egne kvaliteter. Prøv det i din neste kontakt med kunden. Jeg garanterer ­resultater. Ps! Hvis du synes dette var banalt så har du rett, men husk: det enkle er ofte det beste. •

NEFs Landsmøte og Vårkonferanse 7.-9. mai 2014 Ålesund Ca

TomTefesTe – hva skjer?

a O. RIN

BORCHgRE VIN k

Få med deg et viktig foredrag av advokat Carina O. Borchgrevink Næss i Wiersholm.

N

s æs

Hva er egentlig tomtefeste og i hvilke tilfelle gjelder tomtefestelovens regler og når er det avtalefrihet?

Tomtefesteloven skiller mellom ulike festeformål, i hvilke tilfelle har vi å gjøre med festeformål til bolig og fritidshus, endring i oppfatning i forhold til utleie av bolig etter høyesteretts dom 17. april 2013. Hvilke regler gjelder for justering av festeavgift ved feste til bolig og fritidsformål? Innløsning og forlengelse av feste til boligformål, Lindheimdommen og Lilleholt utvalget, endring av tomtefesteloven; får vi en ny regel om et engangsløft av festeavgiften og etter hvilke prinsipper skal løftet skje? Meld deg på til NEFs Landsmøte og Vårkonferanse 7.-9. mai 2014 Ålesund Rica Parken Hotel! Kursdeltagelse torsdag 8. og fredag 9. mai gir 7 godkjente kurstimer. Påmelding/program: nef.no eller firmapost@nef.no Foto: Richard Andre Breivik

4 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014


Lederen har ordet

Tormod Boldvik, leder NEF

Et godt forhold til forbrukerne I styret har vi lagt stor vekt på en reorientering i forhold til forbrukersakene. Det er fortsatt mye som skal gjøres, men på en større grad av erkjennelse har vi bygget et bedre fundament for å møte de utfordringer og muligheter vi ser at vil komme.

NEF har alltid vært opptatt av for­ brukerspørsmål. Men fokuset på medlemsinteressene har selvsagt vært det førende. Dette er på ingen måte feil, snarere en naturlig følge av hvem vi er. En medlemsorganisa­ sjon som ikke har sitt primærfokus på medlemmene har ingen eksis­ tensberettigelse. Det grunnleggende spørsmålet er hvorvidt forbrukerinteressene står imot medlemsinteressene. Naturligvis konkluderer styret på at en slik motstrid ikke finnes. Like­ vel har det oppstått et slikt inntrykk i omgivelsene. Dette kommer rime­ lig klart til uttrykk i rapporten fra det omdømmeutvalget vi satte ned tidligere i styreperioden. Det har vært tøffe fronter mellom eiendomsmeglerne og Forbrukerrå­ det. Mitt mål for perioden som kom­ mer er å skape gode relasjoner mot forbrukerne. Mitt håp er at vi kan gjøre dette i samarbeid med et For­ brukerråd som tror oss på engasje­ mentet og møter oss på praktiske løsninger. Grunnleggende for å skape de endringsprosesser vi ønsker er en forståelse av lange perspektiver. Som eiendomsmeglere er vi drevet av konkurransen, salgene og inntjen­ ingen. Vi skal prestere NÅ og det gir ikke alltid rom til å tenke framtids­ tanker. I møtet med årsmøtene i lokal­ foreningene oppfatter jeg sterk ­aksept for mange av de konklusjon­ ene vi har gjort. Samtidig kunne jeg tenke meg en sterkere debatt rundt

Noe av det jeg ønsker meg er sterkt engasjement fra våre unge medlemmer. Bransjens fremtid, men også de som best kan reflektere den moderne forbrukeren. avveiningen mellom de kortsiktige interessene og fremtidsperspektiv­ ene. Vi har ulike reguleringer av bran­ sjen som er særdeles upraktiske. Disse skal vi fortsatt ha fokus på å få endret. Samtidig er eiendoms­ meglere veldig flinke til å løse hver­ dagsutfordringene. Vi opplyser om vederlag i salgsoppgavene, sender timelister og håndterer budrunder etter ny forskrift. Vi må stille oss spørsmålet om hvorvidt vi skal pri­ oritere omkampene eller heller ha fokus på å utvikle relasjonene. Fremtidsperspektivet viser at endringene kommer i stadig økende tempo. Mye har forandret seg på mine 18 år i eiendomsmeglings­ bransjen. De neste 18 årene vil frem­ stå som revolusjon. Vi kan ligge bakpå og bli utfordret eller frempå og gripe mulighetene. Noe av det jeg ønsker meg er sterkt engasjement fra våre unge medlemmer. Bransjens fremtid, men også de som best kan reflektere den moderne forbrukeren. Jeg tror vi skal ønske å forme fremtiden rundt de

som er fremtiden, i større grad enn vi skal frykte forandringene. Skaper vi trygg bolighandel som hovedmål for NEF vil vi sette ­samfunnsoppgaven vår høyest på dagsorden. Med et slikt utgangs­ punkt vil vi ha de beste forutsetnin­ ger for å utvikle gode relasjoner. Veien frem til å vedta plattformen og meisle ut handlingsplanene bør bestå av gode debatter og høyt ­engasjement. •

EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

5


Oversikt over styrene i NEFs lokalforeninger 2014 Oslo og Akershus Eiendomsmeglerforening

Sørlandet Eiendomsmeglerforening

Leder: Camilla Stenberg Rimestad Nestleder: Cato Hersvik Sekretær: Tone Almedal Kasserer: Monica Mjåland Thortveit Studieleder: Erik Stensland Styremedlem: Christian Forum

Leder: Anders Langtind Nestleder: Erik Netskar Kasserer: Sabine J. Bartler Studieleder: Anders Foss Styremedlem: Susanne T. Mevold Styremedlem. Jens Lexerød Telemark, Vestfold og Buskerud Eiendomsmeglerforening

Leder: Morten Askjem Olafsen Nestleder: Geir Storli Studieleder: Liv Hege Mathiassen Hansen Kasserer: Camilla Gilberg Rogaland Eiendomsmeglerforening

Leder: Rune Bertelsen Kasserer: Marie Brunes Nestleder/sekretær: Morgan Thorsell Studieleder: Mads Fossmark

Vestlandet Eiendomsmeglerforening

Leder: Jard Berg Sekretær: Svein Kvamme Bergum Studieleder: Marthe Brenden Kasserer: Pål Anders Kårstad Styremedlem/ansv. Forum for Fagansvarlige: Arild Berentzen

Møre og Romsdal Eiendomsmeglerforening

Leder: Randi Hollingen Nestleder: Maria Christine Alvheim Klinge Studieleder: Lars-Emil Hasselø Kasserer: Julianne Sørheim Sekretær: Christine Marstein

Østfold Eiendomsmeglerforening

Trøndelag Eiendomsmeglerforening

Hedmark og Oppland Eiendomsmeglerforening

Nord-Norge Eiendomsmeglerforening

Leder: Amund Tvete Hermansen Nestleder: Kristin Sundling Studieleder: Jens August Larsen Kasserer: Kim André Johansen Sekretær: Martin Stangeland

Leder: Thomas Heimdal Nestleder: Ingrid Sunniva Bungum Styremedlem: Nina Dæhli Kasserer: Bjørn Engemobakken Sekretær: Thomas Skogli Rusten Studieleder: Inger Helene Simensen

NORD-NORGE

VESTLANDET

Leder: Tom Henrik Jacobsen Nestleder: Frode Rognmo Sekretær: Britt Øverby Studieleder: Linda Husby Kasserer: Cathrine Setsaas

Leder: Noel Pedersen Nestleder: Jørgen Sjøhagen Kasserer: Ketil Tallberg Studieleder: Ovidie Bråten Styremedlem: Cicilie Toresen

TELEMARK,

VESTFOLD O

G BUSKERUD

MSDAL

MØRE OG RO OSLO OG

6 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

S

AKERSHU

SØRLANDET


Tør du selge uten? Protector Eierskifteforsikring er den enkleste måten å unngå fremtidige problemer på

www.protectorforsikring.no


Teamarbeid i næringsmegling

Av Knut Holter, styremedlem NEF

Merkbar suksess

HOVEDOMRÅDENE KAN med stor variasjon er vesentlig større enn i bolig­ RASKT OPPSUMMERES SLIK; Svært mange selskaper som driver med nærings­ megling, hvor det er mer regulert og mindre megling setter sammen tverrfaglige grupper/team ­muligheter for spesielle avtaler. Utleie inneholdende spisset eiendomskompetanse til­ I næringsmegling, som inneholder de hoved­ • nyutleie passet hvert enkelt oppdrag. Dette er mer utbredt områdene som nevnt i faktaboks, er det stor • reforhandling i næringsmegling enn i boligmegling. Suksessen ­fleksibilitet til å utøve megleryrket og med hensyn Transaksjon er merkbar. til prising av meglertjenesten og oppdraget. • salg av selskap Årsaken til at næringsmeglere gjør dette er helt Man ser mange varianter av provisjonssatser i • salg av eiendom/portefølje åpenbar. Løsning, løsning og atter løsning. Med næringsmegling. Incentivbaserte modeller ved salg/ Leiesøk spesialkompetanse tilpasset hvert enkelt oppdrag transaksjoner og degressive modeller ved blant • Lokal søk øker løsningsgraden og dermed følger også en annet søkeroppdrag. I tillegg kommer forskjellige Markedsvurdering økonomisk positiv side. De økonomiske motivene ordninger med timehonorar og fastpris for enkelt• Teknisk og juridisk vurdering for både næringsmegleren og kunden er sammen­ oppdrag. Partene står helt fritt til å avtale størrelser • Økonomisk vurdering fallende. Gode resultater for kunden, enten det og beløp og markedskreftene regulerer dette på en Verdioptimalisering gjelder salg, utleie eller rådgivning gir også natur­ normal og grei måte. • Markeds- og eiendomsanalyse ligvis gode resultater for næringsmegleren. • Exitstrategi Teamarbeid skjer både innad i hvert meglersel­ Løsningsorientert • Proaktivitetsplan skap, men også mellom næringsmeglerselskapene. Næringsmeglere er generelt mer opptatt av løsn­inger Når det klart kan sees «vinn-vinn» situasjoner er – og man ser færre og færre eksempler på at enkeltsamarbeid totalt sett bedre, enn det motsatte hvor meglere verner om «sitt» oppdrag, istedenfor å man kanskje ikke oppnår noen løsning, eller en svært dårlig løsning. samarbeide og danne team med kollegaer både internt og eksternt. Næringsmeglingsbransjen er fortsatt forholdvis ung som b­ ransje Misfornøyde kunder kommer fort når de ikke får servert løsninger – og med et generelt positivt syn på samarbeid og teamløsning på og megleren ikke er proaktiv nok. Ved teamarbeid sørger man be­ standig for en viss form for selvjustis, og drar hverandre dermed til kompliserte oppdrag, gir det bransjen på sikt større og bedre det beste for prosessen som det arbeides med. ­rennomme og rettferdiggjør næringsmeglerens plass i verdikjeden ved utleie og salg av næringseiendom. Det er svært mange former for samarbeid innen næringsmegling. Man blir ikke sterkere enn det svakeste ledd er det et ordtak som Utgangspunktet for et godt samarbeid både internt i meglersel­skapene sier. Samarbeid og teamarbeid bidrar til økt kompetanse og forstå­ og eksternt er at man har gode avtaler som regulerer samarbeidet og deling av provisjon/ honorarer. else, og vil medføre større løsningsgrad av oppdragene til det beste for både oppdragsgiver og næringsmegleren. Ser næringsmegleren økonomiske fordeler, er det enklere å bli enig om å samarbeide. Når næringsmeglere oppleves positivt i markedet og oppdrags­ givere forstår den rollen man har som næringsmegler – bidrar det til verdikjeden i hele næringsmeglerbransjen, og at oppdragsgivere Profesjonelle parter vil benytte næringsmegler om igjen og om igjen. Fordelen i næringsmegling kontra boligmegling er at man stort sett kun forholder seg til «profesjonelle» parter. Både oppdragsgivere og Ikke vær redd for å arbeide i team, både internt og eksternt. leietakere/kjøpere er profesjonelle, og friheten til å inngå avtaler Er man ekstra heldig får man mer igjen enn man gir. • 8 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014


Ny mulighet for budgivning p책 nett Vi har lagt til rette for en enkel integrasjon til meglers egne budsystemer. Siden nytt책r har 30 000 klikket p책 denne linken.

.no

.


verdt å vite

Bankfest med boligpenger

Av utredningssjef Dag Refling Huseiernes Landsforbund

Boligmarkedet representerer store verdier og mye penger. Boligmassen er vurdert til å være på størrelse med oljefondets vel 5 000 milliarder kroner, og vi bruker vel 60 milliarder kroner i vedlikehold og oppussing i året. En bolig er så dyr at folk må låne penger i banken for å kjøpe. Mye av vedlikeholdet og oppussingen er også så kostbar at man må låne penger for å få det gjennomført. Vi er derfor fullstendig avhengige av at bankene gir langsiktige lån på stabile og rimelige vilkår.

Nå skal bankene bli mer solide. Finanstil­ synet har med et EU-direktiv i hånden pålagt bankene å bygge opp kjernekapital. De bør motstå en krise med større tap på utlån. Bankene gjør som fortalt og bygger egenka­ pital. Sentrale bankfolk sier det er et spleiselag. De ansatte tar sin del av kostnadene når mange sies opp. Det øker bankens evne til å sette av egenkapital. Lånekundene tar sin del med økte rentemarginer. Det er beklag­ elig, men rentenivået er likevel ikke høyt. Eierne tar også sitt. De utsetter å ta normalt utbytte. Inntrykket som skapes er at alle bidrar og drar lasset sammen i god dugnads­ ånd. Lenger fra sannheten kommer en ikke. Bløff er mer dekkende enn spleising og ­dugnad. Bankene har en overskuddsfest uten sidestykke. Aksjekursene har økt med rundt regnet 50 prosent på et år. Utbyttet skal også økes med rause marginer. I DNB økte aksje­ kursen i 2013 med 54 %, i Nordea med om­ trent 40 %. DNB vil øke utbyttet fra 2,10 til 2,70 kroner pr. aksje eller nesten 30 prosent. Nordea vil øke utbyttet med 80 prosent. Til og med vesle Voss Veksel- og Landmands­ bank vil nesten doble utbyttet. Kjernekapital kunne like gjerne skaffes ved aksjeemisjon, men da øker aksjekursen mindre og eierne får lavere avkastning. ­Norske banker velger isteden å øke renten på utlån og sette ned innskuddsrenten, mens de låner penger billigere og billigere i finansmarkedet. Eierne sitter stille og mot­ tar avkastninger på over 50 prosent på et eneste år uten å bidra med noe som helst annet enn et smil. Litt av et spleiselag, spør du meg. Det er sant at bankene pålegges å øke ­kjernekapitalen, men man skal huske at ­ingen har bedt dem om å sende hele regningen til lånekundene. Det har bankene bestemt selv. I tillegg ser vi at lånekundene også skal finansierer en utbyttefest blant eierne.

10 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

Ingen vil ha ustabile banker med svak økonomi, men det er skummelt når banknæringen blir mer lønnsom enn produksjonslivet. Jeg kan ikke styre meg for å si at dette er kynisk, grenseløst frekt og usolidarisk. ­Alvorlig er det også, for å drive bank er ikke det samme som å produsere pølser. En ­pølsemaker kan med rette si seg stolt over solid avkastning. Går han konkurs er det trist, men samfunnet greier seg uten. Selv om all pølseproduksjon skulle stanse ville virkningene være begrenset. Finansnær­ ingen er annerledes. De produserer ingen­ ting. Deres oppgave er å kople samfunnets sparing og kreditt. Uten adgang til trygg sparing og tilgang til rimelig kreditt på s­ tabile vilkår vil samfunnet, økonomien og bolig­ markedet stanse opp. Ingen vil ha ustabile banker med svak økonomi, men det er skummelt når bank­ næringen blir mer lønnsom enn produk­ sjonslivet. Bankens oppgave er ikke å tjene så mye som mulig, men å smøre økonomien. Det er grunnen til at bankvesenet er styrt mye strengere enn noen annen sektor. ­Konkurransen mellom bankene skal i ­teorien gi rentemarginer på et moderat nivå. Nå bør man spørre hvordan bankene klarer å få oss til å finansiere den store avkastningsfesten. Er det fordi vi mangler konkurranse? Mye tyder på det. En studie foretatt av Verdens­ banken og gjengitt av Federal Reserve Bank i USA viser at konkurransen på bankmarke­

det i Norge er meget svak. Det eneste landet som har svakere konkurranse skal være ­Bulgaria. Noen må ta feil, enten norske bankfolk som sier de møter steinhard konkurranse hver dag eller Verdensbanken som sier det motsatte. De sier at vi ligner på et bank­ monopol. Jeg vet ikke hvem man bør stole mest på. Hvis norske bankfolk har samme forhold til sannheten om konkurranse som de har til bløffen om spleiselag, går min tillit i retning av Verdensbanken. Boligmarkedet er avhengig av bankene, men bankene er ikke like avhengige av boligmarkedet. Hvis bankene tror de ­ ­produserer pølser og blir mer opptatt av sine eieres interesser enn av den samfunnsrollen de har, kan det hende at vi er i ferd med å skaffe oss et kjempeproblem, et problem som starter på boligmarkedet, men som ikke vil stoppe der. Det vi nå trenger er en grundig gjennom­ gang av konkurransesituasjonen på ­bankmarkedet. Alt for mye tyder på at ­bankene tar seg til rette på vår bekostning. Det er verken bra for deg og meg eller for Norge. •


.no g n i givn d u b gg

try

ste nkle e n - de ikre est s m og på å by n e ! måt i dag g i l bo

GI BUD MED BANKID

IDENTIFISER MED BANKID

REGISTRERING AV BUD

ELEKTRONISK SIGNERING

BUDRUNDEN

På eiendommens annonse vises det en “Gi bud”-knapp for elektronisk budgivning.

Innlogging fungerer på samme måte som i din nettbank. Du kan også bruke BankID App (iOS/ Android) eller BankID på mobil.

Nettsiden hjelper deg med korrekt utfylling av budmeldingen.

BankID lar deg signere budmeldingen elektronisk. Budmeldingen overføres til eiendomsmegleren.

Etter signering vil du motta en SMS-kvittering. Gi budforhøyelser med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen.

NYTT BUDREGLEMENT Fra 01.01.14 gjelder nye regler for budgivning. Benytt “Gi bud”-knappen på eiendommens annonse for å registrere ditt bud elektronisk. «Gi bud»-knappen åpner nettsiden TryggBudgivning.no som er integrert i meglersystemet. Alle bud / budforhøyelser og forbehold overføres automatisk inn i budjournalen på den respektive eiendommen. Du logger deg inn på TryggBudgivning.no ved å bruke BankID. Det er derfor viktig å huske å ta med deg din BankID-brikke på budgivningsdagen. Du kan gi bud fra datamaskin, nettbrett eller smarttelefon.

Når du benytter deg av TryggBudgivning.no trenger du ikke å ta bilde av legitimasjon eller sende inn budskjema til megler. Etter at bud er registrert med BankID får du en kvittering pr. SMS om at budet er mottatt. Du registrerer budforhøyelser ved å logge inn på nytt med BankID eller ved å svare på SMS-kvitteringen som du allerede har mottatt. Budforhøyelser registreres også automatisk inn i meglersystemet.

LØSNINGEN ER EN DEL AV MEGLERSYSTEMET WEBMEGLER OG LEVERES OG DRIFTES AV WEBSYSTEMER AS

Lykke til

!


Arbeidsinnvandringens betydning på boligmarkedet Siden EU-utvidelsen mot øst i 2004, har innvandringen til Norge endret både art og o ­ mfang. De siste årene har innvandrer­befolkn­ingen som andel av befolkningen økt med mellom 0,7-0,8 prosent per år, og økningen kan særlig knyttes til innvandring i forbindelse med arbeid og familiegjenforening.

Av Hans Christian Sandlie Dr.polit/Forsker/Researcher, NOVA

v

ed inngangen til 2012 var 2,35 prosent av landets inn­ byggere arbeidsinnvandrere (Østby 2013). Økt tilflytting av utenlandsk arbeidskraft inne­ bærer også økt press på bolig­ markedet. Effekten den nye arbeidsinnvandringen har på boligmarkedet og boligprisene er mer sammensatt enn hva en får inntrykk av ut fra den offent­ lige debatten. Boligetterspørs­ elen fra arbeidsinnvandrerne er i mye større grad spredt over hele landet enn hva som er til­ fellet blant andre innvandrer­ grupper, og etterspørselen vari­ erer ut fra hvilken tilknytning arbeidsinnvandrerne har til ­arbeidsmarkedet. Geografisk spredning

Bosettings- og flyttemønsteret blant arbeidsinnvandrerne er avgjørende for hvilken betyd­ ning denne innvandringen har på boligmarkedet. Arbeidsinn­ vandringen fra de nye østeuro­ peiske medlemslandene i EU er mye jevnere fordelt over landet enn hva som er tilfellet med

12 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

a nnen innvandring. Mens ­ ikke-vestlige innvandrerere fra land i Afrika og Asia samles rundt hovedstadsregionen og noen få andre regioner, flytter de nye arbeidsinnvandrerne til de kommunene i Norge der det er størst etterspørsel etter deres arbeidskraft (Sandlie og Grødem 2013). Dette er ofte regionale sentre omkring Stavanger, ­Bergen og Trondheim. Til tross for geografisk spredning, kan derfor arbeidsinnvandringen i en viss utstrekning bidra til å forsterke sentraliseringstenden­ sen i den norske bosettingen. Små kommuner

Tilflytting av utenlandsk ­arbeidskraft har imidlertid størst betydning for boligmarkedet i små distriktskommuner, siden det er i disse kommunene ­arbeidsinnvandrerne utgjør den største andelen av befolkningen. I mange av disse småkommun­ ene har arbeidsinnvandringen bidratt til å bremse befolknings­ nedgangen. De nye arbeidsinn­ vandrerne utgjør slik sett en

motvekt til sentraliseringen i den norske bosettingen. Av de 307 kommunene som hadde vekst i folketallet i 2012, ville 137 kommuner hatt nedgang om det ikke var flyttet flere nye inn­ byggere inn til kommunen fra utlandet enn antall innbyggere som flyttet ut av den (Østby 2013). I disse kommunene ­bidrar arbeidsinnvandringen til en revitalisering og reaktivering av lokale boligmarked (Sandlie og Seeberg 2013). Dette gjelder særlig i markedssegmenter som ligger utenfor kommunens sen­ trum, og det er gjerne knyttet til at tomme hus har blitt leid ut eller solgt til utenlandske ­arbeidstakere. Sammensatt boligetterspørsel

Boligetterspørselen blant ar­ beidsinnvandrere er sammen­ satt, og tidsdimensjonen er sen­ tral når en skal forstå betydningen denne innvand­ ringen har på boligmarkedet. Arbeidsinnvandrernes etable­ ring i Norge kan beskrives som

en trinnvis prosess, der bolig­ behovet endres i samsvar med tilknytningen til arbeidsmarke­ det. Midlertidige engasjement og lav lønn gjør at arbeidsinn­ vandrerne først og fremst søker bolig på leiemarkedet. Blant nyankomne arbeidsinnvandrere med korte arbeidsoppdrag, vil det imidlertid eksistere et behov for kortsiktige boligløsninger. Disse arbeidsinnvandrerne ­etterspør fleksible korttids­ tilbud, der de kan få rimelig overnatting ned mot 3 måneder. Dette tilbudet eksisterer ikke i dagens leiemarked. Arbeidsinn­ vandrerne er derfor prisgitt ­tilbud utenfor det ordinære ­leiemarkedet, og mange av disse bor i hybler, brakker og på ­campingplasser. Med sterkere tilknytning til arbeidsmarkedet og lengre tidsperspektiv for opp­ holdet i Norge, søker arbeids­ innvandrerne i større grad over til det ordinære leiemarkedet. De arbeidsinnvandrerne som oppholder seg i landet langvarig eller permanent, vil i stor grad ha en boligetterspørsel som


l­ igner den vi finner i majoritets­ befolkningen. Blant disse inn­ vandrerne, særlig barnefamiliene, vil noen også velge å kjøpe egen bolig. Usikkert boligbehov

Det eksisterer lite kunnskap om den langsiktige utviklingen i de nye arbeidsinnvandrernes ­bosettingsmønster. Vi vet også lite om etableringsstrategiene og boforholdene blant ulike grupper arbeidsinnvandrere. Ut fra dagens flytte- og bosettings­ mønster ser det imidlertid ut til at mange utenlandske arbeids­ takere har et midlertidig per­ spektiv på sitt opphold i Norge. Dette betyr at arbeidsinnvandre­ re først og fremst fører til et økt press på lokale leiemarked. Her vil de utgjøre et supplement til andre grupper som også etter­ spør utleieboliger, som for ­eksempel unge og vanskeligstilte. Presset fra arbeidsinnvandrerne vil avhenge av sammensetnin­

gen av arbeidsinnvandrere og tidsperspektivet de har på opp­ holdet sitt i den aktuelle kom­ munen. Når mye av den lokale befolkningsveksten er knyttet til arbeidsinnvandring er det vanskelig å si om boligbehovene er midlertidige eller mer perma­ nente. Det er for eksempel usik­ kert hvor mange av arbeidsinn­ vandrerne som vil bli i Norge dersom arbeidsledigheten skul­ le øke. Referanser

Sandlie, H.C. og Seeberg, M.L. (2013): Fremtidens leiemarked i et internasjonalt arbeidsmarked. NOVA-notat 1/13. Sandlie, H.C. og Grødem, A.S. (2013): Bolig og levekår i Norge 2012. NOVA-rapport 14/13. Østby, L. (2013): Innvandrernes regionale fordeling: Hvor i ­landet betyr EU-innvandringen mest?, Samfunnsspeilet, 5/2013, s. 20-26. •

NEFs Landsmøte og Vårkonferanse 7.- 9. mai 2014 Ålesund IS KR

TIAN KORSRUD

MEGLERS UTFORDRINGER KNYTTET TIL FERDIGATTEST OG MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE – HVOR VANSKELIG KAN DET VÆRE! Sett av fredag 9. mai og hør det viktige foredraget med advokat Kristian Korsrud, advokatfirmaet Hjort

Mange bygg brukes ulovlig på grunn av manglende ferdigattest og brukstillatelse, og praksis viser at det er stort potensial for ressurskrevende tvister mellom kjøpere, selgere og meglere. Ofte skal det lite til for å avdekke avvik og ulovligheter, og dermed redusere eller eliminere risikoen for krav/tap. I foredraget vil det bli redegjort for systemet med ferdigattest og midlertidig brukstillatelse, hvorfor mangler i forhold til dette kan gi store tap, hva som erfaringsmessig utgjør de største risikoelementene, samt hvordan megler bør arbeide med spørsmålet ved forberedelse til og gjennomføring av salg. NEFs LANDSMØTE OG VÅRKONFERANSE 7.- 9. MAI 2014 ÅLESUND RICA PARKEN HOTEL Årsmøte – Valg av styre – 7 kurstimer – Get2gether – Bankett – Gullmegler – Helikopter – Havrafting – Byvandring – det beste av Ålesund! Påmelding snarest på www.nef.no eller firmapost@nef.no Foto: Richard Andre Breivik

EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

13


Velkommen til vakre

Hjertelig velkommen til Ålesund, Nordvest­ landets hovedstad, kjent langt utenfor landets grenser for sin særpregede arkitektur og sin fantastiske beliggenhet. Ålesund er landsdelssenteret mellom Bergen og Trondheim og blant de 20 største byene i landet. Kommunen er et tjeneste- og kommunikasjonsknute­ punkt for hele Sunnmøre og har i dag over 45.000 innbyggere. Det lokale næringslivet er nasjonalt og ikke minst internasjonalt orientert. Vi er landets Fiskerihovedstad og senter i verdens ypperste maritime og marine kluster. Byen er et kraftsenter med et hundretalls bedrifter involvert i fiskein­ dustri, skipsdesign, skipsbygging, utstyrsleveranser, forskning og utvikling, samt finans- og konsulentbistand innen de maritime og marine næringer. Byen er vertskommune for 8 større samarbeidsprosjekt mellom flere kommuner i regionen og deltar for øvrig i en rekke andre driftsoppgaver organisert som blant annet interkommunale selskaper . Ålesund er med andre ord en sentral, regional aktør. Ålesund vokser med ca. 1-2 % årlig. Prognosene sier at vi kan bli over 50.000 innbyggere innen 2020. Daglig pendler mellom seks og sju tusen arbeidstakere til og fra Ålesund og de fem nærmeste nabokommunene. Nyetableringer og boligutbygging skjer særlig i indre bydeler, men byen står også foran store utfor­ dringer i sentrum. Kommunen er selvsagt fornøyd med vekst, men har også ut­ fordringer når det gjelder infrastruktur, boliger og næringsbygg i en by som er lang og smal fordelt på fem øyer. Jeg håper dere får tid til å se dere rundt i det som av flere er kåret til Norges vakreste by. Mai i Ålesund er blått hav, blå himmel, hvitkledde fjelltopper og brosteinsgater som er som skapt til å rusle i. Det gjelder å se opp på husene langs gatene, for de vakre Jugendstil-bygningene har flotte utsmykkinger, ornamenter og detaljer verdt å få med seg. Jugendstilen i Ålesund har en tragisk forhistorie. I Ålesundsbrannen, natt til 23. januar 1904, brant ca. 850 trehus ned til grunnen og omlag 10 000 mennesker mistet hjemmene sine. En ny by med murbygninger i Jugendstil, eller Art Noveau som stilen også heter, reiste seg av asken. I dag lever murhu­ sene i Ålesund sentrum i en «spenning» mellom vekst, utvikling og bevaring. Ålesunderne er stolte av jugendbyen og bevisstheten rundt denne kulturarven har blitt sterkere de siste årene. Det er likevel utfordrende å få husene til å «leve» i kombinasjon med moderne krav til bo- og forretningsfasili­ teter. gene Nyt mai-da g lykke i Ålesund o Vennlig hilsen til med g o t Bjørn Tømmerdal te Landsmø Ordfører n se vårkonferan


Foto: Sverre Hjørnevik/Fjord Norge AS/Fjord Norway


Skapt for opplevelser!

Av Tom Anker Skrede, Destinasjon Ålesund & Sunnmøre

Gjør deg klar til å utforske noen av Norges mest kjente natur- og kulturattraksjoner. Ålesunds vakre jugendstilarkitektur er viden kjent. Et mangfold av tårn, spir og vakre utsmykninger er som tatt ut av fantasiens verden.

E

En vrimmel av fjorder, øyperler og fjell på Sunnmøre venter på å begeistre deg. Bredden av opplevelser gir deg en utsøkt frihet til å velge akkurat den opplevelsen du ­søker – hele året. Grip øyeblikket, eventyret venter! Ålesund er som tatt ut av ­fantasiens verden med sitt helt spesielle arkitektoniske uttrykk. Ironisk nok kan vi takke flam­ mene i 1904 for at byen har en av verdens mest konsentrerte samling av jugendstilarkitektur. Historier om brannen og gjen­ reisningen i jugendstil er mange, og formidles best av byens ­museer eller en lokalkjent guide. Det er mange fascinerende historier knyttet til sunnmørin­ gen og regionen, og det varierte utvalget av museer og opplev­ elser gjør at du med stor sann­ synlighet vil finne noe som ­passer akkurat dine interesser. Elleve museer er samlet i regionsmuseet Sunnmøre Museum. Kyst- og bygdekultur, språk­ historie, kirkekunst og gamle levesett - her er noe for enhver smak. Selv om Ålesund i norsk sammenheng ikke er en stor by, vil den opplevelsessultne likevel erfare at den rommer mye - fra jazzfestival og teaterliv, til by­ brannvandring og kulinarisk matfestival. Beveger du deg ut i distriktet vil du bli overrasket over de mange historiske spillene som finner sted, der lokale og profesjonelle skuespillere sammen

16 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

skaper magiske øyeblikk med naturen som perfekt kulisse. Kulturperler finner du overalt; om du lar veien bli til underveis! Sterke historiske begiven­ heter og personer har satt sitt helt spesielle preg på regionen. Vikingtid, bybrann, fiskeri - og sunnmøringen som har en unik evne til å se muligheter heller enn problemer.

STERKE HISTORISKE BEGIVENHETER OG PERSONER HAR SATT SITT HELT SPESIELLE PREG PÅ REGIONEN. VIKINGTID, BYBRANN, FISKERI - OG SUNNMØRINGEN SOM HAR EN UNIK EVNE TIL Å SE MULIGHETER HELLER ENN PROBLEMER. Arbeidsom og nesten kultivert

Over to tredjedeler av verdens klippfiskproduksjon lastes om­ bord i skip som seiler fra Norges fiskerihovedstad Ålesund. I dag er regionen også ledende innen skipsdesign og avansert maritim teknologi. De tiltaksrike sunn­ møringene er dypt forankret i vikingtradisjoner. Akkurat som sine forgjengere, er de frem­ ragende håndverkere og enda dyktigere handelsmenn, selv om de har lagt plyndringen til side. Sykkylven er møbelbygda fremfor noen. Det var her den verdensberømte Stressless-­ stolen fra Ekornes først så dagens lys, og her kan du også se møbel som kunst i Galleri Cylindra, Prisbelønt barnevogn og Tripp Trapp-stol fra Stokke har også sin opprinnelse fra

r­ egionen. Lokale kunstnere og kunsthåndverkere kan fremvise håndblåst glass, oppsiktsvekkende landskapsmalerier og berømt ulldesign fra Devold. Ivar Aasen-tunet i Hovdebygda feirer språkgeniet som nærmest egenhendig konstruerte et ekte norsk språk, basert på de tall­rike ­dialektene folk brukte på lands­ bygda. Ikke rart Ålesund er vert­ skap for InnoTown-­konferansen, som hvert år samler innovatører og bedrifts­ledere fra hele verden. Fra aske til jugendstil

En kald, stormfull vinternatt 23. januar 1904 raste en dramatisk brann gjennom Ålesund. I løpet av 16 timer ble 850 bygninger lagt i aske, og mer enn ti tusen mennesker ble husløse. Miraku­ løst nok omkom bare en person

som følge av brannen. Byen ble gjenreist på rekordtid i perioden 1904-1907. Hvert år 23. januar klokka kvart over to om natta, samles bybrannentusiaster fra fjern og nær for å følge i bran­ nens fotspor gjennom byen. Gjenopplev også historien i Tids­ maskinen på Jugendstilsenteret. Skatteøya

Runde er et av de største fugle­ fjellene i landet, men visste du at øya også er kjent for Norges største myntfunn? Rundeskatten er den verdi­ fulle lasten som det nederlandske frakteskipet Akerendam hadde med seg på sin jomfrutur i 1725, da det kom ut av kurs og forliste utenfor Runde en stormfull natt til 8. mars samme år. Skatten ble oppdaget i 1972 av tre sports­


Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Destinasjon Ålesund & Sunnmøre/Fjord Norge AS

Foto: Sverre Hjørnevik/Fjord Norge AS/Fjord Norway Foto: Fred Jonny/Møre og Romsdal fylkeskommune Foto: Andre Pedersen/Atlanterhavsparken

dykkere som fant ca. 57 000 mynter. Etter nesten 40 år hos Bergen Sjøfartsmuseum, retur­ nerte skatten til Runde i januar 2011. Runde Miljøsenter har tatt over ansvaret for funnet, og et spennende utvalg av gjenstander og mynter er presentert i en ut­ stilling ved senteret. I vikingenes fotspor

Et skip etterlater ingen varige spor på sjøens overflate, men ferdes du langs Sunnmørskysten fornemmer du fortsatt at du ­seiler i vikingenes kjølvann. Flere ­minnesmerker og historiske spill vitner om at regionen spilte en sentral rolle i norsk og europeisk historie. Både Ragnvald Mørejarl og normannerkongen GangeRolv, var ifølge historien fra ­Giske. Sistnevnte er stamfar til Wilhelm Erobreren og det eng­

elske og norske kongehuset. ­Giske var også hjemsted for den mektige Giskeætta eller A­rnungane. Giske kirke, Arnunganes tidligere gårdskapell, vitner om rikdommen på øya på 1100-tallet. Vikingspillet «Giskespelet» settes opp hvert andre år i de historiske omgivelsene på øya. Herøyspelet «Kongens Ring»pre­ senterer spennende historier fra vikingtiden og arrangeres årlig ved Herøy Kystmuseum. Hjørungavågmonumentet i Hareid vitner også om vikingenes virke i regi­ onen for om lag 1000 år siden. Det vakre vikingskipet Borgund­ knarren som ligger ved Sunn­ møre Museum er kopi av en original knarr som ble funnet i Danmark i 1962. Knarrene var laste- og handelsskip for vikingene for mer enn 1000 år siden. • EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

17


Tinglysing av festerett

Av Kartverket

Når du skal tinglyse en festerett må du fylle ut skjemaet festekontrakt. Noen festetomter må måles opp og gis et eget festenummer før festekontrakten kan sendes til tinglysing.

Nye festekontrakter som skal tinglyses må være satt opp på standardisert skjema for tinglysing, jf. tinglysingsforskriften § 2 b. Eldre festekontrakter som ble utformet etter tidligere gjeldende regler kan som hoved­ regel tinglyses i sin opprinnelige form. Skjema på både bokmål og nynorsk finner du på www.kartverket.no. Festenummer

Dersom det kun er en del av et gårds- og bruksnummer som skal festes bort, må kom­ munen først kontaktes for oppmåling av tomten og tildeling av festenummer. Dette gjelder også ved avtaler om punktfeste. Kom­ munen fører den nye festetomten i matrik­ kelen og sender deretter melding til tingly­ sing, slik at det opprettes et nytt grunnboksblad for festetomten. Festekon­ trakt bør sendes inn samtidig, eventuelt kort tid etterpå. Både melding til ting­lysing og festekontrakt skal sendes inn i to eksempla­ rer.

Bebygd festetomt

Hvis eiendommen som festes vekk er bebygd, må det sammen med festekontrakten også sendes inn et skjøte hvor bebyggelsen overfø­ res fra grunneier til fester. Ved tinglysing av eldre festekontrakter kan det gjøres unntak. Ved tinglysing av festekontrakt på bebygd tomt blir det beregnet dokumentavgift av byg­ ningen og festerettens verdi, i tillegg til vanlig tinglysingsgebyr. Hvis festetomten er ubebygd blir det ikke beregnet dokument­avgift. Konsesjon

Konsesjonsreglene gjelder også ved ting­lysing av festerett. Festeren må undersøke med sin kommune om det foreligger konsesjonsplikt, eventuelt fylle ut egenerklæringsskjema om konsesjonsfrihet. Konsesjons­papirene skal legges ved når festekontrakten sendes inn til tinglysing. Transport av festerett

Du kan overføre en tinglyst festerett til noen andre ved å fylle ut et skjøte. Hvis det står i

festekontrakten at grunneieren må gi sam­ tykke til overdragelse av festeretten iht. tomtefesteloven § 17, må grunneieren sam­ tykke til overdragelsen (pkt. 11 på skjøtet). Husk å legge ved eventuelle konsesjons­ papirer. Ved overføring av en bebygd festetomt blir det beregnet dokumentavgift av bygningen og festerettens verdi, i tillegg til det almin­ nelige tinglysingsgebyret. Ved overføring av ubebygd festetomt blir det ikke beregnet dokumentavgift. Ny festekontrakt eller nye vilkår

Noen ganger inngår partene en ny festekon­ trakt i løpet av festeforholdet eller avtaler nye vilkår. Dette kan tinglyses. Mer informasjon om hvordan man ting­ lyser eldre festekontrakter, nye festevilkår o.l. finner du i Rundskriv for Tinglysingen kapittel 11.1, som ligger tilgjengelig på www.kartverket.no. •

ÅRSMØTE I FORUM FOR NÆRINGSMEGLERE I forbindelse med at NEF arran­ gerte seminar for næringsmeg­ lere torsdag 6. februar, avholdt forumet sitt årsmøte. Arrange­ mentet hadde 38 påmeldte og ble holdt på Radisson Blu Plaza H ­ otel i 33. etasje med flott utsikt over hovedstaden. Temaene på kurset som ga 5 kurstimer var blant ­annet rettspraksis om meglers ansvar og risiko, omgjøring av kontorlokaler til boliger, fall­ gruvene der megler har avertert eiendommen men selger og ­kjøper ønsker at AS’et skal over­ dras i stedet og kommersiell/ rettslig oppdatering fra kontrakts­ praksis (leie og salg). På årsmøtet ble det sittende styret gjenvalgt, med Jens-Helge

18 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

Hodne, Næringsmegleren Sæd­ berg og Hodne, Kristiansand, som styreleder. Øvrige styremedlem­ mer er: Anne Bruun-Olsen, DTZ Realkapital, Oslo, Per Kumle, Akershus Eiendom AS, Oslo, ­Rikke Bergheim Wataker, DnB Næringsmegling, Tønsberg og

Trond Aslaksen, Union Norsk Næringsmegling, Oslo (fastmøt­ ende vararepresentant). Styrets forslag om vedtektsendringer, budsjett for 2014 og måldokument ble vedtatt som foreslått. I forbind­ else med årsmøtet fikk forumet også to nye foretak som medlemmer.

Neste aktivitet i Forum for Næringsmeglere er den tradi­ sjonsrike Høstkonferansen på Losby Gods som i år arrangeres 4. og 5. september. Der er både medlemmer og ikke-medlemmer hjertelig velkommen! •


FOLK PÅ VISNING Inviso er den ledende leverandøren av visuell kommunikasjon til eiendomsbransjen. Med 110 dyktige fotografer over hele landet, og døgnbemannet kundesenter sentralisert i Oslo, er vi godt rigget til å levere som avtalt – alltid. Som 10 års jubilant har vi både lang erfaring og bred kompetanse på å bidra til effektivt salg av eiendom. Våre kunder er de største meglerkjedene og enkeltstående meglerkontor - over hele landet. VI STÅR PÅ FOR Å FÅ FOLK PÅ VISNING!

✆ 02223 Rosenkrantz’ gate 21 kundeservice@inviso.no

www.inviso.no

BOLIGFOTO

NYBYGG

NÆRING


Brannsikkerhet

– Viktige sjekkpunkter

for eiendomsmegleren

N

Av Petter L. Mathisen,

Norsk Brannvern - Foto Norsk Brannvern

Det blir stadig mer fokus på sikkerhet i dagens samfunn. I 2013 døde 61 mennesker i brann, og 2014 har startet med flere døde, mange skadde og et stort fokus på skog­ branner, Lærdalsbrannen og en rekke andre store branner. Det går nesten ikke en dag uten at man hører om et nedbrent hus eller næringsbygg.

orsk Brannvern besøkte i 2013 over 40,000 boenheter, et hundretalls nær­ ingsbygg, og en rekke særskilte brannobjekt. Våre erfaringer og undersøkelse viser at over 90 % av bygningseiere ikke kjenner til de kravene som stilles til ­ethvert brannobjekt. Brann­ sikkerhet og HMS blir ofte glemt eller utsatt. 4 familier mister hjemmet sitt i snitt hver uke. «Det skjer ikke oss, bare alle andre» er en altfor normal tanke. Kanskje megleren skal vri litt av sitt fokus på estetikk, beliggen­ het og byggetekniske løsninger

20 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

som universell utforming over på brannsikkerhet? Brannfaget er enormt stort, og ingen kan alt. Et sted må man starte, så her får dere en meget kort innføring i det vi ser som mest relevant. Direktoratet for byggekvalitet (Dibk) er ansvarlig for brann­ sikkerheten i nye bygg, mens i eldre bygg er Direktoratet for samfunnssikkerhet og Bered­ skap (DSB) ansvarlige for lov­ givningen når det kommer til brannsikkerhet. Når man skal bygge et nytt bygg er det Plan og bygnings­

loven som setter krav til hvordan bygget skal sikres. Det har i Tek 10 blitt ennå større fokus på brannsikkerhet enn tidligere. Krav til brannvarsling er noe av det som har blitt skjerpet fra tidligere. Det har i bolighus blitt krav til at røykvarslere tilkobles fast spenning i tillegg til et back­ upbatteri. I flerbruksboliger har det blitt krav til brannalarman­ legg slik at alle i bygget blir vars­ let ved røykutvikling. Når det gjelder blokkbebyggelse skal bygg over 3 etasjer ikke bare ha fullskala brannalarmanlegg, men bygget skal også være full­

sprinklet. Den som prosjekterer nye bygg vil normalt sett ha stort fokus på brannsikkerhet, og krav i Tek 10 må innfris. Ansvarlig utbygger må sørge for at alt er utført etter gitte krav, og at ­dokumentasjon foreligger. Det skal også inngås serviceavtaler både på brannvarslingsanlegg og sprinkleranlegg. Det kan nevnes at selv om bygget er full­sprinklet, er det krav til manuelt slukke­ utstyr (brannslange eller slukkeapparat). Nybygg vil ­ ­sjeldent være problematisk, brannsikkerhetsmessig, for en eiendomsmegler.


Derimot er det store ut­ fordringer når det kommer til eldre bygg. I §2.1 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn står ­følgende under Generelle krav til eier: «Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at dette er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldene lover og forskrifter om forebygging av brann.» Videre står det: «Sikkerhetsnivået i eldre ­bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme…». For å vite hva som må opp­ graderes, må det altså foretas en vurdering fra eier. I enhver boenhet er det krav til røykvarslere som høres tyde­

lig på alle soverom med dører lukket. Det er også krav til ­manuelt slukkeutstyr, samt to uavhengige rømningsveier fra alle soverom. Dersom man ut­ fører en enkel risikoanalyse, vil man ofte komme frem til at man minst bør ha seriekoblede røykvarslere «piper 1 piper alle», samt slukkemiddel i hver etasje. Slukkeapparater skal i private boliger kontrolleres av kvalifi­ sert personell minst hvert 5. år. Egenkontroll av apparatet bør gjøres hvert kvartal, og test av røykvarslere hver måned. Brannøvelser bør avholdes. I boligsammenslutninger (borettslag, sameier, vel­ foreninger) vil Styret være an­ svarlig for en risikovurdering i henhold til § 5 i Internkontroll­ forskriften. Ofte ender dette ut i at styret leier inn en branntek­

nisk ingeniør for å gi råd om hva og hvordan de skal bedre brann­ sikkerheten. Branndører, brann­ varslingsanlegg, godkjente ­slukkeapparater i hver etasje og årlige kontrollrunder og brann­ øvelser er noe som ofte blir sett på som et minimum. I næringsbygg stilles det også tydelige krav til å foreta ­risikovurdering. Type virksom­ het, antall mennesker i bygget og bygget i seg selv, vil avgjøre hvilke krav som stilles. Allikevel må eier av bygget sørge for at det branntekniske er i orden. Det er krav til kontroller av ­manuelt slukkeutstyr og alarm­ anlegg årlig. Utstyr skal være fastmontert og skiltet. Klare ansvarsoppgaver skal være defi­ nert, og brannøvelser med fokus på VARSE – SLUKKE – REDDE bør foretas jevnlig sett i lys av

virksomheten i bygget, og ­byggets kompleksitet. Dersom bygget er et særskilt brannobjekt (Skoler, sykehus, større indus­ tribygg, kulturhistoriske bygg mm.) vil det være strenge krav til årlige øvelser, det skal være utpekt en brannvernleder og lokalt brannvesen vil komme på tilsyn jevnlig. Husk at det er strenge krav til dokumentasjon, også når det gjelder brannsikkerhet. Norsk Brannvern holder stadig ­i­nformasjonskurs og opplæring i hva som kreves av branndoku­ mentasjon dersom noen er ­interessert. •

EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

21


Ikke glem jobben i

Av Kristin Bratland

permisjonstiden

F

ør man får barn dreier livet seg stort sett om ­studier og jobb. Vi nordmenn knytter gjerne identiteten vår til jobben, og det er typisk norsk å være stolt av den. Så stifter vi familie og får barn, og brått er barnet det mest verdifulle vi har i livet, og jobb blir bare en jobb, forteller Odd Fylling. Etter inge­ niørutdannelse, skiftet han totalt karriere, og utdannet seg innen­ for coaching og karriereveiled­ ning, og jobber nå i To Be ­Academy. Fra baby til jobb

Det kan være tungt for både kropp og sinn å begynne på jobb etter at du er ferdig med fødselspermisjonen. Flere sliter med å tilpasse seg. Mange synes det er vanskelig å levere fra seg barnet i barnehagen. Det gjelder å omstille tankene fra baby til jobb. - Det vanskeligste var nok å overlate deler av omsorgen for datteren vår til andre, jeg bruk­ te mye tid i begynnelsen på å tenke på om det gikk bra med henne i barnehagen. Heldigvis har vi funnet en fantastisk ­barnehage hvor hun trives veldig godt. Det har nok gjort overgan­ gen enklere. I tillegg var det gleden av å treffe gode kollegaer igjen og hyggelige kunder, ­erindrer Birgithe Solberg V ­ ikebø hos Privatmegleren - Fyllings­ dalen, Bergen. Hun har en ­datter på tre år, og skal om kort tid ut i fødselspermisjon igjen. 22 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

Å bli foreldre er en stor omstilling i livet, og for enkelte kan det å komme tilbake til jobben som eiendomsmegler være en stor utfordring, mens andre gleder seg. Forberedelser kan lønne seg.

Planlegg tilbakekomsten

I over et år har fokuset vært på graviditet, fødsel, barseltid, ­amming og mangel på søvn. Så nærmer slutten av året seg, og man begynner å venne seg til babyen, trilleturer og rutiner, samt at man får tid til å reflek­ tere over livet. Livet går gjerne på autopilot, men nå har man tid til å stoppe opp og tenke litt. For noen er tanken på å gå til­ bake til jobb lystbetonet, for andre er det skremmende. - Følelsen av å ikke tilhøre flokken når man kommer til­bake fra permisjon, er ganske vanlig. Det er derfor viktig å beholde kontakten med arbeidsplassen i løpet av permisjonstiden. Stikk innom en gang i blant, snakk med sjefen og planlegg litt. Finn ut hvordan overgangen skal bli, og hva du bør fokusere på. I løpet av et år kan ting ha forandret seg, vikarer er kommet til, endringer er blitt gjort, og da gjelder det å få kontroll på ­situasjonen, forklarer Fylling. I følge en rapport gjort av ­Arbeidsforskningsinstituttet i 2008, var det flere av informant­ ene i studien som hadde erfarin­ ger knyttet til brutte løfter og forventninger i forbindelse med permisjonsuttaket, eller ved retur fra permisjon. Marit ­ ­Alstveit ved Universitetet i Stavanger gjorde i 2012 en ­kvalitetsstudie hvor hun så hvor­ dan de sosiale relasjonene til yrkesaktive førstegangsfødende endret seg mens de var i permi­

sjon, og hun er enig med Odd Fylling i at det er viktig å holde kontakten med arbeidsgiver. Alstveit mener det er viktig å få avklart så mye som mulig på forhånd, før permisjonen. Det bør dog være en fleksibilitet i avtalen, alt går ikke alltid som planlagt. Arbeidsgiver bør være tydelig, og signalisere at de ­ønsker arbeidstakeren tilbake, og være aktiv og tilrettelegge. Inviter til lunsj, fagseminar, sosiale lag, og gjerne et møte hvor man plan­ legger karrieren videre. Hennes studie viser at de fleste kvinnene hadde noe kontakt med arbeids­ stedet i permisjonstiden, men at dette oftest var initiert av kvin­ nen, og på hennes premisser. Det kan gå bra

- Etter førstemann var jeg spent på hvordan det skulle gå med ­tanke på logistikken i hverdagen, men utover det var jeg innstilt på at det ville gå veldig bra. Jeg tenk­ te at det var viktig å bli så effektiv om mulig når jeg var på jobb, for å fortsatt kunne tilbringe så mye tid sammen med datteren min som mulig. Jeg hadde møte med arbeidsgiver før jeg kom tilbake. Ettersom de var innstilt på å ­tilrettelegge for meg med tanke på å kombinere karriere med morsrollen, var jeg trygg på at dette kom til å gå bra. Alt gikk etter planen, noe jeg tror skyltes at arbeidsgiver var flink til å til­ rettelegge i forkant, i tillegg til en åpen dialog og fleksibel arbeidstid, forklarer Birgithe Solberg Vikebø.


Inger Helene Simensen på tur i Frognerparken med Bragd og Maja.

I følge Alstveits undersøkelse, ønsket alle hennes ni informan­ ter å opprettholde den profesjo­ nelle biten, men det skulle vise seg at familiekabalen arbeid- og familieliv skulle bli vanskelig å legge for flere av dem. Det kan ikke gå bra

- Jeg var egentlig veldig innstilt på å komme tilbake som eien­ domsmegler, men det ble rett og slett mer travelt enn det jeg ­hadde sett for meg. Etter nesten halvannet år fant jeg ut at jeg trengte en mer forutsigbar hver­ dag. Så da jeg startet i teknisk etat i Bø kommune, fikk jeg mer struktur og faste rutiner, sier Brit Susan Nordli. Med salg av privat- og fritidsboliger i Tele­ mark, ble det mye lange avstan­ der og mange helger som gikk bort. Henting i barnehagen og budrunder kunne fort kollidere. - Eiendomsmegleryrket lar seg helt sikkert kombinere med barn, men da er man avhengig av en ektefelle som kan stille opp og være fleksibel, i tillegg til at man kanskje bør være tydelig overfor arbeidsgiver på hvordan man ønsker å legge opp dagene sine. Jeg utelukker jo heller ikke at jeg kommer tilbake til eiendoms­ meglerbransjen en vakker dag, for yrket er morsomt og interes­ sant, men da må barna bli større, mener Nordli, som venter barn nummer to om kun få uker. Odd Fylling tror de som trives i jobben sin før barselpermi­ sjonen, mest sannsynlig trives,

Odd Fylling

Marit Alstveit

og også mestrer oppgavene etter permisjonen. Det gjelder bare å ta tiden til hjelp. Har man stor interesse for det man driver med, går det som regel greit ­mener han. Har du derimot ­mistet noe av drivkraften, bør du sette deg ned og tenke på hva grunnen kan være. Lag en liste og se om det er ting du kan få gjort noe med, og om det er «innenfor eller utenfor» egen kontroll. Lag gjerne en trivsel­ skala fra en til ti (ti er maksimal trivsel), og ranger trivselen på arbeidsoppgavene dine i løpet av en uke. Det er viktig at det du bruker mest tid på er høyt opp på skalaen, så får man heller tåle at noe ikke er så lystbetont, om man ikke bruker mye tid på det. Det er ikke alltid slik at man gleder seg til å gå på jobb, men man skal heller ikke grue seg. I følge coachen er det viktig å få brukt seg selv på riktig måte, og utvikle sine ferdigheter.

barn var aldri noen hindring, men man er avhengig av en ­fleksibel partner. Det blir jo mye jobbing, så da må ektefellen trå til. Det handler om struktur. Hjemme hos oss hjelper vi hver­ andre slik at hverdagen skal gå opp. I tillegg har jeg gjort noen smarte grep som jeg er strålende fornøyd med, blant annet innkjøp av to vaskemaskiner. Klesvasken går dobbelt så fort. Man må l­ egge opp slik at man får et effektivt hjem. Vi har alle kun 24 timer i døgnet, og de kan man bruke som man vil. Jeg løper for eksempel ikke ned dørene på treningssen­ trene, og for vårt vedkommende må vi ikke ut og opp i trærne hver helg, forteller eiendomsmegler Inger Helene Simensen fra Eien­ domsmegler Krogsveen på ­Hamar, i det hun setter Bragd på tre år og Maja på snart åtte, på huska i Frognerparken. For to år siden flyttet familien tilbake til Hamar etter mange år i Oslo. - Liker man fleksibilitet er eiendomsmegleryrket perfekt for barnefamilier etter min me­ ning. Jeg har hatt med mann og barn på visninger, hvor de hjalp meg med skiltingen, og så jobber man mye i hektiske perioder, men så kan man ta seg fri til Lucia-feiring en annen dag. Man får et litt annet syn på livet når man får barn, men man skal ­aldri gi opp drømmen sin. La heller barna bli en del av drøm­ men, avslutter Inger Helene ­Simensen, idet Bragd går på nesa i asfalten, men er like blid. •

Samspill med partneren

- Å bli mor og å bli foreldre, gir nye oppgaver. Hverdagen blir travlere. Studiene mine viser at kvinnene blir mer effektive og strukturerte i hvordan de løser oppgaver, men om de skal ta alle oppgavene alene, viser flere ­internasjonale studier at det kanskje er en gunstig løsning for familien, men ikke fullt så god løsning for mor. Parforholdet vil slite, forklarer Alstveit. - Jeg lurte aldri på om jeg ­skulle tilbake som eiendomsmegler,

EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

23


Nye GLA. Alltid aktiv. Den nye sporty kompakt SUV’en fra Mercedes-Benz. Med den beste aerodynamikken i sin klasse, ledende teknologiske løsninger og ikke minst; en drivstoffgjerrighet du ikke forbinder med en SUV, gir GLA deg frihet til flere lange turer. Nye GLA er alltid aktiv. Så du kan være det samme. www.mercedes-benz.no Nye GLA

Fra kr

384.900,-

Inkl. lev.

GLA med 4MATIC og automatgir fra kr 464.900,-

Omfattende standardutstyr: • Adaptive bi-xenon lykter (ILS) • Lys- og siktpakke • Aut. parkeringsassistent • Aut. klimaanlegg • Bagasjeromspakke • Ryggekamera

NEFs avtalerabatt kommer i tillegg til kampanjefordelene. Inkl. lev. Oslo. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring: 0,43-0,66 liter/mil. CO2-utslipp: 114-151 g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Importør Bertel O. Steen AS.

• Kollisjonsradar • Hastighetsavhengig servostyring • Regnsensor • Multifunksjonsratt • Bluetooth handsfree


Hjelper både forbruker og megler

Av Svein Strømnes

Det sies at en av fire klager etter bolighandelen og at mange også angrer på at det i det hele tatt ble en handel, så hva skal en frustrert boligkjøper eller boligselger gjøre når ting ikke går som planlagt? Hvem skal man spørre om uhildede råd i en opphetet bolighandel?

I 2013 havnet klagesaker etter bruktbolighandel på sjetteplass på klagetoppen til Forbruker­ rådet etter at de mottok 3200 klager, Forbrukerombudet fikk 70 klagesaker på eiendoms­ meglere, mens Reklamasjons­ nemda for eiendomsmeglings­ tjenester mottok i underkant av 1000 henvendelser per telefon. I Sverige har Mäklarsamfundet (NEFs søsterorganisasjon) de ti siste årene hatt et kundeombud som tar imot henvendelser fra forbrukere på boligmarkedet. Dette har vært en ubetinget suk­ sess hvis man ser på hvor mange som får svar på sine spørsmål, men også fordi tjenesten har bi­ dratt til å dempe konfliktnivået mellom kjøper, selger og ­megler. Potensielle klagere har fått klar­ lagt om de har noen mulighet til å nå fram før saken eskalerer og de kommer i «klage­modus». Norges Eiendomsmeglerfor­ bund har ­vurderer å «kopiere» den svenske suksessen og vi har derfor spurt Titti Öhrn som har hatt jobben som kundeombuds­ mann hos Mäklarsamfundet i hele perioden, om h ­ vorfor det også burde gjøres i Norge. Hvordan er hverdagen din som kundeombud? - Det meste av tiden min går med til å svare på henvendelser fra forbrukere, men jeg bruker også en god del av ukene mine på eksterne aktiviteter som fore­ lesninger, sitte i ekspertpaneler, skrive avisinnlegg og besvare spørsmål fra media, sier Titti Øhrn til Eiendomsmegleren. Hun beskriver seg selv og bak­ grunnen sin som eiendoms­ megler i «hjerte og sjel», og svarer på over 3000 henvendelser årlig.

26 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

Hvem er det som henvender seg til deg? - I prinsippet er det alle forbruk­ ere på boligmarkedet som ­henvender seg til oss, sier hun Hvilke type henvendelser er det du får mest av? - Det som det går mest i er «an­ svar». Det er egentlig ganske nat­ urlig ettersom det er tre parters eventuelle ansvar det er spørsmål om. Hvem er ansvarlig for hva? Klarer du stort sett å svare på de fleste spørsmålene du får? - Stort sett går det bra å besvare alle spørsmålene som kommer, men det er klart at det av og til også kommer inn ting som jeg ikke er helt sikker på. Da er det veldig bra å ha kollegaer som er jurister og som sitter vegg i vegg med meg. Er folk stort sett negative når de henvender seg til deg, for så å bli positive når de får svar?

- Mange av samtalene begynner med at de vil klage på jobben som en eiendomsmegler har gjort, for så å avsluttes med at de har fått en mer riktig opp­ fatning av fakta og dermed kan komme til enighet med megle­ ren. ­Misforståelser og feil opp­ fatning av hvor langt ansvaret til eiendomsmegleren går i for­ hold til loven, er den vanligste årsaken til at folk blir skuffet og sinte. Hvilke fordeler mener du det er for Mäklarsamfundet å ha en kundeombud? - Rollen som kundeombud har flere forskjellige fordeler for Mäklarsamfundet. Den ene er at man gjennom å høre på ­hvilke problemstillinger forbrukerne har kan tilpasse og forbedre den jobben som eiendomsmegleren skal utføre. En annen viktig ­fordel er at jeg kan avlaste med­ lemmene gjennom å veilede og informere kjøpere og selgere når

det blir en konflikt mellom dem. Den svenske lovgivningen er veldig tydelig på at eiendoms­ megleren skal være en upartisk mellommann og derfor aldri blande seg inn i en konflikt ­mellom kjøper og selger. Med­ lemmene våre kan henvise part­ ene til meg som kundeombud, og jeg kan uavhengig av ­handelen hjelpe til med å finne en løsning på lavest mulig nivå. I Sverige er det vanlig med kundeombud i de fleste bransjer, som for eksempel innen finan­ sverdenen. Det er de forskjellige bransjenes måte å gi tilbake noe til forbrukerne, og dermed også forhåpentligvis å bedre sitt om­ dømme. Titti Öhrn er ansatt av Mäklarsamfundet og det er ­gratis for både forbrukere og medlemmer å benytte seg av tjenest­ene hennes. Hun mener at jobben hun har gjort så langt viser at det fyller både en ­nyttig og viktig funksjon. Jeg har nå hatt denne jobben i 10 år og den er nå godt foran­ kret både i befolkningen, i media og hos myndighetene. Både Fas­ tighetsmäklarinspektionen (FMI= tilsvarende Finanstil­ synet i Sverige) og forbruker­ myndigheten henviser ofte per­ soner videre til meg. FMI hevder også at den muligheten forbru­ kere har til å kontakte meg har reddet mange eiendomsmeglere fra å bli innrapportert. En av de viktigste effektene av det arbei­ det jeg gjør er at jeg gjennom ­kontakt med forbrukerne kan bidra til å t­ydeliggjøre hva en eiendomsmegler gjør og å opp­ lyse om hvilke lover og bestem­ melser det finnes i forbindelse med handel av bolig, ­avslutter Titti Öhrn. •


Hva har du i telefonen din? Fem favorittapper Vi fyller smarttelefonene våre med mer eller mindre nyttige applikasjoner. Vi vil derfor finne ut hva noen i bransjen har i telefonen sin. Så får vedkommende også gleden av å sende utfordringen videre.

180.NO

Finne personalopplysning, adresse, kon­ taktopplysninger om kunder SMART PARK

Betale p-avgift, og ikke minst forlenge p-tiden. Slipper bøter når befaringer drar ut litt i tid. SPOTIFY

SKYVIEW

Finne ut hvor sola står på himmelen. FACEBOOK

Finne info om, og felles bekjente med kunden jeg skal besøke. Nyttig i forhold til forberedelse til befa­ ring. Av Rune Selven

Høre god musikk, og komme i riktig mo­ dus til befaring!

Jeg utfordrer Øyvind Olstad Regent Eiendom.

Megler, MNEF Heimdal Eiendomsmegling

Visste du...? ... at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet? ... at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger? ... at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker? ... at Bank2 både har privat- og bedriftskunder?

Ring oss

Be om å få snakke med en av våre rådgivere: Tlf: 24 13 20 60 - bank2.no


NEF-KURS 2014 ALLE KURSENE ER FORHÅNDSGODKJENT AV FINANSTILSYNET

20. MARS

Fullsten d kursove ig rsikt finner du www.ne på f.no

LILLESTRØM

HELDAGSKURS I OPPGJØR Kurstimer: 6-7 21. MARS

LILLESTRØM

SEKSJONERING Kurstimer: 4 28. MARS

BERGEN

SALGSOPPGAVEN – HVA KREVES OG HVOR FEILES DET? MARKEDSFØRING AV EIENDOM OG MEGLERTJENESTER Kurstimer 6

7. – 9. MAI

ÅLESUND

LANDSMØTE OG VÅRKONFERANSE Kurstimer 7

Temaer

• God meglerskikk – hva er det? • Tomtefeste – hva skjer? • Meglers utfordringer knyttet til ferdigattest og midlertidig brukstillatelse – hvor vanskelig kan det være? • Tilbakehold – rett til å bringe nye krav inn under tilbakeholdt beløp? • Aktuell rettspraksis – hva kan jeg lære?

4.-5. SEPTEMBER

LOSBY-KONFERANSEN (LILLESTRØM)

HØSTKONFERANSEN FOR NÆRINGSMEGLERE 20.-21. NOVEMBER

Sett av ov ennevnte datoer. I ti llegg vil lokalforen ingene av holde sine årsm øter i løpe t av februa r 2014. Mange av lokalforeninge ne vil tilby kurs i forb indelse med årsm øtet.

OSLO

NEFS HØSTKONFERANSE

PROGR A BLI LAG M VIL T UT PÅ WWW.N EF.NO


Månedens leder i eiendomsmeglingsbransjen: Børge Martinussen

Navn? Børge Martinussen (formann i NEF 1995-1997) Arbeidssted: Eie eiendomsmegling - avdeling Tromsø (Martinussen Eiendomsmegling as) Alder? 55 år Sivilstatus, barn? Separert - 1 datter og en stesønn Sist leste bok? Skumringstimen med Johan Theorin Favoritt TV-program? Hver gang vi møtes Favorittmusikk? Pink Floyd Hva gjør du for å koble av? Lytter på musikk - eller drar på hytta Hva er din beste idrettsprestasjon? Flere ganger norgesmester i bank-volley - bedrift. Etter en god middag; hva er ditt desserttips? Sjokoladefondant Hvor mange ganger har du flyttet? 10 ganger Hva er dine personlige erfaringer med eiendomsmeglere? Hyggelige og seriøse mennesker - over normalt sosialt engasjerte. Karrierevei fram til der du er i dag? Startet som meglerassistent i bankeide Nord Eiendom as i 1985. Gikk der gradene - først som eiendomsmegler - så faglig og daglig leder - før jeg til slutt var adm.dir i det som ble til Eiendomsmegler1 Nord Norge As. I 2009 startet jeg opp på nytt med eget selskap som franchisetager i Eie-kjeden - og har nå ekspandert til 6 ansatte. Jobber der som eiendomsmegler og daglig leder i dag. Hva er dine beste lederegenskaper? Jeg ser folk, er samlende og lydhør for innspill og tror folk liker å jobbe sammen med meg. Jeg går foran som et godt eksempel. Har du noen dårlige sider? Kan være litt utålmodig - og gjør heller ting selv enn å vente på andre. Er og for mye Ja-menneske. Hvordan motiverer du dine ansatte? Tror jeg er flink å gi ros når det fortjenes - men har det litt for travelt i hverdagen - så det blir dårlig tid til individuell oppfølging. Hva er den beste avgjørelsen du har tatt? Å starte i Eie-kjeden - en veldig positiv og seriøs gjeng som jeg er stolt av å være en del av. Mål for foretaket du leder? Ikke nødvendigvis å være størst - men mest seriøs og verdiskapende for kunden - for derigjennom å være en av de 3-4 største i Tromsø. Hvordan vil eiendomsmegling utvikle seg i de neste ti årene? Stadig nye og bedre tekniske hjelpemidler gjør kjedene like. Derfor mer viktig å innarbeide personlige relasjoner - «familiens megler». Tillit blir enda mer viktig.

Hva er den største utfordringen til bransjen? At bankene ikke øker sine markedsandeler ytterligere ved kobling. Viktig at kundene velger megler basert på kompetanse og tilbud - slik at konkurransen blir reell - og meglerne stadig må stå på for å gi den beste tjenesten for kunden. Dersom alt blir maskinelt og likt - er det fare for at flere velger å selge selv. Hva kan gjøres for å bedre eiendomsmeglerens omdømme? Tror egentlig ikke omdømmet er så dårlig - men misforståelsen om at megler ønsker høyere priser gjør kjøperne og markedet skeptiske til vår rolle. Om vi fikk bukt med den misforståelsen tror jeg mye er gjort. Hvordan vil boligmarkedet utvikle seg framover? Sannsynligvis likedan som de siste 10 årene. Det blir ikke billigere å bygge - vi blir stadig flere mennesker - og vi har inflasjon - så prisene vil fortsette å øke. Det vil kunne komme korreksjoner igjen - men disse er av forbigående art. Flere vil og velge å bo i leilighet - ikke hus - da kombinasjonen med stressende liv og ønske om å kunne oppleve nye ting gjør at flere vil ha et enkelt boalternativ. •

EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

29


I DN finner du de kjøpesterke leserne.

Hver dag leses DN av 264.000 personer. Kilde: TNS-Gallup, Forbruker & Media ’14/1


Informasjon fra NEFs juridiske avdeling

Katerin M. Lind-Klev, juridisk rådgiver, advokatfullmektig MNA Norges Eiendomsmeglerforbund Nina Fodstad Skumsrud, juridisk rådgiver, advokat MNA, Norges Eiendomsmeglerforbund Margrethe Røse Solli, fagsjef, advokat MNA/eiendomsmegler MNEF, Norges Eiendomsmeglerforbund Kan garanti etter bustadoppføringsloven § 12 stilles av utenlandsk selskap?

NEF juridisk får ofte henvendelser som gjelder garanti etter bustadopp­ føringslova (buofl.) § 12, og et spørsmål som flere har stilt i det siste er om slik garanti kan stilles av et utenlandsk selskap. Lovens ordlyd er at garantien skal stilles som selvskyldnergaranti eller tilsvarende «frå finansinstitusjon som har rett til å tilby slik teneste i Noreg.». Dersom garantisten er et ukjent foretak (ikke en kjent norsk bank eller forsikringsselskap), kan det oppstå tvil om garantien er gyldig i henhold til kravet i bustadoppføringslova. NEF anbefaler at man i så fall går inn på www.finanstilsynet.no og undersøker i konses­ jonsregisteret om garantisten fremkommer med tillatelse her. Flere meglere som har solgt bolig under oppføring har i den senere tid fått tilsendt et garantibevis utstedt av et utenlandsk selskap som heter Gable Insurance AG. Garantien er signert av et norsk firma på vegne av det utenlandske selskapet. Det fremgår ikke av konsesjonsregisteret at Gable Insurance AG har tillatelse til å drive virksomhet i Norge, og en del meglere har naturlig nok stilt spørsmål om denne garantien oppfyller lovens vilkår. NEF har undersøkt dette med Finanstilsynet, og det er avklart at Gable Insurance AG – gjennom det å være gitt konsesjon i Liechtenstein og deretter ha meldt om såkalt «grenseoverskriden­ de virksomhet» til Norge etter EØS reglene – oppfyller de vilkår som er stilt for å stille garanti etter buofl. § 12. Finanstilsynets avklaring er gitt under forutsetning av at ­selskapet har konsesjon i utlandet. At konsesjon fremdeles gjelder og at garantien for øvrig oppfyller de krav som stilles i loven må ­kontrolleres ved mottak av denne. Vi er ikke kjent med om det er flere utenlandske garantistillere av denne type i Norge i dag. Dersom megler mottar et garanti­bevis fra et utenlandsk selskap som ikke fremkommer i konsesjons­ registeret, må det foretas nærmere undersøkelser først og fremst via garantstiller selv eller dets norske representant, og deretter eventuelt med finanstilsynet i forhold til om garantisten lovlig har meldt og kan drive grenseoverskridende virksomhet på det aktuelle området.

Krav til skriftlighet i budrundene - råd for en enklere hverdag

1) Sørg for å ta opplysninger om hvordan en budrunde vil bli gjennom­ ført inn i oppdragsavtalen! Dette gjelder spesielt opplysninger om at bud som ikke er avgitt skriftlig, eller hvor budgiver ikke har legitimert seg eller avgitt signatur, ikke vil bli formidlet. Informasjonen om budrunden skal komme frem i salgsoppgaven jf. Eiendomsmeglingsforskriften § 6-2, noe som vil komme budgiverne til gode. Oppdragsgiverne bør få denne informasjonen på et tidligere tidspunkt slik at de allerede når oppdraget inngås vet hvilke «kjøre­ regler» som gjelder. 2) Nettbrett og smarttelefoner sammenholdt med elektronisk bud­ givning og budapp’er, gjør at forbrukerne får en annen tilnærming til det å gi bud. Mange venter ikke nå til neste morgen når megleren er på kontoret. Budgiverne sitter i sofaen en sen ettermiddag/kveld og legger inn bud via f eks. nettbrettet. Dette kan skape utfordringer for meglerne, som ikke alltid kan være «PÅ» hele døgnet. For å unngå unødige diskusjoner med budgivere som legger inn bud en sen kveldstime med budfrist som er ute lenge før megler i det hele tatt blir kjent med budet, kan det være en løsning å opplyse forbruker­ ne, f.eks. i salgsoppgaven, om at bud som inngis etter normal arbeids­ tid ikke kan forventes at vil bli behandlet eller formidlet før påfølgende arbeidsdag. Om det er ønskelig å ta inn en slik opplysning i f. eks. salgsoppgaven vil være opp til den enkelte. 3) Bruk registreringsskjemaer på visning, og få interessentene til å fremvise legitimasjon og avgi sin signatur på skjemaet. Er dette gjort på korrekt måte, er kravet i Eiendomsmeglings-forskriften § 6-3 (4) oppfylt, og første steg for å kunne formidle bud er gjennomført. Hva slags legitimasjon som er fremvist må fremgå av skjemaet sammen med legitimasjonens kontrollnummer, og skjemaet må arkiveres. Husk å sjekke utløpsdato på fremvist legitimasjon. Legitimasjonskontroll kan ut­føres av ansvarlig megler, eiendomsmeglerfullmektig eller av visningsassistent. 4) Pass på å ta informasjon om fremgangsmåte ved budgivningen og budgivers rettigheter og plikter inn i salgsoppgaven, jf. Eiendoms­ meglingsforskriften § 6-2, 3. pktm. NEF har laget forslag til en tekst som kan inntas, som oppfyller kravet i forskriften. Teksten ligger tilgjengelig for medlemmene på www.nef.no. Husk å tilpasse teksten til ditt foretak og det enkelte oppdrag! •

EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

31


faglig påfyll

Fordeling av felleskostnader

E

Mange eierseksjonssameier består av en eller flere næringsseksjoner i første etasje og boligseksjoner i etasjene over. Eierseksjonsloven legger opp til at sameiets felleskostnader skal fordeles etter sameiebrøken også i slike kombinasjonssameier. Dette kan slå uheldig ut, og bør reguleres i vedtektene.

ierseksjonslovens hoved­ regel er at sameiets felleskostnader skal fordeles etter sameiebrøken. Dersom det foreligger «særlige grunner» kan en sam­eier imidlertid kreve at fordelingen i stedet skjer etter nytte eller forbruk, jf. eierseksjonsloven § 23. Det kan også fastsettes en annen for­ deling i vedtektene dersom den berørte seksjonen, som i praksis vil si alle sameierne, gir sin tilslutning til endringen. Videre vil en urimelig kostnadsfordeling kunne ­rammes av mindretallsvernet i eierseksjons­ loven § 32. En del næringsseksjoner vil ønske å påbe­rope seg «særlige grunner» for å slippe å dekke kostnader som kun gjelder boligseksjonene, for eksempel kostnader til balkonger og ­kabel-TV. Terskelen for å påberope seg unn­ taksbestemmelsen er imidlertid høy. Høyeste­ rett avsa så sent som 14. november 2013 en dom om bestemmelsen, som vil være retnings­ givende for fremtidige tvister om lignende problemstillinger. Saken gjaldt fordeling av

32 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

kostnader til vedlikehold av heiser. Det aktu­ elle sameiet bestod av syv boligblokker, hvorav tre av blokkene var uten heis. Sameierne i blokkene uten heis mente at dette utgjorde «særlige grunner», og at de dermed ikke p­ liktet å bidra til vedlikeholdet av de øvrige blokk­enes heiser. De fikk ikke medhold av Høyesterett, etter dissens 3-2. Flertallet la avgjørende vekt på at unntaksregelen er ment å ha et svært snevert anvendelsesområde, og at det dermed skal mye til for at den kommer til anvendelse på drift og vedlikehold av eksisterende instal­ lasjoner i et eierseksjonssameie. For kostnader til nyinstallasjoner vil situasjonen kunne være en annen. Sameierne i blokkene uten heis påbe­ropte seg også mindretallsvernet i eierseksjons­ loven § 32. Bestemmelsen forbyr blant annet sameiermøtet å treffe beslutninger som er egnet til å gi visse sameiere en urimelig for­ del på andre sameieres bekostning. Høyes­ terett avviste anførselen og viste til at vur­ deringstemaet i stor grad ville være det

samme som etter § 23. Når det ikke var grunnlag for revisjon etter § 23, kunne § 32 dermed vanskelig lede til et annet resultat. Usikkerhet rundt fordelingen av felles­ kostnadene, eller en uønsket fordeling, kan i stor grad unngås ved å regulere spørsmålet i sameiets vedtekter. Eksempelvis kan det i kombinasjonssameier være hensiktsmessig å allokere kostnader til trappevask, kabel-TV, heis med videre til boligseksjonene, mens næringsseksjonene dekker kostnadene til feiing av fortau, større avfallshåndterings­ systemer med videre. Det kan også avtales skjevdeling av bestemte utgiftsposter, for eksempel der næringsseksjonen bruker ves­ entlig mer varmtvann enn boligseksjonene. Særlig for eiendomsutviklere er det viktig å være oppmerksom på denne adgangen til å skreddersy vedtektene. Husk imidlertid at dette bør gjøres mens man fortsatt har full rådighet over vedtektsfastsettelsen, det vil si før seksjoneringen og før noen av seksjon­ ene er solgt. •


Illustrasjonsfoto: David Bostock / Shutterstock.com

INFO OM NÆRINGSEIENDOMTEAMET:

For kontakt: www.wr.no

Wikborg Rein har et sterkt fagmiljø med betydelige ressurser innenfor næringseiendom. Næringseiendoms­ teamet består av 25 advokater med spisskompetanse innenfor eiendomstransaksjoner, eiendomsutvikling, leiekontrakter, skatt og avgift, selskapsrett, forurensning og øvrige spørsmål tilknyttet næringseiendom. ­Wikborg Rein er kjent for store transaksjonsvolum over lang tid for dominerende aktører. Leder for Nærings­ eiendomsteamet er Line Ravlo-Losvik, lra@wr.no, tlf 22 82 75 00. For mer informasjon se www.wr.no.

FORDELING AV FELLESKOSTNADER, INFO OM FORFATTERNE:

Leif Petter Madsen er partner i Wikborg Rein og medlem av ­firmaets Næringseiendomsteam. Trude Gran er fast advokat ved

Wikborg Reins Oslo-kontor og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Jørgen Aas Eide er advokatfullmektig ved Wikborg Reins Oslokontor og medlem av firmaets Næringseiendomsteam.

Forbrukerbrosjyre

– Informasjon tIl kjøper av brukt bolIg og frItIdsbolIg

+ mva og porto.

ren og

gI brosjyren tIl dIne kunder!

er krav ere regulert Kjøperen har bestemmelsene en. en. Dette er nærm Formålet med omm eiendomsmegler av 29. juni 2007 nr 73). kjøp av eiend (lov til å vurdere meglingsloven godt beslutningsgrunnlag lig få et tilstrekke om boligen avhl § 4-1. Ders avtalen, jf , unkt tid t av til avtal avtalt tidsp e oppfylling rta boligen til 1. Overtagelse kjøperen krev en som sikke krav på å få over til rett tid, kan av kjøpesumm Kjøperen har rens disposisjon også holde tilbake deler en hvis kjøpe avtal til s ikke stille eren kan er kan kun heve alt som vesentlig. erstatning. Kjøp tagelse, jf avhl § 4-6. Kjøp e regnes norm heving eller forsi den forsinket over nenkels info Tretti dagers 3-9. rma § het for tap etter sjon avhl jf en er utarbeid er vesentlig, over hvilke rett et for å gi en forsinkelsen som følger av oversikt ighe anne tert og forplikte en lser utrustning og du litet, som eiendommen som gjelder mangler ved til ”kva forb rukeigger 2. Forhold ved nd, med de krav det forel r kjøp når er bru relle gene være i samsvar det skal vurderes hvorvidt kt tilsta bolig ateller friti ens alder og Boligen skal dsbolig. t, eiendomm § 3-1 (1). Når en klausul om avtal avhl er med jf. som ofte en”, tar avtal til hva Selgeren være det tas hensyn ved salget m.v. manglene ved boligen må gitt er eiendom, må som ysninger Det betyr at pris, hvilke oppl jf. avhl § 3-9. . er”, disse den seg rope s ”som boligen selge ått, skal kunne påbe for at kjøperen avtalen ble inng ”vesentlige” ome kjenne til da kjente eller mått har unnlatt å undersøke eiend som kjøperen eller eienom kjøperen eiendommen ng fra selgeren mangler. Ders Forhold ved ler som en oppfordri s gjeldende som være å følge gjeldende mang og s latt har gjøre kan ikke gjøre n ikke kan det rimelig grun korrekte eiendommen, skal likevel gi men, eller uten ren rsøke avhl jf Selge unde e, å lsen. om til denn ved undersøke domsmegleren heter knyttet og omstendig e blitt kjent med kjøperen burd ysninger om eiendommen oppl nødvendige t er avtalt. hvis ikke anne §§ 3-7 og 3-8. for heftelser, om som er fri eiend en få krav på å Kjøperen har

Bestilling: firmapost@nef.no eller nef.no fane Medlemskap - Butikk

eglerforbund

Pris pr. pakke kr 595,-

til kjøper bolig og fr av brukt – Viktig initidsbolig formasj on

fra selge ? ommen, både er har kjøperen en og eiendomsger om eiend Hvilke rettighet på å få en rekke opplysnin i henholdsvis avhendingslov at kjøperen skal

s Eiendomsm

. Selges i pakker à 50 stk

Oppdatert m ed «Forbrukerinformasjon om budgivn ing med virknin », g fra 1. januar 20 14.

Utgitt av Norge

Brosjyren gir oversikt over hvilke rettigheter og forpliktelser som gjelder for selger og kjøper av brukt bolig eller fritidsbolig. Brosjyren gir informasjon om avhendingsloven, kjøpers og selgers rettigheter i henhold til denne, når er bindende avtale inngått, løsøre og tilbehør, overtagelse m.m.

elskrav mot ren rette et mang kan kreve en, kan kjøpe ren en har mangler el ved eiendomm 3. Når eiendomm m lser om hva kjøpe igger en mang rekke bestemme e å få rette mangelen derso Dersom det forel gsloven inneholder en krev ndin Selgeren kan lertid skje innen selgeren. Avhe har mangler, jf avhl § 4-8. Retting må imid essig prisavslag, ren. kjøpe en for ldsm når eiendomm være til urimelig ulempe ren kreve et forho holde tilkan kjøpe ren vil kan t, ikke kjøpe blir rette rettingen mangelen, ren kan mangelen ikke som følge av et eller kjøpe rimelig tid. Hvis omisk tap som han lider rhet for krav være vesentlig, økon en som sikke elen imidlertid erstatning for av kjøpesumm avtalen, må mang ldsmessig del bake en forho skal kunne heve For at kjøper heve avtalen. en som summ kjøpe av) jf avhl § 3-9. rådetilbake (deler en. Kjøperens kunne holde kjøperen skal over kjøpesumm får råderett over setning for at har råderett kjøperen Det er en forut ren, at kjøperen el i det øyeblikk råderett over både eienkrav mot selge som hovedreg unkt sikkerhet for aller tidsp bortf e. Kjøperen må summen ren har på noe rett over kjøpe ytelse mot ytels ren eller selge om på kjøpe ippet en elsen Verk , størr av prins eiendommen. Dette følger om tilbakehold rett til klar instruks kjøpesummen. eren har kun dommen og sen gi megleren lsen for tilbakeholdet. Kjøp følge av ved overtagel selgeren som e og begrunne derfor senest ikke har krav mot Kjøperen har skal holdes tilbak summen dersom kjøperen beløpet som nevnt ovenfor). jf avhl § 4-15. e (deler av) kjøpe forsinket overtagelse (som mangelskravet, gholder å holde tilbak sikre å eller for en omm endig grunn, misli mangel ved eiend e mer enn det som er nødv tilbake uten er hold eller e tilbak mye penger, rett til å hold er tilbake for hold ren Hvis kjøpe etter avtalen. betalingsplikt kjøperen sin on skje må reklamasj overtagelsen, med tid for ommen etter oner der er rikelig ler ved eiend 4. Reklamasj t at tre måne at kjøperen avdekker mang sterett har uttal rimelig tid etter gjeldende. Hvis kjøperen § 4-19. Høye avhl merer innen jf et tid”, ren ikke rekla n til å gjøre krav år etter at innen ”rimelig mere. Hvis kjøpe elen, taper kjøperen rette fem rekla enn å e til r mang ende sener en kjøpe § 4-19 (2). het gjøres gjeld burde oppdaget akelsen, jf avhl oppdaget eller ikke under noen omstendig år etter overt kan en, dvs. fem Reklamasjon en av eiendomm overtatt bruk kjøperen har

7 info til kjøpere

25.02.14 12:48

av brukt bolig_2

014.indd 1

6

EIENDOMSMEGLEREN 03-2014 25.02.14 12:46

33


Endrings- og tilleggsarbeider etter bustadoppføringslova Foredrag på prosjektmeglingskurs 16. januar 2014 Av professor dr. juris Trygve Bergsåker

Kort om lovreglene

En forbruker har ifølge bustadoppføringslova (buofl.) § 9 rett til å kreve endringer i eller tillegg til den avtalte ytelsen. Dette gjelder selv om det i utgangspunktet er inngått en bindende avtale om boligen. Dersom forbruk­eren krever endringer eller tillegg, kan en­ treprenøren (som er lovens språkbruk for utbygger eller selger) ha rett til tilleggsfrist etter § 11 første ledd bokstav a. Det inne­ bærer at forbrukeren ikke kan gjøre gjeldende krav på dagmulkt eller annet som følge av at boligen ikke er ferdig til overtakelse til avtalt tid. Bestilling av endringer eller tillegg kan dessuten føre til krav om justering av avtalt vederlag (kjøpesum) etter § 42. Justeringen vil vanligvis innebære økt vederlag, men kan også gjelde redusert vederlag dersom endringen fører til en reduksjon av ytelsen til forbrukeren. I tillegg til disse lovbestem­ melsene, vil også reglene om garanti i buofl. §§ 12 og 47 bli omtalt i det følgende. Bustadoppøføringslova regulerer både kontrakter om bygging på forbrukerens egen tomt (§ 1 første ledd bokstav a) og kontrakter om kjøp av bolig under oppføring med tomt eller andel i tomt (§ 1 første ledd bokstav b). Bare sistnevnte type kontrakt (kjøpekontrakt om bolig under oppføring) behandles i det følgende. Partsforhold og lovens språkbruk

Partene i et kontraktsforhold etter bu­ stadoppføringslova er forbrukeren (kjøper av boligen) og entreprenøren (selger av ­boligen). Loven bruker ordet «entreprenør» om forbrukerens kontraktsmotpart, selv om det i mange tilfelle dreier seg om en utbyg­ ger som ikke er «entreprenør» i vanlig for­ stand. Utbyggeren er ofte en part som ikke selv har maskiner eller mannskaper til å utføre byggearbeider, men som leier alle byggetjenestene. Utførende entreprenør vil i slike tilfeller formelt sett være underentrep­ renør i forhold til kontrakten mellom ut­ byggeren og forbrukeren. Det er viktig å holde fast ved det formelle partsforholdet ved spørsmål om endrings- og tilleggsarbeider og oppgjør for disse. Det er 34 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

selgeren (utbyggeren) som har plikter over­ for forbrukeren etter loven. Forbrukeren har rett til å holde seg til utbyggeren ved bestil­ ling av endringer og tillegg, ved oppgjør for disse, ved krav om dagmulkt som følge av forsinket overtakelse og ved senere rekla­ masjoner over mangler ved de endringseller tilleggsarbeidene som er utført. Nærmere om forbrukerens rett etter § 9

Forbrukerens rett etter § 9 til å kreve endringer i eller tillegg til avtalt ytelse er en ensidig rett for forbrukeren. Denne retten er i prinsippet i strid med vanlig avtalerett om at en avtale er bindende for begge parter slik den er inngått. Regelen i § 9 kan ifølge § 3 ikke fravikes til skade for forbrukeren. Forbrukerens rett til å kreve endringer og tillegg kan ikke begrenses i hovedkontrakten mellom forbrukeren og utbyggeren. Det kan f. eks. ikke bindende avtales at krav om endringer eller tillegg må settes frem før et bestemt tidspunkt eller et bestemt stadium i byggeprosessen, og heller ikke at slike krav må rettes direkte til utførende (under)entre­ prenør eller (under)leverandør, f. eks. kjøkkenleverandøren eller VVS-entreprenøren. Selv om en avtale om at forbrukeren må rette kravet mot utførende entreprenør ikke vil være bindende for forbrukeren, er det ikke noe i veien for at dette gjøres slik som en praktisk ordning. Oppgjøret for endringer eller tillegg regnes i alle tilfelle som en del av oppgjøret mellom forbrukeren og utbyggeren, bl. a. med krav om garanti etter § 47 dersom oppgjør skal skje før overtakelse og overskjøt­ ing. Videre vil utbyggeren i alle tilfelle være ansvarlig for mangler ved leveransen eller utførelsen, og utbyggeren må betale dagmulkt dersom endrings- eller tilleggsbestillingen fører til forsinket overtakelse, med mindre reglene i § 11 gir utbyggeren krav på fristfor­ lengelse (dette omtales nærmere nedenfor). Hvis en forbruker henvender seg direkte til en underentreprenør eller underlever­ andør med sin bestilling, uten at dette skjer etter henvisning eller annen form for med­ virkning fra utbyggerens side, kan utbyggeren neppe holdes ansvarlig for mangler ved

­leveransen eller utførelsen eller for for­ skuddsgaranti ved oppgjør for denne. Tilvalg

Kontraktsregulert tilvalg er i prinsippet noe annet enn rett til endringer eller tillegg etter buofl. § 9. Kontraktsregulert tilvalg er avtalte valgmuligheter innenfor kontraktens ramme. Avtale om tilvalgsmuligheter etter en defi­ nert liste kan likevel etter omstendighetene være slik å forstå at lovens regler gjelder for slike tilvalg, f. eks. reglene om tilleggsfrist i § 11 og om justering av vederlag etter § 42. Siden dette ikke er opplagt når tilvalgs­ muligheten er hjemlet i kontrakten, bør også spørsmål om fristforlengelse og vederlags­ justering reguleres i kontrakten. Kontraktsregulering av tilvalg kan ikke begrense forbrukerens rett etter § 9. Dette følger av § 3 om lovens ufravikelighet. For­ brukeren kan fortsatt velge løsninger uten­ for kontraktens tilvalgsliste. Kontrakts­ bestemte tilvalg kan likevel være en fordel, ikke bare for utbyggeren, men også for for­ brukeren. For utbyggeren vil det være lettere å gjennomføre bestillinger etter en forhånds­ bestemt liste. Bestillinger innenfor listen kan prises lavere enn bestillinger utenfor listen (nærmere om justering av vederlag etter § 42 nedenfor), og listen kan derfor også være gunstig for forbrukeren. Grenser for forbrukerens rett etter § 9

Forbrukerens bestilling av endring eller til­ legg må ifølge § 9 første ledd stå i sammen­


heng kontraktens ytelse når det gjelder omfang og karakter. Det er etter § 9 tale om justeringer av kontraktens ytelse, ikke om en ny ytelse eller full avbestilling av kontrakt­ ens ytelse (retten til avbestilling reguleres i buofl. §§ 52-54). Ved tvil om bestillingen ligger innenfor lovens ramme, legger loven i § 9 annet ledd opp til en interesseavveining mellom for­ brukerens interesse i endringen eller til­ legget mot ulemper for utbyggeren ved å måtte utføre bestillingen. I denne avveiningen kan man også ta hensyn til virkningen for andre kjøpere i samme prosjekt (eller for den saks skyld andre prosjekter). Dette kan gå på slikt som estetiske hensyn til andre kjøpere, og hensyn til fremdriften for pro­ sjektet som helhet (eller andre prosjekter). Avveiningen etter § 9 annet ledd kan for øvrig falle ulikt ut avhengig av om bestillingen kommer tidlig eller sent i byggeprosessen. For utbyggeren vil det kunne være en større ulempe dersom bestillingen kommer sent enn dersom den kommer tidligere. Loven inneholder ikke selv noen tidsmessig be­ grensning. I prinsippet kan forbrukeren kreve endringer og tillegg helt frem til ­boligen er overtatt. Loven tillater at partene i kontrakten av­ taler en begrensning som går ut på at ­endrings- og tilleggsbestillinger maksimalt kan utgjøre en vederlagsjustering på 15 %. Hvor stor vederlagsjustering en endring el­ ler et tillegg fører til, må avgjøres etter § 42, som behandles senere. Loven må for øvrig forstås slik at 15 %-begrensningen skal be­ regnes netto. Dersom det både er tillegg som øker vederlaget og endringer som reduserer dette, vil forbrukeren ha rett til å kreve begge deler, såfremt nettoeffekten på vederlaget ligger innenfor rammen på 15 %. Det er viktig å være oppmerksom på at en eventuell 15 %-begrensning må tas inn i kontrakten mellom partene. Den følger ikke av seg selv. Avtale om lavere grense vil ikke være bindende for forbrukeren, jfr. § 3. Derimot kan høyere grense enn 15 % gyldig avtales. Skriftlig bestilling

Utbyggeren kan ifølge § 9 fjerde ledd kreve at bestilling av endring eller tillegg gjøres skriftlig. Dette gjelder både selve bestillingen, og eventuelle avtaler om fristforlengelse og vederlagsjustering som følge av endringen eller tillegget. Krav om skriftlig bestilling kan være tatt inn i den opprinnelige kon­ trakten mellom partene, eller utbyggeren kan sette frem slikt krav i forbindelse med en muntlig bestilling fra forbrukerens side.

En elektronisk bestilling må i denne sam­ menhengen antas å oppfylle et krav om skriftlig bestilling. Buofl. § 6, som regulerer retten til å benytte elektronisk kommunika­ sjon, regulerer ikke bestilling etter § 9 fjer­ de ledd, men viser likevel at elektronisk bestilling må være godt nok. Utbyggeren kan ikke se bort fra en elektronisk bestilling fra forbrukerens side. Bestemmelsen i § 9 fjerde ledd gir for øvrig heller ikke utbyggeren rett til uten videre å se bort fra en muntlig bestilling fra forbruker­ ens side. Lovens ordning er at utbyggeren må kreve skriftlig bestilling, ved bestemmelse i den opprinnelige kontrakten eller ved selve bestillingen. Bare dersom forbrukeren ikke etterkommer utbyggerens krav om skriftlig bestilling, kan bestillingen ignoreres. Utbyggeren må utføre bestillingen selv om det i første omgang ikke oppnås enighet om vederlagsjustering eller tilleggsfrist. Løs­ ning av tvist om dette må i så fall utskytes til sluttoppgjøret.

alltid ha oversikt over i første omfang. Det er ikke er heller ikke et krav at meldingen gis skriftlig. Hvis meldingen ikke er gitt skriftlig eller elektronisk, risikerer utbyggeren at det ikke kan dokumenteres i ettertid at lovbestemt melding er gitt. Et eksempel på dette har vi i Hålogaland lagmannsretts dom LH-2001-605 (som også gjelder en bygge­ kontrakt etter § 1 første ledd bokstav a), hvor det ble hevdet at lovbestemt melding var gitt muntlig i byggemøter, uten at retten fant dette tilstrekkelig bevist. Entreprenøren måtte betale i alt 175.213 kroner i dagmulkt. Justering av vederlag etter § 42

Endringer og tillegg i forhold til de opprinne­ lig avtalte spesifikasjoner vil som regel med­føre høyere vederlag for boligen, etter krav fra ut­ byggeren. Hvis endringen består i reduksjon av kvalitet eller omfang, vil resultatet kunne bli redusert vederlag etter krav fra forbrukeren. Begge deler reguleres av § 42. Prinsippene for regulering kan være be­ stemt i kontrakten. Dette er særlig aktuelt når endringer skjer i henhold til tilvalgsliste i kontrakten, men kan forekomme også ellers. Kontrakten kan angi prinsipper for vederlags­ justering også i tilfeller av individuelle valg fra forbrukerens side, dvs. valg som ikke er del av kontraktens alternativer. Det følger klart av § buofl. § 42 første ledd at kontraktens bestemmelser om prisjustering skal følges. Unntak fra dette må i tilfelle begrunnes med avtalel. § 36 om urimelige avtalevilkår. ­Denne bestemmelsen kan nok være aktuell dersom utbyggeren har lykkes med å ta inn i kontrakten bestemmelser om prisjustering som i realiteten blokkerer forbrukerens rett til endringer og tillegg. Det skal mye til for at dette vil være aktuelt. Det er neppe noe i veien for at avtale om prisjustering har form av et fast gebyr ved endrings- eller tilleggsbestillinger. Ifølge § 48 siste ledd kan utbyggeren ikke kreve gebyr i tillegg til annet vederlag. Siden denne bestemmelsen er ufravikelig etter § 3, vil det neppe gyldig kunne avtales at forbrukeren skal betale både tilleggsvederlag og gebyr for endringer eller tillegg. Hvis den opprinnelige avtalen ikke regu­ lerer prisjustering ved endringer og tillegg, vil partene kunne avtale prisjusteringen i forbindelse med endrings- eller tilleggs­ bestillingen. Loven krever at en avtale inn­ gått på dette tidspunktet må være skriftlig for å være bindende. Avtale inngått elektro­ nisk må være tilstrekkelig også her. Hvis partene ikke lykkes med å komme frem til en avtale om prisjusteringen, er jus­ tering av vederlaget ifølge § 42 annet ledd

Fristforlengelse (tilleggsfrist) etter § 11

Utbyggeren kan ifølge § 11 første ledd bok­ stav a kreve tilleggsfrist for ferdigstillelse og overtakelse som følge av forbrukerens krav om endringer eller tillegg. Den viktigste konsekvensen av denne regelen er at det ikke løper dagmulkt ved forsinket ferdigstillelse eller overtakelse i forhold til opprinnelig avtale om dette. Tilleggsfristen skal ifølge § 11 tredje ledd svare til nødvendig tidsfor­ bruk som følge av bestillingen. Utbyggerens rett til tilleggsfrist er ifølge § 11 fjerde ledd betinget av at det er gitt melding til forbrukeren om krav på tilleggs­ frist uten ugrunnet opphold etter at ut­ byggeren ble oppmerksom på behovet for tilleggsfrist som følge av bestillingen. Kriteriet «utan ugrunna opphald» er strengt, og inne­ bærer at melding må gis straks utbyggeren blir oppmerksom på behovet. Hvis melding ikke gis uten ugrunnet opphold, mister ut­ byggeren rett til tilleggsfrist. Dette gjelder selv om forbrukeren er klar over selgerens rett til å kreve fristforlengelse. Regelen inne­ bærer at utbyggeren kan bli ansvarlig for store beløp som dagmulkt i en situasjon hvor ansvar kunne ha vært unngått ved å gi lov­ bestemt melding. I Borgarting lagmannsretts dom LB-2003-10650 (som gjelder en bygge­ kontrakt etter § 1 første ledd bokstav a, men reglene i § 11 er felles for § 1 første ledd bokstav a og b) måtte entreprenøren betale dagmulkt på i alt 100.000 kroner fordi ­lovbestemt melding ikke var gitt. Det er ikke nødvendig at meldingen opp­ gir tilleggsfristens lengde. Dette vil man ikke

EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

35


bokstav a betinget av at den ene eller andre parten – som regelen utbyggeren – har krevd dette i forbindelse med bestillingen. Slikt krav må fremsettes før bestillingen utføres. Loven inneholder ikke her noe vilkår om skriftlighet, men det kan være problematisk å godtgjøre at krav er fremsatt dersom kravet ikke er fremsatt skriftlig eller elektronisk. Krav om prisjustering etter § 42 annet ledd bokstav a behøver ikke å være beløpsfestet. Som tidligere nevnt, gir eventuell uenighet mellom partene om omfanget av prisjuster­ ing ikke utbyggeren rett til å nekte å utføre bestillingen. Hvis det verken foreligger regulering av prisjustering i den opprinnelige avtalen eller i særlig skriftlig avtale inngått i forbindelse med endrings- eller tilleggsbestillingen, og det heller ikke er fremsatt krav om justering fra den ene eller andre parten i forbindelse med bestillingen, er senere krav om pris­ justering fra den ene parten (vanligvis ut­ byggeren) ifølge § 42 annet ledd bokstav b betinget av at den andre parten (vanligvis forbrukeren) måtte forstå at det ville bli fremsatt krav om justering. Borgarting lag­

mannsretts dom LB-2007-138041 viser at det ikke uten videre er gitt at forbrukeren må forstå at en endrings- eller tilleggsbestil­ ling vil resultere i krav om tilleggsvederlag. Når vederlaget justeres etter § 42 annet ledd bokstav a eller b, dvs. i tilfeller hvor om­ fanget av justeringen ikke følger av opprin­ nelig eller etterfølgende avtale, skal omfanget av justeringen ifølge § 42 siste ledd fastsettes ut fra økte eller reduserte kostnader med tilsvarende justering av påslag. At en bestilling etter henvisning av eller i forståelse med ut­ byggeren rettes direkte til underleverandør eller underentreprenør, er neppe til hinder for at utbyggeren beregner seg påslag. Som tidligere nevnt, vil utbyggeren i slike tilfeller ha reklamasjonsansvar for leveransen eller arbeidene, og utbyggeren vil også måtte stille forskuddsgaranti etter § 47 dersom oppgjør skjer før overtakelse og hjemmelsoverføring. Vederlagsjustering – virkning for § 12-garanti, dagmulkt osv.?

Omfanget av obligatorisk garanti etter buofl. § 12 påvirkes ikke av senere endrings- eller tilleggsbestillinger. Det er det opprinnelig

avtalte vederlaget som er grunnlaget for ­beregning av garantibeløpet etter denne bestemmelsen. Derimot er det justert vederlag som skal legges til grunn for beregning av dagmulkt ved forsinket overtakelse etter § 18. Like­ ledes må det være korrekt å føre opp justert vederlag som kjøpesum i skjøtet. Forskudd og sluttoppgjør

Tilleggsvederlag etter § 42 hører under slutt­ oppgjøret. Det skal ifølge buofl. § 48 første ledd fremgå særskilt av oppgjørsoppstillingen. Dersom det avtales at betaling av tilleggs­ vederlag skal skje før overtakelse og over­ skjøting, regnes betalingen som forskudd, som må avdekkes med forskuddsgaranti etter § 47 (med mindre betalingen skal stå på eiendomsmeglerens klientkonto inntil overtakelse er skjedd og skjøtet er tinglyst). Som tidligere nevnt, vil kravet om § 47­garanti gjelde også når bestilling og betaling skjer direkte til underleverandør eller unde­ rentreprenør, med mindre dette skjer uten noen form for medvirkning fra utbyggerens side. •

Du møter solide bransjeleverandører til

NEFs LANDSMØTE OG VÅRKONFERANSE 7.-9. mai 2014 Ålesund

Vær engasjert – meld deg på! Program og påmelding via nef.no eller fimapost@nef.no Våre samarbeidspartnere:

36 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014


Bunnløs eiendomsrett? De fleste kjenner godt til prinsippet om eierrådighet. Det innebærer at man i utgangspunktet står fritt til å foreta de disposisjoner man ønsker på sin egen eiendom, samtidig kan man nekte andre å råde over eiendommen.

Av Advokat Line Parelius, Huseiernes landsforbund

Normalt er det uproblematisk å fastslå hvor eiendomsgrensen mot naboeiendommer går; oppmålingsforretning (eller tilsvarende) er gjerne matrikkelført og det er satt ut ­grensemerker i terrenget. Men hvor langt ned i grunnen strekker eierrådigheten seg? I tråd med samfunnsutvikling og ny tekno­ logi, blir spørsmålet stadig mer aktuelt. Vi har ingen overordnet lovregulering av eierforholdene til en eiendoms «fotavtrykk» nedover i grunnen eller oppover i luft­ rommet. Det finnes imidlertid rettspraksis bygget på ulovfestede prinsipper, i tillegg til noen særbestemmelser spredt i lovverket. Det er for eksempel egne bestemmelser om retten til mineraler og petroleum. Generelt sett gjelder at den delen av ­undergrunnen man med rimelighet kan ­utnytte, automatisk inngår i grunneiers ­eierrådighet. Et eksempel på dette er inntatt i Rt. 1957 s. 1198 hvor Høyesterett behand­ let en sak om eierrådighet til en tunnel som tyskerne hadde anlagt under okkupasjonen av Norge. Tunnelen startet på eiendom A, og lå videre 7-14 meter under overflaten på eiendom B. Retten kom til at eier av eiendom B var eiendomsberettiget til den delen av tunnelen som lå under hans eiendom, fordi han med forholdsvis enkle grep kunne ­nyttiggjøre seg tunnelen som lagerplass. Dypere lag i grunnen anses for å være herreløs. Eiendomsrett til området oppstår da ved okkupasjon. Den som først tar om­ rådet i bruk, får altså eiendomsrett. Hvor går så grensen hvor overflate­ eiers rett slutter og okkupasjonsretten begynner?

Det må vurderes konkret på bakgrunn av både påregnelig utvikling i det strøket eien­ dommen ligger og på bakgrunn av den ­teknologiske utviklingen. Dom inntatt i Rt. 1998 s. 251 ga en god illustrasjon. Saken gjaldt A som hadde boret på skrå inn over Bs eiendom. Borehullet var plassert mer enn 4 meter inn på As eiendom, og krysset eiendomsgrensen på 13 meters

dyp. Vann ble funnet på 116 meters dybde, 28 meter fra eiendomsgrensen. Høyesterett behøvde ikke å ta stilling til nøyaktig hvor dypt ned eiendomsretten strakk seg, fordi eiendomsretten i alle fall ikke gikk så langt ned som 116 meter. Det har imidlertid vært en utvikling på dette feltet: Når det gjelder retten til ut­ nytting av grunnvannet, har vi fått vann­ ressursloven § 44 som uttrykkelig lovfester prinsippet om at grunnvannet tilhører den som eier overflaten. Så i dag har grunneier lovbestemt førsterett til å utnytte grunn­ vannet under egen eiendom. I tillegg til tradisjonell bruk av grunnvann i husholdning, brukes grunnvannsvarme i stadig større grad som en energikilde. Berg­ varme er også en energikilde som forutsetter boring på 80-200 meters dybde. Det er grunn til å tro at grensene for eierrådigheten vil flyttes i tråd med at det blir vanligere å ­utnytte slike energikilder. Med ny matrikkellov vedtatt i 2005 fikk vi også en ny matrikkelenhet som heter anleggseiendom. Med innføringen av ­ ­anleggseiendom kan man matrikulere eien­ domsretten lagvis, typisk slik at man kan bygge underjordiske lagerhaller, parkerings­ hus eller andre konstruksjoner som skilles ut som egne eiendommer. Anleggseiendom kan med fullt rettsvern både omsettes og pantsettes. Bruken av anleggseiendom vil nok øke proposjonalt med fortetting av by og bynære strøk, noe som også vil bidra til at grensen for hvor dypt man med rimelighet kan utnytte grunnen, vil flyttes. • «Artikkelen er hentet fra Hus & Bolig nr. 5 – 2013»

EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

37


Konkurranser og premier som lokkemiddel for inngåelse av oppdrag Av førsteamanuensis PhD Monica Viken, Handelshøyskolen BI

1. Innledning

Eiendomsmeglerens lesere har kanskje mer­ ket seg at det de siste månedene har blitt mulig å vinne sjokoladebiter i gull ved kjøp av melkesjokolade eller få utbetalt en ­pengesum ved kjøp av gulost eller pizza. Dette er former for salgsfremmende tiltak som vi, inntil nå, har sett lite av i Norge. Norske myndigheter kjempet nemlig lenge mot bruk av konkurranser og andre lokke­ midler ved markedsføring av produkter og tjenester. Implementeringen av EUs Handels­ praksisdirektiv (Direktiv 2005/29/EF) i markedsføringsloven av 2009 førte imidler­ tid til at det norske forbudet mot bruk av tilleggsytelser som manglet naturlig sam­ menheng med hovedytelsen, måtte opphe­ ves. Noen eiendomsmeglere så da sitt snitt til å markedsføre hytter på fjellet ved å lok­ ke med kjøp av en engelsk setter (ja, det er en hund!) til 4. 7 millioner kroner. Den heldige fikk hyttetun «med på kjøpet». I ­andre tilfeller er det blitt lokket med både gratis bil, reisegavekort og forsikringsord­ ninger i markedsføringen av eiendommer. I fjor sommer falt også siste skanse da markedsføringslovens forbud mot bruk av kjøpsbetingede konkurranser og utlodninger ble opphevet. Norske myndigheter tapte da kampen mot EFTAs overvåkningsorgan og måtte, noe motvillig, fjerne det lovfestede forbudet mot konkurranser med kjøpeplikt. Utsikter til å vinne gullbiter og penge­ summer kan dermed, i utgangspunktet, være legitime lokkemidler for å sette fart i salget. Spørsmålet er hvorvidt meglere kan – ­eller bør – kaste seg på denne nye trenden for å tiltrekke seg nye oppdragsgivere. Svaret er ikke opplagt, og jeg skal i denne artikkelen forsøke å trekke opp noen rammer for ­diskusjonen. 2. Forbrukerbeskyttelse

Markedsføringsloven (lov 9. januar 2009 nr. 2 om kontroll med markedsføring og av­ talevilkår) regulerer alle former for markeds­ føring og annen handelspraksis der formålet 38 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

er å fremme et salg. Loven er i stor grad basert på Handelspraksisdirektivet og for­ målet i lovens kapittel 1-5 er å beskytte ­forbrukere mot lovstridig handelspraksis. For eiendomsmegleren innebærer det at loven kommer til anvendelse både ved ­markedsføring av den enkelte eiendom og ved markedsføring av eiendomsmeglings­ tjenesten. I denne artikkelen begrenses ­vurderingene til ulike tiltak som kan være aktuelle for å hente inn oppdrag. Hvis vi holder oss til forbrukermarkedet, vil målgruppen for markedsføringen dermed være potensielle selgere av bolig eller fritids­ eiendom – det vil i realiteten si alle som eier bolig eller fritidseiendom. Avgjørende for om markedsføringen er lovstridig vil være oppfatningen i denne forbrukergruppen. Det skal ikke store fantasien til for å se at målgruppen dermed vil være mangslungen; gamle tante Olga og finansanalytiker Nils vil kunne være boligeiere i samme målgrup­ pe. Lovreguleringen må ta høyde for dem begge. I mangel av empiriske analyser er det i markedsføringsretten vanlig å konstruere en såkalt gjennomsnittsforbruker som må­ lestokk for hvordan forbrukerne vil oppfat­ te en markedsføringskampanje. Gjennom­ snittsforbrukeren anses å være «alminnelig opplyst, rimelig oppmerksom og velunder­ rettet» på det område markedsføringen gjelder. Siden salg av egen bolig eller fritids­ eiendom skjer forholdsvis sjelden vil gjerne kunnskapsnivået være lavt, men oppmerk­ somhetsnivået høyt. Det må imidlertid også tas i betraktning at det gjelder store verdier og at folk er knyttet til sine hjem og fritids­ eiendommer. Det er derfor naturlig at det stilles noe strengere krav til informasjon og saklighet ved markedsføring av eien­ domsmeglingstjenester enn sjokolade og pizza. 3. Konkurranser og premier som lokkemidler i eiendomsmeglingsbransjen

Det finnes ingen definisjon av begrepet ­lokkemiddel i markedsføringsloven. Det nærmeste vi kommer er en eksemplifisering

i mfl. § 18 som angir at «tilleggsfordeler» kan være «rabatter, gaver, deltakelse i kon­ kurranser eller spill». Elementet av lokke­ middel ligger implisitt i at kunder vil kunne la seg lokke av slike tilleggsfordeler. Betydningen av lokkemidler nevnes der­ imot i forarbeidene til en lovendring til markedsføringsloven av 1972 (NOU 1995: 2 pkt. 4.2.1). Det vises der til at det å gi «… kjøperen noe attpå etter avslutningen av en god handel, er en gammel foreteelse i vårt handelsliv». En slik form for premiering, stor eller liten, av forbrukere etter at handel var sluttet ble ikke regulert eksplisitt av lov­ giver. Det var først når dette noe attpå ble brukt i markedsføringen «på en mer offen­ siv måte, ved at løfte om noe attpå ble gitt før noe kjøp var kommet i stand» at det ble aktuelt å vurdere det som et markedsførings­ tiltak. Den gang kom lovutvalget frem til at denne retten til «ekstraytelsen, som dermed ble brukt som et lokkemiddel for å oppnå et salg» måtte reguleres særskilt. Dette ble, den gang, fulgt opp av lovgiver og forbudet mot bruk av visse tilleggsytelser ble beholdt (Ot.prp.nr.70 (1995-1996) pkt. 2.4.5). Utvikl­ ingen i ettertid har altså ført til oppmykning av disse reglene og bruk av slike tilleggs­ ytelser som del av markedsføringen er økende, også i eiendomsmeglingsbransjen.


Før jeg går inn på de enkelte vurder­inger kaster vi et blikk på hva som rører seg i bransjen på dette området. I november i fjor hadde for eksempel et eiendomsmeglingsforetak på Sør­ landet denne markedsføringen på sin hjemmeside: Skal du kjøpe mange julegaver i år? Inngå avtale om salgsoppdrag med XXX Eiendomsmegling innen november 2013 og få gavekort på [angitt kjøpesenter] til kr 10 000,-. Du trenger ikke legge ut ­boligen din for salg før neste år – men gavekortet får du med en gang. For en tid tilbake var det også mulig­ heter for reiseglade boligeiere til å v­ inne et opphold på fjellet dersom de inviterte megleren med hjem på befaring: Skal du selge bolig? Vinn et opphold på Hovden til en verdi av kr 30 000,-. Inviterer du oss hjem på befaring og mottar et uforpliktende tilbud på boligsalg blir du med i trekningen av seks ukesopphold i vår leilighet i [angitt sted]). Gevinsten inkluderer ukeskort i alpin­ bakken og 1 middag for inntil 10 personer. Et litt annen variant finner vi i Oslo, der et eiendomsmeglingsforetak har knyttet seg til et nettselskap der konseptet er å selge kuponger for varer og tjenester til sterkt rabatterte priser. Der kunne man lese følgende melding: For 500 kr kan du kjøpe en fast megler­ provisjon på 40.000 kr når du skal selge din bolig uansett størrelse via Eiendoms­ megler XXX! Direkte utlegg kommer i tillegg på 15 000 kr, se i dealteksten for spesifisering av hva dette innebærer. Disse tre eksemplene er ment å ­illustrere at tilleggsytelser brukes på ulike måter ved markedsføring av eiendoms­megl­ingstjenester. Felles for disse er elementet av lokkemiddel, enten ved deltagelse i en konkurranse eller ­premiering ved inngåelse av oppdrag.

4. Kan bruk av konkurranser og premier være urimelig ­handelspraksis?

fornuftige næringsdrivende (Ot. prp. nr. 55 (2007-2008) s. 47-49). Målestokken blir dermed hva som i eiendomsmeglings­bransjen ­anses å være god skikk. Det er da nærliggende å ­trekke inn reglene for «god meglerskikk». Det følger av eiendomsmeglingslovens § 6-3 første ledd: «Oppdragstaker skal i sin virksomhetsutøvelse opptre i samsvar med god meglerskikk med omsorg for begge parters interesser». I og med at be­ stemmelsen regulerer god meglerskikk i «virksomhets­ utøvelse» er det naturlig å tolke den slik at den også ­kommer til anvendelse før et oppdrag er inngått (se Bergsåker, Eiendoms­megling – omsorgsplikt og god meglerskikk 2010 s 241 flg. og ­Bråthen, Eiendomsmegl­ingsloven 2013 s. 226 flg.). Kravet til god meglerskikk må da også kunne vurderes ved markeds­ føring av eiendomsmeglingstjen­ester. Bran­ sjens v­ urdering av kravet til god meglerskikk i eiendomsmeglingsloven kan dermed få betydning for kravet til god forretningsskikk i markedsføringsloven. Også bransjens etiske regler kan trekkes inn i denne vurderingen. NEFs etiske regler § 6 viser blant annet til at «Henvendelser til publikum må skje slik at kunden ikke føler seg utsatt for press». Det å trekke inn lokkemidler, med ulike elementer av kon­ kurranser og premier, kan vurderes å være en form for press i strid med de etiske regler. Svært fristende premier, kun i en kort peri­ ode, kan føre til et utidig press om å inngå oppdrag. Hvem som er i målgruppen, og hvordan disse oppfatter markedsføringen, vil også ha betydning for hvor listen for god skikk ligger. Salg av egen bolig eller fritidseiendom er gjerne en viktig beslutning og valg av megler bør være basert på saklig informasjon. Det kan være sterke følelser involvert, knyttet til store verdier, og en slik målgruppe tåler

4.1 Det generelle forbudet mot urimelig handelspraksis Det følger av mfl. § 6 første ledd at «Urimelig handelspraksis er forbudt». Det presiseres videre at handelspraksis anses å være urimelig dersom den «strider mot god forretningsskikk over­ for forbrukere» og er «egnet til vesentlig å endre forbrukernes økonomiske atferd slik at de treffer beslutninger de ellers ikke ville ha truffet», jfr. mfl. § 6 annet ledd. Begge vilkår må oppfylles før handelspraksis anses å være urimelig. Spørsmålet er om bruk av konkur­ ranser og premier som l­ okkemiddel for inn­ gåelse av oppdrag kan være «urimelig» etter denne bestemmelsen. I og med at spesialreglene som forbød tilleggsytelser og konkurranser nå er opp­ hevet, kan det for det første spørres om denne generelle bestemmelsen overhodet kan vurderes. Da forbudet mot bruk av kjøps­ betingede konkurranser ble opphevet, ut­talte imidlertid departementet at «Samtidig er det slik at andre bestemmelser i loven, som for eksempel forbudet mot villedende mar­ kedsføring, kan anvendes når lovligheten av kjøpsbetingete konkurranser vurderes» (Prop.76 L (2012-2013) s. 2). Det må inne­ bære at også de generelle regler om urimelig handelspraksis fortsatt kan vurderes. Sett i sammenheng med oppmykningen av disse reglene må imidlertid listen for når bruk av lokkemidler er urimelig i utgangspunktet ligge høyere enn før. Hvorvidt en handelspraksis er urimelig vurderes altså opp mot en standard for «god forretningsskikk». Hva som ligger i «god forretningsskikk» vil variere fra bransje til bransje. Begrepet refererer seg til vanlig oppfatning av forretningsskikk i vedkom­ mende bransje eller område. I følge forar­ beidene til bestemmelsen er grunnlaget for vurderingen oppfatningen hos den jevne,

EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

39


nok mindre sprell enn andre. Dersom foku­ set i slike tilfeller flyttes bort fra kjernen i den hovedytelse som skal selges - kvalitet, service, pris - kan det lettere anses å være i strid med god skikk. Handelspraksis er likevel bare urimelig dersom den er «egnet til vesentlig å endre forbrukernes økonomiske atferd», jfr. mfl. § 6 annet ledd. I dette ligger at forbrukerne, basert på feilaktig informasjon eller annen ureglementert adferd fra meglers side, fore­ tar en beslutning de ellers ikke ville ha­­truffet (Ot.prp. nr. 55 (2007-2008) s. 49). Dersom bruk av en type konkurranse anses å være i strid med god forretningsskikk og det er naturlig å tenke seg at boligeieren velger megler kun for å få delta i konkurransen er vilkåret oppfylt. Bruk av konkurransen som lokkemiddel er i så fall urimelig og lovstridig. Motsatt vil det ikke anses å være urimelig dersom konkurransen er av mindre betyd­ ning for boligeiers valg av megler. Lokke­ midlet må ha gitt et merkbart utslag på forbrukers valg. Størrelsen på premien og hvordan konkurranse-elementet vektlegges av megleren vil her spille inn. Hvorvidt bruk av lokkemidler er urimelig må vurderes konkret, men det er grunn til å tro at listen ligger noe lavere for meglere enn for andre grupper. 4.2 Rammes markedsføringen av svartelisten? I tråd med Handelspraksisdirektivet ble det i norsk rett innført en såkalt «svarteliste»­ med angivelse av handelspraksis som under alle omstendigheter skal anses som urime­ lige. I Norge valgte lovgiver, med hjemmel i mfl. § 6 femte ledd, å legge denne listen inn i forskrift om urimelig handelspraksis (av 1. juni 2009 nr. 565). Det er der angitt 31 former for handelspraksis som er alltid vil være urimelige. I forhold til spørsmålet om bruk av kon­ kurranser og premier sies det forskriften § 1 pkt. 19 at det vil være urimelig å «… hevde som ledd i handelspraksis at det avholdes en konkurranse eller en salgs­ fremmende kampanje med premier, uten å utdele premiene som beskrives eller noe rimelig tilsvarende». Meglere som anvender denne formen for lokkemidler må altså sør­ ge for at det i ettertid kan dokumenteres at konkurransen og premieringen er reell. I motsatt fall vil handelspraksisen være ­urimelig. Det følger også av forskriften § 1 pkt. 7 at det vil være urimelig «[fe]ilaktig å hevde at en ytelse vil være tilgjengelig i et svært be­ grenset tidsrom, eller at den vil være tilgjen­ gelig bare på bestemte vilkår i et svært be­ 40 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

grenset tidsrom, for å framkalle en umiddelbar beslutning og frata forbrukerne tilstrekkelig mulighet eller tid til å gjøre et informert valg». Deltakelse i konkurranser og løfter om premier vil ofte i seg selv være av en slik art at det skaper et inntrykk av at det haster med å reagere. Det er derfor grunn til å være ekstra forsiktig med formuleringer som feilaktig gir inntrykk av at forbrukerne må ta en rask beslutning for å kunne delta i en konkurranse eller få utbetalt en premie. 4.3 Villedende opplysninger og veiledningsplikt Handelspraksis vil alltid være urimelig der­ som den er «villedende» etter mfl § 7 eller mfl. § 8, jfr. mfl. § 6 fjerde ledd. Det er kun handelspraksis som er egnet til å påvirke forbrukernes økonomiske beslutningsevne som kan være villedende. Det må dermed vurderes om konkurransen eller premier­ ingen, brukt som et lokkemiddel for inngå­ else av oppdrag, er utformet på en måte som gjør den villedende. En handelspraksis er villedende dersom den inneholder «uriktige opplysninger og dermed er usannferdig» eller på andre ­angitte måter er «egnet til å villede» for­ brukerne, jfr. mfl. § 7 første ledd. Som for all markedsføring må også bruken av lokke­ midler oppfylle et sannhetskrav. Opplysn­ inger som gis må være korrekte og etterprøv­ bare. Det innebærer blant annet at all informasjon om faktiske forhold må kunne dokumenteres, jfr. mfl. § 3 annet ledd. En handelspraksis er også villedende der­ som den «utelater eller skjuler vesentlige opplysninger» eller «presenterer opplysnin­ gene på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte», jfr. mfl § 8 første ledd. I dette ligger det en veiledningsplikt for megleren, som også vil følge direkte av reglene for god meglerskikk i eiendomsmegl­ ingsloven. Når det gjelder bruk av lokkemid­ ler innebærer det et krav om at vilkår og betingelser må angis tydelig allerede i ­markedsføringen av eiendomsmeglings­ tjenesten. Dette gjelder spesielt der delta­ kelse i en konkurranse forutsetter at forbruk­ eren må inngå oppdrag. En side av denne veiledningsplikten gjen­ finnes også i den spesielle informasjons­ plikten som er lovfestet i mfl. § 18. Det følger av denne at næringsdrivende som «i markedsføring tilbyr forbrukerne en tilleggs­ fordel eller en mulighet for å oppnå en slik fordel, eksempelvis i form av rabatter, gaver, deltakelse i konkurranser eller spill, skal sikre at vilkårene for å benytte seg av til­budet er klare og lett tilgjengelige for forbrukerne». Uklarheter knyttet til dette vil føre til at

markedsføringen anses å være villedende og dermed lovstridig. Dersom elementet av premie vektlegges uten å forklare den reelle muligheten for å vinne, kan dette i seg selv gjøre markedsføringen villedende. Markeds­ føring av gavekort som premie ved inngå­else av oppdrag i 2013, med muligheter for å utsette salget til 2014, bør for eksempel også inneha noen opplysninger om eiendoms­ meglingslovens regulering av oppdragets varighet i emgll. § 6-5. I motsatt fall vil mar­ kedsføringen kunne være villedende. Regler om villedende markedsføring er helt generelle og gjelder for all informasjon som gis i forbindelse med ulike former for salgsfremmende tiltak. Elementet av lokke­ middel kan imidlertid gjøre at megleren bør være ekstra påpasselig med at informasjonen er tydelig og etterprøvbar. 5. Avsluttende kommentarer

Selv om det spesifikke forbudet mot bruk av lokkemidler er opphevet kan bruken av konkurranser og premier ved markedsføring av eiendomsmeglingstjenesten være lov­ stridig. Både markedsføringsloven, eien­ domsmeglingsloven, forskrift om urimelig handelspraksis og etiske regler kan fortsatt vurderes i de konkrete tilfeller. For det første kan utidig bruk av konkur­ ranser og premier være i strid med det ­generelle kravet til god forretningsskikk og det særlige kravet til god meglerskikk. Det kan blant annet vurderes om det bør stilles krav til en viss sammenheng mellom hoved­ ytelse (eiendomsmeglingstjenesten) og til­ leggsytelse (konkurransen eller premien) når meglere markedsfører egne tjenester. Dernest må det vurderes om all nødvendig informasjon om vilkår og betingelser er ­korrekt og tydelig angitt allerede i markeds­ føringen. I motsatt fall kan markedsføringen være villedende. Legger vi jussen til side er det vel også betimelig å spørre om meglere bør kaste seg på denne trenden med bruk av lokkemidler. Det er en jo en fare for at denne formen for markedsføring oppfattes som et forstyrrende element som skaper irritasjon hos mål­ gruppen. Mitt inntrykk er i alle fall at det, også blant meglere av fast eiendom, er en viss avventende skepsis mot utstrakt bruk av lokkemidler som føles ganske fjernt fra de vurderinger som normalt foretas ved valg av megler. Svaret er fortsatt åpent og det er – i alle fall til en viss grad – opp til bransjen selv å legge listen for hva som er gang­bart. •


? e r e p ø j k g i l o b r ø j g va

H

ig

l o b å p n e t k a j i ker internett

82% bru

MEN, kun 28% bruker intern ett alene når de er på boligjakt d å r t d o g t e d i t dsføring er all

Bred marke

Kilde: Aftenposten eiendomsundersøkelse 2012, gjennomført av YouGov

– Norges største boligmarked i avis


medlemsnytt

Skifte av stilling, arbeidssted, adresse, telefonnummer mv

CATHRINE SKOGHEIM ISTRE Meglerhuset Leinæs AS Postboks 27 3251 Larvik 33 13 52 50 33 13 52 60 (faks) 97 14 62 04 cathrine@leinaes.no MADS FOSSMARK Eiendomsmegler Vest AS Hinna Hinnasvingene 53 4020 Stavanger 97 08 62 40 mads.fossmark@emvest.no

BERIT SVEEN MUGGEBY EiendomsMegler 1 Oslo Akershus avd Asker Bankveien 1 1383 Asker bsm@eiendomsmegler1.no OLE-IVAR BJØRKAMO BoligPartner AS Tærudgata 7 2004 Lillestrøm 41 48 10 00 oleib@boligpartner.no ELSE-BEATHE DISCH OLSRØD Eiendomsmegler Krogsveen Postboks 1238 5811 Bergen 55 61 00 13 41 85 44 26 else-beathe.d.olsrod@krogsveen.no

KRISTIN PETTERSENS Megleroppgjøret AS Postboks 322 3101 Tønsberg 33 33 20 00 33 33 05 75 (faks) 95 14 14 87 kristin@megleroppgjoret.no NINA SANDVIK DNB Eiendom AS Stavanger Postboks 198 4001 Stavanger nina.sandvik@dnbeiendom.no

HANS PETTER BRORSON Eie Eiendomsmegling avd Majorstuen Bogstadveien Eiendomsmegling AS Postboks 5113 Majorstuen 0302 Oslo 21 00 44 48 21 00 44 10 (faks) JØRN MOSEBEKK LARSEN 91 00 03 30 Eiendomsmegler Dahl AS hpb@eie.no Postboks 1099 Bragernes INGRID MARGRETHE AGA BERG 3001 Drammen Vestbo Garantie Sunnhordland AS OLE MORTEN DREYER jml@dahlas.no Postboks 31 Eiendomsmegler Vest Stavanger 5480 Husnes Postboks 815 GUSTAV WAAL 92 20 39 29 4004 Stavanger Eiendomsmegler Dahl AS ingrid.berg@vestbo.no 91 14 71 16 ole.dreyer@emvest.no Postboks 1099 Bragernes 3001 Drammen ØYSTEIN VILAND PETTER MAMEN-LUND gustav.waal@dahlas.no Fjogstad Hus Sandnes Eie Eiendomsmegling avd Asker Strandgate 21 Asker Eiendomsmegling AS 4307 Sandnes STEFFAN REME Knud Askers vei 28 PrivatMegleren Kristiansand oystein@fjogstad-hus.no 1383 Asker Markens gate 16 pml@eie.no 1611 Kristiansand ELI-CARINE OPEDAl 91 86 12 33 Noroppgjør AS EINAR STORHAUG steffan.reme@privatmegleren.no 22 70 15 80 EiendomsMegler 1 Nord-Norge avd Strandtorget 22 70 15 81 (faks) Strandgata 22 40 88 53 50 9008 Tromsø eli@noroppgjor.no einar.storhaug@eiendomsmegler1.no JAN-PETTER HAUGEN DNB Eiendom Residens Frederik Stangsgt 41 0264 Oslo 93 04 65 50 jan-petter.haugen@dnbeiendom.no

Vi gratulerer 50 år Marie Brunes med dagen 2. april Sigmund Ranvik med dagen 13. april Kjell Aage Verpe med dagen 13. april Eva Kristin Vestvik Vikshåland med dagen 30. april 70 år Leif B. Losnegård med dagen 16. april

42 EIENDOMSMEGLEREN 03-2014


Nytt medlem i NEF Spørsmål til nytt medlem i Norges Eiendomsmeglerforbund

Kan du fortelle kort om bakgrunnen din? Jeg heter Ida Sommerfelt Hjelmtvedt og er født i 1990. Jeg har vokst opp i ei fin lita bygd på Østre Toten ved Mjøsa. Jeg har studert eiendomsmegling ved Handelshøyskolen BI i Oslo, og jobber nå som eiendomsmegler­ fullmektig hos Gjestvang Bolig på Gjøvik. Vi er et frittstående og nytenkende megler­ foretak som skreddersyr og tilpasser salget for hver enkelt kunde. Hvorfor ble du eiendomsmegler? Jeg valgte å bli eiendomsmegler fordi jeg ønsket å ha et yrke hvor jeg var i daglig kontakt med ulike typer mennesker, og hvor hverdagen min ville være variert og spen­ nende, i tillegg har jeg alltid vært interessert i bolig og interiør. Hva er det beste/verste med å være eiendomsmegler? Det beste med å være eiendomsmegler er den varierte hverdagen, og det å være i kon­ takt med andre mennesker. Også er det selv­ følgelig den gode følelsen man får når man har bidratt til at kjøper og selger har kommet til enighet og salget er kommet i stand. Det er vanskelig å svare på hva som er det verste med yrket, men man må jo være til­ gjengelig til enhver tid, så det verste er ­kanskje at man aldri har helt fri.

Hvorfor har du nå meldt deg inn i NEF? Jeg har meldt meg inn i NEF nå fordi det er fint å få stadige oppdateringer og tilbud om kurs. Hvilke saker ønsker du at NEF skal jobbe for? Jeg syns det er viktig å gjøre folk bevisst på at eiendomsmeglere ikke er selgere som prøver å lure boligkjøpere og selgere, men at vi er mellommenn som ønsker å bidra til en trygg og effektiv bolighandel. I tillegg er det viktig å gjøre folk bevisst på at vi har en utdanning i faget, jeg møter folk som fortsatt tror at hvem som helst kan drive med eien­ domsmegling, og dette skaper automatisk en skepsis til eiendomsmeglere. Er det tjenester/produkter du mener at NEF skulle tilby i tillegg til det de har i dag? Jeg synes tjenestene/produktene som NEF tilbyr er gode, foreløpig er det ikke noe jeg savner. Hvordan ser du på eiendomsmeglingsbransjen framover? Det blir spennende å se hvordan bransjen vil takle de nye reglene om budgivning, men jeg ser for meg at eiendomsmeglingsbransjen kommer til å være stabil fremover. •

NEF FORDELSPROGRAM

Juridiske tidsskrifter - nå også som app

Inneholder bl.a. Tidsskrift for Eiendomsrett. Vi gir deg gratis tilgang frem til 1. september 2014. Les mer og registrer deg på www.rettsdata.no/jusskrift

EIENDOMSMEGLEREN 03-2014

43


Foto: Glenn Røkeberg

Velkommen til Jon, Silje, Anders, Vegard, Irene og Ingvild Vi er stolte av å kunne ønske Aktiv Orkladal Hemne og Aktiv Fosen velkommen til kjeden. Våre nye kollegaer har alle lang erfaring fra bransjen, og etableringene er første steg i vår storsatsning i Trøndelag. Vi gleder oss til fortsettelsen! I Aktiv tror vi det er viktig å se hele bildet av din bolig når du skal selge. Det er kanskje derfor Aktiv har Norges mest fornøyde boligkunder - for tredje året på rad! Velkommen til Aktiv!

0

980 10 0

mb mb 9

0

980 10 0

980 10 0

60

mb mb 9

60

0

60

1020 10

1060 108

2012

0

40

1020 10

1060 108

1060 108

mb mb 9

2011

0

40

1020 10

40

0

2013

* av fem av de største eiendomsmeglerkjedene som er målt, se kundebarometer.com

www.aktiv.no

Vi megler frem dine verdier


Foto: Glenn Røkeberg

Vi styrker laget og søker lagspillere til vår store satsing i Trøndelag! Sammen med våre eierbanker etablerer vi nå flere nye kontorer i Trøndelag. Nå står Trondheim for tur, og vi søker derfor etter ansatte til vår storsatsning i sentrum. Hvem er vi? Vi spurte oss selv hva som er grunnen til at vi jobber, og ikke minst trives, i Aktiv Eiendomsmegling. Svaret vi kom frem til er at vi har et fantastisk miljø, varierte og spennende arbeidsoppgaver, gode utviklingsmuligheter, og ikke minst at vi blir inspirert av de menneskene vi møter i hverdagen. Vi søker derfor personer som har lyst til å ha en slik arbeidshverdag. Hvem er du? Personen vi søker må være kundeorientert, ha et utpreget konkurranseinstinkt, og ikke minst være en lagspiller. Du jobber kanskje som megler i dag, og trives godt der du er, men føler at du trenger nye utfordringer. Vi kan tilby et solid franchisekonsept med godt innarbeidet merkenavn, gode betingelser og muligheter for eierskap for den rette. Alle søkere må være utdannede eiendomsmeglere/meglere/jurister, eller eiendomsmeglerstudenter. Ta kontakt med Rune Midtsian på tlf 995 60 100, eller Kåre Ådne Olsen på tlf 901 53 353 eller e-post: kao@aktiv.no for mer informasjon. Alle henvendelser vil bli behandlet konfidensielt.

0

980 10 0

mb mb 9

0

980 10 0

980 10 0

60

mb mb 9

60

0

60

1020 10

1060 108

2012

0

40

1020 10

1060 108

1060 108

mb mb 9

2011

0

40

1020 10

40

0

2013

* av fem av de største eiendomsmeglerkjedene som er målt, se kundebarometer.com

www.aktiv.no

Vi megler frem dine verdier


Eiendomsmeglere PRIVATmegleren Indre Østfold Til vårt kontor på Mysen søkes faglig leder/eiendomsmegler, salgssjef/eiendomsmegler samt eiendomsmegler, gjerne med prosjekterfaring. BORI tilbyr eiendomsmeglertjenester i Østfold gjennom PRIVATmegleren Indre Østfold. På basis av et unikt konsept, kombinert med erfaring og høy kompetanse, fungerer vi som eiendommenes reklamebyrå. PRIVATmegleren Indre Østfold finner det helt unike med hver eiendom, enten det gjelder enebolig, hytte, småbruk eller borettslagsbolig. Les mer på www.privatmegleren.no/mysen BORI er et av Norges største boligbyggelag, med i underkant av 35.000 medlemmer og ca 18.000 boliger til forvaltning. BORIs nedslagsfelt er Romerike og Indre Østfold. BORI er totalleverandør av boligrelaterte tjenester, herunder forretningsførsel, driftstjenester og tekniske tjenester, og har Romerikes største vaktmestersentral. BORI leverer tjenester til boligselskaper og kunder i næringslivet og det offentlige.

BORI har lokalkontorer på Jessheim, i Mysen og i Askim, med hovedkontor sentralt i Lillestrøm. Les mer på www.bori.no.

Ønskede kvalifikasjoner

• Utdannet eiendomsmegler/megler eller jurist • Høyt kundefokus • Selvgående og tillitsvekkende • Gode samarbeidsevner • Gjerne erfaring fra prosjektmegling

Vi tilbyr gode betingelser og en arbeidsplass med godt faglig miljø, flat lederstruktur og uformell atmosfære. Spørsmål om stillingene kan rettes til eiendoms- og forvaltningssjef Runa Bjerkomp, tlf. 63 89 02 00, runa.bjerkomp@bori.no Søknadsfrist - snarest. Alle søknader behandles konfidensielt. For mer info/søk på stilling www.bori.no

www.privatmegleren.no

Finne en

eiendomsmegler? - eiendomsmeglere og BI-studenter er konsentrerte lesere av stillingsannonsene i ”Eiendomsmegleren”


Vi søker eiendomsmegler/ fullmektig til vårt nye kontor i Sandnessjøen

GARANTI Eiendomsmegling Sandnessjøen er eid av Mo og Omegn Boligbyggelag (MOBO), Mosjøen og Omegn Boligbyggelag (MBBL).

GARANTI Eiendomsmegling Sandnessjøen søker etter eiendomsmegler/fullmektig til vårt nye kontor i Sandnessjøen. Kvalifikasjoner: • God orden og godt humør. • Kreativ og initiativrik. • Høy servicegrad. • Selvgående, utadvendt og tillitsvekkende. • Megler-/jurist-/advokatbevilling.

GARANTI Eiendomsmegling Sandnessjøen

Søknadsfrist: 1.4.2014 Søknad merkes «Megler» Søknad sendes til: trond.arne.lund@mosjoen.bbl.no

Vi tilbyr: • Spennende utfordringer i nyopprettet kontor. • Konkurransedyktige betingelser. • Gode dataverktøy. • Faglig påfyll gjennom kurs hos GARANTI-kjeden og gjennom NEF. • Solid eierskap.

Kontaktperson: Trond Arne Lund Tlf. 905 52 377


Returadresse Norges Eiendomsmeglerforbund Parkveien 55 0256 Oslo


Eiendomsmegleren nr 3 2014