Issuu on Google+

Attføring og arbeid Statoil har fokus på HMS-arbeid.

(Foto: Øyvind Hagen/Statoil)

Årets høstseminar ble

Hvordan oppleves attføring

arrangert i Oslo.

på anbud?

Kontaktorgan for tverrfaglig attføring - Nr. 2 - 2009 - Årgang 28


attføring og arbeid

Nr. 2 - 2009

–Hei alle NOA-venner

LEDER Anne Grethe Sandnes anne.grethe.sandnes@nav.no

’’

Aller først vil jeg takke for sist til dere som var på Høstseminaret i Oslo. Vi hadde innholdsrike dager, med mestring som hovedtema. Jeg vil også takke de som nå går ut av styret for all innsatsen de har lagt ned for NOA. Så er det gledelig å kunne ønske ’nye koster’ velkommen!

’’

Hver gang vi møtes, slår det meg hvilket unikt

møtepunkt vi har

i Høstseminaret.

2

Neste år legges Høstseminaret igjen til Bergen. Sett av dagene 3. – 4. november i kalenderen din – og gjør seminaret kjent for flere! Hver gang vi møtes, slår det meg hvilket unikt møtepunkt vi har i Høstseminaret. Å ha fokus på tverrfaglig arbeid, og erfare hvor interessant og utfordrende det er – gjør at jeg tenker at det MÅ vi i NOA fronte enda mer –

og bedre. NOA utgir medlemsbladet Attføring og arbeid. Økonomisk sett må vi få inn betraktelig flere annonser dersom vi skal fortsette med utgivelsene. De siste par årene har antall deltakere på Høstseminaret gått noe ned. Her har styret – og dere en utfordring! Styret vil diskutere medlemsblad, web-side og eventuelle andre muligheter fra første styremøte. Likeledes vil vi vurdere fylkesledersamling, etter innspill som kom under Høstseminaret. Her må ønsker og muligheter naturlig nok vurderes ut fra et økonomisk perspektiv. NOA som organisasjon er interessant for mange – styret vil stå på både når det gjelder medlemsrekruttering

og videreutvikling av organisasjonen. Til det behøves også innspill fra dere – det er fortsatt en del å gå på. Så enten du er ansatt i offentlig eller privat sektor: NOA – er en organisasjon som vet mye om hva tverrfaglig samarbeid kan gi av resultater. Her får du utvidet nettverket ditt, noe som igjen har betydning for deg i ditt daglige virke. Anne Grethe Sandnes Leder Norsk Attføringsforum


2 Leder

4

4 Mangfoldsløftet 5 Attføring på anbud 8 NOAs historie 9 Høstseminaret 2009

Jahn Tore Green ved NAV Søndre Nordstrand, er engasjert i mangfoldsløftet. Målet er å få høyt utdanna ikke-vestlige innvandrere inn i arbeidslivet.

10 Mangt om mestring 12 Arbeidsevnevurdering 12 Stressmestring 14 Nytt styre i NOA

16 Dordi Høivik, direktør for Helse og arbeidsmiljø i Statoil, forteller om Statoils arbeid med å redusere sykefraværet.

15 Bedre samtaler 16 Statoils tre trinn

18

18 Dagens NOA-medlem Attføring og Arbeid utgis av Norsk Attføringsforum. Bladet distribueres til medlemmene to ganger i året.

Utgiver: Norsk Attføringsforum Postboks 679 Sentrum, 0106 Oslo Organisasjonsnummer: 982 179 890 Ansvarlig redaktør: Anne Grethe Sandnes Grafisk produksjon og design: Alf Bergin Berre, 7870 Grong Tel.: 74 33 21 56 Mob: 91 88 75 75

18 Nyttige bøker Forlagsredaktørene, Arne Bernhardsen og Lilian Kongshavn arbeider i Gyldendals redaksjon for bøker om arbeidsliv.

Redaksjonsråd: Britt Henne, britt.henne@nav.no Solfrid Kobbevik, solfrid.kobbevik@peterson.no Geir Egil Larsen, geir.egil.larsen@nav.no Alf Bergin, freelanceguru@alfnet.no

Trykk: Prinfo Kai Hansen AS, Stavanger

Hjemmeside: www.noa-forum.org

Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med NOAs offisielle syn. Det samme gjelder annonser i bladet.

Arbeid og Attføring kommer ut: Juni og november Opplag: 1000


attføring og arbeid

Nr. 2 - 2009

Det sies at Oslo har verdens best utdanna taxisjåfører. Gjennom Mangfoldsløftet skal flere innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn få mer relevante jobber i forhold til utdannings- og praksisbakgrunn enn de får i dag.

TEKST: Kjetil S. Grønnestad ks-groen@frisurf.no

Foto: NAV Oslo

Mangfoldsløftet Mangfoldsløftet er et samarbeid mellom partene i arbeidslivet, samt kommune og stat. Målet er økt rekruttering av høyt utdanna innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn inn i arbeidslivet. Grenland, Fredrikstad og Bydel Søndre Nordstrand i Oslo, er med i prosjektet som varer ut 2010.

’’

Mange får jobb – Folk fra Asia, der pakistanerne er desidert flest, er den største

’’

– Målgruppa mi er høyt utdanna personer med ikke-vestlig bakgrunn i alderen 20-40 år.

4

deltakergruppen hos oss, forteller prosjektleder Jahn Tore Green ved NAV Søndre Nordstrand. Deltakerne fordeler seg cirka 50/50 på menn og kvinner. Mange har samfunnsvitenskaplig eller økonomisk utdanning, eller en profesjonsutdanning som innen jus eller landbruk, som er vanskelig å få uttelling for i Norge. – Målgruppa mi er høyt utdanna personer med ikkevestlig bakgrunn i alderen 20-40 år. Siden vi startet med veiledningen i mars 2009, har vi hatt 48 deltakere. Så langt har 18 av disse fått jobber som er relevante for utdanningen og praksisen de hadde. 11 deltakere er av forskjellige årsaker ute av prosjektet. I september kom 17 nye deltakere med, sier Green. Individuell oppfølging Ved siden av å hjelpe deltakerne i

Mangfoldsløftet til å få relevant jobber, utvikler Green veiledningsmetodikk og metoder for intern kompetanseoverføring i NAV. – Det er ikke noe hokus pokus i dette. Nøkkelen for et vellykket resultat er tett individuell oppfølging og veiledning av deltakerne, sier han. Til den første samtalen ber han deltakeren ta med alle papirer på utdanning og norskkunnskaper. For de som ikke har fått en utenlandsk utdanning godkjent, kan Green hjelpe til med å sette i gang søknadsprosessen for godkjenning. Han har også brukt NAV INTRO Oslo i kartleggingsarbeidet. Han veileder deltakerne og kvalitetssikrer norskkunnskapene. Skal en person med høy utdanning få relevant jobb, bør

vedkommende ha bestått Bergenstesten. Green hjelper deltakerne i forhold til potensielle arbeidsgivere, bistår med å finne relevante praksisplasser, samt andre tiltak NAV har til rådighet. Samarbeid med arbeidsgivere er sentralt i prosjektet. – Flere er veiledet feil fra starten av. De har vært gjennom flere praksisplasser og AMO-kurs uten relevans i forhold til utdanningsbakgrunnen, sier han. Greens erfaring er at denne gruppen brukere ikke er vanskelig å veilede. At brukeren har utdanning, gjør det lettere å samarbeide for å nå målet. De fleste ønsker å jobbe med det samme som i hjemlandet, men for noen må Green nedjustere forventningene om jobbene de kan få. Utdanninga kan være ”feil” i forhold til behovet i det norske arbeidsmarkedet. Den


Mer informasjon:

www.nav.no/Lokalt/Oslo/ Tema/83205.cms www.nav.no/201461.cms

Attføring på anbud

Jahn Tore Green er prosjektleder for Mangfoldsløftet ved Bydel Søndre Nordstrand i Oslo. – Individuell oppfølging og veiledning er nøkkelen for et godt resultat, sier han.

akademiske bakgrunnen kan likevel gi grunnlag for jobb, men da innen andre felt enn personen hadde ønsket. En utfordring for framtida er de som kommer til landet på familiegjenforening. – I løpet av 2010 mister disse retten til gratis norskopplæring. Hvordan skal Norge gjøre bruk av folk med høy utdanning som ikke får lært seg norsk, undrer han.

Erik Oftedal (til venstre), direktør for Arbeid og aktivitet i Arbeids- og velferdsdirektoratet, regner diskusjonen om konkurranseutsetting for avslutta. Johan-Martin Leikvoll, direktør for attføringsbedriftene i NHO Service, er kritisk til anbud i attføringssektoren. Han frykter dårligere kvalitet på tilbudene.

Forslaget om å sette attføringstjenester ut på anbud skapte furore. Erik Oftedal i Arbeids- og velferdsdirektoratet og Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene, har vidt forskjellig syn på saken. Hva mener fotfolket på NAV-kontorene og ute i de forskjellige attføringsbedriftene?

8 TEKST og FOTO: Kjetil S. Grønnestad ks-groen@frisurf.no

5


attføring og arbeid

Nr. 2 - 2009

Ny anbudshverdag Det skapte protester da Arbeids- og inkluderingsdepartementet i fjor foreslo å sette attføringstjenester for personer med store bistandsbehov ut på anbud. Intensjonen var å forenkle og slå sammen likeartede tiltak slik at en enklere kunne tilpasse hjelpen etter individuelle behov. Det endelige resultatet ble mindre omfattende enn det opprinnelige forslaget. Arbeid med bistand og Avklaring i skjermet virksomhet, beholdes som egne tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, mens tiltakene Oppfølging, Avklaring og Arbeidsrettet rehabilitering legges ut på anbud. Delte meninger – Vi lever godt med beslutningen, og regner diskusjonen om disse endringsforslagene for avslutta, slår Erik Oftedal, direktør for Arbeid og

Gretha Sletten fra NAV Buskerud forteller at alle tilbydere vurderes likt når en skal velge blant anbudene. (Foto: Roy Hansen)

6

Både NAV-ansatte og attføringsbedrifter må nå forholde seg til anbud innen attføringssektoren. Det oppleves både positivt og negativt.

aktivitet ved Arbeids- og velferdsdirektoratet fast. – Ved innkjøp av tjenester skal NAV spesifisere tydelig hva en er ute etter. Og det skal legges vekt på både pris og kvalitet, sier han. Johan-Martin Leikvoll, direktør for attføringsbedriftene i NHO Service, var meget kritisk til forslaget om konkurranseutsetting av attføringstjenestene. Han fryktet et system der kvaliteten på tjenestene ble skadelidende. – Dette er ikke snakk om anbud på kjøp av stoler. Det er snakk om mennesker som sliter med store og sammensatte problemer og med svært forskjellige behov. De egner seg ikke til konkurranseutsetting, sier han.

fram. Det er for mye fokus på pris. Han er for konkurranse på faglighet, på hvem som gir det beste tilbudet til brukerne. Han ser behovet for faglige endringer i skjermet sektor og er ikke fremmed for tanken på at leverandører av attføringstjenester utenfor Attføringsbedriftene og ASVL, også kan få innpass. Men da må alle leverandører av attføringstjenester være forhåndsgodkjent med faglig sertifisering. Og gode arbeidsgivere i NAV må sikre reell valgfrihet for brukerne.

Leikvoll understreker at han fremdeles er skeptisk til konkurranseutsetting av attføringstjenester enten det er attføringsbedrifter eller andre som vinner

Leikvoll hevder at anbud gir brukerne færre valgmuligheter, da de må velge det ene tilbudet som vinner anbudet i sitt område. – Dermed fører anbudene

Fokus på kvalitet – Det er bra med konkurranse. Da må leverandørene skjerpe seg, forteller Bjørn Skotvold, rådgiver ved NAV NordTrøndelag og ansvarlig for tiltaksenheten i fylket. – Vi skal ha fokus på kvalitet, ikke bare pris, fortsetter han

Bjørn Skotvold fra NAV NordTrøndelag, synes det er bra med konkurranse innen attføringssektoren. Foto: Berit Segtnan

Torild With fra Norasonde på Skedsmokorset tror konkurranseutsetting bedrer kvaliteten på attføringstilbudene. Foto: Norasonde

Irene Heggernes fra Åstvedt AVI AS i Bergen ønsker gode kravspesifikasjoner på anbudene fra NAV. Foto: Ørjan Lundgren

– Dyre attføringstiltak er vel anvendte penger dersom de gir resultater. Det er mye bedre enn billige tiltak uten resultater, sier han.

til monopolisering, akkurat som vi påpekte. Vi får mindre mangfold og dårligere tilbud enn vi kunne fått om vi organiserte dette på en annen måte, sier Leikvoll.


attføring og arbeid

Nr. 2 - 2009

AV: Kjetil S. Grønnestad ks-groen@frisurf.no

Tiltakene Oppfølging, Avklaring og Arbeidsrettet rehabilitering legges nå ut på anbud.

og sier anbudene har gitt mer arbeid, men at det også har blitt mer interessant. Gretha Sletten, avdelingsdirektør marked og samfunn i NAV Buskerud, forteller at de først vurderer kvaliteten før de ser på prisen når de skal velge anbud. Alle tilbydere vurderes likt, også de utenfor Attføringsbedriftene eller ASVL. – Vi er trygge på tilbudene. Det er en kvalitetssikring at de må legge fram omfattende dokumentasjon på tilbudene. Selv om det gir oss mer arbeid, tror jeg vi vinner ved å slippe etterarbeid siden tilbudene er grundig gjennomgått på forhånd, sier hun. – Vi har ikke problemer med konkurranseutsettingen, forteller Anne Lone Hovland, rådgiver i NAV Sogn og Fjordane. – Det er NAV sentralt som legger

anbefalingen med størst vektlegging på kvaliteten i det faglige innholdet. Men pris skal også spille en rolle. Dersom dette gir oss flere tilbydere enn før, er det positivt, sier hun. Også Hovland forteller at vurdering av anbudene krever mer arbeid enn før, men samtidig tror også hun at de sparer mye arbeid i etterkant ved at de får gode tiltak. Skjerper seg – Konkurranseutsetting i seg selv, er vi ikke motstandere av, så lenge kvalitet og løsningsbeskrivelse vurderes likt når leverandør skal velges, forteller Torild With, markedssjef i attføringsbedriften Norasonde i Akershus. Ifølge With er anbudsperiodene arbeidskrevende, men også lærerike. – Vi ser at det har kommet flere nye aktører inn i bransjen vår. Det er spennende, sier hun.

Irene Heggernes, assisterende daglig leder for Åstvedt AVI AS i Bergen, forteller at de har et proft forhold til anbud. – Vi er i en bransje i utvikling. Anbudene gjør at vi kan bruke vår kompetanse også på nye grupper, som sykemeldte. Dette har vært positivt for oss. Det skjerper både kreativiteten og produktiviteten, forteller hun. Heggernes er også meget klar på følgende: – Når en konkurranseutsetter tilbud til personer med behov for arbeidsrettet bistand, er det viktig å ha konkrete og målbare kravspesifikasjoner i anbudene. Torstein Næss, daglig leder av Marinor AS, i Rypefjord i Hammerfest kommune, ser det positive i konkurranseutsettingen, at de må skjerpe seg. Han kan også fortelle at Marinor har vunnet anbud innen

arbeidsrettet rehabilitering, et felt der de ikke hadde tilbud tidligere. Men han er skeptisk til at så mange av anbudene, som ligger veldig tett opp til dagens tilbud, går ut nasjonalt, uten å ta hensyn til lokale behov. – Det kan vanne ut attføringssektoren. Miljøene kan bli for små, med for mange aktører. Da kan vi miste kompetanse, advarer han. At anbudene går til tilbydere fra andre fylker, som ikke har lokalt ansatte, er han også skeptisk til. Konklusjon Det er for tidlig å trekke noen endelig konklusjon av hvordan anbudsutsettingen slår ut. Får en flere tilbydere som leverer høy kvalitet, og priser som holdes på et fornuftig nivå, er det av det gode. Men for å få flere tilbydere, kreves et marked av en viss størrelse. Blir lokale tilbydere på mindre steder utkonkurrert av store sentrale aktører, er ikke det nødvendigvis positivt for brukerne. Kjennskap til lokale forhold bør en beholde.

7


attføring og arbeid uførhet. Det ble innført rutiner på tilbakemelding og kontroll for legers sykemeldingspraksis. I bestemte tilfeller obligatorisk revurdering av uførepensjonen. Attføringspenger ble redusert fra 2 til 1 år. Overgangsstønaden for enslige forsørgere ble strammet inn, arbeidsplikt for sosialklienter m.m. Innskjerpningen skulle følges opp av økt vekt på attføring, hvor økte ressurser og bedre samordning og organisering av ressursene skulle være sentrale midler. I tillegg ønsket man å bidra til kompetanseheving og omorganisering av andrelinjetjenesten. Arbeidsmarkedsetaten skulle være ”døråpner” inn mot arbeidslivet. Trygdeetaten skulle ha en ”veileder og veiviserfunksjon”. Når det var vedtatt å satse på innføring/tilbakeføring til arbeidslivet, ble det viktig å skille prosessen fra vurderinger som retter seg mot rettigheter til passive stønader. Attføringssøkeren kom inn i et system som entydig var innrettet mot arbeidslivet. Det var viktig å gi riktige signaler

gjør ham rett, og ideen til de involverte. Passive om rett i den foreliggende stønader skulle ikke ligge innstillings forstand der som en lett tilgjengelig synes ikke helt å dekke og alltid tilstedeværende det rettsbegrepet som retrettposisjon. Begrep gjenspeiles i premissene som medisinsk eller sosial for trygdeloven, som først attføring ble koblet opp mot begrepet rehabilitering. og fremst bygger på rett til hjelp for å bli selvhjulpen” Disse avklaringene lå bak (Rogan 1966). fagkyndighetsdokumentet Willy Røed sier: ”det til Arbeidsdirektoratet finnes en attføringsfaglig (1996), hvor det arv, men dagens såkalte ”aktørbegrepet” attføringsfolk mangler introduseres. historisk perspektiv”. Attføringssøker ser på sin situasjon mot en medisinsk Einar Omdal omtaler den nye arbeidsformen som – institusjonell modell som ”keiserens nye klær”. ”sykerolle”, ”passivitet” Attføring er et stebarn som og ”ansvarsfraskrivelse”. arbeidsmarkedsetaten aldri I realiteten forbindes helt har villet forståelsen med den vedkjenne seg. utbredte kritikken Attføringsapparatet har av velferdsstatens aldri vært utbygd i det klientifiserende virkninger omfang som var forespeilet. d.v.s. for holdningene som Ressursmangel har preget forårsaket veksten i antall attføringens historie. uføretrygdede! Nært knyttet til dette Passivitet skal erstattes er diskusjonen om med aktivitet. Individ som arbeidsdelingen mellom ”ofre”, skal erstattes med medisinske, sosiale og ”frie, aktivt handlende, medansvarlige mennesker”. yrkesmessige aspekter av attføringen og den økende Vår første spesialist forventningen til lokalt i arbeidsmedisin tverretatlig samarbeid. Bjørn Rogan sier: ” Fortsettelse neste nummer... At den trygdede får sin ”rett” vis à vis en skjønnsmessig vurdering av hans muligheter og TEKST: Solfrid Kobbevik solfrid.kobbevik@peterson.no begrensninger, vil ikke nødvendigvis si at man

sykdom. Utgiftene til arbeidsgiverne skal heller ikke bli større enn i dagens avtale.

trodde på forretningsidéen min, sier Helsing. Han forteller han fikk gode råd på veien. Derfor ønsker han at diplomet han mottok som Gasellebedrift, skal være et synlig bevis for NAV at de har hjulpet etablerere fram til suksess. Helsing håper diplomet kan være en rettesnor for de som kommer etter ham, og et synlig bevis på at man kan lykkes. Gunn Varberg vil straks henge opp diplomet i publikumsområdet på NAV. – Diplomet kan være en spore for dem som tør og ønsker å satse på egen næringsutvikling. Vi kan bistå økonomisk innenfor de rammene som foreligger. Men de må gå skrittene

Arbeidslinja og aktørbegrepet. En ny tid for attføringen Attføringsmeldinga (St. meld.nr.39, 1991/1992) og Arbeidsdirektoratets policy-dokument, henviser til fagkyndighet i attføringsarbeidet. Det er en ny giv for attføringen så vel økonomisk med økte bevilgninger, organisatorisk med klarere funksjons- og ansvarsfordeling, som faglig gjennom aktørbegrepet. Relanseringa av arbeidslinja skyldtes bekymring for veksten i offentlige utgifter (Kleppe-utvalget, NOU 1990:21 Om uførepensjon og NOU 1990:23 om Sykelønnsordningen). Offentlige trygdeytelser måtte innskjerpes. Kravet om at attføring skal være forsøkt før uførepensjon tilkjennes ble skjerpet, sykepengesatsene var redusert, inngangskriteriet til uførepensjonsordningen ble strammet inn gjennom sterkere krav til yrkesmessig og geografisk mobilitet, og ved strengere krav til årsakssammenheng mellom medisinsk og ervervsmessig

IA-avtalen forlenges Partene i arbeidslivet er blitt enige med arbeidsministeren om å forlenge IA-avtalen med to måneder. Dagens avtale fra 1. januar 2006 skulle opprinnelig utløpe ved årsskiftet. Nå forlenges den til 1. mars 2010 for at partene kan jobbe med bedre virkemidler for å få ned sykefraværet. Partene skal forhandle fram nye mål og virkemidler for et mer inkluderende arbeidsliv. De skal bli enige om en ny IA-avtale før 1. mars, slik at den kan gjelde fra da av. Regjeringen lover å videreføre at arbeidstakerne slipper å betale for egen

8

-

l7

e -d

NOAs historie

Nr. 2 - 2009

Kilde: NRK

Hedrer NAV med gasellepris Svein Magne Helsing fra Svolvær mottok Dagens Næringslivs Gasellepris i Nordland, for bedriften Kontrollservice AS. Han har hele tida vært bevisst på at muligheten til å etablere egen bedrift var umulig uten hjelpen han fikk fra Aetat. Spesielt trekker han fram pensjonert konsulent Kåre Karsteinsen i Aetat, og nåværende leder i NAV, Gunn Varberg. – De hadde teft. De

selv og de må ikke gi opp underveis, sier Varberg. Kilde: Lofotposten

Vil endre oppgaver Ifølge en undersøkelse Opinion har gjort for NAV, er åtte av ti arbeidstakere villige til å endre arbeidsoppgaver for å unngå å bli sykmeldt. 1. september i for, ble det innført avventende sykmelding, en ordning som skal se på muligheten for å tilrettelegge arbeidet for å unngå sykmelding. Direktør for arbeid og aktivitet i NAV, Erik Oftedal, mener situasjonen må utnyttes. Kilde: P4


Nr. 2 - 2009

attføring og arbeid

Fabian Stang

Anne Grethe Sandnes

Høstseminaret 2009 i Oslo Høstseminaret i Oslo er over. Oppmøte og påmelding kunne vært bedre, men tilbakemeldingene fra de som var til stede var overveiende positive. De neste sidene gir innblikk i det som foregikk, både på det faglige og sosiale plan. Høstseminaret for 2010 skal avholdes i Bergen 3.-4. november. Programmet er ikke fastspikret ennå. Styret setter derfor stor pris på innspill fra medlemmene om aktuelle tema for neste års storsamling for NOA-folk.

8

Sistekonsulent Susebakk fra NAV Indre Trygd, alias Tormod Østensvik, i fri dressur under festmiddagen.

På Høstseminaret: Kjetil S. Grønnestad ks-groen@frisurf.no

9


attføring og arbeid

Nr. 2 - 2009

Gro Dahle fortalte om livet med Aspergers syndrom.

MANGT OM MESTRING Med tittelen «Mestring, kaos og krise - et godt utgangspunkt», ble deltakerne på årets Høstseminar i Oslo, servert en rikholdig og variert meny foredragsholdere. – NOA er en unik tverrfaglig møteplass. Det er spennende at vi samler folk fra så mange forskjellige arbeidsplasser, sa leder av NOA Anne Grethe Sandnes da hun åpnet årets Høstseminar. Hun lovet forsamlingen et spennende program, med forelesere valgt fra øverste hylle. Hun ble etterfulgt av Oslos ordfører Fabian Stang. – Den jobben dere gjør, gir verdighet til de som får lov til å bidra til samfunnet. Det er viktig for folk å føle at de er til nytte, sa han. Ikke en sykdom! Forfatter Gro Dahle startet det faglige programmet med kåseriet ”Rare jenter, sære gutter”. Hun fortalte åpenhjertig om det å ha Aspergers syndrom. For henne betyr det blant annet at hun trenger struktur, og at hun ikke fungerer å jobbe i et arbeidsmiljø med kolleger. – Det er ikke en sykdom, slo hun fast. Derimot fortalte hun, at hun i likhet med andre aspergere, har en hjerne som fungerer annerledes. Synopseaktiviteten virker på en annen måte. Det kan gløde i sentra

10

for kreativitet. – Det er vidunderlig å ha en asperger personlighet. Det betyr at jeg kan gjøre ting andre ikke kan, sa hun.

I Norge sees Aspergers syndrom som en funksjonshemming, ikke som et potensiale. Men samfunnet kan ha god bruk for flere aspergere av Bill Gates og Steven Spielbergs kaliber. Karin Andersen Stortingsrepresentant Karin Andersen fra SV, snakket om forventningene og utfordringene med NAV-reformen, før hun litt før tida måtte løpe videre til en høring på Stortinget. – Vårt samfunn er blitt skreddersydd for folk som behersker multitasking. De som ikke behersker dette kan føle større grad av ubrukelighet, sa hun. Intensjonen med NAV-reformen var å få både trygdefaglig, arbeidsfaglig og sosialfaglig kompetanse inn i førstelinja. Det betyr ikke at en person skal kunne alt, men at denne ene personen skal kunne finne den nødvendige informasjonen. Andersen er usikker på om NAV-kontorene er blitt gode nok til å ta seg av brukernes behov. Hun har fortsatt tro på NAV-reformen, men er spørrende til opprettelsen av direktoratet. Det gir nemlig begrensa politisk styring. – Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde jeg kjempet mot

opprettelsen av et direktorat før NAVreformen var i boks, sa hun. Hvordan øke trivselen Jan Bjørneboe er konserndirektør i ISS, en bedrift med rundt 14.000 ansatte i Norge. Han snakket om trivsel. I en bedrift, som i ISS, avhenger trivsel både av en selv, av kollegene og av lederen. – Begynn med din egen innstilling. En medarbeider har ansvar for egen trivsel, understreket han. I ISS regnes ikke sykefravær som en privatsak, selv om årsaken til fraværet er det. – Mange ufaglærte tror ikke det


er viktig om de er borte fra jobben. Det er feil. De er viktigere enn konsernsjefen, sa han. En god leder tar hensyn til at folk har et liv også etter klokka 16.00. For å øke trivselen bør det derfor legges til rette for blant annet henting av barn, trim, sunnere kosthold og rusforebyggende tiltak. Og ikke minst, en medarbeider må settes i stand til å gjøre jobben sin. – Usikre medarbeidere blir syke, sa han. Peder Wroldsen Tittelen på Peder Wroldsens innlegg var «Å gjøre mestring tilgjengelig for folk flest». Foredraget ble noe i overkant teoretisk og svevende, så det spørs om budskapet hans sank inn hos særlig mange deltakere. Det vi uansett kan ta med oss, er at mestring styres av forforståelsen. Det som er selvsagt for den ene, er ikke selvsagt for den andre. En nyttig tanke å ha i bakhodet i samtale med brukere. IA-avtalen i praksis Personalleder Beate Furulund fra ISS, BHT-sykepleier Lene Noer fra Preventia Medisinske Senter og IA-rådgiver Sidsel Dobak fra NAV Arbeidslivssenter Oslo, fortalte om deres samarbeid for å redusere sykefraværet. Utgangspunktet var at det ikke er galt å bli syk, men at det er galt å bli syk av å gå på jobben. – Når noen blir sykmeldt, venter vi ikke med oppfølging til uke 12. Vi gjør noe med en gang, fortalte Furulund.

Noer understreket at det er viktig med godt samarbeid med det lokale NAV-kontoret. Det er tross alt de som sitter på midlene. – God kjennskap til hjelpeapparatet, vite hvem en skal henvende seg til, samt samarbeid med fastlege, er nyttig, sa hun. Ved siden av rask oppfølging, og tett samarbeid mellom aktørene, trakk Furulund fram tiltaket «FrISSk-café» som et positivt tiltak i ISS. – De som har vært sykmeldt over en viss periode, får invitasjon fra meg til å møte opp på café. Her treffer de sykmeldte hverandre, og de får sjansen til å snakke med oss. Det er et populært tiltak, som jeg anbefaler, sa hun. Francois Elsafadi Avslutningen skulle vært med høvding Marco Elsafadi fra Bergen, men han måtte melde avbud på grunn av sykdom. Hans bror Francois Elsafadi (som reality-fans sikkert kjenner fra Robinsonekspedisjonen), holdt foredraget på hans vegne, men ut fra egne erfaringer. Elsafadi-familien er palestinske flyktninger. De kom til Norge etter å ha flyktet fra Libanon via Tyskland. Han fortalte at han raskt fikk venner i Norge. Det, sammen med gode familierelasjoner, ga ham et solid fundament som gjorde ham i stand til å takle motgang, inkludert rasisme. Gode nære relasjoner, som til familie og venner, er viktig for å få god selvfølelse. Blir en ensom, kan en gå inn i en destruktiv sirkel. Føler en person seg ekskludert fra et fellesskap, kan det gå ille. Elsafadi redegjorde for forskjellen mellom selvtillit og selvfølelse. De to henger sammen, men selvfølelse går dypere, helt inn i ryggraden. – Selvfølelsen er selve fundamentet. Det er den jeg er, fortalte han. Psykisk tilstand slår ut i fysisk tilstand. – Folk med tynt fundament går på trynet for mindre enn andre. Gode relasjoner gir god selvfølelse som igjen gjør det lettere å lykkes, ble Elsafadis avslutning av Høstseminaret 2009.

Vel så viktig under Høstseminaret er de uformelle samtalene i pausene.

To om høstseminaret Brit Grande Stokstad, sosialkonsulent ved Stensløkka Ressurssenter i Oslo. Stokstad har vært på tre tidligere Høstseminar. Årets program syntes hun var variert med mye bra innhold, selv om en forelesning ga dårlig faglig utbytte. Forventningene om å få mer kunnskap om NAV-reformens praktiske betydning ble bare delvis innfridd. Dette var et tema hun gjerne ville hatt mer om. Ingar Heum fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, som hadde seminar om NAVs arbeidsevnemetodikk, var den foreleseren som fenget mest. – Han hadde bred kunnskap. Jeg fikk mye nyttig informasjon om hva som rører seg i NAV-systemet, og fikk bedre forståelse av hva som skjer videre, sier hun. Også avslutningen til Francois Elsafadi var fin. Stokstad forteller hun er mer oppdatert etter årets Høstseminar. Det er viktig i jobben, siden hun samarbeider mye med NAV. – Jeg har også fått økt motivasjon til fortsatt å holde meg oppdatert i det som skjer i NAV, forteller hun.

Elisabeth Værnes, veileder VTA ved Topro as i Gjøvik. For Værnes, var årets Høstseminar hennes første. Hun syntes det var godt arrangert, og at det var hyggelig og sosialt. Kåseriet «Rare jenter, sære gutter» til forfatter Gro Dahle, var det hun syntes var mest interessant. – Hun var flink til å beskrive hverdagen til en med Aspergers syndrom, sier hun. – Det arbeidet ISS gjør for å øke trivselen og for å minske sykefraværet blant sine ansatte, virker imponerende, legger hun til. Høstseminaret ga Værnes en del tankevekkere som er viktig og motiverende i hennes videre arbeid.

8 11


attføring og arbeid

Nr. 2 - 2009 Seniorrådgiver Ingar Heum holdt et interessant innlegg om arbeidsevnevurdering under årets Høstseminar i Oslo.

Arbeids Fire trinn Prosessen med en arbeidsevnevurdering består av fire trinn: Det første er «Behovsvurdering». Så tidlig som mulig, skal en identifisere riktig nivå for videre bistand. Det gjelder også brukere med behov for mer omfattende bistand.

En av tankene bak NAV-reformen var å utarbeide en felles metodikk for alle brukere. Samtidig skulle en gå fra målgruppetenkning til individfokus. Arbeidsevnevurdering blir da et sentralt hjelpemiddel. – Arbeidsevnen ligger i krysningen mellom individets muligheter og begrensninger, og omgivelsenes krav og forventninger, sier seniorrådgiver ved Arbeids- og velferdsdirektoratet Ingar Heum.

virkemiddelmeny å jobbe ut fra.

Mer skjønn Med overgang til individbasert fokus, kan en ikke ha et like detaljert regelverk som før. I stedet har en et rammeverk, med en mer generell

Men skal økt bruk av skjønn bli vellykket, må kompetansen på skjønnsutøvelse i NAV økes. Dette blir et viktig område å jobbe med i framtida.

– Den enkelte NAV-ansatte må bruke mer skjønn enn før. Det åpner samtidig opp for mer brukermedvirkning, sier Heum.

– Her må en komme i gang så tidlig som mulig. Det er unødvendig med seks måneders ventetid for en som er syk. Og de arbeidssøkende har størst sjanse for å få ny jobb i starten av ledighetsperioden. Deretter synker selvtilliten og pågangsmotet, sier han. Neste trinn er «Egenvurdering». En skal sikre aktiv brukerdeltakelse gjennom hele prosessen. Det er fordi en skal synliggjøre hvordan brukeren selv vurderer egne muligheter og ønsker. – Spørreskjemaet er et godt virkemiddel. Selv om det er tidkrevende, er det obligatorisk i arbeidsevnevurderingene, slår Heum fast.

Stressmestring Det er du som lever ditt liv. Skal du minske faren for stress, må du derfor sette deg i førersetet og ta kontroll. – Stress er kroppens reaksjoner på en overbelastning, sier Steinar Tvedt, avdelingsleder ved Ringvoll og Høyden bedriftshelsetjeneste i Østfold. Symptomer Det er tre typer symptomer å være på vakt overfor når det gjelder stress. De er fysiske, emosjonelle og kognitive. – Kroppen er konstruert for kamp eller flukt, for eksempel fra løver i Afrika, forteller han. I en slik faresituasjon

12

utsondrer kroppen stresshormoner. Vi blir urolige, andpustne, svetter, blodgjennomstrømmingen øker. Det er vel og bra ansikt til ansikt med en løve, men fungerer dårlig overfor en datamaskin. Emosjonelt reagerer vi på stress med sinne, frustrasjon og redsel. Rent kognitivt slutter hjernen å fungere normalt. Hukommelsen svikter, en har vanskelig for å konsentrere seg eller lære noe nytt.

Ifølge Steinar Tvedt, blir en mindre utsatt for stress når en setter seg i førersetet i eget liv. – Det er ingen andre som kan leve ditt liv, påpeker han.


evnevurdering Trinn tre er «Ressursprofil», der NAV-kontoret, i samarbeid med brukeren, systematisk kartlegger og fremstiller brukerens ressurser og barrierer. Ressursprofilen avhenger av krav og forventninger fra omgivelsene, ikke minst arbeidslivet, samt fra brukeren selv både når det gjelder arbeidsforhold, helse, utdanning, interesser med mer. – For én bruker kan helse være utslagsgivende. For en annen kan det være sosiale forhold. Den NAV-ansatte må passe seg for ikke å velge ut noen ”favorittforhold” som en vektlegger på alle brukere. Ta hensyn til alle forhold i vurderingen, sier Heum. Ressursprofilen, basert på egenvurdering og øvrig kartlegging, skal munne ut i en konklusjon: en arbeidsevnevurdering. Denne danner grunnlaget for brukerens ytelser og tiltak.

nødvendige og hensiktsmessige tiltak og aktiviteter. Arbeidsdelingen mellom NAV, brukeren og eventuelle andre aktører, skal klart komme fram av planen. – En slik plan kan romme mange tiltak. Eksempler på det kan være økonomisk rådgiving, rusbehandling, arbeidstrening, kvalifisering og formidlingstiltak, sier han. Tett samarbeid Skal dette fungere, må det være tett samarbeid mellom veilederen og brukeren. – Også andre instanser, så som arbeidsgivere, tiltaksarrangører, skoler og diverse spesialister, er viktige å få med på laget, avslutter Heum.

Fjerde og siste trinn er «Aktivitetsplan». Det er et skriftlig dokument som beskriver

Ditt valg – Som arbeidsgiver ville jeg ikke hatt nytte av en person som sliter med stress. Derfor må det forhindres. En stressa person kan ikke utføre jobben som han pleier, sier Tvedt. Arbeidsgivere må derfor legge arbeidet til rette, slik at de ansatte ikke utsettes for stress. Arbeidsoppgavene må ligge innenfor det medarbeideren har kontroll over og mestrer. Samtidig er det å sette mål som er mulige å nå, motiverende, noe som motvirker stress. Men det er mye hver enkelt kan gjøre selv. Livene våre består av mange komponenter utenom jobb: familie, venner, fysisk trening,

psykisk trening og hobbyer/egen tid. Den ledige tida utover jobben bestemmer vi over selv. Da er det viktig å lære seg å si nei. En er ikke nødt til å ta på seg alle slags oppgaver og verv. Kanskje er det viktigere å sette av dagens to ledige timer til familien, til joggeturen, eller til tid for deg selv. – Når en føler at en styrer eget liv, blir en mindre utsatt for stress, sier Tvedt.

To om høstseminaret Isak Bråthen, karriereveileder ved DI-gruppen i Bærum. Bråthen var også på sitt første Høstseminar. Forventningene om å møte mennesker med allsidige og spennende erfaringer, og få matnyttige forelesninger, ble innfridd. Han satte pris på Gro Dahles kåseri. Dessuten fikk han godt utbytte av seminaret til Aage Støren Tøssebro: «Den profesjonelle samtalen – veiledning i forbindelse med utarbeidelse av aktivitetsplaner». – Det er alltid nyttig å reflektere over egen praksis, sier Bråthen. Han drar hjem med mange momenter fra et Høstseminar han syntes hadde mange aktuelle tema som var relevante for attføringsarbeidet. – Ikke minst det med fokus på bedre å kunne definere hva våre brukeres egentlige behov er gjennom den profesjonelle samtalen, sier han.

Ketil Skare, tilrettelegger AB ved Trigger as (Askøy produkter). Også Skare var førstereisgutt på NOAs Høstseminar, som han syntes var både lærerikt og gøy. Forventningene om å bli bedre kjent med kolleger og få større innsikt og forståelse i feltet, ble innfridd fullt ut for hans del. Aage Støren Tøssebro var den foreleseren med det mest interessante foredraget. Det var relevant i forhold til Skares arbeid som tilrettelegger i AB (Arbeid med bistand). – Jeg har fått faglig input å bygge videre på, sier han.

8 13


attføring og arbeid

Nr. 2 - 2009

Nytt styre i NOA

Årsmøtet for 2009 i Norsk Attføringsforum, diskuterte styrets forslag om navnebytte på organisasjon og medlemsblad. Det kom imidlertid fram at det var ønske om å beholde begrepet «attføring» i navnet. Styrets forslag om navneendring ble derfor trukket tilbake. Det er ikke ofte det er debatt på et årsmøte. Derfor var det gledelig å se engasjementet i år.

Fra venstre: Geir Egil Larsen, Aud Halland Drangsholt, Ann-Kari Andersen, Britt Henne, Ellen Mossin Olesen, Solfrid Kobbevik, Beate Furulund, Anne Grethe Sandnes og Stig Grunnvåg.

STYRET I NOA:

Fagbøkene du ønsker deg

Leder: Anne Grethe Sandnes Styremedlemmer: Stig Grunnvåg, Ann-Kari Andersen, Britt Henne, Solfrid Kobbevik,

14

Geir Egil Larsen og Ellen Mossin Olesen 1. vara: Aud Halland Drangsholt 2. vara: Beate Furulund

Per R. Opsahl og Marie Skeid gikk ut av styret. Geir Egil Larsen og Ellen Mossin Olesen kom inn, mens Beate Furulund ble nytt varamedlem. Det nye styret ble valgt ved akklamasjon.

Randi Wågø Aas

Raskt tilbake Denne boken handler om tilbakeføring eller rehabilitering av sykmeldte. Bokens hovedmål er å tilby et kunnskapsgrunnlag for denne type tjeneste. Forfatteren tar leseren med gjennom et komplekst praksis- og forskningsfelt og søker å skape en bedre oversikt og innsikt i feltet. Sentralt står arenaene og aktørene ved tilbakeføring av sykmeldte og situasjonene som krever ulik tilnærming; «på jobb», «delvis borte», «helt borte», «tilbake» og «permanent borte». De to siste kapitlene gir en bred beskrivelse av hvordan problemene ved sykefravær kan forstås ved hjelp av statistikk, forskning, teorier og livshistorier, og hvordan løsningene kan utformes og tilbys. Målgruppen er fagpersoner som utformer eller tilbyr tjenester for sykmeldte. ISBN 978 82-05-39263-2 • Kr 349,–

Viktig bok om arbeidsinkludering og attføring kommer i februar 2010 Thorgeir Hernes, Ingar Heum og Paal Haavorsen m.fl.

Arbeidsinkludering –

Om det nye politikk- og praksisfeltet i velferds-Norge Attføringsfeltet er en smeltedigel av en lang rekke inntektssikringsordninger, tiltak, tjenester, faggrupper, arbeidsmåter, metoder og tilnærminger. På dette området er nå den største velferdsreformen i Norge noensinne i gang. Boka gir perspektiver på det nye verktøyet arbeidsevnevurdering, funksjon framfor diagnose, individ mer enn målgruppeorientering og sosialarbeidets muligheter innenfor NAV. Den er også sentral for å sikre kunnskapens plass i utformingen av NAV og rehabiliteringspolitikken. Boka gir med andre ord god oversikt og trygg faglig grunn for videre innsats på feltet. Ønsker du mer informasjon når boka kommer kan du sende en e-post til: pjg@gyldendal.no Bøkene kan bestilles i bokhandelen eller direkte fra forlaget: E-post: kundeservice@gyldendal.no Telefon: 23 32 76 61 • Nettbutikk: gyldendal.no/arbeidsliv


Bedre samtaler

To om høstseminaret Liss Moustgaard, rådgiver ved NAV Nordstrand Arbeid og Trygd i Oslo. Moustgaard var på høstseminar også de to foregående årene i Bergen og Haugesund. – Det har vært gode foredragsholdere på de tidligere seminarene, så forventningene i år var relativt høye. Jeg syntes forventningene mine ble innfridd også i år, forteller Moustgaard. Ved siden av gode forelesere med interessante tema, er Høstseminaret for henne et velkomment avbrekk i en travel NAV-hverdag. Kåseriet til Gro Dahle falt i smak. – Det var nyttig med større forståelse av hva det innebærer å ha Aspergers syndrom, sier hun.

For å få godt utbytte av samtaler meller veileder og bruker, må veilederen opptre profesjonelt i sin rolle, ifølge Aage Støren Tøssebro (til venstre). Her sammen med Stig Grunnvåg. (Foto: Solfrid Kobbevik)

Når en veileder innkaller en bruker til samtale for utarbeidelse av aktivitetsplan, er det viktig at samtalen utføres profesjonelt. Aktivitetsplanen skal være brukerens. Ikke veilederens. Under årets Høstseminar, fortalte spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi Aage Støren Tøssebro, om hvor viktig det er å opptre profesjonelt under samtalen med brukeren når dennes aktivitetsplan skal utarbeides. Han ga også veiledning i hvordan få dette til. Planlegg samtalen Når en bruker er kalt inn til samtale for å utarbeide aktivitetsplan, bør veilederen ha et pedagogisk grunnsyn for samtalen. Det betyr at samtalen må forankres i forskningsbasert teori som en vet fungerer. – Det er viktig at en ikke sitter der og synser, understreker Tøssebro. Samtalen må også ha en gjenkjennbar struktur i bunn. Samtalen skal ikke virke tilfeldig. – Jeg tror ikke på for fleksible samtaler. Det er mulig å rive seg

løs fra den faste strukturen, men da forutsettes det at en er bevisst det en gjør, sier han. Rolleforståelse Flere former for metodikk kan brukes for å få brukeren til å delta tilfredsstillende i samtalen. Blant annet kan det stilles åpne spørsmål. Veilederen kan også gjøre bruk av egne erfaringer. Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av rolleforståelsen. – Du må være bevisst på den rollen du har i samtalen, enten det er som rådgiver, veileder eller instruktør. Når en aktivitetsplan skal utarbeides, må du huske på at dette ikke er din plan. Det er brukeren som skal ha eierfølelse til sin aktivitetsplan, sier Tøssebro.

Hun fikk også gode innspill i forhold til samtaler med brukere. – Det tar jeg med meg videre i møte med brukere av NAV, avslutter hun.

Tormod Østensvik, attføringskyndig dommer ved Trygderetten i Oslo. Han er veteran i Høstseminarsammenheng, og har vært med stort sett hvert eneste år siden 1992. Årets Høstseminar syntes han hadde god stemning, selv om det var skuffende få deltakere. Forventningene hans ble kun delvis innfridd. – Det var litt svakt faglig, sier han. Men Gro Dahle syntes han var levende og interessant. Høstseminaret ga Østensvik påfyll av kunnskap og erfaringer fra flere områder. Han fikk også gode sosiale og personlige kontakter.

Samtalene mellom veileder og bruker må dokumenteres slik at de kan etterprøves.

15


Statoils prosjekt med reduksjon av sykefravær, startet innen forpleiningen på sokkelen på 1990-tallet. (Foto: Øyvind Hagen/Statoil)

Statoils tre trinn Det er bedre å forebygge enn å reparere sykdom. I Statoil har de fokus på dette i det daglige HMS-arbeidet. Statoil er et av Nordens største konsern, og verdens største operatørselskap offshore, med 31.000 ansatte i nær 40 land. Hovedkontoret ligger i Stavanger, der også Dordi Høivik, direktør for Helse og arbeidsmiljø, har sin daglige arbeidsplass. Hun har nylig avlagt doktorgrad om HMS-kultur i norsk petroleumsindustri ved Universitetet i Bergen, og er opptatt av å jobbe forebyggende for å redusere sykefraværet. De siste årene har sykefraværet i Statoil ligget rundt 3,5%. Nærvær – Statoils store prosjekt med å redusere sykefraværet,

16

startet i forpleiningen på sokkelen på midten av 1990-tallet. Deres nærværsarbeid ligger til grunn for den norske virksomheten, forteller hun. For det er nærvær som er stikkordet. Høivik forklarer at arbeidet deles inn i tre nivå, som i en pyramide (se ill.). Nærværsnivået ligger i bunn. Deretter kommer støttenivået, med nettverksnivået til slutt. Nærværsnivået går på bedriftens daglige arbeidsmiljøarbeid og organisasjonsutvikling, mens støtte- og nettverksnivå går på tiltak og handlinger knyttet til inkluderende arbeidsliv.

– Poenget er at når en setter hovedressursene inn på nærværsnivået, forhindrer en at folk blir syke i jobben. Dermed unngår en å måtte bruke mye ressurser på folk som er blitt syke, sier hun. I en sunn bedrift blir ressursbruken pyramideformet. Snus pyramiden på hodet, slik at minst ressurser går til nærværsnivået, er det et dårlig tegn for bedriften. 5 satsingsområder Statoil har utarbeidet en helse- og arbeidsmiljøstrategi som bygger på en risikovurdering av arbeidsmiljøfaktorer som kan påvirke helsen.

Brosjyrer er laget, og alle kan hente ut dokumentasjon på intranett. For perioden 2009-2014 skal det tas spesielt hensyn til 5 punkt: 1) En skal redusere eksponering for kjemikalier, enten det er offshore eller på landinstallasjoner. 2) En skal ha riktig arbeidsbelastning. For høyt arbeidspress kan gjøre folk syke. Men det samme gjelder også med for lite arbeid. 3) Støyplager er en belastning for mange. I perioden 2005-08 ble det registrert mer enn 600 ansatte med


attføring og arbeid

Nr. 2 - 2009

Nettverksnivå:

Oppfølging av sykmeldte medarbeidere. Lederen skal kalle inn til et nettverksmøte etter 4-6 ukers sykemelding. De som er med på møtet er lederen, den sykemeldte, folk fra personal, fra helse- og arbeidsmiljø-/ bedriftshelsetjenesten og eventuelt tillitsvalgt eller verneombud. NAV kan kalles inn ved behov. I løpet av nettverksmøtet skal det utarbeides en skriftlig plan for den sykmeldte. Nettverksmøter gjelder alle i bedriften, også for sykmeldte ledere. Slik unngår man at nettverksmøtet føles stigmatiserende.

Nettverksnivå

Støttenivå:

Jobbe for at medarbeiderne velger nærvær framfor fravær. Dette gjelder folk som sliter i arbeidssituasjonen, men som til vanlig ikke er borte på grunn av langtidssykemelding. Tiltak på støttenivået kan få den ansatte til å velge nærvær på jobben i stedet for fravær. En kan ha et støttemøte med den ansatte, lederen og eventuelt en person til, enten fra HMS-avdelingen, en kollega, verneombud eller tillitsvalgt. Der kan problemet avklares, og en kan få i gang tiltak som avhjelper dette. Ofte er det problemer utenfor jobben, i privatlivet, som gjør at en ikke lenger mestrer jobben. Har en sykt barn, kan mer fleksibel arbeidstid være en løsning. Et viktig spørsmål i støttemøtet er: ”Hva kan vi gjøre for deg slik at vi kan beholde deg i jobb?”. Mange blir raskere friske når de er i jobb, enn når de er hjemme.

Støttenivå

Nærværsnivå Pyramiden illustrerer hvor de største ressursene settes inn. I Statoil satses det mest på nærværsnivået.

Nærværsnivå:

Utvikle helsefremmende arbeidsplasser. Det gjelder alle i bedriften og er summen av bedriftens helsefremmede tiltak. Et eksempel er Statoils fem satsingsområder. Folk skal trives på jobb og føle at de kontrollerer arbeidsdagen. Med andre ord: generell forebygging.

antatt arbeidsrelaterte hørselsskader. Reduksjon i støynivået, samt bedre hørselvern, skal derfor prioriteres høyt.

dette for hele Statoils virksomhet, men det må tilpasses lokale forhold som ulike nasjonale regelverk og kulturforskjeller.

4) Ergonomi, det at arbeidsplassen utformes med hensyn til arbeidstakeren, er viktig både for dem med hardt fysisk arbeid, og de som sitter på kontor.

– For eksempel er det bare Norge som har IA-avtaler. Dessuten er det stor forskjell på hvor stor åpenhet det er mellom ansatt og sjef i de forskjellige landene vi opererer. En av våre målsettinger er åpenhet, men dette vil variere fra land til land, forklarer Høivik.

5) Gjennom programmet «Inspirasjon» skal de ansatte oppmuntres til å gjøre sunne valg for seg og familien, enten det gjelder fysisk aktivitet, kosthold, røyking eller rusmiddelbruk. For alle I utgangspunktet gjelder

Etter hennes mening kan Statoils systematiske nærværsarbeid brukes også av bedrifter med mindre ressurser enn det

Dordi Høivik, direktør for Helse og arbeidsmiljø i Statoil, mener de største ressursene må settes inn på nærværsnivået. Slik forebygges sykefraværet.

Statoil har. – Også mindre bedrifter kan ha dette i sitt internkontrollsystem, sier hun.

AV: Kjetil S. Grønnestad ks-groen@frisurf.no

17


Nyttige Daglig leder av attføringsbedriften Tia AS i Fauske frykter at konkurranseutsetting vil gi et dårligere attføringstilbud og en nedbygging av sektoren. Foto: Stig Grunnvaag

Dagens N OA medlem – NOA-medlemskap gir meg faglig påfyll, og er et sted jeg møter mennesker som brenner for attføringsfeltet. Samtidig representerer dagens konkurranseutsetting en trussel for attføringsfokuset, sier Trine Stenvold. Stenvold er daglig leder av attføringsbedriften Tia AS (Tilbake i arbeid) på Fauske i Nordland. Over 100 personer er tilsluttet bedriften. De tilbyr mange læringsarenaer som blant annet bruktbutikk, utleie av friluftsutstyr, jobbfrukt, kjøkken og kontorfag. Tia benytter seg også av tilbudene til morbedriften Galvano, som de er datterselskap av, i tillegg til at de samarbeider nært med næringslivet i Indre Salten. Tverrfaglig forum Som medlem på tiende året, setter hun pris på NOA som et fritt og uavhengig forum for attføringsfeltet.

– Jeg liker at NOA er satt sammen som et tverrfaglig forum med medlemmer fra mange ulike bransjer og organisasjoner. Her har jeg fått faglig påfyll, hatt mange interessante diskusjoner og ikke minst møtt spennende personer som brenner for feltet, sier hun. Redd kontraktsfokus Men som daglig leder av en attføringsbedrift, ser hun problemene bransjen står overfor. De daglige utfordringene blir mer sammensatte. Stadig flere får behov for individuelle bistandsbehov. Dette stiller store krav til det faglige nivået. Samtidig blir anbudsprinsippet mer og mer vanlig. – Vi må se på rammebetingelsene vi opererer under. Dersom myndighetene vil ha kontraktsfokus, er jeg redd vi mister mye av dagens attføringsfokus. Vi vil måtte tenke kortsiktig i stedet for langsiktig, med pris som avgjørende kriterium. Våre brukere trenger forutsigbarhet, ikke et møte med markedskreftene. Jeg er redd vi får et dårligere tilbud og nedbygging av sektoren vår. Det vi trenger er flere individuelle tiltak som løser brukernes reelle arbeidshindringer, slår hun fast. TEKST: Kjetil S. Grønnestad ks-groen@frisurf.no

www.noa-forum.org 18

– Gyldendal er det eneste forlaget med egen redaksjon Bernhardsen og Lilian Kongshavn.

Gyldendal har egen redaksjon for bøker om arbeidsliv. Aktuelle tema for de siste utgivelsene er rehabilitering av sykmeldte og NAV-reformen. – Vi gir ut 10-12 nye bøker per år i tillegg til opptrykk av eldre bøker, forteller forlagsredaktørene i Gyldendal Akademisk arbeidsliv, Lilian Kongshavn og Arne Bernhardsen. Aktuelle tema Bøkene omhandler tema innen arbeidsmiljø, tillitsvalgtarbeid og inkluderende arbeidsmiljø. Et eksempel på ei relevant bok er den nylig utgitte ”Raskt tilbake. Kunnskapsbasert rehabilitering av sykmeldte”, av Randi Wågø Aas, forskningssjef ved IRIS i Stavanger og leder av PreSenter samme sted. – Ei bok vi forventer stor interesse for, er boka «Arbeidsinkludering – Om det nye politikk og praksisfeltet i velferds-Norge» av Thorgeir Hernes, Ingar Heum og Paal Haavorsen, sier Kongshavn. Boka kommer ut rundt årsskiftet og tar for seg flere spørsmål rundt NAV-reformen, blant annet strategiene og de nye fagområdene. Den vil også drøfte skjønn i en forvaltning der tre kulturer skal bli til en.


attføring og arbeid

Nr. 2 - 2009

bøker

Redaktørene tar initiativ til de fleste bøkene. – Når vi ser et savn i markedet, går vi ut i vårt nettverk for å finne den rette forfatteren til boka. Men enkelte ganger tar en forfatter kontakt med oss, forteller Bernhardsen. Bruksbøker Selv om redaksjonen har ”Akademisk” i navnet, er ikke bøkene ment som teoribøker for høgskolene. – Det er andre redaksjoner som tar for seg lærebøker. Våre bøker skal brukes. De skal gå rett på sak og snakke til deg, sier Kongshavn. Fagbøker om arbeidsmiljø og inkluderende arbeidsliv, taper i konkurransen om oppmerksomhet mot bestselgerne i bokhandlene. Derfor selges disse bøkene hovedsaklig i fagbokhandlere, eller direkte fra forlaget.

for bøker om arbeidsliv, forteller forlagsredaktørene Arne

– Kundesenteret har ei e-postliste der de sender ut informasjon om relevante bøker til de på lista. De viktigste kundene våre er store bedrifter, kursarrangører, bedriftshelsetjeneste, høgskolene og NAVfolk, sier Bernhardsen.

Fakta:

Gyldendal Akademisk arbeidsliv var opprinnelig del av gamle Tiden forlag, som nå er kjøpt opp av Gyldendal. Redaksjonen består av to forlagsredaktører og en manusredaktør. For mer informasjon: www.gyldendal.no/ arbeidsliv.

AV: Kjetil S. Grønnestad ks-groen@frisurf.no

INNMELDING Personlig medlem (kr 250,- pr. år)

Organisasjons-/bedriftsmedlem (kr 950,- pr. år)

Navn: .................................................................

Org./bedriftsnavn: ......................................................

Adresse: ............................................................

Kontaktperson: ............................................................

Postnr./sted: ....................................................

Adresse: ..........................................................................

Fylke: ..................................................................

Postnr./sted: ..................................................................

Telefon: ........................ Mobil: .......................

Dersom separat kontingentadresse, legg den ved

E-post: ................................................................

Fylke: ................................................................................

Dato: ...................................................................

Telefon: ............................. Mobil: ................................

Signatur: ............................................................

E-post: .............................................................................. Dato: ................................................................................. Signatur: ..........................................................................

Norsk Attføringsforum Postboks 679, Sentrum - 0106 Oslo

Innmelding kan også skje via nettsidene: www.noa-forum.org

19


Returadresse: Norsk Attføringsforum, Postboks 679 Sentrum, 0106 Oslo

Styret i Norsk Attføringsforum 2009–2010:

Varamedlemmer: Aud Halland Drangsholt

Styret: Anne Grethe Sandnes (leder)

Beate Furulund

Tlf.: 73 43 81 79, mob: 920 29 243 E-post: anne.grethe.sandnes@nav.no

Ann-Kari Andersen (nestleder) Tlf.: 21 06 81 37, mob: 905 77 178 E-post: ann-kari.andersen@nav.no

Solfrid Kobbevik (sekretær) Tlf.: 46 40 72 65, mob: 900 20 745 E-post: solfrid.kobbevik@peterson.no

Stig Grunnvåg (styremedlem) Tlf.: 75 60 11 22, mob: 481 42 180 E-post: stig.grunnvaag@tia-as.no

Britt Henne (styremedlem) Tlf.: 21 06 72 36, mob: 916 28 692 E-post: britt.henne@nav.no

Geir Egil Larsen (styremedlem) Tlf.: 21 06 76 10, mob: 934 34 875 E-post: geir.egil.larsen@nav.no

Mob: 970 64 315 E-post: aud@meland-arbeidssenter.no Tlf.: 815 55 155, mob: 400 12 050 E-post: beate.furulund@iss.no

Oddvar Haugland (kasserer) Mob: 952 12 223 E-post: oddvarhau@yahoo.com

Valgkomité: Per R. Opsahl

Tlf.: 51 84 43 03, mob: 958 30 923 E-post: per.ravndal.opsahl@nav.no

Marie Skeid

Tlf.: 69 01 09 68, mob: 922 96 588 E-post: marie.skeid@nav.no

Anne Vigdis Ødegaard

Mob: 977 02 533 E-post: anne.vigdis.odegaard@nav.no

Ledere i fylkeslagene: Rogaland: Øyvind Haara

Mob: 991 59 159 E-post: oyvind@otus.no

Hordaland: Bjørn Søvik

Tlf.: 53 04 61 21, mob: 982 49 701 E-post: bjorn.sovik@nav.no

Vest-Agder: Trond Blattmann

Tlf.: 38 07 54 94 E-post: trond.henry.blattmann@kristiansand.kommune.no

Østfold: Solfrid Kobbevik

Tlf.: 46 40 72 65, mob: 900 20 745 E-post: solfrid.kobbevik@peterson.no

Oslo/Akershus: Beate Furulund

Tlf.: 815 55 155, mob: 400 12 050 E-post: beate.furulund@iss.no

Ellen Mossin Olesen (styremedlem)

Sogn og Fjordane: Eivind Skjerven

Tlf.: 23 89 72 50, mob: 900 36 292 E-post: ellen@reaktorskolen.no

Tlf.: 57 87 12 00, mob: 934 23 265 E-post: eivind.skjerven@gmail.com

Ønsker du/din bedrift å annonsere i Attføring og Arbeid? Ta kontakt for ytterligere informasjon når det gjelder størrelser og formater: Priseksempler: 1/1 side: Kr 5.900 1/2 side: Kr 3.900 1/4 side: Kr 2.750 1/8 side: Kr 1.900

Har du/dere spesielle ønsker, ta kontakt for en liten prat. Enten via telefon: 74 33 21 56, mobil: 91 88 75 75 eller via e-postadressen nedenfor. Innlevering av annonser skjer aller helst via e-post. Annonsene skal trykkes, de må derfor være i korrekt størrelse og ha en oppløsning på 300 dpi. Annonser kan sendes via e-post til: freelanceguru@alfnet.no


Arbeid og Attføring