Page 1

CO N S EA LED

NOK 99,-

Maybe THIS TIME

"JEG HAR SLASS MESTEPARTEN AV LIVET" VI VARKJoTT FOR MAFIAEN


19 - 28 Ore is a 24 yearold Thai “go go dancer” with one 7 year old daughter “Fanta” from her previous marriage with thai man, in the past year she have try her luck to find love in Pattaya city. En sterk bilderepotasje der man får et innblikk i livet til en prostituert.

09 - 18 De sju kvinnene vi møter er opprørere som har nekta å bøye seg for dem som vil dirigere livene deres. Ved å fortelle om opplevelsene sine, håper de å bevisstgjøre andre og bidra til forandring. ”Folk må få høre hva som foregår. Om folk ikke snakker, og later som om dette ikke skjer, kommer ingenting til å forandre seg”, sier Sara.


29 - 38 Småstoff som inneholder små saker om aktuelle temaer. Her tas opp alt fra hvor man kan søke hjelp til mini portretter av sterke kvinner, og vikitige, samt inspireren sitater som omhandler religion/livssyn og kvinner. Dette er sider som har mer et overfladisk preg på temaet tabu - religion og livssyn, med fokus på kvinner.

39 - 42 Tanja og Kari ble utnyttet som sexslaver og truet med svart magi og grove drapstrusler. Deres storste skrekk nå er å bli sendt tilbake til hjemlandet, der bakmennene venter på henne. Dette er en sterk historie som tar opp temaer som menneskehandel, undertrykkelse og prostistusjon.


REDAKSJON Sjefsredaktør: Susann Bø Scheele Art Director: Ada Weel Olsen Kreatør: Susann Bø Scheele Tekstredaktør: Pia Enz Flåten LOGO Susann Bø Scheele TEKST Ingrid Ravnsborg Carl Erik Engelstad Sissel Pettersen BILDER Paulius Staniunas Vimal Chandran Nuno Carvalho KORREKTUR Sara Elisabet Flikkeid DISTRUBISJON Interpress Norge AS Distrubieres i kiosker landet over med fokus på Østlandet. PAPIR Skissebokark 150g. Glossy fra Norli 100g. TRYKKERI 07 gruppen AS OPPLAG 10 000 UTGITT AV Susann Bø Scheele TAKK TIL Alle medvirkende Maybelline New York H&M

6

CONSEALED


LEDER heaven is under our feet as well as over our heads.

Consealed magasin er et blad som går dypere inn på tabubelagte temaer innenfor religion og livssyn med fokus på kvinner. Når det kommer til religion er det ofte slik at kvinner blir sett ned på eller får dårligere behandling sammen lignet med menn. Magasinet retter lupen mot sterke historier fra kvinner som har opplevd sterke ting og har ekstreme opplevelser i minnet. Kvinner som har opplevd tvangsekteskap, voldtekter, prostutusjon og sterkt press fra familien. Magasinet inneholder en veldig sterk billderepotasje, der man får et inntrykk av hverdagen til Ore, en Thai GoGo danser og prostituert. Dette er definitivt noe som vil fange din oppmerksomhet. Magasinet er laget for å skape interesse og blest rundt temaet. Det er meningen at magasinet skal bli en informasjonkanal og være med på å fortelle sterke historier. Dette er historier som fortjener å se dagens lys.

Susann Bo Scheele

CONSEALED

7


En ting er a tro at du er pa rett vei, noe annet er a tro at din vei er den eneste.


I mars samles representanter fra FNs medlemsland og sivilt samfunn i New York for å sette globale mål for hvordan vold mot kvinner kan forhindres og hvordan voldsofre kan støttes.

Alarmtelefonen for barn og unge er en gratis nødtelefon. Telefon: 116 111 (15.00 - 08.00, hele døgnet i helgene) Barnevernvakten i Oslo . Telefon 22 70 55 80 (Døgnåpent) Politiets kontaktnummer er 02800.


"JEG HAR SLASS MESTEPARTEN AV LIVET." Tekst: Nesreen, Naila og Sara. Bilder: Vimal Chandran


De sju kvinnene vi møter er opprørere som har nekta å bøye seg for dem som vil dirigere livene deres. Ved å fortelle om opplevelsene sine, håper de å bevisstgjøre andre og bidra til forandring. ”Folk må få høre hva som foregår. Om folk ikke snakker, og later som om dette ikke skjer, kommer ingenting til å forandre seg”, sier Sara.


NAILA

12

CONSEALED


J

eg skulle ønske jeg hadde en familie hvor jeg ble hørt. Like før jeg fylte 17 år, skrev jeg under ekteskapskon trakten med en imam. Ingen forklarte meg hva det egentlig betydde. Fram til bryllupet litt over ett år etterpå, hadde jeg ingen ko takt med han jeg skulle gifte meg med. Han er en fjern slektning uten utdannelse. Jeg likte ham ikke, men jeg hadde ikke noe annet valg enn å gifte meg. På den tida hadde jeg en kjæreste fra samme land som familien min kommer fra.

Jeg var to år da jeg kom til Danmark. Da jeg var liten, gikk jeg i barne-hage. Etterpå gikk jeg på skole i mange år, og tok en bra eksamen fra videregående. Jeg hadde begynt på en helseutdannelse da jeg ble sendt for å gifte meg. Før jeg ble gift, bodde jeg sammen med foreldrene og brødrene mine. Mor arbeider på aldershjem, far er pensjonist. Han drikker. Ingen av dem sier noe hjemme. Det er brødrene mine som bestemmer og som slår. En av brødrene mine er i fengsel, men jeg veit ikke hvorfor. Jeg har et arr i hodet. Det fikk jeg av den ene broren min da jeg ikke ville bli hos mannen min. Han slo meg med et belte. Mor var hjemme, og hun prøvde å stoppe det, men det hjalp ikke. De har aldri slått mor, men jeg er blitt slått to ganger. Mor har også slått meg. Jeg liker ikke måten familien min fungerer på. Det er som om den er revet i stykker. en gang gikk jeg på skolen med solbriller for å dekke

Mor og to av brødrene mine ble med meg. Da jeg møtte mannen jeg skulle gifte meg med, fortalte jeg ham at jeg

det er litt over et år siden vi ble gift. Etterpå har jeg vært

på besøk noen uker om gangen. Når vi snakker på telefonen, later jeg som ingenting, og er bare hyggelig. Jeg rømte hjemmefra da den ene broren min trua meg med vold hvis jeg ikke begynte å jobbe i firmaet hans. Jeg ville ikke, for jeg hadde allerede to jobber. I seks timer ringte jeg rundt til krisesentere, men ingen torde ta imot meg. De sa jeg ville ha for mye frihet, de skjønte ikke problemene mine. Jeg tror de var redde for brødrene mine. Da jeg kom hit fikk jeg en tekstmelding fra han som hadde trua meg. «Du har en time på deg til å komme hjem», skrev han. «Jeg kommer ikke», skrev jeg tilbake.Jeg har besøkt mor etter at jeg dro hjemmefra. Den eldste broren min var også der. Han lot som han ikke så meg, og han snakka ikke til meg.

"Jeg vil ikke gifte meg, og jeg vil ikke ha barn."

over blåmerkene, og da læreren min spurte, fortalte jeg at broren min hadde slått meg. Læreren var redd for at jeg ville skade meg sjøl, for en gang kuttet jeg meg i ansiktet, og tre ganger har jeg prøvd å ta livet av meg med piller. Jeg ble sendt på sykehus, og brødrene mine fikk ikke vite hvor jeg var. Jeg fikk snakke med en psykolog, men han holdt med brødrene mine. «Det er galt å slå deg, men du må forstå at det er til ditt eget beste. Du må gjøre som brødrene dine sier», sa han. Heldigvis møtte jeg en annen psykolog som var flink til å høre på meg. Etterpå bodde jeg på et ungdomshjem. Psykologen der mente jeg trengte mer hjelp, men brødrene mine sa at hvis jeg kom hjem, skulle alt bli bra. Kjæresten min overtalte meg til å dra tilbake til familien, men det var en felle. Med en gang jeg kom hjem, ble jeg sendt til hjemlandet for å bli gift. Før jeg dro, gjorde kjæresten min det slutt. Jeg tror broren min hadde bedt ham om det.

hadde kjæreste, og at jeg ikke var jomfru. Jeg fortalte alt. Ingen mann ville hørt historien min uten å reagere. Alt han bryr seg om er å få en billett til Europa. Den store familien hans bor på ett rom. Da vi ble gift, sov de i hagen, og vi fikk rommet. I begynnelsen var mannen min hyggelig mot meg. Så begynte det å gå opp og ned fordi jeg hadde så mange ønsker han ikke ville oppfylle. Jeg ville for eksempel gjerne besøke en tante jeg er glad i, men han ville ikke det. Han har aldri slått meg, bare klaget på meg av og til, men jeg er også tøff og ga svar tilbake. Han hadde ingen innvendinger da jeg sa at jeg ville dra tilbake til Danmark. Han kunne ikke bli med. Jeg kommer ikke til å støtte han i å få turistvisum, og han har ikke råd til å betale det selv.

CONSEALED

13


NESREEN NESREEN

J

eg sa til mor «du har blitt tvunget til å gifte deg, og du har sagt at det ødela livet ditt, vil du ødelegge livene våre også?» Far var politisk aktiv og ble forfulgt av myndighetene. Etter hvert ble situasjonen så farlig at far sendte mor og oss barna ut av landet så vi kunne komme i sikkerhet. Rett etterpå ble han arrestert og satt i fengsel. Vi hadde vært i Europa i flere år da vi traff ham igjen. Han hadde lett etter oss lenge før han fant oss. Vi trodde han var død. Da far kom, ville ikke mor være sammen med ham mer. Dette var hennes sjanse til å komme ut av ekteskapet. De hadde alltid problemer, og far hadde slått henne. Han er egentlig en hyggelig mann, men fordi mor ble tvunget til å gifte seg, lagde hun alltid problemer. Hun pleide å true med at hun ville ta livet av ham med pistolen hans. Mor har fortalt at da hun ble tvunget til å gifte seg med far, var hun egentlig forelska i en annen.

Da far forstod at mor ikke ville bo sammen med ham mer, sa han at han ville ha barna. Mor sa «du kan ta Nesreen og broren hvis de har lyst til å bli med deg, men jeg vil ikke gi deg de yngste». Han gråt og var veldig lei seg, og spurte oss hva vi ville. Vi sa «ja, vi blir med deg». Noen måneder seinere tok han oss med til Danmark. Da vi hadde vært her ei stund, gifta han seg igjen. Jeg har et veldig godt forhold til stemora mi. Hun har vært veldig

14

CONSEALED

god mot broren min og meg. Far er snill mot henne, veldig snill. Mor gifta seg også om igjen, men hun er skilt nå. Jeg har god kontakt med henne. Etter videregående begynte jeg på yrkesskole. Snart er jeg ferdig legesekretær. Om kvelden jobber jeg på et hotell. Far er veldig stolt av meg, han ville hele tida at jeg skulle ta en utdannelse. Da jeg gjorde det bra på eksamen, ordna far fest for meg. mens jeg gikk på skolen, ville

far tvinge meg til to forlovelser. Den første var med en mor kjente. «Du burde ta han, han ser bra ut», sa mor. Han hadde ikke pass. Han kjente meg ikke, men sa han elska meg. Den eneste grunnen til at han ville gifte seg, var at han ikke hadde pass. Jeg ville ikke, og sa det til familien min. Likevel kom mannen hit og fridde, og familien min var fornøyd. Han hadde kjøpt en ring som han satte på fingeren min, men jeg tok den av og sendte den tilbake i posten. Den andre forlovelsen var samme historie, men med en mann jeg hadde kjent i mange år. Han var på samme alder som meg.Vi var venner, og så plutselig når han skulle deporteres, ville han gifte seg med meg. Alle prøvde å overbevise meg om at jeg burde gjøre det. Jeg ville ikke, og begynte å oppføre meg så dårlig som mulig så han skulle miste lysta på å gifte seg med meg. Strategien min virka


da familien ville tvinge igjennom den tredje forlovelsen med en slektning. Jeg hadde en kjæreste, den samme som jeg har nå, og jeg sa til stemora mi at han kom til å fri til meg. Far ville ikke høre på det jeg hadde å si, og til slutt ga jeg opp å snakke med han. Søstera til far ringte hele tida fra hjemlandet og maste, det var sønnen hennes jeg skulle gifte meg med. «Hvis Nesreen ikke gifter seg med sønnen min, vil jeg aldri snakke med deg eller familien din igjen», sa hun. «Hvis du fortsetter å presse meg, kommer det til å gå dårlig», sa jeg til faren min. Han trua meg ikke, og ei stund slutta han å snakke om det. Men når det kom telefon fra søstera, ropte og skrek han etterpå. Han ble hjernevaska av henne. Jeg fikk ikke lov til å snakke til han. I stedet snakka jeg med stemora mi, men hun var ikke til stor hjelp. Hun var redd for hvordan far ville reagere. Da han begynte å snakke om å sende meg til familien i hjemlandet, rømte jeg. Jeg bestemte meg for at nok er nok. jeg rømte hjemmefra

Stemora mi var den eneste i familien som visste at jeg var på et krisesenter. De andre trodde jeg hadde flytta på ungdomsherberge. Jeg trodde familien min ville true meg og komme etter meg, men det gjorde de ikke. Etter ei stund flytta jeg hjem igjen. Familien min begynte å godta kjæresten min, og de godtok at jeg vil bestemme selv. Når tante ringte, lot stemora mi som om det var noe feil på linja og la på. Nå har jeg problemer med kjæresten, og det holder på å bli slutt. Han vil ikke at jeg skal reise til bestemor som er syk. Hvis han hadde vært en god mann ville han latt meg dra. Jeg sa at jeg drar hvis jeg vil. Han vil at vi skal spare pengene til bryllupet. Jeg kan klare å spare femti tusen, sa jeg, men om jeg beholder pengene, brenner dem eller kaster dem ut av vinduet, er det min sak. Det er mine penger, ikke

hans, fortalte jeg ham. Han var stille i en halv time etterpå, og så gikk han. Han synes ikke familien min og jeg er tradisjonelle nok. «Jeg kjenner meg ikke vel i Danmark», sa han. «Dra dit du vil, jeg kan ikke tvinge deg til noe», sa jeg. Det er greit at det er slutt. Han oppfører seg bedre mot familien sin enn mot min. Når jeg er sint på familien min snakker jeg med han om dem, men jeg har ikke lov til å snakke stygt om hans familie. De spør alltid etter penger. Det er viktig å stole på seg sjøl. Det er viktig å være uavhengig. Hvis jeg gifter meg, slutter jeg å jobbe på hotellet, men ikke med å bruke utdannelsen min. Jeg skal videreutdanne meg. Egentlig vil jeg bli lege. Jeg har meldt meg inn i et boligselskap, og får et sted å bo i løpet av de neste fire åra. Jeg føler meg inkludert i Danmark, og har ikke opplevd rasisme. Far liker Danmark og danskene, men føler seg ikke helt vel her. Han snakker aldri om å dra tilbake til hjemlandet, men det gjør mor. Jeg har lyst til å dra dit, men da jeg var der for to år siden, lengta jeg hit. Jeg har alt her, og jeg er vant til å være her. Vi kjenner folk som dro tilbake til hjemlandet med masse penger, men de har trøbel med å bli integrert. Folk tenker så forskjellig der, de er mer gammeldagse. Vi er muslimer i navnet, men ikke i praksis. Vi følger ikke mange regler. Jeg synes ikke hijab har noe å gjøre med religionen min, troen min eller guden min. Jeg bruker det ikke, og verken mor eller far har bedt meg gjøre det. Vi spiser og drikker det vi vil, vi har til og med spist svinekjøtt. Jeg har danske venner og venner fra andre land. Jeg kjenner dem fra skolen og fra jobben, men egentlig stoler jeg ikke helt på noen. Det er søsknene mine jeg stoler mest på, jeg har god kontakt med alle sammen. Jeg er egentlig ikke sint på familien min. De gjør feil, men de mener det godt. Derfor kan jeg ikke bli virkelig sint på dem. Jeg sa til mor «du har blitt tvunget til å gifte deg, og du har sagt at det ødela livet ditt, vil du ødelegge livene våre også?» Hun svarte «du er dum, du kan ikke ta de rette avgjørelsene alene, derfor gjør vi dette for deg». Foreldre skal de mener det godt. Derfor kan jeg ikke bli virkelig sint på bry seg om oss, men de skal ikke bruke tvang. Når vi sier «nei», burde de godta det. Jeg er mot arrangerte ekteskap. Vi trenger å være frie. Jeg er nødt til å være sterk, og jeg føler meg sterk. Jeg har ikke hatt noen søvnproblemer, og har ikke behov.

CONSEALED

15

"Jeg bestemte meg for aT nok er nok."

ikke, han forandra ikke mening. En dag sa han at han skulle til byen og søke jobb. Det trodde jeg ikke noe på. Jeg ringte kona til broren hans, og hun bekrefta at mannen løy. «Hvis det var meg ville jeg gå fra ham», sa hun. Jeg fortalte mannen at det var slutt. Det måtte han godta. Jeg sa til faren min at mannen var en løgner, og at jeg ikke ville gifte meg med han. Far kalte meg en drittsekk og sa jeg var dum, men han slo ikke. Det har han aldri gjort. Til slutt forstod han meg og godtok avgjørelsen min. Mannen ble sendt ut av landet.


"Mest et


av alt lengter jeg tter oppmerksomhet og kjĂŚrlighet."


H

an prøvde å voldta meg, men klarte det ikke. Jeg er ikke svak, og jeg slo fra meg, for den slags finner jeg meg ikke i. Jeg har vært igjennom en del, men jeg har alltid vært sterk. Jeg er vant til å bestemme sjøl og gjøre ting på egen hånd. Jeg snakker fire språk, og har alltid gjort det bra på skolen. Morsmålet mitt er dansk, jeg ble født i Danmark. Mor er kristen fra Europa, men ble muslim da broren min ble født. Det var hun som valgte det, faren min ba henne aldri om det. Jeg ber fem ganger om dagen, men jeg er ikke så veldig religiøs. Da jeg vokste opp hadde vi ingen kontakt med folk fra samme land som far, og vi så ikke mye til mors familie, heller. Jeg ble sendt til fars slektninger for å lære språket da jeg var tolv år, det var bestemor som gjerne ville det. Jeg bodde hos henne i flere år mens jeg gikk på internasjonal skole. Så kom jeg tilbake hit og tok gymnaset.

Jeg angrer på at jeg kom tilbake til Danmark, for far lot meg ikke studere videre. I stedet planla han at jeg skulle gifte meg. «Du kan gå på skole når du har gifta deg - hvis mannen din tillater det», sa han. Da jeg ville diskutere med mor, fikk jeg ingen støtte. Hun ber meg bare gjøre som faren min sier. Det er han som bestemmer. De siste årene har han begynt å slå mor. Han slår henne foran meg og brødrene mine, men aldri foran søstrene mine. Mor sier ingenting. Jeg var 17 år da jeg ble forlovet. Forloveden min var litt eldre enn meg og fra slekta til far i hjemlandet hans. Mor fortalte far at jeg var fornøyd med mannen, selv om hun visste at det ikke var sant. Noen uker før bryllupet spurte far meg om jeg var lykkelig. «Nei, jeg er ikke lykkelig, jeg vil ikke dette, jeg har aldri villet det», sa jeg til ham. Far ble veldig sint. Men han slår meg aldri. Det er det mor som gjør. Hvis jeg ikke gifta meg, ville han drepe meg, sa han. «Det kan være det samme, jeg har ikke lyst til å leve lenger uansett», sa jeg til ham. Jeg hadde prøvd å ta livet av meg mer enn en gang. Da far begynte å true med å drepe søstrene mine, ga jeg meg. Vi gifta oss i hjemlandet til far. Jeg sa klart ifra til mannen at jeg ikke ville, og at vi ikke kom til å bli lykkelige. Men han hadde vært forelska i meg lenge og ville gjerne ha meg til kone. Vi bodde sammen etter bryllupet, men lå aldri med hverandre. Det ville selvfølgelig han, men jeg gikk ikke med på det. Derfor ble jeg slått. Han helte til og med kokende vann på meg. Han sa det var et uhell, men jeg tror ikke det. Han prøvde å voldta meg, men klarte det ikke. Jeg er ikke svak, og jeg slo fra meg, for den slags finner jeg meg ikke i. Familien

18

CONSEALED

SARA Etter en måneds ekteskap begynte jeg å planlegge hvordan jeg skulle stikke av. Jeg diskuterte situasjonen med kjæresten min. Vi traff hverandre i et bryllup i fars hjemland da vi var veldig unge, og har holdt kontakten etterpå. Jeg slutta å skrive til han da jeg forstod at jeg måtte gifte meg. Jeg var så deprimert. Han bor i samme by som han jeg skulle gifte meg med, og rett før bryllupet mitt møttes vi helt tilfeldig, det var veldig merkelig. «Jeg er fremdeles forelska i deg», sa han da han fikk vite at jeg hadde gifta meg. Han er den eneste grunnen til at jeg er i live. Uten han hadde jeg tatt livet av meg. Hele familien hans støtter meg. De liker meg virkelig, ringer og spør hvordan jeg har det. Det er som å ha et støttenettverk. Det var de som hjalp meg å rømme, og jeg bodde hos dem de tre første dagene. Så hjalp de meg tilbake til Danmark. Nå er skilsmissen i orden, eksmannen min har sendt papirene til faren min. Snart skal jeg dra tilbake for å gifte meg med kjæresten. Så skal vi bo i Sverige og studere på universitetet begge to. Broren min har vært på min side hele tida. Dessuten har jeg ei bestevenninne som er mer dansk enn meg. Familien hennes veit om meg og situasjonen jeg er i. Faren hennes bekymrer seg for meg. når jeg går ut, ikke fordi jeg er religiøs, men fordi jeg er redd for å bli gjenkjent. Blant folka fra fars hjemland gjør ingen noe for å hjelpe hverandre – bare når det dreier seg om å drepe, ikke når det gjelder noe positivt. Folk må få høre hva som foregår. Om folk ikke snakker om dette, og later som om det ikke skjer, kommer ingenting til å forandre seg. jeg dekker til hele ansiktet

Jeg er bekymra for søstrene mine og kjenner ansvar for hvordan det skal gå med dem. Siden mor ikke har noen forståelse for problemene deres, vil jeg gjerne hjelpe dem. Det er veldig viktig for meg at jeg er der for dem, jeg har vært en morsfigur for dem. Jeg lurer på om far har tenkt å tvinge dem til å gifte seg, men jeg er ikke sikker. Jeg håper han har fått seg en lærepenge og tenker at nå har jeg mista en datter, det er nok, jeg vil ikke miste en til. Den ene søstera mi er forlova med broren til eksmannen min. Hun liker ham, men jeg trur det kan bli vanskelig om de gifter seg, og hun drar for å bo sammen med hans familie. På grunn av det jeg har gjort, kommer de til å være redde for at hun gjør det samme som meg. De kommer til å sørge for at hun ikke går ut, og det kommer til å bli et helvete. Jeg sa til henne at hvis du vil gifte deg med ham, så dra til et annet land. Hun er veldig naiv.


"Etter en mnd ekteskap begynte jeg A planlegge hvordan jeg skulle stikke av."

19

CONSEALED


Maybe

This Time Ore is a 24 yearold Thai “go go dancer” with one 7 year old daughter “Fanta” from her previous marriage with thai man, in the past year she have try her luck to find love in Pattaya city.


CONSEALED

21

Tekst og bilder: Bhanuwat Jittivuthikarn


KJØTT

- VI VAR FOR MAFIAEN

30

CONSEALED


"Tanja og Kari ble utnyttet som sexslaver og truet med svart magi og grove drapstrusler. Deres storste skrekk na er a bli sendt tilbake til hjemlandet, der bakmennene venter. "

Tekst: Kandidatnummer 57 og 21 Bilde: Jon Kobeck

H

an slo meg så kraftig at tennene fløy. Til slutt hadde jeg ikke ansikt igjen. Han slo meg fordi vi ikke hadde noen flere agurker i kjøleskapet. Tanja tar en pause fra historien om ekteskapet hjemme i Baltikum mens hun åpner en pakke tynne Vogue-sigaretter. Hun trekker røyken ned i lungene, holder den der et øyeblikk og slipper den sakte ut. En gang våknet jentungen og kom løpende ut på kjøkkenet. Hun så hvordan han banket meg. Hele ansiktet mitt var blått. Leppene mine måtte sys. Tanja vekslet mellom tre jobber for å ha noe penger til å brødfø den lille familien, forteller hun. Mannen var narkoman og jobbet ikke, men leiligheten deres stod i hans navn. Da han kort tid etter kastet Tanja og datteren ut, hadde de ingen steder å gå. Alt raste sammen under føttene hennes. I nabolaget bodde Jelena, en bekjent som tilbød henne hjelp. Tanja fikk tilbud om å reise til Norge for å jobbe som prostituert for en kort periode.

- Jeg innbilte meg at det ville være som å ha noen tilfe dige ”one night stands”, bare for betaling. Jeg var tygd og spyttet ut og så ingen annen mulighet. Jelena lovte at alt skulle ordne seg. Det kom ikke til å vare lenge, og for alle pengene hun kom til å tjene, ville hun sikre fremtiden for seg og datteren. —Jeg hadde aldri jobbet som prostituert før jeg kom til Norge, og ante virkelig ikke hva jeg gikk til. Tanja er ett av

rundt 300 ofre for menneskehandel som hvert år oppdages i Norge. Som de fleste andre har hun blitt grovt utnyttet av bakmenn som har håvet inn hundre tusener på å selge kroppen hennes. dette er historien om kvinner som blir behandlet som

kjøtt av halliker i minkpels og luksusbiler. Om nigerianske voodooritualer som lenker kvinner fast til gata. Men først og fremst er det historien om hva som skjer etterpå, etter at bakmennene er anmeldt og ofrene skal få hjelp av norske myndigheter. Det er historien om å forsøke å starte et normalt liv, som istedet blir en fortelling om år på krisesenter og et vilkårlig system som har som mål å sende ofrene ut av landet. Det er søndag ettermiddag hjemme i leiligheten til 37 år gamle Tanja fra Baltikum. Hun heter egentlig ikke Tanja, men mener det er for farlig å stille med eget navn. På glassbordet foran henne står et fat med rykende varme vafler. Hendene med perfekt lakkerte negler heller te i to krus. Teen er søt, slik den skal være være i ethvert russisk hjem. Tanja tilhører nemlig den russiske minoriteten i de baltiske landene, de som blir sett på som annenrangs borgere og som i enkelte tilfeller ikke en gang har rett til europeiske pass. Tanja stryker den grå huskatten over ryggen. Den ligger samenrullet som en ball i enden av sofaen med øynene lukket og maler.

CONSEALED

31


- Det var datteren min som ville ha et kjæledyr. For å gjøre livet så vanlig som mulig for henne lot jeg henne få kattungen. På samme måte som jeg kviet meg til å gå til innkjøp av de første potteplantene, er jeg nå bekymret for hva vi skal gjøre med katten om vi blir kastet ut av landet. Man vil jo gjøre det hjemmekoselig rundt seg. Leve et normalt liv. tanja forteller om februardagen i 2007, da hun krysset

grensen til Norge. I Oslo flyttet hun inn i en liten leilighet hun delte med ni andre kvinner. De betalte 500 kroner hver i døgnet i leie for det lille krypinnet, der de sov, spiste og solgte sex. Kundene betalte rundt tusen kroner for et ligg, og med opptil femten menn i døgnet skulle Tanja snart ha penger nok til å dra tilbake til Baltikum og forsørge datteren. Men slik ble det ikke. - Jeg måtte ha sex med menn som ville gjøre helt syke ting. Hver gang jeg satte meg inn i en bil, visste jeg at jeg kunne komme til å dø. Nesten to millioner kroner i året tjente Jelena på å leie ut leiligheten i Oslo. Pengene brukte hun på luksusbiler, minkpelser og en villa i hjemlandet. Tanja beskriver henne som så nådeløs at hun til og med solgte sin egen datter på gata. Fordi halliken var en del av den baltiske mafiaen, tør ikke Tanja oppgi hennes virkelige navn. - For mafiaen var vi bare kjøtt som skulle selges. Du er ikke et menneske, men alt på kroppen din har en prislapp. Dersom jentene ikke betalte det de skulle, visste de hva som kunne skje med dem.Organer, til og med øyne, var verdt noe. Etter å ha blitt truet med kniv av en kunde, ba Tanja om å få reise hjem igjen. Det fikk hun ikke. - En annen jente forsøkte å bryte med miljøet. Hun ble innhentet av halliken sin. To torpedoer kom etter henne, og slo henne i hodet med en hammer. Etterpå knuste de føttene og håndleddene hennes.

32

CONSEALED


"Jeg innbilte meg at det villevare som a ha noen tilfeldigeone night stands" redningen for tanja ble en mann fra Litauen, forteller

hun. Han var stor som en kjempe, narkoman og en del av narkomafiaen i Oslo, men han holdt Tanjas hallik på avstand. Hun fikk bo hos ham, og slapp å selge sex. Men en dag ble han arrestert av politiet for salg av narkotika. Tanja var dermed ute på gata igjen. En kveld kjørte en bil opp ved siden av henne som vanlig, men i stedet for å sveive ned bil vinduet for å forhandle pris, kylte sjåføren bildøra i Tanjas lår med voldsom kraft. Beskjeden var klar, forklarer hun. Hun skulle fortelle kjæresten i fengsel at dersom han tystet på dem, ville hun snart ligge på bunnen av Oslofjorden. Banden fant ut hvor hun bodde, og banket på døra sent og tidlig. Tanja husker de grusomme nettene, da hun sov sittende foran ytterdøra med en kniv. Da en av litauerens kamerater ble myrdet i skogen, var Tanja så redd at hun kontaktet politiet, forteller hun. De hjalp henne i sikkerhet på et krisesenter utenfor Oslo. nå har tanja ventet i over to år på at politiet skal skaffe

nok bevis til å føre saken hennes for retten. Hun vet atom hun får vitne i retten, er sjansene store for å få opphold i landet, etter at Utlendingsloven åpnet for dette i 2012. Men hun har oddsene mot seg. Nesten 90 prosent av menneskehandelsakene som anmeldes blir henlagt. Tanja reiser seg plutselig fra lenestolen og ber oss følge med inn på soverommet. Fra en kommode leter hun frem en hvit konvolutt med politiets logo på. - Kan dere lese igjennom dette brevet jeg fikk fra politiet i forrige uke? Brevet er skrevet på norsk, så jeg forstår ikke hva som står der. Hun setter seg med bena i kors i den store sovesofaen. Omringet av kosedyr og franske svarthvittfotografier venter hun spent.Kanskje vil det gi henne svaret hun har ventet. ventetiden startet da Tanja flyttet inn på krisesenteret.

Der søkte hun om refleksjon, en periode på seks måned-

er der mulige ofre for menneskehandel får midlertidig opphold mens de bestemmer seg for om de vil anmelde bakmennene. I refleksjonsperioden fikk hun rett til trygg bolig og psykologisk, økonomisk og medisinsk hjelp. På papiret ser det fint ut, men i praksis er det ikke like enkelt. Inne i stua våkner katten og hopper ned på det mønstrede gulvteppet som dekker neste hele rommet i leiligheten Tanja har fått gjennom Kirkens Bymisjon. Porselensfigurene og de små russisk-ortodokse ikonene i bokhylla er med på å gjøre den vesle toromsleiligheten hjemmekoselig. Slik var det ikke der hun bodde før, forteller Tanja. - Krisesenteret var som et frivillig fengsel. Det var verre enn å bli arrestert og stengt inne. Da kan du klage. Men her var jeg fri til å gå, det var bare det at jeg ikke hadde noen steder å gå til. Etter at halliken Jelena forsvant fra Oslo, anså Tanja det som livsfarlig å la datteren bli boende i Baltikum. Hun fikk henne til Norge, der hun flyttet inn på krisesenteret sammen med moren. Der bodde de i nesten ett år. De første månedene fungerte det fint, men ettersom tiden gikk ble det vanskeligere, forteller Tanja. Datteren, som gikk på skole, var flau over å ikke kunne ta med seg klasse kamerater hjem. Andre kvinner med store problemer flyttet inn og ut stadig vekk. - Krisesentre egner seg veldig godt i en akuttfase, men å bo der lenger enn seks måneder, som mange gjør, er ikke bra. De føler at de stagnerer, sier Mildrid Mikkelsen. Hun er daglig leder i ROSA-prosjektet, som drives av Krisesentersekretariatet.Rosa tilbyr ofre for menneskehandel bolig, tilgang på juridisk bistand og helsetilbud samt aktiviteter i refleksjonsperioden, med støtte fra norske myndigheter. Mikkelsen møter ofrene daglig, og ser at mange av dem sliter med å betale store regninger.Siden det er uavklart hvem som skal betale for helsetjenestene deres, ender de fort opp med å måtte dekke kostnadene selv. nesten ett år. De første månedene fungerte det fint, men nå ja her.

CONSEALED

33


- Nå har vi ei som sitter med en regning på 11 000 kroner for å ha gjennomført en abort. Siden hun er et offer for menneskehandel, og gravid som en følge av det, burde det være en selvfølge å få dekket denne kostnaden av myndighetene, sier Mikkelsen. Selv om hjelpe tiltakene på feltet melder om mangelfulle bo og helsetilbud i refleksjonsperioden, finnes det en liten gruppe som får god oppfølging.

De to jentene reiser sammen med en nigeriansk mann. Før flyet landet tok han alle papirene deres. Mens jentene fikk beskjed om å vente litt, forlot han flyet med en gang. De to jentene følger etter de andre passasjerene og tilbakelegger de par hundre meterne med asfalt mellom flyet og terminalen. Vel inne i glassbygningen blir de pågrepet av norsk politi. Slik husker Kari sitt første Norges møte.

i kirkens bymisjons lokaler på Grønland sitter en av de

- Politimennene var svære karer, litt sånn machomenn som aldri smilte. De ropte til oss, og jeg ble så redd at jeg begynte å gråte. De to jentene tilbrakte seks uker i fengsel, som straff for å ha kommet ulovlig til Norge. Straffen sonet de sammen med hardbarkede kriminelle. I nabocella satt en drapsdømt mann, forteller Kari.

heldige. Et åpent ansikt, et bredt smil og en fyldig svart hårmanke. I ørene glitrer det i rosa steiner. Hun vil starte et nytt liv i Norge og ønsker derfor ikke å stå fram med.

- Hva vil du vi skal kalle deg, da? - Kari, sier hun, med en tydelig nigeriansk aksent. Hun bryter ut i en hjertelig latter. Kari bor på Lauras hus, et forsøksprosjekt der Kirkens Bymisjon huser åtte ofre for menneskehandel. Der får de også støtte og oppfølging fra de ansatte på huset, som er tilgjengelige til alle døgnets tider.Og det trengs. De som bor på Lauras Hus er gravide, eller har nettopp blitt mødre. Kvinnene er alene om omsorgen for barna, men har også mange andre bekymringer. De har vært gjennom mye. Kanskje skal de gjennom enda mer, dersom de velger å anmelde madammene sine, som hallikene blir kalt i Nigeria. oktober 2008: Høsten har kommet til Torp, utenfor San-

defjord. På den vesle flyplassen har Ryanairs fly fra Madrid akkurat landet. Inne i flyet slukkes setebelte-lyset, og passasjerene begynner å reise seg fra de klamme blå og gule setene. Blant reiseglade nordmenn og spanjoler går to nigerianske jenter ned flytrappa. De har aldri vært i Norge før, men de vet sånn noenlunde hva som venter dem her. Madamen i Spania har allerede sendt en «first girl», som skal ta hånd om dem her i Norge. Hun har vært her over. ett år allerede, og leiligheten de skal jobbe fra står klar.

34

CONSEALED

- Da vi fortalte at vi satt der for å ha tatt oss ulovlig inn i landet, lo de andre fangene. Kari fortalte politiet om madamen i Spania, om mannen som reiste sammen med dem, og om kvinnen som ventet i Norge. Likevel var det ingen i politiet eller rettsvesenet som sa henne at hun kunne være et offer for menneskehandel, sier hun. Det var først etter at Kari hadde sonet sin fengselsstraff og søkt asyl, at noen så at hun kunne være et offer, og ikke en kriminell. «Du hører ikke hjemme her», sa de på asylmottaket, og ga henne et kort med telefonnummeret til ROSA-prosjektet på. Mannen som fraktet Kari til Torp fikk fire måneders fengsel, og ble returnert til Spania etter å ha sonet dommen. bodd på Lauras Hus i nesten to år. Før det bodde hun på et krisesenter i over ett år. Hun fikk norsk kjæreste, og ble gravid. Kjæresten er ute av bildet nå, men det at datteren er norsk statsborger gjør Karis sjanser til å få opphold i Norge gode. Hun føler seg klar for å flytte ut av Lauras hus, til en egen leilighet. Men det er ikke så lett. Private utleiere er skeptiske til leiemottakere som får nå har kari


"En annen jente forsikte a bryte med miljoet. Hun ble innhentet av halliken sin. To torpdoer kom etter henne, og slo henne i hodet med en hammer. Etterpa knuste de fottene og handleddene hennes." boligstøtte fra NAV. Når Kari går på visninger spør ofte huseierne hvor hun kommer fra. - Når jeg svarer Nigeria blir jeg liksom satt lenger ned på skalaen, forteller hun. men på andre områder går det framover. For bare noen

uker siden fikk hun bankkonto. - Woho! Kari ler høyt. Da hun gikk for å åpne kontoen var hun så glad at hun danset. Hun forteller hvor deilig det er å slippe å løfte på hodeputa hvert femte minutt for å se om pengene er der. Hvor godt det føles å kunne gjøre ting som alle andre kan. Melde seg inn på treningssenter, for eksempel. Jobbe. For selv om man i refleksjonsperioden har rett til å jobbe, er det umulig dersom du ikke har identitetspapirer. Det er det få som har. Pass er også en forutsetning for at Kari skal få permanent opphold. Men et pass er ikke så lett å få tak i dersom du kommer fra Nigeria. Nigerianske konsulater og ambassader i Europa utsteder ikke pass. Kari måtte derfor reise tilbake til hjemlandet for å skaffe det, noe som kostet henne rundt 30 000 kroner. Hadde det ikke vært for overgangsstønaden hun fikk da hun fødte datteren, hadde hun ikke hatt råd. Kari reiste ikke til hjembyen sin, men til hovedstaden Abuja. Foreldrene var bekymret, og ville ikke at hun skulle reise ned i det hele tatt. - Bakmennene har truet familien min. Jeg visste jeg ville vært et lett bytte om jeg hadde reist til Benin City.

for reisen til Europa. Beløpet må jentene betale tilbake med skyhøye renter. Det er først når de begynner å jobbe som prostituerte i Europa at det går opp for dem hvor mye de skylder. Ofte er det snakk om beløp opp mot 600 000 kroner. Før avreise inngår madammen en pakt med jentene. Den forsegles med et juju-rituale, en form for voodoo. Fingernegler, kjønnshår, urin og blod fra jentene pakkes inn i en liten pakke. Jentene lover at de skal betale gjeldade skylder, og at de ikke skal kontakte politiet, eller si noe i om personene som har hjulpet dem. Dersom de ikke holder løftene, vil sykdom eller død ramme jentene eller familiene deres. - Får de magesmerter, hudutslett eller søvnmangel etter at de har tatt imot hjelp, er de sikre på at det er voodooen som slår inn, sier Mildrid Mikkelsen i ROSA-prosjektet. Hun forteller at slike symptomer er vanlige for kvinner som har opplevd langvarig krenkelse, men at kvinnene selv er overbevist om at de straffes for å ha brutt pakten. -Hun som jeg reiste sammen med nektet å fortelle hva som hadde skjedd med oss fordi hun var redd for at voodooen da ville ta livet av henne, sier Kari, som selv ikke tror på jujuens kraft. Siden hun ikke ville snakke, ble jenta hun kom sammen med sendt tilbake til Spania. - Det siste jeg hørte var at hun jobbet på gata i Italia, sier Kari. for nigerianske prostituerte nådeløse, forteller Esohe Aghatise. Hun leder organisasjonen Iroko, som følger opp ofre for menneskehandel i Torino.Ofte er det snakk om beløp opp mot 600 000 kroner. Før avreise inngår madammen en pakt med jentene. Den forsegles med et juju-rituale, en form for voodoo. Men et pass er ikke så lett å få tak i dersom du kommer fra Nigeria. Nigerianske konsulater og ambassader i Europa. i italia er forholdene

av nigerianske jenter til det europeiske prostitusjonsmarkedet. Byen ligger sør i Nigeria, Afrikas mest folkerike land og ett av kontinentets fattigste. De sosiale forskjellene er store, og det er vanskelig å finne arbeid, spesielt for kvinner. Mange foreldre velger derfor å sende eldste datter til Europa for å brødfø resten av familien. En madam betaler utgiftene karis hjemby er hovedleverandøren

CONSEALED

35


"Jeg har hjulpet kvinner som har blitt stroket med strykejern direkte pa huden."

- Jeg har hjulpet kvinner som har blitt strøket med stryk jern direkte på huden fordi de ikke har fortalt hvor deres medsøstre har tatt veien, enda de ikke visste hvor de var. I over to uker ble de torturert og voldtatt. Jeg har hatt mindreårige jenter som måtte sys nedentil fordi de revnet, etter å ha blitt voldtatt av bakmennene i flere døgn i strekk. Flere har opplevd at barna er tatt fra dem og holdt som gissel for at mor skal jobbe mer effektivt. De behandles som dyr av hallikene sine, sier Agatise. Hun besøker Oslo blant annet for å få norske myndigheter til å slutte å sende ofre for menneskehandel tilbake til Italia. Ifølge europeiske innvandringsregler skal asylsøkere få behandlet søknaden sin i det landet de ankom først. Siden mange nigerianere er innom Italia før de kommer til Norge, returneres de dit. Italia er som kjent rammet av en økonomisk krise, og kutter hardt i offentlige utgifter. Det rammer hjelpetiltakene som skal sørge for bistand og beskyttelse til de ofrene Norge returnerer til Italia. - I beste fall ender de opp på gata. Dessverre plukkes de fleste opp av bakmennene og blir tvunget til å selge sex for dem. Det virker som om UDI ikke vil se realiteten i øynene. er det nasjonale beskyttelsesprogram sikret funksjon. Vi legger derfor til grunn at returnerte asylsøkere vil få adgang Vi har ingenting å tilby disse kvinnene, sier Agh tise. Hun forteller at hjelpetiltakene enten er overfylte eller lagt ned, som hennes egen organisasjon står i fare for å bli. - Kvinnene må tjene penger for å overleve. Uten utda nelse og språk er salg av sex deres eneste utvei, forklarer hun. Bistandsadvokat Silje Elisabeth Stenvaag forteller at en kvinne med et nyfødt barn nå venter på å bli sendt til det kriserammede landet. - Jeg ser dette som et klart brudd på menneskerettighetene og på barnekonvensjonen, sier hun. UDI mener derimot det er forsvarlig å returnere ofre for menneskehandel til Italia.

- Den økonomiske situasjonen i landet har ført til at enkelte hjelpetiltak er redusert, men ut fra det vihar fått opplyst er det nasjonale beskyttelsesprogram sikret funksjon. Vi legger derfor til grunn at returnerte asylsøkere vil få adgang til beskyttelsestiltak dersom de oppsøker slik hjelp, sier fagsjef i UDIs asylavdeling, Dag Bærvahr. - Jeg ser dette som et klart brudd på menneskerettighetene og på barnekonvensjonen, sier hun. UDI mener derimot det er forsvarlig å returnere ofre for menneskehandel til Italia. - Den økonomiske situasjonen i landet har ført til at enkelte hjelpetiltak er redusert, men ut fra det vi har fått opplyst er det nasjonale beskyttelsesprogram sikret funksjon. Vi legger derfor til grunn at returnerte asylsøkere vil få adgang til beskyttelsestiltak dersom de oppsøker slik hjelp, sier fagsjef i UDIs asylavdeling, Dag Bærvahr. - hello my friend.En mørkhudet kvinne med langt krøllete hår og skinnjakke har nådd igjen en nordmann på vei mot Karl Johans gate. På den andre siden av gaten, lent mot en murvegg, står en mann og holder øye med henne. Nigerianske prostituerte har i løpet av få år blitt et vanlig syn i gatebildet i Oslo. I juni 2008 ville Oslopolitiet ta knekken på miljøet, med en omfattende aksjon kalt Operasjon Benin. Rundt hundre politifolk gikk i løpet av to dager inn i et tjuetalls leiligheter. De pågrep til sammen 76 personer. 17 kvinner og en mann ble siktet. Én av dem for hallikvirksomhet, sju for grovt heleri og ti for menneskehandel. Politiet brukte millioner på etterforskningen. Den resulterte i tre tiltaler, og de tiltalte ble idømt fengsel og bøter. Fengselsstraffene var like lange som tiden de tre hadde sittet i varetekt, så da dommene falt kunne de forlate rettslokalet som frie kvinner. Flere aktører på feltet omtaler Operasjon Benin som mislykket. aksjon kalt Operasjon Benin. Rundt hundre politifolk gikk i løpet av to dager inn i et tjuetalls leiligheter.

CONSEALED

37


"Krisenteret var som et frivillig fengsel."

- Politiet satset for stort ut fra ressursene de hadde til rådighet, og aksjonen fikk et lite imponerende resultat, sier kriminolog Julie Estdahl Stuestøl, som har forsket på myndighetenes arbeid mot den nigerianske menneskehandelen i Norge. Oslopolitiet innrømmer at de ikke hadde nok kapasitet til å etterforske saken slik de egentlig ønsket, men mener likevel de lærte mye om det nigerianske miljøet. - Vi lærte mye om hvordan miljøet fungerer og de ulike rollene der, sier Katrine Lofstad i Oslopolitiets spesialenhet for menneskehandelsaker, kalt STOP. i bergen tinghus sitter politiadvokat Rudolf Christof-

fersen med en bunke papirer foran seg. Fengslingsmøtet skulle egentlig ha startet da han kom ilende inn for noen minutter siden, men på grunn av tekniske problemer har han fått litt ekstra tid til å forberede seg. Han noterer flittig og slår inn summer på en kalkulator. Så åpner dørene seg. Den tiltalte kommer inn i retten, fulgt av to politibetjenter. Mens Oslopolitiet forsøkte å gå ut bredt, prøver Bergenspolitiet å ta en sak av gangen. Hordaland politidistrikt har fått mye skryt for arbeidet deres mot menneskehandel, og kan vise til mange dommer med relativt høye straffer. Christoffersen beskriver saken han arbeider med nå som en kompleks og ressurskrevende halliksak. Han forteller at den nigerianske kvinnen ble pågrepet dagen før, sammen med tre andre kvinner. I leiligheten, som står i kvinnens navn, fant politiet flere plastposer med kondomer, glidemiddel og annet sexutstyr. De beslagla også luksusartikler som klokker og dyre vesker. Alt hadde fremdeles prislappene på. Ifølge Christoffersen er dette en ikke uvanlig måte å få med seg opptjente penger ut av landet på, uten å benytte seg av pengeoverføringer som kan spores. Det er også sikrere å ta med seg dyre ting enn penger gjennom tollen. Den siktede skal også ha overført store pengesummer, som til sammen utgjør millionbeløp, til en bankkonto i Nigeria. Kvinnen

38

CONSEALED


hevder at hun jobber som prostituert. Ifølge politiadvokaten er dette et typisk eksempel på kompleksiteten i slike saker, der hallikene selv tidligere kan ha vært et offer for menneskehandel. I Hordaland politidistrikt har to politiadvokater fått spesialisere seg på menneskehandel. Christoffersen jobber utelukkende med organisert kriminalitet og menneskehandelsaker. Han har fått videreutdanne seg innen flerkulturell forståelse. Det er nyttig, siden de aller fleste som er involvert i sakene han arbeider med kommer fra land og kulturer fjernt fra vår egen. - Norske dommere har vanskelig for å forstå at voodoo kan være nok til å holde kvinner i prostitusjon over lang tid. Ved å ta inn fagkyndige vitner får vi belyst at dette er høyst reelt, sier han. Politiadvokat Christoffersen mener straffenivået i menneskehandelsaker er alt for lavt. - Dersom en menneskehandler tvinger en kvinne til å ha sex med hundre menn, er det lite sannsynlig at straffen blir mer enn tre år i fengsel. Er det snakk om voldtekt av en jente, risikerer man samme straff bare for forsøket, sier Christoffersen, og understreker at han dermed ikke mener at straffenivået er for lavt i slike voldtektssaker. tanja greier ikke en gang å regne seg fram til hvor

mange menn det har vært. I brevet fra politiet står det likevel at saken hennes er henlagt. Det er ikke er bevis nok. Tanja sperrer opp øynene. - Vi har ingenting å reise hjem til. Jeg vet at Jelena venter på meg. Hun forteller at moren har blitt oppringt av folk som spør når Tanja har tenkt å komme tilbake - Det er en liten by. De har ikke glemt det jeg gjorde. Jeg ødela hele markedet for dem og de vil aldri glemme.

CONSEALED

39


Keep your face always toward the sunshine - and shadows will fall behind you.


Tekst: Walt Whitman Bilder: Anthony Pappone


www.consealed-mag.no

CONSEALED

45


En ting er a tro at du er pa rett vei, noe annet er a tro at din vei er den eneste.

Consealed magazine  

A magazine task at NKF

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you